ÅRSBUDSJETT 2010 HØRINGSFRIST:

Transkript

1 HOLE KOMMUNE Formannskapets innstilling til ØKONOMIPLAN ÅRSBUDSJETT 2010 HØRINGSFRIST: Utvalg: Saksnr. Dato: Formannskap 047/09 052/ og Alminnelig ettersyn Kommunestyret

2 FORMANNSKAPETS INNSTILLING Sak F-052/09 Økonomiplan budsjett Formannskapet Møtebehandling Ved møtets start møtte 8 av 9 medlemmer (minus AP). Idun Eid forlot møtet før avstemming i denne saken. Derfor kun 7 medlemmer tilstede under avstemmingene. Rådmannen besvarte spørsmål stilt i møtet Følgende nye innspill ble delt ut i møtet: Fra rådmannen: Gå inn på avtale med RIK om fiberbåndutbygging/tilknytning for Hole kommune. Det forhandles om pris og modell. Fra rådmannen: Notat om ev. kommunalt engasjement i Kultursenteret, Ringerike. Fra rådmannen: Notat om Framtidig organisering av kulturtjenesten i Hole kommune. Fra Samfunnsviterne og Psykologiforeningen: Ber om økt fokus på behov for logoped i kommunen (kr ,-) Fra Paul O. Liseth, KrF: Ber om at det finnes dekning for å øke stillingen som kirketjener fra 50% til minimum 70%, helst 80% stilling. Fra FAU v/røyse skole, Espen Stokke: Ber om at svømmebassenget ved skolen beholdes for skoleåret 2010/2011, da det nye badeanlegget ikke er planlagt ferdig før oktober Fra Bibliotekforbundet: Ber om økte rammer for biblioteket, til blant annet innkjøp av lydbøker, filmer, dataspill med mer. Også til innkjøp av noe møbler. Fra Fagforbundet: Ber om midler til frikjøp av hovedverneombud i 10% stilling. Fra kommunalt foreldreutvalg: Ber om økte rammer for skolen, minimum 4 mill. kr. i tillegg til reelle behov på ca. 2,5 mill. kr. til innkjøp av div. utstyr. Fra Utdanningsforbundet: Ber om generelt økte rammer til skolen. Ber om at den spesielle situasjonen ved HUS fra høsten 2010 tas på alvor. Ber om å få innvilget 1,7 mill. kr. til øremerket vikarressurs. Følgende innspill ble vedtatt: Driftsbudsjettet: Bredbåndsutbygging avtale med RIK. Det lånes ut 4 mill. kr. til RIK over 15 år til 7% rente. En ev. avtale vil gi en økt driftsutgift pr. år på kr ,- Enstemmig vedtatt. Generell styrking av skolebudsjettet som følge av elevtallsøkning på 1 mill. kr. vedtatt med 7 mot 1 (SP) stemme. Kristin F. Bjellas forslag om å øke med kr. falt med 2 (SP og SV) mot 5 stemmer. Alternativ opplæring fom høsten 2010 dvs. 5/12 av året, kr ,- Enstemmig vedtatt. Logopedtjenesten styrket med kr ,- Enstemmig vedtatt. Økonomiplan Side 2 av 69

3 Dagens tjenestested Kultur og kulturskole deles. Det vurderes opprettet ett tjenestested Kulturskole, og ett tjenestested Kultur og idrett. (Sistnevnte kan blant annet dekke idrett, bibliotek, friluftsliv, ungdomsarbeid, frivillig kultur og fritidsaktiviteter, kirke, badeanlegg, flerbrukshall m.v.). Styrket ledelsesressurs kultur gis en 8/12-dels årslønn i 2010, med kr ,- Enstemmig vedtatt. Foreslått økning av stilling kulturkonsulent fra 60% til 100% gjøres gjeldende kun til Besparelse kr ,- Biblioteket får kr i økt ramme. Enstemmig vedtatt. Ungdomsklubb: Det settes av kr ,- i Enstemmig vedtatt. Bygdehistorie (bind 6): Det settes av kr ,- (tas fra fond). Vedtatt mot 1 (FrP) stemme. PRO ny stilling 50% arbeidssenteret (8/12 årsvirkning) kr ,- Enstemmig vedtatt. PRO ny stilling 40% kreftomsorg (8/12 årsvirkning) kr ,- Enstemmig vedtatt. PRO ny stilling 50% ergoterapeut (8/12 årsvirkning ikke helårsvirkning) gir en besparelse på kr ,- Enstemmig vedtatt. SFO generell styrking med kr ,- Enstemmig vedtatt. Bønsnes kirke vedtatt tilskudd på kr ,- til reparasjon av orgel. Enstemmig vedtatt. Kirkeverge stillingen økes fra 50 til 75 % - kr ,- Enstemmig vedtatt. Investeringsbudsjettet: Kulturtjenesten - ombygging av Alexandergården m.m. 1 mill. kr. Enstemmig vedtatt. Vikstunet Brannvarslingsutstyr kr ,- Enstemmig vedtatt. Langsiktige planstrategier det avsettes kr ,- pr. år i planperidoen. Enstemmig vedtatt. Første året til dekning av kommunedelplan Vik sentrum. Inndekning av de foreslåtte tiltakene dekkes ved å redusere budsjettoverskuddet i 2010, samt justering av skatteanslaget i årene for å komme i balanse. Verbalforslag: Fra Kristin F. Bjella, SP: Det må hvert år bestrebes å ha overskudd nok til å kunne sette av penger på fond slik at kommunen har ressurser til fremtidige uforutsette økonomiske utfordringer. Fra Åge Øksnes, FrP: Hole Fremskrittsparti foreslår bruk av bærbare PC til kommunestyrets medlemmer som sparetiltak for kopiering fra Økning i undervisning i norsk for fremmedspråklige. Økonomiplan Side 3 av 69

4 Fra Sjur Tandberg, H: Dagens tjenestested kultur og kulturskole deles. Det opprettes et tjenestested Kultur og idrett som dekker bla. bibliotek, friluftsliv, idrett, ungdomsarbeid, frivillig kultur- og fritidsaktiviteter, kirke, badeanlegg, flerbrukshall m.v. Det opprettes et tjenestested Kulturskole. Frivilligsentralen skal sikres et aktivitetsbudsjett som disponeres av årsmøtet/styret, på minimum kr. Hole kommune er innstilt på å støtte Ringerike kultursenter, dersom Ringerike og Jevnaker kommuner også gir støtte. Utvidelsen av aksjekapitalen fordeles ut fra kommunenes innbyggertall. Fra Kari Strande SV: 1. Kommunestyret ber om at det for framtidig budsjettarbeid også tas med tabeller for bruttobudsjett slik at den totale aktiviteten og omsetningen synliggjøres og slik at ulike inntekter utover skatt, ramme, avgifter og gebyrer også får fokus i budsjettbehandlingen. 2. Kommunestyret ber om at det for framtidig budsjettarbeid innarbeides avsjekk mot aktuelle sektorplaner og synliggjør sammenhengen mellom planer og budsjett/økonomiplan 3. Kommunestyret forutsetter at etatene følger opp så lang som mulig i forhold til sentrale rammer for budsjett og melder fra om spesielle avvik i forhold til å kunne følge opp lovpålagte oppgaver og saker med særskilt fordeling for kommunene Kommunestyret forutsetter at det blir fortgang i arbeidet med å finne fram til ungdomslokaler både på kort og lang sikt i samråd med ungdommen. Ansvaret for dette arbeidet må synliggjøres. 5. I forbindelse med IKT fornyelse i skolen bes det vurdert mulig kostnadssparing og eventuelle ulemper ved overgang til åpen programvare 6. Kommunestyret bes om at det tas initiativ overfor fylkeskommunen og transportselskaper i regionen med tanke på reduserte busspriser for barn og unge, og mulighet for et system med hjem for en femtilapp samt vurdering av mulighet for en ordning der en kan bestille buss når en trenger det ring etter buss ordning, eller en tilbringertjeneste med taxi 7. Tidligere sak om mulig innføring av eiendomsskatt oppdateres for å vise inntektsmuligheter og ha en beredskap for å kunne betjene nedbetaling og økte driftskostnader som følge av store investeringsprosjekt i Hole. Økonomiplan Side 4 av 69

5 F-052/09 Vedtak 1. Formannskapets innstilling til Økonomiplan og budsjett 2010 legges ut til alminnelig ettersyn i tiden fra til Frist for innspill er Endelig vedtak fattes av kommunestyret i møtet Budsjettet legges fram med følgende innstilling: Økonomiplan : 0.0. I samsvar med kommunelovens 44 vedtar kommunestyret formannskapets innstilling til økonomiplan for Hole kommune for perioden , samt Årsbudsjett 2010: 1. Driftsbudsjettet: 1.1. Skatteøret for 2010 fastsettes til høyeste lovlige sats i henhold til Stortingets vedtak Eiendomsskatt er ikke lagt inn som inntekstforutsetning men utgjør et mulig tiltak for høyere inntekter Økonomiplanens første år gjelder som årsbudsjett for Årsbudsjett/økonomiplan vedtas med følgende driftshovedtall: Økonomiplan Side 5 av 69

6 Økonomiplan DRIFTSOVERSIKT Rev.årsbudsj Årsbudsj. Økonomiplan 2009 (rev per (Tall i 1000 kr) august) Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Netto skatt og ramme Eiendomsskatt 0 Momskompensasjon drift Momskompensasjon investering Rentekompensasjon eldreomsorg Rentekompensasjon skole Andre statlige overføringer SUM FRIE INNTEKTER Renteinntekter og utbytte Renteutgifter eksisterende lån Renteutgifter nye lån Netto renteutgifter/-inntekter Mottatte avdrag på lån / utlån -140 Avdragsutgifter eksisterende lån Avdragsutgifter - nye lån Netto avdragsutgifter NETTO RENTE- OG AVDRAGSUTGIFTER TIL FORDELING Til driftsrammer: Tjenestekategori 1 - Politisk styring Tjenestekategori 2 - Administrasjon Tjenestekategori 3 - Skole Tjenestekategori 4 - Barnehage Tjenestekategori 5 - Helse Tjenestekategori 6 - NAV Hole Tjenestekategori 7 - Pleie, rehabilitering og omsorg Tjenestekategori 8 - Plan og utvikling Tjenestekategori 9 - Kultur og kirke Tjenestekategori 10 - Teknisk drift, eiendom og VA (vann og avløp) Tjenestekategori 13 - Finansiell virksomhet Sum fordelt til driftsrammer Disposisjoner: Inndekning av tidl. Underskudd / bruk av overskudd Avsetning til disposisjonsfond Avsetning til / bruk av bundne fond Avsetning til likviditetsreserven Bruk av disposisjonsfond Overføring investeringsbudsjett Netto disposisjoner Balanse Rammene gis som netto utgiftsramme, dvs etter fradrag av de inntekter og innbetalinger som er direkte henførbare til tjenestekategorien Nye tiltak og tilpasningstiltak på tjenestekategori i driftsbudsjettet: Ligger som vedlegg til hoveddokumentet Kommunale avgifter og gebyrer: Årsavgift vann økes med 4 % til kr 9,76 pr m3. Årsavgift kloakk økes med 4 % til kr 21,83 pr m3. Tilkoplingsavgift vann økes med 4 % til kr Tilkoplingsavgift kloakk økes med 4 % til kr Leie av vannmåler, uendret kr Boligrenovasjon stativ/år økes fra kr til kr ,- Hytterenovasjon, reduseres fra kr. 962,50 til kr. 860,- Økonomiplan Side 6 av 69

7 Gebyrer etter lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven), Forskrift for oppmålingsforretning/unntak fra tidsfrister, samt gebyrer kart og oppmåling, se eget vedlegg. Byggegebyrer økes med 4 %. Gebyrer behandling av private reguleringsplaner økes med 4 %. Salg av kartdata økes med 4 %. Hel plass barnehage uendret, kr Kostpenger hel plass barnehage, uendret kr.200. Skolefritidsordningen 1/1 måned, uendret kr (deler av måned økes tilsvarende 4%). Søskenmoderasjon uendret. Kulturskolekontingenten økes med 4 % til kr Musikalskolekontingenten, uendret kr Musikalskolekontingenten for utenbygds elever, uendret kr Inntekter fra kor og korps pr. halvår økes med 4% til kr Andre husleier økes med 4 %. Hjelp i hjemmet kr/måned, med inntekt mellom 2G og 3G økes med 4 % til kr Hjelp i hjemmet kr/måned, med inntekt over 3G økes med 4 % til kr Ambulerende vaktmester kr/time økes med 4,2 % til kr. 74. Lån av trygghetsalarm kr/måned økes med 4 % til kr Middagsombringelse kr/måltid økes med 4 % til kr. 52. Vask av klær for hjemmeboende økes med 5 % til kr. 42. Foreldreforberedende kurs, økes med 15 % til kr Øvrige avgifter, egenbetaling og gebyrer holdes uendret Videre fordeling av driftsbudsjettet fra rammenivå delegeres rådmannen. Når detaljeringen av budsjettet er fullført, legges resultatet fram for kommunestyret til orientering Rådmannen gis fullmakt til å fordele avsetningen til lønnsoppgjør, kr ,-etter resultatet av lønnsoppgjøret i Investeringer / finansiering Investeringer Kommunestyret vedtar følgende investeringsramme: Økonomiplan Side 7 av 69

8 Budsjettskjema 2 B INVESTERINGSBUDSJETT (Beløp inkl mva) Fasade Herredshuset *) Ny kartlegging 150 IT i Hole kommune (tilskudd fra drift) HMS-tiltak Vik skole SOS byggetrinn Sundvollen arbeidssenter fase Flerbrukshall SOS Hole bo- og rehabiliteringssenter Asfaltering kommunale veier Gang og sykkelveier / trafikksikkerhetstiltak Oppgradering kommunale bygg Egenkapitalinnskudd KLP Turstier/friluftsområder Ungdomslokale Ny vei Trøgsle VA-investering 1 (avløp) VA-investering 2 (Fornyelse hovednett van Hole vannverk - fullrenseanlegg **) Plan og budsjett modul 75 Nytt serverrom 450 Selbetjeningsløsninger ERV Nytt skole og bhg system 400 Ny bhg (3 avd) Veikantklipper 350 Omsorgsleiligheter (10 enheter + 8 i 2015) Bod og carport bolig A 450 Dagsenter for eldre Kirkegårds utvidelse Gangvei Libakke (KS vedtak) Kloak og veg v/ Løken bhg (KS vedtak) 500 Ombygging Herredshuset (2. etg bygg 3) Parkeringer og Snuplass Røyse skole Ventilasjon HUS (med tilskudd fra ENOVA) Bærbare PC til elevene på HUS Bredbånd Kultur lokaler (Aleksander gården med mer Brannvarsling Vikstunet 450 Ringerikekultursenter 750 Totale innvesteringer i annlegsmidler *) Fasade Herredshuset er ikke utført i 2009 og overføres til 2010 **) Hole vannverk - fullrenseanlegg har ikke hatt fremdrift etter budsjettet og prosjektet flyttes fremover i tid. 2.2 Finansiering av investeringer Investeringene vedtas finansiert slik: Budsjettskjema 2 A INVESTERINGSBUDSJETT (alle tall i tusen kroner) Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskuttering Renter og avdrapå lån 578 Avsetninger MVA Kompensansjon Årets finansieringesbehov Finansier slik Bruk av lånemidler Intekter fra salg av anleggsmidler Overført fra Elstangen AS Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av fond Sum egenfinansiering Udekket / udisponert Økonomiplan Side 8 av 69

9 Lån til vann og avløp opptas med avdragstid 40 år, andre lån tas opp med 30 års avdragstid. Økonomiplan Side 9 av 69

10 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Forord Innledning og sammendrag Kommunens rammebetingelser... 4 a) Befolkningsutvikling a.1. Utvikling i befolkningen siste 5 år a.2. Prognose folketall for neste år og for økonomiplanperioden... 4 b) Frie inntekter b.1. Skatt og rammetilskudd b.2. Momskompensasjon b.3. Rentekompensasjon for investeringer og andre frie inntekter c) Øremerkede tilskudd d) Lønns- og prisvekst e) Endringer i oppgavefordeling og regelverk iflg kommuneproposisjonen f) Endringer i oppgavefordeling og regelverk iflg statsbudsjettet Drift a) Driftsbudsjett b) Tjenesteproduksjon Tjenestekategori 1, Politisk styring Tjenestekategori 2, Administrasjon Tjenestekategori 3, Skole Tjenestekategori 4, Barnehage Tjenestekategori 5, Helse Tjenestekategori 6, NAV Hole Tjenestekategori 7, Pleie- rehabilitering og omsorg Tjenestekategori 8, Plan og utvikling Tjenestekategori 9, Kultur, kulturskolen, kirke og bibliotek Tjenestekategori 10, Teknisk drift, eiendom, vann og avløp b) Strategisk samarbeid, eierskap og prosjekter c) Finansielle nøkkeltall Investeringer Likviditet/finansforvaltning Kommunale gebyrer for Vedlegg utkast til økonomiplan Økonomiplan Side 10 av 69

11 3 1. Forord Det har vært en utfordring også i dette budsjettarbeidet å sikre en stabil og bærekraftig utvikling hvor økonomien og aktivitetsnivået balanserer, herunder å kunne utføre nødvendig vedlikehold av infrastruktur og oppnå et tilstrekkelig netto driftsresultat på ca 3% årlig. 2. Innledning og sammendrag Hole kommune har de siste fire årene hatt en befolkningsvekst på 12 % med en topp på 4,3% i Økt skatteinngang har til en viss grad bidratt til at driftsrammene er noe økt i denne perioden, men økningen samsvarer ikke med det økte behovet. Vedlagte oversikt over alle innspill til budsjett 2010, viser at det er et stort gap mellom behovet for økte rammer og mulighetene i økte skatteinntekter. KOSTRA-analysen under punkt 4, gir klare indikatorer på at Hole kommune på de fleste områder benytter mindre penger til drift enn sammenlignbare kommuner. Denne oversikten er benytet ved vurdering og prioritering av de nye innspillene. Skatteinngangen har vist en stigende tendens de siste årene. For perioden , ligger gjennomsnittlig skatteprosent på 150% av landsgjennomsnittet. Det betyr at Hole kommune ikke får veksttilskudd selv om det har vært en betydelig befolkningsvekst. I tillegg trekkes kommunen i inntekst- og utgiftsutjevning, slik at rammetilskuddet blir negativt. I løpet av økonomiplanperioden, vil lånegjelden komme opp i 300 millioner. Det medfører at renter og avdrag, i perioden øker med nesten 100 % fra 16 til 31 millioner. Dette gjør kommunen sårbar for renteøkninger, en økning på 1% tilsvarer 3 millioner kroner i økte utgifter. Forslaget til økonomiplan balanserer for perioden, men det oppfyller ikke ønske om 3% netto driftsresultat. Det vises til at fylkesmannen ved flere anledninger peker på at Hole må legge opp nødvendige buffere slik at kommunen er mer robust for fall i skatteinntektene. Økonomiplan Side 11 av 69

12 4 3. Kommunens rammebetingelser a) Befolkningsutvikling 3.a.1. Utvikling i befolkningen siste 5 år Befolkningstall pr Personer Personer Personer Personer Personer 0 år år år år år år år år og eldre Sum Befolkningsøkningen i perioden var 12,1% som er 4% høyere enn i perioden Alle aldersgruppene har vekst. For aldersgruppen under 20 år og gruppen over 80 år økte begge med ca 12%. Størst relativ økning har aldersgruppen år med en vekst på 69 innbyggere som utgjør 28,3% vekst i perioden. Størst absolutt vekst i perioden har gruppen år med 400 nye innbyggere. 3.a.2. Prognose folketall for neste år og for økonomiplanperioden Statistisk sentralbyrå (SSB) har utarbeidet flere befolkningsfremskrivinger med ulik veksttakt. Her er tatt med prognosene for middels og høy folketallsutvikling. I forhold til veksten de siste årene, er SSB høy vekst lagt til grunn for beregning av inntektsgrunnlaget for økonomiplan-perioden. Befolkningsvekst SSB middels nasjonal vekst (2008) SSB høy nasjonal vekst (2008) Faktisk/stipulert basert på SSB høy vekst Økonomiplan Side 12 av 69

13 5 Befolkningsprognose for perioden basert på SSBs befolkningsframskriving forutsatt høy vekst. Tall pr år år år år år år år år år og eldre Total folkemengde Endring, antall Endring, % 2,6 % 2,5 % 2,5 % 2,3 % 2,3 % Basert på SSBs prognose "høy vekst", Prognosen på relativ vekst er lagt til grunn for beregning av de frie inntektene i dette dokumentet. b) Frie inntekter Med frie inntekter menes inntekter som kommunen fritt kan disponere uten andre bindinger enn lover og forskrifter. Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter (skatt på inntekt og formue fra private og foretak), momskompensasjon, og andre ikke øremerkede statlige tilskudd. Disse inntektene er hovedfinansieringskilden for driftsrammene. Eiendomsskatt inngår også som en del av de frie inntektene dersom kommunen innfører slik skatt. 3.b.1. Skatt og rammetilskudd Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2010 I kommuneproposisjonen for 2010 ble det lagt opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 5 og 6 milliarder, med en reell vekst i sektorens frie inntekter på 4 mrd. kr. Regjeringen legger i statsbudsjettforslaget opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2010 på 8 mrd. kr. Dette tilsvarer 2,6 pst. Veksten er i tråd med vanlig praksis regnet fra anslått inntektsnivå i 2009 i revidert nasjonalbudsjett Av veksten i samlede inntekter er 4,2 mrd. kr frie inntekter. Økonomiplan Side 13 av 69

14 6 Tabell 2.1. Hovedkomponenter i inntektsveksten i 2010, regnet fra inntektsnivået for 2009 i revidert nasjonalbudsjett Reell endring i mrd. kroner. Frie inntekter 4,2 Øremerkede overføringer 2,8 Forsterket opplæring m.m. 0,7 Gebyrinntekter 0,2 Samlede inntekter 8,0 Hoveddelen av veksten i øremerkede overføringer skyldes økt tilskudd til barnehager og økt tilskudd til ressurskrevende tjenester. Pris- og lønnsvekst for kommunesektoren i 2010 er anslått til 3,1 %., KRD opplyser at lønnsveksten er anslått til 3,5 %. Skattørene foreslås holdt uendret. Dette betyr 12,8 % i kommunalt skattøre, og 2,65 % fylkeskommunalt skattøre. Skatteinntektenes andel av samlede inntekter anslås til 43,4 % i 2010 for sektoren. For kommunene er skattens andel av de samlede inntektene anslått til 44,6 %. Frie inntekter for kommunene i 2009 og 2010 Regjeringen legger opp til en reell vekst i de frie inntektene på 4,2 milliarder kroner i Av dette er 230 millioner kroner begrunnet med en styrking av det forebyggende helsearbeidet i kommunene i tilknytning til samhandlingsreformen. 1 milliard kroner av veksten er begrunnet med fylkeskommunenes økte ansvar på samferdselsområdet. Veksten er regnet fra anslaget på kommunesktorens inntekter i 2009 i revidert nasjonalbudsjett for Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med 2,73 mrd til kommunene og 1,5 milliarder til fylkeskommunene. Dette er reell vekst i frie inntekter, dvs. at det i budsjettopplegget er lagt inn kompensasjon for pris- og lønnsvekst i kommunesektoren. Veksten i frie inntekter dekker bl.a. kommunesektorens økte demografikostnader i Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har anslått merutgiftene for kommunesektoren, forutsatt at dekningsgrad, standard og produktivitet i tjenesteytingen holdes uendret, til om lag 1,5 milliarder kroner. Pensjonskostnadene er forventet å øke med 600 millioner kroner, som må dekkes innenfor veksten. Tabellen under viser kommunenes utvikling i de frie inntekter (tall i millioner kroner): Økonomiplan Side 14 av 69

15 7 Nominell vekst 10 - regnet fra anslag regnskap 09 Millioner kroner. Korrigert for oppgaveendringer Endr. % Skatter i alt ,6 - herav skatt på inntekt og formue ,9 Rammetilskudd ( eks selskapsskatt) ,0 Sum frie inntekter ,1 Vekst 2010 regnet fra anslag på regnskap 2009: innebærer at ekstra skatteinntekter for kommunene på ca 950 mill. kr i 2009 er inkludert i beregningsgrunnlaget. Nominell vekst i frie inntekter 2010: 4,1 % (regnet fra anslag på regnskap 2009) Deflator: 3,1 %. Reell vekst i frie inntekter: 1 % (regnet fra anslag på regnskap 2009). Anslag på regnskap Nivå RNB Nivå tiltakspakken Nivå saldert ,2 mrd. kr 4,2 mrd. kr Endringer i inntektssystemet for kommunene Den symmetriske inntektsutjevningen øker fra 57 % ( i 2009) til 59 % (i 2010), som varslet i kommuneproposisjonen. Kostnadsnøkkelen for kommunene justeres, pga helårseffekter av: Økt fysisk aktivitet i grunnskolen Forsterket opplæring/tidlig innsats Delkostnadsnøkkelen for grunnskole har fått en større andel av den samlede kostnadsnøkkelen og kriteriet antall innbyggere 6-15 får økt vekting.vektingen av antall innbyggere og 80-89, antall arbeidsledige, pu under 16 år og urbanitetskriteriet er redusert, mens antall innbyggere er justert noe opp. Øremerket tilskudd til barnehager innlemmes i kommunenes rammetilskudd (og inntektssystemet) i Det må da etableres en egen delkostnadsnøkkel for barnehager i den samlede kostnadsnøkkelen for kommunene. Samtidig med innlemmingen av barnehager i inntektssystemet skal også den eksisterende kostnadsnøkkelen for kommunene revideres. Ny kostnadsnøkkel for kommunene skal legges frem i kommuneproposisjonen for 2011 våren Innlemming av øremerkede tilskudd i 2010 Stimuleringstilskudd til partnerskap for folkehelse (Kap.718, post 60) : Samtidig med gjennomføringen av forvaltningsreformen lovfestes fylkeskommunenes ansvar for Økonomiplan Side 15 av 69

16 8 folkehelse i egen tjenesteyting, forvaltning og planlegging mv. Det innlemmes 41, 3 mill. kr i rammetilskuddet til fylkeskommunene i Tilskudd til fagskoler (Kap. 276, post 70 og post 71) : Tilskuddene til tekniske fagskoler og annen fagskoleutdanning blir foreslått innlemmet i fylkeskommunenes rammetilskudd fra Det innlemmes 389 mill. kr i rammetilskuddet. Krisetiltak (Kap. 840, post 21) : Som ett ledd i arbeidet med å forebygge kjønnslemlestelse foreslås det å innlemme 1, 5 mill. kr i rammetilskuddet til kommunene fra Midlene skal dekke frivillige underlivsundersøkelser. Undersøkelsene skal utføres av kommunehelsetjenesten. Tilskudd til lokale vilttiltak (Kap. 1425, post 61 ): Tilskuddet til lokale vilttiltak dekker deler av de kommunale utgiftene til tiltak innen den lokale viltforvaltningen. Kommunene skal i utgangspunktet selv dekke driftsutgifter til viltforvaltning. I K-prp. for 2008 ble det derfor vist til at bevilgningen skal trappes gradvis ned fram mot I tråd med dette foreslås posten avviklet i Anslag på skatt og rammetilskudd 2010 Sentrale anslag på nominell skattevekst i KS-prognosemodell pr oktober 2009 er som følger: Nasjonalt 6,4% 5,9% 0% 0% 0% Hole 9,4% 5,9% 2,5% 2,5% 2,3% Ved å benytte disse vekstprosentene i beregning av skatt og rammetilskudd gir det netto frie inntekter til Hole kommune som følger (i 1000kr): KS har i sin prognosemodell anslått hvor mye skatt og rammetilskudd Hole kommune får i 2009 og 2010 utifra sentralt anslag på skattevekst for kommunen i 2009 og I statsbudsjettet er det anslått en skattevekst på 9,4% i 2009 for Hole kommune. Kommunen ligger da 3% høyere enn anslaget for landet totalt sett. Dette gir for 2010 en anslått netto nominell vekst i kommunens frie inntekter 2,3 mill.kr. Enkeltelementene i skatt og rammetilskudd for 2010 og i økonomiplanperioden framkommer i tabellen nedenfor. Tallene er hentet fra KS-prognosemodell per oktober 09 og er priset i 2010 kroner. Tabellen er oppdatert ift kommunens egne befolkningsprognoser og sentralt anslag på skattevekst for kommunen i økonomiplanperioden. Tabellen viser blant annet at kommunen trekkes relativt mye i inntektsutjevningen på grunn av høy skatteinngang ift landsgjennomsnittet. Dette sammen med trekk også i utgiftsutjevningen medfører et negativt rammetilskudd til kommunen. Økonomiplan Side 16 av 69

17 9 HOLE (år 2010-prisnivå i perioden ) PROGNOSE 1000 kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger/INGAR (fra 2009) Utenfor overgangsord (inkl oppgavediff) Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd Hovedstadstilskudd Oslo Småkommunetilskudd Distriktstilskudd Sør-Norge Inndelingstilskudd (før 2004 også storby) Veksttilskudd Ekstra skjønn 2004 og 2005 Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg herav gradvis bortfall av dif.arbeidsgiveravgift - Skjønn til skattesvakekommuner i Sør-Norge (lagt mot hove - Just overgangsord med mer momskomp 05/skjønn momskomp 08 Engangskompensasjon - etteroppgjør for 2004 momskomp Kompensasjon manglende bagatellmessig støtte Ekstra skjønn tildelt av KRD - Feil inntektsutj 07 Komp lønn 2006 Tiltakspakken - økte frie inntekter / komp skattetap RNB økt innbyggertilskudd/trekk storbymidler til psy Sum rammetilsk uten selskapsskatt Selskapsskatt Sum rammetilsk. ekskl inntektsutj "Bykletrekket" (anslag) Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % -18,5 13,5 6,4 5,3 7,4 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % 9,4 5,93 2,48 2,53 2,31 Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) (Forslag i statsbudsjettet for 2010) (avrundet totalsum ut fra at skatt kun er et anslag) Svingninger i de frie inntektene Kommunens frie inntekter gjennom skatt og rammetilskudd har de siste årene vært utsatt for store svingninger. Hovedforklaringen for dette ligger i ettervirkninger som følge av endrede skatteregler i Diagrammet nedenfor viser avvik ift budsjett for skatteinntekter og rammetilskudd de siste 2 årene og hittil i år. Det er grunn til å anta at svingningene vil bli mindre fremover på bakgrunn av at skattereglene nå er innført, samt intensjonen om større forutsigbarhet i forslaget om endret inntektssystem for kommunene. Økonomiplan Side 17 av 69

18 10 Skatt og ramme akkumulert pr august MNOK Budsjett Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov for kommunene. Landets kommuner har til dels store forskjeller når det gjelder kostnadsstruktur, demografisk sammensetning og geografisk struktur og størrelse. Etterspørsel etter kommunale tjenester og kostnaden ved å tilby dem vil følgelig variere. Diagrammet nedenfor viser frie inntekter per innbygger sett ift landsgjennomsnittet for årene 2006 til Hole kommune har i de to første årene lavere frie inntekter enn landsgjennomsnittet (før korrigering) mens det i fjor lå godt over gjennomsnittet. Videre justeres inntektene opp som følge av at Hole kommune har et lavt beregnet utgiftsbehov ift landsgjennomsnittet når det tas hensyn til strukturelle forskjeller. Med andre ord er kommunen billigere å drive og har da korrigerte frie inntekter som ligger over snittet for landet. Frie inntekter per innbygger i % ift landsgjennomsnittet 130 % 125 % 120 % 115 % 110 % 105 % 100 % 95 % 90 % 85 % 80 % Frie inntekter per innbygger i % ift landsgjennomsnittet Korr. frie inntekter i prosent av landsgjennomsnittet, eksl. Eiendomsskatt, konsesjons- og hjemfallsskatt Korr. frie inntekter i prosent av landsgjennomsnittet, inkl. eiendomsskatt, konsesjon- og hjemfallsskatt Økonomiplan Side 18 av 69

19 11 3.b.2. Momskompensasjon Momskompensasjonsordningen ble innført fra Formålet med ordningen er å nøytralisere de konkurransevridninger som kan oppstå som følge av merverdiavgiftssystemet, ved at kommunenes kjøp av varer og tjenester fra private gjennom ordningen blir likestilt med kommunal egenproduksjon. Ordningen skal være selvfinansierende ved at kommunene får refundert momsen på kjøp av varer og tjenester, samtidig som kommunene trekkes i rammetilskuddet med noenlunde tilsvarende beløp som momsrefusjonen utgjør. Det legges opp til å endre regnskapsføringen av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer, slik at disse i framtiden skal inntektsføres i investeringsregnskapet, og ikke i driftsregnskapet, slik tilfellet er i dag. Ettersom denne endringen på kort sikt kan innebære en innstramming av kravet om økonomisk balanse i driften, foreslås det at kommunene og fylkeskommunene i en overgangsperiode på fem år gis anledning til å budsjettere med gradvis opptrapping hvor hhv 20, 40, 60, 80 og 100% av kompensasjonen overføres til investering fom Dette er innarbeidet i økonomiplan utarbeidet til dette dokumentet. 3.b.3. Rentekompensasjon for investeringer og andre frie inntekter 3.b.3.1. Rentekompensasjon for investeringer Kommunen mottar kompensasjonstilskudd på investeringer i omsorgsboliger/sykehjem og rentekompensasjon på investeringer i skoleanlegg. Omsorgsboliger/sykehjem: Sundjordet Vikstunet Vik torg Hole sykehjem Rudsødegården Skoleanlegg: Hole ungdomsskole Samlet årlig tilskudd har de siste årene utgjort ca 3 mill.kr men noe justering som følge av renteendringer. Sannsynligvis vil tilskuddet for 2010 bli lavere som følge av stor samlet rentenedsettelse hittil i år. 3.b.3.2. Andre frie midler Gjennom statsbudsjettet kan det komme midler som knytter seg til ulike formål men som gis som frie midler/tilskudd. c) Øremerkede tilskudd Varslede endringer: Økonomiplan Side 19 av 69

20 12 Tilskudd til barnehager Tilskudd til barnehager ses i sammenheng med innføring av rett til barnehageplass, full barnehagedekning og framtidig finansiering av ikke-kommunale barnehager. Følgende øremerkede tilskudd foreslås innlemmet i rammetilskuddet fra 1 januar 2011: Driftstilskuddet Tilskudd til tiltak for barn og unge med nedsatt funksjonsevne Skjønnsmidler Tilskudd til psykisk helsearbeid Er innlemmet i rammetilskuddet fra og med Innlemmingen skal ikke medføre større endringer i beløpsstørrelsen for kommunen. Midler til kompetanse- og utviklingstiltak videreføres som øremerkede midler inntil videre. d) Lønns- og prisvekst I statsbudsjettet for 2010, anslås prisveksten for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra til 3,1 prosent. Kommunenes lønns- og prisvekst kompenseres ved å øke rammetilskuddet med den kommunale deflatoren. Kommunal deflator er sammensatt av lønns- og prisveksten på varer og tjenester: Lønnsvekst 63,5 % Prisvekst 36,5 % KS har tidligere sammenlignet deflator i statsbudsjett og revidert nasjonalbudsjett med tall fra SSB for perioden Sammenligningen viste at anslått deflator i perioden har vært vedvarende undervurdert ift reell lønns- og prisvekst. I tillegg til lønns- og prisveksten kommer endringer i renteutgifter og pensjonskostnader. Langsiktig forventning ift markedsrenten ligger rundt 4-5% fra 2010 og er benyttet i anslag på finansutgifter i økonomiplan tilknyttet dette budsjettdokumentet. Renteforutsetning i vedtatte budsjett og økonomiplan for er følgende satser: 2010: 4 % p.a. 2011: 5 % p.a. 2012: 6 % p.a. 2013: 6 % p.a 2014: 6% pa e) Endringer i oppgavefordeling og regelverk iflg kommuneproposisjonen 2010 Ny forskrift om finansforvaltningen innebærer at kommunene har frihet til å forvalte sine midler så lenge de ikke tar vesentlig risiko. Kommunestyret skal fastsette regler for finansforvaltningen i egne finansreglement. Økonomiplan Side 20 av 69

21 13 Ny byggesaksdel i plan- og bygningsloven; vektlegger forenkling og effektivisering av byggesaksbehandlingen. Det kommer nye forskrifter om universell utforming av nye bygg, anlegg og uteområder og krav til miljø og energibruk. Ny plandel i plan- og bygningsloven; krav om at alle kommuner skal ha en energiog klimaplan innen 1. januar Nye bestemmelser om at alle kommuner skal ha et planregister med opplysninger om gjeldende arealplaner, bygge- og deleforbud og om nye planer som er under arbeid. Nytt regelverk for bostøtte trer i kraft 1. juli 2009 og innebærer at nye husstander vil få bostøtte. Ordningen er bl.a. forbedret i forhold til beboere i kommunale og private utleieboliger. Det første året etter omleggingen må kommunene regne med økte kostnader til administrasjon og informasjon, blant annet på grunn av et økende antall saker. På den andre siden fører omleggingen til enklere regler og færre søknader om sosialhjelp og kommunal bostøtte. Lovfesting av krisesentertilbudet, det stilles krav til å gi et helhestlig tilrettelagt og gratis krisetilbud til voldsutsatte. Stortingsmelding om kvalitet i barnehagen legges fram våren Endringer i opplæringsloven; lovfestet plikt til tilstandsrapport, endring i bestemmelsene om organisering av elever i grupper, presisering av plikt til bl.a. tidlig innsats i norsk og matematikk trinn og kartlegging av minoritetsspråklige elevers ferdigheter i norsk. Forskrift om obligatorisk bruk av IKT-standarder i offentlig sektor; FAD tar sikte på at en ny forksrift som gjør det obligatorisk for kommunene å benytte dokumentformatene PDF, ODF og HTML i forbindelse med publisering av offentlig informasjon på offentlige internettsider, trer i kraft 1, januar Departementets intensjon er at den foreslåtte forskriften på sikt skal utvides med flere obligatoriske standarder. Elektronisk identifikasjon på Internett (e-id); det skal etableres en felles eidinfrastruktur sentralt i staten som benyttes for pålogging av innbyggertjenester på nett. Omsorgsplan 2015; omfatter fire hovedområder nye personellårsverk, nye omsorgsplasser, kompetanseløftet 2015 og demensplan Husbankens tilskuddsordning vil dekke 20 prosent av kostnadene ved bygging av omsorgsboliger og 30 prosent ved bygging av sykehjemsplasser og fellesareal, herunder areal for dagaktivitetstilbud i tilknytning til eksisterende omsorgsboliger. Opptrappingsplan for rusfeltet; det kommunale rusarbeidet skal i større grad rettes inn mot mer individuell oppfølging gjennom individuell plan, lavterskeltiltak og ambulante og oppsøkende tjenester. Omlegging av finansiering av fysioterapitjenesten; med virkning fra 1. juli 2009 reduseres refusjonstakstene fra trygden og det forventes at de kommunale driftstilskuddene skal økes tilsvarende. Det tas sikte på å overføre midler til kommunene. Samhandlingsreformen; stortingsmelding om samhandling mellom kommunehelsetjenester og spesialisthelsetjenester legges fram i juni Kommunal beredskapsplikt; - endringer i sivilforsvarsloven. Kommunene skal utarbeide en overgripende risiko- og sårbarhetsanalyse. Bedriftshelsetjenesten; forskrift av 11. februar 2009 utvider dekningsområdet for obligatorisk plikt til å ha bedriftshelsetjeneste til å gjelde helse- og sosialsektoren, undervisningsbransjen og vakttjenester. Økonomiplan Side 21 av 69

22 14 f) Endringer i oppgavefordeling og regelverk iflg statsbudsjettet 2010 Barnehager; Tilskuddet til ikke-kommunale barnehager økes fra 85 til 88% fra 1. august Makspris på foreldrebetaling økes til 2.330,- pr måned. Tilskuddsordninger for nye barnehager fortsetter. Skoler; Undervisningstimetallet utvides med 1 time pr uke fordelt på 1. til 7. trinn. Fra høsten 2010 innføres et tilbud om 8 timer gratis leksehjelp pr uke fordelt på 1. til 4. trinn. Helårseffekten av tidlig innsats i norsk/samisk og matematikk på trinn og 2 timer fysisk aktivitet på trinn som ble innført høsten 2009, er lagt inn i statsbudsjettet. Rentekompensasjonsordninger; Rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg skal vare i 8 år. Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem; Engangstilskuddet dekker 25% av anleggskostnadene. De maksimale tilskuddssatsene prisjusteres til kr ,- for omsorgsboliger og ,- til sykehjemsplasser. Det samlede kostnadstaket heves til 2,157 millioner kroner. Ressurskrevende brukere; Innslagspunktet oppjusteres fra ,- til ,-, i tillegg blir kommunenes kompensasjon for utgifter utover innslagspunktet redusert fra 85% til 80%. Momskompensasjon; For budsjett- og regnskapsåret 2010 skal minimum 20 prosent av merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer overføres til investeringsregnskapet. For 2011 skal minimum 40 prosent overføres, for 2012 minimum 60 prosent og for 2013 minimum 80 prosent. Fra og med budsjettåret 2014 skal merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer i sin helhet regnes som inntekt knyttet til investeringsprosjekter og føres i investeringsregnskapet. Vekstkommunetilskuddet; Vekstgrensen er lik 175 % av landsgjennomsnittlig årlig befolkningsvekst fra 1. januar 2006 til 1. januar I perioden som ligger til grunn for beregningene av veksttilskuddet for 2010 er gjennomsnittlig årlig vekst for landet 1,13 % og vekstgrensen blir dermed 1,98 %. I tillegg må kommunene ha skatteinntekter under 140% av landsgjennomsnittet for de siste tre år. Holes gjennomsnittlige skatteprosent for perioden , utgjør 149,9 % og det gis derfor ikke veksttilskudd, selv med så høy befolkningsvekst. 4. Drift a) Driftsbudsjett Økningen i frie inntekter (skatt og rammetilskudd) for 2010 i forhold til anslag i regnskapet for 2009, er på 4,1%. Det tilsvarer 9,6 millioner kroner. Fratrukket lønns- og prisvekst, er anslaget på den reelle veksten på 2,3 millioner. Det tilsvarer 1 % vekst. Hole kommune har en stipulert befolkningsvekst på 2%. Den reelle veksten i statsbudsjettet kompenserer ikke fult ut for befolkningsveksten. For 2010 vil vi kunne kompensere for lønnsøkningen samt øke noe på de områdene som har blitt spesielt skadelidende i forhold til befolkningsveksten. Økonomiplan Side 22 av 69

23 15 Utvikling i skatt og rammetilskudd Regnskap Opprinnelig budsjett Prognose Analyse av driftsnivået Figuren på neste side gir et bilde av utgiftsnivået i Hole sammenlignet med andre kommuner. KOSTRA-tallene viser at vi innenfor administrasjon, barnehage, pleie-, rehabilitering og omsorg, helse, kultur og eiendomsforvaltning, benytter mindre penger enn sammenlignbare kommuner. Økonomiplan Side 23 av 69

24 16 KOSTRA analyse basert på verdier i årsmeldingen for 2008 Politisk styring Brutto driftsutg. pr innbygger Administrasjon Netto driftsutgifter til administrasjon pr innbygger Gruppe Landsgj.sni tt 123 Gruppe Landsgj.sni tt 90 Landsgj.sni Gruppe 11 Gruppe 11 Landsgj.sni tt tt Landsgj.sni Gruppe 11 Landsgj.sni Gruppe 11 Landsgj.sni Gruppe tt 104 tt 95 tt Skole Netto driftsutg.til grunnskoleoppl. pr innbygger 6 15 år Barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter pr barn i kommunal barnehage Pleie rehabilitering og omsorg Netto driftsutgifter til pleieog omsorgstjenesten pr innbygger Helse Netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten pr innbygger NAV/barnevern Netto driftsutgifter til barneverntjenesten pr innbygger 0 17 år Kultur, kulturskole og kirke Netto driftsutgifter til kultursektoren pr innbygger Gruppe Landsgj.sni tt 74 Plan og utvikling Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø pr innbygger Teknisk drift, eiendom og VA Netto driftsutg. Til kommunal eiendomsforvaltning pr innbygger Gruppe Landsgj.sni tt 94 Gruppe Landsgj.sni tt 58 Alle tall er regnet i % av KOSTRA gruppe 11 (mest sammenlignbar for Hole) og landsgjennomsnittet Røde områder har lavere utgifter enn sammenlignbare grupper, på de grønne områdene bruker vi mer og på de gule områdene ligger vi innenfor +/ 5% Økonomiplan Side 24 av 69

25 17 Budsjettrammer for økonomiplan Korrigert budsjett tiltak som ikke videreføres Årseffekt avbudsjett korrigeringer 2009 Utgpunkt ramme 2010 Nye kostnadsgiven de tiltak Nye reduserende tiltak Ramme forslag 2010 Økonomiplan Tjeneste kategori Netto ramme - + = + - = Politisk styring Administrasjon Skole Barnehage Helse NAV Hole Pleie, rehabilitering og omsorg Plan og utvikling Kultur og kirke Teknisk drift, eiendom og VA Sum fordelt alle tjenester Nye tiltak for 2010 er spesifisert i vedlegg, hvor tiltakene som er innarbeidet er skravert grått. b) Tjenesteproduksjon Beskrivelse av aktivitet, overordnede målsettinger og nøkkeltall innefor de forskjellige tjenestekategoriene. Tjenestekategori 1, Politisk styring Politiske aktiviteter knyttet opp mot ordfører, politikere og politiske utvalg som kommunestyre, formannskap, humanitært styre, plan- og miljøstyre, rådet for funksjonshemmede, eldrerådet og kontrollutvalget. Kommuneplanens overordnede mål for Tverrpolitisk enighet om at Hole kommune skal bestå som egen kommune. Kommunens satsingsområder skal være (1) barn og unges oppvekstmiljø, (2) Det gode liv og (3) næringsutvikling. Økonomiplanens målsetninger for Fokuset på barn og unge og næringsutvikling videreføres. Målsetningen om at skoleplane, barnehageplanen og trafikksikkerhetsplanen årlig skal revideres og tilpasses kommunens utfordringer vektlegges videre. Mål for 2010 Følge opp intensjonene i kommuneplanen av 2008 Videre satsing på barn og unges oppvekstmiljø, Det gode liv og næringsutvikling. Revidering og tilpasning av skoleplanen, barnehageplanen og trafikksikkerhetsplanen. Bidra til økt næringsutvikling gjennom konkrete prosjekter Vektlegge informasjon og dialog med innbyggere videreutvikle lokaldemokratiet. Tjenestekategori 2, Administrasjon Administrativ ledelse, økonomiforvaltning, regnskap- og skatteoppkreving, personalforvaltning, arkiv, informasjons- og publikumstjenester og IKT, fellesutgifter og administrasjonslokaler. Deler av tjenesteledernes tid føres på administrasjon Økonomiplan Side 25 av 69

26 18 Kommuneplanens overordnede mål for Administrasjonen skal vektlegge tiltak for effektivisering ved å finne rasjonelle løsninger gjennom interkommunalt samarbeid der det er hensiktsmessig. Gjennom aktiv motivering av lokalsamfunnet herunder lag, foreninger og annen frivillighet arbeide for å styrke samfunnsengasjementet og skape et inkluderende samfunn hvor ingen faller utenfor. Kommunen skal alltid ha en oppdatert beredskapsplan som har et innhold som håndterer eventuelle samfunnsmessige kriser som kan oppstå. Kommunen skal gjennom sin planlegging og tjenesteproduksjon, sørge for å tenke og handle forebyggende, slik at risikoen for kriser blir minst mulig. Økonomiplanens målsetninger for Økt vekt på helhet og samordning. Prosjektarbeidsform og teamarbeid skal benyttes ved løsing av sammensatte oppgaver. Lederoppgaver skal vektlegges å være koordinerende og motiverende. Det skal satses på kompetanseutvikling bl a gjennom et kompetanseprosjekt ( ), samling om felles verdier og holdninger som bidrar til helhetstenkning, serviceinnstilling og økt vektlegging av bærekraftig utvikling. Arbeidsinnsats rettet mot rutiner, prosedyrer og planer som har verdi og gir resultater skal prioriteres. Ny teknologi skal benyttes som tiltak for økt effektivisering, kvalitetssikring og økt service overfor brukerne. Bredbåndsutvidelse skal spesielt prioriteres. Mål for 2010 Etablere en møtestruktur som sikrer at kommunens ledere støtter opp under oppnåelse av kommuneplanens føringer. Det skal utarbeides en 5-årig lederutviklingsplan. Ledelse og lederutvikling skal prioriteres og det skal legges vekt på ansvarliggjøring i alle ledd, helhetstenkning og arbeidsglede. Nivået skal indikeres med score 4,5 i medarbeiderundersøkelsen. Kompetanseutvikling videreføres som et satsningsområde. Alle enheter skal utarbeide en 5-årig kompetanseplan som rulleres årlig. Flere av målene i IKT-strategien må gjennomføres særlig de som går på tjenester til publikum og effektiv utnyttelse av teknologien ved integrasjon mellom systemer. Det skal satses videre på å forbedre tjenestetilbudet og servicen ovenfor kommunens innbyggere. Kommunens omdømme skal holde samme nivå som ved brukerundersøkelsen i 2008 (Snitt av omdømmespørsmål legges til grunn) 90% av innbyggerne skal være fornøyd eller meget fornøyd med kommunens nettsider (Resultat ,3%) 90% av innbyggerne skal mene at at kommunen lytter til dem (Resultat ,6%, landssnitt: 67,8%) 90% av innbyggerne skal være fornøyd eller meget fornøyd med den kommunale informasjon helhetlig sett (Resultat ,7%, landssnitt: 82,4%) Hole kommune skal ha som målsetting å oppnå 6-stjerner på Norge.no (DIFIs kvalitetsvurderinger) Utfordringer som påvirker driften i 2010 Sentrale føringer/ reformer Stortingets e-norgeplan KS ekommune 2009 ekommune 2012 Økonomiplan Side 26 av 69