Alderspsykiatriske lidelser. Psykiatrisk divisjon

Transkript

1 SERVICEERKLÆRING og behandlingsveileder Alderspsykiatriske lidelser Psykiatrisk divisjon

2 HVA ER EN SERVICEERKLÆRING? En serviceerklæring skal gi informasjon om hva du som pasient kan forvente deg når det gjelder utredning og behand ling av din aktuelle diagnose eller tilstand. Serviceerklæ ringen skal gi deg realistiske forventninger til behandlingen. Serviceerklæringen skal også si noe om hvilke rettigheter og plikter du som pasient og vi som sykehus har. Gjennom serviceerklæringen ønsker vi å utvikle god kontakt med våre brukere. Det er Arbeids- og administrasjonsdepartementet som har pålagt alle statlige etater og institusjoner å utvikle service erklæringer for å forbedre forholdet mellom institusjonen og dens brukere. Pasientens navn: Behandler: Primærkontakt/team (kun aktuelt ved innleggelse): Fastlege: ALDERSPSYKIATRISK SEKSJON Ved alderspsykiatrisk seksjon utredes og behandles personer som utvikler aldersrelaterte psykiatriske lidelser etter 65- års alder. De fleste pasientene behandles poliklinisk. Årlig innlegges ca 130 pasienter ved sengeposten. I tillegg til under søkelse av pasienten er utrednings- og behandlingsopp legget ved seksjonen basert på grundig intervju av pårørende og et tett samarbeid med primærhelsetjenesten. De viktigste sykdomsgruppene som behandles ved seksjonen er depresjon og demens.

3 DEFINISJON AV DIAGNOSENE DEMENS OG DEPRESJON Demens skyldes sykdom i hjernen. Den hyppigst forekommende av disse sykdommene er Alzheimers sykdom. Det vanligste symp tomet er hukommelsessvikt. Depresjon kan ha kroppslige, psykiske og sosiale årsaker. Det vanligste symptomet er nedstemthet, men angst og kroppslige symptomer som redusert appetitt og energi, søvnvansker og også mental svekkelse kan opptre. Slik sett kan depresjon være vanskelig å skille fra demens, noe som er en viktig diagnostisk utfordring. UTREDNING AV DEMENS I tillegg til kroppslig undersøkelse og blodprøver, gjennomføres et intervju med pårørende for å kartlegge tidligere sykdommer, familiære forhold og symptomutvikling. Standardisert kartlegging av funksjon i dagliglivet og psykiatriske og atferdsmessige symptomer gjennomføres i samarbeid med pårørende, enten som intervju eller ved selvutfylling. Det foretas en standardisert testing av pasientens funksjoner i forhold til tenkning og hukom melse. Ved tvil om at det foreligger svikt, eller ved uvanlige prestasjoner, gjennomføres full nevropsykologisk under søkelse. Billeddiagnostikk av hjernen er oftest aktuelt. generell BEHANDLING Behandling består av informasjon om diagnose, prognose, hjelpemidler, råd om omsorgsbehov og psykologisk støtte. Også pårørende får tilbud om psykologisk støttebehandling ved behov. Alt etter demensdiagnose vil pasienten også tilbys behandling med demensmedisin. Deltagelse i pårørendegruppe kan være aktuelt. Det kan også være aktuelt å bli spurt om deltagelse i forskningsprosjekter. De fleste pasientene følges opp av sin fastlege. Forandringer VED DEMENS De fleste pasienter med demens utvikler psykiske eller atferdsmessige forandringer i tillegg til intellektuell reduksjon og funksjonssvikt i forløpet av sykdommen. Disse forandringene kan være plagsomme for pasienten selv, men også for pårørende og andre omsorgspersoner. Plagene er ofte en avgjørende faktor for at pasienten ikke lenger er i stand til å bo hjemme med sin familie. I tillegg til vanlig demensutredning som nevnt ovenfor, kan besøk hjemme eller på sykehjem være aktuelt for å kartlegge totalsituasjonen. Kartlegging av psykiske forandringer gjøres også ved psykologiske tester. Samtidig kroppslig sykdom eller bruk av legemidler kan bidra til slike symptomer. BEHANDLING Dersom plagene vedvarer også etter at eventuelt utløsende og vedlikeholdende faktorer er behandlet, vil miljøtiltak alltid måtte vurderes. Dette kan dreie seg om råd og veiledning til familie, eller til helsepersonell i hjemmetjeneste eller på institusjon. Dersom problemet er uttalt og vedvarende, kan behandling med legemidler vurderes. Etter utskrivelse vil oppfølging for videre råd og veiledning ofte være aktuelt. UTREDNING AV DEPRESJON Fordi mange eldre har kroppslig sykdom, og dette bidrar til økt risiko for depresjon, skal en kroppslig undersøkelse alltid gjen nom føres, inkludert blodprøver, før diag nosen fastsettes. Undersøkelsen skal som hovedregel være gjennomført av hen visen de lege, og vil ofte bli komplettert ved under søkelsen hos oss. I den psykiatriske under søkelsen vektlegges kartlegging av tid ligere psykiske problemer, tidligere kropps lige syk dom mer og medikamentbruk, samt psykiatrisk behandling for den aktuelle depre sjons episoden. Det psykiatriske inter vjuet gjennom føres av psykiater, psykolog eller sykepleier. Alvorlighetsgraden av depre sjonen kart legges. 3

4 Pårørendes vurdering tillegges stor vekt. I tillegg gjøres en vurde ring av intellektuell funksjon, både ved intervju og eventuelt med kartleggings tester. Ved tegn til svikt i tenkning og hukommelse vil under søkelsen utvides, og ved behov blir det gjennomført full nevropsykologisk undersøkelse. BEHANDLING AV DEPRESJON Den viktigste behandlingen ved depresjon hos eldre er antidepressive medisiner. Det er god dokumentasjon for at moderne antidepressiva (medisin mot depresjon) er effektive og tåles godt. Ofte vil en eller flere behandlingsforsøk være gjennomført før henvisning, slik at skifte av medikament eller kombinasjon av medikamenter kan være nødvendig. Psykoterapi eller støttesamtaler er en del av behandlingen. Det er holdepunkter for at slik behandling også kan være effektiv, særlig som forebygging av tilbakefall. Ved ønske om eller ved spesiell indikasjon (hyppig tilbakefall) tilbys også slik behandling i kombinasjon med antidepressiv medisiner. Når annen behandling ikke virker kan elektrokonvulsiv behandling (også kalt elektrosjokk) (ECT) være effektivt. ECT gjennomføres som regel bare hos inneliggende pasienter. Fordi risiko for tilbakefall alltid er til stede ved depresjon, legges det vekt på vedlikeholdsbehandling. Denne behandlingen gjennomføres som regel av henvisende lege eller andre etter vurdering ved alderspsykiatrisk poliklinikk. BEHANDLINGSMÅL Målet med depresjonsbehandling er at pasienten blir kvitt sine depressive plager. For personer med demens er målsettingen å lindre symptomer, behandle ledsagende plager og å gi pasient og pårørende støtte. Etter hvert vil det ofte bli aktuelt med indivi duelt tilpasset omsorg i primærhelse tjenesten. Målet med behandlingen er alltid å bedre pasientens livskvalitet, men også å bedre praktisk og mental funksjonsevne og å redusere plag som me symptomer. Vi ønsker med dette å bidra til at pasienten kan klare seg så godt som mulig og å kunne bo lengst mulig hjemme. ÅRSAKER Økt forekomst av kroppslige syk dom mer og plager, sosiale belast ninger som ensomhet og imobilitet og psykiske påkjenninger som følge av tap og funksjonssvikt gjør eldre mennesker utsatt for psykiske plager. Alders forandringer i hjernen bidrar også til økt risiko for både depresjon og demens, og også til økt følsomhet for bivirkninger av medisiner som virker på hjernen. FOREKOMST OG FORLØP I Norge lider ca eldre av depresjon og ca har demens sykdom. Depresjon debuterer relativt raskt (uker) og man kan vanlig vis bli helt frisk. Noen trenger vedlike holds behandling over lang tid. Demens debuterer vanligvis snikende og har et kronisk forløp. SAMARBEID MED FASTLEGEN Poliklinikken samarbeider nært med pasientenes fastleger og tilsynsleger/sykehjemsleger. Pasientene henvises skriftlig og poliklinikken sender under veis og etter endt behandling skriftlige rapporter til henvisende lege. I tillegg er det viktig med en løpende dialog. Telefonkontakt kan ofte være en effektiv måte å tilrettelegge behandlingen på og til og med forebygge innleggelser. INDIVIDUELL PLAN/KRISEPLAN Pasienter som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan (IP) i samsvar med bestemmelsene i kommunehelsetjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern. 4

5 Individuell plan skal ikke utarbeides uten pasientens samtykke. For pasienter gjelder pasientrettighetsloven kapittel 4, hovedregel om samtykke til helsehjelp. Helseforetak, kommunens helse- og sosialtjeneste og andre etater har plikt til å samarbeide om IP. Det kan kun foreligge en IP. BRUKERMEDVIRKNING Brukermedvirkning er et bærende prinsipp i all behandling. Det skal øke pasientens selvstyre og ansvar for eget liv, sikre verdighet og bidra til at behandlingsmessige behov blir ivaretatt. PÅRØRENDE Alle pårørende som henvender seg til helsetjenesten har rett til generell informasjon om rettigheter, vanlig praksis på området, saksbehandling, muligheter for opplæring og infor masjon om ulike typer lidelser og behandling. Pårørende er en kunn skaps kilde, omsorgsgiver og en del av pasientens nærmiljø, samt at pårørende også har egne behov. Pårørende kan også være pasientens represen tant. Med pårørende mener en her for trinns vis foreldre eller foresatte, søsken til pasient, ektefelle eller samboer og barn. PASIENTJOURNAL Psykiatrisk divisjon bruker elek tro nisk pasientjournal (EPJ) som doku men tasjons- og planleggings verktøy i behandlingen av pasienter. Det er lagt inn sikkerhetssperrer og tilgangskontroll i systemet, og alle som går inn og leser eller skriver i journaler blir loggført. Journalen skal kun være tilgjengelig for personell ved den avdeling/enhet du får hjelp fra, og bare i en begrenset tidsperiode. Etter behandlingens slutt vil det bli sendt en utskrivingsmelding (epikrise) til din fastlege, og eventuelt til hjemme sykepleie, NAV eller andre som, med ditt samtykke, deltar i behandlingen og samarbeidet rundt ditt helseproblem, eller din individuelle plan. Du kan reservere deg mot at opplysninger deles med samarbeidende personell. KLAGEMULIGHETER KONTROLLKOMMISJONEN Kommisjonen ledes av en jurist som og består ellers av en lege og to andre medlemmer. En av de to andre med lem mene skal være en person som selv har vært under psykisk helsevern, som er eller har vært nærstående til en pasient eller som har representert pasientinteresser i stilling eller verv. Kontrollkommisjonens hovedoppgave er å sikre den enkelte pasients rettsikkerhet i møte med psykiske helsevern. Kontroll kommisjonen skal føre kontroll med alle tvangsvedtak som treffes. De skal på eget initiativ kontrollere at de formelle kravene for alle tvangsinnleggelser er oppfylt og at innleggelsen er foretatt på en riktig måte. De skal også kontrollere at vedtaket om tvangsinnleggelse bygger på en riktig vurdering av lovens vilkår. Videre skal kontrollkommisjonen behandle klager på vedtak om etablering, opprettholdelse eller opphør av tvungent psykisk helsevern. Kommisjonen skal prøve om alle vilkårene for tvungent vern er oppfylt. Du finner oversikt over landets kontroll kommisjoner på Ved klage om tvungen observasjon, etablering, opprettholdelse eller opphør av tvungent psykisk helsevern, samt saker om overføringer, har pasienten rett til advokat etter lov av 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp. 5

6 FYLKESMANNEN Fylkesmannen behandler klager på vedtak om behandling uten eget samtykke 4-4 i psykisk helsevernloven. Fylkesmannen vil ta personlig kontakt med pasienten og kan engasjere sakkyndig hjelp i forbindelse med klagebehandlingen. Adresse: Fylkesmannen i Rogaland, Pb 59, 4001 Stavanger. Telefon Du finner oversikt over Fylkesmannen i fylkene på HELSETILSYNET Pasienten kan klage på helsehjelp (ut redning, behandling, rehabilitering, pleie og omsorg) eller manglende helse hjelp i institusjonen eller kommu nen etter pasientrettighetsloven 7. En klager da først til den ansvarlige institusjon eller kommunen hvor helsehjelpen blir gitt. Hvis ikke klagen imøtekommes eller svares på, kan en klage denne inn for helsetilsynet i fylket. Klage til Helsetilsynet i fylket skal være skriftlig. Klagen skal være undertegnet av pasienten eller den som pasienten har gitt fullmakt. I klage kan en be om kopi av alle brev som sendes og mottas i saken, slik at en kan holde seg orientert. Adresse: Fylkesmannen i Rogaland, Helse og Sos.avd., Pb 59, 4001 Stavanger. Telefon Du finner oversikt over Helsetilsyn i fylkene på PASIENT- OG BRUKEROMBUDET Skal arbeide for å ivareta pasientenes behov, interesser og rettsikkerhet overfor helsetjenestene, og for å bedre kvaliteten i helsetjenestene. Pasient- og brukerombudet kan ta saker som gjelder forhold i den kommunale helse- og sosialtjenesten og den offentlige spesialisthelsetjenesten opp til behandling, enten på grunnlag av en muntlig eller skriftlig henvendelse eller av eget tiltak. Hvis du ikke er fornøyd med helsehjelpen, hvis du ønsker bistand til å løse konflikter og hvis du ikke får oppfylt dine rettig heter som pasient eller pårørende kan du ta kontakt med pasient- og brukerombudet. Adresse: Pasientombudet i Rogaland, Pb 8100, 4068 Stavanger. Telefon Besøksadresse: Rogalandsgata 49, 4011 Stavanger Du finner Informasjon om pasient ombudet på 6

7 AKTUELLE ORGANISASJONER (NETTADRESSER) Mental Helse Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri Rådet for Psykisk Helse Landsforeningen for etterlatte ved selvmord Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord Landsforbundet mot Stoffmisbruk Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning Barn som Pårørende Rettighetssenteret FFO RIO Rusmisbrukernes interesseorganisasjon Senter Mot Seksuelle Overgrep Rogaland Rådgivning Om Spiseforstyrrelser TIPS (Tidlig Intervensjon ved Psykoser) Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging RVTS (Regionalt ressurssenter for vold, traumatisk stress og selvmords forebygging i vest VIKTIGE TELEFONNUMMER TIPS (Tidlig Intervensjon ved Psykoser) Livskrisehjelpen i Stavanger Kirkens SOS Mental Helses Hjelpetelefon Nødnummer 113 Demenslinjen Røde Kors-telefonen for barn og ungdom Hvis din kommune ikke har livskrisehjelp eller psykiatrisk legevakt, kan legevakten kontaktes også ved psykiske kriser.

8 Oppdatert Tekstansvarlig: Allan Øvereng Layout/trykk: impressmedia.no