Psykose. Psykiatrisk divisjon

Transkript

1 SERVICEERKLÆRING og behandlingsveileder Psykose Psykiatrisk divisjon

2 HVA ER EN SERVICEERKLÆRING? En serviceerklæring skal gi informasjon om hva du som pasient kan forvente deg når det gjelder utredning og behandling av din aktuelle diagnose eller tilstand. Serviceerklæringen skal gi deg realistiske forventninger til behandlingen. Serviceerklæringen skal også si noe om hvilke rettigheter og plikter du som pasient og vi som sykehus har. Gjennom serviceerklæringen ønsker vi å utvikle god kontakt med våre brukere. Det er Arbeids- og administrasjonsdepartementet som har pålagt alle statlige etater og institusjoner å utvikle serviceerklæringer for å forbedre forholdet mellom institusjonen og dens brukere. Pasientens navn: Behandler: Primærkontakt/team (kun aktuelt ved innleggelse): Fastlege:

3 DEFINISJON AV PSYKOSE Psykose er sammensatt av to greske ord, psyche (sinn, sjel) og osis (sykdom). På norsk kan vi si at psykose betegner en alvorlig forvirringstilstand, et alvorlig psykisk sammenbrudd. Det er mange ulike former for psykose, og du kan lese mer detaljert om dette i heftet Hva er psykose, som er utgitt på Psykiatrisk Opplysning. Disse forskjellige formene med sine vanskelige navn, gjør det noe uforståelig. Noen slike navn er schizofreni, schizofreniform lidelse, schizoaffektiv lidelse, vrangforestillingslidelse, kortvarig psykose, substansbetinget psykose, organisk betinget psykose eller depresjon med psykotiske symptomer. Hvis du leser heftet Hva er psykose vil du se at det ikke er så uforståelig likevel. SYMPTOMER VED PSYKOSER Det vanligste kjennetegn ved en psykose er sviktende oppfatning av virkeligheten (realitetsbrist), man klarer ikke skille helt mellom den ytre virkeligheten og det som er ens egne tanker og følelser. Man kan få uvirkelige sanseopplevelser (hallusinasjoner), dvs at man f eks kan høre sine egne tanker som stemmer. Eller man kan misforstå omgivelsene på en alvorlig måte, og ikke være i stand til å korrigere dette selv om alle andre sier at det er feil oppfattet (vrangforestillinger). Personen kan ha vrangforestillinger i form av forfølgelse, storhetstanker eller lignende symptom. En kan ha tankeforstyrrelser som at tankene stanser opp eller fyker av gårde. Aktivitetsnivået kan endres ved at en trekker seg tilbake og isolerer seg fra omverdenen. Ved noen psykoseformer kan stemningsleiet være forandret og unormalt varierende fra oppstemthet til sinne, depresjon, angst og katastrofefølelse, uten noen lett forståelig årsak til dette. ÅRSAKER Årsakene til at noen utvikler psykose er ofte ukjente. Det finnes ingen objektive tester som kan bekrefte diagnosene. Man regner med at for de fleste former for psykose er årsaken sammensatt av arv, medfødt psykologisk sårbarhet og miljømessige påkjenninger. FOREKOMST Forekomst av psykose i SUS sitt opptaks område er ca 17/ per år. Tar man med alvorlige bipolare psykoser og dem som er utløst av rus regner en med et antall på ca 30 / per år. Livstidsrisiko for å utvikle schizofreni er ca 1 %, dvs. at 1 av 100 vil oppleve en psykose i løpet av sitt liv. Gitt at pasienten deltar aktivt i behandling så vil ca 80 % være tilfrisknet innen et år etter at psykosen oppstod, de fleste innen 3 mndr. De fleste vil klare å leve med sykdommen på en god måte om de får riktig diagnose tidlig og en effektiv og god behandling. UTREDNING Den viktigste informasjonskilden er som ellers i all legeundersøkelse den personlige samtale, og informasjon fra pårørende. I tillegg har vi spesielle tester og intervjuer som kan være til hjelp: FORSKJELLIGE INTERVJU/UNDERSØKELSER: PANSS-intervju (Positive And Negative Syndrome Scale) En lege, psykolog eller psykiatrisk sykepleier vil foreta et innledende intervju hvor man først be skriver hvorfor pasienten kom til behandling, deretter om de eventuelle problemene (symp to mene) som er mest aktuelle. For at man skal kunne si noe om evne til å konsentrere seg og å tenke målrettet, vil man også spørre om likheter, ordtak og dagsaktuelle hendelser. Den som inter vju er vil være mest opptatt av hvordan det har vært siste uke. Intervjuet varer ca 30 til 45 minutt. SCID-intervju (Structured Clinical Interview DSM-IV Axis I) SCID kartlegger de viktigste områdene relatert til alvorlige psykiske lidelser. Det stilles spørsmål omkring depresjon, mani, psykose, traumer/ulykker, angst, tvangshandlinger og tvangstankertanker, kroppslige plager, bruk av rusmidler og spiseforstyrrelser. Intervjuet ender opp med en diagnose innenfor disse kategoriene. I og med at SCID konkluderer med en diagnose, vil det som regel være en 3

4 lege/psykiater eller psykolog som gjennomfører intervjuet. I noen tilfeller vil sykepleiere med spesiell kompetanse gjennomføre intervjuet. I løpet av de fem første årene gjøres en diagnostisk revurdering etter ett, to og fem år for å se om tilfriskning har skjedd. GAF (Global Assessment of Functioning) GAF beskriver generell psykososial fungering og er innført ved alle psykiatriske enheter og skal gjennomføres ved innleggelse og utskrivelse. Psykologiske tester Det kan bli gjennomført en rekke tester som utføres av psykologer. Disse kan ha betydning for en god og bred utredning. MMPI (Minnesota Multiphasic Personality Inventory) MMPI er en test hvor pasienten selv fyller ut et skjema med ulike spørsmål. MMPI kan si noe om underliggende problemer pasienten har å stri med. MMPI vurderes av psykologer som skriver en oppsummerende tilbakemelding som går til hovedbehandler. Nevropsykologisk utredning En nevropsykologisk undersøkelse er en funksjonskartlegging hvor man med et bredt spekter av oppgaver kartlegger ulike funksjoner som hjernen utfører. En slik undersøkelse kan bl.a. si noe om hukommelse, oppfatning av sanseinntrykk, motorikk, språkfunksjoner, sammensatte motoriske handlinger, evne til å strukturere, igangsette og kontrollere sammensatte handlinger, abstrakt tenking og problem løsning. Nevropsykologisk utredning kan bidra til å gi et differensiert bilde av ressurser og problemer som grunnlag for råd om tiltak, valg av skolegang og opplæring, og vurdering av arbeidsevne. Røntgenbilder Som del av utredningen ved mulig schizofreni er det viktig å fastslå at hjernen har normal struktur og å utelukke at pasienten har en hjernesvulst eller liknende. Et såkalt CT eller MR-bilde hører derfor med i en grundig utredning. Nevrologisk vurdering Det kan være aktuelt å foreta EEG (ElectroEncephaloGram) for å se på aktiviteten i hjernen. Annen medisinsk vurdering Ved innleggelse gjøres det alltid en somatisk (kroppslig) vurdering av hver pasient. Dette innebærer måling av blodtrykk, blodprøver, puls, lytting med stetoskop på lunger og hjerte, vurdering av reflekser osv. Dette utføres av lege. Det kan også være aktuelt å henvise pasienten til annen spesialist ved Stavanger Universitetssjukehus. Urinprøve Det er vanlig å undersøke urinen med henblikk på underliggende sykdom, men også for å teste på rester av narkotiske stoff. Stoffutløst psykose er en mulig alternativ diagnose ved psykoselidelser. Urinprøver blir sendt til analyse ved et laboratorium. BEHANDLING Behandlingen må være bred og ofte langvarig. Forskning viser at både samtalebehandling, medikamentell behandling og familiearbeid er nødvendig for at best mulig resultater skal kunne oppnås. Mange pasienter vil ha behov for tilrettelagt skolegang/arbeid, eget sted å bo, økonomisk rådgivning/støtte etc. Slike rehabiliterende tiltak kommer i tillegg til det som beskrives i figuren på neste side. 4

5 BEHANDLINGSLINJE VED FØRSTEGANGSPSYKOSE Førstegangs psykose (F20-F29) Dag 1 (AMC2) Rusutløst psykose (F10.5-F19.5) Rekvirere blodprøve Somatisk undersøkelse Urinprøve GAF hver uke Dag 2&3 (A3) Få tildelt Primærkontakt Skundærkontakt Behandler Oppstart miljørapport og IP Kontakt med pårørende Medisinvurdering Infopakke Rekvirere MR & EEG Innen 1 uke Bør være utført PANSS MR EEG Tentativ behandlingsplan Innen 2 uke Kontakt familiepoliklinikk Ev. barnesamtale Kontakt Poliklinisk oppfølging 3-kant samtale pårørende Påbegynt sosialanamnese Innen 1 mnd SCID I eller MINI Nevropsykologisk screening Ev. MMPI Somatisk oppfølging ev. bivirkninger Innen 3 mnd Revurdere behandlingsplan Anamnese (inkl. rus og sosial) Oppsummerende notat m/ vurdering Andre samarbeidsinstanser bør være kontaktet (minimum 3 uker før planlagt utskrivelse) WAIS ved indikasjon Ved utskrivelse Miljørapport IP med kriseplan Avklart videre behandlingsansvar medisinsk oppfølging ansvarsgruppe kommunal oppfølging Følger i utgangspunket samme behandlingslinje med noen unntak Avklare om det er snakk om intoksikasjon SCID/MINI avventes til min 6 uker etter siste rusinntak Restriktiv ift. medisiner Må avklares i forhold til psykiske symptomer om de skal henvise til PUT/Gausel Miljøterapi iht. Gunderson Aktivitetsgruppe Kognitiv terapi Psykoedukativ gruppe Individuell samtaleterapi Ivar Elvik (Jiva@sus.no) Sengepost A3 SAMTALEBEHANDLING Primærbehandler (psykiater/lege, psykolog eller annet kvalifisert personale) skal ha regelmessig kontakt med pasienten til avtalte samtaletimer enten i avdelingen eller på egnet samtalerom. Hvis det ikke er en lege som er behandler vil en lege fra avdelingen være den som følger opp medisinering. Ved psykoselidelse bør man i gjennomsnitt har kontakt med behandler en til to ganger per uke avhengig av i hvor stor grad pasienten ønsker slik behandling. Behandlingskontakten kan vedvare over lengre tid, og behandleren vil vurdere behandlingsresultat fortløpende samt fast etter tre måneder, ett år, to år osv. I noen tilfeller vil andre yrkesgrupper (sosionom, vernepleier eller sykepleier med videreutdanning) ha ansvaret for oppfølgende samtalebehandling. Da vil en psykolog eller lege/ psykiater være veileder for denne behandleren. Primærkontakt er en kontaktperson man får tildelt når man er innlagt på en sengepost. Dette kan variere noe fra post til post, da noen poster kun bruker team hvor alle har like mye ansvar. Men der hvor det er primærkontakt skal denne ha hovedfokus på pasientens behov og problemstillinger og være mer tilgjengelig enn personalet forøvrig. Primærkontakt vil under oppholdet og ha samtaler med pasienten alene, eller sammen med dens nærmeste pårørende. Dersom pasienten får poliklinisk behandling kan det også være aktuelt med fast kontakt med psykiatrisk hjemmesykepleie, eller representanter fra team ved sykehuset. MILJØTERAPI Miljøterapi er en sentral behandlingsform ved psykoser når pasienten behandles på sengepost. Miljøterapi er en systematisk tilrettelegging av fysiske, psykiske og sosiale faktorer i miljøet for å oppnå personlig vekst og utvikling hos den enkelte pasient. En betegner miljøterapien som en planlagt og målrettet bruk av samspillet mellom pasienter og miljøpersonalet døgnet rundt. Hver pasient blir behandlet individuelt med utgangspunkt i sin situasjon, sine symptomer og sin egen fungering. Det lages rutiner og planer, i samarbeid med pasienten, som fremmer den enkeltes bedring. Det kan for eksempel være å hjelpe pasienten med å få struktur på sin hverdag. Planene endres i takt med pasientens funksjoner og symptomer. Miljøterapi har fokus på å etablere gode relasjoner og å stimulere til mestring. 5

6 MEDIKAMENTELL BEHANDLING Ved psykoser kan medikamenter være til hjelp for mange i tillegg til annen behandling. Ca. 2/3 vil ha god effekt av medikamentell behandling. Behandlingen bør starte så tidlig som mulig, men må sees i sammenheng med etablering av en god allianse mellom pasient og behandlere. Dersom man ikke har god nok effekt av et medikament eller opplever uakseptable bivirkninger skal et nytt preparat utprøves. FAMILIEARBEID Familien kan være en god støttespiller for de fleste pasientene med psykoselidelser. Ved SUS er det opprettet en egen enhet som gir familietilbud. Tidlig i pasientens kontakt med psykiatrisk divisjon vil familien (foreldre eller foresatte, søsken til pasient, ektefelle eller samboer og barn) få tilbud om deltakelse i flerfamiliegrupper. I disse gruppene møtes fire til fem familier og pasientene regelmessig. Her vil man lære om hva psykose er og hvordan den behandles. Man legger også vekt å mestre den situasjonen pasienten er i, samt planlegging av fremtiden. Pasientens pårørende vil bli innkalt til gruppe ledere for inn ledende intervjuer. Familie gruppene møtes ca hver fjortende dag med to gruppeledere, ofte opp imot to år. BEHANDLINGSMÅL Målet er å få symptomlette, slik at remisjon (symptomnivå under psykosegrense) kan nåes av flest mulig, bedre funksjonsevne, hindre funksjonsnedsettelse og økt livskvalitet. INDIVIDUELL PLAN/KRISEPLAN Pasienter som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan (IP) i sam svar med bestemmelsene i kommune helse tjenesteloven, spesialist helsetjeneste loven og lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern. Individuell plan skal ikke utarbeides uten pasientens samtykke. For pasienter gjelder pasientrettighetsloven kapittel 4, hovedregel om samtykke til helsehjelp. Helseforetak, kommunens helse- og sosial tjeneste og andre etater har plikt til å sam arbeide om IP. Det kan kun foreligge en IP. BRUKERMEDVIRKNING Brukermedvirkning er et bærende prinsipp i all behandling. Det skal øke pasientens selvstyre og ansvar for eget liv, sikre verdighet og bidra til at behandlingsmessige behov blir ivaretatt. PÅRØRENDE Alle pårørende som henvender seg til helse tjenesten har rett til generell informasjon om rettigheter, vanlig praksis på området, saksbehandling, muligheter for opplæring og infor ma sjon om ulike typer lidelser og behandling. Pårørende er en kunn skaps kilde, omsorgsgiver og en del av pasientens nærmiljø, samt at pårørende også har egne behov. Pårørende kan også være pasientens represen tant. Med pårørende mener en her for trinns vis foreldre eller foresatte, søsken til pasient, ektefelle eller samboer og barn. PASIENTJOURNAL Psykiatrisk divisjon bruker elek tro nisk pasientjournal (EPJ) som doku men tasjons- og planleg gingsverktøy i behandlingen av pasienter. Det er lagt inn sikkerhetssperrer og tilgangskontroll i systemet, og alle som går inn og leser eller skriver i journaler blir loggført. Journalen skal kun være tilgjengelig for personell ved den avdeling/enhet du får hjelp fra, og bare i en begrenset tidsperiode. Etter behandlingens slutt vil det bli sendt en utskrivingsmelding (epikrise) til din fastlege, og eventuelt til hjemme sykepleie, NAV eller andre som, med ditt samtykke, deltar i behandlingen og samarbeidet rundt ditt helseproblem, eller din individuelle plan. Du kan reservere deg mot at opplysninger deles med samarbeidende personell. 6

7 KLAGEMULIGHETER KONTROLLKOMMISJONEN Kommisjonen ledes av en jurist som og består ellers av en lege og to andre medlemmer. En av de to andre med lem mene skal være en person som selv har vært under psykisk helsevern, som er eller har vært nærstående til en pasient eller som har representert pasientinteresser i stilling eller verv. Kontrollkommisjonens hovedoppgave er å sikre den enkelte pasients rettsikkerhet i møte med psykiske helsevern. Kontroll kommisjonen skal føre kontroll med alle tvangsvedtak som treffes. De skal på eget initiativ kontrollere at de formelle kravene for alle tvangsinnleggelser er oppfylt og at innleggelsen er foretatt på en riktig måte. De skal også kontrollere at vedtaket om tvangsinnleggelse bygger på en riktig vurdering av lovens vilkår. Videre skal kontrollkommisjonen behandle klager på vedtak om etablering, opprett holdelse eller opphør av tvungent psykisk helsevern. Kommisjonen skal prøve om alle vilkårene for tvungent vern er oppfylt. Du finner oversikt over landets kontroll kommisjoner på Ved klage om tvungen observasjon, etablering, opprettholdelse eller opphør av tvungent psykisk helsevern, samt saker om overføringer, har pasienten rett til advokat etter lov av 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp. FYLKESMANNEN Fylkesmannen behandler klager på vedtak om behandling uten eget samtykke 4-4 i psykisk helsevern loven. Fylkesmannen vil ta personlig kontakt med pasienten og kan engasjere sakkyndig hjelp i forbindelse med klagebehandlingen. Adresse: Fylkesmannen i Rogaland, Pb 59, 4001 Stavanger. Telefon Du finner oversikt over Fylkesmannen i fylkene på HELSETILSYNET Pasienten kan klage på helsehjelp (ut redning, behandling, rehabilitering, pleie og omsorg) eller manglende helse hjelp i institusjonen eller kommu nen etter pasientrettighetsloven 7. En klager da først til den ansvarlige institusjon eller kommunen hvor helsehjelpen blir gitt. Hvis ikke klagen imøtekommes eller svares på, kan en klage denne inn for helsetilsynet i fylket. Klage til Helsetilsynet i fylket skal være skriftlig. Klagen skal være undertegnet av pasienten eller den som pasienten har gitt fullmakt. I klage kan en be om kopi av alle brev som sendes og mottas i saken, slik at en kan holde seg orientert. Adresse: Fylkesmannen i Rogaland, Helse og Sos.avd., Pb 59, 4001 Stavanger. Telefon Du finner oversikt over Helsetilsyn i fylkene på PASIENT- OG BRUKEROMBUDET Skal arbeide for å ivareta pasientenes behov, interesser og rettsikkerhet overfor helsetjenestene, og for å bedre kvaliteten i helsetjenestene. Pasient- og brukerombudet kan ta saker som gjelder forhold i den kommunale helse- og sosialtjenesten og den offentlige spesialisthelsetjenesten opp til behandling, enten på grunnlag av en muntlig eller skriftlig henvendelse eller av eget tiltak. Hvis du ikke er fornøyd med helsehjelpen, hvis du ønsker bistand til å løse konflikter og hvis du ikke får oppfylt dine rettig heter som pasient eller pårørende kan du ta kontakt med pasient- og brukerombudet. Adresse: Pasientombudet i Rogaland, Pb 8100, 4068 Stavanger. Telefon Besøksadresse: Rogalandsgata 49, 4011 Stavanger Du finner Informasjon om pasient ombudet på 7

8 AKTUELLE ORGANISASJONER (NETTADRESSER) Mental Helse Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri Rådet for Psykisk Helse Landsforeningen for etterlatte ved selvmord Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord Landsforbundet mot Stoffmisbruk Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning Barn som Pårørende Rettighetssenteret FFO RIO Rusmisbrukernes interesseorganisasjon Senter Mot Seksuelle Overgrep Rogaland Rådgivning Om Spiseforstyrrelser TIPS (Tidlig Intervensjon ved Psykoser) Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging RVTS (Regionalt ressurssenter for vold, traumatisk stress og selvmords forebygging i vest VIKTIGE TELEFONNUMMER TIPS (Tidlig Intervensjon ved Psykoser) Livskrisehjelpen i Stavanger Kirkens SOS Mental Helses Hjelpetelefon Nødnummer 113 Demenslinjen Røde Kors-telefonen for barn og ungdom Hvis din kommune ikke har livskrisehjelp eller psykiatrisk legevakt, kan legevakten kontaktes også ved psykiske kriser. Oppdatert Tekstansvarlig Inge Joa Layout/trykk: impressmedia.no