Serviceerklæring og pasientforløp. Tilknytningsforstyrrelser BUPA. hos barn og unge ved

Transkript

1 Serviceerklæring og pasientforløp Tilknytningsforstyrrelser hos barn og unge ved BUPA

2 Stavanger universitetssjukehus verdigrunnlag er respekt, trygghet og kvalitet. Vi ønsker å bygge på pasientens resurser og muligheter til å bli frisk, eller så frisk som mulig. Vi håper å kunne gi god helsehjelp enten ved psykiatrisk poliklinikk eller innleggelse i sykehus. Vi gjør alt vi kan for å ivareta både pasienter og pårørende på en god måte. Vårt mål er å ha et godt samarbeid med pårørende. Denne serviceerklæringen skal gi informasjon om hva pasienter og pårørende kan forvente seg når det gjelder utredning, diagno stikk og be handling av tilknytningsforstyrrelser hos Barne- og Ung doms psykiatrisk avdeling (BUPA). Serviceerklæringen skal si noe om hvilke rettig heter og plikter pasienten/pårørende og spesialisthelsetjeneste har. For mer generell informasjon, trygderettigheter, taushetsplikt, klagemuligheter, ulike behandlingsformer, diagnostikk, pasientjournal; be om Generell serviceerklæring for BUPA. 2

3 DEFINISJON AV DIAGNOSEN TILKNYTNINGSFORSTYRRELSER Tilknytningsforstyrrelse karakteriseres ved vedvarende avvik i barnets til knytnings- og kontaktmønster. Tilstanden kan være et resultat av at barnet i sine første leveår ikke i tilstrekkelig grad har fått dekket sine behov i forhold til primær omsorgsperson. Trygg tilknytning er en tilstand der barnet har dannet sterke følelsesmessige bånd til primær(e) omsorgsperson. Barn og ungdom som er trygge i sine tilknyt nings forhold vil forvente at omsorgspersonen er tilgjengelig, pålitelig og svarer på barnets behov. FOREKOMST OG ÅRSAKER Tilknytningsprosessen for barnet kan ha blitt forstyrret ved for eksempel manglende fysisk og følelsesmessig omsorg langvarig eller hyppig atskillelse fra primær omsorgsperson egenskaper hos barnet eller foreldrene som kan vanskeliggjøre tilknytning ulike typer krenkelser fra nære omsorgspersoner skifte av primær omsorgsperson Symptom på tilknytningsforstyrrelser kan være at barnet/ungdommen er svært opptatt av samspillet/tilknytningen mellom dem selv og andre er observant på andres uttrykk og kan virke som han/hun «leser» den voksne noen ganger kan oppfattes som selvutslettende i sitt forsøk på å bli likt har stort behov for kontroll og vil gjerne være den som bestemmer har stadige grenseutprøvinger bruker ord som kan ramme det mest sårbare hos andre kan bruke avvisning mot sine nærmeste først og fremst foreldre, men også andre nære som lærer og venner Barnet/ungdommen kan ofte virke mest opptatt av seg selv og egne behov synes utrøstelig ha vansker med å ta andres perspektiv og se egen rolle i samspill ha manglende innsikt i egne handlinger ofte ha motstridende eller svingende følelser i forhold til andre ha vansker med å holde på venner 3

4 Barnet/ungdommen kan være likegyldig med hvem det tar kontakt med stole lite på andre ha tilsynelatende umettelige behov på mange områder ha lav selvfølelse ha lite realistisk og svingende selvoppfatning fra følelsen av å være verdensmester til å ikke ha verdi. Dette gir seg ofte utslag i svingende humør / stemningssvingninger noen ganger gi lite uttrykk for smerte ha få ord for følelser og bruke handling i stedet for ord ofte ha redusert konsentrasjon og utholdenhet ha manglende impulskontroll PASIENTFORLØP Bekymring Førstelinjetjenesten Utredning Behandling Henvisning Poliklinisk innleggelse Spesialisthelsetjenesten Behandling Utskrivelse Oppfølging Førstelinjetjenesten Oppfølging Behandling Pasient- og pårørendeinformasjon og opplæring 1. Bekymring for barnet/ungdommen fra foreldre, foresatte, barnehage, skole 2. Hvis foreldre/foresatt er bekymret kontaktes førstelinjetjenesten (fastlege og eller helsesøster) barnehage/skole, psykologisk-pedagogisk tjeneste (PPT). Hvis barnehage/skole er bekymret kontakter de foreldre/foresatte til barnet først 3. Henvisning til BUPA (spesialisthelsetjenesten) gjøres av fastlegen eller barnevernstjeneste, og ofte i samråd med PPT, barnehage/skole 4. Utredning og behandling (poliklinisk eller innleggelse) gis av BUPA (spesialisthelsetjenesten) 5. Barnet/ungdommen følges opp av fastlege og eller helsesøster (førstelinjetjenesten), barnehage/skole/ppt 6. Det skal tilbys pasient- og pårørendeinformasjon og opplæring 4

5 HENVISNING TIL BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISK AVDELING (BUPA) Fastlegen eller barnevernstjenesten kan henvise barn og unge til BUPA dersom en mistenker denne tilstanden. Henvisningen bør være mest mulig tverrfaglig og forankret i fastlegens vurdering i samarbeid med foreldre, skole/ppt, evt. barnevernstjenesten. «Firfotmodellen», som er et kart leggings verktøy hvor en sammen beskriver den unges vanskeligheter og ressurser på en planlagt måte, kan med fordel brukes. Stikkord for de fire føttene som kartleggingen hviler på er symptomer, utviklingsnivå, barnets personlighet og oppvekstmiljø. En del undersøkelser bør gjøres av fastlegen og av PPT før henvisning. Fastlegen vurderer helsetilstanden generelt og undersøker syn, hørsel og vekst, eventuelt i samarbeid med helsesøster. Fastlegen rekvirerer vanligvis aktuelle laboratorieprøver og vurderer behov for nærmere utredning for eventuelle andre lidelser. PPT vurderer i samarbeid med skole/barnehage forhold vedrørende læring og konsentrasjon og foretar evnetest. Skole og PPT har ansvar for utredning av eventuelle (spesifikke) språk- og lærevansker. Beskrivelse av hvordan barnet/ungdommen fungerer i skole/barnehage bør følge med. BUPA tar imot dersom det fremgår av henvisningen at vanskene er av en art og grad som tilsier utredning hos oss. Frist for utredning tildeles i henhold til gjeldende regelverk. Pårørende er en kunnskapskilde og omsorgsgiver 5

6 UTREDNING VED BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISK AVDELING Utredningen baserer seg på opplysninger fra barnets nærmeste miljø (foreldrene, barnehage, skolepersonale), observasjoner av barnet i frie og struk turerte situasjoner, samtaler med barnet, samt kognitiv (erkjennelse, oppfatning, tenkning) og medisinsk vurdering. Diagnosen stilles på bakgrunn av symptombilde og forløp. I utredningen ved BUPA legger vi vekt på utviklingshistorie, med spesiell vekt på de første leveårene følelsesmessige ressurser, tankemessig og sosialt omsorgssituasjon grad av stabilitet i samspill/relasjon med andre viktige tilknytningspersoner for barnet i miljøet hjem, skole, fritid Utredningen består vanligvis av sykehistorie (anamnese) og utviklingshistorie foreldreintervju observasjon av samspill foreldre barn observasjon i barnehage eller skole pedagogisk kartlegging medisinsk og motorisk undersøkelse ulike undersøkelser (for eksempel lekeobservasjon) av barnet i avdelingen supplerende opplysninger fra samarbeidsinstanser BEHANDLING/OPPFØLGING FRA BUPA Det overordnede målet med alle iverksatte tiltak vil være å hjelpe barnet til å være i følelsesmessig forpliktende relasjoner. For å nå dette målet kan det for noen barn være tilstrekkelig å få en bedre omsorgssituasjon. Andre barn eller ung dom mer vil trenge mer hjelp avhengig av hvor omfattende vanskene er. Til takene vil vurderes i samsvar med barnet/ungdommens og foresattes behov. En helhetlig forståelse av hvorfor barnet/ungdommen reagerer som han/hun gjør er viktig for oppfølging og behandling. Barnets og ung dom mens relasjoner bør være stabile og forutsigbare. De voksne må tåle å stå i en av visningssituasjon uten å avvise eller la seg avvise. Barnet trenger stadig bekreftelse og betingelsesløs kjærlighet. 6

7 Ulike terapeutiske tiltak kan være Råd og veiledning til foreldre eller andre foresatte, ansatte i barnehage eller skole, eller institusjon, andre som har nær tilknytning til barnet/ungdommen. Individualterapi Barnet/ungdommen og foreldre/foresatte har hver sin behandler. For barnets del kan det dreie seg om leketerapi eller samtaleterapi med mål å bygge opp personligheten som helhet. Dialektisk atferdsterapi (DBT) Behandlingen består av kombinasjon av individuelle ukentlige samtaler og deltagelse i ukentlige ferdighetsgrupper. Det er en behandling for ungdom som sliter med sterk tristhet, sinne, svingende humør, selvskading og selvmords tanker/forsøk. De ferdighetene en har fokus på er mindfulness (fokusert oppmerksomhet), hvordan en kan holde ut vonde følelser, regulere følelser og hvordan en kan bli bedre på mellommenneskelige forhold. Familieterapi Ulike samtaleterapeutiske metoder og/eller kreative metoder nyttes for å fremme tilknytning mellom barnet eller ungdommen og foreldrene. Circle Of Security (COS) (Trygghetssirkelen) Trygghetssirkelen er et brukervennlig verktøy for å analysere barns atferd, behov og følelser. COS skal hjelpe omsorgspersoner til å forstå hvorfor barn oppfører seg som de gjør, og hvordan barnet kan hjelpes på en måte som støtter utviklingen. Metoden har som mål å fremme god tilknytning og sensitiv inntoning, (tone seg inn på barnets følelsesmessige tilstand), mellom foreldre/ omsorgspersoner og barn. Barn trenger betingelsesløs kjærlighet 7

8 OPPFØLGING OG SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER For å ivareta barnet/ungdommens sammensatte behov er det ofte nødvendig å ha nært sam arbeid med andre instanser. Dette kan være i form av ansvarsgruppemøter eller veiledning til ulike instanser i kommunen. BEHANDLINGSMÅL Behandlingen av tilknytningsforstyrrelse tar sikte på å fremme tera peu tiske og familiære relasjoner som er stabile, forutsigbare og preget av utvik lings støtte. Det langsiktige målet er at pasienten skal utvikle sin tilknyt ningskapasitet og sine tilknytningsmønster for å kunne leve i trygge relasjoner med andre, og forsøke å unngå at pasienten utvikler risikoatferd i tiden fram mot voksenlivet. BEHANDLINGSUTSIKTER Tilknytningsforstyrrelse er en alvorlig lidelse, og en må forvente å arbeide på mange fronter over lengre tid for å oppnå bedring. En må også forvente turbulens i behandlings- og familierelasjonene. INDIVIDUELL PLAN / KRISEPLAN Hvis barnet/ungdommen har behov for langvarige og koordinerte helse og omsorgs tjenester, har vedkommende rett til å få utarbeidet individuell plan (IP) i samsvar med bestemmelsene i Pasient og brukerrettighetsloven og Helse og omsorgs tjenesteloven. Kommunene, helseforetak og andre enheter har plikt til å sam arbeide om IP. Det kan kun foreligge én IP. En kan få utarbeidet krise plan med oversikt over hvem som kan kontaktes hvis det oppstår kriser, selv om en ikke har IP. Barn og ungdommer har rett til medbestemmelse 8

9 INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN Får barnet/ungdommen spesialundervisning, skal det foreligge en sakkyndig vurdering fra pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), og det skal utarbeides en individuell opplæringsplan (IOP). Planen skal vise hvilke mål som er satt for opplæringen, og hvordan målene kan nås. Hvis en er elev eller lærekandidat og ikke har eller kan få utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har vedkommende rett til spesialundervisning (opplæringsloven 5 1). Retten til videregående opplæring gjelder inntil en fyller 24 år. Voksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, har også rett til videregående opplæring. Denne retten gjelder fra og med det året en fyller 25 år. PPT for videregående opplæring i fylkeskommunen bør kontaktes med det samme en ser at barnet/ungdommen har behov for å endre opplæringstiden, slik at PPT kan være med å planlegge det videregående opplæringsløpet. Det kan for eksempel være behov for permisjon eller å dele opp et skoleår. PPT er til for å hjelpe, og er opptatt av å tilrettelegge opplæringstilbudet slik at en kan nå målene sine. Se For informasjon om tilrettelagt undervisning og rettigheter se: RETT TIL MEDVIRKNING OG INFORMASJON Barnet/ungdommen og foresatte har rett til informasjon, og til å medvirke (medbestemme), og ta valg når det gjelder den helsehjelpen som gis. Medvirkningen skal øke pasientens selvstyre og ansvar for eget liv, sikre verdighet og bidra til at behandlingsmessige behov blir ivaretatt. PÅRØRENDE Vi har som mål å ha et godt samarbeid med pårørende, og tilbyr derfor pårørende samtaler til foreldre/foresatte og søsken ved behov. Alle pårørende som henvender seg til helsetjenesten har rett til generell informasjon om rettigheter, vanlig praksis på området, saksbehandling, muligheter for opplæring og informasjon om ulike typer lidelser og behandling. Pårørende er en kunnskaps kilde, omsorgsgiver og en del av pasientens nærmiljø. 9

10 FRITT SYKEHUSVALG Fritt sykehusvalg vil si at en pasient som blir henvist til vurdering/under søkelse/ behandling i spesialisthelsetjenesten har rett til å velge sykehus/behandlingssted. Retten til fritt sykehusvalg gjelder all planlagt undersøkelse eller utredning og behandling innenfor fysisk helse (somatikk), psykisk helse vern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk. Pasienten kan imidlertid ikke velge behandlingsnivå. Det vil si at retten til fritt sykehusvalg ikke innebærer en rett til å velge mer spesialisert behand ling enn det pasienten er henvist for. Retten er hjemlet i pasient- og bruker rettighetsloven 2-4. Du kan få råd hos: Pasienthjelperen i Helse Stavanger Telefon HELFO Pasientformidling Telefon Pasientrådgivertelefon Telefon Fritt sykehusvalg Ta gjerne kontakt med aktuelle instanser dersom du trenger råd eller hjelp 10

11 KLAGEMULIGHETER Dersom pasient eller pårørende er misfornøyd med behandlingen, ønsker vi at misnøye først skal meldes til den det gjelder. Dersom dette ikke er mulig eller ikke skulle føre frem, kan klagen rettes til en overordnet i enheten, til avdelingssjef eller til sykehusdirektøren. Hvis det fortsatt ikke fører frem kan en benytte klage muligheter hos kontrollkommisjon, Pasient- og brukerombud, fylkesmannen (helsetilsynet). For utfyllende klagemuligheter og informasjon om den enkelte klageinstans; be om Generell serviceerklæring BUPA. Kontrollkommisjonen: Du skal finne oversikt over landets kontrollkommisjoner på Fylkesmannen: Adresse: Fylkesmannen i Rogaland, Pb 59, 4001 Stavanger. Telefon Du finner oversikt over Fylkesmannen i fylkene på Helsetilsynet: Adresse: Fylkesmannen i Rogaland, Helse og Sos. avd., Pb 59, 4001 Stavanger. Telefon Du finner oversikt over Helsetilsyn i fylkene på Pasient- og brukerombudet: Adresse: Pasientombudet i Rogaland, Pb 8100, 4068 Stavanger. Telefon Besøksadresse: Gartnerveien 4, Hillevåg, Stavanger. E-postadr: rogaland@pasientogbrukerombudet.no Det finnes flere klage muligheter dersom en ikke er fornøyd 11

12 AKTUELLE ORGANISASJONER, STIFTELSER, SENTER Viktige telefonnummer Alarmtelefon for barn og unge Barnehuset i Stavanger Kirkens SOS Medisinsk nødtelefon (AMK) 113 Politi 112 Røde Kors-telefonen for barn og ungdom TIPS (Tidlig Intervensjon ved Psykoser) Legevakten i din kommune kan kontaktes ved psykiske kriser Aktuelle organisasjoner (nettadresser) ADHD foreningen Autismeforeningen i Norge Barn som Pårørende Et nettsted for barn og unge i Dalane Røde Kors Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk Helse Mental Helse For deg som har en mor eller far med psykiske problemer Landsforbundet mot Stoffmisbruk Nasjonalt kompetansesenter for AD/HD, Tourettes syndrom og Narkolepsi Rådgivning Om Spiseforstyrrelser Rådet for Psykisk Helse Nasjonalt senter for selvmords forskning og -forebygging Senter Mot Seksuelle Overgrep Rogaland TIPS (Tidlig Intervensjon ved Psykoser) Aktuell litteratur Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning 12

13 EGNE NOTAT 13

14 14 EGNE NOTAT

15 Teksten for denne utgaven (juni 2013) er bearbeidet av Jan Skandsen, Lars Ravn Øhlckers, Vigdis Fredheim og Målfrid J Frahm Jensen (red.) Gjennomlest og godkjent av Kjetil Hustoft, konstituert sjeflege og Lars Conrad Moe, direktør BUPA 15

16 Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, Stavanger universitetssjukehus Postboks 8100, 4068 Stavanger. Besøksadresse: Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate 25, 4011 Stavanger. Tlf impressmedia.no Foto: istockphoto. Miljømerket trykksak Erik Tanche Nilssen AS Norengros