Rus og psykiske lidelser

Transkript

1 SERVICEERKLÆRING, PASIENTFORLØP OG BEHANDLINGSVEILEDER Rus og psykiske lidelser 2. utgave

2 HVA ER EN SERVICEERKLÆRING? En serviceerklæring skal gi informasjon om hva du som pasient kan forvente deg når det gjelder utredning og behandling av din aktuelle diagnose eller tilstand. Serviceerklæ ringen skal gi deg realistiske forventninger til behandlingen, og skal bidra til å skape tillit til sykehuset. Serviceerklæringen skal også si noe om hvilke rettigheter og plikter du som pasient og vi som sykehus har. Gjennom serviceerklæringen ønsker vi å utvikle god kontakt med våre brukere. Det er Arbeids- og administrasjonsdepartementet som har pålagt alle statlige etater og institusjoner å utvikle serviceerklæringer for å forbedre forholdet mellom etaten/institusjonen og dens brukere. Pasientens navn:... Personnummer:... Behandler:... Primærkontakt/team (kun aktuelt ved innleggelse): Fastlege:...

3 DEFINISJON AV RUS OG PSYKISKE LIDELSER Rusrelaterte lidelser viser seg som problemer av både fysisk, psykisk, sosial og kulturell karakter. Det er problemer som kan ses alene, og andre ganger i tilknytning til et annet helse- og eller sosialt problem. Lidelsene kan være forårsaket av både egen og andres rus mid del bruk. Det er vansker som kan oppstå i forbindelse med en enkelt rus bruks episode, som del av en begyn nende rusbruksutvikling eller som et resultat av en lang og komplisert utvikling. Rus og psykiske lidelser finnes med ulik alvorlighetsgrad og i ulike kombinasjoner. De fleste som har en rusavhengighet har også grader av psykiske, somatiske (kroppslige) og sosiale vansker. Skadelig bruk og misbruk av rusmidler er sosialt, fysisk og eller psykisk skadelig. Avhengighet refererer til et nærmest tvangsmessig behov for gjentatt bruk av et eller flere rusmidler, svekket kontroll over bruken og vedvarende bruk til tross for skadelige konsekvenser. I en slik tilstand blir bruk av rusmidler foretrukket framfor andre aktiviteter og forpliktelser, og en ser økt toleranse og i noen tilfeller fysisk abstinenstilstand. SYMPTOMER OG PLAGER VED RUS OG PSYKISKE LIDELSER De vanligste psykiske plagene på grunn av, eller i kombinasjon med rusmisbruk er angst og depre sjon. En pasient kan ha flere psykiske lidelser samtidig, som for eksempel affektive (følelsesmessige) lidelser, angstlidelser, psykoser og andre forvirringstilstander, spiseforstyrrelser, personlighetsforstyrrelser, traumelidelser og eller ulike atferds- og utviklings forstyrrelser. DET ER VANLIG Å DELE SLIKE SYMPTOMER OG PLAGER INN I FIRE HOVEDGRUPPER Den første gruppen er pasienter med alkohol- eller stoffavhengighet som har klare psykiske symptomer, eller nedsatt funksjonsnivå, men som ikke har alvorlig eller vedvarende psykiske lidelser. Den andre gruppen er pasienter med alvorlig og vedvarende psykiske lidelser som kompliseres av rusmiddelmisbruk, enten pasienten ser misbruket som problem eller ikke. Den tredje gruppen er pasienter med vedvarende og alvorlig psykisk lidelse, som også har rusavhengighet, og som trenger behandling både for den psykiske lidelsen og for sin rus middelavhengighet. Dette kan inkludere pasienter som har nytte av psykiatrisk behandling i omgivelser som også beskytter mot eller hindrer rusbruk. Den fjerde gruppen er pasienter som har kombinasjoner av psykiske symptomer av lettere grad, og mønstre av rusmiddelmisbruk, men uten en rusmiddelavhengighet. De psykiske lidelsene og rusbruken har en gjensidig påvirkning som gjør det nødvendig å utrede og gi behandling for ulike tilstander samtidig. Rus har også store innvirkninger på den fysiske helsen, den reduserer generelt funksjonsnivået og gir svekket hukommelse og oppmerksomhet. Det er derfor viktig, som ledd i en helhetlig behandling, å få avklart den enkeltes totalsituasjon og helsetilstand for deretter bestemme behandlingstilbud. ÅRSAKER Rusmisbruk og psykiske vansker inngår i et komplekst samspill. Årsakene er sammensatte og individuelle. Det kan være psykiske vansker som utløser rusmisbruket, eller omvendt. Utvikling av en psykisk lidelse kombinert med rusmisbruk kan ha sammenheng med belastninger i barndom eller ungdom, tilknytningsvansker, atferdsvansker, traumer eller andre stressreaksjoner, tidlig debut med rusmidler, familierelaterte problemer, osv. For å få en oppfatning om årsakene kreves en grundig kartlegging av den enkeltes livshistorie og aktuelle situasjon. 3

4 FOREKOMST Det finnes mange forskningsrapporter både nasjonalt og internasjonalt som dokumenterer en sammenheng mellom psykisk helse og rusmiddelbruk. Befolkningsundersøkelser i Europa og USA, samt nyere norsk forskning viser at jo mer alvorlig ruslidelsen er, desto høyere er forekomst av psykiske lidelser. Personer med stofflidelser har en høyere forekomst av psykiske lidelser enn personer med alkohollidelser. Det er en sterk sammenheng mellom rusavhengighet, angst, depresjon og personlighetsforstyrrelser. 75 prosent av pasienter har både en eller flere psykiske lidelser i tillegg til avhengighetsproblematikk. Stort sett finner en at mellom 30 og 60 prosent av pasienter som innlegges i psykiatrien har samtidige rus og psykiske lidelser, der psykoselidelser i kombinasjon med rusavhengighet er de alvorligste. SAMARBEID I BEHANDLINGSFORLØP Behandlingen er ofte langvarig og allsidig. Mange må være involvert for at behandlingen skal lykkes. Pasienten er den viktigste personen i sin egen behandling. Familie og venner spiller også ofte en nøkkelrolle i behandlingen. Nettverksmøter og familieterapi kan være nyttige virkemidler for å involvere familie og venner på en konstruktiv måte. Ofte vil instanser som kommune, NAV, fastlege, PPT og andre være involvert i behandlingsforløpet. Rus og psykiske lidelser kjenne tegnes av at det er kombinasjonslidelser. Det finnes svært mange ulike kom bina sjoner, og dermed forløp. Vi skisserer noen ulike alternative behandlingsforløp, slik at vi kan gi en pekepinn over hva pasient, pårørende og behandlere kan forvente seg. Primær- og spesialisthelsetjenesten skal følge opp pasienten under hele forløpet. Mål: Forutsetning: Unngå brudd i behandlingen Forhindre/redusere tilbakefall Kontinuitet i pasientens endringsprosess Pasient er aktiv og (med)ansvarlig for eget behandlingsforløp Aktive behandlingstjenester Behandlingsoppstart Samfunnsintegrasjon Stabile støttetjenester Kommune og NAV skal følge pasienten gjennom hele behandlingsforløpet og følge opp etterpå. Ofte er det kommunen som søker pasienten til spesialisthelsetjenesten. I kommunen skal ved kom mende bli tilbudt individuell plan (IP), og være med på å utarbeide den. Spørsmål knyttet til bolig, oppfølging i bolig, sysselsetting og økonomi er typiske oppgaver som tilligger kommunen og NAV. Vi inviterer alltid med kommune og NAV i ansvarsgrupper når pasienter er i behandling hos oss. Fastlegen kan også henvise til behandling hos oss. Fastlegen er en viktig person for pasienten, også når vedkommende får behandling. Vi trenger å ha nær og god kontakt med fastlegen til våre 4

5 pasienter gjennom hele behandlingsforløpet. Vi inviterer fastlegen med i ansvarsgrupper, og vedkommende har også sin naturlige plass i en indviduell plan. Tidligere var det vanlig at spesialisthelsetjenesten definerte sitt ansvarsområde til å være behand ling. I tråd med evaluering av egen praksis, norsk og internasjonal forskning og statlige retningslinjer har vi utviklet en modell som visualiserer at vår ambisjon er å være til stede både før, under og etter behandlingen. Modellen viser at den aktive behandlingen i spesialist helse tjenesten er en liten del av en større helhet, hvor alle aktører har sin naturlige plass. Alt etter behov og omfang av lidelsen. Målet er at behandlingen ikke blir brutt. Vi ønsker å unngå å redusere faren for tilbakefall. Det er en forutsetning at pasienten er med og eier sitt eget behandlingsforløp. I en tidlig oppstartsfase i den enkeltes endringsarbeid, deltar vi i ulike prosjekt. K46 i Stavanger, Rusmestringsenheten i Stavanger fengsel og Startteamet i lag med Sandnes kommune er eksempler på arenaer hvor vi er regelmessig på plass med våre fagfolk. I tillegg er våre poliklinikker og ambulant team fleksible for å være lett tilgjengelige. Denne fasen har en forberedende og avklarende hensikt og kan føre til en formell henvisning. Deler av utredningen og kartleggingen vil kunne foregå i denne fasen. Perioden med aktiv behandling skjer mest enten i våre poliklinikker, ambulante team eller på døgninstitusjoner. Her har vi i spesialisthelsetjenesten hovedansvaret for det faglige innholdet, mens pasientens kontaktpersoner i kommunen vil følge opp i ansvarsgruppene eller lignende. Vi understreker også viktigheten av perioden med å forberede pasientens nye tilværelse etter behandlingen, med delvis nytt sosialt nettverk, sikre gode boligforhold og jobb og utdanning. Det er denne perioden i behandlingsforløpet som vil kunne ta lengst tid og som er avgjørende for å unngå tilbakefall. Her er også godt samarbeid og samhandling en forutsetning for å lykkes. HENVISNINGER Alle som har rus og psykisk lidelse har etter Pasient- og brukerrettighetsloven 2-2 rett til å få en vurdering av sin helsetilstand etter å ha blitt henvist til spesialisthelsetjenesten. En henvisning til tverrfaglig spesialisert rusbehandling kan komme fra sosialtjenesten, fastleger, leder av barnevernstjeneste og andre i spesialisthelsetjenesten. Vi anbefaler personer å oppsøke hjelp så raskt som mulig i utviklingen av en rus og psykisk lidelse. Når kommunehelsetjenesten ikke er tilstrekkelig er det aktuelt å nytte seg av spesialisthelsetjenesten sine tilbud. Vi anbefaler også å samarbeide godt med henviser om innholdet i de opplysningene som blir sendt til oss. Vi gjør en vurdering av pasientens tilstand ut fra henvisningen og avklarer hva som vil være passende behandlingstilbud ved oppstart. Vurderingsenhetene i Helse-Stavanger HF er Psykiatrisk ungdomsteam i Stavanger, Psykiatrisk ungdomsteam på Sandnes, Oppsøkende behandlingsteam Stavanger og LAR Helse-Stavanger. Henvisninger stiles til den enkelte enhet selv om alle har samme adresse: Postboks 8100, 4068 Stavanger. Innholdet i henvisningen er ulikt for de som skal til Lar Helse Stavanger og de øvrige poliklinikkene. For de øvrige henvisningene bør følgende informasjon være med: Aktuell tilstand, eks. årsak til henvisning Aktuell rusbruk og rusanamnese (rushistorie, varighet, stimuli) Aktuell psykisk tilstand og historikk Aktuell somatisk (kroppslig) tilstand og historikk Sivilstand og evt. omsorgssituasjon (alder på barn), barnets situasjon Sosial situasjon; arbeid, inntekt, nettverk, bolig Tidligere behandlingserfaring Status IP og ansvarsgruppe (evt. oversikt medlemmer i ansvarsgruppen) Kriminalitet, dom Ressurser og vurdering av eget ønske om endring 5

6 Frist for oppstart av enten videre utredning, poliklinisk eller ambulant behandling eller døgntilbud vil bli satt på grunnlag av henvisningen eller vurderingssamtaler. For personer under 23 år er det 10 dagers vurderingsfrist og 65 dagers frist for oppstart av behandling. For de over 23 år er det 30 dagers vurderingsfrist og mer differensierte frister for behandlingsstart. Fristene vil variere fra akutthjelp, en uke til seks måneder. Målet er kortest mulig ventetid. Pasienten vil få brev hjem med svar på henvisningen og informasjon om oppstart av behandlingen. Det er i en forberedelsesfase viktig at pasienten og den som har henvist holder god kontakt. Vedkommende som er henvist, må oppfordres til å ta kontakt hvis det er noe vedkommende lurer på. UTREDNING En utredning er et samlebegrep for metoder for å finne fram til problembelastninger, ressurser, motivasjon, hindringer og andre forhold som har betydning for å avklare den riktige behandling og oppfølging. I en utredning vil ulike standardiserte kartleggingsverktøy kunne bli brukt som for eksempel spørreskjemaer, psykologiske utredninger, tester osv. Den viktigste informasjonskilden er hva pasienten selv, og vedkommendes pårørende kan fortelle. Det er grunnleggende for at vi i fellesskap skal avklare hvilken type behandling og oppfølging pasienten best vil kunne nyttiggjøre seg. Effektiv og presis utredning er avhengig av et godt samarbeidsklima med den enkelte pasient. Funksjonsnivå og tilstand avgjør om utredningen bør skje under et institusjonsopphold, eller om den kan gjøres poliklinisk. Det er behandlere i poliklinikker og ambulante team som hoved sakelig gjør utredningene. Disse vil ved behov også bistå med innsøking til institusjon eller videre henvise til andre deler av spesialisthelsetjenesten. Hos oss kan behandlere være både leger, psykologer, sosio nomer/barnevernpedagoger/vernepleiere og sykepleiere. Det vil variere hvem som gjør utred ningen, men det er alltid en overlege/psykologspesialist som står faglig ansvarlig for utredningen. BRUKERMEDVIRKNING Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet, og den er blant annet hjemlet i pasient- og brukerrettig hetsloven og helsepersonelloven. Pasienten har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse hjelpen. Pasienten har rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjonen. Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand, og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om risikoer og bi virkninger. Bruker medvirkning er et bærende prinsipp i all behandling. Det skal øke pasientens kontroll og ansvar for eget liv, sikre verdighet og bidra til at behandlingsmessige behov blir ivare tatt. BEHANDLING Behandlingen går ut på å styrke den psykologiske innsikten i pasientens livssituasjon, samt bedre mestringsevnen. Å endre vaner, tankemønstre og reaksjonsmønstre er hardt arbeid. I de fleste tilfellene krever det at en må etablere nytt sosialt nettverk, ta opp igjen utdanning eller starte i nytt arbeidsforhold. Vi vet at endring tar tid og krefter. Vårt behandlingstilbud har som mål å tilstrebe tydelighet, forutsigbarhet, kontinuitet og engasjement som skaper trygghet i den endringsprosessen den enkelte pasient går gjennom. Hver enkelt får tilbud om poliklinisk behandling eller institusjonsbehandling avhengig av psykisk alvorlighetsgrad og atferdsmessig funksjonsnivå. Det er gjennom god dialog og samhandling mellom pasient, behandler og øvrige samarbeidsparter at endringspotensialet vokser og behandlingsmål oppnås. Behandlere i poliklinikker eller ambulante team følger opp den enkelte pasient under institusjonsopphold dersom ikke annet er avtalt. Dette foregår som regel ved deltakelse i ansvarsgruppe. Ingen skal skrives ut fra en behandlingsinstitusjon uten oppfølging. Utskriving og håndtering av tilbakefall skal derfor planlegges ved oppstart av et institusjonsopphold. 6

7 Lengden av opphold i behandlingsinstitusjon eller poliklinisk/ambulant oppfølging vil variere ut fra pasientens livssituasjon, ønsker og behov. Døgnopphold er bare et ledd i en lengre prosess med endringsarbeid. Et behandlingsforløp kan derfor vare fra noen måneder til flere år, og vil svinge i intensitet. Vi legger vekt på at pasientene skal kunne få starte med endring tidligst mulig i forløpet. Pasientene skal få opprettholde en stabil behandlingskontakt, uten brudd i de viktigste relasjonene mellom pasient/nettverk og hjelpeapparat. Pasienter skal få en helhetlig behandling og opp føl ging. Tilbudene skal være koordinerte (samkjørte) i tid og tjenester i behandlingsforløpet. Pasien ter skal bli møtt av fagpersoner som evner å få dem engasjert i egen endring. Jo mer individuelt til passet tilbudene er i kombinasjon med et helhetlig/integrert behandlingstilbud, dess bedre er resul tatene. Disse prinsippene blir tilpasset rammene for behandlingen, altså om det er i en poli klinisk eller ambulant setting eller i institusjon, og i samspill med kommunehelsetjenesten. ULIKE BEHANDLINGSFORMER Vi tilbyr en rekke ulike behandlingsformer, og kan nevne individualterapi, gruppeterapi, musikk terapi, grupper innen sosial ferdighetstrening, ADL-trening (trening i ferdigheter som kreves i hver dags livet), rusmestring, fysisk aktivitet m.m., samt legemiddelassistert behandling og rehabilitering. MILJØTERAPI Miljøterapi er en sentral behandlingsform når pasienten er innlagt på sengepost. Miljøterapi er en systematisk tilrettelegging av fysiske, psykiske og sosiale faktorer i miljøet for å oppnå personlig vekst og utvikling hos den enkelte pasient. En betegner miljøterapien som en planlagt og målrettet bruk av samspillet mellom pasienter og miljøpersonalet døgnet rundt. Hver pasient blir behandlet individuelt med utgangspunkt i sin situasjon, sine symptomer og sin egen fungering. Det lages rutiner og planer, i samarbeid med pasienten, som fremmer den enkeltes bedring. Det kan for eksempel være å hjelpe pasienten med å få struktur på sin hverdag. Planene endres i takt med pasientens funksjoner og symptomer. Miljøterapi har fokus på å etablere gode relasjoner og å stimulere til mestring. Personer kan bli lagt inn på tvang. Prinsippene i miljøterapien vil da være omtrent de samme, men noe annerledes med tanke på skjerming og beskyttelse. Vi viser da til brosjyren Uten samtykke, men med rettigheter i psykisk helsevern. LEGEMIDDELASSISTERT BEHANDLING OG REHABILITERING For pasienter som kan ha nytte av legemiddelassistert behandling og rehabilitering skal henvisning sendes til Lar Helse-Stavanger. Henvisningene blir vurdert i forhold til nasjonale retningslinjer for legemiddel assistert rehabilitering og pasientrettighetsloven. Følgende informasjon skal følge med henvisningen Rushistorie (opiatdominert avhengighet) Varighet, omfang av avhengighet, førstegangsbruk av ulike rusmidler, sprøytebruk, komplikasjoner etc. Sosial situasjon Økonomi (inntekt, gjeld og behov for rådgiving) Nettverk (familie, ressurspersoner) Kriminalitet (uoppgjorte dommer og planlagt soning) Boligsituasjon (stabilitet og evne) Utdannelse/sysselsetting (eventuelle planer) 7

8 Medisinske forhold Epikrise (utskrivningsmelding) fra tidligere behandling og eventuelle faste medikamenter vedlegges. Det bør redegjøres for Overdose episoder Psykiske helseproblemer Tidligere innleggelser(somatisk og psykiatrisk) Nåværende fysisk og psykisk helsetilstand (EKG bør vedlegges) Laboratorieprøver (hepatitt, Hiv, lever, nyre, blodstatus, Thyroidea og andre) Motivasjon eller ønske om endring Pasientens ønske om behandlingsform Den som har henvist sin vurdering av behandlingsbehov BEHANDLINGEN I LAR ER DELT OPP I FASER Fase 1 Oppstart Det kreves mye oppfølging av hjelpeapparatet i denne fasen: 8 Pasienten blir avruset og har behov for tett og individuell oppfølging Utredning i forhold til somatisk (kroppslig) og psykisk helse Det skal lages en realistisk individuell plan sammen med pasienten Fokuset på nettverk og kontakt med pårørende Minimum en samtale pr. uke ettersom pasienten har behov for tett og individuell oppfølging Ett ansvarsgruppemøte pr. måned Det skal lages avtaler om urinprøver og henteordninger og det skal sørges for at det er medikamenter tilgjengelig for pasienten. For de pasientene som ikke klarer å bli rusfri, skjer oppstart i døgninstitusjon. Når det forskrives A-preparater til mennesker som fremdeles ruser seg er det alltid en fare for overdose. Det vil også være fare for lekkasje til tredje part. Det er her viktig å arbeide målbevisst om et høyest mulig funksjonsnivå. Fase 2 Stabilisering Nå har pasientene klart å etablere seg som rusfri og har fått litt stabilitet i livet: Arbeide målrettet i forhold til individuell plan Pasientene får oppfølging og behandling av poliklinikker, fastleger, sosialkontor, arbeidstreningsenheter etc. Ett ansvarsgruppemøte i måneden Ukentlige samtaler for å evaluere uken som har vært og planlegge uken som skal komme Pårørende- og familiesamtaler Oppfølging av pasientenes kroppslige helse. Konsekvenser av et liv i rus vil ofte forskjellige betennelses tilstander (Hepatitt C etc.) I denne fasen er det fokus på å bygge nye strukturer i livet. Det er en utfordring å bryte med tidligere mestringsstrategier og gamle nettverk. Det er naturlig å fokusere på både profesjonelle - og personlige nettverk. Behandler fra Lar vil være med for å kvalitetssikre og følge opp pasientene i denne fasen. Fase 3 Samfunnsintegrasjon Pasientene er nå godt etablert i det rusfrie livet. De har fått etablert seg i arbeidsliv, skole og i et rusfritt nettverk. Pasientene trenger: Oppfølgingssamtaler en til to ganger i året. Oppfølging fra fastlege og helse- og sosialtjenesten i kommunen, og NAV.

9 ANDRE FORHOLD Medikamentene som er i bruk ved Lar behandling er sterkt toksiske (giftige) for mennesker som ikke har opparbeidet stabilitet. Når disse preparatene kombineres med benzodiazepiner (angstdempende og beroligende medikament) og eller sammen med alkohol oppstår det fare for overdose på grunn av samtidig påvirkning av pustesenteret. Det er derfor kontraindisert (sterkt frarådet å anbefale) med LAR behandling og samtidig behandling med benzodiazepiner og opiater. Ventemedisin. Ved eventuell ventetid for oppstart i behandlingen i LAR er det åpnet for å bruke Suboxone i ventetiden. Dette skal skje i samarbeid mellom fastlege og spesialisthelsetjenesten. Det er viktig at sikkerheten for pasienten og tredjepart ivaretas. LAR Helse-Stavanger har et ønske om å stå for all medikamentforskrivning for å kvalitetssikre hvilke medikamenter som brukes, og hvilken dose den enkelte har. BEHANDLINGSMÅL Pasienten definerer selv hva vedkommende ønsker å få hjelp med og behandlingsmål utarbeides sammen med behandlere/ behandlingsmiljø. Noe som gjelder for alle pasienter. Overordnede behandlingsmål er å etablere nye mestringsstrategier for å oppnå varig rusfrihet eller redusert forbruk, stabilisere psykisk og fysisk helse, samt bedre den sosiale livssituasjonen. Vår faglige og kliniske tilnærming tar ut gangs punkt i forståelsen om at psykososiale vansker i tilknytning til rusmisbruk har sam men heng med en svekket selvfølelse. Det er derfor et overordnet behandlingsmål at den enkelte pasient får mulighet til å utvikle et modent og sunt selvbilde som grunnlag for en god kontakt og samhandling med sine omgivelser. BEHANDLINGSUTSIKTER Behandling nytter. Varig rusfrihet er absolutt oppnåelig. Dette krever målrettet og tålmodig innsats av pasienten selv, ved hjelp av faglig engasjement og støtte fra behandlingsapparatet rundt seg. Det er større mulighet for at behandlingseffekten vedvarer med stor egeninnsats og bevissthet, for å opprettholde og forbedre funksjonsnivået. Mange har nytte av å forholde seg til sin rusavhengighet og psykiske vansker som en kronisk lidelse som både de og nettverket må lære seg å ta hensyn til. Pasienter kan få tilbakefall utløst av livshendelser senere i livet. Da er det viktig å oppsøke hjelp igjen så raskt som mulig for å unngå alvorlig funksjonssvikt. Vi anbefaler at pasienter deltar i selvhjelpsgrupper parallelt eller etter avslutning av behandlingen. INDIVIDUELL PLAN/KRISEPLAN Pasienter som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få ut arbeidet individuell plan (IP) i samsvar med bestemmelsene i helse- og omsorgstjenesteloven, spesi alisthelsetjenesteloven og lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern. Individuell plan skal ikke utarbeides uten tjenestemottakerens samtykke. For pasienter gjelder pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4, hovedregel om samtykke til helsehjelp. Helseforetak, helse- og sosialtjenesten i kommunen og andre etater har plikt til å samarbeide om IP. Det skal kun foreligge en IP. PÅRØRENDE Psykiatrisk divisjon har som mål å ha et godt samarbeid med pårørende. Pårørende kan være en ressurs i behandlingssituasjonen. Vi skal derfor tilby dem samtale der en har fokus på deres behov, samt innhente tilstrekkelig med opplysninger vedrørende pasienten, og legge til rette for pårørendes medvirkning i behandlingen. Pårørende skal gis informasjon om at viktige opplysninger som de gir blir skrevet i pasientens journal. Samtidig psykisk lidelse og ruslidelse innebærer økt belastning på familiemedlemmer og mellommenneskelige konflikter med slektninger og venner, ofte i form av økonomiske problemer og 9

10 hemningsløs atferd preget av rus. Å gi god behandling inkluderer også samarbeid med deres nettverk. Vi har derfor et omfattende tilbud om flerfamiliegrupper, familieterapi og pårørende samtaler for at pasient og dennes nærmeste skal få en bedre relasjon framover. Alle pårørende som henvender seg til helsetjenesten har rett til generell informasjon om rettigheter, vanlig praksis på området, saksbehandling, muligheter for opplæring og informasjon om ulike typer lidelser og behandling. Pasient- og brukerrettighetsloven 1-3, definerer pasientens pårørende slik: den pasienten oppgir som pårørende og nærmeste pårørende. Dersom pasienten er ute av stand til å oppgi pårørende, skal nærmeste pårørende være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten, likevel slik at det tas utgangspunkt i følgende rekkefølge: ektefelle, registrert partner, personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasienten, myndige barn, foreldre eller andre med foreldreansvaret, myndige søsken, besteforeldre, andre familiemedlemmer som står pasienten nær, verge eller hjelpeverge. Ved tvungen observasjon eller tvungent psykisk helse vern har den som i størst utstrekning har hatt varig og løpende kontakt med pasienten tilsvarende rettig heter som den nærmeste pårørende etter psykisk helsevernloven og loven her, dersom ikke særlige grunner taler mot dette. BARN SOM PÅRØRENDE Det kan være vanskelig å være barn når en av foreldrene blir alvorlig syke, skadet, ruser seg eller er psykisk syke. Helsepersonell har plikt til å gi mindreårige barn nødvendig informasjon og oppfølging. Alle avdelinger ved Stavanger Universitetssjukehus har eget personell med ansvar for å fremme og koordinere oppfølging av mindreårige barn av psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlig somatisk syke eller skadde personer. PASIENTJOURNAL Psykiatrisk divisjon bruker elektronisk pasientjournal (EPJ) som dokumentasjons- og plan leggingsverktøy i behandlingen av pasienter. Det er lagt inn sikkerhetssperrer og tilgangskontroll i systemet, og alle som går inn og leser eller skriver i journaler blir loggført. Journalen skal kun være tilgjengelig for personell ved den avdeling/enhet du får hjelp fra, og bare i en begrenset tidsperiode. Etter behandlingens slutt vil det bli sendt en utskrivingsmelding (epikrise) til din fast lege, og eventuelt til hjemmesykepleie, NAV eller andre som, med ditt samtykke, deltar i behandlingen og samarbeidet rundt ditt helseproblem, eller din individuelle plan. Du kan reservere deg mot at opplysninger deles med samarbeidende personell. KLAGEMULIGHETER KONTROLLKOMMISJONEN Kommisjonen ledes av en jurist som og består ellers av en lege og to andre medlemmer. En av de to andre medlemmene skal være en person som selv har vært under psykisk helsevern, eller som er eller har vært nærstående til en pasient eller som har representert pasientinteresser i stilling eller verv. Kontrollkommisjonens hovedoppgave er å sikre den enkelte pasients rettsikkerhet i møte med psykiske helsevern. Kontrollkommisjonen skal føre kontroll med alle tvangsvedtak som treffes. De skal på eget initiativ kontrollere at de formelle kravene for alle tvangsinnleggelser er oppfylt og at innleggelsen er foretatt på en riktig måte. De skal også kontrollere at vedtaket om tvangsinnleggelse bygger på en riktig vurdering av lovens vilkår. Videre skal kontrollkommisjonen behandle klager på vedtak om etablering, opprettholdelse eller opphør av tvungent psykisk helsevern. Kommisjonen skal prøve om alle vilkårene for tvungent vern er oppfylt. 10

11 Du finner oversikt over landets kontrollkommisjoner på Ved klage om tvungen observasjon, etablering, opprettholdelse eller opphør av tvungent psykisk helsevern, samt saker om overføringer, har pasienten rett til advokat etter lov av 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp. FYLKESMANNEN Fylkesmannen behandler klager på vedtak om behandling uten eget samtykke 4-4 i psykisk helsevernloven. Fylkesmannen vil ta personlig kontakt med pasienten og kan engasjere sakkyndig hjelp i forbindelse med klagebehandlingen. Adresse: Fylkesmannen i Rogaland, Pb 59, 4001 Stavanger. Telefon Du finner oversikt over Fylkesmannen i fylkene på HELSETILSYNET Pasienten kan klage på helsehjelp (utredning, behandling, rehabilitering, pleie og omsorg) eller manglende helsehjelp i institusjonen eller kommunen etter pasient- og brukerrettighetsloven 7. En klager da først til den ansvarlige institusjon eller kommunen hvor helsehjelpen blir gitt. Hvis ikke klagen imøtekommes eller svares på, kan en klage denne inn for helsetilsynet i fylket. Klage til Helsetilsynet i fylket skal være skriftlig. Klagen skal være undertegnet av pasienten eller den som pasienten har gitt fullmakt. I klage kan en be om kopi av alle brev som sendes og mottas i saken, slik at en kan holde seg orientert. Adresse: Fylkesmannen i Rogaland, Helse og Sos.avd., Pb 59, 4001 Stavanger. Telefon Du finner oversikt over Helsetilsyn i fylkene på PASIENT- OG BRUKEROMBUDET Skal arbeide for å ivareta pasientenes behov, interesser og rettsikkerhet overfor helsetjenestene, og for å bedre kvaliteten i helsetjenestene. Pasient- og brukerombudet kan ta saker som gjelder forhold i den kommunale helse- og sosialtjenesten og den offentlige spesialisthelsetjenesten opp til behandling, enten på grunnlag av en muntlig eller skriftlig henvendelse eller av eget tiltak. Enhver kan henvende seg til pasient- og brukerombudet og be om at en sak tas opp til behandling. Du kan ta kontakt med pasient- og brukerombudet for å få råd og veiledning. Hvis du ikke er fornøyd med helsehjelpen, hvis du ønsker bistand til å løse konflikter og hvis du ikke får oppfylt dine rettigheter som pasient eller pårørende. Adresse: Pasient- og Brukerombudet i Rogaland, Pb 8100, 4068 Stavanger. Telefon Besøksadresse: Gartnerveien 4 i Hillevåg, Stavanger E-post adresse: Pasient- og Brukerombudet rogaland@pasientogbrukerombudet.no Du finner informasjon om pasient- og brukerombudet på 11

12 AKTUELLE ORGANISASJONER, STIFTELSER, SENTER (NETTADRESSER) Barn som Pårørende Kunnskapsbasert familiearbeid / TIPS (Tidlig Intervensjon ved Psykoser) Landsforbundet mot Stoffmisbruk Landsforeningen for etterlatte ved selvmord Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse Mental Helse RIO Rusmisbrukernes interesseorganisasjon Rådet for Psykisk Helse Rådgivning Om Spiseforstyrrelser Pasient- og Brukerombudet Pårørendesenteret i Stavanger Senter Mot Seksuelle Overgrep Rogaland Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning Veiledningssenteret i Sandnes VIKTIGE TELEFONNUMMER Familiepoliklinikken / Kirkens SOS Livskrisehjelpen i Stavanger Mental Helses Hjelpetelefon Nødnummer AMK 113 Nødnummer politi 112 Pårørendesenteret i Stavanger Rustelefonen TIPS (Tidlig Intervensjon ved Psykoser) Veiledningssenteret for Pårørende i Sandnes Hvis din kommune ikke har livskrisehjelp eller psykiatrisk legevakt, kan legevakten kontaktes også ved psykiske kriser. Oppdatert Tekstansvarlig Randi Mobæk Layout/trykk: impressmedia.no