Styrets melding til eierne 2010

Transkript

1 Styrets melding til eierne 2010

2 Forsidebildet er fra Wiig Gartneri på Orre. Med gass fra Lyse er det mulig med vinterproduksjon av tomater. Jenta på bildet er Wiigs barnebarn, Dina Wiig. Foto: Signe Christine Urdal.

3 Kjære eiere! Som ledd i den løpende kontakten mellom Lyse-konsernet og våre 16 aksjeeiere har styret i selskapet utarbeidet vedlagte «Styrets melding til eierne 2010». Sist gang det ble sendt ut en tilsvarende melding var i Generalforsamlingen i Lyse vedtok dette året at det én gang i kommunestyreperioden skal være en bred rapportering fra selskapet til eierne. Denne meldingen kommer i tillegg til års- og halvårsrapporter som selskapet avlegger i henhold til krav i lover, forskrifter og andre retningslinjer. Eierne er samstemte om den industrielle utviklingen av selskapet. Strategien med å løfte Lyse ut av den tradisjonelle rollen som vannkraftprodusent og distributør av strøm, har fungert godt. Siden etableringen av Lyse i 1998 har selskapet gradvis gått inn i nye forretningsområder og blitt et stort konsern. Basert på kompetanse og erfaring knyttet til infrastruktur, var det naturlig å gå inn i tele- og bredbåndsektoren. På telekomsiden har Lyse valgt å satse på innovasjon og infrastruktur, samt en bred innholdsløsning i de nye tjenestene. Styrking av forretningsområdet telekom er et viktig middel for å sikre konsernets totale økonomi og dermed utvikle grunnlaget for økonomisk avkastning til eierne. Distribusjonsnettet for naturgass fra Kårstø via Ryfylke-øyene og Sola, til Gjesdal og Hå har bidratt til å gi det regionale næringslivet styrket konkurransekraft. Samtidig gir naturgass og ikke minst biogass sentrale bidrag for å redusere klimautslippene. Gassleveransene ga i 2008 en klimagevinst på over tonn CO 2. 3 I årene er det i alt blitt overført 4,375 milliarder kroner fra Lyse til eierkommunene, i form av aksjeutbytter og renter på ansvarlig lånekapital. I tillegg er det utbetalt 800 millioner kroner i avdrag på ansvarlig lån. I Lyse kombineres offentlig eierskap og regional handlefrihet, og selskapet har så langt klart å skape verdier slik at eierne er fornøyde. Selskapet skal være nyttig for eierne, og gjøre hverdagen for kundene enklere. Styret vil medvirke til at Lyse fortsatt skal ivareta sitt samfunnsoppdrag på en god måte, og bidra til at regionen kan stå best mulig rustet for å møte og tilpasse oss de forandringene vi står foran. Eiere og selskap må utvikle seg sammen. Lyse er avhengig av tillit og aksept for å kunne gjøre jobben. Styrets melding til eierne er både et ledd i tillitsbyggingen, men også et redskap i kommunenes arbeid med å utarbeide sin strategi for eierskapet i Lyse og andre virksomheter. God lesning! Stavanger, april 2010 Ivar Rusdal Styreleder

4

5 Innholdsfortegnelse 1. Lyse-konsernet i et nøtteskall, posisjon og retning Strategi basert på flernytte til glede for eiere og kunder Lyse som redskap i klima-arbeidet Bredbånd som basis for intelligent energistyring Bred samfunnsrapport på beddingen Lyse-konsernet oversikt selskapsstruktur og antall ansatte Historiske røtter i tradisjon preget av sterkt kommunalt eierskap Energiloven synliggjør verdier og endrer strukturer Ordførerutvalget banet vei for samordning Etableringsprosess som grunnlag for dialog mellom eierkommunene og Lyse Konsernetableringen som en realisering av eiernes største felles mulighet Fibernett og strømnett i samspill Nett som åpner nye muligheter i regionen, datasenter i Rennesøy fjellhaller Forretningsområder og operativ drift i Lyse Energi Markedet, produkter og tjenester Sluttbrukermarkedet for strøm Miljø og klima styrende for energistrategien Vannkraftproduksjonen Vindkraft på land Vindkraft til havs Naturgass og biogass i samspill El og gass i transportsektoren Klimanøytral fjernvarme i Fjernkjøling Region i samhandling med Europa behov for nye kabler Bredbånd Hovedstrategi bredbånd Markedet Utviklingstrekk Altibox-partnerskapet Fotballavtalen som strategisk verktøy Elnett og forsyningssikkerhet Beskrivelse av Lyses forsyningsområde Kunder og kundekontakt Kundekontakt Utbygging, drift og vedlikehold Aktuelle utbyggingsprosjekter Utbetalinger til eierne: Ansvarlig lån med renter og avdrag, utbytte Ansvarlig lån Arbeidsgruppe for ansvarlig lån Utbytte fra forretningsdriften Utbyttepolitikk Verdivurdering av Lyse-konsernet Selskapets styrende organer Generalforsamlingen Valgkomitéen Kompensasjonskomitéen Bedriftsforsamlingen Bedriftsforsamlingens oppgaver Sentrale vedtak fattet av bedriftsfor samlingen siden konsernetableringen Konsernstyret Konsernstyrets oppgaver Konsernledelse konsernsjef

6 Vannkraft i over 100 år Lyse har i over 100 år levert energi fra vannkraft. Lyse er i dag Norges 6. største vannkraftprodusent og står for 5% av Norges elproduksjon. I 2009 produserte Lyse GWh og leverte strøm til kunder.

7 1. Lyse-konsernet i et nøtteskall, posisjon og retning Lyse er et industrikonsern innen energi og bredbåndsvirksomhet. Selskapet ble etablert i Røttene er innen vannkraftproduksjon, og går 100 år tilbake i tid. Eierskapet er fordelt på 16 kommuner i Sør-Rogaland. Lyse er organisert som et konsern der Lyse Energi AS er morselskap. I 2009 var Lyse landets sjette største vannkraftprodusent og har 6 % av magasinkapasiten og 5 % av elproduksjonen i Norge. Lyse er sjette største elnett-selskap og er også landets ledende selskap på fiberbasert bredbånd. Ved utgangen av 2009 hadde Altibox AS aktive fiberkunder, og av disse var Lyse-kunder. 1.1 Strategi basert på flernytte til glede for eiere og kunder Styrets målsetting er at Lyse skal bli et flernytte-selskap (multi-utility/multi-service) innenfor energi og bredbånd, for å skape merverdi for eierne og kundene gjennom vekst og innovasjon. Veksten er basert på følgende hovedfortrinn som Lyse har: Styrke innen bygging av infrastruktur og bygging/drift av større energianlegg Styrke innen håndtering av større kundemasser og kompliserte produktstrukturer Muligheter knyttet til sammensmelting av forretningsområdene energi og bredbånd Forskjellige infrastrukturer og regionalt tilgjengelige energikilder gir muligheter til å lage en klimavennlig energiforsyning. Selskapet skal bidra til at regionen når sine klimamål med gode lokale løsninger realisert i et globalt perspektiv. Gjennom fiberoptiske nett vil Lyse skape attraktive og samfunnsnyttige produkter til et nasjonalt og internasjonalt marked. Lyses samfunnsoppdrag innebærer både forretningsdrift der lønnsomhet prioriteres høyt og med avkastning til eierne og en rolle som vekstmotor i regionen der det legges grunnlag for langsiktige, framtidsrettede infrastrukturløsninger. Lyse har i hele sin 100 år lange historie deltatt i samfunnsbygging. Eiernes perspektiv har vært langsiktig, og Lyse har vært en sentral aktør i utviklingen av regionen. 1.2 Lyse som redskap i klima-arbeidet Lyse er i dag et av få regionale energi- og bredbåndselskaper som er 100 prosent kommunalt eid. Dette gir kommunene muligheter for å bruke selskapet på sine premisser og som en del av en regional strategi. Klimautfordringene er av global karakter. Det betyr at de energiløsningene vi velger og måten vi utnytter ressursene på i vår region, vil bli vurdert opp mot nasjonale og internasjonale mål. EU sin 2020-strategi er retningsgivende. Klimagassutslippene skal reduseres, produksjonen av fornybar energi økes og energiforbruket effektiviseres. Klimaforliket på Stortinget har bred tilslutning og har anvist måltall for reduksjon i klimautslipp i 2020 fordelt på ulike sektorer. Dette gir føringer også for klimaarbeidet i vår region. Styrets ønske er at Lyse skal bidra med helhetlige løsninger og se mulighetene på tvers av kommunegrensene. Det er nødvendig for å få en god utnyttelse av lokale ressurser. Og det er nødvendig for å bidra til større kutt i klimagassutslippene enn det som blir resultatet om hver aktør former sin isolerte løsning. Lyse skal bidra til en effektiv utnyttelse av energien ved aktivt samspill med forbrukerne. Det skjer også ved å ruste opp produksjonsanlegg og nett. Redusert forbruk i vår region åpner for økt utnyttelse av vårt potensiale som svingprodusent for Europa. 1.3 Bredbånd som basis for intelligent energistyring Styret ser betydelige muligheter ved å lage et nett der fiberkablene og strømkablene «kobles sammen». På den måten kan konsernets forretningsområder bredbånd og strømforsyning møtes og åpne nye muligheter for brukerne. Kundene kan få et verktøy som gjør at de bedre kan spare og styre egen energibruk. Godt utbygget bredbåndnett av høy kvalitet gir regionen muligheter få andre områder har. Tjenestene på fiber var i utgangspunktet triple play eller «tre-i-ett» internett, telefoni og tv. Senere er alarm og mobil blitt koplet til fiberen som en egen tjeneste. Fibertjenestene kan brukes til å bygge ut tjenestetilbud også innenfor helse og trygghet. 7

8 Lyse samarbeider med Stavanger kommune, Universitetet i Stavanger og Universitetssykehuset for å klarlegge mulighetene bredbåndnettet åpner innen helseområdet. Et godt innhold på fiberbasert nett er viktig for å tjene penger som igjen kan investeres i framtidsrettede energiløsninger. 1.4 Bred samfunnsrapport på beddingen Lyse har i flere år fått utarbeidet sysselsettings- og verdiskapingsrapport og miljøregnskap for selskapet. Det ble senest gjort for Det arbeides nå med å oppgradere disse rapportene til en mer samlet framstilling av arbeidet knyttet til Lyse sitt samfunnsansvar. Miljø- og samfunnsansvar får stadig større oppmerksomhet. Tidligere ble samfunnsansvar sett på som et tillegg til den normale virksomheten. I dag handler dette om hvordan bedriften produserer varer og tjenester på en lønnsom, anstendig og bærekraftig måte. Klimadebatten stiller også tydelige krav til energiselskapene med strengere krav til resultater og dokumentasjon. Rapporten om samfunnsansvar skal være ferdig i oktober Målsettingen er at rapporten skal bidra til å få fram bredden i konsernets arbeid med miljø- og samfunnsansvar. Det vil også være naturlig å bruke denne prosessen til å forsterke og systematisere dette arbeidet. Kommunene kan gjennom sin behandling av styrets melding til eierne komme med innspill som tas med i arbeidet med rapporten om samfunnsansvar. 1.5 Lyse-konsernet oversikt antall ansatte og selskapsstruktur Ansatte pr Lyse Nett 15 Noralarm 16 Lyse Produksjon AS 20 Lyse Energi 96 Altibox AS Altibox DK 1 Lyse Fiberinvest 5 Lyse Fibernett 13 Lyse Neo 14 Lyse Handel 319 Lyse Infra 157 Lyse AS Totalt 847 ansatte I tillegg et betydelig antall innleid personell Aktiviteten i Lyse skaper store sysselsettingsvirkninger. Hver arbeidsplass i Lyse har de siste årene skapt ytterligere tre arbeidsplasser i Rogaland, viser beregninger foretatt av AsplanViak.

9 Lyse Energi AS Lyse Elnett AS 100 % Konsernstaber Kommunikasjon, samf.ansvar Organisasjon/sikkerhet Økonomi Teknologi Energi Lyse Produksjon AS 100 % Lyse Infra AS 100 % Lyse AS 100 % Bredbånd Altibox AS 100 % Lyse Handel AS 100 % Lyse Fiberinvest AS 100 % Lyse Neo AS 100 % Lyse IT AS 100 % Lyse Fibernett AS 100 % NorAlarm AS 92 % Lyse Energi AS er morselskap i Lyse-konsernet som består av mange ulike selskaper. Morselskapet Lyse Energi AS har som viktigste oppgave å ivareta eierrollen i hel- og deleide datterselskaper. Morselskapet organiserer på vegne av konsernet fellesfunksjoner knyttet til økonomi, organisasjon og sikkerhet, teknologi, kommunikasjon og samfunnsansvar. Det er styret i morselskapet Lyse Energi AS som også er konsernstyre med ansvar for konsernets strategier. Konsernets forretningsområder er henholdsvis energi og bredbånd. Den operative virksomheten ivaretas av driftsselskapene Lyse Infra AS og Lyse AS som også er de to selskapene i konsernet som sysselsetter flest medarbeidere. Lyse Infra AS tar seg av all virksomhet knyttet til utbygging, drift og vedlikehold i konsernet. Lyse AS er konsernets ansikt ut mot kundene. Lyse AS inngår alle avtaler med kundene, besvarer henvendelser fra kundene og står for fakturering. Lyse Elnett AS eier og har overordnet driftsansvar for all elnettvirksomhet i Lyses konsesjonsområde. Selskapet er vist med stiplede linjer for å synliggjøre at selskapets virksomhet er en monopolbasert tjeneste som er underlagt særskilt myndighetskontroll av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). 9

10 2. Historiske røtter i tradisjon preget av sterkt kommunalt eierskap 10 Lyse-konsernet springer ut av en norsk energiverktradisjon preget av sterkt kommunalt eierskap. For mer enn hundre år siden ble Norge elektrifisert, og lokal selvforsyning stod sentralt i utbyggingsfilosofien. Resultatet ble at det vokste fram svært mange e-verk. Utgangspunktet var at elektrisk kraft skulle være et velferdsgode. Alle skulle ha tilgang på rimelige vilkår, og den alminnelige forsyningen skulle prioriteres. Det ble betraktet som en tvilsom sak å opptre kommersielt og tjene penger på vanlige folks kraftbehov. Lyse-konsernet, slik vi kjenner det i dag, ble stiftet i juni 1998 og var i operativ drift 1. januar Energiloven synliggjør verdier og endrer strukturer Energiloven trådte i kraft 1. januar Hovedprinsippet i loven er at virksomhet som tidligere hadde vært monopolbasert, nemlig produksjon og salg av strøm, ble overlatt til markedet. Distribusjon av strøm i elnettet er fortsatt monopolbasert, men virksomheten er underlagt streng kontroll av myndighetene ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Energiloven synliggjorde kommunenes verdier i kraftsektoren, og gjorde det mulig for dem å tjene penger på eierskapet. I vår region hentet de regionale eierne utover på 1990-tallet for første gang utbytte fra selskapene. I kjølvannet av energiloven ble energiselskapene nødt til å vurdere egen kompetanse og slagkraft i den nye markedssituasjonen. Eierforhold og bransjestruktur ble satt under press andre steder i landet valgte kommuner å selge hele eller deler av virksomheten. I Sør-Rogaland etablerte distribusjonsselskapene (e-verkene) tidlig på 1990-tallet et markedssamarbeid for kjøp og salg av strøm. Samarbeidet var forankret i en politisk styringsgruppe. Markedssamarbeidet og de generelle utviklingstrekkene i bransjen nasjonalt og internasjonalt, la grobunn for en politisk prosess: De kommunale eierne i energisektoren bestemte seg for å ta en generaldebatt om den framtidige utviklingen. Så vel kraftproduksjonen i Lyse Kraft som distribusjonsvirksomheten ble lagt under lupen. 2.2 Ordførerutvalget banet vei for samordning På et eiermøte i Lyse Kraft DA i desember 1996 ble «Ordførerutvalget» oppnevnt. Ordførerutvalget skulle utrede den overordnede strategien for energiforsyningen i området, for derved å legge til rette for økt verdiskaping. Videre skulle utvalget skape grunnlag for forståelse og aksept for endringer, samt fremme forslag til framtidig struktur og organisering. Utgangspunktet var at eierne hadde tre valg fortsette som før, selge eller samordne virksomheten. Eierne sluttet unisont opp om samordningsalternativet: I nær dialog med eierne gjennomførte ordførerutvalget en prosess som i juni 1998 munnet ut i etableringen av Lyse Energi AS som morselskap i det nye konsernet. De fleste kommunene gikk inn i det nye konsernet med eierandelene i både produksjons- og distribusjonsvirksomhet (elnett) parolen var å realisere eiernes største felles mulighet. Ved å gå sammen i ett, samordnet energikonsern, så eierne muligheter for å etablere én regional slagkraftig enhet som kunne sørge for optimal kundetilfredsstillelse, effektivt eierskap, optimal risikohåndtering og økt verdiskaping med mulighet for å fordele verdier mellom både eiere (utbytte) og kunder (varierte produkter og konkurransedyktige betingelser). Ordførerutvalget pekte også på at den pressede energibalansen skulle tilsi at energiforsyningen også måtte hente kraft fra nye kilder så som søppelforbrenning, vindmøller, biomasse og naturgass. Konsernmodellen som ble valgt har ligget til grunn for den videre utvikling av virksomheten. Fra starten var det egne heleide datterselskaper for produksjon, handel, marked og elnettdrift. Selskap og eiere så raskt mulighet til å utvide forretningsområdene. I 2000 ble daværende Lyse Gass AS opprettet, og året etter ble Lyse Tele AS etablert et selskap som ledet an i en omfattende, fiberbasert bredbåndsutbygging. De nye forretningsområdene var basert på omfattende innovative prosesser i konsernet, også i tiden før konsernetableringen. Som en konsekvens av utviklingen fastslo konsernstyret at Lyse skal være et energi- og telekommunikasjonsselskap. Forankringen for forandringen ligger

11 i Lyses fortrinn knyttet til planlegging, bygging og drift av infrastruktur samt evne til å betjene en betydelig kundemasse som på én og samme regning skal faktureres for ulike produkter. 2.3 Etableringsprosess som grunnlag for dialog mellom eierkommunene og Lyse Ordførerutvalget valgte en arbeidsform der ordførerne og rådmennene i kommunene jevnlig ble invitert til møter for å drøfte utforming av det nye konsernet. Basert på innspillene ble forslagene revidert, og det ble utarbeidet en pakkeløsning for etablering av selskapet. Da var alle sentrale spørsmål avklart, slik at kommunene kunne si ja eller nei til nyetableringen. Den eierpolitiske drøftingen i forkant av etableringen har spilt en viktig rolle for utviklingen av konsernet det var bred oppslutning og god forankring for de ulike veivalgene som ble tatt. I saker av stor betydning for eiere og selskap har styret også senere invitert til eiermøter med ordførerne og rådmennene i de 16 eierkommunene for å søke råd. Samhandlingen mellom eiere og selskap er nærmere beskrevet i kapitel 7, Eierstyring og virksomhetsledelse. 2.4 Konsernetableringen som en realisering av eiernes største felles mulighet Gjennom etableringen av Lyse-konsernet la eierne til grunn at de ville realisere «største felles mulighet» det var ikke et minste felles multiplum som skulle etableres. Gjennom konsernetableringen ble det også lagt til rette for et selskap med betydelige muskler som kunne bidra til eiernes ambisjoner om å utvikle regionen. 11

12 3. Fibernett og strømnett i samspill 12 Fibernettet i regionen er en ressurs som gir unike muligheter. Ved et samspill mellom fiberkablene og strømkablene åpnes det for at strømkundene kan styre forbruket og oppnå besparelser. Det er allerede igangsatt et pilotprosjekt med automatisk avlesning av strømmålere med fiber som kommunikasjonskanal. Resultatene er så langt meget oppløftende. I løpet av 2010 skal dette følges opp ved utplassering av slike strømmålere, dersom pilotprosjektet er vellykket. Dette utstyret legger grunnlaget for at kundene ved bruk av TV, internett og mobiltelefon kan få visualisert forbruket og dermed får tilgang til informasjon som kan brukes til å oppnå besparelser. Fibernettet og strømnettet gir også muligheter for samhandling mellom kundene og Lyse, slik at forbruk styres unna høyprisperioder. Regionens fibernett åpner også for å kunne gi tilbud knyttet til sikkerhet og helse. Allerede i dag leverer Lyse gjennom Altibox alarm fiberbaserte sikkerhetsløsninger. Dette kan videreutvikles og også brukes på helseområdet. Det er satt ned en arbeidsgruppe med representanter for Stavanger kommune, Universitetet i Stavanger, Universitetssjukehuset i Stavanger og Lyse som skal kartlegge aktuelle og velegnede bruksområder. Utgangspunktet er å lage gode løsninger for brukerne og også bidra til god ressursutnyttelse. Lyse samarbeider med Universitetet i Stavanger, Laerdal Medical og SAFER, en organisasjon som utvikler helseløsninger og utveksling av disse på internett. Målet er å legge til rette for at fibernettet kan øke folks livskvalitet og bidra til at flere kan bo lengre hjemme. 3.1 Nett som åpner nye muligheter i regionen, datasenter i Rennesøy fjellhaller Regionens fibernett gir også store muligheter innen næringsutvikling og innovasjon. Dette er planene om et stort datasenter i fjellhallene Rennesøy kommune har kjøp av Forsvaret et eksempel på. Hallene er leid ut til Smedvig Eiendom, som sammen med Lyse skal utvikle prosjektet. Grunnen til at det kan være mulig å etablere et storstilt datasenter her er tilgang til fibernett med stor kapasitet. På Rennesøy ligger det til rette for et datasenter med miljøvennlige energiløsninger. To prosent av verdens samlede klimagassutslipp kommer fra dataindustrien. På Rennesøy vil kjøling med sjøvann bidra til en langt mer miljøvennlig løsning enn andre alternative lokaliseringer kan tilby. Sjøvann skal brukes basert på samme teknologi som brukes i kjølenettet i Jåttavågen. I Rennesøy-tilfellet vil fiberkablene være en del av rammevilkårene som utløser et prosjekt, som også framstår som et meget godt klimaprosjekt. Knyttet til fjellhallen på Rennesøy kan det være muligheter for plassering av dataanlegg både for privat og offentlig sektor. Dette illustrerer hvordan Lyse kan være en medspiller og bidra til regional utvikling og gode miljøløsninger.

13 4. Forretningsområder og operativ drift i Lyse Lyse har to forretningsområder, energi og bredbånd. Energivirksomheten består av virksomheten i de heleide selskapene Lyse Produksjon AS (som forvalter eierandelene i Sira-Kvina og Ulla Førre), Lyse Handel AS og Lyse Neo AS. Videre inngår investering i Jørpeland Kraft AS (eierandel 67 %) og Skangass AS (eierandel 67 %). Bredbåndsvirksomheten består av den heleide virksomheten i Altibox AS, bredbåndspartner-delen i Lyse AS, Lyse Fibernett AS, Lyse Fiberinvest AS, Viken Fibernett AS, Altibox Danmark AS, Lyse IT, NorAlarm AS (eierandel 92 %) og Østfold Fibernett AS (eierandel 62 %). Lyse har også selskaper som regnskapsmessig behandles som tilknyttede selskaper, nemlig Skagerak Fibernett AS (eierandel 34 %), Hadeland og Ringerike Bredbånd AS (eierandel 34 %) og Dalane Breiband AS (eierandel 31 %). Den operative virksomheten i Lyse skjer i regi av de heleide selskapene Lyse Infra AS og Lyse AS de to definitivt største selskapene med hensyn til antall ansatte. 4.1 Energi 4.1 Markedet, produkter og tjenester Lyse leverer i dag strøm, naturgass, fjernvarme, kjøling og biogass. Selskapets mål er å tilby energieffektive, miljømessige og økonomisk gode løsninger. Det legges vekt på bruk av lokale ressurser og fleksible løsninger. Det grunnleggende er å velge rett energiform til rett formål, og slutte å bruke høyverdig elektrisitet til oppvarming. Kunder i våre eierkommuner er definert som hovedmarked for salg av kraft. Markedsandelen i privatmarkedet har i alle år vært høy og er nå 80%. I bedriftsmarkedet har Lyse 50% markedsandel i forhold til forbruk. Totalt salg av kraft er 3 TWh, med 1,7 TWh til privatmarkedet og 1,3 TWh til bedriftsmarkedet. Marked for naturgass, fjernvarme og kjøling er geografiske begrenset til områder hvor det er økonomisk forsvarlig å bygge ut infrastruktur. Salg av naturgass forventes i 2010 å bli ca. 600 GWh. Veksthus og industri er de største kundegruppene med henholdvis 30 og 40 % av volumet. Salg av naturgass direkte til privatkunder utgjør kun 2 % av omsetning. Naturgass til varmeproduksjon i lokale varmesentraler eller i fjernvarmenettet (spissing) utgjør ca 8 % av omsetningen. Fjernvarme selges primært til oppvarming av bygg. Det forventes en leveranse i 2010 på ca 100 GWh, hvor 60 % leveres til næringsbygg, 10 % til offentlige bygg og ca 30 % til rundt 1200 privatkunder. Kjøling selges sammen med varme og vi har pr februar 2010 leveranse til ca. 60 bygg. Kundegrunnlag for utbygging av fjernvarme, er en utfordring som vil kreve et tett samarbeid både med kommuner og utbyggere. Utarbeidelsen av en felles energi- og varmeplan for Nord Jæren vil bli et nyttig redskap i denne sammenhengen. En slik plan er nå under utarbeidelse i et samarbeid mellom de fire kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. Lyse bistår aktivt i arbeidet med å lage denne planen Sluttbrukermarkedet for strøm Lyse har fortsatt en sterk posisjon i sluttbrukermarkedet i vår region med en tilfredstillende markedsandel og liten bevegelse i kundemassen. Vi holder konkurransedyktige priser over tid uten å være med på den kortsiktige dumping av pris langt under innkjøpspris som enkelte andre aktører driver. Flere konkurrenter har også ulike tilbud i privatmarkedet med lave priser til de prisbevisste og aktive kundene, mens det store flertallet har en relativt høy pris. Lyse ønsker å tilby samme pris til alle deler av kundemassen. I bedriftsmarkedet har vi hatt stor suksess med ulike forvaltningsløsninger for kundene. Ved disse løsningene skal Lyse gjennom å handle i markedet på vegne av kundene oppnå gode og forutsigbare priser for kundene. En betydelig del av kundene har valgt en slik løsning og av de som har valgt dette produktet har omtrent samtlige forlenget avtaleperioden. Marginene i sluttbrukermarkedet er begrenset, men vi har etter hvert opparbeidet en relativt stabil om enn lav inntjening på virksomheten Miljø og klima styrende for energistrategien Lyses mål er å utnytte lokale energiressurser og ser derfor fjernvarme basert på spillvarme fra avfall, biomasse og biogass som et viktig satsningsområde. Lyse skal ivareta tre hensyn i planlegging, produksjon og distribusjon av energi. Dette er hensyn som ofte må veies mot hverandre. Hensynene er forsyningssikkerhet, miljø og økonomisk bærekraft. Klimautfordringen og internasjonale målsetninger vil i stadig sterkere grad legge føringer for energipolitikken. 13

14 14 EU sin 2020-strategi danner grunnlaget for arbeidet med energieffektivisering, økt fornybar energiproduksjon og reduksjon av klimagassutslippene. Også nasjonale målsetninger og regionplanen for energi og klima i Rogaland er retningsgivende. Lyse skal vise lokal handlekraft med et globalt perspektiv. Selskapet er et redskap for eierkommunene i arbeidet med å nå deres energi- og klimamål. Styrets arbeid med energistrategien for konsernet ble drøftet av bedriftsforsamlingen som i september 2009 tok styrets arbeid til etterretning. I de følgende avsnitt er det redegjort for status innenfor energisektoren samt de utviklingsretninger styret ser for seg. Effektiv bruk av energien Det er en målsetning for Lyse å bidra til en effektiv utnyttelse av energiressursene. Dette innebærer at Lyse skal bistå sine kunder slik at de kan velge smarte og energieffektive løsninger. Dette gjøres blant annet ved råd og veiledning på Lyse sin hjemmeside på internett. Kundesenteret på Mariero skal også bli en del av denne tjenesten. Det vurderes forløpende hvordan Lyse kan levere tjenester og produkter som kan bidra til effektiv energibruk. Ved en framtidig «sammenkobling» av strømnett og fibernett åpnes nye muligheter for å styre og redusere strømforbruket. Det er store gevinster å hente på oppgradering av deler av linjenettet og kraftproduksjonen. For å redusere tap i linjenettet investeres årlig betydelige beløp. Det arbeides også systematisk med å effektivisere produksjonen. Utbyggingen i Jørpelandsvassdraget er et eksempel på en slik økt utnyttelse av vannkraftpotensialet. Det samme vil en ny kraftstasjon i Lysebotn være. Lyse vil aktivt medvirke til at eierkommunene velger utbygningsløsninger som gir effektiv energibruk og god utnyttelse av regionale ressurser. Det er eksempelvis dette som er utgangspunktet for den energi- og varmeplanen som kommuner på Nord Jæren nå er i gang med å utarbeide, jfr 4.1. Det er ingen motsetning mellom rollen som energiselger og det å medvirke til effektiv energibruk. Tvert imot er det slik at gevinsten ved redusert forbruk i regionen kan gi merverdi gjennom salg til Europa på tidspunkt da det er lønnsomt. Dessuten vil nasjonale og internasjonale føringer stille krav til en mer energieffektiv bygningsmasse. Lyse vil understøtte disse målsetningene gjennom sitt arbeid Vannkraftproduksjonen Lyse produserte i 2009 om lag 6,1 TWh (milliarder kilowattimer) vannkraft. I 2008 var produksjonen på rekordhøye 7,3 TWh, jfr figur. Styret har satt som mål å bygge 300 GWh ny vannkraft i perioden fra Dette omfatter både ny vannkraftutbygging og opprustning og utvidelse av eksisterende anlegg. Breiava kraftverk ble satt i drift i 2006 med en produksjon på 55 GWh. For tiden arbeides det med utbygging i Jørpelandselva, som vil gi en årsproduksjon på 110 GWh mot 36 GWh i det gamle kraftverket. Lyse Produksjon AS har en eierandel på 2/3 i Jørpeland Kraft AS, som står for utbyggingen. Kraftverket skal starte produksjon mot slutten av Oversikt over Lyses produksjon i perioden GWh Lyses vannkraftproduksjon i de 10 siste årene.

15 Million-dryss fra Jørpelandsutbygging Utbyggingen av Jørpelandsvassdraget er snart fullført. De to nye kraftverkene vil produsere kraft tilsvarende strømforbruket til rundt 4200 husstander. Årsproduksjonen blir tredoblet i sammenligent med årsproduksjonen fra det gamle kraftverket. Jørpelandsutbygningen koster over 400 millioner kr. Prosjektet gir bedriften Risa Rock 100 millioner kr i årsomsetning. Strand kommune vil få en årlig fast inntekt på 3,5 millioner kr i skatter og avgift. I tillegg kommer et næringsfond på 11 millioner kr til friluftsformål.

16 Kraftstasjon Maskin- Magasin- Utbyggings- Årlig middel Årsprod. installasjon kapasitet periode prod. i perioden 2009 i MW i GWh i GWh Sira-Kvina kraftselskap Ulla-Førre verkene Lysebotn kraftverk Tjodan kraftverk Flørli kraftverk Maudal kraftverk Hjelmeland kraftverk 6 0, Oltesvik kraftverk 5 0, Oltedal kraftverk 9 7, Sviland kraftverk 2 1, Hausje kraftverk 0,6 0, Hetland kraftverk 1,5 2 / Jørpeland kraft 0, Bærheim varmekraftverk Breiava kraftverk 14,4 5, Sum Figuren gir en oversikt over Lyses kraftstasjoner med maskininstallasjon, maskinkapasitet, utbyggingsperiode samt produksjon. Nye Lysebotn kraftverk er under planlegging, og dersom det blir tatt en beslutning om bygging vil dette øke dagens kraftproduksjon med 160 GWh. Det arbeides i tillegg med å utrede og klargjøre andre nye utbyggingsmuligheter i eller nær dagens vannkraftsystem. Realisering av nye prosjekt vil avhenge av prisene, rammevilkår og for større anlegg også kabelforbindelse med utlandet Vindkraft på land Styret har hatt som mål å sikre Lyse grunneieravtaler for 1,5 TWh og oppnå konsesjon for 0,8 TWh vindkraft i Rogaland. Like før utgangen av 2009 sa NVE nei til Lyse sine søknader om konsesjon for vindparker i Hå, Time, Gjesdal og Bjerkreim kommune. Avgjørelsen er anket inn for Olje- og energidepartementet. Ankebehandlingen vil ventelig ta rundt et år. Lyse er involvert i vindprosjekter som fikk konsesjon og som kan gi 100 MW, blant annet som medeier i Bjerkreim vindpark. Lyse har en eierandel på 13,5 % i dette prosjektet der Dalane Energi og Agder Energi er øvrige eiere Vindkraft til havs Lyse har som mål å posisjonere seg i forhold til markedet for vindkraft til havs. Det gjøres blant annet ved å bidra til at lokal kompetanse kan utnyttes og ved at det tilrettelegges for pilotprosjekt. Lyse har eierskap i mindre teknologiselskaper som arbeider inn mot markedet for vindkraft til havs Naturgass og biogass i samspill Lyse leverte 580 GWh i Av dette var om lag 16 GWh som drivstoff, CNG, hovedsakelig for nyttekjøretøy. For første gang ble det i 2009 levert biogass inn på gassnettet. Totalt ble det solgt 9 GWh biogass i løpet av fjoråret. Målet er å gradvis øke andelen klimanøytral gass, slik at gassleveransene blir klimanøytrale i Gassleveransene ga i 2008 en klimagevinst på over tonn CO 2. Dette i følge beregninger utført av Norsk Energi til Lyse Neos miljøregnskap El og gass i transportsektoren Salg av naturgass/biogass til transportsektoren er nytt spennende satsningsområde. Vi leverer i dag naturgass til 35 busser. Lyse har to offentlig stasjoner for naturgass/biogass på Åsen og Forus. Det er ca 150 kjøretøy som kjører på biogass. Taxi er den største kundegruppe med ca 50 biler. Renovasjonsbiler er annen viktig målgruppe. Fra 2010 vil våre produkter på offentlige stasjoner være Biogass33 og Biogass100. Vår visjon er at biogass skal bli det mest foretrukne drivstoff til nyttetransport i regionen.

17 Lyse deltar i industrisatsing for offshore vindturbiner Lyse deltar i industrisatsing for offshore vindturbiner AF Gruppen, Dr.techn. Olav Olsen og Lyse etablerte høsten 2009 et nytt selskap som skal utvikle fundamenter til offshore vindturbiner. Det nye selskapet som heter Vici Ventus (fra latin «I conquered the wind»), har som mål å levere ferdig monterte vindturbiner offshore. Selskapet vil dra veksler på Olav Olsens spisskompetanse innen konstruksjon og engineering, AF Gruppens styrke innen entreprenørvirksomhet og prosjektstyring og Lyses erfaring med å utvikle og gjennomføre store energiprosjekter.

18 Lyse tilbyr Biogass100 Ved bruk av biogass fra IVAR sitt avfallsanlegg i Mekjavik kan Lyses nå tilby Biogass100, klimanøytralt drivstoff med opprinnelsesgaranti. Flere kunder har allerede inngått kontrakt om kjøp av Biogass100. Biogassen distribueres i gassnettet og blandes med naturgassen. Lyse har forpliktet seg til å leve biogassbasert drivstoff i det omfanget man har kontakter om salg av slikt drivstoff. Dersom Lyse lykkes med å få et kundegrunnlag og tilstrekkelig interesse for Biogass100 kan det være med på å legge grunnlag for produksjon av biogass fra husdyravfall på Jæren. Lykkes vi med det, kan vi si bruke slagordet «Putt en ku på tanken» en illustrasjon på det som vil være et enestående godt miljøprosjekt. 18

19 Klimagassutslippene i transportsektoren utgjør en betydelig del av de samlede klimagassutslippene. Lyse skal bidra til at disse utslippene reduseres. Transnova, som staten har opprettet for å stimulere til en mer miljøvennlig transportsektor, har gitt Lyse 2,5 millioner kr i støtte til utbygging av flere fyllestasjoner. Lyse vil også samarbeide med kommunene for å legge til rette for økt bruk av elbil. Dette innebærer blant annet etablering av ladepunkter. Ved gass-stasjonene vil det også bli tilrettelagt for hurtig-ladig av elbil Klimanøytral fjernvarme i 2014 Lyse leverte i 2009 ca. 90 GWh som vannbåren varme. Drøye 50 prosent av fjernvarmeproduksjonen er spillvarme fra avfallsforbrenning på Forus, mens 38 prosent er produsert med gass og 5 prosent kom fra varmepumper. Når overføringsledningen til Jåttavågen er klar høsten 2010, økes andelen produsert av spillvarme til om lag 60 prosent. Forus Energigjenvinning KS produserte totalt 109 GWh basert på forbrenning av avfall. Om lag 50 GWh ble brukt til fjernvarme og 9 GWh som strøm. Av den samlede produksjonen ble rundt 50 GWh «dumpet», det vil si avgitt til omgivelsene, fordi vi har for mye varme i forhold til forbruket. Dette er spesielt tilfelle om sommeren. Ny overføringslinje mellom Forus og Jåtta vil øke utnyttelsesgraden betydelig. Lyse har som mål å levere minst 240 GWh klimanøytral fjernvarme innen For å kunne nå dette målet planlegger Lyse og IVAR å doble kapasiteten ved forbrenningsanlegget på Forus. Selv om gjenvinningsgraden økes, vil deponiforbudet medføre at mengden av restavfall er større enn det som kan håndteres i dagens forbrenningsanlegg. Dette må enten løses med lite miljøvennlig transport av avfallet ut av regionen, eller ved forbrenning lokalt med energigjenvinning og lokal anvendelse til produksjon av elektrisitet og fjernvarme. Lokal utnyttelse av energien fra avfallet, som i denne sammenhengen må betraktes som en viktig og fornybar ressurs, er også viktig for å holde en kostnadseffektiv og forutsigbar avfallsbehandling for regionens innbyggere. Lyse vil i samarbeid med kommunene legge til rette for at tilgjengelig fjernvarme kan utnyttes for en rasjonell og klimavennlig måte. Utbyggingen i Jåttavågen viser hvordan naturgass kan være en brobygger til klimanøytral løsning. I Jåttavågen har fjernvarmeutbyggingen vært basert på bruk av naturgass. Når det legges overføringslinje til forbrenningsanlegget på Forus, kan varme derfra erstatte naturgassen som grunnlast. En slik skrittvis utbygging av fjernvarmeanlegget kan bringe varme fra forbrenningsområdet fram til andre områder på Nord-Jæren hvor den løsningen velges fordi den er den samfunnsøkonomisk og klimamessig beste Fjernkjøling Lyse leverte 9 GWh fjernkjøling i Dette er basert på fjernkjøleproduksjon basert på elektriske kjølemaskiner og frikjøling fra sjø. Frikjøling fra sjøvann kommer fra dypt og kaldt vann. Innen 2020 har Lyse som målsetning å levere 120 GWh kjøling. Minst 100 GWh skal være frikjøling som planlegges levert til datakjøling. Bruk av fjernkjøling gjør at bedrifter og institusjoner slipper omstridt bruk av egne kjøleanlegg/kjøletårn Region i samhandling med Europa behov for nye kabler Regionen vår kan spille en sentral rolle innen europeisk energiproduksjon. Betydelig magasinkapasitet, et godt utbygd regionalt elektrisitetsnett og nærhet til kontinentet gjør at forholdene ligger godt til rette for å være en såkalt svingprodusent for Europa. Dette betyr at når energibehovet varierer på døgnbasis i Europa, vil vi etter behov kunne eksportere og importere kraft. Skal denne unike muligheten i større grad kunne brukes, trengs flere kabler til markedet. Dette vil også ha stor betydning når investeringer i nye prosjekter for fornybar energiproduksjon skal besluttes. Etter finanskrisen har energiforbruket i Norden gått kraftig tilbake, ikke minst i industrien. Dette innebærer at det i lange perioder vil være større produksjon enn forbruk. Resultatet har blitt lave priser, som igjen har satt en stopper for ny utbygging av ny fornybar energi. De bebudede grønne sertifikatene vil kunne gi bedre lønnsomhet i slike prosjekt, men fortsatt vil flere kabler til utlandet være avgjørende for realisering av mange av dem. 19

20 Bredbånd Hovedstrategi bredbånd Lyse bygger ut bredbånd over fibernettet under merkenavnet Altibox. Fiberkabelen legges helt fram til kunden som kan være både private og bedrifter. Gjennom fiberkablen leverers internett, tv, telefoni, mobiltelefon og alarm. Kundene er fordelt på 35 partnere fra hele Norge samt 6 partnere i Danmark. Altibox AS er etablert som et eget produkthus. Altibox AS er leverandør til partnerene, som har kontakten med kundene. I Sør-Rogaland leverer Lyse AS Altibox. Eierskap til kunde og lokalt nett ligger hos partner. Altibox leverer innhold og gir opplæring og råd for å bygge infrastruktur, samt å drifte og vedlikeholde innholds- og produksjonssystemene. Lyse hadde i 2008 for første gang flere kunder på bredbånd enn på energi. Ved utgangen av 2009 var det over aktive Altibox-kunder. I tillegg venter kunder på oppkobling. Fiberkabelen overfører data med lysets hastighet. Kun en liten del av kapasiteten i fiberkabelen er tatt i bruk. Ny teknologi vil i årene som kommer øke transportskapasiteten over fiberkabelen betydelig. Alt i dag er fiber på noen områder bedre egnet enn andre infrastrukturer. Fiberkabelen sender data likte raskt opp som ned. Kunder med stort behov for å sende fra seg data har et stort fortrinn med fiberkabel sammenlignet med konkurrerende infrastruktur. Hele Norge har i dag bredbånd etter regjeringens definisjon. Det innebærer at 99 prosent av befolkningen har minimum 640 kbit/s nedstrøms kapasitet i form av fast aksess (xdsl, kabel-tv-nett, fiber eller fast radio) ved utgangen av Neste mål for offentlige myndigheter er at alle husstander skal ha superbredbånd. Definisjonen på superbredbånd til alle er ikke fastlagt, men det har vært formidlet at 50 Mbit/s nedstrøms og 10 Mbit/s oppstrøms vil være et minimum. Rogaland fylke har kommet lengst i utbygginen av superbredbånd over fibernett i Norge. Alle som har bredbånd over fiberkabelen har alt i dag kapasitet som ligger over regjeringens ambisjoner for superbredbånd. Ved inngangen til 2009 kunne alle Altibox-kunder få en bredbåndshastighet på 50 Mbit/s nedstrøms og 50 Mbit/s oppstrøms. I løpet av sommeren 2010 vil denne kapasiteten utvides til 400 Mbit/s nedstrøms og oppstrøms. Oppbyggingen av kraftproduksjon og strømnett har vært kostbart. Vurdert i et kortsiktig perspektiv hadde dette vært dårlig butikk. I et langsiktig perspektiv er imidlertid disse investeringene lønnsomme både for utbyggeren og samfunnet. Slik er det også med fiber. Bygging av infrastruktur gir ikke rask fortjeneste, men gjøres i et lengre tidsperspektiv. Investeringene som er gjort på fiber vil gi avkastning samtidig som befolkning og næringsliv får tilgang til verdens beste bredbånd. Fiberkabelen vil da være en av de viktigste infrastrukturene for at samfunnet fungerer, og at bedrifter kan få solgt tjenester. Fra fly til fiber Etablering av høyhastighets fiberbredbånd vil sikre at Norge forblir en moderne og ledende kunnskapsnasjon. Fiberaksessnett til hele befolkningen er viktig for å unngå digitale klasseskiller, sikre bosetting og sysselsetting i distriktene, opprettholde og styrke norske bedrifters konkurranseevne, samt fornye offentlig sektor gjennom økt fokus på telemedisin og e-læring. Miljøgevinsten vil dessuten være betydelig ettersom fiberaksessnett muliggjør reell overgang fra møtevirksomhet som baserer seg på at digitale fjernmøter erstatter fysiske møter basert på at man må reise med bil eller fly. Transport utgjør en stor del av Norges miljøregnskap, og for mange norske bedrifter er de ansattes reising den største miljøposten. Dette gjelder særlig for kunnskapsbedrifter. Videokonferanse er en effektiv måte å redusere reising, og mange bedrifter har brukt videokonferanse som et sentralt tiltak i sitt klimaarbeid. I mange store virksomheter er videotelefoni vanlig i kommunikasjonen internt. Altibox lanserte våren 2010 en ny tjeneste på videotelefoni. Tjenesten gjør det lettere for små- og mellomstore bedrifter å ta i bruk videotelefoni, samt gjør det lettere å ha bedrift til bedrift kommunikasjon gjennom videotelefoni. Lyse-konsernet vil i større grad ta i bruk videotelefoni. Målet for konsernet er å redusere reisekostnadene med 30 prosent i løpet av Bruk av videotelefoni er ett av tiltakene for å få dette til. Myndighetene bør sette ambisjonsnivå En rask og kostnadseffektiv utbygging av superbredbånd krever klare politiske ambisjoner, samt forutsigbare og ikke-diskriminerende rammebetingelser. Virkemidlene bør innrettes slik at den markedsbaserte utbyggingen blir størst mulig. Vi tror det er mulig å oppnå % markedsbasert utbygging. Samtidig må det etableres ordninger for målrettet offentlig støtte til fiberutbygging i områder hvor det ikke er grunnlag for kommersielle tilbud. Det bør være et politisk ansvar å sørge for at hele befolkningen, alle offentlige etater og institusjoner og alle landets bedrifter får tilgang til neste generasjons bredbåndsnett. Myndighetene bør si noe om retning, rammebetingelser og mål for fiber-utbyggingen i Norge Markedet Salgs- og utbyggingsmodellen til Altibox innebærer at man selger før man bygger, for å sikre at bare lønnsomme felt realiseres. Typisk innebærer dette at 50-70% av husstandene i et definert område skriver kontrakt før utbygging starter. Utbyggingskostnader varierer mellom Altiboxpartnere, men tyngdepunktet ligger rundt NOK pr

21 Fiber raskere enn F-16 Fiber er fullstendig overlegent alt annet, når det gjelder overføring av data. Det sier Førsteamanuensis Steinar Bjørnstad. Han har bakgrunn fra Telenor forskning og utvikling, og sist Ericsson, der han har jobbet med fibernett/optiske nett. Nå starter han eget selskap som skal utvikle produkter for optiske nett, samtidig som han er 1. Amanuensis II ved NTNU i Trondheim. Grunnen er at fiber som overføringsmedium har mye høyere kapasitet enn for eksempel en kobberkabel. Potensielt kan du sende 100 terabit per sekund i en fiberkabel så tynn som et hårstrå, mens i en vanlig parkabel av kobber snakker vi om megabit per sekund, i en koaksxial kabel er det gigabit per sekund vi snakker om. Sagt med vanlige ord kan du sende hundre tusen ganger så mye informasjon i fiber som i koaksialkabel. Beregninger fra Nyhetsbladet Dansk Energi viser at overføring av 30 minutters HD-film går raskere med fiber enn med F-16 jagerfly.

22 Fiber på agendaen Barack Obama har hatt høykapasitets bredbåndsnett som 1 av 5 hovedpunkter i sin økonomiske handlingsplan: «As we renew our schools and highways, we ll also renew our information superhighway.» Både Gordon Brown og opposisjonsleder David Cameron har tatt til orde for omfattende utbygging av fibernett i Storbritannia: Brown: «When we talk about the roads and the bridges and the railways that where built in previous times, you could talk about the digital infrastructure and that form of communications revolution at a period when we want to stimulate the economy.» Cameron: «We need a plan to give the majority of the population fibre within five years and as near as possible universal coverage within a decade.»

23 kunde. Avhengig av fortjeneste per kunde vil det ta mellom 6-10 år å få denne tilbakebetalt. Ved å ta i bruk erfaringer og gode løsninger reduseres byggekostnadene gradvis. I tillegg til salg til privatmarkedet er økonomien i Altibox basert på en kombinasjon av inntekter fra bedriftsmarkedet. Bedriftene ligger ofte i randsonen til byggefeltene og er et viktig bidrag til økonomien. Inntekt per kunde (ARPU) for Altibox er jevn og stigende og er blant de høyeste i verden. Kun amerikanske selskaper ligger høyere. I Altibox-modellen gir tv, interaktive tjenester og telefoni viktige inntekter og dekningsbidrag. I tillegg er det et økende antall kunder på mobil og alarm. Framover vil enda flere tjenester knyttes til fiberkabelen. I Norge er Altibox den ledende aktøren på utrulling av fibernett, og ca 80 % av all fiberinfrastruktur i Norge har et tilbud fra Altibox. Konkurransen i bredbånds- og telekommarkedet er økende Utviklingstrekk Altibox vurderinger av tilgjengelig materiale tilsier at trafikk i bredbåndsnettet har vokst med ca 40 % i året. Dette er sammenfallende med analyser fra Cisco Systems, verdens største leverandør av internettsystemer. Bakgrunnen for dette er blant annet den enorme distribusjonen av brukergenerert innhold, for eksempel til nettsamfunn som Facebook. Svært mange deler filmer og bilder på ulike nettsamfunn. Videokommunikasjon via internett er allerede i bruk i noe omfang gjennom tjenester som Skype og med PC som terminal. Om kort tid forventes høykvalitets, toveis videokommunikasjon over internett mellom for eksempel barnebarn og besteforeldre å bli muliggjort gjennom nye terminaler og ny teknologi fra leverandører som Apple og Cisco. Dette er teknologiske begrensninger som tilligger kobberkabelen. Fiber leverer like rask opplasting- som nedlastigshastighet, kabel eller ADSL har en svært begrenset opplastningshastighet. Mobilt bredbånd vil være et viktig supplement i fibertilbudet. I motsetning til fiber må kapasiteten i mobilt bredbånd deles mellom mange brukere. Ytelsen blir derfor ikke bedre enn den bakenforliggende infrastrukturen fordelt på hvor mange brukere som er koblet til samme basestasjon. Da gjelder det å få mobiltrafikken ned i en fiber så fort som mulig. Vårt samfunn vil ha en økende andel eldre mennesker, som vil ha store krav til komfort og trygghet. Dette er en kostnadsmessig utfordring for det offentlige. Dersom vi kan benytte denne kommunikasjonsinfrastrukturen til å la eldre bli boende lenger hjemme hvor de kan føle seg trygge, og utnytte teknologien på den riktige måten kan samfunnet spare store penger. Infrastrukturen som nå bygges vil være en viktig byggekloss i en slik struktur. Altibox jobber med noen av eierkommunene for å utvikle denne typen løsninger. Den britiske ekspertgruppen «The Broadband Stakeholder Group», som er et rådgivende organ for den britiske regjeringen, har gjort beregninger som viser at en nasjonal satsning på høyhastighets fiberbredbånd vil være en samfunnsøkonomisk lønnsom investering. Universitetet i Oxford utførte høsten 2009 en studie som konkluderer med at det er en klar sammenheng mellom bredbåndskapasitet og et lands framgang som kunnskapsnasjon. Norge havner helt nede på 10. plass i denne studien, og studien konkluderer med at eksisterende bredbåndskapasiteter i Norge ikke er tilstrekkelig for å møte morgendagens kapasitetsbehov Altibox-partnerskapet Til forskjell fra en del andre fiberaktører samler Altiboxfamilien 35 fiberutbyggere i Norge hvor en det viktigste er å ta ut stordriftsfordeler enten i form av prosesser og innkjøp, systemer samt tjenester som overvåking, feilmelding og kundeservice. Altibox-modellen har en langsiktig strategi hvor man tar ut skalafordeler i et hele verdikjeden. Dette sikrer kvalitet og effektivitet som vil gi god avkastning. Og vi er ikke i tvil om at skal en overleve i et konkurranseutsatt marked må en finne slike samarbeidskonstellasjoner. Volum, standardisering både på utbygging og teknologi, automatsering, og ikke minst samarbeid og samhandling i Altibox-familien er viktig for å nå de avkastningskrav som settes. Dette betyr at driftskostnadene stadig synker, og synker drastisk når selskapene går over i en «steady-state» uten vesentlig nybygging. I 2009 leverte Altbox-familien nye fiberaksesser planen for 2010 er Fotballavtalen som strategisk verktøy Altibox har vært opptatt av å sikre god tilgang til opplevelser og underholdning. Dette gjøres ved å ha et bredt og godt innholdstilbud. Innholdet i tv-pakken er et av det viktigste målekriteriene for hvor godt fornøyd kundene er med Altibox. I 2008 ble det tatt grep for å sikre Altibox tilgang til norsk fotball, da en stod i fare for å miste muligheten til å formidle norsk toppfotball. IP-teknologien som Altiboxplattformen er bygget på, passer dessuten svært godt til å formidle interaktive fotballtjenester. Gjennom vår teknologi er det utviklet en fotballøsning der kundene selv bestemmer hvilke kamper de vil se, samt hvilke høydepunkter de umiddelbart ønsker å oppleve fra de andre kampene. Høydepunkter og kampene er også tilgjengelige via fotballportalen etter kampslutt. I løpet av 2009 var fotballtjenesten en viktig bidragsyter til å gjøre Altibox kjent som merkevare og til å øke andelen tv-kunder. 23

24 Liv laget for mange generasjoner i Frafjord. Og enda bedre når Lyse gir innhold. Fra venstre: Gølin Hege Frafjord, Vanja Frafjord, Selin (15 mnd) på farfar Asbjørn Frafjords arm, Kristoffer (3) titter frem, John Kåre Haaland, Wenke Haaland og Per Kåre Haaland.

25 Fiber til Frafjord For Frafjordingene handler fiber om livskvalitet, å være oppdaterte på det som skjer og å ha muligheten til å leve et moderne liv, et sted langt utenfor allfarvei. Vi inviterte oss selv og troppet opp på Lyses informasjonsmøte om fibernettet i nabobygden Gilja, forteller John Kåre Håland med glimt i øyet. Invitasjonene til Lyses Altibox møte i april 2008 var ikke sendt til innbyggerne i Frafjord. Men ryktene gikk om at Lyse skulle informere om mulighetene for fiberlinjer. Både ordfører i Gjesdal Olaug Bollestad og kommunens IT-sjef Odd Ørstavik var til stede den kvelden, og ble ikke overrasket over ubudne gjester. Jeg vet hva folk i Frafjord står for, sier ordfører Bollestad. Det er flott å ha innbyggere som får ting til, og som selv bidrar konstruktivt, sier hun. Både kommunens IT-avdeling og Lyse tok ballen videre etter møtet. Vi i Lyse kom egentlig til dekket bord i Frafjord med komplette lister over interessenter, det var bare for oss å få dem til å signere kontrakten. Så godt som alle tegnet abonnement. Dessuten var forarbeidet for rør og linjer gjort skikkelig, sier Arvid Braut, prosjektleder i Lyse Infra. Snart begynte traktorene å svirre overalt. Hyttefolket var utløsende for at dette ble en virkelighet, sier Per Kåre. Mange sa at de kunne bestille to linjer, om det trengtes for å få nok med. En av naboene sa at han ville legge inn Lyse i fjøset, hvis det manglet abonnenter, smiler John Kåre. Hjelpsomme sjeler drog lasset sammen, ved flere anledninger var dugnadsgjengen oppe i 30 personer, og prisen kom ned i 3400 kroner per abonnent. Flere viktige personer har gjort dette praktisk mulig. Jeg takker Torbjørn Reime AS for folk og stor fres, der Kristian Gilje fra nabobygden gjorde en innsats langt utover forventningene. To lørdager var det storjobbing til langt på dag med risgrøt og lapper til alle etterpå. Da møtte 30 personer opp. Ildsjeler har gitt mer enn folk aner, og noen stiller opp uansett og spør hva de skal gjøre, sier Asbjørn. Nå ser han at egeninnsatsen gjør at etterkommerne vil bosette seg på gården. Lyse gjør at folk som ikke ville valgt å bo i bygden nå er klare for å pusse opp, bygge nytt og leve livet mellom de høye fjellene. 25 Gevinster ved fiberutbygging Konsulentselskapet Nexia har på oppdrag for Distriktssenteret laget en rapport om effekten av høyhastighets bredbånd i distrikts-norge. Konklusjonen er tydelig: Distriktene har meget høy gevinst av høyhastighets bredbånd på alle områder. Nexia har kartlagt seks utvalgte områder i distrikts- Norge. Undersøkelsen så på næringsliv, sysselsetting og bosetting og effekter for offentlig sektor. Funnene i studien viser at lønnsomhet er mulig selv kort tid etter etablering av høykapasitets bredbåndsnett. Indikasjonene er også klare om at høykapasitets bredbåndsnett vil være minst like viktig for samfunns- og næringsutvikling i distrikts-norge som i byer og større tettsteder.

26 5. Elnett og forsyningssikkerhet 26 Strømnettet i Norge har tre nivåer sentralnett, regionalnett og distribusjonsnett. Statnett har ansvaret for sentralnettet, som er det overordnede strømnettet i Norge. Sentralnettet sørger for overføring av kraft fra produksjonsanleggene til nettselskapene i inn- og utland. Lyse Elnett AS tar ut kraft via sentralnettet, og transporterer videre ut i eget regionalnett til 50 hovedstasjoner i regionen. Kraften blir deretter distribuert til nettkunder i 11 kommuner gjennom distribusjonsnettet. Konsernstyrets målsetting er at det skal være 100 prosent driftssikkerhet for kundene. Lyse Elnett AS bruker over 250 millioner kroner årlig på å fornye og utvide strømnettet i eget område. Lyse Elnett AS har bygd til sammen km med strømkabler og linjer og drifter nettstasjoner. I tillegg bruker selskapet ca 250 millioner kroner hvert år på drift, vedlikehold og beredskap for å gi kundene en sikker og pålitelig strømforsyning. Det er et stort behov for forsyningskapasitet inn mot Nord-Jæren. Eksisterende nett gir ikke lengre tilstrekkelig reservekapasitet ved en eventuell hendelse. Det viktigste prosjektet for å bedre forsyningssikkerheten i en region som stadig er i vekst, er ny 420 kv-linje fra Lysebotn til Stølaheia, som ligger ved Store Stokkavatn i Stavanger. Konsesjonssøknaden ligger nå hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Det pågår detaljerte vurderinger av flere ulike trasémuligheter og nye kostnadstall internt i Lyse. Sentrale myndigheter setter krav om samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Det skal i løpet av 2010 leveres en oppdatert søknad til NVE. Lyse og Statnett er enige om at en ny forbindelse mellom Lysebotn og Stølaheia er det beste alternativet for en ny linje. Lyse er i dialog med Statnett, som opererer sentralnettet, om hvilket av de to selskapene som skal stå for utbygging av linjen. Det henger sammen med Statnetts ønske om å kjøpe sentralnettet av Lyse. Sentralnettet er riksveiene i det norske strømnettet og eies av Statnett. Gjennom dette landsdekkende ledningsnettet overføres strøm fra landsdel til landsdel og over landegrensene til våre naboland. Av historiske grunner har Lyse eid en egen, mindre del av sentralnettet. Mange større prosjekter krever lang planleggingstid. Det gjelder spesielt tiltak i regionalnettet med spenningsnivå på 50 kv og oppover. Gamle oljekabler fra Ullandhaug til Mosvannet skal for eksempel skiftes ut. Dette er miljømessig gode prosjekt. Foruten å sikre strømforsyningen betyr nye kabler, nett og andre installasjoner større effektivitet i nettet og mindre tap. Materiellet som brukes nå er også mye bedre for miljøet. Lyse Elnett AS har gjort mye i distribusjonsnettet de senere årene. På grunn av mange nytilknytninger, har man i tillegg kunnet reinvestere i det gamle nettet. Forsyningssikkerheten i Lyse Elnett AS sitt område er god. Av 6 nettselskaper med over kunder kom Lyse Elnett AS best ut med 0,75 avbruddstimer per kunde i Til sammenlikning hadde Agder Energi 4,92 avbruddstimer pr kunde samme år. 5.1 Beskrivelse av Lyses forsyningsområde Lyses forsyningsområde er et vekstområde med stor byggeaktivitet. Utbyggingsaktiviteten med flere kunder krever større kapasitet i strømnett og transformatorstasjoner. De siste årene har Lyse Elnett AS hatt rundt nye tilknyttinger i året. Dette året og neste år er det flere store næringsbygg som skal ha strøm i Forusområdet, og det er boligbygging i mange kommuner der strømmen skal føres fram. Ny utbygging krever også et bedre nett med større overføringskapasitet. I Forus og Ullandhaug-området må gamle kabler byttes ut for å kunne overføre strøm til alle nybyggene. I 2011 vil Lyse Elnett AS i tillegg øke transformatorkapasiteten i de store stasjonene i Risavika, Båtstad, Ullandhaug og Forus. Det skal settes inn nye og flere transformatorer i stasjonene. Det planlegges også å rehabilitere nettstasjoner i byområdene de nærmeste årene. Mange stasjoner er bygd på 1950-tallet og de er modne for utskifting. I noen områder er det flere strømbrudd i året. Lyse Elnett AS jobber kontinuerlig med å vurdere hvilke tiltak som må til for å øke forsyningssikkerheten i disse områdene.

27 6. Kunder og kundekontakt Lyse AS er konsernets ansikt ut mot kundene. Lyse AS inngår alle avtaler med kundene og ivaretar kundekontakt og fakturering. Gjennom kontakt med Lyse AS skal kunden enkelt få tilgang til alle tjenester og produkter som leveres gjennom infrastrukturen til Lyse-konsernet. Lyse AS har kunder over hele Norge og leverte i 2009 kraft til ca kunder. Omsatt kraftmengde i 2009 var 3 TWh, tilsvarende som i Lyse har konkurransedyktige priser over tid. De siste 5 årene har avstanden til billigste leverandør vært mellom kr i måneden for en gjennomsnitts husholdning. Dette var en maksimal mulig besparelse som kunden kunne hatt forutsatt at kunden i forkant av det enkelte år hadde valgt den leverandør som ble billigst året sett under ett. Gass utgjør nå ca 15 % av Lyses samlede energisalg. Lyse AS har vektlagt salg til industri og områder i umiddelbar nærhet til allerede etablert infrastruktur. Lyse leverer nå Altibox bredbåndstjenester til en betydelig andel av husstandene i eget nettområde. Det er nå over Altibox-kunder i regionen. I 2010 vil Lyse legge mer vekt på oppsalg i utbygde områder. Utbyggingskostandene til kunder i slik områder er en tredjedel av hva den er for nye felt. Bredbånd til bedriftsmarkedet er også i sterk vekt. 6.1 Kundekontakt Kundesenteret for telefonhenvendelser til Lyse er et viktig kontaktpunkt mot kundene. Hver dag ringer 2000 kunder til Lyse, noe som blir til mer enn henvendelser i året. Et utvalgt av kunder blir hver måned målet på hvor fornøyde de var med kontakten. Over de siste to årene har skåren som uttrykker hvor fornøyd kundene er økt med over 30 prosent. Sammenlignet med tilsvarene virksomheter har Lyse en god skåre for telefonhenvendelser. Nettstedet lyse.no er en annen viktig kontaktflate mot kundene. Lyse.no er Rogalands nest mest besøkte nettsted med over unike besøkende per måned. I 2010 vil nettstedet utvikles videre som verktøy for kundekontakt og -hjelp. Kundene skal kunne løse flest mulig av sine henvendelser på lyse.no, men noen ganger er det nødvendig med oppmøte. Et nytt kundesenter for oppmøte ble åpnet i mars 2010 på Mariro. Formålet er å gjøre besøket til en best mulig opplevelse for kundene. Alle henvendelser som krever oppmøte både innenfor energi- og telekomprodukter håndteres av kundesenteret. Her kan kundene oppleve Lyse på en ny måte, og i større grad kan se og ta på hva Lyse leverer. I tillegg til å hjelpe kundene vil det nye kundesenteret bidra til mersalg av produkter gjennom å vise hvilke tjenester kundene allerede har tilgjengelig eller kan få levert av Lyse. Det nye kundesenteret har fått utvide åpningstider og har nå åpent til kl