Lyngen kommune. Møteinnkalling. Lyngen formannskap. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 Lyngen kommune Møteinnkalling Lyngen formannskap Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: Tidspunkt: 10:00 Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer som måtte ha gyldig forfall og/eller mulig inhabilitet, må muntlig melde fra om dette snarest, slik at varamedlem kan bli innkalt. De varamedlemmene som får tilsendt innkallingen, møter altså bare dersom de får særskilt innkalling. Egenmeldingsskjema finnes på vår hjemmeside under politikk/sakspapirer. De sakene som ikke er unntatt offentlighet er i tida fram til møtet utlagt med alle dokumenter til alminnelig ettersyn på Servicekontoret, kommunehuset. De medlemmene og eventuelle innkalte varamedlemmer som skal delta i behandlingen av saker som er unntatt offentlighet, kan få nærmere innsyn i disse (dersom de ikke følger denne innkallingen) ved henvendelse til servicekontoret. Lyngen kommune, den Sølvi Jensen ordfører Inger-Helene B. Isaksen utvalgssekretær VEDLEGG: Saksutredningene (unntatt enkelte som er unntatt offentlighet). Side 1

2 Kopi av innkallingen vedlagt saksutredningene sendes til orientering til: 1. og 2. vararepresentant for hver liste Rådmannen Økonomisjefen Sendes på til: Kontrollutvalget Råd for folkehelse v/leder Harald Haugen (Ikke saker unntatt offentlighet). Ungdomsrådet Fagforbundet, 9060 Lyngseidet (Ikke saker unntatt offentlighet) Utdanningsforbundet v/tone Magelsen, Kvartsveien 183, 9022 Krokelvdalen (Ikke saker unnt.off) Pressen - legges ut på internett: Bladet Nordlys, postboks 2515, 9272 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Framtid i Nord, postboks 102, 9069 Lyngseidet. (Ikke saker unntatt offentlighet.) NRK Troms, 9291 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Biblioteket for utlegging til alminnelig innsyn. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Kopi av innkallingen uten vedlegg: KomRev Nord Kommunekassereren NB! De som mottar kopi av innkallingen (evt. m/vedlegg) møter kun etter eget ønske dersom de ikke blir innkalt særskilt. Evt. talerett er i hht. formannskapets/utvalgets arbeidsreglement (pkt. A, 4). Side 2

3 Side 3

4 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 52/13 DS 77/13 DS 78/13 DS 79/13 DS 80/13 DS 81/13 DS 82/13 DS 83/13 DS 84/13 DS 85/13 DS 86/13 Delegert sak 111/92 - Søknad om ferdigattest- fritidabolig Pål Vegard Storheier - innvilget Søknad om tillatelse til tiltak- tilbygg til uthus på eiendommen 121/7 Odd Rybka - innvilget Søknad om endring av tillatelse til tiltak på eiendommen 84/1 i Lyngen kommune- Prosjekttjenesten A/S - innvilget Byggetillatelse - oppføring av uthus på eiendommen gnr/bnr 83/150 Kåre Fjellstad - innvilget Søknad om tillatelse til tiltak - oppføring av garasje på eiendommen gnr/bnr 75/7 Gunn S Letto - innvilget Søknad om tillatelse til tiltak- oppføring av garasje på eiendommen 82/59 Øyvind Simonsen - innvilget Søknad om tillatelse til tiltak på eiendommen gnr/bnr 115/29 Sverre Hjellnes - innvilget Søknad om tillatelse til tiltak- oppføring av garasje på eiendommen gnr/bnr 67/116 Ketil Slettli - innvilget Delegert vedtak om mindre endringer av reguleringsbestemmelse om byggehøyde for tiltak på eiendommen gnr/bnr 67/116 Ketil Slettli - innvilget Søknad om tillatelse til tiltak- riving av bygningsdel på eiendommen gnr/bnr 79/20,24 SP Maskin A/S - innvilget DS 87/13 Ferdigattest- tiltak på eiendommen gnr/bnr 119/25 - uthus/redskapsbod Yngve Bentdal - innvilget DS 88/13 DS 89/13 Søknad om tillatelse til oppføring av uthus på eiendommen gnr/bnr 81/4 Oddbjørn Forfang - innvilget Søknad om rammetillatlse- Tilbygg til bolig på eiendommen gnr/bnr 74/53 Anja og Rune Gamst - innvilget DS 90/13 Utslippstillatelse-bolig på eiendommen gnr/bnr 75/5 - Nils Einar Samuelsen - innvilget DS 91/13 Byggetillatelse - oppføring av garasje på eiendommen gnr/bnr 110/43 Sigbjørn Fagervoll - innvilget 2012/ / / / / / / / / / / / / / /2014 DS 92/13 Søknad om tillatelse til tiltak- oppføring av garasje på 2013/1676 Side 4

5 eiendommen gnr/bnr 118/9 Torbjørn Johansen - innvilget DS 93/13 Tillatelse til tiltak på eiendommen gnr/bnr 75/5 oppføring av bolig Nils Einar Samuelsen DS 94/13 DS 95/13 Rammetillatelse- oppføring av garasje på eiendommen gnr/bnr/fnr 98/5/1 Svein Eriksen Søknad om tillatelse til oppføring av driftsbygning på eiendommen gnr/bnr 75/5 Nils Einar Samuelsen - innvilget DS 96/13 Tillatelse til tiltak på eiendommen gnr/bnr 101/46 Hytte Gunnar Hansen DS 97/13 DS 98/13 DS 99/13 Tildeling av kommunal tomt i Tindevangen boligfelt Elin Ribe/Odd Einar Eriksen Søknad om tillatelse til oppføring av garasje på eiendommen gnr/bnr 91/3 Arne M. Garfjell - innvilget Klage på prissetting av boligtomt- vedtak om tildeling. Elin Ribe/Odd Einar Eriksen DS 100/13 Svar på søknad om fradeling av tilleggstomt til 86/8 - Rolf Arne Ovesen m/flere 86/2 innvilget DS 101/13 Vedr søknad om ettergivelse av husleierestanse - melding om vedtak DS 102/13 Innvilget øknad om skjenkebevilling 16. og Lyngen Havfiske & Tursenter as DS 103/13 Innvilget søknad om skjenkebevilling til Hjemkomstarr juni - Lyngen/Karnes IL DS 104/13 Svar på søknad om skjenkebevilling Trekkspilltreff - Lyngen/Karnes IL - innvilget DS 105/13 DS 106/13 PS 53/13 PS 54/13 PS 55/13 PS 56/13 Innvilget søknad fra Troms Krets av NTL om ambulerende skjenkebevilling på Polleidet idrettshus 24. og 25. juli 2013 Dispensasjon til motorferdsel i utmark-frakt av ved med helikopter til Gjeterhytta på Kvalvik fjellet- Lyngsalpan Beitelag - innvilget Godkjenning av endringer i selskapsavtalens 1 og 5 Interkommunalt arkiv Troms 124/5, Søknad om konsesjon for erverv av fast eiendom, Wigdis Haugen 118/3,Søknad om konsesjon ved erverv av fast eiendom Ove Johnny Bustnesli Kompetanseutviklingsplan for barnehagene i Lyngen kommune 2013/ / / / / / / /292 X 2009/ / / / / / / / / /999 PS 57/13 Trafikksikkerhetsplan for Lyngen kommune /235 Side 5

6 2015 PS 58/13 Fastsetting av tomtepris i Tindevangen boligfelt 2009/737 Steinar Høgtun vil orientere om sentrumsplanarbeidet (fra kl 10:00 11:00), se eget vedlegg. Side 6

7 PS 52/13 Delegert sak DS 77/13 111/92 - Søknad om ferdigattest DS 78/13 Søknad om tillatelse til tiltak- tilbygg til uthus på eiendommen 121/7 DS 79/13 Søknad om endring av tillatelse til tiltak på eiendommen 84/1 i Lyngen kommune. DS 80/13 Byggetillatelse - oppføring av uthus på eiendommen gnr/bnr 83/150 DS 81/13 Søknad om tillatelse til tiltak - oppføring av garasje på eiendommen gnr/bnr 75/7 DS 82/13 Søknad om tillatelse til tiltak- oppføring av garasje på eiendommen 82/59. DS 83/13 Søknad om tillatelse til tiltak på eiendommen gnr/bnr 115/29 DS 84/13 Søknad om tillatelse til tiltak- oppføring av garasje på eiendommen gnr/bnr 67/116 DS 85/13 Delegert vedtak om mindre endringer av reguleringsbestemmelse om byggehøyde for tiltak på eiendommen gnr/bnr 67/116 DS 86/13 Søknad om tillatelse til tiltak- riving av bygningsdel på eiendommen gnr/bnr 79/20,24 DS 87/13 Ferdigattest- tiltak på eiendommen gnr/bnr 119/25. DS 88/13 Søknad om tillatelse til oppføring av uthus på eiendommen gnr/bnr 81/4. DS 89/13 Søknad om rammetillatlse- Tilbygg til bolig på eiendommen gnr/bnr 74/53 DS 90/13 Utslippstillatelse-bolig på eiendommen gnr/bnr 75/5 DS 91/13 Byggetillatelse - oppføring av garasje på eiendommen gnr/bnr 110/43 DS 92/13 Søknad om tillatelse til tiltak- oppføring av garasje på eiendommen Side 7

8 DS 93/13 Tillatelse til tiltak på eiendommen gnr/bnr 75/5 DS 94/13 Rammetillatelse- oppføring av garasje på eiendommen gnr/bnr/fnr 98/5/1 DS 95/13 Søknad om tillatelse til oppføring av driftsbygning på eiendommen gnr/bnr 75/5 DS 96/13 Tillatelse til tiltak på eiendommen gnr/bnr 101/46 DS 97/13 Tildeling av kommunal tomt i Tindevangen boligfelt. DS 98/13 Søknad om tillatelse til oppføring av garasje på eiendommen gnr/bnr 91/3 DS 99/13 Klage på prissetting av boligtomt- vedtak om tildeling. DS 100/13 Svar på søknad om fradeling av tilleggstomt til 86/8 - Rolf Arne Ovesen m/flere 86/2. DS 101/13 Vedr søknad om ettergivelse av husleierestanse - melding om vedtak DS 102/13 Innvilget øknad om skjenkebevilling 16. og Lyngen Havfiske & Tursenter as DS 103/13 Innvilget søknad om skjenkebevilling til Hjemkomstarr juni - Lyngen/Karnes IL DS 104/13 Svar på søknad om skjenkebevilling Trekkspilltreff - Lyngen/Karnes IL DS 105/13 Innvilget søknad fra Troms Krets av NTL om ambulerende skjenkebevilling på Polleidet idrettshus 24. og 25. juli 2013 DS 106/13 Dispensasjon til motorferdsel i utmark-frakt av ved med helikopter til Gjeterhytta på Kvalvik fjellet- Lyngsalpan Beitelag Side 8

9 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2013/ Arkiv: 057 Saksbehandler: Hilde Grønaas Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 53/13 Lyngen formannskap Lyngen kommunestyre Godkjenning av endringer i selskapsavtalens 1 og 5 Interkommunalt arkiv Troms Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling Lyngen kommune gir sin godkjenning til endringer av selskapsavtalens 1 og 5 som følge av at Bjarkøy kommune gikk ut som deltaker i selskapet Interkommunalt arkiv Troms IKS fra og med Budsjettdekning: Økning i innskudd på kr dekkes over egen ramme. Saksopplysninger Som følge av at Bjarkøy kommune går ut som deltaker i det interkommunale selskapet Interkommunalt arkiv Troms IKS (IKAT) må selskapsavtalen 1 og 5 endres. 1- lister opp de deltakende kommuner, fylkeskommuner og interkommunale selskaper. 5 angir innskuddsplikten og eierandel. Innskuddet beregnes av folketallet som igjen vil bli det årlige driftstilskuddet. Etter 21 i selskapsavtalen skal alle endringer (nye deltakere) godkjennes av samtlige deltakere med vedtak i kommunestyret. Dette medfører, dersom slik deltakelse skal kunne godkjennes, at selskapsavtalens 1 og 5 endres og deltakelsen godkjennes i hht. 21 av de øvrige 23 deltakende kommuner. I tillegg kommer økt innskuddsandel fra kr til kr Side 9

10 I brev av fra IKAT bes det om nødvendig behandling og godkjenning i den enkelte kommune, og at kopi av godkjenningsvedtaket oversendes IKAT. Vurdering: De foreslåtte endringer av som må endres ser rådmannen bare som en tilpassing til faktiske forhold og tilrår at endringene godkjennes. Side 10

11 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2013/ Arkiv: V60 Saksbehandler: Even Kristiansen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 54/13 Lyngen formannskap /5, Søknad om konsesjon for erverv av fast eiendom, Wigdis Haugen Henvisning til lovverk: Konsesjonsloven 1. (lovens formål) Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1.om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2.om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3.om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4.om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5.om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Rundskriv M-11/ Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - Wigdis Haugen Side 11

12 Vedlegg 1 Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - Wigdis Haugen Rådmannens innstilling I medhold av konsesjonsloven avslås Wigdis Haugen konsesjon for erverv av gnr/bnr 124/5 i Lyngen. Begrunnelse: Konsesjonsprisen er beregnet til om lag kr ,-. Oppgitt kjøpesum er kr ,- og det et stort avvik imellom samfunnsmessig forsvarlig pris og kjøpesum. Det anses at dette strider mot føringene Landbruks- og Matdepartementet legger til grunn og konsesjon avslås. Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Wigdis Haugen søker om konsesjon for erverv av eiendommen Haugen gnr/bnr 124/5 i Lyngen. Eiendommen ligger på Bensnes om lag 15 km. Fra Lyngseidet sentrum. På eiendommen står det tre bygninger, eldre våningshus, fjøs og naust, disse bygningene anses å være rivingsobjekt. Erverver: Wigdis Haugen, Bensnes, 9064 Svensby Selger: Eier v/nord Troms tingsrett Eiendom: Eiendommen består av parseller Eiendommens areal: Fulldyrka jord: 7,9 dekar Innmarksbeite:16,3 dekar Produktiv skog: Høg bonitet: 0,3 dekar Skog middels: 196,7 dekar Skog lav: 0,5 dekar Uprodukstiv skog: 209,8 dekar Annet markslag: 146,6 dekar Bygningsmasse: Våningshus Dårlig Fjøs. Dårlig Naust Dårlig Formålet med ervervet: Landbruksdrift Overdragelsessum: kr ,- Drift i området: Aktivt landbruksområde Eiendomstype: Landbrukseiendom Reguleringsstatus: Området er i arealplan satt til LNF-område Side 12

13 Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak LNFR Ortofoto 124/5 Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Eiendommenn ligger i LNFR område. Økonomiske konsekvenser Ingen kjente konsekvenser Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Ingen kjente konsekvenser Miljøkonsekvenser Ingen kjente konsekvenser Vurdering av alternativer og konsekvenser På eiendommen står det eldre bolighus. Bygningen anses å være rivingsobjekt, dvs. det anses at det vil være billigere å bygge nytt fremfor å restaurere boligen til dagens krav til bostandard. Det anses at eiendommen ikke har bolig av brukbart stand, og derfor vil priskontrollen komme til anvendelse. Konsesjonsloven av 2003 har som formål å regulere og kontrollere omsetning av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer. En ønsker også å oppnå eier og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet bl.a. for å tilgodese landbruksnæringen, framtidige generasjoner behov, hensyn til bosetting og utbyggingsgrunn. Det skal også tas hensyn til allmenne naturvern- og friluftsinteresser. Ved vurdering om konsesjon skal gis, skal det bl.a. legges vekt på om ervervet innbærer driftsmessige gode løsninger, om ervervet ivaretar hensynet til bosetting og om det gir en forsvarlig prisutvikling. Det skal også vurderes om konsesjonssøkeren anses skikket til å drive eiendommen. Søker holder på å erverve naboeiendommen gnr/bnr 124/27 og bebor naboeiendommen. Det anses at ervervet vil gi påregnelig driftsmessig god løsning. Ved konsesjonsbehandlingen skal en altså legge vekt på å oppnå en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling på fast eiendom. Landbruks- og matdepartementet har i ulike rundskriv gitt visse retningslinjer for prisvurdering av landbrukseiendommer. For jord- og skogarealer skal avkastningsverdi legges til grunn. Ved avkastningsverdi skal det for tiden nyttes en kapitaliseringsprosent på 4 som tilsvarer en kapitaliseringsfaktor på 25. Side 13

14 Når man søker konsesjon for å overta landbrukseiendom, skal det i en del saker foretas priskontroll. Hvis eiendommen er bebygd, skal det bare foretas priskontroll hvis eiendommen har mer enn 25 dekar fulldyrka/overflatedyrka jord eller mer enn 500 dekar skog. Den nye beløpsgrensen på kroner gjelder for konsesjonspliktig landbrukseiendom bebygd med bolig. Boligbebyggelsen må ha en brukbar standard. Prisvurdering i en konsesjonsbehandling skal ikke gjennomføres når avtalt pris er under ,- kroner. jf rundskrv M-2/2012 I følge konsesjonssøknaden oppgis kjøpesummen til kr ,- + omkostninger. Til grunn for vurderingen av konsesjonspris : Det er mye hogstmoden bjørkeskog av bra kvalitet på eiendommen og det meste er lett tilgjengelig fra bilveg, så det er relativt store verdier som kan realiseres på kort tid. Hogstmoden bjørk middels bionitet: 130 da a 8 m3/da -> 1040 m3 ->,- (rotpris på 75kr/m3 )= Annen drivverdig bjørk: 50 da a 4 m3/da 200 m3-> ,- (setter rotprisen til 50 på den skogen som er mindre drivverdig) Plantefelt hkl 2: 60 da -> 25000,- (Fratrekk for utgifter til noe lauvrydding og skjermhogst og diskontert til nåverdi (70 år med 3 % rente) Tilvekst: Potensiell tilvekst 100 m3/år Reell tilvekst 50 m3 per år Konsesjonsprisen er beregnet til om lag kr ,-. Oppgitt kjøpesum er kr ,- og det et stort avvik imellom samfunnsmessig forsvarlig pris og kjøpesum. Det anses at dette strider mot føringene Landbruks- og Matdepartementet legger til grunn og konsesjon avslås. Side 14

15 Side 15

16 Side 16

17 Side 17

18 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2013/ Arkiv: V60 Saksbehandler: Even Kristiansen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 55/13 Lyngen formannskap /3,Søknad om konsesjon ved erverv av fast eiendom Ove johnny Bustnesli Henvisning til lovverk: Konsesjonsloven 1. (lovens formål) Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Rundskriv M-11/2010 Side 18

19 Vedlegg 1 118/3 - søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - Ove Johnny Bustnesli Rådmannens innstilling I medhold av konsesjonsloven innvilges Ove Johnny Bustnesli konsesjon for erverv gnr/bnr 118/3 i Lyngen. Begrunnelse: Det anses at ervervet vil styrke landbrukseiendommens potensiale. Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Over Johnny Bustnesli søker om konsesjon for erverv av eiendommen Jægervatn, gnr/bnr 118/3 i Lyngen. Eiendommen ligger på Jægervatnet om lag 30 km. Fra Lyngseidet sentrum. Erverver: Ove Johnny Bustnesli, Svingen 2, 8613 Mo i Rana Selger: May Kjellaug Pettersen, Jægevatnet, 9064 Svensby Eiendom: Eiendommens areal: yrka jord: 162 dekar Produktiv skog: 1014 dekar Annet markslag: 1876 dekar Bygningsmasse: Våningshus Driftsbygning Fjøs. Naust Uthus Sommerfjøs Skjå Formålet med ervervet: Landbruksdrift Overdragelsessum: kr ,- Drift i området: Aktivt landbruksområde Eiendomstype: Landbrukseiendom Reguleringsstatus: Området er i arealplan satt til LNF-område Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Side 19

20 LNFR Ortofoto 118/3 Vurdering av alternativer og konsekvenser Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Eiendommenn ligger i LNFR område. Økonomiske konsekvenser Ingen kjente konsekvenser Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Ingen kjente konsekvenser Miljøkonsekvenser Ingen kjente konsekvenser Vurdering av alternativer og konsekvenser Konsesjonsloven av 2003 har som formål å regulere og kontrollere omsetning av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer. En ønsker også å oppnå eier og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet bl.a. for å tilgodese landbruksnæringen, framtidige generasjoner behov, hensyn til bosetting og utbyggingsgrunn. Det skal også tas hensyn til allmenne naturvern- og friluftsinteresser. Ved vurdering om konsesjon skal gis, skal det bl.a. legges vekt på om ervervet innbærer driftsmessige gode løsninger, om ervervet ivaretar hensynet til bosetting og om det gir en forsvarlig prisutvikling. Det skal også vurderes om konsesjonssøkeren anses skikket til å drive eiendommen. Når man søker konsesjon for å overta landbrukseiendom, skal det i en del saker foretas priskontroll. Hvis eiendommen er bebygd, skal det bare foretas priskontroll hvis eiendommen har mer enn 25 dekar fulldyrka/overflatedyrka jord eller mer enn 500 dekar skog. Den nye beløpsgrensen på kroner gjelder for konsesjonspliktig landbrukseiendom bebygd med bolig. Boligbebyggelsen må ha en brukbar standard. Prisvurdering i en konsesjonsbehandling skal ikke gjennomføres når avtalt pris er under ,- kroner. jf rundskrv M-2/2012 I dette tilfellet er oppgitt avtalt pris kr ,- og priskontroll kommer derfor ikke til anvendelse. Side 20

21 Søker opplyser at dagens drift skal videreføres og på sikt utvikling av tilleggsnæring basert på friluftsliv. Det anses at søkeren godt kvalifisert til å videreføre dagens drift. Side 21

22 Side 22

23 Side 23

24 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2013/999-2 Arkiv: 233 Saksbehandler: Anette Holst Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 29/13 Lyngen levekårsutvalg /13 Lyngen formannskap Lyngen kommunestyre Kompetanseutviklingsplan for barnehagene i Lyngen kommune Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Kompetanse i barnehagen - strategisk plan Saksprotokoll i Lyngen levekårsutvalg Behandling: Levekårsutvalget ber om at planen under strekpunkt uteliv og fysisk aktivitet endres til: Uteliv, fysisk aktivitet og kosthold. VEDTAK: Levekårsutvalget tiltrer rådmannens innstilling til vedtak med levekårsutvalget endring. Enst. Vedtak: Kompetanseplanen for barnehagen strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren Lyngen kommune godkjennes. Budsjettdekning: Årsbudsjett Ansvar Tjeneste Art Prosjekt Økes Reduseres Side 24

25 Kr søkes innarbeidet i Lyngen kommunes økonomiplan Strekpunkt uteliv og fysisk aktivitet endres til: Uteliv, fysisk aktivitet og kosthold. Rådmannens innstilling Rådmannens innstilling Kompetanseplanen for barnehagen strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren Lyngen kommune godkjennes. Budsjettdekning: Årsbudsjett Ansvar Tjeneste Art Prosjekt Økes Reduseres Kr søkes innarbeidet i Lyngen kommunes økonomiplan Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Kunnskapsdepartementets strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren var utgangspunkt for utarbeidelse av den første kompetanseplanen i 2007/2008. Planen ble godkjent av levekårsutvalget i februar Revidert plan ble så vedtatt i Barnehagestyrene har nå på nytt revidert plandokumentet og kompetanseplanen følger som vedlegg. St.meld. nr 41 ( ) Kvalitet i barnehagen gir nasjonale føringer og mål for styrkingen av kvaliteten i barnehagen. Kvalitet er avhengig av de menneskelige ressursene. For å nå målene om kvalitetsutvikling av barnehagene i Lyngen, er det viktig med styrking av prioriterte satsingsområdene, jfr virksomhetsplanen. For perioden er disse fagene og områdene prioritert: - De yngste barna i barnehagen - Danning, verdier og holdninger - Språkstimulering/språkutvikling - Uteliv og fysisk aktivitet - IKT i barnehagen - Spesialpedagogikk Side 25

26 Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Virksomhetsplan for barnehagene i Lyngen kommune Økonomiske konsekvenser Barnehagestyrerne anbefaler i utgangspunktet at det avsettes til videreutdanning/kompetanseløft hvert år i planperioden. Dette vil gi kommunen mulighet til å videreutdanne fem ansatte i barnehagene per år. Lyngen kommune har de siste årene vært med i interkommunal kompetanseutvikling delvis finansiert av Fylkesmannen. Det anbefales å gå sammen med de andre Nord Troms kommunene og drive denne formen for kompetanseutvikling også i tiden framover. Her bør det budsjetteres med ,- i kommunal egenandel årlig. I saksframlegget er ,- per år lagt inn som et absolutt minimumsbehov. Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Ingen Miljøkonsekvenser Ingen Vurdering av alternativer og konsekvenser Barnehagesektoren er og har vært et satsingsområde. Målet om full barnehagedekning er nådd og fokuset er nå rettet mot kvalitet. Personalets kompetanse er den viktigste faktoren for å kunne gi barnehagetilbud med høy kvalitet. Disse forholdene ble også påpekt i økonomiplanen , men det er ikke avsatt midler til kompetanse i gjeldene økonomiplan.. Rådmannen anbefaler at kompetanseplanen godkjennes og at kostnader til gjennomføring av planen søkes innarbeides i økonomiplanen. Det anbefales at beløpet som avsettes til kompetanseheving reduseres til kr ,- per år. Dette vil etter streng prioritering gi barnehagene en mulighet til gradvis å bygge opp kompetansen det er behov for i barnehagene Side 26

27 Kompetanse i barnehagen Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune Side 27

28 INNHOLD INNHOLD... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune... 5 Mål for utvikling av barnehagene i Lyngen kommune... 5 Statlig strategi for videreutdanning... 5 Et varig system for videreutdanning... 6 Videreutdanning og avansementstillinger i barnehagen... 6 Økonomi... 7 Prioriterte områder for kompetanseutvikling og etter- og videreutdanning... 7 Kostnad ved kompetanseutvikling nøkkeltall... 8 Målgruppe... 8 Finansiering, regnskap, prioriteringer og prosess... 8 Finansiering... 8 Prioriteringer... 9 Tilrettelegging for gjennomføring... 9 Prosess... 9 Regnskap... 9 Side 28 2

29 Forord Barnehagen er en del av utdanningssystemet og danner grunnlaget for livslang læring. Barnehagen skal være en lærende organisasjon og være rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kompetanseutvikling er et virkemiddel som skal bidra til at kommunen og barnehagen når sine mål, og gir et tilbud av god kvalitet. St.meld. nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen, ble godkjent i Statsråd Meldingen gir nasjonale føringer og mål for styrking av kvaliteten i barnehagen. For å kunne gjennomføre intensjoner og vedtak gjort i Statsråd i forbindelse med behandlingen av meldingen, kreves at kommunen utarbeider en plan for kompetanseutvikling. Barnehageeier har ansvaret for nødvendig kompetanseutvikling og etter- og videreutdanning for personalet. Som lærende organisasjon må barnehagen utvikle, fornye, forvalte og ta i bruk sine kunnskapsressurser på en slik måte at barna får et godt barnehagetilbud. Alle ansatte i barnehagen har mye kontakt med og ansvar for barna. Ulikt kompetansenivå blant ansatte i barnehagene vil kreve ulike kompetansetiltak. Strategisk plan for kompetanseutvikling bygger på: St.meld. nr 41 ( ) Kvalitet i barnehagen St.meld. nr 16 ( ) og ingen sto igjen Kunnskapsløftet (K06) Rammeplan for barnehagene Ot. prp.nr. 72: Lov om barnehager Planen skal behandles politisk i Lyngen kommune. Side 29 3

30 Innledning Kunnskapsdepartementets strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren sier om kompetanseheving: Det er primært barnehageeiers ansvar å sørge for nødvendig opplæring på arbeidsplassen, samt sørge for kontinuerlig kompetanseutvikling for de ansatte i barnehagene. Det er nødvendig å videreutvikle barnehagen som lærende organisasjon med et aktivt forhold til kompetanseutvikling. De ansattes kompetanse er helt sentral for å styrke både barnehagen som pedagogisk institusjon og de ansattes yrkesstatus. St.meld.nr.41 ( ) Kvalitet i barnehagen slår fast at kvalitet i barnehagen er først og fremst avhengig av de menneskelige ressursene. Tilstrekkelig personale med relevant kompetanse er barnehagens viktigste innsatsfaktor. Barnehageeier har ansvar for at barnhagen til enhver tid har de personaleressurser som kreves for å kunne drive barnehagen i tråd med nasjonale føringer. Kontinuerlig kompetanseutvikling er viktig for å skape gode barnehager og for å utvikle barnehagen i tråd med samfunnets krav, Lov om barnehager, Rammeplan og foreldrenes forventninger. Barnehageeier har ansvar for nødvendig kompetanseutvikling og etter- og videreutdanning for personalet. For å nå målene i Rammeplan for barnehagene og nasjonale mål for kvalitet i barnehagen slik de framkommer i stortingsmeldingen, kreves videre satsing på etter- og videreutdanning på flere områder for pedagogisk personale og andre ansatte i barnehagene i Lyngen kommune. For å nå målene med kvalitetsutvikling i barnehagene i Lyngen kommune, vil blant annet styrking av våre prioriterte satsingsområder være vesentlig. Ut fra statlige føringer, og etter at barnehageeier har innhentet kompetansebehovet fra barnehagene, er det eier som har ansvar for å analysere kompetansebehov og utforme kommunale planer for kompetanseutvikling og prioritere kompetanseutviklingstiltakene. Side 30 4

31 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune - trygge og aktive barn i alpekommunen Lyngen Mål for utvikling av barnehagene i Lyngen kommune Alle barn skal få et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet. Våre satsingsområder i perioden vil være: De yngste barna i barnehagen Danning, verdier og holdninger Språkstimulering/språkutvikling Uteliv og fysisk aktivitet IKT i barnehagen Spesialpedagogikk Statlig strategi for videreutdanning Begrunnelsen for ny satsing på etter-/videreutdanning er at høy faglig og pedagogisk kompetanse hos de ansatte bidrar til et godt pedagogisk barnehagetilbud. For å sikre at alle barn får et godt, systematisk pedagogisk tilbud i barnehagen, er man avhengig av et kompetent personale. Videre skal det bidra til å øke barnehageansattes yrkesstatus og styrke tilliten til barnehagens kvalitet. Førskolelærere med høy faglig og pedagogiske kompetanse er en viktig forutsetning for barns læring. Rammeplanen påpeker at barnehagen som pedagogisk institusjon må være i endring og utvikling. Barnehagen må være en lærende organisasjon som skal være rustet til å møte nye krav og utfordringer. Dette stiller krav til stadig utvikling av personalets kompetanse. Det er derfor en utfordring at 58,9 prosent av de ansatte i barnehagen ikke har pedagogisk utdanning eller barne- og ungdomsarbeiderutdanning (tall fra SSB fra 2009). Styrking av førskolelærernes faglige kompetanse forutsetter videreutdanning, og Universitetet i Tromsø varsler at de vil utvikle og iverksette et system for videreutdanning for det pedagogiske personalet. Videreutdanningen skal i første rekke målrettes mot fagområder og emner det i barnehagen er særlig behov for. Dette systemet vil bidra til bedre muligheter for videreutdanning for det pedagogiske personalet og gi høyere kvalitet i opplæringen og stimulerer til å beholde kompetansen i barnehagene. Høyere faglig kompetanse vil gi profesjonelle førskolelærere bedre omdømme og høyere status i samfunnet. Side 31 5

32 Et godt samspill mellom utdanningstilbydere, barnehageeier, statlige myndigheter og arbeidstakerorganisasjonene er en forutsetning for å få til et godt og varig system. Et varig system for videreutdanning Utvikling av ansattes kompetanse gjennom videreutdanning krever forutsigbarhet og langsiktighet. Et varig system må utformes slik at de ulike aktørene og deltakerne har tillit til det og opplever at det fungerer i en langsiktig planlegging både ut fra den enkelte ansattes behov, ut fra barnehagens behov, barnehageeiers og nasjonale myndigheters behov. Å bygge opp kompetanse i en barnehage tar tid. Eier og barnehagene må derfor ha langsiktige og systematiske planer. Ansattes kompetansebygging må ses på som en del av barnehagens kompetanse. Langsiktigheten kreves også for at nødvendig kompetanseutviklingstiltak skal kunne inngå som en del av barnehagens ordinære drift. Universitet og høgskoler må ha en forutsigbarhet for å bygge opp tilbud og ha stabil kapasitet til å dekke behovene for målrettede tilbud for videreutdanning. Systemet er avhengig av at det planlegges, prioriteres, budsjetteres og tilrettelegges lokalt, regionalt og nasjonalt for gjennomføring på en måte som gir videreutdanning av høg kvalitet for det pedagogiske personalet og det øvrige personalet. På sikt må det være et mål at alle ansatte får et tilbud om videreutdanning som følge av nasjonale, regionale eller lokale tiltak. Videreutdanning og avansementstillinger i barnehagen Høyskolegruppen: Videreutdanning i et omfang på inntil 60 studiepoeng (stp) i det enkelte fag eller område gir avansementstilling i barnehagen. Satsingen vil omfatte både de som har fordypning i faget fra tidligere, de som har noe fordypning og de som eventuelt vil la videreutdanningen inngå i mastergrad. Videreutdanningen skal være knyttet til de prioriterte fagene og emnene, samtidig som det også skal gis rom for prioriteringer ut fra lokale behov. Tilbudene om videreutdanning skal være på høgskole- og universitetsnivå og gi studiepoeng. Det gir tilbudene den nødvendige faglige kvaliteten som sikrer at utdanningen er forskningsbasert. Barne- og ungdomsarbeidere: Vi vil stimulere til at fagarbeidere gis mulighet til videreutdanning innenfor aktuelle fagområder, som gir de mulighet til avansementstilling i barnehagen. Assistenter: Det finnes to veier til fagbrev. Den ene er gjennom yrkesfaglig utdanning. Den andre veien er ved fagprøve på grunnlag av allsidig praksis i faget. Barnehageeier må legge til rette for at assistenter kan ta fagbrev gjennom praksiskandidatordningen. For perioden er disse fagene og områdene prioritert: - De yngste barna i barnehagen - Danning, verdier og holdninger - Språkstimulering/språkutvikling - Uteliv og fysisk aktivitet - IKT i barnehagen - Spesialpedagogikk Side 32 6

33 Kommunen skal: forankre systemet for videreutdanning sikre sammenhengen mellom den statlige satsingen og egne satsinger kartlegge behov for kompetanseutvikling hos det pedagogiske personalet i den enkelte barnehagene i samarbeid med de ansatte delta i satsingen på videreutdanning gjennom å dekke en del av vikarutgiftene og utgifter til reise, opphold, læremidler mv. og legge til rette for deltakelse foreta nødvendige evalueringer av gjennomføringen av lokale planer i samarbeid med partene Økonomi Finansiering av videreutdanning Universitet tilbyr videreutdanning innenfor en rekke fagområder. Noen har ingen studieavgift, andre videreutdanninger har redusert studieavgift. Kommunen må stimulere til at de som tar videreutdanninger får permisjon med lønn. Barnehagen må få tilført tilstrekkelig med lønnsmidler til å ta inn vikar i de ansattes fravær. Det må påberegnes en bindingstid i forhold til videreutdanningens lengde. Prioriterte områder for kompetanseutvikling og etter- og videreutdanning (ikke prioritert rekkefølge) Fag/områder Pedagogisk personale Andre ansatte Planlagt gjennomført i barnehagene i perioden De yngste barna x Alle Danning, verdier og holdninger x x Alle Språkutvikling x x Alle Uteliv x x Alle IKT i barnehagen x x Alle Spesialpedagogikk x x Alle 7 Side 33

34 Kostnad ved kompetanseutvikling nøkkeltall - Lønn for pedagogisk personale inkl. feriepenger og pensjon utgjør om lag kr pr. år. - Kostnad pr. time settes til kr Lønnskostnad til vikar for pedagogisk personale ved fravær for deltakelse på kurs, for eksempel 1 arbeidsdag á 7,5 timer beregnes til 2000 kr. - Kursavgift - Reise, kost og administrasjonsutgifter, samt i noen tilfeller også materiellkostnader. - Gjennomsnittkostnad pr. dag pr. ansatt som deltar på eksterne kompetanseutviklingstiltak vil være på om lag 2500 kr avhengig av vikarbruk og andre kostnader ved reise, materiell og opphold. Årlig bør fem ansatte i barnehagene i Lyngen kommune få mulighet til videreutdanning/ kompetanseløft. Disse utgiftene stipuleres til ca. kr ,- per år. Målgruppe Planen omfatter kompetanseutvikling av pedagogisk personale og andre ansatte i barnehagene i kommunen. Med utgangspunkt i årsverk for Lyngen kommunes ansatte i barnehagene inneværende år, legges det til grunn at det vil være om lag 46 personer i del- og helstillinger som skal ha kompetanseutvikling etter denne planen i barnehageårene 2013/2014 i Lyngen kommune. Mange av personene i målgruppa har flere ansvars- og arbeidsområder samtidig. Det betyr at en og samme person vil ha behov for kompetanseutvikling i forhold til dette. Det betyr i praksis at en og samme person i mange tilfeller må delta på flere forskjellige tiltak for å oppdatere seg faglig på sine ulike ansvars- og arbeidsområder. Finansiering, prioriteringer, prosess og regnskap Finansiering Tilskudd til kompetanseutvikling for barnehagesektoren må kommunene søke på fra Fylkesmannen. Inneværende år fikk Lyngen kommune etter søknad tildelt i underkant av kr som inngår i et felles 3-årig prosjekt med kommunene i Nord-Troms regionen. Det må rapporteres for bruk av statlig tilskudd og kommunal egenandel. Kommunen har vikarutgifter og egenandel ved å gjennomføre prosjekt og andre kurs/videreutdanninger, som kommunen som eier må avsette penger til. Det vil være av betydning å analysere behovet for kompetanse framover for å avsette egne midler til kompetanseutvikling i barnehagesektoren. Interkommunalt samarbeid i Nord-Troms kommunene Det interkommunale samarbeidet med de 5 andre kommunene i Nord-Troms forventes å gi faglige og økonomiske fordeler. Samarbeidet øker mulighetene for tiltak som er faglig bedre og billigere for hver enkelt kommune enn om kommunen skulle gjennomføre dem enkeltvis bare ved hjelp av egne ressurser. Side 34 8

35 Lyngen kommune må årlig sette av kr ,- til interkommunale prosjekt. Prioriteringer Kunnskapsdepartementet legger sterke føringer på prioritering av tiltak i kompetanseutvikling, bl.a. ved å styre den statlige støtten mot utvalgte fagområder. Etterutdanningsmidler bør i hovedsak styres av barnehagenes satsingsområder, jfr. Virksomhetsplan for barnehagene i Lyngen kommune. Disse føringene utgjør rammer for lokale prioriteringer. De lokale prioriteringene i denne planen er satt opp ut fra de lokale innmeldte behov, og gjenspeiles i den skjematiske oversikten over tiltak. Det vises til oppsettet ovenfor. Det ligger inne en forpliktelse å legge vekt på kompetanseutvikling innenfor områder som er nevnt. I noen grad vil også de statlige tilsyn ved Fylkesmannen peke på områder der det er behov for kompetanseutvikling i barnehagesektoren. Behovet for kommunale midler til kompetanseutvikling synes å ha økt dersom man skal ivareta faktiske behov ved barnehagene. Det må settes av egne midler på Barnehagene felles på kommunebudsjettet til dette formålet. Tilrettelegging for gjennomføring Det bør gis permisjon med hel eller delvis lønn ved de ulike studiepermisjoner og kursene som blant annet er avhengig av de økonomiske rammene som er tilgjengelige. Den enkelte barnehages vikarsituasjon og behov vil også være avgjørende. Permisjoner til etter- og videreutdanning vil innebære rettigheter og plikter for arbeidsgiver og arbeidstakere, alt etter barnehageeiers prioriteringer og kompetanseutviklingsplan. Jfr. gjeldende permisjonsregler (som nå er under revidering). Prosess I forkant av utarbeidelsen av kommunens kompetanseutviklingsplan for barnehagene gjennomføres kartlegging ved den enkelte barnehage. Tilbakemeldinger blir diskutert i styrerkollegiet, der Utdanningsforbundet også har vært invitert. I tillegg legges planen fram for arbeidstakerorganisasjonene til drøfting før den vedtas av Levekårsutvalget i Lyngen kommune. Regnskap Regnskapsmessig bør det opprettes et eget prosjekt i Lyngen kommune for tilskudd til gjennomføring av kompetanseutvikling i barnehagen. Prosjektmidlene bør administreres og forvaltes av administrasjonssjefens stab i kommunen i nært samarbeid med barnehagene i Lyngen kommune. Side 35 9

36 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2013/ Arkiv: Q80 Saksbehandler: Ståle Johansen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 57/13 Lyngen formannskap Lyngen kommunestyre Trafikksikkerhetsplan for Lyngen kommune Vedlegg 1 Trafikksikkerhetsplan for Lyngen kommune Generell tiltaksplan 2 Trafikksikkerhetsplan for Lyngen kommune Prioritert tiltaksplan Rådmannens innstilling Den prioriterte tiltaksplan er Lyngen kommune sin Trafikksikkerhetsplan og søkes innarbeidet i årsbudsjett/økonomiplan for år 2014 og Tiltaket med etablering av gang- og sykkelvei i Furuflaten 2016 består slik den er i dag og vil ikke bli omprioritert ved rullering av Troms fylkeskommune sitt handlingsprogram for gang- og sykkelveier. Budsjettdekning: Prioriterte tiltak søkes innarbeidet i Lyngen kommunes økonomiplan Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Trafikksikkerhetsutvalget i Lyngen kommune har utarbeidet en trafikksikkerhetsplan for perioden Det er utarbeidet en generell tiltaksplan som beskriver trafikksikkerhetstiltak basert på innspill og forslag ved utforming av Trafikksikkerhetsplan Trafikksikkerhetsutvalget har Side 36

37 med bakgrunn i den generelle tiltaksplanen utarbeidet en prioritert tiltaksplan som legges frem for politisk behandling. Målet med kommunal trafikksikkerhetsplan er å øke Lyngen kommune sin innsats i trafikksikkerhetsarbeidet og å få statlig støtte til planlegging og gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak på kommunale veier og fylkesveier. Lokalt trafikksikkerhetsarbeid er avgjørende for å nå visjonen om null drepte og hardt skadde i trafikken og alle innbyggere har blitt invitert via kunngjøring i Framtid i Nord den 7. februar 2013 og Lyngen kommune sin hjemmeside til å komme med til innspill og forslag til kommunal trafikksikkerhetsplan Respons med innsendt innspill og forslag ble mottatt fra Ungdomsrådet, Rødtoppen barnehage, LyngenBuss, Tverrfaglig gruppe for barn og unge, Bygdeutvalget i Oksvik, Rådgiver/folkehelsekoordinator i Lyngen kommune, Knøttelia barnehage, Eidebakken skole og Sør-Lenangen grendelag. Vedlagt er generell tiltaksplan og prioritert tiltaksplan Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Trafikksikkerhetsplanen inngår ikke i kommunal planstrategi men er iverksatt av trafikksikkerhetsutvalget for å øke Lyngen kommune sin innsats for trafikksikkerhetstiltak og å kunne motta tilskuddsmidler for gjennomføring av tiltak. Kommuneplan Samfunnsdel er under utarbeidelse og de politiske signaler inkluderer barn og unge som et viktig samfunnsområde. Kommuneplan Arealdel er på høring og følgende gang- og sykkelveier inngår: Solhov Pollen, Svensby Fergekai, Straumen NordLenangen, Ved skole og barnehage i NordLenangen, Furuflaten er ferdig regulert, Solhov Geitnes er påpekt som viktig for barn og unge. Lyngen formannskap har i utvalgssak 101/11 (Jægervatnet bru FV 312 prosjektering av ny gangbru) den følgende vedtak: Lyngen kommune fremmer ny søknad om trafikksikkerhetsmidler til Troms fylkeskommune Jægervatnet bru. Utvidelse Jægervatnet bru inngår i den generelle tiltaksplan men er ikke prioritert av Trafikksikkerhetsutvalget til å inngå i den prioriterte tiltaksplanen som vil være Lyngen kommune sin Trafikksikkerhetsplan Økonomiske konsekvenser - Prioritert tiltaksplan for fylkesveier: fysiske tiltak forventes fullfinansiert av Troms fylkeskommune. - Prioritert tiltaksplan for fylkesveier: veibelysning* vil bli finansiert med søknad om midler og det kan medføre kommunal delfinansiering. - Prioritert tiltaksplan for kommunale veier: fysiske tiltak forventes fullfinansiert av Lyngen kommune. - Prioritert tiltaksplan: holdningskapende tiltak forventes fullfinansiert av Lyngen kommune. * Troms fylkeskommune gjennomfører et handlingsprogram for gang- og sykkelveier i perioden Troms fylkeskommune prioriterer og binder kapital til dette handlingsprogrammet Side 37

38 som kan medføre at økonomisk tilskudd til kommunale trafikksikkerhetstiltak blir svært små og kan bli til ubetydelige tilskudd for montering av nye veilys på strekningen Solhov-Geitnes og Rottenvik. Andre opplysninger om saken - Statens vegvesen må godkjenne prosjektering av nye veilysanlegg før endelig tillatelse gis. - Det er åpent for at Statens vegvesen tillater montering av nye veilysanlegg i privat regi. - I Troms fylkeskommunes sitt 10-årige handlingsprogram for gang- og sykkelveier er tiltak med etablering av gang- og sykkelvei på strekningen Grønnvollveien gamle fergekai i Furuflaten satt til år Når det gjelder den prioriterte tiltaksplan for fylkesveier: fysiske tiltak hvor det er prioritet 1 med sikringstiltak for snøskred på sørsiden av Pollfjelltunnellen (takoverbygg?) så vil dette tiltaket bli prioritert ved innspill til Regional Transportplan som ventes bli behandlet i fylkestinget like over nyåret Rullering av Troms fylkeskommunes 10-årige handlingsprogram for gang- og sykkelveier ventes neste år I Furuflaten er det utført reguleringsplan for g/s-vei og det gjenstår grunnavståelse som vanligvis er en del av Lyngen kommune sitt arbeidsområde. Det ventes at tiltaket med gang- og sykkelvei i Furuflaten 2016 ikke blir omprioritert ved rullering i Side 38

39 Trafikksikkerhetsplan Generelle tiltaksplan Fylkesveier: Fysiske tiltak Gang- og sykkelveier (Solhov-Geitnes, Straumen, Lyngsdalen, Sør-Lenangen, Oksvik- Kvalvik, Polleidet-Lyngseidet) Utvidelse Jægervatnet bro Nedsettelse av fartsgrenser Montering av nye veilysarmaturer Sikringstiltak mot snøskred (Pollfjellet) Kommunale veier: Fysiske tiltak Montering av nye skilt (barn leker, Rødtoppen barnehage, fotgjengerovergang etc.) Oppmerking av gangfelt Nye fortau langs veier (Prestegården-Sommarsetvei) Montering av nye veilys og utskifting av defekte veilysarmaturer Utebelysning ved offentlige bygg (Lyngenhallen) Holdningskapende tiltak Oppfriskning Bli en bedre bilist? for kommunale tjenestebiler Implementere skoler og barnehager samt lag og foreninger til å bli trafikksikre (HMS) Side 39

40 Trafikksikkerhetsplan Prioritert tiltaksplan Fylkesveier: Fysiske tiltak Prioriteringsliste basert på samfunnsmessige hensyn og tilrettelagt for barn og unge som vil gi en helsemessig gevinst for alle Prioritet 1: Sikringstiltak for snøskred på sørsiden av Pollfjelltunellen (takoverbygg?) Prioritet 2: Gang- og sykkelvei Solhov-Geitnes Prioritet 3: Gang- og sykkelvei Geitnes-Oksvik Gang- og sykkelveiene vil bli prioritert av Lyngen kommune ved rullering av Troms fylkeskommune sitt 10-årige handlingsprogram for gang- og sykkelveier. Fylkesveier: Veibelysning Prioriteringsliste for barn og unge som blir mer synlig i mørket Prioritet 1: Montering av nytt veilysanlegg Solhov- Geitnes kr (stålmaster) Prioritet 2: Montering av nytt veilysanlegg i Rottenvik ca. 2,6 km kr (stålmaster) Prioritet 3: Årlig avsettes kr i kommunalt budsjett til innkjøp/utskiftning av defekte veilysarmaturer. Kommunale veier: Fysiske tiltak Prioriteringsliste med betydning der barn og unge ferdes med tilhørende pris Prioritet 1: Utelys på baksiden av Lyngenhallen kr Prioritet 2: Skilt ved avkjøring Rødtoppen barnehage kr Prioritet 3: Skilt barn leker i boligfelt kr Prioritet 4: Oppmerking gangfelt med hvitfarge ved bibliotekkrysset kr Holdningskapende tiltak Prioritet 1: Oppfriskning Bli en bedre bilist? for kommunale tjenestebiler kr Side 40

41 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2009/ Arkiv: L12 Saksbehandler: Kåre Fjellstad Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 58/13 Lyngen formannskap Fastsetting av tomtepris i Tindevangen boligfelt Rådmannens innstilling Lyngen kommune opparbeider busslomme og forbikjøringsfelt ihht Statens vegvesens krav i tilknytning til Tindevangen boligfelt. Kostnadene dekkes av Lyngen kommune, allerede offentliggjort tomtepris på kr ,- beholdes uendret for alle fem tomter i boligfeltet. Saksopplysninger Lyngen kommune har lagt ut 5 boligtomter i Tindevangen boligfelt. Tomtene er opparbeidet med vei, vann og avløp og er dermed byggeklar. Administrasjonen i Lyngen kommune har opprettet eget gårds- og bruksnummer for byggefeltet, tildeling og fradeling av boligtomter kan derfor foretas fortløpende med grunnlag i reguleringsplan for feltet. Reguleringsplan er vedtatt i Lyngen kommunestyre i utvalgssak 30/10, møtedato Av reguleringsplan med bestemmelser fremgår blant annet at det skal opparbeides busslomme og forbikjøringsfelt i tilknytning til avkjøring fra FV 91. Lyngen kommune har offentliggjort tilbudet om boligtomt i dette feltet gjennom annonse i avisen Fremtid i Nord uke 23 i år, det ble satt frist å melde sin interesse innen Prinsippet ved tildeling var at dersom flere viste interesse for samme tomt ville tildeling avgjøres med loddtrekning mellom interessentene. For øvrig ville tildeling skje etter søknad fra interesserte. Ved fristens utløp var det registrert en søknad om tomt i feltet. Denne fikk tildelt ønsket tomt som omsøkt i delegert vedtak, sak 13/ dato Ved fastsetting av pris for boligtomter er det fulgt et prinsipp om at salgsprisen skal dekke kommunens kostnader med tiltaket. Ved beregning av tomtepris ble følgende kostnader medregnet: Kjøpesum for aktuelle grunneiendom. Anbudssum for opparbeidelse av vei og øvrig infrastruktur til boligfeltet. Anleggsbidrag til Troms Kraft Nett AS vedrørende fremføring av strøm til boligfeltet. Side 41

42 På dette grunnlag ble tomteprisen beregnet til kr ,- pr stk. Dette ble også bekreftet i vedtak om tildeling av boligtomt datert Grunnet sviktende journalføringsrutiner ble ikke bestemmelsen om krav til busslomme og forbikjøringsfelt videreført i denne saken, dette ble derfor ikke tatt med i anbudsgrunnlaget ved opparbeidelse av infrastruktur i boligfeltet. Statens vegvesen har stilt krav om at busslomme og forbikjøringsfelt skal opparbeides i tilknytning til feltet. Det er ikke foretatt detaljplanlegging eller prosjektering av tiltakene. Ut fra standardene i vegvesenets håndbøker og kostnadsoverslag fra entreprenør er det grunn for å antyde pris på kr ,- til opparbeidelse av busslomme og forbikjøringsfelt. Dette vil komme i tillegg til allerede kjente kostnader i Tindevangen boligfelt. Dersom disse kostnadene tillegges tomteprisen vil dette medføre en pris på ca. kr ,- pr tomt. Vurdering av alternativer og konsekvenser Lyngen kommune har tildelt en tomt i feltet der salgsprisen er kr ,- beregnet etter kjente kostnader på tildelingstidspunktet. Dersom Lyngen kommune skal dekke sine kostnader som er kjent i dag må prisen økes med ca ,- pr tomt. Det vil si alle 5 tomter i feltet, inkludert allerede tildelt tomt, må økes med dette beløp. Dersom pris på tildelt tomt skal beholdes uendret vil dette medføre at kostnadene påføres de fire gjenstående tomter i feltet. Dette vil medføre prisdifferanse mellom allerede tildelt tomt og gjenstående tomter. En slik løsning kan virke urettferdig i forhold til fremtidige tomtekjøpere i feltet. Opparbeidelse av busslomme og forbikjøringsfelt i tilknytning til Tindevangen boligfelt er anslått til ca. kr ,-. Dersom dette skal belastes tomtekjøpere i feltet vil prisen avvike betraktelig med opprinnelig offentliggjort tomtepris. Side 42