Deanu gielda - Tana kommune

Transkript

1 Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Saksframlegg i følgende saker ettersendes: PS 65/2011 Budsjettkontroll 1. tertial 2011 PS 67/2011 Regnskapskontroll Frank M. Ingilæ Ordfører Side 1

2 Side 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 57/2011 PS 58/2011 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 59/2011 Godkjenning av protokoll fra PS 60/2011 Reguleringsplan for Lišmmajohka massetak: Fastsetting av planprogram 2011/26 PS 61/2011 Reguleringsplan for Rustefjelbma: Mindre endring 2011/949 PS 62/2011 PS 63/2011 PS 64/2011 Jordlovsbehandling - søknad om deling av driftsenhet gbnr 38/34 m. fl. Klage - avslag på søknad om deling av landbrukseiendom gbnr 36/60 m fl. Rullering av handlingsprogrammet til kommuneplanens samfunnsdel PS 65/2011 Budsjettkontroll 1. tertial / / /1892 PS 66/2011 Budsjettregulering 2010/1568 PS 67/2011 Regnskapskontroll 2010 PS 68/2011 Tana flerbrukshall - oppmerking av badmintonbaner 2011/377 PS 69/2011 TV-aksjon Opprettelse av kommuenkomité 2011/1048 PS 70/2011 Referatsaker/Orienteringer 2011/4 RS 28/2011 Søknad om oppføring av gamme 2011/303 RS 29/2011 RS 30/2011 RS 31/2011 Anmodning om grunneiers tillatelse - etablering av snøskuterløype over statlig sikra friluftsområde - Bruslett /37/118 Midlertidig sperregjerde i grensa mellom reinbeitedistrikt 7 og 9 fra Hillágurra til Masjokdalen: Orientering om saken Vedtak på søknad om tillatelse for oppføring av sperregjerde mellom Korsmyran og Seidafjellet 2011/ /2 2009/134 RS 32/2011 Avtale om interkommunal skogbrukssjef 2011/910 RS 33/2011 Marte Johannessen Berg - Vedtak i søknad om støtte for deltakelse på Oslo Horseshow 2010/1827 Side 3

4 PS 57/2011 Godkjenning av innkalling PS 58/2011 Godkjenning av saksliste PS 59/2011 Godkjenning av protokoll fra Side 4

5 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: L12 Arkivsaksnr: 2011/26-12 Saksbehandler: Lars Smeland Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 60/ Reguleringsplan for Lišmmajohka massetak: Fastsetting av planprogram Rådmannens forslag til vedtak Med hjemmel i forskrift om konsekvensutredninger 7, 5.avsnitt, 1. ledd, jf. plan- og bygningslovens 4-1, fastsetter Tana kommune planprogrammet for Lišmmajohka massetak slik det foreligger i revidert versjon datert med følgende tillegg, under forutsetning av at miljøverndepartementet ikke har merknader til programmet: Nytt punkt 2.6: Forholdet til nasjonale miljømål og arealpolitiske føringer Identifiseringen av de nasjonale, miljøpolitiske utfordringene og arealpolitiske føringer, er gitt i St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Reguleringsplanen berører i særlig grad hovedutfordringen å bruke våre arealressurser på en bærekraftig måte og den arealpolitiske føringen Reindriftens arealgrunnlag skal sikres og avklares i forhold til andre bruks- og verneinteresser gjennom kommunale og regionale planprosesser. Løsmasseressursen som reguleringsplanen tar sikte på å utnytte, er ikke-fornybar, samtidig som den har kvartærgeologiske verdier. Det innebærer at det i konsekvensutredningen må foretas avveininger for å sikre en bærekraftig utnytting av ressursen og de kvartærgeologiske verneverdiene. Reguleringsområdet er godt lavbeite og har derfor betydning som vinterbeite for reindriftsnæringa. Reindrifta opplever mange små inngrep i beiteområdene, som samlet sett gir store reduksjoner i arealgrunnlaget. Dette gjør at det blir særlig viktig å avklare forholdet til reindrifta i reguleringsprosessen. På grunn av det begrensete omfanget av reguleringsområdet og det planlagte tiltaket, mener Tana kommune planarbeidet ikke kommer i konflikt med nasjonale eller viktige regionale naturog miljøhensyn. Side 5

6 Saksopplysninger Den nødvendige informasjonen i saken framgår av det vedlagte planprogrammet. Fylkesmannen mener planarbeidet kan komme i konflikt med viktige regionale hensyn. I slike tilfeller skal ansvarlig myndighet (Tana kommune) forelegge planprogrammet for Miljøverndepartementet før fastsetting, jf. KU-forskriftens 8. Samtidig har fylkesmannen bedt om at planprogrammet redegjør for forholdet mellom det varslete planarbeidet og de nasjonale miljømålene. Tana kommune har oversendt det reviderte planprogrammet til MD, men foreløpig ikke mottatt svar. For tiltakshaver er det viktig å få fastsatt planprogrammet før sommerferien, slik at de nødvendige utredningene og planforslaget kan utarbeides i løpet av barmarkssesongen i år. På bakgrunn av dette fremmes saken for FSK uten at uttalelse fra MD foreligger. Administrasjonen vil forsøke å få foreløpige signaler fra MD innen FSK-møtet. Vurdering Dokumentet gir en utførlig beskrivelse av tiltaket og de nødvendige utredningene, som innebærer at de aktuelle interessene i området vil bli involvert og ivaretatt i planprosessen. Unntaket er en kort redegjørelse for forholdet mellom det varslete planarbeidet og de nasjonale miljømålene. Dette er foreslått innarbeidet i et eget tillegg. På bakgrunn av dette anbefaler rådmannen innstillingen. Side 6

7 Oppdragsgiver Mesta Industri AS Rapporttype Planprogram Oppdragsnr Dato mai LIŠMMAJOHKA MASSEUTTAK PLANPROGRAM REVIDERT UTGAVE M/HØRINGSUTTALELSER ETTER OFFENTLIG ETTERSYN Side 7

8 2 (23) LIŠMMAJOHKA MASSEUTTAK Revisjon Dato Utarbeidet av Gunnar Thomassen Kontrollert av Lars Kvernmo Godkjent av Gunnar Thomassen Beskrivelse Masseuttak Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Reidar Olsen 23. mai 2011 Justeringer/endring av program etter offentlig ettersyn herunder merknadsbehandling. Rambøll Kongleveien 45 NO-9510 Alta T F Side 8

9 3 (23) INNHOLD 1. Innledning 1.1 Tiltakshaver 1.2 Bakgrunn for planarbeidet 1.3 Planprosess 1.4 Kontaktpersoner 2. Planområdet 2.1 Beliggenhet 2.2 Eiendomsforhold 2.3 Størrelse og mengder 2.4 Nåværende arealbruk 2.5 Planstatus 3. Beskrivelse av tiltaket 4. Miljø, naturressurser og samfunn 5. Høringsuttalelser 6. Behov for undersøkelser, utredninger og oppfølging 6.1 Kulturminner 6.2 Biologisk mangfold (dyre- og planteliv) 6.3 Geologiske verneverdier og landskap 6.4 Samisk natur- og kulturgrunnlag 6.5 Friluftsliv 6.6 Miljø (støv, støy, vann/vassdrag) 6.7 Trafikk 6.8 Barn og unges interesser 6.9 Eksisterende kraftledninger 6.10 Inngrepsfrie naturområder 6.11 Vassdrag/grunnvann Side 9 Ramboll

10 1. INNLEDNING 1.1 Tiltakshaver Tiltakshaver er Mesta Industri AS. 1.2 Bakgrunn for planarbeidet Mesta Industri er en del av Norges største entreprenørselskap. En viktig del av forretningsdriften er å ha god tilgang på råvareressurser, i dette tilfelle stein og grus til veibygging, asfalt og betongtilslag. Det aktuelle området i Lišmmajohka er undersøkt, og beskrevet av NGU som en viktig forekomst av god kvalitet. Bakgrunn og målsetting for planarbeidet er å tilrettelegge for fortsatt råstoffuttak i Lišmmajohka ved en utvidelse det aktuelle uttaksområdet. Tiltaket er meldt inn til Tana kommune i forbindelse med pågående revisjonen av kommuneplanen. Hensikten er å få tiltaket registrert og sikret som område for råstoffuttak, slik at det blir samsvar mellom reguleringsplanen og overordnet plan. En del av eksisterende uttaksområde er avsatt til råstoffuttak i gjeldende kommuneplan. 1.3 Planprosess Konsekvensutredning: Ny forskrift om konsekvensutredninger fra 2009 angir hvilke reguleringsplaner som skal behandles etter forskriften. Uttak av masser der minst 200 da samlet overflate blir berørt eller samlet uttak utgjør mer enn 200 mill. m 3 er angitt som tiltak under vedlegg 1, dvs. tiltak som alltid skal behandles etter forskriften. I tillegg skal områder som er i strid med arealdelen i gjeldende kommuneplan alltid konsekvensutredes. Foreliggende tiltak er utredningspliktig ettersom en utvidelse av masseuttaket ikke er i samsvar med gjeldende kommuneplan. Planprogram: Planprogrammet er utarbeidet i samsvar med forskrift om konsekvensutredninger og ble lagt ut til offentlig i perioden , hvor berørte parter, myndigheter og interesseorganisasjoner ble tilskrevet. Iht. forskriftens 8 er planprogrammet (med bakgrunn i at planen omfatter masseuttak) forelagt Direktoratet for Mineralforvaltning til uttalelse. Det har i løpet av høringsperioden kommet inn til sammen 9 høringsuttalelser. Disse er referert og kommentert i planprogrammets kapittel 5. Tana kommune v/formannskapet fastsetter etter dette, som ansvarlig myndighet, det endelige planprogrammet. Reguleringsplan m/konsekvensutedning: Med utgangspunkt i vedtatt planprogram starter prosessen med utarbeidelse av selve reguleringsplanen inkl. konsekvensutredning av aktuelle temaer. Konsekvensutredningen vil bli integrert som en del av reguleringsplanens planbeskrivelse (ett dokument). Varsel om planoppstart ble gjennomført samtidig som planprogrammet ble lagt ut til høring. Med bakgrunn i vedtatt planprogram og innkomne høringsuttalelser vil det fra forslagsstillers side bli utarbeidet et komplett planforslag bestående av plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse. Når planforslaget er ferdig utarbeidet vil det bli oversendt Tana kommune. Når kommunen har mottatt planforslaget, skal kommunen snarest, og senest Rambøll Side 10

11 5 (23) innen 12 uker eller annen avtalt frist, avgjøre om forslaget skal fremmes ved å sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn jfr. PBL Dersom kommunen velger å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn vil høringsfristen bli satt til minimum 6 uker (lovpålagt). Med bakgrunn i innkomne høringsuttalelser vil så kommunen ta stilling til hvorvidt man ønsker å vedta planen eller ikke. Kommunestyret må treffe vedtak senest 12 uker etter at planforslaget er ferdigbehandlet jfr. PBL Kommunestyrets endelige vedtak om reguleringsplan kan påklages, jf. PBL 1-9. Når planen evt. er vedtatt, vil registrerte grunneiere og festere i planområdet, og så vidt mulig andre rettighetshavere i og inntil planområdet bli underrettet særskilt ved brev. Planen vil bli kunngjort i lokal avis og gjort tilgjengelig gjennom kommunens hjemmeside. 1.4 Kontaktpersoner Mesta Industri AS: Rambøll Norge AS, avd. Alta Diretoratet for mineralforvaltning Tana kommune, Terje Sandvik Hans Erling Rekkbø Sigbjørn Lian Gunnar Thomassen Reidar Olsen Stein Erik Hansen Lars Smeland tlf tlf tlf tlf tlf tlf tlf PLANOMRÅDET 2.1 Beliggenhet Lišmmajohka massetak ligger ca 5,2 km syd for Tana bru langs E 6. Uttaksområdet ligger på oversiden av veien mellom kt. 40 og 65, med Tanaelva et stykke nedenfor på motsatt side av veien. Kartutsnitt som viser planområdets lokalisering. Ramboll Side 11

12 2.2 Eiendomsforhold Planen omfatter deler av FeFo s (Finnmarkseiendommen s) grunn i Tana kommune. Kartutsnitt som viser planområdets avgrensning og eiendommer (gnr/bnr/fnr) som ligger innenfor planområdet. 2.3 Størrelser og mengder Mesta forpakter i dag et område på ca 25 da i det aktuelle masseuttaket. Dette er nå i ferd med å tømmes, og Mesta ønsker derfor å utvide området med ca 40 da. Med en uttaksdybde på om lag 20 m (ned til ca. kote + 42 til + 43) vil dette gi et volum på ca m3, inkl. gjenværende masser i eksisterende tak. Dette forventes å sikre driften i ca 80 år fremover basert på et gjennomsnittlig uttak på ca m3 pr år. Uttaket vil imidlertid variere betydelig fra år til år avhengig av virksomheten i området. I tillegg til Mestas forpaktning er det 3 mindre forpaktninger på et område syd for Mesta sitt masseuttak. Arealet som kan benyttes til uttak i dette området er imidlertid mye mindre, og ressursen beskjeden. Området forutsettes likevel tatt med i reguleringsplanen dersom grunneieren eller forpakterne dekker kostnadene for denne delen. 2.4 Nåværende arealbruk Området som Mesta forpakter har over lang tid vært benyttet som masseuttak. Dette er også tilfelle med en del av tilstøtende område syd for Mestas forpaktning, hvor det også har vært drevet produksjon av betongvarer. Virksomheten på denne delen har imidlertid vært liten de senere årene. Området som er ønsket for utvidelse av masseuttaket er utmark med en del spredt bjørk av lav bonitet. Området benyttes en del som beiteområde for rein. Rambøll Side 12

13 7 (23) Kartutsnitt som viser eksisterende arealbruk i og rundt eksisterende masseuttak. 2.5 Planstatus Gjeldende arealplan for området er kommuneplanens arealdel vedtatt i 2003, hvor en del av området er avsatt til råstoffutvinning. Dårlig kartgrunnlag gjør det vanskelig å stedfeste dette områdets avgrensning nøyaktig, men det antas at massereservene innenfor hele det tidligere avsatte området er tatt ut. Resten av det aktuelle arealet inkl. ønsket utvidelse er i kommuneplanen avsatt til LNF-område. K artutsnitt som viser planområdets avgrensning og avgrensning av område avsatt til råstoffområde i kommuneplanens arealdel (2 mindre områder innenfor planområdet). Ramboll Side 13

14 3. BESKRIVELSE AV TILTAKET Tiltaket omfatter en utvidelse av eksisterende massetak mot nord-vest. Totalt areal blir ca 55 da, hvorav eksisterende forpaktning utgjør 25 da. Virksomheten vil bestå i uttak av grusmasser i ca 20 m dybde. Massene knuses på stedet, og vil i hovedsak bli benyttet til veiformål. Det vil i den anledning også være aktuelt med asfaltproduksjon med mobilt utstyr. Uttaksområdet inkl. eksisterende uttak bør deles inn i 3 etapper, hvorav uttak av restmasser, samt ordning og revegetering av skråninger i eksisterende uttak vil være etappe 1. Parallelt med dette kan etappe 2 åpnes for uttak. Det forutsettes drift i to etapper samtidig pga arealbehovet for produksjon og lagring i tillegg til selve uttaket. Driften vil for øvrig bli nærmere beskrevet i driftsplanen som vil bli utarbeidet når reguleringsplanene er godkjent. 4. MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN Lišmmajohka ligger langs Tanaelva i et område med svært liten bebyggelse. Masseuttaket ligger på oversiden av E6. På nedsiden av veien er det et gårdsbruk og 4-5 bolighus. Avstanden fra disse til nåværende uttaksområde er fra 100 til 300 m, mens den omsøkte utvidelsen ligger fra ca 200 til 400 m fra bebyggelsen. I tillegg til Tanaelva og jordbruk er grusforekomsten en viktig naturressurs i området. Uttak av masser vil i tillegg til avdekking av relativt betydelige arealer kunne medføre ulemper i form av støv og støy, samt en viss trafikk. Det forutsettes at driften til enhver tid legges opp slik at ulempene for naboer og andre blir så små som mulig. Dette skal bl.a. skje ved at driften følger gjeldende lover og bestemmelser for denne type virksomhet. Disse vil bli nærmere beskrevet i driftsplanen, som forutsettes utarbeidet før nytt område åpnes. Lokaliseringen av utvidelsen av masseuttaket vil også medføre større avstand til naboer, og dermed mindre ulemper. Det vil også bli satt krav om Rambøll Side 14

15 9 (23) at uttaksområdet skal ordnes og revegeteres i takt med fremdriften, slik at området gradvis igjen skal kunne fremstå som et naturområde. Nåværende masseuttak er en del eksponert fra E6. Dette forholdet vil bli bedre i det omsøkte nye området ettersom avstanden til E6 blir større og driveretningen blir en annen. Landskapet vil nødvendigvis bli endret ved uttak av masser både mht. form og vegetasjon. Det vil i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan og spesielt driftsplan bli lagt vekt på å oppnå en god landskapsmessig tilpassing. 5. HØRINGSUTTALELSER Det har under offentlig ettersyn av planprogrammet kommet inn til sammen 9 uttalelser. Nedenfor gis en oppsummering av disse etterfulgt av forslagsstillers kommentarer til hvordan innspillene forutsettes ivaretatt i den videre planprosessen. Sametinget, brev datert Sametinget finner det sannsynlig at det kan være samiske kulturminner innenfor området som ikke er registrert og de må derfor foreta en befaring før de kan si noe nærmere om kulturminner i området. Sametinget vil kunne foreta en befaring i løpet av barmarksperioden 2011 og har i sin uttalelse lagt ved pristilbud på befaringen. Det gjøres oppmerksom på at omsøkt tiltak ikke kan iverksettes før Sametingets endelige uttalelse foreligger etter at reguleringsplanen har vært utlagt til offentlig ettersyn. Forslagsstillers kommentar: Forslagsstiller har meldt inn til sametinget at man ønsker å få gjennomført befaringen så raskt som mulig, og forutsetter at dette vil bli gjennomført i løpet av barmarksperioden Gjennomføring av kartlegging/befaring som beskrevet av Sametinget legges som et forhold som må utredes nærmere under planprogrammets punkt 6.1 om kulturminner. Direktoratet for mineralforvaltning, brev datert Viser til at ny Minerallov (av 1. juni 2010) gir Direktoratet hjemmel til å innkalle og godkjenne driftsplaner, gi driftskonsesjoner og føre tilsyn med uttak av mineralske ressurser. Viser til at eksisterende masseuttak er konsesjonspliktig etter 43 i mineralloven. Siden det her er snakk om pågående drift vil masseuttaket falle inn under overgangsreglene i 69 pkt. 6, som blant annet sier at det skal sendes inn driftsplan til Direktoratet. Innen fem år etter lovens ikrafttredelse skal også driftskonsesjon foreligge. Det er tiltakshavers som er ansvarlig for å søke om driftskonsesjon. Viser til at krav om driftsplan og godkjenning av denne samt tilsyn med driften blir ivaretatt gjennom mineralloven og at det derfor ikke er nødvendig å ta inn krav om driftsplan i bestemmelsene til reguleringsplanen for massetaket. Direktoratet har ingen merknader til planprogrammet. Side 15 Ramboll

16 Forslagsstillers kommentar: Forslagsstiller er kjent med gjeldende lovverk/konsesjonsbestemmelser. Nødvendige søknader forutsettes utarbeidet og avklart som en egen sak ved siden av (parallelt med) reguleringsplanen. Fylkesmannen i Finnmark, brev datert ) Generelt a) Viser til at deler av planområdet ligger innenfor et område som var aktuelt for vern etter naturvernloven, jfr. utkast til verneplan for kvartærgeologiske forekomster i Finnmark fylke 1981 (område nr. 12 Skiippagurra). Området ble ikke vernet, men har likevel store kvartærgeologiske verdier og det bør derfor gjøres en bevist vurdering mellom ivaretakelse av disse og behovet for uttak av grusmasser. Planarbeidet vurderes å komme i konflikt med viktige regionale hensyn og det gjøres oppmerksom på at slike saker skal forelegges Miljøverndepartementet for fastsetting, jf. KU-forskriftens 8. Viser til at planprogram for reguleringsplaner som omfatter masseuttak skal forelegges Direktoratet for mineralforvaltning til uttalelse. Fylkesmannen legger til grunn at Direktoratet er rett etat til å gi innspill til vektingen mellom bruk og vern av de kvartærgeologiske verdiene i området. Fylkesmannen anbefaler at man hyrer inn en utdannet geolog til å gi en anbefaling om avveiingen mellom bruk og vern. b) Mener det i planprogrammet bør redegjøres kort for hvilke metoder som skal benyttes for å vurdere de ulike temaene. Planprogrammet må videre utformes slik at det kan tas stilling til om utredningsarbeidet er gjennomført i samsvar med programmet. Det bør også fremgå hvilke informasjon kommunen har om de ulike utredningstemaene. 2) Merknader til planprogrammet: a) Verneverdier: Konsekvensene for de kvartærgeologiske verneverdiene i området må utredes. b) Inngrepsfrie naturområder: Inngrepsfrie naturområder er definert til å være alle områder som ligger mer enn 1 km i fra tyngre tekniske inngrep. Utvidelsen av massetaket vil medføre bortfall av inngrepsfri natur. Utredningen må vise på kart med arealtall hvordan en utvidelse av massetaket som skissert vil redusere inngrepsfrie naturområder i Norge. c) Støy: Viser til at det ligger boliger like ved planområdet og forutsetter at støy utredes i henhold til Miljøverndepartementets retningsline T d) Friluftsliv og rekreasjon: Forutsetter at konsekvensene for friluftslivet utredes for hele planområdet. Det forutsettes at Direktoratets for naturforvaltnings sine håndbøker (håndbok 18 og 25) benyttes i arbeidet. 3) Innspill til reguleringsplanarbeidet: a) Forutsetter at det i bestemmelsene stilles krav som sikrer at støy fra masseuttaket ikke overskrider anbefalte grenseverdier for støyømfintlig bebyggelse. b) Viser til at det som en del av reguleringsplanen må lages en utredning som synliggjør risiko- og sårbarhetsmessige forhold rundt det aktuelle tiltaket (flom, skred m.m.). c) Viser til at planen må synliggjøre tiltakets virkninger på naturmangfoldet i området. Rambøll Side 16

17 11 (23) Forslagsstillers kommentar: 1a) /2 a): De kvartærgeologiske verneverdiene i området er tidligere vurdert i forbindelse med den omtalte verneplanprosessen som ble igangsatt på 1980-tallet. Som en del av denne prosessen ble det besluttet at verneverdiene innefor det aktuelle området var av så vidt begrenset karakter at man valgte å ikke ta med det aktuelle området da planen ble vedtatt i Området kan således ikke lengre formelt sies å være verneverdig (etter statlig vern), selv om området har kvartærgeologiske verdier som det er verdt å forsøke å ta vare på. Dette forholdet har også vært forelagt Direktoratet for Mineralforvaltning til uttalelse, som ikke har hatt noen merknader til omsøkt tiltak. Det kan nevnes at Direktoratet for Mineralforvaltning også er godkjenningsmyndighet for driftsplanen som skal lages for det aktuelle masseuttaket og således vil kunne være med å kvalitetssikre at utformingen av uttaket blir tilpasset områdets kvartærgeologiske verdier på en best mulig måte. Det bemerkes også at omsøkte tiltak er av relativt beskjeden karakter (ca. 30 dekar) og ligger i tilknytning til et eksisterende masseuttak som har vært drevet i lang tid uten verken reguleringsplan eller driftsplan. 1b): Det er under planprogrammets kapittel 6, som omhandler videre behov for undersøkelser/utredninger, gjort en konkret beskrivelse av hvilke metoder man tenker å benytte for å vurdere de vurdere de ulike temaene som forutsettes utredet særskilt. 2b) Forholdet til arealbortfall av inngrepsfrie naturområder vil bli beskrevet skriftlig og det vil bli laget et eget kartutsnitt som illustrerer dette. 2c) Det vil i tilknytning til reguleringsplanen bli laget en egen støyfaglig utredning som blant annet vil inneholde et støysonekart med angivelse av rød og gul sone. Dersom utredningen viser at støygrenser innenfor områder med støyfølsomt arealbruksformål overstiges vil evt. avbøtende tiltak bli beskrevet. 2d); Basert på befaring av området, møte med kommunen samt innhenting av tilgjengeliggjort informasjon på relevante nettsteder (dirnat.no/nordatlas) fremkommer det at området i all hovedsak som et ordinært nærfrilufts- og rekreasjonsområde. Basert på kjent informasjon synes det ikke som området er i besittelse av særegne/spesielle kvaliteter som gjør at man bør vise spesielle hensyn. Særskilt kartlegging med utgangspunkt i anbefalt metodikk anses derfor ikke å være nødvendig. 3a) Dette vil bli ivaretatt ved utformingen av reguleringsplanens bestemmelser. 3b) Planbeskrivelsen vil inneholde en egen utredning som synliggjør risikoog sårbarhetsmessige forhold knyttet til det aktuelle tiltaket. 3c) Tiltakets virkning på naturmangfoldet i området vil bli beskrevet ut fra kjnet og tilgjengelig informasjon (eks. naturbasen under nordatlas.no). Finnmark Fylkeskommune, brev datert Kjenner ikke til automatisk freda kulturminner etter kulturminnelovens 4 innenfor planområdet. Potensialet for nye funn vurderes å være så lavt at det ikke vurderes som nødvendig med befaring av området. Minner om aktsomhetsplikten og ber om at følgende ordlyd tas med i Side 17 Ramboll

18 reguleringsbestemmelsene: skulle det under arbeidet i marka komme frem gjenstander eller andre spor som indikerer eldre tids aktivitet i området, må arbeidet stanses omgående og melding sendes Finnmark fylkeskommune og Sametinget jf. Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (Kulturminneloven) 8 andre ledd. Forslagsstillers kommentar: Innspillet tas til etterretning og vil bli ivaretatt gjennom at anbefalt ordlyd vil bli lagt inn i reguleringsplanens bestemmelser. Reindriftsforvaltningen i Øst-Finnmark, brev datert ) Distriktets uttalelse: Viser til uttalelse fra reinbeitedistrikt 7. Rakkonjarga datert hvor det anføres at distriktet i utgangspunktet er i mot ytterligere tap av beiteland på moene i området Lišmmajohka - Tanabru. Området er viktig vinterbeiteområde og ligger ett opp til flyttleia til og fra Maskevarreområdet. Distriktet krever under alle omstendigheter befaring av området, før det gjøres noe videre med planene. 2) Reindriftsagronomens uttalelse: Gjør oppmerksom på at tiltaksområdet er lokalisert innenfor rbd. 7 Rakkonjargas vinterbeiteområde for rein og at vinterbeiteområder regnes som minimumsbeiter for rein. Distriktets arealbrukskart viser at området blir benyttet på midt- og vinterstid. Slike områder er normalt mest sikre mot store snømengder og nedising. Inngrep og forstyrrelse på eller nær vinterbeitene kan være med på å redusere bruken av området og i verste fall medføre at reinen unnviker området. Dette igjen fører til at reinen presses sammen og med det resultat at overbeiting kan forekomme og at det kan bli mer konkurranse om beitet. Det vises også til at distriktet har flyttlei (og trekklei) i nærheten av området, slik distriktet også anfører. Reindriftas flyttleier utgjør livsnerven i reindrifta og er helt nødvendig for å kunne flytte mellom ulike årstidsbeiter og områder. Flyttleiene har også et spesielt vern etter Reindriftsloven. Agronomen har utover dette ingen merknader til planarbeidet, men vil at partene gjennomfører befaring i området og kommer til en skriftlig avtale. Dersom partene ikke kommer til enighet, vil Områdestyret vurdere innsigelse til reguleringsplanen Forslagsstillers kommentar: Det vil være svært viktig å forsøke å komme frem til en planløsning som er til minst mulig ulempe og skade for reindrifta. Ihht. til innspillet har derfor forslagsstiller tatt initiativ til at det gjennomføres et møte med befaring den 8. juni, hvor representanter fra forslagsstiller, Reindriftsforvaltningen, reinbeitedistriktet (leder) og kommunal planmyndighet stiller. Med bakgrunn i møtet/befaringen vil man forsøke å utforme at omforent avtaleutkast som legges ved planforslaget ut til offentlig ettersyn. Aktuelle tiltak for å redusere negative virkninger for reindrifta vil eks. kunne være; justere områdeavgrensningen mot nord (inn på platået), driftstidsbegrensninger (ikke tillate drift i sensitive årstider for reindrifta (vinterperioden, varslingsrutiner m.m) samt oppføring av sikringsgjerder rundt massetaket for å hindre at dyr kommer inn i selve uttaksområdet og påføres skade. Slike driftsmessige betingelser vil kunne innlemmes i reguleringsplanens/ driftsplanens bestemmelser og således gjøres juridisk bindende for den fremtidige drifta av massetaket. Rambøll Side 18

19 13 (23) Norges vassdrags- og energidirektorat, brev datert Viser til at det renner ei elv inntil planområdet i sør og at Tanaelva ligger på motsatt side av E6, ca. 200 meter fra eksisterende masseuttak. Det bes tatt nødvendige hensyn til vassdrag, spesielt i forhold til å unngå inngrep, uheldig avrenning og bevare kantvegetasjon. Det må fremgå av planen hvilke vurderinger som er gjort med hensyn til vassdraget. NVE mener bekker i prinsippet bør være åpne mht. biologisk mangfold, redusert nedstrøms forurensning samt at dette gir mindre fare for flomskader. Dersom masseuttaket antas å påvirke grunnvannsstanden i området må dette undersøkes nærmere. Planen må i så fall beskrive hvordan grunnvannet blir berørt, konsekvenser og evt. avbøtende tiltak. Dersom grunnvannsstanden ikke vil bli påvirket bør dette komme frem. Det vurderes som positivt at eksisterende masseuttak tas med i planen samt at det stilles krav til opprydding og revegetering av skråninger. Forslagsstillers kommentar: Utvidelse av masseuttaket mot nord/vest vil innebære at avstanden til Lismajohka som renner like sør for planområdet og Tanaelva på sørsida av E6 blir større. Det forutsettes ikke gjennomført tiltaket i eller direkte inntil de to aktuelle vassdragene. Statens Vegvesen, brev datert Påpeker at det ikke fremkommer om det planlegges ny eller endret avkjørsel til E6 fra området. Det påpekes at det bør fremkomme i planbestemmelsene at frisiktsonen til avkjørselen til enhver tid holdes ryddig. Utover dette har Vegvesenet ingen merknader til planprogrammet. Forslagsstillers kommentar: Eksisterende avkjørsel som i dag benyttes av begge masseuttakene forutsettes videreført med samme lokalisering som i dag. Hvorvidt det er behov for ombygging/justering av kryssutformingen vil bli vurdert som en del av reguleringsplanen. Frisiktssoner i vegkrysset vil bli angitt på reguleringsplankartet. Foto som viser eksisterende avkjørsel til massetaket. Ramboll Side 19

20 Varanger Kraft, brev datert Viser til at Varanger Kraft Nett AS har en del anlegg i det aktuelle området og viser til eget kartvedlegg som viser aktuelle anlegg. Minner om at det ikke kan etableres tiltak under eller i nærheten av deres linjer. For 22 kv - linjen er det en sikkerhetsavstand på 10 meter på hver side av linjen, mens avstanden for lavspentlinjer er 1,5 meter. Dersom noen av anleggene må flyttes gjøres det oppmerksom på at kostnadene vil måtte dekkes av Mesta. Viser til at evt. strømforsyning til tiltaket må tas opp i egen henvendelse til selskapet. Forslagsstillers kommentar: Varanger Kraft har en eksisterende 22 kv linje som går rett gjennom den planlagte utvidelsen av masseuttaket og den aktuelle linjen vil følgelig måtte legges om. Avdelingssjef i Varanger Kraft opplyser i telefonsamtale at de anbefaler at det gjennomføres en felles befaring (forslagsstiller/ kommunen/ Varanger kraft) av området for å klarlegge hvilke trasèalternativer som vil kunne være aktuelle. De øvrige anleggene antas ikke å komme i konflikt med det omsøkte tiltaket. Alle anlegg vil for øvrig angis på reguleringsplankartet med hensynssoneskravur som angir de spesifiserte avstandssonekravene. Holmesund og Gardak bygdelag, brev datert Har ingen merknader til omsøkte tiltak, men mener området må sikres (gjerdes inn) av hensyn til at det er beitedyr i området. Bygdelaget ber om å få videreført dagens ordning med henting av fyllmasser fra selve massetaket. Forslagsstillers kommentar: Det vurderes som svært viktig å ivareta sikkerheten til mennesker og beitende dyr. Det vil derfor i reguleringsplanens bestemmelser bli stilt krav om at uttaksområdet til enhver tid skal være forsvarlig sikret/inngjerdet. Hvorvidt lokalbefolkningas ordning knyttet til henting av masser fra området forutsettes avklart nærmere i samråd med grunneier (Finnmarkseiendommen) og Mesta som driver av uttaket. Dette vurderes imidlertid å være et privatrettslig forhold mellom partene (grunneier, driver av uttaket og bygdelaget) og vil derfor ikke bli utredet nærmere som en del av selve reguleringsplanprosessen. 6. BEHOV FOR UNDERSØKELSER, UTREDNINGER OG OPPFØLGING 6.1 Kulturminner Eksisterende situasjon: Det foreligger ingen kjente registreringer av automatisk freda kulturminner innenfor det aktuelle området. Finnmark fylkeskommune v/areal- og kulturvernavdelinga anser sannsynligheten for funn som så vidt liten at de ikke krever befaring av området, men viser til at det legges inn en egen aktsomhetsbestemmelse i reguleringsplanbestemmelsene. Sametinget ønsker å befare området. Mulige virkninger av tiltaket: Skulle det være kulturminner innenfor uttaksområdet vil disse med stor sannsynlighet bli fjernet/ødelagt som følge av drifta. Rambøll Side 20

21 15 (23) Utredningsbehov: Sametinget gjennomfører en befaring av området for forslagsstillers regning. Befaringsrapport vil avklare hvorvidt det finnes kulturminner i området eller ikke. Dersom befaringen medfører funn av kulturminner vil nødvendige tiltak knyttet til gjennomføring av avbøtende tiltak bli drøftet direkte med aktuell myndighet og beskrevet. Øvrige utredninger anses ikke nødvendig. 6.2 Biologisk mangfold (dyre- og planteliv) Eksisterende situasjon: Basert på foreløpige vurderinger (befaring av området, innkomne høringsuttalelser, opplysninger fra Tana kommune, samt opplysninger hentet fra diverse databaser herunder; dirnat.no (naturbase) og nordatlas.no vurderes ikke planområdet å ha et spesielt artsrikt eller særegent dyre- og planteliv. Mulige virkninger av tiltaket: Skogen og markvegetasjonen innenfor uttaksområdet vil i uttaksperioden bli fjernet. Det øverste jordlaget (humuslaget) vil imidlertid bli lagret innenfor planområdet og benyttet i forbindelse med revegetering av området. Lokalt vil dette midlertidig medføre fjerning av plantelivet og biotoper (leveområder) for dyr. Når uttaket er avsluttet vil vegetasjonen gradvis gjennom flere suksesjoner tilbakeføres til opprinnelig tilstand. De negative virkningene for dyre- og plantelivet forventes samlet sett å bli små og av midlertidig karakter. Utredningsbehov: I forbindelse med utarbeidelse av driftsplan for området vil man på et detaljert nivå klarlegge hvordan området skal revegeteres, herunder bruk av stedegen vegetasjon m.m. Driftsplanen vil også inneholde sikringstiltak (gjerder o.l) for å hindre at dyr og mennesker uforvarende kommer inn i området og pådrar seg skader. Beskrivelse av naturmangfoldet i området og tiltakets konsekvenser for dette, vil bli gjort basert på eksisterende og tilgjengelig informasjon. Ytterligere utredninger og kartlegging vurderes ikke som nødvendig. 6.3 Kvartærgeologiske verneverdier og landskap Eksisterende situasjon: Området hvor femtidig drift planlegges er tilnærmet flatt, med svak helning mot nord, fra ca kt 65 til kt 64. På sydsiden er det en langsgående rygg opp til kt 71, før terrenget faller ned mot Lismajokka. På nordsiden er det en tilsvarende rygg opp mot kt 73. Bortsett fra spredt bjørkeskog på den sydlige delen består vegetasjonen i hovedsak av lyng og litt småskog. Den foreslåtte utvidelse av masseuttaket mot vest ligger delvis innenfor et område som på begynnelsen av 1980-tallet var aktuelt for vern etter naturvernloven. Området er i utkast til verneplan for Kvartærgeologiske forekomster i Finnmark fylke omtalt som område 12 Skiipagurra, Side 21 Ramboll

22 bestående av 3 parseller (a-c). Masseuttaket ligger innenfor parsell A. De geologiske verneinteressene er i utkastet omtalt som følger: Flere isranddelta med tilhørende sidemorener. Avsetningene tilhører Hovedtrinnet og Korselvtrinnet. På elveterrassene finnes fossile flygesanddyner. Mulige virkninger av tiltaket: Ny landskapsform etter uttak vil hovedsakelig fremgå av driftsplanen, som blir utarbeidet senere. Det er viktig at det allerede i oppstartfasen for de ulike etapper tas hensyn til at området skal ordnes og revegeteres i takt med fremdriften, slik at vekstjord og busker ta vare på, samtidig som foregående etappe ordnes ved at skråninger tas ned og påføres vekstjord, og tilsås. Dette må gjøres selv om arealet i foregående etappe skal benyttes til lager og produksjon. Det er viktig at det ved tilsåing benyttes stedegnet frø. Detaljer knyttet til beplantning, terrengutforming og vil i hovedsak fremgå av driftsplanen, mens reguleringsplanen kun forutsettes å klarlegge grovere rammebetingelser for uttaket. Utvidelsen av masseuttaket vil påvirke den kvartærgeologiske ressursen i området. Lokalisering og utformingen av masseuttaket vil, dersom det gjøres på feil måte, kunne virke negativt inn på områdets kvartærgeologiske verdier (terrengformer/terrassekanter). Områdets verneverdi er tidligere vurdert å være av slik karakter at vern etter den tids gjeldende lovverk (Naturvernloven) ikke ble vurdert som aktuelt. Området har imidlertid kvartærgeologiske kvaliteter/verdier som man bør forsøke å bevare på en best mulig måte. Utredningsbehov: Med bakgrunn i kjent og tilgjengelig informasjon (bilder/ kartgrunnlag/ rapporter) skal det av det av person med geofaglig kompetanse (geolog) utarbeides et notat med beskrivelse av områdets kvartærgeologiske verneverdier samt en beskrivelse av tiltakets innvirkning på disse med evt. anbefalinger til avbøtende tiltak. 6.4 Samisk natur og kulturgrunnlag Eksisterende situasjon: Tiltaksområdet er lokalisert innenfor rbd. 7 Rakkonjargas vinterbeiteområde for rein. Det er kjent at vinterbeiteområder regnes som minimumsbeiter for rein. Distriktets arealbrukskart viser at området blir benyttet på midt- og vinterstid. Slike områder er normalt mest sikre mot store snømengder og nedising. Det er kjent at distriktet har trekk- og flyttlei i nærheten av området. Mulige virkninger av tiltaket: Inngrep og forstyrrelse på eller nær vinterbeitene kan være med på å redusere bruken av området og i verste fall medføre at reinen unnviker området. Dette vil igjen kunne føre til at reinen presses sammen og med det resultat at overbeiting kan forekomme og at det kan bli mer konkurranse om beitet. Dårlig sikring av masseuttaket vil kunne medføre at rein forviller seg inn i området og påføres skade. Drifta i masseuttaket er knyttet til produksjon av asfalt og derfor i all hovedsak skje i perioden mai til september, dvs innenfor en periode hvor det normalt ikke skal beite rein i området. Negative virkninger av tiltaket vurderes således å være beskjedne for reindrifta. Rambøll Side 22

23 17 (23) Utredningsbehov: Det vil bli gjennomført et eget møte og befaring med reindriftsforvaltningen og det berørte reinbeitedistriktet. Med bakgrunn i dette vil det bli laget en beskrivelse av dagens bruk av området og mulige virkninger av tiltaket. Ihht. anbefaling fra Reindriftsforvaltningen vil man med bakgrunn i befaringen/møtet også forsøke å utforme en omforent skriftlig avtale (protokoll) mellom partene som legges ved planforslaget ut til offentlig ettersyn. 6.5 Friluftsliv Eksisterende situasjon: Området har basert på kjent informasjon primært betydning som nærfriluftsområde for lokalbefolkningen som bor i området. Utvidelsen av masseuttaket ser basert på gjennomført befaring i området imidlertid ikke ut til å berøre stier lenger inn i omtrådet eller andre friluftsformål. Mulige virkninger av tiltaket: Masseuttaket vil i driftsperioden (midlertidig periode) hindre lokalbefolkningen i å benytte deler av området i friluftssammenheng. Utvidelse vil imidlertid sammenlignet med i dag ikke redusere tilgjengeligheten til bakenforliggende friluftsområde, og tiltaket anses såldes å få begrensede lokale virksninger. Utredningsbehov: Bruken av området i friluftssammenheng og tiltakets innvirkning på denne, vil bli beskrevet med bakgrunn i gjennomført befaring og eller kjent og tilgjengelig informasjon. Utredning utover det ansees ikke nødvendig. 6.6 Miljø (støv og støy) Støv og støy er kjente ulemper ved massetak, og må også påregnes i foreliggende tilfelle. Støv Eksisterende situasjon: Eksisterende masseuttak har vært i drift i mange år uten at problemer knyttet til støv har vært et problem. Utvidelse av masseuttaket vil dessuten medføre av avstanden til mellom masseuttaket og boligbebyggelsen bli større enn tidligere. Mulige virkninger av tiltaket: I tørre perioder med mye vind vil det i større uttaksområder kunne oppstå en vis fluktuasjon av sandpartikler i randsonen rundt masseuttaket. Partikulært støv vil kunne påvirke luftkvaliteten lokalt. Side 23 Ramboll

24 Utredningsbehov: Støvplager motvirkes normalt ved vanning. Dette vil også være aktuelt i foreliggende tilfelle. Forholdet vil bli tatt med reguleringsbestemmelsene/ driftsplanen og omtalt i planbeskrivelsen, og ytterligere utredning ansees ikke nødvendig. Støy Eksisterende situasjon: Forslagsstiller er ikke kjent med at støy fra eksisterende masseuttak som har vært drevet i mange år har avstedkommet vesentlige ulemper for omkringliggende bebyggelse. Ettersom uttaksområdet forutsettes flyttet lenger fra E6 og bebyggelsen på motsatt side av veien vil evt. støyproblemer reduseres Mulige virkninger av tiltaket: Drift av masseuttak genererer støy både tilknyttet selve uttaksvirksomheten i selve masseuttaket, men også knyttet til massetransporten ut av området. Støyen vil lokalt kunne påvirke omkringliggende bebyggelse, spesielt hvis drifta skjer på kvelds-/nattestid og i helger. Utredningsbehov: Det vil bli utarbeidet en egen støyutredning med beregning av rød og gul støysone ihht. Miljøverndepartementets retningsline T Dersom utredningen viser at støygrenser innenfor områder med støyfølsomt arealbruksformål overstiges vil evt. avbøtende tiltak bli beskrevet. Det bemerkes også at driftsplanen vil inneholde føringer knyttet til drifta av masseuttaket. Miljøoppfølging Eksisterende situasjon: Eksisterende masseuttak i området har vært drevet i mange år uten at det gang har blitt laget driftsplan eller reguleringsplan. Området har i begrenset grad vært inngjerdet og sikret. Drifta i uttakene har vært av noe sporadisk karakter men tidvis ganske stor. Mulige virkninger av tiltaket: Ukontrollert uttaksvirksomhet medfører risiko for ulike typer forurensning (luft, grunn, vann) og vil også kunne utgjøre en risiko for dyr og mennesker som ferdes i området. Det er krav til at det skal utarbeides en særskilt driftsplan for massetaket. Denne planen skal være på plass før utvidet drift tillates gjennomført. Direktoratet for mineralforvaltning (tidligere Bergvesenet) skal godkjenne driftsplanen for uttaket, og føre tilsyn med at driften skjer i hht. Denne samt gjeldende lover og forskrifter, og i samsvar med forutsetningene for øvrig. Overvåkning utover dette vil normalt ikke være nødvendig. Det er ikke kjent at det innenfor området er spesielle forhold som tilsier at man må vise særskilt aktsomhet. Utredningsbehov: Rambøll Side 24

25 19 (23) Det vurderes ikke å være behov for særskilte utredninger knyttet til dette temaet da dette vil bli beskrevet og ivaretatt gjennom driftsplanen for området. 6.7 Trafikale forhold Eksisterende situasjon: Masseuttaket har i dag adkomst direkte fra E6. Avstanden inn til masseuttaket er m, og vil ved foreslått utvidelse bli inntil 400 m på det lengste. Mulige virkninger av tiltaket: Utforming av avkjørselen til E6 (behov for endret kryssutforming/bedring av siktforhold m.m.) vil bli vurdert i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplanen. Trafikken i tilknytning til masseuttaket vil ikke endres som følge av tiltaket utover at driftstiden vil bli forlenget. Utredningsbehov: Utformingen av vegkrysset mot E6 vil bli inntegnet på plankartet. Nødvendige frisiktsoner vil bli inntegnet på plankartet. Utredninger utover dette anses ikke nødvendig. 6.8 Barn- og unges interesser Eksisterende situasjon: Planområdet benyttes i liten grad som oppholdsareal for barn og unge, men brukes i noen grad som nærfriluftsområde. Mulige virkninger av tiltaket: Negative virkninger ved utvidelse av masseuttaket forventes å bli marginale ifht. eksisterende bruk av området. Med bakgrunn i at området planlegges inngjerdet/sikret og forutsettes (inngjerdet og stengt utenom driftstiden) vil tiltaket bedre sikkerheten til barne som ferdes i området sammenlignet med i dag. Utredningsbehov: En beskrivelse av barns bruk av området basert på kjent informasjon vil fremgå av planbeskrivelsen. Sikringstiltak som forutsettes gjennomført i og rundt planområdet for å sikre at uvedkommende ikke kommer seg inn i området, med fare for å skade seg, vil bli beskrevet i reguleringsplanens bestemmelser og i driftsplanen for uttaket. Utredninger utover dette ansees ikke nødvendig. 6.9 Eksisterende kraftedninger Eksisterende situasjon: Varanger Kraft har en 22 kv kraftledning som går helt inntil eksisterende masseuttak i nord/sør retning. Side 25 Ramboll

26 Kartutsnitt som viser lokalisering av eksisterende 22 kv ledning. Mulige virkninger av tiltaket: Ved utvidelse av masseuttaket mot vest vil linja måtte legges om/flyttes noe. Utredningsbehov: Ulike lokaliseringsalternativer for ny kraftledning og ulemper/fordeler ved disse vil bli beskrevet. Det gjennomføres en felles befaring i området hvor for å kartlegge hvilke traseløsninger som vil kunne være aktuelle. Følgende aktører forutsettes å delta: Varanger kraft, Tana kommune og forslagsstiller. Anbefalt forslag til plassering av ny trase vil bli tegnet inn på plankartet med tilhørende angivelse av sikkerhetsavstand (10 meter) som egen hensynssone. Alternative lokaliseringsløsninger vil bli beskrevet Inngrepsfrie naturområder Eksisterende situasjon: Inngrepsfrie naturområder (INON) er definert til å være alle områder som ligger mer enn en kilometer (i luftlinje) fra tyngre tekniske inngrep, definert som: offentlige veier og jernbanelinjer med lengde over 50 meter, unntatt tunneler Offentlige veier og jernbanelinjer med lengde over 50 meter, unntatt tunneler. Skogsbilveier med lengde over 50 meter. Traktor,- landbruks,- anleggs- og seterveier og andre private veger med lengde over 50 meter. Gamle ferdselsveier rustet opp for bruk av traktor tilsvarende traktorveg klasse 7/8 eller bedre standard. Godkjente barmarksløyper (Finnmark). Kraftlinjer bygd for spenning på 33 kv eller mer. Massive tårn og vindturbiner Større steintipper, steinbrudd og massetak Større skitrekk, hoppbakker og alpinbakker Rambøll Side 26

27 21 (23) Kanaler, forbygninger, flomverk og rørgater i dagen Magasiner (hele vannkonturen ved høyeste regulerte vannstand), regulerte elver og bekker. Planområde Kartutsnitt som viser planområdets lokalisering ifht. inngrepsfrie naturområder. Lys grønn = inngrepsfri sone 2 (1-3 km fra tyngre tekniske inngrep) mens mørk grønn = inngrepsfri sone 1 (3-5 km fra tyngre tekniske inngrep). Mulige virkninger av tiltaket: Utvidelsen av masseuttaket med ca meter mot vest (mot inngrepsfri sone 2) vil innebære et mindre lokalt bortfall av inngrepsfrie naturområder i området vest for planområdet. Utredningsbehov: Tiltakets konsekvens mht. arealbortfall av inngrepsfrie naturområder vil bli beskrevet og visualisert på kart Vassdrag og grunnvann Eksisterende situasjon: Vassdrag: Lišmmajohka som er en sideelv til Tanaelva som renner inntil planområdet i sør. Elva er ikke fysisk berørt av eksisterende masseuttak og sonen mellom masseuttaket er bevokst med tett småskogsvegetasjon, se bilde nedenfor. Side 27 Ramboll

28 Bilde tatt fra E6 mot vest (oppover Lišmmajohka). Tanaelva ligger på motsatt side av E6 ca. 200 meter fra eksisterende masseuttak. Planområdet (masseuttaket) ligger betydelig høyere enn begge de to aktuelle vassdragene og vil med bakgrunn i dette ikke være utsatt for flom- eller erosjonsfare. Kartutsnitt som viser planormådet lokalisering ifht. tilgrensende vassdrag. Grunnvann: Det foreligger ingen informasjon om grunnvannsnivået innenfor uttaksområdet. Eksisterende masseuttak har en uttaksdybde på ca. 20 meter ned til kote + 42/43. Masseuttaket har vært drevet i mange år uten at Mesta har registrert innslag av grunnvann i uttaksområdet. Mulige virkninger av tiltaket: Vassdrag: Forslagsstiller er ikke kjent med at eksisterende virksomhet medfører negativ konsekvenser for de to aktuelle vassdragene. Den planlagte utvidelse av masseuttaket vil innebære større avstand mellom uttaksområdet og tilgrensende vassdrag. Rambøll Side 28

29 23 (23) Grunnvann: Dersom uttaksdybden i masseuttaket ikke tilpasses grunnvannsstanden mht. å sikre tilstrekkelig overdekning, vil man ved utslipp av kjemikalier/diesel og lignende risikere forurensning av grunnvannet. I forbindelse med utarbeidelse av driftsplan for uttaket (etter at reguleringsplanen er vedtatt) vil man sikre at drifta innenfor området skjer på en måte som minimerer faren for grunnvannsforurensning. Utredningsbehov: Det vurderes ikke å være behov for særskilte utredninger knyttet til eksisterende vassdrag. Når det gjelder grunnvann vil det bli gjort undersøkelser (graving/boring) for å kartlegge grunnvannstanden innenfor uttaksområdet for å sikre at man har tilstrekkelig overdekning til å motvirke evt. forurensningsfare. Side 29 Ramboll

30 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: L12 Arkivsaksnr: 2011/949-1 Saksbehandler: Lars Smeland Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 61/ Reguleringsplan for Rustefjelbma: Mindre endring Rådmannens forslag til vedtak Kommunen som planmyndighet: Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtar Tana kommune en mindre reguleringsendring i Reguleringsplan for et område ved Rustefjelbma Tana kommune. Endringen framgår av vedlagte kart, og innebærer at et mindre friområde blir omregulert til byggeområde for eneboliger, mens en del av byggeområde for eneboliger blir omregulert til friområde. Det foretas en endring i de regulerte tomtegrensene for gnr. 18 bnr. 294 og gnr. 18 bnr. 315 slik det framgår av vedlagte kart. Det gis samtidig delingstillatelse i tråd med reguleringen med hjemmel i plan- og bygningslovens 20-1 bokstav m. Kommunen som grunneier: I tråd med reguleringsendringen selger Tana kommune en mindre del av gnr. 18 bnr. 81 som tillegg til gnr. 18 bnr. 315 (tidligere regulert til friområde), og kjøper samtidig en del av gnr. 18 bnr. 315 som ny teig til gnr. 18 bnr. 81 (omregulert til friområde). Eier av gnr. 18 bnr. 315 dekker alle gebyrer og kostnadene ved salget, herunder oppmålings- og tinglysingsgebyr. Saksopplysninger Formannskapet skal i denne saken ta stilling til om det skal gjennomføres en mindre endring i reguleringsplanen for boligfeltet i Rustefjelbma, og om kommunen skal selge deler av det omregulerte arealet. Det vises til vedlagte utsnitt av Reguleringsplan for Rustefjelbma, kartskisse som viser eksisterende situasjon, samt planskisse som viser reguleringsendringene. Side 30

31 Anne Lise Lavre kjøpte høsten 2009 en bolig i Rustefjelbma fra kommunen. I ettertid oppdaget hun at huset var plassert over tomtegrensa, og at deler av boligen derfor lå i friområdet mot sør. Hun tok da kontakt med Tana kommune med ønske om å kjøpe friområdet. I den forbindelse ble det avdekket at garasjen på gnr. 18 bnr. 294 tilhørende Johnny Wosnitza er plassert over tomtegrensa og går litt inn i friområdet mot nord. Under befaring i området ble det klart at det aktuelle området framstår som en del av de tilstøtende eiendommene, og ikke som friområde. Saksbehandler har vært i kontakt med beboere i området som bekrefter at friarealet ikke brukes til lek eller annen fritidsaktivitet. Det er imidlertid etablert en sti/ atkomst nord for og delvis over gnr. 18 bnr Rådmannen mener det er ønskelig å beholde denne ferdselsåren. På bakgrunn av dette har kommunen forespurt eierne av de respektive eiendommene om de ønsker en deling av friarealet, og at et område rundt dagens sti fradeles til friområde. Johnny Wosnitza ga beskjed om at han ikke var villig til å betale noe og heller ikke hadde behov for noe mer areal. Anne Lise Lavre ønsket å overta så mye av arealet som mulig. Rådmannen ser derfor for seg en mindre justering av tomtegrensa for gnr. 18 bnr. 294 mot nord, og at et areal på om lag 30 m 2 overføres til denne eiendommen slik at garasjen faller innenfor eiendomsgrensene. Det resterende arealet, om lag 720 m 2, overføres til gnr. 18 bnr Eier av gnr. 18 bnr. 315, Anne-Lise Lavre, har påtatt seg kostnadene ved endringene i henhold til følgende kostnadsoverslag: Tjeneste Sats Beløp Deling - saksbehandling 2009-priser Oppmåling kvm Tinglysing 1548 kr pr enhet Innfestningssum 710 kvm x 10 kr pr. kvm Fradeles til atkomst mot nord 130 kvm x 10 kr pr. kvm Totalt Vurdering Reguleringsplaner har vært gjennom en omfattende prosess med offentlig medvirkning, og det skal derfor ikke være enkelt å endre dem. Utgangspunktet er at friområder ikke skal omreguleres til utbyggingsformål. I den aktuelle saken er det tale om et område regulert til friområde, som aldri har blitt opparbeidet. Kommunen har selv plassert et bolighus over tomtegrensa og delvis i dette friområdet. Dette har gjort at beboere i området har opplevd arealet som privat, og etablert en ferdselsåre nord for den aktuelle boligen. På bakgrunn av dette mener rådmannen det er riktig å justere planen og kartet etter de faktiske forholdene, og tildele friarealet som tilleggsareal til de tilstøtende tomtene. På bakgrunn av dette anbefales innstillingen. Side 31

32 Reguleringsplan for Rustefjelbma: Utsnitt Målestokk 1:1000 Side 32

33 Reguleringsplan for Rustefjelbma: Mindre reguleringsendring Målestokk 1:1000 Deanu gielda - Tana kommune Side 33

34 Ortofoto Rustefjelbma boligfelt: Dagens situasjon Målestokk 1:1000 Deanu gielda - Tana kommune Side 34

35 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 2/8 Arkivsaksnr: 2011/988-2 Saksbehandler: Terese Nyborg Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 62/ Jordlovsbehandling - søknad om deling av driftsenhet gbnr 38/34 m. fl. Vedlegg 1 søknad deling av driftsenhet Ordførers forslag til vedtak Med hjemmel i jordlovens 9 og 12 innvilger Tana kommune søknad om fradeling eiendommene gbnr 40/3 og 40/130 fra driftsenhet gbnr 38/34 m fl som omsøkt. Det kan ikke påregnes videre fradeling fra driftsenhet gnr 38 bnr 34 m fl. Saksopplysninger Det søkes om å dele fra eiendommene gbnr 40/3 og 40/130 fra driftsenhet gbnr 38/34 m fl i Alleknjarg. Opplysninger om landbrukseiendom gnr 38 bnr 34 m fl. Sted Gnr./Bnr. Eiendomstype : Alleknjarg : 38/34 m fl : Landbruk Eiendom Kommune Gnr/Bnr /Fnr Eierforhold Opprettet Areal 2025 Grunneiendom 2 / 8 ASLAKSEN JON VIKTOR (1 / 1) , Grunneiendom 38 / 34 ASLAKSEN JON VIKTOR (1 / 1) , Grunneiendom 38 / 93 ASLAKSEN JON VIKTOR (1 / 1) , Grunneiendom 38 / 102 ASLAKSEN JON VIKTOR (1 / 1) , Festegrunn 38 / 1 / 17 ASLAKSEN JON VIKTOR , Grunneiendom 40 / 3 ASLAKSEN JON VIKTOR (1 / 1) ,6 Side 35

36 2025 Grunneiendom 40 / 130 ASLAKSEN JON VIKTOR (1 / 1) ,6 Tabell 1 Kilde: Matrikkelen Eier: Boet etter Jon Viktor Aslaksen, Alleknjarg, 9845 Tana Arealoppgave for landbrukseiendom gbnr 38/34 m. fl (dekar) Gnr/Bnr Fulldyrk. Overfl.dyrk/ Skog bonitet Annet Areal Jord gj.beite S og H Middels Lav areal i alt 38/ ,6 218,6 Arealoppgave for eiendommene som ønskes fradelt, gbnr 40/3 og 40/130 (dekar) Gnr/Bnr Fulldyrk. Overfl.dyrk/ Skog bonitet Annet Areal Jord gj.beite S og H Middels Lav areal i alt 40/ ,3 20,4 2,6 40,5 40/3 80,8 7 87,8 Kilde: Gårdskart, Skog og landskap Bebyggelse Gr.flate Byggeår Ant. Etasjer Teknisk stand På eiendom gnr/bnr Våningshus Ukjent 40/130 garasje/uthus 40/130 Formålet med fradeling: Salg av eiendom. I 2006 ble det innvilget søknad om deling av daværende eiendom gbnr 40/3 til to parseller (senere gbnr 40/3 og 40/130). Det ble fattet følgende vedtak: VEDTAK: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 7 og 93 h, gis det tillatelse til deling av gnr.40 bnr.3 i Polmak. Begrunnelse: Søknaden endrer verken bruken av arealene eller grensene for de to parsellene gnr.40 bnr.3 består av (de grenser ikke til hverandre). Det har ikke framkommet innvendinger fra kultur-, miljø- eller primærnæringsinteresser. Eiendommene gbnr 40/3 og 40/130 ble arvet av Kaia Marie Aslaksen i 2001 og ble overført til Jon Viktor ved ektefelles bortgang i Det er 5,6 km mellom eiendom gbnr 38/34 og gbnr 40/130. Eiendom gbnr 40/130 har ca 8 da dyrket mark som ligger ved hovedvei og ca 9 da tidligere dyrket mark som ligger oppe på et platå (se kart/flyfoto). Eiendommen gbnr 40/3 er ca 80 da og består av skog/kratt og vann (se flyfoto). Etter arealplan ligger eiendommene i et LNF-område. Side 36

37 Figur 1. Kilde: Skog og landskap - Gårdskart. Skala 1:2000 Figur 2. Kilde: Skog og landskap - Gårdskart. Skala 1:5000 Side 37

38 Vurdering Lov om jord (jordlova). Kap. V. Deling av landbrukseigedom. 12. Deling Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld òg forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Vurdering etter jordlovens 9 I henhold til rundskriv M-4/2003 foreligger ingen nedre grense med hensyn til arealstørrelse for når reglene om omdisponering av dyrka mark får anvendelse, men en forutsetning vil være at arealet enten alene, eller sammen med annet jordbruksareal på eiendommen, kan gi basis for jordbruksproduksjon. Mulighetene for å tilbakeføre areal til landbruksproduksjon skal også vurderes. Deling av driftsenhet vil ikke medføre omdisponering av dyrket mark. Det er fortsatt driveplikt etter jordlovens 8. Vurdering etter jordlovens 12 Delingssøknader etter jordlovens 12 skal i henhold til rundskriv M-4/2003 vurderes etter følgende to hovedmomenter: - Samfunnsinteresser av større vekt. - Hensynet til den avkasting eiendommen kan gi. Momenter som skal inn i den videre skjønnsmessige vurderingen er: - Drifts- og miljømessige hensyn. - Godkjente planer. - Hensynet til kulturlandskapet. - Andre momenter som ligger innenfor rammen av de hensyn som kan tas etter jordlovens 1. Samfunnsinteresser av større vekt Rent personlige eller private interesser defineres ikke som samfunnsinteresser av større vekt. I henhold til rundskriv M-34/95 kan hensynet til bosettingen betraktes som samfunnsinteresser av større vekt. Side 38

39 Eiendommene gbnr 40/3 og 40/130 var en egen bo- og driftsenhet frem til Den ble deretter sammenslått med driftsenhet gbnr 38/34 m fl etter arv. Det vil være en styrking av bosetting i området om eiendommen igjen ble en egen boenhet. Hensynet til den avkasting eiendommen kan gi. Eiendommene ligger skilt fra de resterende eiendommene til driftsenhet 38/34 m fl. Landbruksarealene på 8 dagbnr 40/130 har ikke hatt betydning for avkastingen landbruksproduksjonen på gbnr 38/34 m fl. Eiendom gbnr 40/3 egner seg ikke til landbruksproduksjon grunnet topografi. Landbruksarealene på eiendom gbnr 40/130 er begrensede og ligger skilt på to nivåer. Saken skal vurderes videre etter de fastsatte skjønnsmessige kriterier. Drifts- og miljømessige hensyn. Det er ikke mangel på landbruksarealer i Alleknjarg eller Polmak. Tilbakeføring av gbnr 40/130 og 40/30 til frittstående eiendommer vil ikke innvirke på drifta. Det vil ikke oppstå endret bruk av eiendommen og det vil derfor ikke være noen miljøpåvirkning. Godkjente planer. I gjeldende arealplan er omsøkte eiendommer i et LNF område. Bruken av eiendommene gbnr 40/8 og 40/130 vil ikke blir endret og er derfor i trå med arealplan. Hensynet til kulturlandskapet. Eiendommene som ønskes fradelt fra driftsenheten ligger i et område med bolig- og landbruksbygninger, eldresenter, boligfelt, muséum og landbruksarealer, tiltaket vil ikke forandre kulturlandskapet. Andre momenter som ligger innenfor rammen av de hensyn som kan tas etter jordlovens 1. Den overordna målsettingen med jordloven er at arealressursene skal brukas på den måten som er best for samfunnet og de som har yrket i landbruket. Arealressursene skal disponeres med utgangspunkt i fremtidige generasjoners behov. Konklusjon Etter vurdering etter jordlovens 9 og 12 kan søknad om fradeling av eiendommene gbnr 40/3 og 40/130 fra driftsenhet gbnr 38/34 m fl godkjennes. Fradelingen vil styrke bosetting i området og vil ikke medføre negative konsekvenser for drifta på landbrukseiendom gnr 38/34 m fl. Side 39

40 Side 40

41 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 36/60 Arkivsaksnr: 2010/846-8 Saksbehandler: Terese Nyborg Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 63/ Klage - avslag på søknad om deling av landbrukseiendom gbnr 36/60 m fl. Vedlegg 1 Klage på vedtak - søknad om deling. 2 Jordlovsbehandling - søknad om deling av driftsenhet gbnr 36/60 m fl. Rådmannens forslag til vedtak Med hjemmel i Jordlovens 9 og 12 endres tidligere avslag på søknad fra Nils Ole Nilsen om fradeling av to parseller på ca 52 og 3 dekar av eiendommen Solstad og tillegg til. Solstad gnr. 36 bnr. 30 og 60. Det gis tillatelse til fradeling av 3 da til boligformål. Vedtaket er begrunnet med at fradeling av boligtomt ikke medfør omdisponering av dyrkbare eller dyrkede arealer, og at areal til boligformål kan anses som samfunnsinteresser av større vekt. Det er for øvrig ikke fremkommet nye momenter i saken som betinger fradeling av 52 da landbrukseiendom som tilleggsareal. Saksopplysninger Det er innkommet en klage fra Nils Ole Nilsen, Luftjok over vedtak fattet i FSK møte Nils Ole Nilsen søkte om fradeling av to parseller på 52 og 3 dekar fra landbrukseiendom gnr 30 bnr 30 og 60 i Luftjok (se figur 1). Det er opplyst at parsellene skal brukes til boligtomt og tilleggsareal for hans sønner. I Formannskapsmøte den ble det fattet følgende vedtak: Med hjemmel i Jordlovens 1, 9 og 12 gis med dette Nils Ole Nilsen avslag på søknad om fradeling av to parseller på ca. 52 og 3 dekar av eiendommene Solstad og tillegg Side 41

42 til. Solstad gnr. 36 bnr. 30 og 60. Vedtaket begrunnes med at fradeling ikke er forenelig med plansituasjonen, brukets avkastning og hensynet til kulturlandskapet. De omsøkte arealene ønskes nyttet til boligformål. I klagen skriver søker at det er kun den mindre parsellen nært vei som ønskes fradelt til boligformål. Han viser til at den ligger nært vei og egner seg til boligtomt da den er noe kupert. Arealet er ikke opparbeidet. Han anfør bl a at han gjerne vil at sønnen skal ha tilknytning til stedet han vokste opp. Han skriver så at denne delen kun er ment for han og ikke kan videreselges. Hvis han ikke vil bygge på den eller ha den, så skal den tilbakeføres til den opprinnelige eiendommen. Dette fordi jeg ikke ønsker hvem som helst skal få bygge der. Den andre større parsellen ønsker han å overføre til en annen sønn. Han opplyser at den ikke skal være til boligformål. Han skriver så at: Dette skal han få fordi jeg vil at han skal ha mulighet til å opparbeide seg landbruksareal hvis han skulle få behov for det. Dette fordi han allerede har landbrukseiendom i Seida og det er mulig han vil utvide. Disse kan også tinglyses på samme måte, det at hvis ikke [sønnens navn] vil ha eller bruke eiendommen, så skal de tilbakeføres til opprinnelig eiendom. Jeg ønsker ikke å dele opp eiendommen min for salg, dette er kun ment for at mine sønner skal få beholde tilknytning til "Solstad". Sønnen som er tenkt å få de 52 da eier gbnr 36/10 i Seida driver ikke egen landbruksproduksjon. Eiendommen gbnr 36/10 er på 18 daa totalt, med kun 4,9 daa oppdyrket areal. Det er ikke mer som kan oppdyrkes på eiendommen. Eiendommen høstes av aktiv gårdbruker i Luftjokdalen. Lovhjemmel til delingssøknader. Delingssøknader etter jordlovens 12 skal i henhold til rundskriv M-4/2003vurderes etter følgende to hovedmomenter: Samfunnsinteresser av større vekt. Hensynet til den avkasting eiendommen kan gi. Momenter som skal inn i den videre skjønnsmessige vurderingen er: Drifts- og miljømessige hensyn. Godkjente planer. Hensynet til kulturlandskapet. Andre momenter som ligger innenfor rammen av de hensyn som kan tas etter jordlovens 1. Viser til tidligere saksutredning og vurdering i delingssaken. Side 42

43 Figur 1. Kart til søknad, en parsell på 52 daa på eiendom gbnr 36/60 og deler av gbnr 36/30, samt en på 3 daa på eiendom gbnr 36/30 mot hovedvei. Figur 2. Kilde: Skog og landskap, gårdskart. Flyfoto Vurdering Klagen er innkommet til rett tid. Side 43

44 I vurdering av klagen så er det ikke nye momenter som er kommet frem. Begrunnelsen til fradeling anses for å være et rent privat forhold og er ikke hjemlet i jordlovens 12, se tidligere saksutredning. Fradelingen på 52 daa landbruksarealer vil svekke eiendommen og vil medføre at det oppstår en fritt omsettelig eiendom som er under konsesjonsgrensen. Det er ikke egen produksjon på eiendommen gbnr 36/10, Det er derfor ikke forenlig med jordloven å bruke motiveringen tilleggsjord på parsellen som ønskes fradelt. Parsellen på 3 daa som ønskes fradelt til boligformål ligger ut mot vei RV 890 og er skilt fra eiendommenes landbruksarealer og gårdstun. Opprettelse av en boligeiendom vil ikke svekke drift av landbrukseiendommen eller medføre driftsulemper. Konklusjon Med hjemmel i Jordlovens 9 og 12 kan tidligere vedtak endres, og det kan gis tillatelse til fradeling av parsell på 3 da til boligformål. Vedtaket er begrunnet med at fradeling av boligtomt ikke medfør omdisponering av dyrkbare eller dyrkede arealer, og at areal til boligformål kan anses som samfunnsinteresser av større vekt. Det er for øvrig ikke fremkommet nye momenter i saken som betinger fradeling av 52 da landbrukseiendom som tilleggsareal. Side 44

45 Nils Ole Nilsen Luftjok 9845 Tana Tana Utviklingsavd. Tana kommune v/ Terese Nyborg Rådhusveien Tana Klage på vedtak søknad om deling. Jeg ser at jeg har fått avslag på min søknad om deling av min eiendom, "Solstad", som ligger i Luftjok. Det står at de omsøkte arealer skal brukes til boligformål. Dette medfører bare delvis riktighet. Det jeg skal dele av til min sønn, Ole Greger Nilsen, er riktig, som dere sier at den skal deles av til bolig formål. Denne delen ligger nær vei og jeg mener at den er best egnet til å bruke som boligtomt da den er noe kupert. Den er heller ikke opparbeidet og den har aldri vært det. Jeg vil gjerne at min sønn skal ha tilknytning til stedet han vokste opp og derfor ønsker jeg at han skal ra denne delen. Jeg kan tinglyse at denne delen kun er ment for han og ikke kan videreselges. Hvis han ikke vil bygge på den eller ha den, så skal den tilbakeføres til den opprinnelige eiendommen. Dette fordi jeg ikke ønsker hvem som helst skal få bygge der. Når det gjelder de andre delingene, som skal gå til min sønn Bård Jonny Nilsen, så skal det ikke være til boligformål. Dette skal han få fordi jeg vil at han skal ha mulighet til å opparbeide seg landbruksareal hvis han skulle få behov for det. Dette fordi han allerede har landbrukseiendom i Seida og det er mulig han vil utvide. Disse kan også tinglyses på samme måte, det at hvis ikke Bård Jonny vil ha eller bruke eiendommen, så skal de tilbakeføres til opprinnelig eiendom. Jeg ønsker ikke å dele opp eiendommen min for salg, dette er kun ment for at mine sønner skal få beholde tilknytning til "Solstad". Med vennlig hilsen Nils Ole Nilsen Side 45

46 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 36/60 Arkivsaksnr: 2010/846-5 Saksbehandler: Terese Nyborg Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 203/ Jordlovsbehandling - søknad om deling av driftsenhet gbnr 36/60 m fl. Rådmannens forslag til vedtak Med hjemmel i Jordlovens 1, 9 og 12 gis med dette Nils Ole Nilsen avslag på søknad om fradeling av to parseller på ca. 52 og 3 dekar av eiendommen Solstad og tillegg til. Solstad gnr. 36 bnr. 30 og 60. Vedtaket begrunnes med at fradeling ikke er forenelig med plansituasjonen, brukets avkastning, hensynet til kulturlandskapet. De omsøkte arealene ønskes nyttet til boligformål. Saksopplysninger Det søkes om fradeling av to parseller på 52 og 3 dekar fra landbrukseiendom gnr 30 bnr 30 og 60 i Luftjok. Parsellene skal brukes til boligtomter og tilleggsarealer. Søknaden er fremmet som et brev med vedlagt kart, signert av en av hjemmelshaverne. Opplysninger om landbrukseiendom gnr bnr. Sted : Luftjok Gnr./Bnr. : 36/30 og 60 Eiendomstype : Landbruk Eiendom Kommune Gnr Bnr Fnr Snr Eiendomsnavn Tana Solstad Tana Tillegg til Solstad Kilde: Matrikkelen Eier: Nils Ole Nilsen og Ellen Kirsten Nilsen, Luftjok, Tana Side 46

47 Arealoppgave (dekar) Fulldyrk. Overfl.dyrk/ Skog bonitet Annet Areal Jord gj.beite S og H Middels Lav areal i alt 69,3 63,8 133,1 Kilde: Gårdskart, Skog og landskap Landbrukseiendommen består av gnr 36 bnr 30 og 60. Det samlede arealet er ca 133 daa, fordelt på 69,3 daa fulldyrket og 63,8 daa annet markslag. På eiendommen står våningshus, driftbygning og landbruksgarasje/verksted. Etter arealplan ligger eiendommen i et LNF-område. Arealet som ønskes fradelt består av dyrkbar og tidligere dyrket mark. De fulldyrkede arealene på landbrukseiendommen er 57daa og høstes av aktivt gårdsbruk i Luftjok. Store deler av det omsøkte arealet er opparbeidet som motorcrossbane. Det ble innvilget en midlertidig bruksendring på eiendommen gnr 36 bnr 60 til bruk som motorcrossbane, frem til Søker opplyser i sin søknad at han ønsker å dele driftsenheten som et forskudd på arv til sine sønner. Han vil at hele gbnr 36/60 og en del av gbnr 36/30, markert med grønnskravert på vedlagt kart skal opprettes som en grunneiendom. Den delen av 36/30 som er markert med rødt på samme kart vil han fradele til en mindre boligtomt. En av sønnene eier en eiendom i Seida, gbnr 36/10, der han har hus og oppdyrket mark. Gbnr 36/60 og del av gbnr 36/30 vil bli en del av denne eiendom og kan fungere som evt. tilleggsjord. Andre opplysninger. Det ble fremmet en søknad av søkers sønn i mai Der det kun ble søkt om å fradele grunneiendom gbnr 36/60. Da søknad ikke var fremmet av grunneier så ble søknad sendt tilbake. Vurdering Søknad er fremmet som en deling av driftsenhet, men er en delingssøknad med behov for oppmålsforetning da det er et ønske om å opprette to nye parseller. Det må derfor fremmes en søknad om oppmålsforettning på eget skjema. Den opprinnelige søknaden fra mai omhandlet deling av driftsenhet. Vurdering etter jordlovens 1 Den overordna målsettingen med jordloven er at arealressursene skal brukas på den måten som er best for samfunnet og de som har yrket i landbruket. Arealressursene skal disponeres med utgangspunkt i fremtidige generasjoners behov. I vedtaket om omdisponering til motorcrossbane ble det uttalt følgende: Luftjok er et landbruksområde i ekspansjon med gårdsbruk som har behov for mer landbruksarealer. I dette tilfelle er allerede dyrket og dyrkbar mark tatt i bruk til en privat crossbane. Det er derfor av stor betydning at ved videre anlegg av crossbane så skal matjorden tas vare på. Eiendommen skal etter bruk tilbakeføres til jordbruksformål og crossbanen avvikles. Det er viktig å opprettholde dyrkede og dyrkbare arealer til landbruksformål for videre næringsutvikling i området. Side 47

48 Vurdering etter jordlovens 9 I jordlovens 9 sier at dyret jord ikke må brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. Det kan dispenseres fra paragrafen dersom en etter en samlet vurdering kommer fram til at jordbruksinteressene bør vika. En slik vurdering skal ta hensyn til godkjente planer, drifts- eller miljømessige hensyn, påvirkning på kulturlandskapet, samfunnsnytten og om arealet kan tilbakeføres til jordbruksproduksjon. I henhold til rundskriv M-4/2003 foreligger ingen nedre grense med hensyn til arealstørrelse for når reglene om omdisponering av dyrka mark får anvendelse, men en forutsetning vil være at arealet enten alene, eller sammen med annet jordbruksareal på eiendommen, kan gi basis for jordbruksproduksjon. Paragrafen gjelder også dyrkbar mark. I følge gårdskart så er 8,6 daa av tidligere dyrket mark tatt i bruk til den private crossbanen anlagt på 80- tallet og øvrig areal som er omdisponert består av delvis skogkledd dyrkbar mark. Landbruksarealene på denne eiendom gir et begrenset grunnlag for landbruk, men den utgjør i dag et viktig tilleggsareal til aktiv gårdbruker i nærområdet. Vurdering etter jordlovens 12 Delingssøknader etter jordlovens 12 skal i henhold til rundskriv M-4/2003vurderes etter følgende to hovedmomenter: - Samfunnsinteresser av større vekt. - Hensynet til den avkasting eiendommen kan gi. Momenter som skal inn i den videre skjønnsmessige vurderingen er: - Drifts- og miljømessige hensyn. - Godkjente planer. - Hensynet til kulturlandskapet. - Andre momenter som ligger innenfor rammen av de hensyn som kan tas etter jordlovens 1. Samfunnsinteresser av større vekt Rent personlige eller private interesser defineres ikke som samfunnsinteresser av større vekt. I henhold til rundskriv M-4/2003 kan hensynet til bosettingen betraktes som samfunnsinteresser av større vekt. Rent personlige eller private interesser defineres ikke som samfunnsinteresser av større vekt. Det søkes om å fradele parseller fra eiendommen til sønnene som et forskudd på arv. Dette oppfattes som private interesser og er ikke definert som samfunnsinteresser av større vikt. Hensynet til den avkasting eiendommen kan gi. Landbruksarealene på denne driftsenhet gir et begrenset grunnlag for selvstendig landbruksdrift. Fradeling av parseller på 52 og 3 dekar vil alvorlig svekke landbruksproduksjonen på eiendommen. De dyrkede arealene utgjør i dag et viktig tilleggsareal til aktiv gårdbruker i nærområdet. Saken skal vurderes videre etter de fastsatte skjønnsmessige kriterier. Drifts- og miljømessige hensyn. Fradeling vil endre bruk av eiendom fra landbruk til opprettelse av tomter. Parsellenes størrelse er så store at arealressurserne på eiendommen vil hindre landbruksproduksjon. Side 48

49 Godkjente planer. I gjeldende arealplan er området er i kommuneplanens arealdel angitt som et landbruks-, natur- og friluftsområde der det ikke tillates bygging eller fradeling dersom det ikke skjer i tilknytning til stedbunden næring. Det er innvilget en midlertidig bruksendring av deler av gbnr 36/60 til motorcrossbane inntil Søknaden er derfor ikke i tråd med arealdelen, og evt. tillatelse krever dispensasjon etter plan- og bygningslovens 7. Hensynet til kulturlandskapet. Parsellen som ønskes fradelt ligger i et område med bolig- og landbruksbygninger og tiltaket karakter vil ikke forandre kulturlandskapet nevneverdig. Andre momenter som ligger innenfor rammen av de hensyn som kan tas etter jordlovens 1. Den overordna målsettingen med jordloven er at arealressursene skal brukas på den måten som er best for samfunnet og de som har yrket i landbruket. Arealressursene skal disponeres med utgangspunkt i fremtidige generasjoners behov. Fradeling vil hindre fremtidig landbruksproduksjon på eiendommen. Konklusjon: Med hjemmel i Jordlovens 1, 9 og 12 bør Nils Ole Nilsen få avslag på søknad om fradeling av to parseller på ca. 52 og 3 dekar av eiendommen Solstad og tillegg til. Solstad gnr. 36 bnr. 30 og 60. Fradeling ikke er forenelig med plansituasjonen, samfunnsinteresser og brukets avkastning. Side 49

50 Kart Side 50

51 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 145 Arkivsaksnr: 2010/ Saksbehandler: Frans Eriksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 143/ Helse- og omsorgsutvalget 48/ Miljø-, landbruks og utmarksutvalget 31/ Oppvekst- og kulturutvalget 53/ Formannskapet 7/ Formannskapet 64/ Kommunestyret Rullering av handlingsdelen til kommuneplanen Vedlegg Vedlegg: Høringsutkast Kommuneplanens handlingsdel av Rådmannens forslag til vedtak Kommuneplanens handlingsdel av sendes ut til høring og legges ut til offentlig ettersyn fram til 1.oktober Saksopplysninger Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) pålegger alle kommuner å ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdelen med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven 44 kan inngå i handlingsdelen. Side 51

52 For den årlige rullering av kommuneplanens handlingsdel, jf. 11-1, skal kommunen innhente synspunkter fra berørte statlige og regionale organer og andre som har ansvar for gjennomføring av tiltak i handlingsdelen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Forholdet til andre planer Handlingsdelen til kommuneplanen skal rulleres årlig. Dersom det er behov for å gjøre større endringer i kommuneplanen (samfunnsdel og arealdel) så skal dette avklares gjennom utarbeidelse av planstrategi. Planstrategi skal vedtas av nyvalgt kommunestyret senest ett år etter konstituering. Kommunal planstrategi er et nytt verktøy i plan- og bygningsloven. Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi erstatter det obligatoriske kravet til rullering av kommuneplanen som lå i tidligere plan- og bygningslov (PBL 1985). Planstrategien setter et stekt fokus på at planleggingen skal være behovsstyrt og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Dette er også nedfelt i plan- og bygningslovens 3-1 om oppgaver og hensyn i planlegging etter loven (tredje ledd). Den kommunale planstrategien er et hjelpemiddel for det nye kommunestyret for å avklare hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i planperioden for å møte kommunens behov. Et viktig siktemål er å styrke den politiske styringen av hvilke planoppgaver som skal prioriteres, og gi en bedre og mer Side 52

53 systematisk vurdering av kommunens planbehov i forhold til utfordringene, kommunens eget behov, planleggingen i nabokommunene og i regionen for øvrig. Gjennom vedtaket av den kommunale planstrategien skal det nye kommunestyret ta stilling til om kommuneplanen helt eller delvis skal revideres. Planstrategien er også et egnet verktøy for å vurdere kommunens øvrige planbehov i kommunestyreperioden knyttet til kommunedelplaner, tema- og sektor(fag)planer mv -Veilleder Miljøverndepartementet Fra plan til handling Handlingsdelen vil for mange betraktes som den viktigste delen av kommuneplanen. Her skal politiske mål realiseres gjennom konkrete tiltak. For at kommuneplanen skal være levende, må den brukes aktivt i forbindelse med årsbudsjett og økonomiplanarbeidet, øvrig planleggingsarbeid og i virksomhetene. Både handlingsdelen og økonomiplan er fireårig og bør ses i sammenheng. Oppfølging av handlingsdelen bør ses i forhold til kommunens styringssystem. Oppbygging av planen Handlingsdelen følger oppbyggingen av kommuneplanens samfunnsdel med samme innsatsområder, mål og retningslinjer og opplisting av tiltak. Forskjellen er at handlingsdelen er mer beskrevet i forhold til gjennomføring herunder organisatoriske rammebetingelser samt status på tiltakene. Både langsiktig del og handlingsprogram inneholder målsettinger og retningslinjene for å nå målene. Handlingsdelen prioriterer imidlertid tiltakene etter følgende modell: A. Tiltak som må gjennomføres neste fire år (gjelder for eksempel allerede vedtatte tiltak). B. Tiltak som bør gjennomføres når man har ressurser til det. C. Tiltak som vi vil vente med fordi man mener at andre behov er viktigere å dekke først. For å forenkle integrering med årsbudsjett og økonomiplanen så er det en måsetting at A tiltakene i handlingsdelen er identisk med tiltakene i årsbudsjett/økonomiplan. Endringer i høringsdokumentet etter ekskl. høringsuttalelser fra hovedutvalgene: Omtale av fjordfiske i kap. 9.5 Elva, laksen og fjorden. Nye forslag til retningslinjer (strategier) i tilknytning til fjordfiske. Disse formuleringene er tatt fra Strategisk næringsplan Omtale av Flerbruksplanen for Tanavassdraget Omtale av EUs vanndirektiv og forvaltningsplanen for vannregion Finnmark Innarbeidelse av nye delmål iht. forvaltningsplanen for vannregion Finnmark i kap. 9.5 Innarbeiding av kommunens ansvar etter forvaltningsplanen for vannregion Finnmark i kapittel 9.5 Elva, laksen og fjorden. Omtale av reiselivsplanen Kommunestyrets uttalelse til samferdselsplan for Finnmark (sak 66 og ) Side 53

54 Politisk behandling: Saken ble behandlet av formannskapet første gang med følgende vedtak: Saken utsettes. Oversendes hovedutvalgene for uttalelse. Helse- og omsorgsutvalget sak 48 den : Helse- og omsorgsutvalget vil peke på at det er iverksatt en bred analyse om pleie- og omsorgsfunksjonene i Tana de neste 20 år. I tillegg arbeides det med å klargjøre kommunens framtidige rolle innen Samhandlingsreformen. Disse to forholdene vil prege de neste årene, og bør framgå i handlingsprogrammets kap 9.8. Miljø-, landbruks- og utmarksutvalget MLU sak 31 den : Kap. 4 Styrke bygdene (Innledningen etter 3. avsnitt) Handlingsprogrammet legger for liten vekt på bygdefolks århundre lange høstingsaktivitet i utmarka. Resultatet blir at innbyggerne over tid blir tapere både næringsmessig, økonomisk og kulturelt. De som driver fritidsaktiviteter, friluftsliv og ikke-lokalebasert næringsliv blir ofte vinnere. Kommunen må i sitt handlingsprogram legge større vekt på å tilrettelegge for næringsmessige aktiviteter særlig for bygdefolk i utmarka. Kap. 9.4 Styrke bygdene Tillegg punkt A, side 39 Tiltak som MÅ gjennomføres de kommende fire år. Prioritet 3. Utarbeidelse av utmarksplan. Ansvar MLU/Tana kommune. Ressurskrav kr ,- Oppvekst- og kulturutvalget OKu sak 53 den : Kap 9.6 tillegg til pkt. 8. Ungdomsklubb ute i grender med få ungdommer kan være lite interessant for ungdommene. Kommunen burde spandere skyss for ungdommene inn til sentrum 2-4 ganger i måneden i forbindelse med ungdomsklubben der. Dvs. minibuss/bil for alle ungdommer som melder seg på innen en tidsfrist. Da får ungdommene fra hele Tana treffes om de ønsker. Vi foreslår at det avsettes kr ,- til formålet. Forslaget oversendes kommunestyret. Under kap 9.6 Barn og unge A. Tiltak som må gjennomføres Pkt. 2 Utrede sammenslåing av ungdomstrinnet, og vedta restaurering av Seida/alt. Nytt skolebygg. B. Pkt. 4 endres til planlagt oppgradering av Seida skole utsettes til etter vedtak om omorganisering av ungdomstrinnet Kultur B Sámi mánáidteather flyttes til A tiltak som skal gjennomføres. - Tiltaket tas ut fra Barn og unge. Side 54

55 Formannskapet sak 7/2011 den 4. februar 2011 Saken utsettes. Følgende områder må innredigeres: Fiskeri må vektlegges, samt satsing på infrastruktur Næringsutvikling/industriarealer Utfordring med masseuttak Reindrift Høringsuttalelser fra utvalgene og behandling Helse- og omsorgsutvalget Fortsatt ikke god bredbandsdekning for alle i Austertana heller, så delmål 4 bør ennå ikke strykes (s 21). Under punktet Infrastruktur er det i SWOFT analysen skrevet at infrastrukturen er både god og dårlig, hva er riktig? Arealbruk: Vi må ikke la naturvernerne verne oss i hjel. Parkeringsplasser ved populære utfartspunkter bør flyttes til bør-lista, da dette er viktig for hvordan folk kan bruke lovlige løyper bl.a., og begrense bruken av dispensasjoner for å kjøre til lovlige løyper / tilknytning. Hva menes med at kommunen skal vurdere retningslinjer for utleiehytter? Skal kommunen selv begynne å leie ut hytter????????????? (s. 26). Teksten bør omformuleres slik at ikke misforståelser oppstår. Angående skilting, bør tiltak: Denne bør virkelig prioriteres. Og bør være på MÅ lista. Og det må komme opp navnet på Austertana på skilt som viser veien til Berlevåg og Båtsfjord. Ikke slik som i dag, at folk kjører ned til Rustefjelbma før de oppdager at de er på feil side av elva, og må kjøre tilbake flerfoldige mil. Bør stå på A-lista. Likeens bør bygging av ny bru over Julaelva flyttes til bør lista. (s.34) Side 44 bør vel bygging av flerbrukshallen med fremtidig dimensjonering under muligheter fjernes, da den allerede er ferdigbygget S 45. Hvordan sikre det samiske Behandling og kommentarer: Målsetting 4 (s21) under 9.3 infrastruktur beholdes som før Det er ulike oppfatning om hva som er bra og dårlig. Generelt så er grunnleggende infrastruktur som hovedsakelig er på plass er vei, vann, avløp, boligtomter, bredbånd. Veistandard og trafikksikkerhet er varierende. Knapphet på næringstomter. Bussforbindelse betraktes som dårlig. Skilting er ofte mangelfull. Flyttet fra C (kan vente) til B (bør lista) og slått sammen med tiltaket parkeringsmuligheter ved utfartspunkter. Tiltaket er med da man tidligere mente at utstrakt bygging i hyttefelt kan ha negativ betydning for de som driver med hytteutleie som næring. Man kan også se det motsatt vei: Begrensninger i nye hyttetomter kan stimulere til utleievirksomhet. Egne i teksten er strøket. Tiltaket er lavt prioritert og kan utgå pga. mindre relevans i dag, men intensjonen med tiltaket er at man skal vurdere forholdet mellom utleie og hyttefelt nærmere. Tiltak B3 Skiltprofil er knyttet til reiselivsplanen og informasjon for tilreisende til kommunen. I dag drifter Tana Reiseliv AS informasjonstavler ved innfartsårene til Tana (Utsjok, Ifjordfjellet og på Seidafjellet). Tiltaket er ikke knyttet til stedsnavnskilt eller til stedsnavnprosjektet. Flyttet (jfr. Kst 66/ ) Fjernet. Nye nasjonale føringer fra 2011 skal bidra til Side 55

56 barnehagetilbudet som pr. i dag er et privat likebehandling mellom offentlige og private tilbud? barnehager. S59 er et av målene at beboere i kommunens Forvaltning av kommunens boliger ligger nå under boliger skal bo i gode boliger. Her kreves det Tana kommunale eiendomsselskap KF. Relevante vel en ganske så gjennomgående kvalitetsheving tiltak i planen er A1 og A7 Prosjekt av kommunens egen boligmasse, som er langt fra oppussing av kommunale boliger. Kommunens god. Kommunens utleieboliger til egne ansatt styringsmuligheter ligge i å påvirke selskapets hører også inn under disse boligene, og det er planer og strategier. dessverre svært langt i mellom hver gang det utføres vedlikehold på disse boligene. Det eneste som heves er leieprisen, - ikke boligstandard. Se punkt 7 s.60,- er dette gjort? A7 skal etter planen avsluttes i S.60. Punkt 7: Prosjektet videreføres med Innspill sendt til Tana kommunale oppussing / rehabilitering av 10 boliger pr. år, eiendomsselskap for videre arbeid. Strategiplan for siden behovet for oppgraderinger er stort. selskapet behandles av kommunen. Vedlikehold har et stort etterslep, og det må prioriteres midler til prosjektet. Til høringsdokumentet 1. s. 21 punkt 4 må ikke strykes Målsetting 4 (s21) under 9.3 infrastruktur beholdes som før. 2. s. 50 under kapitel Kultur under A. Tatt med som A-tiltak under 9.7.2, jfr. 9.8 (s. 59). tiltakene må eldre bli tatt med. Et av tiltakene kan være fortsettelse av prosjektet Den Kulturelle spaserstokken 3. s kapitel 9.8 Helse og omsorg. Ta med Innarbeidet utførte og igangsatte tiltak: - Dagsenter tilbud til eldre som ikke bør på institusjon - matprosjektet på omsorgsbolig 4. s. 62 under hovedmål 3: Oppføring av 10 nye Innarbeidet omsorgsbolig (stryk resten av setningen). Miljø-, landbruk og utmarksutvalget Kap. 9.4 Styrke bygdene Tillegg punkt A, side 39 Tiltak som MÅ gjennomføres de kommende fire år. Prioritet 3. Utarbeidelse av utmarksplan. Ansvar MLU/Tana kommune. Ressurskrav kr ,- Oppvekst- og kulturutvalget Kap 9.6 tillegg til pkt. 8. Ungdomsklubb ute i grender med få ungdommer kan være lite interessant for ungdommene. Kommunen burde spandere skyss for ungdommene inn til sentrum 2-4 ganger i måneden i forbindelse med ungdomsklubben der. Dvs. minibuss/bil for alle ungdommer som melder seg på innen en tidsfrist. Da får ungdommene fra hele Tana treffes om de ønsker. Vi foreslår at det avsettes kr ,- til formålet. Innarbeidet Innarbeidet i egen rad under Kap. 9.6 A punkt 8. Side 56

57 Forslaget oversendes kommunestyret. Under kap 9.6 Barn og unge A. Tiltak som må gjennomføres Pkt. 2 Utrede sammenslåing av ungdomstrinnet, og vedta restaurering av Seida/alt. Nytt skolebygg. B. Pkt. 4 endres til planlagt oppgradering av Seida skole utsettes til etter vedtak om omorganisering av ungdomstrinnet Kultur B Sámi mánáidteather flyttes til A tiltak som skal gjennomføres. - Tiltaket tas ut fra Barn og unge. Formannskapet Fiskeri og infrastruktur for fiskeri Næringsutvikling/industriarealer Masseuttak Reindrift Punkt A innarbeidet som tiltak 2 under A (Tiltak som må gjennomføres). Punkt B er lyttet til kategori C (Tiltak som vi vil vente med å gjennomføre). Flyttet til Kultur Fjordfiske er flyttet fra Elva, laksen og fjorden til Styrke bygdene da fjordfiske er en typisk bygdenæring. Infrastrukturtiltak som havneutvalget arbeider med er tatt med her. Regulering av industri-/næringsarealer er under arbeid. I tillegg startes det opp med kommunedelplan for sentrumsområdet Lufjok - Tana bru Skiippagurra. Jfr Det er varslet igangsetting av regulering av massetak i Lišmmajohka i regi av Rambøll Norge. Det er ikke iverksatt tilsvarende for andre massetak i kommunen. Se også tiltak 10. Reindrift har fått et eget kapittel under styrke bygdene. Tiltak utviklingsprosjekt for reindriften er tatt med som A-tiltak. Vurdering Kommuneplanens handlingsdel er handlingsorientert med fokus på tiltak. I løpet av året av skjer det en del ting som ikke alltid er forutsatt i planen, for eksempel avslag på ekstern finansiering eller lignende og nye ting og muligheter dukker opp og som gjerne må tas raskt fatt i. Det gjør at status på enkelte tiltak ikke alltid er i samsvar med situasjonen når planen leses. Handlingsdelen er ikke et juridisk bindende dokument, men et førende dokument for utvikling av kommunen som samfunn og organisasjon. Planen må ses på som et arbeidsdokument, grunnlagsdokument for fordeling av ressurser og som et styringsdokument. Administrasjonen har lagt opp til at dokumentet sendes ut til høring nå og legges ut til offentlig ettersyn til etter høstens kommunevalg. Dokumentet kan således også brukes som grunnlag i kommunevalget og deretter i arbeidet med årsbudsjett og økonomiplan til høsten. En lang høringsfrist kan også danne grunnlag for å vurdere om kommuneplanen langsiktig del (samfunnsdel og arealdel) bør endres. Dette tar en stilling til igjennom utarbeidelse av kommunal planstrategi som igangsettes til høsten. Side 57

58 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL Høringsutkast /1892 rev. 2 av Innarbeidet i dette høringsutkastet er: Vedtak i mlu HoUs vedtak OKUs vedtak Omtale av fjordfiske og forslag til retningslinjer (strategier) for fjordfiske i kap. 9.5 Elva, laksen og fjorden Kommunestyrets uttalelse til samferdelsplan for Finnmark. Kommunens ansvar etter forvaltningsplanen for vannregion Finnmark. Ulike vedtak i kst, fsk og hovedutvalg under ulike tiltak med referanser til vedtak (eks. 1 oku ) Side 58

59 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET KOMMUNEPLAN Kommunen skal ha en kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver og bør omfatte alle viktig mål og oppgaver i kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Samfunnsdelen skal legges til grunn for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Planen skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i egen virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlig organer og private. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som skal viser hvordan kommuneplanen skal følges opp de påfølgende fire år og revideres årlig. Handlingsdelen gir grunnlag for kommunens prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver og konkretiserer tiltak innenfor kommunens økonomiske rammer. I rulleringen skal kommunen innhente synspunkter fra berørte statlige og regionale organer og andre som har ansvar for gjennomføring av tiltak i handlingsdelen. Figuren under viser hvilke plandokument som inngår i en samlet kommuneplan. Forholdet til økonomiplanen er også vist. Økonomiplanen kan inngå i kommuneplanens handlingsdel. KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL Handlingsdelen bygger på kommuneplanens samfunnsdel med samme målsettinger, innsatsområder, retningslinjer og tiltak. Samme kapittel nummerering er beholdt i begge dokumentene. I handlingsdelen er det gitt mer utfyllende beskrivelser av rammebetingelser for gjennomføring av tiltak, status for ulike tiltak, prioritering av ulike tiltak samt ressursbehov til tiltakene. Innsatsområdene er også noe mer fyldig beskrevet enn i kommuneplanens samfunnsdel. Retningslinjer (strategier) for å nå visjon eller mål skal virke styrende for kommunens daglige arbeid innenfor innsatsområdene. Det er noe det skal arbeides kontinuerlig med og legges til grunn ved f.eks. utviklingsoppgaver, forvaltning og myndighetsutøvelse i hele kommunen. Retningslinjene (strategiene) er de samme som i langsiktig del av kommuneplanens samfunnsdel og har et lengre tidsperspektiv enn tiltakene. 2010/1892 rev. 2 av Side 59

60 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET Tiltak kan anses som en ekstrainnsats og hva som konkret skal gjøres for å oppnå målsettingene og visjonene i kommuneplanens samfunnsdel. Tiltakene kan avgrenses mht. tid og ressurser og gjerne gjennomføres som et eget prosjekt. Handlingsdelen prioriterer tiltakene etter følgende modell: A. Tiltak som må gjennomføres neste fire år. Det gjelder endringer og tiltak som er pålagt gjennomført i følge lov og regelverk, avtaler og tidligere vedtak. Merk at ikke alle A tiltak er lovpålagte, men anses som selvpålagte ut fra tidligere avtaler og vedtak. B. Tiltak som bør gjennomføres når man har ressurser til det. Dette gjelder endringer og nye tiltak som vi ikke er pålagt å gjennomføre, men som vi ønsker å gjennomføre for å oppfylle egne visjoner og målsettinger C. Tiltak som vi vil vente med fordi man mener at andre behov er viktigere å dekke først. Dette gjelder endringer og nye tiltak som vi enten er pålagt eller som vi ønsker å gjennomføre, men som likevel vil vente med å gjennomføre fordi vi mener det finnes behov som er langt viktigere å dekke i fireårsperioden Innenfor A, B og C prioriteringene er også tiltakene prioritert med nummerering. Denne nummereringen viser hvilke tiltak som man mener er viktigst å iverksette først. Endring av prioriteringene gjøres samtidig med årlig rullering av handlingsprogrammet. FRA PLAN TIL HANDLING OG ÅRLIG RULLERING Det er en stor utfordring å oppfylle ambisjonene i kommuneplanens samfunnsdel og i kommuneplanens handlingsdel. I mange tilfeller vil det være behov for ekstra ressurser for å kunne gjennomføre ønskede tiltak. Ressurser må da tilføres gjennom egne midler fra budsjettet og/eller med ekstern finansiering. I årsbudsjettet og økonomiplanen avsetter kommunen ressurser til gjennomføring av tiltak. Handlingsdelen bør derfor rulleres i forbindelse med økonomiplan- og årsbudsjettarbeidet. Siden handlingsdelen må bygge på de økonomiske og ressursmessige forutsetninger kommunen har, innebærer det at prioriteringene i handlingsdelen må justeres og prioriteres i forhold til tilgang på ressurser. En god sammenkobling mellom handlingsdelen og årsbudsjett/økonomiplan er når alle A- prioriterte tiltak i handlingsprogrammet som krever ekstra ressurser fra kommunen også er i årsbudsjettet og økonomiplanen. B-tiltak er noe man tar sikte på å få inn i økonomiplanen dersom ressurssituasjonen skulle tillate det, mens C-tiltak er tiltak som er lagt på vent fordi man mener andre tiltak er viktigere. Dersom det i økonomiplanperioden ikke vil være ressurser til å gjennomføre A-prioriterte tiltak, bør en flytte disse fra A og til B-prioritering. I en del tilfeller kan tiltakene i handlingsprogrammet gjennomføres uten tilførsel av ekstra ressurser fra kommunens budsjett. Disse er ikke gjenstand for behandling i årsbudsjett/økonomiplan. Tiltak som ikke trenger ekstra ressurser fra budsjettet kan likevel påvirke kommunens handlingsrom ved at de binder opp personellmessige og organisasjonsmessige ressurser. Manglende eller begrenset kapasitet kan medføre at også gjennomføring av A-tiltak må gjennomføres senere enn først planlagt. Forsidefoto: Øverste bilde: Raymond Hildonen Skiippagurra festival. Nederste bilde: May-Britt Johnsen Lykkelig med årets første laks. 2010/1892 rev. 2 av Side 60

61 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET INNHOLD 2 TILBAKEBLIKK OG MULIG UTVIKLING VIDERE Sentrale utviklingstrekk de siste årene Viktige utfordringer de neste årene MÅL OG VISJON FOR KOMMUNESAMFUNNET INNSATSOMRÅDER LANDBRUK NÆRINGSUTVIKLING Årsbudsjett/økonomiplan INFRASTRUKTUR AREALBRUK VANN OG AVLØP TRAFIKKSIKKERHET ANDRE KOMMUNIKASJONS- OG INFRASTRUKTURTILTAK Årsbudsjett/økonomiplan STYRKE BYGDENE Årsbudsjett/økonomiplan ELVA, LAKSEN OG FJORDEN Årsbudsjett/økonomiplan BARN OG UNGE Årsbudsjett/økonomiplan IDRETT OG KULTUR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET KULTUR Årsbudsjett/økonomiplan HELSE OG OMSORG PSYKISK HELSE FOREBYGGING AV SELVMORD BOFORHOLD Årsbudsjett/økonomiplan ÅRSBUDSJETT/ØKONOMIPLAN /1892 rev. 2 av Side 61

62 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET TILBAKEBLIKK OG MULIG UTVIKLING VIDERE 2.1 Sentrale utviklingstrekk de siste årene Siden 2006 har befolkningstallet gått nedover med 94 personer. Dette er en nedgang på tre prosent. Innog utflyttingstallene har ikke vært spesielt høye sammenlignet med tidligere år, men viser jevnt over høyere utflytting enn innflytting. Fødselstallene er dog gjennomgående lavere de siste fem årene enn i tidligere år. Det er store forskjeller i befolkningsutviklingene i de ulike grunnkretsene. Av grunnkretser som har hatt positiv befolkningsutvikling siden 2006 er Boftsa/Rustefjelbma, Østre-Seida, Skiippagurra, Tana bru og Båteng/Laksjok. Befolkningsutviklingen viser en sentrum-periferi mønster, der de mest perifere grunnkretsene har størst befolkningsnedgang. Men også enkelte grunnkretser nært kommunesenteret som Vestre-Seida/Holmfjell og Horma/Vestre-Skiippagurra har hatt befolkningsnedgang. Befolkningen er altså de siste fire årene blitt enda mer sentralisert og konsentrert i området Tana bru, Østre-Seida og Skiippagurra. Kommunedel/år Øvre del gamle Polmak kommune Kommunesenteret Tana bru Nedre del gamle Tana kommune Sentrumsområdet[1] Øvrige kretser Sum innbyggere Befolkningsandel i sentrumsområdet [1] 15 % 19 % 30 % 34 % 41 % 41 % 43 % [1] Grunnkretsene Tana bru, Skiippagurra og Østre-Seida Tabell 1: Befolkningsutvikling etter geografiske områder i kommunen (Kilde: SSB) Ulike undersøkelser om befolkningens bostedspreferanser tilsier at en kan forvente at bosettingsmønsteret i kommunen blir ytterligere sentralisert omkring kommunesenteret. Se figur 1. Figur 1: Bostedspreferanser. Kilde: Norsk Monitor. 2010/1892 rev. 2 av Side 62

63 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET Undersøkelsen til Norsk Monitor indikerer at det er betydelig færre som vil bo i bygd eller spredtbygd strøk enn som er oppvokst i slike strøk. Omtrent 40 % av de spurte var oppvokst i bygd/spredtbygd strøk, men bare ca 40 % av disse foretrekker å bo i et slikt strøk. Det er flere som ønsker å bo på et tettsted i en landkommune enn det er personer som er vokst opp på et slikt sted. Slike bostedspreferanser er trolig en viktig faktor for at bosettingsmønsteret blir mer sentralisert. Figur 2: Befolkningsutvikling etter størrelse på grunnkrets og reiseavstand til sentrum. Denne figuren viser at reiseavstand til sentrum har betydning for befolkningsendringer. Tolkningen er at jo mindre grunnkretsene er, jo mindre må reisetiden være for at befolkningsutviklingen skal være positiv. Figur 2 viser at for grunnkretser i størrelsen innbyggere så har grunnkretser med en reisetid til sentrum på mindre enn 10 minutter en positiv befolkningsutvikling, mens grunnkretser med lengre reisetid har negativ befolkningsutvikling. I Tana ser det ut til å kunne stemme for utviklingen av befolkningen i grunnkretsene Tana bru, Skiippagurra og Østre-Seida der de to sistnevnte har en reisetid på 5-10 minutter til kommunesenteret. Men det har også periodevis vært avvik fra denne trenden. De siste fire årene gjelder det grunnkretsene Boftsa/Rustefjelbma og Båteng/Laksjok. I perioden hadde Horma/Vestre Skiippagurra vekst i folketallet. Det er gjennomgående flere innbyggere i yrkesaktive alder og med barn som flytter ut enn det som flytter inn. Det medfører en økende skjevhet og jevnt over en mer aldrende befolkning Endring i % år (0-5 år) år (7-15 år) år år år år år år år og over Over 67 år SUM Tabell 2: Antall personer i ulike aldersgrupper (Kilde: SSB) 2010/1892 rev. 2 av Side 63

64 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET Tabell 2 viser at mens befolkningstallet har gått ned med tre prosent, så er det blitt fire prosent flere i aldersgruppen år og åtte prosent flere over 67 år. Disse tallene indikerer en kommende eldrebølge. Det er blitt 19 prosent færre barn i aldersgruppen 0-6 år, åtte prosent færre under 19 år og 10 % færre i aldersgruppen år. De siste tretti år er antall barn under 15 år nær halvert. Befolkningsprognose basert på middels nasjonal vekst (MMMM) i % 0-5 år år år år år år år år år og over Over 67 år SUM Figur 4: Befolkningsprognose basert på middels nasjonal vekst (Kilde: SSB) SSBs befolkningsprognose basert på middels nasjonal vekst viser en fortsatt utvikling med reduksjon i befolkningstallet. Antall småbarn forventes ikke å gå vesentlig ned, mens barn i skolepliktig alder (6-15 år) forventes redusert med 100 personer (-27 %). Den yrkesaktive gruppen på forventes også å bli redusert med om lag 20 prosent, mens antall eldre over 67 forventes å øke kraftig. Prognosen tilsier økt kamp om arbeidskraften i aldersgruppen år, samt at behovet for tjenester for befolkningen over 67 år vil øke betydelig de neste 20 år. Samtidig vil behovet for grunnskoleplasser gå ned. 2.2 Viktige utfordringer de neste årene De sentrale langsiktige utfordringene finnes i kap. 5 til langsiktig del av kommuneplanens samfunnsdel. Stikkord: Økt entreprenørskap og kreativitet Flere etablerere innen næringsvirksomhet Flere og mer allsidige arbeidsplasser Rekruttering av arbeidskraft, økt tilflytting Gode tjenestetilbud, herunder også møte en forventet eldrebølge Bærekraftig utvikling og forholdet til klimaendringer Attraktivt samfunn og bosteder, skape trivsel og bolyst Kommunens profilering og omdømme utad I neste kapittel fremkommer mål og visjoner for kommunesamfunnet som helhet. Det er valgt å beholde samme kapittel inndeling og nummerering som i kommuneplanens samfunnsdel. 2010/1892 rev. 2 av Side 64

65 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET MÅL OG VISJON FOR KOMMUNESAMFUNNET Hovedmål/visjon: Et samfunn hvor alle kan leve det gode liv gjennom trygge omgivelser, gode arbeidsplasser, kulturelt mangfold, sterk Tana identitet, et sunt liv og natur i økologisk balanse. Målsetninger i planperioden: Etablering av 100 nye offentlige arbeidsplasser i Tana kommune i planperioden. Etablering av flere samiske og norske justisarbeidsplasser. Satsing på lærlingplasser både i det offentlige og innen privat næringsliv. Etablere mange flere arbeidsplasser innen kultur og reiseliv. Sikre og styrke primærnæringene i kommunen. Være aktiv innen næringspolitikken både gjennom støtte og tilrettelegging. Gjennomgående prinsipper for kommunal planlegging og virksomhet: For å sikre reell og likeverdig deltakelse i opplæring, arbeidsliv, kulturlivet og samfunnslivet skal universell utforming bli integrert i alle ledd og på alle nivå, og fra oppstart til sluttføring av alle nye tiltak. Universell utforming skal legges til grunn og være et premiss i all offentlig virksomhet, all tjenesteyting, alle nye offentlige bygg, uterom og i offentlig transport, og ved opprusting av eksisterende bygg og tiltak i kommunen. Kommuneplanens visjoner og målsettinger følges opp gjennom åtte innsatsområder. Under hvert innsatsområde fremgår det retningslinjer og tiltak for å nå målsettingene. 8. INNSATSOMRÅDER 1. Landbruk 2. Næringsutvikling 3. Infrastruktur 4. Styrke bygdene 5. Elva, laksen og fjorden 6. Barn og unge 7. Idrett og kultur 8. Helse og omsorg Tverrsektorielle tiltak Enkelte av innsatsområdene (programområdene) griper inn i hverandre. Et tiltak som matkommunen Tana kan både være et landbruks- eller næringsutviklingsprosjekt og samtidig styrke bygdene. Kulturskolen kan f.eks. også gi et bedre oppveksttilbud til barn og unge og fysisk aktivitet eller fysiske anlegg kan bidra til bedre folkehelse og kanskje gi grunnlag for en bedriftsetablering. Tiltak må derfor ikke leses helt isolert, men ses i sammenheng til andre innsatsområder og i forhold til overordnede mål og visjoner for samfunnet vårt. Samme tiltak kan noen steder forekomme under flere innsatsområder. Infrastruktur berører de fleste innsatsområdene og en kan derfor finne henvisninger til dette innsatsområdet fra de andre satsingsområdene. 2010/1892 rev. 2 av Side 65

66 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET Handlingsprogrammet for idrett- og fysisk aktivitet er ikke inkludert i dette handlingsprogrammet. Lokal utviklingsplan for Tana 2006 ble høsten 2007 innarbeidet i handlingsprogrammet Handlefrihet Kommunen har fått økt sin handlefrihet på en rekke områder. Den statlige styringen av kommunesektoren foregår i økende grad gjennom rammebevilgninger til kommunene. I 2011 blir for eksempel de øremerkede tilskuddene til barnehagedrift inkludert i kommunens rammeoverføringer. Kommunen står fritt til å disponere rammene, men må følge nasjonale føringer på tjenestekvalitet gjennom eksempelvis lovgivning med tilhørende forskrifter. Lovgivning setter således rammer som kommunen kan handle innenfor. Økt rammestyring gir større muligheter for kommunen til å tilpasse sine tjenester til befolkningens behov og i forhold til lokale politiske prioriteringer. Fra 2011 ble det innført en ny nasjonal kostnadsnøkkel for kommunene. Kostnadsnøkkelen anslår hva det koster å produsere pålagte tjenester og legges til grunn ved utmåling av statens overføringer til kommunen. Tana kommune kommer bedre ut med ny foreslått kostnadsnøkkel for Kommunen får en økning i frie inntekter på ca. 1,7 % eller ca 3 millioner kroner etter forventet prisstigning og lønnsøkninger. Økning av frie inntekter kan brukes til styrking av kommunens tjenestetilbud og til utvikling av samfunnet. Selv om kommunen i 2011 får økning i frie inntekter, vil det ikke være tilstrekkelig til å oppfylle alle ønskede tiltak i kommuneplanens handlingsdel. For å oppfylle politiske ambisjoner om utvikling av samfunnet og kommunens tjenester vil det ofte være nødvendig å foreta kostnadskutt for å gjøre plass til nye ønskede tiltak og investeringer. Kommuneplanens handlingsdel tar ikke stilling til kostnadskutt. Det er noe som må tas i forbindelse med utarbeidelse av årsbudsjett og økonomiplan. De neste kapitlene utgjør satsingsområdene i kommuneplanens samfunnsdel. 2010/1892 rev. 2 av Side 66

67 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET LANDBRUK Tana kommune er Finnmarks nest største landbrukskommune med 93 aktive gårdsbruk. Av disse er det 83 med husdyr. Tana kommune klassifiseres som en landbrukskommune da mer enn 10 % av skatteinntektene kommer fra landbruket. Det er viktig at det er et miljø rundt gården for i de områder der det er få gårdbrukere er det større sannsynlighet for nedleggelse. Det er også en utfordring i større grad å integrere landbruk i øvrig samfunnsutvikling. Landbruket er og har vært en del av forutsettingen for at hele kommunen er i tatt i bruk. For å bidra til bosetting i bygdene i Tana er det viktig at kommunen støtter opp om utviklingen av landbruksnæringen. I Tana er det stor videreforedling av meieriprodukter, mens innen kjøtt er det lav foredlingsgrad lokalt. Å skape større lokal foredling er viktig for å skape nye arbeidsplasser og være med å bidra til å redusere klimagassutslippene. Tilgrensende innsatsområder er næringsutvikling, infrastruktur, styrke bygdene og elva, laksen og fjorden. SWOT/SOFT -ANALYSE Sterke sider Svake sider Muligheter Trusler Arealgrunnlaget er Videreforedling i noen områder av produktene. begrensende for Småskala videre utvikling matproduksjon. innen tradisjonelt Grønn landbruk. omsorg/ inn på Nedgang i primærnæringene. tunet Turisme som Lite verdiskaping tilleggsnæring. fra primærnæringene. Ung bondestand. Sterk landbruk. Flere nyetableringer og generasjonsskifter senere år. God infrastruktur rundt landbruket (meieri, forsøksring, felleskjøp, maskinringer mm) Videregående skole Bra finansieringsordninger ved nybygg og generasjonsskifter I området med godt drevne bruk, blomstrer kringliggende bruk. Bygningsmasse som er nedslitt og foreldet og ikke møter morgendagens krav. Lønnsomheten svært avhengig av kraftfôr og mineraler utenfra til melk- og kjøttproduksjon. Stor uforutsigbarhet i primærnæringene pga. regelverk/lov. Globalisering. Nedleggelse i landbruket og andre primærnæringer. HOVEDMÅL Tana kommune skal være den ledende landbrukskommunen i Finnmark. Kommune har som mål å bli en foregangskommune i Finnmark for utvikling av produksjon og forbruk av økologiske matvarer. 2010/1892 rev. 2 av Side 67

68 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET Retningslinjer (strategier) for å nå målet Landbruket skal sikres nødvendig og rasjonelt areal for videreutvikling. Følge opp de nyetablerte unge bøndene med veiledning innen økonomi og drift. Tilrettelegge for natur- og kulturbasert turisme koblet opp med landbruket. Satsing på å styrke næringsmiddelindustrien i kommunen Jobbe for å fremme lokal småskala matproduksjon i samarbeide mellom utmarksnæringer, primærnæringene og Tana videregående skole. ORGANISASJON OG HANDLINGSROM Personell ressurser Kommunen har i dag to hele stillinger innen landbruk. Personellressursen brukes i hovedsak til dagens A- tiltak. Økonomi Kommunens økonomiske ressurser kommer fra kommunens driftsbudsjett. I tillegg har det vært bevilget midler fra kommunens budsjett til primærnæringsfond i de år kommunen har hatt økonomisk handlefrihet til dette. Kommunalt handlingsrom Kommunen har begrenset handlingsrom til å iverksette nye tiltak. Mesteparten av personellressursene brukes i dag til A-tiltakene (20 av 24 månedsverk). Nye tiltak må i stor grad gjennomføres gjennom tilføring av ekstra ressursene enten internt eller eksternt. Øvrige aktører og ressurser Andre lokale og regionale aktører er Tana videregående skole, Innovasjon Norge, Finnmark fylkeskommune, Fylkesmannens Landbruksavdeling og Sametinget. De gjennomfører prosjekter av betydning lokalt samt bidrar med finansiering til gjennomføring av prosjekter. Tiltak for å nå målet Utførte tiltak Det er i perioden kommet noen nye tiltak som ikke var med i planen. Sau- og reindriftsnæringen har opplevd økt tap til rovvilt. Det er derfor brukt tid på møter med næringen, Rovviltnemnda for region 8 og prosjektet Leve i naturen. Lokale jegere er nå med i det regionale fellingslaget. Inn på tunet har fått økt fokus og det er søkt om, og innvilget midler, fra den nasjonale satsingen Inn på tunet-løftet til et prosjekt over to år. Tilsagnet er på kr ,-, 50 % av prosjektkostnader. Økte melkekvoter har ført til større behov for dyrkede arealer og det er brukt mye tid på søknader om nydyrking. 2010/1892 rev. 2 av Side 68

69 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET A. Tiltak som må gjøres/er under gjennomføring eller gjennomført Det gjelder endringer og tiltak som er pålagt gjennomført i følge lov og regelverk, avtaler og tidligere vedtak. Pri Beskrivelse av tiltak Ansvar Status Ressursbehov 1 Behandle søknader om Utv. avd Utføres kontinuerlig 4 månedsverk produksjonstilskudd - klagebehandling 2 Administrasjon av klinisk veterinærvakt Utv. avd Arbeid og godtgjørelse er delt mellom veterinær og kommune ,- (adm tilsk) deles 50/50 mellom kommune og veterinær. 3 Gårdskart Utv. avd Kart er sendt ut og retting påbegynt. 4 månedsverk Kr i Saksbehandling etter delingsloven, Utføres kontinuerlig 4 månedsverk jordloven, konsesjonsloven og odelsloven 5 Søknader om avløsertilskudd ved Utv. avd Utføres kontinuerlig 1 månedsverk sykdom, ferie fritid 6 Behandle tilskuddsøknader til FMLA herunder: Utv. avd Utføres kontinuerlig 2 månedsverk - Regionale miljøtilskudd - Tilskudd til kompetansetiltak - Tilskudd til praktikant - Tilskudd til tidligpensjon for gårdbrukere 7 Behandle søknader om SMIL-tilskudd Utv. avd Utføres kontinuerlig 1 månedsverk 8 Søknader om nydyrking og grøfting Utv. avd Utføres kontinuerlig. Det har vært en økende søknadsmengde. 1 månedsverk 9 Søknader om avlingsskade Utv. avd Utført. Avhenging av skadeår 10 Saksbehandling av søknader til Utv. avd Utføres kontinuerlig ½ månedsverk primærnæringsfondet 11 Saksbehandling av søknader til BUfond, Utv. avd. Utføres kontinuerlig 2 månedsverk Innovasjon Norge og Sameting 12 Veiledning tilleggsnæringer Utv. avd. Utføres kontinuerlig 1 månedsverk 13 Veiledning lov- og arealforvaltning, Utv. avd Utføres kontinuerlig 2 månedsverk kart o lign 14 Årsmelding, landbruksstatistikk, infoskriv og webinfo Utv. avd. Utføres kontinuerlig ½ månedsverk 15 Rovvilt Utv. avd Deltakelse på møter om rovviltforvaltning. Lokale jegere med i fellingslag. Landskapspleie forskjønningstiltak Utv. Avd. Det er innvilget midler til rydding av piggtråd og avfall i natur samt tynning av skog. 1 uke Økonomisk driftsplanlegging Utv. avd. tok initiativ ovenfor Innovasjon Norge og Regnskapskontor og det ble avholdt kurs i driftsplanlegging. Kommunen samarbeider med Tana regnskapskontor som utfører driftsplanleggingen. 2010/1892 rev. 2 av Side 69

70 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET Pri Beskrivelse av tiltak Ansvar Status Ressursbehov Utbedring av landbruksveier Utv. avd Flere har i perioden fått oppgradert veier. Kompetanseheving innen økologisk landbruk Samarbeid med Innovasjon Norge og FMLA om ordninger for oppgradering av driftbygninger Oppfølging av nyetablerte bønder innen drift og økonomi Avholde seminar om Grønn omsorg/inn på tunet Forsøksvirksomhet innen bioenergi Kartlegging av utslipp fra silo, melkerom og gjødselslagre og vurdere oppfølgingstiltak (forvaltningsplanen) Foreta en analyse av kantvegetasjonens lengde langs Tana vassdraget (% resterende kantvegetasjon i forhold til naturtilstanden) (forvaltningsplanen, jfr mlu ) Identifisere og prioritere leplantingstiltak, og med bakgrunn i dette sette i verk konkrete leplantinger (forvaltningsplanen) SUM Utv. avd. har tatt initiativ og informert gårdbrukere om muligheter inne økologisk produksjon. Utv. avd Utv. avd. FMLA har prosjektledelse Utv. avd. ta initiativ Utv. avd. følger opp prosjekter hos gårdbrukere Tana kommune, utv. Avd. Tana kommune, utv. Avd. I perioden er det kommet to nye øko. godkjente gårdsbruk i Tana. Det er avholdt seminar om driftsbygninger i landbruket. Generell veiledning. Det er behov for kurs i foretaksøkonomi i kommende periode. Det er søkt om og innvilget prosjektmidler fra Inn på tunet-løftet. Tilskudd 50% av prosjektkostnad. Prosjektet er ikke fullfinansiert. Interesserte gårdbrukere har vært på studietur med tilskudd fra Innovasjon Norge - kompetansehevingsmidler. Utv. Avd Forsøksring og Debio har informasjons- og godkjenningsansvar av ordningen. Kommunen gir veiledning. 50% prosjektstilling Trenger økt egenandel fra kommunen (engangs kostnad) Uavklart 23,5 mndverk 2010/1892 rev. 2 av Side 70

71 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET B. Tiltak som bør gjøres Dette gjelder endringer og nye tiltak som vi ikke er pålagt å gjennomføre, men som vi ønsker å gjennomføre for å oppfylle egne visjoner og målsettinger Pri Beskrivelse av tiltak Ansvar Status Ressursbehov 1 Inn på tunet Et nasjonalt pilotprosjekt som er et aktivitets- og/eller arbeidstreningstilbud på gårdsbruk for enkeltmennesker eller grupper gjennom helse- og omsorgstjenesten og barnehager og skoler. Utv. Avd. Prosjektet delfinansiert og klar for igangsettelse i Hovedprosjekt Matkommunen Tana Det er liten interesse blant gårdbrukere i Tana på området. Samarbeidskommunen Nesseby har flere prosjekter, kommunen gir veiledning i finansieringssaker. C. Endringer og tiltak vi vil vente med å gjennomføre. Dette gjelder endringer og nye tiltak som vi enten er pålagt eller som vi ønsker å gjennomføre, men som likevel vil vente med å gjennomføre fordi vi mener det finnes behov som er langt viktigere å dekke i fireårsperioden. Pri Beskrivelse av tiltak Ansvar Status Ressursbehov Bevisstgjøre om mulighetene for Utv. Avd kombinasjonsbruk Forprosjekt reiselivsutvikling i Utv. Avd. primærnæringene Profilere de gode sidene med Utv. Avd. landbruk Utvikle landbruksmiljøet gjennom gårdsbesøk, skogdager med mer Utv. Avd. tar initiativ. Samarbeid med forsøksring Landbruksmuseum ved Polmak museum Utv. avd tar initiativ. Samisk museumsnettverk Styrke tilbud på Tana videregående skole Utv. Avd Museumskonsolideringen er ikke fullført. 2010/1892 rev. 2 av Side 71

72 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET NÆRINGSUTVIKLING Næringslivet består av mange små bedrifter. To av tre bedrifter har bare en ansatt. Kun 12 av 190 bedrifter har mer enn 10 ansatte. Næringslivet preges av stabilitet mht. omsetning, lønnsomhet, sysselsetting og det er sjeldent konkurser. Næringslivet står foran et betydelig generasjonsskifte i årene som kommer. Aksjeselskapene omsatte for ca. 800 millioner kroner i Dette er en økning på 70 % siden Disse selskapene driver godt og mer enn tre av fire hadde et positivt driftsresultat. Samlet resultat før skatt var på ca. 60 millioner kroner. Det er nær en fordobling siden Næringslivet i Tana er på topp i fylket når det gjelder lønnsomhet i følge NHOs Nærings-NM. De mest lønnsomme bransjene er nærmiddelproduksjon, bergverksdrift og eiendomsdrift. Disse stod for 2/3 av samlet resultat før skatt. Bransjer som har lavere lønnsomhet i forhold til andre er hotell- og restaurant, agentur og annen butikkhandel enn dagligvarebutikkene. Kommunedelplan for reisemålsutvikling (reiselivsplanen) Reiselivet er en vekstnæring globalt. Det forventes fortsatt at antall reisende kommer til øke i årene som kommer som følge av velstandsutvikling, mer fritid, høyere levealder og befolkningsvekst kombinert med enklere, billigere og mer tilgjengelige kommunikasjoner Ekte opplevelser i storlaksens rike er visjonen for utvikling av Tana som reisemål. Hovedmål med reiselivssatsingen skal være flere arbeidsplasser innen reiselivet og økt omsetning og driftsmargin for reiselivsbedriftene. En kritisk faktor for realisering av planen er samarbeid og lokal forankring. De fleste reiselivsaktørene lokalt er relativt små og for å kunne utnytte ressursene bedre og tilby helhetlige opplevelser er samarbeid en riktig vei å gå. Tana vil også tjene på at nabodestinasjoner øker sin attraksjon. Det er derfor også ønskelig med samarbeid på tvers av kommunens grenser. Men det er også viktig at reiselivssatsingen i kommunen har forståelse og aksept fra lokalbefolkningen og lokale organisasjoner. Et godt samarbeid med bygdelag og lokale fiskeforeninger omkring reiselivssatsingen er nødvendig for å realisere tiltak og målene i planen. Tiltakene i reiselivsplanen er med i dette satsingsområdet. SWOT/SOFT -ANALYSE Sterke sider Svake sider Muligheter Trusler Næringsmiljø innen bygg og anlegg, transport og næringsmiddelproduksjon. Sterkt kommunesenter. Variert næringsliv. Flinke bedriftseiere investerer i kommunen og gir flere arbeidsplasser. Stabile arbeidsplasser. Liten arbeidsledighet. Kapitalmangel. Risikovillig og egenkapital. Gründermangel. Få gründere Ensidighet i arbeidslivet. For få og varierte arbeidsplasser. For få kompetansearbeidsplasser. Legge til rette for næringsutvikling. Gründere, nyetablerere, infrastruktur Produksjon, videreforedling av lokale råvarer. Kultur og opplevelsesturisme som nye satsingsområder Mangel på risikovillig kapital. Investorer (private og institusjoner). For kostbart å drive smått. Næringslivet har lite kapital, mindre villig til å satse. Nedlegging av: gårdsbruk, større (naturbasert reiseliv) hjørnesteinsbedrifter, Knutepunkt i Øst-Finnmark. Tanaelva. Kjent lakseelv. Varehandel i Småskala produksjon: reindrift, fiskeri. Etter- og stagnasjon. Marine produkter, vilt, Dumping av videreutdanningstilbud. bær, jordbruk, arbeidsplasser. Konsulent- kompetansemiljø innlandsfiske, husflid. Handelslekkasjer. (næringshage, IFU/IFI, SEG Utnytte geografisk Tap av arbeidsplasser, mfl). beliggenhet. for eksempel ved Tana videregående skole. 2010/1892 rev. 2 av Side 72

73 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET HOVEDMÅL Tana skal være et attraktivt sentrum i Øst-Finnmark for etablering av alle typer næringsvirksomhet. Retningslinjer (strategier) for å nå målet: Satse på våre unike natur- og flerkulturelle menneskeressurser. Arbeide for flere høykompetansearbeidsplasser eller andre interessante arbeidsplasser for ungdom. Utvikle entreprenørskap og gründerånd. Stimulere til entreprenørskap gjennom virkemidler, fond, støttemiljøer for etableringer så som etablererveiledning og -opplæring, fadderordning, elevbedrifter mm. Videreføre, etablere og utvikle nye arena for utvikling av entreprenørskap. Entreprenørskap blir en del av undervisning i grunnskolen, videregående og i etter- og etterutdanning. Tilrettelegge for kombinering av entreprenørskap med omsorg og familiesituasjon. God og fleksibel barnehagedekning er viktig i denne sammenheng. Tilrettelegge for levedyktig næringshagemiljø. Støtte opp omkring initiativ fra lokalsamfunn for økt entreprenørskap (eks. småsamfunnssatsing). Satse på reiseliv med ekte opplevelser i storlaksens rike. Ekte opplevelser i storlaksens rike er ambisjonsnivået i forhold til kvalitet (ekte opplevelser), og reiselivets hovedprofil (storlaksens rike). Kundeløftet autentisk, flerkulturelt, helårig skal være de viktigste prinsippene som skal legges til grunn for utvikling av Tana som reisemål. Arbeide med å få fram kulturbaserte reiselivsattraksjoner Satse på reindrift og fjordfiske. Tilrettelegge for alternativer til tradisjonelt fjordfiske, herunder tilrettelegge for nye reiselivsprodukter i Tanafjorden Bidra til at reiselivsbedrifter får økt innflytelse i utmark for utmarksbaserte reiselivsprodukter. ORGANISASJON OG HANDLINGSROM Personell ressurser Kommunen har en næringsrådgiver i halv stilling Personellressursen brukes til kommunalt tiltaksarbeid, forvaltning av fond og planleggingsarbeid. Økonomi Kommunens økonomiske ressurser til disposisjon kommer fra årlige bevilgninger fra fylkeskommunen til kommunalt næringsfond og bevilgninger fra eget budsjett til stilling, egenandel i tiltaksprosjekter, egne bevilgninger til næringsfond og driftsstøtte til IFU/IFI og næringshagen. Fra og med 2010 er fylkeskommunens bevilgning til kommunalt næringsfond på ca 1 million kroner. Dette er en fordobling siden Kommunal handlingsrom Kommunen har fått økt handlingsrom til å finansiere nye tiltak. Men nær halvparten av næringsfondets ramme er de neste årene bundne opp i faste bevilgninger (se A tiltakene). Nye prosjekter må fremdeles i stor grad gjennomføres gjennom bruk av de personellressursene kommunen har i dag eller gjennom egen ekstern prosjekt finansiering. Øvrige aktører og ressurser Innenfor dette innsatsområdet finnes det både lokale og regionale ressurser og aktører. Samisk Nærings- og Utredningssenter AS (SEG) utfører utrednings- og prosjektoppdrag både lokalt og regionalt. Selskapets formål er gjennom rådgivning, utredningsarbeid og kunnskapsformidling å styrke næringsutviklingen innenfor sitt geografiske satsingsområde samt bidra til å høyne kvaliteten i offentlig forvaltnings tjenesteyting. Kommunen er hovedaksjonær. Driftsstøtte gis til språksenteret. Indre-Finnmark Utviklingsselskap as (IFU) og Indre-Finnmark Investeringsselskap as har som formål å få fram flere, bedre og mer lønnsomme forretningsmessige prosjekter i Indre-Finnmark og satse på 2010/1892 rev. 2 av Side 73

74 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET innovasjon og nyskaping i enkeltbedrifter med vekstpotensial. De har en stillingsressurs som dekker fire kommuner. Selskapet kjøper i stor grad tjenester eksternt. Kommunen er medeier og yter årlig driftsstøtte til selskapet. Driftstilskuddet er halvert til kr i 2010 og faller bort i Gáisá næringshage AS. Formål med næringshagekonseptet er å bygge opp et miljø for å fremme samarbeid mellom aktører med utviklingspotensial som har behov for kontakt og integrering med et større kompetansemiljø. Målet er økt sysselsettingsvekst i medlemsbedriftene. Fokusering på produkter som kan selges ut fra kommunen. Kommunen yter årlig driftsstøtte på kr ,-, men er ikke medeier. Det er inngått en driftsavtale med næringshagen som innebærer at etablerere får gratis hjelp med sine prosjekter. Andre lokale og regionale aktører innen næringsutvikling er Tana videregående skole, Innovasjon Norge, Finnmark fylkeskommune, Fylkesmannens Landbruksavdeling og Sametinget. De gjennomfører prosjekter av betydning lokalt samt bidrar med finansiering til gjennomføring av prosjekter. De private aktørene er svært viktig drivkraft lokalt i forhold til å initiere, utvikle og gjennomføre prosjekter og etableringer. Tiltak for å nå målet: Utførte tiltak Det er inngått en driftsavtale med Gáisá næringshage som innebærer gratis bistand til etablerere. Det er også gjennomført drøftinger med næringshagen omkring rollen som reiselivskoordinator. Denne rollen er ikke aktuell for næringshagen uten at rammen til næringshagen økes. Det ble tatt initiativ og invitert til etablering av reiselivsforum. Interessen fra reiselivsaktørene uteble og tiltaket har nå fått status som C-tiltak. Å sikre kaia i Torhop til næringsformål ble prioritert opp politisk og er nå gjennomført og kaia under utbedring. I tillegg er det etablert flytebryggeplasser i Sjursjok for fiskere og andre. Tana Reiseliv AS har overtatt ansvaret for drift og utvikling av turistinformasjonen og for informasjonstavlene langs innfartsveien inn til Tana. Turistinformasjonen har vært støttet årlig fra kommunalt næringsfond. Joddu-prosjektet ble vedtatt etablert som en stiftelse. Studiesenteret ble etablert i nye lokaler høsten Senteret tilbyr kurs/opplæring til næringsliv, privatpersoner, offentlig virksomhet mfl. Sekretariatet for Finnmarkskommisjonen er etablert i Tana i tilknytning til Indre-Finnmark tingrett. Kommunen har inngått medlemskap i Ungt Entreprenørskap Finnmark fra og med Varangerporten som nasjonalpartsenter ble utarbeidet som et forprosjekt. Men nasjonale myndigheter gikk inn for et slikt senter i Nesseby. Kompetanseutvikling: o Studiesenteret har fått økt sin stillingsressurs til 100%. Stor økning i antall kurs og studenter. o Tana er blitt med i et pilotprosjekt hvor man kan ta lærerutdanning via videokonferanseløsning. o Etableringen av Losa Tana, medfører at man tar grep i å legge forholdene til rette slik at flere Tanaungdom gjennomfører videregående skole. o Etablering av Digforsk Tana Markedsføring overfor innflyttere og bedrifter. I samarbeid med Bring får alle personer som melder adresseforandring til Tana et velkomst brev på e-post og pr. post med info om kommune og kommunale tjenester Beskrivelse av avvik og hvorfor avvik har oppstått. Mange av tiltakene i dette innsatsområdet er med utgangspunkt i reiselivsplanen. I reiselivsplanen var det forutsatt at en reiselivskoordinator skulle ha en viktig rolle i gjennomføring av reiselivstiltakene. Dette er ikke blitt realisert pga. manglende ressurser til reiselivskoordinator. Kommunen ble invitert til å delta i Destinasjon Varanger og i felles turistinformasjon for Tana og Varanger. Dette måtte kommunen takke 2010/1892 rev. 2 av Side 74

75 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET nei til pga. manglende økonomiske ressurser. Det som skjer av tiltak innen reiselivsnæringen er nå i hovedsak prosjektbasert og prosjektfinansiert bla. gjennom hovedprosjekt De syv kaffekok og interreg prosjekter og som kommunen er med å støtte fra kommunalt næringsfond. Joddu-prosjektet ble vedtatt videreført i form av en stiftelse. Kommunen har avsatt penger til prosjektet, men er stoppet opp pga. manglende prosjektledelse/ressurser til å videreføre ideen. A. Tiltak som MÅ gjennomføres de kommende fire år Det gjelder endringer og tiltak som er pålagt gjennomført i følge lov og regelverk, avtaler og tidligere vedtak. Pri Beskrivelse av tiltak Ansvar Status Ressursbehov 1 Driftsstøtte til Indre-Finnmark Utviklingsselskap/Indre-Finnmark Utv. Avd. Videreføres med redusert Investeringsselskap. driftsstøtte driftsbudsjett 2 Driftsstøtte til Tana Næringshage. Utv. Avd. Videreføres. Driftsavtale inngått. 3 Forvaltning og rapportering bruk av næringsfond, for midler tildelt fra fylkeskommunen ,- Årlig over kommunens ,- Årlig. Kr ,- finansieres fra driftsbudsjettet. Utv. Avd. Videreføres Bruk av eget personell 4 Fadderordning hos regnskapsfører. Utv. Avd. Videreføres Ca årlig. Finansieres fra næringsfond. 5 Kompetanseutvikling ( Ha tilrettelagte studietilbud for næringsliv og for øvrig samfunnsliv. 6 Sikre forutsigbarhet i forhold til dispensasjoner til motorisert ferdsel i utmark. Tana kommune, info. og service avd/studiesenteret Kommunen i samarbeid med reiselivsaktørene og utmarksutøvere. Etablert og i drift. Med i pilotprosjekt på lærerutdanning. Pågår Kurs finansieres med egenandel. Kommunen drifter senteret. Ingen. 7 Medlemskap i Ungt Entreprenørskap Finnmark Utv. Avd. Med fra Kr årlig i avgift. 8 3-årig hovedprosjekt De syv kaffekok. Utvikling og salg av reiselivsprodukt. Gáisá næringshage Igangsatt de neste to årene, fra næringsfond. SUM ,- årlig (netto kr ). Ingen av tiltakene under A) er lovpålagte men selvpålagte i henhold til tidligere avtaler og vedtak. Tildelinger til næringsfond fra fylkeskommunen medfører administrative forpliktelser knyttet til forvaltning og rapportering. Tiltak i planleggings-/gjennomføringsfase Pri Beskrivelse av tiltak Ansvar Status Ressursbehov 8 Elevbedrifter ved grunnskolene i Tana. Formålet er at elever skal vite og prøve ut etablering av egen virksomhet og få til flere bedriftsetableringer på lang sikt. Tana kommune, den enkelte grunnskole. I gang. Kommunen medlem i Ungt Entreprenørskap Finnmark. Opplæring av lærere. Materiell. Ca ,- 9 Kampanje for å stimulere til entreprenørskap. Målet er å få til flere bedriftsetableringer og økt nyskaping ut fra eksisterende bedrifter. Tana kommune, næringsforening, næringshage Egen handlingsplan for entreprenørskap og kreativet under utarbeidelse. Materiell, priser og lignende. Finansieres eksternt. 2010/1892 rev. 2 av Side 75

76 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET Pri Beskrivelse av tiltak Ansvar Status Ressursbehov 10 Gravlegge janteloven. Formålet er å stimulere til økt kreativitet, nyskaping og entreprenørskap. Utviklingsaktører i kommunen Krever vedvarende arbeid. 11 Bedriftsfadderskap og mentorordninger. Formålet er å få til flere etableringer, etablerings miljø og nettverk. Skal også utvikle eksisterende bedrifter. 12 Gründer/-etablereropplæring. Målet er å kunne stimulere til etablering av egen bedrift. 13 Markedsføre og profilere kommunen for innflyttere og bedriftsetableringer. Målet er å øke innflyttingen og antall nye bedriftsetableringer og sørge for rekruttering av arbeidskraft. Tana Næringsforening, næringshagen Næringshagen, Tana vgs. IN Tana kommune, næringsforening (er), næringshage. Kommunen har inngått samarbeid med portalen Og Finansieres eksternt. Ekstern finansiering årlig. Finansiering: næringsfond. B. Tiltak som BØR gjøres de neste fire år Dette gjelder endringer og nye tiltak som vi ikke er pålagt å gjennomføre, men som vi ønsker å gjennomføre for å oppfylle egne visjoner og målsettinger Pri Beskrivelse av tiltak Ansvar Status Ressursbehov 1 Etablere en møteplass for å sikre lokal forankring. De besøkende skal føle seg velkommen i kommunen og at alle deler av kommunen får nytte av reiselivssatsingen. Reiselivskoordinator. Samarb.part: reiselivsforum, bygdelag, foreninger Ble lagt på vent i fbm forhandlinger om driftsavtale med næringshagen. 2 Utvikle felles profil for reiselivssatsingen. Fremstå som helhetlig og attraktivt reisemål. Tydeligere profil utad. Flere besøkende. 3 Utvikle felles informasjonsprodukter. Helhetlig informasjon (brosjyre, kart, internett). 4 Utredning innhold i Joddu kompetansesenter for laksefiske og elvesamisk kultur prosjektet. Mer verdiskapning av laksefiskerne/turistene. Flere produkter basert på elvesamisk kultur. Synliggjøre kommunen som flerkulturell. 5 Inngå samarbeidsavtale med andre reiselivsdestinasjoner. Mer effektiv markedsføring og produktutvikling. Kompetanse og kvalitetsheving. Utvikling av nye (helhetlige) produkter. 6 Reiselivsutvikling i primærnæringene. Utvikle reiselivsprodukter. Bedre samarbeidet mellom primærnæringene og reiselivsaktørene. 7 Matkommunen Tana. Få fram lokale produkter, drive produktutvikling, etablere salgskanaler og gjøre lokale matvarer og tradisjoner til ressurs for reiselivet. Reiselivskoordinator leder arbeider. Reiselivsaktørene er samarbeidspart. Reiselivskoordinator leder arbeider. Reiselivsforum er samarbeidspart. Utv. Avd. Samarbeidspart: reiselivsforum. Laksebreveierforeningen i Tana (LBT). Reiselivskoordinator. Samarb.part: Reiselivsforum. Andre destinasjoner i Øst-Finnmark. Reiselivsforum, Tana vgs, interesseorganisasjoner. Aktører: primærnæringene, utmarksnæringen, næringsmiddelindustri, reiselivsvirksomhet, Tana vgs. Ikke igangsatt pga. manglende ressurser ,- årlig til møter/drift , årlig. Forprosjekt ,-. Penger er avsatt på fond. Uavklart ,- Uavklart. 2010/1892 rev. 2 av Side 76

77 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET Pri Beskrivelse av tiltak Ansvar Status Ressursbehov 8 Forsøksvirksomhet innen bioenergi. Tilrettelegging for utvikling, produksjon og anvendelse av bioenergi. Landbruksnæringer, organisasjoner, energiselskap Forsøksprosjek ter søkes eksternt 9 Utvikle nye regionale attraksjoner. Skal gi grunnlag for økt tilreisning (eksempelvis Joddu, Syv kaffekok, Varangerporten). SUM Reiselivsforum, reiselivsaktører. Næringshage og foreninger. I gang. finansiert. Ekstern finansiering årlig C. Endringer og tiltak som vi VIL vente med å gjennomføre Dette gjelder endringer og nye tiltak som vi enten er pålagt eller som vi ønsker å gjennomføre, men som likevel vil vente med å gjennomføre fordi vi mener det finnes behov som er langt viktigere å dekke i fireårsperioden. Pri Beskrivelse av tiltak Ansvar Ressursbehov Deltakelse i Destinasjon Varanger (DV). Drift av felles Ca. kr årlig. turistinformasjon, markedsføring og profilering. Reiselivskoordinator. Utv. Avd. Ca. kr årlig. Koordinere reiselivssatsingen i kommunen. Felles tiltak. Informasjon og salg av produkter. Utvikle nye produkter. Samarbeidspart: reiselivsforum Kvinnenettverk og etablerergrupper for kvinner. Etablererbanken, næringsorg årlig. Formålet er å få fram flere etableringer med kvinner. Etablere reiselivsforum. Få til et aktivt samarbeid mellom aktørene i kommunen. Utvikle felles produktpakker. Utenriksministre for Tana kommune. Formålet er å få til økt positiv omtale av kommunen utenfor kommunen. Utnytte muligheter som vil ligge i omlegging av E6 til etablering av ny virksomhet og utvikle eksisterende virksomhet Årsbudsjett/økonomiplan næringshage Utv. Avd. tar initiativ. Samarb. Part: reiselivsaktørene i kommunen. Tana kommune. Næringsliv ,-. Til etablering og drift årlig. I tabellen nedenfor fremkommer behovet for ressurser over kommunens årsbudsjett/økonomiplan. Tiltaksområde 9.1 LANDBRUK 9.2 Prioritering SUM Må Bør Kan vente NÆRINGS- UTVIKLING NÆRINGS- UTVIKLING OG LANDBRUK Må Bør Kan vente Må Bør Kan vente En god del av tiltakene under landbruk og næringsutvikling kan søkes finansiert gjennom eksterne midler. I de fleste tilfeller må det likevel påregnes kommunale egenandel til prosjektene. 2010/1892 rev. 2 av Side 77

78 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET INFRASTRUKTUR Dette innsatsområder omfatter fysisk infrastruktur og fysisk tilrettelegging samt forhold knyttet til bruk av arealene i kommunen. Dette innsatsområdet har betydning for de andre innsatsområdene. Beskrivelse Tana kommune er en langstrakt kommune hvor mesteparten av bebyggelsen er spredt. Spredt bebyggelse gir Tana kommune store utfordringer med tanke på tilrettelegging av infrastruktur. For å kunne tilby de ulike områdene en lik standard på infrastrukturen i fremtiden, har Tana kommune satt i gang/fått utarbeidet overordnende planer som prioriterer ulike tiltak. SWOT/SOFT -ANALYSE Sterke sider Svake sider Muligheter Trusler Infrastrukturen er bra. Sentral beliggenhet i forhold til mange tjenester. Knutepunkt i Øst-Finnmark. Hytter og fritidsboliger. Kommunikasjonen: Bredbåndstilgang.. Lik servicetilbud til alle. Offensiv arealplanlegging (sjøbuer, hyttefelt, flere skuterløyper ) Boligtomter i distriktene. Trafikksikkerhet. Positivt for Hyttekommune nr. 1 i kommune og Øst-Finnmark. næringsliv. Helårsveg over Sterkt Ifjordfjellet. kommunesenter. Utvikle Tana som sentrum i Øst-Finnmark. Kommunens geografi dyr å drifte. Kamp om ressurser. Tana bru brua gammel og utskiftbar. Dårlig tilrettelagt for boligbygging i enkelte områder. Gassanjarga. Sjenerende. Burde vært boligområde. Dårlig infrastruktur: veier, flyplass, bussforbindelser etc. Vei- og trafikksikkerhet. Mye gjennomgangstrafikk. Få/dårlig: gang og sykkelstier, gatelys, skilting, mangler gode rasteplasser. Rammebetingelser fra Staten til kommunene blir dårligere. Avfolkingen av kommunen. Innbyggerne stopper ikke i Tana bru når de reiser fra bygdene. Nasjonal sentralisering. HOVEDMÅL 1. Kommunen skal ha en infrastruktur som gjør at mennesker kan trives, bo og arbeide i kommunen. Kommunal infrastruktur skal ha universell uforming. 2. Tana kommune skal ha gode veiforbindelser til, langs og over Tanaelva i alle deler av kommunen. 3. Tana skal forsterke sin rolle som et transportsentrum innen godstransporten i Øst-Finnmark. 4. I Tana skal det være mulig å bli tilknyttet bredbånd uansett hvor man bosetter seg. 2010/1892 rev. 2 av Side 78

79 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET AREALBRUK Arealplanen ( ) Planbeskrivelsen sammenfatter arealpolitikken i Tana kommune og grunnlaget for arealforvaltningen i kommunen. Hovedmål med arealforvaltningen Hovedmålet er en arealforvaltning som sikrer en langsiktig, bærekraftig areal- og ressursforvaltning som dekker dagens areal- og ressursbehov uten å redusere muligheten for å dekke framtidige generasjoners areal- og ressursbehov. En sentral utfordring er å ta hensyn til klimaendringer herunder økt fare for flom, mer nedbør, ras el. i bruk i all arealbruk. Viktige naturområder i kommunen skal ha enkel tilgjengelighet for kommunens befolkning. Retningslinjer (strategier) for å nå målet: Sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringer og samfunnsliv. Sikre og ivareta naturmiljøene og -kvalitetene i Tanavassdraget og urørte naturområder, ut fra deres egenverdi, og som grunnlag for trivselen og velværet til befolkningen. Mulige konsekvenser av klimaendringer skal tas hensyn i alle plan og byggesaker. Inngrep i områder som er tilnærmet fri for tyngre tekniske inngrep skal unngås. Områder med særlig verdifullt naturtype eller preg av urørthet skal bevares. Sikre at det biologiske mangfoldet i kommunen opprettholdes. Motorisert ferdsel skal begrenses i områder med arter av dyreliv på rødlista. Sikre og ivareta kulturlandskapet i elvedalen. Sikre gode, trygge og utfordrende oppvekstvilkår for barn og unge. Synliggjøre barn og unges interesser i areal og plansaker. Ta vare på den kulturelle egenarten i bosettingsmønsteret, slik at folk får bo der de har røttene sine. Sikre utviklingsmulighetene til både sentrumsområdene og distriktene, og fremme synergieffektene mellom senter og distrikt. Tilrettelegge for et differensiert næringsliv. Ved utbyggingstiltak skal det sikres at befolkningen får tilgang til Tanaelva eller andre tradisjonelle og viktige natur- og utmarksområder. Tiltak for å nå målene Utførte tiltak Innført obligatorisk skjema i alle plan- og byggesaker for å vurdere risikoforhold. Skjemaet tatt i bruk høsten Reguleringsplanen for Sieiddajohkguolbba Vest ble ferdig i Området er under utbygging i 2010 med vei, vann og avløp. Avvik Mange av tiltakene er ikke gjennomført eller igangsatt pga. manglende ressurser og kapasitet til både planlegging og gjennomføring. Kommunen har i 2010 styrket plankapasiteten med en arealplanlegger. 2010/1892 rev. 2 av Side 79

80 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET A. Tiltak som MÅ gjennomføres de kommende fire år Det gjelder endringer og tiltak som er pålagt gjennomført i følge lov og regelverk, avtaler og tidligere vedtak. Pri Beskrivelse av tiltak Ansvar Status Ressursbehov 1 Kommunedelplan for Tana bru. Utv. Avd. Igangsatt. Gjenoppstart varslet okt Regulering av industri-/næringsareal ved Tana bru Utv. Avd. 3 Legge forholdene til rette for at barnerepresentanten møter i det faste utvalg for plansaker for å synliggjøre barn og unges interesser i plansaker. Rådmannen 4 Arealplanmelding avklaring av området Seida Utv. Avd.. Skiippagurra 5 Adferdsregler for Kaldbakknes Utv. 6 Digitalisering og ferdigsstillelse av reguleringsplaner som ledd i prosjektet Oppgradering av geodataforvaltning / Geovekstavtale (kst sak ) 7 Kommunal planstrategi og rullering av kommuneplanens arealdel 8 Delplan og planprogram for sentrumsområdet Lufjok/Tana Tana bru Skiippagurra Delvis gjennomført Reg. plan for Grenveien m/utvidelse vedtatt Igangsatt ny regulering nord for eksisterende Pågående Igangsatt Gjenoppstart varslet okt 2010 Regulerings-arbeid er Avd./Fylkesmannen igangsatt Utv. Avd. Igangsatt. 1 månedsverk i årlige kostn Utv. Avd. Planstrategi Arealplan månedsverk Utv. Avd. Startet opp. 9 månedsverk 9 Reguleringsplan for Harrevann friluftsområde Utv. avd Planarbeid varslet startet opp. 10 Plan for massetak. Utvide og sikre massetak for næringsliv og befolkning. Utv. Avd. i samarbeid med private Regulering av massetak i Lišmmajohka er i gang i regi av Rambøll Norge. Ikke igangsatt for øvrige massetak. B. Tiltak som BØR gjøres de neste fire år. Dette gjelder endringer og nye tiltak som vi ikke er pålagt å gjennomføre, men som vi ønsker å gjennomføre for å oppfylle egne visjoner og målsettinger Pri Beskrivelse av tiltak Ansvar Status Ressursbehov 1 Reguleringsplan for Gilbagarggu, Seida Utv. Avd. Ikke igangsatt pga. manglende kapasitet 2 Reguleringsplan for Seidastryket Utv. Avd Turstier i Tana Utv. avd. Lag og Igangsatt 4 Rullere og utarbeide temakart som grunnlag for arealdelen: reindrift, beiteområder, biologisk mangfold, viktige områder i sjøen, skogplan, kulturminner og friluftskart med adkomstvei til elv, sjø og utmark. 5 Utviklingsplan for fysisk infrastruktur langs Tanavassdraget. Skal sikre tilgjengelighet til Tanaelva foreninger Utv. Avd. Utv. Avd. Ikke igangsatt 2010/1892 rev. 2 av Side 80

81 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET Pri Beskrivelse av tiltak Ansvar Ressurs-behov Pri 6 Informasjon og skilting av naturstier/badeplasser og Utv. Avd. andre naturfasiliteter. 7 Plan for friluftsliv. Utv. Avd. 8 Ny plan for bruk av Lišmavannområdet. Utv. Avd., bygg og anleggsavd. 9 Parkeringsmuligheter ved utfartspunkter. Det omfatter parkeringsplasser utbedres ved eksisterende skuterløyper. Løypene utbedres ved kritiske punkt, for eksempel elver, bratte bakker. Bygg og anlegg, vegvesenet. C. Endringer og tiltak som vi VIL vente med å gjennomføre. Dette gjelder endringer og nye tiltak som vi enten er pålagt eller som vi ønsker å gjennomføre, men som likevel vil vente med å gjennomføre fordi vi mener det finnes behov som er langt viktigere å dekke i fireårsperioden. Pri Beskrivelse av tiltak Ansvar Ressursbehov Forsknings- og utredningsprosjekt for å kartlegge tradisjonell bruk av Utv. Avd. utmarka og tidligere gammeplasser. Skal nyttes som grunnlag for fremtidig lokalisering av gammer i kommunen. Utarbeide skogplan for kommunen. Utv. Avd. Skuterløyper: Tana bru Scooterløype fra sentrum til fjell Utv. Avd., bygg og anlegg Tilrettelegging av adkomst til stranda i Seida samt parkeringsplasser. Utv. Avd. Bygdelag, Bygg og anleggsavd. Scooterløyper Polmak/Alleknjarg, Sirma. Utv. Avd., Bygg og anleggsavd. Rasteplasser. Bygg og anlegg, vegvesenet Utvide parkeringsplassen ved rasteplassen i Polmak Bygg og anlegg 2010/1892 rev. 2 av Side 81

82 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET Boligbygging Tana kommune har som målsetting å opprettholde bosettingen i bygdene i kommunen. Samtidig vil en skape et sterkt og attraktivt sentrumsområde. Dette innebærer at kommunen i arealdelen legger ut områder til spredt boligbebyggelse i hele kommunen, mens utbyggingen i sentrumsområdet vil skje planmessig. I den grad det ikke går imot lovverk som for eksempel jordloven eller går på bekostning av andre interesser, skal folk få bygge der de vil. Boligbygging i LNF områder tillates likevel kun i det omfang som fremgår av områdene merket Bo i arealkartet til kommuneplanens arealdel og etter arealplanbestemmelsens 4. Landbruket skal sikres nødvendig og rasjonelt areal for videreutvikling. Retningslinjer (strategier) for boligbygging Kommunen skal ha en lempelig dispensasjonspraksis når det gjelder boligbygging i områder utenfor sentrumsområdet. Dette innebærer at kommunen, i enkeltsaker der ingen viktige allmenne interesser blir skadelidende og ingen av høringsinstansene har avgitt negativ uttalelse, som regel vil gi dispensasjon etter plan- og bygningslovens 7. Områder i elvedalen som er viktige for primærnæringene, natur- eller kulturminnevernet skal ikke bygges ned. Det tillates ikke spredt boligbygging i området Veienden i Skiippagurra og Luftjok (Luovttejohka) på østsiden av Tanaelva og mellom Mohkeveaijohka i Vestre- Seida og Lismmajohka. Utbygging skal skje på basis av arealdel, regulerings- eller bebyggelsesplan. Byggeområder må ikke sentreres til kunstige bygdesentrum. Tiltak for å nå målene Utførte tiltak Reguleringsplan for en privat eiendom mellom Seida og Tana bru. Utbygging er ikke startet. Reguleringsplan for Sieiddájohguolbba Vest ble vedtatt i juni Området er under utbygging med vei, vann og avløp og er ferdig tilrettelagt høsten Asfaltering av veier skjer i Andre reguleringsplaner er ikke iverksatt pga. manglende kapasitet. Plankapasiteten er økt med en stilling i A. Tiltak som MÅ gjennomføres de kommende fire år Det gjelder endringer og tiltak som er pålagt gjennomført i følge lov og regelverk, avtaler og tidligere vedtak. Pri Beskrivelse av tiltak Ansvar Status Ressursbehov 1 Reguleringsplan for boligområdet på elvesida av Utv. Avd. Ikke igangsatt. 1 månedsverk. vegstasjonen i Skiippagurra. 2 Regulering av Sieiddájohguolbba Vest del. 2 Utv. Avd. Ikke igangsatt 1 uke B. Tiltak som BØR gjøres de neste fire år. Dette gjelder endringer og nye tiltak som vi ikke er pålagt å gjennomføre, men som vi ønsker å gjennomføre for å oppfylle egne visjoner og målsettinger Pri Beskrivelse av tiltak Ansvar Status Ressursbehov 2010/1892 rev. 2 av Side 82

83 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET Fritidsbebyggelse Tana kommune vil ha en offensiv og bevisst holdning til fritidsbebyggelse. Tillatelse til fritidsbebyggelse i LNF-områder vil likevel kun skje i det omfang som fremgår av områder merket Hy i kommuneplanens arealdel og i henhold til arealplanbestemmelsens 4. Retningslinjer (strategier) for fritidsbebyggelse Primærnæringene (jordbruk og reindrift) skal sikres nødvendig arealer for videreutvikling Lokalbefolkningen/bygdelag skal gis medbestemmelsesrett når hyttefelt reguleres. I områdene som legges ut til fritidsbebyggelse skal det legges vekt på skjerming og terrengtilpassing. Hyttebygging i strandsonen følger den praksis kommunen har etablert i de senere år slik at 100- metersoner ikke blir en tvangstrøye for utvikling i kommunen. Tana kommune vil åpne for en fornuftig fritidsbebyggelse i hele kommunen i samråd med bygdelagene. Utførte tiltak Reguleringsplanen for Šuoššjohka hytteområde ferdig (2009). Reguleringsplan Levajokmunningen hyttefelt er vedtatt (2011). Tiltak for å nå målene A. Tiltak som MÅ gjennomføres de kommende fire år Det gjelder endringer og tiltak som er pålagt gjennomført i følge lov og regelverk, avtaler og tidligere vedtak. Pri Beskrivelse av tiltak Ansvar Status Ressursbehov 1 C. Endringer og tiltak som vi VIL vente med å gjennomføre Dette gjelder endringer og nye tiltak som vi enten er pålagt eller som vi ønsker å gjennomføre, men som likevel vil vente med å gjennomføre fordi vi mener det finnes behov som er langt viktigere å dekke i fireårsperioden. Pri Beskrivelse av tiltak Ansvar Ressursbehov Tilrettelegge for flere områder for fritidsbebyggelse (hyttefelt) Utv. Avd. Utleiehytter Tana kommune ønsker å legge til rette for at utleie av hytter skal bli en inntektskilde for lokalsamfunnet. Retningslinjer (strategier) for utleiehytter Kommunen vil ha en liberal dispensasjonspraksis når det gjelder søknader om utleiehytter. Samtidig vil kommunen i deler av kommunen føre en restriktiv hyttepolitikk for å bidra til å styrke etterspørselen etter slike utleiehytter. Utleiehytter skal ikke åpne nye områder for bebyggelse og skal ligge nær eksisterende infrastruktur. 2010/1892 rev. 2 av Side 83

84 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET Tiltak for å nå målene C. Endringer og tiltak som vi VIL vente med å gjennomføre Pri Beskrivelse av tiltak Ansvar Ressursbehov Vurdere plan/retningslinjer for utleiehytter Utv. Avd. Primærnæringene og næringsarealer Primærnæringene er viktig for Tana. Disse næringene skal sikres nødvendig arealer for videreutvikling. I konfliktforhold skal primærnæringsinteresser prioriteres foran andre interesser som fritid, bolig, hytte, annen næringsvirksomhet osv. Retningslinjer: Landbruket skal sikres nødvendig og rasjonelt areal for videreutvikling. I enkelte områder, deriblant områder viktige for reindrifta, er det, med hjemmel i plan- og bygningslovens 20-4 e satt et forbud mot nybygging og vesentlige utvidelser av fritidsbygg, jfr. planbestemmelsene 4 B. Tiltak for å nå målene Utførte tiltak Reguleringsplan for et utvidet Grenveien industriområde ble vedtatt av kommunestyret i juni Utvidelsen dekker behovene til mindre nyetableringer. Større etableringer har kommunen per i dag ikke areal til. På bakgrunn av dette blir arbeidet med kommunedelplan for sentrumsområdet Luftjok Tana bru Skiippagurra gjenopptatt, og det varsles oppstart av reguleringsarbeid for nytt industriområde om lag 500 m nord for eksisterende bebyggelse ved flerbrukssenteret i oktober Samtidig startes omregulering av industriområdet nord for FFR for å gi rom for en utvidelse av kassefabrikken til Styronor og en bedre utnyttelse av arealene mellom FFR og Masternes AS. På grunn av manglende plankapasitet er det i dag noe knapphet på regulerte nærings-/industri- /forretningstomter ved Tana bru. Plankapasiteten er øket med en stilling i A. Tiltak som MÅ gjennomføres de kommende fire år Det gjelder endringer og tiltak som er pålagt gjennomført i følge lov og regelverk, avtaler og tidligere vedtak. Pri Beskrivelse av tiltak Ansvar Status Ressursbehov 1 Ha tilgjengelige og egnede regulerte forretnings- Utv. avd. Under utførelse Se Arealbruk og industriarealer (se Arealbruk) 2 Reguleringsplaner for havner; Torhop, Smalfjord og Austertana Utv. avd Igangsatt 3 Reguleringsplan for nytt industriområde nord for Utv. avd Flerbrukssenteret (mot Vestre Seida) 2010/1892 rev. 2 av Side 84

85 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET VANN OG AVLØP Hovedplan for vann og avløp ( ) Hovedplan for vannforsyning foreligger som høringsutkast og har vært ute på høring. Planen forventes sluttbehandlet i kommunestyret høsten Hovedplanen for vann tar for seg eksisterende anlegg og fremtidige anlegg. Utvidelse av eksisterende anlegg og bygging ny anlegg sees i sammenheng. Planen vedtas for en 12 til 15 års periode. Hovedplan for avløp foreligger ikke som høringsdokument. VANNFORSYNING Hovedmål A. Nok vann B. Godt vann C. Sikker vannforsyning D. Effektiv vannforsyning E. Gode kilder F. Vann til andre som ikke er tilknyttet kommunal vannforsyning Retningslinjer (strategier) for å oppnå målene Lekkasjer i ledningsnett skal holdes under 200 liter pr. person pr. døgn og driftstrykk på hovedledninger skal holdes mellom mvs under vanlige forhold. Alle kommunale vannverk i Tana kommune skal levere vann som tilfredsstiller kravene i gjeldende drikkevannsforskrift Alle de kommunale vannforsyningsanleggene skal være godkjent av Mattilsynet. Nebørsfelt for vannkilder og vannkilder skal sikres mot uheldig påvirkning. Vannkvaliteten for vannverk, herunder også private, skal kontrolleres og dokumenteres ved gjennomføring av prøvetakingsprogram basert på krav i gjeldende drikkevannsforskrift. Alle private vannverk som forsyner vann til mer enn 50 personer, 20 husstander eller hytter, til næringsmiddelvirksomhet eller institusjon/skole/barnehage skal ha godkjenning iht. Drikkevannforeskriften. Vannforsyningen må kunne opprettholdes ved forutsigbare feil. Kommunen vil på forespørsel gi teknisk rådgivning til private vannverk slik at de kan levere tilstrekkelig vann av god kvalitet og med leveringssikkerhet. ORGANISASJON OG HANDLINGSROM Personell ressurser Anleggsavdelingen består av en arbeidsleder og åtte fagarbeidere, i tillegg kommer bedriftselektrikeren som deles mellom bygg og anlegg. Disse ressursene drifter kommunens vann- og avløpsanlegg i tilegg til veier og øvrige oppgaver som naturlig legges til avdelingen. Øvrige aktører og ressurser Innleide rørleggere ved behov Innleide maskinentreprenører for større oppdrag og entrepriser Økonomi Kostnadene med vann og avløpstjenester skal følge prinsippene om selvkost. Det innebærer at gebyrinntektene ikke skal overstige kostnadene ved tjenestene sett i et perspektiv på tre til fem år. Gebyrinntektene utarbeides i henhold til egen kommunal forskrift og gebyrregulativ og vedtas hvert år av kommunestyret. 2010/1892 rev. 2 av Side 85

86 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET Tiltak for å nå målene: Utførte tiltak Austertana vannverk: Ny grunnvannsbrønn med pumpeledningsnett. Polmak-Øst vannverk: Vannbehandlingsanlegg. A. Tiltak som MÅ gjennomføres de kommende fire år Det gjelder endringer og tiltak som er pålagt gjennomført i følge lov og regelverk, avtaler og tidligere vedtak. Pri Beskrivelse av tiltak Ansvar Status Ressursbehov 1 Hovedplan for vannforsyning Avd. leder BA Høring og offentlig gjennom syn gjennomført. Vedtas høsten Nødstrømsaggregat til Østre seida vannverk Avd leder BA ,- 3 Sikkerhets og beredskapsplan. Avd. leder BA ,- 4 Gemini VA. Ledningskartdatabasen BA ,- 5 Utarbeide klausuleringsbestemmelser for BA ,- nedslagsfelt til alle kommunale vannverk. 4 Skiippagurra vannverk tilkobles Lismmajavre vannverk. Nytt ledningsnett. Trykkøkningsanlegg. Kommunestyret Under planlegging , ,- B. Tiltak som BØR gjøres de neste fire år Dette gjelder endringer og nye tiltak som vi ikke er pålagt å gjennomføre, men som vi ønsker å gjennomføre for å oppfylle egne visjoner og målsettinger Pri Beskrivelse av tiltak Ansvar Gjennomføres Ressursbehov 1 Østre-Seida. Lekkasjesøk og utbedringer av lekkasje. BA ,- 2 Skiippagurra: Nytt vannledningsnett og dagtank, BA ,- nødstrømsaggregat og UV-anlegg. 3 Austertana: Avstengingsmuligheter for lekkasjesøk. BA ,- Lekkasjesøk og punktutbedringer. 4 Båteng: Utbedring av punktlekkasjer. Etablering av BA ,- UV-anlegg, trykksil og nødstrømsaggregat. 5 Torhop-øst: UV-anlegg, trykksil og fjernovervåking. BA ,- SUM ,- C. Endringer og tiltak som vi VIL vente med å gjennomføre. Dette gjelder endringer og nye tiltak som vi enten er pålagt eller som vi ønsker å gjennomføre, men som likevel vil vente med å gjennomføre fordi vi mener det finnes behov som er langt viktigere å dekke i fireårsperioden. Pri Beskrivelse av tiltak Ansvar Ressursbehov Polmak-Øst. Sanering av vannledningsnett. Bygg- og anlegg ,- Smalfjord: Anlegg for ph justering Bygg- og anlegg ,- Torhop-vest: Etablering av UV-anlegg, trykksil og Bygg- og anlegg ,- fjernovervåking. Renseanlegg til Langnes, Vestre-Seida (2 rensebarrierer). Bygg- og anlegg ,- Fjernovervåkingsanlegg til Langnes, Polmak-Vest. Bygg- og anlegg ,- SUM ,- 2010/1892 rev. 2 av Side 86

87 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET AVLØP Tana kommune sin utfordring i forhold til avløp fra spredt bebyggelse dreier seg i hovedsak om seg om å legge til rette for oppgradering og utbedring av avløpsanlegg for eksisterende spredte fritids- og boligbebyggelse EUs vanndirektiv og forvaltningsplanen for vannregion Finnmark ( ) Vanndirektivet skal bidra til mer helhetlig og kunnskapsbasert forvaltning av alt vannmiljø, herunder ferskvann, grunnvann og kystnære områder. Målet er at alle vannforekomster skal ha en god kjemisk og økologisk status innen Målinger oppstrøms Tana bru har påvist mindre god miljøkvalitet etter Årsaken antas å være knyttet til avløp. Hovedmål Tanavassdraget skal bevares i utmerket stand for fremtiden ved at avløpssystemet tilfredsstiller interne og eksterne krav til funksjon og standard. Ulempene ved utslipp av avløpsvann skal reduseres rundt hele kommunens kyststripe, samt i de små vassdragene på land. Kommunen skal tilby god og sikker avløpshåndtering til alle som ønsker det, og som har mulighet til det ut i fra eksisterende eller planlagte ledningsnett uten å forringe kvaliteten i resipientene Retningslinjer (strategier) for avløp I de områdene der det ikke er mulig med tilkobling til kommunalt nett, er det generelt behov for å oppgradere eksisterende separate avløpsanlegg i tråd med krav i nytt avløpsregelverk. For områder som ikke skal tilknyttes kommunalt nett bør det utarbeides retningslinjer for saksbehandling av utslipp fra mindre avløpsanlegg. Konkrete utbedrings- og saneringstiltak i kjente problemområder som i første rekke vil redusere mengden fremmedvann og øke kapasiteten i ledningsnettet skal prioriteres. Tiltak for å nå målene: Utførte tiltak Skiippagurra renseanlegg er under utbedring. A. Tiltak som MÅ gjennomføres de kommende fire år Det gjelder endringer og tiltak som er pålagt gjennomført i følge lov og regelverk, avtaler og tidligere vedtak. Pri Beskrivelse av tiltak Ansvar Status Ressursbehov 1 Utarbeide oversikt over utslipp. Ledningskartverk, Bygg og anlegg digitalt. 2 Ferdigstille hovedplan for avløp Avd leder BA Konsulent og egen bemanning 3 Skiippagurra renseanlegg Bygg og anlegg Igangsatt ,- 4 Polmak avløpsrenseanlegg Bygg og anlegg Planlegges ,- gjennomført i Redusere mengde fremmedvann tilført Bygg og anlegg Ressursbehov renseanleggene var 4 Redusere overutslipp og direkteutslipp av spillvann ved å øke kapasiteten i avløpsanlegg Bygg og anlegg 2010/1892 rev. 2 av Side 87

88 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET Pri Beskrivelse av tiltak Ansvar Status Ressursbehov 5 Stedvis forbedre funksjon og standard på Bygg og anlegg utslippsanlegg 6 Utarbeide kommunal forskrift for separate Bygg og anlegg avløpsanlegg 7 Videreutvikle et driftsovervåkningssystem Bygg og anlegg 8 Utarbeide saneringsplaner Bygg og anlegg 9 Ta i bruk automatisk prøvetakingsutstyr ved renseanleggene i Østre Seida og Rustefjelbma Bygg og anlegg 2010/1892 rev. 2 av Side 88

89 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET TRAFIKKSIKKERHET Trafikksikkerhetsplanen ( ) Trafikksikkerhetsplanen er et samarbeid mellom kommunen og Statens vegvesen. Den tar for seg alle trafikksikkerhetstiltak langs kommunale veger og riksveger. I planens målsetninger for er det lagt fokus på litt utradisjonelle forhold innen trafikksikkerhetsarbeide i kommunen. Herunder opplæring innen barnehager og skoler samt forebyggende arbeider i regi av kommune, politi, Trygg Trafikk og foreldre. Planen skulle etter planen vært revideres i løpet av 2007, men er ikke revidert. Tiltak knyttet til gang- og sykkelveier er likevel tatt med her. Resten av tiltakene i trafikksikkerhetsplanen er tatt ut pga. manglende revidering. Tana kommune har en null visjon: 0 trafikkdrepte og 0 alvorlig trafikkskadde Utgangspunktet for null visjonen er at trafikken skal være tilrettelagt slik at de feil som trafikantene gjør, og de ulykker som likevel alltid kommer til å inntreffe, ikke skal føre til alvorligere skader enn at de kan leges i løpet av uker. Nullvisjonen innebærer at Tana samfunnet ikke aksepterer drepte, eller alvorlig skadde i trafikken. Hovedmål: Overordnet mål er å redusere antall trafikkulykker i kommunen, samt å sikre at alle får et trygt og et godt nærmiljø og fremkommelighet for de som bor og ferdes langs vegene. For å nå dette målet må det arbeides målrettet på fartsreduserende tiltak i boligområder og ved skoler, bygging av gang- og sykkelveier/sykkelfelter, samt utbedring av trafikkfarlige punkter Delmål a: Øke samarbeidet med barneskolene i forbindelse med trafikksikkerhetsarbeid Det bør koordineres faste kontakter med samtlige skoler, og gjennom pedagogiske tiltak koordinere støtte fra vegvesen og Trygg Trafikk i forhold til trafikksikkerhetsarbeide på skolene. Delmål b: Det bør oppleves som trygd å ferdes til fots eller på sykkel i boligfelt og tettbygde strøk For å nå dette målet er det aktuelt med fartsreduksjon på veiene. Lavere hastighet gir økt trygghet og reduserer ulykkesrisiko. Kanskje noe ambisiøst mål å oppnå, så her må en stedvis fokusering til. Retningslinjer (strategier) for å nå målene Ha det overordnede ansvaret for trafikksikkerhetsarbeidet i Kommunen. Arbeide for å forbedre den reelle sikkerheten for myke trafikkanter (gående og syklende) ved bedre fysisk tilrettelegging for disse grupper. Gjennom samarbeid med Trygg trafikk, Statens vegvesen, politi- og lensmannsetaten, skole og barnehager, lag- og foreninger å arbeide for forbedret trafikkopplæring og bevisstgjøring for barn og ungdom. Gjennom planlegging, sikre barn og ungdom og andre grupper et trygt nærmiljø der brukskonflikter søkes unngått. Påvirke plan for trafikksikkerhet for riksvegnettet ved Tana bru tettsted både på øst- og vestsiden av elva. Prioritere gang- og sykkelveger, busslommer og utbygging av veglys. 2010/1892 rev. 2 av Side 89

90 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET Vurdere trafikksikkerhet i drift og vedlikehold av kommunale veger, spesielt på vinterstid og legge grunnlag for dette i HMS - arbeidet. Tiltak for å nå målene Utførte tiltak Gang-/sykkelvei Seida skole til veikryss Søndre Luftjok. Beskrivelse og begrunnelse for evt. avvik Kommunen har ikke hatt kapasitet til å rullere trafikksikkerhetsplanen. A. Tiltak som MÅ gjennomføres de kommende fire år Det gjelder endringer og tiltak som er pålagt gjennomført i følge lov og regelverk, avtaler og tidligere vedtak. Pri Beskrivelse av tiltak Ansvar Status Ressursbehov 1 Revidering av trafikksikkerhetsplan for Tana ½ årsverk B. Tiltak som BØR gjøres de neste fire år. Dette gjelder endringer og nye tiltak som vi ikke er pålagt å gjennomføre, men som vi ønsker å gjennomføre for å oppfylle egne visjoner og målsettinger Pri Beskrivelse av tiltak Ansvar Status Ressursbehov C. Endringer og tiltak som vi VIL vente med å gjennomføre. Dette gjelder endringer og nye tiltak som vi enten er pålagt eller som vi ønsker å gjennomføre, men som likevel vil vente med å gjennomføre fordi vi mener det finnes behov som er langt viktigere å dekke i fireårsperioden. Pri nr. Gang og sykkelveier Ansvar Status Ressursbehov 1 E6 Skiippagurra vk -Tana bru vk: Lengde ca 3.5 km Statens ,- Vegvesen 2 Rv890 Luftjok bru - Østre-Seida - Tana bru vk: Lengde ca. Statens ,- 3.7 km Vegvesen 3 Rv.98 / E 6 - Tana bru / gangfelt- fortau til brua 2- sidig, Vegvesen ,- gang- og sykkelveg til vegkryss Grenvn. Kommunen 4 Rv.98 - Boftsa / Vegvesen ,- Legges i tilknytning til skolen 5 E 6 - fra nedre til øvre Sirma / Vegvesen lengde ca. 3.4 km 6 E 6 - Båteng fra nedre til øvre / Vegvesen lengde ca. 1.2 km 7 Rv Alleknjarg / Vegvesen lengde ca. 1.4 km (alternativ fartsgrense) SUM ,- 2010/1892 rev. 2 av Side 90

91 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET JORDBRUKSVEIER Plan for jordbruksveier i Tana ( ) Alle kommunale veier i distriktet går under betegnelsen jordbruksveier. Planen tar for seg standardhevning og vedlikehold i prioritert rekkefølge. I tillegg forteller planen hvilke vedlikeholdstiltak og vedlikeholdsfrekvens de ulike veiene skal ha i fremtiden. Tiltakene krever årlig bevilgning av kommunestyret. Hovedmålet er å heve standarden på de ulike jordbruksveistrekningene. Arbeidet som gjøres langs vei strekningen skal resultere i fast dekke. Utførte tiltak Utbedringer av jordbruksveier i Båteng og Masjokdalen. A. Tiltak som MÅ gjennomføres de kommende fire år Det gjelder endringer og tiltak som er pålagt gjennomført i følge lov og regelverk, avtaler og tidligere vedtak. Pri Vegstrekning Status / detaljplan Planlagt Gjennomført Kostnad 1 Nordre-Luftjok Igangsatt Sirma Høyholmen Persenveien Lahmveien Tyttebærveien SUM B. Tiltak som BØR gjøres de neste fire år. Dette gjelder endringer og nye tiltak som vi ikke er pålagt å gjennomføre, men som vi ønsker å gjennomføre for å oppfylle egne visjoner og målsettinger Pri Vegstrekning Status / detaljplan 1 RV 890 Austertana Hanadalen Planlagt Gjennomført Kostnad SUM C. Endringer og tiltak som vi VIL vente med å gjennomføre. Dette gjelder endringer og nye tiltak som vi enten er pålagt eller som vi ønsker å gjennomføre, men som likevel vil vente med å gjennomføre fordi vi mener det finnes behov som er langt viktigere å dekke i fireårsperioden. Pri Vegstrekning Status / detaljplan Planlagt Gjennomført Kostnad SUM 2010/1892 rev. 2 av Side 91

92 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET ANDRE KOMMUNIKASJONS- OG INFRASTRUKTURTILTAK I Finnmark er samferdsel en av de viktigste grunnpilarene for bosetning, næringsutvikling og framtidig utvikling. Tana er et geografisk midtpunkt i Øst-Finnmark med relativt stor gjennomgangstrafikk. Deler av kommunen har også viktig næringsvirksomhet som krever spesiell oppmerksomhet. Utførte tiltak I Tana er det bygd ut bredband i stort sett hele kommunen. Kapasiteten er noe varierende, som følge av leverandørens kapasitet i transportnettet. I områdene mellom Sirma og kommunegrensen mot Karasjok er det ikke dekning. Mobildekning: I Tana er det meget god mobildekning, men det finnes noen marginale områder i vestsektoren der det kan være problemer med dekning fra alle leverandører i markedet. A. Tiltak som MÅ gjennomføres de kommende fire år Det gjelder endringer og tiltak som er pålagt gjennomført i følge lov og regelverk, avtaler og tidligere vedtak. Pri Beskrivelse av tiltak Ansvar Status Ressursbehov 1 Samtlige kommunale bygg skal ha universell utforming Tana kommune Pågående 2 Utbedring av RV 98 Ifjord (kst-sak ) Finnmark fylkeskommune Pågående Ingen. FFKs ansvar. 3 Fylkesveg 281 Rustefjelbma Langnes. Utbedring (kst-sak ) Finnmark fylkeskommune 4 Ny bru over Julaelva i Austertana. Opprusting av veien til kvartsittbruddet i Austertana. Vurdering av alternativ trase Guolban over Julelva (kst-sak 66/ ) 5 Gatelys langs RV890 i Austertana fra 60 sonen ved innkjøring til bygda og til Leirpollen bru. Gatelys i øvre del av bygda i trå med tidligere avtaler med Statens vegvesen (kst-sak 66/2009) Finnmark fylkeskommune, Finnmark fylkeskommune 5 Ny bru over Básávzi (RV 890) (kst-sak 66/ ) Finnmark fylkeskommune 6 RV 890 Erstatte dagens Hanabru med bredere bru (kst-sak ) Finnmark fylkeskommune 7 Gatelys til gang- sykkelvei Søndre-Luftjok til Seida (kst-sak ) Finnmark fylkeskommune 8 Tilfredsstillende lys til alle buslommer langs fylkesveistrekningene (kst-sak ) Finnmark fylkeskommune 9 Utredning av ambulanseflystripe/småflyplass på Masjokmoen (kst-sak ) Finnmark fylkeskommune 10 E75 fra Samelandsbrua til Tana bru må oppgraderes til å Satens vegvesen kunne ta vogntog opptil 25,25 meter. 11 Daglig bussforbindelse som korresponderer med avgang/ankomst ved Kirkenes lufthavn. Finnmark fylkeskommune FFKs ansvar. 2010/1892 rev. 2 av Side 92

93 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET B. Tiltak som BØR gjøres de neste fire år. Dette gjelder endringer og nye tiltak som vi ikke er pålagt å gjennomføre, men som vi ønsker å gjennomføre for å oppfylle egne visjoner og målsettinger 2 Bru over Tanaelva i Nedre-Tana. o Kystveien inkl. forbindelse Hamningberg Syltefjord. o Veien til Ishavet. Statens vegvesen. Politikerne. 3 Utvikling av en skiltprofil å forbedre skiltingen i Tana kommune kommunen, herunder langs gjennomfartsårene i kommunen. 4 Ny stamflyplass. Konsekvensutregning. Avinor C. Endringer og tiltak som vi VIL vente med å gjennomføre. Dette gjelder endringer og nye tiltak som vi enten er pålagt eller som vi ønsker å gjennomføre, men som likevel vil vente med å gjennomføre fordi vi mener det finnes behov som er langt viktigere å dekke i fireårsperioden. Pri Beskrivelse av tiltak Ansvar Ressursbehov Realisere sentrumsplanene fullt ut Bygg og anl. Bru over Tanaelva ved Hillagurra Nuorgam. Statens vegvesen Flytte kraftlinja i Alleknjarg. Tilrettelegging/støtte for flytting av boliger ved bygdeveg. Rasteplass i Austertana. Utvide veikrysset i Skiippagurra. Legge Skiippagurrabekken i rør for å lage rundkjøring Årsbudsjett/økonomiplan Driftsbudsjettet Tiltaksområde Generell arealbruk Boligbygging Fritidsbebyggelse/- utleiehytter Primærnæringene og næringsareal Sum infrastruktur Pri Beskrivelse av tiltak Ansvar Status Ressursbehov 1 Stedsutviklingsplaner for Skiippagurra og Tana bru Utv. avd. Ikke startet. Prioritering SUM Må Bør Kan vente Må Bør Kan vente Må Bør Kan vente Må Bør Kan vente Må Bør Kan vente 2010/1892 rev. 2 av Side 93

94 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET Investeringsbudsjettet Tiltaksområde Vann og avløp Trafikk sikkerhet Jordbruksveier Sum infrastruktur Prioritering SUM Må Bør Kan vente Må Bør Kan vente Må Bør Kan vente Må Bør Kan vente Synliggjorte økonomisk ressursbehov er knyttet til investeringer. Investeringene vil også medføre konsekvenser for drift gjennom vedlikeholdskostnader og finansielt dersom lån blir tatt opp. Driftskostnader knyttet til vann og avløp er ikke med. Disse vil bli finansiert gjennom de kommunale gebyrene etter selvkostprinsippet. Konsekvenser av universell utforming er enda usikkert. Regelverk er ikke på plass, men prinsippet om universell utforming vil ventelig få konsekvenser for drift og investeringer. 2010/1892 rev. 2 av Side 94

95 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET STYRKE BYGDENE Kommunen har en spredt bosetting med hele 80 % av befolkningen boende i ca. 17 større eller mindre bygdesamfunn. Den spredte bosettingen i kommunen gjenspeiler mangfoldet i nyttiggjøringen av naturressursene. Tradisjoner og kultur knyttet til reindrift, fjordfiske, jordbruk og laksefiske i elva kombinert med høsting av fisk, vilt og bær har tidligere vært avgjørende for valg av bosted i kommunen. Tana kommune har som målsetting å opprettholde bosettingen i bygdene i kommunen. Forholdene må legges til rette slik at en forhindrer overbeskatning av naturgodene og får en miljøvennlig ressursutnyttelse. Utfordringen fremover blir å finne en balanse mellom utviklingen og ivaretakelse av det totale miljøet. Befolkningen i Tana sin kultur og levesett er historisk nært knyttet til tilstedeværelse i naturen og bruk av naturressursene. Også levesettet og kulturen til den øvrige befolkningen i Finnmark har helt fra den tidligste bosettingshistorie vært basert på naturressursene, samspill med naturen og høsting av den. De naturressursene som Tana kommune besitter er meget viktig og som må benyttes til å skape nye og varige arbeidsplasser som kan bidra til å opprettholde og øke folketallet i kommunen. Det må legges til rette for økt verdiskaping innen de tradisjonelle utmarksnæringene samtidig som mulighet for høsting av naturen til egen husholdning opprettholdes. Det må settes i gang et utviklingsarbeid i forhold til produksjonsformer, produktutvikling, markedsføring, infrastruktur, m.m. Det er behov for kompetanseutvikling samtidig som den tradisjonelle kunnskapen om ferdsel og høsting i utmarka beholdes og videreutvikles. Fjordfiske (nytt kapittel) Tanafjorden har vært kjent som en ressursrik fjord. Invasjon av sel på 80 tallet skapte problemer for fiskeriene. Fjordfiske gjerne i kombinasjon med andre næringer (jordbruk) er en viktig del av den lokale kulturen. Med fjordfiske menes også tradisjonell sjølaksefiske. Høsting av ressursene har potensial til å gi næringsinntekter på heltid eller deltid. Det er nødvendig å tilrettelegge særskilt for opprettholdelse av denne næringen gjennom å sikre ressursgrunnlag og rettigheter til å drive fjordfiske. Høsting og oppdrett av andre marine ressurser som f.eks. steinbit, kveite, røye, tang og tare, skjell og kråkeboller er blitt viet forholdsvis liten oppmerksomhet. Tana kommune har hatt en satsing på fjordfiske i lengre tid både i egen regi og gjennom prosjekter. De senere års kvotetildelinger og tilgang på fisk har gitt fjordfiske langt bedre vilkår enn tidligere. Utviklingen innen antall fiskere og fiskefartøy har vært mer positiv enn for de aller fleste kommuner i Finnmark. Fiskermantallet teller pr mai fiskere, hvorav 29 er registrert på blad B (heltidsfiske). 12 fiskere registrert de siste to årene hvorav seks inneværende år. Investeringslysten i fiskerinæringen er større enn noen gang og antall fiskefartøy økt de siste tre-fire årene, særlig de siste to årene. Fiskeflåten teller 37 fartøy hvorav om lag 2/3 er under 10 meter. De siste to årene er det registrert 14 nye fiskefartøy, hvorav tre i Situasjonen endrer seg brått innenfor denne næringen. Brann satte en stopper for fiskemottaket i Torhop. Mottaket er ikke bygd opp igjen. Den fungerte også som serviceanlegg. Mangel på serviceanlegg har vært prekær. Anlegget i Sjursjok har blitt brukt til mottak av fisk. Det planlegges nå serviceanlegg der. Reindrift (nytt kapittel) Reindriftsnæringen i kommunen utgjør Polmak reinsogn og er organisert i to distrikter (7/8 og 9). Det er 18 familier som lever av reindrift i kommunen. Sysselsettingsmessig utgjør det omtrent 25 årsverk direkte uten ringvirkningene. Reindriftsnæringen skaper ringvirkninger til andre så som slakteri, utstyrsforhandlere med mer. 2010/1892 rev. 2 av Side 95

96 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET Reindriften er en av de viktigste bærere av samisk kultur og identitet. Næringen har endret seg på mange områder de siste 50 år bla. når det gjelder skolegang, boligforhold, driftsforhold og teknologisk utvikling. Samtidig har presset på beitearealer økt. Utviklingen har også gjort at reindriften står overfor store utfordringer i årene som kommer. En bedre beskyttelse av beiteområdene til reindriften mot inngrep og skadelige forstyrrelser er en sentral utfordring. Likeledes er det viktig å få til en reduksjon i ulike årsaker til tap av reinsdyr på beite. For fremtidens reindrift er kartlegging av driftsmessige konsekvenser av en klimaendring viktig. Internt i næringen er det behov for å redusere konfliktnivået og bedre samhold og samarbeid. I forhold til det øvrige samfunn er det en utfordring å bedre forståelsen for reindriftens kulturelle særpreg og behov. Det å finne drifts- og produksjonstilpasninger for best mulig i næringen gjennom økt verdiskaping i alle ledd i næringen, vil fortsatt være en generell utfordring. Det ligger potensial i videreforedling av primærproduktene fra reindriften. I så måte bør det fortsatt være en utfordring å nytte biproduktene fra reinkjøttproduksjonen med utgangspunkt i samiske tradisjoner og kunnskaper. Det bør også være en utfordring å tilrettelegge for næringskombinasjoner med den tradisjonelle reindriften. Landbruk Se kap. 9.1 SWOT/SOFT -ANALYSE Sterke sider Svake sider Muligheter Trusler Varierte naturressurser (landbruk, fiske, reindrift, bergverksdrift). Natur og friluftsliv. Løfter ikke i lag drar i alle bygderetninger Manglende infrastruktur: tomter, veier, Videreforedling av naturressursene. Mat: laks, reinkjøtt osv. Natur til næring! Boligtomter i distriktene. Legge til rette for Redusert lokal demokrati naturressurser. Naturen blir på billig salg! Stor uforutsigbarhet i primærnæringene pga. Høster av naturen bussforbindelser næringsutvikling. regelverk/lov. både i næring og på etc. Mer midler til utbedring Globalisering. fritiden. Nedgang i og utvikling i Nedleggelse i landbruket Store utmarksmuligheter Råstofftilgang. Stor råvareproduksjon. Sterkt landbruk med gode service bedrifter. Muligheter for jordbruket. primærnæringene. For lite satsing på bygdene. Sentralisering av bygdene. landbruket. Produksjon, videreforedling av lokale råvarer. Kultur og opplevelsesturisme som nye satsingsområder (naturbasert reiseliv) Småskala produksjon: Marine produkter, vilt, bær, jordbruk, husflid. og andre primærnæringer. Avfolkingen av kommunen. Innbyggerne stopper ikke i Tana bru når de reiser fra bygdene. Ny motorferdsellov kan skape usikkerhet 2010/1892 rev. 2 av Side 96

97 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET HOVEDMÅL Bygdene skal ha et godt og forutsigbart offentlig og privat tjenestetilbud for sine innbyggere, og innbyggerne skal i større grad få bestemme over sin hverdag. Yngre voksne og barnefamilier skal ha tilgang på gode og trygge oppvekstmiljøer med tilgang på boligtomter og arbeidsplasser rundt i kommunen. Retningslinjer (strategier) for å nå målet (se også Arealbruk): Boligbygging Kommunen skal ha en lempelig dispensasjonspraksis når det gjelder boligbygging i LNF områder utenfor sentrumsområdet. Dette innebærer at kommunen, i enkeltsaker der ingen viktige allmenne interesser blir skadelidende og ingen av høringsinstansene har avgitt negativ uttalelse, som regel vil gi dispensasjon etter plan- og bygningslovens 7. Områder i elvedalen som er viktige for primærnæringene, natur- eller kulturminnevernet skal imidlertid ikke bygges ned. Boligområder må ikke legges til kunstige sentrum i bygdene. Fritidsbebyggelse Tana kommune vil ha en offensiv og bevisst holdning til fritidsbebyggelse. Tillatelse til fritidsbebyggelse i LNF-områder vil likevel kun skje i det omfang som fremgår av områder merket Hy i kommuneplanens arealdel og i henhold til arealplanbestemmelsens 4. Primærnæringene (jordbruk og reindrift) skal sikres nødvendig arealer for videreutvikling Lokalbefolkningen/bygdelag skal gis medbestemmelsesrett når hyttefelt reguleres. I områdene som legges ut til fritidsbebyggelse skal det legges vekt på skjerming og terrengtilpassing. Hyttebygging i strandsonen følger den praksis kommunen har etablert i de senere år. Tana kommune vil åpne for en fornuftig fritidsbebyggelse i hele kommunen i samråd med bygdelagene. Utleiehytter Tana kommune ønsker å legge til rette for at utleie av hytter skal bli en inntektskilde for lokalsamfunnet, og vil derfor ha en liberal dispensasjonspraksis når det gjelder søknader om utleiehytter. Samtidig vil kommunen i deler av kommunen føre en restriktiv hytte-politikk for å bidra til å styrke etterspørselen etter slike utleiehytter. Bygdelagshytter Bygdelagshytter vurderes positivt. Kommunen har som utgangspunkt at bygdelagshytter skal plasseres i nærområdene til bygda, helst ikke over 5 km i luftlinje, for at også barn skal kunne gå dit på ski. I områder som er viktige for reindriftsnæringen, og det derfor er vanskelig å finne plass for en bygdelagshytte, foreslår kommunen at hyttene legges maksimalt 300 meter fra eksisterende ski- eller scooterløype. Tillatelse til bygdelagshytter skal behandles etter arealplanbestemmelsens 4. Gamme og bygg i utmark Gammebygging for lokalbefolkningen tillates i tråd med tradisjonell bruk av gammer. Det er imidlertid viktig å understreke at det er kun som ledd i den tradisjonelle utmarksbruken at kommunen mener gammebygging har en plass. Tana kommune har store naturområder uten større inngrep, og det er viktig å ta vare på den egenarten og den ressursen dette representerer. Kommunaltjenestetilbud Opprettholde skolene i bygdene. Opprettholde alders- og sykehjemmene i Polmak og Austertana. Kommunal service i informasjon, søknader, brosjyre, publikums-pc i utvalgte bygder. 2010/1892 rev. 2 av Side 97

98 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET Forvaltning av utmark og naturressurser Massetak i nærområdet skal gjøres tilgjengelig for lokalbefolkningen. Bygdelag skal få medbestemmelsesrett i bruk og forvaltning av utmarksressurser i sine nærområder. Forslag til nye strategier/retningslinjer (fjordfiske): Sikre ressursgrunnlaget for fiskerne og arbeide for mer lokal forvaltning av ressursene i Tanafjorden. Sikre driftsrettigheter for utøvere av fjordfiske, bidra til fornying av flåte og at ungdom finner det mere attraktivt å delta i fiske. Forbedre servicefunksjoner, herunder sikre mottaksanlegg i fiskernes nærområde. Tilrettelegge for høsting/foring av utradisjonelle marine ressurser som supplement til tradisjonell fjordfiske Forslag til nye strategier/retningslinjer (reindrift): Arbeide for å sikre arealer i kommunen som grunnlag for fortsatt reindrift. Utvikle rutiner for gjensidig informasjon mellom kommunen og reindriftsnæringen. Bistå næringen for å få etablert nødvendige anlegg. Arbeide for redusert motorferdsel i beiteområdene og andre tiltak som kan hindre skadelige forstyrrelser for næringen Rådgivning og veiledning for å utnytte kombinasjonsnæringsmulighetene mellom reindrift og annen næringsvirksomhet. Tiltak for å nå målene: Gjennomførte tiltak Ledige tomter i kommunen er markedsført og synliggjort. Ledige tomter finnes på kommunens hjemmesider Kommunen har opprettet et eget havneutvalg for utvikling og drifta av havner i kommunen. Havneutvalget fikk inneværende år tre millioner kroner til sitt arbeid. Det er arbeidet med flytebrygger i Torhop, Sjursjok og i Austertana samt sikre kaia i Torhop til næringsformål. Det er bevilget til sammen kr øremerket til kjøp av fiskefartøy. Ordningen har vært en suksess. Pr. 14 oktober er det gitt støtte til syv fiskefartøy. Forvaltning av fiskeressursene er utenfor kommunens myndighetsområde, men politisk har kommunen i en rekke høringsuttalelser uttalt at ressursene i fjorden må forvaltes på lokalbefolkningens premisser. Kommunens næringsfondsstyret har bevilget kr årlige i tre år til et utviklingsprosjekt for reindriften. Prosjektet er igangsatt i Kommunestyret har avsatt penger på fond til bygdesekretærer i Austertana, Sirma og Rustefjelbmaområdet. Tiltaket er forutsatt 50 % eksternt finansiert, og denne eksterne finansieringen mangler pr. mai /1892 rev. 2 av Side 98

99 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET A. Tiltak som MÅ gjennomføres de kommende fire år Det gjelder endringer og tiltak som er pålagt gjennomført i følge lov og regelverk, avtaler og tidligere vedtak. Pri Beskrivelse av tiltak Ansvar Status Ressursbehov 1 Utviklingsprosjekt for reindriften. Fokus på arealbehov, synliggjøring av verdiskaping, rovdyr, kvinnens plass i næringen med mer. Gáisá næringshage i samarbeid med reinbeitedistriktene Igangsatt. Kr årlig i tre år. Bevilget fra kommunalt næringsfond. 2 Utsetting av bølgedempere Tana kommune Igangsatt Kr Styrke det frivillige arbeidet i lag og foreninger. Tana kommune, lag og foreninger 4 Bygdesekretær. Felles sekretær eller administrasjon for bygdelagene/koordinator for lag og foreninger (oku ). Ca. kr er avsatt til ubundet driftsfond for formålet. 5 Utmarksplan (mlu ). Planen skal bidra til å styrke tradisjonell utmarkshøsting. Tana kommune Tana kommune Støtteordninger til lag og foreninger. Videreført. Svar fra Innovasjon Norge foreligger ikke Under iverksettelse Bevilget årlig hvorav kr årlig i egenandel. Bevilget kr til formålet B. Tiltak som BØR gjøres de neste fire år. Dette gjelder endringer og nye tiltak som vi ikke er pålagt å gjennomføre, men som vi ønsker å gjennomføre for å oppfylle egne visjoner og målsettinger Pri Beskrivelse av tiltak Ansvar Status Ressursbehov 1 Serviceanlegg i Torhop for fiskere (jfr. Kst-sak 40/ mai) Tana kommune 2 Flytebryggeanlegg. Torhop 2012 og Austertana Tana kommune 3 Tilrettelegge for samarbeid mellom bygdelagene. Tana kommune, bygdelagene 4 Frivillighetsforum/råd. 5 Satsing på bygdeturisme. Tana kommune, næringshagen, reiselivsaktører, bygdelag 6 Bidra til å etablere eller styrke møteplasser i Bygdelag, Tana bygdene. kommune 7 Bygdene lager egne hjemmesider på Internett og Bygdelag, Tana som linkes til kommunens hjemmeside. kommune Prosjektering ferdig. Finansiering mangler Pågår. Ca 6,3 millioner i investeringer. Ca. 1,9 mill. i investeringer. 2010/1892 rev. 2 av Side 99

100 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET C. Endringer og tiltak som vi VIL vente med å gjennomføre. Dette gjelder endringer og nye tiltak som vi enten er pålagt eller som vi ønsker å gjennomføre, men som likevel vil vente med å gjennomføre fordi vi mener det finnes behov som er langt viktigere å dekke i fireårsperioden. Pri Beskrivelse av tiltak Ansvar Ressursbehov Bygdeforskjønning/-opprusting. Landskapspleie. Bygdelag, Tana kommune Årsbudsjett/økonomiplan Tiltaksområde 9.4 Styrke bygdene Prioritering SUM Må Bør Kan vente En del av tiltakene kan gjøres som felles dugnad mellom kommunen og bygdene/bydelagene, men vil likevel kreve ressurser i form av tid, personell til tiltakene. Prosjekt Bygdesekretærer vil etterspørre årlig bevilgning i størrelsesorden ,-. Investeringsprosjektene i infrastruktur for fiske vil medføre driftsmessige konsekvenser gjennom betaling av renter og avdrag på lån og en del vedlikeholdskostnader. En del av disse kostnadene vil næringen og aktørene være med på betale gjennom leie og andre avgifter. 2010/1892 rev. 2 av Side 100

101 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET ELVA, LAKSEN OG FJORDEN Innsatsområdet omfatter naturressursene elva og fjorden og de ressursene som utledes av dem. Det gjelder fremfor alt laksen og andre fiskearter men det gjelder også opplevelsene knyttet til naturressursene. Innsatsområdet må også ses i forhold til kommunens arealpolitikk og styrking av bygdene. Tanaelva, laksen, fjorden og fjellet er identitetssymboler for Tana. Utnyttelsen av ressursene i elva, fjorden og fjellet bidrar til matauk og inntekt gjennom salg av råvarene som høstes. Tanaelva skal forvaltes lokalt på lokalbefolkningens premisser, men gjøres tilgjengelig for alle. Fjorden og elva er viktig for den atlantiske villaksen. Tana har rike naturressurser knyttet til elva, fjellet og fjorden som gjør kommunen svært godt egnet i forhold til å utvikle et variert næringsliv. Tanaelva er en av verdens beste lakseelver. Her er muligheter for både sjø- og innlandsfiske. I skogen og fjellet er det store bestander av elg og rype som kan høstes. Tanaelva er varig verna mot vasskraftutbygging og Tanafjorden er erklært som nasjonal laksefjord der det bl.a. ikke tillates oppdrett av anadrome fiskearter. Kommunen ønsker en langsiktig forvaltning av sjøarealene og ressursene der. Tradisjonelt har det vært få konflikter knyttet til sjøområdene, og fiske, ferdsel og friluftsliv har levd side om side. Oppdrettsnæringen er en ny aktør i dette bildet, og den har potensial til å skape konflikter når det gjelder bruk av sjøarealer og i forhold til bevaring av Tanaelva i naturlig tilstand og i forhold til Tanafjorden som nasjonal laksefjord. Gjennom planlegging kan konflikter reduseres og forebygges og gi en god sameksistens også med den nye næringen. Flerbruksplan for Tanavassdraget (kommunedelplan) Planen skal bidra til å samordne forvaltingen av vassdraget. Hovedmål, delmål, retningslinjer og tiltakene i flerbruksplanen er innarbeidet i dette programområdet. EUs vanndirektiv og forvaltningsplanen for vannregion Finnmark Formålet til vanndirektivet og forvaltningsplanen er å få til en mer helhetlig og kunnskapsbasert forvaltning av vannressursene. Det er nedbørsfelt og tilhørende kystområder som skal danne forvaltningsgrensene. Overflatevann, grunnvann og kystvann skal ses i sammenheng. Målet er at vannforekomstene skal ha god kjemisk og økologisk status innen Der målet er nådd, skal miljøkvaliteten ikke forringes. De viktigste belastningene på vannforekomstene er punktkildeforurensing som avløp, industri og deponier, diffuse forurensingskilder som landbruk, fysiske inngrep som elveforbygning og biologiske belastninger som fremmede arter og rømt oppdrettsfisk. Tiltak som kommunen har ansvar for er innarbeidet i dette programområdet. Øvrige tiltak som andre vil ha ansvar for, vil fremgå av forvaltningsplanen som fylkeskommunen har ansvar for å rullere. SWOT/SOFT -ANALYSE Sterke sider Svake sider Muligheter Trusler Fine fjorder og vakker elv Generelt god tilgang for allmennheten. Få hindringer på grunn av privatisering. Inntektsgrunnlag for befolkningen Tidvis lite fisk i sjøen Svingninger i bestanden av laks i elva Komplisert regelverk for fiske i elva Lite tilrettelegging for turistfiske i elva Lite tilbud til turister langs fjorden. Potensial for næringsutvikling Potensial for turisme Grunnlag for økt trivsel Forurensing Fiskesykdommer Nedbygging av elvenære områder og strandsoner. 2010/1892 rev. 2 av Side 101

102 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET HOVEDMÅLSETTING Utnyttelsen av ressursene i elva og Tanafjorden skal bidra til arbeidsplasser, men forvaltes på naturens og lokalbefolkningens premisser. Tanavassdraget skal bevares i naturlig tilstand, og vassdragets naturressurser utnyttes på en måte som er bærekraftig og som fremmer det lokale næringslivet og den samiske kulturen. 1. Bevare naturverdiene i og langs vassdraget i dagens tilstand, som grunnlag for bosetting og sysselsetting i dag og i framtida. 2. Bevare fiskebestandene i Tanavassdraget på dagens nivå, og forvalte fiskeressursene i et langsiktig og bærekraftig perspektiv, til beste for lokalsamfunnene på begge sider av riksgrensa. Øke kunnskapene om fiskebestandene i Tanavassdraget og bevare disse ressursene på dagens nivå. 3. Sikre de viktigste frilufts- og naturområdene langs vassdraget for allmennhetens bruk i framtida, og bevare disse områdenes frilufts- og naturvernkvaliteter gjennom en langsiktig arealplanlegging, fysisk tilrettelegging og holdningsskapende arbeid. 4. Bevare vannkvaliteten i Tanavassdraget i en god tilstand, og redusere effekter av diffuse forurensningsbelastninger. 5. Sikre at allmennheten på en enkel måte skal kunne få tilgang til informasjon om Tanavassdragets tilstand og naturverdier. 6. Ivareta lokale tradisjoner og kunnskap knyttet til bruk av vassdraget. 7. Sikre god kvalitet på drikkevannet og bedre utnyttelse av grunnvannsressursene, samt bedre sikkerheten for vanndistribusjonen. Nye delmål (fra forvaltningsplanen for vannregion Finnmark) 8. Fiskebestander skal i størst mulig grad kunne foreta sine naturlige nærings- og gytevandringer uten hinder av kryssende inngrep i vannforekomster. 9. Vannforekomstenes økologiske tilstand skal i minst mulig grad forringes som følge av avrenning fra jordbruk, vann- og avløp, og fra bebygde områder. 10. Avrenning fra kjente nedlagte deponier og industri skal kartlegges og overvåkes. Retningslinjer (strategier) for å nå målet: Tanaelva skal forvaltes lokalt på lokalbefolkningens premisser, men gjøres tilgjengelig for alle. Erosjonsprosessene langs vassdraget skal overvåkes ved 10 års mellomrom. Menneskeskapt erosjon skal forebygges. Eksisterende erosjon- og flomsikringsanlegg skal tilpasses naturmiljøet omkring, og det skal tas hensyn til vassdragets naturverdi ved eventuell bygging av nye anlegg. Bevare landskapet og de ubebygde områdene langs vassdraget for framtida, og områder med særskilte naturverdier, som grunnlag for lokal og samisk kultur, næringsgrunnlag og samfunnsliv. Legge til rette for en aktiv, lokal fiskeforvaltning, og økt samarbeid og samhandling mellom lokale og regionale myndigheter, lokale rettighetshavere og organisasjoner. Forsøpling og slitasje i viktige friluftsområder skal unngås gjennom en aktiv bruk av lovverket, fysisk tilrettelegging og holdningsskapende arbeid. De viktigste friluftsområdene langs vassdraget skal sikres for allmennhetens bruk i framtida gjennom en aktiv bruk av gjeldende lovgivning og tilskuddsmidler. Sikre at miljøgifter fra avfallsdeponier ikke når sigevann/sigevannssedimentet og til vannreservoarene. Før etablering av virksomheter/deponier, skal det være gjennomført en egen miljøkonsekvensanalyse som ivaretar det økologiske aspektet for både vannlevende organismer og landlevende dyr. Miljøgifters nedbrytningstid og økte fare for sig til grunnvannreservoarene over tid skal være en del av sikringsvurderingen for deponianlegg. 2010/1892 rev. 2 av Side 102

103 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET Bevare verneverdige kulturlandskapsområder for framtidige generasjoner. Registrere kulturminner og stedsnavn i tilknytning til vassdraget. Tiltak for å nå målene Utførte tiltak Finnmark vannregion er etablert for å følge opp EUs vanndirektiv og hvor fylkeskommunen har ansvar som planmyndighet. Etablering av vannregionen har betydning for tiltak knyttet til Tanavassdraget. Tana kommune deltar i dette arbeidet. Kommunen søkte om deltakelse i nasjonalt program Naturarven som verdiskaper for Tanamunningen naturreservat. Kommunen kom ikke med, men har fått prosjektstøtte til å arbeide videre med dette. Beskrivelse og begrunnelse for evt. avvik Få tiltak i flerbruksplanen for Tanavassdraget som kommunen er ansvarlig for er ikke gjennomført eller påbegynt pga. manglende ressurser. Det gjelder både A 2 og 3 og alle B tiltak. Politisk er det prioritert å satse på næringsutvikling i tilknytning til fjordfiske. A. Tiltak som MÅ gjennomføres de kommende fire år Det gjelder endringer og tiltak som er pålagt gjennomført i følge lov og regelverk, avtaler og tidligere vedtak. Pri Beskrivelse av tiltak Ansvar Status Ressursbehov 1 I samarbeid med andre kommuner skal Tana jobbe for å få administrasjonen for en fremtidig lokal forvaltning av Tanavassdraget lagt til Tana. Tana kommune, politikere Pågående prosess. 2 Kartlegging av utslipp fra silo, melkerom og gjødselslagre og vurdere oppfølgingstiltak (forvaltningsplanen) 3 Foreta en analyse av kantvegetasjonens lengde langs Tana vassdraget (% resterende kantvegetasjon i forhold til naturtilstanden) (forvaltningsplanen, jfr mlu ) 4 Identifisere og prioritere leplantingstiltak, og med bakgrunn i dette sette i verk konkrete leplantinger (forvaltningsplanen) Tana kommune, utv. Avd. Tana kommune, utv. Avd. Utv. Avd (engangs kostnad) Uavklart B. Tiltak som BØR gjøres de neste fire år Dette gjelder endringer og nye tiltak som vi ikke er pålagt å gjennomføre, men som vi ønsker å gjennomføre for å oppfylle egne visjoner og målsettinger Pri Beskrivelse av tiltak Ansvar Status Ressurs-behov 1 Utarbeide en plan for friluftsliv, inkludert en kartlegging av viktige friluftsområder og atkomster til vassdraget. Utv. Avd. Ikke igangsatt pga. Manglende 6 mnd verk 2 Foreta en kartlegging av eksisterende båtlandingsplasser, å vurdere behov for sikring og tilrettelegging. 3 Utviklingsplan for fysisk infrastruktur langs Tanavassdraget. Utv. Avd., lag og foreninger. Utv. Avd. ressurser ---- II månedsverk ---- II månedsverk 2010/1892 rev. 2 av Side 103

104 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET Pri Beskrivelse av tiltak Ansvar Status Ressursbehov 4 Utarbeide atferdsregler etter friluftsloven for de viktigste fiskeplassene langs sidevassdragene Masjohka og Laksjohka, og utføre tilretteleggingsprosjekt i felt Utv. Avd., Fylkesmannen i Finnmark. (bla. permanent skilting). 5 Tilrettelegge Tanaelva for turistfiske. Tana kommune, reiselivsaktører, lag og foreninger, Uavklart 6 Utvikle konseptet Joddu et kompetansesenter for laksefiske og elvesamisk kultur 7 Gjennomføre en kartlegging av biologisk mangfold i ferskvann for Tana og Karasjok kommuner (se også KST-sak ) næringsliv Tana kommune, evt. i samarbeid med næringshagen Utv. avd. (FeFo) i samarbeid med lokalsamfunn og organisasjoner Stiftelse vedtatt etablert er avsatt på fond. Videre ressursbehov uavklart Uavklart C. Endringer og tiltak som vi VIL vente med å gjennomføre. Dette gjelder endringer og nye tiltak som vi enten er pålagt eller som vi ønsker å gjennomføre, men som likevel vil vente med å gjennomføre fordi vi mener det finnes behov som er langt viktigere å dekke i fireårsperioden. forbindelse med laksefiske. Bedre adkomst til elva. Tana kommune, utv.avd., Bygg og anlegg Årsbudsjett/økonomiplan 9.5 Tiltaksområde Elva, laksen og fjorden Pri Beskrivelse av tiltak Ansvar Ressursbehov Etablere kompetansesenter for villaks og elvesamisk kultur. Tana kommune, næringshagen, Uavklart Bygge turistinformasjon/elvesenter/opplevelsessenter (Joddu) LBT, reiseliv Vurdere muligheter for dispensasjon for dem som er avhengig av å kjøre over elvesanden og ut til elva i Tana kommune Prioritering SUM Må Bør Kan vente Joddu-prosjektet er den som har størst økonomiske konsekvenser både på kort og lang sikt. Konsekvensene vil være avhengig av hvor tungt kommunen er inne i dette prosjektet. Det er behov for kontinuerlig ressurser for å kunne realisere en etablering av et kompetansesenter for villaks og elvesamisk kultur. Det vil være en del muligheter knyttet til ekstern finansiering avhengig av hvordan det videre arbeidet blir lagt opp. Kartlegging og planarbeid kan gjøres med eksisterende ressurser, men kan medføre at andre oppgaver må prioriteres ned for å få dette gjennomført. Kommunen har nærmere avsatt til Joddu-prosjektet på fond. Av andre tiltak, vil tilrettelegging av Tanaelva for turistfiske være det tiltaket som kan få størst økonomiske konsekvenser. Dette tiltaket må ses i forhold til reiselivssatsing. En del av kostnadene til et slikt tiltak kan gjøres prosjektbasert og søkes prosjektfinansiert. 2010/1892 rev. 2 av Side 104

105 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET BARN OG UNGE Barn og unge er fremtidens ressurser for kommunen. Ungdommen er mer geografisk orientert og vil sammenligne Tana med andre plasser når de velger bosted, men de eldre er mer tidsorientert og vil sammenligne Tana i dag med hvordan det var før. Med synkende andel ungdom, er det et tegn på at ungdom finner det bedre å bo andre plasser enn i Tana. Oppvekstmønsteret blir påvirket og blir utgangspunkt for senere flytting. En del årsaker til bofasthet er knyttet til røtter. Dette kan være overtakelse av gård eller en annen næringsvirksomhet. Utdanning virker flyttedrivende og har en tendens til å løsne de sosiale båndene til hjemplassen. Men mange unge ønsker å flytte tilbake til oppvekstkommunen. Ungdomsklubben er et viktig møtested for ungdom, og bør styrkes i fremtiden. Dette være seg i form av aktivitetstilbud og nye lokaler som rommer flere aktivitetstilbud for ungdom. Vi ser at ungdomsklubben er et viktig sosialt og aktivitets arena for ungdom og spesielt for ungdom som ellers ikke er med i organisert aktivitet. SWOT/SOFT -ANALYSE Sterke sider Svake sider Muligheter Trusler Lett å bli kjent med folk. God grunnskole struktur. Videregående For dårlig videregående skoletilbud. Beholde ungdom lengre, bedre rekruttering til Forbedre tilbudet for ungdom, borteboere: Videregående opplæring. Fritidstilbud spesielt til unge jenter. Gode Redusert tilbud ved Tana videregående skole. Rus (narkotika) problemer blant ungdom. Selvmord, kriminalitet. skole. bedrifter lokalt. muligheter for jobb, Ungdommen forsvinner. Trivsel og Bredde i fritidstilbud etablering/boligbygging. mangler et variert trygghet. for ungdom. Spesielt Utbygging av videregående skoletilbud. Gode jenter mangler videregående nettverk dannes på oppvekstvilkår. fritidsaktiviteter. skoletilbud. utdanningsted => Liten Lite attraktivt for Utdanningssenter for etablering andre steder. arbeidsledighet. ungdom år. For kultur og naturbaserte Godt arbeidsmarked i få ungdom som studieretninger. sentrale strøk. etablerer seg i Besteforeldre skolen. kommunen. Ungdomsklubben Sterke sider Svake sider Muligheter Trusler Sentralt Aktivitetsmangel Fritidstilbud spesielt for Svak økonomi Utvidelses muligheter Rom behov jenter Manglende Samarbeid med andre offentlig virksomheter Høy trivsels faktor Åpningstider Frivillige organisasjoner Helse samarbeid Arealer prioritering 2010/1892 rev. 2 av Side 105

106 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET HOVEDMÅL Alle barn og unge skal ha en trygg oppvekst med god kulturskole, barnehage, skole- og fritidstilbud. Retningslinjer for å nå målet: Barnehagene må videreutvikles til et forsvarlig og pedagogisk godt tilbud ved hjelp av kompetanseheving og kvalitetssikring av tilbudet. Tilføyelse kst : Minimums bemanning skal være 1 pedagog, 1 førskolelærer og 1 assistent. Bevare bygdeskolene. Samisk og norskspråklig barnehagetilbud. Barnehager med fleksible åpningstider. Tiltak for å nå målet: Utførte tiltak LOSA-tilbud etablert i kunnskapens hus på Tana bru. Det er et tilbud som tilsvarer det første året av videregående opplæring. Stipend for hjemmeboende elever på LOSA og Tana videregående skole i Dette er ikke videreført i Utvidelse av sameskolen og Boftsa barnehage i Etablererhjelp til ungdom. Det er inngått en samarbeidsavtale med næringshagen om gratis etablererhjelp til å starte eller utvikle egen næringsvirksomhet. Ungdomsklubben er blitt etablert i nye lokaler i Miljøbygget. Ungdomsklubben mangler enda noe materiell og utstyr. Kommunen har også gått inn for å få digitalisert kinoen, slik at kinotilbudet vil bedres. Dette er det avsatt ressurser til i 2010 budsjettet. Beskrivelse og begrunnelse for evt. avvik I perioden er flere av tiltakene blitt sterkere prioritert politisk enn opprinnelig planlagt. Satsingen på barn og unge er således blitt opprioritert. A. Tiltak som MÅ gjennomføres de kommende fire år Det gjelder endringer og tiltak som er pålagt gjennomført i følge lov og regelverk, avtaler og tidligere vedtak. Pri Beskrivelse av tiltak Ansvar Status Ressursbehov 1 Etablering av 3-årig videregående tilbud ved Tana bru. Tana kommune, Tana vgs, fylkeskommune 2 Utrede sammenslåing av ungdomstrinnet, og Tana kommune Nytt tiltak i planen vedta restaurering av Seida/alt. nytt skolebygg 2 Sommerarbeidsplasser for ungdom Tana kommune, utv. avd. Pågående Innenfor dagens ramme. Rammen økt med kr i Ungdomsråd. Tana kommune Igangsatt ,-. Bevilget av kst. 2010/1892 rev. 2 av Side 106

107 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET Pri Beskrivelse av tiltak Ansvar Status Ressursbehov 4 Utvikle nye tiltak innenfor grendeskoler som for eksempel fjernundervisning, samarbeid med andre, lage læremidler, justere skolekretser for å bevare skolene. Tana kommune, stab, skolene Ikke gjennomført 5 Nordisk barneteaterfestival (oku ) Tana kommune, utv. Avd. 6 Nærmiljøanlegg i tilknytning til grunnskoler Tana kommune, lag og (ballbinge, fotballbane og lignende) foreninger 7 Innendørs ridehall. Tiltaket fikk bevilgning på kr til videreføring. Et prioritert tiltak for spillemidler. 8 Tilbud til ungdom i bygdene (kulturskoletilbud/ungdomsklubb). Få ansatt en person som arbeider aktivt i klubb el. OKU-sak 53/2010: Ungdomsklubb ute i grender med få ungdommer kan være lite interessant for ungdommene. Kommunen burde spandere skyss for ungdommene inn til sentrum 2-4 ganger i måneden i forbindelse med ungdomsklubben der. Dvs. minibuss/bil for alle ungdommer som melder seg på innen en tidsfrist. Da får ungdommene fra hele Tana treffes om de ønsker. Tana kommune, Tana Ridehall, Tana vgs. Ride og kjøreklubben Tana kommune, evt. i samarbeid med lag og foreninger. Tana kommune Under planlegging Pågående. Se eget handlingsprogram for idrett og fysisk aktivitet. Igangsatt. Videreføres. Det er bevilget kr til ungdomsklubb i Austertana. Finansieres eksternt Kr årlig. Det avsettes kr årlig til formålet. B. Tiltak som BØR gjøres de neste fire år. Dette gjelder endringer og nye tiltak som vi ikke er pålagt å gjennomføre, men som vi ønsker å gjennomføre for å oppfylle egne visjoner og målsettinger. Pri Beskrivelse av tiltak Ansvar Status Ressursbehov 1 Entreprenørskap. Elevbedrifter i grunnskoler og Tana kommune, I gang videregående skoler. Tana vgs. 2 Legge til rette for utvikling av elevbedrifter i tilknytning til felles samlingssted for ungdom. Tana kommune, utv. avd. evt. Ikke igangsatt ,- 3 Motivere ungdom til frivillig arbeid i organisasjoner. næringshagen. Tana kommune, lag og foreninger. 4 Oppmuntre ungdom til å ta høyere utdanning. Tana kommune 5 Få ungdom til å se mulighetene som finnes i hele kommunen. Bygdelag, Tana kommune 2010/1892 rev. 2 av Side 107

108 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET C. Endringer og tiltak som vi VIL vente med å gjennomføre. Dette gjelder endringer og nye tiltak som vi enten er pålagt eller som vi ønsker å gjennomføre, men som likevel vil vente med å gjennomføre fordi vi mener det finnes behov som er langt viktigere å dekke i fireårsperioden Årsbudsjett/økonomiplan Tiltaksområde 9.5 Barn og unge Pri Beskrivelse av tiltak Ansvar Ressursbehov Gjennomføre planlagt oppgradering av Seida skole (jfr. OKU-sak 53/2010) Tana kommune i investeringer Utvide kulturskoletilbudet Tana kommune, utv.avd. Fritidsklubben flere åpne dager og i helgene. Tana kommune, utv.avd. Spesielt borteboende må ønske å komme hjem å ha et tilbud. Bidrar til tilhørighet. Sentrumsskole. Tana kommune Satse på bedre veiledning innen lokale yrkesmuligheter blant annet gjennom å samarbeide mellom skole og næringsliv. Jobbe for holdningsskaping i bruk av naturen og skånsom motorferdsel. Bidra til å bevare lokal kunnskap om høsting av naturen. Prioritering SUM Må Bør Kan vente Tiltakene under A kan i hovedsak gjøres innenfor dagens økonomiske rammer for Tiltak under B krever ekstra økonomiske ressurser. Tiltak B1 fremkommer også under næringsutvikling. Tiltak under C vil imidlertid medføre større økonomiske konsekvenser både på investerings- og driftssiden. 2010/1892 rev. 2 av Side 108

109 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET IDRETT OG KULTUR HOVEDMÅL Videreutvikle kommunen gjennom en bevisst satsing på idrett og kultur som gjenspeiler det flerkulturelle samfunnet vi lever i, og som gir hver enkelt mulighet til opplevelser og utfoldelse. Kommunens utøvere skal bli gode ambassadører for kommunen. Retningslinjer (strategier) for å nå målet: Legge forholdene til rette slik at våre utøvere innen idrett og kultur blir gode ambassadører for kommunen. Kommunen må i større grad vurdere å ta mer ansvar for drift og vedlikehold av idrettsanlegg, i nært samarbeid med lagene, jfr. Idrettens anleggsplan IDRETT OG FYSISK AKTIVITET Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ( ) I denne planen er generell fysisk aktivitet blant kommunens innbyggere og folkehelsebegrepet vektlagt som viktige innsatsområder i arbeidet med idrett og fysisk aktivitet. Denne planen skal legges til grunn for planlegging av idretts og friluftsanlegg og prioritering av disse. Planen skal også synliggjøre tiltak for tilrettelegging av fysisk aktivitet. Handlingsprogrammet i planen er en forutsetning for å få statlige spillemidler til bygging av anlegg i kommunen. SWOT/SOFT -ANALYSE IDRETT OG FYSISK AKTIVITET Sterke sider Svake sider Muligheter Trusler Eksterne midler Hjelper skolene å oppfylle læringsmål Mange lag og foreninger Idrett Lysløypelys på dispensasjon Bredde i fritidstilbud for ungdom, spesielt jenter mangler fritidsaktiviteter Dårlig bassengforhold Fritidstilbud spesielt for jenter Kulturtilbudet, bredt og voksende Flerbrukshall Gang- og sykkelvei Stall og ridebane Flerbrukshallen for liten Økonomien Nedprioritering av tiltak for ungdom Visjon Blomstrende idretts- og friluftsliv i Tana Målsetting Alle skal ha muligheter til å drive idrett og fysisk aktivitet ut fra egne forutsetninger Målgrupper 1. Personer med spesielle behov (funksjonshemmede) 2. Barn og ungdom 3. Inaktive 2010/1892 rev. 2 av Side 109

110 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET Retningslinjer (strategier) for fysisk aktivitet: a. Tana kommune skal motivere til lokal aktivitet hos frivillige lag og foreninger med ulike virkemidler b. Tana kommune skal medvirke til at barn og ungdom motiveres til uteaktiviteter fremfor passive inneaktiviter c. Tana kommune skal medvirke til at det finnes lavterskeltilbud for hele befolkningen med spesielt fokus på inaktive grupper. d. Tana kommune skal arbeide på tvers av sektorene for å fremme fysisk aktivitet og god helse e. Barnehagene og skolene skal øke sin utetid og stimulere barna til variert fysisk aktivitet hele året. f. Tana kommune skal medvirke til at funksjonshemmede får variert tilbud innen fysisk aktivitet Retningslinjer (strategier) for anleggsutbygging: 1. Trening og konkurranse Tana kommune skal tilrettelegge for idrettsutfoldelse både i bredden og på toppen som helsefremmende, trivselskapende og forebyggende element. 2. Gode oppvekstvilkår for barn og unge I skolekretsene skal det sikres arealer til anlegg for lek, idrett og friluftsliv som utfordrer barn og unges kreativitet. Det må tas hensyn til trafikksikkerhet, tilgjengelighet (også for funksjonshemmede), forurensing og støy. Arealene skal ha en solrik beliggenhet, være skjermet mot vind og være opplyst i den mørke årstiden. 3. Uteområder ved skoler og barnehager Uteområder ved skoler og barnehager skal være tilrettelagt for variert fysisk aktivitet og læring tilpasset årstidene. Ellers gjelder de samme momentene som i pkt Gi gode forhold for funksjonshemmede Alle idrettsanlegg og nærmiljøanlegg, som blir finansiert av spillemidlene skal være tilgjengelige for funksjonshemmede. Ved planlegging av lekeplasser må også prinsippet om universell utforming følges. Funksjonshemmede skal gis gode og varierte muligheter for friluftsliv. 5. Allsidig friluftsliv og rik mulighet til rekreasjon Tilrettelegging for friluftsliv skal stimulere til et enkelt og lite ressurskrevende friluftsliv. 6. Variert og trafikktrygt turvei-/løypenett Turveier, -stier og -løyper skal utgjøre et sammenhengende nett hvor natur- og kulturverdiene er viktige element. Nettet bør, sammen med gang-/sykkelveinettet, gi god og trafikktrygg adkomst til utmark, sjø og vassdrag og binde sammen boligområder med idrettsanlegg, skoler og barnehager. 7. Miljøtilpasset anlegg Ved bygging av anlegg og tilrettelegging av områder for idrett og friluftsliv skal det legges vekt på klimatilpassing, landskapsvern, kulturlandskap, lokal byggeskikk, ENØK og andre miljømessige og estetiske forhold ved anlegget. Tiltak Egen handlingsplan for idrett og fysisk aktivitet som behandles som egen sak i kommunestyret. Dette inkluderer også prioritering av idrettsanlegg for søknad om spillemidler. Nytt tiltak: Anleggsfond for idretten. Behandles i årsbudsjett/økonomiplan /1892 rev. 2 av Side 110

111 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET KULTUR Kultur gjennomsyrer mange områder av samfunnet og er med på å skape kommunens identitet og omdømme. Det er mange faktorer som bør samhandle for å få til en god fellesidentitet og godt omdømme. For å få til god stedsutvikling må det tas hensyn til det sosiale livet, kulturelle mangfoldet, visjonære enkeltpersoner, politisk vilje og lederskap, dynamisk organisasjonskultur, tilgang til bygninger og arealer og risikovilje. Dette er faktorer som kan knyttes til suksessen om vekst, mangfold og utvikling innen kultur. Fremtidige Tana må planlegges med plass for mennesker, møteplasser, nettverk og kunst som styrker vår identitet slik at vi kan være interessant for omverden. Det gamle mønsteret med sterkt skille mellom offentlig og privat virksomhet må brytes ned. Det bør satses på et bredt samarbeid for å få til et myldrende kulturliv i kommunen, eksempelvis innen kunst, teater/revy, sang/musikk, dans, idrett, friluftsliv, festivaler, med mer for å få til et tilbud som er tilpasset alle aldre og hele befolkningen. Dette må skapes gjennom nye arenaer for samhandling og partnerskap mellom kulturaktører, næringsliv, kommunen og kunnskapsmiljø. Tana som en møteplass og mangfold av kulturliv har muligheter for vekst ved å ivareta allerede eksisterende tilbud og utvikle disse. Det være seg kulturskolen som gir et mangfold og bidrar til et godt omdømme av kommunen. Det samme gjelder den yrende frivillige innsatsen som gjøres innen idrett, foreningsliv og friluftsliv. Kommunen er avhengig av at den frivillige virksomheten fungerer og er tiltaksrettet. Framtidig utfordring er å få til et tettere samarbeidsnettverk mellom det offentlig og den frivillige virksomheten. Dette betyr blant annet det bør skapes fellesarenaer og møteplass mellom mennesker hvor utveksling av erfaringer og ideer får et spillerom. Kulturskolen tilbudet er rikt og mangfoldig i Tana, og har hatt nærmest eksplosivt vekst de senere årene. Kultuskolen er den virksomheten som har vært med å løfte kulturlivet for barn i Tana. Samtidig har de vært med på å skape et godt omdømme for kommunen. Fremtidig utfordring blir å styrke kulturskolen slik at de blir også i stand til å gi tilbud for ungdom og voksne. Tanas befolkning henter betydelig gevinst i form av større trivsel, forebyggende prosesser, opplevelsesrikdom, innovasjonstiltak, spennende prosjekter og skatteinntekter fra kulturlivets ildsjeler og institusjoner. Kulturlivet i Tana representer en ressursrikdom som bør ivaretas og videreutvikles. Tana vintermarked og Tanamarkedet er viktige arenaer der kultur og næring møtes i en harmonisk setting. Utfordringen er å få dette markedsført og synliggjort for et større publikum. SWOT/SOFT -ANALYSE KULTUR Kulturskolen Sterke sider Svake sider Muligheter Trusler Skaffer kommunen mye positiv medieomtale Gir barn muligheter til å utvikle seg kunstnerisk Skape vinnere av våre barn Over 90 % av budsjettet er lønnsutgifter. Dekker ikke fagfeltene bilde og duodji (visuelle kunstfag) For lite areal for virksomheten Økte bevillinger til kulturskolen Gjøre kulturskolen til et kraftsentrum for kunst og kulturopplæring i kommunen Ansette lærer i visuelle kunstfag Nedskjæringer 2010/1892 rev. 2 av Side 111

112 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET Den kulturelle skolesekken Sterke sider Svake sider Muligheter Trusler Eksterne midler DKS er ikke synlig for Bedre info-siden At skoler ikke tar Hjelper skolene å oppfylle læringsmål alle lærere og elever i Tana. DKS med i det lokale læreplanarbeidet Tana Vintermarked/Tana Marked Sterke sider Svake sider Muligheter Trusler Flerkulturell kommune, mangfold Bredt og voksende kulturliv Lite profilert kommune Lite synliggjøring av kommunen Profilere Det gode liv i Tana Knutepunkt i Øst- Finnmark Kultur og opplevelsesturisme Fraflytting Dårlig økonomi og kutt i tilbudet. Synkende oppslutning. Målsetting Tana styrkes som kommune med vekst, mangfold og utvikling innen kulturlivet. Retningslinjer (strategier) for delmål kultur: Tana trenger gode offentlige møteplasser for framtidige kulturell virksomhet og møter mellom mennesker, dette må gjennomsyre alle kommunens planer. Det må etableres flere nettverk og arenaer for samhandling, partnerskap, oppfølging og risiko mellom kulturlivet og private- og offentlige aktører. For å få til god stedsutvikling må det tas hensyn til det sosiale livet, kulturelle mangfoldet, visjonære enkeltpersoner, politisk vilje og lederskap, dynamisk organisasjonskultur, tilgang til bygninger og arealer og risikovilje. Arbeide for å synliggjøre at kommunen er trekulturell/flerkulturell. Samisk språk og kultur skal synliggjøres og bevisstgjøres som ressurs. Tiltak for å nå målet Utførte tiltak Fagfeltet duodji i kulturskolen er ivaretatt gjennom ansettelse av en duodjilærer. Kulturskolen har fått større arealer gjennom innkjøp av musikkbinge. Beskrivelse og begrunnelse for evt. avvik I Den kulturelle skolesekken er fortsatt grunnskolene for lite til stede i den lokale planlegginga 2010/1892 rev. 2 av Side 112

113 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET A. Tiltak som MÅ gjennomføres de kommende fire år Det gjelder endringer og tiltak som er pålagt gjennomført i følge lov og regelverk, avtaler og tidligere vedtak. Pri Beskrivelse av tiltak Ansvar Status Ressursbehov 1 Tanamarkedet Tana kommune, lag og Pågående foreninger 2 Tana vintermarked Tana kommune, lag og Pågående ,- foreninger, næringsliv 3 Den kulturelle skolesekken (DKS) Tana kommune, utv.avd. Pågående 4 Organisering av Den kulturelle Tana kommune Nytt tiltak Ingen skolesekken for å få til grunnskolen mer tilstede i den lokale planleggingen. 5 Støtte til lag og foreninger. Tana kommune, utv.avd. Pågående 6 KOM i Fokus (kst-sak ) Tana kommune, utv.avd Nytt tiltak ,- pr. år 7 Sami manaidteahter Tana kommune, utv. Avd. Nytt tiltak Etablering av et ressurs-senter for hele Sápmi. Skal drive med oppsetting av samisk dramatikk, undervisning og workshops for barn fra hele Sápmi. 8 Finnmark kulturskolefestival Tana kommune, utv. Avd. Under planlegging Resten finansieres eksternt Beskrivelse av nytt tiltak; KOM i Fokus Nettverk av kulturskoler i hele Finnmark i samarbeid med lokal samarbeidspart. I Tana samarbeider vi med Revygruppa og sangkoret UNTAK, samt med Nesseby kulturskole. Prosjektet går i perioden , men det er ønskelig at resultatet av prosjektet blir varige samarbeidsstrukturer mellom kulturskolen og det frivillige kulturliv B. Tiltak som BØR gjøres de neste fire år. Dette gjelder endringer og nye tiltak som vi ikke er pålagt å gjennomføre, men som vi ønsker å gjennomføre for å oppfylle egne visjoner og målsettinger Pri Beskrivelse av tiltak Ansvar Status Ressursbehov 1 Plan for kultur, herunder innsatsområder som kultur og næring hand i hand, frivillig arbeid et yrende Tana kommune, utv. avd. Ikke igangsatt kulturliv 2 Plan for kulturbygg Tana kommune, utv.avd , 3 Tana som ildsjelkommune. Tana kommune, utv.avd. C. Endringer og tiltak som vi VIL vente med å gjennomføre. Dette gjelder endringer og nye tiltak som vi enten er pålagt eller som vi ønsker å gjennomføre, men som likevel vil vente med å gjennomføre fordi vi mener det finnes behov som er langt viktigere å dekke i fireårsperioden. Pri Beskrivelse av tiltak Ansvar Ressursbehov Utvide kulturskoletilbudet Tana kommune, utv.avd. Styrke personellressursene til ungdomsklubben. Tana kommune, utv.avd. Polmak museum. Bygdetun, landbruksmuseum. Tana kommune, utv. avd. 2010/1892 rev. 2 av Side 113

114 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET Årsbudsjett/økonomiplan 9.6 Kultur Tiltaksområde Prioritering SUM Må Bør Kan vente Innenfor kultur knytter de største økonomiske konsekvenser seg til Tana vintermarked. Dette må anses som en årlig kostnad. Utarbeidelse av plan for kulturbygg er en engangskostnad. De økonomiske konsekvensene knyttet til idrett og fysisk aktivitet vil fremgå av handlingsdelen til kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet. 2010/1892 rev. 2 av Side 114

115 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET HELSE OG OMSORG SWOT/SOFT -ANALYSE Sterke sider Svake sider Muligheter Trusler Natur. Tana elva. Flott natur bra klima. Natur og friluftsliv. Høster av naturen både i næring og på fritiden. Positiv flerkulturell utvikling. Lite etniske konflikter. Godt samhold. Lett å bli kjent med folk. Frivillig arbeid. Trivsel og trygghet. Gode oppvekstvilkår. For dårlig synliggjøring av den finske/kvenske kulturen i Tana. Manglende infrastruktur: veier, flyplass, bussforbindelser etc. Vei- og trafikksikkerhet. Mer synliggjøring av det flerkulturelle. Lik servicetilbud til alle. Besteforeldre skolen. Bedre omdømme. Skape trivsel og bolyst. Dårligere kommuneøkonomi. Rusmisbruk. Selvmord, kriminalitet. Rammebetingelser fra Staten til kommunene blir dårligere. Avfolkingen av kommunen. Ungdommen Sentral beliggenhet i forhold Mye Utvikle forsvinner til mange tjenester. gjennomgangstrafikk. Få/dårlig: for innbyggere sentralisering aktivitetstilbud Nasjonal Godt helsetilbud. God kompetanse. Spesielt innen gang og og tilreisende. helse. sykkelstier, gatelys, skilting, gode rasteplasser. HOVEDMÅLSETTING Tana skal fortsatt være en ledende kommune med god legedekning og et helsetilbud med kvalitet. Kommunen skal ha et helsetilbud som er godt for alle hvor man kan velge en livsstil som forebygger dårlig helse. Omsorgstjenesten i Tana skal kunne betjene innbyggere på sitt eget språk som en flerkulturell kommune. Kommunen skal være en pådriver i folkehelsearbeidet, hvor fysisk aktivitet og kosthold er viktige elementer for å fremme sunn livsstil. God helse for hele befolkningen er et viktig element i å realisere det gode liv i Tana. Det er god samfunnsøkonomi i å satse på folkehelsearbeide. Satsing på folkehelsearbeid må derfor foregå i samarbeid mellom kommunen befolkning, lag og foreninger, bedrifter og fylkeskommune. Fra kommunens side er det viktig å fremme god informasjon om aktivitets- og rekreasjonsmuligheter og stimulere organisasjoner og bedrifter til i bli samarbeidspartnere i folkehelsearbeidet. Andelen eldre i befolkningen øker. Det blir en utfordring å sikre et godt tilbud til denne befolkningen. 2010/1892 rev. 2 av Side 115

116 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET Retningslinjer (strategier) for å nå målet: Tana kommune skal i større grad ta i bruk lyd og bilde med fjerndiagnostisering innen hele helsesektoren. Omsorgstjenesten i Tana skal settes i stand til å betjene innbyggere på sitt eget språk som en flerkulturell kommune. Bidra spesielt for å fremme gode helse og kostholdsvaner i skoler og barnehager. Generell større fokus på kosthold og forebygging av usunn livsstil. Motivere til mindre bruk av kjøretøy for kortere turer. Lage ordninger som også motiverer til fysisk aktivitet som ikke er konkurransepregede. Arbeide målrettet for å oppnå helsegevinster Jobbe for at FeFo som grunneier har fokus på folkehelse i sine planer Etablere flere gang- og sykkelveier Sikre arealer i bo-områder til lek og for etablering av flere nærmiljøanlegg Tiltak for å nå målene Utførte og igangsatte tiltak Dagsentertilbud til eldre som ikke bør på institusjon Matprosjektet på omsorgsboliger A. Tiltak som MÅ gjennomføres de kommende fire år Det gjelder endringer og tiltak som er pålagt gjennomført i følge lov og regelverk, avtaler og tidligere vedtak. Pri Beskrivelse av tiltak Ansvar Status Ressursbehov 1 Sikre at eldre blir engasjert og hørt i sammenhenger hvor det er naturlig at de deltar og bidrar. Tana kommune Pågående. Eldrerådet i 2 Den kulturelle spaserstokken. Formålet er å sørge for profesjonell kunst- og kunstformidling av høy kvalitet til omsorgtjenestenes brukere. Tana kommune. I lag med foreninger. funksjon. Pågående (pause i 2010). Ekstern finansiering. B. Tiltak som BØR gjøres de neste fire år. Dette gjelder endringer og nye tiltak som vi ikke er pålagt å gjennomføre, men som vi ønsker å gjennomføre for å oppfylle egne visjoner og målsettinger Pri Beskrivelse av tiltak Ansvar Status Ressursbehov 1 Tilrettelegge for transport av eldre til arrangementer, for eksempel til eldretreff og andre sosiale aktiviteter. Tana kommune 2 Aktivitetstilbud til eldre som ikke bor på institusjoner. Tana kommune 3 Frivillighetssentral Tana kommune, lag og foreninger 4 Kontaktfamilie. Opprette nettverk som tar i mot innflyttere og kan bistå til integrering lokalt. Tana kommune, lag og foreninger 2010/1892 rev. 2 av Side 116

117 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET PSYKISK HELSE Samordnet forebyggende rus- og psykiatriplan Planen ble vedtatt i HOU Rustjenesten og psykisk helsetjeneste gikk i 2009 sammen til en enhet under avdeling for hjelpetjenester. Dette gir muligheter for mer fleksible tjenester og en bedre oppfølging av brukerne. Det kommunale tjenestetilbudet til rusmiddelbrukere er blitt øket ved bruk av statlige prosjektmidler over en fireårsperiode. Staten har gjennomført en opptrappingsplan for rusfeltet, og kommunene har fått overført økte ressurser til rusarbeid gjennom rammeoverføringene. I rus- og psykiatriplan er det fra budsjettåret 2011 vedtatt en økning av stillingsressurser til rusvern på ett årsverk, fordelt på en 40% økning av stilling som ruskonsulent fra 30% til 70%, samt en 60% stilling som utekontakt. I vedtatt rus og psykiatriplan er det satt opp en rekke tiltak som involverer de fleste avdelingene i kommunen. Familiesenteret mangler hensiktsmessige lokaler etter at Skaidiveien 1 ble solgt. Det er mulig å etablere Familiesenteret i møteplassens areal på Flerbrukssenteret. Dette er imidlertid avhengig av at det legges gulvbelegg på murgulv. Dette er foreslått som et tiltak i budsjettet for Målsetting Forebygge og forhindre psykiske lidelser og gi personer med slike problem like god helsetjeneste og oppfølging i sitt nærmiljø som andre grupper. Retningslinjer (strategier) for å nå målet: Det forebyggende arbeid prioriteres, spesielt i forhold til personer som lever i et helsetruende miljø og som står i fare for å utvikle psykiske problemer. Behandlingstilbudet må holde en god faglig standard i forhold til behovet. Kommunen skal organisere det psykiske helsevernet på en måte som sikrer en god ressursutnyttelse og høy kvalitet på tjenesten. Tiltak for å nå målene A. Tiltak som MÅ gjennomføres de kommende fire år Det gjelder endringer og tiltak som er pålagt gjennomført i følge lov og regelverk, avtaler og tidligere vedtak. Pri Beskrivelse av tiltak Ansvar Status Ressursbehov 1 Tjenestetilbud Utarbeidelse av individuelle planer. Tana kommune, avd. Hjelpetjenester, Tana Pågående Oppfølging av psykisk utviklingshemmede med kommunale psykiske lidelser eiendomsselskap Planlegge å bygge bofellesskap for funksjonshemmede Øke ressursen til rusarbeid med ett årsverk Opplæringstilbud brukere. Gi et behandlingstilbud ut fra befolkningens egen språk- og kulturbakgrunn. 2 Ressursgruppe/ kriseteam Tana kommune, avd. hjelpetjenester Pågående 2010/1892 rev. 2 av Side 117

118 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET B. Tiltak som BØR gjøres de neste fire år. Dette gjelder endringer og nye tiltak som vi ikke er pålagt å gjennomføre, men som vi ønsker å gjennomføre for å oppfylle egne visjoner og målsettinger Pri Beskrivelse av tiltak Ansvar Status Ressursbehov 1 Forebyggende tiltak: Familiesenter Tana kommune, avd. Hjelpetjenester. Familiesenter : Belegg på Program mot mobbing i skolen. Skolene. gulv, kr Systemrettede tiltak i skolen. Tidlig registrering og oppfølging av risikogrupper blant barn og ungdom Foreldreveiledning Forebyggende rusarbeid Øke kunnskapsnivået om psykiske lidelser i samfunnet Sorggruppe 2 Tjenestetilbud Avd. hjelpetjenester Møteplass for ulike brukergrupper Ungdommens helsestasjon 3 Samarbeids- og møtearenaer vedr. barn og unge, Avd. hjelpetjenester voksne. 4 Gjennomføre tiltak i selvmordsforebyggende plan. Avd. hjelpetjenester C. Endringer og tiltak som vi VIL vente med å gjennomføre. Dette gjelder endringer og nye tiltak som vi enten er pålagt eller som vi ønsker å gjennomføre, men som likevel vil vente med å gjennomføre fordi vi mener det finnes behov som er langt viktigere å dekke i fireårsperioden. Beskrivelse av tiltak Ansvar Ressursbehov FOREBYGGING AV SELVMORD Selvmordsforebyggende plan for Tana kommune Et lite samfunn som Tana blir berørt både direkte og indirekte som følge av selvmord. Konsekvensen er stor både på individ- og samfunnsnivå. Forebygging av selvmord er en samfunnsmedisinsk oppgave som er lovpålagt i Lov om helsetjenesten i kommunene. Selvmordsforebygging er likevel ikke bare helsevesenets ansvar. Forebygging bør også skje på mange arenaer utenom helsevesenet, som på skole, i arbeidslivet, innen politiet, i eldreomsorgen, blant politikere osv. Når det gjelder selvmordsforebygging er det viktig at Tana kommune tidlig i livet styrker mestringspotensialet hos kommunens innbyggere. På denne måten vil man kunne få best resultat av innsatsen. På den andre side må man ikke overse de eldre aldersgrupper, som også møter store utfordringer i forhold til omstilling; slik som overgang til pensjonsalderen, tap av viktige personer og relasjoner, sviktende helse og ensomhet. Her kreves det bistand utover medisinske, økonomiske og praktiske utfordringer. 2010/1892 rev. 2 av Side 118

119 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET Hovedmål Hovedmålet med planens tiltaksdel er å forebygge selvmord og fremme en god psykisk helse og trivsel blant befolkningen i Tana kommune Primærforebyggende tiltak Målet med primærforebyggende tiltak er å fremme folkehelsen og å skape gode sosiale og miljømessige forhold i Tana kommune. I tillegg viktig å forebygge sykdom og komme tidligst mulig til eventuell behandling. Det er ønskelig at befolkningen i Tana får tilstrekkelig kunnskap om psykisk helse slik at den enkelte kan være med å fremme egen og andres helse og trivsel. Tiltak Ansvar Status Ressursbehov Program som utvikler empati, og sosial kompetanse hos barn Virksomhetslederne i barnehagene Skolering av barnehageansatte slik at de kan hjelpe barn til å utvikle empati og mestringsfølelse Zippys venner. 1. klasse Alle har en psykisk helse ungdomstrinnet Screening av alle elever i 9. klasse for depresjon og psykisk problem. Spørreskjema basert undersøkelse som følges opp av lege, helsesøster og PPT Miniforedrag (10 til 15 minutter) Ta opp tema som ungdom ønsker å snakke om VIVAT kurs (16 timer) Informasjonsmøter i bygdelagene Informasjonsmøte med pensjonistforeningen om hvordan forebygge selvmord hos eldre Besøkstjeneste i Tana kommune Utarbeide telefonkort til befolkningen i Tana kommunen som inneholder lokale og nasjonale nødnummer Markere verdensdagen for selvmordsforebygging 10. september Markering av verdensdagen for psykisk helse Drøfting på kommune-styremøte om hvordan politikerne kan ta vare på hverandres psykiske helse Oppdatering/utarbeiding av prosedyre i alle kommunens virksomheter om hvordan forebygge selvmord og hvordan gå fram når selvmord berører virksomheten SUM Ansatte i barnehagene Virksomhetslederne i barnehagene Rektor ved de ulike skolene Rektor ved de ulike skolene Helsesøster Klubbleder administrer miniforedragene Klubbleder Leder hjelpetjenesten Leder hjelpetjenesten og kommuneoverlegen Leder for hjemmesykepleiertjenesten i samarbeid med kommuneoverlegen Leder for hjemmesykepleiertjenesten i samarbeid med Tana pensjonistforening Leder hjelpetjenesten Kommuneoverlege i samarbeid med Tana kulturskole og LEVE* lokal- og fylkeslag Hjelpetjenesten i samarbeid med Tana kulturskole og Mental helse Tana og Nesseby Ordfører/rådmann Leder ved kommunale virksomheter/ arbeidsplasser årlig 2010/1892 rev. 2 av Side 119

120 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET Sekundærforebyggende tiltak Tiltak Ansvar Status Ressursbehov VIVAT kurs til ansatte i Tana kommune Hjelpetjenesten Seminar i regi av RVTS for kompetanseheving i kartlegging og vurdering Kriseteamleder og RVTS som mulig samarbeidspartner av selvmordsrisiko Seminar om krisehåndtering ved selvmord Kriseteamleder i samarbeid med LEVE Tana/Nesseby og mulig samarbeidspartner RVTS-Nord BOFORHOLD Boligplan Den generelle boligsituasjonen i Tana anses å være god. Imidlertid er det enkelte grupper som kan ha problemer med å bosette seg og bli boende i en bolig. Tidligere kartlegging viser: Det er en forholdsvis stor gruppe enslige menn blant de som har problemer på boligmarkedet. Den største gruppa med et boligproblem befinner seg i aldersgruppa år. Registrerte husstander med et boligproblem fordeler seg på flere målgrupper blant andre psykiatriske langtidspasienter, rusmisbrukere, psykisk utviklingshemmede og fysisk funksjonshemmede. Boligproblemene varierer. Blant annet har noen boliger som ikke er tilpasset bevegelseshemmet i husstanden, noen har boliger med dårlig standard, noen har urimelig høye boutgifter, noen mangler bad/wc. Funksjonshemmede utgjør den største målgruppa i forhold til boliger som ikke er tilpasset bevegelseshemmede. Av boligene med dårlig standard og urimelig høye boutgifter, fordeler målgruppene seg på økonomisk og sosialt vanskeligstilte, psykiatriske langtidspasienter og sosialt vanskeligstilte. Kommunens egne boliger er av variabel standard. Overordnet mål Alle skal kunne etablere seg og bli boende i en god bolig i et godt bomiljø. Hovedmål Øke boligtilbudet til alle som ønsker å bo i Tana. Bedre situasjonen for vanskeligstilte på boligmarkedet Bidra til at eldre kan bo i egne hjem eller spesielt tilrettelagte boliger så lenge som mulig. Hensiktsmessig bosetting av rusmisbrukere Psykiatriske pasienter skal få bo i hensiktsmessige boliger i trygge miljøer Psykisk utviklingshemmede skal få bo i gode boliger i et trygt miljø Fysisk funksjonshemmede skal sikres tilgjengelighet til og i sine boliger Gode kommunale boliger 2010/1892 rev. 2 av Side 120

121 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET Retningslinjer (strategier) for å nå målet: Det skal være lett å etablere seg i Tana kommune. Serviceinnstilt kommune i forhold til botilbud. Motivere til et differensiert boligmarked. Motivere flere til å bygge egen bolig. Aktiv bruk av Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Sikre vanskeligstilte gruppers mulighet til å etablere seg og bli boende i bolig. Bidra til at de som ønsker det, kan bo hjemme. Skaffe til veie boliger i nær avstand til hjelpeapparatet. Samarbeid med psykiatriske langtidspasienter og pårørende. Økt satsing på vedlikehold. Boliger som passer for alle (universell utforming). Leie en eller flere rekrutteringsboliger fra Tana kommunale eiendomsselskap som ledd i ansettelsespolitikken Motivere til et differensiert boligmarked og at flere bygger egen bolig. Tiltak for å nå målene Utførte tiltak Den 15/12/2009 ble Boligplan vedtatt i kst-sak 80/2009. Denne erstattet boligsosial handlingsplan (som ble rullert) og erstattet av ny plan Boligplan Beskrivelse og begrunnelse for evt. avvik Boligplan tok for seg oppføring av 10 mye omsorgsboliger tilknyttet helsesenteret, men bygging av nevnte boliger ble i kst-sak 86/2009 utsatt. A. Tiltak som MÅ gjennomføres de kommende fire år Det gjelder endringer og tiltak som er pålagt gjennomført i følge lov og regelverk, avtaler og tidligere vedtak. Pri Beskrivelse av tiltak Ansvar Status Ressursbehov 1 Oppfølging av tiltak i rullert plan for kommunale Tana kommune, avd. Pågående boliger. Hjelpetjenester, Tana kommunale eiendomsselskap 2 TKE KF Strategiplan Tana kommunale Årlig rullering i eiendomsselskap 3 Oppfølging av behovet for flere boenheter for flere Tana kommunale grupper eiendomsselskap 4 Nedbetaling av voksende lånemasse eller økning av Tana kommunale låneopptaksmuligheter jfr 6 i vedtektene for TKE eiendomsselskap, kst 5 Kostnadseffektiv FDV Tana kommunale eiendomsselskap 6 Vurdere fortløpende salg av (eldre) boliger Tana kommunale eiendomsselskap 7 Gjennomføring av prosjekt for oppussing av Tana kommunale kommunale boliger eiendomsselskap 8 Etableringstilskudd til søkere av boligtomt i sone B Tana kommune, BAavd. og C (distriktssonene) for å stimulere til økt bosetting i distriktene. øk.plan Nybygging i hele planperioden Forenklet PPV 1 i øk.plan Løpende Avsluttes ultimo 2010 Avsettes i øk.plan 6 endring i vedtektene 1 PPV = planlagt periodisk vedlikehold (vedlikeholdsplan) 2010/1892 rev. 2 av Side 121

122 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET HOVEDMÅL 1: ØKE BOLIGTILBUDET TIL ALLE SOM ØNSKER Å BO I TANA Strategi: Det skal være lett å etablere seg i Tana kommune Tiltak Ansvarlig Finansiering Legge ut flere byggeklare tomter både i Tana Utviklingsavdelingen Innenfor ordinært budsjett bru og i bygdene. Fortsatt liberal dispensasjonspraksis Utviklingsavdelingen Innenfor ordinært budsjett med hensyn til boligtomter Tildele boligtilskudd til etablering til de som Bygg- og anleggsavdelingen Husbanken har behov for det. Vurdere å leie rekrutteringsboliger fra Tana kommunale eiendomsselskap som virkemiddel i ansettelsespolitikken Rådmann Innenfor ordinært budsjett Strategi: Serviceinnstilt kommune Tiltak Ansvarlig Finansiering Enklere og raskere behandling av Utviklingsavdelingen Innenfor ordinært budsjett tomtesøknader Løpende kontakt med Nav, hjelpetjenesten, Bygg- og anleggsavdelingen Innenfor ordinært budsjett pleie- og omsorgssektoren og serviceavdelingen om aktuelle virkemidler som Husbanken disponerer. Legge fram oppdaterte brosjyrer om Bygg- og anleggsavdeling Innenfor ordinært budsjett Husbankens virkemidler på de aktuelle avdelingene i kommunen. Serviceavdeling, Hjelpetjenesten, Legestasjonen Ta opp startlån i henhold til behov Bygg- og anleggsavdeling, Økonomiavdeling Husbanken Strategi: Motivere til et differensiert boligmarked og at flere bygger egen bolig Tiltak Ansvarlig Finansiering Motivere til at flere bygger Bygg- og anleggsavdeling, Innenfor ordinært budsjett bolig med livsløpsstandard Utviklingsavdeling Motivere til at flere bygger Bygg- og anleggsavdeling, Innenfor ordinært budsjett miljøvennlige boliger Utviklingsavdeling Videreføre ordningen med gratis boligtomt til søkere under 35 år Utviklingsavdeling, Økonomiavdeling Innenfor ordinært budsjett HOVEDMÅL 2: BEDRE SITUASJONEN FOR VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET Strategi: Aktiv bruk av Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Tiltak Ansvarlig Finansiering Motivere de som har bolig med dårlig standard, til å ta opp utbedringslån gjennom informasjon om ordningen. Videreføre informasjonsarbeid vedrørende bostøtteordningen. Bygg- og anleggsavdeling, Hjelpetjenesten Bygg- og anleggsavdeling, Hjelpetjenesten Innenfor ordinært budsjett Innenfor ordinært budsjett 2010/1892 rev. 2 av Side 122

123 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET Strategi: Sikre vanskeligstilte gruppers mulighet til å etablere seg og bli boende i bolig Tiltak Ansvar Finansiering Dra erfaring fra nasjonale/kommunale prosjekter og gjennomføre aktuelle prosjekter for å bedre boligtilbudet for vanskeligstilte Hjelpetjenesten, Tana kommunale eiendomsselskap Innenfor ordinært budsjett Bidra til at de som har behov for det får bistand i søknads- og byggeprosess Boligbehov for vanskeligstilte grupper tas med i den ordinære kommuneplanlegging. Videreføre økonomisk rådgivningstjeneste Området rundt flerbrukssenteret forbeholdes boligbygging for psykisk utviklingshemmede og psykiatriske langtidspasienter uten rusproblemer Vurdere oppføring av et mindre antall boliger med sikte på å dekke boligbehovet for vanskeligstilte grupper Bygg- og anleggsavdeling, Utviklingsavdeling Rådmann, Tana kommunale eiendomsselskap Nav sosial Utviklingsavdeling Tana kommunale eiendomsselskap, Rådmannen Innenfor ordinært budsjett Innenfor ordinært budsjett Innenfor ordinært budsjett Innenfor ordinært budsjett Låneopptak HOVEDMÅL 3: BIDRA TIL AT ELDRE KAN BO I EGNE HJEM ELLER SPESIELT TILRETTELAGTE BOLIGER SÅ LENGE SOM MULIG. Strategi: Bidra til at de som ønsker det, kan bo hjemme eller i tilrettelagte boliger Tiltak Ansvarlig Finansiering Fortsatt informasjon til funksjonshemmede og personer over 60 år om Husbankens tilskudd til tilpasning av bolig og lån til utbedring. Oppføring av 10 nye omsorgsboliger Pleie- og omsorgssonene, Bygg- og anleggsavdeling Rådmannen, Tana kommunale eiendomsselskap Innenfor ordinært budsjett Innenfor ordinært budsjett, samt låneopptak og delvis husbank-finansiering HOVEDMÅL 4: HENSIKTSMESSIGE BOLIGER I GODE BOMILJØER FOR RUSMISBRUKERE Strategi Tilby et differensiert botilbud til rusmisbrukere Tiltak Ansvarlig Finansiering Individuelle forhold settes i fokus ved boligtiltak for rusmisbrukere Hjelpetjenesten Innenfor ordinært budsjett Motivere og bistå rusmisbrukere med fast Hjelpetjenesten Innenfor ordinært budsjett inntekt til å kjøpe eller bygge egne boliger Føre opp boliger til rusmisbrukere i et område som er hensiktsmessig for denne gruppen. Tana kommunale eiendomsselskap, Tana kommune Innenfor ordinært budsjett, låneopptak, samt husbankfinansiering 2010/1892 rev. 2 av Side 123

124 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET HOVEDMÅL 5: PSYKIATRISKE PASIENTER SKAL FÅ BO I HENSIKTSMESSIGE BOLIGER I TRYGGE MILJØER Strategi Skaffe til veie tilstrekkelig med boliger i nærhet til hjelpeapparatet Tiltak Ansvar Finansiering Motivere pårørende og psykiatriske Hjelpetjenesten Innenfor ordinært budsjett langtidspasienter til å bygge egne boliger Bidra til at de som har behov for det, har tilgang på heldøgns omsorg i tilrettelagte psykiatriboliger Hjelpetjenesten Innenfor ordinært budsjett Føre opp et mindre antall nye psykiatriboliger innenfor regulert område for denne type boliger Tana kommune, Tana kommunale eiendomsselskap Innenfor ordinært budsjett, evt. låneopptak, samt delvis Husbank-finansiering HOVEDMÅL 6: PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE SKAL FÅ BO I GODE BOLIGER I ET TRYGT MILJØ Strategi: Tilrettelegge for individuelt tilpassede boforhold for psykisk utviklingshemmede Tiltak Ansvar Finansiering Fortsatt dialog med psykisk Hjelpetjenesten Innenfor ordinært budsjett utviklingshemmedes pårørende om best mulige boløsninger for den enkelte bruker Motivere til at psykisk utviklingshemmede selv bygger bolig gjennom å informere om Husbankens virkemidler og bistå i søknads- og byggeprosess. Hjelpetjenesten, Bygg- og anleggsavdeling Innenfor ordinært budsjett Vurdere oppføring av flere boliger for psykisk utviklingshemmede Hjelpetjenesten, Bygg- og anleggsavdelingen, rådmannsoppnevnt arbeidsgruppe for PU-boliger, Tana kommunale eiendomsselskap Innenfor ordinært budsjett, evt. låneopptak, samt delvis Husbank-finansiering HOVEDMÅL 7: FYSISK FUNKSJONSHEMMEDE SKAL SIKRES TILGJENGELIGHET TIL OG I SINE BOLIGER Strategi: Aktiv informasjon Tiltak Ansvar Finansiering Informere om Husbankens tilpasningstilskudd til funksjonshemmede som bor i bolig som ikke er tilpasset. Bygg- og anleggsavdeling, Pleie og omsorg Innenfor ordinært budsjett HOVEDMÅL 8: GODE KOMMUNALE BOLIGER Strategi: Økt satsing på vedlikehold Tiltak Ansvar Finansiering Årlig øke avsetning til vedlikehold av boligene Tana kommunale Innenfor ordinært budsjett eiendomsselskap Gjennomføre prosjekt for oppussing av kommunale boliger Hjelpetjenesten, Tana kommunale eiendomsselskap Sosialdirektoratet, Fylkesmannen, nav Fortløpende vurdere om det er hensiktsmessig å legge enkelte boliger ut for salg Tana kommunale eiendomsselskap Innenfor ordinært budsjett 2010/1892 rev. 2 av Side 124

125 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET Strategi: Boliger som passer for alle Tiltak Ansvar Finansiering Ved kjøp eller bygging av nye kommunale boliger, skal man satse på boliger med livsløpsstandard Tana kommunale eiendomsselskap Innenfor ordinært budsjett Årsbudsjett/økonomiplan Tiltaksområde Selvmordforebygging Prioritering SUM Må Bør Kan vente 2010/1892 rev. 2 av Side 125

126 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET ANDRE KOMMUNEDELPLANER Kommunedelplan for klima og energi Planen er vedtatt av kommunestyret 11. november Bakgrunnen for planen er at Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verdenssamfunnet står overfor. Klimaet på kloden er i ferd med å endre seg, og FNs klimapanel har fastslått at det er menneskeskapte utslipp av klimagasser som forårsaker endringene. Utslippene er i hovedsak knyttet til forbruk av fossilt brensel, avskogning og landbruksvirksomhet. Hovedmål Utslippene av klimagasser i Tana skal innen 2015 reduseres til et nivå 6 % over Kyotomålsettingene og innen 2020 på 1991-nivå, Utslippene fra mobile kilder skal reduseres til CO 2 ekvivalenter innen år Prosessutslippene (deponi, landbruk og industri) skal reduseres til CO 2 ekvivalenter i Det stasjonære energiforbruket skal holdes stabilt på 2007-nivå fram mot år 2015, og stabiliseres på nivå innen år Elektrisitetsforbruket skal holdes stabilt på 2007 nivå fram mot Bruken av fossile brensler til oppvarming i Tana skal halveres innen år Bruken av biobrensel og andre nye, fornybare energikilder skal økes fra 9,4 GWh i 2007 til 12 GWh i Energiforbruket i kommunale bygninger skal reduseres med 0,6 GWh (registrert energieffektiviseringspotensial) innen år 2020, i forhold til dagens nivå. Oljekjeler i kommunale bygninger erstattes med kjeler/anlegg basert på fornybar energi, innen år Prosessmål: Kommunen skal vurdere energiløsninger knyttet til bruk av ny, fornybar energi i alt reguleringsplanarbeid. Planbeskrivelsen til alle reguleringsplaner skal ha et eget kapittel/avsnitt som omhandler energispørsmål og hvilke energiløsninger som er vurdert i planprosessen. Lønnsomme enøk-tiltak skal prosjekteres og iverksettes i løpet av planperioden. Nye kommunale bygg skal bygges som lavenergibygg med fleksibel oppvarming. I tillegg skal det vurderes i hvert enkelt byggeprosjekt om man kan tilfredsstille passivhus-/aktivhusstandarden. Alle kommunale bygninger skal sertifiseres som Miljøfyrtårn innen år Planen er nettopp behandlet av kommunestyret og refereres ikke ytterligere i denne utgaven av handlingsprogrammet. 2010/1892 rev. 2 av Side 126

127 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET ÅRSBUDSJETT/ØKONOMIPLAN Tallene representerer endringer i forhold til dagens nivå Drift Tiltaksområde 9.1 LANDBRUK 9.2 Prioritering SUM Må Bør Kan vente NÆRINGS- UTVIKLING Må Bør Kan vente INFRASTRUKTUR Arealbruk Må Bør Kan vente STYRKE BYGDENE ELVA, LAKSEN OG FJORDEN Må Bør Kan vente Må Bør Kan vente BARN OG UNGE Må Bør Kan vente 9.7 IDRETT OG KULTUR Må Kultur Bør Kan vente 9.8 HELSE OG OMSORG Selvmordforebygging KLIMA OG ENERGI SUM Må Bør Kan vente Må Bør Kan vente Må Bør Kan vente /1892 rev. 2 av Side 127

128 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HANDLINGSPROGRAMMET Investeringsbudsjettet Tiltaksområde Vann og avløp Trafikk sikkerhet Jordbruksveier Sum infrastruktur Prioritering SUM Må Bør Kan vente Må Bør Kan vente Må Bør Kan vente Må Bør Kan vente A. (Må) tiltakene vil øke driftsbudsjettet med anslagsvis kr i 2011 og kr fra og med Investeringer i vann- og avløp følger prinsipper om selvkost. Det innebærer at kommunale gebyrer vann- og avløpsgebyrer vil dekk både merkostnader til drift og investeringer. 2010/1892 rev. 2 av Side 128

129 PS 65/2011 Budsjettkontroll 1. tertial 2011 Side 129

130 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 151 Arkivsaksnr: 2010/ Saksbehandler: Frans Eriksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 66/ Kommunestyret Budsjettregulering Rådmannens forslag til vedtak Årsbudsjettet for 2011 reguleres med følgende beløp: Ansvar Tekst Beløp Nettoøkning i driftsbudsjettet 2150 Barnehage i Sirma skoles lokaler ,- 3xxx Samhandlingsreformen , Pleie og omsorgstjenesten (kst-sak 9/2011) forvaltes av HoU ,- 626 Digital kino , Tilsyn gml. Polmak sameskole (kst-sak 41/2011) , Renhold kunnskapens hus , Feilført innfestingsinntekter av tomter i nytt boligfelt , Oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn , , Årets renter og avdrag på nye lån barnehage , Årets renter og avdrag nye investeringer , Momskompensasjon brukt til ekstraordinær avdrag på lån ,- Sum Økning i netto driftsutgifter ,- Finansiering 1000 Utgifter til rettsak dispensasjonspraksis , Økt utbytte fra Varanger kraft , Lavere rente , Momskompensasjon barnehage i Sirma , Momskompensasjon nye investeringer , ,- Side 130

131 Driftsinntektene på kr på kap 8090 boligfelt settes til 0 og overføres til investeringsbudsjettet og skal her gå til redusert låneopptak. Investeringsbudsjettet økes med kr ,- inkludert merverdiavgift. Bevilgninger til nybygg/nyanlegg gjøres overførbare. Til finansiering av investeringstiltakene tas det opp lån på kr ,-. Dette kommer i tillegg til vedtatt låneopptak i kst-sak 87/2010 slik at nytt samlet låneopptak for 2011 blir på kr ,-. Økning i låneopptaket skal gå til følgende investeringer: Prosjekt Total. kostn Kommentar inkl. mva Barnehage i Sirma , ,- PU boliger , , ,- Tak FIG lager , ,- Lekkasje i tak Snøfangere Seida skole , ,- Isdannelse. Tatt opp på vernerunder. Isolering av bassengtak Seida , ,- Isdannelser ødelegger taket Utstyrslager bibliotek , ,- Lagring av utleieutstyr. I tillegg til beløp som er avsatt på bundet fond (kr ) , , ,- SAKSOPPLYSNINGER I kommuneloven 45 om årsbudsjettet heter det i nr 2 at Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv årsbudsjettet og endringer i dette. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Politiske vedtak som medfører behov for regulering av budsjettet Investeringer Prosjekt Total. kostn Kommentar inkl. mva Barnehage i Sirma , ,- KST-sak 25/2011 Tiltaket forutsettes finansiert med låneopptak. Driftsvirkninger av investeringer i 2011: 9030 Renter x 3,25 %/2 = kr , Avdrag Momskompensasjon drift: kr x 60 % = kr ,- Nettovirkning i drift 2011 = kr ,- Side 131

132 Driftsbudsjettet 2150 Barnehage i Sirma KST-sak Oppretting av barnehage i skolens lokaler i Sirma. Driftskostnader kr ,-. Inkludert momskompensasjon og renter blir årets driftskostnad kr 7 000, Pleie- og omsorgstjenesten KST-sak 9/2011 Avklaringer innen pleie og omsorgstjenesten. Vedtak budsjett 2011: Det avsettes kr som fordeles av HOU og tas inn ved budsjettregulering i junimøtet Polmak alders- og sykehjem KST-sak 24/2011 Styrking av bemanningen ved helg og høyttidsdager med kr ,- Administrasjonen tolker vedtakene slik at det skal budsjettreguleres med kr , hvorav kr skal gå til Polmak alders- og sykehjem og resten fordeles av HOU, siden kst-sak 9/2011 også omfattet behovet for budsjettregulering for Polmak alders- og sykehjem. 626 Digital kino Det er ikke budsjettert med driftsmidler til ny digital kino. Driftskostnadene inneværende år er anslått til kr ,-. 80xxx Tilsyn gml. Polmak sameskole Kst-sak 41/2011. Det må avsettes midler til nødvendig tilsyn med bygningen. I tillegg til tilsyn vil det komme kostnader til selve salgsprosessen. Samlet kostnadsanslag er på kr , Avsetninger og tap Merinnbetaling til oppreisningsordning for felles kommunal oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn i Finnmark. Beløpet er på kr ,- Andre meldte behov for budsjettendring i driftsbudsjettet for Barnehage, felles tiltak Fra høsten vil det være nødvendig å gå inn med omfattende styrkingstiltak i forhold til et enkelt barn i barnehagen. Det er her snakk om både spesialpedagog og assistentstilling. Kostnadene til dette vil utgjøre kr for høsten xxx Samhandlingsreformen Den politiske Ad-hocgruppa for samhandlingsreformen har i møte bedt rådmannen vurdere om en ressurs tilsvarende ¼ til 1/3 årsverk kan innarbeides i årets driftsramme. Hvis ikke ber gruppa om at dette fremmes i forbindelse med regulering av budsjettet for Anslått kostnad kr Side 132

133 4000 Pleie- og omsorgstjenesten Samlet er det meldt inn behov for påplusseringer på kr ,- innen pleie- og omsorg inkludert rehabiliteringstjenesten fordelt på 4010 Austertana kr , Polmak kr , Sykeavd. kr , Tana omsorgssone kr , Rehabiliteringstjensten kr ,- (ikkje budsjetterte prosjektinntekter) Kr er gitt i ekstra bevilgning til sektoren og som skal forvaltes av helse- og omsorgsutvalget. Av dette har kommunestyret bevilget kr til Polmak alders- og sykehjem Kunnskapens hus Renhold Det er ikkje budsjettert med renhold. Årlig kostnad stipulert til kr , Boligfelt Inntekter på kr fra innfesting av tomter i det nye boligfeltet i Sieddájohguolbba er inntektsført i drift og ikkje i investeringar. Det medfører at driftsbudsjettet må økes med 1 million kroner. Beløpet kan gå til lavere låneopptak eller til avsetning til ubundet investeringsfond for senere bruk. Med rente på 3,3 % vil det kunne redusere rentekostnader med ,- det første året. Behov for endringer i investeringsbudsjettet for 2011 Prosjekt Total. kostn Kommentar inkl. mva PU boliger , , ,- Tak FIG lager , ,- Lekkasje i tak Snøfangere Seida skole , ,- Isdannelse. Tatt opp på vernerunder. Isolering av bassengtak Seida , ,- Isdannelser ødelegger taket Utstyrslager bibliotek , ,- Lagring av utleieutstyr. I tillegg til beløp som er avsatt på bundet fond (kr ) , , ,- Tiltaket forutsettes finansiert med låneopptak. Driftsvirkninger av investeringer i Renter x 3,25 %/2 = kr ,- kr , Avdrag (40 år) 0 kr , Momskompensasjon drift: kr x 60 % = kr ,- 0 Nettovirkning i drift 2011 = kr ,- kr ,- Side 133

134 Vurdering I fjorårets budsjettregulering ble mesteparten av behovet dekket inn gjennom redusert låneavdrag. I årets budsjett har kommunene allerede lagt seg inn på minimumsavdrag med budsjettert avdrag på 8,4 millioner kroner. Dette er for lavt beregnet etter forenklet beregningsmetode basert på regnskapstall pr men tilstrekkelig ut i fra en anbefaling på 4 % av netto lånegjeld. Reservene som var her er nå oppbrukt. En stor del av reguleringsbehovet kan ikke gjennomføres innenfor virksomhetenes budsjett uten at det får konsekvenser for disse tjenestene. Noe kan hentes via drift og evt. bruk av ubundne fond, for eksempel kommunestyrets bevilgninger til Joddu-prosjekt, bygdesekretærer ol. Fra driftsbudsjettet vil tiltaket utgifter til rettsak dispensasjonspraksis utgå og bør kunne omdisponeres. I tillegg har formannskapet fått kr til disposisjon hvorav kr er brukt. Det forventes også at renteutgiftene ikke vil øke så mye som budsjettert (kr ,-). Momskompensasjonen fra investeringer kan også saldere økt og ikke budsjettert økonomisk behov inneværende år. Konsekvensene av dette synliggjøres ikke i årsbudsjettet, men i økonomiplan for de neste fire årene. Dog er det større usikkerhet knyttet til denne typen bruk av momskompensasjon til å saldere behovet i fbm budsjettregulering da det avhenger av at prosjektene kommer i gang og gjennomføres som forutsatt i Hvis ikke vil det oppstå underdekning i driftsbudsjettet. Det anbefales derfor at man unngår å bruke momskompensasjon slik og heller bruke momskompensasjon til ekstraordinær nedbetaling av lån. I rådmannens forslag til budsjett er det imidlertid foreslått å bruke noe av momskompensasjonen i drift med kr ,-. Varanger kraft har vedtatt å gi kr mer i utbytte enn det som er lagt til grunn i budsjettet. Dekning av merkostnader i forhold til årets budsjett 1000 Utgifter til rettsak dispensasjonspraksis kr , Økt utbytte fra Varanger kraft kr , Renteutgifter (lavere rente) kr , Formannskapets disposisjon kr 9070 Momskompensasjon barnehage i Sirma kr , Momskompensasjon nye investeringer kr ,- Side 134

135 PS 67/2011 Regnskapskontroll 2010 Side 135

136 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: D11 Arkivsaksnr: 2011/377-5 Saksbehandler: Øystein Somby-Solaas Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 68/ Tana flerbrukshall - oppmerking av badmintonbaner Vedlegg 1 Merkeplaner Rådmannens forslag til vedtak 1. I hall 1 (nærmest klatreveggen) endres oppmerkingen slik at det blir merket for tre badmintonbaner i stedet for dagens ene bane. 2. Eksisterende merkeplan i hall 2 og hall 3 (nærmest inngangen) endres ikke. 3. Det kjøpes inn nettfester og dommerstoler innenfor bevilget beløp. 4. Oppmerking utføres i skoleferien når Flerbrukshallen ikke er utleid. Saksopplysninger Saken ble utsatt i FSK møtet Kommunestyrets vedtok i sak 10/2011 følgende angående oppmerking av nye baner i flerbrukshallen: Flerbrukshall oppmerking av baner Bevilgningen kan også nyttes til utstyr for merking av baner. Formannskapet får fullmakt til å avgjøre hvordan endelig merking vil bli. Saken har sin bakgrunn i ønsker fra brukergrupper om flere oppmerkede badmintonbaner, til sammen syv baner. I kontrakten med entreprenøren som bygde hallen var det tatt med oppmerking av: 1 håndballbane 4 volleyballbaner 4 basketballbaner 4 badmintonbaner 1 innebandy kun målgård i hver ende. Av praktiske årsaker ble det avtalt oppmerking av kun tre badmintonbaner på tvers av hallen, Side 136

137 dvs. en i hver tredjedel av hallen. I ettertid er det merket to bocciabaner i hall 3 (nærmest inngangen). Merkeplan for dagen baner vedlegges. På forespørsel har Tana Idrettsforening bekreftet at medlemmer av laget jevnlig trener badminton i flerbrukshallen, noe som også framgår av utleieplanen for bygget. Høsten 2010 var det ca 25 medlemmer som deltok på treningene, nå i vår er dette tallet redusert noe til ca 20. Etter henvendelse fra Tana kommune med spørsmål om krav til antall baner svarer generalsekretær Espen Larsen i Norges badmintonforbund følgende: I en flerbrukshall av normal størrelse skal det oppmerkes 7 baner for gjennomføring av turneringer. 7 baner oppmerket for badminton gir god plassutnyttelse for trening og mulighet for å gjennomføre turneringer av normal størrelse innenfor de tidsrammer vi finner forsvarlige, normalt i helgene. Badmintonlinjene skal også ligge øverst da det er denne idretten hvor linjene har størst betydning for kamputfallet. Lykke til med oppmerkingen og vi ser med glede frem til å registrere økt badmintonaktivitet i Tana. På muntlig oppfølgningsspørsmål svarer generalsekretæren at en turnering av normal størrelse har fra deltakere, og at det kan spilles kamper. Normal tidsramme for en turnering kan være fra kl 10 på lørdag til søndag ettermiddag. Larsen anbefaler å merke for syv baner. Etter at det ble kjent at det planlegges mer oppmerking i flerbrukshallen har leder av helsesportavdelingen i IL Forsøk henvendt seg til rådmannen. Av hensyn til helsesportslagets medlemmer ønsker de ikke mer oppmerking i hall 3 der disse spiller boccia. De viser også til at når de skal ha turnering og har behov for flere baner, merker de baner midlertidig med tape. Vurdering I veilederen til Flerbrukshaller utgitt av Kultur- og Kirkedepartementet er det krav til oppmerking. Oppmerkingen må gi kontrast, både mellom golvets egen farge og linjene, og mellom de forskjellige linjene. For øvrig må merkeplanen følge de lokale behov. I veiledningen er det oppgitt hvilke farger som normalt benyttes. For å få plass til sju baner i hallen må to allerede oppmerkede baner fjernes. Fjerning skjer ved at stripene overmales med gulvets farger (grå og mørk grå). Ettersom hallgulvet har vært brukt og vasket i nesten tre år er all farge slitt bleket. Overmaling av stripene vil bli veldig godt synlig. Ny frisk oppmerking vil kunne virke dominerende i forhold til eksisterende oppmerking. Alternativet til remerking er at hele gulvet overmales og oppmerking av baner gjøres på nytt. Dette alternativet koster totalt kr ,- eks mva, men vil gi det penere resultatet. På grunn av kostnadene vil dette være uaktuelt. Oppmerking av tre badmintonbaner i hall 3 (nærmest inngangen) vil gi et uoversiktlig banebilde, ettersom boccia banene ligger her. Ut fra vedlagte tegning virker det som Side 137

138 bocciabanene forsvinner. Helsesportslagets bekymring for synbarheten for deres medlemmer underbygger dette. For ikke å gjøre oppmerking i hall 3 for uoversiktlig og forvirrende for brukerne kan en beholde dagens oppmerking der og kun foreta ny oppmerking av tre badmintonbaner i hall 1 (nærmest klatreveggen). Denne løsningen gir totalt fem badmintonbaner. En eventuell ny oppmerking bør gjennomføres i skoleferien når hallen ikke er utleid. Dette for å oppnå best mulig herding av malingen. Opptegnet merkeplan med 7 badmintonbaner vedlegges. Side 138

139 Side 139

140 Side 140