Naturtypedata innsamlet ved etterundersøkelser av småkraftprosjekt

Transkript

1 !! Naturtypedata innsamlet ved etterundersøkelser av småkraftprosjekt!!! Rapport MU

2 !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Forsidebilde Bekkekløft nedenfor Daletjørna i Kvam kommune, Hordaland. Her forekom kvaliteter blant annet knyttet til rik edellauvskog, kalkrike bergvegger og steinblokker. Foto: Geir Gaarder!

3 ! RAPPORT ! Utførende institusjon:! #$%&'()*%$*!+,-./0$0*!12! Oppdragsgiver:! B5-*.=!D)==/-)*=E!5*!.0.-*$/$-.;,5-),! 9BFA>! Prosjektansvarlig:! 3.$-!3))-/.-! Prosjektmedarbeider(e):! Kontaktperson hos oppdragsgiver:! 1<.0!G5-6'%!! Referanse:! 3))-/.-?!3H!I!7'$,58,?!4H!JKLMH!B),<-,NO./),)!$00=)8%.,!D./!.,,.-<0/.-=';.%=.-!)D!=8P;-)(,E O-5=&.;,H!#$%&'()*%$*!+,-./0$0*?!-)OO5-,!JKLM-JL,!140!=H!!C2:B!RTUEUJEUL"UETTJEK! Referat:! C!(5-6$0/.%=.!8./!.0!;D)%$,.,=D<-/.-$0*!)D!6$5%5*$=;.!<0/.-=';.%=.-!D./!=8P;-)(,=';0)/.-?!OP! 5OO/-)*!(5-!BFA?!6%.!/.,!<0/.-=';,!.0!-.;;.!0),<-,NO.%5;)%$,.,.-!$!.,!JKE,)%%=!D)==/-)*!OP!$0/-.! V=,%)0/.,!5*!$!8$/,-.!/.%.-!)D!75-/)%)0/H!2.%D.!;D)%$,.,=D<-/.-$0*.0!.-!O<6%$=.-,!$!.*.0!-)OO5-,! $!BFA!=$0!-)OO5-,=.-$.!93))-/.-!I!7'$,58,!JKLM>H!C!(5-.%$**.0/.!-)OO5-,!O-.=.0,.-.=!*-<00E %)*=/),).0.!(5-!(5-D)%,0$0*=O-$5-$,.-,.!0),<-,NO.-!-.*$=,-.-,!<0/.-!(.%,)-6.$/.,!$!JKLWH!! F$!=;$%,.!$!)%,!<,!MU!0),<-,NO.%5;)%$,.,.-!$00.0(5-!<0/.-=';.%=.=58-P/.0.H!X.!D)0%$*=,.!,NO.0.! D)-!6.;;.;%'(,!9LM!%5;)%$,.,.->!5*!-$;!./.%%)<D=;5*!9R>?!8.0!5*=P!(5-!(5==.=O-'N,=50.- 9W>?!*)8E 8.%!6)-=;5*!9W>!5*!=%P,,.8)-;!9W>!D)-!/.,!(%.-.!(5-.;58=,.-H!C!,$%%.**!;58!LEJ!%5;)%$,.,.-!(5-! N,,.-%$*.-.!LM!0),<-,NO.-H!F.-/$8.==$*!=P!Y)-!LM!%5;)%$,.,.-!(P,,!D.-/$.0!=DZ-,!D$;,$*![!1?!YD5-)D! R!6.;;.;%'(,.-!5*!.$!(5==.=O-'N,=50.H!F$/.-.!.-!(5-/.%$0*.0!JR!%5;)%$,.,.-!8./!D.-/$!D$;,$*![!:! 5*!LM!8./!D.-/$!%5;)%,!D$;,$*![!\H!!!!!! "!

4 FORORD OG INNLEDNING På oppdrag fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gjennomførte Miljøfaglig Utredning i samarbeid med BioFokus i 2014 en vurdering av kvaliteten på blant annet naturtypekartlegginger utført i forbindelse med søknader om bygging av småkraftverk. Selve evalueringen er publisert som egen rapport i NVE sin rapportserie (Gaarder & Høitomt 2015). Som en del av prosjektet skulle det utarbeides naturtypebeskrivelser i samsvar med Direktoratet for naturforvaltning (2007) sin metodikk, beregnet på eksport til Naturbase. Dette viste seg å omfatte relativt store datamengder, samtidig som ikke annet enn oppsummerende resultater (særlig arealavgrensning, naturtype og verdi) ble ansett som strengt nødvendig å inkludere i hovedrapporten. Vi har derfor i stedet valgt å publisere de detaljerte naturtypedataene i egen rapport. Som for hovedrapporten har prosjektansvarlig vært Geir Gaarder fra Miljøfaglig Utredning, mens Torbjørn Høitomt fra Biofokus har vært likeverdig samarbeidspartner, både under feltarbeid og rapportering. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Auen Korbøl, som takkes for all hjelp og god oppfølging under hele prosjektperioden. Prosjektet ble samkjørt med en masteroppgave i Natur-, helse- og miljøvern ved Høgskolen i Bø i Telemark, utført av John Gunnar Brynjulvsrud, som deltok under det meste av feltarbeidet, inkludert naturtypekartleggingene. Tingvoll/Oslo, Miljøfaglig Utredning AS / Biofokus Geir Gaarder Torbjørn Høitomt 4

5 INNHOLD 1 METODE NATURTYPEMETODIKKEN VERDSETTING REGISTRERTE NATURTYPER SAMLET OVERSIKT ENDRINGER I NATURTYPE OG -VERDI LOKALITETSBESKRIVELSER KILDER

6 1 METODE Det vises her i hovedtrekk til hovedrapporten (Gaarder & Høitomt 2015). Det presiseres at vi har benyttet Direktoratet for naturforvaltning (2007) sin metodikk som basis for å velge ut, beskrive og verdsette naturtypene, men da basert på faktaark for disse slik de forelå vinteren 2014/2015. Det er dog i verdisettingen også nevnt hvilken verdi lokalitetene ville fått med grunnlag i metoden fra Når det gjelder rødlistearter så har vi forholdt oss til Kålås m.fl. (2010) og ikke tatt hensyn til de endringene som kom på rødlista i november Selve rapporten har en forenklet struktur, der hovedvekten er lagt på selve lokalitetsbeskrivelsene, mens relevante diskusjoner og oppsummeringer i hovedsak vurderes å være gjennomført i hovedrapporten. I litteraturlista er for øvrig både rapportene fra småkraftutredningene og andre relevante skriftlige kilder oppgitt. 1.1 Naturtypemetodikken Håndboka deler norsk natur inn i 7 hovedtyper og har valgt ut 57 naturtyper innenfor disse som skal prioriteres i kartlegginga. I forbindelse med et revisjonsarbeid som ble avbrutt vinteren 2014/2015 kom det til flere nye naturtyper og forsvant enkelte gamle, samt ble endringer i verdisettingen. I dette prosjektet er de mest aktuelle faktaarkene (fra høsten 2014) benyttet. Alle lokaliteter er lagt inn i en egen database, der databaseverktøyet "Natur2000" (versjon 5.1) fra Naturkart DA ble brukt. Fra denne kan data eksporteres direkte på excel-format for import i Naturbase. For å bedre kvaliteten på områdebeskrivelsene, har DN utarbeidet detaljerte instrukser de siste årene. Nedenfor gjengis instruksen som vi har forholdt oss til (Direktoratet for naturforvaltning 2010): Områdebeskrivelsen skal være tilstrekkelig til å begrunne valg av naturtype og verdi. Ved innføring av Naturbase 4.0 vil det bli satt krav til hvilke overskrifter som kan brukes, og for å lette overgangen og overføringen av data ønsker vi at man starter med å bruke disse overskriftene så snart som mulig. Oversikten nedenfor viser hvilke overskrifter som skal/kan brukes. Det er gjort følgende to sammenslåinger av overskriftene som er beskrevet i kap. 5.4 i siste utgave DN-håndbok 13: Beliggenhet/ avgrensing og Naturgrunnlag er slått sammen til Beliggenhet og naturgrunnlag ; Påvirkning/ bruk og Trusler er slått sammen til Bruk, tilstand og påvirkning. Nye overskrifter er Innledning og helhetlig landskap. Følgende overskrifter/kolonner skal brukes: Innledning Beliggenhet og naturgrunnlag Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper Artsmangfold Bruk, tilstand og påvirkning Fremmede arter Skjøtsel og hensyn Del av helhetlig landskap Verdibegrunnelse (obligatorisk) [Merknad] (ingen overskrift i fakta-arket) 6

7 Områdebeskrivelse for naturtyper i Naturbase Områdebeskrivelsen skal være oversiktlig og forvaltningsrettet. Den skal være kort og konsis. Dersom beskrivelsen er for lang skal det lages en mer kortfattet områdebeskrivelse for innlegging i Naturbase, og den mer omfattende beskrivelsen legges inn som dokument eller kilde. Innholdet i overskriftene er nærmere beskrevet nedenfor. De fleste overskriftene må være med for å gi området en god beskrivelse, men kartlegger må selv vurdere om enkelte ev dem ikke er relevante og kan sløyfes ved beskrivelse av konkrete områder. Verdibegrunnelse er obligatorisk, og skal alltid være med. Innledning Her kan det legges inn opplysninger om i hvilken sammenheng kartleggingen er gjort, hva som er gjort tidligere, om den nye beskrivelsen supplerer eller erstatter tidligere beskrivelser og lignende. Beliggenhet og naturgrunnlag Her beskrives geografisk beliggenhet m.m., dersom det er behov for supplerende opplysninger til kartet. Hvor nøyaktig er avgrensningen? Sistnevnte kan variere, både som følge av kartleggingsmetodikk og naturgitte årsaker, og det bør skilles mellom disse to faktorene. Dersom det er lagt inn buffersone skal denne beskrives her. Viktige topografiske og geologiske forhold som ikke går frem av kartet beskrives, samt viktige naturgitte faktorer som påvirker økosystemets stabilitet (skogbrann, flom, nedbør/luftfuktighet, vind). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper Supplerende opplysninger om naturtyper, utforminger og mosaikk oppgis her, samt supplerende opplysninger om truete vegetasjonstyper og evt. andre viktige vegetasjonstyper. Hvis naturtyper/vegetasjonstyper som ikke er prioriterte er inkludert, skal dette nevnes og begrunnes (f.eks. av arronderingsmessige årsaker). Artsmangfold Typiske/karakteristiske arter må nevnes. I skog bør alle treslag angis, samt deres mengdefordeling anslås. Ellers bør typiske og eventuelt dominerende arter nevnes. I tillegg nevnes andre arter av betydning for naturtype-/vegetasjonstypebeskrivelsen. Alle sjeldne, kravfulle og rødlistede arter skal listes opp med antall/mengde for artene, samt funnhistorikk. Bruk, tilstand og påvirkning Utfyllende opplysninger om tilstand, dagens bruk, inngrep, andre påvirkningsfaktorer og historikk. Hvor stor og hva slags menneskeskapt påvirkning er det? Hvordan har det vært? Oppgi gjerne dato for inngrep og lignende. I skog må hogst relateres til forekomsten av gamle levende og døde trær, inkludert en historisk vurdering og grad av kontinuitet. For våtmark/vassdrag må forurensing og vannstandsmanipulering oppgis. For myr er grøfting og slått viktig. For kulturlandskap må tilstand (hevd) og bruk beskrives i tillegg til andre påvirkningsfaktorer. Her nevnes også stedsaktuelle forhold som kan true grunnlaget for lokalitetens verdi, men ikke generelle trusler. Det holder å nevne forhold som konkret er observert i felt (f. eks. gjengroing, nedbygging, grøfting) eller som er kjent på annen måte. Påvirkningsfaktorer kan i tillegg registreres som søkbar egenskap for alle naturtyper. For kulturlandskap kan også bruk registreres som søkbar egenskap. Fremmede arter Forekomst av fremmede arter beskrives her, samt nødvendige tiltak. Skjøtsel og hensyn Med skjøtsel menes aktive tiltak for å fremme naturverdiene. Hensyn er passive tiltak for å unngå skadelige aktiviteter for lokaliteten, eller visse former for bruk/inngrep som ikke vesentlig påvirker 7

8 de naturverdiene som skal ivaretas. Eventuelle konkrete forslag nevnes. Dersom det er behov for å ta spesielle hensyn utenfor lokaliteten bør det nevnes her. Del av helhetlig landskap Dersom naturtypeområder må sees i sammenheng med andre innenfor et større areal, skal det gis opplysninger om dette her. Dette kan være aktuelt for eksempel for kulturbetingete naturtyper, lokaliteter kartlagt i forbindelse med kartlegging for frivillig vern, kartlegging av bekkekløfter eller kartlegging for skogvern. Det vil ofte være aktuelt å vise til nærmere beskrivelse i dokument eller kilde på faktaarket. Verdibegrunnelse (obligatorisk) Angi kort hvilke faktorer som i størst grad bidrar verdien som er satt. Eventuell usikkerhet i forhold til verdien bør nevnes. Eventuelle utviklingstrekk som støtter verdivalget, nevnes. (Merknad (ingen overskrift i fakta-arket)) Her kan det legges inn uthevet kommentar om at lokaliteten må oppsøkes på nytt, at avgrensingen er for unøyaktig m.m. 1.2 Verdsetting Forvaltningsmessig er verdisettingen og begrunnelsen for denne en av de viktigste oppgavene ved naturtypekartleggingen. Alle lokaliteter er verdsatt etter Direktoratet for naturforvaltning (2007) sitt system, som deler inn lokalitetene i viktige (B) og svært viktige (A) områder. I tillegg kommer områder som er lokalt viktige (C). Det er satt opp 5 kriterium for verdisetting av lokalitetene: Størrelse og hvor godt utformet de er (verdien øker med størrelsen og utformingskvalitet) Grad av tekniske inngrep (tekniske inngrep reduserer verdien) Forekomst av rødlistearter (verdien øker med antall og trusselsgrad) Preg av kontinuitet (verdien øker med miljøet sin alder) Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt) Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å verdsette en lokalitet. Benyttet norsk rødliste er fra høsten 2010 (Kålås m.fl. 2010), se denne for nærmere forklaringer og informasjon om miljøkrav og trusselstyper. Der er IUCNs kriterium for rødlisting av arter (IUCN 2005) brukt i rødlistearbeidet. Rødlistekategoriene med rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes) : RE Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR Kritisk truet (Critically Endangered) EN Sterkt truet (Endangered) VU Sårbar (Vulnerable) NT Nær truet (Near Threatened) DD Datamangel (Data Deficient) I 2011 kom norsk rødliste for naturtyper (Lindgaard & Henriksen 2011), som i hovedsak er basert på grunntyper i det nye kartleggingssystemet NiN (Naturtyper i Norge). Her benytter en de samme kategoriene som i rødliste for arter. Rødlistestatus for naturtypen vil også ha innvirkning på verdisettingen av lokaliteter. 8

9 2 REGISTRERTE NATURTYPER 2.1 Samlet oversikt I våre undersøkelser ble det i alt skilt ut 58 naturtypelokaliteter innenfor undersøkelsesområdene, se tabell 1 under. De vanligste typene var bekkekløft (15 lokaliteter) og rik edellauvskog (9), men også for fossesprøytsoner (4), gammel barskog (4) og slåttemark (4) var det flere forekomster. I tillegg kom 1-2 lokaliteter for ytterligere 15 naturtyper. Verdimessig så har 15 lokaliteter fått verdien svært viktig A, hvorav 9 bekkekløfter og ei fossesprøytsone. Videre er fordelingen 29 lokaliteter med verdi viktig B og 15 med verdi lokalt viktig C. I faktaarkene for de enkelte lokalitetene er det foruten områdebeskrivelsen også lagt inn kart som viser vårt forslag til ny avgrensning (rød strek), samt blå prikker som viser funn av en del krevende og dels rødlistede arter som vi samtidig gjorde i felt, og fiolett stiplet strek som viser turruta vi hadde i området (basert på håndholdt GPS brukt av Geir Gaarder). Tabell 1 Registrerte naturtyper under feltarbeidet med evaluering av biologisk mangfoldundersøkelser i utvalgte vassdrag i Nr Fylke Kommune Navn Naturtype Verdi 1 Buskerud Flå Grøslandselva S Brandenborgsæt Bekkekløft A 2 Buskerud Flå Grøslandselva ved Rakhalsjuvet Bekkekløft A 3 Buskerud Flå Grøslandselvi SV f Klypenatten Bekkekløft A 4 Buskerud Flå Grøslandselva sør for Brattenatten Gammel granskog A 5 Buskerud Flå Gyltbekken Bekkekløft A 6 Buskerud Flå Tollefsrudseter øst Gammel barskog B 7 Buskerud Flå Skarselvi vest for Tungremmen Gammel barskog B 8 Hordaland Fusa Koldal nord Naturbeitemark B 9 Hordaland Fusa Koldal-øvre stryk Fossesprøytsone B 10 Hordaland Fusa Koldalsfossen Fossesprøytsone B 11 Hordaland Fusa Matlandselva Viktig bekkedrag B 12 Hordaland Fusa Matlandselva - kløft Bekkekløft B 13 Hordaland Fusa Ådland Naturbeitemark B 14 Hordaland Kvam Daletjørna - bekkekløft Bekkekløft B 15 Hordaland Kvam Daletjørna - rikmyr Rikmyr B 9

10 Nr Fylke Kommune Navn Naturtype Verdi 16 Hordaland Kvam Solberg: Indredal Slåttemark B 17 Hordaland Kvam Daletjørna - slåtteeng øvre Slåttemark B 18 Hordaland Kvam Frydelielva-fosserøykskog Gammel lauvskog C 19 Hordaland Kvam Frydelielva-nedre del Gammel edellauvskog B 20 Hordaland Kvam Frydelielva-øvre del Rik edellauvskog B 21 Hordaland Kvam Furehaugen Gammel edellauvskog B 22 Hordaland Kvam Kastdalselvi nord Rik edellauvskog B 23 Hordaland Kvam Kastdalselvi sør Rik edellauvskog A 24 Hordaland Kvam Kastdalselvi ved bekkemøtet Rik edellauvskog B 25 Hordaland Kvam Lyselva 1 Rik edellauvskog A 26 Hordaland Kvam Lyselva 2 Bekkekløft B 27 Hordaland Kvam Lyselva 3 Store gamle trær B 28 Hordaland Kvam Lyselva øst 1 Store gamle trær B 29 Hordaland Kvam Lyselva øst 2 Rik edellauvskog B 30 Hordaland Kvam Nybø ved Risebruelva Rik sumpskog B 31 Hordaland Kvam Risbruelva ved Nybø Bekkekløft B 32 Hordaland Kvam Risbruelva vest Rik edellauvskog B 33 Hordaland Kvam Risbruelva ovenfor Rv 7 Bekkekløft B 34 Hordaland Kvam Skår sør for Storhaug Rik edellauvskog B 35 Hordaland Kvam Skåroelva nedre del RIk edellauvskog B 36 Hordaland Kvam Skåroelva ved sjøen Nordvendt kystberg B 37 Hordaland Samnanger Jardalselva Fossesprøytsone A 38 Hordaland Samnanger Jardalselva øst Sørvendt berg og rasmark B 39 Hordaland Samnanger Vågasanden Slåttemark B 40 Oppland Nord-Aurdal Sundheimselvi - nedre Bekkekløft A 10

11 Nr Fylke Kommune Navn Naturtype Verdi 41 Oppland Nord-Aurdal Sundheimselvi - Brennhaugen sør Kalkskog C 42 Oppland Nord-Aurdal Sundheimselvi - øvre kløft Bekkekløft A 43 Oppland Nord-Aurdal Sundheimselvi - øvre foss Kystgranskog A 44 Oppland Vang Ala Bekkekløft B 45 Oppland Vang Ala camping Parklandskap C 46 Oppland Vang Føssaberge Gammel barskog A 47 Oppland Vang Gipa - fossen Sørvendt berg og rasmark B 48 Oppland Vang Gipa ovenfor fossen Kilde C 49 Oppland Vang Gipagile Bekkekløft C 50 Oppland Vang Rysna ved Belsheim Bekkekløft C 51 Oppland Vang Rysna vest for Sætre Rik berglendt mark C 52 Oppland Vestre Slidre Ryfoss Fossesprøytsone B 53 Oppland Øystre Slidre Ygna nedenfor Ygnabrue Bekkekløft A 54 Oppland Øystre Slidre Ygna renseanlegg sør Rik sumpskog B 55 Oppland Øystre Slidre Ygna ved Brenna Bekkekløft A 56 Oppland Vang Tveitahølen ved Føssaberge Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveløp C 57 Oppland Vang Vangsnes ved Føssaberge Dam C 58 Oppland Vang Nørre Jevne ved Rysna Slåttemark C 11

12 Figur 1 Oversikt over omtalte naturtypelokaliteter i Flå i Buskerud (nr 1-7) og Nord-Aurdal (nr 40-43), Øystre Slidre (nr 53-55), Vestre Slidre (nr 52) og Vang (nr samt 56-58) kommuner i Oppland fylke. 12

13 Figur 2 Oversikt over omtalte naturtypelokaliteter i Fusa (nr 8-13), Kvam (nr 14-36) og Samnanger (nr 37-39) kommuner i Hordaland fylke. 13

14 2.2 Endringer i naturtype og -verdi I vår småkraftevaluering (Gaarder & Høitomt 2015) har vi forholdt oss til naturtypeinndeling og verdsettingsmetodikk basert på Direktoratet for naturforvaltning (2007) sin håndbok. Dette for å få sammenlignbare data med småkraftutrederne. Ved utarbeidelsen av beskrivelser og verdisetting for de enkelte lokalitetene for innlegging i Naturbase har vi derimot primært forholdt oss til de nyeste faktaarkene, slik disse forelå som utkast vinteren 2014/2015. Dette for å få integrert den nyeste kunnskapen om naturtyper og deres mangfold (i samsvar med naturmangfoldlovens paragraf 8) på en oppdatert og ryddig måte. Dette innebærer enkelte endringer i typer og verdi, se nedenfor. Tabell 2 Endringer i naturtype eller verdi for lokaliteter som ble kartlagt i 2014, sammenlignet med hva som er presentert hos Gaarder & Høitomt (2015). - = Ingen endringer Nr Navn Naturtype 1 Grøslandselva S Brandenborgsætri Endret fra Bekkekløft til Skogsbekkekløft 2 Grøslandselva ved Rakhalsjuvet Endret fra Bekkekløft til Skogsbekkekløft 3 Grøslandselvi SV f Klypenatten Endret fra Bekkekløft til Skogsbekkekløft 4 Grøslandselva sør for Brattenatten Endret fra Bekkekløft til Skogsbekkekløf 5 Gyltbekken Endret fra Bekkekløft til Skogsbekkekløft 6 Tollefsrudseter øst Endret fra Gammel barskog til Gammel granskog 7 Skarselvi vest for Tungremmen Endret fra Gammel barskog til Gammel granskog 8 Koldal nord Verdi redusert fra B til C 9 Koldal-øvre stryk Endret fra Fossesprøytsone til Fosseberg 10 Koldalsfossen Endret fra Fossesprøytsone til Fosseberg. Verdi hevet fra B til A 11 Matlandselva Endret fra Viktig bekkedrag til Hurtigstrømmende elveløp. Verdi hevet fra B til A 12 Matlandselva - kløft Endret fra Bekkekløft til Regnskog 13 Ådland - 14 Daletjørna - bekkekløft Endret fra Bekkekløft til Skogsbekkekløft 15 Daletjørna - rikmyr Verdi hevet fra B til A 16 Solberg: Indredal - 17 Daletjørna - slåtteeng øvre - 18 Frydelielva-fosserøykskog Endret fra Gammel lauvskog til Regnskog. Verdi hevet fra C til B 14

15 Nr Navn Naturtype 19 Frydelielva-nedre del - 20 Frydelielva-øvre del - 21 Furehaugen - 22 Kastdalselvi nord Verdi hevet fra B til A 23 Kastdalselvi sør Verdi hevet fra B til A 24 Kastdalselvi ved bekkemøtet - 25 Lyselva 1-26 Lyselva 2 Endret fra Bekkekløft til Skogsbekkekløft 27 Lyselva 3-28 Lyselva øst 1 Verdi hevet fra B til A 29 Lyselva øst 2-30 Nybø ved Risebruelva - 31 Risbruelva ved Nybø Endret fra Bekkekløft til Skogsbekkekløft. Verdi hevet fra B til A 32 Risbruelva vest - 33 Risbruelva ovenfor Rv 7 Endret fra Bekkekløft til Skogsbekkekløft. Verdi hevet fra B til A 34 Skår sør for Storhaug - 35 Skåroelva nedre del - 36 Skåroelva ved sjøen Endret fra Nordvendt kystberg til Oseaniske berg 37 Jardalselva Endret fra Fossesprøytsone til Fosseberg 38 Jardalselva øst Endret fra Sørvendt berg og rasmark til Rik berglendt mark. Verdi hevet fra B til A 39 Vågasanden - 40 Sundheimselvi - nedre Endret fra Bekkekløft til Skogsbekkekløft 41 Sundheimselvi - Brennhaugen sør Endret fra Kalkskog til Rik barskog 42 Sundheimselvi - øvre kløft Endret fra Bekkekløft til Skogsbekkekløft. Verdi redusert fra A til B 15

16 Nr Navn Naturtype 43 Sundheimselvi - øvre foss Endret fra Kystgranskog til Regnskog 44 Ala Endret fra Bekkekløft til Skogsbekkekløft 45 Ala camping Endret fra Parklandskap til Engpregete erstatningsbiotoper 46 Føssaberge Endret fra Gammel barskog til Gammel granskog 47 Gipa - fossen Endret fra Sørvendt berg og rasmark til ur og rasmark 48 Gipa ovenfor fossen - 49 Gipagile Endret fra Bekkekløft til Skogsbekkekløft 50 Rysna ved Belsheim Endret fra Bekkekløft til Skogsbekkekløft 51 Rysna vest for Sætre Verdi hevet fra C til B 52 Ryfoss Endret fra Fossesprøytsone til Fosseberg. Verdi hevet fra B til A 53 Ygna nedenfor Ygnabrue Endret fra Bekkekløft til Skogsbekkekløft 54 Ygna renseanlegg sør Endret fra Rik sumpskog til Gammel sump- og kildeskog 55 Ygna ved Brenna Endret fra Bekkekløft til Skogsbekkekløft 56 Tveitahølen ved Føssaberge - 57 Vangsnes ved Føssaberge - 58 Nørre Jevne ved Rysna - Som det kommer fram av tabell 2 har det blitt endringer i en god del tilfeller. I 14 tilfeller (ca 25 %) er verdien endret, der 10 tilfeller er heving fra B til A og to fra C til B, samt at det i ett tilfelle hver har vært senkning fra A til B og fra B til C. I 33 tilfeller (ca 57 %) er naturtype endret. Ofte har det bare vært snakk om det som må betegnes som kosmetiske endringer, som fra bekkekløft til skogsbekkekløft (navneendring uten noen fundamental endring av definisjon) eller fra gammel barskog til gammel granskog (der en tidligere undertype har fått hevet status til egen naturtype), men i noen tilfeller er endringene faglig viktig. Fossesprøytsoner har blitt splittet opp i fosseberg og fosseenger, noe som gir økt presisjon på hvilken type som faktisk er kartlagt. Gammel sump- og kildeskog har manglet som type tidligere (eventuelle lokaliteter har tidligere vært inkludert i rik sumpskog eller andre typer gammel skog), rik barskog har blitt skilt ut fra kalkskog og hurtigstrømmende elveløp har kommet inn som en av flere nye typer verdifull vassdragsnatur (mens en tidligere bare hadde en upresis samlesekk av viktige bekkedrag). 16

17 2.3 Lokalitetsbeskrivelser Alle beskrivelser er utført av oss, men supplert med informasjon fra andre kilder (småkraftrapporter, andre kartleggingsprosjekt og Naturbase der den har inneholdt informasjon på forhånd). Lokalitetene er sortert etter fylke (med Oppland først) og kommune. 17

18 Lok. nr. 1 Grøslandselvi sør for Brandenborgsætri Svært viktig A Naturtyperegistreringer Naturtype: Skogsbekkekløft Utforming: Fjellgranskogsbekkekløft Mosaikk: Totalt 2 naturtype(r) registrert: Skogsbekkekløft F09 - Fjellgranskogsbekkekløft F0907 (100%), Regnskog F20 - Fosserøykskog F2006 (2%). Feltsjekk: (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt (BioFokus), John Gunnar Brynjulvsrud og Stefanie Reinhardt fra Høgskolen i Telemark, avdeling Bø. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten er tidligere kartlagt av Anders Breili i Asplan Viak , se Solvang m.fl. (2014), men da som del av en større lokalitet videre nedover i vassdraget (deres lokalitet nr 77). Vi skiller derimot denne øvre delen ut som egen lokalitet, som følge av et parti nedenfor med overveiende ungskog og få indikasjoner på verdifulle elementer eller arter. Beskrivelsen er her likevel i sin helhet bygd på vårt nye feltarbeid, da Solvang m.fl. (2014) sin omtale ikke trekker fram konkrete kvaliteter i denne øvre delen, merk dog deres utsagn

19 Lok. nr. 1 Grøslandselvi sør for Brandenborgsætri forts. om fossefallet her; Den øvre fossen er noe vanskeligere tilgjengelig, og det kan ikke utelukkes at det kan være fosserøykinfluert skog og bergvegger nedstrøms denne fossen. Dette bør undersøkes nærmere. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger langs Grøslandselvi i Flå kommune, og omfatter et parti i øvre halvdel av bekkekløfta som denne elva danner. Elva går her i et nokså trangt elvejuv der kløfta samtidig slynger ganske skarpt på seg. Øverst er det et fossefall som trolig er mellom ti og tjue meter høyt og med en tilhørende stor kulp i nedkant og ei gryte rundt med innslag av fosserøykbetingede miljøer. Lokaliteten grenser ellers mot hogstflater/uthogd skog i vest og for en stor del også på kantene i nord og sør (litt hogstpåvirket areal er inkludert av arronderingsmessige årsaker). Litt ungskog er inkludert mot øst, der grensa samtidig er litt usikker som følge av at bare avstandsstudier og flyfototolking er benyttet. Berggrunnen virker nokså kalkfattig, uten at en skal utelukke mindre innslag av rikere partier. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er en del bergvegger her, som overveiende ser ut til å være av kalkfattig til eventuelt intermediær type, og av varierende fuktighetsgrad. NiNgrunntyper er trolig for en stor del blåbærskog og småbregneskog, men i partier også storbregne og høgstaudeskog (men rike typer dekker neppe mer enn 20% av arealet). Foruten bekkekløft som overordnet naturtype her (med litt usikkerhet om dette kanskje er ei lavlandsbekkekløft), så er det også små innslag av regnskog (fosserøykskog - anslag 2%). Artsmangfold: Gran er dominerende treslag og for øvrig forekommer boreale lauvtrær som bjørk og rogn spredt. Feltsjiktet virker ikke spesielt rikt og ingen særlig kravfulle arter er påvist. Av særlig interesse er lavfloraen, og på flere grantrær i fosserøyksona ble huldrestry (EN) påvist. Arten virker her direkte knyttet til trær som påvirkes av fosserøyken, noe som er mindre vanlig for denne arten (dette er en noe høytliggende lokalitet til å være i ei bekkekløft - kan det være noe av årsaken?). For øvrig ble ikke lokaliteten spesielt grundig undersøkt, men funn av granseterlav på gran kan trekkes fram. Gubbeskjegg (NT) finnes (selvsagt) også her. Ved grundigere undersøkelser må det forventes at flere krevende arter og utvilsomt også flere rødlistede arter vil bli påvist. Bruk, tilstand og påvirkning: Mye av skogen er i en gammelskogsfase, med innslag av noe dødt trevirke. Stedvis er det store tettheter av læger, men da som følge av vindfall forårsaket av flatehogsten inntil (dvs ferske læger). Spesielt seintvoksende, gamle trær ble ikke funnet. Som før nevnt er små areal med hogstflate inkludert i enkelte kanter av lokaliteten, og i øst er det inkludert litt areal i ungskogsfase. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er del av et større bekkekløftsystem og det finnes også lignende bekkekløftmiljøer i nabovassdrag (f.eks. ligger det vernede Stamselvjuvet rett i nord). Lokaliteten hører dermed helt klart til et større nettverk av slike miljøer. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Lokaliteten får verdi svært viktig - A som følge av funn av en sterkt truet art og fordi det er del av et stort, delvis intakt bekkekløftmiljø med kontinuitet i tresjiktet. Faktaark for skogsbekkekløft fra høsten 2014: Lokaliteten oppnår lav vekt på størrelse (22 daa) og lengde, høy vekt på naturtyper (innslag av fosserøykskog), middels til høy vekt på artsmangfold (som følge av potensialvurderinger), middels vekt på skogtilstand, lav vekt på påvirkning og lav vekt på rikhet. Samlet sett tilsier dette verdien viktig - B. Denne settes her likevel opp til svært viktig - A, dels som følge av forekomsten av fosserøykskog med innslag av en sterkt truet art, og dels som følge av at lokaliteten er en del av et stort bekkekløftsystem av høy verdi. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er svært sårbare for alle former for skogsdrift og vindfallene i kantsonene dokumenterer samtidig behov for ei buffersone på minst 30 meter bredde rundt der flatehogst ikke utføres. I tillegg er miljøet sårbart for reduksjoner i vannføringen i elva, trolig spesielt hvis det blir vesentlig reduksjon i fosserøyken på granskogen som nå påvirkes av dette

20 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 1 Grøslandselvi sør for Brandenborgsætri forts. (dvs at periodene med middels til høy vannføring ikke blir redusert). Litteratur Solvang, R, Wold, O., Hofton, T.H., Midteng, R. & Breili, A Kvalitetssikring og oppdatering av naturtypelokaliteter i Flå kommune i AsplanViak. Rapport, 195 s.

21 Lok. nr. 2 Grøslandselvi ved Rakhalsjuvet Svært viktig A Blå prikker viser kravfulle og for en stor del rødlistede arter funnet i Dette inkluderer også den i sørkant (Cortinarius barbaricus), som ble funnet i et ungskogfelt. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Skogsbekkekløft Lavlands-granbekkekløft på Østlandet (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt (BioFokus), John Gunnar Brynjulvsrud og Stefanie Reinhardt fra Høgskolen i Telemark, avdeling Bø. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten er tidligere kartlagt av Anders Breili i Asplan Viak , se Solvang m.fl. (2014), men da inkludert noe areal også videre oppover i vassdraget (deres lokalitet nr 77). Vi skiller derimot denne øvre delen ut som egen lokalitet, som følge av et parti nedenfor med overveiende ungskog og få indikasjoner på verdifulle elementer eller arter. I beskrivelsen her velger vi å inkludere registreringer og vurderinger gjort av Anders Breili i sin helhet, da de i all hovedsak ser ut til å være gjort innenfor denne delen av kløfta. Lokaliteten ble først kartlagt av Karl Johan Grimstad, Randi Osen og Anthony Boxall,

22 Lok. nr. 2 Grøslandselvi ved Rakhalsjuvet forts. se Osen (2013b), men denne er stort sett ikke brukt her, som følge en mye mer korfattet omtale og lite artsfunn sammenlignet med Anders Breili sin gjennomgang. Derimot samsvarer avgrensingen nokså godt med Osen (2013b) sine grenser mot vest. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger langs Grøslandselvi i Flå kommune, og omfatter et lengre parti i midtre del av bekkekløfta som denne elva danner. Elva går her i et nokså trangt, men rett elvejuv. Det er innslag av mindre fossefall her, men ingen som ser ut til å gi grunnlag for fosserøykmiljøer av betydning (men miljøet knyttet til en foss i midtre deler lot seg ikke undersøke skikkelig, og Anders Breili nevner at det var tydelig fuktigere nedstrøms denne). Ellers går elva i jevne stryk over grov stein og berg. Særlig på sørsiden er det en del bergvegger av varierende høyde (men lite over 10 meter), men det er også en del slike på nordsiden. Lokaliteten grenser ellers for en stor del mot hogstflater i sør, ungskog i øst og vest, og nok også mest ungskog/uthogd skog i nord (men der dårligere undersøkt, mest flybildetolket). Berggrunnen virker nokså kalkfattig, uten at en skal utelukke mindre innslag av rikere partier. Flere mindre bekkesig kommer ned fra lisidene, men ingen større bekker. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er en del bergvegger her, som overveiende ser ut til å være av kalkfattig til dels intermediær type (i praksis er det nok litt slike), og ofte nokså fuktige. NiN-grunntyper er det en god del storbregne og høgstaudeskog (samlet kanskje 30% av arealet), men også noe fattigere småbregne- og blåbærskog. Artsmangfold: Gran er dominerende treslag og for øvrig forekommer det noe av boreale lauvtrær som bjørk og rogn, samt også litt selje (mest lauvtrær på nordsiden av elva i følge Anders Breili). Feltsjiktet virker ikke spesielt rikt og få særlig kravfulle arter er påvist av oss, men Anders Breili nevner funn av blåveis fra nordsiden av elva, noe som tydelig indikerer rikere forhold der og potensial for krevende marklevende sopp. I tillegg er det noe huldregras (NT) langs elva i nedre deler. Av særlig interesse er lavfloraen og i nedre deler ble huldrestry (EN) funnet middels rikelig på et par grantrær. Trådragg (VU) ble påvist sparsomt på et par bergvegger og finnes helst flere steder da Anders Breili nevner dette og arten ble også funnet av Osen (2013b). For øvrig kan nevnes funn av taiganål (VU) på bjørkegadd fra midtre deler. På berg ble hodeskoddelav (VU) funnet et sted, samt at det ble gjort flere adskilte funn av rund porelav på berghamre, en oseanisk regnskogstilknyttet art som er sjelden og svært kravfull på Østlandet. For øvrig ble det funnet mer sparsomt av vanligere arter i lungenever-samfunnt (som skrubbenever, lungenever og vrengearter). På granlæger finnes spredt med ulike vedboende sopp, inkludert svartsonekjuke (NT), rosenkjuke (NT) (framhevet som ganske hyppig av Anders Breili) og rynkeskinn (NT). Gubbeskjegg (NT), kort trollskjegg (NT) og dels sprikeskjegg (NT) er samtidig vanlig. Av moser forekommer fuktkrevende og dels noe oseaniske arter som skjerfmose og holefellmose spredt (også observert av Anders Breili). Den sjeldne, noe østlige bekkekløftearten knutetvebladmose ble påvist på en bergvegg helt nede ved elva. På læger finnes pusledraugmose og råteflak, mens lysmose ble funnet under ei stor steinblokk. Anders Breili nevner i tillegg funn av både praktlav (VU), olivenlav (NT) og grynkolve (VU) fra bergvegger i kløfta og rimnål (NT) på trær. Potensialet for å finne flere krevende arter, inkludert truede arter, er høyt. Det er påvist i alt 15 rødlistede arter innenfor lokaliteten. Bruk, tilstand og påvirkning: Det meste av skogen er i en gammelskogsfase på sørsiden, med innslag av noe dødt trevirke og i partier store mengder som følge av sammenbruddstendenser (men da primært ferskt til middels nedbrutt). Det er også innslag av eldre og halvgrove lauvtrær her, inkludert flere seljer. Anders Breili nevner at skogen på nordsiden er betydelig preget av eldre hogster, og at død ved forekommer sparsomt. Rester av en gammel hesteveg ble registrert i nedre deler på sørsiden av elva. Fremmede arter: Ingen observert.

23 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 2 Grøslandselvi ved Rakhalsjuvet forts. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er del av et større bekkekløftsystem og det finnes også lignende bekkekløftmiljøer i nabovassdrag (f.eks. ligger det vernede Stamselvjuvet rett i nord). Lokaliteten hører dermed helt klart til et større nettverk av slike miljøer. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Lokaliteten får verdi svært viktig - A som følge av funn av bl.a. en sterkt truet art og fordi den er ganske stor og del av et stort, delvis intakt bekkekløftmiljø med kontinuitet i tresjiktet. Faktaark for skogsbekkekløft fra høsten 2014: Lokaliteten oppnår høy vekt på størrelse (161 daa) og lengde, middels til lav vekt på spesielle naturtyper, høy vekt på artsmangfold, middels vekt på skogtilstand, middels vekt på påvirkning og middels vekt på rikhet. Samlet sett tilsier dette verdien svært viktig - A, noe som også er i samsvar med Solvang m.fl. (2014) sin vurdering, men høyere enn Osen (2013b) sin vurdering. Verdien styrkes av at dette er en viktig del av et stort bekkekløftsystem av høy verdi. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er svært sårbare for alle former for skogsdrift og stedvise vindfall i kantsonene dokumenterer samtidig behov for ei buffersone på rundt 30 meter bredde rundt der flatehogst ikke utføres. I tillegg er miljøet sårbart for reduksjoner i vannføringen i elva, trolig spesielt hvis det blir vesentlig reduksjon i tørre og varme perioder (som følge av forekomst av flere svært fuktkrevende arter). Litteratur Osen, R. 2013b. Øvre Grøslandselva kraftverk, Flå kommune. Miljøvurdering. Utarbeidet i 2009 oppdatert i juni Multiconsult. Rapport, 53 s. + vedlegg. Solvang, R, Wold, O., Hofton, T.H., Midteng, R. & Breili, A Kvalitetssikring og oppdatering av naturtypelokaliteter i Flå kommune i AsplanViak. Rapport, 195 s.

24 Lok. nr. 3 Grøslandselvi SV for Klypenatten Svært viktig A Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Skogsbekkekløft Lavlands-granbekkekløft på Østlandet (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt (BioFokus), John Gunnar Brynjulvsrud og Stefanie Reinhardt fra Høgskolen i Telemark, avdeling Bø. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten ser ikke ut til å være kartlagt tidligere, heller ikke i småkraftutredninger som har foregått her. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger langs Grøslandselvi i Flå kommune, og omfatter et parti i nedre del av hovedbekkekløfta som denne elva danner. Elva renner her i jevne stryk over stein, med ei bratt nordvendt li på den ene siden (som er avgrenset som lokalitet) og noe slakere li på den andre. Bergvegger finnes innenfor lokaliteten, men ikke så mange eller så høye.

25 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 3 Grøslandselvi SV for Klypenatten forts. Derimot er det enkelte innslag av fuktig, mosekledt blokkmark/ur. Lokaliteten grenser mot ungskog både i øst og vest, dels sør (ikke nøyaktig sjekket) og mot ungskog på elveflate og nordsiden av elva. Berggrunnen virker ikke spesielt rik. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Bergveggene/steinblokkene er av kalkfattig til intermediær type, og ofte nokså fuktige. NiN-grunntyper er det noe storbregne og høgstaudeskog kanskje 25% av arealet), men også en del fattigere småbregne- og blåbærskog. Artsmangfold: Gran er dominerende treslag og for øvrig forekommer det litt boreale lauvtrær som bjørk og rogn. Feltsjiktet virker ikke spesielt rikt og få særlig kravfulle arter er påvist av oss, men noe huldregras (NT) vokser langs elva. Av størst interesse er lavfloraen og på tre adskilte dellokaliteter ble huldrestry (EN) funnet, til dels ganske rikelig på enkelte trær (men samlet sett bare sett på 4 trær). På berg/steinblokker ble hodeskoddelav (VU) og praktlav (VU) funnet et sted. På granlæger finnes spredt med ulike vedboende sopp, inkludert rosenkjuke (NT) og rynkeskinn (NT). Gubbeskjegg (NT) og dels sprikeskjegg (NT) er samtidig vanlig. I tillegg funn av knappenålslav som rustdoggnål (NT), langnål (NT) dverggullnål og skyggenål. Miljøet her er svært fuktig noe forekomst av heimose og rødmuslingmose viser. Potensialet for å finne flere krevende arter, inkludert truede arter, er ganske høyt. Bruk, tilstand og påvirkning: Det meste av skogen er i en gammelskogsfase på sørsiden, med innslag av noe dødt trevirke og i partier ganske store mengder som følge av sammenbruddstendenser (men da primært ferskt til middels nedbrutt). Det er også enkelte innslag av eldre og halvgrove lauvtrær her. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er del av et større bekkekløftsystem og det finnes også lignende bekkekløftmiljøer i nabovassdrag (f.eks. ligger det vernede Stamselvjuvet rett i nord). Lokaliteten hører dermed helt klart til et større nettverk av slike miljøer. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Lokaliteten får verdi svært viktig - A som følge av funn av en sterkt truet art og fordi det er del av et stort, delvis intakt bekkekløftmiljø med kontinuitet i tresjiktet. Faktaark for skogsbekkekløft fra høsten 2014: Lokaliteten oppnår lav vekt på størrelse (22 daa) og lengde, lav vekt på naturtyper, høy vekt på artsmangfold (dels som følge av potensialvurderinger), middels vekt på skogtilstand, høy vekt på påvirkning og lav vekt på rikhet. Samlet sett tilsier dette verdien svært viktig - A. Vurderingen strykes som følge av at lokaliteten er en del av et stort bekkekløftsystem av høy verdi. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er svært sårbare for alle former for skogsdrift og det er behov for ei buffersone på rundt 30 meter bredde rundt der flatehogst ikke utføres. I tillegg er miljøet noe sårbart for reduksjoner i vannføringen i elva, trolig spesielt hvis det blir vesentlig reduksjon i tørre og varme perioder (som følge av forekomst av flere fuktkrevende arter). Litteratur

26 Lok. nr. 4 Grøslandselvi sør for Brattenatten Svært viktig A Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Skogsbekkekløft Fjellgranskogsbekkekløft (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Torbjørn Høitomt, BioFokus med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med John Gunnar Brynjulvsrud og Stefanie Reinhardt fra Høgskolen i Telemark, avdeling Bø. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten ser ikke ut til å være kartlagt tidligere, heller ikke i småkraftutredninger som har foregått her. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger langs Grøslandselvi i Flå kommune, og omfatter et parti omkring en foss (Brattefoss) i øvre del av hovedbekkekløfta som denne elva danner. Fossen er kanskje 10 meter høy detter ned i ei markert gryte med tendenser til fosseng på nordsiden av kulpen under fossen. Gryteformasjonen skaper også et fuktig miljø i den nordvendte lia på sørsida av denne kulpen, men det er lite trolig at noe av skogen er er direkte

27 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 4 Grøslandselvi sør for Brattenatten forts. fosserøykinfluert. Lokaliteten grenser mot ungskog både i sør, øst og vest. Nordover fortsetter et smal belte med eldre skog langs elva, uten at det ble funnet noen grunn til å avgrense dette. Berggrunnen virker ikke spesielt rik. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er en del bergvegger her, som overveiende ser ut til å være av kalkfattig til eventuelt intermediær type, og av varierende fuktighetsgrad. NiNgrunntyper er trolig for en stor del blåbærskog og småbregneskog, men i partier også storbregne og høgstaudeskog (men rike typer dekker neppe mer enn 10% av arealet). Artsmangfold: Det er påvist et lite knippe rødlistede arter innenfor avgrensningen. Trollsotbeger (EN) ble påvist på ei gammal tørrgran i den nordvendte delen av gryta under Brattefoss. På en bergvegg litt lenger nord vokser også rikelig med kort trollskjegg (NT). Videre ble gubbeskjegg (NT) og svartsonekjuke (NT) påvist i lokaliteten. Det fuktige mikroklimaet danner også grunnlag for forekomst av suboseaniske moser som fleinljåmose, rødmuslingmose, kysturnemose og småstylte. Selv om arealet er noe bregreneter trolig potensialet for å finne flere krevende arter, inkludert truede arter, er ganske høyt. Bruk, tilstand og påvirkning: Noe av skogen er i en gammelskogsfase, med innslag av noe dødt trevirke. Stedvis er det store tettheter av læger, men da som følge av vindfall forårsaket av flatehogsten inntil (dvs ferske læger). Vestlige deler av lokaliteten har relativt ung skog etter det som trolig var en kabeldrift for mange år siden. Spesielt seintvoksende, gamle trær ble ikke funnet. Fremmede arter: Ingen registrert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er del av et større bekkekløftsystem og det finnes også lignende bekkekløftmiljøer i nabovassdrag (f.eks. ligger det vernede Stamselvjuvet rett i nord). Lokaliteten hører dermed helt klart til et større nettverk av slike miljøer. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Lokaliteten får verdi svært viktig - A som følge av funn av en sterkt truet art og fordi det er del av et stort, delvis intakt bekkekløftmiljø med kontinuitet i tresjiktet. Faktaark for skogsbekkekløft fra høsten 2014: Lokaliteten oppnår lav vekt på størrelse (6 daa) og lengde, middels vekt på naturtyper, middels til høy vekt på artsmangfold (som følge av potensialvurderinger), middels til lav vekt på skogtilstand, lav vekt på påvirkning og lav vekt på rikhet. Samlet sett tilsier dette verdien viktig - B. Denne settes her likevel opp til svært viktig - A, dels som følge av forekomsten av en sterkt truet art, og dels som følge av at lokaliteten er en del av et stort bekkekløftsystem av høy verdi. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er svært sårbare for alle former for skogsdrift og det er behov for ei buffersone på rundt 30 meter bredde rundt der flatehogst ikke utføres. I tillegg er miljøet noe sårbart for reduksjoner i vannføringen i elva, trolig spesielt hvis det blir vesentlig reduksjon i tørre og varme perioder (som følge av forekomst av flere fuktkrevende arter). Litteratur Solvang, R, Wold, O., Hofton, T.H., Midteng, R. & Breili, A Kvalitetssikring og oppdatering av naturtypelokaliteter i Flå kommune i AsplanViak. Rapport, 195 s.

28 Lok. nr. 5 Gyltebekken Svært viktig A Naturtyperegistreringer Naturtype: Skogsbekkekløft Utforming: Lavlands-granbekkekløft på Østlandet Mosaikk: Totalt 2 naturtype(r) registrert: Skogsbekkekløft F09 - Lavlands-granbekkekløft på Østlandet F0903 (100%), Regnskog F20 - Fosserøykskog F2006 (2%). Feltsjekk: (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt (BioFokus), John Gunnar Brynjulvsrud og Stefanie Reinhardt fra Høgskolen i Telemark, avdeling Bø. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten er tidligere kartlagt av Anders Breili, Rune Solvang, Rein Midteng, Oddmund Wold, Heiko Liebel og Hallvard Holtung i Asplan Viak , se Solvang m.fl. (2014), deres lokalitet nr 76. Vi har utvidet litt i nedkant av selve kløfta, da det også var flere rødlistearter langs elva helt ned mot vegen. Lokaliteten ble først kartlagt av Karl Johan Grimstad, Randi Osen og Anthony Boxall, se Osen (2013a), men denne er ikke brukt her, som følge en mye mer korfattet omtale og lite artsfunn sammenlignet

29 Lok. nr. 5 Gyltebekken forts. med Solvang m.fl. (2014) sin gjennomgang. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger langs Gyltebekken i Flå kommune, og omfatter bekkekløfta som denne danner på det siste strekket ned dalsida, litt før den løper sammen med Grøslandselvi. Også et parti langs elva som ligger på grove løsmasser nedenfor selve kløfta er inkludert, som følge av eldre skog der med innslag av flere krevende gammelskogstilknyttede arter. Selve kløfta er til dels trang med en del bergvegger og den vinkler samtidig en del på seg, spesielt i midtre deler med små sidekløfter/smådaler. Ved den øverste skarpe vinkelen kommer det ut en større foss med høye bergvegger inntil og ovenfor denne går elva i et svært trangt juv med mest bergvegger på begge sider, uten særlig skog. Kløftmiljøet avgrenses for det meste på grunnlag av topografien (opphør av kløftpreg), men det er hogstflate helt ut mot kanten og dels på utsiden fra vest i midtre deler. Berggrunnen er i utgangspunktet nokså fattig, men enten er det litt større variasjon i denne enn det som kommer fram av geologisk kart eller så medfører topografien at det i nedkant av fossen blir nokså frodig i den vestre sidedalen. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er en del bergvegger her, som overveiende ser ut til å være av kalkfattig til dels intermediær type (i praksis er det nok litt slike), og dels nokså fuktige. NiN-grunntyper er det mest småbregne- og blåbærskog i nedre deler, dels lyngskog på østsiden av elva. I de små sidekløftene i midtre deler er det derimot noe rikere, med klar høgstaudeskog i den vestre og tendenser til lågurtskog i den østre. Artsmangfold: Gran er dominerende treslag. I tillegg er det stedvis, særlig i midtre og nedre deler, også noe furu. Boreale lauvtrær opptrer spredt, særlig i midtre deler, og dette inkluderer også litt osp. Feltsjiktet er lokalt frodig med høgstauder som turt, og særlig i smådalen rett vest for fossen også arter som maigull, strutseving og skogsvinerot. Unntaket er huldregras (NT) som finnes spredt langs elva og rikelig i partier nedenfor fossen. Solvang m.fl. (2014) nevner ellers arter som fugletelg, hengeving, markjordbær, liljekonvall, kranskonvall, trollurt, knerot, myskegras, broddtelg, trollbær, firblad, turt og strutseving. Lavfloraen er ganske rik og omfatter bl.a. et par mindre forekomster av huldrestry (EN). I tillegg et par funn av praktlav (VU) på berg. På gamle grantrær vokser rimnål (NT) spredt og på dødt trevirke ble både rustdoggnål (NT) og rotnål (NT) funnet. Av moser forekommer flere fuktkrevende arter, inkludert rødmuslingmose, småstylte, rugledraugmose og pelssåtemose. De to sistnevnte er sjeldne på Østlandet. På en ospelåg i den østre sidekløfta vokste grønnsko (antagelig funnet på samme låg i 2013 av Solvang m.fl.). Krevende og dels rødlistede vedboende sopp forekommer spredt til nokså hyppig på granlæger, og inkluderer både rosenkjuke (NT), svartsonekjuke (NT), rynkeskinn (NT), duftskinn (NT) og nær fossen også lamellfiolkjuke (NT - helst funnet på samme låg av Solvang mfl. i 2013). Solvang m. fl. (2014) fant også korallpiggsopp (NT) på ospelåg i området og knippesøtpigg (NT) under gran, mens vi i 2014 påviste noe krevende beitemarksopp som antatt brunsvart jordtunge, Entoloma caesiocinctum og krittvokssopp i østre sidekløft. Solvang m.fl. (2014) nevner også funn av arter som stor ospeildkjuke, granrustkjuke og praktbarksopp. Lokaliteten har utvilsomt potensial for ennå flere krevende og rødlistede arter. Bruk, tilstand og påvirkning: Det meste av skogen er i en gammelskogsfase, og da for en del i en tidlig slik fase. I partier er det overgang mot aldersfase (som i øvre del av vestre sidedal), men det er også overgang mot en mer velutviklet, sein gammelskogsfase med innslag av morkne læger og seintvoksende levende trær. For øvrig ble det ikke registrert fysiske inngrep av betydning her. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et landskap med lignende bekkekløftmiljøer i nabovassdrag (f.eks. ligger bekkekløfta til Grøslandselvi og det vernede Stamselvjuvet i nord). Lokaliteten hører dermed helt klart til et større nettverk av slike miljøer. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Lokaliteten får verdi svært viktig - A som følge av funn av

30 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 5 Gyltebekken forts. bl.a. en sterkt truet art. Faktaark for skogsbekkekløft fra høsten 2014: Lokaliteten oppnår middels vekt på størrelse (88 daa) og lengde, middels vekt på naturtyper (innslag av fosserøyksamfunn, men som ikke gir spesielt tydelige utslag på artsmangfoldet), høy vekt på artsmangfold, middels vekt på skogtilstand, høy vekt på påvirkning og lav vekt på rikhet. Samlet sett tilsier dette verdien svært viktig - A. Vurderingen strykes som følge av at lokaliteten nær to store bekkekløftsystem av høy verdi. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er svært sårbare for alle former for skogsdrift og det er behov for ei buffersone på rundt noen ti-meter bredde rundt der flatehogst ikke utføres. I tillegg er miljøet noe sårbart for reduksjoner i vannføringen i elva, trolig spesielt hvis det blir vesentlig reduksjon i tørre og varme perioder (som følge av forekomst av flere fuktkrevende arter). Litteratur Osen, R. 2013a. Nedre Grøslandselva kraftverk og Gyltbekken kraftverk, Flå kommune. Miljøvurdering. Utarbeidet i 2009 oppdatert iht. ny mal i juni Multiconsult. Rapport, 53 s. + vedlegg. Solvang, R, Wold, O., Hofton, T.H., Midteng, R. & Breili, A Kvalitetssikring og oppdatering av naturtypelokaliteter i Flå kommune i AsplanViak. Rapport, 195 s.

31 Lok. nr. 6 Tollefsrudsseter øst Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Gammel granskog Gammel høyereligende granskog (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten ser ikke ut til å være kartlagt tidligere, heller ikke i småkraftutredninger som har foregått her. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nær Grøslandselvi i Flå kommune, og omfatter et lite skogholt rett på vestsiden av elva i det flate, myrlendte landskapet øst for Tollefsrudsetra. Lokaliteten avgrenses mot elva i øst og mot myr og dels glissent skogkledt fastmark på andre kanter. Berggrunnen virker kalkfattig. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Her er det nok overveiende blåbærskog med fattig myrkantmark i kantsoner.

32 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 6 Tollefsrudsseter øst forts. Artsmangfold: Gran er dominerende treslag (kanskje 70%), men det er også enkelte trær av furu og bjørk. Feltsjiktet er artsfattig. På gamle trær av bjørk og gran ble det gjort enkelte funn av krevende gammelskogsarter, med både rustdoggnål (NT - 2 funn), gammelgranskål (NT), rødhodenål og granseterlav. På læger av gran vokser arter som rynkeskinn (NT) og kjøttkjuke, og på stående grantrær duftskinn (NT) og granstokk-kjuke (et par funn). Det er potensial for enkelte krevende og kanskje rødlistede arter til. Bruk, tilstand og påvirkning: Dette er skog i gammelskogsfase, med innslag av både gadd, seintvoksende levende trær og noe morkne læger. Hogst har det nok også vært her tidligere, men da for lang tid tilbake. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det er lite kjent hvor mye slik gammel fjellgranskog som finnes igjen i dette landskapet. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Lokaliteten får verdi viktig - B som følge av at dette er en liten, men likevel velutviklet gammel barskog med flere antatte indikatorarter på kontinuitet. Faktaark for skogsbekkekløft fra høsten 2014: Lokaliteten oppnår lav vekt på størrelse (3,4 daa), middels vekt på artsmangfold (dels som følge av potensialvurderinger) og middels vekt på skogtilstand. Samlet sett gir dette verdien viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Naturmiljøet er i første rekke sårbart for uttakt av trevirke i alle former, så det klart beste vil være å la det stå i fred, ikke bare for tømmerhogst, men også vedhogst og uttak av granbar o.l. Litteratur

33 Lok. nr. 7 Skardselvi ved Tungremmen Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Gammel granskog Gammel høyereligende granskog (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt i BioFokus. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten ser ikke ut til å være kartlagt tidligere, heller ikke i småkraftutredninger som har foregått her. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger langs Skardselvi i dalen nord for Gulsvik, ved nordenden av Krøderen. Den omfatter et lite parti i slak vesthelling inn til elva, rett på oversiden av der skogsvegen gjennom dalen krysser elva. Lokaliteten grenser i stor grad mot elva i vest og vegen i sør og øst, samt mot yngre skog (ny eiendom) i nord. Berggrunnen virker jevnt over kalkfattig, men spredte artsfunn av mykhorizasopp både innenfor og nær lokaliteten vitner om mer

34 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 7 Skardselvi ved Tungremmen forts. mineralrik mark flere steder. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Her er det nok overveiende blåbærskog med tendenser til fattig og intermediær myrkantmark (samt litt tendens til kildeskog), samt litt svak lågurtmark i lia inn mot vegen i øst. Artsmangfold: Gran er dominerende treslag (kanskje 90%), men det er også enkelte trær av bjørk og så vidt furu. Feltsjiktet er artsfattig. På gamle trær av gran ble det gjort enkelte funn av krevende gammelskogsarter, med sparsomt med gubbeskjegg (NT), og sprikeskjegg (NT) på et par trær og gammelgranskål (NT), samt knappenålslav som krukkenål og rustflekknål. Mest spesielle funn var at antatt gulgrå vokssopp (VU), men krevende gammelskogstilknyttet skogvokssopp som helst vokser på nokså rik mark. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er ganske småvokst og glissen, men er likevel ganske klart i en gammelskogsfase, da flere av grantrærne tydelig er seintvokste og gamle (antatt trær på godt over 150 år). Læger finnes, men sparsomt. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det er lite kjent hvor mye slik granskog som finnes igjen i dette landskapet. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Lokaliteten får verdi viktig - B som følge av at dette er en liten, men likevel velutviklet gammel barskog med flere antatte indikatorarter på kontinuitet. Faktaark for skogsbekkekløft fra høsten 2014: Lokaliteten oppnår lav vekt på størrelse (7 daa), middels vekt på artsmangfold (dels som følge av potensialvurderinger) og middels vekt på skogtilstand. Samlet sett gir dette verdien viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Naturmiljøet er i første rekke sårbart for uttakt av trevirke i alle former, så det klart beste vil være å la det stå i fred, ikke bare for tømmerhogst, men også vedhogst. Ulike fysiske inngrep er også selvsagt skadelig, mens reduksjoner i vannføringen i elva i liten grad antas å virke inn. Litteratur

35 Lok. nr. 8 Koldal nord Lokalt viktig C Omtalt lokalitet er den vesle i midten (nordligste) Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Naturbeitemark Fattig beiteeng (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt i BioFokus. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten ser ikke ut til å være kartlagt tidligere, heller ikke i småkraftutredninger som har foregått her. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Eikelandsosen i Fusa kommune, på gården Koldal og da øverst i bakken ned mot Koldalsfossen. Trolig er det en del løsmasser her (sand?) og miljøet virker både kalkfattig og ganske veldrenert. Det avgrenses skarpt mot mer gjødslet eng i overkant og litt mer diffust mot mer gjengroende (og kanskje nitrofil) eng på andre kanter. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Miljøet vurderes å være ei veldrenert svak lågurtkulturmarkseng. Om det er korrekt å bruke naturbeitemark eller om en i stedet burde brukt

36 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 8 Koldal nord forts. slåttemark som type er usikkert siden hevdshistoria ikke ble sjekket opp. Artsmangfold: Et knippe typiske naturengplanter ble funnet, om enn ingen spesielt sjeldne. Dette omfattet både tiriltunge, gulaks, blåklokke, jordnøtt, markfrytle, kystmaure, legeveronika, engfrytle, tepperot, smalkjempe, aurikkelsveve, finnskjegg og bråtestarr. Det er potensial for beitemarksopp her på høsten. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er i klar gjengroing og har nok vært det noen år, men det er ennå lite busker og trær som har kommet opp og på mindre partier er feltsjiktet fortsatt lavvokst og med lite strø. Antagelig har enga her i liten grad vært gjødslet før, men om det har skjedd og eventuelt i hvor stor grad ble ikke sjekket opp med bruker. Samme usikkerhet gjelder om det primært har vært beitemark i nyere tid, eller slåttemark (for lang tid tilbake har dette sikkert vært slåttemark). Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Få andre kulturmarksenger ser ut til å være kjent fra dette distriktet. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Lokaliteten får verdi viktig - B som følge av at den har et artsinventar som indikaterer langvarig drift uten eller med liten bruk av gjødsel. Faktaark for naturbeitemark fra høsten 2014: Lokaliteten oppnår knapt lav vekt på størrelse (under 0,5 daa), lav vekt på artsmangfold kjennetegnende arter og rødlistearter, lav vekt på tilstand og påvirkning. Samlet sett gir dette knapt verdi som lokalt viktig - C. Denne verdien settes likevel siden få andre slike miljøer er kjent fra distriktet (lokal sjeldenhet). Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er helt avhengig av at tradisjonell drift med beite og/eller slått blir tatt opp igjen, samtidig som miljøet ikke utsettes for fysiske påvirkninger eller gjødsles. Litteratur

37 Lok. nr. 9 Koldal - øvre stryk Viktig B Omtalt lokalitet er den østligste av disse tre. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Fosseberg Intermediært fosseberg (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt i BioFokus. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten ser ikke ut til å være fanget opp som naturtype tidligere, tilknyttet småkraftutredning som har foregått her (Johnsen & Bjelland 2014). Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Eikelandsosen i Fusa kommune og omfatter noen stryk like ovenfor Koldalsfossen, sør for gården Koldal. Elva danner her ingen foss, men går over bergflåg og greiner seg svakt. Berget virker ganske kalkfattig og lokaliteten grenser skarpt mot fastmark på begge sider, samt mer stilleflytende elv både i øst og vest. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er snakk om ei hurtigstrømmende elv som

38 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 9 Koldal - øvre stryk forts. antagelig er ganske kalkfattig og noe husmupåvirket. Miljøet er vanskelig å plassere presis innenfor inndelingen av verdifulle naturtyper. Artsmangfold: Disse bergflågene er ikke særlig artsrike, men bl.a. vokser det en del flommose (VU) og litt kystfloke (VU) her. Ellers mye kjølelvemose. Bruk, tilstand og påvirkning: Selve lokaliteten er ikke synlig påvirket, men det er rester av dam i overkant og diverse spor etter tidligere mer intensivt områdebruk rundt (gjengroende veg, industrianlegg lenger ned osv). Hvordan vannkvaliteten er eller har vært er ikke sjekket opp. Skogen inntil er ganske ung og dominert av bjørk og furu. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Stryk og fossefall med krevende og dels rødlistede mosearter finnes flere steder i distriktet, inkludert i Koldalsfossen rett nedenfor. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Lokaliteten lar seg ikke direkte innordne etter inndelingen her. En verdi som viktig - B virker likevel korrekt innenfor samlesekken annen viktig forekomst ut fra forekomst av en sårbar art. Faktaark for fosseberg fra høsten 2014: Lokaliteten oppnår middels vekt på størrelse (3,5 daa), middels på tilstand, høy på rødlistearter og lav vekt på oseaniske/alpine arter. Med grunnlag i artsfunn medfører dette at verdien settes til svært viktig - A. Under litt tvil har vi valgt å sette verdien ned til viktig - B, som følge av noe små bestander av rødlisteartene. Skjøtsel og hensyn: Reduksjon i vannføring vil påvirke bestandene av kystfolke og flommose negativt. Det er ikke sikkert at artene vil forsvinne fra lokaliteten, men vi vet for lite om artenes respons på dette til at vi kan konkludere. Det anbefales derfor at vannføingen holdes på dagens nivå. Litteratur

39 Lok. nr. 10 Koldalsfossen Svært viktig A Omtalt lokalitet er den vestligste av disse tre. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Fosseberg Intermediært fosseberg (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt i BioFokus. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten ble først kartlagt av Johnsen & Bjelland (2014), med grunnlag i feltarbeid av Torbjørg Bjelland Det er bare gjort mindre endringer i avgrensning, men både beskrivelse og verdi (de gav den bare en svak B-verdi) er oppdatert som følge av nye artsfunn. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Eikelandsosen i Fusa kommune og omfatter selve Koldalsfossen, et kjent landemerke som følge av at et større vassdrag her danner et mindre fossefall direkte ut i fjorden ved dette bygdesenteret. Berggrunnen består av fyllitt og glimmerskifer, uten at dette gir særlig tydelige utslag på artsmangfoldet. Fossen består i praksis av

40 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 10 Koldalsfossen forts. en del kraftige stryk og danner ved normal og lav vannstand bare små fosserøykmiljøer. Det er innslag av en del bergflåg med lite vegetasjon og mindre bergvegger, samt at elveløpet er delt i to med et mindre sørlig løp som fører lite vann ved lav vannføring. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Etter NiN er det helst snakk om mest intermediære fosseberg her. Artsmangfold: Disse bergflågene er ikke særlig artsrike, men bl.a. vokser det god del flommose (VU) og noe kystfloke (VU) her. I tillegg finnes uvanlige mosearter som kulegråmose og ikke minst Hygrohypnum subeugyrium, en relativt nyoppdaget art i Norge. Av lav forekom Micarea lignaria på overhengende, fuktig berg.. Johnsen & Bjelland (2014) nevner ellers diversse vanlige lavarter som gaffellav, kystpute og skjoldsaltlav. Bruk, tilstand og påvirkning: Vassdraget er tidligere regulert, noe som har medført en del reduksjon i vannføringen. Det har vært bygd og dels sprengtt ut ei renne i søndre vannløp og det har tidligere vært kraftproduksjon her. Rester av kroker/fester på berget vitner også om flere aktiviteter her tidligere, men miljøet bærer preg av å ha ligget mer i fred de seinere årene. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Stryk og fossefall med krevende og dels rødlistede mosearter finnes flere steder i distriktet, inkludert i noen stryk like ovenfor denne fossen. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Lokaliteten kan verken betegnes som spesielt intakt eller stor. Det er derfor vanskelig å gi den høyere verdi som type enn lokalt viktig - C, men basert på artsfunn av sårbare arter settes den her opp til viktig - B. Faktaark for fosseberg fra høsten 2014: Lokaliteten oppnår middels vekt på størrelse (3,4 daa), middels på tilstand, høy på rødlistearter og lav vekt på oseaniske/alpine arter. Med grunnlag i artsfunn medfører dette at verdien settes til svært viktig - A. Skjøtsel og hensyn: Ytterligere fjerning av vann vil sannsynligvis medføre umiddelbare reduksjoner i bestandene til de sårbare artene, og ved stor reduksjon er det fare for at en eller flere av disse artene forsvinner. Også foruresning og fysiske inngrep er negative. Litteratur Johnsen, G. H. & T. Bjelland Koldalsfossen kraftverk, Fusa kommune. Konsekvensvurdering for biologisk mangfold. Rådgivende Biologer AS rapport 1858, 31 sider.

41 Lok. nr. 11 Matlandselva Svært viktig A Omtalen gjelder den langstrakte hovedlokaliteten som omfatter selve elva. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Hurtigstrømmende elveløp (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt i BioFokus og John Gunnar Brynjulvsrud. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten ble først kartlagt av Håland m.fl. (2011) basert på feltarbeid samme år av A. Håland, B. Hult, Å. Simonsen, K. J. Grimstad og O. Olsen, men de verdsatte eller avgrenset ingen naturtypelokalitet her, selv om de gjorde flere viktige artsfunn. Vassdraget var samtidig tidligere undersøkt av Hans H. Blom (pers. med. samt notat med tilhørende kart sett). I tillegg registrerte Oddvar Olsen (pers. med.) enkelte moser i nedre deler sommeren Lokaliteten er her primært beskrevet med grunnlag i våre undersøkelser fra juni 2014, men supplert med data fra de andre kildene. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010.

42 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 11 Matlandselva forts. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger inne i Ådlandsfjorden og omfatter ei elv som kommer fra Hafskorvatnet som et sidevassdrag ned i Ådlandsdalen. I praksis er hele elveløpet fra utosen i Hafskorvatnet og ned til fjorden avgrenset, som følge av forekomster av krevende og rødlistede arter i elva (med unntak av lengst oppe). I tillegg er kantsoner inkludert, da krevende arter også opptrer i disse. Elva går for det meste i stryk og lokalt er det mindre bergvegger, mens det er lite fossefall (noen små, samt et i sidevassdraget nederst). Berggrunnen består av gneis og er ganske kalkfattig. Et lite kløftparti med fuktkrevende arter er skilt ut midtveis oppe langs elva som egen lokalitet. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Dette er ein hurtigstrømmende elv som trolig ikke er særlig kalkrik og litt humuspåvirket, uten at dette ble målt ved våre kartlegginger (Håland m.fl har en god del data for Hafskorvatnet, men ikke for elva). Som verdifull naturtype har det vært litt vanskelig å plassere den, men her er under klar tvil hurtigstrømmende elveløp valgt, selv om kanskje bekkekløft kunne vært like relevant. Artsmangfold: Både Hans H. Blom (pers. med.) og Håland m.fl. (2011) oppgir funn av både flommose (VU), kystfloke (VU) og kystskeimose (VU) i og på berg i direkte tilknytting til elva. Vi gjenfant alle tre arter i 2014 og da på flere steder langs elva (også Oddvar Olsen gjenfant bl.a. flommose og kystskeimose i 2014), der spesielt flommose og dels kystfloke virket ganske utbredt i nedre deler, mens kystskeimose bare ble funnet med noen små bestander et par steder. Av øvrige mosearter kan råtedraugmose og kulegråmose nevnes. Når det gjelder lav, så påviste både Hans H. Blom og Håland m.fl. (2011) praktlav (VU) midtveis oppe langs elva, og arten ble gjenfunnet i 2014, på samme sted som Hans H. Blom fant den. Håland m.fl. (2011) oppgir for øvrig funn av kastanjestilkkjuke (VU) fra nærområdet til elva. Det som finnes av kontrollerte belegg av arten i Norge viser at dette er en utpreget edellauvskogsart, som bare ser ut til å vokse på grove almelæger. Slike finnes ikke langs Matlandselva og forekomsten antas derfor å bygge på en feilbestemmelse. Bruk, tilstand og påvirkning: Håland m.fl. (2011) vurderer miljøøtilstanden i elva som god. Rundt er det for en del skog i aldersfase med lite biologisk gamle trær eller dødt trevirke i midtre og øvre deler. I nedre deler er det mer påvirket med riksvegen som krysser elva, samt dels kulturmark/kunstmark nær inntil. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Små vassdrag med krevende og dels rødlistede mosearter finnes flere steder i distriktet, så i noen grad bør troligg lokaliteten ses på som del av et nettverk av slike miljøer. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Lokaliteten lar seg ikke direkte innordne etter inndelingen her. En verdi som viktig - B virker likevel korrekt innenfor samlesekken annen viktig forekomst ut fra forekomst av flere sårbare arter. Faktaark for elveløp fra høsten 2014: Lokaliteten oppnår knapt høy vekt på rødlistearter og ukjent for økologisk tilstand. EPTG-indeks er ukjent. Ut fra generelle pirnsipper omkring verdiens kobling mot forekomst av rødlistearter så settes her verdien til svært viktig - A. Skjøtsel og hensyn: Bestandene av de rødlistede moseartene antas å være sårbare for redusert vannføring. Hogst og fysiske inngrep langs elva kan også lokalt føre til at deler av disse artenes bestander reduseres. Litteratur Håland, A., Hult, B. & Simonsen, Å Småkraftverk og vannverk i Matlandselva, Fusa kommune. Utredning av tema biologisk mangfold. NNI-Rapport nr s. + vedlegg.

43 Lok. nr. 12 Matlandselva - kløft Viktig B Omtalt lokalitet er den vesle midtveis langs elva. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Regnskog Fattig boreonemoral regnskog (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt i BioFokus og John Gunnar Brynjulvsrud. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten ble først kartlagt av Hans H. Blom (pers. med.) og siden av Håland m.fl. (2011), men de verdsatte eller avgrenset ingen naturtypelokalitet her, selv om de gjorde enkelte viktige artsfunn. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger inne i Ådlandsfjorden, langs Matlandselva, et sidevassdrag som kommer ned i Ådlandsdalen på sørsiden av fjorden. Selve vassdraget er avgrenset som egen naturtype, men dette vesle partiet langs elva skilte seg litt ut og er dermed kartlagt som egen lokalitet. Den omfatter noe av det mest kløftpregede langs elva og har innslag av

44 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 12 Matlandselva - kløft forts. flere skyggefulle nordøstvendte bergvegger. Elva går i kraftige stryk her. Berggrunnen består av gneis og er ganske kalkfattig. Lokaliteten er ganske klart topografisk avgrenset. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Bergveggene virker fattige til kanskje helst intermediære, mens det inntil er for det meste blåbær- og dels småbregneskog (fuktig). Artsmangfold: Dominerende treslag er furu (kanskje 60%), men også en del bjørk (ca 30%) og sparsomt med rogn (knapt 10%) finnes. Både Hans H. Blom og Håland m.fl. (2011) fant kystkorall-lav (NT) langs Matlandselva og ut fra bilde og stedfesting i rapporten var det ganske opplagt nøyaktig samme sted som vi påviste arten i 2014 på et par bergvegger. I tillegg påviste vi også sparsomt med hodeskoddelav (VU) på en bergvegg like ved. I bekken var det noen steinblokker med hinnebregne. Ellers arter som kysturnemose, råtedraugmose og vanlig rurlav. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i eldre aldersfase til en tidlig gammelskogsfase og det er bare sparsomt med dødt trevirke. Ingen fysiske inngrep ble observert. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Fuktige skogsmiljøer med regnskogstilknyttede arter finnes det flere steder i kommunen. Det er ikke kartlagt slike i umiddelbar nærhet til Matlandselva, men en skal ikke utelukke flere forekomster i de nordvendte lisidene her. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Lokaliteten må her plasseres som en kystfuruskog og vurderes ut fra dette å ha verdien viktig - B, som følge av et ganske godt innslag av fuktighetskrevende oseaniske arter og noe kontinuitet i tresjiktet. Faktaark for regnskog fra høsten 2014: Lokaliteten oppnår lav vekt på størrelse (bare knapt 1,5 daa), middels vekt på artsmangfold og lav til middels vekt på skogtilstand. Samlet sett gir dette verdien viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Naturmangfoldet er særlig sårbart for hogst (lokaliteten er såpass liten at alle typer hogst her må regnes som skadelig) og treslagsskifte til mer skyggetolerante treslag. Reduksjon i vannføringen i elva er nok negativ, men antas ikke å være kritisk for miljøet. Da er det viktigere med gode buffersoner rundt lokaliteten som ikke flatehogges (minst 20 meter brede). Litteratur Håland, A., Hult, B. & Simonsen, Å Småkraftverk og vannverk i Matlandselva, Fusa kommune. Utredning av tema biologisk mangfold. NNI-Rapport nr s. + vedlegg.

45 Lok. nr. 13 Ådland Lokalt viktig C Lokaliteten ligger langs nedre deler av avgrenset vassdrag, og omfatter et parti på sørsiden der. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Naturbeitemark (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt i BioFokus og John Gunnar Brynjulvsrud. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten virker ikke fanget opp i tidligere småkraftutredning for vassdraget. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger inne i Ådlandsfjorden, nær utløpet av Ådlandsdalen i fjorden, på sørsiden av Matlandselva. Den omfatter noen litt kuperte engbakker ned mot elva på gården Ådland. Berggrunnen består av gneis og er ganske kalkfattig. Lokaliteten avgrenses nokså klart mot mer gjødslet eng i sørøst og mot elva i nord og vest, litt mer utydelig mot mindre artsrike engbakker i sørvest. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Antagelig er det mye svak lågurtmark her (og da

46 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 13 Ådland forts. også noe fuktig sådan), men muligens finnes også lågurtmark og mer fattig beiterye. Samtidig er det trolig overganger mellom kulturmarkseng og ekstensivt utnyttet kunstmarkseng, men dette er noe vanskelig å vurdere uten å kjenne brukshistorikken godt eller få kartlagt beitemarksopp på høsten. Artsmangfold: En del typiske engplanter finnes spredt til vanlig, både arter for fattige enger og også litt mer sparsomt arter for mer rike og/eller veldrenerte enger. Dette omfatter kystgrisøre, smalkjempe, tepperot, jordnøtt, gulaks, engfrytle, markfrytle, aurikkelsveve, blåklokke, tiriltunge, finnskjegg, geitsvingel og blåknapp, samt at flekkmarihand opptrer. Det er et klart potensial for beitemarksopp her, men det er vanskelig å vurdere hvor høyt potensialet for rødlistearter er. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten hadde halvhøyt gras ved besøket. Den bærer likevel preg av å ha vært beitet i nyere tid, selv om beitetrykket nå kanskje er ganske svakt og synkende. Brukshistorikk er ikke nærmere sjekket (helst har det vært litt gjødslet her før, men trolig ikke så mye og helst har det vært slått også tidligere). Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Kulturmarkseng i hevd finnes trolig hist og her i distriktet, men er dårlig dokumentert. Den landskapsøkologiske verdien er derfor usikker. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Lokaliteten får verdi viktig - B, da det er indikasjoner på langvarig drift med lite bruk av gjødsel. Faktaark for naturbeitemark fra høsten 2014: Lokaliteten oppnår høy vekt på størrelse (vel 5 daa), lav vekt på kjennetegnende arter og rødlistearter (der dog usikkert), middels vekt på tilstand og påvirkning. Ut fra dette skal lokaliteten strengt tatt ikke få høyere verdi enn lokalt viktig - C. Dette opprettholdes da også her, men det må samtidig påpekes at vurderingen er noe usikker og at bedre undersøkelser på høsten godt kan gi grunnlag for høyere verdi. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å enten skjøtte engene som slåttemark med tilhørende etterbeite, eller bare som naturbeitemark. Naturverdiene er samtidig avhengig av at engene ikke gjødsles eller jordbearbeides. Det er viktig med god nedbeiting, samtidig som en må være varsom for å unngå tråkkskader. Det vil antagelig være behov for noe rydding av trær og busker i kantsonene, men dette er ikke stort ennå. Litteratur

47 Lok. nr. 14 Dalatjørna - bekkekløft Svært viktig A Naturtyperegistreringer Naturtype: Skogsbekkekløft Utforming: Kystbekkekløft Mosaikk: Totalt 2 naturtype(r) registrert: Skogsbekkekløft F09 - Lavlands- lauvskogsbekkekløft F0905 (100%), Rik edellauvskog F01 - Rasmark- og ravine-almeskog F0116 (90%). Feltsjekk: (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt i BioFokus og John Gunnar Brynjulvsrud. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten er tidligere registrert av Bjarne Oddane (2011) basert på feltarbeid i forbindelse med planer om kraftutbygging. Beskrivelsen er her noe omarbeidet basert på ny kunnskap og arealet noe utvidet både mot nord og sør som følge av funn av verdifulle elementer og krevende og dels rødlistede arter. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Denne lokaliteten ligger langs et lite vassdrag som går fra Botnavatnet via Dalatjørna ogg nedover mot fjorden ved Strandebarm. Nedenfor Dalatjørna dannes

48 Lok. nr. 14 Dalatjørna - bekkekløft forts. ei ganske trang kløft som åpner seg ganske brått igjen i kulturlandskapet ved Tufto. Det er innslag av en del bergvegger på begge sider av kløfta (til dels litt overhengende), og i øvre deler ligger en del store steinblokker ute i elva. Elva danner stryk, men ikke fossefall av betydning. Berggrunnen består for en stor del av grønnstein, noe som gir grunnlag for en både frodig og ganske kalkkrevende flora. Lokaliteten grenser for det meste nokså tydelig topografisk mot andre miljøer, men små partier med berghamre er også inkludert på utsiden av kløfta i nedkant. I overkant er grensa satt ved utosen til Dalatjørna, men også rundt Dalatjørna er det stedvis litt kløftpreg. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Her er det for det aller meste varmekjær høgstaudevegetasjon (dvs frodig og frisk edellauvskog). Tendenser til lågurtvegetasjon finnes også i den øst til sørøstvendte lia, men i liten grad. Bergveggene er samtidig kalkrike (inkludert innslag av antatt kalkspatmarmor!). Som naturtype er dermed også edellauvskog relevant her. Når det gjelder valg av delnaturtype av bekkekløft, så ligger lokaliteten i grenseland mot å betegnes som kystbekkekløft, men fravær av spesielt karakteristiske arter har gjort at dette ikke er valgt. Artsmangfold: Viktige treslag er bl.a. ask (NT), alm (NT), lind og en del hassel. I tillegg noe boreale treslag som selje, rogn og bjørk. Feltsjiktet er frodig med innslag av flere typiske edellauvskogsarter som skogstarr, ramslauk, skogfredløs, myske, junkerbregne og lundgrønnaks. I tillegg diverse andre høgstauder som trollurt, strutseving, kvitsoleie og skogsvinerot. I tillegg kan nevnes noe få eksemplar av kvitkurle (NT) på store steinblokker i øvre del, sammen med bl.a. grønnburkne, rødsildre, lodbnebregne, fjellbakkestjerne og kattefot. Gulsildre er sparsom. Det er lite lungenever-samfunn av lav her (bare litt arter som rund porelav, grynfiltlav og grynporelav) og det ble også funnet få spesielle skorpelav, men hvithodenål (NT) ble påvist ett sted på kvister under overhengende berg. For øvrig kan nevnes flere gnagespor etter liten ramsløkflue (EN) på ramslauk. Lokaliteten bør ha noe potensial for krevende marklevende sopp, også rødlistearter. Mosefloraen i kløfta er svært artsrik med funn av flere rødlistearter. Kysttettemose (VU) ble funnet på kalksva i flomsona i nedre del av kløfta. Videre ble pyslommemose (VU), knattmose (NT) og kalksvamose (DD) alle funnet på kalkberg lenger oppe i kløfta. Blåkurlemose (VU) var ikke tidligere kjent fra Vestlandet, men ble i 2014 funnet på to steder i denne landsdelen, blant annet under overhengende kalkberg i denne lokaliteten. Den relativt nyoppdagete arten Dichodontium flavescens bør også nevnes. Dette er en art som nylig er oppdaget i Norge, og foreløpig ikke kommet inn på rødlista. Videre er det påvist en lang rekke kalkkrevende og til dels regionalt sjeldne mosearter. Blant de mest nevneverdige av disse er svaiblygmose, holeblygmose, bueblygmose, spindelmose, kalktvebladmose, hinnetrollmose, kystblæremose, rødhøstmose, hettekimmose og skruetustmose. Fossekall ble i 2014 sett både i nedre og øvre deler, så kanskje hekker 2 par her. I tillegg strandsnipe (NT) i nedre del. Bruk, tilstand og påvirkning: Nederst grenser lokaliteten mot dyrket mark og granplantefelt, mens det er lite fysiske inngrep innenfor lokaliteten og heller ikke treslagsskifte. Skogen er i en sein aldersfase til tidlig gammelskogsfase, med noe dødt trevirke men da for det meste nokså ferskt. Styvingstrær var det noe overraskende dårlig med, og ingen grove slike trær ble funnet, bare enkelte av noe mindre dimensjoner. Fremmede arter: Ingen observert innenfor lokaliteten.. Del av helhetlig landskap: Det er en del rik berggrunn og frodig edellauvskog i distriktet, så slike miljøer finnes det mer av. Det er derimot dårligere kjent hvordan det er med frodige trange kløfter, men også i nedre deler av vassdraget er det innslag av slike (som er lite dokumentert). Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Lokaliteten får verdi viktig - B, da det er en ganske velutviklet bekkekløft med antatt kontinuitet i tresjiktet og har en del variasjon. Som rik edellauvskog er det derimot sannsynlig at verdien vil blir svært viktig - A, bl.a. fordi det er dokumentert et stort artsmangfold og en god del rødlistearter. Faktaark for skogsbekkekløft fra høsten 2014: Lokaliteten oppnår middels vekt på størrelse (71

49 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 14 Dalatjørna - bekkekløft forts. daa) og lengde, middels på spesielle naturtyper (overhengende berg/grov blokkmark og edellauvskog), høy vekt på artsmangfold, middels på tilstand og påvirkning samt på rikhet. Samlet sett gir dette verdien svært viktig - A. Dette er en heving av verdien sammenlignet med Oddane (2011), som bare gav den verdi viktig - B. Også som edellauvskog oppnår lokaliteten samme verdi. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten er spesielt sårbar for fysiske inngrep og alle former for hogst og treslagsskifte. Den må også regnes som nokså sårbar for reduksjoner i vannføringen, siden flere krevende og rødlistede arter er fuktighetskrevende og bare ble funnet nær elva. Litteratur Oddane, B. 2011: Dalatjørn småkraftverk Biologisk utredning. Ecofact rapport s.

50 Lok. nr. 15 Dalatjørna - rikmyr Svært viktig A Omtalt lokalitet er den vestre, største av disse to. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Rikmyr Skog- og krattbevokst intermediær- og rikmyr i låglandet (BN-SB) (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt i BioFokus og John Gunnar Brynjulvsrud. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten er tidligere registrert av Bjarne Oddane (2011) basert på feltarbeid i forbindelse med planer om kraftutbygging. Beskrivelsen er her litt omarbeidet basert på ny kunnskap og arealet litt redusert i vest, da det ikke ble funnet rikmyrsindikatorer der i Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på nordsiden av Dalatjørna, i et dalføre nordøst for Strandebarm. Berggrunnen består for en stor del av grønnstein, noe som gir grunnlag for en ganske kalkkrevende flora. Lokaliteten ligger på ei svakt skrånende flate ned mot tjernet og avgrenses av en fattigere glissen skogkledt rygg i vest, helofyttsamfunn ut mot tjernet i sør,

51 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 15 Dalatjørna - rikmyr forts. fastmarkskogsmark i øst og nord (dels engpreget som egen lokalitet der). En småbekk renner ut i kanten av enga. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er primært snakk om fastmattemyr av intermediær og svakt middelsrik karakter. Ut mot tjernet er det noe flaskestarrsump. Artsmangfold: Oddane (2011) nevner arter som blåtopp, myrsaulauk, slåttestarr, stjernestarr, tepperot, bukkeblad, kvitlyng, dvergjamne, gulstarr, breiull, skjøtmose, sumptorvmose og kroktorvmose. De aller fleste ble gjenfunnet i 2014 (de mest krevende artene - breiull og gulstarr - er begge sparsomme), og i tillegg ble noe krevende arter som tvebostarr, vanlig myrklegg og fjelltistel også funnet. Bruk, tilstand og påvirkning: Sannsynligvis har dette vært ei slåttemyr tidligere, men der bruken opphørte for ganske lenge siden. Oddane (2011) nevner at storfe beitet på myra, men med svakt beitetrykk, og i 2014 ble det ikke sett sportegn etter beitende dyr her. Fysiske inngrep ble ikke observert. Det er grunn til å nevne at Dalatjørna har et ganske trangt utløp, noe som skaper relativt store naturlige vannstandsvariasjoner i vannet, og dette påvirker antagelig også hydrologien til nedre deler av denne rikmyra. Fremmede arter: Ingen observert innenfor lokaliteten.. Del av helhetlig landskap: Rikmyr er generelt sjelden i regionen, men finnes hist og her, uten at det er kjent om det er flere lokaliteter i nærområdet her. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Lokaliteten får verdi viktig - B, siden det er ei intakt rikmyr under skoggrensa i et område der slike er sjeldne. Dette er samme verdi som Oddane (2011) gav lokaliteten. Faktaark for rikmyr fra høsten 2014: Lokaliteten oppnår middels vekt på størrelse (7 daa), middels vekt på kjennetegnende arter, høy vekt på tilstand og landskapsøkologi. Ut fra dette kommer lokaliteten ut med verdien svært viktig - A. Skjøtsel og hensyn: Miljøet er særlig sårbart for grøfting og fysiske inngrep, men også vesentlige endringer av vannstanden i Dalatjørna vil være negativt. Ekstensivt beite og særlig slått vurderes som positivt. Litteratur Oddane, B. 2011: Dalatjørn småkraftverk Biologisk utredning. Ecofact rapport s.

52 Lok. nr. 16 Solberg: Indredal Viktig B Omtalt lokalitet er den vesle tappen mot vest lengst sør på den store lokaliteten. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Slåttemark Rik slåtteeng (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt i BioFokus og John Gunnar Brynjulvsrud. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten er tidligere registrert av Bjarne Oddane (2011) basert på feltarbeid i forbindelse med planer om kraftutbygging. Beskrivelsen er her litt omarbeidet basert på ny kunnskap og arealet litt redusert i sør, da det ble funnet få naturengplanter der i Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør for Solberg og øst for Tufto, i kanten av kulturmarka i et dalføre nordøst for Strandebarm. Berggrunnen består for en stor del av grønnstein, noe som gir grunnlag for en ganske kalkkrevende flora. Lokaliteten omfatter ei sørvendt skråning i kantsona mellom kunstmarka i nedkant og skogen på oversiden. Den avgrenses for det meste

53 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 16 Solberg: Indredal forts. nokså skarpt mot disse miljøene, men kantsonene er gjerne mer gjengroende og artsfattige enn sentrale og mest åpne deler. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Dette antas å være kulturmarkseng i overgang mot ekstensivt utnyttet kunstmarkseng av lågurttype eller svak lågurttype. Artsmangfold: Oddane (2011) nevner arter som sølvbunke, lyssiv, blåtopp, gulaks, krattlodnegras (stedvis i større felt), engsyre, kvitbladtistel, engsoleie, skjermsveve, blåknapp, tepperot, vårmarihand (1 eks.), svartknoppurt, hundegras og smalkjempe. De aller fleste ble gjenfunnet i 2014, men ikke vårmarihand (den kan jo være oversett, men bare ett eksemplar gir jo også usikkerhet om den har gått ut). I tillegg kan nevnes for dette året funn av grov nattfiol (sparsom), samt småengkall, kystmaure og sumpmaure. Det er potensial for beitemarksopp her. Bruk, tilstand og påvirkning: Helst har enga vært litt gjødslet tidligere, men ikke så mye at naturengelementet av arter har forsvunnet. Oddane (2011) nevner at enga ikke lenger er i bruk og at strø hoper seg opp på marka, noe som også var situasjonen i Det står også trær som har fått etablere seg i gjengroingsfasen og som gradvis blir høyere og skygger ut engvegetasjonen. Fremmede arter: Ingen observert innenfor lokaliteten, men gran finnes plantet nær inntil. Del av helhetlig landskap: Slåttemark er generelt sjelden i regionen, men finnes hist og her, uten at det er kjent om det er flere lokaliteter i nærområdet her. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Lokaliteten får verdi viktig - B, siden det er en gjengroende, men delvis intakt eng (men verdien er satt under noe tvil). Dette er samme verdi som Oddane (2011) også gav. Faktaark for slåttemark fra høsten 2014: Lokaliteten oppnår høy vekt på størrelse (1,8 daa), lav vekt på kjennetegnende arter og rødlistearter, lav vekt på typevariasjon og tilstand, trolig middels for påvirkning og usikker vekt landskapsøkologi (kanskje lav). Ut fra dette kommer lokaliteten ut med verdien viktig - B, men den kommer til å måtte få redusert verdien om få år hvis ikke hevden blir tatt opp igjen. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er helt avhengig av at tradisjonell hevd med slått blir tatt snarlig opp igjen. Graset må samtidig fjernes og gjødsling vil ødelegge verdiene. Det er også behov for å rydde vekk busker og trær i kantsoner og dels inne på enga. Litteratur

54 Lok. nr. 17 Dalatjørna - slåtteeng øvre Viktig B Lokaliteten er den vesle i nordøst. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Slåttemark Rik slåtteeng (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt i BioFokus og John Gunnar Brynjulvsrud. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten ser ikke ut til å ha vært kartlagt tidligere. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på nordsiden av Dalatjørna, i et dalføre nordøst for Strandebarm. Berggrunnen består for en stor del av grønnstein, noe som gir potensial for en ganske kalkkrevende flora, uten at det slår spesielt tydelig til her. Lokaliteten ligger på ei svakt skrånende flate ned mot myra inntil tjernet og avgrenses noe diffust mot skogsmark og myr på alle kanter. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Dette antas å være kulturmarkseng av lågurttype

55 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 17 Dalatjørna - slåtteeng øvre forts. eller svak lågurttype. Artsmangfold: Flere naturengplanter forekommer her, som nattfiol (enten vanlig eller grov, men helst førstnevnte), gulaks, finnskjegg, tepperot, bråtestarr, kystmaure, hårsveve, engfrytle, harerug (god indikator, trolig mindre vanlig i området), kornstarr og sumpmaure. Det er potensial for beitemarksopp, men usikkert hvor stort (som følge av jevnt med trær rundt enga). Bruk, tilstand og påvirkning: Enga har ganske sikkert ikke vært gjødslet tidligere, men det er mer usikkert hvordan brukshistorien har vært. Den har nok helst primært vært beitet i nyere tid, men har en såpass flat struktur at det antar å ha vært slåtteeng her tidligere (samt at orkideer som nattfiol i første rekke indikerer slåtteeng og ikke naturbeitemark). Fremmede arter: Ingen observert innenfor lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Slåttemark er generelt sjelden i regionen, men finnes hist og her, uten at det er kjent om det er flere lokaliteter i nærområdet her. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Lokaliteten får verdi viktig - B, siden det er en gjengroende, men delvis intakt eng (men verdien er satt under noe tvil). Faktaark for slåttemark fra høsten 2014: Lokaliteten oppnår høy vekt på størrelse (1,5 daa), lav vekt på kjennetegnende arter og rødlistearter, lav vekt på typevariasjon, middels på tilstand, trolig middels for påvirkning og usikker vekt landskapsøkologi (kanskje lav). Ut fra dette kommer lokaliteten ut med verdien viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er helt avhengig av at hevden med slått eller eventuelt beite blir tatt opp igjen. Samtidig er det behov for å fjerne en del trær rundt enga for å få det mer åpent og gi bedre vilkår for ulike engarter. Litteratur

56 Lok. nr. 18 Frydlielva - fosserøykskog Viktig B Omtalt lokalitet er den øvre, nordvestligste av disse fire. Blå prikker innenfor lokaliteten viser funn av rødlistearter. Naturtyperegistreringer Naturtype: Regnskog Utforming: Fosserøykskog Mosaikk: Totalt 2 naturtype(r) registrert: Regnskog F20 - Fosserøykskog F2006 (60%), Fosseberg B15 - Intermediært fosseberg B1502 (40%). Feltsjekk: (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt i BioFokus og John Gunnar Brynjulvsrud. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten har vært inkludert i en stor bekkekløftlokalitet kartlagt av Linn Eilertsen m.fl. (2014) i forbindelse med planer om småkraftprosjekt her. Denne lokaliteten er her splittet opp i tre mindre delområder, der omtalt lokalitet er den ene. Både naturtype, beskrivelse og avgrensning baserer seg samtidig på våre undersøkelser i Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger oppe i Botnadalen innenfor Flatabø, den isolerte grenda i nordenden av Fyksesundet. Her kommer Frydlielva bratt ned fjellsiden fra sørvest

57 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 18 Frydlielva - fosserøykskog forts. før den vinkler skarpt ned hoveddalen mot sørvest. Der elva møter dalbunnen danner den noe fossefall med tilhørende fosserøykmiljøer på grov blokkmark (kampesteiner). Berggrunnen i området er i utgangspunktet nokså rik (fyllitt og glimmerskifer), uten at dette gir særlig tydelige utslag på artsmangfoldet her (men litt frodig er det). Lokaliteten er nokså konsentrert rundt partiet der elva kommer ned i hoveddalen og da særlig skog og blokkmark inntil mot nord- og dels østsiden som tydelig blir influert av fosserøyk. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten har innslag både av fosseberg (antatt intermediært, anslag 40%) og fosserøykskog (anslag 60%), mens det i liten grad er fosseenger her. Artsmangfold: Av treslag forekommer litt bjørk, selje og gråor. Feltsjiktet virker ikke spesielt rikt og ingen krevende arter ble påvist, men stedvis litt frodig med bl.a. strutseving. På trærne (særlig selje) vokser derimot noe lav i lungenever-samfunnet. Dette inkluderer bl.a. olivenfiltlav (NT), grynfiltlav og skrubbenever. På steinblokker ble kort trollskjegg (NT). Av moser kan arter som kysturnemose, heimose og kammose nevnes. Det er potensial for flere krevende og kanskje også rødlistede arter blant fuktkrevende lav her (f.eks. skorpelav på trær og saltlav på steinblokkene), uten at slike ble påvist ved besøket. Bruk, tilstand og påvirkning: Miljøet virker lite påvirket av inngrep. Skogen er i aldersfase til tidlig gammelskogsfase. Fremmede arter: Det er litt spredning av platanlønn her, samt at det står et par grantrær i lokaliteten (usikkert om de er plantet eller har spredt seg hit). Del av helhetlig landskap: Det er lite kjent hvor vanlig slike fosserøykbetingede miljøer er under skoggrensa i distriktet. Lungenever-samfunnet finnes flere steder i mer eller mindre fuktig skog. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Lokaliteten lar seg litt vanskelig plassere innenfor denne håndboka. Med grunnlag i artsfunn er trolig korrekt å gi den verdien lokalt viktig - C. Faktaark for regnskog fra høsten 2014: Lokaliteten oppnår lav vekt på størrelse (skogsmiljøet er kanskje 4 daa), middels vekt på artsmangfold (ut fra potensial), lav til middels vekt på skogtilstand og middels vekt på lokalklima. Samlet sett gir dette verdien viktig - B. Også som fossebergmiljø er dette antagelig korrekt verdi. Skjøtsel og hensyn: Alle inngrep som påvirker fuktighetsnivået i lokaliteten vil påvirke naturverdiene negativt. Litteratur Eilertsen, L., Hellen, B.A., Kålås, S. & T. Bjelland Øvre- og Nedre Frydlielva kraftverk, Kvam herad. Konsekvensvurdering. Rådgivende Biologer AS, rapport 1861, 56 sider.

58 Lok. nr. 19 Frydlielva - nedre del Viktig B Omtalt lokalitet er den vestre av de to nedre. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Gammel edellauvskog Gammel eikeskog (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt i BioFokus og John Gunnar Brynjulvsrud. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten har vært inkludert i en stor bekkekløftlokalitet kartlagt av Linn Eilertsen m.fl. (2014) i forbindelse med planer om småkraftprosjekt her. Denne lokaliteten er her splittet opp i tre mindre delområder, der omtalt lokalitet er den ene. Både naturtype, beskrivelse og avgrensning baserer seg samtidig på våre undersøkelser i Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger oppe i Botnadalen innenfor Flatabø, den isolerte grenda i nordenden av Fyksesundet. Her kommer Frydlielva bratt ned fjellsiden fra sørvest før den vinkler skarpt ned hoveddalen mot sørvest. Lokaliteten ligger her langs nedre deler av elva,

59 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 19 Frydlielva - nedre del forts. i den sør- til sørvestvendte lia ned mot elva. Lokaliteten er primært avgrenset på bakgrunn av elementfunn (gamle og dels grove eiketrær) og er i så måte ganske skarp (men store problemer med å få gode GPS-posisjoner gjør grensene likevel noe usikre), inkludert mot et granplantefelt i vest. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Miljøet er ikke spesielt rikt, med variasjon innenfor småbregne- og svak lågurtskog. Særlig i øvre deler er det dels snakk om vegetasjonsdekt grov ur med bare svært spredt tresetting. Artsmangfold: Bjørk er nok dominerende treslag, men i tillegg finnes litt eik og bl.a. rogn, selje og noen hasselkratt. Også et par almetrær (NT) og så vidt litt lind. Feltsjiktet er ikke spesielt rikt og ingen særlig krevende arter ble påvist, bare enkelte lågurtarter som fingerstarr. Eneste konkrete interessante artsfunn var sparsomt med hasselrurlav (NT) på noen hasselbusker et par steder. Ellers finnes arter i lungenever-samfunnet som rund porelav, skrubbenever, grynfiltlav og vrenger. Eikebroddsopp på et par eiketrær. Det er nok potensial for flere krevende arter på de gamle eiketrærne, men såpass humid som miljøet er, så virker ikke dette spesielt høyt. Bruk, tilstand og påvirkning: Miljøet virker lite påvirket av inngrep. Skogen er i gammelskogsfase og dette inkluderer et ti-talls tidligere styvede eiketrær på opptil cm i dbh. Også et par styvede almetrær. Selv om eiketrærne ikke er veldig grove så har et par av dem hulrom. En enkelt oppbygd, gammel seterveg går gjennom lokaliteten. Fremmede arter: Platanlønn er i spredning innenfor lokaliteten (men ikke så mye ennå) og gran er plantet nær ved. Del av helhetlig landskap: Forekomster av gamle, tidligere styvede eiketrær finnes det fremdeles en del av i Hardanger, men i slike forhodlsvis fuktige miljøer som her er de forholdsvis sjeldne. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Siden dette må kunne betegnes som en gammel, fattig edellauvskog får lokaliteten verdien viktig - B. Faktaark for gammel edellauvskog fra høsten 2014: Lokaliteten oppnår middels vekt på størrelse (12 daa), lav vekt på artsmangfold, og middels vekt på skogtilstand. Samlet sett gir dette verdien viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Det viktigste for naturverdiene er å unngå fysiske inngrep, hogst og spredning av fremmede treslag. Vannføringen i elva har sannsynligvis ikke spesielt positiv verdi for naturmangfoldet. Litteratur Eilertsen, L., Hellen, B.A., Kålås, S. & T. Bjelland Øvre- og Nedre Frydlielva kraftverk, Kvam herad. Konsekvensvurdering. Rådgivende Biologer AS, rapport 1861, 56 sider.

60 Lok. nr. 20 Frydlielva - øvre del Viktig B Omtalt lokalitet er den største (smale) i nordvest. Blå prikker viser til funn av krevende og ofte rødlistede arter. Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Rasmark- og ravine-almeskog Mosaikk: Totalt 2 naturtype(r) registrert: Rik edellauvskog F01 - Rasmark- og ravine-almeskog F0116 (90%), Gammel edellauvskog F02 - Gammel almeskog F0206 (60%). Feltsjekk: (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt i BioFokus og John Gunnar Brynjulvsrud. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten har vært inkludert i en stor bekkekløftlokalitet kartlagt av Linn Eilertsen m.fl. (2014) i forbindelse med planer om småkraftprosjekt her. Denne lokaliteten er her splittet opp i tre mindre delområder, der omtalt lokalitet er den ene. Både naturtype, beskrivelse og avgrensning baserer seg samtidig på våre undersøkelser i Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger oppe i Botnadalen innenfor Flatabø, den isolerte grenda i nordenden av Fyksesundet. Her kommer Frydlielva bratt ned fjellsiden fra sørvest

61 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 20 Frydlielva - øvre del forts. før den vinkler skarpt ned hoveddalen mot sørvest. Lokaliteten ligger her langs øvre deler av elva (i forhold til nedløpet av Frydlielva), i den sør- til sørvestvendte lia ned mot elva. Lokaliteten er primært avgrenset på bakgrunn av rikt feltsjikt. Grensa mot vest må betegnes som litt diffus mot den gradvis fattigere skogen (og det kan være den skal utvides den vegen). Lokaliteten har noe skogkledt blokkmark og innslag av litt bergvegger i vestre del. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er for det meste høgstaudeskog med noe varmekjært preg her (dvs en gråor-almeskog). Bergveggene virker intermediære til svakt kalkrike. Artsmangfold: Viktige treslag er alm (NT), bjørk, rogn og selje, men det er også noe ask (NT) og litt lind og hassel. I feltsjiktet forekommer arter som junkerbregne, skogstarr, myske og tannrot. Ellers høgstauder som strutseving. Lungenever-samfunnet er middels godt utviklet og inkluderer olivenlav (NT) på bergvegg, samt arter som buktporelav. I tillegg er ble det gjort flere funn av skorpelav knyttet til gamle og grove edellauvtrær, både bleikdoggnål (NT), kystdoggnål (NT) og Gyalecta geoica. På en bergvegg i nedre deler vokste også kort trollskjegg (NT). Mosefloraen er ikke særlig rik, men funn av den relativt sjeldne fjellarten fagerlundmose var overraskende. Det er potensial for flere krevende og rødlistede arter her, innenfor ulike organismegrupper. Bruk, tilstand og påvirkning: Det går en enkelt oppbygd, gammel seterveg går gjennom lokaliteten. Ellers er skogen i gammelskogsfase, med forekomst av en del eldre, om enn ikke spesielt grove, tidligere styvede almetrær, der flere har innslag av hulrom og/eller noe grov, nedbørbeskyttet sprekkebark. Området beites fremdeles av sau. Litt skader på alm etter hjortegnag. Fremmede arter: Ingen observert innenfor lokaliteten, men norsk gran er plantet nær ved og platanlønn har begynt å spre seg inn i lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Nordsiden av Hardangerfjorden har store areal med edellauvskog og også innover i Fyksesundet forekommer en del slik skog. Lokaliteten er i så måte del av et større nettverk av denne skogtypen. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Siden dette må kunne betegnes som en rik edellauvskog får lokaliteten verdien viktig - B. Faktaark for rik edellauvskog fra våren 2014: Lokaliteten oppnår høy vekt på størrelse (22 daa), middels vekt på både rødlistearter og kjennetegnende arter, høy vekt på påvirkning, middels på habitatkvaliteter og fremmede arter. Samlet gir dette verdien svært viktig - A, men den settes her likevel ned til viktig - B, siden lokaliteten ikke er spesielt stor og heller ikke er spesielt lite påvirket. Skjøtsel og hensyn: Det viktigste for naturverdiene er å unngå fysiske inngrep, hogst og spredning av fremmede treslag. Vannføringen i elva har sannsynligvis ikke spesielt effekt på naturmangfoldet i lokaliteten. Litteratur Eilertsen, L., Hellen, B.A., Kålås, S. & T. Bjelland Øvre- og Nedre Frydlielva kraftverk, Kvam herad. Konsekvensvurdering. Rådgivende Biologer AS, rapport 1861, 56 sider.

62 Lok. nr. 21 Furehaugen Viktig B Omtalt lokalitet er den nordøstre av disse fire. Blå prikker viser funn av rødlistearter. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Gammel edellauvskog Gammel lindeskog (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt i BioFokus og John Gunnar Brynjulvsrud. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten har vært inkludert i en stor bekkekløftlokalitet kartlagt av Linn Eilertsen m.fl. (2014) i forbindelse med planer om småkraftprosjekt her, men er her oppdatert på basis av våre undersøkelser i 2014, inkludert endring av naturtype, litt endring av avgrensning (bedre/annet kartgrunnlag?) og nye artsfunn. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger oppe i Botnadalen innenfor Flatabø, den isolerte grenda i nordenden av Fyksesundet. Den ligger ned mot foten av bergryggen som skiller Flatabødalen fra Botnadalen, og omfatter der et parti med sørøstvendt skog i rasmark. Berggrunnen

63 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 21 Furehaugen forts. er i utgangspunktet ganske rik med forekomst av fyllitt og glimmerskifer, men dette gir ikke så mye utslag på vegetasjonen. Lokaliteten avgrenses nokså tydelig mot fattigere skog i nord og vest, samt beitemark og fattigere, kulturpåvirket skog i sør, menst grensa mot øst må betegnes som nokså usikker. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: For en stor del er det skogkledt, moserik blokkmark her, men det er nok også en del som må betegnes som svak lågurtskog og småbregneskog. Noen små berghamre virker ganske kalkfattige. Artsmangfold: Lokaliteten har en god del lind, men det finnes også ask (NT) og alm (NT) samt stedvis ganske bra med hassel. Ellers litt bjørk og selje, samt så vidt eik i nordvest. Feltsjiktet var derimot ganske så fattig, med bare sparsom forekomst av myske og tannrot som mest krevende arter. Eilertsen m.fl. (2014) nevner i tillegg arter som strutseving, storfrytle, hengeving, gauksyre, skogstorkenebb og krattmjølke samt av lav muslinglav. Under feltarbeidet i 2014 ble det i tillegg funnet sparsomt med hasselrulav (NT) på hassel, samt gjort et par funn av stammesigd (NT) på lind. Det er nok potensial for flere krevende og kanskje rødlistede arter her, men det virker ikke spesielt høyt. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er ikke utpreget gammel og det er ikke mye dødt trevirke eller grove, gamle edellauvtrær her. Men, noen grove, helst tidligere styvede lindetrær forekommer, samt enkelte tidligere styvede trær av ask og alm. Litt skader etter hjortegnag på alm. Fremmede arter: Det finnes noeplatanlønn i skogen og arten er i full spredning her. Del av helhetlig landskap: Forekomster av gamle lindebestand en det nok del av i Hardanger, også innover i Fyksesundet, slik at lokaliteten må betegnes som del av et nettverk av slike miljøer. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Siden dette må kunne betegnes som en gammel, fattig edellauvskog får lokaliteten verdien viktig - B. Faktaark for gammel edellauvskog fra høsten 2014: Lokaliteten oppnår så vidt høy vekt på størrelse (21 daa), lav vekt på artsmangfold (på grensa mot middels vekt), og middels vekt på skogtilstand. Samlet sett gir dette verdien viktig - B. Forekomsten og spredning av platanlønn trekker verdien ned, men ikke nok til å endre verdien (som er den samme som Eilertsen m.fl sin vurdering). Skjøtsel og hensyn: Det viktigste for naturverdiene er å unngå fysiske inngrep, hogst og spredning av fremmede treslag. Vannføringen i elva har sannsynligvis ikke spesielt positiv verdi for naturmangfoldet. Litteratur Eilertsen, L., Hellen, B.A., Kålås, S. & T. Bjelland Øvre- og Nedre Frydlielva kraftverk, Kvam herad. Konsekvensvurdering. Rådgivende Biologer AS, rapport 1861, 56 sider.

64 Lok. nr. 22 Kastdalselvi nord Svært viktig A Omtalt lokalitet er den nordvestre av disse tre (den som er mest rund i formen) Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Rasmark-lindeskog Mosaikk: Totalt 2 naturtype(r) registrert: Rik edellauvskog F01 - Rik rasmarkslindeskog F0111 (100%), Gammel edellauvskog F02 - Gammel askeskog F0207 (30%). Feltsjekk: (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt i BioFokus og John Gunnar Brynjulvsrud. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten ligger i partier innenfor en store bekkekløftlokalitet kartlagt av Ole Kristian Spikkeland (Spikkeland m.fl. 2014) i forbindelse med planer om småkraftprosjekt her, men vurderes her å være omtrent i sin helhet en ny, annen lokalitet. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Kastdalen i Fyksesundet, litt nord for Klyve på østsiden av fjordarmen. Den omfatter noen bratte berghamre og lier i nedre deler av dalen, på nordsiden av elva. Berggrunnen er ikke spesielt kalkrik, men bl.a. topografien gjør at det her

65 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 22 Kastdalselvi nord forts. likevel stedvis er ganske frodig. Lokaliteten grenser mot elva i sør, nesten ned til fjorden i vest (og der med kulturpåvirket mark), litt usikkert mot fattigere skog og bergflåg i nord og mot et granplantefelt i øst. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Noe må betegnes som lågurtskog her av varmekjær utforming, men det er også en del høgstaudepreget skog i nedre deler, samt noe svak lågurtskog i øvre deler (grov fordeling 3:3:4). Artsmangfold: Lind er et viktig treslag og danner flere bestand. Av andre varmekjære treslag finnes alm (NT), noe ask (NT), eik, litt hassel og i hvertfall to barlinder (VU). Feltsjiktet har stedvis (særlig i nedre deler) en del varmekjære edellauvskogsarter, inkludert ramslauk og mellomtrollurt. Det er litt lungenever-samfunn på lauvtrær, og dette omfatter også skorpefiltlav (NT) og ellers arter som grynfiltlav, vanlig blåfiltlav og lungenever. På hassel finnes hasselrurlav (NT) et par steder og på flere eldre lindetrær vokser stammesigd (NT). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er ikke utpreget gammel og det er ikke mye dødt trevirke eller grove, gamle edellauvtrær her, men enkelte tidligere styvingstrær i nedre deler (primært ask) og enkelte eiketrær med små hulrom. Den ene barlinden er ganske grov og litt hul. En enkel sti går gjennom området. Fremmede arter: Gran er som nevnt plantet i overkant (dette har vært en rik høgstaudepreget edellauvskog opprinnelig) og litt i nedkant, men har ennå i begrenset grad begynt å spre seg inn i lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Forekomster av rik edellauvskog forekommer flere steder i lisidene rundt Fyksesundet, så lokaliteten kan betraktes som del av et nettverk. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Siden dette må kunne betegnes som en rik edellauvskog får lokaliteten verdien viktig - B. Faktaark for rik edellauvskog fra våren 2014: Lokaliteten oppnår høy vekt på størrelse (34 daa), minst middels vekt på både rødlistearter (en skal ikke utelukke at bedre undersøkelser gir grunnlag for høyere verdi) og kjennetegnende arter, høy vekt på påvirkning, middels til lav på habitatkvaliteter og fremmede arter. Samlet gir dette verdien svært viktig - A, og selv om det er enkelte negative trekk her (som granplantefeltet i overkant) opprettholdes verdien da den ligger direkte inntil en annen verdifull edellauvskogslokalitet. Skjøtsel og hensyn: Det viktigste for naturverdiene er å unngå fysiske inngrep, hogst og spredning av fremmede treslag. Vannføringen i elva har sannsynligvis ingen spesiell effekt på naturmangfoldet. Litteratur Spikkeland, O. K., Ihlen, P. G., Bjelland, T., Johnsen, G. H. & Eilertsen, L Kastdalselvi kraftverk, Kvam herad. Konsekvensutredning. Rådgivende Biologer AS. Rapport nr s.

66 Lok. nr. 23 Kastdalselvi sør Svært viktig A Omtalen gjelder den noe langstrakte hovedlokaliteten inntil sørsiden av elva. Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Rasmark- og ravine-almeskog Mosaikk: Totalt 2 naturtype(r) registrert: Rik edellauvskog F01 - Rasmark- og ravine-almeskog F0116 (100%), Gammel edellauvskog F02 - Gammel almeskog F0206 (60%). Feltsjekk: (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt i BioFokus og John Gunnar Brynjulvsrud. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten er tidligere kartlagt av Ole Kristian Spikkeland (Spikkeland m.fl. 2014) i forbindelse med planer om småkraftprosjekt her, men er nå noe utvidet, og fått oppdatert beskrivelse som følge av nye funn. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Kastdalen i Fyksesundet, litt nord for Klyve på østsiden av fjordarmen. Den omfatter rik lauvskog på sørsiden av elva inn mot noen berghamre der, og inkluderer også litt rik skog på nordsiden i overkant av et granplantefelt. Berggrunnen er

67 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 23 Kastdalselvi sør forts. ikke spesielt kalkrik, men bl.a. topografien gjør at det her likevel stedvis er ganske frodig. Lokaliteten grenser dels mot elva i nord og dels mot granplantefelt og berghamre, nesten ned til fjorden i vest, mot berghamre i sør og mot mer åpen rasmark i øst. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: I all hovedsak er det varmekjær høgstaudeskog her, for en del på rasmark med steinblokker. Bergveggene virker intermediære. Artsmangfold: Alm (NT) er dominerende treslag, men også ask (NT) forekommer. I tillegg litt boreale lauvtrær som rogn, bjørk og selje, særlig nær elva og i kantsoner. Feltsjiktet er artsrikt med en del varmekjære arter som skogsvingel, skogstarr, myske, junkerbregne, srpingfrø, vårmarihand, tannrot, storklokke og marigull, i tillegg til at blankstorkenebb ble funnet sparsomt (en uvanlig, tidligere rødlisteart). Av lav ble olivenlav (NT) funnet på selje i elva i nedre deler og regnskogsarten kranshinnelav (VU) på berg et stykke oppe. Begge ble også påvist av Spikkeland m.fl. (2014), men trolig litt andre steder innenfor lokaliteten. Spikkeland m.fl. (2014) nevner også en del mer vanlige arter, inkludert arter i lungenever-samfunnet som lungenever, grynfiltlav, grynvrenge og kystfiltlav, samt at vi hadde blyhinnelav, sølvnever, buktporelav, rund porelav og kystnever i I 2014 ble det også gjort flere funn av krevende arter knyttet til gamle almetrær, som bleik kraterlav (VU) og Opegrapha vermicellifera (VU). Hvithodenål (NT) ble funnet på kvist under steinblokk ett sted. På en almegadd ble almekullsopp (NT) funnet. Larveganger etter lita ramsløkflue (EN) ble funnet på ramsløk i øvre deler av lokaliteten (på nordsiden av elva). I elva vokser en del kystfloke (VU). Ut over dette er mosefloraen ikke særlig artsrik. Det er imidlertid generelt ganske godt potensial for å finne flere krevende og rødlistede arter i andre artsgrupper her. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er til dels storvokst og gammel og med forekomst av en del grove, gamle styvingstrær av alm. Enkelte av disse har falt overende og fører nå til forekomst av grove stubber og noe dødt trevirke. Hjort har stedvis skadd almetrærne alvorlig og ett sted var alle trær drept. Fremmede arter: Gran er som nevnt plantet i nordkant, men har ennå i liten grad begynt å spre seg inn i lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Forekomster av rik og dels gammel edellauvskog forekommer flere steder i lisidene rundt Fyksesundet, så lokaliteten kan betraktes som del av et nettverk. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Siden dette må kunne betegnes som en rik edellauvskog med et ganske stort dokumentert artsmangfold får lokaliteten verdien svært viktig - A. Faktaark for rik edellauvskog fra våren 2014: Lokaliteten oppnår høy vekt på størrelse (38 daa), høy vekt på både rødlistearter og kjennetegnende arter, middels til lav vekt på påvirkning som følge av hjorteskader, ganske høy på habitatkvaliteter og fremmede arter. Samlet gir dette verdien svært viktig - A, noe også Spikkeland m.fl. (2014) gav den. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la skogen få stå i fred for alle typer hogst, bortsett fra fjerning av eventuelle fremmede treslag. Den høye hjortebestanden utgjør en alvorlig trussel mot naturverdiene og det meste av disse vil på sikt gå tapt hvis den ikke blir vesentlig redusert (slik at det ikke lenger står dyr her om vinteren). Vannføringen i elva kan bety noe for verdiene, men antagelig ikke svært mye. Litteratur Spikkeland, O. K., Ihlen, P. G., Bjelland, T., Johnsen, G. H. & Eilertsen, L Kastdalselvi kraftverk, Kvam herad. Konsekvensutredning. Rådgivende Biologer AS. Rapport nr s.

68 Lok. nr. 24 Kastdalselvi ved bekkemøtet Viktig B Omtalt lokalitet er den vesle i nord. Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Rasmark- og ravine-almeskog Mosaikk: Totalt 2 naturtype(r) registrert: Rik edellauvskog F01 - Rasmark- og ravine-almeskog F0116 (100%), Gammel edellauvskog F02 - Gammel almeskog F0206 (50%). Feltsjekk: (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt i BioFokus og John Gunnar Brynjulvsrud. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten ligger innenfor en stor bekkekløftlokalitet kartlagt av Ole Kristian Spikkeland (Spikkeland m.fl. 2014) i forbindelse med planer om småkraftprosjekt her, men vurderes her å være en ny lokalitet. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Kastdalen i Fyksesundet, litt nord for Klyve på østsiden av fjordarmen. Den et parti med litt rik skog ved bekkemøtet et stykke oppe i dalen. Berggrunnen er ikke spesielt kalkrik, men bl.a. topografien gjør at det her likevel stedvis er ganske

69 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 24 Kastdalselvi ved bekkemøtet forts. frodig. Lokaliteten grenser for en del mot åpen rasmark i sør og øst, berghamre i vest og fattigere skog i nord. Det er innslag av små berghamre innenfor lokaliteten. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Her antas det å være mest høgstaudeskog, dvs en gråor-almeskog. Artsmangfold: Alm (NT) er et viktig treslag og det finnes også hassel her, i tillegg til boreale arter som bjørk og rogn. Feltsjiktet er frodig, og med enkelte varmekjære edellauvskogsarter som junkerbregne og skogstarr, samt arter som strutseving og maigull. På gammel alm ble både kystdoggnål (NT) og klosterlav (NT) funnet. I bekken ble så vidt kystfloke (VU) funnet. Det er potensial for flere krevende og kanskje rødlistede arter her. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er ikke særlig stor og grovvokst og nok noe preget av å ligge et stykke opp i et trangt, raspåvirket dalføre, men enkelte eldre og nokså grove almetrær forekommer. Fremmede arter: Gran er som nevnt plantet i overkant, men har ennå i begrenset grad begynt å spre seg inn i lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Forekomster av rik edellauvskog forekommer flere steder i lisidene rundt Fyksesundet, så lokaliteten kan betraktes som del av et nettverk. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Siden dette må kunne betegnes som en rik edellauvskog får lokaliteten verdien viktig - B. Faktaark for rik edellauvskog fra våren 2014: Lokaliteten oppnår middels vekt på størrelse (6 daa), lav vekt på både rødlistearter og middels på kjennetegnende arter, høy vekt på påvirkning og fremmede arter og middels på habitatkvaliteter. Samlet gir dette verdien svært viktig - A, men dette settes ned til viktig - B, siden lokaliteten verken er særlig stor eller artsrik. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la skogen få stå i fred for alle typer hogst. Vannføringen i elva antas å bety mindre for verdiene. Litteratur

70 Lok. nr. 25 Lyselva Svært viktig A Omtalt lokalitet er den langstrakte i nordøst. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Rik edellauvskog Rasmark- og ravine-almeskog (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt i BioFokus og John Gunnar Brynjulvsrud. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten er tidligere registrert av Karen Tvedt (2014) i forbindelse med planer om småkraftprosjekt her, men beskrivelsen er nå oppdatert som følge av de nye undersøkelsene og verdien også hevet av den grunn. I tillegg lokaliteten litt utvidet både mot sør og nord, da den rike edellauvskogen fortsetter litt i begge retninger (se også artsfunn). Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Tørvikbygd, oppe i lia sørvest for Tørvikevatnet og omfatter et delvis kløftpreget parti av et lite vassdrag der. Berggrunnen består antagelig mest av grønnstein, men kanskje er det også noe fyllitt og glimmerskifer her. Uansett er

71 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 25 Lyselva 1 forts. det snakk om en bergart som forvitrer nokså lett og gir opphav til forholdsvis frodig og kalkkrevende vegetasjon. Lokaliteten grenser mot elva (eller rett på østkanten av denne) og hogstflate tilknyttet skytebane i øst, mot granplantefelt i nord, mot kanten av bergryggen i vest og mot annen lokalitet (med sterkere kløftpreg og ikke riktig så rik vegetasjon) i sør. Elva går øverst i kraftige stryk med noen steinblokker, men noe roligere på småstein og grus videre nedover. Det er litt bergvegger oppe i lia og dels nede ved elva, samt innslag av litt blokkmark i partier i øvre deler. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Her er det overveiende høgstaudepreget, varmekjær skog (rasmarks-almeskog i overgang mot ravineskog). Det er middels kalkrike berg langs bekken. Valg av naturtype kan diskuteres, men siden det bare er ei liside her og skogen på østsiden av elva er borte, så har ikke bekkekløft blitt ansett som relevant type. Artsmangfold: Alm (NT) er et viktig treslag, men også lind og ask (NT) forekommer, samt litt hassel og sparsomt med boreale treslag som bjørk. Feltsjiktet er ganske frodig, med forekomst av bl.a. noe ramslauk, samt myske, skogstarr, tannrot, storklokke og skogsvingel. På gamle, tidligere styvede almetrær vokser krevende skorpelav som bleik kraterlav (VU) og Opegrapha vermicellifera (VU) et par steder. Av bladlav sparsomme funn av bl.a. grynporelav, rund porelav og grynfiltlav. I nedre deler ble vanlig rurlav funnet på hassel, samt at lita ramslaukflue (EN) ble funnet på ramslauk. Av moser forekommer kysttettemose (VU), i nedre deler av lokaliteten og hårkurlemose (VU) og spisstråmose (DD) i øvre deler. I tillegg finnes flere kalkkrevende arter som holeblygmose, bueblygmose, krusfellmose, spindelmose, rødhøstmose og svaiblygmose. Det er potensial for flere krevende arter innenfor ulike organismegrupper her. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er grovt sett i aldersfase, men det finnes enkelte eldre trær, ikke minst i sørlige del, for det meste tidligere gamle styvingstrær av alm. Ellers ble det ikke funnet spesielle inngrep innenfor omtalt lokalitet. Fremmede arter: Det er også plantet litt gran innenfor lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Forekomster av rik edellauvskog forekommer mange steder i lisidene langs Harangerfjorden, så lokaliteten kan betraktes som del av et nettverk. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Siden dette må kunne betegnes som en rik edellauvskog med rikt artsmangfold får lokaliteten minst verdien svært viktig - A. Basert på Tvedt (2014) så innebærer dette en klar heving av verdien (hun gav den bare verdien lokalt viktig - C). Faktaark for rik edellauvskog fra våren 2014: Lokaliteten oppnår høy vekt på størrelse (16 daa), høy vekt på både rødlistearter og middels på kjennetegnende arter, middels vekt på påvirkning, middels på habitatkvaliteter og fremmede arter. Samlet gir dette verdien svært viktig - A. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er særlig sårbare for de fleste former for hogst av varmekjære treslag og fysiske inngrep. Redusert vannføring i elva er også negativt, men vil påvirke verdiene i mindre grad. Forsiktig tynning av småvokste trær, samt gjenopptatt styving av middelaldrende edellauvtrær kan derimot betegnes som positivt. Litteratur Tvedt, K Lyselva kraftverk, Kvam Herad. Biologisk utredning og konsekvensvurdering. Rapport, 61 s. + vedlegg.

72 Lok. nr. 26 Lyselva Viktig B Omtalt lokalitet omfatter sørlige halvdel av den langstrakte figuren. Naturtyperegistreringer Naturtype: Skogsbekkekløft Utforming: Lavlands- lauvskogsbekkekløft Mosaikk: Totalt 2 naturtype(r) registrert: Skogsbekkekløft F09 - Lavlands- lauvskogsbekkekløft F0905 (100%), Rik edellauvskog F01 - Rikt hasselkratt F0103 (25%). Feltsjekk: (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt i BioFokus og John Gunnar Brynjulvsrud. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten er tidligere undersøkt av Karen Tvedt (2014) i forbindelse med planer om småkraftprosjekt her, men hun avgrenset ingen lokalitet her (men hadde derimot med en liten flompåvirket lauvskog litt lenger opp - som vi vurderte å være uten særlig kvaliteter). Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Tørvikbygd, oppe i lia sørvest for Tørvikevatnet og omfatter et noe kløftpreget parti av et lite vassdrag der. Berggrunnen består antagelig mest av grønnstein, men kanskje er det også noe fyllitt og glimmerskifer her. Elva går

73 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 26 Lyselva 2 forts. her i ei grunn, lita kløft (ikke mer enn meter dyp), med litt små bergvegger inntil. Den avgrenses mot annen naturtype i nedkant (mot nord) og dels mot øst og ellers mot opphør av kløftpreg og dels yngre og mer påvirket skog på andre kanter. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten har noe blanding av svak lågurtmark, tendenser til høgstaudeskog og helst også noe fattigere småbregne- og blåbærskog. Naturtype er noe diskutabel, men anses mest relevant (små areal med rike hasselkratt finnes også). Artsmangfold: Boreale lauvtrær som bjørk, osp og rogn er vanlige, samt litt hassel. Feltsjiktet er ikke spesielt rikt og ingen interessante arter ble funnet. På grov osp vokste skorpefiltlav og på hassel hasselrurlav (NT) et par steder på østsiden av elva, samt Arthonia stellaris (VU) ett sted. Av moser er pyslommemose (VU) og kystblæremose påvist på kalkrike berg langs elva. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er nok for en del i aldersfase, men med innslag av grøvre trær bl.a. av osp i gammelskogsfase. Det er lite dødt trevirke. Fremmede arter: Gran er plantet inntil og dels innenfor lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Slike små blandingsskogsmiljøer med litt kløftpreg finnes trolig spredt i landskapet. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Lokaliteten får verdi viktig - B dels fordi det kan betegens som ei grei nok velutviklet bekkekløft, men også fordi en sårbar art forekommer. Faktaark for skogsbekkekløft fra høsten 2014: Lokaliteten oppnår bare knapt lav vekt på størrelse (vel 7 daa) og lengde, lav vekt på naturtyper, middels vekt på artsmangfold, middels vekt på skogtilstand og påvirkning og lav vekt på rikhet. Samlet sett tilsier dette verdien viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la miljøet få være mest mulig i fred, bortsett fra å fjerne det som måtte forekomme av fremmede treslag. Vannføringen i elva vurderes ikke som spesielt viktig for naturverdiene, men vesentlig fjerning av vannet vil være negativt. Litteratur Tvedt, K Lyselva kraftverk, Kvam Herad. Biologisk utredning og konsekvensvurdering. Rapport, 61 s. + vedlegg.

74 Lok. nr. 27 Lyselva Viktig B Omtalt lokalitet ligger som et lite vedheng på østsiden av den langstrakte, på sørlige del av den. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Store gamle trær Eik (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt i BioFokus og John Gunnar Brynjulvsrud. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten er tidligere undersøkt av Karen Tvedt (2014) i forbindelse med planer om småkraftprosjekt her, og den omfatter i praksis nøyaktig de samme kvalitetene som tidligere er avgrenset som naturtype-punkt. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Tørvikbygd, oppe i lia sørvest for Tørvikevatnet og består av tre gamle, tidligere styvede eiketrær. Berggrunnen består antagelig mest av grønnstein, men kanskje er det også noe fyllitt og glimmerskifer her. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Trolig er det en del svak lågurtskog her, samt til

75 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 27 Lyselva 3 forts. dels blåbærskog, men stedvis tette plantefelt gjør denne vurderingen vanskelig. Artsmangfold: Det ble ikke påvist spesielle arter på eiketrærne. Tvedt (2014) nevner funn av almelav (NT), men dette antas å være forveksling med en annen skorpelav (helst en kantlav-art av noe slag). Det er likevel opplagt potensial for krevende arter på trærne fortsatt, kanskje vedlevende insekter i hulrom og ikke minst vedboende sopp som oksetungesopp. Bruk, tilstand og påvirkning: Et av eiketrærne er nok rundt 1 meter i omkrets, da andre litt mindre, men klart over minstemålet til å bli kartlagt som grovt gammelt tre. To av dem har små hulheter, mens det er større hulrom på det tredje. Rødmold er det lite av (som typisk for de fleste eiker på Vestlandet). Det ble ikke observert grov sprekkebark på trærne. Fremmede arter: Eiketrærne står til dels innenfor et tett, ungt granplantefelt. Del av helhetlig landskap: Tørvikbygd har en av de største konsentrasjonene av grove, gamle eiketrær i kulturlandskapet i Norge, så forekomsten kan så absolutt betrakes som del av et større nettverk av slike trær. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Lokaliteten får verdi viktig - B siden det snakk om gamle kulturlandskapstrær (selv om de nå står i skog). Faktaark for store gamle trær fra høsten 2014: Lokaliteten oppnår middels vekt på størrelse, lav vekt på treegenskaper, middels vekt på rødlistearter (ut fra potensial) og høy vekt på nærhet til nabolokaliteter. Samlet sett tilsier dette verdien viktig - B. Plantingen av gran trekker helt klart verdien ned og har allerede forringet verdiene vesentlig, men ikke nok til at verdien her endres. Skjøtsel og hensyn: Hvis ikke all gran innenfor lokaliteten blir fjernet i løpet av få år (i hvert fall i ei sone på ca 10 meter rundt trærne) så vil to av eikene gradvis dø og verdiene knyttet til dem gå tapt. Litteratur Tvedt, K Lyselva kraftverk, Kvam Herad. Biologisk utredning og konsekvensvurdering. Rapport, 61 s. + vedlegg.

76 Lok. nr. 28 Lyselva øst Svært viktig A Omtalt lokalitet er den sørlige av de to østlige som henger sammen. Blå prikker innenfor aktuell lokalitet viser lokalisering av registrerte eiketrær. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Store gamle trær Eik (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt i BioFokus og John Gunnar Brynjulvsrud. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten virker ikke tidligere undersøkt. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Tørvikbygd, oppe i lia sørvest for Tørvikevatnet og består av en håndfull gamle, tidligere antatt styvede eiketrær. Berggrunnen består antagelig mest av grønnstein, men kanskje er det også noe fyllitt og glimmerskifer her. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Trolig er det mest svak lågurtskog her, samt til dels blåbærskog. Artsmangfold: På den sørlige eika ble det funnet ferske eksemplar av svovelkjuke, en typisk

77 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 28 Lyselva øst 1 forts. råtesopp for slike gamle trær. Her vokste det også andre typiske arter som eikebroddsopp, rødhodenål og vinflekklav. Det er klart potensial for flere krevende arter på trærne, kanskje særlig vedboende sopp, inkludert rødlistearter. Bruk, tilstand og påvirkning: I sør var det to eiketrær som ble vurdert å være ca 1,3 og 1,0 meter i diameter, i nord ei på 1,2 meter og ei noe mindre, men hul på ca 0,7 meter. Trærne står i halvgammel lauvdominert skog. Fremmede arter: Ingen innenfor lokaliteten, men gran er plantet i nærområdet. Del av helhetlig landskap: Tørvikbygd har en av de største konsentrasjonene av grove, gamle eiketrær i kulturlandskapet i Norge, så forekomsten kan så absolutt betrakes som del av et større nettverk av slike trær. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Lokaliteten får verdi viktig - B siden det snakk om gamle kulturlandskapstrær (selv om de nå står i skog). Faktaark for store gamle trær fra høsten 2014: Lokaliteten oppnår høy vekt på størrelse, lav vekt på treegenskaper, middels vekt på rødlistearter (ut fra potensial) og høy vekt på nærhet til nabolokaliteter. Samlet sett gir dette verdien svært viktig - A. Skjøtsel og hensyn: Det er viktig at trærne får stå i et halvåpent skogslandskap der de ikke blir utskygget av andre trær som kommer opp nær inntil. For øvrig er nok det beste å bare la de stå i fred for inngrep. Litteratur

78 Lok. nr. 29 Lyselva øst Viktig B Omtalt lokalitet er den nordlige av de to østlige som henger sammen. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Rik edellauvskog Rasmark- og ravine-almeskog (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt i BioFokus og John Gunnar Brynjulvsrud. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten virker ikke tidligere undersøkt. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Tørvikbygd, oppe i lia sørvest for Tørvikevatnet og omfatter ei lita, men bratt vestvendt li. Berggrunnen består antagelig mest av grønnstein, men kanskje er det også noe fyllitt og glimmerskifer her. Lokaliteten avgrenses mot hogstflate i vest og nord, mot fattigere skog på toppen i øst og sør og delvis mot annen lokalitet i sørøst. Opp mot knausen i øst er det innslag av bergvegger. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er primært høgstaudepreget feltsjikt med

79 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 29 Lyselva øst 2 forts. varmekjære arter her. Bergveggene virker intermediære til ganske kalkrike. Artsmangfold: Viktige treslag er alm (NT), ask (NT) og lind. Feltsjiktet er frodig med forekomst av både skogstarr, tannrot, myske, junkerbregne og i dalbunnen også slakkstarr. På ei grov hul alm vokste narrepiggsopp (NT) og det er potensial for flere krevende arter her. Bruk, tilstand og påvirkning: Edellauvskogen har nok opprinnelig vært større og fortsatt mot nordvest, men den nylig utførte hogsten har primært vært av et gammel granplantefelt. Flere av edellauvtrærne (alm) har vært styvet før og dette inkluderer et grovt, hult tre står igjen, mens en grov stamme ligger på marka. Fremmede arter: Noe gran er som nevnt hogd ut helt inntil lokaliteten, men det står også yngre granplantefelt nær inntil fortsatt. Del av helhetlig landskap: Rik edellauvskog finnes flekkvis en del steder i dette landskapet. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Siden dette må kunne betegnes som en rik edellauvskog får lokaliteten verdien viktig - B. Faktaark for rik edellauvskog fra våren 2014: Lokaliteten oppnår middels vekt på størrelse (7 daa), middels vekt på både rødlistearter (ut fra potensial) og middels på kjennetegnende arter, middels til lav vekt på påvirkning, middels på habitatkvaliteter og høy vekt på fremmede arter. Samlet gir dette verdien viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er særlig sårbare for de fleste former for hogst av varmekjære treslag og fysiske inngrep. Gjenopptatt styving av middelaldrende edellauvtrær kan derimot betegnes som positivt. Litteratur

80 Lok. nr. 30 Nybø ved Risbruelva Viktig B Omtalt lokalitet er den vesle i sør, på buen på den langstrakte der. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Rik sumpskog, kildeskog og strandskog Varmekjær kildeskog (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt i BioFokus og John Gunnar Brynjulvsrud. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten er tidligere registrert av Kiland (2011) i forbindelse med planer om småkraftutbygging her, men da som del av et noe større areal med gråor-heggeskog langs elva. Den skiller seg såpass klart ut at den her er beskrevet som egen naturtype, basert på feltarbeidet i Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger inntil østsiden av Risbruelva litt nedenfor riksveg 7 i Steinsdalen mellom Nordheimsund og Kvamskogen. Den omfatter er lauvskogsparti på nokså finkornede og fuktige løsmasser og avgrenses mot elva i nedkant og ellers mot mer

81 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 30 Nybø ved Risbruelva forts. kulturpåvirket og dels tørrere skog. Berggrunnen består antagelig av glimmerskifer og fyllitt og gir grunnlag for en noe kalkkrevende og frodig vegetasjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten har varmekjær kildelauvskog (dvs skogkledt svak grunnkildemiljø ut fra NiN). Dette er for øvrig en naturtype som er rødlistet som sårbar, og den er opplagt også truet i dette distriktet. Artsmangfold: Viktige treslag er ask (NT) og hassel. Feltsjiktet er frodig med bl.a. en del skogstarr og slakkstarr. Det finnes en stor bestand av den regionalt sjeldne arten oremose i lokaliteten. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er ikke spesielt gammel og er nok i en tidlig aldersfase, men med innslag av styvede asketrær (om enn ikke særlig grove). Tidligere har nok dette helst hatt et sterkere preg av hagemark, men har ikke vært beitet på en god del år nå. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Rik edellauvskog finnes en del steder i dette landskapet, men varmekjære kildelauvskoger er neppe særlig vanlige. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Siden dette må kunne betegnes som en rik edellauvskog får lokaliteten verdien viktig - B. Faktaark for rik edellauvskog fra våren 2014: Lokaliteten oppnår middels vekt på størrelse (2,8 daa), middels vekt på artsmangfold, høy vekt på rødlistedee naturtyper, høy vekt på tilstand, lav vekt på småskala variasjon og middels på landskapsøkologi. Samlet sett gir dette verdien viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Miljøet er generelt sårbart for fysiske inngrep og hogst av stedegne treslag, men en bør også være svært varsom med fysiske inngrep i ei bred sone (over 50 meter og helst enda mer) ovenfor for å unngå uheldig avrenning eller drenering av miljøet. Litteratur Kiland, H Risbruelva småkraftverk, Kvam kommune. Temarapport biologisk mangfald. Faun rapport s.

82 Lok. nr. 31 Risbruelva ved Nybø Svært viktig A Omtalt lokalitet er den langstrakte i sør. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Skogsbekkekløft Lavlands- lauvskogsbekkekløft (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt i BioFokus og John Gunnar Brynjulvsrud. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten er tidligere registrert av Kiland (2011) i forbindelse med planer om småkraftutbygging her, men da som del av et noe større areal med gråor-heggeskog langs elva. Den skiller seg såpass klart ut at den her er beskrevet som egen naturtype, basert på feltarbeidet i Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter nedre deler av Risbruelva før samløpet med hovedelva, nedenfor Riksveg 7. Elva går her for det meste i stryk og danner bare ei grunn kløft (flere steder så grunn at den ligger i klart grenseland for å betegnes som ei skogsbekkekløft). På

83 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 31 Risbruelva ved Nybø forts. sidene er deet dels dyrket mark og dels mer kulturpåvirket skog i ei sørvendt liside. Små innslag av bergvegger finnes både i nedre og øvre deler. Berggrunnen består antagelig av glimmerskifer og fyllitt og gir grunnlag for en noe kalkkrevende og frodig vegetasjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er mye høgstaudepreget skog, delvis med tydelig kildepreg langs elva, samtidig som de små flekkene med bergvegger virker forholdsvis kalkrike (og fuktige). Artsmangfold: Lauvtrær dominerer, med bl.a. ask (NT), alm (NT) og hassel. Feltsjiktet er frodig, men uten funn av spesielt sjeldne eller krevende arter. På bergvegger og sva langs elva vokser moser som kysttettemose (VU) og hårkurlemose (VU), førstnevnte i relativt store bestander. Skogen er gjennomgående for ung til å ha interessante lav på trær, men på ei grov, gjenstående alm i øvre deler vokser bl.a. bleik kraterlav (VU) og klosterlav (NT). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er ikke spesielt gammel og er nok i en tidlig aldersfase, men med innslag av styvede asketrær (om enn ikke særlig grove). Tidligere har nok dette helst hatt et sterkere preg av hagemark, men har ikke vært beitet på en god del år nå. Fremmede arter: Forekomsten av fremmede arter ble ikke spesielt vektlagt i kartleggingen, men både platanlønn og gran forekommer i nærområdet i det minste. Del av helhetlig landskap: Rik edellauvskog finnes en del steder i dette landskapet, men varmekjære kildelauvskoger er neppe særlig vanlige. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Lokaliteten får verdi viktig - B dels fordi det kan betegens som ei grei nok velutviklet bekkekløft, men også fordi en sårbar art forekommer. Faktaark for skogsbekkekløft fra høsten 2014: Lokaliteten oppnår lav vekt på størrelse (12 daa), middels på lengde, lav vekt på naturtyper, høy vekt på artsmangfold, lav vekt på skogtilstand og påvirkning, og lav vekt på rikhet. Som følge av flere funn av truede arter medfører dette at lokaliteten får verdien svært viktig (A-verdi). Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er både sårbare for skogsdrift med hogst av varmekjære lauvtrær og treslagsskifte til barskog. I tillegg er det her også verdier som er klart knyttet til elvekløfta og vannføringen i elva, og som sannsynligvis vil reagere negativt på større reduksjoner i vannføringen. Litteratur Kiland, H Risbruelva småkraftverk, Kvam kommune. Temarapport biologisk mangfald. Faun rapport s.

84 Lok. nr. 32 Risbruelva vest Viktig B Omtalt lokalitet er den nordvestre av disse tre. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Rik edellauvskog Rasmark- og ravine-almeskog (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt i BioFokus og John Gunnar Brynjulvsrud. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten er tidligere registrert av Kiland (2011) i forbindelse med planer om småkraftutbygging her, men har lite informasjon om naturverdiene. Det er derfor her laget en ny omtale, basert på feltarbeidet i 2014 og grenser er litt justert (utvidet mot sørvest). Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten rett på oversiden av riksveg 7 der den har startet stigningen opp mot Kvamskogen gjennom Tokagjelet. Det er snakk om ei bratt sørvendt li, under en berghammer. Lokaliteten grenser mot et eldre granplantefelt i øst, dels mot vegen i sør og mot fattigere skog i nord (litt usikker grense der) og vestgrense for lokaliteten er usikker og ble ikke

85 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 32 Risbruelva vest forts. sjekket opp i dette prosjektet (dvs så kan lokaliteten godt fortsette en del mot sørvest). Ei lita kløft/ravine ligger i østkant av lokaliteten og har periodevis vannføring. Berggrunnen består antagelig av glimmerskifer og fyllitt og gir grunnlag for en noe kalkkrevende og frodig vegetasjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er mest høgstaudevegetasjon innenfor lokaliteten. Når det gjelder delnaturtyper så antas det at rasmarks- og ravine-almeskog er det mest dekkende, men det er også trekk av lågurt-hasselkratt, rasmark-lindeskog og or-askeskog her. Artsmangfold: Lauvtrær dominerer, med bl.a. ask (NT), alm (NT), lind, samt selje og gråor. Feltsjiktet er frodig, med funn av bl.a. noe mellomtrollurt, junkerbregne og lundgrønnaks. På gammel, tidligere styvet alm ble både narrepiggsopp (NT) og klosterlav (NT) funnet. I et lite bekkesig vokser kysttettemose (VU) på våte kalksva. Det er potensial for flere krevende og dels rødlistede arter her, bl.a. av lav og sopp. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen har sikkert vært brukt til bl.a. beite før, men har fått stå stort sett i fred i lengre tid nå. Trærne er nok for en del i tidlig gammelskogsfase og litt dødt trevirke ligger på bakken, men i første rekke nokså lite nedbrutt. Flere gamle og grove styvingstrær forekommer fortsatt, primært av alm. Fremmede arter: Både gran og platanlønn er i spredning her, samt at askesjuken har etablert seg. Del av helhetlig landskap: Rik edellauvskog finnes en del steder i dette landskapet, så lokaliteten må ganske klart regnes som del av helhetlig landskap. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Siden dette må kunne betegnes som en rik edellauvskog får lokaliteten verdien viktig - B. Faktaark for rik edellauvskog fra våren 2014: Lokaliteten oppnår høy vekt på størrelse (23 daa), middels vekt på både rødlistearter (ut fra potensial) og middels på kjennetegnende arter, middels vekt på påvirkning, middels på habitatkvaliteter og middela vekt på fremmede arter. Samlet gir dette verdien viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Lokalitetens verdier bevares og utvikles best gjennom fri utvikling. Unntaket er forekomster av fremmede arter som i utgangspunktet bør fjernes så lenge det ikke går på bekostning av viktige naturverdier. Litteratur Kiland, H Risbruelva småkraftverk, Kvam kommune. Temarapport biologisk mangfald. Faun rapport s.

86 Lok. nr. 33 Risbruelva ovenfor Rv Svært viktig A Omtalt lokalitet er den langstrakte som er avgrenset i sin helhet her. Naturtyperegistreringer Naturtype: Skogsbekkekløft Utforming: Lavlands- lauvskogsbekkekløft Mosaikk: Totalt 5 naturtype(r) registrert: Skogsbekkekløft F09 - Lavlands- lauvskogsbekkekløft F0905 (100%), Rik edellauvskog F01 - Rasmark- og ravine-almeskog F0116 (50%), Fosse-eng B16 - Kalkfosse-eng B1601 (1%), Fosseberg B15 - Kalkfosseberg B1501 (2%), Gammel edellauvskog F02 - Gammel almeskog F0206 (10%). Feltsjekk: (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt i BioFokus og John Gunnar Brynjulvsrud. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten er tidligere registrert av Kiland (2011) i forbindelse med planer om småkraftutbygging her, men har lite informasjon om naturverdiene. Derimot ble deler av området undersøkt av Ihlen & Eilertsen (2010) og de har mer detaljerte opplysninger, samt at den er lagt inn i Naturbase med grunnlag i deres registrering (ID BN ). Områdebeskrivelsen her er delvis basert på sistnevnte kilde, men med nye

87 Lok. nr. 33 Risbruelva ovenfor Rv 7 forts. opplysninger basert på feltarbeidet i 2014 og avgrensningen er en del utvidet, da det er markert kløftpreg videre litt oppover og også kvaliteter nesten ned mot riksvegen. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten rett på oversiden av riksveg 7 der den har startet stigningen opp mot Kvamskogen gjennom Tokagjelet. Risbruelva danner her ei trang, noe slyngende kløft gjennom Revsgjelet. Stedvis er det små til halvstore fossefall og en større foss øverst, med tilhørende små fosseberg og lokalt fosseenger. Ellers er det bratte lisider med litt bergvegger (for en stor del nokså fuktige) og bergflåg i veksling med skog. Berggrunnen består av grønnstein, glimmerskifer og fyllitt og gir grunnlag for en ganske kalkkrevende og frodig vegetasjon. Flere steder litt utrasing. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er mye storbregne- og høgstaudevegetasjon i kløfta, men også overganger mot lågurtskog. Bergveggene er for en stor del av ganske kalkrik karakter og det samme gjelder fosseenger og fosseberg (dvs til dels kalkrike typer). Anslagsvis utgjør kanskje 1% av arealet fosseeng, 2% fosseberg, 50% rik edellauvskog og 10% gammel edellauvskog. Fravær av observerte utpreget oseaniske arter har medført at lokaliteten er ført inn som delnaturtype lavlands-lauvskogsbekkekløft og ikke kystbekkekløft. Etter mal for småkraftutredninger så burde fosseengene og -bergene vært skilt ut som egne lokaliteter. Under tvil valgte vi likevel ikke å gjøre det, da det var snakk om flere og dels små forekomster med ofte diffus grense mot andre bekkekløftmiljøer (men spesielt den store, øvre fossen kunne nok med fordel vært kartlagt som en egen forekomst). Artsmangfold: Lauvtrær dominerer, med bl.a. ask (NT), alm (NT) og hassel, samt boreale treslag som gråor, bjørk og rogn. Feltsjiktet er frodig, med funn av bl.a. noe mellomtrollurt og kjempesvingel i nedre deler, mens det lenger opp bl.a. vokser junkerbregne, skogstarr og vårerteknapp av varmekjære arter. Ellers arter som hvitsoleie og skogstjerneblom. I den ganske store fosseenga øverst (og dels fosseberg) ble det funnet arter som rødsildre, gulsildre, bergveronika og kantkonvall, samt at Ihlen & Eilertsen (2010) nevner grønnburkne. Lavfloraen virker ikke spesielt rik og også Ihlen & Eilertsen (2010) nevner bare et par vanlige arter. Av moser kan kysttettemose (VU), hårkurlemose (VU), spindelmose, gullklokkemose og holeblygmose (sistnevnte i dels store mengder) nevnes som de mest interessante artene. Det er potensial for flere sjeldne moser her. Bruk, tilstand og påvirkning: Det er en del granplantefelt på sidene av gjelet og flere steder er det også tette granplantefelt nede i kløfta. Både i øvre og nedre deler krysser kraftlinje gjelet og den i nedre deler har medført en del rydding med tilhørende gjenliggende trestammer og hogstavfall. Noen styvingstrær av alm i nedre deler, samt innslag av styvet hengebjørk i øvre deler (men slike opptrer primært i lisiden utenfor lokaliteten). Gamle løypestrenger ble funnet et par steder. Fremmede arter: Gran er plantet i vesentlig omfang i nedre deler. Del av helhetlig landskap: Slike rike, trange bekkekløfter er generelt sjeldne, men Tokagjelet rett ved siden av representerer en annen og ennå større lokalitet av lignende type, så lokaliteten er så absolutt å se på som del av et nettverk av slike miljøer. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Lokaliteten får en ganske klar verdi som viktig - B fordi det kan betegens som ei velutviklet bekkekløft. Ihlen & Eilertsen (2010) gav kløfta verdien regional verdifull (verdi 3). Faktaark for skogsbekkekløft fra høsten 2014: Lokaliteten oppnår så vidt middels vekt på størrelse (41 daa) og lengde, middels vekt på naturtyper (fuktig bekkekløftskog, fossefall med tilhørende miljøer), middels vekt på artsmangfold, middels vekt på skogtilstand, middels til lav på påvirkning og lav vekt på rikhet. Samlet sett får lokaliteten dermed verdien viktig - B. ut fra skjønnsmessige betraktninger er her verdien derimot oppjustert til svært viktig - A. Dette særlig fordi den er såpass

88 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 33 Risbruelva ovenfor Rv 7 forts. kalkrik, men også fordi det er fossefall med tilhørende fosseberg og fosseenger (i lavlandet) og har potensial for flere krevende og sjeldne arter. Skjøtsel og hensyn: Miljøet er særlig sårbart for skogsdrift og treslagsskifte, samt vesentlige reduksjoner i vannføringen i vassdraget i normale og tørre perioder i sommerhalvåret. Det ville være en stor fordel om alle fremmede treslag ble fjernet snarlig. Også omlegging/endring av kraftlinjer (i praksis primært den nedre) slik at det ikke lenger ble nødvendig å hogge nede i kløfta ville vært fordelaktig for bevaring av naturverdiene. Litteratur Ihlen, P. G. & L. Eilertsen 2010c. Bekkekløftprosjektet naturfaglige registreringer i Hordaland 2009: Kvam herad. Rådgivende Biologer AS, rapport 1376: Kiland, H Risbruelva småkraftverk, Kvam kommune. Temarapport biologisk mangfald. Faun rapport s.

89 Lok. nr. 34 Skåro sør for Storhaug Viktig B Omtalt lokalitet er den sørlige av disse tre. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Rik edellauvskog Rasmark- og ravine-almeskog (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt i BioFokus og John Gunnar Brynjulvsrud. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten er tidligere registrert av Bøthun (2013) i forbindelse med planer om småkraftutbygging her, men da et noe større område. Lokaliteten er nå innsnevret til bare å gjelde sørlige del av hennes lokalitet, som følge av fattigere vegetasjon i et parti nordenfor, og beskrivelsen er derfor også primært med grunnlag i feltarbeidet fra Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligg i den vestvendte fjordlia i indre deler av Fyksesundet, litt utenfor Botnen og nedenfor den nedlagte hyllegarden Skåro. Den omfatter noe skogkledt rasmark og er avgrenset mot berghamre i stor grad i sør og dels øst (men der like mye

90 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 34 Skåro sør for Storhaug forts. overgang mot fattigere skog), en fattigere rygg i nord, granplantefelt i sørvest og sjøen i vest. Berggrunnen virker ikke spesielt kalkrik. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er høgstaudepreget vegetasjon på deler av rasmarka, men også partier (kanskje særlig i sørvest og øst) med mer lågurtpreg. Bergveggene virker kalkfattige til intermediære. Artsmangfold: Ask (NT) er dominerende treslag. I tillegg forekommer også sparsomt med bl.a. lind og litt hassel. Feltsjiktet er stedvis preget av edellauvskogsarter som skogsvingel, myske, junkerbregne, tannrot, vårmarihand og kjempesvingel, i tillegg til at andre høgstauder som maigull og strutseving opptrer. På ask ble skorpefiltlav (NT) funnet og på hassel hasselrurlav (NT). Det er et potensial for flere krevende og kanskje rødlistede arter blant lav og sopp her. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er nok for en del i aldersfase, men i øvre deler med innslag av enkelte eldre og dels litt grove, helst tidligere styvingstrær av ask og ei lind. Ellers ingen observerte inngrep. Fremmede arter: Et granplantefelt ligger i nedkant. Del av helhetlig landskap: Det finnes en del rik edellauvskog innenfor dette fjordområdet, noe som gjør lokaliteten til del av et større nettverk av miljøer. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Siden dette må kunne betegnes som en rik edellauvskog får lokaliteten verdien viktig - B. Faktaark for rik edellauvskog fra våren 2014: Lokaliteten oppnår høy vekt på størrelse (25 daa), lav på rødlistearter og middels på kjennetegnende arter, middels vekt på påvirkning, middels til lav på habitatkvaliteter og høy vekt på fremmede arter. Samlet gir dette verdien svært viktig - A. Dette setter her skjønnsmessig ned til viktig - B, siden området ikke er spesielt stort og uten funn av truede arter. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er nok å la skogen få stå i fred for de fleste typer inngrep, bortsett fra at granplantefeltet bør fjernes. Styving er positivt, men antas å være lite realistisk i overskuelig framtid. Litteratur Bøthun, S. W Utbyggingsplan for Skåroelva i Kvam Herad. Konsekvensar for biologisk mangfald, ny rapport. Aurland Naturverkstad Rapport s.

91 Lok. nr. 35 Skåroelva - nedre del Viktig B Omtalt lokalitet er den største av de to nordre her. Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Rasmark- og ravine-almeskog Mosaikk: Totalt 4 naturtype(r) registrert: Rik edellauvskog F01 - Rasmark- og ravine-almeskog F0116 (60%), Gammel edellauvskog F02 - Gammel almeskog F0206 (50%), Fosse-eng B16 - Intermediær fosse-eng B1602 (15%), Fosseberg B15 - Intermediært fosseberg B1502 (15%). Feltsjekk: (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt i BioFokus og John Gunnar Brynjulvsrud. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten er tidligere registrert av Bøthun (2013) i forbindelse med planer om småkraftutbygging her, men da et noe større område. Lokaliteten er nå innsnevret til å gjelde et edellauvskogsdominert parti og elva inntil, avggrenset av mer åpent miljø i nedkant, berghamre i nord, øst og sør, og beskrivelsen er derfor også primært med grunnlag i feltarbeidet fra Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligg i den vestvendte fjordlia i indre deler av

92 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 35 Skåroelva - nedre del forts. Fyksesundet, litt utenfor Botnen og nedenfor den nedlagte hyllegarden Skåro. Her går elva Skåro gjennom ei litt åpen kløft med tilhørende skog på rasmark inntil. Elva danner kraftige stryk og mindre fossefall. I tillegg kommer en liten sidebekk inn fra sørøst. Berggrunnen virker ikke spesielt kalkrik. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Skogen har storbregne- og høgstaudevegetasjon. Fosseengene virker intermediære (en del bregner bl.a.) og ligger på nokså grov blokkmark. Bergveggene virker ganske kalkfattige. Artsmangfold: Det forekommer en del ask (NT), litt alm (NT) og så vidt lind her, samt boreale treslag som bjørk og rogn. Feltsjiktet er ikke spesielt rikt og det er sparsomt med varmekjære arter, men tross alt arter som tannrot, junkerbregne og myske. Den utpreget oseaniske arten hinnebregne ble observert sparsomt på berg på nordsiden av elva (også påvist i området av Bøthun 2013). På gammel alm ble både klosterlav (NT) og Gyalecta geoica funnet, samt narrepiggsopp (NT). Av arter i lungenever-samfunnet litt rund porelav, buktporelav og grynporelav, samt galleteppemose, primært på berg. Kystfloke (VU) ble funnet flere steder i elva, men berggrunnen er trolig for fattig og flompåvirkningen for stor for andre sjeldne og rødlistede vannlevende moser. Det er imidlertid potensial for flere krevende og rødlistede arter på ulike substrat her. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i en tidlig gammelskogsfase, men med innslag av flere grove, tidligere styvede aske- og almetrær. I nedkant går stien/ferdselsvegen opp mot Skåro og det er tidligere ryddet for skog rundt denne. For øvrig ingen observerte inngrep innenfor lokaliteten. Fremmede arter: Platanlønn er i spredning innenfor lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Det finnes en del rik edellauvskog innenfor dette fjordområdet, noe som gjør lokaliteten til del av et større nettverk av miljøer. Det samme gjelder også for vassdrag med oseaniske moser. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Siden dette må kunne betegnes som en rik edellauvskog får lokaliteten verdien viktig - B. Faktaark for rik edellauvskog fra våren 2014: Lokaliteten oppnår høy vekt på størrelse (23 daa), middels på rødlistearter og middels på kjennetegnende arter, middels vekt på påvirkning, middels på habitatkvaliteter og middels vekt på fremmede arter. Samlet gir dette verdien viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Naturmiljøet er sårbart for hogst og treslagsskifte, og platanlønn bør derfor bekjempes og helst fjernes herfra så snart som råd. Deler av verdiene er også knyttet til vannføringen i elva, der vesentlige reduksjoner av denne i perioder med normal og lav vannføring trolig er særlig negativt. Litteratur Bøthun, S. W Utbyggingsplan for Skåroelva i Kvam Herad. Konsekvensar for biologisk mangfald, ny rapport. Aurland Naturverkstad Rapport s.

93 Lok. nr. 36 Skåroelva ved sjøen Viktig B Omtalt lokalitet er den vesle, smale i nord. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Oseaniske berg Rikt boreonemoralt oseanisk berg (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt i BioFokus og John Gunnar Brynjulvsrud. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten ligger innenfor en edellauvskog som tidligere er registrert av Bøthun (2013) i forbindelse med planer om småkraftutbygging her, men ikke viet spesiell oppmerksomhet hos henne. Med grunnlag i feltarbeidet fra 2014 er den nå skilt ut som egen lokalitet med tihørende omtale. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligg i den vestvendte fjordlia i indre deler av Fyksesundet, litt utenfor Botnen og nedenfor den nedlagte hyllegarden Skåro. Den omfatter nedre deler av en høy og bratt nordvestvendt berghammer. Berggrunnen virker i utgangspunktet ikke

94 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 36 Skåroelva ved sjøen forts. spesielt kalkrik, men flere artsfunn viste tydelig at det her er ganske så rikt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Bergveggen må betegnes som kalkrik og ligger fuktig til, men overrisles i liten grad. Artsmangfold: Av kalkkrevende karplanter så ble det her funnet både grønnburkne og murburkne. Av moser forekommer også flere krevende arter, deriblant holeblygmose, spindelmose, fettmose, skortejuvmose og kysttettemose (VU). Bruk, tilstand og påvirkning: Det virker som om det har vært sprengt ut et delvis hulrom i et parti her tidligere (men da for lenge siden og med håndmakt). Ellers ligger bergveggen ganske åpent, med bare lavvokst vegetasjon framfor. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Slike litt åpne berghamre er neppe vanlig i dette distriket, så det er usikkert om lokaliteten kan ses på som del av noe helhetlig landskap eller nettverk av tilsvarende miljøer. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Med grunnlag i naturtypen nordvendte kystberg og blokkmark får lokaliteten verdien viktig - B siden den inneholder noen krevende mer eller mindre arter (men ikke utpreget oseaniske) deriblant en sårbar art. Faktaark for oseanisk berg fra høsten 2014: Lokaliteten oppnår lav vekt på størrelse (1 daa), middels vekt på artsmangfold og høy vekt på fremmede arter. Samlet gir dette verdien viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Det er viktig for naturverdiene ar det ikke foretas fysiske inngrep på eller nær inntil bergveggen. Klatring bør ikke forekomme her. Ellers er det nok også en fordel om en unngår at det gror for mye igjen med skog i forkant. Litteratur Bøthun, S. W Utbyggingsplan for Skåroelva i Kvam Herad. Konsekvensar for biologisk mangfald, ny rapport. Aurland Naturverkstad Rapport s.

95 Lok. nr. 37 Jarlandselva Svært viktig A Omtalt lokalitet er den lengste, vestre av disse to. Naturtyperegistreringer Naturtype: Fosseberg Utforming: Intermediært fosseberg Mosaikk: Totalt 3 naturtype(r) registrert: Fosse-eng B16 - Intermediær fosse-eng B1602 (30%), Fosseberg B15 - Intermediært fosseberg B1502 (50%), Fosseberg B15 - Kalkfosseberg B1501 (5%). Feltsjekk: (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt i BioFokus og John Gunnar Brynjulvsrud. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Et mindre parti av lokaliteten i øvre deler er tidligere registrert som naturtypelokalitet av Haugen (2008) i forbindelse med planer om småkraftutbygging her, basert på feltarbeid av Hans H. Blom Særlig som følge av en del artsfunn er lokaliteten nå vesentlig utvidet og verdien hevet, samt beskrivelsen revidert med grunnlag i dette. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger et par kilometer innenfor (øst for) Tysse og sør for den vesle bygda Frøland. Den omfatter nedre deler av Jarlandselva, et nordgående lite

96 Lok. nr. 37 Jarlandselva forts. sidevassdrag. Elva går ikke i noen kløft av betydning, men det er stedvis litt bergvegger langs den og ikke minst flere fossefall og kraftige stryk. I alt kan en trolig snakke om tre fossefall her, der det største ligger øverst, mens det midtre i størst grad danner ei gryte med litt skifrige bergvegger inntil. Ut fra berggrunnskart skal det enten være gneis eller glimmerskifer her, men flere artsfunn peker klart i retning av stedvis kalkrik berggrunn (dvs med glimmerskifer, grønnskifer eller lignende). Lokaliteten omfatter for det meste ei smal sone langs elva, men er litt bredere knyttet til noen fosseenger i øvre del. I nedre deler er det dels kulturmark/kunstmark nær inntil elva, mens det ellers for det meste er snakk om skog. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: I øvre del er det ei større intermediær til litt kalkrik fosseeng og tilhørende fosseberg. Også nedover har mye intermediært preg (fosseberg, fosseeng, dels småbregneskog), men flekkvis også tydelig kalkrike bergvegger (særlig tydelig under overhengende berg ved midtre fossefall). Det stod en del gråor inntil fosseenga som også er fosserøykpåvirket, men disse er hittil ikke vurdert som spesielt interessant. Artsmangfold: Av treslag forekommer primært bjørk, men også innslag av bl.a. selje, mens varmekjære arter er omtrent fraværende, bortsett fra så vidt ask (NT) i nedre del. Karplantefloraen er ikke spesielt rik, men lokalt på bergvegger inntil fossefall forekommer kalkkrevende arter som gulsildre, rødsildre og grønnburkne. I tillegg opptrer junkerbregne sparsomt. Lavfloraen er gjennomgående triviell, men på fosseberg i fosserøyksona inntil øvre foss ble både kystkolve, kystsaltlav (VU) og flatsaltlav (VU) påvist, alle tre utpreget fuktkrevende arter (og der saltlavene særlig vokser i slike fosserøyksoner). Mosefloraen er også rik på rødlistede arter som skoddemose (DD), spisstråmose (DD), vorteknoppnikke (DD), kystfloke (VU) og vasshalemose (VU). I tillegg finnes krevende arter som hettekimmose, holeblygmose, svaiblygmose, klubbemose, fjellklokkemose og bleikkrylmose. Fossekall ble i 2014 funnet hekkende ved midtre fossefall (reir sett og mating av unger registrert). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen rundt er ung og er nok i stor grad første generasjon etter bortimot helt åpne forhold (men kanskje med spredte trær), og det er noe preg av gjengroing i partier fortsatt. Det har utvilsomt vært en god del husdyrbeite inntil elva tidligere, men dette ser ut til å ha opphørt omtrent fullstendig nå. Nederst er det til dels helt åpent fortsatt mot nærliggende kulturmark. Det går ei enkel bru over elva i midtre del, men ellers er det få fysiske inngrep her. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et landskap med uvanlig høy frekvens av oseaniske, kravfulle lav og moser. Flere av artene som er påvist langs Jarlandselva har derimot få tidligere kjente funn i regionen, så det kan se ut som om denne lokaliteten snarere øker variasjonsbredden i slike miljøer i distriktet og i mindre grad er med på å styrke eller erstatte eksisterende forekomster. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Lokaliteten er intakt, men ikke spesielt stor. Direkte ut fra faktaarket oppnår den derfor ikke høyere enn B-verdi. Den store konsentrasjonen av truede arter gjør det likevel riktig å sette den opp til svært viktig - A. Dette er en klar heving fra Haugen (2008) sin verdsetting til lokalt viktig - C. Faktaark for fosseberg fra høsten 2014: Lokaliteten oppnår høy vekt på størrelse (samlet vel 40 daa, men bare mindre deler er fosseberg, men også fosseeng-arealet bør telles med her), høy på tilstand, høy på rødlistearter og høy vekt på oseaniske/alpine arter. Verdien er derfor helt klart svært viktig - A. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er spesielt sårbare for endringer i vannføringen og da primært reduksjoner i vannføringen. Selv små endringer kan potensielt ha klare negative effekter, selv om det særlig er større reduksjoner i perioder med normal eller lav vannføring i sommerhalvåret som trolig er mest ødeleggende. En bør også være restriktiv med inngrep i nærområdet, ikke minst fysiske inngrep og treslagsskifte. Gjenopptatt husdyrbeite er derimot trolig positivt, mens det er litt

97 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 37 Jarlandselva forts. usikkert hvordan begrenset vedhogst vil være (dette kan være positivt i enkelte tilfeller, men en skal heller ikke utelukke litt negative effekter i andre tilfeller). Litteratur Haugen, H Jarlshaug kraft AS, Samnanger kommune, Hordaland fylke. Miljørapport med biologisk mangfald. Hartvig Haugen Naturoppsyn. Rapport, 32 s. + vedlegg.

98 Lok. nr. 38 Jarlandselva øst Svært viktig A Omtalt lokalitet er den minste, østre av disse to Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Rik berglendt mark Rikt berg (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt i BioFokus. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Enkelte naturkvaliteter er nevnt her av Haugen (2008) i forbindelse med planer om småkraftutbygging, basert på feltarbeid av Hans H. Blom , men ingen lokalitet ble avgrenset. Blant annet som følge av flere artsfunn er det nå avgrenseet en egen lokalitet med tilhørende beskrivelse. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger et par kilometer innenfor (øst for) Tysse og sør for den vesle bygda Frøland. Den omfatter noen vest- til nordvestvendte berghamre ovenfor gården Jarland. Lokaliteten avgrenses av disse, dvs mot opphør av bergvegger i sør, i øst-vest-retning omfatter lokaliteten bare selve bergveggen og rasmarka rett i nedkant, mens grensa mot nord er

99 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 38 Jarlandselva øst forts. usikker og det kan godt være at lokaliteten bør forlenges et godt stykke i den retningen. Berggrunnen består antagelig av glimmerskifer og dels grønnstein og er nokså kalkrik. Det er innslag av overhengende berg her, men også partier med vannsig. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Bergveggen er gjennomgående nokså kalkrik, mens det i nedkant er ei sone med storbregneenger og dels høgstaudeeng. Artsmangfold: Det forekommer primært boreale treslag som bjørk, gråor og selje her, samt så vidt ask (NT). I bergveggene registrerte Haugen (2008) arter grønnburkne, junkerbregne, gulsildre, bergfrue og rosenrot, som ble gjenfunnet i De fant også moser som krusfellmose, spindelmose, storklokkemose, kjempebust, kystsotmose og kystblomstermose, som også ble gjennfunnet i I 2014 ble det i tillegg påvist blåkurlemose (VU) (2. funn på Vestlandet) og kystblæremose. Det ble ikke påvist spesielle lav på noen av turene, men enkelte noe kalkkrevende skorpelav som antatt Gyalecta jenensis vokser på berg her. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen rundt er ganske ung og er nok i stor grad første generasjon skog. For øvrig ingen fysiske inngrep. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Trolig finnes det spredt med slike ganske kalkrike bergvegger i dette landskapet, men få er hittil avgrenset og beskrevet. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Med basis i faktaark for sørvendt berg og rasmark virker det klart at verdien bør være minst viktig - B, siden det er snakk om kalkrike berg av en viss større og som må betegnes som ganske velutviklede. Under tvil er ikke høyere verdi satt, siden det antas at flere slike miljøer finnes i distriktet (dvs miljøet er ikke utpreget sjeldent), men det kan være at dette er en overvurdering av situasjonen. Faktaark for rik berglendt mark fra høsten 2014: Lokaliteten oppnår høy vekt på størrelse (13 daa), middels på artsmangfold og tilstand, samt høy på påvirkning. Samlet gir dette verdien svært viktig - A. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten er primært sårbar for direkte fysiske inngrep. Ekstensivt husdyrbeite vurderes bare som positivt. Spredning eller tilplanting av bartrær framfor bergveggen vil være klart negativt. Litteratur Haugen, H Jarlshaug kraft AS, Samnanger kommune, Hordaland fylke. Miljørapport med biologisk mangfald. Hartvig Haugen Naturoppsyn. Rapport, 32 s. + vedlegg.

100 Lok. nr. 39 Vågasanden Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Slåttemark Fattig slåtteeng (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt i BioFokus. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten ser ikke ut til å ha vært registrert tidligere. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Vågasanden, ei lita grend på vestsiden av Samnangerfjorden, med Utskot på østsiden av fjorden. Den omfatter kantsoner til ei eng ned mot Sandelva, der selve flata på oversiden nok har vært oppdyrket og har kunstmarkskarakter, mens dette trolig ikke gjelder skråningene ned mot elva. Lokaliteten grenser dermed ganske skarpt mot kunstmarkseng i sør og skogsmark/kantsoner på andre kanter. Det er helst litt veldrenerte løsmasser her (sand?) av kalkfattig karakter. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Enga har preg av å være frisk og noe veldrenert

101 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 39 Vågasanden forts. av svak lågurttype. Artsmangfold: Enga er ikke spesielt artsrik, men inneholder et knippe typiske naturengarter som er til dels hyppige, som finnskjegg, gulaks, engfrytle, tepperot, legeveronika, blåknapp, kystmaure, smalkjempe og sparsomt med svartknoppurt. Det er nok potensial også for beitemarksopp her, selv om manglende hevd medfører at de sannsynligvis i liten grad fruktifiserer lenger. Bruk, tilstand og påvirkning: Brukshistorikken er ikke sjekket opp, men dette antas primært å ha vært ei slåtteeng. Helst har den vært litt gjødslet, men i så tilfelle ikke mye. Den er nå i gjengroing og uten hevd og har trolig vært slik i noen år. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det er lite kjent hvor mye slåtteenger som er igjen i distriktet, men trolig er det få. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Lokaliteten får under litt tvil verdi viktig - B, siden det er en gjengroende, men delvis intakt eng (men det er usikkert om det er korrekt å anta at artsmangfoldet fremdeles er intakt). Faktaark for slåttemark fra høsten 2014: Lokaliteten oppnår høy vekt på størrelse (1,3 daa), lav vekt på kjennetegnende arter og rødlistearter, lav vekt på typevariasjon og middels på tilstand, trolig middels for påvirkning og lav vekt landskapsøkologi (kanskje lav). Ut fra dette kommer lokaliteten ut med verdien viktig - B, men denne vil bli redusert om få år hvis ikke hevden blir tatt opp igjen. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er helt avhengig av at tradisjonell hevd med slått blir tatt snarlig opp igjen. Graset må samtidig fjernes og gjødsling vil ødelegge verdiene. Det er også behov for å rydde vekk busker og trær i kantsoner. Litteratur

102 Lok. nr. 40 Sundheimselvi - nedre kløft Svært viktig A Blå prikker er i stor grad funn av rødlistearter gjort i Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Skogsbekkekløft Lavlands- lauvskogsbekkekløft (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt i BioFokus og John Gunnar Brynjulvsrud. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten er tidligere fanget opp i Naturbase (ID BN ) og i egen utredning av Ole Roer og Ann Nylend (2012) basert på feltarbeid av sistnevnte i forbindelse med planer om småkraftprosjekt her på oppdrag for Skagerak Kraft AS. Både naturtype og i stor grad avgrensning (bare med små justeringer, inkludert så vidt utvidelse i øst) er videreført fra sistnevnte kilder. Derimot er områdebeskrivelse og verdsetting helt omarbeidet med basis i eget feltarbeid i Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på østsiden av Strondafjorden vest for Ulnes.

103 Lok. nr. 40 Sundheimselvi - nedre kløft forts. Den omfatter nedre deler av kløfta til Sundheimselvi og avgrenses i stor grad ganske skarpt ut fra topografi mot kulturmark og triviell skogsmark på kantene, samt opphør av kløftpreg i både øvre og nedre del. Berggrunnen består av fyllitt og glimmerskifer, noe som både fører til et ganske skifrig berg og til dels kalkrike forhold. Elva danner ei trang kløft, med flere fossefall, store åpne loddrette bergvegger (flere ti-talls meter høye) og overhengende skifrige berg inne i skogen. Enkelte fuktsig og åpne rasfelt finnes også i skogen, primært i midtre deler på sørsiden. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Grunntyper varierer, men det er en del høgstaudeskog, bl.a. ned mot sørsiden av elva, mens det går mer over i lågurtskog i nedre deler av kløfta og i skogen på nordsiden av elva (men også der flekkvis høgstaudeskog). Fattigere småbregne- og blåbærskog finnes det også noe av i den nordvendte lia. Bergveggene er dels fuktige og dels tørre og gjennomgående av middels kalkrike typer, men overhengende skiferberg i nedre deler er kalkrike. Små flekker med fosseberg (primært intermediært) inngår, mens det er bare ubetydelige areal med fosse-eng. Bekkekløfta kunne i noen grad vært splittet opp i naturtyper på natursystem-nivået (fosseberg, fosseeng, rik barskog, gammel barskog, rik berglendt mark), men det er vanskelig å angi fordeling og avgrensning mellom typene, og det er derfor ikke gjort her (samt heller ikke forsøkt på noen prosentvis inndeling eller oppsplitting av miljøene i egne naturtyper). Artsmangfold: Gran er dominerende treslag. Ellers finnes litt boreale lauvtrær, særlig i kantsoner mot kulturmark (på nordsiden) og mer sparsomt nede i kløfta (bjørk, rogn, selje) og bare så vidt furu. Selv om feltsjiktet er frodig i skogen, virker det ikke spesielt artsrikt og få krevende arter ble påvist. Av høgstauder forekommer bl.a. turt, skogstjerneblom og trollbær. I rike sig arter som gulstarr og gulsildre, samt ett funn av taigastarr. I nedre deler, på nordsiden av elva ble det også ett sted funnet kalktelg, en kravfull og regionalt ganske sjelden art (funnet er ny nordgrense for Valdres, men den er funnet i den nærliggende Ryeelvi like sør for Sundheimselvi). Det var nesten overraskende få fjellplanter i den store berghammeren midtveis, bare litt av tørrberg/tørrbakkearter som berggull, dvergmispel og rødknapp. I tillegg forekom bl.a. litt hengepiggfrø (NT) i nedre deler, samt også skredrublom der. Roer & Nylen (2012) nevner sparsom forekomst av huldregras (NT) i øvre deler, en art vi ikke gjenfant og betviler at vokser her. Lavfloraen av busk- og bladlav var påfallende sparsom og selv normalt vanlige arter som gubbeskjegg (NT) ble ikke funnet (hvis den i det hele forekommer må den være svært sparsom) og hengestry var svært sparsom. Derimot forekommer litt knappenålslav, dels på gamle grantrær og dels under overhengende berg. Dette inkluderer rimnål (NT - også påvist av Roer & Nylend 2012) et par steder, hvithodenål (NT - flere steder), rotnål (NT - ett funn) og ett sted også huldrenål (EN). Ellers ble filthinnelav funnet sparsomt på gran i fuktig noe fosserøykpreget parti langs elva, eneste observerte art i lungeneversamfunnet her. Roer & Nylend (2012) nevner også funn av randkvistlav og kort trollskjegg (NT) - arter som vi ikke observerte og heller ikke fant særlig egnede voksesteder for. Mosefloraen er artsrik i regional sammenheng. På kalkrike berg vokser krevende arter som spindelmose, kalktvebladmose, skortetvebladmose, spriketvebladmose, hinnetrollmose, bleikkrylmose, berghakemose, svaiblygmose, holeblygmose, sprungemose og putevrimose. På fin kalkjord under overhengende fyllittberg ble blåkurlemose (VU) påvist på flere lokaliteter. På kalkberg i flomsona i kløftas nedre del ble kysttettemose (VU) påvist. Dette var første funn av denne antatt oseaniske arten på Østlandet. Videre ble det søkt etter små, sjeldne tvebladmoser på polert dødved langs elva uten resultat. Det ble også søkt noe etter sopp og det er et visst potensial for krevende marklevende mykhoriza-sopp knyttet til kalkrik granskog her. Få spesielt krevende arter ble funnet, men en registrering av lurvesøtpigg (NT) ble gjort i øvre deler på nordsiden av elva, samt at det var spredt med svovelriske, sotvokssopp og rødflekket vokssopp. Det ble søkt noe etter vedboende sopp, men vi fant bare arter som rødrandkjuke, rotkjuke og fiolkjuke. Ryer & Nylend (2012) fant derimot arter som rosenkjuke (NT), rynkeskinn (NT) og granrustkjuke. For øvrig observerte vi

104 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 40 Sundheimselvi - nedre kløft forts. vintererle. Bruk, tilstand og påvirkning: Det er snakk om skog i en sein aldersfase til tidlig gammelskogsfase. Stedvis er det noe dødt trevirke, men da ganske ferskt, mens biologisk gamle trær og morkent dødt trevirke ser ut til å være mangelvare. Det ligger et lite pumpehus ned mot elva i nedre deler på nordsiden, med tilhørende enkel og smal traktorveg. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det finnes enkelte andre kløftmiljøer i denne delen av Valdres, også lenger oppe i samme sidevassdrag, men dette er en av de største og mest varierte. Lokaliteten utgjør derfor sannsynligvis en sentral del av et slikt nettverk av miljøer. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Lokaliteten får verdi svært viktig - A, da den er stor og har forekomst av flere truede arter, inkludert minst en sterkt truet bekkekløftart. Dette er en verdiøkning sammenlignet med Roer & Nylend (2012) som gav den verdien viktig - B. Faktaark for skogsbekkekløft fra høsten 2014: Lokaliteten oppnår høg vekt på størrelse (128 daa) og lengde/høyde, høy på spesielle naturtyper (både fosserøyk, åpen bergveggskog og stabilt fuktig skog), høy vekt på artsmangfold, middels på tilstand og påvirkning samt middels på rikhet. Samlet sett gir dette verdien svært viktig - A. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er særlig sårbare for skogsdrift (spesielt i ei brei sone langs elva) og fysiske inngrep. Den er også nokså sårbar for vesentlige reduksjoner i vannføringen. Litteratur Roer, O. & Nylend, A Sundheimselvi kraftverk virkninger på biologisk mangfold. Faun rapport s. + vedlegg.

105 Lok. nr. 41 Sundheimselvi - Brennhaugen sør Lokalt viktig C Omtalt lokalitet er den vesle helt i øst. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Rik barskog Lågurtgranskog (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt i BioFokus og John Gunnar Brynjulvsrud. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten ser ikke ut til å ha vært kartlagt tidligere. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger et stykke opp langs Sundheimselvi, rett på sørsiden av denne. Den ligger litt sørøst for Vaset og grenser mot elva i nord, mot yngre skog i øst og mot fattigere skog i sør (grensa er mest usikker i denne retningen) og vest. Berggrunnen består av fyllitt og glimmerskifer og er tydeligvis nokså kalkrik her. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Tilsynelatende er det bare så vidt høgstaudeskog her og ellers mest blåbærskog, men flere artsfunn av sopp vitner om at det nok primært er

106 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 41 Sundheimselvi - Brennhaugen sør forts. høgstaudeskog og helst også noe lågurtskog (anslått fordeling 3:7). Lokaliteten er rikest i øst. Artsmangfold: Gran er dominerende treslag og det er bare sparsomt med lauvtrær. Feltsjiktet virker ganske ordinært, uten funn av spesielle arter, men lokalt dukker arter som teiebær og enghumleblom opp og vitner om rikere forhold. Derimot ble det funnet flere noe kalkkrevende mykhoriza-sopp typisk for rike, gamle granskoger, som rødnende vokssopp, gullrandslørsopp, gullslørsopp (NT), franskbrødsopp, skarp rustbrunpigg, svarthvit sølvpigg og blå brunpigg. Det er potensial for flere krevende og helst også rødlistede sopp her. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i en sein aldersfase til tidlig gammelskogsfase. Trærne er gjennomgående ikke spesielt grove, men det er nok stagnerende vekst på en del av dem. Dødt trevirke er det lite av. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Ut fra berggrunnen bør det være en del mer slik skog i denne regionen, men det er hittil i begrenset grad dokumentert. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Naturtypen fanges strengt tatt ikke opp av denne håndboka, men lokaliteter har gjerne vært inkludert i kalkskog. Ut fra dette virker det mest korrekt å gi den verdien lokalt viktig - C, siden den ikke oppfyller vilkårene som en rein kalkskog. Faktaark for rik barskog fra våren 2014: Lokaliteten oppnår knapt lav vekt på størrelse (3,5 daa), lav vekt på rødlistearter, middels på skogtilstand, lav vekt på habitatkvaliteter. Samlet sett oppnår lokaliteten ikke høyere vekt enn lokalt viktig - C. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er særlig sårbare for alle former for uttak av grantrær, men også fysiske inngrep vil være klart negativt. Litteratur

107 Lok. nr. 42 Sundheimselvi - øvre kløft Viktig B Lokaliteten omfatter hoveddel av avgrenset areal, med unntak av et parti i vest og et lite parti lengst øst. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Skogsbekkekløft Fjellgranskogsbekkekløft (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt i BioFokus og John Gunnar Brynjulvsrud. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten er tidligere fanget opp i Naturbase (ID BN ) og i egen utredning av Ole Roer og Ann Nylend (2012) basert på feltarbeid av sistnevnte i forbindelse med planer om småkraftprosjekt her på oppdrag for Skagerak Kraft AS. Naturtype er videreført fra sistnevnte kilder. Derimot er områdebeskrivelse og verdsetting helt omarbeidet med basis i eget feltarbeid i 2014 og det er også gjort noe endringer på avgrensning. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på østsiden av Strondafjorden vest for Ulnes. Den omfatter øvre deler av kløfta til Sundheimselvi og avgrenses i stor grad ganske skarpt ut fra

108 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 42 Sundheimselvi - øvre kløft forts. topografi mot skogsmark på kantene og en del kulturmark på nordsiden, samt opphør av kløftpreg i nedre del. I øvre del er et parti skilt ut som egen lokalitet, som følge av viktige endringer i naturkvaliteter og verdi. Berggrunnen består av fyllitt og glimmerskifer, noe som både fører til et ganske skifrig berg og til dels kalkrike forhold. Elva danner ei trang, men oftest nokså grunn kløft, uten større fossefall. Derimot er det noe bergvegger, særlig på nordsiden, som lokalt blir over 10 meter høye. På sørsiden er det enkelte fuktsig og bergsva og færre og mindre bergvegger. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Grunntyper varierer, men det er mye blåbærskog, i tillegg til noe småbregneskog og mindre innslag av høgstaudeskog i rike sig. Bergveggene på nordsiden er for det meste tørre og gjennomgående av middels kalkrike typer. På sørsiden finnes helt lokalt litt rike, fuktige bergsva. Artsmangfold: Gran er dominerende treslag. Ellers finnes litt boreale lauvtrær, primært bjørk, rogn, selje, særlig på nordsiden. Lokalt finnes frodige partier med høgstauder i feltsjiktet, som tyrihjelm og turt. I noen sig på sørsiden ble det lokalt funnet gulsildre, gulstarr og taigastarr. I tillegg ble det i de sørvendte berghamrene gjort et par funn av hengepiggfrø (NT), samt arter som dvergmispel, berggull og antatt skredrublom. Lavfloraen av busk- og bladlav var overraskende sparsom og selv normalt vanlige arter som gubbeskjegg (NT) ble ikke funnet (arten burde forekomme, men ble forgjeves ettersøkt og er i beste fall meget sparsom), mens en art som sprikeskjegg (NT) bare forekom svært sparsomt på gran og det var litt mer hengestry. Det ble ikke påvist spesielt krevende skorpelav, og selv om det er et potensial for slike, så vurderes det som ganske svakt.. Roer & Nylend (2012) nevner også funn av kort trollskjegg (NT) - en art som vi ikke observerte og heller ikke fant særlig egnede voksesteder for. Av moser ble det ikke gjort funn av særlig interesse. Det ble også søkt noe etter sopp og det er et visst potensial for krevende marklevende mykhoriza-sopp knyttet til kalkrik granskog her. Det ble også søkt noe etter vedboende sopp og i øvre deler gjorde vi ett funn av sprekk-kjuke (VU). Bruk, tilstand og påvirkning: Det er snakk om skog i overveiende tidlig gammelskogsfase på sørsiden (selv om dette varierer litt og i øvre deler er det stedvis mer ungskog) og for det meste i en aldersfase på nordsiden. Noe seintvoksende, om enn ikke særlig grove, ble funnet hist og her på sørsiden av elva. Dødt trevirke finnes, men er gjennomgående nokså sparsomt og for det meste i tidlige nedbrytningsstadier. Bare på litt kronglete partier i øvre deler ble det funnet mer dødt trevirke og også litt grøvre og mer morkne læger. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det finnes enkelte andre kløftmiljøer i denne delen av Valdres, også lenger nede i samme sidevassdrag. Lokaliteten utgjør derfor en del av et slikt nettverk av miljøer. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Lokaliteten får verdi viktig - B, da den er ganske stor og har forekomst av flere krevende arter. Dette er samme verdi som Roer & Nylend (2012) gav den. Faktaark for skogsbekkekløft fra høsten 2014: Lokaliteten oppnår så vidt høg vekt på størrelse (105 daa) og lengde (men ganske lav på høyde), lav til middels på spesielle naturtyper (litt åpen bergveggskog og stabilt fuktig skog), middels vekt på artsmangfold, middels på tilstand og påvirkning samt lav på rikhet. Samlet sett gir dette verdien viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er særlig sårbare for skogsdrift og fysiske inngrep. Den er bare i begrenset grad sårbar for vesentlige reduksjoner i vannføringen. Litteratur

109 Lok. nr. 43 Sundheimselvi - øvre foss Svært viktig A Lokaliteten er den vesle i helt i vest, inntil den store og langstrakte forekomsten. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Regnskog Fosserøykskog (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt i BioFokus og John Gunnar Brynjulvsrud. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten er tidligere fanget opp i Naturbase (ID BN ) og i egen utredning av Ole Roer og Ann Nylend (2012) basert på feltarbeid av sistnevnte i forbindelse med planer om småkraftprosjekt her på oppdrag for Skagerak Kraft AS. Hoveddelen av deres lokalitet er videreført som egen bekkekløftforekomst, mens den øvre delen som omtales her skiller seg så vesentlig ut både som naturtype og verdimessig at den nå er registrert som egen lokalitet der beskrivelsen så godt som utelukkende er basert på vårt feltarbeid i 2014 da ingen av de to andre kildene har påpekt særlige kvaliteter her. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010.

110 Lok. nr. 43 Sundheimselvi - øvre foss forts. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på østsiden av Strondafjorden vest for Ulnes. Den ligger øverst i kløftsystemet til Sundheimselvi, der et større fossefall/kraftige stryk markerer starten på dette. Lokaliteten avgrenses dels topografisk mot toppen av fossen og kanter mot slakere skogslier på sidene, samt litt mer diffust mot ordinært kløftmiljø som egen lokalitet i nedkant. Det er innslag av noe bergvegger på lokaliteten, også så vidt overhengende skifrig berg i sør, samt på sørsiden også en del store steinblokker og et nokså kupert skogsterreng (også noen store steinblokker ute i fossen). Berggrunnen består av fyllitt og glimmerskifer, noe som både fører til et ganske skifrig berg og til dels kalkrike forhold. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Selve fossefallet har en del blankskurt berg og virker nokså kalkfattig (men er nok helst noe rikere). Skogen på sidene har stedvis karakter av høgstaudeskog, men det er nok også noe mer veldrenert skog her, av småbregne- og dels blåbærtype. Bergveggene i skogen har varierende rikhet, men virker gjennomgående intermediære til stedvis ganske kalkrike (inkludert mindre partier med skifrig, overhengende berg på sørsiden av elva). Bare mindre partier kan betegnes som tydelig fosserøykskog, men det er god grunn til å anta at en god del større arealer er påvirket av fosserøyken. Lokaliteten har samtidig kvaliteter og/eller elementer knyttet til både fosseberg, gammel granskog og rik barskog, men det er usikkert hvor store naturverdier disse inneholder, og de er derfor ikke lagt inn som del av en mosaikk her. Artsmangfold: Gran er dominerende treslag og lauvtrær opptrer nokså sparsomt (litt bjørk, rogn, selje og hegg). Karplantefloraen virker ikke spesielt rik, selv om en ikke helt skal utelukke krevende arter. Bare arter som maigull, skogstjerneblom, turt og tyrihjelm ble funnet. Funn av gulsildre på berg. Det var i første rekke lavfloraen på grankvister som var av stor interesse her. I et mindre parti på nordsiden av elva (et ti-talls trær ) og et litt større felt på sørsiden (minst et ti-talls trær), samt ytterligere enkelttrær på sørsiden (nokså nær inntil fossen) forekom velutviklede lungenever-samfunn på grantrær som tydelig var fosserøykpåvirket. Det ble der gjort flere funn av antatt fossefiltlav (EN) både på sør- og nordsiden av elva, og på sørsiden også sparsomt med fossenever (VU) på minst 3 grantrær. I tillegg en del av mer utbredte, typiske arter, som lungenever, skrubbenever, grynfiltlav (sparsom på sørsiden), stiftfiltlav, grynvrenge, glattvrenge, filthinnelav og kystårenever. Særlig vrengene, skrubbenever og stiftfiltlav var tallrike. For øvrig enkelte funn av sukkernål, rimnål (NT) og rustdoggnål (NT) på grantrær nær elva, men det er samtidig et klart potensial for flere krevende og gjerne også rødlistede skorpelav på grankvistene i fosseerøyksona.. I tillegg ble huldrenål (EN) funnet under overhengende fyllittberg rett i overkant av fosserøyksona, på sørsiden. Mosefloraen er ikke veldig artsrik i lokaliteten, men blåkurlemose (VU) vokste sammen med huldrenåla. I tillegg vokser spisstråmose (DD) i fosserøyksona på sørsida av elva. Det er også litt potensial for kravfulle marklevende sopp i noe av den gamle granskogen. Vi fant bl.a. rødflekket vokssopp, og det kan godt forekomme flere noe krevende arter. Av vedboende sopp ble harekjuke (NT) funnet helt sør i lokaliteten. Potensialet for ytterligere funn av sjeldne vedboende sopp vurderes som begrenset. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er for det meste i gammelskogsfase, med innslag av til dels seintvoksende og gamle grantrær, samt litt dødt trevirke. Ellers ble det ikke observert inngrep innenfor avgrenset lokalitet (men det er for det meste yngre og mer hogstpåvirket skog rundt, inkludert nyere hogst i sørøst). Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Slike velutviklede fosserøykskoger er svært sjeldne både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Denne lokaliteten er blant de håndfull mest artsrike og godt utviklede fosserøykgranskogene som nå er kjent på Østlandet. En annen rik lokalitet ligger et par mil lenger sør i Valdres. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Lokaliteten lar seg litt vanskelig plassere innenfor denne håndboka. Med grunnlag i artsfunn virker det korrekt å gi den verdien svært viktig - A.

111 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 43 Sundheimselvi - øvre foss forts. Faktaark for regnskog fra høsten 2014: Lokaliteten oppnår kanskje middels vekt på størrelse (skogsmiljøet er 13 daa, men bare en mindre del kan betegnes som regnskog), høy vekt på artsmangfold, middels vekt på skogtilstand og høy vekt på lokalklima. Samlet sett gir dette verdien svært viktig - A. Lokaliteten har trolig også litt verdi (men da lavere) som gammel granskog og rik barskog. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene må betegnes som svært sårbare både ovenfor alle former for skogsdrift og vassdragsreguleringer. Selv små endringer i vannføringen, spesielt i normale til tørre perioder i sommerhalvåret kan trolig ha vesentlige negative virkninger fosserøykmiljøet og de mest krevende artene der. Litteratur Roer, O. & Nylend, A Sundheimselvi kraftverk virkninger på biologisk mangfold. Faun rapport s. + vedlegg.

112 Lok. nr. 44 Ala Viktig B Omtalt lokalitet er den langstrakte og store i sør. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Skogsbekkekløft Fjellgranskogsbekkekløft (siste) Beskrivelse Innledning: Skildringa er utarbeidd av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eige feltarbeid , saman med Torbjørn Høitomt i BioFokus og John Gunnar Brynjulvsrud. Undersøkinga ble gjort som ein del av etterundersøkingar av flora og naturtyper i elver med planlagd småkraftutbygging, på oppdrag frå NVE. Lokaliteten er tidlegare kartlagt som ei bekkekløft av Geir Langelo og Karl Johan Grimstad (Oldervik 2009) i samband med planar om småkraftprosjekt her på oppdrag frå Skagerak Kraft AS, og skildringa er her oppdatert med grunnlag i dei nye undersøkingane samt at arealet er noko redusert. Dei nemner også einskilde eldre undersøkingar i området (føreteke av Geir Gaarder i nedre delar og Thor Østbye udatert). Omtalen er direkte basert på Oldervik (2009), så sant ikkje noko anna er tydeleg framheva. Torbjørn Høitomt og Tom Hellik Hofton, begge frå BioFokus, har óg ganske nyleg vore i området i samband med leiting etter den truga arten rótetvebladmose Scapania carinthiaca.

113 Lok. nr. 44 Ala forts. Raudlistekategoriar følgjer Norsk raudliste for artar Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligg sørvest for Begna litt sør for Vangsmjøsa og er ei markert, nordvendt bekkekløft med bratte vegetasjonssette lisider. Nokre bergveggar finst, mest i nedre og øvre delar av kløfta. Berggrunnen her er ganske rik og består mest av gabbro og amfibolitt, - bergartar som gjev grunnlag for eit ganske rikt planteliv. I den bratte, øvre delen av bekkekløfta er det tynne lausmassar med delvis bart fjell og mindre område med grove rasmassar. Moen (1998) plasserer både utbyggingsområde og nedbørsområde i overgangsseksjon (OC). Denne seksjonen er prega av austlege trekk, men svake vestlege innslag førekjem. I fylgje same kjelde så ligg heile utbyggingsområdet i nordboreal vegetasjonssone, kanskje med unntak av det nedste området som grensar mot mellomboreal sone. Den næraste målestasjonen for nedbør ligg i Vang, omlag 7 km frå utbyggingsområdet. Målestasjonen viser ein gjennomsnittleg årleg nedbør på 606 mm. Temperaturstatistikken for denne målestasjonen viser ein årleg snittemperatur på 2,5º C. Den kaldaste månaden er januar med -8,0º C og den varmaste er juli med 13,0º C. I 2014 er arealet av kløfta noko redusert på sidane (medan den stopper og endar omtrent same stad), da delar av lisidene vert vurdert å ligge så langt fra elva og såpass eksponert for ver og vind at dei truleg ikkje bør sjåast på som del av eit bekkekløftmiljø, sjølv om dei topografisk sett er ein del av dette (men truleg ikkje klimatisk sett). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Vegetasjon langs kløfta er mest blandingsskog av bjørk og gran med lågurt i feltsjiktet, lågurtskog av sørleg/austleg lågland-utforming (B1a). Langs austsida av elva er det større dominans av blåbær, og vegetasjonstypen her er vel nærare blåbærskog av blåbær-utforming (A4a). I delar av området er det ganske stort innslag av høgstaudar og bregnar, truleg element av høgstaudeskog av høgstaude-gran-utforming (C2b). Det er helst ved elva at ein finn denne vegetasjonen. Ein såg ikkje spor etter hogst i sjølve kløfta, og det var ganske mykje læger i delar av området. Skogen i dei bratte delane av kløfta er fleire stader lågvaksen og truleg prega av snøras og kalde luftstraumar Artsmangfold: Gran og bjørk er dei dominerande treslaga, men det er også noko rogn, selje, gråor og osp. I feltsjiktet vart det registrert; tytebær, blåbær, jordbær, trollbær, blåklokke, gullris, nikkevintergrøn, firblad, marimjelle, gauksyre, sisselrot, tågebær, svæver, sauetelg, turt, tyrihjelm, skogfiol, skogburkne, engsoleie, linnea, skogstjerneblom, ormetelg, skogstorkenebb, vårerteknapp, tviskjeggveronika, gulsildre, raudsildre, skogsnelle, lækjeveronika, skogsvinerot, mjødurt, geitrams, krattfiol, hengeveng, krekling og rosenrot. Thor Østbye nemner observasjon av fjell-lok og knerot i tillegg til dei nemnde artane. Oldervik (2009) hadde også med funn av alm (NT) og jordnøtt. Førstnemnde meinar vi på grunnlag av studie av motteke foto er selje (desse kan forvekslast, særleg når berre stubben står att) og sistnemnde er nok berre ein feiloppføring av jordnøtt er ein utprega vestleg art. Med grunnlag i registreringane i 2014 og tidlegare undersøkingar må lavfloraen i området reknast som ikkje like rik som ein kunne forvente. Lungenever, småfiltlav, filthinnelav, ospeblæreglye, vortenål, skrubbenever, grynfiltlav, åregrønnever og skjellglye kan nevnast som dei mest interessante i tillegg til dei raudlista artane taiganål (VU) (1 funn) kvithovudnål (NT) (3 funn), sprikeskjegg (NT) (1 funn) og rustdoggnål (NT) (2 funn). Mosefloraen er som forventa og innheld ei rekkje noko fukt- og basekrevjande arter som er typiske for regionen. Viktige artar på de baserike berga langsmed elva er bergurnemose, grottehoggtann, skoreblankmose, spisstrinnmose, skåltrinnmose, sigdhaustmose, skortetvibladmose, hinnetrollmose og bleikkrylmose. Dei mest interessante mosefunna er spisstråmose (DD), setertrompetmose (NT), skjerfmose, klubbemose (særs sjeldsynt på Austlandet), grønsko (funne på jord i ein skrent) og kysturnemose. Oldervik (2009) nemner elles at det er observert fossekall og vintererle ved Ala innan utbyggingsområdet og av andre interessante artar som hekkar i eller nær kløfta kan nemnast; kongeørn, hønsehauk (NT), fjellvåk, tårnfalk (hekkar), jaktfalk (streif), (Pers meld. Thor Østbye).

114 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 44 Ala forts. Bruk, tilstand og påvirkning: Det er berre diffuse spor etter menneskelege aktivitetar innan sjølve lokaliteten, men rett nedanfor den avgrensa lokaliteten har det vore flatehogd. Fremmede arter: Ingen framande artar vart observert i kløfta. Del av helhetlig landskap: I 2014 vert kløfta i nokon grad vurdert som del av eit nettverk av kløftmiljø som ligg i øvre delar av Valdres, men kløfta skil seg nok noko ut frå andre kløfter (m.a. er dei fleste andre her meir sørvendte) og generelt er det nokså få kløftmiljø i nærleiken, så det er nok noko avgrensa i kor stor grad kløfta skal reknast som del av eit heilskapleg landskap. Verdivurdering: Handbok 13 (2007): Lokaliteten får verdi viktig - B, da det er ei ganske velutvikla bekkekløft med antatt kontinuitet i tresjiktet og har ein del variasjon. Dette er også same verdi som Oldervik (2009) gav ho. Faktaark for skogsbekkekløft fra høsten 2014: Lokaliteten oppnår så vidt høg vekt på storleik 106 daa) og lengde, middels til låg på spesielle naturtypar (truleg litt lysope bergveggskog), middels vekt på artsmangfald, middels på tilstand og påvirknad samt låg på rikhet. Samla sett gjev dette verdien viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiane i kløfta blir best bevart med fri utvikling av naturverdiane. Både hogst og inngrep i vassdraget vil kunne påverke dei påviste naturverdiane negativt. Litteratur Oldervik, F.G Ala kraftverk i Vang kommune i Oppland. Verknadar på biologisk mangfald. Bioreg AS rapport 2009 : s.

115 Lok. nr. 47 Gipa - fossen Svært viktig A Omtalt lokalitet er den midtre. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Ur og rasmark Intermediær ur og rasmark (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt i BioFokus og John Gunnar Brynjulvsrud. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten har tidligere vært registrert som del av en større bekkekløftlokalitet av Oldervik m.fl. (2012) sin kartlegging i forbindelse med planer om småkraftutbygging her. Både naturtype, avgrensning, verdier og omtale er nå helt omarbeidet på grunnlag av de nye undersøkelsene. I Naturbase ligger for øvrig en stor naturtypelokalitet med bjørkeskog med høgstauder (ID BN Kjøsarauddalen) som også omfatter denne lokaliteten. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i ytre deler av Rauddalen lengst øst i Vang kommune, i dalsida opp mot Slettefjell vest for Beito og nordvest for Øyangen. Elva Gipa danner

116 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 47 Gipa - fossen forts. her ei kløft nedover i lisida, med et noe større fossefall i øvre deler. Omtalt lokalitet omfatter den sørvendte delen av denne fossegryta, som er preget av nærheten til elva, rasaktiviteter mv. Lokaliteten har bergvegger i øvre deler og preges ellers av grunnlendt mark med innslag av bergflåg. Berggrunnen skal bestå av bl.a. gabbro og virker her nokså kalkrik. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtype ut og rasmark er her valgt, under litt tvil, da det også kan være litt relevant fosserøykpåvirkning her, men trolig er noe begrenset (bortsett fra i delene nærmest fossen da). Det er uansett snakk om engpregede miljøer avhengig av litt raspåvirkning (dels kratt) av lågurttype. Artsmangfold: Floraen her er ganske artsrik, preget av ei blanding av engplanter og fjellplanter. Bl.a. forekommer bakkesøte (NT - antatt engbakkesøte), flekkgrisøre, snøsøte, bergveronika, fjellfrøstjerne, brudespore, svartstarr, flekkmure, kattefot, hvitmaure, jonsokkoll, hårstarr, gulstarr, svarttopp, snøsildre, fjelltistel, lilljekonvall, fjellbakkestjerne, kantkonvall, fjellrapp, rødsildre og gulsildre. Ved besøket i 2014 ble det på et mindre felt i øvre deler av engene funnet flere arter beitemarksopp. Mest sjeldne art var kobbertunge (VU), som bare så vidt er funnet i Valdres tidligere. Ellers forekommer også arter som antatt Entoloma kervernii (VU), svartdugget vokssopp (NT), grønn vokssopp, mønjevokssopp, krittvokssopp, vanlig jordtunge, kjeglevokssopp og gul småfingersopp. Det er potensial for flere krevende arter her, innen ulike organismegrupper. Mosefloraen er karakteristisk for eksponerte, baserike arealer i nordboreal sone. En rekke fjellarter som vardeknausing, spisstrinnmose og fjellsprikemose finnes rikelig. I tillegg finnes klubbemose (svært sjelden på Østlandet) og skåreknausing (svært få norske funn) på lokaliteten. Bruk, tilstand og påvirkning: Området antas som før nevnt å være noe påvirket av fosserøyk, men ikke sterkt. I tillegg er det nok snø- og isskred mv som nå virker inn. Tidligere har det sikkert vært en del beite av husdyr her, men dette er helst bare ganske svakt nå (selv om det fremdeles går sau i området på sommeren). Fremmede arter: Ingen observert innenfor lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Engmiljøer av naturverdi finnes ennå i Rauddalen og rundt Beito, mens det er mer usikkert hvor mye av dette som forekommer her på sørsiden av Rauddalen. Det kan være at lokaliteten er del av et nettverk, men i økende grad ligger den trolig noe isolert til. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Lokaliteten må betegnes som ganske godt utviklet og får derfor verdien viktig - B, på grensa mot svært viktig - A (siden den er relativt artsrik). Faktaark for ur og rasmark fra høsten 2014: Lokaliteten oppnår lav vekt på størrelse (9 daa), høy vekt på rødlistearter, og middels vekt på kalkrikhet. Ut fra dette får lokaliteten samlet sett verdien viktig - B. Siden lokaliteten er såpass artsrik og med forekomst av en del sjeldne, rødlistede og dels truede arter settes verdien her skjønnsmessig opp til svært viktig - A. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten virker ikke vesentlig direkte påvirket av vannføringen i elva, men kan indirekte være det for å holde engsamfunnene delvis åpne Det hadde ellers trolig vært en klar fordel om beitetrykket ble høyere enn dagens nivå. Litteratur Oldervik, F. G., Grimstad, K. J. & Olsen, O Gipa Kraftverk AS i Vang kommune i Oppland fylke. Verknader på biologisk mangfald. Bioreg AS rapport 2012 : s.

117 Lok. nr. 48 Gipa ovenfor fossen Lokalt viktig C Omtalt lokalitet er den vesle i vest. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Kilde (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt i BioFokus og John Gunnar Brynjulvsrud. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten ser ikke tidligere ut til å ha vært registrert. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i ytre deler av Rauddalen lengst øst i Vang kommune, øverst i dalsida opp mot Slettefjell vest for Beito og nordvest for Øyangen. Berggrunnen skal bestå av bl.a. gabbro og virker her nokså kalkrik. Lokaliteten ligger i ei slak sørvendt skråning i overkant av et stor fossefall til elva Gipa og avgrenses mot fastmarksmiljøer på alle kanter (noe kulturbetinget fastmarkseng er muligens inkludert). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er snakk om et svakt kildepreget miljø, i

118 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 48 Gipa ovenfor fossen forts. overgang mot kulturbetinget fastmarkseng (av frisk lågurttype). Miljøene går over i hverandre (og kulturpåvirkningen er uklar) og noen arealandeler er vanskelig å angi. Artsmangfold: Lokaliteten er liten, men har en del krevende arter knyttet til kilder og engsamfunn. Dette inkluderer et funn av kvitkurle (NT - dvs ikke fjellkvitkurle), gulmjelt, setermjelt, hårstarr, gulstarr, svartstarr, trillingsiv, flekkmure, svarttopp, bjørnebrodd, fjelltistel og dvergjamne. Mosefloraen ble også undersøkt, men det ble ikke funnet annet enn typiske og vidt utbredte, noe basekrevende kilde- og sigarter. Bruk, tilstand og påvirkning: Trolig går det ennå noe sau her, men beitetrykket er neppe særlig høyt lenger. Det er mulig dette derfor er et område i langsom gjengroing mot fjellbjørkeskog, men ut over det er det ikke påvirket av fysiske inngrep. Fremmede arter: Ingen observert innenfor lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Det er ikke kjent om det er flere lignende miljøer i området rundt. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): ): Det er usikkert hvor stabilt og velutviklet kildemiljøet kan betegnes. Det er heller ikke påvist særlig mange sjeldne eller rødlistede arter i relevante artsgrupper, så muligens bør ikke lokaliteten få høyere verdi enn lokalt viktig - C. Faktaark for kilder fra høsten 2014: Lokaliteten får lav vekt på rødlistearter og middels på biogeografi, mens det er litt usikkert hvor høy vekten på kildevannspåvirkning skal være. Samlet sett gis verdien lokalt viktig - C, siden den ikke ligger i låglandet og ikke har særlig godt utviklet kildevegetasjon. Skjøtsel og hensyn: Det er særlig viktig å unngå fysiske inngrep her, men samtidig er det positivt og kanskje nødvendig med en viss grad av beitepåvirkning og eventuelt rydding av busker og kratt for å opprettholde kildepreget. Litteratur

119 Lok. nr. 49 Gipagile Lokalt viktig C Omtalt lokalitet er den langstrakte og store i øst. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Skogsbekkekløft (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt i BioFokus og John Gunnar Brynjulvsrud. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten har tidligere vært registrert av Karl Johan Grimstad og Oddvar Olsen etter feltarbeid , som del av en større bekkekløftlokalitet av Oldervik m.fl. (2012) sin kartlegging i forbindelse med planer om småkraftutbygging her. Både avgrensning, verdier og omtale er nå vesentlig omarbeidet på grunnlag av de nye undersøkelsene. I Naturbase ligger for øvrig en stor naturtypelokalitet med bjørkeskog med høgstauder (ID BN Kjøsarauddalen) som også omfatter denne lokaliteten. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i ytre deler av Rauddalen lengst øst i Vang

120 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 49 Gipagile forts. kommune, i dalsida opp mot Slettefjell vest for Beito og nordvest for Øyangen. Elva Gipa danner her ei kløft nedover i lisida ned i fjellbjørkeskogen. Omtalt lokalitet omfatter nedre deler av kløfta, der miljøet er preget av fjellskog og ikke eksponert mot fjellet. Sammenlignet med Oldvervik m.fl. (2012) er altså de øvre, relativt eksponerte delen trukket ut, siden disse her vurderes å ha lite preg av skogsbekkekløft (men mer som ei halvåpen fjellbekkekløft). Berggrunnen skal bestå av bl.a. gabbro og virker her nokså kalkrik. Det er innslag av mindre (1-3 meter høye) bergvegger, særlig på nordsiden av elva, mens selve elva for det meste går i stryk over steinrike løsmasser. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Høgstaudeskog er ganske vanlig i bunnen av kløfta, mens det fort blir fattigere og dels noe tørrere med mer småbregneskog og kanskje svak lågurtskog oppover i lia og på sørsiden mer fuktig med småbregne- og blåbærmark. Artsmangfold: Bjørk er dominerende treslag og ellers er det innslag av selje, rogn og litt osp oppe i den sørvendte lia. Feltsjiktet er frodig med stedvis en del høgstauder som turt, tyrihjelm, skogstjerneblom, maigull og skogrørkvein. Lavfloraen virker ikke særlig rik, men glattvrenge og grynvrenge ble påvist innenfor lungenever-samfunnet. Oldervik m.fl. (2012) nevner i tillegg artene bjørkelav, blankkrinslav, bristlav, fjelltagg, fokklav, frynseskjold, gaffellav, gråfargelav, grå reinlav, gråstokklav, gullroselav, gulskinn, islandslav, kopparlav, kvitkrull, lys navlelav, lys reinlav, pigglav, rabbeskjegg, rimnavlelav, safranlav, skjoldsaltlav, smal islandslav, smånever, soll-lav, stiftnavlelav, stor gulkrinslav, storvrenge, svartberg-lav, svartfotreinlav, syllav, vanleg kvistlav, vanleg navlelav og vanleg steinskjegg. Av moser må det særlig trekkes at setertrompetmose (NT) forekommer spredt til ganske vanlig på marka/steiner i høgstaudeskogen. På rike og til dels ultramafiske berg vokser uvanlige arter som sigdkismose, brunknausing og oldingmose. Ellers funn av suboseaniske arter som heimose og småstylte. Ut over dette er mosefloraen dominert av trivielle arter. Oldervik m.fl. (2012) nevner for øvrig observasjon av vintererle i elva. Bruk, tilstand og påvirkning: Oldervik m.fl. (2012) skriver at det trolig inntil nylig har vært litt beiting av kyr i området, men at denne bruken etter planen vil opphøre i Trolig er det svakt streifbeite av sau her fortsatt, men beitetrykket har nok vært vesentlig høyere tidligere. Skogen er ikke særlig grovvokst eller virker spesielt gammel og helst har det vært tatt ut virke til bl.a. ved her før. Fremmede arter: Ingen observert innenfor lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Kløftmiljøer finnes hist og her i dette distriktet, men det er uklart i hvor stor grad lokaliteten kan ses på som et nettverk av slike miljøer. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Lokaliteten får verdi lokalt viktig - C, da det er vanskelig å kalle kløfta for spesielt velutviklet, selv om den inneholder enkelte kløftkvaliteter. Dette er da også i samsvar med Oldervik m.fl. (2012) sin verdsetting. Faktaark for skogsbekkekløft fra høsten 2014: Lokaliteten oppnår middels vekt på størrelse (46 daa) og lengde, lav på spesielle naturtyper, lav vekt på artsmangfold, middels på tilstand og påvirkning samt lav på rikhet. Samlet sett gir dette verdien lokalt viktig - C. Skjøtsel og hensyn: Påviste naturverdier virker i første rekke sårbare for fysiske inngrep, inkludert skogsdrift. Forekomst av enkelte fuktkrevende suboseaniske moser viser at det også er viktig med ganske høy luftfuktighet i dalen, så sterk reduksjon i vannføringen kan også virke negativt inn. Ekstensivt husdyrbeite er trolig positivt for flere arter. Litteratur

121 Lok. nr. 50 Rysna ved Belsheim Lokalt viktig C Omtalt lokalitet er den største, nedre av disse to. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Skogsbekkekløft Fjellgranskogsbekkekløft (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt i BioFokus og John Gunnar Brynjulvsrud. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten er også tidligere kartlagt og avgrenset som bekkekløft, av Holmen (2011), basert på feltarbeid i august 2010 av Karl Johan Grimstad, Randi Osen og Johannes Holmen. Den er nå noe utvidet mot sør bl.a. som følge av artsfunn der, og omtalen er oppdatert med grunnlag i registreringene i Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger litt øst for Vangsmjøsa og nordøst for Norsvinfjorden, på sørøstsiden av Hensåsen. Elva Rysna danner her i sørvendt bekkekløft på sin ferd ned mot hovedelva. Avgrenset lokalitet omfatter selve kløfta og dermed kantsonene til elva.

122 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 50 Rysna ved Belsheim forts. Den grenser for en del mot kulturmark på kantene, mens det er opphør kløfteformasjon i nedkant og også ei litt mer åpen og mindre artsrik kløftparti i øverkant (men her er grensa noe mer usikker). Det er et litt større fossefall med tilhørende elvegryte nedenfor midten. Ellers går elva for det meste i stryk, ofte omgitt av bergvegger. Berggrunnen virker gjennomgående intermediær og ut fra geologisk kart er det gneis eller anortositt her. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Bergveggene virker ofte intermediære. Det er litt varierende skog inntil elva, men trolig noe svak lågurtskog (kulturpåvirkning og rufsete terreng gjør vurderingene noe usikre). Ei åpen eng (men trolig ikke så mye fosserøykpåvirket) med tilhørende berghamrene rett på sørvestsiden av fossen har mer lågurtpreg. Det er nok litt fosseberg stedvis langs elva, men nevnte eng ikke vurderes å være noen fosseeng. Artsmangfold: Gran er dominerende treslag, men det er også en del lauvskog her, bestående av bl. a. bjørk, osp og rogn. Feltsjiktet er ikke spesielt rikt, samtidig som det gjenspeiler nærhet og kontakt med omliggende kulturmark. På en baserik knaus inntil elva i nedre deler vokser arter som labbmose, granmose, faksbustehette, bakkemynte, bergveronika, flekkmure, putevrimose og blyhinnelav. På en liten, skyggefull berghammer litt lenger opp ble både kort trollskjegg (NT) og randkvistlav funnet. Det er potensial for flere krevende og kanskje rødlistede arter her, innnefor ulike organismegrupper. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen i og innenfor lokaliteten virker gjennomgående noe ung (men med naturslig skogstruktur for en del) og kan vanskelig betegnes som noe annet enn å være i aldersfase (elv om det også blant dem forekommer noe grøvre og kvistrike grantrær). Det har vært dumpet stedvis en del stein ned i bekkedalen (særlig på begge sider av elva i nedkant av de to brukene Belsheim og Nørre Jøvne. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Trolig finnes det flekkvis både elver og skog med lignende kvaliteter som dette andre steder i Vang. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Lokaliteten får verdi lokalt viktig - C da det nok kan diskuteres hvor godt utviklet kløfta er og om det er kontinuitet i tresjikt og stor variasjon. Faktaark for skogsbekkekløft fra høsten 2014: Lokaliteten oppnår lav vekt på størrelse (30 daa) og lengde, lav vekt på naturtyper, lav vekt på artsmangfold, middels vekt på skogtilstand og påvirkning og lav vekt på rikhet. Som følge av dette og mangel på funn av truede arter medfører dette at lokaliteten får verdien lokalt viktig - C. Skjøtsel og hensyn: Lokalitetens verdier bevares best under fri utvikling. Avrenning fra åkermark på kantene av kløfta bør begrenses. Det bør heller ikke dumpes stein eller annet avfall ned i kløfta. Litteratur Holmen, J Rysna kraftverk, Vang kommune. Miljøvurdering. Multiconsult. Rapport, 50 s. + vedlegg.

123 Lok. nr. 51 Rysna vest for Sætre Viktig B Omtalt lokalitet er den vesle i nord. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Rik berglendt mark Rikt berg (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt i BioFokus og John Gunnar Brynjulvsrud. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten ser ikke ut til å ha vært fanget opp av tidligere undersøkelser. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger litt øst for Vangsmjøsa og nordøst for Norsvinfjorden, på sørøstsiden av Hensåsen. Elva Rysna danner her i sørvendt bekkekløft på sin ferd ned mot hovedelva. Avgrenset lokalitet begrenser seg i hovedsak til en ganske høy (kanskje 10 meter) sørvestvendt bergvegg som ligger helt inntil elva. Den er grovt sett loddrett, men har litt ujevn struktur og virker for det meste ganske tørr, delvis grunnet overheng. Berggrunnen virker intermediær til litt kalkrik, selv om geologisk kart bare forteller at det er gneis eller anortositt her.

124 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 51 Rysna vest for Sætre forts. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er som sagt en tørr intermediært til noe kalkrik bergvegg. I nedkant små flekker med nitrofil høgstaudeeng. Artsmangfold: Av særlig interesse var litt hengepiggfrø (NT) i bergveggen. Ellers andre typiske arter som berggull og antatt skredrublom. Noe enger med stornesle i nedkant, samt innslag av rips. Det er et potensial for tørketolerante og kalkkrevende lav her, uten at noen spesielle slike ble påvist. Den noe uvanlige mosen kalkklokkemose ble funnet i bergveggen. Bruk, tilstand og påvirkning: Det har vært dumpet en del stein fra et nærliggende jorde i nedkant (dvs sørøstsiden), uten at dette har påvirket bergveggen vesentlig. Derimot var det tydelig noe næringsrikt fuktsig som kom ned i nordkant på denne steinrøysa, dvs i kantsona til lokalieten, og som kan være medvirkende til forurensning og nitrogentilførsel til selve lokaliteten. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det finnes nok flere slike tørre, nokså rike bergvegger i Valdres, kanskje ikke minst på nordsiden av Vangsmjøsa. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Med basis i faktaark for sørvendt berg og rasmark virker det vanskelig å sette verdien høyere enn lokalt viktig - C, siden den verken kan betegnes som spesielt velutviklet eller artsrik. Faktaark for rik berglendt mark fra høsten 2014: Lokaliteten oppnår så vidt middels vekt på størrelse (vel 2 daa), lav på artsmangfold og middels på tilstand og påvirkning. Samlet gir dette verdien viktig - B. Denne beholdes ut fra en skjønnsmessig vurdering, men under litt tvil, siden den nok bare så vidt kommer opp på middels på alle kriterier. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør ikke tilføres næring fra overliggende landbruksvirksomhet. Litteratur

125 Lok. nr. 52 Ryfoss Svært viktig A Naturtyperegistreringer Naturtype: Fosseberg Utforming: Intermediært fosseberg Mosaikk: Totalt 2 naturtype(r) registrert: Fosseberg B15 - Intermediært fosseberg B1502 (70%), Rik barskog F17 - Lågurtgranskog F1702 (30%). Feltsjekk: (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt i BioFokus og John Gunnar Brynjulvsrud. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Mindre deler av lokaliteten er tidligere inkludert i en naturtypelokalitet (gråor-heggeskog) kartlagt av Spikkeland m.fl. (2012) i forbindelse med planer om småkraftutbygging her. Deres lokalitet med tilhørende beskrivelser og begrunnelser inkluderes ikke her, og i stedet opprettes en helt ny lokalitet med annen avgrensning, naturtypevalg og verdisetting, basert på feltarbeidet fra Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger langs Storåne mellom Vangsmjøsa og

126 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 52 Ryfoss forts. Slidrefjorden, ved tettstedet Ryfoss der elva danner et markert fossefall som har gitt navn til stedet. Lokaliteten omfatter fossebergene på sørsiden av selve fossen, samt litt skog nær inntiil, og avgrenses av elva og et sideløp til denne. Berggrunnen virker intermediær til litt kalkrik, selv om geologisk kart bare forteller at det er gneis eller anortositt her. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Hoveddelen av lokaliteten har intermediære til litt kalkrike fosseberg (anslått til 70% av arealet), mens det i nedkant er litt lågurtgranskog (anslag 30%) på grensa mot høgstaudeskog. Spikkeland m.fl. (2012) nevner forekomst av gråor-heggeskog i kantsoner her, men vi anser arealet av dette som svært lite og delvis et kulturprodukt uten særlig naturverdi. Artsmangfold: Av treslag står det litt gran her, samt noen trær av gråor og oppe på berget småtrær av bjørk og furu. Feltsjiktet i kantsoner og dels på fosseberget er ikke direkte artsrik, men omfatter enkelte noe krevende arter som flekkmure, rødsildre og svartstarr, samt kattefot, bergfrue og lodnebregne. Det ble ikke observert spesielt krevende lav her (bare enkeltfunn av slike som grønn rosettlav), men av moser vokser en stor bestand av den sårbare hårkurlemose (VU) sentralt på de flompåvirkede bergene. I granskogen i nedkant ble det funnet flere noe krevende mykhorizasopp, inkludert antatt rosaskiveslørsopp (NT), antatt blå slimslørsopp (VU), maisslørsopp, svovelriske og duftvokssopp. Bruk, tilstand og påvirkning: Det er støpt en mur over sideløpet i øvre deler (som nå er åpent). Det står også ei støtte etter et anlegg sentralt oppe på flata til fosseberget. Her har det i tidligere perioder opplagt vært en del aktiviteter, men den fysiske påvirkningen virker nå likevel noe begrenset, og det har vært lite virksomhet de siste ti-årene. Skogen i nedkant er i en sein aldersfase til tidlig gammelskogsfase, med litt dødt trevirke (men da ganske ferskt). Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Store fossefall nede i hoveddalføret er det få andre av, mens det finnes spredt med bekkekløftmiljøer i dalen. Rik granskog er det trolig også en del mer av. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Lokaliteten er bare delvis intakt, og ikke spesielt stor. Direkte ut fra faktaarket oppnår den derfor ikke høyere enn B-verdi. Faktaark for fosseberg fra høsten 2014: Lokaliteten oppnår middels vekt på størrelse (kanskje 5 daa med fosseberg), høy på tilstand (dvs ut fra at vassdraget ikke er regulert), høy på rødlistearter og lav vekt på oseaniske/alpine arter. Verdien er derfor svært viktig - A. Skjøtsel og hensyn: Det er vanskelig å komme med gode forvaltningsråd her. Verdiene knyttet til granskogen i nedkant er selvsagt sårbar for alle former for hogst av gran, mens det er uklart om vannføringen der skal betraktes som positiv eller negativ, men det er sannsynlig at flommer fører med seg rike sedimenter til denne skogen. Verdiene på fosseberget er betinget av at miljøet holdes åpent, og i så måte vil vannføringen inkludert isgang være viktig. Når det gjelder reint fuktkrevende (fosserøykavhengige arter) så det knyttet noe usikkerhet til hvor vidt slike finnes. Litteratur Spikkeland, O. K., Ihlen, P. G. & Johnsen, G. H Ryfoss kraftverk i Vestre Slidre kommune. Konsekvensutredning, Rådgivende Biologer AS. Rapport. 43 s. + vedlegg.

127 Lok. nr. 53 Ygna nedenfor Ygnebrue Svært viktig A Omtalt lokalitet er den buete, smale i nordvest. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Skogsbekkekløft Lavlands-granbekkekløft på Østlandet (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt i BioFokus og John Gunnar Brynjulvsrud. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten ser ikke ut til å ha vært fanget opp i tidligere kartlegginger. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger langs nedre deler av Ygna, rett på nedsiden av fylkesveg 51, litt før elva løper sammen med Øystre Slidreåne, dvs helt sør i Øystre Slidre kommune. Elva går her i ei ganske grunn, svakt utviklet kløft, for det meste omgitt av skog, men også litt kulturmark i nordvest. Lokaliteten omfatter bare selve elva og kantsonene til den. Det er innslag av enkelte mindre bergvegger og i øvre halvdel går elva i kraftige stryk, men uten å danne fossefall av betydning. Berggrunnen består delvis av fyllitt og virker noe kalkrik.

128 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 53 Ygna nedenfor Ygnebrue forts. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er generelt noe vanskelig å klassifisere området basert på natursystemgrunntyper som følge av et ruskete terreng. Det er små innslag av flommarkskog (på stein) i nedre deler, men ellers er det nok litt lågurt- og noe mer blåbær- og litt halvrik lyngskog her. Bergveggene er for det meste tørre, stedvis overhengende og noe kalkrike. Artsmangfold: Gran er vanligste treslag, men det er også noe gråor i nedre deler, samt innslag av bjørk og rogn og i nærområdet furu. Det ble ikke gjort spesielle karplantefunn i feltsjiktet innenfor lokaliteten. Av lav ble det funnet lite busk- og bladlav og da bare vanlige arter (det ble forgjeves søkt etter mjuktjafs, som vokser nær ved). Derimot det det under overhengende berg i øvre deler av lokaliteten gjort enkeltfunn både av huldrenål (EN) og et par små forekomster av hvithodenål (NT) og randkvistlav. I nedre deler ble det på dødt trevirke som delvis lå ute i elva funnet flere bestander med råtetvebladmose (EN). U tillegg forekommer blåkurlemose (VU) flere steder under overhengende berg. Bruk, tilstand og påvirkning: Vannføringen i elva virker lite påvirket, bortsett fra litt usikre tilsig i nedre deler. Skogen inntil er derimot for det meste ganske ung, dels er det snakk om uthogd skog i øvre deler, og bare spredte eldre, seintvoksende trær. I tillegg er det rester av ei gammel bru og en veg over elva i nedre deler, samt der også mindre forekomster av avfall. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det forekommer flere kløftmiljøer i denne dalen, bl.a. langs hovedelva, og lokaliteten må derfor regnes som del av et nettverk av slike miljøer. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Lokaliteten får i utgangspunktet knapt mer enn verdi lokalt viktig - C, siden den verken har særlig god kontinuitet i tresjiktet eller kan sies å være variert eller velutviklet. Som følge av funn av sterkt truede arter skal den likevel opp på verdien svært viktig - A. Faktaark for skogsbekkekløft fra høsten 2014: Lokaliteten oppnår så vidt lav vekt på størrelse (12 daa), men så vidt middels vekt på lengde (men ganske lav på høyde), middels på spesielle naturtyper (litt åpen bergveggskog og stabilt fuktig skog), høy vekt på artsmangfold, lav på tilstand og påvirkning samt lav på rikhet. Samlet sett gir dette verdien svært viktig - A, der artsmangfoldet er avgjørende. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene har nok alt blitt vesentlig forringet som følge av ulike inngrep i nyere tid, men fortsatt finnes små restbestander av svært sjeldne og truede arter her. Selv små nye inngrep kan føre til at disse går ut, enten det gjelder endringer i vannføring, fysiske inngrep eller ulike former for hogst. Også forurensning er sannsynligvis negativt. Litteratur

129 Lok. nr. 55 Ygna ved Brenna Svært viktig A Omtalt lokalitet er den langstrakte i øst. Blå prikker er stort sett funn av rødlistearter. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Skogsbekkekløft Lavlands-granbekkekløft på Østlandet (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt i BioFokus og John Gunnar Brynjulvsrud. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten har vært fanget opp i kommunal naturtypekartlegging og registrert i Naturbase (ID BN , BN , BN ), men da splittet i tre områder og som følge av datateknisk kodefeil oppført som rik sumpskog (!) og uten beskrivelse. I forbindelse med planlagt småkraftutbygging ble lokaliteten også undersøkt (Spikkeland 2010), men da ikke vurdert å oppfylle naturtypekrav (Spikkeland 2011b). Spesielt som følge av flere artsfunn, men også i noen grad ulike typiske og viktige elementer, er lokaliteten nå videreført som ei skogsbekkekløft, men det er da valgt å se dette som en sammenhengende forekomst og ikke tre delområder. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste

130 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 55 Ygna ved Brenna forts. for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger langs Ygna, på oversiden av fylkesveg 51, dvs i sørlige del av Øystre Slidre. Den består bare av selve elva og nokså smale kantsoner rundt denne. Elva går på det meste av strekningen i ei grunn kløft (sjelden over 10 meter dyp, og størst i partier i øvre deler, mens det er ubetydelig kløftpreg stedvis i nedre halvdel). Et par steder dannes små fossefall, men for det meste går elva i jevne stryk. Det er innslag av litt bergvegger langs elva flere steder, for det meste skifrig og til dels litt overhengende. Berggrunnen btår delvis av fyllitt og virker til dels ganske kalkrik. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Skogen har mye karakter av svak lågurtskog og litt rikere lyngskog, men det er også blåbærskog her, samt små areal med flommarkskog og ved en foss tendenser til fosserøykskog. Bergene virker noe kalkrike, og det gjelder også fossebergene (som bare deker svært små areal). Artsmangfold: Gran er dominerende treslag. I tillegg finnes stedvis noe gråor i nedre deler, mens det oppover er spredt med furu og lauvtrær som bjørk og rogn. Feltsjiktet er gjennomgående ikke spesielt rikt, men på en berghammer ble det gjort et funn av skredrublom og litt flekkmure. Av lav ble det gjort enkeltfunn av flatragg (NT) på rogn i litt svakt fosserøykpreget parti, men tydelig utviklet fosserøykskog manglet. Det ble også funnet sprikeskjegg (NT) sparsomt på gran og randkvistlav på berg. Av moser ble flomtvebladmose (CR) påvist på polert dødved av gråor langs elva i nedre deler av avgrensningen. Blåkurlemose (VU) ble funnet på tørr kalkjord under overheng. Av sopp ble det gjort ett funn av duftvokssopp, samt ett funn av piggbroddsopp på en granlåg. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er for det meste bare i en aldersfase, men partier, særlig i midtre og øvre deler, kommer nok også inn i en tidlig gammelskogsfase. Det er lite dødt trevirke og sjelden å finne morkne læger. Skogen er stort sett intakt for inngrep i selve kantsonene til elva, men det er bare en smal bord som står igjen mot hogstflater på sørsiden og på nordsiden er det en del dyrket mark. I nedre deler krysser samtidig fylkesveg 270 elva og det er generelt litt mer inngrep her, inkludert så litt avfall. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det forekommer flere kløftmiljøer i denne dalen, bl.a. langs hovedelva, og lokaliteten må derfor regnes som del av et nettverk av slike miljøer. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Lokaliteten får en ganske klar verdi som viktig - B, ut fra at det er snakk om ei rimelig velutviklet bekkekløft med kontinuitet i tresjiktet, men denne heves til svært viktig - A, som følge av forekomst av en kritisk truet art. Faktaark for skogsbekkekløft fra høsten 2014: Lokaliteten oppnår lav til nesten middels vekt på størrelse (38 daa), høy vekt på lengde (men bare lav på høyde), middels på spesielle naturtyper (litt åpen bergveggskog og innslag av fossefall med tendenser til fosserøykskog), høy vekt på artsmangfold, middels på tilstand og påvirkning samt lav på rikhet. Samlet sett gir dette verdien svært viktig - A, der artsmangfoldet gir et vesentlig utslag. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene har nok alt blitt vesentlig forringet som følge av ulike inngrep i nyere tid, men fortsatt finnes små restbestander av svært sjeldne og truede arter her. Selv små nye inngrep kan føre til at disse går ut, enten det gjelder endringer i vannføring, fysiske inngrep eller ulike former for hogst. Litteratur Spikkeland, O. K Ygna kraftverk, Øystre Slidre kommune. Revidert utbyggingsforslag. Virkninger på biologisk mangfold. Ole Kristian Spikkeland Naturundersøkelser. Rapport, 15 s. + vedlegg. Spikkeland, O. K. 2011b. Begrunnelse for at tre avgrensete naturtyper i Naturbasen ikke oppfyller

131 Lok. nr. 55 Ygna ved Brenna forts. kriteriet Rik sumpskog. Ole Kristian Spikkeland Naturundersøkelser. Notat, 8 s.

132 Lok. nr. 56 Tveitahølen Lokalt viktig C Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Kroksjøer, flomdam og meandrerende elveparti (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt i BioFokus og John Gunnar Brynjulvsrud. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten ble først kartlagt av Ole Kristian Spikkeland (2011) i forbindelse med planer om vannkraftutbygging i nærområdet. Beskrivelsen er nå oppdatert i samsvar med ny mal for dette, samt data fra våre kartlegginger i Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nede i dalen litt øst for Vangsmjøsa og Nordsvinfjorden, ved gården Tveit på østsiden av elva og europavegen. Det er snakk om en noe større avsnøring av elva, delvis utgravd. Den grenser skarpt mot fastmark på tre kanter, samt en enkel landbruksveg som går mellom avsnøringen og elva. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Miljøet er såpass påvirket at det nok danner en uklar overgangsform mellom konstruert ferskvannsmiljø og en kroksjø. Det er gjennomgående sannsynligvis ganske kalkfattig og klart vann her, da vannutskiftningen med elva fremdeles er ganske god. Både helofyttsumper og kort- og langskuddsamfunn forekommer. I kantsoner er det litt innslag av lauvkratt (på kunstmark og/eller konstruert fastmark).

133 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 56 Tveitahølen forts. Artsmangfold: Spikkeland (2011) nevner arter som trådstarr, flaskestarr, flotgras, elvesnelle og strandrør. Vi gjenfant de fleste av disse i 2014, samt arter som mattglattkrans, evjesoleie, sylblad og tusenblad. Spikkeland (2011) nevner også at området er beite-, raste- og yngleområde for vannfugl, og vi så da også noe grasender her (noen krikkender og stokkender, to laksender og ei kvinand, samt vintererle). Det er nok potensial for flere krevende vannfuglarter her, bl.a. bruker hovedelva her å være forholdsvis regelmessig overvintringsplass for den regionalt sjeldne dvergdykkeren. Potensial for spesielle plantearter virker derimot lavere. Bruk, tilstand og påvirkning: Påvirkningshistorikken er ikke sjekket nærmere opp, men området har tydelig i partier vært en del utsatt for fysiske inngrep. I det minste har det vært gravd en del i ytre deler, og både vegen er bygd opp på løsmasser, samtidig som det nok har vært tatt ut (eller flyttet på) en del på innsiden av vegen. Det er samtidig store rør som sørger for fortsatt ganske god vannutskiftning i hølen. Eventuell forurensing fra nærliggende bebyggelse og landbruk er ikke undersøkt, men vannet virker ganske klart og lite påvirket. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det finnes gruntvannsområder både langs Vangsmjøsa lenger oppe i vassdraget og Slidrefjorden lenger nede, men miljøet må likevel sies å være litt avvikende og delvis isolert. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Med basis i faktaark for kroksjøer mv så er det vanskelig å sette verdien høyere enn lokalt viktig - C, siden lokaliteten både er liten og heller ikke kan betegnes som intakt. Faktaark for kroksjøer mv fra høsten 2014: Lokaliteten oppnår lav vekt på typevariasjon, truede vegetasjonstyper, rødlistearter og påvirkning. Samlet gir dette verdien lokalt viktig - C. Skjøtsel og hensyn: Det er viktig å unngå for mye forstyrelser i området av hensyn til fuglelivet. I det minste bør deler av området ikke tilrettelegges for ferdsel, slik at fuglene har partier der de kan få være i fred. Gjengroing med skog rundt vurderes som negativt, og det inkluderer også trær mer generelt. Litteratur Spikkeland, O.K. 2011a. Føssaberge kraftverk, Vang kommune. Virkninger på biologisk mangfold. Ole Kristian Spikkeland Naturundersøkelser. Rapport. 19 s.

134 Lok. nr. 57 Vangsnes Lokalt viktig C Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Dam (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt i BioFokus og John Gunnar Brynjulvsrud. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten ble først kartlagt av Ole Kristian Spikkeland (2011) i forbindelse med planer om vannkraftutbygging i nærområdet. Beskrivelsen er nå oppdatert i samsvar med ny mal for dette, samt data fra våre kartlegginger i Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nede i dalen litt øst for Vangsmjøsa og Nordsvinfjorden, inntil campingplassen ved elva nedenfor gården Rogn. Det er snakk om to dammer som ligger omgitt av en campingplass i vest og ellers nær elvebredden (dvs litt småskog/uthogd fastmarkskogsmark på andre kanter).

135 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 57 Vangsnes forts. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Dammene har helofyttsumper av kalkfattig type. vi har valgt å betrakte dammene som konstruert ferskvannsmiljø (dvs dammer), men en skal ikke helt utelukke at dette opprinnelig har vært rester av et gammelt elveløp. Artsmangfold: Spikkeland (2011) nevner diverse ganske trivielle vannplanter som flaskestarr og elvesnelle. Vi gjenfant flere av disse under vårt besøk i 2014 og fant ingen nye nevneverdige arter her, bortsett fra at vi skremte opp ei krikkand her. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen rundt har blitt hogd ut tidligere, så dammene ligger i et halvåpent landskap nå. Vi har ikke sjekket kritisk opp og er litt usikre på om de er mer eller mindre utgravd, eller om de er naturlige, gjengroende kroksjøer fra et gammelt elveløp, men de virket oppgravd (og det en voll som er utskilt mellom dem). Noen kontakt med elva er det ikke annet enn gjennom diffuse tilsig. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Smådammer finnes nok hist og her i dalføret, men de er små og spredt og disse dammene her kan nok vanskelig betraktes som noen viktig del av et større nettverk. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Med basis i faktaark for dammer kan det være at lokaliteten oppnår verdi viktig - B, siden alle intakte dammer i kulturlandskapet skal få denne verdien. Her settes den likevel ikke til høyere enn lokalt viktig - C, siden de ikke ligger i noe typisk kulturlandskap (det er like gjerne snakk om naturlandskap) og som dammiljø er de heller ikke helt intakte (bl.a. mangler omtrent åpent vannspeil. Det er ikke utarbeidet alternative, nyere faktaark for naturtypen. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene her har nok best av at dammene blir liggende i et åpent landskap som ikke får gro igjen med busker og trær. Samtidig hadde det nok vært ønskelig med litt mer åpent vannspeil her, av hensyn til fuglelivet (dvs grav gjerne opp ennå litt mer for å få miljøet større). Litteratur

136 Lok. nr. 58 Nørre Jøvne Lokalt viktig C Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Slåttemark Lågurtslåtteeng (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning med grunnlag i eget feltarbeid , sammen med Torbjørn Høitomt i BioFokus og John Gunnar Brynjulvsrud. Undersøkelsen ble gjort som en del av etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging, på oppdrag fra NVE. Lokaliteten er også tidligere kartlagt og avgrenset som bekkekløft, av Holmen (2011), basert på feltarbeid i august 2010 av Karl Johan Grimstad, Randi Osen og Johannes Holmen. Omtalen er nå oppdatert med grunnlag i registreringene i Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett på nedsiden (mot elva) av gårdstunet på Nørre Jøvne, mellom Hensåsen og Rogn. Det er snakk om ei ganske bratt skråning med innslag av enkelte halvstore steiner. Berggrunnen er ikke spesielt artsrik. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Holmen (2011) kartla dette som ei slåttemark av frisk, tørr, middels baserik type etter Fremstad (1997) sitt system, noe vi ikke har forslag til endringer på. Artsmangfold: Holmen (2011) påviste her følgende arter; engnellik, gul gåseblom, engtjæreblom, filtkongslys, blåklokke, markjordbær, lintorskemunn, gulmaure, engsyre, blåknapp, blårapp, dunkjempe, engsmelle, ryllik og stemorsblomst. Vi fant inen nye arter under feltarbeidet i 2014, og

137 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 58 Nørre Jøvne forts. gjengroingen fører til at en må regne med at flere av de nevnte artene er på vei ut eller kanskje alt har forsvunnet fra enga. Det er trolig lite beitemarksopp å finne fruktifiserende her nå, men hvis hevden blir tatt opp igjen er det ikke usannsynlige at flere arter dukker opp igjen. Bruk, tilstand og påvirkning: Enga bærer preg av å ikke ha vært slått eller beitet på en del år. Det begynner å bli en god del strø på marka og småvokste engplanter har i noen grad trolig alt forsvunnet. Trolig har den vært litt gjødslet før, i det minste med husdyrmøkk, mens det må ha vært tilført lite fullgjødsel. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Artsrike kulturmarksenger, inkludert slåtteenger finnes det flere av i Vang, inkludert på vestsiden av Hensåsen. Det er også rike engrester igjen ved Belsheim, nabogarden til Nørre Jøvne, så til en viss grad er nok denne enga fremdeles del av et nettverk av slike miljøer. Verdivurdering: Håndbok 13 (2007): Lokaliteten får bare verdi lokalt viktig - C (samme som Holmen 2011 gav den), fordi den er gjengroende og det er god grunn til å frykte at artsmangfoldet har tapt seg en del. Faktaark for slåttemark fra høsten 2014: Lokaliteten oppnår høy vekt på størrelse (5 daa), lav vekt på kjennetegnende arter og rødlistearter, lav vekt på typevariasjon, tilstand og helst også påvirkning, samt trolig lav til middels vekt landskapsøkologi. Ut fra dette kommer lokaliteten ut med verdien lokalt viktig - C. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er helt avhengig av at hevden i form av slått og/eller beite blir tatt snarlig opp igjen. Om få år er det tvilsomt om lokaliteten bør gis særlig verdi hvis dette ikke endrer seg. Samtidig er det viktig å unngå gjødsling og det kan være behov for å rydde vekk enkelte trær og busker, særlig i kantsona. Litteratur Holmen, J Rysna kraftverk, Vang kommune. Miljøvurdering. Multiconsult. Rapport, 50 s. + vedlegg.

138 3 KILDER Artsdatabanken Artskart. Blom H. H Vegetasjon i Matlandselva. Upublisert notat, 2 s. + kart over artsfunn. Bøthun, S. W Utbyggingsplan for Skåroelva i Kvam Herad. Konsekvensar for biologisk mangfald, ny rapport. Aurland Naturverkstad Rapport s. Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2. utgave 2007: vedlegg. Eilertsen, L., Hellen, B.A., Kålås, S. & T. Bjelland Øvre- og Nedre Frydlielva kraftverk, Kvam herad. Konsekvensvurdering. Rådgivende Biologer AS, rapport 1861, 56 sider. Gaarder, G. & Høitomt, T Etterundersøkelser av flora og naturtyper i elver med planlagt småkraftutbygging. NVE rapport s. + vedlegg. Haugen, H Jarlshaug kraft AS, Samnanger kommune, Hordaland fylke. Miljørapport med biologisk mangfald. Hartvig Haugen Naturoppsyn. Rapport, 32 s. + vedlegg. Holmen, J Rysna kraftverk, Vang kommune. Miljøvurdering. Multiconsult. Rapport, 50 s. + vedlegg. Håland, A., Hult, B. & Simonsen, Å Småkraftverk og vannverk i Matlandselva, Fusa kommune. Utredning av tema biologisk mangfold. NNI-Rapport nr s. + vedlegg. Ihlen, P. G. & L. Eilertsen Bekkekløftprosjektet naturfaglige registreringer i Hordaland 2009: Kvam herad. Rådgivende Biologer AS, rapport 1376, 31 sider. Johnsen, G. H. & T. Bjelland Koldalsfossen kraftverk, Fusa kommune. Konsekvensvurdering for biologisk mangfold. Rådgivende Biologer AS rapport 1858, 31 sider. Kiland, H Risbruelva småkraftverk, Kvam kommune. Temarapport biologisk mangfald. Faun rapport s. Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norway. Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. 112s. Miljødirektoratet Naturbase. Nylend, A Skardselvi kraftverk virkninger på biologisk mangfold. Faun rapport s. + vedlegg. Oddane, B. 2011: Dalatjørn småkraftverk Biologisk utredning. Ecofact rapport s. Oldervik, F.G Ala kraftverk i Vang kommune i Oppland. Verknadar på biologisk mangfald. Bioreg AS rapport 2009 : s. Oldervik, F. G., Grimstad, K. J. & Olsen, O Gipa Kraftverk AS i Vang kommune i Oppland fylke. Verknader på biologisk mangfald. Bioreg AS rapport 2012 : s. Osen, R. 2013a. Nedre Grøslandselva kraftverk og Gyltbekken kraftverk, Flå kommune. Miljøvurdering. Utarbeidet i 2009 oppdatert iht. ny mal i juni Multiconsult. Rapport, 53 s. + vedlegg. Osen, R. 2013b. Øvre Grøslandselva kraftverk, Flå kommune. Miljøvurdering. Utarbeidet i 2009 oppdatert i juni Multiconsult. Rapport, 53 s. + vedlegg. 138

139 Osen, R Dukebotn kraftverk, Samnanger kommune. Miljøvurdering. Multiconsult. Rapport, 49 s. Roer, O. & Nylend, A Sundheimselvi kraftverk virkninger på biologisk mangfold. Faun rapport s. + vedlegg. Solvang, R, Wold, O., Hofton, T.H., Midteng, R. & Breili, A Kvalitetssikring og oppdatering av naturtypelokaliteter i Flå kommune i AsplanViak. Rapport, 195 s. Spikkeland, O. K Ygna kraftverk, Øystre Slidre kommune. Revidert utbyggingsforslag. Virkninger på biologisk mangfold. Ole Kristian Spikkeland Naturundersøkelser. Rapport, 15 s. + vedlegg. Spikkeland, O.K. 2011a. Føssaberge kraftverk, Vang kommune. Virkninger på biologisk mangfold. Ole Kristian Spikkeland Naturundersøkelser. Rapport. 19 s. Spikkeland, O. K., Ihlen, P. G., Bjelland, T., Johnsen, G. H. & Eilertsen, L Kastdalselvi kraftverk, Kvam herad. Konsekvensutredning. Rådgivende Biologer AS. Rapport nr s. Spikkeland, O. K., Ihlen, P. G. & Johnsen, G. H Ryfoss kraftverk i Vestre Slidre kommune. Konsekvensutredning, Rådgivende Biologer AS. Rapport. 43 s. + vedlegg. Strøm, K. B. & Larsen, O. K. 2012: Sandelva småkraftverk Biologisk utredning. Ecofact rapport s. 139

140 Miljøfaglig Utredning AS ble etablert i Firmaets hovedformål er å tilby miljøfaglig rådgivning. Virksomhetsområdet omfatter blant annet: Kartlegging av biologisk mangfold Kartlegging av landskap og landskapsanalyser Konsekvensanalyser for ulike tema, blant annet: Naturmangfold, landskap, friluftsliv, reiseliv og landbruk Utarbeiding av forvaltningsplaner for verneområder Utarbeiding av kart (illustrasjonskart og GIS) FoU-virksomhet Foredragsvirksomhet Hovedadresse: Gunnars veg 10, 6630 Tingvoll Hjemmeside: Org.nr.: MVA