BLAKLIEGGEN STØYUTREDNING

Transkript

1 Oppdragsgiver Unihouse Norge AS Rapporttype Støyutredning BLAKLIEGGEN STØYUTREDNING

2 2-(16) STØYUTREDNING Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Blaklieggen SU Dokument nr.: C-rap-001 Filnavn: C-rap-001 rev 2 Blaklieggen støyutredning Revisjon Dato Utarbeidet av Ellen E. S. Kleve Ellen Oksavik Ellen Oksavik Kontrollert av Åsmund Flagstad Silje Haugen - Godkjent av Ellen E. S. Kleve Ellen Oksavik Ellen Oksavik Beskrivelse Støyutredning Støyutredning Støyutredning Revisjonsoversikt Revisjon 1 Revisjon med ny situasjonsplan og nye trafikktall. 2 Revisjon med vurdering av skjerm langs Blaklivegen, for å skjerme uteplasser på bakkenivå. Mellomila 79 Pb 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T F

3 STØYUTREDNING 3 (16) INNHOLD 1. INNLEDNING MILJØ, STØY OG DEFINISJONER Miljø Støy en kort innføring Definisjoner MYNDIGHETSKRAV Støy fra transformatorer BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG Trafikkdata og nøkkeltall Beregningsmetode og inngangsparametere Transformatorer RESULTATER OG KONKLUSJON Vegtrafikk - støysonekart med planforslag år Vegtrafikk - støysonekart med planforslag og HVF år Støy fra transformatorstasjoner FIGUROVERSIKT Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder Figur 2 Oversiktsbilde... 8 Figur 3 Oversikt over plassering av nye bygninger Figur 4 Oversiktskart med omtrentlig plassering av transformatorene Figur 5 Støysonekart iht T-1442 over situasjon etter utbygging Figur 6 Støysonekart iht T-1442 over situasjon etter utbygging Figur 7 Støysonekart iht T-1442 over situasjon etter utbygging Figur 8 Støysonekart iht T-1442 over situasjon etter utbygging Figur 9 Støysonekart iht T-1442 over situasjon etter utbygging Figur 10 Støysonekart iht T-1442 over situasjon etter utbygging Figur 11 Plassering av punktberegninger TABELLOVERSIKT Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier... 6 Tabell 3 Lydklasser for boliger... 7 Tabell 4 Nøkkeltall for vegkilder beregnet til år 2035, 19 år frem i tid Tabell 5 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget Tabell 6 Punktberegninger på fasade og uteoppholdsareal

4 4-(16) STØYUTREDNING 1. INNLEDNING har fått i oppdrag av Unihouse å utføre en støyutredning i forbindelse med planleggingen av en rekke boligbygninger på Blaklieggen på Strinda i Trondheim. Boligbygningene ligger nært to dominerende støykilder, Blaklivegen og Strinda transformatorstasjon. har tidligere gjort målinger, både nær- og fjernmålinger, samt nattmålinger for å kartlegge støysituasjonen fra transformatorene. Det er også gjort beregninger og vurderinger for å finne den støydempende effekten av ulike tiltak. Programmet som er benyttet er SoundPlan 7.1. Dette arbeidet ble utført på oppdrag fra Statnett, og har fått tillatelse til å benytte resultater fra denne utredningen mot et vederlag. I detaljprosjektet bør det utføres nye målinger av transformatorstøyen, ettersom Statnett har utført tiltak på en av transformatorene. 2. MILJØ, STØY OG DEFINISJONER 2.1 Miljø Ifølge Miljødirektoratet er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge. Langvarig irritasjon over støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 2.2 Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra vegtrafikk og jernbane oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca Hz). Ved ca 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy.

5 STØYUTREDNING 5 (16) 2.3 Definisjoner Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten. L den L p,aeq,t L 5AF Frittfelt Støyfølsom bebyggelse A-veid ÅDT A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid (1 bil om natten teller like mye som 10 biler om dagen, og 1 bil om kvelden teller like mye som 3 biler om dagen). L den -nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt vegstrekning per år delt på 365 døgn. 3. MYNDIGHETSKRAV I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper" (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Med hensyn til utendørs støy henviser NS 8175 videre til grenseverdier i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» (T-1442) som er beskrevet nedenfor. T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.

6 6-(16) STØYUTREDNING LOVVERK FORSKRIFTER VEILEDERE STANDARDER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] Veiledning til teknisk forskrift Kap. 8.4 Lydforhold og vibrasjoner NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging M-128 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder. I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell 2. Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Støykilde Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Veg 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF 55 L den 65 L den Industri med (uten impulslyd) 45 L night (uten impulslyd) 55 L night helkontinuerlig drift 50 L den 60 L AFmax 60 L den 80 L 5AF (korrigert for (korrigert for rentonestøy) rentonestøy) L 5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt. Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f. eks soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon. Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Støygrensene gitt i T-1442 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det i tillegg aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet

7 STØYUTREDNING 7 (16) areal- og transportplanlegging. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone bør likevel følgende forhold innfris Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune. Tabell 3 under er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå innendørs fra utendørs lydkilder for boliger. Tabell 3 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier på uteareal for A-veid dag-kveld-natt lydnivå, L den, og for innendørs A-veid maksimalt og ekvivalent lydtrykksnivå L p,afmax og L p,aeqt Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs støykilder L p,a,24h (db) 30 I soverom fra utendørs støykilder L p,afmax (db) natt, kl L p,a,24h er gjennomsnittsverdien gjennom 24 timer. L p,afmax er maksimalt lydtrykknivå. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt. 3.1 Støy fra transformatorer Det er ikke egne forskrifter og retningslinjer for transformatorstøy. Kapittel 8.7 i M-128 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442 (2012)) tar for seg støy fra transformatorer og kommer med anbefalinger. Denne er lagt til grunn for grenseverdiene transformatorstasjonen på Strinda bør overholde. For store anlegg knyttet til overføringsnettet bør minimum anbefalte grenseverdier for industristøy i T-1442 benyttes. Disse er gjengitt i tabell 2 over. Da lydnivået fra transformatorstasjonen er tilnærmet konstant over hele døgnet bør man benytte grenseverdien for natt, L night = 45 db som strengeste verdi. Denne grenseverdien er den som gjelder på nåværende tidspunkt. I utredningen som ble gjort for Stinda Trafo i 2012, ble det tilstrebet å utarbeide støydempende tiltak som reduserte støynivået til L night = 40 db for de da vurderte boligene, siden lyden fra transformatorstasjonen ble oppfattet som plagsom til tross for at målte verdier viste at husene lå omtrent innenfor gjeldende grenseverdi. Fra en av transformatorene avgis det en karakteristisk toneartet dur som trolig er årsaken til at støyen oppfattes som plagsom. Derfor kan det være tilrådelig at det vurderes å benytte en veiledende grenseverdi L night = 40 db for transformatorstøyen. Dette også fordi det på nattestid også vil være et bidrag fra vegtrafikkstøy.

8 8-(16) STØYUTREDNING 4. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG 4.1 Trafikkdata og nøkkeltall Trafikktall og hastighet for Blaklivegen er beregnet av trafikkrådgiver i for to ulike situasjoner, med og uten etablering av HVF. Tallene gjelder for en situasjon 19 år frem i tid (til år 2035). Alle nøkkeltall for vegene er gitt i tabell 4. Figurene 2 og 3 under viser en oversikt over området og bygningenes plassering og form. Lokal trafikk på tilførselsveg til boligområde er ikke medtatt. Tabell 4 Nøkkeltall for vegkilder beregnet til år 2035, 19 år frem i tid. Se figur 3. Situasjon 1 Utbygging med planforslag 1 Utbygging med planforslag 1 Utbygging med planforslag Vegtrasé Blaklivegen sør for kryss Blaklivegen nord for kryss ÅDT (2035) Hastighet Tungtrafikkandel km/t 7 % km/t 7 % Blaklihøgda km/t 5 % 2 Utbygging med planforslag og HVF 2 Utbygging med planforslag 2 Utbygging med planforslag og HVF Blaklivegen sør for kryss Blaklivegen nord for kryss km/t 7 % km/t 7 % Blaklihøgda km/t 5 % Figur 2 Oversiktsbilde. Den røde sirkelen viser omtrentlig plassering av det aktuelle området. Bilde er hentet fra maps.google.com.

9 STØYUTREDNING 9 (16) Figur 3 Oversikt over plassering av nye bygninger, farget grønne, og felles uteplasser i oransje skravur. 4.2 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse for vegtrafikk er beregnet etter Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy 1. Lydutbredelse for transformatorstøy er gjort etter ISO Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med Soundplan v. 7.1 og 7.3. De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i Tabell 5 under. Tabell 5 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget. Egenskap Refleksjoner, støysonekart Refleksjoner, punktberegninger Markabsorpsjon Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) 3. ordens Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Område foran transformatorer: 0,3 Søkeavstand 5000 m Hastighet Se tabell 4 Beregningshøyde, støysonekart Oppløsning, støysonekart Beregningshøyder punktberegninger, bygninger og uteområder 1,5 m / 4 m 5 x 5 m 2 m 1 Nordisk beregningsmetode for trafikkstøy, Håndbok V716 Statens vegvesen, ISO Attenuation of sound during propagation outdoors (1996).

10 10-(16) STØYUTREDNING Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1.ordens refleksjoner tatt med. 4.3 Transformatorer På anlegget er det fire transformatorer som er delvis bygget inn bak høye betongvegger. Transformatorene T1, T2, T3 og T4 (se figur 4) og tilhørende vifter avgir hovedsakelig lavfrekvent støy, og støyen vil variere avhengig av forbrukernes strømbehov. T3 er den eldste transformatoren og avgir subjektivt sett støyen som er mest forstyrrende, en karakteristisk toneartet dur. Støykildene er tidligere modellert på bakgrunn av støymålingene utført for Statnett. Det er lagt inn støykilder som punktkilder med lydeffektnivå og frekvensfordeling beregnet ut fra nærmålinger. Det er i modellen forutsatt kontinuerlig drift på transformatorene og viftene gjennom hele nattperioden. I beregningene er det medtatt de støyreduserende tiltak som ble foreslått ved utredningen av anlegget. Figur 4 Oversiktskart med omtrentlig plassering av transformatorene T1, T2 (i samme bygg), samt T3 og T4, og plassering av de planlagte bygningene. Transformatorene T1 og T2 er i samme bygg. T3 og T4 er skjermet av høye vegger, men er ikke overbygde som T1/T2. Se bilde i figur 4. T3 står for hovedbidraget av støyen fra anlegget, en karakteristisk brumming. Subjektiv observert virker det som om transformatorene og viftene bidrar like mye til støyen.

11 STØYUTREDNING 11 (16) T1 er fra 1968, og har spesifikasjonene 100 MVA (Megavoltampere) og kv. Viftene går med et fast turtall på 550 o/min, og benyttes til å kjøle ned transformatoren. T2 er fra 1987, og har spesifikasjonene 160 MVA (Megavoltampere) og kv. Viftene går med et fast turtall på 550 o/min, og benyttes til å kjøle ned transformatoren. T3 er fra 1965, og har spesifikasjonene 120 MVA (Megavoltampere) og kv. Viftene går med et fast turtall på 710 o/min, og benyttes til å kjøle ned transformatoren. Ved T3 står RT3, som er en liten transformator som regulerer spenningen til T3. Denne bidrar ikke til støyen. T4 er den nyeste transformatoren, fra 2003, og har spesifikasjonene 250 MVA (Megavoltampere) og kv. Viftene går med et fast turtall på 300 o/min, og benyttes til å kjøle ned transformatoren. 5. RESULTATER OG KONKLUSJON Resultatene er presentert i form av støysonekart med rød, gul og hvit sone, samt punktberegninger for transformatorstøy. 5.1 Vegtrafikk - støysonekart med planforslag år 2035 Støysonekartet i figur 5 under viser støyutbredelsen fra vegtrafikk 4 meter over terreng etter utbygging, prognosert til år Vi kan se at fire av bygningene nærmest Blaklivegen vil berøres av gul sone. Disse bygningene må vurderes videre slik at krav til innendørs støynivå og støynivå på privat uteplass ivaretas. Figur 5 Støysonekart iht T-1442 over situasjon etter utbygging prognosert til år Beregningshøyde 4 meter. I figur 6 og 7 under kan man se støysituasjonen ved 1,5 meters høyde. Dette er høyden man benytter når man ser på støy på uteoppholdsarealer på bakkeplan. De felles uteoppholdsarealene er avmerket med oransje skravur i figuren. Man kan se at kun ett av disse områdene så vidt vil berøres av gul sone. De to bygningene som er berørt av gul sone på langsiden har

12 12-(16) STØYUTREDNING uteoppholdsarealer på bakkenivå som vender denne vegen (mot vest). Disse oppholdsarealene er i gul sone. Figur 6 Støysonekart iht T-1442 over situasjon etter utbygging prognosert til år Beregningshøyde 1,5 meter (uteoppholdsarealer på bakkeplan). Figur 7 Støysonekart iht T-1442 over situasjon etter utbygging prognosert til år 2035, med skjerm. Beregningshøyde 1,5 meter (uteoppholdsarealer på bakkeplan).

13 STØYUTREDNING 13 (16) I figur 7 kan man se støysituasjonen ved 1,5 meters høyde med en skjerm langs Blaklivegen. Skjermen er plassert på utsiden av gangvegen og høyden er 1,2 meter over vegbanen. Alle felles uteoppholdsarealer og private oppholdsarealer på bakkenivå vil nå være i hvit sone. 5.2 Vegtrafikk - støysonekart med planforslag og HVF år 2035 Støysonekartet i figur 8 under viser støyutbredelsen fra vegtrafikk 4 meter over terreng etter utbygging av planforslag og kommunens HVF, prognosert til år Vi kan se at fire av bygningene nærmest Blaklivegen vil berøres av gul sone. Disse bygningene må vurderes videre slik at krav til innendørs støynivå og støynivå på privat uteplass ivaretas. Støysonekartet er svært likt støysonekart 1a, siden det ikke er stor forskjell i trafikktallene. Figur 8 Støysonekart iht T-1442 over situasjon etter utbygging og etablering av HVF prognosert til år Beregningshøyde 4 meter. I figur 9 og 10 kan man se støysituasjonen ved 1,5 meters høyde. Dette er høyden man benytter når man ser på støy på uteoppholdsarealer på bakkeplan. Uteoppholdsarealene er avmerket med oransje skravur i figuren. Støysonekartet er svært likt støysonekart 1b, siden det ikke er stor forskjell i trafikktallene. Man kan se at kun ett av områdene så vidt vil berøres av gul sone. De to bygningene som er berørt av gul sone på langsiden har uteoppholdsarealer på bakkenivå som vender denne vegen (mot vest). Disse oppholdsarealene er i gul sone. I figur 10 kan man se støysituasjonen ved 1,5 meters høyde med en skjerm langs Blaklivegen. Skjermen er plassert på utsiden av gangvegen og høyden er 1,2 meter over vegbanen. Alle felles uteoppholdsarealer og private oppholdsarealer på bakkenivå vil nå være i hvit sone.

14 14-(16) STØYUTREDNING Figur 9 Støysonekart iht T-1442 over situasjon etter utbygging og etablering av HVF prognosert til år Beregningshøyde 1,5 meter (uteoppholdsarealer på bakkeplan). Figur 10 Støysonekart iht T-1442 over situasjon etter utbygging og etablering av HVF prognosert til år 2035, med skjerm. Beregningshøyde 1,5 meter (uteoppholdsarealer på bakkeplan).

15 STØYUTREDNING 15 (16) 5.3 Støy fra transformatorstasjoner Det er gjort punktberegninger for støy fra transformatorstasjonen på fasadene og de mest utsatte private uteområdene for de fire sørligste bygningene for L night, se figur 9. Figur 11 Plassering av punktberegninger på de fem sørligste bygningene og på tilliggende uteplass. Resultater i tabell 6. Tabell 6 Punktberegninger på fasade og uteoppholdsareal for de fire sørligste bygningene, se figur 7. Punkt Høyde Støy fra Strinda L night Grenseverdi L night Anbefalt grenseverdi L night Blokk N - vegg 1. etg ca. 40 dba 45 dba 40 dba Blokk N - vegg 7. etg ca. 50 dba 45 dba 40 dba Blokk N - ute 7. etg ca. 37 dba 45 dba 40 dba Blokk I vegg 1. etg ca. 46 dba 45 dba 40 dba Blokk I vegg 2. etg ca. 47 dba 45 dba 40 dba Blokk I - ute 2. etg ca. 47 dba 45 dba 40 dba Blokk H vegg 1. etg ca. 43 dba 45 dba 40 dba Blokk H vegg 3. etg ca. 47 dba 45 dba 40 dba Blokk H ute 3. etg ca. 42 dba 45 dba 40 dba Blokk G - vegg 1. etg ca. 32 dba 45 dba 40 dba Blokk G - vegg 2. etg ca. 33 dba 45 dba 40 dba Blokk G - ute 2. etg ca. 34 dba 45 dba 40 dba Blokk M - vegg 1. etg ca. 30 dba 45 dba 40 dba Blokk M - vegg 7. etg ca. 33 dba 45 dba 40 dba Blokk M - ute 7. etg ca. 33 dba 45 dba 40 dba

16 16 (16) STØYUTREDNING For private uteområdene/balkonger er det blokk I og H som bør vurderes videre i planleggingen for skjermende tiltak. Private uteplasser for bygg N ligger skjermet til for transformatorstøy. Felles utearealer vil ikke berøres av støy som overskrider grenseverdi eller anbefalt grenseverdi, med unntak av fellesområdet som ligger lengst mot sør. De gjøres oppmerksom på at selv om man vil kunne oppnå uteoppholdsarealer hvor grenseverdi og anbefalt grenseverdi overholdes, vil støyens toneartede karakter likevel kunne føre til klager fra beboere. Det vil også være slik at dersom man skulle fjerne noen av de sørligste bygningene, så vil det kunne føre til at man mister den skjermende effekten disse har for de nordligere bygningene. Det anbefales å utføre målinger i videre planlegging siden det nå er utført tiltak på en av transformatorene og reelt støynivå kan være lavere enn det som er beregnet. Vi kan se av tabell 6 at støy fra transformatorstasjonen på fasade for blokk N, I og H (se figur 11) vil overskride grenseverdi eller anbefalt grenseverdi. Det er i tabellen oppgitt punktverdier for laveste og øverste etasje for fasade og for øverste etasje for uskjermet uteareal (terrasse/balkong). Øverste etasje er medtatt siden den vil være den mest støyutsatte etasjen. De sørligste bygningene vil ha en skjermende effekt for de nordligere byggene. Det vil være mulig innfri krav til innendørs støy ved å ta hensyn til støynivåene i videre planlegging, blant annet ved hensiktsmessig plassering av soverom og oppholdsrom og krav til lydreduksjon for fasade og vinduer. Ved skjerming av lavfrekvent støy er det vanligvis tunge og tykke konstruksjoner som anbefales.

17 Støysonekart Blaklieggen - med nytt planforslag år 2035 Beregningshøyde 4 meter Oppdragsnummer: a Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk Beregningsmetode for støy fra veitrafikk Enhet: Lden (iht T-1442) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støynivå L den db(a) > 65 > 55 <= 55 Tegn og symboler Eksisterende bebyggelse Høydekote Vegakse Emisjonslinje Vegoverflate Nye boligbygg Felles uteområder Lengde Skala 1: m Dato: Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.:

18 Støysonekart Blaklieggen - med nytt planforslag år 2035 Beregningshøyde 1,5 meter Oppdragsnummer: b Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk Beregningsmetode for støy fra veitrafikk Enhet: Lden (iht T-1442) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 1,5 meter Støynivå L den db(a) > 65 > 55 <= 55 Tegn og symboler Eksisterende bebyggelse Høydekote Vegakse Emisjonslinje Vegoverflate Nye boligbygg Felles uteområder Lengde Skala 1: m Dato: Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.:

19 Støysonekart Blaklieggen - med nytt planforslag år 2035 Skjermhøyde 1,2 meter. Beregningshøyde 1,5 meter Oppdragsnummer: c Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk Beregningsmetode for støy fra veitrafikk Enhet: Lden (iht T-1442) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 1,5 meter Støynivå L den db(a) > 65 > 55 <= 55 Tegn og symboler Eksisterende bebyggelse Høydekote Vegakse Emisjonslinje Vegoverflate Nye boligbygg Felles uteområder Skjerm Lengde Skala 1: m Dato: Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.:

20 Støysonekart Blaklieggen - med nytt planforslag og HVF år 2035 Beregningshøyde 4 meter Oppdragsnummer: a Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk Beregningsmetode for støy fra veitrafikk Enhet: Lden (iht T-1442) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støynivå L den db(a) > 65 > 55 <= 55 Tegn og symboler Eksisterende bebyggelse Høydekote Vegakse Emisjonslinje Vegoverflate Nye boligbygg Felles uteområder Lengde Skala 1: m Dato: Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.:

21 Støysonekart Blaklieggen - med nytt planforslag og HVF år 2035 Beregningshøyde 1,5 meter Oppdragsnummer: b Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk Beregningsmetode for støy fra veitrafikk Enhet: Lden (iht T-1442) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 1,5 meter Støynivå L den db(a) > 65 > 55 <= 55 Tegn og symboler Eksisterende bebyggelse Høydekote Vegakse Emisjonslinje Vegoverflate Nye boligbygg Felles uteområder Lengde Skala 1: m Dato: Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.:

22 Støysonekart Blaklieggen - med nytt planforslag og HVF år 2035 Skjerm 1,2 meter. Beregningshøyde 1,5 meter. Oppdragsnummer: c Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk Beregningsmetode for støy fra veitrafikk Enhet: Lden (iht T-1442) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 1,5 meter Støynivå L den db(a) > 65 > 55 <= 55 Tegn og symboler Eksisterende bebyggelse Høydekote Emisjonslinje Vegoverflate Nye boligbygg Felles uteområder Skjerm Lengde Skala 1: m Vegakse Dato: Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: