Haugerudveien 1-63, Larsbråtveien St. Hansfjellet borettslag Mindre vesentlig reguleringsendring Plan- og bygningsetatens vedtak

Transkript

1 Haugerudveien 1-63, Larsbråtveien St. Hansfjellet borettslag Mindre vesentlig reguleringsendring Plan- og bygningsetatens vedtak Reguleringsplan S-1137 og bebyggelsesplaner 109/68 og 360/68 endres slik at de i alt 183 boligene i borettslaget kan bygge tilbygg. På hver bolig foreslås det tillatt ett eller to tilbygg, i en eller to etasjer. Det tillates 7 varianter av tilbygg, - i atriet, i underetasje, på gavler eller på baksiden. Tillatt U-grad endres til % TU = 35% på felt D og til %tu = 39% på felt G. Forslagsstiller: Rodahls Arkitektkontor v/torbjørn Rodahl for St. Hansfjellet borettslag Innhold: Saksfremstilling... 2 Bydel 15 Hellerud Vedtak Gnr: 140/141 bnr: 51/126/128 Vedlegg Saksnr.: Dokumentnr.: 7

2 SAKSFREMSTILLING PLANFORSLAGET BAKGRUNN Boligområdet som i dag kalles St. Hansfjellet borettslag ble planlagt på slutten av 1960-tallet. Prosjekteringsoppdraget ble utlyst av OBOS med tanke på å skape en tett-lav bebyggelse med stor tetthet og gode bokvaliteter. Arkitekten oppgir at prosjektet var et forsøk på å lage et alternativ til vanlig blokkbebyggelse. Området er tegnet av Torbjørn Rodahl Arkitektkontor ANS. Det ble lagt stor vekt på tilgjengelighet til terreng, private skjermede uterom og solterrasser. Utformingen av forhage, atrium og terrasse var en vesentlig del av hovedideen. For å fa en optimal utnyttelse av tomten, er de fleste av boligene lagt rygg mot rygg. Arkitekten opplyser at husene ble produsert av Ringsakerhus AS som elementbebyggelse. Innskuddet pr. bolig var den gang svært lavt. Området sto ferdig i begynnelsen av Etter at folk flyttet inn, har det skjedd en god del forandringer. Beboerne har ønsket seg større terrasser og større stueareal. Dermed har atriet mange steder "grodd igjen", og en del steder er det bygd store terrasser som bryter med den opprinnelige arkitekturen. Hensikten med foreliggende planendring er å fange opp mest mulig av beboernes utvidelsesbehov og samtidig utforme tilbyggene i et felles formspråk som er i slekt med den opprinnelige arkitekturen. Det har vært et generasjonsskifte i mange boliger og i den senere tid har mange beboere søkt om å fa utvide boligene. For beboerne er det vesentlig at det finnes muligheter til å dekke framtidige plassbehov. Økonomisk vil verdien av boligen stige når muligheten for utvidelse foreligger. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET St. Hansfjellet borettslag ligger i bydel 15 Hellerud. Planområdet grenser til Haugerudveien i nord, Venåsveien i sør og Østmarka mot øst. Naturforhold Nedre del av tomten mot øst (felt D) er forholdsvis flat, mens øvre del (felt G) er mer kupert med synlige fjellknauser. Det er variert vegetasjon dominert av furu på området. Bebyggelsen er plassert på de flateste partiene, mens bratte partier og fjellknauser er ubebygd. Den anonyme bygningsstrukturen er søkt tilpasset terrengformasjonene. Bebyggelsen Bebyggelsen består av 183 boliger. Arkitektonisk fremstår boligene som enkle kubiske former som åpnes inn mot et privat atrium. Bygningene er samlet i rekker eller gruppene som er tilpasset terrenget og omgivelsene ved at de er avtrappet både horisontalt og vertikalt. Husene har en frittstående bod plassert et stykke fra boligen. En del av atriene er bygd igjen. Husene er bygd som elementbyggeri, fundamentert på betongsøyler uten kjeller. Husene har en grunnflate som danner en vinkel, og de er plassert enten rygg mot rygg, eller i rekker langs gangveiene. Husene har flatt tak, rødbeiset tømmermannspanel og enkle rektangulære eller kvadratiske vinduer. Atkomsten til boligene skjer via gangveier, forhage og atrium. Husene har en grunnflate på 72 M2. 32 boliger er på 102 m2 BRA og 151 boliger 109,9 m2 BRA. Boligene har inngang via vindfang og hall i 1. etasje. Det er 3 soverom, bod, bad og wc i 1. etasje. Trapp fører opp i 2 etasje der det er kjøkken og stue i åpen planløsning samt terrasse. Trafikkforhold Det er to kjøreatkomster til området via Haugerudveien som munner ut i Tvetenveien ved planområdets vestgrense. Det er redusert hastighet ved hjelp av fartsdumper i Haugerudveien. Fire garasje- og parkeringsanlegg som tilhører borettslaget, er lagt i utkanten av bebyggelsen. Bare nødkjøring er tillatt på de interne gang-/sykkelveiene.

3 Miljøforhold Lekeplasser og møteplasser er lagt inntil de interne gangveiene. Særlig på kollene er opprinnelig vegetasjon i fonn av trær og busker i stor grad bevart, slik at bebyggelsen er rammet inn av vegetasjon. Det er atkomst til Østmarka via stier og gangveier. Tilstøtende arealer Ved avkjøringen til området er det en dagligvarebutikk som kan nås via interne gangveier. På sørsiden av borettslagets eiendom er det et stort område med småhusbebyggelse. På nordsiden er det et område med blokkbebyggelse og høyhus. Her finnes også barnehage, skoler og kirke. Området grenser inntil Østmarka mot øst. Arealberegninger Felt D Feltareal Opprinnelig husareal 102 m2 BRA x 32 Eksisterende utvidelser Fremtidige utvidelse inkl. eksist. utvidelser Sum BYA = m2 feltareal, 72 m2 grunnflate x 32 boliger 17,4% TU = m2 feltareal, 4627 m2 BRA 34,9% m m2 BRA 259 m m m2 Felt G Feltareal m m m2 Opprinnelig husareal 109,9 m2 BRA x I ,9 m2 Eksisterende utvidelser m2 Fremtidige utvidelser inkl. eksist. utvidelser m2 Sum ,9 m2 BYA = m2 feltareal, 72 m2 grumflate x 1 SI boliger 18,7% TU = m2 feltareal, ,9 m2 BRA 38,9% EIERFORHOLD Planområdet omfatter gnr 140 bnr 51 og gnr 141 bnr 126 og 128. Eiendommene eies av OBOS v/st. Hansfjellet borettslag. PLANSTATUS Feltene D og G ble regulert til boligbebyggelse i S-1 137, I tomtearealet kan det legges til halvparten av vegbredden (maks. 10 meter) ut i tilstøtende offentlig veg/gangveg. Boder og garasjer er ikke regnet med i brutto golvareal. Tillatt utnyttelse ble satt til U = 0,4 for felt D, og U = 0, I 5 for felt G. Reguleringsbestemmelsene sier at det skal bygges rekkehus i to etasjer på felt D, og en/tomannsboliger i maks to etasjer på felt G. For hvert felt skal det skaffes billoppstillingsplass tilsvarende 1,5 bil pr. leilighet. For feltene D og G 'elder også fellesbestemmelser om krav til godkjent bebyggelsesplan og gi utomhusplan før behandling av byggemelding, - krav om at bebyggelsen skal oppføres innenfor viste byggelinjer, samt betingelser for oppsetting av gjerder. Tillatt grad av utnyttelse for feltene ble siste gang fastsatt til U = 0,29 for felt D og U = 0,24 for felt G ved en mindre endring av S i forbindelse med behandling av bebyggelsesplaner for felt D (Haugerudveien 1-63) i sak 109/68, og for felt G (Larsbråtveien 1-263) i sak 360/68. Bebyggelsesplanene viser presis omriss og plassering av samtlige boliger, interne veier, garasjer, terrengparkering og grøntarealer. Boligene er ikke oppført fullstendig i tråd med denne, bla. er plassering i horisontalplanet endret noe i forbindelse med at byggetillatelse ble gitt. En del av felt G ble i S-1559, vedtatt , tatt ut av opprinnelig plan og omregulert til byggeområde for bolig (terrassehus) med en n-iaks. tillat U = 0,24. Det ble gjort endringer i denne , men disse har ikke betydning for den planendringen som nå gjøres.

4 BESKRIVELSE AV ENDRINGEN Planendringen legger til rette for at boligene skal kunne utvides med max. 71 m2 BRA basert på 7 varianter av tilbygg. Utvidelsene kan skje enten i atriet, i underetasje, på gavlene eller på baksiden. Tilbyggene skal ha samme karakter som eksisterende bebyggelse med hensyn til tak, vindusformater og detaljer for øvrig. Reguleringsplanen Reguleringsplanens bestemmelser endres ved at det tas inn en bestemmelse som angir hvilke tilbyggingsvarianter som tillates. Disse er vist på kart og i tegninger som gjøres bindende gjennom endringsvedtaket av bebyggelsesplanen. Endringen medfører at grensen for bebyggelse som er satt i gjeldende reguleringsplan på enkelte punkter overskrides. Grensen justeres derfor på disse steder; - langs Haugerudveien, - to steder mot småhusbebyggelsen langs Venåsveien og ved garasjeanleggene mot Marka ved planområdets nordøstgrense. De mulige tilbyggingene som er vist, vil ifølge arealberegninger tilsvare en utnyttelsesgrad på U = 0,3 1 5 på felt D og U = 0,342 på felt G. Det er ikke lenger tillatt i henhold til Teknisk Forskrift til Plan- og bygningsloven å benytte betegnelsen U-grad for å angi tomteutnyttelse. Betegnelsene TU, BYA eller T-BRA skal benyttes. I dette tilfellet anses det mest hensiktsmessig å benytte betegnelsen TU. Bruksarealet angis da i henhold til TEK i prosent av "netto" tomt; - i dette tilfellet felt B, - uten tillegg ut i vei eller tilstøtende friområde. Dersom samtlige boliger blir bygget til maksimalt, vil dette representere en tomteutnyttelse for felt D på % TU = 0,35%, og for felt G en utnyttelse på % TU = 0,39%. Bla. fordi vindfang ikke er regnet inn i det totale bruksarealet, settes tillatt utnyttelse noe høyere i de endrede reguleringsbestemmelsene. Bebyggelsesplanen Generelt Planendringen omfatter alle borettslagets 183 boliger. Boligene skal kunne bygges ut med en kombinasjon av tilbygg. Det er i alt 7 forskjellige varianter; Det fremgår av reguleringsplankartet og tabellen som gjøres bindende for utførelsen, hvilke tilbyggsvarianter som tillates for hver enkelt bolig. Flere av boligene tillates med flere enn ett tilbygg. Samtlige tilbygg har tilnærmet samme utførelse som eksisterende boliger. Vindusstørrelser og - omramming, takform, paneltype og - farge skal utføres som på eksisterende boliger.

5

6

7 KONSEKVENSER AV ENDRINGENE Områdekarakter og estetikk Bygningsmessig vil tilbyggingene i liten grad føre til at områdets karakter endres. Tilbyggene er holdt i et knapt og kopierende formspråk som medvirker til å hindre et kaotisk inntrykk. Tilbyggene gjør at forhagene blir noe mindre. Noe vegetasjon kan bli borte. Det meste av dette er mindre buskvegetasjon som det er mulig å flytte eller nyplante. I de tilfellene der atriet bygges delvis igjen, vil muligheten for å sette fra seg sykler, ski, snøryddingsutstyr mv. i et rom som både er utendørs og samtidig lukket mot omgivelsene bli noe redusert. Dette kan også føre til at endel fasader blir mer monotone og tette på atriumsiden mot de interne gangveiene. I enkelte partier, særlig på rekkene med baksidehus, vil imidlertid området tvert i mot kunne fremstå som mer variert fordi de enkle hovedformene tilbygges med mindre volumer. Ingen av husene foreslås påbygget i høyden. Eksisterende tak er flate. Dette skal opprettholdes på alle hus. Vindus- og døroniranminger skal utføres i henhold til tegninger, i tilnærmet samme formspråk som på eksisterende boliger. All eksisterende parkering er i dag i parkeringshus i utkanten av området. Dette vil ikke bli endret som følge av utbyggingen. Konsekvenser for natur og miljø Utbyggingene vil kunne føre til at det blir noe mindre grønt; - busker, trær og blomster mellom husene. Avstanden mellom husrekkene og fra huskroppene til de interne gangveiene er allikevel stor nok til at den frodige og luftige karakteren beholdes. Endringene har liten betydning for arealbruk og miljø ved at utvidelsene skjer på "halvprivatisert" område helt nær den enkelte bolig. Ingen lekeplasser blir berørt av utvidelsene. En møteplass på felt D blir berørt. Endringene har ingen betydning for solforhold og/eller utsikt. En langvarig byggeperiode kan forårsake støy og forurensning. Det antas imidlertid at tilbyggingene vil skje trinnvis ved behov hos beboerne. De større områdene med opprinnelig terreng og vegetasjon vil ikke bli berørt. Utnyttelse Tillatt grad av utnyttelse for felt D (Haugerudveien I - 63) er U = 0,29, og for felt G (Larsbråtveien I - 263) U = 0,24. I tomtearealet er det lagt til halvparten av vegbredden (maks. 1 0 meter) ut i tilstøtende offentlig veg/gangveg. Boder og garasjer er ikke regnet med i brutto golvareal. Siden denne beregningsmåten ikke lenger er tillatt, er TU brukt i foreliggende planendring. Felt D og G er beregnet hver for seg. De 183 boligene (ekskl. boder og garasjer ) slik de ble bygget i -70, hadde i følge forslagsstillers beregninger et bruksareal på til sammen m2; m2 på felt D og ,9 m2 på felt G. Dette representerte en utnyttelsesgrad (etter at 3% legges til bruksarealet for å komme frem til tilnærmet bruttoareal) på ca. U = 0,224 på felt D og ca. U = 0,259 på felt G. Mange av boligene er allerede tilbygget, slik at dagens utnyttelsesgrad er 2-3 % høyere. For felt G er gjeldende tillatte U-grad allerede overskredet. Med de tilbygginger som det legges til rette for i foreliggende planendring, er den faktiske utnyttelsen beregnet til å bh ca. U = 0,315 på felt D, og U = 0,354 på felt G. Dette er nå omgjort til TU, og tilsvarer i underkant av %TU = 35% på felt D, og i underkant av %TU 39% på felt G- Tettheten i området vil da ha økt med ialt ca. 10%.

8 Det tillates bygd vindfang på 50 boliger, - tilsammen 175 m2. Vindfangene er ikke regnet med i arealberegningen, slik at fremtidig totalt bruksareal og den faktiske tomteutnyttelsen blir marginalt høyere, men den vil ikke overskride det som fastsettes i reguleringsbestemmelsene. Boligene Antall boenheter endres ikke. Endringen medfører at samtlige boliger gis anledning til å fa lagt til, eller utvidet ett eller flere soverom eller arbeidsrom. Alle boligene vil også kunne utvides med spisestue med utvidet terrasse utenfor denne. De fleste boligene tillates utvidet både i atriet og på gavl eller bakside. Tilbyggingsmulighetene vil kunne medføre at det blir større variasjon av leilighetstyper både med hensyn til leilighetstørrelser og antall rom i hver leilighet. Samfunnsmessige konsekvenser Mulighetene for tilbygging vil medvirke til å sikre kontinuitet og et stabilt bomiljø, noe som vil kunne øke følelsen av tilhørighet og gjøre at beboerne føler ansvar for vedlikehold og opprusting av boligene og uteområdene. Dette vil kunne ha positive konsekvenser for områdets omdømme både lokalt i bydelen og for bydelen som helhet. Antall boliger blir ikke berørt av endringene. Tilbyggingene vil trolig ikke medføre noen merkbar endring i parkeringsbehov eller trafikkbelastning. Bebyggelsen vil bli noe endret arkitektonisk ved at det skapes flere volumer og mer variasjon. Økonomiske konsekvenser Endringen har ingen konsekvenser for Oslo Kommune. Kostnader til tilbyggingene skal trolig dekkes i sin helhet av den enkelte seksjonseier. Boligene vil trolig kunne stige en del i verdi ved at de blir mulig å bygge til flere rom. Juridiske konsekvenser Planvedtaket vil binde opp hva den enkelte seksjonseier kan gjøre på sin bolig til kun å omfatte det som foreliggende planforslag hjemler. Konsekvenser for barn og unge Gjenbygging av atriene fører til at uterommet mellom boligen og boden blir mindre, noe som kan medføre at leker, ski og sykler mer enn før må lagres innendørs eller settes utenfor boden, med den konsekvens at de vil synes fra fellesarealene og gangveiene. De ubebygde grønne leke- og oppholdsarealene mellom boligene vil ikke bli påvirket av utbyggingen. Mulighetene for å utvide rommene og å bygge til ekstra sove- og arbeidsrom vil kunne medvirke til at familier kan bli boende gjennom lengre tid, - fra barna er små til de flytter hjemmefra. Dette vil gjøre at barna kan vokse opp i et miljø bestående av flere generasjoner og boformer. De private hagene reduseres, men de er i de fleste tilfeller så små fra før at de er lite egnet til lek. Konsekvenser for orienterings- og bevegelseshemmede De endringer av bebyggelsen som planendringene legger til rette for, vil ikke medføre endrede forhold for denne gruppen.

9 SAKSGANG Endringsforslaget ble varslet berørte parter. BEMERKNINGER LISTE OVER INNKOMNE BEMERKNINGER 1. Magne Dahlberg SAMMENDRAG AV BEMERKNINGEN Magne Dahlberg mener at det ikke fremgår av saksfremstillingen hvilke felt i byggeområdet som berøres og at vesentlig informasjon til berørte har gått tapt fordi disse ikke fikk tilsendt fargelagte kartkopier som viser tomtegrensene. Han ber også om å fa tilsendt godkjent utomhusplan for det berørte området etter regulering. FORSLAGSSTILLERS KOMMENTARER TIL BEMERKNINGEN Borettslagets formann har hatt personlig kontakt med Magne Dahlberg og informert om planendringen. Forøvrig har ikke forslagsstiller kommentarer til bemerkningen. PLAN- OG BYGNINGSETATENS KOMMENTARER TIL BEMERKNINGEN Planområdet består av feltene A og G som omfatter atriumshusene i St. Hansfjellet Borettslag. Dette er nevnt flere steder i saksfremstillingen Ingen tomtegrenser endres, og PBE anser at dette kommer godt frem både i saksfremstillingen og av kartmaterialet. Bestemmelsene til planen har allerede et krav om utomhusplan. Slik plan er derfor trolig blitt behandlet i forbindelse med oppføring av husene. Dersom tilbyggingene fører til endringer i fellesarealene kan byggestartavdelingen her be om utomhusplan, men dette er trolig lite aktuelt, fordi de enkelte tilbygg i liten grad berører arealer som oppfattes som felles. PLAN- OG BYGNINGSETATENS FORELØPIGE VURDERING OG KONKLUSJON Endringen medfører at byggegrensen i gjeldende reguleringsplan må justeres på endel steder. Endringen medfører også en økning i den faktiske utnyttelsen for feltet fra det som var tilfellet da området ble bygget ut; - fra U = 0,218 på felt D og U = 0,259 på felt G, - til en mulig utnyttelse som følge av at bebyggelsesplanen nå foreslås endret, til en utnyttelse tilsvarende gammel U = 0,315 på felt D og tilsvarende U = 0,354 på felt G. Omregnet til TU representerer dette %TU= 35% på felt D og %TU =39% på felt G. Utnyttelsen fastsettes nå til dette i de endrede reguleringsbestemmelsene. Det foretas ikke endringer i gjeldende reguleringsbestemmelser når det 'elder høyde. Antall boenheter eller type bebyggelse endres heller ikke, og parkeringsbehovet er derfor uendret. Den økte tettheten som tilbyggingen medfører, gjør at de private uteoppholdsarealene blir noe mindre, men dette vil ikke redusere anvendeligheten vesentlig. Området har relativt store og varierte ubebygde grøntarealer og den enkle tilgjengeligheten til Østmarka, gjør at Plan- og bygningsetaten kan akseptere en mindre reduksjon i de "private" hagene.

10 Forhagene og atriene representerer soner som gir en gradvis overgang mellom det private og det offentlige. Fortettingen vil medvirke til at sonene mellom de "private" hagene og de felles uteoppholdsarealene til en viss grad endrer karakter og størrelse. Fjerning av vegetasjon på de arealene som tilbygges kan føre til en noe dårligere kvalitet på de private hagene på begge sider av huskroppene. Delvis gjenbygging av atriene, vil føre til at aktiviteter og funksjoner som tidligere kunne foregå delvis i skjul for innblikk, i større grad nå må skje enten inne i boligen, eller foran huset ut mot internveien. Dette kan f. eks. gjelde hensetting av og arbeid med ski, sykler, snøryddings- og hageredskap. Dette kan ha plassmessige konsekvenser med hensyn til lagring inne i boligen og påvirke bruken av forhagene og det visuelle utrykket ut mot gangveien. Plan- og bygningsetaten er av den oppfatning at området - både funksjonelt og estetisk - vil kunne oppnå en kvalitetshevning ved at det gis muligheter for større differensiering av leilighetstyper og - størrelser. Tilbyggene er vist utført i et tilnærmet kopierende formspråk der materialer og detaljering er nesten identisk med eksisterende, noe som kan være en måte å sikre at tidstypiske stiltrekk bevares i hovedtrekkene. Tilbyggene er allikevel tilstrekkelig variert til at formspråket blir tilført en større dynamikk. Plan- og bygningsetaten anser at de endringene og justeringene som tilbyggingene medfører, ikke på vesentlig måte vil endre intensjonene i gjeldende regulerings- og bebyggelsesplaner. På enkelte punkter vil de tilbyggingsmulighetene det nå legges opp til, kunne påvirke karakteren i området noe, men etaten er av den oppfatning at endringene hovedsaklig vil være av positiv karakter for boligområdet som helhet. Endringen vil ikke medføre ulemper for tilstøtende eiendommer, for bruken av ubebygde grønne arealer innenfor borettslagets eiendom, eller medføre uønskede endringer mellom boenhetene innenfor området. Plan- og bygningsetaten er enig i at muligheten for å kunne bygge på boligen ettersom plassbehovet endres, samt muligheten for å tilpasse leilighetene individuelle behov, kan være med på å gi et stabilt bomiljø og øke følelsen av tilhørighet, noe som også gjør at beboerne føler ansvar for vedlikehold og opprusting både av boligene og uteområdene. Dette vil ha positive konsekvenser for området og bydelen som helhet.

11

12 Endrede reguleringsbestemmelser for Felt G og D innenfor S-1137, vedtatt , gnr 140 bnr 51 og gnr 141 bnr 126 og 351 Endringer med uthevet skrift Paragraf I - 10 S Reguleringsplan for Haugerud, gnr. 14 1, samt deler av Hellerud gnr. 143, og Tveten gnr VEDTEKTER Paragraf 1. Det regulerte område er begrenset med rød stiplet strek og inndelt i felter med bokstavbetegnelsen A, B, C, D, E, F, G, H, I, L, M, S og T. Offentlige veier er vist med gult, turveier med grønt og forstadsbane med fiolett. Paragraf 2. Felt A reguleres til tomt for skole med idrettsplass. Paragraf 3. Felt B reguleres til tomt for daghjem. Paragraf 4. Felt C reguleres til tomt for trygdebolig i to etasjer og til nærhets- butikk med parkeringsplass. I forbindelse med nærhetsbutikken skal det skaffes oppstillingsplass til I bil pr. 100 m2 gulv til bruk for forretningens eget behov. Parkeringsplassen skal gi plass til wmen trafikk med i alt minst 250 bilplasser. Paragraf 5. Feltene D, E, F, G, H og M reguleres til boligbebyggelse slik: Felt D rekkehus: maks. 2 etasjer. Maks. tillatt %TU = 35%. "U" betyr utnyttelsesgrad, dvs. brutto gulvareal unntatt ubebodd kjeller og loft, dividert med brutto grunnareal. Felt E åpen blokkbebyggelse i 4 etasje og barnehage samt et parkeringshus i to etasjer. U maks. 0,5. Felt F høyhus i maks. 12 etasjer og kjeller over terreng. Felt G en/tomannsboliger i maks. 2 etasjer. Maks. tillatt %TU = 39%. FeltH en/tomannsboligerimaks.2etasjer.umaks.0,15. Felt M eneboliger i n-laks. 2 etasjer. U maks. 0, 12. Det skal innenfor de enkelte felter skaffes biloppstillings- plass tilsvarende 1,5 bil pr. leilighet. Feltene G og D kan tilbygges innenfor omrisset av bebyggelse slik som vist på kart merket ØIP , datert og tegninger merket 9912, 9913, 9914, 9915, 9916, 9917, 9918 og 9919 på sidene 14-21, utarbeidet av arkitektkontoret Torbjørn Rodahl AS, datert , og tabell over tilbyggingsmuligheter for hvert hus, datert på sidene Plankart, tegninger og tabell er bindende for utførelsen. Viste innendørs planløsninger er ikke bindende.

13 Paragraf 6. Felt I reguleres til biloppstillingsplasser eventuelt i flere plan til bruk for offentlig turparkering samt til supplering av behovet for feltene E og F. Paragraf 7. Felt L reguleres til industri med utnyttelsesgrad maks. 0,8. Byplanrådet kan bestemme at bedrifter som antas å ville medføre særlige ulemper henvises til bestemte deler av arealet eller til andre industristrøk. Forprosjekt som også angir anvendelsen, må derfor være innsendt til og godkjent av byplanrådet før bygge- anmeldelse sendes inn. Gesimshøyden skal ikke overstige 1 0 m og største takhøyde ikke 13 m over terreng. Minst 1/3 av nettotomt skal være ubebygget og holdes fri for skur og utelagring. Ingen bygning må oppføres nærmere nabogrense enn 1 Om. Det skal skaffes tilstrekkelig av- og pålessingsplass på egen grunn. Det skal være vist I biloppstillingsplass pr. 100 gulvm. for industri og 1 plass pr. 200 gulvm. for lager, eller I biloppstillingsplass pr. 50 gulvin. I industristrøk er det ikke tillatt å innrede butikker, fryseboksanlegg o.lign. Det er bare tillatt å oppføre kontorlokaler som hører til industri- bedriften. Paragraf 8. Feltene S og T reguleres til offentlige formål. Paragraf 9. Før innsendelse av byggemelding må det foreligge, a) godkjent bebyggelsesplan. b) godkjent plan i 1:500 for alle utendørsanlegg så som biloppstillingsplasser, lekeplasser, oppholdsplasser, interne veier, tørkestativ, søppelkasser o-.1. samt for planering, terrassering og beplantning, jfr. bygnings- vedtektenes paragraf 149. Planen forelegges byplanrådet til uttalelse før den behandles av bygningsrådet. Bebyggelsesplan for felt F forelegges bystyret. Paragraf 10. Forskjellige bestemmelser: a) Bebyggelsen skal holdes innenfor de ytre byggelinjer/grenser som er vist på de forskjellige felter. b) Gjerder eller annen form for grensemerker tillates bare etter godkjennelse av byplanrådet som også kan kreve oppsatt gjerde mot vei hvis estetiske eller trafikkmessige hensyn tilsier det. c) Det skal være fri ferdsel over sammen hengende åpne arealer som er regulert til boligblokkbebyggelse. d) Hver boligblokk skal ha fellesantenne for fjernsyn og radio. e) Det må ikke etableres private servitutter i strid med disse vedtekter. f) Unntak fra disse vedtekter kan tillates av byplanrådet med hjemmel i bygningsloven.

14 PLAN- OG BYGNINGSETATENS VEDTAK Plan- og bygningsetaten vedtar med hjemmel i plan- og bygningslovens 28-1 nr. 2 og i henhold til delegert myndighet gitt av bystyret mindre vesentlig endring av reguleringsplan S-1 137, , og bebyggelsesplaner 109/68 og 360/68, for Haugerudveien I - 63 og Larsbråtveien 1-263, "St. Hansfjellet borettslag", - som foreslått av Rodahls Arkitektkontor v/torbjørn Rodahl for St. Hansfjellet borettslag og vist på kart merket ØIP m/tilhørende reguleringsbestemmelser, datert Plan- og bygningsetaten Saksbehandler: Torill Berger, overarkitekt UTRYKTE VEDLEGG 1. Regulerings- og bebyggelsesplankart i målestokk 1 : I 000. TRYKTE VEDLEGG 1. Nedfotografert regulerings- og bebyggelsesplankart (ikke i målestokk) 2. Tegninger 9912, 9913, 9914, 9915, 9916, 9917, 9918, 9919, datert Tabell over tilbyggingsmuligheter for hvert hus, datert

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26