Innovasjonsstrategi VARME OG VERDIGHET SJEF I EGET LIV HJELP NÅR DU TRENGER DET MENINGSFYLT OG AKTIV HVERDAG

Transkript

1 VARME OG VERDIGHET SJEF I EGET LIV HJELP NÅR DU TRENGER DET MENINGSFYLT OG AKTIV HVERDAG Innovasjonsstrategi RUS- OG PSYKISKE HELSETJENESTER KAPITTEL 8 VEDLEGG VEDTATT AV BYSTYRET 30. MAI 2017

2 2

3 8.1 Utfordringsbilde 3

4 Vedlegg 2 - Utfordringsbilde Tidlig fase før utfordringene har skapt behov for tjenester 1. Borgere skal ikke oppleve at de står alene med sitt problem. Råd og veiledning må være lettere tilgjengelig Når det er behov for tjenester og annen hjelp 4. Brukernes kunnskap brukes i liten grad. Hva er viktig for deg?. Brukere må involveres i større grad, både i sin egen og andres behandling Når behovet for tjenester er over - rehabiliteringsfasen 9. Tidligere brukere må ha trygghet på å få den hjelpen de trenger så lenge de trenger den (gode overganger) 2. Uoversiktig informasjon. Mulighetene til selvhjelp må være mer synlig 3. For sein inngripen. Det offentlige må oppdage og involvere seg tidligere og engasjere seg mer 5. Den enkelte må i større grad ansvarliggjøres 6. Praksis og holdninger er ulike, både i de kommunale tjenestene og i kommunen og spesialisthelsetjenesten 7. Virkemidler (helsehjelp, bolig, arbeid, økonomi) må i større grad utvikles i forhold til hva brukerne selv mener de trenger for å bli frisk, bedre fungerende eller selvhjulpen 8. Boliger og helsetjenester for mennesker med alvorlig psykisk lidelse og/ eller ruslidelser møter i for liten grad brukernes ønsker og behov 10. Rehabiliteringen må ha fokus på å sikre en forutsigbar og trygg økonomi (arbeid og arbeidskapasitet/ arbeidsevne) 11. Inkludering i samfunnet og forebygging av utenforskap må ha mer fokus 4

5 8.2 Analyserapport fra Deloitte 5

6 Rapportering Analyse og tjenesteinnovasjon Rus og psykisk helse i Drammen kommune Deloitte og Telemarksforsking 6

7 Innhold 1. Overordnet sammendrag 2. Innledende om formål og tilnærming 3. Kort om sentrale planer og mål i kommunen 4. Kartlegging og analyser 5. Funn fra intervjuer 6. Vurderinger og innspill til tjenesteinnovasjon 7. Avsluttende 2 7

8 1. Overordnet sammendrag 3 8

9 Hovedfunn i prosjektet Mye fungerer godt, men dagens organisering og forvaltningspraksis har en vesentlig påvirkning på tjenestenes kvalitet samt internt og eksternt samarbeid Hovedproblemstilling Hovedfunn Hovedfunn Hvordan er kvalitet på tjenestene og resultat for bruker? Hvordan er kvalitet på tjenestene og resultat for bruker? På hvilke måter kan organisering av tjenestene og forvaltningspraksis påvirke tjenestetilbudet? Sammenlikning med Kristiansand og Fredrikstad viser at Drammen har kartlagt en lavere andel brukere med både rus- og psykisk helseproblemer enn de andre kommunene. Samtidig har denne andelen økt i Drammen de siste årene. Dette kan indikere at kommunen i mindre grad enn de øvrige har sett rus og psykisk helse i sammenheng, men at bevisstheten rundt dette har vært økende Kristiansand har flest «tunge» brukere. Det er kartlagt færre «tunge» brukere innen psykisk helse enn rus «Rusprofilen» for de tre kommunene er relativt lik og alkohol er det mest (mis-)brukte rusmiddelet Arbeid/aktivitet for «tunge» brukere utkrystalliserer seg som en særskilt utfordring Drammen ligger mellom de øvrige på ressursbruk, og har generelt høyt kvalifisert personell på området I hvilken grad evner kommunen å På hvilke måter kan Rus og psykisk helse fremstår som organisatorisk mer atskilt i Drammen enn Kristiansand og Fredrikstad, og samarbeide, internt og eksternt, organisering av samarbeid mellom Senter for rusforebygging (SFR) og Psykiske helsetjenester fremstår som en utfordring slik at brukere opplever helhetlige tjenestene og (særlig for SFR og ROP-teamet i Psykiske helsetjenester) tjenester? forvaltningspraksis Dagens praksis rundt tildeling av tjenester der psykisk helse ligger under kontor for tildeling mens rus er påvirke tjenestetilbudet? utenfor fører til ulikhet knyttet til tilgjengelighet, søknadspraksis og rettigheter I Kristiansand og Fredrikstad ser man klare fordeler ved å samordne rus og psykisk helse, mens det også er kan være utfordrende knyttet til tildeling av tjenester på området I hvilken grad evner kommunen å samarbeide, internt og eksternt, slik at brukere opplever helhetlige tjenester? Generelt har det vært en bedring i samarbeid både internt og eksternt, men det er fortsatt forbedringsrom Kommunens tilbud fremstår som fragmentert og lite oversiktlig, og det er behov for lettere og bedre tilgang på en del tjenester (særlig lavterskeltilbud innen psykisk helse) Kompetanse og tjenester innen både rus og psykisk helse må koples på samtidig, og tjenestene bør i enda større grad ses i sammenheng. Det stilles spørsmål ved om ROP-teamet bør samlokaliseres med deler av SFR Det er behov for å videreutvikle praksis rundt tildeling av tjenester innenfor både rus og psykisk helse 4 9

10 Ulike profiler innen rus og psykisk helse Personer med ulike utfordringer som tjenestene skal imøtekomme Daniel 18 år Situasjon Bodd i fosterhjem men bor nå for seg selv Røyker hasj, isolerer seg og sliter med skolen Mangler støtte fra familie og nettverk På vei inn i et tyngre rusmiljø Utfordringer Hvordan sørge for at Daniel får nok støtte til å mestre skole og hverdagen? Hvilke ressurser og krefter kan kommunen trekke på for å hjelpe Daniel med å fullføre skolen og forhindre at han utvikler mer alvorlige problemer? Hva skal til for at Daniel finner motivasjon til å ta tak i egen situasjon? Per 43 år Situasjon Arbeidsledig Har ikke fast bopel Rusavhengig og sliter med angst Per er på vei ut av avrusning Utfordringer Hva er et egnet bosted for Per? Hva slags oppfølging har Per behov for? Hvordan kan kommunen hjelpe Per der han er, og hva kan kommunen gjøre for å bidra til at Per ikke «havner utpå» igjen? Ida 17 år Situasjon Har alltid vært engasjert og flink på skolen, men har nylig fått for mye fravær Sliter med press fra skole, venner og familie Har utviklet spiseforstyrrelser og dårlig selvbilde Utfordringer Hvordan kan kommunen fange opp Idas utfordringer og sørge for at Ida får hjelp på et tidlig tidspunkt? Hvordan kan kommunen på best mulig måte hjelpe Ida med å håndtere sine spiseforstyrrelser? Hvordan kan kommunen sørge for at Ida kommer seg tilbake på skolen? Mette 36 år Situasjon Mor til to barn Har utfordringer i ekteskapet (nylig separert) Føler seg deprimert og sliten Utfordringer Hva slags tilbud har kommunen til Mette? Hvem bør fastlegen henvende seg til for å finne et egnet tilbud for å forhindre at Mette utvikler større utfordringer? Tore 66 år Situasjon Har hatt et langvarig og alvorlig rusmisbruk Går på LAR Har ikke noe meningsfullt å bruke tiden sin på Utfordringer Hva skal være målet for den videre utviklingen til Tore? Hvilke tjenester bør involveres for å sikre at Tore har mestrer hverdagen? Hva slags arbeids- og aktivitetstilbud finnes for Tore? 5 10

11 Overordnet utfordringsbilde Identifiserte forbedringsområder i en overordnet tjenestereise Tidlig i tjenesten Underveis i tjenesten Etter tjenesten Mangel på oversikt over tilbud Ulik forståelse og tilnærming Dialog og kommunikasjon Tidlig oppdagelse og inngripen Ulike behov for samarbeid Kontinuitet og oppfølging Koordinert tidlig innsats Samhandling (ROP) Læring og videreutvikling Lavterskeltilbud (psykisk helse) Egnede arbeids- og aktivitetstilbud (lavterskel) Overganger Forebyggende arbeid (barn og unge) Egnede botilbud (lokalisering og oppfølging) Aktivitet og fritid blant utsatte barn og unge Oppfølging og progresjon blant kronikere i LAR 6 11

12 2. Innledende om formål og tilnærming 7 12

13 Formålet med oppdraget Analysen inngår som en del av kommunens innovasjonsarbeid Analyse som skal bidra til å identifisere utfordringsbildet Et eksternt blikk på situasjonen, med vekt på involvering av ledere, ansatte, samarbeidspartnere og brukere Tre hovedproblemstillinger: 1. Hvordan er kvaliteten på tjenestene og resultat for brukerne? 2. På hvilke måter kan organisering av tjenestene og forvaltningspraksis påvirke tjenestetilbudet? 3. I hvilken grad evner kommunen å samarbeide internt og eksternt slik at brukerne opplever helhetlige tjenester? 13

14 Hovedproblemstillinger og konkretiserte spørsmål i oppdraget Hovedproblemstilling Spørsmål Hvordan er kvalitet på tjenestene og resultat for bruker? Hvordan er brukernes behov i Drammen kommune sammenlignet med andre kommuner? Hva er typiske utviklingstrekk i tjenestetilbudet i Drammen kommune sammenlignet med andre kommuner? Hvordan er kvaliteten på tjenesteleveransen til Drammen kommune sammenlignet med andre kommuner? Hva kan være årsaken til gode resultater? Hva kan være årsaken til dårlige resultater? På hvilke måter kan organisering av tjenestene og forvaltningspraksis påvirke tjenestetilbudet? Hvordan er rustjenester og psykiske helsetjenester organisert i Drammen kommune, sammenlignet med andre organiseringen i andre kommuner? Hvordan ser forvaltningsmodellen ut i Drammen kommune sammenlignet med andre kommuner? Hva er særlige viktige faktorer som påvirker tjenestekvalitet og resultat fra bruker? I hvilken grad evner kommunen å samarbeide, internt og eksternt, slik at brukere opplever helhetlige tjenester? Hvordan fungerer samarbeidet mellom Drammen kommunes tjenester, fastleger og 2. linjetjeneste? Hvordan ser de ulike brukergruppene ut og hva er deres opplevelse av «flaskehalser»? Har brukerne noen forslag til eventuelle løsninger? Hva er medarbeidernes opplevelse av «flaskehalser»? Har medarbeiderne noen forslag til eventuelle løsninger? 9 14

15 Metodisk gjennomføring Fase Oppstart og kartlegging Kvalitet og resultat Organisering og praksis Innovasjon Rapportering Aktivitet Oppstartsmøte Detaljplanlegging Forberede datainnsamling og analyser Innledende kartlegging Dokumentstudier og valg av kommuner Analyse av tilgjengelige data Innledende intervjuer Analyser Analyse av dokumenter Intervjuer med ledere og ansatte Analyser Statusmøte Utvalg av brukere Samtale med utvalgte brukere Konkluderende analyser Rapportmøte Utarbeide og kvalitetssikre sluttrapport Formål Forankre formål og plan Komparativ analyse av kvalitet og resultat Komparativ analyse av organisering og praksis Dybdeanalyse brukerperspektiv på utfordringer og muligheter Oppsummere kunnskap og definere veien videre Bidrag i utviklingsarbeidet Forankring, definere problem og mål Overordnet innsikt, utforske utfordringer og forbedringsområder Dybdeinnsikt, identifisere konkrete problem, årsaker og løsninger Dybdeinnsikt, definere designprinsipper Forankre og konkretisere veien videre Uke

16 Nærmere om intervjuer og samtaler som er gjennomført Ledelse for Psykiske helsetjenester Ledelse for Senter for rusforebygging Ledelse for Kontor for tjenestetildeling og samordning Prosjektleder for Ungdomstorget Ansatte Ansatte i Psykiske helsetjenester (team u/40, team o/40, team ROP) Ansatte i Senter for rusforebygging Ansatte i Kontor for tjenestetildeling og samordning Ansatte i Ungdomstorget Feltarbeid og samtaler med brukere på Fontenehuset Feltarbeid og samtaler med brukere på Møtestedet Samtaler med utvalgte brukere av tjenestene Feltarbeid og samtaler med utvalgte brukere av Ungdomstorget Ledelse Brukerperspektiver Samarbeidspartnere og eksterne Utvalgte fastleger Representanter for spesialisthelsetjeneste (ARA og Psykiatrisk avdeling) Representanter for utvalgte kommuner (Fredrikstad og Kristiansand 11 16

17 3. Kort om sentrale planer og mål 12 17

18 Kommunens planer og strategier Kommunens veivalg innen helse, sosial og omsorg Drammen kommune har en rusmiddelpolitisk handlingsplan ( ). Hovedutfordringer som oppsummeres her handler om nye rusmidler, dopingmisbruk, ettervern, samarbeid, rusfaglig kompetanse og mangel på dokumentert kunnskap om rusmisbruk blant virksomhetenes brukere. Psykisk helse er viet oppmerksomhet i blant annet kommunens temaplan for helse, sosial og omsorg ( ). Det fremgår at andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere i Drammen enn i landet som helhet, og at det er behov for mer kunnskap om hva som påvirker psykisk helse, hvordan man kan leve best mulig med psykisk sykdom og hvordan tilrettelegge best mulig tilbud for den enkelte. En utfordring i Drammen i likhet med landet for øvrig er at mye av ressursene kanaliseres til personer med alvorlige og langvarige problemer. Det er dermed både en utfordring og et potensial i å dreie tjenestetilbudet til å drive mer forebyggende innsats og tidlig intervensjon. I kommunens temaplan for helse, sosial og omsorg ( ) er det nedfestet at helse- og omsorgstjenestene skal bidra til at Bystrategiens mål om at Drammen skal være en trygg, inkluderende og helsefremmende by der den enkelte opplever mestring, kan leve og bo selvstendig og klare seg selv nås. Kommunens veivalg er samlet i fire overordnede strategier for tjenesteutvikling i helse, sosial og omsorg: 1. Lengst mulig i eget liv - Hverdagsmestring og velferdsteknologi 2. Trygg og aktiv hverdag Flere boligformer og digitalisering 3. Sjef i eget liv - Styrket brukerrolle og nettverk 4. Hjelp når du trenger det - Tjenestekvalitet og tilgjengelighet 13 18

19 Erfaringer i kommunen Boligsosialt utviklingsprogram Statlige mål for satsingen var: 1. Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet 2. Økt boligsosial aktivitet i kommunene 3. Økt boligsosial kompetanse i kommunene Bystyret satte følgende mål for arbeidet: Forebygge og bekjempe bostedsløshet Opparbeide økt boligsosial kompetanse i kommunen Oppnå mer hensiktsmessig disponering av den kommunale boligmassen Metodeutvikling knyttet til botrening for relevante målgrupper Bedre utnyttelse av Husbankens økonomiske virkemidler, slik at flest mulig får anledning til å anskaffe seg egen bolig Arbeidet viste gode resultater, herunder 133 husstander (i stor grad familier som har vært leietakere i kommunale utleieboliger) har blitt boligeiere gjennom prosjektet leie til eie Økning i antall husstander som har blitt boligeiere ved hjelp av startlån, og økning i antall som har fått tilskudd til etablering Antall utkastelser fra kommunal utleiebolig er halvert i programperioden Flere rusavhengige bor trygt og godt, med etablering av 12 nye leiligheter med døgnbemanning, og 4 boliger i et skjermet område med ambulante oppfølgingstjenester Ditt valg Bolig først ( utprøving av Housing first som metode) er etablert og er et brukerstyrt tilbud hvor tjenester og boliger sees under ett. Det er til enhver tid mellom 25 og 30 deltakere. Deltakerne er rekruttert blant rusavhengige med store boligsosiale utfordringer 14 19

20 Erfaringer i kommunen Ditt Valg Bolig Først Prosjektet Ditt Valg Bolig Først (Dbvf) er gjennomført i kommunen, og ble evaluert av Høgskolen i Sørøst Norge. Viktige erfaringer og resultater i prosjektet var følgende Bostedsløse skal bo trygt og godt: Prosjektets hovedmål om færre bostedsløse i Drammen ser ut til å være nådd. Basert på studiens funn konkluderer vi med at prosjektet har lykkes med å prøve ut HF-tilnærmingen for at personer med ROP-lidelser som er bostedsløse eller står i fare for utkastelse, skal kunne bo trygt og godt. Forskningsresultatene bekrefter langt på vei at mange deltakere opplever å få den hjelpen de trenger for å klare å bo gjennom prosjektet. Studien dokumenterer stor grad av bostabilitet. Den dokumenterer også at det å få bolig og oppfølging til å klare å bo, stimulerer deltakernes håp og drømmer om et bedre liv, og de ansattes tilnærming gir næring til håpet. Ivaretakelse av brukerstyring og valgfrihet: Studien bekrefter at de ansatte ivaretar brukerperspektivet i sin tilnærming til deltakerne. Verdier som gjensidig respekt, forståelse og individets rett til selvbestemmelse, står sentralt. Tjenestenes tilgjengelighet og koordinering: Det konkluderes med at prosjektet har lykkes med å prøve ut nye systemer for tjenestekoordinering. Oppfølgingen av den enkelte deltaker ser i stor grad ut til å være basert på tjenester som er koordinerte, tilgjengelige, fleksible, umiddelbare, tidsubestemte og ambulante. Studien dokumenterer at de ansatte etablerer tillitsfulle relasjoner med deltakerne. Vi vil også framheve at prosjekt Dvbf har utviklet en sosial innovativ praksis gjennom utprøving av HF-modellen. Prosjektet har tatt i bruk nye arbeidsmetoder innen det boligsosiale arbeidet overfor personer med psykiske helse- og rusproblemer der tjenester og bolig sees i sammenheng

21 4. Kartlegging og analyser 16 21

22 Innledende om den statistiske analysen Analysen som følger vil belyse sentrale utviklingstrekk i Drammen kommune innen rus og psykiatriområdet. Samtidig vil vi også gjøre en sammenlikning med to andre «like» kommuner. Drammen er plassert i KOSTRA-gruppe 13: det vil si store kommuner utenom de fire største byene, og er en del av ASSS-nettverket som én av de ti største kommunene i landet. Hensikten er å kunne sammenlikne seg med «like kommuner». Vi har i samråd med Drammen kommune valgt å benytte Fredrikstad og Kristiansand videre i analysen. Disse to kommunene ligger også i KOSTRA-gruppe 13. Vi kommer også til å sammenlikne mot gjennomsnittet for KOSTRA-gruppe 13. For å gi et bilde av utviklingen har vi, der det lar seg gjøre, valgt å benytte perioden fra 2013 til 2015, men lagt mest vekt på det «ferskeste» materialet (dvs tall) Først vil vi gjøre en analyse av relevante KOSTRA data for rus og psykiatrifeltet. I KOSTRA er det derimot et noe begrenset omfang av indikatorer innen feltet. Det har derfor vært nødvendig å supplere KOSTRA med annet tilgjengelig kildemateriale. For området er det flere relevante kilder som vi har valgt å benytte. BrukerPlan er et verktøy for kommuner for å kartlegge omfanget og karakteren av kjent rusmiddelproblematikk i kommunen. Fra og med 2015 omfatter kartleggingene i tillegg personer med kjent psykisk helseproblem, uten rusproblemer. Drammen kommune, har siden 2013 deltatt i dette arbeidet. Denne statistikken benyttes for å gi en vurdering av omfanget og behovet for tjenesten i kommunene. Det presiseres at BrukerPlan-statistikken må tolkes med varsomhet, da det kan være variasjon i hvordan kommunene selv rapporterer inn data i systemet, og at det som med alt statistisk tallmateriale kan forekomme feilføringer o.l. Det bør også nevnes at rapporteringen i BrukerPlan (og det bakgrunnsmaterialet som har vært tilgjengelig for oss) har variert noe, men vi har så godt det lar seg gjøre forsøkt å sammenlikne de tre kommunene. UngData-undersøkelsene kan også benyttes for å si noe om situasjonen og holdninger blant ungdom når det gjelder rus og psykisk helsetilstand. Videre har helsedirektoratet nylig publisert en kvalitetsindikatorer for rus og psykiatriområdet. Statistikken er for 2015 og gir en indikasjon på årsverk og utdanning i sektoren. Tidligere var området delt i rus og psykiatri, men denne er nå altså samlet til en indikator. Indikatoren vil benyttes for å gi en vurdering av den kvantitative kvaliteten i tjenesten. For analysens del vil der særlig på dette området være relevant å benytte data av en noe mer kvalitativ natur for å kunne peke på hva som er særlig bra, og hvor det finnes forbedringspotensialer

23 Om sammenlikningskommunene Kommuner i samme KOSTRA-gruppe og tilnærmet likt innbyggertall Som en del av analysen vil vi gjøre en sammenlikning med to andre «like» kommuner. Drammen er plassert i KOSTRAgruppe 13: det vil si store kommuner utenom de fire største byene, og er en del av ASSS-nettverket som én av de ti største kommunene i landet. Vi har i samråd med Drammen kommune valgt å benytte Fredrikstad og Kristiansand kommune videre i analysen. Disse to kommunene ligger også i KOSTRA-gruppe 13. Før vi begynner med analysen som går konkret på rus og psykiatri, vil vi ta for oss et par relevante demografiske nøkkeltall for de tre kommunene. Innbyggere Kommune Totalt 0-5 år 6-15 år år år år 90 år + Drammen Fredrikstad Kristiansand Når det gjelder innbyggertall er det noen flere innbyggere i de to andre kommunene, Fredrikstad og Kristiansand enn Drammen. Dersom vi ser på andelen innbyggere i «målgruppen» for rus og psykiatri, som nok mest naturlig vil være innbyggerne mellom år, er det omtrent en like stor andel innbyggere i aldersgruppen i de tre kommunene per Andel av befolkningen i ulike aldersgrupper Kommune 0-5 år 6-15 år år år år 90 år + Drammen 7.0 % 11.8 % 66.2 % 10.6 % 3.5 % 0.8 % Fredrikstad 6.3 % 12.1 % 65.9 % 11.2 % 3.7 % 0.8 % Kristiansand 7.5 % 12.4 % 67.2 % 9.0 % 3.2 % 0.7 % 18 23

24 Ressursbruk og prioritering Drammen har prioritert rustjenester høyt sammenliknet med de øvrige kommunene Tabellen gir en oversikt over kommunens netto driftsutgifter til tilbud til personer med rusproblemer per innbygger i aldersgruppen år, og er hentet fra KOSTRA. Netto driftsutgifter (=driftsutgifter driftsinntekter) viser hvordan kommunen prioriterer sine frie midler. Prioriteringsindikatorene sier noe om hvor mye av egne penger kommunen «velger» å bruke på det enkelte tjenesteområde. Som det fremgår av tabellen, har Drammen for hele perioden høyere netto driftsutgifter til tilbud til personer med rusproblemer per innbygger år enn de to andre kommunene og KOSTRA-gruppen. Fra 2014 til 2015 observeres det derimot en nedgang i driftsutgiftene i Drammen. Netto driftsutg. til tilbud til pers. med rusprobl. pr. innb år, konsern Drammen Fredrikstad Kristiansand KOSTRA-gruppe Drammen hadde hhv. 213 kr, 236 kr, og 445 kr høyere netto driftsutgifter til tilbud til personer med rusproblemer (i aldersgruppen år), sammenliknet med Fredrikstad, Kristiansand og snittet for KOSTRA-gruppe 13 i

25 Kort om «BrukerPlan» Kartlegging av brukere med rus og psykiske helseproblemer i norske kommuner BrukerPlan er et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfanget og karakteren av kjent rusmiddelproblematikk i kommunen. Fra og med 2015 omfatter kartleggingene i tillegg personer med kjent psykisk helseproblem, uten rusproblemer. Registreringene blir foretatt i den enkelte kommune av ansatte innen helse- og velferdstjenestene. I BrukerPlan registreres vurderinger på åtte funksjonsområder: bolig, arbeid/ aktivitet/ utdanning, økonomi, fysisk helse, psykisk helse, sosial fungering og sosialt nettverk. På grunnlag av opplysninger om de enkelte funksjonsområdene er det laget en indeks for samlet funksjonsnivå. Indeksen vekter de ulike funksjonsområdene og resulterer i en samlet score for hver bruker. Indeksen har kodene grønn, gul, rød og blodrød. Blodrød score er uttrykk for et kritisk dårlig funksjonsnivå mens rød score markerer alvorlige konsekvenser for brukeren. Det vises for øvrig til vedlegget, hvor vi har inkludert vurderingene og kriteriene som inngår i de ulike fargekategoriene. I de tre kommunene er det generelt noe variasjon med tanke på hvor mye involvert de ulike kommunal tjeneste som kartlegger brukerne er. I Drammen er helt klart den største kartleggeren helse og omsorgstjenesten (herunder omsorgsboliger, og rus- og psykiatritjenesten generelt) både når det gjelder rus og psykiatri. Fastlege, NAV og barnevernet er også noe involvert i rapporteringen i

26 Kartlagte brukere i BrukerPlan (temaområde rus) Andelen med både rus og psykiatri har økt, men Drammen har en større andel med kun rus enn de øvrige kommunene Figuren viser andelen brukere med kun rusutfordringer og brukere med både rus og psykiatriutfordringer kartlagt i BrukerPlan. Slik tallene fremstår ser det ut til at det er et økende omfang av brukere med både rus og psykiske utfordringer, særlig fra 2014 til Denne trenden ser også ut til å fortsette i Dette må dog sees i sammenheng med endringen og økende oppmerksomhet rundt det å se rus og psykiatri mer i sammenheng nasjonalt. Samtidig rapporteres det i Drammen økte psykiske helseutfordringer blant de rusavhengige tjenestemottakerne (Brukerplanrapport Drammen 2015). Sammenliknet med landssnittet for 2015 (dvs. andelen av alle kartlagte brukere i BrukerPlan) ser vi at andelen med samtidige rus og psykiske helseutfordringer var noe lavere i Drammen, mens brukere med kun rus var noe høyere enn landssnittet. Kartlagte brukere i Drammen, Fredrikstad og Kristiansand samt snitt for landet. Kilde: BrukerPlan 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 67,1 32,9 53,4 46,6 35,0 65,0 32,0 68,0 19,7 80,3 16,2 82,9 23,4 76,6 Dersom vi sammenlikner andelen kartlagte brukere med utfordringer i Drammen med Fredrikstad og Kristiansand, ser vi at sammenliknet med Fredrikstad og Kristiansand i 2015, hadde Drammen en høyere andel med kun rusrelaterte utfordringer. Andelen med samtidige rus og psykiske helseutfordringer er en del høyere både i Fredrikstad og Kristiansand i I 2016 er det fortsatt en relativt stor andel av de registrerte brukerne med kun rus-problemer i Drammen. 10,0 0,0 Brukere med kun rus Bruker med både rus og psyk helseutf

27 ROP-klassifisering Ulike definisjoner «nasjonalt» og i BrukerPlan Ifølge «Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROPlidelser» defineres ROP-brukere relativt vidt som en samlebetegnelse for samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. I BrukerPlan er det en noe mer «snever» definisjon på ROP-brukere. I definisjonen av ROP inngår brukere med for det meste rød score på psykisk helse og rusmiddelbruk. Dersom BrukerPlan hadde benyttet de nasjonale retningslinjene for ROP-betegnelsen, ville dette omfatte ca. 75 prosent av alle brukere. I BrukerPlan er det lagt til grunn en noe mer begrenset definisjon for ROP brukere på grunnlag av funksjonsvurderinger av rusmiddelbruk og psykisk helse. ROP-brukere etter definisjonen i BrukerPlan tar utgangspunkt i brukere med kombinasjoner av rød/gul vurdering på omfang av rusmiddelbruk og psykisk helse. På landsbasis i 2015 var det 22 prosent av brukerne registrert i BrukerPlan som var definert som ROP-brukere, det vil si som summen av brukere med rus- og psykiatriutfordringer. Til sammenlikning utgjorde dette i Drammen i 2016 om lag 17,7 prosent av brukerne i BrukerPlan. I 2015 var det om lag hhv 19 prosent, 19 prosent og 41 prosent som gikk under BrukerPlans ROP-definisjon i Drammen, Fredrikstad og Kristiansand

28 Omfang av brukere samlet vurdering (temaområde rus) Drammen har relativt sett lavere andel «tunge» brukere i kategorien rød/blodrød, og høyere andel brukere i kategorien gul Figuren gir en oversikt over andelen brukere, vurdert etter funksjonsvurderinger basert på fargekodesystemet i BrukerPlan. Brukerplankartleggingen gir en oversikt over antallet brukere og omfanget av rusmiddelbrukere. Brukerne registrert i BrukerPlan er delt inn i ulike funksjonsvurderinger med tilhørende farge hvor blodrøde brukere er svært «tunge» brukere, rød og gul er middels, mens grønn er relativt velfungerende brukere. Dersom vi ser på andelen som er i «blodrød» kategori, ser vi at denne variert noe i Drammen i perioden. Det var en høyere andel som var «blodrøde» i 2016 enn i Samtidig har det blitt en noe høyere andel i «grønn» og «gul» kategori, og en lavere andel i «rød» kategori. I Fredrikstad, var det en noe høyere andel av de kartlagte brukerne som er i rød og blodrød kategori enn i Drammen i I Kristiansand var vesentlig flere brukere kartlagt som blodrøde enn i de to andre kommunene. 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 Brukere fordelt på samlet vurdering(temaområde rus). Kilde: BrukerPlan 0,0 18,7 41,9 35,9 37,5 35,7 7,8 Drammen ,5 Andel brukere etter "fargekode" 10,9 7,0 44,1 44,5 40,5 36,3 8,3 Drammen2014 Drammen ,4 Drammen ,3 10,8 11,2 5,2 50,3 51,4 Fredrikstad ,9 18,1 28,6 Kristiansand 2015 Grønn Gul Rød Blodrød 23 28

29 Omfang av brukere i rød kategori fordelt etter utfordringsområde Arbeid, aktivitet og utdanning skiller seg ut som det mest utfordrende området. Bolig fremstår som mindre utfordrende i Drammen enn i de øvrige kommunene Det er også i BrukerPlan mulig å se hvilke områder det er flest «røde scorer» og en slik fordeling kan si noe om det er særskilte områder som skiller seg ut som mer utfordrende enn andre, foruten rus og psykisk helsetilstand. For Drammen er det et par ting verdt å merke seg. Av de områdene som skiller seg mest negativt ut i 2015, er det arbeid/aktivitet som har størst andel av rød score dvs. at brukeren ikke er i noen form for lønnet arbeid eller meningsfull aktivitet. Det registreres derimot en nedgang i andelen, særlig fra Sosial kompetanse innebærer at brukeren har en marginal sosial kompetanse og dårlig sosial fungering i alle typer sosiale sammenhenger, inklusive rusmiljø. Det var en større andel av brukerne som hadde slike utfordringer i 2015 sammenliknet med de to andre årene. Vi registrerer også en positiv utvikling innen kategorien bolig, hvor andelen har gått ned en del fra 2013, dvs. at det er en høyere andel nå som enten bor i egen bolig, eller i midlertidig bolig herunder tilpasset bolig med oppfølging eller fast bemanning, enn uten fast bopel. I Drammen i 2016 er det relativt like tall som går igjen, og arbeid/utdanning/aktivitet er fortsatt den største utfordringen. I sammenlikningskommunene, er det også særlig arbeid/aktivitet som utkrystallisere seg særlig utfordrende. Det kan tyde på at arbeid/aktivitet også er en utfordring for tunge brukere, også i andre, sammenliknbare kommuner. Dette er også presisert i BrukerPlan som en særlig utfordring på landsbasis. I Kristiansand er det for øvrig en noe høyere andel med rød score på hvert område dette er fordi det er flere kartlagte røde brukere totalt sett. Brukere i kategorien rød fordelt etter utfordringsområde. Kilde: BrukerPlan Røde brukere etter område (prosent) Bolig Arbeid/ Aktivitet /Utdanni ng Økonom Fysisk helse Psykisk helse Rusmidd elbruk Sosial fungerin g Nettverk Drammen Fredrikstad Kristiansand i 29

30 «Rusprofil» Alkohol er det mest brukte rusmiddelet I BrukerPlan er det også mulig å hente ut «rusprofiler» for kommunene. En slik rusprofil gir en oversikt over antallet brukere som benytter seg av ulike rusmidler. Vi har her valgt å se på tall for kun 2015, da det har vært en endring i klassifiseringen sammenliknet med tidligere år. I alle kommunene, er det alkohol som er det mest brukte rusmiddelet, fulgt av Cannabis. Når det gjelder de øvrige rusmidlene, ser vi at det relativt sett er et liknende antall brukere som benytter seg av de øvrige rusmidlene. Det bemerkes at bruken av illegal LAR og dopingmidler er en del mer utbredt i Kristiansand enn i de to andre kommunene. Ellers synes «rusprofilen» å være relativt lik mellom kommunene når det gjelder omfanget/bruken brutt ned på ulike typer rusmidler. Rusprofil for kommunene Drammen, Fredrikstad og Kristiansand. Kilde: BrukerPlan Rusprofil - antall brukere Drammen 2015 Fredrikstad 2015 Kristiansand

31 Omfang av brukere med ulik alvorlighetsgrad (temaområde psykiske lidelser) Alle kommunene har størst andel brukere i kategorien gul, mens Kristiansand skiller seg ut med størst andel brukere i rød kategori I BrukerPlan kan brukere også sorteres på de med kun psykiske helseutfordringer. Som med rus er det også i 2015 registrert flere brukere totalt sett sammenliknet med de foregående årene. Dersom vi ser på andelen av kartlagte brukere, ser vi en utvikling i retning av at det er en noe lavere andel i 2016 som var klassifisert som rød enn i Andelen innen gul kategori har blitt noe høyere i Sammenliknet med de to kommune, ser vi at Fredrikstad hadde en noe lavere andel kartlagt som røde brukere enn Drammen og Kristiansand. I Kristiansand for øvrig, ser vi at det er en høyere andel røde brukere enn i de andre kommunene, samtidig som andelen grønne brukere er en del lavere. Brukere fordelt på kategorier for alvorlighetsgrad (temaområde psykiske lidelser). Kilde: BrukerPlan 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 Andel brukere og alvorlighetsgrad (temaområde psykiske lidelser) 31,4 50,0 70,2 18,6 17,8 12,0 16,4 62,0 21, , ,7 18,7 7,4 58,4 34,2 0,0 Drammen 2013 Drammen 2014 Drammen 2015 Drammen 2016 Fredrikstad 2015 Kristiansand 2015 Grønn Gul Rød 26 31

32 Omfang av brukere i rød kategori fordelt etter utfordringsområde Arbeid og aktivitet er også utfordrende for temaområde psykiske lidelser Innen psykisk helse, skal vi også se på andelen røde brukere etter utfordringsområde. Figuren gir en oversikt over andelen røde brukere på de ulike områdene. Som for personer med rus og samtidige rus og psykiatriutfordringer, er det også her arbeid/aktivitet og utdanning som skiller seg ut som mest utfordrende. Til forskjell fra de med rusutfordringer, ser det ut til at det er færre røde brukere innen områdene «bolig», «økonomi», «sosial fungering» og «nettverk» i 2016 for de med kun psykiske lidelser. Brukere i kategorien rød fordelt etter utfordringsområde (temaområde psykiske lidelser) Kilde: BrukerPlan I Fredrikstad for 2015, ser vi også at andelen av de røde scorene er relativt sammenliknbare med Drammen Bolig Arbeid Økono mi Fysisk helse Psykisk helse Rusmid delbruk Sosial fungeri ng Nettver Drammen Fredrikstad k 27 32

33 Kvalitet i tjenesten målt i antall årsverk i tjenesten rus og psykisk helse Drammen ligger mellom de øvrige kommunene på denne indikatoren For å gi en vurdering av kvaliteten i tjenesten har vi blant annet lagt antall årsverk i tjenesten til grunn. Oversikten over totalt antall årsverk i rus og psykiatritjenesten er fra 2015 og er hentet fra ressursportalen.no. Tabellen under gir en oversikt over hvor stor andel disse årsverkene utgjør i forhold til totale årsverk i kommunen og i helse- og sosialtjenester i kommunen og er basert på tallene ovenfor og KOSTRA. Som det fremgår av tabellen, har Kristiansand totalt sett flere årsverk på området enn Drammen og Fredrikstad. Fredrikstad har færrest årsverk generelt. Når det gjelder årsverkinnsatsen rettet mot barn og unge, har Drammen og Kristiansand omtrent like mange årsverk i tjenesten, mens Fredrikstad har noen færre. Når det gjelder årsverkene knyttet til voksne er det relativt stor forskjell mellom Kristiansand, Drammen og Fredrikstad. Årsverk i psykisk helse og rus til voksne (totalt) Årsverk i psykisk helse og rus til barn og unge (totalt) Totalt antall årsverk Kommune Drammen Fredrikstad Kristiansand % av årsverk i kommunen totalt % av årsverk i helse- og sosialtjenester Drammen Fredrikstad Kristiansand

34 Kvalitet i tjenesten målt i antall årsverk i tjenesten per 1000 innbygger Drammen har flere årsverk med høyskole og universitetsutdanning med videreutdanning enn de øvrige kommunene Vi kan også se nærmere på årsverkene brutt ned på utdanningsnivå. Indikatoren er en relativt ny kvalitetsindikator og er hentet fra helsenorge.no. Indikatoren viser antall årsverk i kommunene innen psykisk helse- og rusarbeid, både totalt og inndelt i kompetansegrupper/utdanningsnivå per 1000 innbygger. Kvalitetsindikatoren gir et overordnet bilde av kommunens tilgjengelige ressurser og kompetanse innen rus og psykiatrifeltet. Totalt sett har Drammen flere årsverk per 1000 innbyggere innen rus og psykiatri enn KOSTRA-gruppe 13 og Fredrikstad kommune. Kristiansand ligger noe høyere, noe vi også så på forrige side. Det bør imidlertid nevnes at antallet årsverk utført av personer med høyskole og universitetsutdanning med videreutdanning, er høyest i Drammen sammenliknet med de to andre kommunene, og snittet for KOSTRA-gruppe 13. Drammen har slik sett høyere formell kompetanse i tjenesten dersom vi ser på ren utdanning. Kommune Antall årsverk med minimum helse- og sosialfag fra vgs. Antall årsverk med høyskole og universitetsutdann ing, både de med og uten videreutdanning, Antall årsverk med høyskoleog universitets utdanning, med videreutdan ning Totalt antall årsverk innen psykisk helse- og rusarbeid Drammen 2,9 2,2 1,1 3,1 Kristiansand 4,0 3,2 0,9 4,0 Fredrikstad 2,1 1,7 0,7 2,2 KOSTRA-gr. 13 2,4 1,8 0,9 2,6 Landsgjennomsnittet for 2015 var for øvrig på totalt 2,5 årsverk per 1000 innbygger. Note: Indikatoren er ikke rapportert på denne formen tidligere, og det er derfor ingen historiske data som kan si noe om utvikling over tid

35 Resultater fra UngData-undersøkelsene - Rusmidler Drammen ligger mellom de øvrige kommunene på denne indikatoren UngData undersøkelsen kan være til hjelp for å blant annet gi en indikasjon på holdninger/utbredelse av rus blant unge og unges psykiske helsetilstand. Vi vil her oppsummere noen særlig relevante funn for rus og psykiatrifeltet fra undersøkelsen gjennomført i 2016 i de tre kommunene på videregående skoler. Svarene er oppgitt i prosent. Spørsmål relatert til rus. Kilde: Ungdataundersøkelser fra de 3 kommunene (2016) Svar i prosent På videregående skole, er det en noe lavere andel som svarer de har drukket seg beruset i Drammen og Kristiansand sammenliknet mot landssnittet. I Fredrikstad er det noen flere som svarer at de har det, men også her er andelen noe under landssnittet. Andelen som svarer de har brukt hasj er tilsvarende landssnittet for Drammen kommune. For Kristiansand er det en vesentlig lavere andel som svarer at de har prøvd hasj enn i Drammen og Fredrikstad. Det er også en lavere andel i Kristiansand som svarer de har blitt tilbudt hasj enn landssnittet og de to andre kommunene Drammen Fredrikstad Kristiansand Landet Drukket seg beruset Brukt hasj Blitt tilbudt hasj

36 Resultater fra UngData - Psykisk helse Drammen ligger mellom de øvrige kommunene på denne indikatoren, men noe over landssnittet Når det gjelder psykisk helse blant de som deltok i ungdataundersøkelsen, er andelen som i gjennomsnitt har vært «ganske mye plaget» eller «veldig mye plaget» av følgende ting sist uke: Følt at alt er et slit, hatt søvnproblemer, følt deg ulykkelig, trist eller deprimert, følt håpløshet med tanke på framtida, følt deg stiv eller anspent og bekymret deg for mye om ting vist i figuren til høyre. Spørsmål relatert til psykisk helse. Kilde: UngData-undersøkelsene for de tre kommunene (2016) Svar i prosent. 30 Depressivt stemningsleie Som vi kan se, var andelen som har svart at de har vært mye plaget av «depressivt stemningsleie» høyere i samtlige av de tre kommunene i forhold til landsgjennomsnittet Drammen Fredrikstad Kristiansand Landet 31 36

37 Bedrekommune.no oppsummering av sentrale funn (psykisk helse) Undersøkelsen viser at brukerne av psykisk helsetjenester er godt fornøyde Drammen kommune har også gjennomført en brukerundersøkelse vha. verktøyet bedrekommune.no. psykiske helsetjenester er det en rekke spørsmål rettet mot brukerne og resultatet for bruker. I denne sammenheng er det i hovedsak spørsmålene som omhandler «resultat for bruker» som er mest interessante. Skalaen går fra 1 til 4 hvor 1= lite enig, mens 4= svært enig. Resultatene for Drammen, som vist i figuren til høyre, tyder på at brukerne er fornøyde med innholdet i tjenesten/resultatet. På de fleste spørsmålene scorer Drammen høyere enn landssnittet, med unntak av spørsmålene om tjenesten er godt tilrettelagt når det gelder brukerens psykiske helse og spørsmålet om tjenesten bidrar til et mer meningsfylt liv Sentrale spørsmål om tjenester innen psykisk helse i brukerundersøkelse på bedrekommune.no ,6 3,5 3,5 3,5 3,2 Tjenesten jeg mottar bidrar til et mer meningsfullt liv Tjenesten jeg mottar bidrar til at jeg får dekket mitt behov for sosial kontakt med andre (venner, andre bekjente osv.) Tjenesten jeg mottar bidrar til økt trygghet i hverdagen 3,5 3,5 3,3 Tjenesten jeg mottar er godt tilrettelagt i forhold til min psykiske helse 3,6 3,4 Tjenesten jeg mottar er godt tilrettelagt i forhold til mine rusrelaterte problemer (dersom du ikke har slike problemer, kryss av på ikke aktuelt) Drammen Landet 32 37

38 Oppsummering En generell observasjon basert på KOSTRA-tallene, er at Kristiansand generelt har en noe «bedre» score på de fleste indikatorene, mens Fredrikstad har en noe «lavere» score sammenliknet mot Drammen Drammen har generelt høyere netto driftsutgifter for området rus enn sammenliknbare kommuner, både for de to kommunene vi har valgt å sammenlikne Drammen med og snittet for KOSTRA-gruppe 13. Omfanget og behovet knyttet til rus og psykiatri varierer noe mellom de tre kommunene. Andelen brukere med både rus og psykiske utfordringer har økt en del i Drammen fra , samtidig som andelen av brukerne med kun rusproblemer har gått ned. Dette har dels å gjøre med at flere brukere er rapportert, dels å gjøre med at det er flere brukere med «dobbeltdiagnoser». Sammenliknet med de andre kommunene, kan vi se at Fredrikstad har en høyere andel i kategorien med samtidige rus og psykiatriske problemer i For Kristiansand, ser vi også at andelen med samtidige rus og psykiske problemer er høyere enn i Drammen Det er også en del variasjon i «alvorlighetsgraden» og vurderingene gjort i de tre kommunene. I Kristiansand, er det vesentlig flere av de kartlagte brukerne som er vurdert til å ha svært alvorlige problemer/utfordringer enn i Drammen og Fredrikstad dvs. personer kartlagt som rød og blodrød ihh. til brukerplanrapporteringene. «Rusprofilen» for de tre kommunene er relativt lik og vi ser at alkohol er det mest (mis-)brukte rusmiddelet blant de kartlagte brukerne. Deretter følger cannabis. For de øvrige rusmidlene bemerker vi at det er noen fler i Kristiansand som benytter illegal LAR enn i Drammen og Fredrikstad. Arbeid/aktivitet for «tunge» brukere utkrystalliserer seg som en særskilt utfordring, både i Drammen kommune, Fredrikstad og Kristiansand. Dette blir også trukket frem sentralt fra BrukerPlan som en utfordring også på landsbasis

39 Oppsummering (forts.) Resultatene fra UngData-undersøkelsen (2016) tyder på at ungdom (på videregående) i Drammen omtrent er på lik linje med de to andre kommunene når det gjelder tilbud/bruk av hasj. Der er en noe høyere andel av ungdommen i Drammen som har blitt tilbudt hasj enn landssnittet. Kristiansand scorer gjennomgående noe lavere på samtlige av rus-spørsmålene i undersøkelsen enn landet og de to kommunene for øvrig. Når det gjelder psykisk helsetilstand, er det en noe høyere andel i Drammen kommune som svarer at de har følt at de har et depressivt stemningsleie sammenliknet mot landssnittet. Det samme gjelder for Fredrikstad og Kristiansand. Kvaliteten i tjenestetilbudet, her målt som antallet årsverk i tjenesten, viser at kompetansen blant de ansatte (her målt som antall årsverk med relevant fagutdanning) i Drammen generelt er noe høyere enn både snittet for KOSTRA-gruppe 13 og de to kommunene, dersom vi ser på årsverk av utdanning med høyskole/universitet med videreutdanning. Totalt sett hadde Kristiansand en del flere årsverk i tjenesten enn Drammen og Fredrikstad. Basert på resultatene fra kartleggingen bedrekommune.no viser resultatene at brukerne av psykiatri-tjenesten er relativt sett godt fornøyd med resultatene de får i tjenesten 34 39

40 5. Funn fra intervjuer 35 40

41 Innledende om intervjuene Intervjuer med representanter for kommunens rus- og psykisk helsetjenester, fastleger, spesialisthelsetjeneste, brukere og sammenlikningskommuner Intervjuene har vært sentrale for å få frem nyanser i kartleggingsarbeidet, og dermed supplere den statistiske kartleggingen. Intervjuene har hatt som formål å belyse hovedproblemstillingene i prosjektet knyttet til kvalitet, organisering og samhandling. Videre har intervjuene hatt som formål å identifisere utfordringer og muligheter i et tjenesteinnovasjonsperspektiv. Det er derfor gjennomført intervjuer med representanter for kommunen, fastlegeordningen, spesialisthelsetjeneste, brukere, og sammenlikningskommunene. Samtaler med representanter for sammenlikningskommunene har hatt særlig fokus på hvordan deres organisering fungerer. I Drammen kommune er det særlig prioritert å intervjue representanter for Psykiske helsetjenester, Senter for rusforebygging og Kontor til tildeling og samordning. Tjenestene ligger under Helse, sosial og omsorg i kommunen (jfr. figuren)

42 Psykiske helsetjenester og Senter for rusforebygging Dagens organisering av tjenestene Psykiske helsetjenester Senter for rusforebygging Medarbeidere: 93 Netto driftsbudsjett: 53,1 mill. Medarbeidere: 63 Netto driftsbudsjett: 44,4 mill

43 Kvalitet Ledere og ansatte oppfatter at kvalitet henger sammen med organisering, særlig med hensyn til hvor raskt tjenestene kommer på banen SFR Psykisk helsetjeneste Ledelsen er opptatt av at det er viktig å komme raskt på banen i oppfølging av brukerne, særlig når det gjelder ROP. Det kan være utfordringer knyttet til at psykisk helse ikke får koplet seg tidlig nok på De ansatte i SFR er tilfreds med at de ikke er underlagt tildelingskontoret. Dette er bedre egnet for brukergruppens behov ( Motivasjon er ferskvare ) og gjør at de ansatte har større fleksibilitet og mulighet til rask respons. Dette benyttes av tilstøtende institusjoner, for eksempel Lier sykehus, som kontakter SFR ved akutte behov, selv om pasientene også har behov for psykisk helsetjeneste Prioritering av lavterskeltilbud til tunge rusmisbrukere går på bekostning av forebyggende arbeid rettet mot unge De ansatte ser fordeler og ulemper ved å være underlagt et vedtaksregime. På den ene siden opplever de at saksbehandling tar for lang tid og at avstanden mellom bruker og saksbehandler ofte fører til vedtak som oppfattes som «lite hensiktsmessige». I disse tilfellene er det ikke uvanlig at ansatte gjør egne vurderinger og unnlater å følge vedtaket. På den andre siden beskyttes de mot manipulasjon fra brukerne Generelt sett mener de ansatte at de har får lite ressurser til å ivareta oppgavene sine på tilstrekkelig vis Generell opplevelse av behov for å styrke det forebyggende arbeidet Generell opplevelse av behov for å styrke det forebyggende arbeidet 38 43

44 Organisering Dagens organisering gir utfordringer for samarbeid og samhandling på tvers av rus og psykisk helse SFR Psykisk helsetjeneste Ledelsen ser muligheter for bedre samordning med ROP-teamet, og stiller spørsmål ved dagens praksis knyttet til tildeling av tjenester til personer med behov for akutt hjelp Ledelsen opplever også ulikheter mellom SFR og Psykisk helsetjeneste hva gjelder tilnærming og kultur De ansatte er generelt fornøyde med organiseringen i dag. Samtidig opplever de en stor avstand til Psykisk helsetjeneste. Dette skyldes historiske kulturforskjeller, lite samhandling, og dels organisasjonsendringer De ønsker et tettere samarbeid med psykisk helsetjeneste, særlig relatert til tunge tilfeller og forebygging. De mener også tettere samarbeid vil være til beste for brukerne, men da uten å underlegges et rigid vedtaksregime Internt i Psykisk helsetjeneste henvises ruspasienter til ROP. Dette gjør at de to øvrige teamene har lite rusproblematikk Psykisk helsetjeneste ser få tilfeller hvor psykiske lidelser og rusmisbruk opptrer samtidig. Før omorganiseringen oppfattet de at de mottok svært få henvendelser fra SFR. Dette indikerer fundamentale forskjeller mellom Psykiske helsetjenester og SFR i syn på behov for samhandling ROP-teamet gjenkjenner behovet for bedre samhandling med SFR. De uttrykker en forsiktig optimisme til å samlokaliseres med ambulerende boteam i SFR Samhandlingsteamet: ansatte kjenner i varierende grad til dette arbeidet Samhandlingsteamet: ansatte kjenner i varierende grad til dette arbeidet De ansatte ser samlokalisering mellom deler av SFR (ambulerende boteam) og ROP-teamet som en mulig løsning 39 44

45 Samarbeid og samhandling Ledere og ansatte opplever at det har vært en bedring i samhandling, men at det fortsatt er rom for forbedring SFR Psykisk helsetjeneste Ledelsen opplever en generell bedring i samhandlingen både internt og eksternt De ansatte opplever varierende kvalitet på samarbeidet med øvrige tjenester De ansatte melder om varierende kvalitet på samarbeidet med øvrige tjenester De har godt samarbeid med politi, poliklinikk, kirkens bymisjon og frivillige. Samlokalisering mellom SFRs utetjeneste og NAV er «gull verdt» Samarbeid med fastlege er veldig personavhengig: noen leger engasjerer seg - andre ikke. Det er for lite bredde i samarbeidet med skole Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten fungerer generelt sett godt, med unntak av tilfeller med pasienter under tvangsordninger. Da har kommunikasjonen vært mangelfull Samarbeid med fastlegeordningen har et godt system i bunnen (elink), men kvaliteten på kommunikasjonen varierer avhengig av fastlegen Samarbeid med DPS er ikke godt nok, og det er behov for bedre kommunikasjon Samarbeidet med NAV oppfattes som varierende: det er lett å ta kontakt, men NAV har for lite kompetanse på psykiske lidelser, noe som gjør samarbeid vanskeligere Samarbeidet med kultur og fritid er viktig for særlig team over 40, da disse brukerne har få andre plasser å henvende seg. I dag er dette personavhengig de ansatte etterspør system og rutiner 40 45

46 Kontor for tjenestetildeling Det er behov for å videreutvikle praksis rundt tildeling av tjenester til målgruppen Ledelsen Ansatte Ledelsen ser det som en viktig fordel med et felles tildelingskontor at man får oversikt over helheten i kommunens behov og tilbud Opplever at rus- og psykiatritjenester er fragmenterte, og at det er for tette skott mellom rus og psykisk helse Helhetsoversikt gir mulighet for å finne rett tilbud til rett person, og legger til rette for å bidra i videreutvikling av tilbud Opplever mangel på felles forståelse av hva som målet og hvordan man skal komme dit Ledelsen er opptatt av bevisst skille mellom tjenester som det skal og bør fattes vedtak på, og tjenester som skal være mer lavterskel med en annen inngang Utfordringer knyttet til manglende tilbud på boliger til de som ønsker å leve rusfritt, og til oppfølging i boliger som er mer spredte Viktig med godt samspill mellom bestiller og utfører for å sikre tilstrekkelig dialog og rolleforståelse Behov for dialog med andre er avhengig av grad av kompleksitet i sakene og innbyggernes behov Kan være behov for tydeligere prioriteringsnøkkel med hensyn til hvilke saker som bør prioriteres først Kan være behov for at psykisk helse setter i gang med en gang med en tjeneste og at vedtaket fattes i etterkant (f eks ved utskriving fra spesialisthelsetjeneste) Utfordringer knyttet til tilbud til eldre personer med rusmiddelproblemer og grensesnitt mellom rus og hjemmesykepleie Utfordringer knyttet til vedtak for ROP-brukere (behandlingstid, informasjon og kartlegging) Behov for mer fleksible og tilgjengelige tjenester for ROP, der bruker kan komme direkte til ROP-team og tverrfaglige team mobiliseres raskt. Vedtak kan komme i etterkant Behov for å styrke aktivitetstilbud innen ROP. Forslag om at rus og psykisk helse utvikler et felles aktivitetssenter for ROP-brukere 41 46

47 Ungdomstorget Ungdomstorget er et viktig virkemiddel for å nå utsatte unge, samtidig som det er behov for ytterligere styrking av det forebyggende arbeidet Om Ungdomstorget Ungdomstorget retter seg mot de som er mellom 13 og 25 år Ved Ungdomstorget er representanter fra Senter for oppvekst, Psykiske helsetjenester, Senter for rusforebygging, NAV, Introduksjonssenteret og Oppfølgingstjenesten ved Buskerud Fylkeskommune Sentralt i Ungdomstorget er å ta utgangspunkt i «Hva som er viktig for deg» Ungdomstorget har tre ulike hovedfunksjoner; en «drop in»-funksjon som gjør det mulig for ungdom å komme rett inn for en samtale, en oppfølgingsfunksjon der ansatte følger opp unge ut fra hva som er viktig for dem, og en veiviserfunksjon som handler om å veilede unge videre til andre i hjelpeapparatet Ansatte opplever at det tverrfaglige samarbeidet fungerer godt og at det er nyttig og verdifullt å ha tilgang på ulike kompetanser i oppfølgingen av unge Ungdomstorget er blitt bedre kjent blant målgruppen og i kommunen, samtidig som det kan være behov for ytterligere formidling av tilbudet. Dette vil kunne føre til økt etterspørsel og dermed utfordre kapasitet i tjenesten Det fremgår at det er gjort grep for å sikre tilstrekkelig kapasitet, og at dette har ført til bedring. Samtidig kan det være behov for ytterligere styrking av kapasitet med hensyn til å sikre både fagutvikling og kontinuitet (større stillingsbrøker per person fra ulike tjenester) Kan være utfordrende når unge har komplekse behov, og det ikke eksisterer et egnet tilbud å veilede/henvise videre til. Dette kan føre til at ansatte må bruke mer tid på få vanskelige saker fremfor å hjelpe flere med lettere problemer Det oppleves å være et generelt behov for å styrke forebyggende innsatser rettet mot barn og unge ytterligere i kommunen, med fortsatt vridning av ressursbruk mot dette arbeidet 42 47

48 Organisering i Fredrikstad Rus og psykisk helse samlet i egen avdeling under virksomhet Friskliv og mestring 43 48

49 Organisering i Kristiansand Rus og psykisk helse samlet i hhv. Boligtjenester og Oppfølgingstjenester under virksomhet Oppfølging 44 49

50 Perspektiver fra Fredrikstad og Kristiansand Kommunene gir uttrykk for at deres organisering overordnet sett fungerer godt Fredrikstad kommune Kristiansand kommune Etter en omorganisering i 2013 ble rus og psykisk helse lagt under tildelingskontor. Rus og psykisk helse var allerede samlet Opplever at fungerer godt å ha samlet rus og psykisk helse sammen i Friskliv og mestring. Her ligger nær alle tjenester til personer over 18 år knyttet til rus og psykisk helse. Avdelingen er delt i tre team: forebyggende oppfølgingsteam, rehabiliterende oppfølgingsteam og mobilt team For tre år siden samlet rus og psykisk helse og tjenester til utviklingshemmede i virksomhet oppfølging. Har en avdeling for oppfølgingstjenester og en avdeling for boligtjenester. Når de omorganiserte tok de utgangspunkt i hvem som samarbeider mest Har forvaltningskontor som tildeler tjenester og boliger, mens aktivitetstjenester ligger utenfor. Avdeling for oppfølgingstjenester har et aktivitetssenter Tildelingskontoret ble overført fire personer fra rus og psykisk helse som fatter vedtak på begge områder. Likevel noe utfordringer knyttet til nivå på tiltak. Har mulighet for å justere og føre endringsjournal Vurderer at vedtaksfestede tjenester er en fordel som gir økt kvalitet og rettssikkerhet Viktig med tett dialog med forvaltningskontoret, og mulighet for å korrigere vedtak ved behov. Har også mulighet til å påbegynne akutte saker før vedtak Har vært en utfordring å samle tjenestene og få til tverrfaglighet. Mens det tidligere var samarbeid på sak er det nå imidlertid økt samhandling og felles fagutvikling Har vært en utfordrende prosess å få rus og psykisk helse til å arbeide tverrfaglig i fellesskap, men opplever at de nå lykkes med dette. Ansatte jobber på tvers, der rus kan ta psykisk helsesaker og motsatt. Samtidig viktig å ivareta det fagspesifikke Skal etablere Rask psykisk helsehjelp Opplever at det er lettere å se tjenestene i sammenheng. Vurderer at rus og psykisk helse svært ofte henger sammen, selv om det kan være noe som er rent rus eller psykisk helse Har etablert Rask psykisk helsehjelp 45 50

51 Tilbakemeldinger fra Fontenehuset Følger internasjonal modell for Fontenehus med sett av prinsipper Den enkelte person som utgangspunktet (ikke diagnose), der arbeid og aktivitet er hovedformål. Noen kan gå videre til ordinært arbeid i etterkant Inntrykk fra samtaler Oppleves å være et viktig tilbud for mange, som gir mening og mestring i hverdagen Medlemskap er frivillig og varer så lenge man ønsker det selv. Flere medlemmer vært medlem i lengre tid. Gir et fast holdepunkt i hverdagen Får hjelp til andre ting (f eks CV skriving, søknader, være i møter med fastlege eller andre tjenester) men hovedfokus er på arbeidshverdagen på huset De som ikke har vært på huset den siste tiden blir fulgt opp systematisk for å oppfordre dem til å komme tilbake (Reach out) Opplevde behov Viktig å komme tidlig i inngripen med unge som faller utenfor og som eksperimenterer med alkohol og tobakk (11-18 år) Mange unge har behov for et annet fritidstilbud enn idrett (f. eks. motorsport) Behov for bedre oversikt og kartlegging over tilgjengelige tilbud innen rus og psykisk helse Dagens tjenestetilbud fremstår som fragmentert, og det er behov for flere som holder i saker og driver prosesser fremover Behov for praksisplasser som i større grad er tilpasset den enkelte situasjon og forutsetninger, og som gir mestring Mange har udekket behov for utredning og oppfølging av psykolog 46 51

52 Tilbakemeldinger fra Møtestedet Møtestedet kafè er Kirkens Bymisjons lavterskeltilbud til rusavhengige og andre marginaliserte grupper i Drammen. På Møtestedet tilbys det hver dag et måltid med drikke for 15 kroner. For denne summen spiser gjester så mye de ønsker i løpet av dagen. Ved behov tilbys blant annet vask av klær, utlån av telefon til Nav og andre offentlige kontorer. Gjester har også tilgang til pc med internett. Det er til enhver tid miljøarbeider og flere frivillige til stede i kafeen, som også er tilgjengelig om gjestene ønsker en samtalepartner eller veiledning Møtestedet er et gatenært, skadereduserende og lindrende tiltak. Målet er å skape en bedre hverdag for mennesker som lever vanskelige liv. Rusavhengige og vanskeligstilte mennesker oppleve seg møtt, sett og hørt Driver i tillegg Lønn som fortjent, der gjestene gjennomfører et dagsoppdrag for kontantbetaling som utbetales samme dag Inntrykk fra samtaler ved Møtestedet Oppleves som et viktig lavterskeltilbud. Det er få andre steder der personer med rus- og psykisk helseutfordringer kan møtes, spise et fullverdig måltid, og sosialisere Gjester møtes som mennesker, og får anledning til å være seg selv sammen med andre som er i en tilsvarende situasjon, samt ansatte og frivillige Opplevde behov Behov for å utvikle flere aktivitetstilbud på et lavterskelnivå. Aktivitet som gir mening men som ikke krever for mye Noe utfordringer knyttet til botilbud som enten er i belastede områder eller perifere områder som kan føre til at folk isoleres Behov for praksisplasser som tilpasses den enkelte og ikke stiller for store krav. Krav og kriterier fører til at en del faller utenfor Behov for gode økonomi- og gjeldsordninger for personer med rusproblemer Ønske om bedre oppfølging under LARbehandling, for å understøtte rehabilitering, endring og utvikling 47 52

53 Samarbeidspartnere Innspill fra fastleger og spesialisthelsetjeneste Fastleger Opplever på mange måter godt samarbeid rundt enkeltsaker, og at ansvarsgrupper fungerer godt som samarbeidsarena En utfordring som nevnes er noe mangel på oversikt over hva som finnes av tjenester til målgruppen i kommunen Fastlegene ser et forbedringspotensial i kommunikasjon og tydeliggjøring av søknadsprosedyrer og -kriterier, og informasjon rundt utvikling og forløp, eksempelvis i forbindelse med avslutning Forventer også at kommunen må ta over en del ansvar og pasienter fra spesialisthelsetjeneste, og vurderer at kommunen bør ruste seg for det Opplever generelt behov for styrket dialog innen rus og psykisk helse, både i kommunen og med spesialisthelsetjeneste Behov for noe mer lavterskeltilbud som gir sosialisering Innspill om et «raskt inn raskt ut»-tilbud, som gir et visst antall behandlinger og som kan snu situasjon før den forverrer seg (f. eks saker med lettere psykiatri) Spesialisthelsetjeneste Samarbeid med kommunen oppleves som varierende. I hovedsak vurderes samarbeidet å fungere godt, men det er utfordringer særlig i mer komplekse saker Noe mer utfordringer i samarbeid med Psykiske helsetjenester enn Senter for rusforebygging. En utfordring som nevnes er mangel på kommunalt tilbud i særlig komplekse saker Samarbeidet med Senter for rusforebygging vurderes generelt som godt, og tjenestene vurderes som tilgjengelige og fleksible. Kommunens rustjenester vurderes å ha fått til en vesentlig endring og utvikling blant kommunens rusavhengige de senere år Fremover forventes en utvikling der kommunene vil måtte ta mer ansvar for pasienter som er syke over tid, og som vil ha et betydelig behov for oppfølging i bolig 48 53

54 6. Vurderinger og innspill til tjenesteinnovasjon 49 54

55 Ulike profiler innen rus og psykisk helse Personer med ulike utfordringer som tjenestene skal imøtekomme Daniel 18 år Situasjon Bodd i fosterhjem men bor nå for seg selv Røyker hasj, isolerer seg og sliter med skolen Har få sosiale arenaer og lite støtte fra familie På vei inn i et tyngre rusmiljø Utfordringer Hvordan sørge for at Daniel får nok støtte til å mestre skole og hverdagen? Hvilke ressurser og krefter kan kommunen trekke på for å hjelpe Daniel med å fullføre skolen og forhindre at han utvikler mer alvorlige problemer? Hva skal til for at Daniel finner motivasjon til å ta tak i egen situasjon? Per 43 år Situasjon Arbeidsledig Har ikke fast bopel Rusavhengig og sliter med angst Per er på vei ut av avrusning Utfordringer Hva er et egnet bosted for Per? Hva slags oppfølging har Per behov for? Hvordan kan kommunen hjelpe Per der han er, og hva kan kommunen gjøre for å bidra til at Per ikke «havner utpå» igjen? Ida 17 år Situasjon Har alltid vært engasjert og flink på skolen, men har nylig fått for mye fravær Sliter med press fra skole, venner og familie Har utviklet spiseforstyrrelser og dårlig selvbilde Utfordringer Hvordan kan kommunen fange opp Idas utfordringer og sørge for at Ida får hjelp på et tidlig tidspunkt? Hvordan kan kommunen på best mulig måte hjelpe Ida med å håndtere sine spiseforstyrrelser? Hvordan kan kommunen sørge for at Ida kommer seg tilbake på skolen? Mette 36 år Situasjon Mor til to barn Har utfordringer i ekteskapet (nylig separert) Føler seg deprimert og sliten Utfordringer Hva slags tilbud har kommunen til Mette? Hvem bør fastlegen henvende seg til for å finne et egnet tilbud for å forhindre at Mette utvikler større utfordringer? Tore 66 år Situasjon Har hatt et langvarig og alvorlig rusmisbruk Går på LAR Har ikke noe meningsfullt å bruke tiden sin på Utfordringer Hva skal være målet for den videre utviklingen til Tore? Hvilke tjenester bør involveres for å sikre at Tore har mestrer hverdagen? Hva slags arbeids- og aktivitetstilbud finnes for Tore? 50 55

56 Overordnet utfordringsbilde Identifiserte forbedringsområder i en overordnet tjenestereise Tidlig i tjenesten Underveis i tjenesten Etter tjenesten Mangel på oversikt over tilbud Ulik forståelse og tilnærming Dialog og kommunikasjon Tidlig oppdagelse og inngripen Ulike behov for samarbeid Kontinuitet og oppfølging Koordinert tidlig innsats Samhandling (ROP) Læring og videreutvikling Lavterskeltilbud (psykisk helse) Egnede arbeids- og aktivitetstilbud (lavterskel) Overganger Forebyggende arbeid (barn og unge) Egnede botilbud (lokalisering og oppfølging) Aktivitet og fritid blant utsatte barn og unge Oppfølging og progresjon blant kronikere i LAR 51 56

57 Innspill til løsninger Tanker og idéer til videreutvikling av tjenestene (Tidlig) Utfordringer Innspill til løsninger Mangel på oversikt over tilbud Synliggjøre og formidle tilgjengelige tilbud blant innbyggere og samarbeidspartnere Tildelingskontor med helhetlig oversikt over tilbud og behov Tidlig oppdagelse og inngripen Helhetlig tilnærming til rus og psykisk helse med bevissthet i alle aktuelle tjenester i kommunen (fra helsestasjon og barnehage til rus og psykisk helsetjenester) Tilgjengelige lavterskeltilbud for akutte behov og ev. veiledning Koordinert tidlig innsats Tidlig samordning og dialog mellom aktuelle tjenester (gjensidig tilgjengelighet) Tidlig dialog mellom tildelingskontor og aktuelle tjenester/utførere Kapasitet til å bidra i felles kartlegging/planlegging Kapasitet og mulighet for å påbegynne saker før vedtak ved behov Lavterskeltilbud (psykisk helse) Tilgjengelig psykisk helsehjelp (rask/akutt) Lettere tilgang på psykologer/terapeuter Tilpassede gruppetilbud Forebyggende arbeid (barn og unge) Fortsatt økt fokus/styrking av forebyggende arbeid Tett oppfølging av barn og unge i risiko (helheltig og familiebasert) Tverrfaglig samarbeid på tvers av aktuelle tjenester Aktivitet og fritid blant utsatte barn og unge Etablere fritids- og aktivitetstilbud i samarbeid med frivillig sektor Arbeide for å fange opp barn og unge som tidlig faller utenfor i samarbeid med tjenester, pårørende og frivillige 52 57

58 Innspill til løsninger Tanker og idéer til videreutvikling av tjenestene (Underveis) Utfordringer Innspill til løsninger Ulik forståelse og tilnærming Felles kompetanseutvikling og opplæring (f. eks. Recovery som tilnærming) Felles arenaer og fagdager for ansatte Ulike behov for samarbeid Dialog for å avklare faktisk behov for samarbeid og samhandling Samhandling (ROP) Samordning/-lokalisering av ROP-team og SFR Mobilisere tverrfaglig arbeid (prosjekt/nettverk) Koordinert bestilling til tverrfaglige team fra tildelingskontor Kapasitet og mulighet for å påbegynne saker før vedtak ved behov Egnede arbeids- og aktivitetstilbud (lavterskel) Etablere nye arbeids- og aktivitetstilbud i samarbeid med frivillig sektor. Tilpassede lavterskeltilbud som gir mening og mestring uten å kreve for mye Sørge for god oversikt og kommunikasjon om eksisterende og tilgjengelige tilbud Egnede botilbud (lokalisering og oppfølging) Etablere flere egnede boliger i samarbeid med boligtjenesten (boliger med oppfølging for beboere på vei ut av rusproblemer, boliger for beboere med alvorlige og sammensatte problemer) Behov for bemannede boliger i komplekse saker Oppfølging og progresjon blant kronikere i LAR Styrket oppfølging av personer med alvorlige og langvarige problemer for å sikre mestring, helse og livskvalitet Sikre at eldre med langvarige problemer med rus og psykisk helse får et godt omsorgstilbud 53 58

59 Innspill til løsninger Tanker og idéer til videreutvikling av tjenestene (Etter) Utfordringer Innspill til løsninger Dialog og kommunikasjon Rutiner for rapportering og kommunikasjon underveis i tilbud til øvrige tjenester (inkludert fastlege) Rutiner for rapportering og kommunikasjon ved avslutning av tilbud og ev. overføring til annet tilbud (inkludert fastlege) Sikre nødvendig innsyn i saker (systemer og praksis) som angår flere tjenester Overganger Rutiner for rapportering og kommunikasjon ved avslutning av tilbud og ev. overføring til annet tilbud (inkludert fastlege) Tidlig dialog med aktuelle tjenester og tildelingskontor Læring og videreutvikling Rutiner og systemer for rapportering som understøtter læring og forbedring Kompetanseutvikling innen forbedringsarbeid (kontinuerlig forbedringsarbeid, tavlemøter etc) Videreutvikle kunnskapsbasert praksis ut fra hva som virker/ikke virker 54 59

60 7. Avsluttende 55 60

61 Innspill til det videre innovasjonsarbeidet Organisasjons- og tjenesteutvikling innen rus og psykisk helse Organisasjonsutvikling Tjenesteutvikling Vurdere hvorvidt tjenestene skal slås sammen eller ikke og tydeliggjøre bakgrunn for kommunens valg/beslutning Etablere recovery som felles tilnærming i psykiske helsetjenester og SFR, og planlegge felles kompetanseutvikling/fagutvikling Samlokalisere ROP-team med aktuelle tjenester i SFR Videreutvikle forbedringskultur og -praksis (f. eks. ved hjelp av kontinuerlig forbedringsmetodikk) Ytterligere styrking av det forebyggende arbeidet (samarbeid Ungdomstorget, skole m.m.) Iverksette utviklingsprosjekter med samarbeidspartnere Videreutvikle praksis rundt tildeling av psykiske helsetjenester (prioritering av tilbud som skal tildeles og ikke, prosedyrer og kriterier, rom for å påbegynne akutte saker før vedtak) Videreutvikle en forvaltningspraksis rundt tildeling som kan overføres til rusområdet på sikt Etablere oversikt/brosjyre (digital løsning) som synliggjør og formidler det totale tilbudet innen rus og psykisk helse i kommunen (kommunale, frivillige og statlige tilbud) Lavterskel arbeids- og aktivitetstilbud som også rommer de med alvorlige og langvarige problemer Aktivitets- og sosialiseringstilbud til personer med lettere problemer Etablere Rask psykisk helsehjelp Utvikle et bredere fritids-/aktivitetstilbud for barn og unge Styrke bolig- og oppfølgingstilbud til personer med alvorlige problemer Styrke bolig- og oppfølgingstilbud til personer som er mot slutten av et rehabiliteringsløp 56 61

62 Idéer til konkrete prosjekter Tilbud som kan bidra til å forebygge og forhindre utenforskap Utvikle alternative fritidstilbud for barn og unge som faller utenfor eksisterende tilbud Kjør for livet har etablert Klubb 5 i Drammen (motorsport) Etablere skatepark/klatrepark/bmx-bane for barn og unge utenfor sentrum som kan bidra til et bredere fritidstilbud Satse på digitalt læringssenter/aktivitetshus (koding og gaming) i samarbeid med skole og Lær Kidsa Koding! Etablere aktivitets- og sosialiseringstilbud for personer med rus- og psykisk helseproblemer Utvide lavterskel aktivitetstilbud der erfaringskonsulenter og pårørende aktiviserer grupper med lettere problemer (kommunen initierer og tilrettelegger) Etablere arbeidsrettet aktivitetstilbud til personer med alvorlige problemer i samarbeid med frivillige/private 57 62

63 Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee ("DTTL"), its network of member firms, and their related entities. DTTL and each of its member firms are legally separate and independent entities. DTTL (also referred to as "Deloitte Global") does not provide services to clients. Please see for a more detailed description of DTTL and its member firms. Deloitte Norway conducts business through two legally separate and independent limited liability companies; Deloitte AS, providing audit, consulting, financial advisory and risk management services, and Deloitte Advokatfirma AS, providing tax and legal services. Deloitte provides audit, consulting, financial advisory, risk management, tax and related services to public and private clients spanning multiple industries. Deloitte serves four out of five Fortune Global 500 companies through a globally connected network of member firms in more than 150 countries bringing world-class capabilities, insights, and high-quality service to address clients most complex business challenges. To learn more about how Deloitte s approximately 225,000 professionals make an impact that matters, please connect with us on Facebook, LinkedIn, or Twitter. This communication contains general information only, and none of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, its member firms, or their related entities (collectively, the "Deloitte Network") is, by means of this communication, rendering professional advice or services. Before making any decision or taking any action that may affect your finances or your business, you should consult a qualified professional adviser. No entity in the Deloitte Network shall be responsible for any loss whatsoever sustained by any person who relies on this communication. 63

64 64

65 8.3 Prosjektrapport «Sammenhengende pasientforløp» 65

66 Sluttrapport Utvikling av organisatoriske forpliktende samhandlingsmodell innen psykisk helse og rus mellom Drammen kommune og Drammen distriktspsykiatrisk senter. Prosjektperioden juni desember 2016 Sluttrapporten er utarbeidet av prosjektleder Kari Engen Sørensen. Sluttrapporten bygger på innsendt rapportering på tilskudd fra Helsedirektoratet Asker 26.april 2017 VESTREGIONEN 15 KOMMUNER VEST FOR OSLO KOMMUNEHELSESAMARBEIDET 26 KOMMUNER I VESTRE VIKEN HELSEOMRÅDE Kunnskapssenteret Asker, Drammensveien 915, 1383 Asker, Tel , post@vestregionen.no Side 1 av 6 66

67 Sluttrapport 1 Sammendrag Prosjektet er forankret i vedtak i Overordnet samarbeidsutvalg , sak 3/2014, og innvilget prosjektsøknad til Helsedirektoratet/Fylkesmannen i Oslo og Akershus for perioden juni desember Deltakende parter i prosjektet har vært Drammen kommune og Drammen Distriktspsykiatriske senter. Kommunehelsetjenestens koordinator har vært prosjektleder. Prosjektet er finansiert av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Formålet med prosjektet har vært å - Identifisere forbruket av spesialisthelsetjenester og kommunale tjenester innen psykisk helse og rus - Identifisere forbedringspunkter for å oppnå helhetlige og koordinerte pasientforløp for brukere med omfattende og langvarige behov for tjenester fra både spesialisthelsetjenesten og kommunen - Etablere et forpliktende samhandlingsteam for brukere med omfattende og langvarige behov, med deltakere fra Drammen kommune og Drammen DPS, innen utgangen av Prosjektet har avdekket følgende hovedfunn: 1.Ulik prioritering Partene har ulik prioritering av brukere med alvorlige langvarige problemer/lidelser, klassifisert som brukere i hovedforløp 3 (veilederen «Sammen om mestring», Helsedirektoratet). Analysen har avdekket at partene har få felles pasienter innenfor denne pasientgruppen samt ulik øremerket kapasitet. Analysen av tjenester innen rus viser imidlertid et annet bilde: Lik prioritering, og bedre samarbeid mellom forvaltningsnivåene. 2.Høyt forbruk av spesialisthelsetjenester Drammen kommune har et høyt forbruk av spesialisthelsetjenester sammenliknet med andre kommuner, selv etter at dataene er korrigert for behov. Drammen kommune har kommentert at finansieringsmodellen innen spesialisthelsetjenester ikke godt nok korrigerer for antall innvandrere i Drammen. Kommunene melder om at flere i denne gruppen har et omfattende behov for helsetjenester grunnet ulike former for traumer. 3. Utfordringer på vakttid Kommunen har utfordringer knyttet til å ivareta en hensiktsmessig akuttberedskap utenom kontortid, spesielt innen tjenesteområdet psykisk helse. 4. Behov for økt samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste Partene er enige i at det er et behov for bedre samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen og innad i kommunen; generelt og for pasienter med alvorlige og langvarige behov. Men Drammen kommune ønsker ikke å ta stilling til etableringen av et forpliktende samhandlingsteam før pågående interne utviklingsprosesser er sluttført. Side 2 av 6 67

68 Sluttrapport Prosjektresultat: Prosjektet avsluttes før det er etablert en forpliktende samhandlingsmodell mellom partene for pasienter med alvorlige langvarige problemer/lidelser. 2 Bakgrunn 26 kommuner i Vestre Vikens tjenesteområde etablerte i 2009 et strategisk og operativt samarbeid for å stå styrket i forhold til nye oppgaver som følge av samhandlingsreformen og ny folkehelselov. Kommunehelsesamarbeidet (KHS) forankres gjennom vedtak i det enkelte kommunestyret. Samarbeidet mellom Kommunehelsesamarbeidet og Vestre Viken er nedfelt i en overordnet samarbeidsavtale, og det er etablert lokale samarbeidsutvalg (LSU) og et overordnet samarbeidsutvalg (OSU). I OSU møter Kommunehelsehelsesamarbeidets styre og den administrative ledelsen i Vestre Viken samt brukere og ansattes representanter. Høsten 2013 besluttet KHS et nytt innsatsområde, psykisk helse og rus. En kartlegging i kommunene viste blant annet at kommunene ønsket et mer forpliktende samarbeid med spesialisthelsetjenesten. De var bekymret dersom reformen la føringer om at kommunene skulle overta hovedansvaret for en pasientgruppe med omfattende og langvarige behov for tjenester fra både kommune- og spesialisthelsetjeneste. Kommunene savnet i tillegg nødvendig kunnskap og kompetanse til å behandle personer med betydelig voldelig adferd. Kommunene forholder seg til et annet lovverk som blant annet ikke gir anledning til bruk av tvangstiltak. I møtet i OSU , sak 3/2014 ble det besluttet å analysere forbruket av spesialisthelsetjenester og kommunale helsetjenester innen psykisk helse og rus. Formålet med analysen var å danne grunnlaget for etablering av koordinerte pasientforløp for brukere med omfattende og langvarig behov for tjenester fra både spesialister og kommune. Helsedirektoratet bevilget i 2014 midler til å utvikle en modell for forpliktende samhandling for psykisk syke pasienter med omfattende og langvarige behov for tjenester fra både spesialisthelsetjenesten og kommune. Asker Distriktspykiatriske senter deltok i utviklingsprosjektet sammen kommunene Asker, Hurum og Røyken, og i 2016 ble det implementert et ambulerende samhandlingsteam i hver av de tre kommunene. Samhandlingsteamene møtes regelmessige for å avklare pasientens behov og beslutte videre behandlingsforløp. Pasienten kan selv være til stedet, og det skal være lav terskel for å melde saker. Helsedirektoratet bevilget våren 2016 midler til å bredde den utviklede modellen for ambulerende samhandling. Drammen kommune og Drammen DPS besluttet i møte å starte arbeidet med å etablere et forpliktende samhandlingsteam for brukere med omfattende og langvarige behov, innen utgangen av Side 3 av 6 68

69 Sluttrapport 3 Prosjektets formål Formålet med prosjektet har vært å utvikle og implementere en hensiktsmessige og forpliktende samhandlingsmodell i løpet av 2016 mellom Drammen kommune og Drammen DPS innen fagfeltet psykisk helse og rus. Målgruppen har vært pasienter med et omfattende og varig behov for psykiske- og eller rustjenester fra begge forvaltningsnivåene. Klassifisert som pasienter i hovedforløp 3. Fokus i prosjektet har vært rettet mot å - Identifisere forbruket av spesialisthelsetjenester og kommunale tjenester innen psykisk helse og rus - Identifisere forbedringspunkter for å oppnå helhetlige og koordinerte pasientforløp for brukere med omfattende og langvarige behov for tjenester fra både spesialisthelsetjenesten og kommunen - Organisere et forpliktende samhandlingsteam for brukere med omfattende og langvarige behov, med deltakere fra Drammen kommune og Drammen DPS, innen utgangen av Undersøkelsesopplegg og datainnhenting Undersøkelsesopplegget bygger på erfaringer fra pilot i Asker, Røyken og Hurum i tillegg til dokumentgjennomgang og erfaringer fra tilsvarende samhandlingsmodeller i inn- og utland. Det er gjennomført en omfattende kartlegging og analyse av tjenester, organisering og bemanning i Drammen DPS og Drammen kommune. Skagerak Consulting har hatt ansvar for innhenting og sammenstilling av data. Analysearbeidet er gjennomført i samarbeid med prosjektleder og ansatte i deltakende virksomheter. Kartleggingen har omfattet alle pasienter innen psykisk helse og rus inkludert pasienter definert som målgruppe i prosjektet. Fra spesialisthelsetjenesten er dataene hentet ut fra DIPS. Kommunale data er hentet ut fra kommunens egne registreringsverktøy, kostra-statistikk og brukerplanundersøkelser. Det er foretatt en enkel kartlegging av hva slags tilbud målgruppen får, hvor lenge de mottar tjenesten, endringer i tjenestetilbudet, antall nye brukere og hva slags tilbud brukerne samtidig mottar fra spesialisthelsetjenesten. Det er foretatt en enkel kartlegging av bemanning og kompetanse. Det er foretatt en kartlegging av organisering og samarbeid mellom de ulike virksomhetene i kommunen. Det er foretatt en enkel kartlegging av omsorgsbehovet til målgruppen basert på faglig skjønn. Det er foretatt en kartlegging og analyse av de tjenester som gis i spesialisthelsetjenesten. Kartlegging og analyse er foretatt for alle pasienter som mottar helsetjenester innen rus eller psykisk helse. Det foretatt individuelle kartleggings-intervjuer med relevante tjenesteledere. Sammenstilte data er blitt fortløpende presentert for ledergruppen hos deltakende parter, og i felles samlinger. Det er gjennomført to workshops internt i DPS og Drammen kommune. I disse samlingene deltok ledere og rådgivere fra organisasjonene. Det er i tillegg gjennomført to felles workshop mellom Drammen kommune og Drammen DPS. Her deltok ledere, rådgivere og kommuneleger. Side 4 av 6 69

70 Sluttrapport Brukerrepresentanter var invitert. Det er gjennomført to møter mellom kommunaldirektør i Drammen kommune og Klinikkdirektør psykisk helse og rus i Vestre Viken. 6 Funn og analyse Prosjektet har identifisert følgende hovedfunn: 1.Ulik prioritering Partene har ulik prioritering av brukere med omfattende og varig behov for tjenester innen psykisk helse. Analysen har avdekket at partene har få felles pasienter. Partene har øremerket ulik kapasitet overfor denne pasientgruppen. Analysen av tjenester innen rus viser imidlertid et annet bilde. Lik prioritering, og bedre samarbeid mellom forvaltningsnivåene. 2.Høyt forbruk av spesialisthelsetjenester Drammen kommune har et høyt forbruk av spesialisthelsetjenester sammenliknet med andre kommuner, selv etter at dataene er korrigert for behov. Drammen kommune har kommentert at finansieringsmodellen innen spesialisthelsetjenester ikke godt nok korrigerer for antall innvandrere i Drammen kommune. Kommunene melder om at flere i denne gruppen omfattende behov grunnet ulike former for traumer. 3. Utfordringer på vakttid: Kommunen har utfordringer knyttet til å ivareta en hensiktsmessig akuttberedskap utenom kontortid, spesielt innen tjenesteområdet psykisk helse. En løsning vil være at kommunen oppretter kommunale ambulante team som er operative fram til kl. 20/21 alle dager, og som er tilgjengelige for flere enn målgruppen i prosjektet. 4. Behov for økt samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste Partene er enige i at det er et behov for bedre samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen og innad i kommunen; generelt og for pasienter med alvorlige og langvarige behov. Følgende behov er identifisert: Redusere innleggelse døgn i Vestre Viken/TSB Redusere uheldig reinnleggelse døgn Gi rett tilbud til brukere av kommunale tjenester Redusere press på akuttaksen for kommuner, DPS og sykehus Bedre opplevd kvalitet for brukere og pårørende 7 Konklusjoner Selv om partene har kommet fram til en omforent forståelse av målgruppens behov og tjenesteyternes utfordringer knyttet til pasientgruppen, ønsker ikke Drammen kommune å ta stilling til om det er Side 5 av 6 70

71 Sluttrapport hensiktsmessig å etablere et forpliktende samhandlingsteam der begge parter deltar. Dette skyldes i første rekke pågående interne endringer i organiseringen av tjenester innen psykisk helse og rus. Klinikk for psykisk helse og rus i Vestre Viken ønsker å etablere forpliktende samarbeidsmodeller med alle kommuner som samhandler med de distriktspsykiatriske senterne, inkl. Drammen DPS. Samhandlingsmodellen baseres på utviklingsmodellen som er etablert i Asker DPS og tilhørende kommuner, der samhandlingsteam tillegges beslutningsmyndighet, og det tilrettelegges for ambulant virksomhet og høy grad av brukerinvolvering med lav terskel for å melde inn saker. Asker 27. april 2017 Vedlegg Søknad om tilskuddsmidler fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Rapport på tilskuddsmidler fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus Analyse og funn fra Skagerak Consulting Side 6 av 6 71

72 72

73 8.4 Rapport etter studietur til Trento og San Pariganano i Italia 73

74 Rapport etter studiereise til Italia 14. til 18 september Besøk i Trento og San Patrignano Formål For å gjennomgå og fornye tjenestetilbudet innen psykisk helse og rus skal det utarbeides en handlingsplan (Økonomiplan ). Studiebesøket til Trento og San Patrignano i Italia har som formål å hente inspirasjon og kunnskap primært i forhold til hvordan brukere og pårørende involveres og tar og får ansvar i rehabilitering og behandling. Erfaringene fra studieturen skal brukes i planarbeidet. Deltakere totalt 19 personer Politikere Jon Helgheim Ana Maria Silver Harper Johan Baumann Henriette Aanesen Freddy Hoffmann Hilde Hovengen Dag Ebbestad Havva Cukurkaya Karoline Soot Silje Marie Breivik Administrasjon Eva Milde, helse- sosial og omsorgsdirektør Toril Løberg, virksomhetsleder for Tjenestetildeling & Samordning Inger Johanne Eide, virksomhetsleder for psykiske helsetjenester Thor Martinsen, fagrådgiver Senter for rusforebygging Madli Johanne Haaheim Indseth, kommuneoverlege Liss Marian Bechiri, rådgiver Glenny Jelstad, rådgiver Ann-Kathrin Moen Johansen, tillitsvalgt Anne Wisløff Høyer, tillitsvalgt 1 74

75 Program: Onsdag 14. september Avreise fra Gardermoen til Venezia Torsdag 15. september Bussreise fra Venezia til Trento Muntlige orienteringer mens vi er underveis: - Tall og fakta fra Drammen - Forberedelse til besøket i Trento, om innholdet i programmet, hva ønsker vi å få kunnskap om Besøk i Trento. Kontaktperson: Valentina Zanon Generell presentasjon av tjenestene Lunsj Om UFE (User Family - Expert) Fredag 16. september: Deltakelse på morgenmøte Orienteringer om ulike tiltak/ erfaringer knyttet til: bruk av flykninger som «fosterhjem», «The MHD Parliament», «Shared Care Pathways» og «The crises area» Oppsummering og spørsmål Lunsj i Trento Bussreise fra Trento til Urbino Refleksjon på bussen - Tanker om det vi har lært - Hva tar vi med oss hjem? Lørdag 17. september Bussreise fra Urbino til San Patrignano Forberedelse til besøket i San Patrignano - Om innholdet i programmet, hva ønsker vi å få kunnskap om - Jergersberg gård i Kristiansand etter modell fra San Patrignano - informasjon om tiltaket Besøk i San Patrignano Kontaktperson: Monica Barzanti Historikk og dagens tjeneste som er selvfinansiert via ulik næringsvirksomhet i senteret Besøker til noen av arbeidsplassene: stallen, melkeproduksjon, hundegård mulighet for spørsmål/samtale med beboerne og ansatte Besøk i «helsesenteret/ medisinsk senter mulighet for spørsmål/ samtale med beboere og ansatte Besøk i barnehagen og «etter skole tilbudet for barn og unge», studiesenteret Lunsj Besøk til flere av arbeidsplassene (håndverk, grafisk avdeling, tekstil, audiovisuelle avdeling) mulighet for spørsmål/ samtale med beboere og ansatte Avslutning - reise til hotellet 2 75

76 Bussreise fra San Patrignano til Bologna Refleksjon på bussen - Tanker om det vi har lært - Hva tar vi med oss hjem? Søndag 18. september Oppsummeringsmøte Erfaringsdeling Millenn hotell, Bologna - Drøfting av inntrykkene vi sitter igjen med Hva kan vi ta med oss hjem Hjemreise fra Bologna til Oslo Gardermoen 3 76

77 TRENTO Bakgrunn Trento, Italia Fakta Trento er en kommune i den italienske regionen Trentino-Syd-Tirol. Regionen har ca innbyggere. Det er ca brukere av psykiske helsetjenester (ca. 13 av 1000 innbyggere). Til sammenligning har Drammen ca innbyggere og 690 (ca. 1 av 1000 innbyggere) mottar tjenester for sine psykiske helseutfordringer. Av de 2000 brukerne er det ca. 800 som har alvorlige lidelser og 600 som er nye brukere. I tjenesten (Mental Health Department) er det 85 profesjonelle ansatt, 45 UFE (User Family- Effect, forklart nærmere senere i rapporten), 10 frivillige og 20 under opplæring til å bli UFE. Historikk I 1978 ble det vedtatt en lov i Italia med tre sentrale bestemmelser: alle psykiatriske sykehus ble lagt ned alle former for behandling ble overført til regionene det ble opprettet noen få akuttsenger - 1 seng per innbyggere - i somatiske sykehus, for nødssituasjoner. Dette innebærer 20 % av det sengeantallet vi har i Norge. Siden 2000 har fagfolk i Trento fått en økende anerkjennelse av og respekt for den erfaringskompetansen pasienter og pårørende har. Dette har ført til at profesjonelle og erfarne brukere og pårørende nå arbeider side om side i alle aktiviteter, grupper og arbeidsområder i alle de ulike delene av tjenestene for personer med alvorlige psykiske lidelser. 4 77

78 De kaller sin tilnærming doing together (samhandling) og det refererer til at brukere, pårørende, fagfolk og innbyggere arbeider sammen på en likeverdig måte for å skape kvalitet og tilfredshet. De grunnleggende prinsippene i samhandling er: 1. Troen på at vi alle har kunnskap. For helsepersonell er kunnskap et resultat av akademiske studier og yrkeserfaring, mens for pasienter og deres familier er det et resultat av erfaringer med å leve med en psykisk lidelse. Ved å anerkjenne og bruke erfaringskunnskapen sammen med fagkunnskapen, blir alle klokere. 2. En tro på verdien av personlig ansvar. Selv noen som går gjennom en alvorlig psykisk krise kan ta et visst ansvar og dette er helsefremmende. 3. En tro at endring alltid er mulig, slik at vi kan slutte å si at noen alltid er den samme og aldri vil forandre seg. 4. Troen på at vi alle har sterke sider, ikke bare problemer. Hver og en av oss kan finne vår indre styrke. En sammenhengende tjeneste med en ny brukerrolle Vi møtte toppledelsen for de psykiske helsetjenestene i Trento, i Mental Health Department (MHD). De vektla at de som eier problemene også har løsningen, og at det ikke nytter at systemet trer løsninger ned over pasienten og familien. De var opptatt av å holde fokus på den enkelte og ikke på systemet, og fortalte at de hadde mange sterke og vakre historier om betydningen av at de ansatte og UFE`r arbeidet sammen. De beskrev det som en revolusjon å overføre makten fra organisasjonen til brukerne og deres støttespillere. De hadde utviklet en felles organisasjon for sine tjenester, med et felles mål og en felles direktør. I figuren under kan man se de ulike deler av tjenestene og hvordan ansatte, UFE`r, brukere, pårørende og samfunnet arbeider sammen. Treet og de røde «blomstene» viser selve Mental Health department med selve senteret som den store blomsten og tjenestene som de løse «kronbladene»; generelle sykehustjenester, dagsenter («poliklinikk»), «jobbsenter», «samhandlingsteam», bokonsepter og kvalitetsgruppen. De blå og grønne boblene indikerer involvering av innbyggere, brukere og pårørende. Det som er skrevet med rødt viser samarbeidspartnere; politiet, kommunen, lokale myndigheter, frivillighetsorganisasjoner, øvrige helse- og sosialtjenester, skoler (informasjonsarbeid) og offentlige leger. Figuren under viser dette som en helhet, som en organisasjon med ett felles oppdrag og med en leder. 5 78

79 Tjenesten holdt til i et nedlagt sykehus, som bar tydelig preg av at det ikke var fin fasade som var det viktige. 6 79

80 Om Bruker, Familie, Ekspert (UFE) Både brukere, ledere og ansatte var enige om at UFE utvilsomt er det viktigste elementet i samhandlingen. Hovedprinsippet er utveksling av kunnskap. Brukerne og familiemedlemmer er eksperter i kraft av egen erfaring, som de bruker for å støtte andre pasienter og deres familier. De arbeider på innsiden av tjenesten, på en kontinuerlig og strukturert måte. De erstatter ikke de ansatte, men er en ekstra ressurs som bidrar til en god atmosfære og motiverer til å ta imot behandling gjennom å skape følelsesmessig nærhet, tillit og håp. Medarbeidere som er rekruttert på grunn av sin erfaringskompetanse kalles UFE r. For å bli en UFE er det tre forutsetninger som må være på plass: de må ha høy bevissthet om hvordan deres erfaringsbaserte kunnskap kan tas i bruk de må være interessert og motivert i UFE arbeid de må ha noen grunnleggende mellommenneskelige ferdigheter som gjør dem egnet til en positiv samhandling med pasienter og familier For å bli en UFE kan man bli anbefalt av en annen UFE, en ansatt eller be om det selv. I et møte med fagpersoner og erfarne UFE r klargjøres kunnskapsgrunnlaget, motivasjonen og forventninger. Nye UFE r følges opp av en erfaren UFE i tre uker. Egnethet vurderes før man inngår avtaler med nye UFE r. Ikke alle blir vurdert som egnet. Tjenestene har utviklet rutiner for personvern og hvordan en UFE skal samarbeide med helsepersonell og hvordan de skal følges opp. Det er månedlige felles møter for UFEre og ansatte i de ulike tjenestene, med likeverdige og åpne diskusjoner hvor alle kan lære. Rundt 65 % av UFE ne er pasienter, det er flest kvinner og deres gjennomsnittsalder er 48 år. De arbeider gjennomsnittlige 10 timer i uka, og lønnes ut fra timer hvor lønnsnivået er ca. halvparten av det fagpersonen mottar. UFEne lønnes med midler fra departementet, som administreres gjennom en bruker-organisasjon. UFE ne deltar på alle arenaer: Mental helse senteret Sykehusavdelinger Boliger Pasientforløp Holdningskampanjer Her sitter de i resepsjonen, i mottagelsen og på sentralbordet De bistår i krisesituasjoner for pasienter De deltar i kommunale behandlingsteam Tilstedeværelse og oppfølging i krisesituasjoner Natt- og dagvakter i selvhjelpsenteret Sun House hvor folk med store psykiske problemer kan bo Tilstedeværelse i leiligheter og i bofellesskap for to eller flere brukere. Bistand i hjemmene i krisesituasjoner De bidrar i arbeidet med å skape gode pasientforløp og forbedrer de ulike prosessene i tilbudet Organiserer og bidrar med egne fortellinger for å motvirke stigmatisering og fordommer i 7 80

81 skolen og i samfunnet for øvrig Familier Kvalitet Legger til rette for møter hvor erfaringer og kunnskap mellom familiene og tjenestene utveksles Deltar i kvalitetsgrupper og bidrar til en kontinuerlig forbedring av de ulike aktivitetene i tjenestene Vi fikk møte en rekke UFE r som fortalte om sitt arbeid. Mirella (bildet under) på over 80 år fortalte at hun hadde en datter som hadde slitt med store psykiske problemer hele livet. Mirella gjorde en fantastisk jobb som nattvakt ved Sun House, og de ansatte fortalte om den store betydningen hennes vennlighet og omsorg hadde for de som bor på senteret. Maurizio (samme bilde som Mirella) var en annen UFE som fortalte at han selv hadde hatt en lang og dyp depresjon. Et viktig element i hans bedringsprosess hadde vært å få bli en UFE og hjelpe andre, og han arbeider nå med å organisere dette arbeidet. Evalueringer av ordningen viser at UFE r oppleves som gode rollemodeller for andre brukere, og de skaper håp og tro på at endring er mulig og styrker tilliten til behandlingen. Deres tilstedeværelse har forbedret den generelle atmosfæren i tjenesten betydelig. Det var en viktig forutsetning for å lykkes at de ansatte har utviklet en kultur som anerkjente brukeres og pårørende erfaringskompetanse. De ansatte opplever at dette er en svært nyttig ordning for alle parter som de ønsker at skal fortsette. Ansatte er også svært tilfredse med at UFE r kan bidra med menneskelig tilstedeværelse i situasjoner der dette er svært viktig. De ansatte som har lengst erfaring i tjenestene er mest tilfredse med UFE. UFE har også bidratt til å redusere stigmatisering og fordommer mot psykiske lidelser i hele samfunnet. Vi opplevde dette gjennom den slående åpenheten som alle brukerne og pårørende vi møtte viste oss. UFE med flyktningbakgrunn «miljøkontakt» og etterhvert kanskje samboer 8 81

82 MHD mener at bolig og arbeid er fundamentet for en suksessfull rehabilitering. Særlig for mennesker med store hjelpebehov. Det utviklet et oversiktskart (bildet) over ulike bomuligheter for at brukeren og hans familie kan velge den boformen som er best for den enkelte, uavhengig av diagnose. Uavhengig av boform får alle tilbud om oppfølging i hjemmet både fra ansatte i tjenestene og fra UFEre. Casa del Sole, The Sun House, har 13 senger og er det eneste botilbudet med døgnbemanning. Det er 10 boliger med begrenset oppfølging hvor det er bemanning til stede 1&2 time hver dag. De mest brukte boligløsningene er der hvor det er samarbeidsavtaler mellom brukere eller fosterfamilier som for eksempel i prosjektet Fiends at home som er beskrevet under. Valg av boform tas sammen med bruker med utgangspunkt i kartet under. 150 brukere, 15 profesjonelt ansatte og 11 UFE er involvert i boligtilbudet. I 2012 startet prosjektet «Friends at home». Det er et samarbeidsprosjekt mellom kommunen og Trento s Mental Health Departement (MHD). En gruppe politiske flyktninger har inngått samarbeidsavtaler med noen av brukerne i MHD. De bor sammen på en måte som har vist seg å ha større terapeutisk verdi enn mange tradisjonelle behandlingsopplegg. 9 82

83 Bosatte flyktninger som var motivert for slikt arbeid, fikk tilbud om et 60 timers kurs etter at de hadde vært gjennom grunnleggende italiensk språkopplæring. I dette kurset deltok også mennesker med psykiske helseutfordringer. Målet var å gi begge et felles grunnlag før et eventuelt samboerskap kunne realiseres. De mener at dette eksperimentet har vist at kjærlighet, følelser og god vilje kan gi bedre resultater, selv i de vanskeligste situasjoner, enn behandling i lukkede avdelinger. Det ble gjennomført en «godkjenningsprosess» etter at man hadde funnet ut hvem som «matchet». Når det er funnet «match» begynner de to å treffes alene for å se om det er match i realiteten. De to bestemmer selv hvor lenge de vil være sammen/ gjøre ting sammen («støttekontakt») før de eventuelt ønsker å flytte sammen. Det kan ta opptil flere år før de kommer så langt at de ønsker å flytte sammen. Vi fikk møte to «par» som etter lang tids bekjentskap, nå bodde sammen. Bildet under viser hvor mange avtaler som til nå er inngått, og hvor mange brukere og flyktninger som til nå har vært involvert

84 Group og participated planning (GPP) Parlamentet I Trento s Mental Health Department Deltakere: 6 profesjonelle, 5 brukere, 5 familiemedlemmer samt 1 frivillig som er demokratisk valgt. «Parlamentet» gjør at gjør at filosofien «doing together» er fullstendig integrert. I «parlamentet» vedtas guidelines for året som kommer. Et eksempel på tema som ble jobbet med i 2015 var hvordan gi familiemedlemmer «større rom». Resultat av arbeidet synliggjøres i guidelines for 2016: 1. Good relationship 2. listening to family members 3. involving family members 4. actions in crises situations 5. users solitude 6. action after å suicide attend 7. open doors Noen utsagn fra UFE`r vi møtte: «jeg snakker med dem (brukere) med magen, ikke med hjernen» «vi er som den vanlige bemanningen. Er vi borte en dag blir vi spurt etter» «Livet kan alltid forandre seg!» «det er vanskelig å være UFE for din egen familie» «du behøver ikke å forklare så mye, det er lett å bli forstått det er mye empati» «what matters for you Dette spørsmålet kan ikke stilles ofte nok til brukere» Takk for oss! 11 84

85 Refleksjoner på bussen etter Trento (stikkord) - Interessant opplegg - Laveste mulige fornuftige behandlingsnivå - Viktig å jobbe lokalt - UFE brukerpårørende/ekspert, veldig interessant - Hjemme tar vi godt vare på profesjonene og de frivillige organisasjonene - UFE yter frivillig innsats her utenfor frivillige organisasjoner - Mange må ut av revirene sine skal vi få til endring - Kanskje kan vi begynne med brukerrådene? - Lærerikt og mange inntrykk - Utfordringen hjemme hos oss kan være å knytte bånd mellom profesjonene og ufaglærte - Dette tar tid, endring av kulturen - Håp, medvirkning, respekt, hjerte, positivt belagte begreper - Bruken av flyktningene - de får tatt i bruk sine ressurser - brukere får noen venner / noen å bo sammen - hva med et pilotprosjekt? - Veldig interessant, særlig hvordan vi møter brukerne - Det kan vi bli flinkere til, unngå sykeliggjøring og for rask innleggelse hvis det ikke er nødvendig - Tips og råd i forhold til hvordan takle ulike situasjoner - i mange tilfeller kanskje nok? - Gode ordninger for sambo med flyktninger og psykisk syke / utviklingshemmede - Vi har jo god erfaring med språkpraksisen på Åskollen, tro på slike ordninger som skaper vinn-vinn - Mange var enige om at vi bør de på hvordan brukerrådsordningen fungerer, kanskje vi skal dreie dette noe mer? - Vi er her for å gjøre ting bedre - Falt mest for dette med pårørende som en ressurs. - Falt veldig for UFE og SharedCarePathWay - noe sånt må vi kunne få til - Den ivrige juristen, var veldig bra - satte ned punktvis ting som burde gjøres og dannet arbeidsgrupper - Opptatt av å få gjennomført - Godt eksempel på nye tanker og nye ideer - Gjennomføringsevnene var stor, men de svarte i liten grad på hvordan de dokumentere - Viktig at de ble møtt med respekt og kjærlighet - Trygghet og ro - da får du ting til å spire - UFE kan være en måte å skape nye arbeidsplasser på - Interessant at de konsentrerte seg om det de var inviterte til, og ikke alt annet - Godt å se at det var liten maktkamp mellom de ulike fagpersonene - Imponert over det vi har hørt, spesielt dette med brukermedvirkning 12 85

86 - Det imponerte meg hvordan de håndterer flyktningene og asylsøkerne - Vi må huske på en ting, og dette er veldig mange flyktninger Italia tar i mot - Det er viktig at bruker ikke går rundt på alle tilbudene, men at tilbudet går rundt pasienten - Dette var en blanding av flyktningguide og besøksvenn - Viktig dette med å bruke hjerte var fantastisk - Dette med flyktninger traff meg, kanskje kunne vi få til noe slikt i Drammen - Vi kan bli bedre på brukerinvolvering - De er veldig opptatte av innholdet, det tar jeg med meg hjem - Brukerkompetanse og anerkjennelse av brukerkompetansen - Døråpner å bruke brukerkompetansen - Vi har fått nye retninger å gå - Relasjoner har vi i psykisk helse vært kanskje for gode på - UFE var veldig bra - GPP - veldig spennende modell, vi må gjøre noe med brukerrådsordningen på SFR - Økt fokus på mandatet for brukerrådene vil bli bra - SFR har ansatt to personer med brukererfaring og det blir veldig spennende - Har vært to utrolig lærerike dager - Utrolig gjennomført, man mener det samme over hele linjen - Brukerrådene kunne fungert bedre om vi var like gode på likeverd og fordele "power" - Hvor viktig det er at de er med på å ta ansvar - Flott å se hvordan UFE og flyktninger blir brukt som ressurser - Blir stilt krav til og hvordan de bidrar - Forventer ressurser hos UFE og flyktningene - Se på styrker og ressurser - Utvikling av brukerrådene - Utvikling av ansvarsgrupper og individuell plan - Glad for at vi alle har latt oss inspirere - De viste i praksis at de jobber etter doing together metoden - Dette har tatt tid, dette er ikke noe quick fix. UFE prinsippet startet de med i 2000, og er der de er nå i Hva kan vi få til ganske raskt? - Kunne vi fått til en type parlament når vi skal meisle ut våre guidelines? - Vi kan ta det noen skritt videre

87 SAN PATRIGNANO Fakta Behandlings-/ rehabiliterings «senter» for rusavhengige (illegale rusmidler). Senteret er som en landsby, med ca beboere som lever sine liv her. Landsbyen har skole, barnehage, en mengde verksteder, vingård, sykehus, kino, idrettsanlegg og ulike type boliger. Landsbyen ble skapt av forretningsmannen Vincenzo Muccioli. Det begynte i 1978, da han tok en rusavhengig jente inn i familiehjemmet. San Patrignano har 140 frivillige medarbeidere og 200 ansatte/mentorer og konsulenter. 32.5% av disse er selv i rehabilitering. Metodevalg Rehabiliteringsmetoden er basert på: - Utdanning, gjennom de ulike arbeidsplassene i landsbyen får beboerne mulighet til god fagutdanning - Et individuelt program ingen rigide terapeutiske trinn eller faste terapeutiske timer - Fellesskapet og respekt for livet, for mennesker (seg selv og andre) og for fellesskapet Oppholdet er gratis for rusavhengige og deres familier. De som deltar i behandlingsopplegget gjør det frivillig. De må være motivert for å delta. Enslige barn mellom 13 og 18 år som kan være tvangsinnlagt som et behandlingsopplegg. Det er også samarbeid med kriminalomsorgen så oppholdet er del av soningen. Når brukeren først har valgt San Patrignano er reglene for beboerne svært strenge. og det er ikke rom for «tilgivelse» hvis adferd ikke endres. Da må beboer flytte ut og avslutte behandlingen. Man har personlig ansvar for seg selv og gruppen man lever sammen med. Når man flytter inn i landsbyen blir man plassert i en gruppe med om lag 7 andre personer. Denne gruppen arbeider du sammen med, bor du sammen med, spiser alle måltider med og tilbringer fritid sammen med. Hva man skal gjøre på ettermiddag og kveld bestemmes på demokratisk vis. Husene man bor i låses om kvelden og åpnes ikke før neste morgen (fengselslignende forhold). Vanlig botid i senteret er minst 3 år, hvor det i starten ikke er lov med mobiltelefon, pc og ikke tilgang på internett. Ingen flytter ut før de er klar for det. Landsbyen er innegjerdet, men omgitt av store vinåkre. Fem år etter utskriving er 72 prosent av deltakerne i programmet fortsatt rusfrie. Det vanlige tallet på verdensbasis er cirka 18 prosent

88 Hjem og familie I San Patrignano får beboerne et hjem. Rusavhengige som bor her kan ha med seg sine barn, men foreldrene må leve adskilt og uten kontakt de første årene de bor her. Barna bor sammen med mor. Kvinner og menn bor og jobber adskilt den første tiden. Dette er for at de skal ha full fokus på arbeidet med seg selv. «De må bry seg om selg selv før de kan bry seg om andre». Senteret har egen barnehage og egen skole. Disse er åpne for barn utenfor landsbyen og er anerkjent for sin kvalitet, 15 88

89 Arbeid og utdanning Kjernen i rusbehandlingen er 57 ulike yrkesaktiviteter. Senteret har også en egen yrkesskole. Alle beboerne var i arbeid i landsbyen. Det var ulike type arbeidsplasser; Vinproduksjon, vaskeri, bakeri, grafisk design og trykkeri, håndverk som strikking, veving, skinnvarer.., slakter, ysteri, oppdrett av hester, jordbruk, gartneri med mye mer.. Felles for alle arbeidsplassene var at de la stor vekt på førsteklasser arbeid; Det ble produsert vin og vinen blir solgt på åpent marked til høy pris. Også på norske vinmonopol kan det kjøpes vin fra San Patrignano. Det var samarbeid med de store italienske motehusene om produksjon av for eksempel vesker og klær. På kjøkkenet fikk du ikke «bare» en kokkeopplæring, men du ble utdannet til «chef» 16 89

90 Økonomi I dag drives senteret som en stiftelse. Oppholdet er gratis for beboerne. Det er ingen offentlig finansiering. 50 % av inntektene kommer fra næringsvirksomheten i landsbyen. 50 % av donasjoner. Sykehus Senteret har eget sykehus med legevakt og sykehusplasser. De tar også inn pasienter fra området utenfor senteret. Leger og øvrig personell arbeider som frivillige. Fellesskapet Lunsj og middag spiste alle sammen i en stor «matsal» 17 90

91 Imponerende servering, med valg mellom to retter hver dag. Det ble servert vin til maten. Vin hører med til matkulturen i Italia og ble sett på som del av et «normalt» liv. Alle satt seg på et bestemt klokkeslett. Når alle hadde satt seg og «tiden var inne» klappet en i hendene og så ble det noen øyeblikk stillhet før maten ble servert. Det skapte en litt magisk stemning.. Til alle måltider satt beboerne sammen med de de delte fellesskap med (bolig og arbeid), og de hadde alle ansvar for hverandre. Det var forventet at alle skulle ta del i fellesskapet, Estetikk, kvalitet og gjenbruk gav tydelige uttrykk, som bildene under viser: 18 91

92 19 92

93 Refleksjonsrunde etter San Patrignano - Utrolig opplevelse, må sees for å forstås - Alt var veldig ordentlig, flotte og proffe produkter - Rent og pent og ryddig - Viktig for selvrespekten og opplevelsen av å være betydningsfull - Flott med så gode sponsorer, men de tjener jo penger på det også - også hva angår omdømme - Stramme rammer, vanskelig å komme inn - måtte være motiverte - Kanskje er vi litt for snille hjemme. Kanskje vi ikke skal være så redd for å ta i bruk strengere virkemidler - Litt uvirkelig opplevelse, umulig å forestille seg hvordan det er - Flott hvordan vi ble tatt i mot, kun møtt brukerne og ga oss veldig god informasjon - Hvis vi skulle dra dette ned til Drammen på litt mindre lang sikt - Kanskje kunne vi startet et inntakssenter for å sende folk hit - Vanskelig å få noe sånt til hjemme - Skal vi starte noe slikt må vi ta med oss tankegangen, det må være business tankesett - det må være meningsfylt arbeid. Det må gi mening og 20 93