Merknader med forslagsstillers og rådmannens kommentar

Transkript

1 Merknader med forslagsstillers og rådmannens kommentar Datert Innkomne merknader fra høringsinstanser Planarbeidet ble varslet igangsatt i perioden Ved oppstartvarslingen kom det inn 8 høringsuttalelser, inkludert en merknad fra en grunneier. Merknader fra - Skriv datert fra Direktoratet for mineralforvaltning - Skriv datert fra Rogaland fylkeskommune kulturavdelingen - Skriv datert fra Avinor - Skriv datert fra Sola kommune - kommunalteknisk avdeling - Skriv datert fra Lyse Elnett AS uttalelse til plan 582 i Sola kommune - Skriv datert fra Lyse Elnett AS uttalelse til plan i Sandnes - Skriv datert fra Norges Vassdrags og energiverk - Skriv datert fra Sandnes kommune VA (PIV og VAR) Skriv datert fra Direktoratet for mineralforvaltning Direktoratet ser ikke at planen berører registrerte forekomster av mineralske ressurser, bergrettigheter eller masseuttak i drift og har derfor ikke merknader til oppstart av planarbeidet. Tas til orientering Skriv datert fra Rogaland fylkeskommune kulturavdelingen Rogaland fylkeskommunen ser behov for å gjennomføre arkeologiske registreringer innenfor varslet planområdet og har laget et kostnadsanslag for slike registreringer. Det er spesielt innenfor et større område på gnr. 29, bnr. 2 øst for krysset mellom Tjeltavegen og Gimramyrvegen hvor det kan finnes ukjente kulturminner under markoverflaten. Også innenfor et mindre område på gnr. 29, bnr. 1 rett nord for krysset mellom Tjeltavegen og Gimravegen kan det være potensiale for å være ikke kjente kulturminner under bakkenivå. Statens vegvesen sin merknad Det opplyses om at det etter oppstartvarslingen er avklart at det ikke er behov for, eller midler til å gjennomføre endringer av kryssområdene mellom Tjeltavegen og Gimramyrvegen / Gimravegen. Planen vil derfor primært bare omfatte areal for ca. 2,0 m breddeutvidelse av

2 Gimramyrvegen på østsiden av nåværende veg. Dette vil resultere i en innsnevring av planområdet i nordre del. Statens vegvesen har allerede tatt ny kontakt med Rogaland fylkeskommune for å få ny uttalelse i saken. Det er bestilt undersøkelser innenfor et mindre avgrenset område enn vist ved oppstart av planarbeidet. Undersøkelser vil bli gjennomført i mai 2017 under forutsetning av at grunneier gir tillatelse. Normalt ville rådmannen avvente rapport fra arkeologiske registreringer før saken sendes til 1. gangsbehandling. I denne saken har vi fått informasjon at det ikke er nevneverdig hensyn mht. kulturminner som skal tas inn i planen. Da vi ikke har fått noen rapport avventes dette til offentlig ettersyn. Dersom det skulle være hensyn som å må tas inn i planen vil dette bli gjort etter offentlig ettersyn Skriv datert fra Avinor Avinor opplyser om at planområdet omfattes av restriksjonsplan i tilknytning til Stavanger lufthavn Sola. Nordre del av planområdet ligger innenfor innflygings og sideflaten for hovedrullebanen. Den søre del av plane ligger også innenfor Restriksjonsplanens høyderestriksjonsflate. Denne horisontale høyderestriksjonsflaten ligger kote 53,4 m over havet det vil si 45 m over rullebanen. Disse restriksjonsbestemmelsene vil bli strengere i framtiden da det er planlagt en framtidig forlengelse av hovedrullebanen sørover. Avinor krever at det tas inn spesielle reguleringsbestemmelser for å ivareta hensynet til framtidig plan om rullebaneforlengelse. Restriksjonsplanen omfatter også restriksjoner for belysning og derfor er det behov for å få utarbeidet en belysningsplan for veganlegget slik at Avinor skal kunne vurdere om planlagt belysning anses for å være farlig eller villedende for flytrafikken. Også for å ivareta disse interesser er det krevd spesielle reguleringsbestemmelser. Det påpekes at det innenfor planområdet også er bygge-restriksjoner for flynavigasjonsanlegg (BRA-krav) på Det tillates at vegbelysning bryter BRA-kravet. Det kan også benyttes mobilkraner opp til 30 m over terreng, men skal det benyttes tårnkrav kreves radioteknisk vurdering hvis kranens bom kommer høyere enn BRA-kravet på 35 m.o.h. Også dette kravet må beskrives med eget pkt. i reguleringsbestemmelsene. Til sist bemerkes det at nordre del av planområdet ligger innenfor rød flystøysone rundt Stavanger lufthavn, Sola, mens søre del ligger innenfor gul flystøysone. Både bolighuset på eiendom gnr. 29, bnr. 35 rett nord for planområdet og bolighuset på gnr 29, bnr. 43 ligger innenfor rød flystøysone. Bare vestre del av eiendommen 29/43 inngår i planområdet, dels som atkomstveg og dels som tomtegrunn. Boligeiendommene er disponert som del av et stort sammenhengende LNF-område i kommuneplanen innenfor område med langsiktig grense for jordbruk.

3 SVV tilrår at punktene som er foreslått av AVINOR tas inn i planbestemmelsene. Når det gjelder støyforholdene i området så er det ikke noe som har betydning for utformingen av planen eller tilhørende bestemmelser, Vegtrafikken er svært lav innenfor planområdet og det er flystøyen som er det reelle problemet for de to bolighusene som ligger tett inntil planområdet. Det er ikke SVV eller vegeiers ansvar å sikre områder mot flystøy. Det ansvaret tilligger egentlig AVINOR som har ansvar for flytrafikkforholdene i området. I spesielle tilfeller vil Avinor ha ansvar for å løse inn støyømfintlig bebyggelse som ligger innenfor rød flystøysone. Når det gjelder bruk av kraner innenfor planområdet så vil SVV ikke ha behov for å benytte seg av mobilkran eller tårnkrav i den størrelse som krever radioteknisk vurdering etter AVINOR sitt regelverk. Avinor har regler for å forhindre belysning som kan være farlig eller villedende for flytrafikken. Det synes ikke å være noen spesielle forhold som får innvirkning på utformingen av vegbelysningen langs Gimramyrvegen, men belysningsplaner vil bli utarbeidet i byggeplanfasen og oversendt AVINOR for godkjenning før det blir tatt stilling til vegbelysningens utforming og detaljer. Forslagstiller ved Statens vegvesen har tatt inn anbefalte bestemmelser fra Avinor Skriv datert fra Sola kommune - kommunalteknisk avdeling Sola kommune-avdeling kommunalteknikk peker på at overvann fra veganlegget må fordrøyes etter krav fastsatt i pkt i kommuneplanbestemmelsene som har slik ordlyd: «Håndtering av overflatevann til vassdrag (pbl pkt. 3): a. For alle reguleringsplaner skal det utarbeides en rammeplan for vann og avløp, som inkluderer overvannshåndtering. Skal godkjennes av kommunalteknikk. b. Overvann skal håndteres lokalt. Utbygging skal ikke medføre økt avrenning til vassdrag der det allerede er flomproblemer. Ved transformasjon skal overvann håndteres lokalt og i størst mulig grad tilbakeføres til et naturlig avrenningsmønster. Utbygging skal ikke medføre økt utslipp til vassdrag i form av forurensede stoffer. Tiltak for å forebygge flom og forurensning kan være infiltrasjon og fordrøyning. c. Håndtering av overvann skal være et utredningstema i alle planer for utbygging. Konkrete løsninger skal skje innenfor planområdet og løsningene skal sikres gjennom reguleringsplanbestemmelser. Konsekvensen av klimaendringer skal være et grunnlag for planleggingen. d. I forbindelse med aktiviteter som gravetiltak, terrenginngrep, masseuttak og massedeponier i alle typer områder, også LNF, skal det sikres at tiltaket ikke medfører avrenning av partikler og forurensede stoffer til sjø og vassdrag. Ved regulering og søknadspliktige tiltak skal det lages en teknisk plan for håndtering av overvann for

4 anleggsperioden og en eventuell driftsfase av tiltaket. e. Flomveger/overløp opptil 200-års nedbør skal utredes fram til resipient eller håndteres i planområdet/anlegget, for eksempel ved å tillate lokal oversvømmelse av parkeringsplasser/ forsenkninger i terreng. NVE s gjeldende anbefalte fremskrivning for flom i elver og vassdrag må følges.» Statens vegvesen sine merknader: SVV kan ikke se at den planlagte breddeutvidelsen av Gimramyrvegen vil medføre noen vesentlig økning av avrenning fra veganlegget som utløser krav til fordrøyning av overvannet. Denne relativt korte vegstrekningen på 515 m som økes i bredde fra ca. 5,5 m opp til 7,5 m vil etter SVV sin mening ikke medføre så stor økning av vannavrenningen at det er nødvendig med fordrøyning av overflatevannet fra vegen. I denne sammenheng påpekes det at overvannet fra vegen vil bli ført fram til Skas-Heigrekanalen som renner forbi søre avgrensning av planområdet ved kommunegrensen, i skillet mellom Gimramyrvegen og Årsvollvegen. SVV vil etterkomme kommunens krav om å etablere fordrøyning i tilknytning til den planlagte vegutvidelsen. Anlegget vil bli bygget i skillerabatten mellom gang- og sykkelvegen som skal bygges og vestre kant av Gimravegen eller eventuelt langs Gimravegens østre side. SVV vil også ta inn et punkt i planbestemmelsene med hensyn til krav om tiltak for å unngå forurensning og/eller partikkeltilførsel til Skas-Heigre kanalen i forbindelse med gjennomføring av den planlagte vegutvidelsen. Det vil også bli valgt en spesiell brukonstruksjon fundamentert på pæler over Skas-Heigre kanalen. Pælene vil bli rammet ned i grunnen på utsiden av eksisterende brufundamenter slik at de gamle fundamentene kan bli stående og slik at man reduserer behovet for å gjøre endringer i kantsonen av kanalen der det skal bygges ny kjørebru. Det er i reguleringsbestemmelsene tatt inn følgende bestemmelse: Tekniske planer for overvannsløsning skal godkjennes av Sola kommune. Det skal dokumenteres at valgte løsninger ikke gir partikkelavrenning til Skas-Heigre kanalen i anleggsperioden. Kommunalteknikk ønsker at det utarbeides en VA-rammeplan for reguleringsplanen. Dette arbeidet må videreføres under offentlig ettersyn Skriv datert fra Lyse Elnett AS uttalelse til plan 582 i Sola Lyse Elnett AS har ingen merknad til oppstartvarselet for plan 582 i Sola, men peker på at noen linjenett i området kan bli berørt av vegutvidelsen og det må avsettes plass til nytt fordelingsnett innenfor planområdet. SVV vil vurdere hvordan hvor nytt fordelingsnett kan plasseres i byggeplanfasen etter at reguleringsplanen er vedtatt. Det mest naturlige vil være å ha nytt fordelernett i skille-

5 rabatten mellom Gimramyrvegen og den planlagt gang- og sykkelveg langs vestsiden av Gimramyrvegen. Gang- og sykkelvegen skal bygges samtidig med vegutvidelsen. Dette tas til orientering og vil bli tatt stilling til ved anleggsstart etter vedtatt plan Skriv datert fra Lyse Elnett AS uttalelse til plan i Sandnes Lyse Elnett AS har ingen merknad til oppstartvarselet for plan i Sandens kommune, men peker på at noen linjenett i området kan bli berørt av vegutvidelsen og det må avsettes plass til nytt fordelingsnett innenfor planområdet. Lyse Elnett har behov for å legge nye kabler langs Årsvollveien. SVV vil vurdere hvordan hvor nytt fordelingsnett kan plasseres i byggeplanfasen etter at reguleringsplanen er vedtatt. Det mest naturlige vil være å ha nytt fordelernett i skillerabatten mellom Årsvollveien og den planlagt gang- og sykkelveg langs vestsiden av Årsvollveien. Gang- og sykkelvegen langs Årsvollveien skal bygges samtidig med tidligere planlagt / regulert utvidelse Årsvollveien. Dette tas til orientering og vil bli tatt stilling til ved anleggsstart etter vedtatt plan Skriv datert fra Norges Vassdrags og energiverk NVE har ingen spesielle merknader til oppstartvarslingen men viser til utarbeidet sjekkliste som bør brukes i forbindelse med planarbeidet. Det nevnes at det er naturlig å vurdere fare for flom, erosjon og skred i reguleringsplanprosesser. Dersom planen berører noen av temaene i sjekklista skal NVE ha planen på høring. Tiltakshaver har ansvar for sikker utbygging etter Tek10 og pbl (tekniske krav for at det ferdige tiltaket skal kunne oppfylle krav til sikkerhet, helse, miljø og energi, og slik at vern av materielle verdier ivaretas). Statens vegvesen sine kommentarer: NVE sine anmerkninger blir vurdert i planprosessen og det vil blandt annet bli satt krav i planbestemmelsene at det må gjennomføres tiltak i bygge og anleggsfasen for å forhindre tilførsel av slampartikler og annen forurensning av Skas-Heigre kanalen ved gjennomføring en av planen. Det vil også bli gjennomført tiltak for å forsinke overvannsavrenningen fra veganlegget til kanalen. SVV kjenner ikke til i hvilken grad kanalen er utsatt for flom ved store nedbørsmengder og kjenner heller ikke til hvordan kanalen er bygget med sikte på å forhindre erosjon ved stor vannføring. Når det skal bygges nye bro over kanalen for å kunne utvide selve kjørevegen, vil imidlertid konstruksjonen bli utformet slik at den tåler 200 års flom.

6 3.2.8 Skriv datert fra Sandnes kommune VA (PIV og VAR) Sandnes kommune kommer med opplysninger i tilknytning til et sumpskogsområde som ligger på østsiden av Gimramyrvegen som har stor betydning med sine naturverdier. Det opplyses også om at kantsonene langs Skas-Heigrekanalen er viktig viltområder med mange trua arter. Kommunen påpeker at det er viktig å ivareta disse naturverdiene. Kommunen mener at det kanskje bør vurderes å flytte utvidelsen av Gimramyrvegen til vestsiden av vegen for å forhindre inngrep i sumpskogsområdet på østsiden av vegen. Det nevnes også at det i planen må stilles tekniske krav i form av sedimenteringsbasseng for å forhindre forurensning og partikkeltilførsel til kanalen ved anleggsgjennomføringen. Sandnes kommunen kommer ellers med informasjon om at det er funnet vasspestvegetasjon som er en innvandret, ikke ønskelig plante i deler av kanalen og at det er viktig å få tatt forhåndsregler for å forhindre spredning av denne uønska arten. Statens vegvesen sine kommentarer: Inngrepet på østsiden av Gimramyrvegen er lite og vil derfor ikke få noe særlig negativ innvirkning på faunaen eller dyrelivet i området. Merknaden fra Sandnes kommune er tatt til orientering. SVV er godt kjent med natur- og viltinteressene innenfor og i nærheten av planområdet. SVV vil ta hensyn til eksisterende planbestemmelser i tilknytning til allerede vedtatt reguleringsplaner i Sandnes og Sola kommune knyttet til Gimramyrvegen og Årsvollveien med hensyn til krav om tiltak for å forhindre partikkeltilførsel og annen forurensning av Skas-Heigrekanalen ved plangjennomføringen. SVV deler ikke Sandnes kommune sitt syn om kanskje å utvide Gimramyrvegen vestover for på den måten å ta bedre vare på verdifulle naturtyper på østsiden av vegen. Dette er forhold som eventuelt burde vært tatt opp av Sandnes kommunen da plan 467 for gang- og sykkelveg langs Gimramyrvegen var til behandling i Sola kommunen og plan for gang- og sykkelveg og utvidelse av Årsvollveien ble behandlet i Sandnes kommune. I begge disse planen ble det bestemt at g/s vegen skulle bygges langs eksisterende veg og på sørvestre side av Gimramyrvegen og Årsvollveien. SVV har i sitt planarbeid lagt til grunn detaljene som er vist i tidligere vedtatt plan 467 i Sola og plan i Sandnes. Skogsområdet blir noe redusert i kanten mot Gimramyrvegen. Dette vurderes å være av mindre betydning for natur- og viltinteressene i skogsområdet. Bestemmelsene sikrer at nødvendig inngrep skjer utenfor hekkesesongen for fugl og dermed kalvingsperioden for hjortedyr. Mht. forurensning og partikkelavrenning er dette tatt hensyn til gjennom forslag til bestemmelser.

7 3.3 Innkomne merknader fra grunneiere og parter Skriv datert fra Else Helgøy Malde, gnr 24, bnr. 1 Else Helgøy Malde eier gårdsbruket på gnr. 24, bnr. 1, 13 som ligger på nordvestre siden av Tjeltavegen på nordøstre side av Gimravegen. Hun ber i sin merknad om at jordbruksavkjørselen til sin eiendom blir opprettholdt i reguleringsplanen som skal utarbeides. Ved oppstart av planarbeidet hadde SVV planer om å foreta endringer av kryssene i området. Dette ble imidlertid for omfattende og dyrt å gjennomføre i forbindelse med breddeutvidelse av Gimramyrvegen og det er derfor besluttet å redusere planomfanget slik at området hvor jordbruksavkjørselen er etablert, ikke blir berørt i denne reguleringsplanen. Eiendommen blir ikke berørt av framlagt planforslag, og jordbruksavkjørsel blir ikke berørt.