Møteinnkalling. Stavanger kirkelige fellesråd. Dato Sid Journal Arkiv Saksbehandler / /13 Svein Inge Thorstvedt,

Transkript

1 Den norske kirke Stavanger kirkelige fellesråd Kirkevergen Møteinnkalling Stavanger kirkelige fellesråd Dato Sid Journal Arkiv Saksbehandler / /13 Svein Inge Thorstvedt, Møtested: Kirkevergekontoret, Klubbgt 6 Møtedato: Tid: 19:00 Medlemmer: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Kristin Torp, Bekkefaret, Per Andreassen, Domkirken, Ben Harald Nygård, Gausel, Eirik Olimstad, Hafrsfjord, Leif Vastveit, Hillevåg, Sveinung Espedal, Hinna, Bente Ofstad Skeie, Hundvåg, Lars Magne Aksnes, Kampen, Liv Grahl-Jacobsen, Madlamark, Atle Johansen, St. Johannes, Arne Kristian Espedal, St.Petri, Øivind K. Holtedahl, Stokka, Kjetil Wirak, Sunde, Rune Skagestad, Tasta, Jens Petter Aabel, Tjensvoll, Berit Bue, Varden, Dorrit Vignes Isachsen, Vardeneset, Sigfred Sørensen, geistlig repr., Thor Bjarne Bore, kommunens repr Ellen Sofie Hetta Svein Inge Thorstvedt, Arne S. Mossige, Unn Rosenberg, Per Øyvind Skrede Merknader: Saker til behandling: Eventuelt forfall meldes til tlf eller på e-post sthostv@stavanger.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Berit Bue har meldt forfall. Ellen Sofie Hetta innkalles. Adresse Klubbgata 6 Postboks Stavanger Telefon Telefax Org.nr NO Bankkonto E-post kirken@stavanger.kommune.no Web

2 Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/13 13/102 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE 2/13 13/102 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FR /13 13/103 GRUNNLAG FOR BUDSJETTFORSLAG STRATEGISKE OVERVEIELSER 4/13 13/59 Unntak for dok. i ansettelsessaker, personal saker mm. PERSONALSAK ORGANIST 5/13 13/102 REFERATSAK: MØTEPROTOKOLL FRA MØTE I FR-AU DEN /13 13/102 REFERATSAK: MØTEPROTOKOLL FRA DOMKIRKEUTVALGET DEN /13 13/102 ORIENTERINGSSAKER 8/13 13/102 EVENTUELT ARNE KRISTIAN ESPEDAL LEDER SVEIN INGE THORSTVEDT KIRKEVERGE

3 Sak 1 / 13 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE Dato Sid Journal Arkiv Saksbehandler SIT- 13/ /13 Svein Inge Thorstvedt, Innkalling og saksliste godkjent ellers administrasjonens rmb5 Saken gjelder: Godkjenning av møtet Sakens behandling: Sak nr.: Møtedato: FELLESRÅDET / Svein Inge Thorstvedt Side 3 av 38

4 Sak 2 / 13 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FR Dato Sid Journal Arkiv Saksbehandler SIT- 13/ /13 Svein Inge Thorstvedt, Møteprotokoll fra møte i fellesrådet godkjennes ellers administrasjonens rmb5 Saken gjelder: Møteprotokoll fra forrige møte Sakens behandling: Sak nr.: Møtedato: FELLESRÅDET / Vedlegg: Møteprotokoll fra møte i fellesrådet Svein Inge Thorstvedt Side 4 av 38

5 Sak 2/13 Den norske kirke Stavanger kirkelige fellesråd Kirkevergen Møteprotokoll Stavanger kirkelige fellesråd Dato Sid Journal Arkiv Saksbehandler / /12 Svein Inge Thorstvedt, Møtested: Kirkevergekontoret, Klubbgt. 6 Møtedato: Tid: 19:00 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Kristin Torp, Bekkefaret, Per Andreassen, Domkirken, Eirik Olimstad, Hafrsfjord, Sveinung Espedal, Hinna, Bente Ofstad Skeie, Hundvåg, Lars Magne Aksnes, Kampen, Liv Grahl-Jacobsen, Madlamark, Atle Johansen, St. Johannes, Arne Kristian Espedal, St.Petri, Øivind K. Holtedahl, Stokka, Kjetil Wirak, Sunde, Rune Skagestad, Tasta, Dorrit Vignes Isachsen, Vardeneset, Thor Bjarne Bore, kommunens repr Ben Harald Nygård, Gausel, Beth Bakkane Erfjord, Gausel, Leif Vastveit, Hillevåg, Finn Erik Espegren, Hillevåg, Jens Petter Abel, Tjensvoll, Ayeshri Ranawerrea, Tjensvoll, Berit Bue, Varden, Ellen Sofie Hetta, Varden, Sigfred Sørensen, geistl.repr, Anne Lise Ådnøy, geistl.repr Ingen møtte. Svein Inge Thorstvedt, Arne S.Mossige, Unn Rosenberg, Per Øyvind Skrede. Behandlede saker: 55/12 68/12 Side 5 av 38

6 Sak 2/13 Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 55/12 12/1118 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE 56/12 12/1118 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FR /12 11/202 BUDSJETT BUDSJETTENDRINGER 58/12 12/1134 MULIGE AVSETNINGER I REGNSKAPET FOR /12 12/172 BUDSJETT ENDELIG BEHANDLING 60/12 12/1136 JUSTERING AV SATSER FOR GRAVSTELL FOR /12 12/1147 MIDLER TIL KIRKEKULTURELL MYLDRING /12 12/1132 RESSURSFORDELING AV PERSONELL I MENIGHETER I STAVANGER 63/12 12/1129 FELLESRÅDETS MØTEDAGER /12 12/1130 VALG AV LEDER OG NESTLEDER FOR /12 12/1118 REFERATSAK: MØTEPROTOKOLL ARBEIDSMILJØUTVALGET /12 12/1118 REFERATSAK: MØTEPROTOKOLL DOMKIRKEUTVALGET /12 12/1118 ORIENTERINGSSAKER 68/12 12/1118 EVENTUELT Vi bekrefter med våre underskrifter at møtebokens blad er ført i samsvar med det som ble bestemt på møtet. Rune Skagestad Leder Svein Inge Thorstvedt Kirkeverge Side 6 av 38

7 Sak 2/13 55/12 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE Innkalling og saksliste godkjennes. Saksfremlegg fra administrasjonen Innkalling og saksliste godkjennes. 56/12 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FR Møteprotokoll fra møte i Fellesrådet godkjennes. Saksfremlegg fra administrasjonen Møteprotokoll fra møte i Fellesrådet Møteprotokoll fra møte i Fellesrådet godkjennes. 57/12 BUDSJETT BUDSJETTENDRINGER Stavanger kirkelige fellesråd tar de foreslåtte budsjettendringene til etterretning Saksfremlegg fra administrasjonen Stavanger kirkelige fellesråd tar de foreslåtte budsjettendringene til etterretning 58/12 MULIGE AVSETNINGER I REGNSKAPET FOR 2012 Stavanger kirkelige fellesråd foretar, under forutsetning av at regnskapet for 2012 gjøres opp i balanse eller med overskudd, avsetning til tiltak som følger: 1. Utbedring tak Madlamark kirke kr Mur ved Hundvåg kirke kr Diverse vindusutskifting i Varden kirke kr Garasjer Eiganes gravlund kr SUM kr Side 7 av 38

8 Sak 2/13 Saksfremlegg fra administrasjonen Stavanger kirkelige fellesråd foretar, under forutsetning av at regnskapet for 2012 gjøres opp i balanse eller med overskudd, avsetning til tiltak som følger: 5. Utbedring tak Madlamark kirke kr Mur ved Hundvåg kirke kr Diverse vindusutskifting i Varden kirke kr Garasjer Eiganes gravlund kr SUM kr /12 BUDSJETT ENDELIG BEHANDLING Driftsbudsjett for 2013 for Stavanger kirkelige fellesråd, fastsettes med et samlet tilskudd fra Stavanger kommune stort kr Saksfremlegg fra administrasjonen Driftsbudsjett for 2013 for Stavanger kirkelige fellesråd, fastsettes med et samlet tilskudd fra Stavanger kommune stort kr /12 JUSTERING AV SATSER FOR GRAVSTELL FOR 2013 Med hjemmel i 14 i kirkeloven heves betalingssatsene for stell av graver med 6% fra Beløpet for rundes av oppover til nærmeste 10-tall. Saksfremlegg fra administrasjonen Med hjemmel i 14 i kirkeloven heves betalingssatsene for stell av graver med 6% fra Beløpet for rundes av oppover til nærmeste 10-tall. 61/12 MIDLER TIL KIRKEKULTURELL MYLDRING 2013 Ordningen med midler til kirkekulturelle tiltak videreføres. Det bevilges for 2013 kr til fellesrådets kulturutvalg til prosjektet Kirkekulturell myldring i henhold til gjeldende planer. Midlene dekkes ved tilpassing til driftsbudsjettet Saksfremlegg fra administrasjonen Side 8 av 38

9 Sak 2/13 Ordningen med midler til kirkekulturelle tiltak videreføres. Det bevilges for 2013 kr til fellesrådets kulturutvalg til prosjektet Kirkekulturell myldring i henhold til gjeldende planer. Midlene dekkes ved tilpassing til driftsbudsjettet 62/12 RESSURSFORDELING AV PERSONELL I MENIGHETER I STAVANGER Fellesrådet takker for det fremlagte notatet og tar det til orientering. Saksfremlegg fra administrasjonen Fellesrådet takker for det fremlagte notatet og tar det til orientering. 63/12 FELLESRÅDETS MØTEDAGER 2013 Møtedager for 2013 fastsettes til 6. februar, 24. april, 12. juni, 11. sept. og 11. des. Saksfremlegg fra administrasjonen Møtedager for 2013 fastsettes til 6. februar, 24. april, 12. juni, 11. sept. og 11. des. 64/12 VALG AV LEDER OG NESTLEDER FOR 2013 Som leder for Stavanger kirkelige fellesråd for 2013 velges. Som nestleder for Stavanger kirkelige fellesråd for 2013 velges Saksfremlegg fra administrasjonen Rune Skagestad foreslo Arne Kristian Espedal som leder og Kristin Torp som nestleder. Begge ble enstemmig valgt. Som leder for Stavanger kirkelige fellesråd for 2013 velges Arne Kristian Espedal Som nestleder for Stavanger kirkelige fellesråd for 2013 velges Kristin Torp 65/12 REFERATSAK: MØTEPROTOKOLL ARBEIDSMILJØUTVALGET Side 9 av 38

10 Sak 2/13 Møteprotokoll fra møte i arbeidsmiljøutvalget tas til orientering. Saksfremlegg fra administrasjonen Møteprotokoll fra møte i arbeidsmiljøutvalget Møteprotokoll fra møte i arbeidsmiljøutvalget tas til orientering. 66/12 REFERATSAK: MØTEPROTOKOLL DOMKIRKEUTVALGET Møteprotokoll fra møte i Domkirkeutvalget tas til orientering. Saksfremlegg fra administrasjonen Møteprotokoll fra møte i Domkirkeutvalget Møteprotokoll fra møte i Domkirkeutvalget tas til orientering. 67/12 ORIENTERINGSSAKER De fremlagte sakene tas til orientering Saksfremlegg fra administrasjonen Følgende ble lagt frem til orientering: 1 Styremøte i Kirkelig Dialogsenter Stavanger, Rådsmøte i Kirkelig Dialogsenter Stavanger, Møte i Stavanger kommune om arealplanlegging ny Kommuneplan Henvendelse fra Stavanger kommune vedr. kirketomt Jåttå 5 Dekning av avviklingskostnader for Tjensvoll og Stokka menighetsbarnehage i 2007 mottatt. De fremlagte sakene tas til orientering 68/12 EVENTUELT Intet forslag til vedtak Saksfremlegg fra administrasjonen Ingen saker ble foreslått. Side 10 av 38

11 Sak 3 / 13 GRUNNLAG FOR BUDSJETTFORSLAG STRATEGISKE OVERVEIELSER Dato Sid Journal Arkiv Saksbehandler SIT- 13/ / Svein Inge Thorstvedt, Administrasjonen arbeider videre med forslag til budsjett for i henhold til de momentene som fremkom i samtalen. Saken gjelder: Gjennomgang av strategisk grunnlag for utarbeidelse av budsjettforslag. Bakgrunn for saken: Årlig vurdering av strategi i forhold til budsjett. Sakens behandling: Sak nr.: Møtedato: FELLESRÅD / Administrasjonens arbeid med å utforme forslag til budsjett er startet. I første omgang er det forslag til investeringer (bygg, anlegg, rehabiliteringer, nybygg) og volumøkninger (dvs. behov for å øke driftsrammen). Budsjettforslaget innledes med noen strategiske føringer. Disse føringene legges til grunn i for administrasjonens utforming og må derfor foreligge i grove trekk i forkant av prosessen. Vedlagt er føringene som innledet budsjettforslaget for perioden (inneværende periode). Vi vil i møtet bruke tid på samtale. Noen momenter til samtalen: Innledning Den norske kirke befinner seg for tiden i en overgangsfase som vi for øyeblikket ikke vet hvor lenge vil vare. Det har sammenheng med grunnlovsendringene i Kongens rolle i forhold til kirken er endret fra å være kirkens leder til å være kirkens fremste medlem. Den norske kirkes ordning er i støpeskjeen. Kongen hadde frem til mai 2012 en eksklusiv myndighet når det gjelder kirkens gudstjenesteliv og organisering av prestetjenesten i medhold av Grunnlovens 16. Forholdet mellom Kongens myndighet og Stortingets myndighet handlet grovt sett om forholdet mellom kirkens gudstjenesteliv og kirkens organisering/finansering av den geistlige tjeneste, kirkens sentrale organer og bispedømmeråd. Kirkens gudstjenesteliv og prestetjenestens innhold kunne ikke Stortinget ha befatning med utover å sørge for den nødvendige finansiering av denne delen av kirken. Øvrige ansatte, kirkebygg og kirkegårder er kommunens plikter. Disse pliktene er definert i lov og knyttet til påleggsmyndighet i lov. Kommunen plikter å sørge for at antallet biskoppelig forordnende gudstjenester kan gjennomføres. Kommunen har plikt til å holde tjenestebolig for prestene etter bispedømmerådets pålegg. Etter grunnlovsendringen finnes ikke lenger Kongens såkalte prerogativ, men Kongen er øverste leder av kirken i kraft av sin generelle kongemyndighet. Inntil videre gjelder derfor de samme ordningene som før endringen. Det såkalte «kirkeforliket» fra 2008 gjelder ut denne stortingsperioden. Forliket legger visse føringer for hvordan kirken skal organiseres. Etter 2013 må det imidlertid skje endringer og deler av forliket kan ikke Side 11 av 38

12 Sak 3/13 opprettholdes. Kirkerådet arbeider med modeller. For øyeblikket er de ikke noe klart bilde av veien videre. Foreløpig er det føringer for at kirkens økonomi skal ordnes omtrent som i dag. Prestetjenesten og kirkens øverste organer finansieres av Stortinget mens den lokale virksomhet finansieres av kommunen etter ordninger pålagt av Stortinget i særskilt lov for Den norske kirke. De store spørsmålene knytter seg blant annet til demokratisk ordning, hvor myndighet skal forankres, organisering av det lokale arbeidet, myndighet og ansvar på lokalplanet og prestetjenesten. Ordningene vil være førende for hvordan forvaltningen skal bli. Kommer kommunen fortsatt til å være samarbeidspartner for den lokale kirkelige økonomi? Vil det organet vi kjenner som fellesrådet ha noenlunde samme rolle som i dag? Hvem skal i fremtiden samhandle med kommunen dersom kommunen fortsatt skal ha det økonomiske ansvar for den kirkelige virksomheten. Livssynsutvalget leverte sin utredning i januar. Utvalget foreslår endringer som dersom de blir satt ut i livet vil bety vesentlige endringer for det daglige arbeid på lokalplanet. Også spørsmålet om finansiering er berørt i utredningen. Vi vet ikke hva som blir tatt til følge. Vigselsretten er et marginalt tema i forhold til det det handler om. Disse spørsmålene er såpass uavklarte at vi neppe kan legge noen konkrete føringer for den videre strategi for kommende år. Vi kan gå ut fra at det blir endringer i denne valgperioden. Vi vet ikke hvor omfattende. Skal vi allerede nå begynne å tenke alternativt? Har kirken råd til å opprettholde virksomheten på samme nivå som i dag? Er det forsvarlig? Prioriterer vi riktig? Bygg På listen over ønskede/nødvendige investeringer fra Stavanger kirkelige fellesråd er det tiltak for om lag 330 mill. De er delvis knyttet til den kirkelige virksomheten og delvis til gravferdsvirksomheten. Den kirkelige virksomheten omfatter minst 210 mill kr. i investeringer med de tiltak som er noenlunde prisberegnet. Det er flere tiltak som ligger i systemet som ikke er prisberegnet. Noen av beregningene hefter det usikkerhet med av flere grunner. Gjennomføringstakten er langsom. Tiltakene skyves hele tiden utover. Etter kommuneloven er handlings- og økonomiplanen et planleggingsverktøy for 4 år fremover. Stavanger kommune har når det gjelder kirkelig virksomhet de 5 6 siste årene kun fattet vedtak for ett år om gangen, bortsett fra domkirketiltak og maskiner til gravlundene. Dette er flere ganger påpekt i dialog med kommunen. Konsekvensen av denne praksis er formelt at kommunen ikke har planer for kirkelige investeringer utover kommende år og at kirkelig fellesråd må leve med den usikkerhet dette medfører. Den praktiske siden er at kirkelig fellesråd ikke kan sette i gang forberedende arbeid på større prosjekter. Når dette er nevnt, så er budsjettforslaget et dokument som av rådmannen oppfattes som kirkelig fellesråd sin langtidsplan. Fellesrådets prioriteringer gjelder selv om det ikke gjenspeiles i kommunens HØP. Det vil ta mellom 5 og 10 år før de siste av dagens prosjekter kan realiseres. Med den usikkerhet som er omtalt overfor kan det være nødvendig å vurdere prioriteringsrekkefølgen på listen. Det er i lys av samme usikkerhet også aktuelt å vurdere ressursspørsmålet på ny. Det er nedgang i oppslutningen om de tradisjonelle kirkelige aktivitetene, spesielt gudstjenestene søndag. Det er færre deltakere på høymessen. (Det samlede fall i antall gudstjenestedeltakere i Domkirken er fra 2011 til 2012 på om lag Samlet nedgang for alle menigheter om lag Noen få menigheter har en liten oppgang.) Personell Det gis ikke her en analyse over årsaker. Ovennevnte tilfeldige eksempler forteller at det kanskje er på sin plass å vurdere på ny hvor hovedsatsningen skal settes inn. Hva/hvor er utfordringene? Hvilke tiltak må settes inn? Har vi en fornuftig ressursbruk? Rettes ressursene mot de riktige tingene? Er det for eksempel trossopplæringsreformen som skal ha fokus med tanke på å rekruttere og bevare? Skal kirkelig fellesråd ha sitt langsiktige fokus på å bygge opp under trosopplæringsarbeidet og sikre fasiliteter først og fremst for hverdagsarbeidet? Kan ressursene omstilles? Det er en forutsetning fra Kirkemøtet at alle menigheter skal ha arbeid innenfor diakoni, kirkelig undervisning, trosopplæring, barne- og ungdomsarbeid (generelt) og kirkemusikk. Dette er aktiviteter som dypest sett springer ut av gudstjenesten og gudstjenestefellesskapet. Hver menighet skal ha godkjente planer innenfor disse områdene. Dagens policy i Stavanger bygger på at det er ønskelig at det er tilsatte innenfor disse sektorene, helst i fulle stillinger. Innenfor trosopplæring bidrar staten med midler øremerket gjennomføring av tiltak for barn og ungdom mellom 0 og 18 år. Noen menigheter har fra før enten diakon Side 12 av 38

13 Sak 3/13 eller kateket. Noen har ingen slik stilling. Noen har begge deler. Er det realistisk å tenke at fellesrådet (les kommunen) kan bidra til at alle menigheter på sikt har sin egen diakon eller kateket? Kan oppgavene innenfor diakoni og kirkelig undervisning løses ved hjelp av samarbeid mellom menigheter? For at alle menighetene skal få faglig kvalifisert personell må man kanskje dele på fagkunnskapen. Skal diakonstillinger og kateketstillinger til enkeltmenigheter fortsatt stå på prioriteringslisten som de gjør i dag? Hvordan kan fellesrådet bidra til at flere menigheter får kvalifisert personell innenfor de økonomiske rammene vi har i dag? Men man kan også spørre om det er andre satsningsområder som er viktigere. Er svaret ja, må ressursene omstilles? I så fall, hvordan? Eller skal vi arbeide for å skaffe friske penger til de satsningsområdene som er viktigere? Vi kan ha som forutsetning at det offentlige, enten kommune eller stat, ikke vil bidra med midler av betydning. Flasketuten peker på kirkens medlemmer. Noen spesielle valg å ta. 1 Nye kirkebygg Jåttå og Hundvåg. I forbindelse med arbeidet med kommuneplanens arealdel er det kommet henvendelse til kirkevergen vedrørende kirketomt i Jåttå-området. Allerede omkring 1995 tok daværende kirkevcrge initiativ til å få satt av kirketomt på Hundvåg og i Jåtta med tanke på utbyggingsplanene i disse områdene. På Hundvåg ble det regulert tomt i I Jåttåvågen er det ikke foretatt noen regulering. Det har derfor vært holdt i hevd et ønske om slik tomt. I forbindelse med forestående rullering av kommuneplanen er samme innspill gitt. Jåttåvågen/Jåttå Henvendelsen fra kommunen handlet om en alternativ tenkning om kirkelige fasiliteter. Kommunen har arealknapphet. I en e-post 25/ fra Stavanger kommune skriver Wenche Ø Clarke følgende: «Vi ser for oss at vi kan sette av areal til forsamlingslokale (kirkefunksjoner) innenfor et området som skal disponeres både til sykehjem og barnehage lokalisert like ved krysset Jåttåvågen-Diagonalen (tilførselsvei til motorveien). Bygget vil da ikke nødvendigvis være et separat bygg, men som en del av et større bygg. Som eksempel tar vi utgangspunkt i Varden kirke og Gausel kirke som hver utgjør omlag 800 m2 bruksareal BRA. Det mener vi det er plass til innenfor den angitte tomten. Det vil da være et byggeri bestående av sykehjem evt. barnehage og forsamlingslokale (kirkefunksjoner) i 4-5 etasjer med felles parkering i kjeller. Utnyttelsen på tomten vil være høy, oppmot 170 % BRA bruksareal. Men tomten vil være omgitt av friområde på vestsiden.» Tidligere ble det foreslått et kirkesenter-lokale i Jåttåvågen, i et av byggene i kombinasjon med andre funksjoner. Denne ideen var vanskelig å realisere og ble ikke fulgt opp. Videre eksisterer det en idé under navnet bryggekapell ved sjøen i Jåttåvågen. Denne ideen ble lansert av Hinna menighetsråd ved Eirik Moe og gikk så langt at det ble laget en mulighetsbeskrivelse av arkitekt. Ideen var knyttet til den store utviklingsplanen som Hinna menighet bestilte for 10 år siden av Asplan-Viak. Ideen var å kombinere barnehage og kirkesenter. Hinna menighet hadde behov for finne nytt sted for barnehagen i Kari Lofthusvei og samtidig kunne skape et bryggekapell-liknende tilbud langs promenaden ved Gannsfjorden. Bryggekapellet i kombinasjon med menighetsbarnehage ville kunne være en god kombinasjon som kirkesenter i Jåttåområdet et nærtilbud. Tomten var imidlertid ikke i kommunens eie og det tok lang tid å innløse den hos HinnaPark. Imens ble alle menighetsbarnehagene overdratt til Stavanger kommune. Kombinasjonen fikk andre forutsetninger. Denne ideen er ikke enda avsluttet. Den står fortsatt som en post i vårt budsjettforslag. Ettersom ideen med bryggekapell har drøyd, har det vært viktig å holde fast på kirketomt. Med opp mot innbyggere i dette området er det behov for et kirkesenter, et møte og aktivitetssted for kirken. Det har i 6-8 år vært pekt på et område for tomten. Det er dette henvendelsen fra kommunen handler om. Det vil neppe være hensiktsmessig å operere med 2 tomteforslag samtidig. Det må imidlertid fellesrådet ta stilling til. Bryggekapellideen synes mer og mer urealistisk. Kommunen foreslår et sambruk i et område med andre fellesfunksjoner. Fellesrådet må også ta stilling til hvorvidt det er ønskelig/hensiktsmessig med et fullskala kirkeanlegg. Det ligger to kirkeanlegg mindre enn to kilometer ifra både i sørlig og nordlig retning. Disse dekker behovet for Side 13 av 38

14 Sak 3/13 seremonirom for de store kirkelige handlingene. Det er mer behov for fasiliteter for trosopplæring, diakonalt arbeid, eldrearbeid, barne- og ungdomsarbeid. Det er heller lenger så aktuelt som tidligere å danne nye sokn. Senteret kan høre til Hinna menighet. Hundvåg Tomten ble regulert til kirketomt omkring Den ligger ikke langt fra Lunde skole. I 2001/2002 startet Krosshaug menighet med gudstjenester på Lunde skole. Det var et strategisk grep for bygge menighet på Hundvågs østside. Et av momentene for et slikt grep var at dersom det skulle bygges kirkebygg, måtte det være til et levende eksiterende gudstjenestefellesskap av en viss størrelse å bygge for. Krosshaug menighet har presset på for å få fortgang i kirkebyggingen. Det ble satt ned en komité for å lage behovsbeskrivelse (program) forbygget. Bygget ble tenkt som en kirke, men med flerbruksmuligheter. Den skulle være kirke for en menighet som etter hvert skulle skilles ut med eget sokn. Utskillelse skalle ha to formål. a) Å bli herre i eget hus og ikke under Hundvåg sokn. b) Et sokn vil få egne personalressurser. Soknegrenser ble foreslått. Ettersom tiden har gått, har det uløst frustrasjon og dalende engasjement. Krosshaug menighet har hatt større tilslutning enn den har nå. Kirkeideen har vært omstridt, også blant de ledende kommunepolitikere. Det er for kommunens politikere vanskelig å skjønne at det må være to kirkebygg så nært hverandre. Også innad i Hundvåg menighetsråd har det vært delte meninger. Ikke minst fordi Hundvåg kirke har svært begrensede fasiliteter til ulike typer arbeidsformer. Det ble etter hvert en omdefinering til menighetssenter for å kunne dekke de behov som også gjelder for virksomheten i Hundvåg kirke. Videre er det etter hvert blitt en oppfatning at det er mindre aktuelt å skille ut et sokn. Oppfatningen av at et eget sokn i en egen kirke utløser kirkelig personell fra stat og kommune er dessverre en misforståelse. Slikt er det ikke automatikk i. Hundvåg menighet har behov for tjenlige lokaler for virksomheten raskt. I 2013 starter Hundvåg med virksomhet i henhold til trosopplæringsreformen. Det er blitt brakt på bane i Hundvåg å vurdere andre alternativer. Stavanger kirkelige fellesråd fikk på bakgrunn av ovennevnte komité sitt progamarbeid en vurdering av kostnadsanslag for et menighetssenter bygd etter enkel standard uten de tradisjonelle kirkelige uttrykkene i bygget. Kostnadsanslaget er på omkring 70 mill. (2013) Fellesrådet må ta stilling til om Hundvåg menighet sine relativt omfattende behov skal løses på den måten som det til i dag er lagt opp til eller om man skal bidra til å finne andre alternativer. Skal fellesrådet gå i ny dialog med Hundvåg menighet om saken? Kan man komme fortere til tjenlige fasiliteter på annen måte? 2 Utbygging av kirkebygg Hafrsfjord og Tasta Disse to prosjektene er fra menighetenes side velbegrunnede. Revheim kirke er for liten og uhensiktsmessig til gudstjenestene som menigheten ønsker å gjennomføre. Det må fra tid til annen gjennomføres adgangsbegrensning. Kirken er også veldig ofte så fullsatt ved begravelser at det må gjennomføres adgangsbegrensning. Menigheten trenger også bedre fasiliteter til undervisning og trosopplæringstiltak. Innenfor soknet planlegges det stor boligutbygging. Tasta kirke har noe av samme utgangspunkt. Kirkerommet er uhensiktsmessig og det er behov for flere fasiliteter. Også i Tasta sokn øker befolkningen kraftig. Begge utbyggingsprosjektene er kalkulert til 52 mill. Kalkylene er for Hafrsfjords vedkommende basert på grovskisser og et antatt bruksarealbehov og for Tasta en mulighetsbeskrivelse laget av arkitekt Inger Lise Faltinsen ved Stavanger Eiendom. Prisanslagene er høyst usikre og blir i alle fall ikke mindre. Soknespørsmål Side 14 av 38

15 Sak 3/13 Selv om kirken gjerne vil opprettholde et mest mulig av den virksomheten en har i dag, kommer heller ikke fellesrådet utenom en cost-benefit-vurdering av virksomheten. Denne vurdering må skje i lys av hva man ønsker å oppnå og hvor tiltak skal settes inn. I 1996 fattet Stavanger bispedømmeråd vedtak om sammenslåing av Domkirken og St.Petri sokn. Det lå et vedtak i departementet til grunn for vedtaket. Begrunnelsen var sentrumstenkning, befolkningsgrunnlag, medlemstall, gudstjenesteoppmøte og ressursbruk. Etter store protester, særlig fremført fra Presteforeningen, men også fra menighetsrådene, gikk bispedømmerådet tilbake på vedtaket og opprettholdt soknene slik vi kjenner dem i dag. Vurderingene som ble lagt til grunn er fortsatt aktuelle på generelt grunnlag. Det må prinsipielt kunne stilles spørsmål ved flere soknekonstallasjoner. Er det mulig å forenkle soknestrukturen? Hvilke følger vil det ha ut fra tanken om lokalt demokrati og engasjement? Kan fellesrådet ta tak i disse utfordringene med en strategisk og økonomisk begrunnelse? Ligger slike spørsmål til fellesrådets mandat? Fellesrådet utfordres til å ta stilling til spørsmålene. Konklusjon: Vedlegg: Utdrag av Forslag til budsjett: Handlings- og økonomiplan Svein Inge Thorstvedt Side 15 av 38

16 Sak 3/13 STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD FORSLAG TIL BUDSJETT Handlings- og økonomiplan Investeringsbudsjett Volumøkninger Side 16 av 38

17 Sak 3/13 STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD (SKF) - HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN , INVESTERINGSDELEN INNLEDNING Kirkeloven av 1. juni første ledd fastslår at det kirkelige fellesråd i kommunen skal utarbeide mål og planer for den kirkelige virksomheten i kommunen, fremme samarbeid mellom menighetsrådene og ivareta soknenes interesser i forhold til kommunen. Stavanger kirkelige fellesråds virksomhet er definert av kirkelovens 14 og omfatter vedlikehold og drift av 17 soknekirker, 1 tidligere soknekirke, 3 kapeller, 4 kapeller på gravlund, 1 krematorium, 3 menighetssentre og 9 gravlunder hvorav 5 med driftsenheter. Den totale bygningsmassen er grovt beregnet til ca m2. Videre omfattes virksomheten av arbeidsgiveransvaret for de fleste av medarbeiderne i menighetene og alle medarbeiderne på gravlundene. Fellesrådet har også ansvaret for menighetenes regnskapsførsel og utbetaling av lønn til ansatte i menighetsråd. Innenfor Stavanger kommune er det til sammen ca. 180 ansatte inkludert menighetsansatte, ansatte i statlige stillinger og ansatte i permisjon. Beregninger foretatt sentralt viser at hver ansatt genererer opp til 4 årsverk i frivillig innsats. Virksomheten består av mange engasjerte medarbeidere i alle aldersgrupper. Kirkeloven av 7. juni 1996 og gravferdsloven av samme dato har gitt den lokale kirke en mer selvstendig stilling enn tidligere. Mens kommunen styrte den administrative og økonomiske delen av den lokale kirkes virksomhet, styrer nå kirken seg selv gjennom de kirkelige fellesrådene, med kirkevergen som øverste administrative leder. Det er Kirkeloven 15 som regulerer kommunens økonomiske rolle i forhold til den kirkelige virksomheten. Kommunen bidrar med omkring 80 % av midlene til den kirkelige virksomheten i Stavanger. Bevilgningen er en rammebevilgning på bakgrunn av budsjettforslag fra Stavanger kirkelige fellesråd. Fellesrådet tar avgjørelser om hvordan økonomien skal fordeles. I tillegg finansieres en stor del av virksomheten i den lokale menighet av innsamlede midler i menighetene. Statens andel av utgiftene til den lokale kirken er for en stor del knyttet opp mot avlønning av prestene og enkelte andre stillinger. Fra og med 2011 har en i tillegg statlig finansiering av trosopplæringsarbeid i Ytre Stavanger prosti, med i overkant av kr Bystyret og kommunen har økonomisk ansvar for kirken i lokalsamfunnet. Kirkelovens 15 slås det fast at kommunen utreder midler til drift, vedlikehold og bygging av kirker og kirkegårder, kirkelige stillinger, administrasjon og oppgaver som undervisning, diakoni og kirkemusikk. Det er viktig for Stavanger kirkelige fellesråd å få fram at kirken i Stavanger er livskraftig. Her finnes fantastiske byggverk, vakre gravlunder, mange gode og engasjerte medarbeidere, så vel ansatte som frivillige og en medlemsmasse der de fleste føler tilhørighet til kirken. Ca. 75 % av Stavangers befolkning er medlem av Den norske kirke, ca. 12 % er medlemmer av andre trossamfunn, ca. 10 % er ikke medlem av noe trossamfunn. I den store Innbyggerundersøkelsen som ble gjennomført av Difi i november 2010 hvor 23 offentlige virksomheter ble målt på tilgjengelighet, informasjon, ansatte, klager og brukertilfredshet totalt, får Den norske kirke høyest skår. Dette viser at brukere av Den norske kirkes tjenester og i møtet med kirken, i snitt er svært tilfredse. Dette ønsker kirken å bygge videre på i tiden som ligger foran oss. Side 17 av 38

18 Sak 3/13 Fellesrådets strategi for planperioden, HØP OVERORDNEDE FØRINGER FOR BUDSJETTFORSLAGET Fellesrådets strategi og overordnede føringer ligger i all hovedsak fast, og er i liten grad endret fra forrige rullering av handlings- og økonomiplanen for årene Sammen for en levende by Stavanger kommune har kalt sin kommuneplan for Sammen for en levende by. SFK spilte i den anledning inn synspunkter i forhold til kommuneplanen. De knytter seg både til planens sosiale/kulturelle del og til arealdelen. Kirken i Stavanger er en medspiller i målsettingen om samvirket for at Stavanger skal være en levende by. I kirkens virksomhet er det en betydelig ressurs som er båret av enkeltmenneskers engasjement for sine naboer og medborgere. Den er en bidragsyter både når det gjelder det sosiale nettverket som kommunens infrastruktur bygger på og til det kulturelle og religiøse mangfoldet. Den er i tillegg en av byens største aktører på den kulturelle arena når det gjelder konserter og andre kulturarrangementer. SKF vil fremheve at religionsutøvelse har sin naturlige og viktige plass også i en storby. Den norske kirke er seg bevisst at det er mangfoldet kommunen skal ta vare på. Samtidig skal det tas på alvor at om lag 75% av byens borgere er medlemmer av kirken. Fellesrådets hovedoppgave: Stavanger kirkelige fellesråd har som oppgave å forvalte de menneskelige-, økonomiske- og materielle ressursene til beste for den lokale kirke og gravferdsvirksomheten. Selvforståelse Stavanger kirkelige fellesråd (SFK) har en visjon om å bidra til - at kirken i Stavanger kan være en åpen og tjenende folkekirke der mennesker møter tro, fellesskap og kultur - at mennesker blir møtt på en positiv måte når de søker tjenester fra gravlundsvirksomheten. Vi ser det slik at kjerneverdiene i alle våre møter, relasjoner og handlinger skal være: - Tilgjengelighet - Troverdighet - Tydelighet Fellesrådet og dets administrasjon skal være et tilgjengelig serviceorgan for menighetene, et profesjonelt forvaltningsorgan for kirker og gravlunder og en god arbeidsgiver for sine ansatte. Kirken i Stavanger Kirken i Stavanger fremstår for folk flest gjennom: menighetenes og fellesrådets allsidige aktiviteter og tjenester gravlunder kirkebygg SKF mener at kirken i Stavanger gjennom sin måte å fremstå er noe mer enn en lovpålagt, kommunal utgiftspost. Kirken og dens virksomhet er en viktig ressurs for å skape gode lokalsamfunn preget av nærhet, omsorg, identitet og kultur og den er en sentral bidragsyter for at enkeltmennesker skal fatte mot og mening, tro og engasjement. Vi tror at en livskraftig kirke gjør byen vår til et bedre sted å bo i. Dette mener vi blant annet fordi: kirken i Stavanger er i nærkontakt med alle slags mennesker gjennom alle livets faser, - fra vugge til grav, - i glede så vel som i sorg kirken bidrar til å skape fellesskapsfølelse og forankring, mening og støtte i både høytidelige og kritiske situasjoner i livet kirken er en sentral kulturbærer i byen kirkebygg og gravlunder representerer noe så fundamentalt som tilknytning både til det evige og til slektene som har gått foran kirkebygg og gravplasser representerer selve kontinuiteten og de lange linjer i samfunnet og bidrar til å gi byen identitet ca 75 % av byens innbyggere er medlemmer av Den norske kirke Side 18 av 38

19 Sak 3/13 mer enn deltar årlig enten ved gudstjenester, gravferd, vigsler, barne- og ungdomsaktiviteter, tilbud for eldre eller kulturtiltak. i tillegg kommer ca turister som årlig besøker Stavanger Domkirke som gravferdsetat betjener vi 100 % av byens innbyggere Totalt sett handler det om at fellesrådet driver en kirkelig virksomhet som skal bidra til menighetsbygging, forvalte bygg og anlegg og drive gravferdsforvaltning. Stavanger kirkelige fellesrådet vil arbeide for at menighetene skal ha gode rammebetingelser for å drive et moderne, utadrettet menighetsarbeid. yte fellestjenester for menighetenes daglige virksomhet. arbeide for at gravlundene holdes i hevd og forvaltes etter den orden og verdighet som deres egenart tilsier. samvirke og samhandle med Stavanger kommune. vil yte god service for dem som henvender seg til Kirkevergekontoret. Fellesrådet skal ivareta helheten innenfor de rammer som stilles til disposisjon og gjøre de nødvendige prioriteringer. Å finne gode ansvarsfordelinger og en konstruktiv måte å drive langtidsplanlegging på i den kirkelige virksomheten innenfor en storkommune er en stor utfordring. Mange ønsker og målsettinger fra menigheter og gravlundsdriften skal ivaretas. Kirken Det må det legges til rette for et godt samspill mellom menighetsrådene og fellesrådet og god informasjonsflyt mellom organene. Det er også viktig å legge til rette for godt samspill med prestetjenesten. Samtidig er det nødvendig å ha et godt samspill med Stavanger biskop og bispedømmeråd som har overordnede oppgaver i forhold til den lokale virksomheten. Gravlundene Det legges til rette for en forvaltning som samsvarer med de verdier vi bygger på og at samspillet mellom aktørene i gravferdssektoren er optimalt. Kommunen SKF samhandler med Stavanger kommune innfor flere områder av praktisk og driftsmessig art, Kommunen står for hovedfinansieringen av virksomheten som kirkelig fellesråd har ansvar for. Enhetlig virksomhet Selv om virksomheten til Stavanger kirkelige fellesråd består av 17 kirkekontorer, 6 gravlundsenheter med 9 gravlunder og et kirkevergekontor, er det ønskelig at virksomheten fremstår som enhetlig og at man utnytter alle de samhandlingsmuligheter som finnes for å få til en enkel og kostnadseffektiv virksomhet. Virksomheten i den enkelte menighet Alle menighetsrådene driver omfattende virksomhet og er opptatt av å videreutvikle sitt arbeid. Man er opptatt av å møte mennesker i alle aldersgrupper og i ulike livssituasjoner med et mangfold. Strategier og målsettinger som vedtas i de sentrale kirkelige organer forventes også iverksatt. Menighetsrådene er opptatt av å bidra til at de vedtatte reformer også implementeres i Stavanger. Menighetene tar utgangspunkt i lokalmiljøet og tilpasser aktivitetene lokale forhold. Fra 2011 er alle menighetene i Ytre Stavanger prosti, dvs. Gausel, Hafrsfjord, Hillevåg, Hinna, Madlamark, Sunde, Tasta og Vardeneset, tildelt statlige midler for å etablere trosopplæringsarbeidet i henhold til den vedtatte trosopplæringsreformen. De øvrige menighetene (Domprostiet) har så langt ikke fått tildelt trosopplæringsmidler, og der er en noe senere utvikling i tildelingene fra Stortinget enn ønskelig. Det er derfor vanskelig å anslå når Domprostiet får sin tildeling. Trosopplæringsreformen innebærer en endring og økning av aktivitetene i menighetene som fordrer gode rammebetingelser. Gudstjenestereformen genererer nye samværsformer og større fleksibilitet i organisering av kirkerommet. Skissering av behov: Menighetsrådene melder i hovedsak om bygningsmessige behov og personalressurser. I noen grad dreier det seg også om økonomi til særlige tiltak og aktiviteter som i hovedsak er drevet av frivillige i menigheten. Overordnede viktige behov er brannsikring, universell utforming og energisparing. Bygg og vedlikeholdsbehov Side 19 av 38

20 Sak 3/13 Kirkebyggene og menighetssentre er base for menighetens liv innenfor alle aldersgrupper. Kjernevirksomheten er gudstjenester. Flere og flere menigheten satser i tillegg også på konserter og kulturarrangementer. Hverdagsarbeidet omfatter imidlertid alt fra babysang til tiltak for eldre. Trosopplæringsreformen vil etter hvert gjelde alle menighetene med breddetiltak rettet mot alle kirkemedlemmer mellom 0 og 18 år. Særlig Trosopplæringsreformen og Gudstjenestereformen vil stille nye krav til både form og fasiliteter. Menighetene er opptatt av å ha tidsmessige og hensiktsmessige lokaler som er godt vedlikeholdte og funksjonelle. Noen har sterke behov for utbygging av anlegget for å møte nye behov. Flere av soknene har kirkerom med for liten kapasitet hvor det er nødvendig med utvidelser. I to sokn er det behov for nye bygg. I Hafrsfjord og Tasta er det behov knyttet til kirkerommet: Revheim kirke i Hafrsfjord har fått sine 275 sitteplasser redusert på grunn av nye brannkrav vedrørende bruken av galleriet. Antall sitteplasser var ved inngangen til 2011 på omkring 210. Gjennom tiltak og i samsvar med de krav som gjelder for brannsikring er imidlertid antall sitteplasser igjen økt til omring 280 nå i Det er likevel viktig å peke på at det fremdeles er slik at til store høytider, gudstjenester og til begravelser ofte ikke er sitteplasser nok. Særlig kritisk er forholdene i Revheim kirke ved begravelser. Vi kan ikke forsvare en bruk av kirken som blir uansvarlig i forhold til brannforskrifter. Tasta kirke er en liten kirke med et vanskelig kirkerom. Det er behov for å bygge ut med flere sitteplasser. Samtidig er det ønskelig å legge til rette for andre tiltrengte forbedringer. I Hundvåg og Hinna er det behov for nye anlegg: Hundvåg sokn har over 3000 barn innenfor målgruppene til trosopplæring. Hundvåg kirke er tilnærmet uegnet til bruk for ulike aktiviteter for barn- og unge. Det er sterkt behov for større arealer organisert på en helt annen måte. Det er også behov for å kunne ha et gudstjenestetilbud/menighetsarbeid på østre Hundvåg/Krosshaug, som omfatter Lunde, og øyene. Innbyggertallet ventes å øke ytterligere. Det er behov for et menighetssenter som bygges på den allerede etablerte kirketomten. Hinna sokn strekker seg sør- og vestover i Jåttå. Fordi innbyggertallene vokser kraftig er det nødvendig med en eller annen form for kirkelig møteplass i de nye området. Det kan imøtekommes med lokaler til et mindre kirkesenter i Jåttåvågen. Innenfor en horisont på år kan det komme opp til nye beboere. Det er derfor lansert ideen om et bryggekapell. En menighet ber om bedre kontorplass og lager slik at det kan bli tilfredsstillende arbeidsforholdene for de ansatte.: Gausel kirke er en liten kirke. Den er bygget sammen med bydelshuset. Gausel menighet har behov for arbeidsplasser/kontorer for de ansatte samt lagerplass. De skisser som så langt har vært drøftet for eventuelt å løse utfordringene i Gausel, viser seg å være ugjennomførbare. Vi må derfor inntil alternative aktuelle løsninger foreligger, legge arbeidet med et eventuelt påbygg på Gausel tilside. Vedlikeholdsbehovet er generelt stort og krevende. Flere av bygningene har til dels gjennom tiår ikke blitt viet den nødvendige oppmerksomhet med systematisk vedlikehold. Først og fremst av mangel på økonomisk handlingsrom. Det avdekkes dessverre også konstruksjonsmessige feil, dårlig utført håndverk og/eller billige løsninger som fører med seg bygningsskader. Omtrent alle bygningene krever tiltak i større eller mindre grad. Nye sikkerhetskrav (spes. innenfor brann) og HMS krav fører også til økt oppmerksomhet om infrastruktur. Flere av kirkene har ventilasjonsanlegg som i større eller mindre grad er ute av funksjon eller fungerer dårlig. Lydanleggene er for en del kirkebygg til dels avleggs i forhold til moderne lydtenkning og de dekker ikke behovene for det moderne sang- og musikkarbeid som drives i alle menigheter. Etter vedlikeholdsnormen bør vi ha tilgang til minst 6 mill kroner årlig for å kunne holde tritt med systematisk planlagt vedlikehold og oppgradering. Det vil likevel fortsatt være behov for større særskilte tiltak. I dag er budsjettposten til vedlikehold på i overkant av 3 mill kroner samt en årlig million kroner til Domkirken og investeringsmidler større prosjekter. Stavanger kirkelige fellesråd ønsker å holde et høyt nivå på vedlikeholdet. SKF tror at det på sikt vil minske behovet for mindre investeringsprosjekter som gjerne er følger av manglende midler. Takreparasjoner/takomlegginger og ventilasjonssystemer er eksempler på behov som kunne vært ordnet på annen måte enn det gjøres i dag. Stavanger Domkirke og Bispekapellet er i en særstilling både fordi domkirken er byens viktigste bygg og sentral i byens historie, men også fordi byggene er fredet nasjonalskatt og landets best bevarte originale katedral. Bygningsvedlikeholdet er krevende og skal skje i henhold til Kulturminneloven. Det arbeides kontinuerlig med å holde et godt og høyt faglig nivå. På grunn av bygningenes status og antikvariske verdi, er vedlikeholdsarbeidene kostbare. Standardløsninger er som regel ikke aktuelt. I 1999 ble et stort restaureringsarbeid gjennomført i Domkirken. Etter dette er en rekke mindre tiltak også satt ut i livet. En tilstandsrapport fra Rambøll senhøstes 2010 viser at bygget ikke er i dårlig forfatning. Det er likevel en rekke Side 20 av 38

21 Sak 3/13 restaurerings- og vedlikeholdsbehov. Murene i Nordre tårn og vinduene er eksempler. Vi anslår at det vil kreve i snitt 5-6 millioner årlig i noen år fremover. Personalbehov i menighetene De ansatte i en menighet kan ha tre forskjellige arbeidsgivere: fellerådet (de fleste stillingene), staten (prestene) og menighetsrådet (eks. barne- og ungdomsarbeidere, menighetsprest/ungdomsprest, trosopplærer, ungdomsdiakon). De ansatte er nøkkelpersoner for å bygge opp og ta vare på den frivillige innsatsen. Men en rekke kjerneoppgaver kan bare ivaretas av ansatte. Lokalmiljøet forventer mye av kirken som medspiller for å skape gode lokale miljøer. Menighetsrådene utfordres til å videreutvikle arbeidet. Diakoni og kirkelig undervisning Særlig innenfor det diakonale feltet og innenfor undervisning melder menighetene behov for personalressurser. Innenfor barne- og ungdomsarbeidet tar menighetene i høy grad utfordringene ved å lønne ressurser ved hjelp av innsamlede midler og delfinansiering over kommunens ordning med tilskudd til slike stillinger. Det er behov for diakoner og kateketer/undervisningsstillinger i alle menigheter. Flere menigheter har ikke slike stillingsressurser. Tilstrekkelig administrativ hjelp/daglig leder i menighet I alle menigheter er det en lokal administrasjon av virksomheten. Daglig leder funksjonen har vist seg å være en nøkkel for å få til en hensiktsmessig drift. Funksjonen er krevende og svært sammensatt. Særlig de menighetene som ikke har 100% daglig leder stilling merker behovet og de medarbeiderne som innehar stillingene med denne begrensningen sliter med å strekke til. 6 menigheter har av historiske årsaker daglig leder i bare 75-90% stilling. Det er behov for å styrke disse med 10-25% hver, slik at de blir hele stillinger. Turister og fremvisning av kirkebyggene Det er behov for økte ressurser til turistvisning av Domkirken og St. Petri kirke. I Domkirken viste sommersesongen 2011 at det måtte settes i verk tiltak for å møte den store turiststrømmen økning i antall cruiseanløp av Stavanger havn. Det vil fra sommeren 2012 bli iverksatt ulike tiltak for å legge til rette for en bedre avvikling av turisttrafikken i Domkirken. Et av tiltakene vil være å ta betalt for besøk av Domkirken i sommersesongen, videre vil det bli økt bemanning for å ivareta både sikkerhet, og besøkendes behov for informasjon. I Domkirken er det viktig å ha åpen kirke hele året, særlig i helgene. I St. Petri kirke er det særlig behov knyttet til sommerhalvåret, noe også St Petri menighetsråd har meldt fra om. Vi har likevel ikke funnet å kunne legge dette tiltaket inn blant de poster som allerede i flere år har vært fremmet som volumøkninger. Økt samarbeid mellom soknene På områdene diakoni, trosopplæring og kirkelig undervisning, barne- og ungdomsarbeid, kirkemusikk, kultursatsning og bygningsdrift og vedlikehold er det nødvendig i større grad å bruke ressursene på tvers av menighetsgrensene. I Stavanger har vi menigheter av forskjellig størrelse og med forskjellig aktivitetsnivå. De er situert i ulike nærmiljø og har derfor noe ulik profil med tanke på befolkningssammensetning. Alle kan imidlertid ikke ha like store stillinger innenfor alle områder. Stavanger kirkelige fellesråd vil ta utgangspunkt i at oppgaveløsningen er en samlet utfordring for alle menighetene og at den skjer ved bruk av personalressurser over menighetsgrensene, gjerne ved at en eller flere nabomenigheter samarbeider. Det kan videre i fremtiden i større grad bli nødvendig å ha et mer fleksibelt forhold til stillingsressursenes geografiske plassering. GRAVLUNDENE Gravlundsvirksomheten. Stavanger har en desentralisert gravlundsstruktur, dvs at de fleste bydeler har sin egen gravlund. I tillegg kan byen tilby den muslimske del av befolkningen egne gravfelter og fra 2012 også den delen av befolkningen som tilhører hindu trossamfunn. Gravlundene er viktige møteplasser og gir innbyggerne i den enkelte bydel en følelse av tilhørighet og kontinuitet. I forbindelse med utforming og drifting av gravlundene legger vi vekt på gravlundenes flersidige rolle. I tillegg til å være et gravsted vektlegger vi gravlundens følgende roller: - være et sted hvor en fysisk har tilrettelagt for ro og ettertanke - være et møtested for sørgende og medvirke til å lindre sorgen - være en offentlig park og rekreasjonssted for hele byens befolkning - dokumentere byens historie og være et sted for undervisning og kulturformidling - gi et kunstnerisk uttrykk via gravminner, skulpturer, bygnings- og landskapsarkitektur - ivareta det fysiske miljøet og tilrettelegge for biologisk mangfold. Side 21 av 38

22 Sak 3/13 Areal- og gravbehov. På lang sikt er det en utfordring å sikre tilstrekkelig gravlundsareal innenfor rammen av en desentralisert gravlundsstruktur. I et langsiktig perspektiv vil en måtte omregulere arealer som i dag er omgitt av langsiktig jordvern. Dette gjelder for Jåttå- og for Revheim gravlund. Dette må synliggjøres i kommende rulleringer av kommuneplanens arealdel. For Hundvåg gravlund arbeider vi for tiden med å sikre arealer til gravlund i konkurranse med bolig og friluftsområder. I medhold av gravferdslovens forskrift 2 er det kommunens ansvar at det er tilstrekkelig areal til gravlund og at slikt areal reguleres i medhold av plan og bygningsloven. På kort sikt ligger utfordringen i at vi til enhver tid må ha tilstrekkelig ledige urne- og kistegraver på den enkelte gravlund. Her legger vi prognosene i Gravlundsplanen for til grunn. Beregnet prognosen for antall døde viser en stigning fra ca 900 til ca 1300 per år i kommende 20 årsperiode. Derfra vil tallet, etter våre prognoser, stige ytterliggere til 1600 de påfølgende år. Sammenlignet med andre storbyer har Stavanger en svært lav kremasjonsprosent. Ca 35% av byens borgere velger kremasjon. Ute i bydelene ligger kremasjonsprosenten helt nede på ca 20 %. Dette er ytterliggere med å forsterker behovet for gravlundsareal. I februar 2011 måtte fellesrådet gå til det skritt å forlenge fredningstiden for enkelte gravfelt på Lagård, Hundvåg, Tjensvoll, Revheim og Eiganes. Dette skyldes grunnforhold. Enkelte felt kan neppe brukes lenger til kistegraver. Andre felt har svært lang fredningstid. Dette får konsekvenser for behov for arealer for fremtiden. Det er et lovkrav, jfr. gravferdslovens 2, at det til enhver tid er ledig graver for minst 3 % av kommunens befolkning. Behov for opparbeidelse av nye graver og andre tiltak på gravlundene i HØP Det er to gravlunder som nå krever at vi starter konkret planlegging for opparbeidelse av nye graver. Dette gjelder Tjensvoll gravlund og Hundvåg gravlund. I tillegg har Fellesrådet i forbindelse med behandling av Gravlundsplan bedt om at det gjøres en vurdering av opparbeiding og drift av ny gravlund på Tasta med sikte på oppstart i 10- årsperioden. Tjensvoll gravlund er så godt som tom for ledige urnegraver og vil tømmes for ledige kistegraver på de ledige gravfeltene innen år 2016, forutsatt en bruk som tilsvarer de senere års erfaringstall. Omlegging av spillvannsledningen som krysser gravlunden frigjør nye arealer for opparbeidelse av kistegravfelter. Hundvåg gravlund vil også gå tom for ledige kistegraver innen år Dette er to år tidligere enn prognosen i Gravlundsplanen. Beslutningen om ikke gjenbruk av kistegraver til kistebegravelser på de gamle feltene er medvirkende til dette. Begge nevnte gravlunder innfrir ikke lovkravet til 3 % ledige graver, jfr. den befolkningen de skal betjene. Det er viktig å komme i gang med planlegging av Tasta gravlund. Dette fordi bydelen mangler egen gravlund, jfr desentralisert gravlundsstruktur. Et annet forhold er at vi må tenke helhetlig om utnyttelsen av Lagård gravlund, Tjensvoll gravlund, Eiganes gravlund og Tasta gravlund. Det bør gjøres grep for å avlaste Tjensvoll gravlund slik at vi kan tilby gravlegging på Tjensvoll gravlund for beboerne i Tjensvoll sokn, Hillevåg sokn og Bekkefaret sokn lengst mulig. Her kan Tasta gravlund få en nøkkelrolle Av andre tiltak nevnes: - Maskiner til gravlundene - Behov for drenering av gravfelt på Hinna gravlund - Utbedring av trykkvannsledninger og avløpsledninger på de gamle gravlundene - Oppgraderingsprosjekter for kirkeparkene - Oppgraderingsprosjekter for gravlundene - Digitalisering av gravkartene for gravlundene i Stavanger - Ny garasje på Eiganes gravlund - Nytt seremonibygg på Jåttå gravlund Vi viser til beskrivelse og kostnadsberegning for det enkelte tiltak under kapitlet Kommentarer til prioriteringer. KIRKEVERGEKONTORET Kirkevergekontoret/Samarbeidsfunksjoner Side 22 av 38