STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD

Transkript

1 STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD FORSLAG TIL BUDSJETT Handlings- og økonomiplan Investeringsbudsjett Volumøkninger 1

2 STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD (SKF) - HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN , INVESTERINGSDELEN INNLEDNING Kirkeloven av 1. juni første ledd fastslår at det kirkelige fellesråd i kommunen skal utarbeide mål og planer for den kirkelige virksomheten i kommunen, fremme samarbeid mellom menighetsrådene og ivareta soknenes interesser i forhold til kommunen. Stavanger kirkelige fellesråds virksomhet er definert av kirkelovens 14 og omfatter vedlikehold og drift av 17 soknekirker, 1 tidligere soknekirke, 3 kapeller, 4 kapeller på gravlund, 1 krematorium, 3 menighetssentre og 10 gravlunder hvorav 5 med driftsenheter. Den totale bygningsmassen er grovt beregnet til ca m2. Videre omfattes virksomheten av arbeidsgiveransvaret for de fleste av medarbeiderne i menighetene og alle medarbeiderne på gravlundene. Fellesrådet har også ansvaret for menighetenes regnskapsførsel og utbetaling av lønn til ansatte i menighetsråd. Innenfor Stavanger kommune er det til sammen ca. 180 ansatte inkludert menighetsansatte, ansatte i statlige stillinger og ansatte i permisjon. Beregninger foretatt sentralt viser at hver ansatt genererer opp til 4 årsverk i frivillig innsats. Virksomheten består av mange engasjerte medarbeidere i alle aldersgrupper. Kirkeloven av 7. juni 1996 og gravferdsloven av samme dato har gitt den lokale kirke en mer selvstendig stilling enn tidligere. Mens kommunen styrte den administrative og økonomiske delen av den lokale kirkes virksomhet, styrer nå kirken seg selv gjennom de kirkelige fellesrådene, med kirkevergen som øverste administrative leder. Det er Kirkeloven 15 som regulerer kommunens økonomiske rolle i forhold til den kirkelige virksomheten. Kommunen bidrar med omkring 80 % av midlene til den kirkelige virksomheten i Stavanger. Bevilgningen er en rammebevilgning på bakgrunn av budsjettforslag fra Stavanger kirkelige fellesråd. Fellesrådet tar avgjørelser om hvordan økonomien skal fordeles. I tillegg finansieres en stor del av virksomheten i den lokale menighet av innsamlede midler i menighetene. Statens andel av utgiftene til den lokale kirken er for en stor del knyttet opp mot avlønning av prestene og enkelte andre stillinger. Fra 2011 har en i tillegg statlig finansiering av trosopplæringsarbeid i Stavanger prosti, med omkring kr Bystyret og kommunen har økonomisk ansvar for kirken i lokalsamfunnet. Kirkelovens 15 slås det fast at kommunen utreder midler til drift, vedlikehold og bygging av kirker og kirkegårder, kirkelige stillinger, administrasjon og oppgaver som undervisning, diakoni og kirkemusikk. Det er viktig for Stavanger kirkelige fellesråd å få fram at kirken i Stavanger er livskraftig. Her finnes fantastiske byggverk, vakre gravlunder, mange gode og engasjerte medarbeidere, så vel ansatte som frivillige og en medlemsmasse der de fleste føler tilhørighet til kirken. Ca. 73 % av Stavangers befolkning er medlem av Den norske kirke. 2

3 Fellesrådets strategi for planperioden, HØP OVERORDNEDE FØRINGER FOR BUDSJETTFORSLAGET Fellesrådets strategi og overordnede føringer ligger i all hovedsak fast, og er i liten grad endret fra forrige rullering av handlings- og økonomiplanen for årene Sammen for en levende by Stavanger kommune har kalt sin kommuneplan for Sammen for en levende by. Kirken i Stavanger er en medspiller i målsettingen om samvirket for at Stavanger skal være en levende by. I kirkens virksomhet er det en betydelig ressurs som er båret av enkeltmenneskers engasjement for sine naboer og medborgere. Den er en bidragsyter både når det gjelder det sosiale nettverket som kommunens infrastruktur bygger på og til det kulturelle og religiøse mangfoldet. Den er i tillegg en av byens største aktører på den kulturelle arena når det gjelder konserter og andre kulturarrangementer. SKF vil fremheve at religionsutøvelse har sin naturlige og viktige plass også i en storby. Den norske kirke er seg bevisst at det er mangfoldet kommunen skal ta vare på. Samtidig skal det tas på alvor at om lag 3/4 av byens borgere er medlemmer av kirken. Fellesrådets hovedoppgave: Stavanger kirkelige fellesråd har som oppgave å forvalte de menneskelige-, økonomiske- og materielle ressursene til beste for den lokale kirke og gravferdsvirksomheten. Selvforståelse Stavanger kirkelige fellesråd (SFK) har en visjon om å bidra til - at kirken i Stavanger kan være en åpen og tjenende folkekirke der mennesker møter tro, fellesskap og kultur - at mennesker blir møtt på en positiv måte når de søker tjenester fra gravlundsvirksomheten. Vi ser det slik at kjerneverdiene i alle våre møter, relasjoner og handlinger skal være: - Tilgjengelighet - Troverdighet - Tydelighet Fellesrådet og dets administrasjon skal være et tilgjengelig serviceorgan for menighetene, et profesjonelt forvaltningsorgan for kirker og gravlunder og en god arbeidsgiver for sine ansatte. Kirken i Stavanger Kirken i Stavanger fremstår for folk flest gjennom: menighetenes og fellesrådets allsidige aktiviteter og tjenester gravlunder kirkebygg SKF mener at kirken i Stavanger gjennom sin måte å fremstå er noe mer enn en lovpålagt, kommunal utgiftspost. Kirken og dens virksomhet er en viktig ressurs for å skape gode lokalsamfunn preget av nærhet, omsorg, identitet og kultur og den er en sentral bidragsyter for at enkeltmennesker skal fatte mot og mening, tro og engasjement. Kulturutredningen 2013 (Enger-utvalget) målbærer i sin utredning viktige ting om kirkens plass i lokalsamfunnet. Den sier blant annet: (Utdrag) Under pkt Lokalsamfunnets kulturelle arenaer I denne sammenhengen har utvalget imidlertid valgt å legge vekt på følgende tre arenatyper, fordi vi anser dem som fundamentale for lokalt kulturarbeid: bibliotekene, fritidsklubbene og kirkene. Dette er kjernearenaer som hver på sin måte har en solid forankring i norsk kulturarv og -politikk, og de er tilretteleggere for meningsdannelse og skapende aktivitet på lokalt plan, for profesjonelle og 3

4 amatører og ikke minst for publikum. De har også ulike strategiske utfordringer og roller i den kulturelle grunnmuren, noe vi vil ta opp nedenfor. Under pkt Kirken Den norske kirke har som folkekirke en særlig rolle som formidler av kulturarven, slik den er innvevd i kirkebygg og menneskers livsriter. Den norske kirke har en landsdekkende kulturell infrastruktur med tilstedeværelse i alle landets kommuner. Kirken er en viktig arena for kirkemusikk, visuell kunst og andre kulturaktiviteter, herunder både profesjonell virksomhet og amatørkultur, som kor, fritidsklubber, danse- og teatergrupper. Den framstår flere steder i landet også som en viktig kulturprodusent. Kirkebyggene er sentrale kulturarvbærende arenaer som utvalget regner som en del den kulturelle grunnmuren. Utvalget vil fastholde at den kirkelig relaterte kulturarven er et verdifullt grunnlag for identitets- og meningsskaping også i dag. Den norske kirke er flere steder arbeidsgiver for den eneste profesjonelle kunstneren i kommunen. Utvalget mener at kirkemusikerrollen står sentralt i utviklingen av kirken som kulturarena. Trosopplæringsarbeidet i Den norske kirke spiller en instrumentell rolle i arbeidet for å videreføre den kristne kulturarven og videreutvikle kirkekulturen. I dette arbeidet formidles tradisjonell kirkekultur, samtidig som ny kirkekultur utvikles gjennom ny musikk og andre nye kunst- og kulturuttrykk. Vi tror at en livskraftig kirke gjør byen vår til et bedre sted å bo i. Dette mener vi blant annet fordi: kirken i Stavanger er i nærkontakt med alle slags mennesker gjennom alle livets faser, - fra vugge til grav, - i glede så vel som i sorg kirken bidrar til å skape fellesskapsfølelse og forankring, mening og støtte i både høytidelige og kritiske situasjoner i livet kirken er en sentral kulturbærer i byen kirkebygg og gravlunder representerer noe så fundamentalt som tilknytning både til det evige og til slektene som har gått foran kirkebygg og gravplasser representerer selve kontinuiteten og de lange linjer i samfunnet og bidrar til å gi byen identitet ca 73 % av byens innbyggere er medlemmer av Den norske kirke mer enn deltar årlig enten ved gudstjenester, gravferd, vigsler, barne- og ungdomsaktiviteter, tilbud for eldre eller kulturtiltak. i tillegg kommer ca turister som årlig besøker Stavanger Domkirke som gravferdsetat betjener vi 100 % av byens innbyggere med ulike livssyn og legger til rette for at forskjellige seremonier kan holdes. Totalt sett handler det om at fellesrådet driver en kirkelig virksomhet som skal bidra til menighetsbygging, forvalte bygg og anlegg og drive gravferdsforvaltning. Stavanger kirkelige fellesrådet vil arbeide for at menighetene skal ha gode rammebetingelser for å drive et moderne, utadrettet menighetsarbeid. yte fellestjenester for menighetenes daglige virksomhet. arbeide for at gravlundene holdes i hevd og forvaltes etter den orden og verdighet som deres egenart tilsier. samvirke og samhandle med Stavanger kommune. vil yte god service for dem som henvender seg til Kirkevergekontoret. Fellesrådet skal ivareta helheten innenfor de rammer som stilles til disposisjon og gjøre de nødvendige prioriteringer. Å finne gode ansvarsfordelinger og en konstruktiv måte å drive langtidsplanlegging på i den kirkelige virksomheten innenfor en storkommune er en stor utfordring. Mange ønsker og målsettinger fra menigheter og gravlundsdriften skal ivaretas. Kirken Det må det legges til rette for et godt samspill mellom menighetsrådene og fellesrådet og god informasjonsflyt mellom organene. Det er også viktig å legge til rette for godt samspill med prestetjenesten. 4

5 Samtidig er det nødvendig å ha et godt samspill med Stavanger biskop og bispedømmeråd som har overordnede oppgaver i forhold til den lokale virksomheten. Gravlundene Det legges til rette for en forvaltning som samsvarer med de verdier vi bygger på og at samspillet mellom aktørene i gravferdssektoren er optimalt. Kommunen SKF samhandler med Stavanger kommune innfor flere områder av praktisk og driftsmessig art. Kommunen står for hovedfinansieringen av virksomheten som kirkelig fellesråd har ansvar for. Enhetlig virksomhet Selv om virksomheten til Stavanger kirkelige fellesråd består av 17 kirkekontorer, 6 gravlundsenheter med 10 gravlunder og et kirkevergekontor, er det ønskelig at virksomheten fremstår som enhetlig og at man utnytter alle de samhandlingsmuligheter som finnes for å få til en enkel og kostnadseffektiv virksomhet. Virksomheten i den enkelte menighet Alle menighetsrådene driver omfattende virksomhet og er opptatt av å videreutvikle sitt arbeid. Man er opptatt av å møte mennesker i alle aldersgrupper og i ulike livssituasjoner med et mangfold. Strategier og målsettinger som vedtas i de sentrale kirkelige organer forventes også iverksatt. Menighetsrådene er opptatt av å bidra til at de vedtatte reformer også implementeres i Stavanger. Menighetene tar utgangspunkt i lokalmiljøet og tilpasser aktivitetene lokale forhold. Trosopplæringsreformen innebærer en endring og økning av aktivitetene i menighetene som fordrer gode rammebetingelser. Gudstjenestereformen genererer nye samværsformer og større fleksibilitet i organisering av kirkerommet. Skissering av behov: Menighetsrådene melder i hovedsak om bygningsmessige behov og behov for personalressurser. I noen grad dreier det seg også om økonomi til særlige tiltak og aktiviteter som i hovedsak er drevet av frivillige i menigheten. Overordnede viktige behov er brannsikring, universell utforming og energisparing. Bygg og vedlikeholdsbehov Kirkebyggene og menighetssentre er base for menighetens liv innenfor alle aldersgrupper. Kjernevirksomheten er gudstjenester. Flere og flere menigheten satser i tillegg også på konserter og kulturarrangementer. Hverdagsarbeidet omfatter imidlertid alt fra babysang til tiltak for eldre. Trosopplæringsreformen vil etter hvert gjelde alle menighetene med breddetiltak rettet mot alle kirkemedlemmer mellom 0 og 18 år. Særlig Trosopplæringsreformen og Gudstjenestereformen vil stille nye krav til både form og fasiliteter. Menighetene er opptatt av å ha tidsmessige og hensiktsmessige lokaler som er godt vedlikeholdte og funksjonelle. Noen har sterke behov for utbygging av anlegget for å møte nye behov. Flere av soknene har kirkerom med for liten kapasitet hvor det er nødvendig med utvidelser. I to sokn er det behov for nye bygg. Det gjelder Hundvåg og Jåttå. I Hafrsfjord og Tasta er det behov knyttet til kirkerommet: Ny kirkesal knyttet til Hafrsfjordsenteret Revheim kirke er for liten. Den har kapasitetsgrense på maksimalt 310 personer når rehabiliteringen er ferdig i april Er det imidlertid flere enn 200 personer inne, er det krav om brannvakt ved utgangene i kirken, det vil si 4 brannvakter. Det er likevel viktig å peke på at det fremdeles er slik at til store høytider, gudstjenester og til begravelser ofte ikke er sitteplasser nok. Særlig kritisk er forholdene i Revheim kirke ved begravelser. Vi kan ikke forsvare en bruk av kirken som blir uansvarlig i forhold til brannforskrifter. 5

6 Hafrsfjord menighet har foreslått å bygge en ny kirkesal med tilhørende aktuelle rom i tilslutning til Hafrsfjordsenteret. Utvidelse av Tasta kirke Også Tasta kirke er en liten kirke med et vanskelig kirkerom. Det er behov for å bygge ut med flere sitteplasser. Samtidig er det ønskelig å legge til rette for andre tiltrengte forbedringer. Det er tydelig understreket i biskopens visitas i februar Både i Hafrsfjord og i Tasta vil det bli store utbygginger av nye boliger i årene som kommer. I Hundvåg og Hinna er det behov for nye anlegg: Hundvåg Hundvåg sokn har over 2500 barn innenfor målgruppene til trosopplæring. Hundvåg kirke er ikke godt egnet til bruk for ulike aktiviteter for barn- og unge. Det er en utfordring det må finnes en løsning for. Det er sterkt behov for egnede rom og arealer for all kirkelig virksomhet på Hundvåg. Det er også behov for å kunne ha et gudstjenestetilbud/menighetsarbeid på østre Hundvåg/Krosshaug, som omfatter Lunde, og øyene. Innbyggertallet ventes å øke ytterligere. Hinna Hinna sokn strekker seg sør- og vestover i Jåttå. Fordi innbyggertallene vokser kraftig er det nødvendig med en eller annen form for kirkelig møteplass i de nye området. Innenfor en horisont på år kan det komme opp til nye beboere. Det er foreslått nytt senter for kirkelig aktivitet på vestsiden av diagonalen. Gausel Gausel menighet ber om bedre kontorplass og lager, slik at det kan bli tilfredsstillende arbeidsforhold for de ansatte.: Gausel kirke er en liten kirke. Den er bygget sammen med bydelshuset. Gausel menighet har behov for arbeidsplasser/kontorer for de ansatte samt lagerplass. De skisser som så langt har vært drøftet for eventuelt å løse utfordringene i Gausel, viser seg å være ugjennomførbare på grunn av kabelgate for nær kirkebygget. Vi må derfor inntil alternative aktuelle løsninger foreligger, legge arbeidet med et eventuelt påbygg på Gausel til side. Vedlikehold Vedlikeholdsbehovet er generelt stort og krevende. Flere av bygningene har til dels gjennom tiår ikke blitt viet den nødvendige oppmerksomhet med systematisk vedlikehold. Først og fremst av mangel på økonomisk handlingsrom. Det avdekkes dessverre også konstruksjonsmessige feil, dårlig utført håndverk og/eller billige løsninger som fører med seg bygningsskader. Omtrent alle bygningene krever tiltak i større eller mindre grad. Nye sikkerhetskrav (spes. innenfor brann) og HMS krav fører også til økt oppmerksomhet om infrastruktur. Flere av kirkene har ventilasjonsanlegg som i større eller mindre grad er ute av funksjon eller fungerer dårlig. Lydanleggene er for en del kirkebygg til dels avleggs i forhold til moderne lydtenkning og de dekker ikke behovene for det moderne sang- og musikkarbeid som drives i alle menigheter. Etter vedlikeholdsnormen bør vi ha tilgang til minst 6 mill kroner årlig for å kunne holde tritt med systematisk planlagt vedlikehold og oppgradering. Det vil likevel fortsatt være behov for større særskilte tiltak. I dag er budsjettposten til vedlikehold på i overkant av 3 mill kroner samt en årlig million kroner til Domkirken og investeringsmidler til større prosjekter. I sak 75/13 til Stavanger formannskap i møtet 18.april 2013 står følgende kommentar skrevet av kommunens saksbehandler vedrørende vedlikehold av Frue kirke: 6

7 Framtidig vedlikehold Det er i Vedlikeholdsmanualen, som blir overlevert kirkevergen, understreket betydningen av et mer jevnt vedlikehold av bygget framover. Spesielt viktig er det at den utvendige malingen vedlikeholdes med både riktig type maling (linolje), i jevne intervaller og av fagfolk med antikvarisk kompetanse. Dette forhindrer nye skader og rehabiliteringer av et slikt omfang. Stavanger kirkelige fellesråd er seg dette ansvaret fullt ut bevisst, men har økonomiske begrensninger. Det er et ønske å holde et høyt godt nivå på vedlikeholdet. SKF tror at det på sikt vil minske behovet for mindre investeringsprosjekter som gjerne er følger av manglende midler. Det er ikke greit å måtte slippe kirkebygningene ned med påfølgende omfattende reparasjoner. Takreparasjoner/takomlegginger og ventilasjonssystemer er eksempler på behov som kunne vært ordnet på annen måte enn det gjøres i dag. Det er et spørsmål om tilstrekkelige bevilgninger fra kommunen etter kirkelovens 15. Domkirken og Bispekapellet Stavanger Domkirke og Bispekapellet er i en særstilling både fordi domkirken er byens viktigste bygg og sentral i byens historie, men også fordi byggene er fredet nasjonalskatt og landets best bevarte originale katedral. I 2013 ble det utarbeidet en omfattende plan for restaureringsarbeid- og oppgradering. Den beskriver et behov for mellom 270 og 300 millioner i perioden frem til Prosjektet har fått navnet Stavanger Domkirke Årstallet knytter seg til byjubileet i 2025 som også er kirkejubileum. Personalbehov i menighetene De ansatte i en menighet kan ha tre forskjellige arbeidsgivere: fellesrådet (de fleste stillingene), staten (prestene) og menighetsrådet (eks. barne- og ungdomsarbeidere, menighetsprest/ungdomsprest, trosopplærer, ungdomsdiakon). De ansatte er nøkkelpersoner for å bygge opp og ta vare på den frivillige innsatsen. Men en rekke kjerneoppgaver kan bare ivaretas av ansatte. Lokalmiljøet forventer mye av kirken som medspiller for å skape gode lokale miljøer. Menighetsrådene utfordres til å videreutvikle arbeidet. Diakoni og kirkelig undervisning Særlig innenfor det diakonale feltet og innenfor undervisning melder menighetene behov for personalressurser. Innenfor barne- og ungdomsarbeidet tar menighetene i høy grad utfordringene ved å lønne ressurser ved hjelp av innsamlede midler og delfinansiering over kommunens ordning med tilskudd til slike stillinger. Det er behov for diakoner og kateketer/undervisningsstillinger i alle menigheter. Tilstrekkelig administrativ hjelp/daglig leder i menighet I alle menigheter er det en lokal administrasjon av virksomheten. Daglig leder funksjonen har vist seg å være en nøkkel for å få til en hensiktsmessig drift. Funksjonen er krevende og svært sammensatt. Særlig de menighetene som ikke har 100% daglig leder stilling merker behovet og de medarbeiderne som innehar stillingene med denne begrensningen sliter med å strekke til. 5 menigheter har av historiske årsaker daglig leder i bare 75-90% stilling. Det er behov for å styrke disse med 10-25% hver, slik at de blir hele stillinger. Økt samarbeid mellom soknene På områdene diakoni, trosopplæring og kirkelig undervisning, barne- og ungdomsarbeid, kirkemusikk, kultursatsning og bygningsdrift og vedlikehold er det nødvendig i større grad å bruke ressursene på tvers av menighetsgrensene. I Stavanger har vi menigheter av forskjellig størrelse og med forskjellig aktivitetsnivå. De er situert i ulike nærmiljø og har derfor noe ulik profil med tanke på befolkningssammensetning. Alle kan imidlertid ikke ha like store stillinger innenfor alle områder. Stavanger kirkelige fellesråd vil ta utgangspunkt i at oppgaveløsningen er en samlet utfordring for alle menighetene og at den skjer ved bruk av personalressurser over menighetsgrensene, gjerne ved at en eller flere nabomenigheter samarbeider. Det kan videre i fremtiden i større grad bli nødvendig å ha et mer fleksibelt forhold til stillingsressursenes geografiske plassering. 7

8 GRAVLUNDENE Gravlundsvirksomheten. Stavanger har en desentralisert gravlundsstruktur, dvs at de fleste bydeler har sin egen gravlund. I 2014 er bare Tasta bydel som ennå ikke har gravlund. I tillegg kan byen tilby den muslimske del av befolkningen egne gravfelter på gravlundene på Hinna og Jåttå. Det er også et urnefelt spesielt for hinduer på Jåttå. Gravlundene er viktige møteplasser og gir innbyggerne i den enkelte bydel en følelse av tilhørighet og kontinuitet. I forbindelse med utforming og drift av gravlundene legger vi vekt på gravlundenes flersidige rolle. I tillegg til å være et gravsted vektlegger vi gravlundens følgende roller: - være et sted hvor en fysisk har tilrettelagt for ro og ettertanke - være et møtested for sørgende og medvirke til å lindre sorgen - være en offentlig park og rekreasjonssted for hele byens befolkning - dokumentere byens historie og være et sted for undervisning og kulturformidling - gi et kunstnerisk uttrykk via gravminner, skulpturer, bygnings- og landskapsarkitektur - ivareta det fysiske miljøet og tilrettelegge for biologisk mangfold. Areal- og gravbehov. På lang sikt er det en utfordring å sikre tilstrekkelig gravlundsareal innenfor rammen av en desentralisert gravlundsstruktur. I et langsiktig perspektiv vil en måtte omregulere arealer som i dag er omgitt av langsiktig jordvern. Dette gjelder for Jåttå- og for Revheim gravlund. Dette er synliggjort med innspill som er gjort i forbindelse med rullering av kommende kommuneplans arealdel. For Hundvåg gravlund arbeides det med å sikre arealer til gravlund i konkurranse med bolig og friluftsområder. I medhold av gravferdslovens forskrift 2 er det kommunens ansvar at det er tilstrekkelig areal til gravlund og at slikt areal reguleres i medhold av plan og bygningsloven. På kort sikt ligger utfordringen i at vi til enhver tid må ha tilstrekkelig ledige urne- og kistegraver på den enkelte gravlund. Her legger vi prognosene i Gravlundsplanen for til grunn. Beregnet prognosen for antall døde viser en stigning fra ca 900 til ca 1200 per år i kommende 20 årsperiode. Derfra vil tallet, etter våre prognoser, stige ytterliggere til 1500 de påfølgende år. Sammenlignet med andre sammenlignbare storbyer har Stavanger en svært lav kremasjonsprosent. Ca 38% av byens borgere velger kremasjon. Ute i bydelene ligger kremasjonsprosenten helt nede på ca. 20 %. Dette er ytterligere med å forsterke behovet for gravlundsareal ute i bydelene. Fra 2014 har Stavanger fjernet kremasjonsavgiften. De nærmeste årene vil vise om dette bidra til at flere i Stavanger velger kremasjon. Det er et lovkrav, jfr. gravferdslovens 2, at det til enhver tid er ledig graver for minst 3 % av kommunens befolkning. Behov for opparbeidelse av nye graver og andre tiltak på gravlundene i HØP Hundvåg gravlund er den gravlunden med størst behov for nye gravlundsareal. Arbeidet med Tasta gravlund må settes i gang med hensyn til den vedtatte desentraliserte gravlundsstrukturen for Stavanger. Hundvåg gravlund fikk i 2013 økt kapasiteten med mer enn 300 graver. Konsekvensen er at man kan skyve neste utbygging på Hundvåg gravlund minst 5 år ut i tid, fra 2014 til Forventet oppstart 2019 med ferdigstilling i Det er viktig å komme i gang med prosjektering av Tasta gravlund. Dette fordi bydelen mangler egen gravlund, jfr desentralisert gravlundsstruktur, og Tasta og Vardeneset menighet påpeker behovet for at arbeidet med Tasta gravlund startes opp. 8

9 Gravlundsplan sier at det gjøres en vurdering av opparbeiding og drift av ny gravlund på Tasta med sikte på oppstart før neste kommuneplanperiode dvs For at dette skal kunne realiseres må det nå settes av midler til å prosjektere Tasta gravlund i Oppstartsmidler til detaljplanarbeid settes av i 2017 og forventet byggestart i 2018 og sluttføring av byggetrinn 1 i Et annet forhold er at vi må tenke helhetlig om utnyttelsen av Lagård gravlund, Tjensvoll gravlund, Eiganes gravlund og Tasta gravlund. Det er gjort grep for å avlaste Tjensvoll gravlund med å utvide begravelsessonene for gravlegging Hillevåg, Bekkefaret, St.Petri og Stokka sokn for å avlaste Tjensvoll gravlund. Her kan framtidig utbygging av Tasta gravlund også få en nøkkelrolle. Av andre tiltak nevnes: - Maskiner til gravlundene - Utbedring av trykkvannsledninger og avløpsledninger på de gamle gravlundene - Oppgraderingsprosjekter for gravlundene, bl.a nedlegg av strømkabler for tining av graver. - Oppgraderingsprosjekter for kirkeparkene. - Digitalisering av gravkartene for gravlundene i Stavanger. - Nytt seremonibygg på Jåttå gravlund. Vi viser til beskrivelse og kostnadsberegning for det enkelte tiltak under kapitlet Kommentarer til prioriteringer. KIRKEVERGEKONTORET Kirkevergekontoret/Samarbeidsfunksjoner Kirkevergekontoret er fellerådets administrasjon. Kontoret har fellesadministrative funksjoner, og har blant annet som oppgave å legge til rette for at den utadrettede virksomhet i menighetene skal kunne utføres på en hensiktsmessig måte uten å måtte bruke uforholdsmessig mye ressurser på administrative gjøremål. Kirkevergekontoret er derfor et sentralledd i virksomheten både for menighetsarbeidet og gravlundsvirksomheten. Virksomheten er basert på kirkelovens 14. Servicetorget er sentralleddet for hele virksomheten. Kirkevergekontoret er sekretariat for fellesrådets virksomhet og deres organer og utvalg. Kirkevergekontoret administrerer gravferdsvirksomheten og gravlundsarbeidet, administrerer deler av menighetsvirksomheten og ivaretar fellesoppgaver for menighetene som økonomi, personalforvaltning og byggforvaltning og utfører ellers alle de oppgaver som kirkeloven krever. Nye oppgaver pålegges den kirkelige administrasjon fra tid til annen. Dette gjelder særlig oppgaver som følger av pålagte kontroller og rapportering pålagt gjennom lovgivning og forskrifter. Det er videre økende forventninger til kirke og gravferdsvirksomhet. Det er også høye ambisjoner fra kirken sentralt om å være sterkt til stede og å tilby aktiviteter og tjenester med høy kvalitet. Nye utfordringer blir gjerne til reformtiltak. Ved hjelp av samhandlingsverktøy og økende bruk av dataverktøy er oppgaveøkningen i noen grad kompensert for ved effektivisering. Men økende aktiviteter i menighetene og økt fokus på kontroller og sikringstiltak innenfor de fleste sektorer krever mer tid til forarbeid og etterarbeid. Vi vil derfor ha økt fokus på forholdet mellom gjøremål og ressurser ved fellesrådets administrasjon. Personalbehov på kirkevergekontoret Det er et kjent fenomen innenfor denne type virksomhet at det oppstår en spenning mellom behovene i den sentrale administrasjon og behovene i den enkelte enhet. Når behov skal fremmes er det derfor nødvendig at balansen mellom disse nøye gjennomtenkes. Kirkevergekontoret har som hovedoppgave å sikre at den enkelte enhet i menighetsvirksomheten og gravlundsvirksomheten får gjort oppgavene sine med den nødvendige oppbacking og etter de krav som stilles i henhold til lover, regelverk og tilsyn. Ambisjonen er å sørge for at arbeidet i enhetene lykkes og være til avlastning i enhetenes arbeid. Oppgavemengden knyttet til 9

10 å vedlikeholde og utvikle den nødvendige infrastruktur har de senere årene imidlertid økt og opplevelsen av å ikke kunne være den nødvendige støtte og hjelp for kjernefunksjonen er påtagelig. Kirkevergekontoret opplever seg å være på etterskudd på flere viktige felt. For tiden oppleves det å være vanskelig å ta tak i nye utfordringer som har rot i lovkrav og regelverk. Noen viktige områder er særlig viktige og byr på store utfordringer for staben ved kirkevergekontoret: Informasjon/kommunikasjon/kulturvirksomhet Informasjonsarbeidet er ikke profesjonelt nok. Virksomheten er så omfattende at det er behov for økt fokus og satsning på informasjon. Det er behov for å få på plass ressurser til en informasjonsmedarbeider/kulturmedarbeider. Områder er ekstern og intern informasjon i vid forstand på vegne av hele virksomheten. Behovet gjelder oppbygging og gjennomføring av en samlet informasjonsstrategi. Oppbygging og drift av profesjonelle hjemmesider med intraweb inkludert. Kirken i Stavanger har samtidig høye ambisjoner innenfor kulturfeltet, ikke minst som å fremstå som en enhetlig og slagkraftig kulturaktør i byen. Det er viktig å bygge opp kulturkonsulentfunksjon for å bidra til å videreutvikle virksomheten, bidra med kompetanse og samordne, foreløpig innenfor de rammer fellesrådet rår over. Det er lite hensiktsmessig at alle menighetene driver med administrative oppgaver som kan løses med en felles ressurs. Alle menighetene har behov for støttefunksjoner i sitt arbeid. Kulturutvalget vil arbeide planmessig for å styrke samhandling og fellessatsninger. Aldri har så mange brukt kirkene som i vår tid, men økningen er i høy grad knyttet til kultursatsning. IT Den norske kirke i et samarbeid mellom Kirkerådet og KA er godt i vei med å etablere et felles nasjonalt ITnettverk. Det vil også bli et nettverk for samhandling på nasjonalt og regionalt plan. SKF vil være aktiv i å følge med på utviklingen av dette. 10

11 DEL 1. INVESTERINGSBEHOV Gjeldende investeringsplan Under behandlingen av handlings- og økonomiplanen for perioden i bystyret ble det gitt følgende rammer for investeringer i Stavanger kirkelige fellesråd (oppgitt i 1000 kr) Kommunens vedtatte handlings- og økonomiplan (HØP) for 2014 til 2017 Total prosjekt kostnad Budsjett t.o.m Stavanger kirkelige fellesråd Maskiner gravlunder Domkirken restaurering Avløpsledning Tjensvoll gravlund Domkirken - restaurerimg vestfasade Reparasjon- Domkirkens orgel Domkirken-utbedring fuktskader Nordre tårn Domkirken - restaurering av vinduer i kirkeskipet Hinna kirke, rehabilitering antatt ferdig Tjensvoll gravlund, nye urnefelt og kistegraver Krematoriet, skifte tak (2015) Bekkefaret kirke, rehabilitering (ferdig 2017) Sum Stavanger kirkelige fellesråd

12 ADMINISTRASJONENS FORSLAG TIL PLAN FOR PERIODEN SKJEMA 1A : INVESTERINGER P rio ritert T o t. B ev. VIRKSOMHET: STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD rekkef. Investering A nsv T j. ko stn. så langt Maskiner gravlundene Rehabilitering Bekkefaret kirke Krematoriet, Skifte tak Utredning av trykk- og avløpsledninger gravlundene 5 Oppgraderingsprojekt, kirkeparkene Oppgraderingsprosjekt, gravlund Tasta gravlund, prosjektering Digitalisering av Kartene for gravlundene Tjensvoll gravlund, omlegging av spillvannsledning 10 Rehabilitering Hundvåg kirke Nytt kirkeskip i tilknytning til Hafrsfjordsenteret 12 Krosshaug menighetssenter Vetilasjonsanlegg/ Utskifting Kampen kirke fullføring orgel Tjensvoll gravlund, Oppgradering eksisterende urnefelter 16 Tasta kirke Utbygging Jåttå gravlund, Seremonibygg (livssynsnøytralt) 18 Hillevåg kirke, skifte tak Tasta gravlund, Detaljplanlegging/utbygging 1.byggetrinn Ønsket tempo plan (tall i 1000 kr) Hundvåg gravlund, nye gravfelter Oppgraderingsprosjekt uteområde Tasta Kirke 22 Hundvåg gravlund, erverv av areal Revheim gravlund, erverv av areal ? 0???? 24 Nytt kirkesenter, Jåttå ? 0???? 25 Bethel, menighetshus/menighetssenter ? 0???? Sum EGEN OVERSIKT UTARBEIDET FOR STAVANGER DOMKIRKE P rio ritert T o t. B ev. Ønsket tempo plan (tall i 1000 kr) rekkef. Investering A nsv T j. ko stn. så langt Domkirkens orgel, Renovering Stavanger domkirke Sum:

13 Fellesrådet har etterspurt en presentasjon som tydeligere grupperer investeringene etter type investering/formål. På neste side er samme investeringsoversikt som på denne side, presentert med fargekoder. På etterfølgende sider vil en i tillegg finne de enkelte prosjektene inndelt i grupper, med den nummerering de har i samleoversikten. Dette som et forsøk på synliggjøring av prosjektenes ulike egenart, samt knytningen til faglig sektor. Oversikt over rehabiliteringsprosjekter Kirker Oversikt over prosjekter gravlund, relatert til uteområdene Oversikt over nybygg/påbygg, kirker Oversikt byggrelatert, gravlundssektoren Oversikt uteområder, kirker Oversikt, diverse prosjekter gravlundssektor Oversikt rehabiliteringsprosjekter, Stavanger domkirke 13

14 ADMINISTRASJONENS FORSLAG TIL PLAN FOR PERIODEN SKJEMA 1A : INVESTERINGER P rio ritert T o t. B ev. VIRKSOMHET: STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD rekkef. Investering A nsv T j. ko stn. så langt Maskiner gravlundene Rehabilitering Bekkefaret kirke Krematoriet, Skifte tak Utredning av trykk- og avløpsledninger gravlundene 5 Oppgraderingsprojekt, kirkeparkene Oppgraderingsprosjekt, gravlund Tasta gravlund, prosjektering Digitalisering av Kartene for gravlundene Tjensvoll gravlund, omlegging av spillvannsledning 10 Rehabilitering Hundvåg kirke Nytt kirkeskip i tilknytning til Hafrsfjordsenteret 12 Krosshaug menighetssenter Vetilasjonsanlegg/ Utskifting Kampen kirke fullføring orgel Tjensvoll gravlund, Oppgradering eksisterende urnefelter 16 Tasta kirke Utbygging Jåttå gravlund, Seremonibygg (livssynsnøytralt) 18 Hillevåg kirke, skifte tak Tasta gravlund, Detaljplanlegging/utbygging 1.byggetrinn Ønsket tempo plan (tall i 1000 kr) Hundvåg gravlund, nye gravfelter Oppgraderingsprosjekt uteområde Tasta Kirke 22 Hundvåg gravlund, erverv av areal Revheim gravlund, erverv av areal ? 0???? 24 Nytt kirkesenter, Jåttå ? 0???? 25 Bethel, menighetshus/menighetssenter ? 0???? Sum EGEN OVERSIKT UTARBEIDET FOR STAVANGER DOMKIRKE P rio ritert T o t. B ev. Ønsket tempo plan (tall i 1000 kr) rekkef. Investering A nsv T j. ko stn. så langt Domkirkens orgel, Renovering Stavanger domkirke Sum:

15 Oversikt over rehabiliteringsprosjekter Kirker P rio ritert T o t. B ev. Ønsket tempo plan (tall i 1000 kr) rekkef. Investering A nsv T j. ko stn. så langt Rehabilitering Bekkefaret kirke Rehabilitering Hundvåg kirke Vetilasjonsanlegg/ Utskifting Kampen kirke fullføring orgel Hillevåg kirke, skifte tak Bethel, menighetshus/menighetssenter ? 0???? Sum Oversikt over prosjekter gravlund, uteområdene. P rio ritert T o t. B ev. Ønsket tempo plan (tall i 1000 kr) rekkef. Investering A nsv T j. ko stn. så langt Utredning av trykk- og avløpsledninger gravlundene 6 Oppgraderingsprosjekt, gravlund Tjensvoll gravlund, omlegging av spillvannsledning 15 Tjensvoll gravlund, Oppgradering eksisterende urnefelter 20 Hundvåg gravlund, nye gravfelter Hundvåg gravlund, erverv av areal Revheim gravlund, erverv av areal ? 0???? Sum Oversikt over nybygg/påbygg kirker P rio ritert T o t. B ev. Ønsket tempo plan (tall i 1000 kr) rekkef. Investering A nsv T j. ko stn. så langt Nytt kirkeskip i tilknytning til Hafrsfjordsenteret 12 Krosshaug menighetssenter Tasta kirke Utbygging Nytt kirkesenter, Jåttå ? 0???? Sum Oversikt diverse prosjekter gravlund P rio ritert T o t. B ev. Ønsket tempo plan (tall i 1000 kr) rekkef. Investering A nsv T j. ko stn. så langt Maskiner gravlundene Tasta gravlund, prosjektering Digitalisering av Kartene for gravlundene 19 Tasta gravlund, Detaljplanlegging/utbygging 1.byggetrinn Sum

16 P rio ritert T o t. B ev. Ønsket tempo plan (tall i 1000 kr) rekkef. Investering A nsv T j. ko stn. så langt Krematoriet, Skifte tak Jåttå gravlund, Seremonibygg (livssynsnøytralt) Sum Oversikt uteområder, kirkene P rio ritert T o t. B ev. Ønsket tempo plan (tall i 1000 kr) rekkef. Investering A nsv T j. ko stn. så langt Oppgraderingsprojekt, kirkeparkene 21 Oppgraderingsprosjekt uteområde Tasta Kirke Sum Oversikt rehabiliteringsprosjekter, Domkirken P rio ritert T o t. B ev. Ønsket tempo plan (tall i 1000 kr) rekkef. Investering A nsv T j. ko stn. så langt Domkirkens orgel, Renovering Stavanger domkirke Sum Sum kirker Sum gravlunder Sum samlet virksomhet Prosjekter meldt, ikke medtatt: Vardeneset kirke Utvidelse kirketorget Gausel kirke påbygg. (det lar seg ikke gjøre å gjennomføre de forslag som foreligger). En er i dialog for å finne ut hvilke muligheter en eventuelt har for å kunne lette på arealsituasjonen. Etter møte med daglig leder april 2014, etter gjennomgang av arealbruket, var der enighet om at manglende kontorog lagerplass ikke er akutt men over sikt så vil dette behovet sannsynligvis melde seg. På grunnlag av forannevnte strykes ekstra arealbehovet fra deres liste fra budsjettarbeidet. Gausel kirke heving av alterpart. Foreløpig utelatt grunnet vurdering av kostnader, samt at det vil påvirke arkitektens opprinnelige uttrykk. Det har vært befaring i 2014 av kirkekonsulenten som kommer tilbake med sine anbefalinger. Gausel kirke Bytte ut kirkerommets jærstoler med stoffstoler. Årsak er ønske om demping av akustikk. Vi finner inntil videre ikke å kunne forsvare relativt store kostnader knyttet til et slikt tiltak. Foreslår at andre mindre omfattende tiltak vurderes for å dempe akustikk. Gausel kirke Parkeringsproblemer. Saken vurderes utenom HØP arbeidet, og er under arbeid. Austre Åmøy kapell Her er det noe usikkerhet i forbindelse med flytting av kapellet. Vi må avvente videre planer for kapellet. St. Johannes menighet Lydproblemer mellom kirkerom og underetasje. Når det gjelder lyddemping av gulvet/taket opp mot kirkesalen så er dette en omfattende og dyr historie. (befaring av dette ble 16

17 foretatt i 2013). Alt elektrisk og lysarmaturer alarmer osv. må fjernes. Ny lydhimling må bygges, og denne vil heller ikke komme til å bli fullgod/godkjent lydhimling på grunn av punktering av bjelker og bærevegger. Alle nå innfelte takarmaturer må skiftes ut. Den foreløpige konklusjon er derfor at menigheten må tilpasse sine arrangementer og aktiviteter i forhold til de eksisterende lydforhold. Stokka kirke vanninntrengning i kjeller. Når det gjelder problemene med dreneringen og pumpesystemene så må vi her ha et fortløpende tettere intervall på høytrykksspyling av drensledninger som får leire tilsig og går tett ved store nedbørsmengder. Dette er noe som vi nå har begynt med men som også viser seg og ikke være noen garanti for eventuell fremtidig vann inn i kjelleren. I mars måned 2014 hadde vi en befaring med Nordbø maskin hvor vi gikk gjennom drenerings og spillvannstegninger som foreligger samt utvendig gjennomgang av eksisterende kummer og slukrister som tilhører oss og Stavanger kommune. Konklusjonen etter denne befaringen er følgende: Kostnader med oppgraving av drensledning og legging av ny, inkl. duk til skjerming av leiretilsig og pukk som drenerende masse vil ha en kostnad på fra kr. 400 til Dette er en betydelig kostnad og det gir oss ingen fullstendig sikkerhet for at vi ikke kan få en ny lekkasje inn. Her må vi i første omgang engasjere en VVS konsulent for å gå igjennom systemet og se på om vi kan gjøre noe som skaper varige og sikre løsninger på dette problemet eller forbedre nåværende løsninger. Dette arbeidet pågår i Madlamark menighet har meldt inn sak om uteområder, og dette er innbakt i punkt om oppgradering uteområder kirkene. I tillegg er det meldt inn en del saker fra flere av menighetene som er av en størrelsesorden og art, som tilsier at de håndteres over ordinært budsjett, det være seg mindre vedlikeholdsoppgaver eller innkjøp av diverse inventar, utstyr eller søknad om tilskudd til lydanlegg og kjøkkeninnredninger. KOMMENTARER TIL PRIORITERINGER Noen av budsjettpostene er korrigert i kostnadsanslag. Andre budsjettposter har også fått en endret plassering i forslaget i forhold til inneværende investeringsbudsjett. Det fremgår av ovenstående skjema. Videre er det tatt inn enkelte poster til slutt i skjemaet hvor behov er meldt, men hvor det ikke har vært utarbeidet kostnadsoverslag. De er derfor nevnt uten å være gitt en prioritering. Omfanget i våre budsjettforslag til kommunen er videre såpass omfattende at det er grunn til å regne med at flere tiltak vil bli skjøvet ut i tid, på lik linje med tidligere år. Utviklingen i prisene i bygg og anlegg viser seg å være markante og svært varierende etter hvem som oppgir endringen. Våre tall er basert på tall fra konsulenter, Stavanger eiendom og beregninger gjort ut fra konkrete anbud på sammenlignbare prosjekter vi har erfaring fra i inneværende og foregående år. Det vil derfor være grunn til å tro at enkelte prosjekter vil måtte prisjusteres før endelig budsjettbehandling. Vi har løpende kontakt med Stavanger eiendom for avklaring av hvilken prisfaktor kommunen finner å være rimelig. 17

18 1. Maskiner til gravlundene Kostnad: Kr I Handlings- og økonomiplan ligger investeringer til maskiner inne med et årlig beløp på kr Dette beløpet er nødvendig for årlig oppgradering /utskifting av maskinparken. Gravlundsvirksomheten har 5 driftsenheter utenom krematoriet som skal holdes med tidsmessig maskinelt utstyr og transportmidler. Beløpet skal dekke det årlige investeringsprogrammet for biler, traktorer, hjullastere, gravemaskiner, motoriserte gressklippere og andre større motoriserte redskaper. 2. Rehabilitering, Bekkefaret kirke Kostnad: Kr Utgangspunktet for tiltaket er en tilstandsanalyse som ble utarbeidet av Multiconsult i april Mer enn 5 år gammel rapport krever en oppdatering. Den er foretatt i Bekkefaret kirke har siden den var ny i 1977 hatt barnehage i underetasjen. De siste årene er den drevet av Stavanger kommune som en del av Barnas Hus som kommunen overtok fra Bekkefaret menighet. Kommunens barnehagestrategi ble avgjort våren Den innebærer at Stavanger kommune skal avvikle sitt engasjement i Bekkefaret kirke. Det er ikke ønskelig med mindre enheter i leid lokale. Stavanger kirkelige fellesråd har bedt om at avviklingen skjer sommeren Det er to momenter som ligger til grunn: 1) Kirken står foran rehabilitering. Det vil med bakgrunn i kommunens barnehageplaner være svært uhensiktsmessig i denne omgang å ikke også kunne gjøre nødvendige arbeider i barnehagelokalene. 2) Bekkefaret menighet driver et omfattende arbeid blant barn og unge knyttet til trosopplæringsreformen. Det er sterkt behov for lokaler for denne virksomheten. Bekkefaret menighet har også landets største menighetstilknyttede speiderarbeid. Antatt kostnad var i 2012 kr Denne kostnadsrammen var basert på indeksmessige oppjusteringer i forhold til den aktuelle tilstandsrapporten uten bygningsteknisk gjennomgang. Med bakgrunn i erfaringer fra de siste rehabiliteringsprosjektene som Stavanger kirkelige fellesråd har initiert (Hinna kirke, Frue kirke, Revheim kirke), har vi funnet det nødvendig med en ny bygningsteknisk gjennomgang samtidig som vi har tatt med tiltak som knytter seg til den nye situasjonen uten barnehage. Dette innebærer at utviklingstiltak nå er innarbeidet i prosjektet. Beregningene som nå er foretatt er basert på de normer som Stavanger Eiendom bruker. Kostnadsrammen er beregnet til kr ,- (Dette beløp er så prisjustert med 3% til ) 18

19 Kostnadsberegningen fordeler seg slik: Felleskostnader Bygning VVS-installasjoner EL-kraft installasjoner Tele- og autom.installasjoner Andre installasjoner, heiser ol Utendørsarbeider Generelle kostnader Spesielle kostnader Totalt eks mva Totalt inkl. mva Noen kommentarer: Energi I 2012 var elforbruket kwh. I tillegg ble det brukt 2029 kg propangass til oppvarming. Energiverdiene i propan er 12,9 kwh/kg. Dette gir kwh. Dersom en regner at 1500 m2 bruksareal (BRA) blir oppvarmet gir dette et nøkkeltall på 196 kwh/m2 og år (294493/1500). Dette er ikke unormalt. Gjeldene byggeteknisk forskrift (TEK 10) har 165 kwh/oppvarmet BRA pr år som krav. Dette vil en trolig kunne oppnå ved nye ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning og nye takvinduer med lav u- verdi. Et annet krav TEK 10 setter er at 60 % av varmebehovet skal dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkendeelektrisitet eller fossile brensler. Dette er det verre å tilfredsstille. Bedre isolering for å senke oppvarmingsbehovet er en løsning. Tegningene viser at det flate taket og skråtakene har 15 cm isolasjon. Gesimsens vegger og utvendig himling har 10 cm isolasjon. Denne og vinduer/glassfelter har den dårligste isolasjonsverdien. Det er tatt med kostnader til tilleggsisolering av tak og gesimsbånd. Det doble murverket og skallmurene har 10 cm isolasjon og dette er lavenergikonstruksjoner. I forprosjektet bør det utføres en energiberegning for å vise hvilke bygningselementer som bør får energimessig oppgradering. Multiconsults kostnader er prisjustert og menighetsrådets behovsbeskrivelse er innarbeidet. Noen av postene er kommentert nedenfor. 1. Felleskostnader En går ut fra at rehabiliteringa kan skje gradvis uten at kirka må stenge. Det er ikke lagt inn kostnader til brakker eller andre midlertidige lokaler. Kirketomta er liten. En forutsetter at riggområdet kan være på hosliggende kommunal grunn (regulert til park). 2. Bygning 05. Murarbeider omfatter vask og reparasjoner av utvendig mur. 08. Metallarbeider omfatter beslagsarbeider, sandblåsing og maling og stålfagverket, utskifting av takplater og himlingsplater da disse kan ha innfestingsmangler og være en sikkerhetsrisiko på sikt. 09. Tømmerarbeidet omfatter flytting av lettvegger (lager, kjøkken, HC toalett) etter ønskelista. Samt isolering av gesimsbåndet. Noen støydempende tiltak er også med, men tiltak for å bedre lyd- og lysforholdene i skilleveggen mellom menighetesal og kirkerom er ikke med. Løsningene her er ikke avklaret 13. Taktekking omfatter isolering og ny taktekking (580 m2) det flate taket 14. Glassarbeider omfatter nye overlysvinduer og noen veggvinduer 17. Golvleggerarbeider er rens og reparasjon av flisgolv og nye belegg på noen rom. 19

20 18. Malerarbeider er behandling av vegger dører og vinduer - hovedsakelig i underetasjen. 19. Planendringer. Dette omfatter alle fag tilknyttet ombygging av barnehagearealene til kontorer, ny trapp innvendig mellom u. etasje og 1. etasje samt ny trapp til galleriet fra kirkerommet. En antar at 250 m2 omfattes av ombygging til en pris av kr/m2. 3. VVS installasjoner 31. Sanitæranlegg omfatter utskifting av eldre utstyr 36. Luftbehandlingsanlegg omfatter nye ventilasjonsaggregater, nye kanaler og rens av de som kan brukes videre. Simex rapporten er klar på dette. 4. El kraft 43. Fordelingsanlegg omfatter nye tavler og ny hovedfordeling. Kirkekontroll 09 påpekte fler mangler. 44. Lysanlegg omfatter oppgradering og ny belysning etter ønskelista. 45. El varmeanlegg. En må her vurdere om golvvarmeanleggene skal erstattes. 5. Tele og automasjon Tele og data er løpende oppgradert. Alarmsystemene er i orden. 56. Automatisering omfatter nytt SD anlegg for styring av tekniske anlegg. 6. Andre installasjoner 62. Heiser. En ny heis over 3 etasjer fra u. etasje til galleriet i eks vindetrappeløp. 7. Utendørsarbeider Multiconsult på påpekt skader i trapper, belegg og støymur. I tillegg er det tatt med ombygging av barnehagens uteområde. I henhold til kostnadsoppstilling Bekkefaret kirke så er her tatt med kr ,- i utvendige park og hagearbeider. Her er ikke noen plantegning eller forslag så denne kostnaden er en stipulert kostnad. 8. Generelle kostnader. Rehabiliteringa er søknadspliktig. Kostander til arkitekt og ander nødvendige rådgiver er tatt med. 9. Spesielle kostnader. 92. Fast inventar. Ny kjøkkeninnredning er tatt med, samt kontormøbler til de nye kontorene. Det er ikke tatt med stoler i kirkerommene eller sakrale møbler. 3. Krematoriet, skifte tak Kostnad: Kr Yttertaket er fra 1943, og det er i dårlig forfatning. Det faller stadig ned skifersteiner. Det er montert opp en provisorisk stokk i nedre kant av taket, som er beregnet til å stoppe stein som løsner. Det er påvist råteskader i leker og stø under skifersteinene, og det blir ikke innfesting for steinene. Det har falt det ned flere steiner og de stopper i den provisoriske stokken ved takfoten, men også den var i så dårlig forfatning at den brakk da skifersteinen traff stokken. 20