REFERAT. Møte i delprosjektene 2 og 3

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "REFERAT. Møte i delprosjektene 2 og 3"

Victoria Olsen
8 år siden
Visninger:

1 REFERAT Møte i delprosjektene 2 og 3 Møtedato 12.juni 2013 Sted: Sogndal Legreid Hotel. Deltakere: Linda Mannes og Ingrid Finden Bekkedal (Aurland) Elin Christiansen og Kathrine Sørum (Leikanger), Jorun Dalaker (Lærdal), Marit Innerby Isaksen og Jorunn Seim (Sogndal), Ann Siri Øvregard og Liv Jevnaker (Årdal), Kari O. Paulsen (Luster), Monica Østerbø (Årdal) og Monique Huetink (Aurland) deltok fra prosjektet. Forfall: Hrafnhildur Elvarsdottir og Inger Therese Sanden Williams (Lærdal), Tone Kristin Thomassen (Luster ),Vivian Kvam (Sogndal), Hilde Tenold og Torunn Ruud (Vik). Referent Ingrid Neste, prosjektleder Sogn LMS Agenda (justert) Vivian Kvam er på ferie og punktet med hennes presentasjon går ut. 1. Innledning og status fra prosjektet 2. Presentasjon av gjestene 3. Oppgavene 1. Pasientforløp kva er definisjonen og kva er det på egen arbeidsplass 2. Eksempler på rutiner i hver kommune 4. Veien videre Til referat Som kjent ble det ikke skrevet referat fra forrige møte, dette da det ble noen avklaringer/beslutnigner. Møtet blei i hovedsak en ideutveksling omkring utfordringer i det dagelige og hvordan gruppene skal gå videre. Det erkjennes at det er vanskelig å få noen i gruppen til å ta et større ansvar for de ulike oppgaver. Men at det per nå har vært gode og konstruktive diskusjoner og mange interessante innspill er gitt.. Det gjentas at styringsgruppen er inneforstått med at arbeidet har tatt tid, og det er bedt om at det vurderes noen tiltak for å komme videre. Arbeidet skal da fortsette etter sommerferien. 1. Innledning og velkommen av Ingrid. Kort status fra prosjektet. Her refereres kun hovedpunktene. Plan for interkommunal legevakt er behandlet i styringsgruppen og går inn for etablering med en finansieringsmodell som er relativ ny og basert på Oppgave - Ansvar Prosjektleder referer til Prosjektgruppen Tid 1

2 rettferdighetsprinsipp etter forbruk. (Vedlegg) Legevakttelefon: Kommunene ønsker å etablere denne i Lærdal i tilknytning til legevakt. Det er anbefalt først i slutten av 2014 på bakgrunn av nytt nødnett som krever nytt utstyr. Alle kommunene er positive til dette. Sakene legges mest sannsynlig ikke fram for kommunene før etter ferien. Det pågår diskusjoner på ordførernivå og regionrådet. 2. Presentasjon. Prosjektleder har invitert inn to personer inn i gruppene for å bistå i diskusjonene og arbeidet. Monica Østerbø, leder for hjemmetjenesten i Årdal Kommune. Deltaker i Delprosjekt 1, Interkommunal Legevakt, ØH og intermediære senger. Monique Huethink, fysioterpeut i Aurland kommune og deltaker i Delprosjekt 1, Interkommunal Legevakt, ØH og intermediære senger. 3. Dagens oppgave. Med ref. til utsendt oppgave. Hensikten med oppgavene var å få fram hvor starter forløpet i kommunene og hvordan er samhandling med fastlegene. Er det gode nok prosedyrer i dag, er det behov for å lage heilskapelige forløp som et samarbeid mellom kommunene.? Det handler om å gi pasientene trygge og gode behandlingsforløp. 1. Definisjon på et pasientforløp. Hva betyr det på egen arbeidsplass. Kan vi finne forløp som alle kommunene kan enes om og som er relevant.? En runde rundt bordet konkluderer at den enkelte er godt inneforstått med hva et forløp er dvs. et behandlingsforløp fra starten når pasienten meldes inn og gjennom hele behandlingskjeden. Det kom innspill og spørsmål at det enkelte ganger er det uklart når et forløp starter. Det ble nevnt kommunikasjon med fastlege og skriftelige prosedyrer som enkelte ganger mangler. Men også fra sjukehuset til kommunen. 2. Eksempler på rutiner og prosedyrer i en kommune Hensikten her var å høre hvordan kommunene per i dag utfører et forløp, rutiner og praksis. Noen eksempler: Leikanger. 2

3 Når Leikanger ble med i prosjektet var det nettopp etablert nye rutiner i kommunen på de fleste områder vedr struktur, og oppgaver når pasienter meldes inn, både til sjukeheim og heimetenesten. Har egen perm hvor logg føres. Leikanger har utviklet egne brukerkort, har også laget egne brosjyrer til pasient/pårørende. De opplever at rutinene er ok, men korttidsplassene blir ofte oppbevaring, og at oppfølging ikke blir tilfredstillende, ofte pga tidsfaktorer. Målsetting er å få pasientene heim, men vanskelig få det til raskt nok. Leikanger har per dato innkjøpt noe nytt utstyr, og nylig fått egen ergoterapeut. Aurland Inngående telf kommer til sjukeheimen. Det oppleves at heimetenesten er en utfordring få til på en tildfredstillende måte, og korttidsplassene blir ofte benyttet til lengre opphold. Det er vanskelig få pasientene heim. Aurland har inntaksmøte hver 2. uke. Epikrise følger ikke alltid med pasientene. Har rutiner, men er ikke nedfelte vedr. nye pasienter. Årdal melder at de har to avd.ledere som håndterer meldetelefonen direkte.. Begge disse sitter ved siden av hverandre slik at kommunikasjonen fungerer bra. Helg og kveld går til avdelingen. Årdal er i ferd med å etablere en ny stilling vedr. organisering av denne oppgaven for hele kommunen. Årdal har utviklet detaljert forløp i et Kolsprosjekt de har utviklet. Dette kan evt. tas fram og benyttes som referanse i andre forløp. Sogndal og Luster har etablert øyeblikkelig hjelp døgntilbud, slik at rutinene er noe annerledes enn de andre. For Luster kommer melde telf til avdelingesleder. Luster har inntak 1 gang per uke. Etter at pasienten har vært 3 dager, som er maks i ØH-seng, er det i dag ikke god nok rutine mhp videre forløp. Luster er imidlertid i gang med opplæring innen akuttmedisinske tjenester, og da de kun har hatt kort erfaring med ØH tilbudet og tjenestene, er prosedyrer på den måten i en utviklingsfase. Sogndal har også ØH døgnopphold etablert, og har egen vaktlege i tjenesten. Sogndal refererer de har klare rutiner når en pasient kommer inn, og den videre behandling og forløp. Gruppen ble utfordret til diskusjon er det behov for å se på dette inn i prosjektet og utvikle noen standard forløp 3

4 for alle.? Og hvilke diagnoser er de mest relevante?. Her handler det om å samarbeide til beste for pasientene. Selv om diskusjonen ikke konkluderer med konkrete tiltak eller prosesser, ble det mht. diagnoser nevnt flg som mest relevant: Demens Diabetas Kols Tidligere er det flere diagnoser som er spilt inn. Her nevnes behov for rutiner og ressurser vedr. oppfølging av slagpasienter.) Gruppen samlet mener det er behov å samarbeide på flere områder, men hvordan? Står fortsatt noe uklart for gruppen hvordan ta fatt på en slik utredning. Enkelte kommuner samarbeider i dag vedr. flere ulike tjenester og tilbud. Men per i dag er det ikke noe samarbeid alle 7 kommunene imellom. Gruppen mener det mye å hente ved å samarbeide tettere innen de aller fleste felt innen helse og omsorgstjenestene. 4. Veien videre. Alle deltakerne i begge gruppene er interessert i være med videre. Selv om det nå etter et halvt år er mer klart hva prosjektet handler om er det fortsatt noe ullent og diffust mest på hva skjer videre, hva er det som skal leveres. En faglig møteplass på det nivå de fleste er på er meget nyttig. Det har vært vanskelig få noen til å ta steget fram og ta rollen som leder av delprosjektene. Derfor må vi se på noen tiltak. Vi har sondert om det finnes noen utover deltakerne i gruppene og det er pt. Ikke noen avklaringer. Deltakerne utfordres til også gå nøye gjennom egen organisasjon om det finnes kandidater som kan ha interesse for å gå mer tett inn i prosjektet og kanskje har lyst og kapasitet, samt liker å koordinere gruppearbeid. Det minnes om at prosjektet er villig til å kjøpe dvs. gjøre avtale med kommunen m en viss prosent mht. lønn. Slik at det økonomisk ikke skal være noe hinder om noen vil forsøke. 4

5 Det skal lages en kort status fra møtene. I denne skal det legges inn de kartleggingene som er Vivian og Kathrine har laget. Derfor må de ferdigstilles, der det evt. mangler noen data. Det er anbefalt at det konkretiseres hva som skal utvikles og leveres. Vivian og Kathrine Snarest Hvordan går vi videre? Det ble enighet om at gruppen deler seg i respektiv delprosjekt fra første møte til høsten. Prosjektgruppen må ta tak i lederbehovet og finne løsning. Eventuelt. Det avtales ikke noe tidspunkt for høsten prosjektet må komme med en plan for arbeidet i begge prosjektene. Det må sendes innspill til møtedatoer. Ingrid referer til prosjektgruppen. 5

Like dokumenter

REFERAT. Møte i Prosjektgruppen Sogn Lokalmedisinske Senter (Sogn LMS)

REFERAT. Møte i Prosjektgruppen Sogn Lokalmedisinske Senter (Sogn LMS) REFERAT Møte i Prosjektgruppen Sogn Lokalmedisinske Senter (Sogn LMS) Møtedato 29.janaur 2013 Sted: Lærdal Rådhus Deltakere: Rigmor Svandberg (Årdal kommune), Margun Thue (Lærdal kommune), Gunnar Steine