Søknad om midlertidig utslippstillatelse for anleggsvann til sjø og ferskvann

Transkript

1 Statens vegvesen Søknad om midlertidig utslippstillatelse for anleggsvann til sjø og ferskvann 132 kv og 420 kv Breivik - Litlesotra Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIM Versjon: E

2 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIM Versjon: E01 Søknad om midlertidig utslippstillatelse for anleggsvann til sjø og ferskvann Omlegging av høyspent Sammendrag Staten vegvesen skal etablere ny høyspent i tunnelanlegg mellom Breivik og Litlesotra. Deler av kabelanlegget etableres i nye tunneler som bygges for fremføring av kablene. Tiltaket er lokalisert i Bergen og Fjell kommuner. Det vises til kapittel 36 i Forurensningsforskriften, som stiller krav til behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Øvrige forhold som omhandler ytre miljø i prosjektet forutsettes ivaretatt i egen miljø-, trafikk- og anleggsplan (MTA-plan), og omtales ikke i denne søknaden. Dette dokumentet er en søknad om utslippstillatelse for tiltakets anleggsfase for renset tunnelvann og anleggsvann. Vannet skal samles opp og renses i henhold til krav i utslippssøknad og utslippstillatelse. Utslippet skal overvåkes. Statens vegvesen på vegne av BKK Nett AS søker med dette fylkesmannen om tillatelse til midlertidig utslipp av renset tunnel- og anleggsvann til sjø og ferskvann: Utslipp av renset tunnel- og anleggsvann til sjø ved Knarrvika, Fjell kommune Utslipp av renset tunnel- og anleggsvann til ferskvannet Kiplevatnet, Bergen kommune Til orientering for fylkesmannen: Under driftsfasen vil rent grunnvann kunne infiltrere og samles i tunnelanlegg. Vannet vil enten drenere med selvfall eller pumpes til utslipp i sjøen eller til infiltrasjonsområder på land. Eget VAarrangement er anlagt for å håndtere rent vann og nødvendige tillatelser forbundet med håndtering og utslipp av rent vann håndteres for seg. Tunnelene skal ikke føre andre væsker eller annet som kan utgjør en forurensningsfare (i forbindelse med normal drift) det er derfor ikke funnet grunn til å søke om tillatelse etter forurensningsloven for utslipp av infiltrasjonsvann i driftsfasen. I forbindelse med prosjektering av kabeltraséen ved Drotningsvik skal tunneltraséen krysse i fjell under et nedlagt kommunalt deponi. Tunnelen skal etableres med 10 meter fjelloverdekning. Til tross for fjellmektighet kan sprekker i berggrunn medføre transport av sigevann fra deponiet inn mot et lavbrekk i tunnelanlegget. Risiko for spredning av miljøgifter med sigevann i anlegg og driftsfasen er utredet i kap. 7 og 8. Utredningen viser at utslippet inneholder en mindre andel sigevann som i seg selv er forurenset. Siden denne vannfraksjonen ikke kan skilles fra rent vann som også infiltrerer i tunnelanlegget må disse vannfraksjonene vurderes samlet. Med bakgrunn i vurderingen er risiko for uakseptabel spredning av miljøgifter til resipienten via planlagt utslipp lav. Se kapittel 8 for detaljene. Om Fylkesmannen oppfatter utslippet (driftsvann fra delen av tunnelen som går under deponiet) som søknadspliktig er det ønskelig at denne fraksjonen håndteres/vurderes sammen med søknad om utslipp i anleggsfasen. E For gjennomgåelse hos myndigheter MAFSM IW EDFED Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\bergen\516\16\ \5 arbeidsdokumenter\61 miljø\søknad\søknad om utslipp av anleggsvann fm\leveringsklar\søknad om utslipp-bkksot-anleggsvann.docx Side 2 av 44

3 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIM Versjon: E01 Søknad om midlertidig utslippstillatelse for anleggsvann til sjø og ferskvann Omlegging av høyspent Innhold Ordliste 5 Innledning 6 Generelt 6 Beskrivelse av tiltaket 6 Om utbygger 8 Varighet av anleggsperioden 9 Ytre miljø i prosjektet 9 Anleggsfase 10 Tunneldriving - Innlekkasje- og produksjonsvann/tunnelvann 10 Vannmengder 10 Vannkvalitet og mulige effekter av utslipp 11 Vann fra anleggs-/riggområdet 14 Vannbehandling 15 Generelt 15 Lekkasje- og prosessvann fra tunneldriving 15 Vann fra riggområde/anleggsområde 17 Generelle krav til entreprenør 17 Oppsummering 18 Utslippspunkter 20 Resipienten 22 Kiplevatnet som resipient 22 Byfjorden/Kobbaleia som resipient 23 Oppsummering 23 Utslippskrav, overvåking og rapportering i anleggsfasen 25 Rensing 25 Utslipp av renset tunnelvann i anleggsfase 26 Fortynning i resipient (Kiplevatnet) 26 Miljørisikovurdering av utslipp av renset tunnelvann til Kiplevatnet 26 Overvåking og oppfølging i anleggsfasen 27 Entreprenør 27 Beredskapsplan 29 Referanser 30 \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\bergen\516\16\ \5 arbeidsdokumenter\61 miljø\søknad\søknad om utslipp av anleggsvann fm\leveringsklar\søknad om utslipp-bkksot-anleggsvann.docx Side 3 av 44

4 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIM Versjon: E01 Søknad om midlertidig utslippstillatelse for anleggsvann til sjø og ferskvann Omlegging av høyspent Driftsfase-Vann fra fremtidig kabeltunnel 31 Generell orientering 31 Vann fra fremtidig kabeltunnel 31 Utslippspunkter 31 Vannmengder fra tunnel 31 Innlekkasjevann fra omliggende fjell og deponi 31 Utslipp av sigevann fra deponi i Drotningsvik risikovurdering og utredning 34 Bakgrunn 34 Miljøteknisk undersøkelse i sigevann 35 Utforming av miljøbrønner 35 Metodikk og vurderingsgrunnlag 36 Analyse og resultater 37 Vurdering av sigevannskvalitet etter TA- 1995/2003 og M Total mengde utslipp av stoff per år 41 Fortynning av sigevann i tunnel før utslipp 42 Konklusjon 44 \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\bergen\516\16\ \5 arbeidsdokumenter\61 miljø\søknad\søknad om utslipp av anleggsvann fm\leveringsklar\søknad om utslipp-bkksot-anleggsvann.docx Side 4 av 44

5 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIM Versjon: E01 Søknad om midlertidig utslippstillatelse for anleggsvann til sjø og ferskvann Omlegging av høyspent Ordliste Innlekkasjevann/drensvann Innlekking av vann i tunnel fra omliggende berg. Påboret vann Større, tilfeldige vanninntrenginger i tunnelen der tunnelen punkterer vannbærende sprekker i berg. Tunnelvann Samlebetegnelse for alt vann som forbrukes/samles i tunnel under driving i anleggsfase. Det vil si; prosessvann fra borerigg + påboret vann + innlekkasjevann. Anleggsvann Tunnelvann, prosessvann og vann fra riggområder utenfor tunnelen. Borkaks Støv/slammateriale fra boring i fjell, materialet som avvirkes under en boreprosess. Knusingssone og vannførende slepper Svakhetssoner i fjellet der vann lett kan slippe gjennom. Områder med sprekk/gang i fjellet med løs masse overdekning. Dette er deler av fjellet der det ofte kan være fare for økt innlekkasje til tunnelen. \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\bergen\516\16\ \5 arbeidsdokumenter\61 miljø\søknad\søknad om utslipp av anleggsvann fm\leveringsklar\søknad om utslipp-bkksot-anleggsvann.docx Side 5 av 44

6 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIM Versjon: E01 Søknad om midlertidig utslippstillatelse for anleggsvann til sjø og ferskvann Omlegging av høyspent Innledning Generelt I 2012 ble kommunedelplan med konsekvensutredning for nytt vegsamband Rv. 555 mellom Kolltveit på Sotra og kryssområdet ved Storavatnet i Bergen vedtatt i Bergen og Fjell kommuner. Vedtatt vegtrase mellom Knarrvikaområdet i Fjell kommune og Søre Drotningsvik i Bergen kommune går i samme trase som eksisterende dobbeltkurs luftledning 300 kv Fana-Litlesotra og 132 kv Breivik- Litlesotra. Dette er bakgrunnen for BKK Netts konsesjonssøknad om omlegging fra luftledning til kabel. Statens vegvesen (SVV) er ansvarlig for utbygging av kabeltrasé. SVV står derfor som ansvarlig søker for søknad om midlertidig tillatelse til utslipp av renset tunnelvann fra anleggsvirksomhet. Som et ledd i dette arbeidet har behovet for utslippstillatelse for driftsvann også blitt vurdert etter forurensningsloven 11. Beskrivelse av tiltaket Figur 1, Figur 2 og Figur 3 gir en oversikt over prosjektet knyttet til kabelforbindelsen mellom Breivik og Storavatnet. Tunnelpåhugg vil starte i Breivik ved Breivik transformatorstasjon i Bergen kommune. Høyspenten vil gå i tunnel hvor kablene vil komme frem i dagen ved Drotningsvik, der hvor Sotrabruen starter. Driveretning av tunnel vil være fra Breivik mot Drotningsvik (øst til vest). Der vil den bli koblet opp på undersiden av bro før den igjen går inn i tunnel på andre siden av broen ved Knarrvika. Der vil den gå i tunnel under Storavatnet, og Arefjordpollen til Litlesotra transformatorstasjon. Driveretning av tunnel vil være fra Knarrvika mot Litlesotra (øst mot vest). Kabeltraseen vil være ca. 4,1 km lang hvor kablene forlegges henholdsvis i tunnel og bru (Konsesjonssøknad til NVE, 2015). For mer info om anleggsvirksomhet se «MTA-plan for 132 kv og 429 kv Breivik - Litlesotra», vedlagt. \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\bergen\516\16\ \5 arbeidsdokumenter\61 miljø\søknad\søknad om utslipp av anleggsvann fm\leveringsklar\søknad om utslipp-bkksot-anleggsvann.docx Side 6 av 44

7 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIM Versjon: E01 Søknad om midlertidig utslippstillatelse for anleggsvann til sjø og ferskvann Omlegging av høyspent Figur 1. Kabeltrase for nye 132 kv og 300 kv forbindelser mellom Breivik og Litlesotra stasjoner. Deponi Figur 2 Oversikt over tunneltraséen mellom Breivik transformatorstasjon og Sotrabrua ved Drotningsvik. Tunnelen får et lavbrekk under deponiet. Dvs. vann vill drenerer fra vest og fra sør inn mot tunnelbunnen under deponiet. Dette vann må pumpes opp og ledes til utslipp. \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\bergen\516\16\ \5 arbeidsdokumenter\61 miljø\søknad\søknad om utslipp av anleggsvann fm\leveringsklar\søknad om utslipp-bkksot-anleggsvann.docx Side 7 av 44

8 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIM Versjon: E01 Søknad om midlertidig utslippstillatelse for anleggsvann til sjø og ferskvann Omlegging av høyspent Arefjordpollen Ca. 140 m Storavatnet Ca. 90 m Figur 3 Oversikt over tunneltraséen mellom Sotrabru ved Knarrvika og Litlesotra transformatorstasjon Etablering av ny kabeltunnel vil medføre utslipp av anleggsvann i anleggsfasen (lekkasje- og prosessvann). I tillegg vil det genereres avrening fra selve riggområdet som ligger utenfor tunnelen. Statens vegvesen på vegne av BKK Nett AS søker med dette fylkesmannen om tillatelse til midlertidig utslipp av renset tunnel- og anleggsvann til sjø og ferskvann i medhold av kapittel 36 i Forurensningsforskriften, se Figur 4: Utslipp av renset tunnel- og anleggsvann til sjø ved Knarrvika, Fjell kommune Utslipp av renset tunnel- og anleggsvann til ferskvannet Litle Kiplevatnet/Kiplevatnet, Bergen kommune. Om utbygger Tabell 1. Informasjon om utbygger Organisasjon Statens vegvesen Org. Nummer Besøksadresse (Bergen) Nygårdsgaten 112 Kontaktperson Bente Johnsen Aase / John Ove Bjørge Telefon / Epost Firmapost-vest@vegvesenet.no \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\bergen\516\16\ \5 arbeidsdokumenter\61 miljø\søknad\søknad om utslipp av anleggsvann fm\leveringsklar\søknad om utslipp-bkksot-anleggsvann.docx Side 8 av 44

9 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIM Versjon: E01 Søknad om midlertidig utslippstillatelse for anleggsvann til sjø og ferskvann Omlegging av høyspent Varighet av anleggsperioden Statens vegvesen planlegger oppstart av byggearbeider for det nye vegprosjektet (Sotrasambandet) ved årsskiftet 2017/2018. Innen oppstart på veiutbygging må omlegging av høyspent ledningen være fullført. Ytre miljø i prosjektet Det utarbeides en egen miljø- transport- og anleggsplan (MTA-plan) for anlegg som har anleggskonsesjon etter energiloven. MTA-planen skal godkjennes av NVE før anleggsarbeidet starter. Den skal ivareta alle forhold knyttet til ytre miljø samt kravene etter energiloven. Gjeldende miljømål er beskrevet i MTA-planen kap \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\bergen\516\16\ \5 arbeidsdokumenter\61 miljø\søknad\søknad om utslipp av anleggsvann fm\leveringsklar\søknad om utslipp-bkksot-anleggsvann.docx Side 9 av 44

10 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIM Versjon: E01 Søknad om midlertidig utslippstillatelse for anleggsvann til sjø og ferskvann Omlegging av høyspent Anleggsfase Tunneldriving - Innlekkasje- og produksjonsvann/tunnelvann Vannmengder Tunneltrasé Breivik Drotningsvik og tunneltrasé Knarrvika - Litlesotra Vannmengdene som må håndteres i forbindelse med tunneldrivingen avhenger først og fremst av; Innlekking av vann fra omliggende berg Prosessvann fra boremaskiner Påboret vann Innlekking av vann til tunnelen vil avhenge av geologiske forhold i området. Knusingssoner og vannførende sprekker kan være vanskelig å anslå. For å sikre at innlekkasjene ikke blir for store benyttes injeksjon av sementmasse for tetting av bergen, slik at innlekkasje holdes til et minimum. Innlekkasje fra omkringliggende fjell er estimert ut i fra erfaringstall fra andre anlegg. Ca. 20 l/min pr. 100 meter er dimensjonerende for tunneler med 10 m fjelloverdekning. På traseen mellom Knarrvika og Litlesotra skal tunnelen gå under del av Storavatnet og Arefjordpollen. På den delen av tunnelstrekning som ligger under et vannmagasin kan man forvente større innlekkasje. For å drive tunnelarbeid må boreriggene tilføres vann (prosessvann) som kjøler utstyr og fjerner borkaks. Erfaringsmessig er vannforbruk på borerigg omtrent l/min (NFF, 2009). Eventuelle tettekrav for ferdig tunnel og løsninger med hensyn på anleggsgjennomføringen er ikke klare enda. Foreløpig planlegges det bruk av 1 borerigg. På tunnelanlegg er det vanlig å bruke fra 1-3 rigger i arbeid samtidig med maks vannmengde på 350 l/min pr. rigg. Entreprenøren må ta stilling til om det er aktuelt å resirkulere prosessvannet. Dette anbefales da det vil kunne redusere vannmengder og dimensjoneringsvolum betydelig. Bakgrunnen for denne søknaden er derimot basert på at prosessvann ikke resirkuleres. For å dempe problemene med støv inne i tunnelen må utsprengte masser (røys) spyles med vann. Det er ikke avklart om entreprenør vil tiltransportere rent vann til dette formål, eller gjenbruke innlekkasjevann. Vann til spyling er ikke medregnet som egen fraksjon/mengde, men skal være ivaretatt av rammene i søknaden. Vannmengden som må pumpes ut og behandles før utslipp, vil øke etter hvert som tunnellengde øker og bidraget fra innlekkasjevann etter hvert blir dominerende. Utviklingen i vannmengder avhenger av parameterne vist under: Maks vannmengde (l/s): beregnet for periodene i døgnet hvor det er drift på borerigg (dimensjonerende for utforming av sedimenteringsanlegg) avhenger av antall rigg i bruk samtidig = ca. 26 l/s for 3 rigg i bruk, ca. 20 l/s for 2 rigg i bruk, ca. 14 l/s for 1 rigg i bruk (mest sannsynlig for dette anlegget). Påboret vann er anslått til 200 l/min. Prosessvann (l/min): vannforbruk på rigger i de periodene hvor de er drift ca. 350 l/min (evt. ganger 3 stk. rigg) Innlekkasje (l/min): anslagsvis 20 l/min pr. 100 meter (0,2 l/min pr. meter) og noe høyere under Storavatnet og Arefjordpollen. Men tunnellengden under disse vannforekomster er begrenset (< 150 m). \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\bergen\516\16\ \5 arbeidsdokumenter\61 miljø\søknad\søknad om utslipp av anleggsvann fm\leveringsklar\søknad om utslipp-bkksot-anleggsvann.docx Side 10 av 44

11 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIM Versjon: E01 Søknad om midlertidig utslippstillatelse for anleggsvann til sjø og ferskvann Omlegging av høyspent Anslått ca m kabeltunnel x 2 (Trasé Breivik Drotningsvik og Trasé Knarrvika Litlesotra) Tabell 2: Anslåtte vannmengder ved driving av 1500 m kabeltunnel. Anslaget gjelder for Breivik Drotningsvik (ca m) og Knarrvika Litlesotra (ca m). Vannmengder tunneldriving Utslippsmengde maks (avrundet)-per 1500 m Antall rigg i drift samtidig 3-rigg 2-rigg 1-rigg Tunneldriving vannmengde med 1-3 borerigger Ca. 18 l/s Ca. 12 l/s Ca. 6 l/s Innlekkasje fra berg (diffuse) Påboret vann Ca. 5 l/s Ca. 3 l/s Total Ca. 26 l/s Ca. 20 l/s Ca. 14 l/s Vannkvalitet og mulige effekter av utslipp Lekkasjevann fra fjellet er i utgangspunktet rent vann. Dette blandes med prosessvann før utslipp. Mengde av lekkasjevann i tunnelvannet øker etter hvert som tunnelen drives, og kan være stor dersom man passerer svakhetssoner. Kvaliteten på tunnelvannet vil variere noe i anleggsperioden på grunn av varierende mengder av innlekkasjevann som fortynner prosessvannet. Ved det kommunale deponiet i Drotningsvik er det blitt utført en miljørisikovurdering av sigevannet som vil kunne lekke inn mot tunnelen og samle seg med øvrige vann i lavpunktet under deponiet. Utredningen viser at det samlede utslippet vil kunne inneholde en mindre andel sigevann som i seg selv er forurenset. Siden den vannfraksjonen ikke kan skilles fra rent vann som også infiltrerer i tunnelanlegget må disse vannfraksjonene vurderes samlet. Med bakgrunn i vurderingen er risiko for uakseptabel spredning av miljøgifter til resipienten via planlagt utslipp lavt. Se kapittel 7 og 8. Tunnelvannet kan bli påvirket av ulike forurensninger fra; Sprengstoff Betong Injeksjonsmasser Ulike forurensninger fra uhellsutslipp Utslipp/lekkasjer (av drivstoff, hydraulikkolje, bremsevæske osv.) I drivefasen av en tunnel anses følgende parametere å være mest sentrale når det gjelder utslipp av vann: Suspendert stoff (SS) fra tunnelmasser Tot-N (NH4 og NO3) fra uomsatt sprengstoff ph (høy) fra sementbaserte injeksjonsmasser og sprøytebetong Tungmetaller fra bergarter Organiske forbindelser og alifater fra uhellutslipp/lekkasjer på maskiner Suspendert stoff Driving av tunnelene vil kunne generere store mengder partikler og tunnelvannet vil i perioder ha høyt innhold av suspendert materiale i form av blant annet steinstøv fra boring og sprengning. \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\bergen\516\16\ \5 arbeidsdokumenter\61 miljø\søknad\søknad om utslipp av anleggsvann fm\leveringsklar\søknad om utslipp-bkksot-anleggsvann.docx Side 11 av 44

12 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIM Versjon: E01 Søknad om midlertidig utslippstillatelse for anleggsvann til sjø og ferskvann Omlegging av høyspent Skarpe partikler fra sprengsteinstøv kan gi mekaniske skader på blant annet fiskegjeller. Partikler fra bløte bergarter er generelt sett mer skadelig for fisk enn partikler fra hardere bergarter. Betydelige mengder suspendert materiale vil kunne gi nedslamming av resipienten og også påvirke ledningsnett og renseanlegg på en uheldig måte ved påslipp hit. I vannresipienten kan suspendert materiale medføre forandring i yngelforholdene, oksygenmangel i vannmassene og endring i næringstilgang til bunndyrene. Det er vist effekter på fisk av partikler fra tunnelvann ned til 25 mg/l, men dette gjelder for sprenging av steder med spesiell geologi. Ved høye konsentrasjoner av partikler i vannmassene vil voksen fisk sannsynligvis prøve å unngå utslippsområdet, og komme seg raskt unna påvirkningen. Tabell 3. Effekter av partikler fra naturlig erodert materiale på fisk (retningslinjer fra den europeiske innlandsfiskekommisjonen EIFAC, hentet fra NFF (2009)). Suspendert stoff (mg/l) Effekt < 25 mg/l Ingen skadelig effekt mg/l Godt til middels godt fiske. Noe redusert avkastning mg/l Betydelig redusert fiske. > 400 mg/l Meget dårlig fiske, sterkt redusert avkastning. Nitrogenforbindelser Forurensningen fra sprengningsarbeider er i stor grad knyttet til andelen uomsatt sprengstoff som blir igjen i massene etter detonering. Her finnes nitrogenforbindelser som kan være uheldige for miljøet. Andelen uomsatt sprengstoff avhenger av mange faktorer, blant annet lokale bergforhold, funksjonsfeil på tennere og generelt søl under lading. Gode rutiner i anleggsfasen kan bidra til å redusere nitrogeninnholdet i vann som slippes ut fra tunneldrivingen. Emulsjonssprengstoffene, som i hovedsak består av ammoniumnitrat, inneholder i overkant av 25 % nitrogenforbindelser. Uomsatt sprengstoff inneholder om lag like deler ammonium- og nitratforbindelser. Ammoniumnitrat er lett løselig i vann. Andel uomsatt sprengstoff varierer, men mengden ligger ofte mellom 10 og 15 %. Denne prosentandelen er målt ved sprengninger i normalt fjell og med erfaren operatør. Av uomsatt nitrogen etter sprengning vil ca. halvparten kunne vaskes ut av tunnelmassene og gå videre til resipienten. Erfaringer og teoretiske beregninger viser at 2-5 % av total nitrogen i sprengstoffet følger tunnelvannet ut i resipient. Nitrogeninnholdet i tunnelvann kan dermed være svært høyt. Ved tunnelbygging for jernbanetrasè Jong-Asker viste målinger at konsentrasjonen av total nitrogen varierte med vannmengdene og var lavest ved høye vannmengder. Ved en vannmengde på 140 m 3 /døgn lå nitrogenkonsentrasjonen på ca. 50 mgn/l. \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\bergen\516\16\ \5 arbeidsdokumenter\61 miljø\søknad\søknad om utslipp av anleggsvann fm\leveringsklar\søknad om utslipp-bkksot-anleggsvann.docx Side 12 av 44

13 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIM Versjon: E01 Søknad om midlertidig utslippstillatelse for anleggsvann til sjø og ferskvann Omlegging av høyspent Når nitrogenforbindelsene lekker videre fra sprengstein til vannresipient vil dette kunne gi en uønsket eutrofiering i resipienten. Fosfor som kommer fra berggrunnen antas å være lite tilgjengelig for organismene, da dette vil være partikulært bundet. Utslippet vil gi forhøyede verdier av nitrogen nær utslippspunktet, men det vil være lokalt. Mengden ammonium som omdannes til ammoniakk øker med temperaturen dersom ph holdes konstant. Ammoniakk har en giftvirkning på mange vannlevende organismer. Giftigheten av utslipp vil være en kombinert funksjon av totalt nitrogenutslipp, ph og temperatur. Dersom man har høy ph på avløpsvannet vil en stor andel av ammoniumet omdannes til ammoniakk. Ammoniakk er giftig i lave konsentrasjoner, men har ikke langtidseffekt i resipienten. Resultatet av en slik påvirkning kan for eksempel være noen svake årsklasser av fisk. Alabaster og Loyd (1982 anbefaler å unngå ammoniakk-konsentrasjoner over 25 µg/l i elver og innsjøer). Det må påregnes at anleggsvannet i perioder kan ha et forhøyet innhold av nitrogen. Utslippet vil være tidsbegrenset. Da eutrofiering ikke oppstår umiddelbart, kan en forhøyet konsentrasjon nær utslippet aksepteres. I marine miljøer er nitrogen ofte vekstbegrensende og tilførsel av nitrat kan føre til eutrofiering. Ved ph 8,2 og temperatur 20 C vil ca. 3,6 % av ammoniumnitrogen foreligge som ammoniakk. Det er vanskelig å forutsi konsentrasjonen av nitrogenforbindelser i utslippsvannet ettersom erfaringstall varierer i stor grad. Det forventes økninger av nitrogenforbindelser som kan gi noe økt algeblomstring i sommerhalvåret. Det er derfor viktig å legge utslippene slik at man får god og rask innblanding i vannmassene. ph Dersom alkaliske sementprodukter benyttes under tunnelsprengning for sikring, vil det kunne føre til at avrenningsvannet får en høy ph-verdi, noe som gjør at større deler ammonium omdannes til ammoniakk. Det er ikke uvanlig at ph kommer opp i 10-12,5 rett etter bruk av sprøytebetong. Høy ph og store variasjoner i ph vil også i seg selv kunne påvirke plante- og dyreliv på en negativ måte. Sjøvann har god bufferkapasitet sammenlignet med ferskvann. Utslipp med høy ph vil derfor ikke ha de samme konsekvensene i sjøvann som i elver og innsjøer. Det er forventet at utslippet kun vil ha påvirkning på ph like ved selve utslippspunktet. For utslipp i ferskvann må ph-regulering av anleggsvannet justeres med CO2 før utslipp, slik at det holder ph mellom 6 og 9. Tabell 4 Mulige effekter av ph på fisk (Alabaster og Lloyd, 1982) ph Effekt på fisk 5-9 Normalt ingen skadelige effekter. 9,0-9,5 Sannsynligvis skadelig for laksefisk og abbor over lengre tids eksponering. 9,5-10,0 Dødelig for laksefisk over lengre tids eksponering. Fisken er motstandsdyktig overfor slike ph-verdier i korte periode. Kan være skadelig ovenfor enkelte fiskearters utviklingsstadier. \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\bergen\516\16\ \5 arbeidsdokumenter\61 miljø\søknad\søknad om utslipp av anleggsvann fm\leveringsklar\søknad om utslipp-bkksot-anleggsvann.docx Side 13 av 44

14 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIM Versjon: E01 Søknad om midlertidig utslippstillatelse for anleggsvann til sjø og ferskvann Omlegging av høyspent 10,0-10,5 Laksefisk og mort kan være motstandsdyktige mot slike ph-verdier i korte perioder, men fisken dør ved lengre tids eksponering. 10,5-11,0 Laksefisk dør i løpet av kort tid. Forlenget eksponering gjør at også karpe, gjedde, gullfisk og suter dør. 11,0-11,5 Alle fiskearter dør i løpet av kort tid. Tungmetaller Berggrunnen i området vil kunne påvirke tungmetallinnholdet i vann fra drivefasen. Metallene er i stor grad partikkelbundet og i vann med høyt innhold av suspendert materiale vil konsentrasjonen av tungmetaller kunne være betydelig. Tilgjengelighet for biologisk opptak vil derimot ikke være høyt. Olje Jord- og vannresipienter vil kunne bli påvirket av diesel- og oljesøl, samt eventuelle løsemidler, fra anleggsmaskiner. Oljeforurensninger vil kunne gjøre stor skade på alle levende organismer i vann- og jordresipienter. Forbrenningsmotorer slipper ut ulike miljøgifter som også kan spres videre via tunnelvannet. Generelt kan utslipp av olje forårsake negative effekter i resipienten dersom konsentrasjonene er høye. Oljeforurensninger vil kunne gjøre stor skade på alle levende organismer i vannresipienter. Selv ved lave konsentrasjoner vil det kunne legge seg oljefilm på vannoverflaten og gi en visuell forurensning. Fjerning av partikler fra utslippsvannet vil føre til reduksjon av konsentrasjonen av organiske forurensninger som bindes til selve partiklene. Oljeforbindelser i utslippet vil i all hovedsak være løst i vannmassene. Fisk kan ta opp stoffer gjennom huden og over gjellene fra oljekomponenter i vannsøylen. De kan også få i seg olje gjennom mattilgang eller bli påvirket indirekte av forandringer i økosystemet. Gyteprodukter som egg og larver, samt ung fisk, er mest sårbar. Fisk i tidlige stadier vil også ha mindre evne til å bevege seg vekk fra forurensede områder enn voksne individer. Vann fra anleggs-/riggområdet I tillegg til vann fra selve tunneldrivingen genereres vann på riggområdet ved nedbør eller i forbindelse med vaskestasjoner for verktøy og kjøretøy. Det forventes ikke store vannmengder fra riggområdene. Spylevann fra verksted/vaskeplass kan inneholde noe olje. Betongbiler skal ikke vaskes på disse stasjonene. Det skal ikke skje direkte avrenning fra riggområde til vassdrag (bekk/vatn/sjø). Vannkvalitet i anleggsvannet vil være avhengig av hvilke aktiviteter som foregår på området til enhver tid. Vannet vil i hovedsak kunne inneholde partikler og oljer. Håndtering av sanitært avløp fra rigg skjer i lukket system, som tømmes og leveres ved behov til mottakssted som er godkjent for denne type avfall, evt. om det skal til kommunalt avløpsnett. For å unngå store vannmengder ved sterk nedbør skal det vurderes etablering av avskjærende grøfter ved riggområde. Entreprenøren skal, gjennom god planlegging, iverksette tiltak for å redusere faren for forurensninger i overvannet fra riggområdet. Dette innebærer eksempelvis tydelig instrukser og \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\bergen\516\16\ \5 arbeidsdokumenter\61 miljø\søknad\søknad om utslipp av anleggsvann fm\leveringsklar\søknad om utslipp-bkksot-anleggsvann.docx Side 14 av 44

15 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIM Versjon: E01 Søknad om midlertidig utslippstillatelse for anleggsvann til sjø og ferskvann Omlegging av høyspent materialer for håndtering av oljesøl, utforming av påfyllingsstasjoner som bidrar til å forhindre overfylling, søl og spredning ved flytting av slike installasjoner rundt på anleggsområdet. Vann fra anleggsarealer samles ikke opp og blir ikke renset og derfor skal det utøves større aktsomhet ved bruk og håndtering av vann og kjemikalier på dette området. Verkstedsområder/ vaskestasjoner og områder som anvendes til påfylling/lagring av drivstoff skal ha oppsamling og rensing av anleggsvann før utslipp. Vannbehandling Generelt Ved utslipp av vann til sjø settes det som regel mindre strenge krav til kvalitet på utslippsvannet sammenlignet med utslipp til ferskvannsresipienter, da sjøresipienter generelt sett er mer robuste enn ferskvannsresipienter. Sjøvann har god bufferevne og tåler utslipp av vann med høy ph godt. Det er derfor ikke vanlig å sette strenge krav til ph på renset tunnelvann ved utslipp til slike resipienter. God innblanding i vannmassene i resipient skal tilsrebes og partikkel innhold i utslippet skal ikke være til skade/ulempe for bunnlevende organismer/planter eller fisk. Lekkasje- og prosessvann fra tunneldriving Vann fra tunneldrivingen må samles opp og renses før det slippes videre til sjø (Fjell kommune) eller ferskvann (Bergen kommune). Utslippet skal tilfredsstille krav til kvalitet gitt i kapittel Renseanlegg for tunnel-, og anleggsvann Før tunneldriving starter, skal det etableres et renseanlegg som skal benyttes for tunnelvann og vann fra verkstedsrigg (og evt. vaskeplasser). Anlegget må til enhver tid være dimensjonert for maksimal belastning fra tunnelen. Tradisjonelle renseanlegget består av sedimentasjonsanlegg (kontainerløsning eller liknende, gjerne kombinert med grøfter og terskeldammer der hvor dette er mulig) og oljeutskiller, samt med enhet som åpner for evt. ph-justering av utløpsvann. En slik løsning er nærmere beskrevet under, men endelig utforming/valg av rensemetode gjøres imidlertid av entreprenør. Det blir uansett opp til entreprenøren å dimensjonere renseanlegget slik at renseeffekten blir tilstrekkelig for å overholde krav (gitt i kapittel 4). Det blir stilt krav om at arbeidet skal gjøres av personell med dokumenterbar kompetanse på dimensjonering og utforming av renseanlegg. Erfaringsmessig har sedimenteringsbasseng en god effekt siden en del av de forurensede stoffene foreligger knyttet til partiklene. Slike bassenger skal kombineres med oljeutskillere. Bruk av fler-trinns sedimentasjon med ulike forkammer vil holde tilbake de tyngste partiklene og mye av sementpartiklene, mens etterfølgende sedimentasjon vil sedimentere de finere partiklene. Generelt vil større volum og overflate på bassenget gi bedre kvalitet på det rensede vannet. Vannet må strømme rolig gjennom bassenget. Sedimentasjonsbassenget bør utformes slik at volumet kan økes, eller slik at det er mulig å filtrere vannet i sandfilter eller gjøre andre tilpasninger, dersom det skulle bli vanskelig å oppnå/overholde krav stilt til partikulært utslipp. Slambasseng skal ha plass til nødvendig slamvolum og renseanlegget skal utformes slik at det har god oljeavskilling. Det finnes imidlertid løsninger som baserer seg på sentrifugerings-/syklingløsninger eller flokkulering, som også kan \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\bergen\516\16\ \5 arbeidsdokumenter\61 miljø\søknad\søknad om utslipp av anleggsvann fm\leveringsklar\søknad om utslipp-bkksot-anleggsvann.docx Side 15 av 44

16 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIM Versjon: E01 Søknad om midlertidig utslippstillatelse for anleggsvann til sjø og ferskvann Omlegging av høyspent komme til å bli benyttet. Som tidligere nevnt skal renseløsning velges av entreprenør, som uansett valg av metode skal oppfylle de krav som stilles til utslippet. Dersom det ikke vil være plass til et sedimenteringsbasseng på riggområde, vil sedimentering i en kontainerløsning eller lignende være alternativet. Uavhengig av valgt løsning, skal vannet fra tunnelen føres gjennom oljeutskiller før utslipp i resipient. Rensing av vannet med hensyn på nitrogen anses ikke som hensiktsmessig. I rensebasseng for overvann ved Skullerudkrysset i Oslo er det rapportert om renseeffekter på 38% for Tot-N, men generelt sett har rensemetodikk med hensyn på nitrogen i slikt vann ikke vært i bruk. Det er et krav til entreprenør at anlegg for rensing av anleggsvann blir bygget så tidlig at vannet blir renset fra starten av anleggsperioden. Anlegget må være tilstrekkelig dimensjonert fra oppstarten. Kontrollrutiner for drift av anlegget, samt måling av slamnivå og vannmengder skal innarbeides i entreprenørens kontrollplaner som fremlegges byggherre. På bakgrunn av erfaringer fra andre tunnelanlegg kreves det generelt at sedimenteringsenheten dimensjoneres slik at oppholdstiden blir minst 2 timer. Overflatebelastningen holdes under 0,5 m 3 /m 2 t. Det anbefales på generell basis at vannet på borerigg resirkuleres i størst mulig grad. Dette vil kunne redusere vannmengder og dimensjoneringsvolum betydelig. Entreprenøren skal sørge for at anlegget konstrueres og utrustes slik at følgende forutsetninger tilfredsstilles: Bassenget skal være tett, overbygget og sikret mot frost. Det skal være god atkomst for drift og kontroll av anlegget Vannet inn i bassenget skal fordeles jevnt over hele bredden Bassenget skal ha nødvendige dykkere og skjermer for å holde slam tilbake og for å få oljen til å flyte opp Det skal være mulig å måle slamnivået i bassenget. Kritisk slamnivå som sikrer anleggets funksjon, skal merkes og være synlig for byggherre. Merkingen vil også fungere som indikator på at tømming er nødvendig. Utstyr for å fjerne olje fra renseanlegg, samt grøfter og dammer inne i tunnelen, må til enhver tid finnes på anlegget. Drift av renseanlegg i anleggsperioden: Renseanlegget krever daglig drift og tilsyn. Renseanlegget skal være i drift så lenge rensing er påkrevet. Entreprenøren er ansvarlig for renseanleggenes drift i denne perioden. Entreprenøren er ansvarlig for oppsamling og avhending av alt slam fra renseprosessen. Før anlegget settes i drift skal det foreligge en detaljert driftsinstruks, også for den daglige oppfølgingen av anlegget, samt navn og telefonnummer til personell som er ansvarlige for drift, kontroll og vedlikehold av renseanlegget. Dersom anlegget ikke tilfredsstiller rensekrav, er entreprenøren ansvarlig for eventuelle forurensningsgebyrer dette medfører. Renseanlegget overvåkes med måling av vannføring og vannkjemi. Slam fra renseanlegg skal håndteres som forurenset avfall dersom ikke annet kan dokumenteres (slammet skal analyseres for miljøgifter som dokumentasjon). \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\bergen\516\16\ \5 arbeidsdokumenter\61 miljø\søknad\søknad om utslipp av anleggsvann fm\leveringsklar\søknad om utslipp-bkksot-anleggsvann.docx Side 16 av 44

17 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIM Versjon: E01 Søknad om midlertidig utslippstillatelse for anleggsvann til sjø og ferskvann Omlegging av høyspent Dersom et mobilt renseanlegg velges, må de samme hensynene tas. Vann fra riggområde/anleggsområde Dersom verkstedsriggen/vaskeplass etableres på en lokalitet som ikke gir rom for å utnytte renseanlegg for tunnelvann, må det etableres egen renseenhet for dette vannet. Overvann fra riggområdet inngår som en del av riggområde/anleggsområde. Se kapittel 2.2. Rensekravene og kravene til overvåking og prøvetaking vil være de samme som for tunnelvann. Generelle krav til entreprenør Det skal iverksettes rutiner som reduserer faren for utslipp fra anleggsområdet: Regelmessig vedlikehold og ettersyn av maskinparken. Preventivt vedlikehold av alle lekkasjeutsatte deler som hydraulikkslanger med koblinger. Sikring av arealene der det foregår vedlikehold og ettersyn av maskiner. Påfylling av drivstoff og oljer samt vedlikehold av maskiner skjer på område med tett dekke og med oppsamlingskar. Dette skal ikke skje ved sjøkant. Det skal etableres tak over område der påfylling og lagring av drivstoff skjer for å redusere vannmengder. Plassering og bruk av adsorpsjonsmidler skal være kjent for alle maskinførere. Ved spill/uhell skal det reageres umiddelbart. Brukte adsorpsjonsmidler skal samles i tett container før levering til godkjent mottak. Brukt olje og rester at kjemikalier skal samles opp og dokumenteres at er levert godkjent mottak. Entreprenør skal utarbeide plan for oversikt over oppbevaring av kjemikalier og drivstoff. Planen skal godkjennes av byggherre før oppstart. Entreprenøren skal ha sikkerhetsdatablad for de kjemiske produkter som blir oppbevart eller brukt. Oversikten skal være ajourført og sikkerhetsdatablad for de kjemikalier som er i bruk skal være tilgjengelig på brukerstedet. Entreprenøren skal utarbeide rutiner som sikrer korrekt håndtering av alle kjemiske produkter som skal benyttes, fra inntransport fra underleverandør, mottak, håndtering og intern transport, lagring, uttak fra lager og bruk. Søl ved sprengningsarbeidene skal begrenses til et minimum. Entreprenøren skal utarbeide en avfallsplan som skal godkjennes av utbygger. Planen skal blant annet angi at avfall og søppel skal leveres til godkjent mottak. Anleggsområdet skal holdes ryddig og oversiktlig. Entreprenøren skal utarbeide egen beredskapsplan for ytre miljø (uhell, utslipp til vann, funn av kulturminner, funn av ukjent grunnforurensning, osv.). Beredskapsplanen skal inkludere varslingsrutiner til forurensningsmyndighet og byggherre. Beredskapsplan skal legges frem for byggherre før oppstart. \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\bergen\516\16\ \5 arbeidsdokumenter\61 miljø\søknad\søknad om utslipp av anleggsvann fm\leveringsklar\søknad om utslipp-bkksot-anleggsvann.docx Side 17 av 44

18 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIM Versjon: E01 Søknad om midlertidig utslippstillatelse for anleggsvann til sjø og ferskvann Omlegging av høyspent Entreprenøren er ansvarlig for å sikre nødvendig beredskap i driftsorganisasjonen med hensyn på teknisk svikt av utstyr, alle sentrale pumper, ventiler og andre sentrale komponenter må ha nødvendige reservedeler. Det skal være organisert beredskap med varslingsrutiner etc. i tilfelle uforutsette utslipp skulle skje. Beredskapen må beskrive avbøtende tiltak knyttet til de ulike hendelsene. Det skal legges opp til en beredskap som sikrer god vinterdrift. Det blir stilt krav til entreprenør om at kjemikalier som blir benyttet på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning skal være testet for nedbrytbarhet, toksisitet og akkumulerbarhet. Testing skal utføres av laboratorier som er godkjent i samsvar med Good Laboratory Practice (GLP) og/eller akkreditert iht. NS-EN/IEC 17025:1999. Virksomheten plikter å ha et system for substitusjon av kjemikalier (Substitusjonsplikten). Entreprenør skal vurdere tiltak for å redusere mengde plast (rester av skyteledninger/armering i sprøytebetong) som følger med sprengsteinsmassene videre. Tiltak kan være: o Bruk av elektroniske tennere o Reduksjon av overskytende lengde skyteledning o Bruk av stålfiber som armering i sprøytebetong Oppsummering Vannmengder Maks vannmengde (l/s): beregnet for periodene i døgnet hvor det er drift (dimensjonerende for utforming av sedimenteringsanlegg) = ca. 26 l/s Påboret vann er anslått til 200 l/min. Driftsvann (l/min): vannforbruk på rigger i de periodene hvor de er drift ca. 350 l/min Innlekkasje (l/min): 20 l/min pr. 100 meter (0,2 l/min pr. meter) Anslått ca m kabeltunnel x 2 (Trasé Breivik Drotningsvik og Trasé Knarrvika Litlesotra) Vannkvalitet og mulige konsekvenser av utslipp Tunnelvannet kan bli påvirket av ulike forurensninger fra; Sprengstoff Betong injeksjonsmasser Ulike forurensninger fra uhellsutslipp Utslipp/lekkasjer (av drivstoff, hydraulikkolje, bremsevæske osv.) I drivefasen av en tunnel anses følgende parametere å være mest sentrale når det gjelder utslipp av vann: Suspendert stoff (SS) fra tunnelmasser Tot-N (NH4 og NO3) fra uomsatt sprengstoff ph (høy) fra sementbaserte injeksjonsmasser og sprøytebetong Tungmetaller fra bergarter \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\bergen\516\16\ \5 arbeidsdokumenter\61 miljø\søknad\søknad om utslipp av anleggsvann fm\leveringsklar\søknad om utslipp-bkksot-anleggsvann.docx Side 18 av 44

19 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIM Versjon: E01 Søknad om midlertidig utslippstillatelse for anleggsvann til sjø og ferskvann Omlegging av høyspent Organiske forbindelser og alifater fra uhellutslipp/lekkasjer på maskiner Vann fra anleggs-/riggområdet Vannbehandling Det forventes ikke store vannmengder fra riggområdene. Spylevann fra verksted/vaskeplass kan inneholde noe olje. Det skal ikke skje direkte avrenning fra riggområde til vassdrag og vann fra vaskestasjonen, verkstedsdrift og drivstoff anlegg skal samles og handteres i renseanlegg. Ved utslipp av vann til sjø settes det mindre strenge krav til kvalitet på utslippsvannet sammenlignet med utslipp til ferskvannsresipienter, da sjøresipienter generelt sett er mer robuste enn ferskvannsresipienter. Sjøvann har god bufferevne og tåler utslipp av vann med høy ph godt. Det er derfor ikke vanlig å sette strenge krav til ph på renset tunnelvann ved utslipp til slike resipienter. For å sikre en god innblanding i vannmassene i resipient skal renset tunnelvann og renset anleggsvann slippes ut på et dyp som er tilstrekkelig for å sikre god fortynnning (vanligvis ca. -10) Lekkasje og produksjonsvann fra tunneldriving Før tunneldriving starter, skal det etableres et renseanlegg som skal benyttes for tunnelvann og vann fra verkstedsrigg/vaskeplass/drivstoffanlegg. Anlegget må til enhver tid være dimensjonert for maksimal belastning fra tunnelen. Generelle krav til entreprenør Se kapittel Det skal iverksettes rutiner som reduserer faren for utslipp fra anleggsområdet Se kapittel \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\bergen\516\16\ \5 arbeidsdokumenter\61 miljø\søknad\søknad om utslipp av anleggsvann fm\leveringsklar\søknad om utslipp-bkksot-anleggsvann.docx Side 19 av 44

20 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIM Versjon: E01 Søknad om midlertidig utslippstillatelse for anleggsvann til sjø og ferskvann Omlegging av høyspent Utslippspunkter Utslipp av renset tunnelvann og anleggsvann skal ledes til sjø under anleggsarbeid i Fjell kommune og i Kiplevatnet/Litle Kiplevatnet under anleggsarbeid i Bergen kommune. Renset anleggsvann skal slippes ut slik at man får best mulig innblanding i vannmassene i sjøen og i ferskvannet. Utslipp til sjø ved Knarrvika (Fjell kommune) Utslipp til Kiplevatnet (Bergen kommune) Ved midlertidig anleggsarbeid på vestsiden av Sotrabru i Fjell kommune, skal utslippsledning legges med utløp ved Knarrvika, øst for Klubbaneset like nord for Sotrabru i Byfjorden som vist på Figur 4. Utslippsledningen legges på minimum kote -10 m. Ved midlertidig anleggsarbeid på østsiden av Sotrabru i Bergen kommune, skal utslippsledning legges med utløp til ferskvannet Litle Kiplevatnet 500 m fra tunnelportal og anleggsområde som vist på Figur 4. \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\bergen\516\16\ \5 arbeidsdokumenter\61 miljø\søknad\søknad om utslipp av anleggsvann fm\leveringsklar\søknad om utslipp-bkksot-anleggsvann.docx Side 20 av 44

21 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIM Versjon: E01 Søknad om midlertidig utslippstillatelse for anleggsvann til sjø og ferskvann Omlegging av høyspent Stølavatnet Kiplevatnet Litle Kiplevatnet Figur 4. Utslippspunkt i sjø i Kobbaleia, sør for Sotrabrua, i byfjorden, nord for Sotrabru og i ferskvann Kiplevatnet. \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\bergen\516\16\ \5 arbeidsdokumenter\61 miljø\søknad\søknad om utslipp av anleggsvann fm\leveringsklar\søknad om utslipp-bkksot-anleggsvann.docx Side 21 av 44

22 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIM Versjon: E01 Søknad om midlertidig utslippstillatelse for anleggsvann til sjø og ferskvann Omlegging av høyspent Resipienten Kiplevatnet som resipient Litle Kiplevatnet er lokalisert ca. 500 meter fra tunnelportal i Breivik og ligger på 42,2 m.o.h. Litle Kiplevatnet har videre utløp til Kiplevatnet (42,2 m.o.h.). Sjøresipienten nedstrøms er lokalisert i Godvik, Nord for Kiplevatnet. Se Figur 5. Bekken ut av Kiplevatnet går stort sett i rør frem til sjøen 800 m mot nordvest. I følge vassdragsatlaset (vassdragsatlas.miljodirektoratet.no) er vannforekomsten betegnet med navn «Kjøkkelvik Nordre Drotningsvik bekker til sjø». En risikovurdering ble utført av Fylkesmannen i Vurderingen viser at «Nye tiltak er nødvendig for å nå god miljøtilstand». Den økologiske tilstanden er klassifisert som «moderat». Vannforekomsten er kalkfattig (Ca = 1-4 mg/l, klar (TOC = 2-5 mg/l) med en turbiditet på under < 30 mg/l (uorganisk andel minst 80 %). Middelvannføringen i Kiplevatnet regnes til å være 62,2 l/s*km 2, data beregnet fra nevina.nve.no. Kiplevatnet drenerer et ca. 1.5 km 2 stort nedslagsfelt, noe som gir en vannføring på ca. 2 millioner m 3 årlig. Det må tas høyder for variasjoner i vannføring etter årstid (nedbør og tørke). Figur 5. Kiplevatnet som resipient for midlertidig utløp av renset tunnelvann/anleggsvann i anleggsfase. Biologisk utredning En skrivebordsvurdering er gjennomført uten feltundersøkelser. Et midlertidig utslipp av renset vann er forbundet med begrenset miljørisiko. Risikoen som gjenstår ved at man ikke har gjennomført kartlegging/undersøkelser på lokaliteten håndteres ved bruk av føre-var prinsippet ved grensesetting av krav til vannkvalitet i utslippspunktet. I henhold til Vannforskriften og prosjektets miljømål, skal ikke økologisk tilstand i vannresipienter forringes utover eksisterende nivå. Det skal derfor settes krav til utslipp som reduserer miljøulempene slik at disse hverken er varig eller vesentlig under eller etter anleggstiden. Skrivebordsanalyse ga ingen relevant informasjon om biologisk mangfold for Litle Kiplevatnet og Kiplevatnet. Resipientene er å finne som lokaliteter i offentlige kartdatabase både i Vann-nett, Naturbase og Artskart, men ingen videre informasjon om arter og økologisk status er registrert. Det har ikke vært mulig å finne beskrivelser på fisk, funn av amfibier eller fugleobservasjoner, knyttet til noen av resipientene. \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\bergen\516\16\ \5 arbeidsdokumenter\61 miljø\søknad\søknad om utslipp av anleggsvann fm\leveringsklar\søknad om utslipp-bkksot-anleggsvann.docx Side 22 av 44

23 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIM Versjon: E01 Søknad om midlertidig utslippstillatelse for anleggsvann til sjø og ferskvann Omlegging av høyspent Litle Kiplevatnet og Kiplevatnet er lokalisert nærliggende Alvøenvassdraget, med Storavatnet som nærmeste innsjø. Storavatnet har en registrert bestand av røye, og har funksjon som hekkeområde for andefugl og sjøfugl (lokalitet type B). Litle Kiplevatnet og Kiplevatnet er ikke en del av dette vassdraget, på tross av nærheten. Resipientene er vurdert til stillestående næringsfattige tjern, men dette er ikke nødvendigvis en god indikasjon på tilstand for biologisk mangfold. Slike resipienter med relativt store vannspeil, og som ligger tett på nærliggende bebyggelse, har en lokal verdi som økologisk funksjonsområde for en rekke arter som amfibier, insekter, og fugl. En mindre bekk renner mellom Litle Kiplevatnet og Kiplevatnet, som dermed utvider dens potensial som lokalitet for f.eks. amfibier. Man kan altså anta at resipientene med kantsoner er et lokalt viktig funksjonsområde med hensyn på næringssøk og oppvekst for mange ulike typer arter. Byfjorden/Kobbaleia som resipient Generelt På vestsiden av Sotrabrua er resipienten lokalisert ca. 350 meter fra tunnelportal. Utslippsområdet er en del av Byfjorden nord for Sotrabrua. Vannforekomsten i Kobbaleia (sør for Sotrabru) er antatt påvirket av forurensning fra industri ved Knarrvika i Fjell kommune. Økologisk tilstand er vurdert som «moderat». For kjemisk tilstand er det angitt «udefinert». Det er risiko for at miljømålet ikke nås innen Området nord for Sotrabru karakteriseres som «Byfjorden» og oppnår for kjemisk tilstand av prioriterte miljøgifter og andre stoffer «ikke god» (vann-nett.no). Naturverdier Byfjorden/Kobbaleia er registrert som område hvor norsk vårgytende sild har beiteområde og nordsjøsei har oppvekstområde (1-3 år). Feltet er stort, og en svært liten del ligger innenfor sannsynlig influensområde. Det er lite sannsynlig at utslippet vil påvirke resipients egnethet til beiteområde og oppvekstområde. Andre fiskearter som nordsjøsild, nordsjøtorsk, lange o.l. har utbredelsesområde i Byfjorden/Kobbaleia også, men det gjelder mer generelt langs hele den norske kysten (miljostatus.no). Omfanget av sannsynlig skade på naturverdier er generelt vurdert som lite i alle faser, med unntak av i tang- og tare områder innen og i nær tilgrensning til utslippsområdet, som forventes å påvirkes negativt i middels omfang i anleggsfasen. På bakgrunn av dette vurderes gjennomføringen av tiltaket å kunne ha moderat negativ konsekvens for marint naturmiljø i anleggsfasen. Oppsummering Utslipp til ferskvann i anleggsperioden Ved midlertidig anleggsarbeid på østsiden av Sotrabru i Bergen kommune, skal utslippsledning legges med utløp til ferskvannet Litle Kiplevatnet 500 m fra tunnelportal og anleggsområde som vist på Figur 4. Det vil bli drevet tunnel fra Breivik mot Drotningsvik og Sotrabru og det er tatt i betraktning at maks opptil tre rigger vil kunne være i drift. Vann fra driving av ca. 1,5 km tunnel vil samles her. Ut fra dette anslås utslipp av vann fra driving av tunnelen til i underkant av 26 l/s. Vannet skal samles opp og renses i sedimenteringsenhet (opp til entreprenør å \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\bergen\516\16\ \5 arbeidsdokumenter\61 miljø\søknad\søknad om utslipp av anleggsvann fm\leveringsklar\søknad om utslipp-bkksot-anleggsvann.docx Side 23 av 44

24 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIM Versjon: E01 Søknad om midlertidig utslippstillatelse for anleggsvann til sjø og ferskvann Omlegging av høyspent bestemme renseanlegg) og oljeutskiller før utslipp til Litle Kiplevatnet. God rensing skal sikres i forhold til resipienten. Det må etableres et system for regulering av ph på anlegget. Vann fra verkstedsrigg og vaskeplass må renses i samme renseanlegg før utslipp til resipient. Vannet skal slippes ut slik at man får best mulig innblanding i vannmassene. Helst i rennende elveløp fra Litle Kiplevatnet til Kiplevatnet. Dette for å få en naturlig lufting og god blanding. Dersom tunnelmassene skal spyles før deponering skal vaskevannet behandles i samme renseanlegg som tunnelvannet. Det er foreløpig ikke stilt krav om vasking av stein før utfylling i tidligere Mustadvatnet. Utslipp til sjø i anleggsperioden Ved midlertidig anleggsarbeid på vestsiden av Sotrabru i Fjell kommune, skal utslippsledning legges med utløp ved Knarrvika, øst for Klubbaneset like nord for Sotrabru i Byfjorden som vist på Figur 4. Utslippsledningen legges på minimum -10 m. Det vil bli drevet tunnel fra Knarrvika til Litlesotra med samme tunneldimensjon som øvrig tunneltrasé. Det er tatt i betraktning at maks opptil tre rigger vil kunne være i drift samtidig. Vann fra driving av ca. 1,5 km tunnel vil samles her. Ut fra dette anslås utslipp av vann fra driving av tunnelen til i underkant av 26 l/s. Vannet skal samles opp og renses i sedimentasjonsbasseng (opptil entreprenør å bestemme renseanlegg) og oljeutskiller før utslipp til sjø. Vann fra verkstedsrigg og vaskeplass må renses i samme renseanlegg før utslipp i resipient. Vannet skal slippes ut slik at man får best mulig innblanding i vannmassene. Dersom tunnelmassene skal spyles før deponering skal dette vaskevannet behandles i samme renseanlegg som tunnelvannet \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\bergen\516\16\ \5 arbeidsdokumenter\61 miljø\søknad\søknad om utslipp av anleggsvann fm\leveringsklar\søknad om utslipp-bkksot-anleggsvann.docx Side 24 av 44

25 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIM Versjon: E01 Søknad om midlertidig utslippstillatelse for anleggsvann til sjø og ferskvann Omlegging av høyspent Utslippskrav, overvåking og rapportering i anleggsfasen Forslag til rensekrav Det blir stilt krav om at entreprenøren rense tunnelvann/prosessvann samt vann fra verkstedområder og vaskeplasser før utslipp. Tunnelvannet skal samles opp og renses i sedimentasjonsbasseng (kontainer dersom best egnet pga. plass på riggområdet) og oljeutskiller før utslipp til sjø og ferskvann. Vann fra verkstedsrigg og vaskeplass skal renses i samme renseanlegg før utslipp til resipient. Litle Kiplevatnet: Utslippet skal overholde følgende grenser: Suspendert stoff <50 mg/l ph under 8 Olje <5 mg/l <0,3 mg/l ammoniakk Tallene er fra sammenlignbare prosjekter med tunneldriving og utslipp til ferskvann bl.a. fra krav satt av fylkesmannen i Hordaland ved utslipp av renset vann for veg- og tunnelprosjektet E39 mellom Bergen og Os (med skjerpet krav til SS). Utslipp til sjø ved Knarrvika: Utslipp ved kote -10 eller dypere suspendert stoff (ukesmiddel, 400 mg/l) total olje (THC) (ukesmiddel, 20 mg/l)) Utslippet vil være midlertidig og går til en god sjøresipient. Rensing Entreprenøren skal rense/behandle tunnelvann før utslipp. Dette gjelder både for utslipp til sjø og for utslipp til ferskvann. Vann fra riggområdet skal renses tilsvarende tunnelvannet. Tunnelvannet skal samles opp og renses i sedimentasjonsbasseng (kontainer dersom best egnet pga. plass på riggområdet) og oljeutskiller før utslipp til sjø og ferskvann. Vann fra verkstedsrigg og anleggsplass skal renses i samme/tilsvarende renseanlegg før utslipp til gjeldende resipient. Evt. krav til vannkvalitet ved utslipp fra renseanlegg gitt av Fylkesmannen skal overholdes. Det presiseres at Fylkesmannen kan, på bakgrunn av erfaringer fra andre anlegg, stille ytterliggere krav. \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\bergen\516\16\ \5 arbeidsdokumenter\61 miljø\søknad\søknad om utslipp av anleggsvann fm\leveringsklar\søknad om utslipp-bkksot-anleggsvann.docx Side 25 av 44

26 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIM Versjon: E01 Søknad om midlertidig utslippstillatelse for anleggsvann til sjø og ferskvann Omlegging av høyspent Utslipp av renset tunnelvann i anleggsfase Fortynning i resipient (Kiplevatnet) Middelvannføringen i Kiplevatnet er ut i fra beregninger estimert til å være 62,2 l/s. Denne vannføringen er benyttet for å beregne fortynning av utslippsvannet. Det er gjort beregninger av forventede konsentrasjoner i resipienten på bakgrunn av forventet konsentrasjon i tunnelvannet. Resultatene av beregningene er vist i Tabell 5. Miljørisikovurdering av utslipp av renset tunnelvann til Kiplevatnet I anleggsfase er det regnet med et nitrogeninnhold på 50 mg/l. Dette ble målt i vann fra tunneldriving av jernbanetrasé Jong-Asker. Evt. justering av ph vil kunne sikre at ammoniakkinnholdet ikke blir for høyt i utløpsvannet. Forutsetningen for øvrige konsentrasjonene vist i Tabell 5 er at vannet renses før utslipp. Krav til konsentrasjoner/egenskaper i renset vann stilles av Fylkesmannen som vilkår i en tillatelse. Forslag til et forsvarlig rensenivå fremgår av den øverste delen av tabell 5. Tabell 5. Maksimale konsentrasjoner i tunnelvann etter rensing og økning i resipient Stoff Vann ut av renseanlegg Susp. Stoff (mg/l) 50 Nitrogen (mg/l) 50 ph 8 Olje (mg/l) 5 Stoff Vannkvalitet ved utløp fra Kiplevatnet Fortynningsfaktor 0,4 Nitrogen (mg/l) 20 Ammoniakk (mg/l) 0,12 Susp. Stoff (mg/l) 20 Olje (mg/l) 2 Konsentrasjon Konsentrasjonsøkning i resipient Suspendert stoff: Utslipp av vann med 50 mgss/l vil sannsynligvis ha liten effekt i resipienten, men vil kunne gi synlig blakking av vannet. På bakgrunn av dette anbefales det ikke å slippe ut vann med høyere innhold av suspendert stoff enn 50 mg/l. Nitrogen Naturtilstanden for fri ammoniakk anslås til å være nær null for norske vann og vassdrag (NIVA, 2008). \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\bergen\516\16\ \5 arbeidsdokumenter\61 miljø\søknad\søknad om utslipp av anleggsvann fm\leveringsklar\søknad om utslipp-bkksot-anleggsvann.docx Side 26 av 44

27 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIM Versjon: E01 Søknad om midlertidig utslippstillatelse for anleggsvann til sjø og ferskvann Omlegging av høyspent Selv om det per dags dato ikke er observert viktig fiskebestand eller andre naturverdier i denne delen av vassdraget, er det forbudt å forårsake varige forringelser av tilstanden i vassdraget. Ved en ph på 8 er det ikke forventet høye konsentrasjoner av ammoniakk i utslippet. Det må påregnes at tunnelvannet i perioder kan ha et høyt innhold av nitrogen. Utslippet er tidsbegrenset og den økte tilførselen av nitrogen forventes således ikke å føre til markant økt eutrofiering av vassdraget. Nitrogen er normalt ikke regnet som begrensende næringsstoff for algevekst i ferskvann, men vil kunne ha effekt i fjorden nedstrøms i sommerhalvåret. ph ph i vassdraget er ukjent. TOC er målt til å være mellom 2-5 mg/l. Ferskvann har normalt liten bufferkapasitet for ph-økning. Olje Utslipp av vann med en oljekonsentrasjon på 5 mg/l forventes ikke å gi kritiske konsentrasjoner i Resipienten over lang tid. Men til sammenligning er PNEC-verdi for fisk 1000 μg/l og forventet økning i resipienten kan være på 2000 μg/l i perioder med maks utslipp. Konklusjon Det er pr. dags dato ikke kjent om det er viktige fiskebestand eller andre viktige naturressurser i Kiplevatnet. Den økologiske tilstanden er klassifisert til å være «moderat» (2013) og forbedrende tiltak må påregnes for å oppnå god miljøstand. Det er viktig at den tidsbegrenset utslippet som omsøkes her ikke fører til varige forringelser av tilstanden i resipienten eller er til hinder for oppnåelse av «god tilstand» på sikt. Utslippet må planlegges slik at vannet fra renseanlegget får god innblanding i vannmassene, i et område med god turbulens, f.eks. i bekken fra Litle Kiplevatnet ned mot Kiplevatnet. Vann fra Kiplevatnet rener ut i sjøen i en vik med nærliggende boligområde. Det er ikke ønskelig med forringelser av vannkvalitet (hverken dens fysiske eller kjemiske karakter) i dette punktet. Selv relativt lave utslippskonsentrasjoner vil kunne gi visuell forurensning av området og således reaksjoner knyttet til dette. Utslippet skal kun skje i en begrenset tidsperiode for å redusere den lokale belastningen. Overvåking og oppfølging i anleggsfasen Entreprenør Entreprenøren skal overvåke utslipp fra anleggsaktiviteter. Dette kan innebære målinger med håndholdt utstyr, uttak og analyse av vannprøver, dokumentasjon og måling av vannmengder ført til utslipp. Dokumentasjonen innarbeides i miljørapporter som forelegges i byggemøter. Overvåkingsresultatene skal vurderes opp mot og overholde eventuelle krav satt av Fylkesmannen (vilkår i tillatelsen som omsøkes her). Kontrollrutiner for drift av anlegget, samt måling av slamnivå (som sikrer at kritisk vannivå opprettholdes) og vannmengder skal innarbeides i entreprenørens kontrollplaner. Entreprenør skal: Ta ut ukeblandprøver av renset anleggsvann før utslipp til sjø/ferskvann, med vannmengdeproporsjonal vannprøvetaker. Vannprøvetakeren settes opp med uttak av ca. 4-6 delprøver per døgn til en samledunk for ukeprøve. Ukeblandprøvene skal analyseres for olje og \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\bergen\516\16\ \5 arbeidsdokumenter\61 miljø\søknad\søknad om utslipp av anleggsvann fm\leveringsklar\søknad om utslipp-bkksot-anleggsvann.docx Side 27 av 44

28 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIM Versjon: E01 Søknad om midlertidig utslippstillatelse for anleggsvann til sjø og ferskvann Omlegging av høyspent ph. Daglige vannprøver mtp. suspendert stoff oppbevares i fryser og analyseres som ukentlig blandprøve. Gjøre daglig kontroll (med håndholdt utstyr) av ph, ledningsevne og turbiditet Måle turbiditet, ph og ledningsevne i renset anleggsvann før utslipp til sjø/ferskvann ved hjelp av kontinuerlige loggere Måle vannmengder som føres til utslipp ved hjelp av automatisk vannmengdemålinger Utføre avbøtende tiltak dersom måleresultatene overskrider gjeldende utslippskrav Resultater skal foreligge senes 10 dager etter prøven er levert. Innsamlede registreringer skal samles i miljøperm. Det bemerkes at overvåkning av ph og ledningsevne ved utslipp til sjø kun er for dokumentasjon av utslippets tilstand/sammensetning over tid. Sammen med turbiditet og vannmengder kan kunnskapen benyttes til å vurdere utslippsvannets faktiske tetthet og spredning i resipienten. Det foreslås at prøvetakingsprogrammet revideres etter en periode i anleggsvirksomhet, slik at det kan gjøres justeringer av for eksempel hyppighet, dersom utslippskonsentrasjonene viser seg å være stabile/ustabile og akseptable/uakseptable. Dette gjøres i samarbeid med byggherre og forurensningsmyndighet. Ved utslipp som overstiger angitte rensekrav eller mistanke om svikt i renseløsning skal det utføres miljøbefaring med målinger og evt. uttak av vannprøve i resipient utenfor anleggsområdet. Byggherre skal informeres og bistå. Renseanlegget skal være i drift så lenge rensing er påkrevet. Entreprenøren er ansvarlig for renseanleggenes drift i denne perioden. Entreprenøren er også ansvarlig for oppsamling og avhending av alt slam fra renseprosessen. Slam er avfall og skal levers på et godkjent deponi. Før renseanlegget settes i drift skal det foreligge en detaljert driftsinstruks samt navn og telefonnummer til de som er ansvarlige for drift, kontroll og vedlikehold av renseanlegget. Renseløsninger for anleggsvann fra tunneldriving skal tømmes for slam før kritisk nivå (som sikrer renseløsningens funksjon) overskrides. Inspeksjon og tømming skal noteres i miljøperm. Før tømming skal det utføres en vurdering av slamkvaliteten for å bestemme disponering. Slam fra renseanlegget skal håndteres som forurenset avfall dersom ikke annet kan dokumenteres (slammet skal analyseres for miljøgifter som dokumentasjon). Generelt Det skal utarbeides rapporter til Fylkesmannen i henhold til evt. krav som Fylkesmannen stiller. Rapporter vil inneholde beskrivelse av gjennomførte arbeider og overvåkingsresultater. I tillegg skal det utføres avviksrapportering ved vesentlige avvik. \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\bergen\516\16\ \5 arbeidsdokumenter\61 miljø\søknad\søknad om utslipp av anleggsvann fm\leveringsklar\søknad om utslipp-bkksot-anleggsvann.docx Side 28 av 44

29 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIM Versjon: E01 Søknad om midlertidig utslippstillatelse for anleggsvann til sjø og ferskvann Omlegging av høyspent Beredskapsplan Entreprenøren skal utarbeide egen beredskapsplan for ytre miljø (uhell, utslipp til vann, funn av ukjent grunnforurensning, osv.). Beredskapsplanen skal inkludere varslingsrutiner til forurensningsmyndighet og byggherre. Beredskapsplan skal legges frem for byggherre før oppstart. I driftsorganisasjonen må det bygges inn nødvendig beredskap med hensyn på teknisk svikt av utstyr, alle sentrale pumper, ventiler og andre sentrale komponenter må ha nødvendige reservedeler. Det skal være organisert beredskap med varslingsrutiner etc. i tilfelle uforutsette utslipp skulle skje. Beredskapen må beskrive avbøtende tiltak knyttet til de ulike hendelsene. Det skal legges opp til en beredskap som sikrer god vinterdrift. Det blir stilt krav til entreprenør om at kjemikalier som blir benyttet på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning skal være testet for nedbrytbarhet, toksisitet og akkumulerbarhet (dette skal fremgå av databladet). Virksomheten plikter å ha et system for substitusjon av kjemikalier (Substitusjonsplikten). \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\bergen\516\16\ \5 arbeidsdokumenter\61 miljø\søknad\søknad om utslipp av anleggsvann fm\leveringsklar\søknad om utslipp-bkksot-anleggsvann.docx Side 29 av 44

30 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIM Versjon: E01 Søknad om midlertidig utslippstillatelse for anleggsvann til sjø og ferskvann Omlegging av høyspent Referanser Alabaster og Lloyd (1982). Water quality criteria for freshwater fish. 2 nd ed. Butterworths, London. BKK Nett AS (2015) Søknad om anleggskonsesjon for omlegging av 300 kv Fana-Litlesotra og 132 kv Breivik-Litlesotra. Fylkesmannen. (2015). Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Hentet fra Midlertidig anleggsarbeid A/Midlertidig-anleggsarbeid/ Karttjeneste Miljøstatus Karttjeneste Naturbase Karttjeneste Vannmiljø NIVA (2008). Forslag til miljømål og klassegrenser for fysisk-kjemiske parametre i innsjøer og elver. Rapport L.Nr Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk. Behandling og utslipp av driftsvann fra tunnelanlegg. Teknisk rapport 09, august Weideborg, M (2006) Tunneldrift og ytre miljø. Aquateam, 2006 Wist, Ingunn, (2012) Søknad om midlertidig utslipp av tunnelvann. Ulriken tunnel. Wist, Ingunn, (2013) Søknad om tillatelse til utslipp fra anleggsdrift og fra drifsfase. Enterprise E05 Håndvågtunnelen med dagsone Buøy \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\bergen\516\16\ \5 arbeidsdokumenter\61 miljø\søknad\søknad om utslipp av anleggsvann fm\leveringsklar\søknad om utslipp-bkksot-anleggsvann.docx Side 30 av 44

31 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIM Versjon: E01 Søknad om midlertidig utslippstillatelse for anleggsvann til sjø og ferskvann Omlegging av høyspent Driftsfase-Vann fra fremtidig kabeltunnel Generell orientering Høyspenttraséen strekker seg ca. 3 km i tunnel med driving av tunnel fra påhugget i Breivika til Drotningsvik og videre med driving av tunnel fra påhugget i Knarrvika ved sotrabrua til Litle Sotra. Vann fra fremtidig kabeltunnel I driftsfasen vil fremtidig kabeltrasé kreve håndtering og bortledning av innlekkasjevann fra tunnelen. Under vedlikeholdsarbeid kan vannet bli påvirket av ulike forurensninger; Uhellsutslipp Utslipp/lekkasjer (drivstoff, bremsevæske e.l. fra kjøretøy som brukes under vedlikeholdsabeid i tunnel) Brann i tunnelen (vann fra slukkingsarbeid) Utover disse særtilfeller hvor forurensninger kan forekomme finnes det ikke forurensende utslipp forbundet med ordinære forhold for alminnelig drift og vedlikehold i tunnelanlegg. Derfor betraktes driftsvann fra tunnel som «rent» vann og unntatt søknadsplikt etter forurensingsloven. Utslippspunkter Rent innlekkasjevann som samles i ferdig tunnelanlegg langs trasé Breivik-Drotningsvik er vist i Figur 6. Utslippet skal gå til kum i terreng. Kummen er konstruert slik at det vil være muligheter til prøvetaking fra kum. Utslippspunktet for rent innlekkasjevann på tunneltrasé Knarrvika-Litle Sotra er ikke ferdig prosjektert, men prinsippet vil være det samme som trasé Breivik-Drotningsvik. Vannmengder fra tunnel Innlekkasjevann fra omliggende fjell og deponi Vannmengder for drensvann avhenger av innlekkasjen. Det er estimert en innlekkasje fra omliggende fjell på 20 l/min pr. 100 meter. Dette er et erfaringstall som benyttes under dimensjonering av nødvendig VA-infrastruktur i tunnelanlegget. Tunnelen krysser under et deponi i Drotningsvik. Risikovurdering for spredning av sigevann ble utført på bakgrunn av en miljøteknisk karakterisering av sigevannskvalitet på deponi. Det må presiseres at tunnelen etableres med 10 m fjelloverdekning og ca. 3 m med jord/leirmasser mellom avfall og fjell. Vanntransport er derfor trolig mer begrenset enn modellen som er lagt til grunn for risikovurderingen \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\bergen\516\16\ \5 arbeidsdokumenter\61 miljø\søknad\søknad om utslipp av anleggsvann fm\leveringsklar\søknad om utslipp-bkksot-anleggsvann.docx Side 31 av 44

32 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIM Versjon: E01 Søknad om midlertidig utslippstillatelse for anleggsvann til sjø og ferskvann Omlegging av høyspent presentert i kap. 8. Utredningen viser at utslippet inneholder en mindre andel sigevann som i seg selv er forurenset. Siden den vannfraksjonen ikke kan skilles fra rent vann som også infiltrer i tunnelanlegget må disse vannfraksjonene vurderes samlet. Med bakgrunn i vurderingen er risiko for uakseptabel spredning 1 av miljøgifter til resipienten via planlagt utslipp lavt. Se kapittel 8 for mer detaljert informasjon rundt denne vurderingen. Vannmengder fra tunnel på trasé Knarrvika-Litle Sotra er noe usikkert pr. dags dato. Tunnelanlegget går under Storavatnet og Arefjordpollen noe som kan medføre mer innlekkasje enn øvrig trasé, men tunnelanlegg kommer ikke i konflikt med kjent forurensningskilder ved overflaten og driftsrutiner vil være like for begge tunnelstrekninger. 1 Forurensninger som ikke medfører nevneverdige skader eller ulemper kan finne sted uten tillatelse etter 11 i forurensningsloven. \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\bergen\516\16\ \5 arbeidsdokumenter\61 miljø\søknad\søknad om utslipp av anleggsvann fm\leveringsklar\søknad om utslipp-bkksot-anleggsvann.docx Side 32 av 44

33 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIM Versjon: E01 Søknad om midlertidig utslippstillatelse for anleggsvann til sjø og ferskvann Omlegging av høyspent Vann drenerer via selvfall ledning Pumpeledning til et borehull Innlekkasje renner mot lavbrekk Lavbrekk i tunnel under deponiet (pumpestasjon) Innlekkasje renner mot lavbrekk Figur 6. Tegning av borehull fra kabeltunnel ut til kum med mulighet for prøvetaking. \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\bergen\516\16\ \5 arbeidsdokumenter\61 miljø\søknad\søknad om utslipp av anleggsvann fm\leveringsklar\søknad om utslipp-bkksot-anleggsvann.docx Side 33 av 44

34 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIM Versjon: E01 Søknad om midlertidig utslippstillatelse for anleggsvann til sjø og ferskvann Omlegging av høyspent Utslipp av sigevann fra deponi i Drotningsvik risikovurdering og utredning Bakgrunn I forbindelse med prosjektering av kabeltrasé ved Drotningsvik skal tunneltraseen krysse i fjell under et nedlagt kommunalt deponi (se avgrensning på Figur 7). Sigevann/grunnvannsdrenering Deponi viadukt Deponi Sigevann/grunnvannsdrenering tunneltras e Figur 7. Viser omtrentlig tunneltrase, markert i svart, gjennom Drotningsvik og opp i Sotrabro. Deponiet sin utstrekning er markert i rødt. Tunnelen skal etableres med 10 meter fjelloverdekning. Til tross for fjellmektighet kan sprekker i berggrunn medføre transport av sigevann fra deponiet inn mot tunnelanlegget. Resultatene etter en miljøteknisk risikovurdering presenteres her. Innlekkasje (rent) og sigevann fra overliggende deponi (forurenset) drenerer mot et oppsamlingsarrangement for rent vann i et lavbrekk i tunnel og kan ikke separeres. \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\bergen\516\16\ \5 arbeidsdokumenter\61 miljø\søknad\søknad om utslipp av anleggsvann fm\leveringsklar\søknad om utslipp-bkksot-anleggsvann.docx Side 34 av 44

35 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIM Versjon: E01 Søknad om midlertidig utslippstillatelse for anleggsvann til sjø og ferskvann Omlegging av høyspent Miljøteknisk undersøkelse i sigevann En vurdering av sigevann fra deponiet er blitt utført på bakgrunn av 4 vannprøver tatt i løsmassebrønner etablert på deponiet vår Undersøkelsene er utført på bakgrunn av «Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier» (TA-2077/2005) og resultatene er blitt vurdert på bakgrunn av terskelverdier i Miljødirektoratets «Veileder om miljørisikovurdering av bunntetting og oppsamling av sigevann ved deponier» (TA-1995/2003), "Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota» (M-608/2016), Aquateam sitt «Oppdatering av bakgrunnsdata og forslag til nye normverdier for forurenset grunn (2007) og Bioforsk sitt «Forslag til terskelverdier for forurensende stoffer i norsk grunnvann» (2010). Utforming av miljøbrønner Miljøbrønner ble anlagt i fire punkt (S1-S4) med odex, se Figur 8 for plassering. Hvert borehull ble minimum Ø145 mm og brønnene ble etablert etter standard oppsett med 63 mm PE rør, filtersand og bentonittplugg. Brønnene S1, S3 og S4 ble etablert i overgang mellom løsmasser og fjell med et total dyp på 12,5-13 m under terreng. Brønn S2 ble etablert i selve avfallsslaget i overgang mellom det mettet og umettet sonen. S2 er følgelig kun 6,5 m dyp. Hver brønn ble etablert med 4 m filter fra brønnspiss. Grunnvann ble registrert ca. 2,5-3,5 m under terreng. For ytterliggere brønn spesifikasjoner vises det til borelogg fra Vest Norsk Brønnboring som er tilgjengelig i oppdrag på forespørsel. \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\bergen\516\16\ \5 arbeidsdokumenter\61 miljø\søknad\søknad om utslipp av anleggsvann fm\leveringsklar\søknad om utslipp-bkksot-anleggsvann.docx Side 35 av 44

36 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIM Versjon: E01 Søknad om midlertidig utslippstillatelse for anleggsvann til sjø og ferskvann Omlegging av høyspent Figur 8. Figuren viser brønnplassering på deponiet, Drotningsvik. Metodikk og vurderingsgrunnlag En forutsetning for vurderinger forbundet med vannkvalitet er at estimert innlekkasje til tunnel er på ca. 20 l/min pr. 100 meter. Dette er et erfaringstall som er benyttet gjennomgående i søknadsdelen av dokumentet. Det presiseres at større vannførende sprekker vil bli tettet før anlegget tas i drift og således vil vanninntrenging i driftsfasen være lavere enn vanninntrenging under tunneldriving (anleggsfasen). Tunnelen på begge sider av deponiet faller mot et lavbrekk under deponiet. Lengden på tunnel på hver side av deponiet som drenerer mot lavbrekk under deponiet er ca. 360 m mens omtrent 70 m med tunnel ligger under deponiet. Forutsatt at innlekkasje er jevnfordelt over hele trasé betyr dette at 84% av vannet som samles i lavbrekk er rent vann fra sideterreng og 16 % er sigevann fra deponiet. Disse vannfraksjoner kan ikke skilles uten betydelig anleggsteknisk inngrep og kostnad. I lavbrekket skal det etableres en pumpestasjon som pumper oppsamlet vann en blanding av rent vann og sigevann, opp til et borehull hvor det vil renne ut til en infiltrasjonskum på land ved Søre Drotningsvik. Se Figur 9 som illustrerer et tverrsnitt gjennom tunneltrasé over deponiet. Det er den situasjonen som risikovurderes i følgende delkapitler. \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\bergen\516\16\ \5 arbeidsdokumenter\61 miljø\søknad\søknad om utslipp av anleggsvann fm\leveringsklar\søknad om utslipp-bkksot-anleggsvann.docx Side 36 av 44

37 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIM Versjon: E01 Søknad om midlertidig utslippstillatelse for anleggsvann til sjø og ferskvann Omlegging av høyspent Figur 9 Skisse som illustrerer vannmengder ved lavpunkt i tunnel. Analyse og resultater Tre av prøvene, S1, S3 og S4, ble analysert iht. den 1-årig analyseplan for sigevann på deponier (TA2077) og en utvidet analyse, 5-årige analyseplan, er utført på sigevann i prøven S2. Følgende underkapitlene viser relevant tilnærminger og vurderinger av analyseresultatene med hensyn til håndtering av utslipp av driftsvann. Med driftsvann menes alt vann som samles i lavbrekk på tunnel under Drotningsvik grunnet innlekkasje. Komplett analyseresultater er vedlagt. Vurdering av sigevannskvalitet etter TA-1995/2003 og M608 Tunnellengden under deponiet er 70 meter lang. På den strekning er innlekkasje estimert til 14 l/minuttet. Disse 14 l er definert som sigevann. En vurdering av risiko er utført ved å se på hvilke stoffer som er funnet i sigevannet og i hvilke konsentrasjoner. Analyseresultatene er bl.a. sammenliknet med terskelverdier i vedlegg IV i TA-1995/2003, vist i Tabell 6. Mens dette er ikke en konvensjonell bruk av TA-1995/2003 er det likevel et nyttig utgangspunkt for å vurdere sigevannskvalitet. \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\bergen\516\16\ \5 arbeidsdokumenter\61 miljø\søknad\søknad om utslipp av anleggsvann fm\leveringsklar\søknad om utslipp-bkksot-anleggsvann.docx Side 37 av 44

38 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIM Versjon: E01 Søknad om midlertidig utslippstillatelse for anleggsvann til sjø og ferskvann Omlegging av høyspent Tabell 7 viser en tilsvarende vurdering der M608 er lagt til grunn for vurderingen. Vannprøvene er ikke filtrert, men det er rimelig å forvente at sigevann som drenerer gjennom 3 m med jord og leire samt gjennom sprekker over 10 m ikke vil ha den samme partikkelinnhold som opprinnelig sigevann prøvetatt i brønn. Tabell 6. Tabellen viser snittkonsentrasjonen for flere stoff og er representativt for sigevannets sammensetning. Vurderingen er gjort ut ifra metodikk og terskelverdier angitt i TA-1995/2003 Element Enhet Snittverdi Overskridelse (%) Terskelverdi brønn 1-4 TA-1995/2003 TA1995/2003 TOC mg/l 7, N-total mg/l 15, ,5 P-total mg/l 1, ,16 Metaller Fe (Jern) mg/l 32, ,2 As (Arsen) µg/l 13, Cd (Kadmium) µg/l 1, ,2 Cr (Krom) µg/l 29, ,3 Cu (Kopper) µg/l 39, ,3 Hg (Kvikksølv) µg/l 0, ,01 Mn (Mangan) mg/l 1, ,1 Ni (Nikkel) µg/l 27, Pb (Bly) µg/l 47, ,9 Zn (Sink) µg/l 620, Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) Sum PAH-16 µg/l 3, Sigevannet ble klassifisert i henhold til tilstandsklasser for ferskvann i veileder M-608 Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota, vist i \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\bergen\516\16\ \5 arbeidsdokumenter\61 miljø\søknad\søknad om utslipp av anleggsvann fm\leveringsklar\søknad om utslipp-bkksot-anleggsvann.docx Side 38 av 44

39 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIM Versjon: E01 Søknad om midlertidig utslippstillatelse for anleggsvann til sjø og ferskvann Omlegging av høyspent Tabell 7. Men det presiseres at sigevann utgjør kun 16% av vannet som skal risikovurderes mtp. utslipp til sjø fra denne delen av tunnelen. \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\bergen\516\16\ \5 arbeidsdokumenter\61 miljø\søknad\søknad om utslipp av anleggsvann fm\leveringsklar\søknad om utslipp-bkksot-anleggsvann.docx Side 39 av 44

40 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIM Versjon: E01 Søknad om midlertidig utslippstillatelse for anleggsvann til sjø og ferskvann Omlegging av høyspent Tabell 7. Tabellen viser snittkonsentrasjon for flere stoff og er representativt for sigevannets sammensetning. Vurderingen er gjort på bakgrunn av tilstandsklasse II -M608. Element Enhet Snittverdi brønn 1-4 Metaller Overskridelse (%) M608 Terskelverdi tilstandsklasse II - M608 Ferskvann As (Arsen) µg/l 13, ,5 Cd (Kadmium) µg/l 1, ,08* Cr (Krom) µg/l 29, ,4 Cu (Kopper) µg/l 39, ,8 Hg (Kvikksølv) µg/l 0, ,047 Ni (Nikkel) µg/l Pb (Bly) µg/l 47, ,2 Zn (Sink) µg/l Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) Naftalen µg/l Acenaftylen µg/l 0,017 1,3 Acenaften µg/l 0,06 3,8 Fluoren µg/l 0,1 1,5 Fenantren µg/l 0, ,51 Antracen µg/l 0,05 0,1 Fluoranten µg/l 0, ,0063 Pyren µg/l 0, ,023 Benso(a)antracen^ µg/l 0, ,012 Krysen^ µg/l 0,067 0,07 Benso(b)fluoranten^ µg/l 0, ,017 Benso(k)fluoranten^ µg/l 0, ,017 Benso(a)pyren^ µg/l 0, ,00017 Dibenso(ah)antracen^ µg/l <0, ,00061 Benso(ghi)perylen µg/l 0, ,0082 Indeno(123cd)pyren^ µg/l 0, ,0027 *Avhenger av hardhet på vannet Resultatene viser flere vesentlige overskridelser av terskelverdiene som brukes til risikovurdering av sigevann og vannkvalitet er ikke tilfredsstillende når det vurderes etter tilstandsklassene for ferskvann. På bakgrunn av observerte overskridelser av terskelverdiene ble sigevannsmengder kvantifisert og beskrevet i en transportkarakterisering. Den modellen tar for seg utslippets totalbelastning (kg/år eller gram/år) samt forventet konsentrasjoner av miljøgifter/indikatorparametere i utslippspunktet etter at sigevannet fortynnes med øvrige innlekkasje i tunnelen. Det presiseres det at dette utslippet går til terreng og ikke direkte ut i en vannforekomst. \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\bergen\516\16\ \5 arbeidsdokumenter\61 miljø\søknad\søknad om utslipp av anleggsvann fm\leveringsklar\søknad om utslipp-bkksot-anleggsvann.docx Side 40 av 44

41 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIM Versjon: E01 Søknad om midlertidig utslippstillatelse for anleggsvann til sjø og ferskvann Omlegging av høyspent Total mengde utslipp av stoff per år Sigevann fra avfallsdeponier inneholder stoffer som kan forurense omgivelsene. Tabell 8 viser beregnet mengde pr. år av de ulike parameterne som vil kunne transporteres via innlekkasje i tunnelanlegg som passerer under deponiet. Under forventede infiltrasjonsforhold vil partikkelspredning være mer begrenset enn det som fremgår av tabellen. Utover mengder suspendert stoff vil dette trolig ha store betydning for miljøgifter som foretrekker/forekommer som partikkelbundede komponenter (eksempelvis de fleste tungmetaller) i vann. Verdiene i Tabell 8 bør betraktes med hensyn til de faktiske forholdene som analysen ikke tar høyde for/belyser på en god måte samt at utslippet i utgangspunktet skal forekomme i form av reinfiltrasjon på land (nær sjø). Tabell 8. Total mengde stoff (kilo/gram/år) som transporteres ut av deponiet med driftsvann fra tunnelanlegg. ELEMENT Enhet Total mengde Suspendert stoff kg/år 2224 KOF-Cr 1283 BOF-5 48 TOC 56 N-total 118 Ammonium-N (NH4-N) 106 P-total 9 Metaller Fe (Jern) kg/år 240 As (Arsen) g/år 103 Cd (Kadmium) 9 Cr (Krom) 214 Cu (Kopper) 293 Hg (Kvikksølv) 7 Mn (Mangan) 8 Ni (Nikkel) 206 Pb (Bly) 352 Zn (Sink) 4567 Monosykliske aromater (BTEX) Bensen g/år 4 Toluen 17 Etylbensen 33 m/p-xylener 250 o-xylen 5 Sum BTEX 283 Olje Fraksjon >C10-C12 g/år 1176 Fraksjon >C12-C Fraksjon >C16-C Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) Naftalen g/år 40 Acenaftylen 0,1 Acenaften 0,5 Fluoren 1 Fenantren 5 Antracen 0,4 Fluoranten 2 Pyren 2 Benso(a)antracen^ 0,5 Krysen^ 0,5 Benso(b)fluoranten^ 0,3 Benso(k)fluoranten^ 0,2 Benso(a)pyren^ 0,6 Dibenso(ah)antracen^ 0,1 Benso(ghi)perylen 0,3 Indeno(123cd)pyren^ 0,3 Sum PAH Sum PAH carcinogene^ 2 \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\bergen\516\16\ \5 arbeidsdokumenter\61 miljø\søknad\søknad om utslipp av anleggsvann fm\leveringsklar\søknad om utslipp-bkksot-anleggsvann.docx Side 41 av 44

42 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIM Versjon: E01 Søknad om midlertidig utslippstillatelse for anleggsvann til sjø og ferskvann Omlegging av høyspent Fortynning av sigevann i tunnel før utslipp Vanninntrenging langs den 430 m lange tunnelstrekningen vil kunne utgjør ca. 86 l/min. Derav kan ca. 14 l/min komme fra deponiet som sigevann. Dette vannet håndteres samlet, se Figur 9. Inntrengende sigevann vil kunne spres ved tømming av tunnelen for vann, selv om den kun utgjør en mindre andel av totalutslippet. Tømmingen vil skje ved at vannet samles i lavbrekket under deponiet og deretter pumpes videre til kum i terreng (Søre Drotningsvik). Utslippet skal primært sett baseres på infiltrasjon i grunn, men ved store vannmengder vil vannet ledes i et overløp til sjø. Også i anleggsperioden vil dette vannet inngå i anleggsutslippet (når tunneldriving går under deponiet/har passert deponiet). Beregnet fortynning av sigevann er vist i kolonne 4, Tabell 9. Den beregnede konsentrasjonen for utslippet tar ikke høyde for en naturlig grunnbelastning, og den tar ikke høyde for filtrerende evner i jord og berg mellom deponibunn og tunneltak/-vegger. Den er beregnet ved å dele sigevannets snittkonsentrasjon (som i utgangspunktet gjelder for 14 l/min) på totalutslipp fra denne strekningen på anlegg, 86 l/min. Den beregningen viser at gjennomsnittskonsentrasjoner av miljøgifter og indikatorparametere i utslippspunktet vil overstige grensen for tilstandsklasse II i M608 utslippspunktet. For noen av disse parameterne vil også EQS overskrides. En vesentlig fortynning vil skje i tunnelen før vannet kan samles opp. I Tabell 9 er overskridelsene merket lilla og kursiv tekst angir konsentrasjoner som kun overskrider klasse II grensen, men ikke EQS. Mens konsentrasjonen er lavere etter fortynning er den totale mengden stoff som kan transporteres fra deponiet uendret av fortynningseffekten. Tabell 9 viser resultatet av fortynning på konsentrasjoner i utslippet mens Tabell 8 viser den egentlige belastningen til nærmiljø under reinfiltrasjon og i perioder med overløp til sjø. \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\bergen\516\16\ \5 arbeidsdokumenter\61 miljø\søknad\søknad om utslipp av anleggsvann fm\leveringsklar\søknad om utslipp-bkksot-anleggsvann.docx Side 42 av 44

43 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIM Versjon: E01 Søknad om midlertidig utslippstillatelse for anleggsvann til sjø og ferskvann Omlegging av høyspent Tabell 9. Gjennomsnittsverdier for brønn 1-4 etter fortynning hvor rent vann blandes med sigevann. Overskridelser merket lilla. Kursiv tekst angir konsentrasjoner som kun overskrider klasse II grensen, men ikke EQS. ELEMENT Enhet Gj.snittsverdi brønn 1-4 Gj,snittsverdi brønn 1-4 etter fortynning fra rent vann EQSgrenseverdier M608-tilstandsklasse II ph 6,86 Ledningsevne ms/m 128 Suspendert stoff ,16 KOF-Cr ,33 BOF-5 7 1,14 TOC mg/l 8 1,30 N-total 16 2,60 Ammonium-N (NH4-N) 14 2,28 P-total 1 0,16 Metaller Fe (Jern) mg/l 33 5,37 As (Arsen) 14 2,28 0,5 Cd (Kadmium) 1 0,16 0,2 0,08* Cr (Krom) 29 4,72 3,4 Cu (Kopper) 40 6,51 7,8 Hg (Kvikksølv) µg/l 0,9 0,15 0,05 0,047 Mn (Mangan) 1 0,16 Ni (Nikkel) 28 4, Pb (Bly) 48 7,81 7,2 1,2 Zn (Sink) ,93 11 Monosykliske aromater (BTEX) Bensen 0,5 0,08 8 Toluen 2,3 0,37 Etylbensen 4,5 0,73 µg/l m/p-xylener 34 5,53 o-xylen 0,7 0,11 Sum BTEX 38 6,19 80** Olje Fraksjon >C10-C ,05 Fraksjon >C12-C16 µg/l , ** Fraksjon >C16-C ,40 Polysykliske aromatiske hydrokarboner Naftalen (PAH) 5,4 0,88 2 Acenaftylen 0,02 0,00 1,3 Acenaften 0,06 0,01 3,8 Fluoren 0,1 0,02 1,5 Fenantren 0,74 0,12 0,51 Antracen 0,05 0,01 0,1 Fluoranten 0,22 0,0358 0,0063 Pyren 0,22 0,0358 0,023 Benso(a)antracen^ 0,065 0,0106 0,012 µg/l Krysen^ 0,066 0,0107 0,07 Benso(b)fluoranten^ 0,046 0,0075 0,017 Benso(k)fluoranten^ 0,028 0,0046 0,017 Benso(a)pyren^ 0,08 0, ,00017 Dibenso(ah)antracen^ 0,01 0,0016 0,00061 Benso(ghi)perylen 0,037 0,0060 0,0082 Indeno(123cd)pyren^ 0,04 0,0065 0,0027 Sum PAH-16 3,5 0,5698 Sum PAH carcinogene^ 0,2 0,0326 **PNEC ifølge Aquateam rapport \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\bergen\516\16\ \5 arbeidsdokumenter\61 miljø\søknad\søknad om utslipp av anleggsvann fm\leveringsklar\søknad om utslipp-bkksot-anleggsvann.docx Side 43 av 44

44 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIM Versjon: E01 Søknad om midlertidig utslippstillatelse for anleggsvann til sjø og ferskvann Omlegging av høyspent Utvidet analyseplan (5-årig) for brønn 2 vises i Tabell 10. Enkelte parametere overstiger tilstandsklasse II for M608 og terskelverdier i TA1995/2003. Tabell 10: Utvidet analyseplan 5-årig Brønn 2. Se fullstendig lab-rapport vedlagt. Etter fortynning Terskelverdi tilstandsklasse II - M608 Ferskvann ELEMENT Enhet Brønn 2. 5-årig sigevann Bisfenol A 3,3 0,54 1,5 TBT µg/l 0,036 0,0059 0,0002 0,01 Terskelverdi TA1995/2003 DEHP 35 5,70 1,3 10 1,2,4-Triklorbensen 0,11 0,02 10 NP1EO 1,3 0,21 Kadmium, krom, nikkel, bly og enkelte PAH er vil i teori kunne forekomme i konsentrasjoner over tilstandsklassen II i utslippspunktet, men hovedutfordringen vil trolig være sink- og, i mindre grad, kvikksølvkonsentrasjoner. I tillegg vil spor av DEHP og TBT kunne forekomme i drensvannet. Når vannet renner gjennom ulike medier kan dette gi en positiv filtrerende effekt hvor enkel nedbryting eller adsorpsjon kan forekomme. Denne effekten er ikke medregnet siden prøvene er analysert inklusivt partikkelandel. Utslippet skal primært skje på land. Vannet re-infiltreres i grunn på/nær en strandkantfylling (sjø). Under perioder med ekstrem nedbør vil vannet ledes via et overløp direkte til sjø. Konklusjon Utredningen viser at utslippet vil kunne inneholde en mindre andel sigevann som i seg selv er forurenset. Siden denne vannfraksjonen ikke kan skilles fra rent vann som også infiltrerer i tunnelanlegg må disse vannfraksjonene vurderes samlet. Forutsatt at fortynningsmodell gjenspeiler faktiske forhold vil sigevannsbidraget kunne føre til overskridelser av tilstandsklasse II i vann som pumpes opp fra lavbrekket under deponiet. Til tross for potensialet for overskridelser av tilstandsklasse II i modellert utslipp vurderes risiko i sammenheng med vannmengder fysiske forutsetninger for transport, utslippspunktet (reinfiltrasjon), type resipient samt avstand til resipient (sjø). Etter en helhetlig vurdering er det ikke funnet grunnlag for å søke om tillatelse til utslippet etter forurensningsloven 11. Dette er en skjønnsmessig vurdering og informasjonen legges frem til orientering for Fylkesmannen i forbindelse med øvrig søknadsprosess. Fylkesmannen har miljømyndighet i slike saker og kan velge å stille krav om søknad eller sette vilkår i tillatelse forbundet med omsøkt utslipp selv om vår analyse viser at risikoforhold forbundet med dette vannet er lavt. Det vil være mulig å prøveta i infiltrasjonskum ved ferdig anlegg skulle det være behov for å dokumentere kvalitet i utslippet som går til grunn/ i overløp. \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\bergen\516\16\ \5 arbeidsdokumenter\61 miljø\søknad\søknad om utslipp av anleggsvann fm\leveringsklar\søknad om utslipp-bkksot-anleggsvann.docx Side 44 av 44

45 Rapport Side 1 (8) N KCQJR94QCE Mottatt dato Norconsult Utstedt Edana Fedje Prosjekt Omlegging av høyspent Bestnr Valkendorfsgate 6 N-5012 Bergen Norge Analyse av vann Deres prøvenavn Brønn 1 Sigevann Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Fe (Jern) mg/l 1 1 NADO As (Arsen) µg/l 1 1 NADO Cd (Kadmium) µg/l 1 1 NADO Cr (Krom) µg/l 1 1 NADO Cu (Kopper) µg/l 1 1 NADO Hg (Kvikksølv) µg/l 1 1 NADO Mn (Mangan) mg/l 1 1 NADO Ni (Nikkel) µg/l 1 1 NADO Pb (Bly) µg/l 1 1 NADO Zn (Sink) µg/l 1 1 NADO ph NADO Ledningsevne (konduktivitet) ms/m 1 1 NADO Suspendert stoff <5.0 mg/l 1 1 NADO KOF-Cr mg/l 1 1 NADO BOF mg/l 1 1 NADO TOC mg/l 1 1 NADO N-total mg/l 1 1 NADO Ammonium-N (NH4-N) mg/l 1 1 NADO P-total mg/l 1 1 NADO Bensen <0.20 µg/l 1 1 NADO Toluen <0.20 µg/l 1 1 NADO Etylbensen µg/l 1 1 NADO m/p-xylener µg/l 1 1 NADO o-xylen µg/l 1 1 NADO Sum BTEX* µg/l 1 1 NADO Fraksjon >C10-C12 <5.0 µg/l 1 1 NADO Fraksjon >C12-C16 <5.0 µg/l 1 1 NADO Fraksjon >C16-C µg/l 1 1 NADO Naftalen <0.100 µg/l 1 1 NADO Acenaftylen <0.010 µg/l 1 1 NADO Acenaften µg/l 1 1 NADO Fluoren <0.020 µg/l 1 1 NADO Fenantren <0.030 µg/l 1 1 NADO Antracen <0.020 µg/l 1 1 NADO Fluoranten µg/l 1 1 NADO Pyren µg/l 1 1 NADO ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo E-post: info.on@alsglobal.com Tel: ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

46 Rapport Side 2 (8) N KCQJR94QCE Deres prøvenavn Brønn 1 Sigevann Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Benso(a)antracen^ µg/l 1 1 NADO Krysen^ µg/l 1 1 NADO Benso(b)fluoranten^ µg/l 1 1 NADO Benso(k)fluoranten^ µg/l 1 1 NADO Benso(a)pyren^ <0.020 µg/l 1 1 NADO Dibenso(ah)antracen^ <0.010 µg/l 1 1 NADO Benso(ghi)perylen µg/l 1 1 NADO Indeno(123cd)pyren^ µg/l 1 1 NADO Sum PAH-16* 0.27 µg/l 1 1 NADO Sum PAH carcinogene^* 0.10 µg/l 1 1 NADO ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

47 Rapport Side 3 (8) N KCQJR94QCE Deres prøvenavn Brønn 2 Sigevann Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Fe (Jern) mg/l 1 1 NADO As (Arsen) µg/l 1 1 NADO Cd (Kadmium) µg/l 1 1 NADO Cr (Krom) µg/l 1 1 NADO Cu (Kopper) µg/l 1 1 NADO Hg (Kvikksølv) µg/l 1 1 NADO Mn (Mangan) mg/l 1 1 NADO Ni (Nikkel) µg/l 1 1 NADO Pb (Bly) µg/l 1 1 NADO Zn (Sink) µg/l 1 1 NADO ph NADO Ledningsevne (konduktivitet) ms/m 1 1 NADO Suspendert stoff mg/l 1 1 NADO KOF-Cr mg/l 1 1 NADO BOF mg/l 1 1 NADO TOC mg/l 1 1 NADO N-total mg/l 1 1 NADO Ammonium-N (NH4-N) mg/l 1 1 NADO P-total mg/l 1 1 NADO Bensen µg/l 1 1 NADO Toluen µg/l 1 1 NADO Etylbensen µg/l 1 1 NADO m/p-xylener µg/l 1 1 NADO o-xylen µg/l 1 1 NADO Sum BTEX* 114 µg/l 1 1 NADO Fraksjon >C10-C µg/l 1 1 NADO Fraksjon >C12-C µg/l 1 1 NADO Fraksjon >C16-C µg/l 1 1 NADO Naftalen µg/l 1 1 NADO Acenaftylen µg/l 1 1 NADO Acenaften µg/l 1 1 NADO Fluoren µg/l 1 1 NADO Fenantren µg/l 1 1 NADO Antracen µg/l 1 1 NADO Fluoranten µg/l 1 1 NADO Pyren µg/l 1 1 NADO Benso(a)antracen^ µg/l 1 1 NADO Krysen^ µg/l 1 1 NADO Benso(b)fluoranten^ µg/l 1 1 NADO Benso(k)fluoranten^ µg/l 1 1 NADO Benso(a)pyren^ µg/l 1 1 NADO Dibenso(ah)antracen^ <0.010 µg/l 1 1 NADO Benso(ghi)perylen µg/l 1 1 NADO Indeno(123cd)pyren^ µg/l 1 1 NADO Sum PAH-16* 13 µg/l 1 1 NADO Sum PAH carcinogene^* 0.50 µg/l 1 1 NADO ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

48 Rapport Side 4 (8) N KCQJR94QCE Deres prøvenavn Brønn 3 Sigevann Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Fe (Jern) mg/l 1 1 NADO As (Arsen) µg/l 1 1 NADO Cd (Kadmium) µg/l 1 1 NADO Cr (Krom) µg/l 1 1 NADO Cu (Kopper) µg/l 1 1 NADO Hg (Kvikksølv) < µg/l 1 1 NADO Mn (Mangan) mg/l 1 1 NADO Ni (Nikkel) µg/l 1 1 NADO Pb (Bly) µg/l 1 1 NADO Zn (Sink) µg/l 1 1 NADO ph NADO Ledningsevne (konduktivitet) ms/m 1 1 NADO Suspendert stoff mg/l 1 1 NADO KOF-Cr mg/l 1 1 NADO BOF mg/l 1 1 NADO TOC mg/l 1 1 NADO N-total mg/l 1 1 NADO Ammonium-N (NH4-N) mg/l 1 1 NADO P-total mg/l 1 1 NADO Bensen <0.20 µg/l 1 1 NADO Toluen <0.20 µg/l 1 1 NADO Etylbensen <0.10 µg/l 1 1 NADO m/p-xylener <0.20 µg/l 1 1 NADO o-xylen <0.10 µg/l 1 1 NADO Sum BTEX* n.d. µg/l 1 1 NADO Fraksjon >C10-C12 <5.0 µg/l 1 1 NADO Fraksjon >C12-C16 <5.0 µg/l 1 1 NADO Fraksjon >C16-C µg/l 1 1 NADO Naftalen <0.100 µg/l 1 1 NADO Acenaftylen <0.010 µg/l 1 1 NADO Acenaften µg/l 1 1 NADO Fluoren µg/l 1 1 NADO Fenantren <0.030 µg/l 1 1 NADO Antracen <0.020 µg/l 1 1 NADO Fluoranten <0.030 µg/l 1 1 NADO Pyren <0.060 µg/l 1 1 NADO Benso(a)antracen^ <0.010 µg/l 1 1 NADO Krysen^ <0.010 µg/l 1 1 NADO Benso(b)fluoranten^ µg/l 1 1 NADO Benso(k)fluoranten^ <0.010 µg/l 1 1 NADO Benso(a)pyren^ <0.020 µg/l 1 1 NADO Dibenso(ah)antracen^ <0.010 µg/l 1 1 NADO Benso(ghi)perylen <0.010 µg/l 1 1 NADO Indeno(123cd)pyren^ <0.010 µg/l 1 1 NADO Sum PAH-16* 0.11 µg/l 1 1 NADO Sum PAH carcinogene^* µg/l 1 1 NADO ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

49 Rapport Side 5 (8) N KCQJR94QCE Deres prøvenavn Brønn 4 Sigevann Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Fe (Jern) mg/l 2 1 NADO As (Arsen) <2.0 µg/l 2 1 NADO Cd (Kadmium) <0.10 µg/l 2 1 NADO Cr (Krom) <1.0 µg/l 2 1 NADO Cu (Kopper) µg/l 2 1 NADO Hg (Kvikksølv) <0.010 µg/l 2 1 NADO Mn (Mangan) mg/l 2 1 NADO Ni (Nikkel) <5.0 µg/l 2 1 NADO Pb (Bly) µg/l 2 1 NADO Zn (Sink) µg/l 2 1 NADO ph NADO Ledningsevne (konduktivitet) ms/m 2 1 NADO Suspendert stoff mg/l 2 1 NADO KOF-Cr mg/l 2 1 NADO BOF-5 <1.0 mg/l 2 1 NADO TOC mg/l 2 1 NADO N-total mg/l 2 1 NADO Ammonium-N (NH4-N) mg/l 2 1 NADO P-total mg/l 2 1 NADO Bensen <0.20 µg/l 2 1 NADO Toluen <0.20 µg/l 2 1 NADO Etylbensen <0.10 µg/l 2 1 NADO m/p-xylener µg/l 2 1 NADO o-xylen µg/l 2 1 NADO Sum BTEX* µg/l 2 1 NADO Fraksjon >C10-C µg/l 2 1 NADO Fraksjon >C12-C16 <5.0 µg/l 2 1 NADO Fraksjon >C16-C35 <30 µg/l 2 1 NADO Naftalen µg/l 2 1 NADO Acenaftylen <0.010 µg/l 2 1 NADO Acenaften µg/l 2 1 NADO Fluoren µg/l 2 1 NADO Fenantren <0.030 µg/l 2 1 NADO Antracen <0.020 µg/l 2 1 NADO Fluoranten <0.030 µg/l 2 1 NADO Pyren <0.060 µg/l 2 1 NADO Benso(a)antracen^ <0.010 µg/l 2 1 NADO Krysen^ <0.010 µg/l 2 1 NADO Benso(b)fluoranten^ <0.010 µg/l 2 1 NADO Benso(k)fluoranten^ <0.010 µg/l 2 1 NADO Benso(a)pyren^ <0.020 µg/l 2 1 NADO Dibenso(ah)antracen^ <0.010 µg/l 2 1 NADO Benso(ghi)perylen <0.010 µg/l 2 1 NADO Indeno(123cd)pyren^ <0.010 µg/l 2 1 NADO Sum PAH-16* 0.45 µg/l 2 1 NADO Sum PAH carcinogene^* n.d. µg/l 2 1 NADO Dekantering* ja 3 1 MORO ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

50 Rapport Side 6 (8) N KCQJR94QCE *etter parameternavn indikerer at analysen er utført uakkreditert ved ALS Laboratory Group Norway AS eller underleverandør. Utførende laboratorium er oppgitt i tabell kalt Utf. n.d. betyr ikke påvist. n/a betyr ikke analyserbart. < betyr mindre enn. > betyr større enn. Metodespesifikasjon 1 Årlig deponipakke Metode: ph: ISO 10523, EPA 150.1, EN 16192, SM 4500-H(+) B Ledningsevne: EN , SM 2520 B, EN N-total: EN Ammonium-N: ISO 11732, ISO 13395, EN 16192, SM 4500-NO2(-), SM NO3(-) P-total: ISO 6878, ISO TOC: EN 1484, EN 16192, SM 5310 Suspendert Stoff: EN 872, CSN BOF-5: EN , EN KOF-Cr: ISO 15705, ISO 6060, ISO BTEX: EPA 624, EPA 8260, EPA 8015, ISO and MADEP 2004 (rev. 1.1) Hydrokarboner: ISO PAH: EPA 8270, ISO 6468 Metaller (oppsluttet): EPA 200.8, ISO , EPA 6020A Hg (oppsluttet): EPA 245.7, EPA 1631, ISO , EN Rapporteringsgrenser: N-total: 0,10 mg/l Ammonium-N: 0,020 mg/l P-total: 0,010 mg/l TOC: 0,50 mg/l Suspendert Stoff: 5,0 mg/l BOF-5: 1 mg/l KOF-Cr: 5,0 mg/l BTEX: 0,1-1,0 µg/l Hydrokarboner: 5,0-30 µg/l PAH: 0,010-0,030 µg/l Arsen: 2 µg/l Kadmium: 0.1 µg/l Krom: 1 µg/l Kobber: 1.5 µg/l Jern: 1 mg/l Bly: 1 µg/l Mangan: 0.1 mg/l Nikkel: 5 µg/l Sink: 3 µg/l Kvikksølv: 0.01 µg/l Måleusikkerhet: N-total: 30% P-total 20% TOC: 20% Suspendert Stoff: 12% BOF-5: 15% KOF-Cr: 15% BTEX: 40% Hydrokarboner: 30-40% PAH: 30% ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

51 Rapport Side 7 (8) N KCQJR94QCE Metodespesifikasjon 2 Årlig deponipakke Metode: ph: ISO 10523, EPA 150.1, EN 16192, SM 4500-H(+) B. Ledningsevne: EN , SM 2520 B, EN N-total: EN Ammonium-N: ISO 11732, ISO 13395, EN 16192, SM 4500-NO2(-), SM NO3(-). P-total: ISO 6878, ISO TOC: EN 1484, EN 16192, SM 5310 Suspendert Stoff: EN 872, CSN BOF-5: EN , EN KOF-Cr: ISO 6060, ISO BTEX: EPA 624, EPA 8260, EPA 8015, ISO 10301, MADEP 2004, rev. 1.1 Hydrokarboner: ISO PAH: EPA 8270, ISO 6468 Metaller: EPA 200.7, ISO 11885, EN 16192, EPA 6010, SM 3120 Hg: EPA 245.7, EPA 1631, ISO , EN Rapporteringsgrenser: N-total: 0,10 mg/l Ammonium-N: 0,020 mg/l P-total: 0,010 mg/l TOC: 0,50 mg/l Suspendert Stoff: 5,0 mg/l BOF-5: 1 mg/l KOF-Cr: 5,0 mg/l BTEX: 0,1-1,0 µg/l Hydrokarboner: 5,0-30 µg/l PAH: 0,010-0,030 µg/l Arsen: 2 µg/l Kadmium: 0.1 µg/l Krom: 1 µg/l Kobber: 1.5 µg/l Jern: 1 mg/l Bly: 1 µg/l Mangan: 0.1 mg/l Nikkel: 5 µg/l Sink: 3 µg/l Kvikksølv: 0.01 µg/l Måleusikkerhet: N-total: 30% P-total 20% TOC: 20% Suspendert Stoff: 12% BOF-5: 15% KOF-Cr: 15% BTEX: 40% Hydrokarboner: 30-40% PAH: 30% 3 Dekantering Godkjenner ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

52 Rapport Side 8 (8) N KCQJR94QCE MORO NADO Godkjenner Monia Alexandersen Nadide Dönmez Utf 1 1 Ansvarlig laboratorium: ALS Laboratory Group, ALS Czech Republic s.r.o, Na Harfě 9/336, Praha, Tsjekkia Lokalisering av andre ALS laboratorier: Ceska Lipa Pardubice Bendlova 1687/7, Ceska Lipa V Raji 906, Pardubice Kontakt ALS Laboratory Group Norge, for ytterligere informasjon Måleusikkerheten angis som en utvidet måleusikkerhet (etter definisjon i "Evaluation of measurement data Guide to the expression of uncertainty in measurement, JCGM 100:2008 Corrected version 2010) beregnet med en dekningsfaktor på 2 noe som gir et konfidensinterval på om lag 95%. Måleusikkerhet fra underleverandører angis ofte som en utvidet usikkerhet beregnet med dekningsfaktor 2. For ytterligere informasjon, kontakt laboratoriet. Måleusikkerhet skal være tilgjengelig for akkrediterte metoder. For visse analyser der dette ikke oppgis i rapporten, vil dette oppgis ved henvendelse til laboratoriet. Denne rapporten får kun gjengis i sin helhet, om ikke utførende laboratorium på forhånd har skriftlig godkjent annet. Resultatene gjelder bare de analyserte prøvene. Angående laboratoriets ansvar i forbindelse med oppdrag, se aktuell produktkatalog eller vår webside Den digitalt signert PDF-fil representerer den opprinnelige rapporten. Eventuelle utskrifter er å anse som kopier. 1 Utførende teknisk enhet (innen ALS Laboratory Group) eller eksternt laboratorium (underleverandør). ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

53 Rapport Side 1 (5) N LN8INDBBNK Mottatt dato Norconsult Utstedt Edana Fedje Prosjekt Omlegging av høyspent Bestnr Valkendorfsgate 6 N-5012 Bergen Norway Analyse av vann Deres prøvenavn Brønn 2 - fem årlig deponi Sigevann Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign PBDE µg/l 1 1 NADO PBDE-154 < µg/l 1 1 NADO PBDE-203 < µg/l 1 1 NADO DekaBDE (PBDE-209) <0.030 µg/l 1 1 NADO Heksabromsyklododekan (HBCD) <0.030 µg/l 1 1 NADO Tetrabrombisfenol A (TBBPA) <0.015 µg/l 1 1 NADO Bisfenol A µg/l 1 1 NADO Tributyltinnkation ng/l 1 1 NADO Trifenyltinnkation <1.0 ng/l 1 1 NADO 4-n-Nonylfenol <0.030 µg/l 1 1 NADO 4-t-Oktylfenol µg/l 1 1 NADO OP1EO <0.070 µg/l 1 1 NADO OP2EO <0.020 µg/l 1 1 NADO OP3EO <0.070 µg/l 1 1 NADO NP1EO µg/l 1 1 NADO NP2EO <0.50 µg/l 1 1 NADO C10-Alkyl-Bensensulfonat < mg/l 1 1 NADO C11-Alkyl-Bensensulfonat mg/l 1 1 NADO C12-Alkyl-Bensensulfonat < mg/l 1 1 NADO C13-Alkyl-Bensensulfonat < mg/l 1 1 NADO C14-Alkyl-Bensensulfonat < mg/l 1 1 NADO 2,4-D <0.050 µg/l 1 1 NADO MCPA <0.050 µg/l 1 1 NADO MCPP <0.050 µg/l 1 1 NADO 2,4,5-T <0.050 µg/l 1 1 NADO 2,4,5-TP <0.050 µg/l 1 1 NADO MCPB <0.050 µg/l 1 1 NADO 2,4-DB <0.050 µg/l 1 1 NADO 2,4-DP <0.050 µg/l 1 1 NADO Homogenisering* ja 2 1 NADO Fenol <0.10 µg/l 3 1 NADO o-kresol <0.10 µg/l 3 1 NADO ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo E-post: info.on@alsglobal.com Tel: ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

54 Rapport Side 2 (5) N LN8INDBBNK Deres prøvenavn Brønn 2 - fem årlig deponi Sigevann Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign m-kresol <0.10 µg/l 3 1 NADO p-kresol <0.15 µg/l 3 1 NADO 2,3-Dimetylfenol <0.10 µg/l 3 1 NADO 2,4-Dimetylfenol µg/l 3 1 NADO 2,5-Dimetylfenol µg/l 3 1 NADO 2,6-Dimetylfenol µg/l 3 1 NADO 3,4-Dimetylfenol <0.10 µg/l 3 1 NADO 3,5-Dimetylfenol µg/l 3 1 NADO 2,4,6-Trimetylfenol µg/l 3 1 NADO 2,3,5-Trimetylfenol <0.10 µg/l 3 1 NADO 2-n-Propylfenol µg/l 3 1 NADO 4-n-Propylfenol <0.10 µg/l 3 1 NADO 2-Isopropylfenol µg/l 3 1 NADO 3-tert-Butylfenol <0.10 µg/l 3 1 NADO Pentaklorfenol <0.10 µg/l 3 1 NADO Di-(2-etylheksyl)ftalat (DEHP) µg/l 3 1 NADO Di-isodekylftalat(DIDP) <2.0 µg/l 3 1 NADO Di-isononylftalat(DINP) <2.5 µg/l 3 1 NADO 1,2,3-Triklorbensen <0.010 µg/l 3 1 NADO 1,2,4-Triklorbensen µg/l 3 1 NADO 1,3,5-Triklorbensen <0.010 µg/l 3 1 NADO Heksaklorbensen <0.010 µg/l 3 1 NADO 1,2-Dikloretan <0.50 µg/l 3 1 NADO Triklormetan (kloroform) <0.20 µg/l 3 1 NADO 1,1,1-Trikloretan <0.20 µg/l 3 1 NADO 1,1,2-Trikloretan <0.50 µg/l 3 1 NADO Trikloreten <0.10 µg/l 3 1 NADO Tetrakloreten <0.10 µg/l 3 1 NADO ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

55 Rapport Side 3 (5) N LN8INDBBNK *etter parameternavn indikerer at analysen er utført uakkreditert ved ALS Laboratory Group Norway AS eller underleverandør. Utførende laboratorium er oppgitt i tabell kalt Utf. n.d. betyr ikke påvist. n/a betyr ikke analyserbart. < betyr mindre enn. > betyr større enn. Metodespesifikasjon 1 5-årlig deponipakke, vann Del 1 Metode: PBDE, HBCD, TBBPA: ISO (LLE) Bisfenol-A: DIN EN F15 Tinnorganiske komponenter: ISO (F13) Oktyl/Nonylfenol og etoksilater: ISO LAS: intern metode (HPLC-FLD) Fenoksysyrer: DIN Rapporteringsgrenser (LOQ): PBDE-99: 0,00010 µg/l PBDE-154: 0,00030 µg/l PBDE-203: 0,0010 µg/l DekaBDE (PBDE-209): 0,010 µg/l Heksabromsyklodekan (HBCD): 0,010 µg/l Tetrabrombisfenol A (TBBPA): 0,0050 µg/l Bisfenol A: 0,050 µg/l Tributyltinnkation: 1,0 ng/l Trifenyltinnkation: 1,0 ng/l 4-n-Nonylfenol: 10 ng/l 4-t-Oktylfenol: 10 ng/l Oktylfenol-1-etoksylat (OP1EO): 10 ng/l Oktylfenol-2-etoksylat (OP2EO): 10 ng/l Oktylfenol-3-etoksylat (OP3EO): 10 ng/l Nonylfenol-1-etoksylat (NP1EO): 100 ng/l Nonylfenol-2-etoksylat (NP2EO): 100 ng/l C10-Alkyl-bensensulfonat: 0,0050 mg/l C11-Alkyl-bensensulfonat: 0,0050 mg/l C12-Alkyl-bensensulfonat: 0,0050 mg/l C13-Alkyl-bensensulfonat: 0,0050 mg/l C14-Alkyl-bensensulfonat: 0,0050 mg/l Fenoksysyrer: 2,4-D: 0,050 µg/l MCPA: 0,050 µg/l MCPP (Mecoprop): 0,050 µg/l 2,4,5-T: 0,050 µg/l 2,4,5-TP (Fenoprop): 0,050 µg/l MCPB: 0,050 µg/l 2,4-DB: 0,050 µg/l 2,4-DP (Diklorprop): 0,050 µg/l 2 Homogenisering av prøvemateriale før analyse Ta kontakt med info.on@alsglobal.com for mer informasjon ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

56 Rapport Side 4 (5) N LN8INDBBNK Metodespesifikasjon 3 5-årig deponipakke vann, del 2 Metode: Fenoler/kresoler: DIN EN F15 Ftalater: ISO Klorbensener: ISO 6468-F1 Klorerte alifater: ISO (F4) Rapporteringsgrenser (LOQ): Fenol: 0,10 µg/l o-kresol: 0,10 µg/l m-kresol: 0,10 µg/l p-kresol: 0,10 µg/l 2,3-dimetylfenol: 0,10 µg/l 2,4-dimetylfenol: 0,10 µg/l 2,5-dimetylfenol: 0,10 µg/l 2,6-dimetylfenol: 0,10 µg/l 3,4-dimetylfenol: 0,10 µg/l 3,5-dimetylfenol: 0,10 µg/l 2,4,6-trimetylfenol: 0,10 µg/l 2,3,5-trimetylfenol: 0,10 µg/l 2-n-propylfenol: 0,10 µg/l 4-n-propylfenol: 0,10 µg/l 2-isopropylfenol: 0,10 µg/l 3-tert-butylfenol: 0,10 µg/l Pentaklorfenol: 0,10 µg/l Di-(2-etylheksyl)ftalat (DEHP): 1,0 µg/l Di-isodekylftalat (DIDP): 1,0 µg/l Di-isononylftalat (DINP): 1,0 µg/l 1,2,3-Triklorbensen: 0,010 µg/l 1,2,4-Triklorbensen: 0,010 µg/l 1,3,5-Triklorbensen: 0,010 µg/l 1,2-Dikloretan: 0,50 µg/l Triklormetan (Kloroform): 0,20 µg/l 1,1,1-Trikloretan: 0,20 µg/l 1,1,2-Trikloretan: 0,50 µg/l Trikloreten: 0,10 µg/l Tetrakloreten: 0,10 µg/l NADO Godkjenner Nadide Dönmez Utf 1 1 Ansvarlig laboratorium: GBA, Flensburger Straße 15, Pinneberg, Tyskland Lokalisering av andre GBA laboratorier: Hildesheim Daimlerring 37, Hildesheim 1 Utførende teknisk enhet (innen ALS Laboratory Group) eller eksternt laboratorium (underleverandør). ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

57 Rapport Side 5 (5) N LN8INDBBNK Utf 1 Gelsenkirchen Freiberg Hameln: Hamburg: Wiedehopfstraße 30, Gelsenkirchen Meißner Ring 3, Freiberg Brekelbaumstraße 1, Hameln Goldschmidstraßse 5, Hamburg Kontakt ALS Laboratory Group Norge, for ytterligere informasjon Måleusikkerheten angis som en utvidet måleusikkerhet (etter definisjon i "Evaluation of measurement data Guide to the expression of uncertainty in measurement, JCGM 100:2008 Corrected version 2010) beregnet med en dekningsfaktor på 2 noe som gir et konfidensinterval på om lag 95%. Måleusikkerhet fra underleverandører angis ofte som en utvidet usikkerhet beregnet med dekningsfaktor 2. For ytterligere informasjon, kontakt laboratoriet. Måleusikkerhet skal være tilgjengelig for akkrediterte metoder. For visse analyser der dette ikke oppgis i rapporten, vil dette oppgis ved henvendelse til laboratoriet. Denne rapporten får kun gjengis i sin helhet, om ikke utførende laboratorium på forhånd har skriftlig godkjent annet. Resultatene gjelder bare de analyserte prøvene. Angående laboratoriets ansvar i forbindelse med oppdrag, se aktuell produktkatalog eller vår webside Den digitalt signert PDF-fil representerer den opprinnelige rapporten. Eventuelle utskrifter er å anse som kopier. ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

58 BKK Nett AS 132 kv og 420 kv Breivik - Litlesotra Miljø-, transport og anleggsplan (MTA) Utkast Oppdragsnr.: Dokumentnr.: MTA Versjon: J

59 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: MTA Versjon: J04 Omlegging 132 kv og 300 kv Breivik - Litlesotra Utkast Miljø-, transport og anleggsplan Oppdragsgiver: BKK Nett AS Oppdragsgivers kontaktperson: Jane Furnes Rådgiver: Norconsult AS, Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Oppdragsleder: Elise Førde Fagansvarlig: Elise Førde Andre nøkkelpersoner: Jonathan Smith J Utkast til ekstern høring J. Smith, E. Førde C Utkast til høring J. Smith, E. Førde J. Furnes E. Førde E. Førde B Utkast MTA J. Smith, E. Førde Kai Nybakk E. Førde B Utkast MTA J. Smith og E. Førde J. Smith E. Førde Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører n:\516\80\ \5 arbeidsdokumenter\52 mta-plan\utsendte versjoner\ \mta sotrasamband a rev docx Side 2 av 45

60 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: MTA Versjon: J04 Omlegging 132 kv og 300 kv Breivik - Litlesotra Utkast Miljø-, transport og anleggsplan Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. n:\516\80\ \5 arbeidsdokumenter\52 mta-plan\utsendte versjoner\ \mta sotrasamband a rev docx Side 3 av 45

61 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: MTA Versjon: J04 Omlegging 132 kv og 300 kv Breivik - Litlesotra Utkast Miljø-, transport og anleggsplan Innhold Innledning 6 Bakgrunn og avgrensning 6 Formål 7 Oppbygging av MTA-planen 7 Anleggseier 7 Beskrivelse av tiltaket 9 Tekniske planer 9 Endringer av teknisk løsning i forhold til konsesjonsgitt løsning 12 Beskrivelse av anleggsgjennomføring 13 Framdriftsplan 16 Tillatelse og forarbeid 17 Konsesjon etter energiloven 17 Andre tillatelser 18 Informasjon og samråd 18 Utredninger 19 Støyvurdering 19 Tunnelpåhugg - utforming og istandsetting 20 Bygninger tilstandsvurdering 20 Trafikksikkerhet 21 Naturmangfold 22 Forurenset grunn 22 Miljøstyring i prosjektet 23 Miljøpolicy og miljømål 23 Organisering og ansvar 23 Implementering og oppfølging 23 Endringshåndtering 24 Informasjon og kommunikasjon 24 Arealbruk og krav til anleggsarbeidene 25 Anleggsområder - riggområder og atkomst 25 Transport og trafikksikkerhet 25 Rydding av vegetasjon / skog 26 Forurensning og avfall 26 Energi- og vannforsyningsbrønner 27 n:\516\80\ \5 arbeidsdokumenter\52 mta-plan\utsendte versjoner\ \mta sotrasamband a rev docx Side 4 av 45

62 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: MTA Versjon: J04 Omlegging 132 kv og 300 kv Breivik - Litlesotra Utkast Miljø-, transport og anleggsplan Naturmangfold 27 Kulturminner 27 Hensyn til omgivelsene 28 Beredskapsplan 28 Referanser 30 Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Vedlegg 5 MTA-kart 1:5 000 (A3). To kartblad (vest og øst) Tekniske tegninger Tunnelportaler landskapstilpasning Støykotekart Trafikkavviklings og sikkerhetstegninger. n:\516\80\ \5 arbeidsdokumenter\52 mta-plan\utsendte versjoner\ \mta sotrasamband a rev docx Side 5 av 45

63 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: MTA Versjon: J04 Omlegging 132 kv og 300 kv Breivik - Litlesotra Utkast Miljø-, transport og anleggsplan Innledning Bakgrunn og avgrensning Statens vegvesen bygger ny veiforbindelse mellom Bergen og Fjell kommuner (Sotrasambandet). Deler av veitraséen kommer i konflikt med eksisterende 132 og 300 kv ledninger mellom Breivik og Litlesotra transformatorstasjoner og det legges derfor opp til å legge om disse to ledningene for å frigjøre areal til nytt Sotrasamband (se Figur 1-1). Figur 1-1. Oversiktskart. For mer detaljert informasjon om veiprosjektet Sotrasambandet, ser BKK Nett søkte om omlegging av eksisterende 132 kv og 300 kv Breivik-Litlesotra og tiltak i Breivik og Litlesotra transformatorstasjon høsten 2015, se konsesjonssøknad datert 21.september 2015 og tilleggssøknad datert 7.desember Norges vassdrags- og energidirektoratet (NVE) ga den 27.mai 2016 BKK Nett AS konsesjon for bygging og drift av disse forbindelsene. Det henvises til konsesjonsvedtak for mer informasjon om begrunnelse for tiltaket (se også kap.3.1). Konsesjonsvilkårene til anleggskonsesjonen (pkt. 9) stiller krav om utarbeidelse av en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan), se kap.3.1. MTA-planen bygger på informasjon hentet fra konsesjonssøknaden, offentlige databaser, prosjekteringsunderlag og dokumenter utarbeidet i forbindelse med Statens Vegvesens vegplanlegging. Denne MTA-planen gjelder bygging av omlagt 132 kv/420 kv forbindelser (ny kabelforbindelse bygges for spenningsnivå 420 kv, men driftes i første omgang med 300 kv spenning) og tilhørende tiltak i Breivik og Litlesotra stasjon. Det vil utarbeides en egen MTA-plan for riving av eksisterende 132 kv og 300 kv luftledninger mellom disse stasjonene, samt for driftsfasen. BKK Nett AS og Statens vegvesen har et tett samarbeid i planlegging av tiltaket, og det er Statens vegvesen som planlegger, prosjekterer og vil stå for etablering av føringsvei for kabelforbindelsen og n:\516\80\ \5 arbeidsdokumenter\52 mta-plan\utsendte versjoner\ \mta sotrasamband a rev docx Side 6 av 45

64 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: MTA Versjon: J04 Omlegging 132 kv og 300 kv Breivik - Litlesotra Utkast Miljø-, transport og anleggsplan grunnarbeider. BKK Nett AS er konsesjonær og vil stå for kabellegging og tiltak i eksisterende stasjoner. Se nærmere beskrivelse av prosjektet i kap.2. Formål En miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) er en detaljplan som skal sikre at areal- og miljøkrav blir ivaretatt ved planlegging, bygging og drift av anlegget. MTA-planen skal oppfylle NVE sine krav til MTA-planer, jfr veileder 06/2011 fra NVE, samt ivareta vilkårene i konsesjonsvedtaket. I tillegg benytter BKK Nett MTA-plan som et aktivt verktøy for å sikre at anleggsarbeid gjennomføres med minst mulig skader på miljø og ulempe for omgivelser. Hensikten med MTA-planen er: Å redegjøre for detaljplanene, eventuelle endringer fra konsesjonsgitt løsning og arealbruk i anleggsfasen Å beskrive hvordan hensyn til miljø og samfunn skal følges opp i anleggsfasen Å sikre minst mulige skade på ytre miljø og ulemper for samfunn Å sikre at føringer som finnes i konsesjonsvedtak og i lovverk og offentlige planer blir videreført i anleggs- og driftsfasen MTA-planen kartlegger de viktigste risikomomenter knyttet til gjennomføring av anleggsarbeid og stiller krav til hvordan anleggsarbeid skal planlegges, gjennomføres og avsluttes. Den plasserer ansvar både hos BKK Nett som byggherre og hos entreprenøren. Oppbygging av MTA-planen MTA-planen er bygd opp med en tekstdel og en kartdel. Tekstdelen gir informasjon om de tekniske planene, miljøstyring i prosjektet, hvordan anleggsarbeidene skal utføres og hvilke hensyn som skal tas. Kartdelen gir en oversikt over utbyggingsløsningen, anleggsområder, transportruter og særskilte restriksjonsområder. Kartene er bygd opp slik at de kan benyttes som styrende dokumenter i felt. Kartdelen ligger som vedlegg 1 til dette dokumentet. Anleggseier BKK Nett skal eie 132 kv kablene, mens Statnett som sentralnettseier vil bli eier av 420 kv kablene. Sørste anleggseier (Statnett) vil eie føringsveier, med unntak av Sotrabrua. BKK Nett AS ble etablert i 1920 og eies av Statkraft og 17 kommuner mellom Sognefjorden og Hardangerfjorden. BKK Nett AS har hovedkontor i Bergen og har ca ansatte. Statnett er systemansvarlig i det norske kraftsystemet og drifter om lag km med høyspentlinjer og 150 stasjoner over hele landet. Statnett har også ansvaret for utenlandsforbindelsene. Statnett er et statsforetak eid av staten ved Olje- og energidepartementet og har ca 1200 ansatte. n:\516\80\ \5 arbeidsdokumenter\52 mta-plan\utsendte versjoner\ \mta sotrasamband a rev docx Side 7 av 45

65 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: MTA Versjon: J04 Omlegging 132 kv og 300 kv Breivik - Litlesotra Utkast Miljø-, transport og anleggsplan BKK Nett AS Adresse: Postboks 7050, 5020 Bergen Telefon: E-post: firmapost@bkk.no Organisasjonsnr: Statnett SF Adresse: E-post: Postboks 4904 Nydalen, 0423 Oslo firmapost@statnett.no Organisasjonsnr: Prosjektleder for kabellegging og tiltak i berørte stasjoner: BKK Nett: Jane Furnes Telefon: E-post: Jane.Furnes@bkk.no Ettersom omleggingen av kraftledningene er utløst av ombyggingen av Rv 555, er det inngått avtale mellom BKK Nett og Statens Vegvesen (SVV) om at SVV skal stå for planlegging og bygging av føringsveier for kabel (tunneler, sjakter, borehull) og grunnarbeider ved stasjonene. Prosjektleder for føringsveier og grunnarbeider: Statens Vegvesen: Bente Aase Johnsen Telefon: E-post: mailto:bente.aase@vegvesen.no] n:\516\80\ \5 arbeidsdokumenter\52 mta-plan\utsendte versjoner\ \mta sotrasamband a rev docx Side 8 av 45

66 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: MTA Versjon: J04 Omlegging 132 kv og 300 kv Breivik - Litlesotra Utkast Miljø-, transport og anleggsplan Beskrivelse av tiltaket BKK planlegger å legge om 132kV Breivik-Litlesotra og 300kV Fana-Litlesotra på strekningen mellom Breivik og Litlesotra transformatorstasjoner. Omlegging gjøres på bakgrunn av Statens vegvesen sine planer for nytt Sotrasamband mellom Bergen og Fjell kommuner, og behov for å frigjøre areal til ny veitrasé. Kap redegjør for gjeldende teknisk løsning. Det betyr konsesjonsgitt løsning med endringer som er omsøkt ved endringssøknad til NVE datert 19.mai Kap.2.3 redegjør i korte trekk for hvordan anleggsarbeidet vil bli utført. Kap.2.4 presenterer en foreløpig framdriftsplan for bygging og idriftsettelse av anleggene. Tekniske planer De to eksisterende luftledningene vil bli erstattet med to kabelforbindelser. Kablene vil føres i tunnel og ved kryssing av fjorden vil kablene legges på kabelbruer under eksisterende. De følgende avsnittene gir en nærmere beskrivelse av de tekniske planene. Figur 2-1 viser kabeltrasé i tunnel og i Sotrabrua. Figur 2-1 Kabeltrase for nye 132 kv og 420 kv forbindelser mellom Breivik og Litlesotra stasjoner. Svarte punkter henviser til de ulike delstrekningene som er omtalt under. n:\516\80\ \5 arbeidsdokumenter\52 mta-plan\utsendte versjoner\ \mta sotrasamband a rev docx Side 9 av 45

67 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: MTA Versjon: J04 Omlegging 132 kv og 300 kv Breivik - Litlesotra Utkast Miljø-, transport og anleggsplan Kabelteknisk løsning 132 kv-luftledningen mellom Breivik og Litlesotra erstattes av ett sett 145 kv enlederkabler (tilsvarer 132 kv som luftledning) i tunnel og i bru. Eksisterende 300 kv-luftledning mellom Fana og Litlesotra erstattes på strekningen fra samlemast ved Breivik til Litlesotra stasjon med to sett 420 kv enlederkabler (driftes i første omgang med 300 kv-spenning). Kabeltverrsnitt er ikke endelig bestemt, men det vil være ca 1600 mm 2 Al og med isolasjon av tverrbundet polyetylen (PEX-kabler). Det vil si plastisolerte kabler, uten flytende olje som isolerende materiale. Breivik transformatorstasjon og muffeanlegg Det vil ikke bli utført arbeid som medfører endringer i fasader eller arealbruk ved eksisterende Breivik transformatorstasjon. Dagens 132 kv luftledning vil mot vest erstattes av ett 145 kv kabelsett som føres i mikrotunnel fra stasjonen og inn til tunneltraséen (se Figur 2-2 og vedlegg 2). Det etableres et nytt 420 kvmuffeanlegg ca. 25 m sørvest for eksisterende Breivik transformatorstasjon (se Figur 2-2 og vedlegg 2). Muffeanlegget vil bestå av et inngjerdet areal på ca m 2. Anlegget etableres med et gjerde rundt det elektriske anlegget og ny ca 50 m lang atkomstvei fra Janaflaten. 300 kvledningen Fana Litlesotra vil kobles til muffeanlegget fra eksisterende mast like vest for muffestasjonen. Fra muffeanlegget vil de to kabelsettene (2x3 kabler) føres i seks eller færre forete borehull ned til ny tunnel. Figur 2-2. Oversikt over Breivik transformatorstasjon og nytt muffeanlegg / atkomstvei Tunnel (Breivik transformatorstasjon Drotningsvik) Fra Breivik transformatorstasjon vil det sprenges en tunnel med lengde ca. 1,5 km fram til Drotningsvik (se Figur 2-3 og vedlegg 2). Tunnelportalen ved Breivik transformatorstasjon vil etableres ca. 15 m inn i terreng fra gangveien slik at innsyn fra veien begrenses (se Figur 2-2). Tunnelportalen vil videre kles med naturstein (se vedlegg 3). Tunnelen vil ha et tverrsnitt på 26 m 2 og en bredde på ca 5 m med plass til kjørebane for bil. Kablene plasseres på tre hyller (kabelbroer som forankres i fjellveggen) langs den ene veggen. Vedlegg 2 viser prinsipptegning for tunneltverrsnitt med kabler. Ved Drotningsvik vil det etableres et opprømmet borehull med diameter ca 2,6 m fra tunnelen like under Sotrabrua. Kablene føres i borehullet opp til en betongkonstruksjon/sjakt med kabelstige der kablene festes. n:\516\80\ \5 arbeidsdokumenter\52 mta-plan\utsendte versjoner\ \mta sotrasamband a rev docx Side 10 av 45

68 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: MTA Versjon: J04 Omlegging 132 kv og 300 kv Breivik - Litlesotra Utkast Miljø-, transport og anleggsplan Figur 2-3. Oversikt over tunneltraséen mellom Breivik transformatorstasjon og Sotrabrua ved Drotningsvik Sotrabrua Fra Drotningsvik vil kablene legges på kabelbruer under Sotrabru. Kablene vil beskyttes av «innkassing». På vestsiden vil kablene føres ned fra brua i en betongkonstruksjon og deretter ledes i betongrør ca. 40 m til tunnelportalen ved Knarrvika. Tunnel (Knarrvika Litlesotra transformatorstasjon) Fra Knarrvika til Litlesotra transformatorstasjon vil det sprenges en tunnel med lengde ca. 1,8 km (se Figur 2-4 og vedlegg 2). Tunnelen og kabelforlegning vil etableres med tilsvarende spesifikasjoner som beskrevet for strekningen Breivik Drotningsvik. Tunnelportalen ved Knarrvika etableres med naturstein som vist i vedlegg 3. Tunnelen avsluttes under Litlesotra transformatorstasjon hvor kabelen føres i boret og opprømmet sjakt fra tunnelen opp i kabelkjeller. n:\516\80\ \5 arbeidsdokumenter\52 mta-plan\utsendte versjoner\ \mta sotrasamband a rev docx Side 11 av 45

69 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: MTA Versjon: J04 Omlegging 132 kv og 300 kv Breivik - Litlesotra Utkast Miljø-, transport og anleggsplan Figur 2-4. Oversikt over tunneltraséen mellom Sotrabru ved Knarrvika og Litlesotra transformatorstasjon Litlesotra transformatorstasjon Det bygges et nytt muffeanlegg for 132 kv og 300 kv kabelforbindelsene innenfor inngjerdet område i eksisterende Litlesotra transformatorstasjon. Muffeanlegget vil bygges i 300 kv-delen av transformatorstasjonen, og kreve et areal på ca. 20 x 25 m. Som beskrevet over, vil kablene fra tunnelen føres via borehull/sjakt inn i ny kabelkjeller før de knyttes til muffeanlegget, se vedlegg 2. I forbindelse med etablering av det nye muffeanlegget, vil det også etableres nye internforbindelser mellom muffeanlegget og koblingsanlegget på stasjonen. En av reaktorene på stasjonen vil skiftes ut. Eksisterende 120 MVAr reaktor erstattes med en ny reaktor på 200 MVAr. Riving av eksisterende luftledninger Når nye kabelforbindelser settes i drift, vil de to eksisterende luftledningene kunne rives. Dette arbeidet vil beskrives nærmere i en egen MTA-plan for rivningsarbeidene som utarbeides på et senere tidspunkt. Endringer av teknisk løsning i forhold til konsesjonsgitt løsning Etter at BKK Nett fikk konsesjon 27. mai 2016 (NVE referanse ) er det foretatt detaljprosjektering og optimalisering av løsningen. Dette har ført til noen endringer i teknisk løsning i forhold til konsesjonssøknadene fra BKK Nett har derfor søkt NVE om endring av gjeldende anleggskonsesjon, se endringssøknad datert 19. mai 2017 (8). Denne MTA-planen er basert på den oppdaterte planløsningen og er i samsvar med overnevnte endringssøknad. n:\516\80\ \5 arbeidsdokumenter\52 mta-plan\utsendte versjoner\ \mta sotrasamband a rev docx Side 12 av 45

70 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: MTA Versjon: J04 Omlegging 132 kv og 300 kv Breivik - Litlesotra Utkast Miljø-, transport og anleggsplan Beskrivelse av anleggsgjennomføring Anleggsområdene ligger stort sett i områder nær tettbebyggelse der det er begrensede disponible arealer til anleggsvirksomhet. Nærhet til bebyggelse og sterkt trafikkerte veier betyr at anleggsplanleggingen har hatt fokus på hvordan arbeidet kan gjennomføres slik at ulemper for omgivelsene begrenses og trafikksikkerhet opprettholdes. Det vil være anleggstrafikk på offentlige veier i området rundt anleggsarealene. Forhold knyttet til trafikkavvikling og sikkerhet redegjøres for i kap Enkelte komponenter vil måtte transporteres som spesialtransport. Det henvises til vedlagt MTA-kart (vedlegg 1) for oversikt over omtalte riggarealer, veier osv. Breivik muffeanlegg og transformatorstasjon Det nye muffeanlegget vil bygges med atkomst fra industriområdet i vest. Det vil etableres et anleggsområde med marksikringsgrense som omfatter muffeanlegget, grunnarbeid og atkomstvei (se Figur 2-5). Figur 2-5. Oversikt over anleggsområder ved Breivik transformatorstasjon n:\516\80\ \5 arbeidsdokumenter\52 mta-plan\utsendte versjoner\ \mta sotrasamband a rev docx Side 13 av 45

71 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: MTA Versjon: J04 Omlegging 132 kv og 300 kv Breivik - Litlesotra Utkast Miljø-, transport og anleggsplan Tunnel Breivik Drotningsvik Tunnelen vil drives fra Breivik transformatorstasjon. Det vil etableres et anleggsområde ved tunnelportalen med atkomst langs gangveien (se Figur 2-5). Gangveien vil stenges i anleggsperioden. Forhold knyttet til trafikkavvikling og sikkerhet redegjøres for i kap Under tunneldriving, er det standard praksis å etablere et dagdeponi hvor steinmasse mellomlagres etter utkjøring fra tunnel, og før den transporteres bort. Det vil dermed etableres et riggareal til dette formålet på østsiden av Fv197 Alvøveien. Arealet vil også kunne benyttes til lagerplass og riggplass. Riggplassen etableres som midlertidig areal, og tilbakeføres etter endt bruk. Ved Drotningsvik vil det etableres et riggareal på Statens vegvesens eiendom under og ved brua (se Figur 2-6). Utsprengte masser fra tunneldriften kjøres til Mustadvatn i Knarrvika og deponeres der, se omtale under overskriften Tunnell Knarrvika- Litlesotra. Figur 2-6. Oversikt over anleggsområder ved Drotningsvik Sotrabrua Arbeid på Sotrabrua vil foregå under veibanen med atkomst på brua. Det vil benyttes riggarealer beskrevet i tilknytning til tunnelarbeid på hver side av fjorden i hhv Drotningsvik og Knarrvika. n:\516\80\ \5 arbeidsdokumenter\52 mta-plan\utsendte versjoner\ \mta sotrasamband a rev docx Side 14 av 45

72 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: MTA Versjon: J04 Omlegging 132 kv og 300 kv Breivik - Litlesotra Utkast Miljø-, transport og anleggsplan Tunnel Knarrvika - Litlesotra Tunnelen vil drives fra Knarrvika på tomten til den tidligere brannstasjonen. Ved tunnelpåhugg vil det etableres et riggareal på eksisterende gruset areal (se Figur 2-7). Det vil videre etableres et riggareal ca. 80 m nordøst ved fotballbanen. Dette riggarealet vil kunne benyttes til lagerplass, brakkerigg og generell riggplass. Steinmasse fra tunneldriving planlegges deponert direkte i Mustadvatnet uten mellomlagring. Vatnet ligger ca. 300 m sørvest for tunnelpåhugget. Mustadvatnet tappes kontrollert og masse skiftes ut for deretter å fylles igjen med stein. Igjenfylling av Mustadvatnet omfattes av reguleringsplan for Statens vegvesens veiprosjekt Fv555 Sotrasambandet og krever ikke godkjenning fra NVE. Forhold knyttet til trafikkavvikling og sikkerhet redegjøres for i kap Figur 2-7. Oversikt over anleggsområder ved Knarrvika Litlesotra transformatorstasjon Ved Litlesotra transformatorstasjon vil det etableres riggarealer i tilknytning til eksisterende transformatorstasjon. Figur 2-8. Oversikt over anleggsområder ved Litlesotra transformatorstasjon. n:\516\80\ \5 arbeidsdokumenter\52 mta-plan\utsendte versjoner\ \mta sotrasamband a rev docx Side 15 av 45

73 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: MTA Versjon: J04 Omlegging 132 kv og 300 kv Breivik - Litlesotra Utkast Miljø-, transport og anleggsplan Kabeltransport og kabeltrekking Kablene fraktes til anleggsområdet på tromler. En mulig løsning er å frakte tromlene med båt til kaianlegg på Ågotnes, nord på Sotra og derfra videre på bil til anleggsområdet. Endelig løsning for transport av kabeltromlene avklares når kabelleverandør er engasjert og etter dialog med eier av aktuelt kaianlegg. Tromlene plasseres ved avsatte riggplasser og kabelen trekkes ved hjelp av vinsj- og trekkutstyr. Skjøteplasser planlegges i hovedsak lokalisert inne i tunnelen. Tromlene lagres enten ved trommelplassene eller ved midlertidig lagerplasser i nærheten. Framdriftsplan I Tabell 2-1 er vist en foreløpig framdriftsplan for bygging og idriftsettelse av 420 kv og 132 kv på strekningen Breivik-Litlesotra. Tabell 2-1 Framdriftsplan for bygging og idriftsettelse av kabelforbindelsen. Aktivitet Tidspunkt MTA-planen behandles og godkjennes av NVE Juni august 2017 Anbudsprosess Høst 2017 Tunneldriving Høst 2017 vår 2019 Kabeltrekking Vår 2019 høst 2019 Idriftsettelse Årsskiftet Riving av eksisterende 300 kv og 132 kv luftledninger 2020 Merknad. Framdriftsplan er foreløpig. Det tas forbehold om endring til fremdriftsplan etter at entreprenøren er engasjert, og anleggsarbeid igangsatt. n:\516\80\ \5 arbeidsdokumenter\52 mta-plan\utsendte versjoner\ \mta sotrasamband a rev docx Side 16 av 45

74 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: MTA Versjon: J04 Omlegging 132 kv og 300 kv Breivik - Litlesotra Utkast Miljø-, transport og anleggsplan Tillatelse og forarbeid Dette kapitlet gjengir hovedinnholdet i konsesjon gitt av NVE og miljøkrav i konsesjonsvilkår. Videre beskrives hvilke andre tillatelser og godkjenninger som kreves og utførte informasjons- og samrådsmøter beskrives. Til slutt beskrives utredninger og vurderinger som er gjennomført etter at konsesjon ble gitt og som er lagt til grunn for MTA. Konsesjon etter energiloven Det er gitt konsesjon til bygging og drift av følgende anlegg: 420 kv Fana-Litlesotra. En ca. 4,1 1 km lang 420 kv kabelforbindelse (to kabelsett) mellom mast 41 ved Breivik transformatorstasjon og Litlesotra transformatorstasjon. Anlegget vil inntil videre driftes på 300 kv. 132 kv Breivik-Litlesotra. En ca. 4,1 km lang 132 kv kabelforbindelse mellom Breivik transformatorstasjon og Litlesotra transformatorstasjon. Breivik transformatorstasjon. Et stk muffeanlegg med grunnflate, inkludert gjerde, på ca. 40x40 m. En inntil 5 m bred og ca. 50 m lang atkomstvei fra eksisterende vei på Janaflaten til muffeanlegget. Litlesotra transformatorstasjon. Et stk. muffeanlegg med grunnflate 20x20 m. En 300 kv reaktor med 200 MVAr. Anleggskonsesjon gir rett til fortsatt å drive 300 kv Fana-Breivik, Breivik og Litlesotra transformatorstasjon. NVE sitt konsesjonsvedtak stiller vilkår om utarbeidelse av MTA-planen. Tabell 3-1 gir en oversikt over vilkår som er relevant for MTA-planen, samt hvilket kapitel i MTA-planen som redegjør for vilkåret. Tabell 3-1. Oversikt over konsesjonsvilkårene og relevant kapitel i MTA-planen Konsesjonsvilkår Anlegget skal være ferdigstilt, bygget i henhold til denne konsesjonen og idriftsatt innen tre år fra endelig konsesjon. Anlegget skal bygges, drives, vedlikeholdes og nedlegges ihht en miljø-, transportog anleggsplan, som utarbeides av konsesjonæren og godkjennes av NVE før anleggsstart. Planen skal utarbeides i samsvar med NVEs veileder om utarbeidelse av MTA-plan for anlegg med konsesjon etter Energiloven. Planen skal utarbeides i kontakt med berørt kommune, grunneiere og andre rettighetshavere. Relevant kap. 2.4, 2.2 MTA-plan skal gjøres kjent for entreprenøren. 4 Anlegget skal til enhver tid holdes i tilfredsstillende driftsmessig stand ihht MTAplanen og evt. andre vilkår/planer. Konsesjonæren skal foreta en forsvarlig opprydding og istandsetting av anleggsområdene, som skal være ferdig senest ett år etter at anlegget eller deler av anlegget er satt i drift. Konsesjonæren skal avklare undersøkelsesplikten etter kulturminneloven 9 før MTA-planen blir godkjent Lengde på kabel er økt til 4,5 km i endringssøknad datert n:\516\80\ \5 arbeidsdokumenter\52 mta-plan\utsendte versjoner\ \mta sotrasamband a rev docx Side 17 av 45

75 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: MTA Versjon: J04 Omlegging 132 kv og 300 kv Breivik - Litlesotra Utkast Miljø-, transport og anleggsplan Luftledningene mellom Breivik og Litlesotra transformatorstasjon skal fjernes senest innen ett år etter idriftsettelse av de konsesjonsgitte anleggene. Det innebærer også en reaktor med ytelse 112 MVAr i Litlesotra transformatorstasjon. 2.4 Det skal beskrive og drøfte følgende: Støy fra mellomlagre og tunnelvifter skal beregnes og vises på kart og støydempende tiltak med sikte på å overholde retningslinjer for støy skal beskrives. Utforming av tunnelpåslag og tunnelåpninger og tiltak for istandsetting av tilhørende arealer. Metode for kartleggingen av tilstanden til bebyggelsen over tunneltraséen før anleggsarbeid starter. Trasé for fremføring av kabelanlegget ved Storavatnet skal avklares etter ytterligere grunnundersøkelser. BKK Nett skal i samråd med Statens vegvesen beskrive trafikksikringstiltak i forbindelse med anleggsarbeidet i Breivik, Knarrvika og Drotningsvik. Riving av eksisterende 300 kv og 132 kv luftledning mellom Breivik og Litlesotra transformatorstasjon & Andre tillatelser Utbyggingen vil kreve avklaringer eller tillatelser etter annet lovverk i tillegg til energiloven. De mest sentrale er nevnt under: Utslippstillatelse. Det er under utarbeidelse en utslippssøknad til fylkesmannen i Hordaland for utslipp av renset tunnelvann og annet anleggsvann, samt håndtering av innlekkasjevann i driftsfasen, se egen utslippssøknad (5). Tillatelse til deponering av steinmasse i Mustadvatn. Som beskrevet innledningsvis, er dette prosjektet utløst av Statens vegvesens veiprosjekt; Fv555 Sotrasamband og er godkjent gjennom reguleringsplan for parsell Kolltveit Bergen grense, vedtatt i Fjell kommune (7). Kulturminneundersøkelser. Hordaland Fylkeskommune har utført 9-kulturminneregistreringer ifm SVVs planarbeid for Sotrasambandet (1). Det ble gjort funn av automatisk fredede kulturminner vest for Arefjordpollen. Disse blir berørt av vegprosjektet og er søkt frigitt. Hordaland fylkeskommune vurderte at det ikke var grunnlag for å kreve 9-undersøkelser ved Breivik (2). Ingen kjente automatisk freda kulturminner blir berørt av kabelprosjektet og tiltak på stasjonene. Informasjon og samråd Berørte myndigheter og grunneiere er gjort kjent med planene og har hatt mulighet til å uttale seg til planene gjennom konsesjonsprosessen etter energiloven. Under utarbeidelse av MTA-planen, har BKK Nett oversendt utkast til MTA til Bergen og Fjell kommuner og bedt om innspill, jfr oversendelse datert XXXX. Også fylkesmannen i Hordaland ved miljøvernavdelingen og Hordaland fylkeskommune ved kulturavdelingen har fått tilsendt utkast til MTA for kommentar ved e-post datert XXX. n:\516\80\ \5 arbeidsdokumenter\52 mta-plan\utsendte versjoner\ \mta sotrasamband a rev docx Side 18 av 45

76 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: MTA Versjon: J04 Omlegging 132 kv og 300 kv Breivik - Litlesotra Utkast Miljø-, transport og anleggsplan Avsnitt oppdateres ved evt. kommentar fra myndigheter. Konsesjonssøknad ble sendt ut på offentlig høring til grunneiere som var berørt av det konsesjonssøkte tiltaket. Som en del av detaljprosjektering og MTA-planlegging, har BKK Nett hatt kontakt med berørte grunneiere. Atkomst til muffeanlegg ved Breivik er justert i tråd med grunneiers ønske og er omfattet av endringssøknaden av Grunneier ved dagdeponi Breivik, har gitt uttrykk for at han ønsker masseutskifting av myra som blir berørt. BKK Nett har kun søkt om og fått tillatelse til midlertidig bruk av dette myrarealet. Det er da lagt til grunn at arealene skal tilbakeføres etter avsluttet anleggsvirksomhet. I Knarrevik vil det tas et initiativ inn mot grunneier (Omya Hustadmarmor) med tanke på å justere riggareal slik at dette fullt og helt legges innenfor gjerde til Omya. Inntil dette er avklart må MTA basere seg på de tillatelser som foreligger. BKK Nett vil etterstrebe å få til minnelige avtaler med berørte grunneiere, men vil måtte benytte seg av meddelt ekspropriajsonstillatelse hvor minnelige avtaler ikke oppnås Utredninger I dette delkapitlet gis en omtale av faglige undersøkelser og utredninger som er utført etter at konsesjon ble gitt, som grunnlag for MTA-planen. Støyvurdering Med bakgrunn i konsesjonsvilkår om støyvurdering, er det utarbeidet en støyprognose for særlig støyende aktiviteter i anleggsfasen (f.eks tunnelvifter og opplasting og deponering av tunnelstein). Det vil bli utført nye støyberegninger etter at entreprenør er valgt. Beregningene vil da være basert på aktuelt utstyr og maskiner som blir brukt av utførende entreprenør. Beregningene er i denne fasen basert på typiske data for kildestøy fra anleggsmaskiner, utstyr og aktiviteter og beregningene er vurdert opp mot anbefalte grenseverdier for anleggsstøy i T-1442/2012, Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. For beskrivelse av metode, forutsetninger og detaljerte resultater, se egen støyrapport (9). Støykotekart for de områdene som blir mest berørt av anleggsstøy finnes i vedlegg 4. Støyende aktiviteter nær bebyggelse i anleggsfasen vil primært oppstå ved Breivik stasjon (boring, tunneldrift og mellomlagring av utsprengte masser) og i Knarrvika (boring og tunneldrift). Ved anleggsområdet i Drotningsvik vurderes eksisterende støy fra veitrafikken å ville overdøve/maskere støy fra sjaktboremaskinen. Samlet sett vil derfor tilleggsstøy fra anleggsvirksomheten ha liten påverkning på støysituasjonen i Drotningsvik. Breivik Det legges til grunn at arbeidene med etablering av påhugget for tunnel ved Breivik vil ha en varighet på 6-8 uker. Dominerende støykilder i dene forberedende fasen, vil være boring for etablering av påhugget og boring av hull for framføring av høyspentkablene mellom trafostasjonen og tunellen. Andre sterke støyhendelser vil være lossing av stein i deponi for mellomlagring. Selve sprengningen av påhugg bidrar ikke til beregnet gjennomsnittsstøy da dette er enkelthendelser, se metodebeskrivelse i støyrapport (9). n:\516\80\ \5 arbeidsdokumenter\52 mta-plan\utsendte versjoner\ \mta sotrasamband a rev docx Side 19 av 45

77 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: MTA Versjon: J04 Omlegging 132 kv og 300 kv Breivik - Litlesotra Utkast Miljø-, transport og anleggsplan Støyberegningene viser at en bolig får overskridelse av anbefalte grenseverdier på dagtid i forbindelse med forberedende arbeider, se støykotekart i vedlegg 4. Overskridelsen er liten (1-2 db). Dersom det legges opp til at arbeidene også utføres på kveldstid (kl ), vil flere boliger nord for deponiet få overskridelser av anbefalt støygrense. Overskridelsene vil være moderate (1-4 db). En må uansett legge vekt på god dialog med berørte naboer i god tid før anleggsarbeidene starter. En regner med at selve tunelldrivingen vil ta ca 33 uker. Dominerende støykilder i perioden for tunelldriving vil være lossing av stein i deponiet, støy fra anleggsmaskiner og fra vifter som skal sikre luftutskifting i tunnelen under arbeidene. Ved tunnelldriving på dagtid (kl. 7-19) vil det være moderat overskridelse av anbefalt grenseverdi ved en bolig, se støykotekart i vedlegg 4. Det er lite trolig at det kan kjøres stein til deponi på kvelden og nattestid (fra kl ) uten vesentlige overskridelser av anbefalt grenseverdi for anleggsstøy ved de nærmeste boligene. Det må understrekes at beregningene er konservative og støybildet vil antakelig være mer positivt i deler av anleggsfasen. Tunnelviftene vil gå døgnet rundt. Viftestøy vil ikke føre til overskridelser av anbefalte grenseverdier om natta. Det er da lagt til grunn at vifta har et lydeffektnivå på maksimalt 100 db (LWA 100 db). Knarrvika Foreløpige beregninger viser at flere boliger i Knarrvika vil få støynivåer over de anbefalte grenseverdiene som følge av arbeidet med boring for etablering av tunnelpåhugg. Dette gjelder også om en avgrenser driften til dagtid (kl. 7-19). Varigheten av disse arbeidene er imidlertid kort, 6-8 uker. Selve tunelldrivinga i Knarrvika med anslått varighet på vel 40 uker, kan ut fra foreløpige støyberegninger gjennomføres uten overskridelser av anbefalte grenseverdier dersom ventilasjonsvifta har en lydeffekt på 100 dba eller lavere og vifta plasseres et stykke inn i tunnelen (ca 75 m), se støykotekart i vedlegg 4. Entreprenøren skal gjøre nye beregninger av støynivåer basert på aktuelle anleggsmaskiner og utstyr og vil ha ansvar for å utforme konkrete avbøtende tiltak. Tunnelpåhugg - utforming og istandsetting Gjennom detaljprosjektering har det vært fokus på utforming av tunnelpåhuggene. Dette er et tema som også Hordaland fylkeskommune la vekt på i sin uttalelse til planene (2). Utforming av tunnelpåhuggene/-portalene beskrives nærmere i kap.2.1. Områdene rundt tunnelpåhuggene skal settes i stand etter endt arbeid i tråd med krav om tilbakeføring av anleggsområder, se tegninger i vedlegg 3. Bygninger tilstandsvurdering NVE har i konsesjonsvilkårene stilt krav om at det skal gjøres rede for metode for kartlegging av tilstanden til bebyggelsen over tunneltraséen før anleggsarbeidene starter. Statens Vegvesens prosedyrer for tilstandsvurdering av bygninger før og etter sprengningsarbeider vil bli fulgt. SVVs prosedyrer innebærer at det i god tid før oppstart av anleggsarbeidene (tunnel sprengning) vil bli foretatt bygningsbesiktigelse (inne og ute) av alle hus og utvendige konstruksjoner på eiendommer som ligger nærmere enn 100 meter fra tunneltraseens senterlinje. Formålet med besiktigelsen er å fremskaffe en objektiv beskrivelse av bygningsmassens nåværende tilstand. Eiere vil bli kontaktet i god tid før besiktigelse og vil få tilsendt kopi av rapport fra besiktigelse, samt en dvd-kopi av det som er registrert på film. n:\516\80\ \5 arbeidsdokumenter\52 mta-plan\utsendte versjoner\ \mta sotrasamband a rev docx Side 20 av 45

78 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: MTA Versjon: J04 Omlegging 132 kv og 300 kv Breivik - Litlesotra Utkast Miljø-, transport og anleggsplan Det legges opp til å følge myndighetenes grenseverdier for vibrasjoner ved sprengningsarbeider, og installere vibrasjonsmålere for å kontrollere rystelsene. Vibrasjonsmålere (rystelsesmåler) vil bli utplassert på de til enhver tid nærmeste hus evt. konstruksjon i forhold til tunnelstuff (tunnel sprengning-sted). Dette gjøres etter avtale med huseier. Målerne plasseres normalt på grunnmur og vil bli flyttet parallelt med framdriften. Det vil normalt bli sprenging én til to ganger per dag, og beboere nær de planlagte tunnelene vil kunne merke støy, rystelser, støv og anleggstrafikk i anleggsperioden. Det vil også tilbys SMS-varsling av sprengning-tidspunkt for de nærmeste naboene. Etter at sprengningsarbeidene er ferdige, vil det bli foretatt etter-befaring på de eiendommer, hvor det er meldt inn skader. Etter-befaring blir utført av sakkyndig personell. Eventuelle skader meldes så raskt som mulig til Statens Vegvesen og til eget forsikringsselskap. Det tas sikte på å løse eventuelle saker i minnelighet. Trafikksikkerhet Anleggsarbeidene vil i hovedsak foregå innenfor tett bebygde områder og i tilknytning til et trafikkert veinett. På bakgrunn av dette er det vurdert forhold til trafikkavvikling og sikkerhet. De viktigste utfordringene i forhold til trafikksikkerhet er knyttet til tunneldriving ved Breivik og Knarrvika og transport av utsprengte masser. Breivik tunneldriving Det er begrenset avstand mellom tunnelportalen og offentlig vei. Det vil være nødvendig å ta i bruk gangveien som atkomst til tunnelportalen i anleggsfasen. Gangveien mellom avkjøring til idrettsanlegg og Breivik transformatorstasjon vil stenges for allmenn ferdsel og erstattes av eksisterende grusgangvei på østsida av Alvøveien. For å sikre bilistene og myke trafikanter, vil det også tas i bruk trafikkdirigenter ved inn-/utkjøring fra tunnelportalen og midlertidig deponi. Trafikkdirigenter vil benyttes i perioder med vesentlig anleggsrelatert trafikk, bl.a. ved utkjøring av steinmasse. Det planlegges også to nye fartshumper på strekningen forbi anleggsområdet. Tiltak er vurdert i samråd med Statens vegvesen og oppsummeres på kart i vedlegg 3-1. Sotrabrua Det vil være behov for atkomst fra veibanen/rv555 i forbindelse med kabellegging over Sotrabrua. Det kan under dette anleggsarbeidet være aktuelt med trafikkontroll/-restriksjoner, iallefall i visse perioder. Eventuelle behov for slike tiltak vil avtales med vei-/brueieren, Statens vegvesen. Knarrvika tunneldriving Steinmasse planlegges kjørt direkte fra tunnelpåhugg til Mustadvatnet hvor steinen skal deponeres. Det er gitt konsesjon for et midlertidig deponi på Langebakken ved fotballbanen. Bruk av dette arealet er vurdert nærmere, og av hensyn til omgivelsene er det konkludert med at det vil være fordelaktig å unngå mellomlagring i dette området. Ettersom avstanden til Mustadvatnet der steinmassene skal deponeres permanent er kort, vurderes det som akseptabelt å gi avkall på mellomdeponi. Det vil gjennomføres manuell trafikkdirigering ved inn-/utkjøring av steinmasse til tunnelportalen for å sikre trafikken og myke trafikanter. Tiltak er vurdert i samråd med Statens vegvesen og oppsummeres på kart i vedlegg 3-2. n:\516\80\ \5 arbeidsdokumenter\52 mta-plan\utsendte versjoner\ \mta sotrasamband a rev docx Side 21 av 45

79 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: MTA Versjon: J04 Omlegging 132 kv og 300 kv Breivik - Litlesotra Utkast Miljø-, transport og anleggsplan Litlesotra transformatorstasjon Atkomst til Litlesotra transformatorstasjon er direkte fra Fv555. Krysset vurderes som utfordrende med tanke på trafikkavvikling og sikkerhet i anleggsfasen. Det vil derfor være restriksjoner på av- /påkjøring fra Rv555 til/fra Litlesotra transformatorstasjon. Avkjøring til og påkjøring fra transformatorstasjon fra Fv500 skal kun skje i en vestlig retning og benytte neste kryss for å kjøre østover. Kjørerestriksjoner skal skiltes tydelig, og det skal evt. vurderes behov for fysiske hinder. Unntak er spesialtransport hvor av-/påkjøring skal vurderes som egne søknader til myndighetene. Naturmangfold Kabelprosjektet Breivik Litlesotra berører i svært liten grad naturområder. Kun ved Breivik stasjon vil midlertidige og permanente tiltak berøre skog og myrområder i noen grad. For å sikre tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag om naturmangfold i disse områdene, ble det gjennomført en befaring av riggområde for mellomlagring av masser og rigg øst for Alvøveien, samt område for muffeanlegg ved Breivik stasjon (3). Området for rigg og mellomlager av steinmasse øst for Alvøveien berører et intakt myrsystem. Intakte myrer er blitt sjeldne langs kysten, og særlig i lavlandet med høyt utbyggingspress. I henhold til nye forslag til faktaark for naturtyper, får myra lokalt viktig verdi (C) som naturtypen kystmyr, utforming annen kystmyr. I den sørvestlige delen av myra ble det også funnet eikelav på ei bjørk. Dette er en art som stod på rødlista som nær truet (NT) fram til Basert på disse funnene er det lagt vekt på å begrense inngrepet i myra og kun benytte de sørligste delene som delvis er skogkledd. Den justerte avgrensningen vises på vedlagt MTA-kart (vedlegg 1). Forurenset grunn Det er et eldre avfallsdeponi i Drotningsvik mellom Drotningsvikveien og Nedre Drotningsvik. Deponiet ble benyttet av Laksevåg kommune i perioden Tunnelen fra Breivik vil krysse under deponiet over en strekning på ca 70 m og vil ha en fjelloverdekning på ca 10 m. Sprekker i berggrunnen kan medføre transport av sigevann fra deponiet ned i tunnelen. Det er derfor gjennomført en miljørisikovurdering av innlekkasjevann fra deponiområdet (6). Miljørisikovurderingen er bl.a. basert på vannprøver tatt i løsmassebrønner i deponiet og anslag over volum innlekkasje som ledes til lavbrekk i tunnelen. Risikovurderingen konkluderer med at sigevannet fra deponiet inneholder forurensende stoffer, men at fortynningen vil være så stor at det ikke er fare for vesentlig forurensning ved utslipp til sjø. n:\516\80\ \5 arbeidsdokumenter\52 mta-plan\utsendte versjoner\ \mta sotrasamband a rev docx Side 22 av 45

80 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: MTA Versjon: J04 Omlegging 132 kv og 300 kv Breivik - Litlesotra Utkast Miljø-, transport og anleggsplan Miljøstyring i prosjektet Miljøpolicy og miljømål BKK Nett og Statens vegvesen har fokus på virkninger på ytre miljø og samfunn i alle prosjektfaser fra planlegging til gjennomføring og drift. God miljøstyring i detaljplanlegging og byggefase er viktig for å sikre at prosjektet realiseres uten vesentlig skade på ytre miljø eller ulempe for omgivelsene. Viktige tiltak for å sikre dette er; klar ansvarsplassering, tydelige miljøkrav i MTA, tydelig kommunikasjon av mål og krav i byggherrens og entreprenørens organisasjon og gode prosedyrer for oppfølging og kontroll. Organisering og ansvar Konsesjonær, BKK Nett er konsesjonær og ansvarlig for at anlegget bygges og driftes i tråd med vedtatt konsesjon og godkjent miljø-, transport og anleggsplan Byggherre, Statens vegvesen vil stå som byggherre for grunnarbeider og føringsveier for kabelanlegget, mens BKK Nett vil være byggherre for etablering av kabelanlegg og arbeider med elektriske komponenter i muffeanlegg og stasjoner. Byggherren har ansvaret for at prosjektet planlegges, samordnes og utføres i henhold til Byggherreforskriften, gjeldende lover og forskrifter og føringer i denne miljø-, transport- og anleggsplanen med vedlegg. Prosjektleder opptrer på vegne av byggherre, og utfører helt eller delvis byggherrens plikter. Prosjektleder har det overordnede ansvar for ytre miljø i byggeprosjektet. Bente Johnsen Aase, SVV er prosjektleder for prosjektet. Byggeleder står for kontinuerlig, stedlig oppfølging av anleggsarbeidene i byggefasen. Byggeleder vil også være ansvarlig for at krav knyttet til ytre miljø blir implementert og fulgt opp på byggeplass. Miljørådgiver bistår byggherren i spørsmål relatert til ytre miljø. Miljørådgiver skal fungere som rådgiver for prosjektledelsen i utbyggingsfasen, og rapportere til prosjektleder. Entreprenøren har ansvar for å innfri miljøkrav som er beskrevet i MTA og skal utpeke en ansvarlig for ytre miljø. Denne må kunne dokumentere relevant kompetanse. Den enkelte arbeidstaker skal bidra til implementering og oppfølging av tiltak, være kjent med miljøkrav og melde fra om miljøuhell og avvik fra MTA. Implementering og oppfølging MTA-planen med vedlegg er et styrende dokument for prosjektet. MTA-planen inngår og følges opp som en del av kontrakten mellom byggherren og entreprenøren. Både BKK Nett, Statens vegvesen og entreprenøren er ansvarlig for at MTA-planen implementeres og følges opp. Brudd på krav beskrevet i MTA-planen skal betraktes som avvik, og skal rapporteres og behandles i henhold til rutiner for rapportering og behandling av avvik. n:\516\80\ \5 arbeidsdokumenter\52 mta-plan\utsendte versjoner\ \mta sotrasamband a rev docx Side 23 av 45

81 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: MTA Versjon: J04 Omlegging 132 kv og 300 kv Breivik - Litlesotra Utkast Miljø-, transport og anleggsplan Endringshåndtering MTA-planen er en bindende plan godkjent av NVE. BKK Nett som konsesjonær skal varsle NVE når anleggsarbeidet starter opp, og når det er ferdig. Arbeidet kan ikke utføres i strid med godkjent MTAplan. Dersom det oppstår behov for vesentlige planendringer tar entreprenør dette opp med byggherre skriftlig. Dersom byggherren og konsesjonær aksepterer endringene, tas saken videre opp med NVE som må godkjenne endringene etter at disse er lagt fram for berørte grunneiere og berørt kommune. Informasjon og kommunikasjon God kommunikasjon med berørte er vesentlig for at anleggsarbeidene skal skje med minimale konflikter med naboer og berørte. BKK Nett og Statens Vegvesen vil sørge for å informere omgivelse på en god måte under anleggsarbeidet. Dette kan være i form av informasjonstavler, god skilting, skriv til berørte og naboer, informasjon i lokal media og på internett. Informasjon om prosjektet og den mest oppdaterte versjonen av MTA-planen vil være tilgjengelig for allmenheten på og Det skal utarbeides en plan for ekstern kommunikasjon med berørte og omgivelsene før anleggsarbeidene starter opp. n:\516\80\ \5 arbeidsdokumenter\52 mta-plan\utsendte versjoner\ \mta sotrasamband a rev docx Side 24 av 45

82 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: MTA Versjon: J04 Omlegging 132 kv og 300 kv Breivik - Litlesotra Utkast Miljø-, transport og anleggsplan Arealbruk og krav til anleggsarbeidene I dette kapitlet redegjøres det for føringer og krav som stilles til anleggsarbeidene, og hvordan entreprenør og byggherre skal sikre hensyn til ytre miljø og omgivelser. Kapitlet redegjør også for hvilke arealer som skal benyttes av prosjektet, både permanent og midlertidig i anleggsfasen. Anleggsområder - riggområder og atkomst Mål: Anleggsarbeidet skal planlegges og gjennomføres slik at varige sår i terrenget minimaliseres Riggområder er arealer avsatt til lager, vinsj-/trommelutstyr, borerigg, brakkerigg eller annen anleggsrelatert virksomhet. Planlagte riggplasser vises på MTA-kartet og etableres i hovedsak i tilknytning til veier. En nærmere beskrivelse av de ulike riggarealene er gitt i kap.2.3. Riggplassene etableres i hovedsak som midlertidige plasser, med krav om tilbakeføring til tilnærmet opprinnelig stand etter endt anleggsarbeid. Ved etablering av riggområder utenom arealer som allerede er opparbeidet, skal toppjord og torv tas av og mellomlagres atskilt fra øvrig jord/masser for bruk i tilbakeføring/istandsetting. Areal for mellomlagring av tunnelmasse ved Breivik, ca 1200 m2, vil etableres delvis på myr. Opparbeidelse av denne riggplassen skal skje innenfor areal angitt på MTA-kart. Det settes opp gjerde langs deponigrensen mot eksisterende gang- og sykkelveg og det tas sikte på å bevare en skjerm av trær mellom vegen og deponiområdet. Det skal legges vekt på å begrense inngrep i myra for å redusere varige skader og forenkle tilbakeføringen. Ved etablering av deponiområdet må det bygges opp et bærelag bestående av fiberduk, tunnelmasse og geonett. En må regne med setninger i myra. Ved avslutning av anleggsarbeidene, fjernes utlagt bærelag og myrområdet søkes istandsatt mest mulig naturlig. Det vil legges vekt på god arrondering av tunnelportalene i Breivik og Knarrvik, se skisser i vedlegg 3. Som beskrevet i kap.2.1 vil portalene bygges opp med naturstein. Vegetasjonen rundt portalene skal spares. Det vil benyttes både offentlige og private veier for atkomst til anleggsområdene. Private veier som vil benyttes ifm anleggsarbeid vises på MTA-kart. Avgrensing av anleggsområdene vil merkes i terrenget. Transport og trafikksikkerhet Mål: Anleggstrafikken skal ikke forårsake skade på 3. person. Ulemper for naboer, myke trafikanter og bilister skal minimaliseres. All anleggstrafikk skal planlegges i lys av denne målsettingen. Transport knyttet til anleggsvirksomhet skal forholde seg til restriksjoner vist i MTA-planen. Det skal kun benyttes offentlig vei med unntak av private veier som er vist i MTA-kart. Det kan være behov for spesialtransport i forbindelse med enkelte komponenter/aktiviteter, og nødvendig tillatelse vil innhentes fra veimyndighetene. Det er utarbeidet en trafikksikkerhetsvurdering som kartlegger nødvendige tiltak i forbindelse planlagt anleggsarbeid. Tiltakene som skal iverksettes beskrives nærmere i kap Av-/påkjøring til Litlesotra stasjon skal kun foregå fra/til vestgående fil. n:\516\80\ \5 arbeidsdokumenter\52 mta-plan\utsendte versjoner\ \mta sotrasamband a rev docx Side 25 av 45

83 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: MTA Versjon: J04 Omlegging 132 kv og 300 kv Breivik - Litlesotra Utkast Miljø-, transport og anleggsplan Rydding av vegetasjon / skog Mål: Det skal etterstrebes å beholde eksisterende trær som skjerming mellom anleggsområder og bebyggelse og offentlig veg og oppholdsområder. Det vurderes om det er mulig å bevare trær mellom midlertidig dagdeponi for sprengstein ved Breivik og eksisterende gang-/sykkelveg. Det skal også etterstrebes begrenset hogst mellom nytt muffeanlegg og gangveien langs Alvøveien. Forurensning og avfall Forurensning Mål: Anleggsvirksomhet skal planlegges og gjennomføres slik at forurensning til grunn, vassdrag og sjø unngås. Risiko for utslipp skal minimaliseres. Byggherre og entreprenøren(e) skal sørge for at fare for lekkasje og søl fra kjøretøy, anleggsmaskiner og annet utstyr minimaliseres. Det settes krav til forsvarlig lagring og håndtering av kjemikalier og oljeprodukter/drivstoff, blant annet plassering av tanker, bruk og påfylling mm. Lagring og håndtering av drivstoff skal skje ihht bransjestandarden «Veileder for håndtering og lagring av drivstoff i overgrunnstanker». Det skal iverksettes forebyggende tiltak for å redusere sannsynligheten for og konsekvenser av uhell som medfører utslipp. Vann fra tunneldriving skal håndteres i henhold til utslippstillatelse fra fylkesmannen. Eventuelt behov for søknad om utslippstillatelse for utslipp av forurenset sigevann fra gammelt avfallsdeponi (6) avklares med fylkesmannen i Hordaland. Det skal sørge for tilstrekkelig beredskapsutstyr på anleggsplassen, og utstyr skal være lett tilgjengelig, i god stand og skiltet. Alle anleggsarbeidere skal være kjent med hvor utstyr er og hvordan det brukes. Opplæring skal dokumenteres. Det skal kun benyttes lukkede sanitærløsninger eller løsninger knyttet til kommunalt anlegg. Avfall Mål: Mengde restavfall skal minimeres. Avfall skal håndteres forsvarlig og leveres godkjent mottak. Avfall skal lagres og håndteres på en forsvarlig måte uten fare for forurensning, det skal leveres til godkjent mottak. Det skal dokumenteres tiltak for å redusere restavfallsfraksjonen og alt avfall skal sorteres for å minimere restavfallsfraksjon. Det skal være en målsetting at >80% av avfallet skal kildesorteres. Anleggsområder skal til enhver tid fremstå som rydding og oversiktlig, og alt avfall skal fjernes fra anleggsområder etter at arbeidet er avsluttet. Avfall skal ikke brennes eller graves ned, dette gjelder også papir og trematerialer. Farlig avfall skal ikke blandes sammen med annet avfall, og skal lagres i låste spesialtilpassede containere, godkjent for formålet. Ulike typer farlig avfall skal ikke sammenblandes. Alle typer spesialavfall/farlig avfall leveres til godkjent mottak Produktvalg Mål: Bruk av miljø- og helsefarlige stoffer skal unngås. n:\516\80\ \5 arbeidsdokumenter\52 mta-plan\utsendte versjoner\ \mta sotrasamband a rev docx Side 26 av 45

84 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: MTA Versjon: J04 Omlegging 132 kv og 300 kv Breivik - Litlesotra Utkast Miljø-, transport og anleggsplan Det skal bruke miljømerket materiale der fullgode alternativer finnes. Bruk av miljø- og helsefarlige stoffer skal så langt praktisk mulig unngås. Stoffer og kjemikalier som skal brukes i anlegget skal være registrert i REACH-systemet [6]. Stoffer som står på REACHs kandidatliste skal forsøkes unngått brukt. Dersom slikt stoff likevel ønskes brukt skal det i prosjektet gjennomføres en skriftlig substitusjonsvurdering, ref. substitusjonsplikten, og denne substitusjonsvurderingen skal forelegges byggherren. Stoffer på den nasjonale prioritetslisten tillates ikke brukt. Det skal etableres separate stoffkartotek for dokumentasjon av materialvalg og substitusjonsvurderinger for hver enkelt aktør på byggeplassen. Det skal etableres et stoffregnskap som skal rapporteres årlig. Energi- og vannforsyningsbrønner Mål: Etablering av kabeltunnel eller anleggsvirksomheten ellers skal ikke føre til redusert vannkvalitet eller kapasitet i private brønner. Det vil bli innhentet en oversikt over energi- og vannforsyningsbrønner som kan påvirkes av planlagt anleggsarbeid. Behov for nødvendige tiltak for å sikre både vannkvalitet og kapasitet vil bli vurdert. Det skal iverksettes et program for overvåkning av berørte brønner både før, under og etter anleggsarbeid. Naturmangfold Mål: Anleggsarbeid og transport skal gjennomføres slik at det tas hensyn til naturmiljø. Det skal ikke introduseres nye fremmede arter i berørte naturområder. Det stilles krav om rengjorte maskiner og utstyr før de kommer til anleggene for å unngå spredning av fremmede arter. Det er ønskelig at forekomst av eikelav ved planlagt riggplass / dagdeponi i Breivik bevares. Entreprenøren vurderer muligheten og beskriver tiltak. For skånsom opparbeiding og istandsetting av myr ved Breivik, se kap Kulturminner Mål: Tiltaket skal ikke skade eller utilbørlig skjemme kjente automatisk freda kulturminner eller andre kulturmiljø/kulturminner som denne planen beskriver. Anleggsarbeid skal ta hensyn til det industrielle kulturmiljøet i Knarrvika. Bygninger som er registrert som kulturminner skal ikke påføres skade som følge av anleggsarbeidene, selv om arbeid vil foregå innenfor avmerket kulturmiljø. Dersom man under anleggsarbeidet støter på ukjente kulturminner, skal arbeidet straks stanses og kulturminnemyndighetene og byggeleder varsles. Byggherre kan ikke klandres for forsinkelser som følge av stans i arbeidet. n:\516\80\ \5 arbeidsdokumenter\52 mta-plan\utsendte versjoner\ \mta sotrasamband a rev docx Side 27 av 45

85 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: MTA Versjon: J04 Omlegging 132 kv og 300 kv Breivik - Litlesotra Utkast Miljø-, transport og anleggsplan Hensyn til omgivelsene Mål: Ulempene og forstyrrelser for omgivelse skal holdes til en minimum gjennom god planlegging og avbøtende tiltak. Det skal ha fokus på støy, støv, rystelser, ferdsel og bomiljø. Støy Anleggsaktivitet skal unngås i tidsrommet 22:00 07:00 alle dager i nærheten av bo- eller friluftsområder. I enkelte tilfeller kan det være behov å avvike fra dette men da i samråd med byggherre og berørte. Særlig støyende aktiviteter, som f.eks sprengning og massehåndtering på midlertidig deponi, skal ikke foregå i tidsrommet 19:00 07:00 eller på søndager / helligdager nær bebyggelse. jfr også Lov om helligdager og helligdagsfred. Byggherre skal informere berørte parter om særlig støyende aktivitet slik at nødvendige tiltak kan iverksettes. Det skal benyttes støysvake tunnelvifter, A-vektet lydeffekt på 100 db eller mindre (LWA 100 db). Entreprenøren skal utføre støyberegninger basert på støydata for aktuelt utstyr. Beregningene og avbøtende tiltak skal forelegges utbygger for gjennomgang og godkjenning før oppstart av anleggsarbeidene. Støy fra anleggsdrift eller anleggstrafikk skal som hovedregel ikke overskride grenseverdiene i Miljøverndepartementets retningslinje T-1442 (2012). Støv For å begrense støvforurensning og nedsmussing, skal det ved behov iverksettes nødvendige tiltak i områder nær bebyggelse. Tiltaket kan innebære blant annet redusert fartsgrense eller vanning. Mellomlagrede steinmasser kan vannes for å begrense støvflukt. Det skal iverksettes tiltak for å hindre at sand, grus, leire o.l. dras ut på offentlige veier. Eventuell grus, sand, leire som dras ut på offentlig vei skal fjernes raskt. Tiltak for å begrense luftforurensning fra anleggsarbeid skal vurderes i henhold retningslinje for luftkvalitet i arealplanlegging, T Rystelser Program for tilstandsregistrering og overvåking er beskrevet i kap Ferdsel Det henvises til omtale av trafikksikringstiltak i kap Beredskapsplan MTA stiller en rekke krav for å begrense risiko for skade på ytre miljø og ulempe for omgivelser. Utforutsette hendelser kan likevel skje, og det stilles derfor krav om at entreprenør utarbeider og implementerer en beredskapsplan. n:\516\80\ \5 arbeidsdokumenter\52 mta-plan\utsendte versjoner\ \mta sotrasamband a rev docx Side 28 av 45

86 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: MTA Versjon: J04 Omlegging 132 kv og 300 kv Breivik - Litlesotra Utkast Miljø-, transport og anleggsplan Beredskapsplanen skal vurdere risiko knyttet til avvik og uhellssituasjoner, og vurdere behov for beredskapsutstyr og prosedyrer. Det skal sørge for tilstrekkelig beredskapsutstyr på anleggsplassen, og utstyr skal være lett tilgjengelig, i god stand og skiltet. Alle anleggsarbeidere skal være kjent med hvor utstyr er og hvordan det brukes. Ved akutt forurensning / utslipp skal Redningssentralen / brannvesen kontaktes umiddelbart (tlf 110). n:\516\80\ \5 arbeidsdokumenter\52 mta-plan\utsendte versjoner\ \mta sotrasamband a rev docx Side 29 av 45

87 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: MTA Versjon: J04 Omlegging 132 kv og 300 kv Breivik - Litlesotra Utkast Miljø-, transport og anleggsplan Referanser 1. Hordaland fylkeskommune, kultur- og idrettsavdelinga. Brev til Riksantikvaren. Søknad om dispensasjon frå kulturminnelova jf 8,4. ledd for automatisk freda kulturminne Askeladden-id , , m.fl. - Rv 555 Sotrasambandet - plan ID RP, Fjell kommune, Hordaland. 2. Hordaland fylkeskommune, regionalavdelinga. Brev til NVE av Omlegging av kraftleidningen 300 kv Fana Litlesotra og 132 kv Breivik LitleSotra i Fjell og Bergen kommunar. Melding om vedtak. 3. Norconsult Torbjørn Kornstad. Naturmiljø i Breivik og Drotningvik. Notat Norconsult 2017b. Dok. nr 10-RIG01, vc01. Geir J. Westerlund Norconsult 2017c. Søknad om utslipp til sjø av anleggsvann fra tunnel og riggområde. Omlegging av høyspent. DATO 6. Norconsult 2017d. Utslipp av sigevann fra deponi i Drotningsvik til resipient risikovurdering og utredning. Marius Smistad 7. Rv 555 Sotrasambandet, parsell Kolltveit Bergen grense. Områdereguleringsplan, PlanID RP, vedtatt i Fjell kommune BKK Nett Søknad om endret anleggskonsesjon for omlegging av 132 kv og 300 kv mellom Breivik og Litlesotra 9. Norconsult 2017e. Rv. 555 Sotrasambandet Omlegging av høgspent. Støyprognose. Inge Hommedal. n:\516\80\ \5 arbeidsdokumenter\52 mta-plan\utsendte versjoner\ \mta sotrasamband a rev docx Side 30 av 45

88 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: MTA Versjon: J04 Omlegging 132 kv og 300 kv Breivik - Litlesotra Utkast Miljø-, transport og anleggsplan Vedlegg 1. MTA-kart MTA-kart i målestokk 1:5.000, to A3 kartblad. E n:\516\80\ \5 arbeidsdokumenter\52 mta-plan\utsendte versjoner\ \mta sotrasamband a rev docx Side 31 av 45

89 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: MTA Versjon: J04 Omlegging 132 kv og 300 kv Breivik - Litlesotra Utkast Miljø-, transport og anleggsplan Vedlegg 2. Tekniske tegninger Breivik stasjon Kartskissen viser: A. Tunnelportalen ved Breivik. B. Eksisterende Breivik transformatorstasjon C. Nye mikrotunneler mellom stasjon og tunnel D. Nytt muffeanlegg E. Ny atkomstvei F. Tunneltrasé A B C D E F Detaljkartskisse over nytt muffeanlegg. A. Nytt muffeanlegg B. Endemast C. Ny atkomstvei D. Eksisterende Breivik transformatorstasjon C B A D Tverrsnitt av muffeanlegg (profil A-A i kartskissen over) n:\516\80\ \5 arbeidsdokumenter\52 mta-plan\utsendte versjoner\ \mta sotrasamband a rev docx Side 32 av 45

90 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: MTA Versjon: J04 Omlegging 132 kv og 300 kv Breivik - Litlesotra Utkast Miljø-, transport og anleggsplan Tunnel Breivik-Drotningsvik Tunnelportalen ved fylkesveien (punkt A). A Prinsippskisse for tunnelens tverrsnitt Sprengningsbredde 5,4 m og maks høyde 4,7 m. n:\516\80\ \5 arbeidsdokumenter\52 mta-plan\utsendte versjoner\ \mta sotrasamband a rev docx Side 33 av 45

91 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: MTA Versjon: J04 Omlegging 132 kv og 300 kv Breivik - Litlesotra Utkast Miljø-, transport og anleggsplan Tunnel Knarrvika Litlesotra transformatorstasjon Detaljkart tunnelportal Knarrvika A. Tunnelportal B. Betong kabelkulvert (oransje linje) C. Sotrabru A B C Prinsippskisse for tunnelens tverrsnitt Se skisse for tunnel Breivik-Drotningsvik Litlesotra stasjon. Kabelkjeller og muffeanlegg n:\516\80\ \5 arbeidsdokumenter\52 mta-plan\utsendte versjoner\ \mta sotrasamband a rev docx Side 34 av 45

92 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: MTA Versjon: J04 Omlegging 132 kv og 300 kv Breivik - Litlesotra Utkast Miljø-, transport og anleggsplan Vedlegg 3 Utforming av tunnelportaler - landskapstilpasning Breivik Plantegning tunnelportal Breivik. Tunnelportal ved Breivik med sidemurer i naturstein - oppriss. Sikringsgjerde langs topp av mur. n:\516\80\ \5 arbeidsdokumenter\52 mta-plan\utsendte versjoner\ \mta sotrasamband a rev docx Side 35 av 45

93 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: MTA Versjon: J04 Omlegging 132 kv og 300 kv Breivik - Litlesotra Utkast Miljø-, transport og anleggsplan Knarrvik Plantegning tunnelportal ved Knarrvika med tilgrensende områder. n:\516\80\ \5 arbeidsdokumenter\52 mta-plan\utsendte versjoner\ \mta sotrasamband a rev docx Side 36 av 45

94 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: MTA Versjon: J04 Omlegging 132 kv og 300 kv Breivik - Litlesotra Utkast Miljø-, transport og anleggsplan Oppriss natursteinsmurer ved tunnelportal Knarrvika n:\516\80\ \5 arbeidsdokumenter\52 mta-plan\utsendte versjoner\ \mta sotrasamband a rev docx Side 37 av 45

95 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: MTA Versjon: J04 Omlegging 132 kv og 300 kv Breivik - Litlesotra Utkast Miljø-, transport og anleggsplan Vedlegg 4 Støyberegninger Breivik forberedende arbeider Støykotekart for støy fra forberedende arbeid ved Breivik trafostasjon. Varighet av arbeidene er anslått til 6-8 uker. NB! Ved bruk av maskiner med lavere lydeffekt vil støykotene få tilsvarende mindre utstrekning. Støykotene er viste for en situasjon 4 m over lokalt terreng, tilsvarende en lav 2. etasje i boligene i området. Støykotene viser ytre grense for anbefalte støygrenser for dag (gult) og kveld (oransj). n:\516\80\ \5 arbeidsdokumenter\52 mta-plan\utsendte versjoner\ \mta sotrasamband a rev docx Side 38 av 45

96 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: MTA Versjon: J04 Omlegging 132 kv og 300 kv Breivik - Litlesotra Utkast Miljø-, transport og anleggsplan Breivik tunneldrift og mellomdeponering av stein Støykotekart for støy fra tunelldriving, intern transport og omlasting av sprengstein ved Breivik trafostasjon. Varighet tunneldrift 33 uker. Støykotene er vist for en situasjon 4 m over lokalt terreng, tilsvarende en lav 2. etasje i boligene i området. Støykotene viser ytre grense for de anbefalte støygrensene for dag (gul) og kveld (oransj). n:\516\80\ \5 arbeidsdokumenter\52 mta-plan\utsendte versjoner\ \mta sotrasamband a rev docx Side 39 av 45

97 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: MTA Versjon: J04 Omlegging 132 kv og 300 kv Breivik - Litlesotra Utkast Miljø-, transport og anleggsplan Breivik tunneldrift natt kun viftestøy Støykotekart for støy fra vifte for tunellventilasjon ved Breivik trafostasjon. NB! Om vifta har lydeffekt mindre enn 100 dba og/eller om vifta blir plassert lenger inn i påhugget/tunellen enn 75 m, vil den nattlige støyen fra vifta reduseres. Støykoten er vist for en situasjon 4 m over lokalt terreng, tilsvarende en lav 2. etasje i boligene i området. Støykoten viser ytre grense for anbefalt støygrensa for natt. n:\516\80\ \5 arbeidsdokumenter\52 mta-plan\utsendte versjoner\ \mta sotrasamband a rev docx Side 40 av 45

98 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: MTA Versjon: J04 Omlegging 132 kv og 300 kv Breivik - Litlesotra Utkast Miljø-, transport og anleggsplan Knarrvik forberedende arbeider Støykotekart for støy fra forberedende arbeid ved påhugget i Knarrvika. Varighet er anslått til 6-8 uker. NB! Ved bruk av borerigg med lavere lydeffekt vil støykotene få tilsvarende mindre utstrekning. Støykotene er vist for ein situasjon 4 m over lokalt terreng, tilsvarende en lav 2. etasje i boligene i området. Støykotene viser ytre grense for anbefalte støygrenser for dag (gul) og kveld (oransj). Det er vurdert slik at denne situasjonen utgjør det mest støyende scenariet. n:\516\80\ \5 arbeidsdokumenter\52 mta-plan\utsendte versjoner\ \mta sotrasamband a rev docx Side 41 av 45

99 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: MTA Versjon: J04 Omlegging 132 kv og 300 kv Breivik - Litlesotra Utkast Miljø-, transport og anleggsplan Knarrvik - tunneldriving Støykotekart for tunelldriving i Knarrvika. Varighet anslått til vel 40 uker. Det vil bare være vifta som gir vesentlig tilskudd til støybildet i anleggsfasen. Det er lagt til grunn at vifta har en lydeffekt på 100 dba eller lavere. Støykotene er vist for en situasjon 4 m over lokalt terreng, tilsvarende en lav 2. etasje i boligene i området. Støykotene viser ytre grense for anbefalte støygrenser for dag (gul), kveld (oransj) og natt (blå). n:\516\80\ \5 arbeidsdokumenter\52 mta-plan\utsendte versjoner\ \mta sotrasamband a rev docx Side 42 av 45

100 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: MTA Versjon: J04 Omlegging 132 kv og 300 kv Breivik - Litlesotra Utkast Miljø-, transport og anleggsplan Vedlegg 5 Trafikksikringstiltak Breivik n:\516\80\ \5 arbeidsdokumenter\52 mta-plan\utsendte versjoner\ \mta sotrasamband a rev docx Side 43 av 45

101 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: MTA Versjon: J04 Omlegging 132 kv og 300 kv Breivik - Litlesotra Utkast Miljø-, transport og anleggsplan Knarrvika n:\516\80\ \5 arbeidsdokumenter\52 mta-plan\utsendte versjoner\ \mta sotrasamband a rev docx Side 44 av 45