Initieringsprosjektet Rapport 2012

Transkript

1 Initieringsprosjektet Rapport 2012 Initieringsprosjektet Rapport 2012 Side 1

2 Innhold Sammendrag... 2 Bakgrunn for prosjektet... 2 Levangerseminarene... 4 Seminar: Hvordan skaffe midler til restaurering av hus i Levanger? 5. oktober Seminar: Utfordringer ved restaurering 13. februar Åpent arrangement: Visning av gamle mureteknikker 23. august Seminar: Bygningsvern i praksis reparasjon eller utskifting? 1. oktober Råkvågseminarene Seminar: Kulturminner og næring 11. mars Seminar: Fra fortid til nåtid om bevaring og bruk av eldre bygninger 11. mars Sunndalsseminaret Seminar: Seminar for nevenyttige retningslinjer og råd for god istandsetting 20. juni Sammendrag Kulturminnefondet har fra høsten 2011 og i løpet av 2012 arrangert i alt 6 seminarer og 1 åpen visning i Levanger, Rissa og Sunndal kommuner. Arrangementene, i samarbeid med kommunene, har vært åpne for allmennheten. Målsettingen med disse initiativene har vært å informere om Kulturminnefondets tilskuddsordning, i tillegg til å sette bevaring av kulturminner og kulturmiljøer på dagsorden. Flere kompetansepersoner fra ulike områder i Norge har vært innleid som foredragsholdere. Dette har både vært huseiere, håndverkere og leverandører, rådgivere og konsulenter, representanter fra kommunal, fylkeskommunal og statlig forvaltning, samt antikvarer og andre med kulturminnekompetanse. Oppslutningen har vært svært god om lag 300 personer totalt har deltatt. Erfaringer og tilbakemeldinger så langt viser at denne typen formidling og kunnskapsspredning bidrar til å øke forståelsen for bevaring av kulturarven både lokalt og regionalt. Slike seminarer og samlinger gir allmennheten god anledning til å bli kjent med Kulturminnefondet og andre aktører i kulturminnevernet. Videre har seminarserien har vist at etablering av samarbeidsrelasjoner mellom kommuner og Kulturminnefondet bidrar til at saksbehandlere i kommunene blir bedre kjent med hvordan fondet forholder seg til antikvarisk arbeid. Seminarene også til at deltakerne får bedre innsyn i Kulturminnefondets tilskuddsforvaltning. Bakgrunn for prosjektet I Kulturminnefondets virksomhetsplan for 2010 omtales flere tiltak for fondets utvikling. Et av tiltakene er å initiere prosjekter i flere av landets kommuner, samt å bidra til bedre søknader innen VSP og Bevaringsprogrammet. Virksomhetsplanen ble vedtatt av styret i styremøte Videre beskrivelse av et konkret prosjekt ble framlagt for styret i styremøtet som ble avholdt I sak nummer 45 står følgende: Initieringsprosjektet Rapport 2012 Side 2

3 Initieringsprosjektet Prosjektet tar utgangspunkt i fondets mandat der initiering av gode prosjekter framstår som en sentral oppgave for fondet. Administrasjonens kapasitet til å ta selvstendige initiativ har hittil vært høyst begrenset, men med nyrekruttering og formell organisering vil situasjonen bli noe annerledes. Dermed er tiden inne for å være mer aktiv overfor potensielle prosjekteiere/kommuner/områder/tema. Da dette arbeidsfelt er nytt og trenger avgrensninger, er det naturlig å definere et års forprosjekt som bereder grunnen for et hovedprosjekt. Det er arbeidet mot et par mulige kommuner å samarbeide med. Dette drøftes med styret. Det etableres en intern referanse/styringsgruppe med medlemmer fra Faggruppen. Prosjektet ble godkjent av styret for videre arbeid, med ønske om ytterligere presentasjon av mulige løsninger på et senere strategimøte. På styremøtet som ble avholdt ble det i sak nummer 12 redegjort for status i prosjektet fram til da og videre planer fram i tid. Målsettingen som ble formulert lyder som følger: Prosjektene bør ha nasjonal verdi. Det bør velges områder hvor det er en motivasjon for å gjøre noe, for eksempel positiv interesse hos grunneierne. Kulturminnefondet skal på bakgrunn av ovennevnte jobbe mer målrettet med utadrettet og veiledende virksomhet. En del av dette innebærer å spre informasjon om selve fondet, i tillegg til å hjelpe kommuner og lokalbefolkning med å sette økt fokus på egne kulturminner og kulturmiljøer. Ved å bidra til at flere kommuner får økt kunnskap om Kulturminnefondet og dets virksomhet, vil kommunens innbyggere ha større mulighet til å motta hjelp lokalt når de ønsker å gjennomføre tiltak på sine kulturminner. Seminarer og arrangement Høsten 2011 ble det første seminaret avholdt i Levanger. Seminaret var såpass vellykket at flere arrangementer i Levanger ble planlagt. Kort tid etter styremøtet i februar 2012 ble derfor seminar nummer to gjennomført på samme sted. I løpet av våren og sommeren 2012 ble det gjennomført liknende seminarer i Rissa og Sunndal. Høsten 2012 ble det avholdt et åpent arrangement og et siste seminar i Levanger. Fra seminaret i Sunndal Initieringsprosjektet Rapport 2012 Side 3

4 Levangerseminarene Seminar: Hvordan skaffe midler til restaurering av hus i Levanger? 5. oktober 2011 Onsdag 5. oktober 2011 arrangerte Kulturminnefondet, i samarbeid med Levanger kommune, et åpent dagsseminar om Levanger sentrum. Dette hadde sammenheng med byens 1000-års feiring og Riksantikvarens arbeid med kulturmiljøfredning av deler av sentrum. Kulturminnefondet var representert ved Jon Suul, Helene Tiller og Einar Engen. 60 deltakere fulgte arrangementet. Levanger by gjennomgår i løpet av 2011 og 2012 en fredningsprosess initiert av Riksantikvaren, hvor deler av sentrumsområdet i byen vil bli fredet som et nasjonalt viktig kulturmiljø. Store deler av Levanger sentrum preges i dag av en enhetlig trehusbebyggelse, hovedsakelig oppført i årene etter den siste store brannen som rammet byen i I et nasjonalt perspektiv representerer trehusbebyggelsen i Levanger et unikt og sjeldent miljø. Dagens innlegg Seminaret ble åpnet av varaordfører Hans Heirås i Levanger kommune. Etter dette orienterte kultursjef Odd Håpnes om bygningsmassen i Levanger. Håpnes ga god innføring i byens kulturarv og bygningstradisjoner. Levanger har mange gjenværende bygninger som ble oppført etter den store bybrannen i Forvaltning av bygningsarven blir derfor viktig i åra som kommer. Etter Heirås sin grundige gjennomgang av historikk og byggetradisjoner, orienterte Hilde Røstad om kommunens tilskuddsordning. Røstad, som er prosjektleder for Trehusbyen Levanger, er sentral kontaktperson i kommunens arbeid for bevaring av bygningene. Levanger er en av få kommuner i landet som har egen tilskuddsordning for eiere av eldre hus. Røstad ledet seminaret denne dagen. Etter de innledende foredragene orienterte Magnar Sandberg om arbeidet med søknader og finansiering av istandsetting av Sjøgata 3. Videre fortalte Kjellrun Støp fra Bymuseet i Levanger om hvilke erfaringer de hadde med søknadsskriving og finansiering av Sjøgata 40. Begge disse eierrepresentantene ga godt innblikk i hvilke utfordringer eiere har ved prosjektering, søknadsskriving, finansiering og ikke minst gjennomføring av restaureringsprosjekter. Fra Nord-Trøndelag fylkeskommune orienterte rådgiver Gunn Hege Lande om fylkeskommunens rolle og hvilke virkemidler de har i forbindelse med tilskudd og som antikvarisk myndighet. Rådgiver for landbruk og naturforvaltning Ingrun Sivertsen orienterte om mulighetene for SMIL-tilskudd. Denne tilskuddsordningen er lite relevant for trehusbyen Levanger, men var nyttig for de eierne som hadde ansvar for landbrukseiendommer. Før siste del av seminaret ga direktør Jon Suul en orientering om Norsk Kulturminnefond før han ga ordet til seksjonsleder Einar Engen som fortalte om hvilke muligheter som lå i fondets tilskuddsordning. Siste foredragsholder var seniorrådgiver Bård Langvandslien fra Riksantikvaren. Han fortale om Riksantikvarens rolle og om tilskuddsmuligheter. Veien videre Under hele seminaret ble det stilt spørsmål fra salen og gitt innspill til flere aktører. Tilbakemeldinger fra flere viste at slike samlinger er viktig som informasjonsforum. Det store oppmøtet og de mange positive tilbakemeldingene fra publikum bidro til at Kulturminnefondet og Levanger kommune så mulighetene for å gjennomføre et nytt seminar i Levanger i løpet av vinteren Fra Levanger Initieringsprosjektet Rapport 2012 Side 4

5 Seminar: Utfordringer ved restaurering 13. februar 2012 Mandag 13. februar arrangerte Kulturminnefondet i samarbeid med Levanger kommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Riksantikvaren et restaureringsseminar på galleri Fenka i Levanger sentrum. Kulturminnefondet var representert ved Einar Engen og Cecilie Bergan. 60 deltakere fulgte arrangementet. Seminaret som ble holdt denne mandagen var det andre seminaret som ble gjennomført i Kulturminnefondets initieringsprosjekt. Formålet denne gang var å gi gratis veiledning til alle de som blir berørte av fredningen av sentrumsområdet. Dette gjelder både eiere av kulturminner, håndverkere, kommunalt ansatte som skal behandle saker fra fredningsområdet, arkitekter og andre. Tema for dagen var Utfordringer ved restaurering, og det store oppmøtet viser til det behovet for informasjon og veiledning som følger i kjølvannet av denne type fredningsprosess. Dagens varierte innlegg Varaordfører i Levanger, Hans Heiraas, ønsket forsamlingen velkommen for dagen. Første innlegg ble holdt av Elisabeth Ben Riala som eier Fenka, bygningen hvor dagens seminar ble avholdt. Elisabeth og ektemannen kjøpte opp bygget fra kommunen i 2006, som da hadde stått tomt siden Elisabeth orienterte om byggets historikk, og fortalte om det restaureringsarbeidet som har blitt utført. Fenka ble opprinnelig bygget som Levanger kommunes bystyresal. Bygget antas å være oppført i årene , og det fungerte både som bystyresal, rettslokale og fengsel fram til Navnet Fenka er i dette tilfellet en norsk avledning av det svenske ordet finka, som betyr fengsel eller fengselscelle. Fra 1956 til 1987 huset lokalene byens folkebibliotek. Deretter ble lokalene benyttet til ungdomsklubb, en aktivitet som tok slutt i Ved oppkjøpet i 2006 bar huset preg av stor slitasje og forfall, og dagens eiere har lagt ned mye tid og penger i å få huset funksjonelt igjen. I dag fungerer bygget som galleri, og både den gamle bystyresalen og de gamle fengselscellene i kjelleren tas i bruk som utstillingsrom. Fengselets gamle luftegård og grønnsakshage i bakgården er i dag omgjort til et åpent bakgårdsrom hvor det sommerstid er kaffeservering. Inger Marie Kimo fra Nord-Trøndelag fylkeskommune holdt et innlegg om prosessen rundt en kulturmiljøfredning. Kimo orienterte om kulturminneloven og de paragrafene som hjemler de ulike typene fredning. I tillegg presenterte hun de ulike styringsdokumenter som legger føringer for en kulturmiljøfredning, dokumenter som på nåværende tidspunkt er under utarbeidelse for Levanger. Undervegs i innlegget ble det presentert eksempler på både fredete anlegg og kulturmiljøfredninger både fra andre steder i Nord-Trøndelag og fra Norge generelt. Letnes Arkitektkontor, ved Per Audun Letnes, plasserte Levangers trehusmiljø i en stilhistorisk kontekst ved å gi en oversikt over hvordan byggeskikken til ulike tider har blitt påvirket av ulike stilarter. Tak, fasader og enkeltelementer bærer preg av den tiden de har blitt formet i, noe Letnes vektla som særlig viktig for forståelsen av et bygg. Han påpekte også at Levanger sentrum preges av forskjellige stilarter som er oppført noenlunde samtidig. Sentrumsområdet har dermed et variert stiluttrykk, samtidig som den perioden bygningsmassen er oppført i representerer et kort tidsspenn. Letnes Arkitektkontor bistår også Levanger kommune med å utarbeide en estetikkveileder i forbindelse med kulturmiljøfredninga av byen. Før lunsj tok Marte Boro fra Riksantikvaren for seg de utfordringene enøk-tiltak i eldre bygninger representerer. Miljøverndepartementet og Riksantikvaren har nettopp fått resultatene fra en ny studie på området. Utfordringene med å energiøkonomisere eldre bygninger ligger alltid i problemstillingen hvor mye kan gjøres før tiltakene går på bekostning av bygningens verneverdi? Studien som er gjennomført viser at de kravene som settes til eldre bygninger kan nedjusteres noe i forhold til de kravene som stilles til nybygg. Større hensyn tas dermed til verneverdien i bygningene, noe som medfører at kravene som stilles til utbedrende tiltak kan bli av mindre omfang. Initieringsprosjektet Rapport 2012 Side 5

6 Hilde Røstad fra Levanger kommune orienterte om hvilke tilskudd til kulturminnetiltak eiere av bygninger kan søke om. Det er en rekke tilskuddsordninger som kan være aktuelle, fra kommunens eget fond til restaurering og fornying av bygg og bomiljø i Levanger sentrum til de fylkeskommunale og statlige tilskuddsordningene. Hun orienterte også om hvilke private fond og stiftelser som kan være aktuelle. I innlegget redegjorde hun også om søknadsfrister og hvilke krav de aktuelle bidragsyterne har ved sine ordninger. Det er mange ordninger med forskjellige krav og ulike frister. Det er derfor viktig at eierne tar direkte kontakt med representanter fra de forskjellige tilskuddsordningene eller med Levanger kommune. Praktisk istandsettingsarbeid har flere utfordringer i en tid hvor flere aktører bidrar med gode råd om materialer og håndverksteknikker. Joar Hamlandsø fra Ytre Namdal videregående skole og Nord-Trøndelag fylkeskommune er håndverker med lang erfaring fra istandsetting av historiske bygninger. Han poengterte viktigheten av bruk av gode materialer og riktige redskaper og håndverksteknikker. Han la særlig vekt på bruk av riktig kledning og overflatebehandling av denne. Videre viste han til flere bygninger hvor det var brukt vinduer i dårlig kvalitet ved istandsettingsarbeid. Med lang erfaring som håndverker ga han tilhørerne flere gode råd når istandsetting skal planlegges og gjennomføres. Snekkeriet i Verdal, som i hovedsak lager vinduer, brant ned 2. oktober i Nå er aktiviteten gjenopptatt og Atle Aune som er daglig leder ved bedriften fortalte om virksomheten. Han redegjorde for vindusproduksjon i eldre tid og hvordan man i dag produserer vinduer i tråd med eldre utførelse. I eldre tid var materialene dyre og arbeidskraften billig, i dag er det motsatt. Dette er forhold som er viktig å vurdere særlig når materialer skal velges. Ved bedriften brukes kun materialer med kjernevedandel over 70 %. Vinduene overflatebehandles med linoljemaling, hengsler og beslag linoljebrennes før montering. Resultatet blir vinduer som har lang levetid og som ivaretar blant annet krav fra antikvariske myndigheter når det gjelder utførelse. Bør man beholde det bestående, tilbakeføre til tidligere uttrykk eller lage stilkopier? Det var problemstillinger Einar Engen ved Kulturminnefondet reiste i sitt foredrag. Han viste til at kulturminnevernet har vektlagt forskjellige momenter i de ulike periodene og at vi i dag stort sett velger å istandsette det bestående med bruk av gode materialer og teknikker i tråd med opprinnelig utførelse. Gjennom eksempler fra flere områder i Norge viste han fram hvilke utfordringer man kan bli møtt med hvis man ukritisk setter i gang med å tilbakeføre bygninger og på den måten fjerner deler av husenes nyere historie. Eksempler på hvordan bevaringsarbeidet løses i forskjellige regioner sammen med restaureringsfilosofiske diskusjoner er alltid viktige å ta seg tid til. Så også i Levanger. Videre oppfølging Seminaret ble avsluttet med en kort oppsummering med tilbakemeldinger fra deltakerne. Det var ønske om å gjennomføre et nytt arrangement hvor temaer som overflatebehandling, vindusrestaurering, brannsikring, taktekking, kjellere og portrom kunne være aktuelle. Det var også ønske om at dette skulle skje utendørs i Levanger sentrum. Hilde Røstad fra Levanger kommune Initieringsprosjektet Rapport 2012 Side 6

7 Åpent arrangement: Visning av gamle mureteknikker 23. august 2012 Torsdag 23. august arrangerte Levanger kommune et åpent arrangement i hvelvkjelleren i Sjøgata 8 i Levanger. Arbeidet med kjelleren og kunnskapsspredning om verdien av å bevare slike kjellere samt å sette dem i stand på en faglig riktig måte inngår i Levanger kommunes satsing på trebyen Levanger. Einar Engen fra Kulturminnefondet deltok og bidro i felles diskusjoner hvor 20 personer var tilstede. Hvelvkjelleren Den natursteinsmurte hvelvkjelleren, antagelig bygd på begynnelsen av 1700-tallet, ligger under en bygning oppført på 1950-tallet. Kjelleren har et lite vindu ut mot gata og nedgang fra gårdsrommet. Ved siden av trappa er det murt en skrå sjakt, antagelig for utlufting og for å sende inn rotfrukter for lagring. Man vet ikke hva kjelleren har vært brukt til da den ble bygd, men den har tjent som lagerrom for is på 1900-tallet. Et gitter foran vinduet og antatt ståldør inn til kjellerrommet tyder på at man har lagret varer med stor verdi for eieren. Arrangementet Tema for visningen var eldre pussteknikker og bruk av leire og kalk. Tradisjonsmurer Viggo Ballo viste fram utført arbeid med leirpussing og kalkhvitting av kjelleren. Han demonstrerte leirbrukets kvaliteter og demonstrerte lesking av kalk. Under arbeidet med pussing av kjelleren ble det brukt leirmørtel som ble presset inn mellom steinene i hvelvet og veggene. Overflata kalkhvittes med tre strøk. Tradisjonsmurer Viggo Ballo demonstrerer lesking av kalk Her vises leirmørtelens kvaliteter fram Initieringsprosjektet Rapport 2012 Side 7

8 Seminar: Bygningsvern i praksis reparasjon eller utskifting? 1. oktober 2012 Mandag 1.oktober avholdt Kulturminnefondet i samarbeid med Levanger kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune det tredje seminaret i Levanger. Seminaret ble holdt på Dampskipsbrygga i sentrum. I tillegg til å være en del av Kulturminnefondets initieringsprosjekt, er seminaret også en del av fellessatsingen Kulturminner bygningsvern i Nord-Trøndelag. Fra Kulturminnefondet deltok Einar Engen, Carina Trulssen og Cecilie Bergan. Totalt var det 74 deltagere på seminaret, flesteparten av deltagerne tilhørte håndverksbransjen. I forbindelse med kulturmiljøfredningen i Levanger står både huseiere, håndverkere og forvaltningen ovenfor mange utfordringer hva gjelder bevaring av bygninger og kulturmiljøer. Dette gjelder alt fra lovverk til valg av materialer og håndverkere. Seminaret var ment å belyse flere sider ved forvaltning og istandsetting av historiske bygninger som skal brukes i vår tid. Det ble særlig lagt vekt på materialkvalitet, riktig restaurering og fordelene ved gjenbruk av opprinnelig materiale. Dagens innlegg Varaordfører Hans Heiraas ønsket velkommen, mens Annar J.Johansen fra bymuseet ga en kort orientering om Dampskipsbryggas historie. Første innlegg, reparasjon eller utskiftning ble holdt av Einar Engen ved Kulturminnefondet. Engen ga først en innføring om Kulturminnefondets virkeområde og søknadsbehandling. Han la vekt på utfylling av søknadsskjema hvor beskrivelse av tiltak, kostnadsberegning med detaljering, og dialog med håndverker ble dratt frem som viktige elementer. Videre viste han bredden i bygningsteknikken, hvor det er viktig å være var på lokale og geografiske forskjeller. I alle tilfeller var det viktig å være oppmerksom på byggets særegenhet, opprinnelige utførelse og kulturminneverdi. Utgangspunktet skulle alltid være å bevare så mye som mulig, og at det opprinnelige materialet i de fleste tilfeller ville være av høyere kvalitet enn nytt materiale. I samtlige restaureringsprosjekter ble kommunikasjonen mellom eier, forvaltning og håndverker belyst som essensiell for et vellykket prosjekt. Seminarets andre del ble holdt utendørs, hvor seminardeltakerne ble delt i grupper. Befaringen gikk til Håkon den godes gate 35B, Sjøgata 42A og Sjøgata 8. Ved sjøgata 42A. snakket byggmester og tradisjonshåndverker Ellen Giskås om hvordan en på best mulig måte angriper et restaureringsprosjekt. Første regel var å sette seg inn i byggets historie, både gjennom byggesøknader, historiske bilder og annen dokumentasjon. Videre måtte det gjøres en materialundersøkelse og tilstandsvurdering. På denne måten ville en være sikker på å bevare mest mulig av husets opprinnelighet, på at riktig materiale ble brukt ved utskiftning, og på at kun nødvendig materiale ble utskiftet. Gjennom materialprøver viste Giskås hvor stor forskjell det kan være mellom eldre opprinnelig materiale, og nytt. Eldre tremateriale har ofte større materialtetthet, og det har dermed bedre kvalitet og lengre levetid. Tidligere stor trærne lengre før de ble felt, og resultatet ble tettere årringer og et sterkere materiale. I dagens skogbruk skjer materialutvinningen på et mye tidligere tidspunkt, og materialet får ikke samme kvalitet. Giskås viste også noen eksempler på hvilke spiker som skulle brukes i forskjellige tilfeller. Sjøgata 42A har for øvrig mottatt et tilskudd på kr fra Kulturminnefondet. Tilsagnet er gitt til skifting av skifertak. Ved sjøgata 8. viste håndverksmurer Viggo Ballo frem gamle murteknikker med hvelvkjelleren på stedet som eksempel. Opprinnelig stod det et hus over kjelleren, men på et tidspunkt ble dette revet og kjelleren ble i mange år stående uten overbygg, noe som resulterte i store fuktskader. I dag er det reist et nytt hus på eiendommen og dagens eier ønsket å sette i stand hvelvkjelleren. Materialene som ble brukt i restaureringsprosessen var leire, sand og gress hvor nødvendig. Ballo illustrerte hvordan leira fungerer, og forklarte at den er et unikt materiale da den har mindre partikler enn vanlig sement. På denne måten sitter konstruksjonen mye bedre. I tillegg fungerer Initieringsprosjektet Rapport 2012 Side 8

9 leira svært godt i forhold til fuktighet, da den har egenskaper til både å trekke til seg og gi fra seg fuktighet. Hvelvet ble til slutt hvitkalket med kalk fra Røra. Restaureringsarbeidet ved Hvelvkjelleren har mottatt i tilskudd fra Kulturminnefondet. På befaringen i Håkon den godes gate 35B. viste Hallvard Skogmo fra Sjøenget sagbruk frem forskjellige materialer og profiler. Skogmo lager gjennom sitt firma tradisjonelle lister og profiler, med en høvelteknikk hvor han bruker løst stål. I arbeidet med å lage profilene understreket han i likhet med Engen, viktigheten i å ta hensyn til lokale tradisjoner og varianter. En type profil kan være riktig det ene stedet, men helt feil på en annen. Spørsmål og svar Etter befaringsrunden ble det holdt oppsummering og diskusjonsforum ved Dampskipsbrygga. Et interessant spørsmål som ble tatt opp var prisforskjell mellom spesialutvalgt kvalitetsmateriale, kontra materiale som kjøpes på de store trelastutsalgene. Hadde eier og håndverker mulighet å benytte spesialutvalgt materiale rent økonomisk? Engen besvarte spørsmålet med at en måtte tenke levetid i sammenheng med økonomi. Skal du kjøpe material med tanke på å bytte det ut hvert år, eller hvert 100 år? I tillegg mente foredragsholderne at det nødvendigvis ikke ble mye dyrere å kjøpe fra små produsenter som spesialplukker materialet sitt, da disse ikke hadde fordyrende mellomledd slik som de større leverandørene. Varaordfører Hans Heirås fra Levanger kommune ønsket velkommen Hallvard Skogmo forteller om produksjon av kledning og listverk Initieringsprosjektet Rapport 2012 Side 9

10 Råkvågseminarene Fredag 11. mars ble det avholdt to seminarer om kulturminner og næring i Råkvåg i Rissa kommune. Seminarene ble arrangert i et samarbeid mellom Kulturminnefondet, Rissa kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Det ene seminaret ble holdt på dagtid, og var hovedsakelig ment for offentlig ansatte i Fosenregionen. Det andre seminaret ble holdt på kveldstid, og hadde innbyggerne i Råkvåg og omegn som hovedmålgruppe. Fra Kulturminnefondet deltok Carina Trulssen og Cecilie Bergan. Råkvåg er et gammelt fiskevær som ligger innerst i Stjørnfjorden i Sør-Trøndelag fylke. Sildefisket som for ca. 100 år siden satte sitt preg på den lune vika er i dag så godt som opphørt. Tilbake står derimot brygger og notheng langs sjøkanten og vitner om tidligere tiders hektiske bruk og aktivitet. I dag brukes mange av bolighusene i området kun som feriebolig i sommerhalvåret. Befolkningen i området har blitt halvert de siste femti årene, og fraflyttingen har vært stor. Rissa kommune har, i samspill med Råkvågs innbyggere, påbegynt arbeidet med å lage reguleringsplan for Råkvåg, og seminaret må sees i sammenheng med dette arbeidet. Bryggemiljøet i Råkvåg står oppført på Sør- Trøndelag fylkeskommunes liste over prioriterte kulturmiljøer i fylket. Lista er en del av fylkets Handlingsplan for kulturminner, og viser at offentlig forvaltning her har tatt grep for å bidra i arbeidet med sikring og bevaring av miljøet. Råkvåg kan kanskje sies å være et klassisk eksempel på de prosessene som har herjet store deler av distrikts- Norge de siste par hundre år. Nedlegging eller omlegging av næring har ført til at innbyggere flytter ut, og tilbake står tomme hus og forlatte næringsbygg. Råkvåg vil derimot noe mer. Her har lokalbefolkningen øynene oppe for hvilken historie stedet sitter på, og ønsker å ta vare på bygninger og tradisjoner knyttet til disse. Samtidig ønsker innbyggerne å skape liv i det gamle fiskeværet, slik at ny bruk kan være med å skape grobunn for videre utvikling. Målet for seminarene denne dagen var derfor å presentere muligheter og løsninger knyttet til både å skulle ta fysisk vare på kulturarven, samtidig som man tillater og muliggjør ny bruk. Seminar: Kulturminner og næring 11. mars 2012 Til dagsseminaret møtte kommunalt ansatte fra Rissa, Hitra, Åfjord og Leksvik opp. Til sammen deltok ca stykker som tilhørere denne dagen. Olga Berg, tidligere politiker i Rissa kommune, ønsket alle velkommen, og satte med en gang fokus på det alle gjerne ville vite: går det an å drive næring i et museumslandskap? Dagens innlegg Hauke Haupts fra Sør-Trøndelag fylkeskommune innledet deretter dagens første innlegg med å framheve hvor viktig det er med lokal forankring når kulturminner skal tas vare på og settes inn i ny bruk. Han la særlig vekt på at veien er like viktig som målet, og berømmet Rissa kommune for måten de har engasjert seg i Råkvåg på. Odd Tronstad supplerte Haupts ved å gi en presentasjon av et eksempel fra den freda gården Ner-Killingberg i Leksvik kommune, nabokommunen til Rissa. Tronstad er pensjonert lærer, og aktiv i Leksvik historie- og museumslag. Han ga en presentasjon av det arbeidet historielaget har nedlagt på gården, og viste dermed til et godt eksempel på hvordan engasjerte innbyggere kan bidra i arbeidet med å ta vare på lokale kulturminner og kulturmiljøer. Neste innlegg ble holdt av Ketil Thu fra Engøyholmen Kystkultursenter i Stavanger. Thu er daglig leder ved senteret, og har siden dets etablering i 1989 lagt ned verdifull arbeidsinnsats i å vedlikeholde og ta vare på og formidle lokal kystkultur med både båter, redskap hus og håndverk. Et av målene med Kystkultursenteret har vært å utvikle stedet til å bli et lærerikt sted for unge i en vanskelig livssituasjon. Ved å knytte sitt arbeid opp mot samfunnsnyttige tiltak som utdanning, læring og omskolering, har Kystkultursenteret vært med å utfordre de tradisjonelle måtene å omgi seg med kulturminner på. I 2004 lanserte senteret kulturhistorisk havnelandskap som et byutviklingsgrep overfor Stavanger kommune, og begrepet fikk bred støtte. Thu presenterte dermed et Initieringsprosjektet Rapport 2012 Side 10

11 godt knippe med muligheter og løsninger knyttet til bevaring og bruk av kulturminner som Råkvågs innbyggere kan hente inspirasjon fra og bygge videre på. Kolbjørn Vegar Os, håndverker fra Bygningsvernsenteret på Rørosmuseet, ga videre en innføring i hva som regnes som godt bygningsvern. Ved hjelp av eksempler fra Røros viste han fram hva som regnes som god istandsetting og godt vern. Selv om Røros representerer et helt annet miljø enn Råkvåg, har eksempler herfra god overføringsverdi, og i arbeidet med istandsetting og vern vil man vanligvis møte på de samme utfordringene uavhengig av hvor man er. Cecilie Bergan fra Kulturminnefondet ga en orientering om hvilke muligheter for å søke tilskudd som finnes for eiere av kulturminner. Her ble det presentert et knippe tilgjengelige tilskuddsordninger både fra offentlig og privat sektor. Samme dag som seminaret, ble det også gjennomført en håndverksdag i Råkvåg hvor fokus lå på tradisjonshåndverk. Som avslutning på dagsseminaret ble derfor Franzenborgbrygga befart. Her tekket elever fra byggfag, under ledelse av Hauke Haupts, taket med tradisjonell spon. Tradisjonshåndverker Jon Bojer Godal var til stede denne dagen for å vise fram spontilverking. Seminar: Fra fortid til nåtid om bevaring og bruk av eldre bygninger 11. mars 2012 På kveldsarrangementet, hvor om lag 60 personer møtte fram, orienterte Kolbjørn Vegar Os fra Rørosmuseet på nytt om viktigheten av å bruke materialer og verktøy som mest mulig ligner de opprinnelige når man skal sette i stand og vedlikeholde eldre bygg. Tilhørerne fikk en kjapp og god innføring i hva kulturminneforvaltningen og tradisjonshåndverkere vektlegger som viktig når man skal ta vare på kulturminner fra forskjellige tidsperioder. Os la særlig fokus på at det å ha en god dialog i løpet av istandsettingsprosessen, mellom eier, håndverker og forvaltning, er en av de viktigste bestanddelene i arbeidet. En god dialog sikrer at alle involverte parter innehar samme forståelse av hvorfor man gjør det man gjør. Karl Idar Frengen ga deretter et bilde på hvordan det i dag er å sitte som eier av flere av Råkvågs kulturminner. Frengen er født og oppvokst i Råkvåg, og eier i dag et par av bryggene og et notheng i det gamle fiskeværet. Frengens bygninger var i aktiv bruk den gang Råkvåg var et levende fiskesamfunn. Etter at fisket stagnerte, og fraflyttingen tok til på 1950-tallet har det derimot vært en utfordring å nyttegjøre seg byggene, både med tanke på bruk og økonomisk avkastning. Resultatet ble lite vedlikehold og forfall. I løpet av 2000-tallet søkte og mottok derfor Frengen kulturmidler til å sette i stand bryggene. Det ble både skrevet en rapport om hvilke tiltak som var nødvendige å gjennomføre, og konstruksjonene ble deretter sikret og berget. Frengen appellerte til lokalbefolkningen om å tenke helhetlig i det videre arbeidet med kulturmiljøet i Råkvåg. Han påpekte viktigheten av å formidle historiene som finnes i Råkvåg, historier knyttet til bryggene og det lokalsamfunnet som vokste og pulserte her i sildefiskets glansdager. Han etterlyste også gode forslag som kan fostre ny næring i Råkvåg, samtidig som det tas hensyn til god bevaring. Til slutt orienterte Carina Trulssen fra Norsk Kulturminnefond om mulighetene for å søke Kulturminnefondet om støtte. Her fikk tilhørerne mulighet til å stille spørsmål om både søknadsprosess og søknadskrav, og forhåpentligvis vil Kulturminnefondet motta gode søknader fra Råkvåg på bakgrunn av dette. Veien videre? Hvorfor skal vi ta vare på våre kulturminner og kulturmiljøer? Når utvalgte deler av vår kulturarv får formell status som enten fredet eller vernet, betyr det som regel at offentlig forvaltning har anerkjent disse kulturminnene eller kulturmiljøene som verdifulle og dermed verdt å ta vare på. Årsakene kan være mange. Ett kriterium for Initieringsprosjektet Rapport 2012 Side 11

12 utvelgelse kan for eksempel være sjeldenhet, at objektet eller miljøet er unikt, enten i en regional eller nasjonal sammenheng. Et annet viktig trekk kan være koblingen til en historisk person eller hendelse. Verdivurderingene gjøres for hvert enkelt kulturminne eller miljø, og det finnes dermed ingen fasit på hva som utløser vern. Derimot har kulturminneloven lagt føringer for hvilke elementer som skal vektlegges som grunnlag for vern. I 1, den såkalte formålsparagrafen, står det at både opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet knyttet til kulturminner og kulturmiljøer skal vektlegges. Det sier seg derfor selv at det ikke bare er offentlig forvaltning som kan bedømme hvilken grad av trivsel eller selvforståelse et kulturminne genererer blant de menneskene som omgir seg med dem på en daglig basis. Skal det være fruktbart å ta vare på kulturmiljøer og kulturminner er det nødvendig at lokalbefolkning, kommune og fylkeskommune ønsker det samme, og at de drar i samme retning. Råkvåg har en stor fordel! Det er ikke overmodig å anta at det store oppmøtet blant lokalbefolkningen denne kvelden viser at folket i Råkvåg vil, de er engasjerte og ønsker å delta i den videre utviklingen av stedet. Dette er et solid grunnfundament. Det er en utfordring for lokal og regional forvaltning å sørge for at engasjementet og iveren ivaretas. Dette bør gjøres samtidig som man tar hensyn til de mange ønsker, muligheter, krav og restriksjoner som følger med det å skulle videreforedle et sted som Råkvåg. Hvordan kan en kommune på best mulig måte ivareta alle behovene samtidig? Hvilke krav stiller det til samarbeid og dialog mellom lokalt og regionalt nivå i forvaltningen? Det sies at vegen blir til mens man går, og at vegen i seg selv ofte er målet. Prosessen med å samkjøre interesser og trekke i samme retning er derfor en av forutsetningene for framgang i det videre arbeidet. Øystein Formo fra Vågå forteller om sine erfaringer. Fra omvisningene ute. Initieringsprosjektet Rapport 2012 Side 12

13 Sunndalsseminaret Seminar: Seminar for nevenyttige retningslinjer og råd for god istandsetting 20. juni 2012 Onsdag den 20. juni arrangerte Kulturminnefondet i samarbeid med Sunndalen kommune et Seminar for nevenyttige. Målet med seminaret var å gi retningslinjer og råd om god istandsetting, bruk og mulige tilskuddsordninger. Hovedmålgruppen var eiere fra fjellgårdene og seterdalene i Øvre Sunndal, som inngår i et av de 22 nasjonalt utvalgte kulturlandskapene. Fjellgårdene ligger i Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde og grenser mot Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. I Området ligger 18 fjellgårder hvor mange har eldre tømmerbygninger som fremdeles brukes i aktiv landbruksdrift i dag. Landskapet her vitner om utstrakt bruk opp gjennom tidene, med beitemarker, slåtteenger og åkre. Lenger innover fjellet ligger flere setervoller, og noen er fremdeles i aktiv bruk om sommeren. Seminaret ble avholdt i lokalene til Nasjonalparksenteret på Gjøra, hvor det i forkant var sendt ut personlig invitasjon til eierne av fjellgårdene. Seminaret var også åpent for andre interesserte. Fra Kulturminnefondet deltok Carina Trulssen og Cecilie Bergan. 29 personer deltok på seminaret. Dagens innlegg Fra kommunen ønsket Kristin Lilleeng Andersson velkommen, og Marit Hjellmo informerte om kommunens eget prosjekt Vern og verdiskapning i Fjellgardene i Sunndal. Prosjektet dreier seg i første omgang om å få eiere av eldre bygninger liggende i et utvalgt kulturområdet til å sette i stand de gamle husene sine. Alle grunneiere med bygninger og arealer innenfor området er invitert til å delta i prosjektet. Gjennom prosjektet møter kommunen den enkelte eier for å diskutere restaureringsbehov og utviklingsmuligheter. Kommunen ønsker også å bistå den enkelte med søknadsformulering, slik at de kan søke støtte gjennom både Kulturminnefondet og gjennom kommunens SMIL-ordning. Siv Aksdal fra Møre og Romsdal fylkeskommune informerte videre om bakgrunn, verdier og forvaltning i det utvalgte kulturlandskapet. Arbeidet med kulturlandskapene startet på bakgrunn av stortingsproposisjon fra , hvor hvert fylke skulle legge frem forslag fra egen region. Kriteriene for utvalget skulle være et helhetlig landskap, kontinuitet, representativitet eller særpreg, og formidlingsverdi. Ved en samlet vurdering av kriteriene ble fjellgårdene og seterdalene i Øvre Sunndal valgt. Et overordnet mål var at landskapene skulle dokumenteres og gis en særskilt forvaltning innen Gjennom en billedseanse illustrerte Aksdal områdets særpreg og variasjon. I tillegg til selve bygningsmassen, med sine laftede hus har de dramatiske fossefallene i Åmotan hatt stor interesse blant forskere. De kalkrike bergsidene er artsrike med stor variasjon av både planter og innsekter. Artsmangfoldet ses også på slåtteenger og de tradisjonelle seterlandskapene i området. Det er i dag få slåtteenger som ikke har vært gjødslet, og de som er igjen er dermed svært verdifulle og inngår i egne bevaringsprogram. Aksdal understrekte også at området var verdifullt da det var et aktivt landskap med både fastboende og hytteaktivitet. Det rike fangst- og fiskeområdet gjør også stedet attraktivt for tilfarere. Dette kan gi gode utviklingsmuligheter for ny næring. Andre mann ut i seminarrekken var Jon Holm Lillegjelten fra Bygningsvernsentret ved Rørosmuseet. Han la vekt på god istandsetting og godt vern og viste gjennom uthusprosjektet på Røros gode eksempler, utfordringer og problemstillinger gjennom det å restaurere, istandsette og vedlikeholde den eldre bygningsmassen. Uthusprosjektet var opprinnelig et 10 årig prosjekt, hvor en i prosjektperioden ønsket å restaurere 400 uthus som Initieringsprosjektet Rapport 2012 Side 13

14 ikke lengre tjente sin opprinnelige funksjon, og dermed stod til nedfalls. Etter 10års perioden var 200 uthus reddet og prosjektet ble forlenget med ytterlige 10 år. Holm Lillegjelten la vekt på at god restaurering starter i skogen, og at riktig trevirke og riktig materiale er essensielt for et godt resultat. Det å etablere materialbanker krever nødvendigvis en del planlegging, men vil alltid være avgjørende på et godt resultat som varer. Håndverkere må også være klar over at restaureringsarbeid er så mye mer en selve den praktiske utførelsen, og Holm Lillegjelten delte prosessen i: Før arbeidet begynner, der en må orientere seg i relevante dokumenter som branntakster, gamle bilder, tegninger, dagbøker og tilstandsrapporter. I forarbeidet skulle en også utarbeide kostnadsoverslag. Under arbeidet var det videre viktig å dokumentere det som blir gjort gjennom bilder, tekst, tegninger og skisser. Etter arbeidet skal det sammen med økonomisk rapport fremlegges en sluttrapport hvor utført arbeid dokumenteres, sammen med forslag til fremtidig vedlikehold. Hovedprinsippet for all restaurering ville alltid være å bevare mest mulig og skifte så lite som mulig. Gjennom sin fartstid som tradisjonshåndverker forklarte Holm Lillegjelten at han alt for mange ganger har sett originalmateriale blitt kastet og erstattet med nytt materiale med dårligere kvalitet, og at det ofte holder med små reparasjoner og utskiftninger. Seminarets befaring og omvisning ble lagt til Nisja Øvre og Nyheim Lodge, et bruk fra rundt 1846 som totalt inneholder rundt 20 bygninger hvor 10 av disse er laftet. Eier Endre Nisja har blant annet fått tilskudd fra Kulturminnefondet til restaurering av to av de befarte stabburene. De tidligere råteskadde profilene på klokketårnet, er nå blitt restaurert. Takene er også tilnærmet ferdig, og ny torv kommer opp i løpet av sommeren. Etter befaring og formiddagsmat på Nyheim Lodge, delte Øystein Formo sine erfaringer som eier av Kalven seter. I 2005 startet Formo istandsettingsarbeidet av setras svært forfallne bygninger. Under sin presentasjon la Formo særlig vekt på at motivasjon og nedfellinger av prioriteringer var svært viktig å ha klart for seg før man starter på et istandsettingsprosjekt. I likhet med Holm fra bygningsvernsenteret stresset også Formo viktigheten av å utarbeide en overordnet plan med tilstandsanalyse, tiltaksanalyse med mer før en setter i gang. Dette vil også være et viktig dokument i forhold til å søke offentlige tilskudd. Tilstandsanalysen var videre svært viktig for å unngå dyre feilvurderinger og feilprioriteringer. Dette eksemplifiserte han med egen uvitenhet da han ventet med å istandsette det bygget som tilsynelatende så ut til å være i best stand, men som faktisk viste seg å være et av de det stod dårligst til med. Sen istandsettelse hadde fremskyndt forfallet, og tiltaket ble dermed dyrere enn nødvendig. Han formanet også andre eiere til å være tålmodige i forhold til fremgang. Antikvarisk istandsetting går sjelden hurtig, og håndverkerne må få bruke den tiden som trengs slik at de riktige valgene blir tatt og riktig arbeid utført. Det å velge riktig håndverker var videre essensielt for et godt resultat, og Formo ba eiere som stod fremfor et restaureringsprosjekt å vurdere håndverkers kvalifikasjoner nøye. Dessverre er det langt mellom gode håndverkere som behersker eldre håndverksteknikker, og har de ikke tilstrekkelig erfaring kan dette resultere i dårlig gjennomførte tiltak. Alt for mange ganger kan konsekvensen bli at kulturminer ødelegges istedenfor å reddes. En måtte heller ikke være redd for å bytte håndverker underveis om en ser at de gjør en dårlig jobb. Velg de vanskelige løsningene det gir de beste resultatene!! Fra Kulturminnefondet informerte Cecilie Bergan om forskjellige tilskuddsordninger både i offentlig og privat sektor. Svært ofte kjenner en ikke til de mulighetene en har i forhold til å søke økonomisk støtte. Initieringsprosjektet Rapport 2012 Side 14

15 Fra Kulturminnefondet informerte Carina Trulssen om hva som skal til for å motta støtte fra Norsk Kulturminnefond. Det ble igjen lagt vekt på dokumentasjon, tilstand og tiltaksanalyse. Søker du eksempelvis om tekking av tak, må du dokumentere at taket faktisk behøver tekking. Ofte sier bilder mer en 1000 ord, fotodokumentasjon er særlig viktige vedlegg for en søknad, og de underbygger også selve søknadsteksten. Søker du om utskifting av rådeskadd materiale, legg ved foto som faktisk dokumenterer råteskadene. Det burde ikke være høy terskel for å søke tilskudd fra Kulturminnefondet, og skulle en være usikker på søknadsskjema og obligatoriske vedlegg er det bare å ta kontakt. Det er mye bedre at søknad er fullstendig når den kommer inn til oss, slik at gode prosjekter og tiltak ikke får avslag på grunnlag av misforståelser og manglende dokumentasjon. Jon Bojer Godal viser fram emner til taktekking. Tekking med stikker på sjøhus i Råkvåg. Initieringsprosjektet Rapport 2012 Side 15