HOELSTAD. Ny bruk av fjøsbygningen på Hoelstad gård. Bjørgegutua, Furnes, Ringsaker, Hedmark. Eier: Per Anders Gjørsli.

Transkript

1 HOELSTAD Bjørgegutua, Furnes, Ringsaker, Hedmark. Eier: Per Anders Gjørsli. Produksjon: Malingsfabrikk, maleverksted, produksjon og salg av tradisjonsmaling og andre bygningsvernprodukter. Foto: Einar Engen, Kulturminnefondet (2013) Ny bruk av fjøsbygningen på Hoelstad gård Hoelstad gård ligger i Ringsaker kommune i Hedmark. Gården ligger høyt oppe i Furnesåsen og har vidstrakt utsikt over Mjøsa. I tunet står våningshus datert 1800-tallet første kvartal, fjøs - før 1850, låve - før 1850, bryggerhus tallet tredje kvartal og stabbur - før Informasjon om datering er hentet fra SEFRAK, nasjonalt register over faste kulturminner fra før Tunet Hoelstad består av et særdeles komplett og helhetlig gammelt bygningsmiljø. Foto: Einar Engen, Kulturminnefondet (2013)

2 Eier, Per Anders Gjørsli, har i løpet av de siste årene satt i stand flere av bygningene. Sist ut var det store steinfjøset som ligger godt synlig ved innkjørselen til tunet. Gården er ikke lenger i tradisjonell drift. I dag driver Gjørsli eget firma Tradisjonsmaling. Fjøsbygningen er blitt base for den virksomheten. Fjøsbygningen hadde ikke lenger noen funksjon etter at gården sluttet med ku, og jordbruksdrifta ble lagt ned. Murene viste tydelige tegn på misnøye med situasjonen gjennom et begynnende forfall. Foto: Einar Engen, Domkirkeodden (2004) Forutsetningene for murverkets stabilitet endrer seg når oppvarmingsbidraget fra husdyra og isolasjonsbidraget fra husdyrgjødsla blir borte (kjellermurene er grunt fundamentert). Og når kjellerportåpningen står utildekket, får kulda og frosten fri adgang til de indre gemakker. Da slår kjellermuren fort sprekker som forplanter seg oppover i konstruksjonen. Skadene på fjøsmuren ble større og mer alvorlige for hvert år som gikk. Samtidig så Gjørsli seg om etter nye lokaler til firmaet Tradisjonsmaling. Problemstillingen ble fort konkret: Skal han rive fjøsbygningen og sette opp et nytt bygg som erstatning, eller er det mulig å sette i stand det gamle fjøsbygget og ta i bruk dette til nytt formål? Konklusjon: Istandsetting. Trinn 1: Ombygging av det gamle hønsehuset/høyloftet til produksjonslokale - krav til rommet: Isolert og stolpefritt. Det nyinnredete rommet utgjør ca. 2/3 av det totale arealet, resten er uinnredet eller som før.

3 Loftet før ombygging (2008). Foto: Einar Engen, Kulturminnefondet. For å kunne satse og investere nødvendig kapital på loftet, ble det avgjørende viktig å stabilisere og sikre de murte konstruksjonene under. Fjøs og møkkjeller måtte opp og stå. Et omfattende reparasjonsarbeid startet. Den ytre del av fjøset ble tatt ned og murt opp igjen. Foto: Kristin Ødegård Bryhn, Fylkesmannen i Hedmark (2007) Tradisjonsmurer Espen Marthinsen har hatt hovedansvar for restaureringen av fjøsmuren.

4 Det ble noe av en ingeniørutfordring å sikre understøttelse av overbygget slik at det ikke raste utover og slik at støttene ikke kom i vegen for gjenoppbyggingen. Det nye stolpefrie rommet på 100 m2 innbyr til en fleksibel bruk. Når denne generasjonen bruker skal overgi gården til neste generasjon, er det ikke sikkert at nåværende produksjon videreføres. Ny eier kommer likevel til noe som ligner på dekket bord - et rom som kan tas i bruk til veldig mange andre formål. Det nye rommet tok form. Foto: Einar Engen, Kulturminnefondet (2011) Innredningsprinsipp: Rom i rommet. Det ble bygd opp et eget bindingsverk og himling uavhengig av den stående konstruksjonen. Dette bl.a. for å oppnå god lufting mot ytterkledningen. Men hva med fjøset og møkkjelleren etter den store reparasjonen? Fjøset er foreløpig beholdt med fjøsinnredningen på plass. Selve fjøset utgjør et framtidig trinn 2. Kjelleren fungerer som lager - frostfritt. Isolert port er nå på plass, jf. foto på s. 1. Finansiering/økonomi, momenter ved riving kontra istandsetting - generelle og stikkordsmessige betraktninger Tiltak/kostnad Bidrag til finansiering Nybygg Gjenbruk Kostnad ved riving av det gamle Kostnad ved oppføring av Innovasjon Norge, tilskudd nybygg og/eller lån Kostnad ved ombygging Innovasjon Norge, tilskudd av/tilpasning i gammelt og/eller lån Kostnad ved å innhente et større vedlikeholdsetterslep Tilskudd fra NKMF og /eller SMILordningen, forutsetter at Kostnad ved å innhente et større vedlikeholdsetterslep bygningen er verneverdig Skatte- og avgiftsfradrag

5 Per Anders har selv bidratt med stor andel egeninnsats ved bl.a. å ta fri fra jobben i den mest intense anleggsperioden. Det er som regel økonomiske fordeler ved å sette i stand gammelt framfor å rive og bygge nytt. Noen ganger blir løsningen kanskje noe mer krøklete enn om en hadde bygd nytt. Dette avhenger noe av hvor godt tiltaket er planlagt. Kjeller og loft er godt egnet, sier Per Anders. Han vurderer selve fjøset som mindre fleksibelt i forhold til ny bruk. Tilgjengeligheten er begrenset. En kan tenke en type publikumslokale. Et hotell i området har fremmet ønske om å leie fjøset til servering. Foreløpig er ingen slik avtale inngått. Ved gjenbruk av steinfjøset på Hoelstad har en forvaltet et ekstremt helhetlig gammelt bygningsmiljø og ført videre til neste generasjon en bygning som er nærmere 200 år gammel, i god teknisk stand og med et godt bevart eksteriør - og i aktiv bruk. Fotograf er angitt under hvert foto. Teksten bygger for en del på tekst i brosjyren Istandsetting av steinfjøs /NKMF og SLF. Redigering og annen tekst: Bygningsvernrådgiver Trond S Raddum ved Mjøsmuseet AS.