Enhetslåven. H v o rdan skal vi bevare de gamle lå v e n e? N y bruk av Gammelfjøset på Skjetle i n v i d e re g å e n d e s k o l e

Transkript

1 Enhetslåven H v o rdan skal vi bevare de gamle lå v e n e? N y bruk av Gammelfjøset på Skjetle i n v i d e re g å e n d e s k o l e Utdrag a v m a s t e ro p p g a v e h ø s t Ida Wa a g ø Kine H a m m e r H a ns e n Nor ge s t e k n i s k - n a t u r v i t e n s k a p e l i g e u n i v e r s itet (NTNU) Fakult e t f o r a r k i t e k t u r o g b i l l e d k u n s t

2 Enhetslåven De rød e l å v e n e - g j e r n e k a l t enhet s l å v e r - h a r i o v e r å r s a t t s i t t preg p å d e t n o r s k e k u l t u r l a n d s k a p e t. Disse b y g n i n g e n e e r e n d e l a v h i s t o r i e n om en re v o l u s j o n i j o rd b r u k e t, o g h a r hatt e n s t o r b e t y d n i n g f o r u t s e e n d e t til land s b y g d a. I d a g re g n e s d e n r ø d e låven s o m e n t r u e t b y g n i n g s t y p e. Kultur l a n d s k a p e t e r f o r t s a t t s v æ r t prege t a v l å v e n e, m e n s o m driftsb y g n i n g h a r d e g å t t u t p å d a t o og ma n g e s t å r i f a re f o r å b l i re v e t. I denn e d i p l o m o pp g a v e n u n d e r s ø k e s mulig h e t e n e f o r ny b r u k a v enhet s l å v e n, m e d u t g a n g s p u n k t i en sp e s i f i k k l å v e : G a m m e l f j ø s e t på Skj e t l e i n v i d e re g å e n d e s k o l e i Trondh e i m. D e n n e b y g n i n g e n v a r opprin n e l i g p l a n l a g t re v e t, m e n i ble de t b e v i l g e t p e n g e r f o r å b e v a re den,o g t a i b r u k d e l e r a v b y g n i n g e n til et n y t t k o m p e t a n s e s e n t e r f o r landb r u k e t. P å s i k t ø n s k e s o g s å re s t e n av by g n i n g e n o m g j o r t. Gammelfjøset sett fra nord Kan e n e n d r i n g a v G a m m e l f j ø s e t tilføre n o e t i l d e b a t t e n o m tomm e d r i f t s b y g n i n g e r, o g h a e n over fø r i n g s v e rd i t i l a n d re e n h e t s l å v e r i samm e s i t u a s j o n? Vestfasade med utvendig kjørebru og det påbygde grisehuset Stallinngang i østfløyen

3 Gammelfjøset på Skjetlein Gamm e l f j ø s e t p å S k j e t l e i n e r e n o v e r 100 å r g a m m e l e n h e t s l å v e s o m s t å r p å Skjetle i n v i d e re g åe n d e s k o l e, re t t s ø r for Tro n d h e i m s e n t r u m. B y g n i n g e n e r oppde l t i t re f l ø y e r p å t i l s a m m e n c a k v m. Bygge t e r e n t y p i s k re p re s e n t a n t for en h e t s l å v e n e. D e n h a r a l l e de ka r a k t e r i s t i s k e t re k k e n e f o r bygni n g s t y p e n : d e t f u n k s j o n s d e l t e snitte t, e n t u n g f ø r s t e e t a s j e f o r husdy r, e n l u f t i g l å v e e t a s j e d o m i n e r t av en m a j e s t e t i s k t re k o n s t r u k s j o n, o g låveb r u a s o m k n y t t e r f l ø y e n e s a m m e n. Det er d i s s e t re k k e n e s o m g j ø r enhet s l å v e n e u n i k e o g s o m b ø r t a s p å alvor i d e b a t t e n o m b e v a r i n g. Stall i østfløyen Inne i mursilo Låvebru Låven i østfløyen

4 Situasjonen idag På 80-tallet ble det bygd et moderne fjøs på Skjetlein, og siden den gang har Gammelfjøset vært ute av nor mal drift. Det var lenge spørsmål om bygget burde rives. I 2010 bestemte Sør-Trøndelag fylkeskommune seg for å bevare Gammelfjøset. I dag står det meste av bygningen ubrukt, foruten en stall og et landbruksmuseum i første etasje. I mai 2011 vant LINK arkitektur og SKANSKA en begrenset anbudskonkurranse om utbygging av Skjetlein videregående skole. I tillegg til en oppgradering og utvidelse av skolen, inkluderer prosjektet også en omgjøring av nordfløyen av Gammelfjøset til et nytt kompetansesenter for landbruket - Skjetlein grønt kompetansesenter. Det nye prosjektet for nordfløyen innebærer radikale forandringer for den gamle låven. Hele fløyen tas ned, og bygges opp med nye materialer. Hva er fremtiden til resten av Gammelfjøset etter at de nye planene for Skjetlein blir gjennomført? Kan Gammelfjøset bli et eksempel til etter følgelse? gartneri dagens driftsbygning verksted øvingshall formingssal ridehall stabbur Gammelfjøset ny stall undervisningsbygning med nytt tilbygg parkering Skjetlein videregående skole etter utbyggingen er ferdig i 2013 Situasjonsplan Eksisterende bygninger Gammelfjøset Nye bygninger 2012/2013 Gammelfjøsets nordfløy som rives og bygges opp Bygninger som rives TRONDHEIM SKJETLEIN Planlagte grøntområder

5 Ny bruk av Gammelfjøset: Skjetlein grønt kompetansenter I vårt prosjekt har vi sett på muligheten for å benytte hele Gammelfjøset som et kompetansesenter for landbruket; en utvidelse av programmet i den nye nordfløyen. Funksjoner som skal inn er blant annet kontorer, møterom, lunsjrom, og et landbruksmuseum. Vi har forsøkt å gjenbruke det gamle bygget på en slik måte at mange av de eksisterende kvalitetene blir videreført. Det er flere utfordringer som ligger i det å ta i bruk et slikt stort, uisolert volum. Inngrep må til både for å sikre nok dagslys og for å skape et godt inneklima. Spørsmålet er hvilke prinsipper man legger til grunn når man gjør disse inngrepene. For oss har det vært viktig å bevare byggets atmosfære, og det arkitektoniske særpreget hver av de ulike etasjene har. Vi vil beholde inntrykket av en tung første etasje under en lett låve. I låven har vi underordnet oss konstruksjonen og latt den være styrende. Vi har valgt å la store deler av bygningen stå slik den er, og kun isolere de sonene som trenger å være oppvar met. En vandring gjennom bygget i alle etasjer vil gjøre det mulig for besøkende å oppleve enhetslåven i all sin prakt. TAK Lysinnslipp taket gir overlys til arealene under. Luker i taket kan åpnes for ventilasjon. LÅVEBRU Låvebrua er bevart slik den er, med unntak av et par inngrep til trapp. LÅVEETASJE Klimatiserte bokser settes inn i låven, og følger rytmen til den eksisterende konstruksjonen som får stå slik den er. Store åpninger i fasaden mot sør gir lys inn til låven, og skaper en varm, halvklimatisert sone med utsikt mot landskapet. Mindre åpninger mot nord. FØRSTE ETASJE Dekker over og under første etasje isoleres. Deler av dekket fjernes strategiske steder, for å gi mer åpenhet og lys. Alle de eksisterende teglveggene blir bevart, men tettes rundt åpninger og får nye vindu som settes innenfor de gamle. KJELLER Natursteinskjelleren har innkjørsel fra østsiden, og tas i bruk som en del av vandringen gjennom bygget.

6 blokkert dør inngang stall inngang kjeller vest 1m 5m 10m Eksisterende sørfasade lysinnslipp i tak store åpninger med porter mot sør 1m 5m 10m Ny sørfasade snitt gjennom nordfløy inngang stall/vaktmester inngang museum 1m 5m 10m Eksisterende nordfasade lysinnslipp i tak snitt gjennom nordfløy hovedinngang fra tunet fasade beholdt uten forandringer 1m 5m 10m Ny nordfasade

7 Langsnitt D-D mot sør 1:500 Gammelfjøset idag Langsnitt D-D mot sør 1:500 Ny bruk av Gammelfjøset

8 Silorommet i kjernen av bygget, med en mørkere og tyngre atmosfære Ny inngangssituasjon i Gammelfjøset

9 den nye nordfløyen LINK arkitektur og SKANSKA den nye nordfløyen LINK arkitektur og SKANSKA hovedinngang fra tunet føringer renhold / kontor lager snitt i bygget åpent opp til låvebru heis lager D bibliotek A B C mulig tilgang til auditorium datasal lager utstillingskorridor fleksibelt areal til marked, utstilling, kurs osv. åpent ned til kjeller vei ned til kjellerinngang lunsjrom og kjøkken D kontor for adm. renhold / lager utstillingsareal inngang låve inngang låvebru åpent ned åpent ned glass ned til bibliotek åpent ned porter som kan åpnes mot sør A B grupperom / lesesal som også kan brukes av skolens elever 1m C Snitt A-A gjennom østfløyen 1:250 Inngangssonen 5m 10m Plan 1. etg Snitt B-B gjennom østfløyen 1:250 Kontor og lunsjrom 1m 5m 10m Plan 2. etg - låveetasjen Snitt C-C gjennom vestfløyen 1:250 Bibliotek og leserom

10 Nordfasade Sørfasade 7 9 Utsikt mot landskapet og Gaulosen 8 Modell 1:50 - utvidelse av låvebru natursteinsmur i hugget skifer 2 etasjeskille mellom kjeller og første etasje: innstøpte jernbjelker på innstøpte jernsøyler himlingsplate isolasjon under eksisterende gulv gulv av armert betong 3 hulmur i tegl, pusset innside 4 nytt vindu satt inn bak eksisterende vindu 5 etasjeskille mellom første etasje og låve: armert betong isolasjon mellom trebjelker tregulv 6 tømmermannspanel 4 7 vindu i låvevegg nord: trekarm utadslående treramme med aluminiumsprofiler 8 glass 9 innadslående balkongdør store porter i låvevegg syd: trekarm innadslående treramme med aluminiumsprofiler glass 10 isolert bindingsverksvegg kledd med finérplater 11 takvindu 12 skifer på undertak av stående bord 13 polykarbonatplater i aluminumsramme Detalj 1:50 Snitt av østfløy Modell 1:50 - halvklimatisert sone mot sør

11 Eksempel på annen funksjon: Låven som bolig Hva med alle de andre låvene? Ikke alle låver kan bli kompetansensenter, men ved å utnytte de samme prinsippene for gjenbruk av bygningen vil flere andre funksjoner kunne passe. En bolig kan utnytte de ulike kvalitetene til etasjene i bygget. Siden første etasje oftest er oppført i tunge materialer, er det naturlig å legge våtfunksjoner her. I de klimatiserte boksene i låveetasjen er oppholdsrom. På sørsiden kan man legge til rette for et solrom, som avhengig av årstid kan være en forlengelse av boligen eller brukes som uterom med store porter som kan åpnes. Låvebrua og kjelleren kan brukes til lagring, begge arealer har innkjørsel utenfra. Å bygge om låven til boliger kan være aktuelt både på gårder som er i drift, nedlagt, sentrumsnær eller på bygda. Ulike driftsfor mer kan være utleie/ kortidsutleie, per manent bolig eller feriebolig. Og hva med eldreboliger eller studentboliger? Snitt 1:250 Låven som bolig over flere etasjer Bolig sett innenfra med halvklimatisert sone mot sør

12 Eksempel på annen funksjon: Trinnvis utvikling Låven kan bygges ut trinnvis og utvides etter hvert som det er behov for det. En trinnvis utvkling av låven kan være aktuelt i svært mange tilfeller. Et eksempel på en trinnvis utbygging kan være å bygge om en låve til ulike kunst og kulturaktiviteter. Det er ofte stor mangel på øvingslokaler for musikere, og atelier for kunstnere. De tomme låvene kan være en mulig løsning på dette. Vi ser da for oss primært en sentrumsnær låve, og at utbyggingen skjer på personlig initiativ. Låveeier starter med noen få klimatiserte soner som han leier ut, og utvider etter hvert som flere melder sin interesse. Sørsida beholdes som halvklimatisert fellessone. Første etasje brukes til grovere funksjoner, som f.eks. trenger vann. Snitt 1:200 Kunst og kulturaktiviteter. Trinnvis utvikling av låve Halvklimatisert sone mot sør, klimatiserte bokser mot nord

13 Generelle prinsipp KONSTRUKSJONENS RYTME Vi mener at det er viktig å la konstruksjonen være førende for utviklingen av låven. Så langt det lar seg gjøre bør den eksisterende konstruksjonen få stå. Nye elementer som settes inn underordnes konstruksjonsrytmen. Å BEHOLDE ROMMET Å isolere hele bygningen vil være et stort og kostbart inngrep, samtidig som at det vil forringe kvaliteten ved det eksisterende rommet. Vi tror derfor det er riktig å kun isolere de sonene som trenger å være oppvarmet, og la resten stå igjen som halvklimatisert areal - fortrinnsvis mot sør. Dette gir muligheten til å oppleve det majestetiske låverommet, og om man åpner i fasaden kan arealet brukes som et forlengelse av de klimatiserte sonene når vær og årstid tillater det. VARME ROM De klimatiserte arealene vil ha ulik karakter i første og andre etasje. Rommene i første etasje er allerede omsluttet av tykke vegger, og kan klare seg med tetting, forbedring av vinduer og isolasjon i gulv og tak. Isolasjon av eldre teglvegger er ofte problematisk. I låveetasjen tror vi det vil være en god løsning å lage klimatiserte bokser som forholder seg til konstruksjonsrytmen og høyden på raft/ låvebru. Slik får man også utvidede arealer oppe på boksene i forbindelse med låvebrua. LYSINNSLIPP Enhetslåvene har ofte små lufteglugger i låveetasjen, og vinduer i første etasje. For å gjøre det mulig med ny bruk av låven må man ta flere åpninger. Vi tror det vil være en kvalitet å ta store åpninger på sørsiden av låveetasjen, for å utnytte potensialet i en sørvendt, halvklimatisert sone. Mindre vinduer mot nord. Siden låvenes bredde er forholdsvis stor kan åpninger i tak gi et godt lys, også på låvebrua. Vi mener det er viktig å beholde inntrykket av en tung første etasje under en lett låve, og tror derfor at nye åpninger i første etasje bør holdes relativt små. KJELLER Ikke alle låver har gjødselskjeller. For de låvene som har en slik kjeller kan den være en ressurs. Innkjørselen vil gjøre det mulig å bruke kjelleren til ulike formål som ikke krever dagslys, som for eksempel lagring, tekniske rom, verksted etc.