Prosjektrapport Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjektrapport Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger"

Transkript

1 Prosjektrapport Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Sjøgata 40. Foto: Tove Nordgaard

2 Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 2

3 Innholdsfortegnelse 1 Forord Delprosjekt 1 - Mulighetsstudie av trehusbyen Levanger i et kulturhistorisk perspektiv Mulighetsstudien Livet i trehusbyen nye muligheter på historisk grunn prosjekt i samarbeid med Frode J. Aarvik Utviklingsprosjekt med næringsaktører i Levanger sentrum utvikling av kulturnæringer Kartlegging av tradisjonshåndverkere og utfordringer innen tradisjonshåndverk Deltagelse i utviklingsprosjekt Smia et møtested for trehusbyen Sosiale media/ ny teknologi Strategitenkning for bakgårder en vandring og mulighetstenkning Andre ideer og mulige prosjekter Andre mindre prosjekter som er gjennomført: Kurs for utdanning av Levangerverter Informasjon om trehusbyen og hvorfor den fredes på reklametavle ved Magneten kjøpesenter og i Rådhuset Utarbeidelse av kjellerkart for Levanger sentrum Søknad om tildeling av Olavsrosa Legge ut informasjon på kommunens nettside (eget sted) Sette opp reiselivspakker sammen med Bymuseet, Levanger Museum og Innherred Reiseliv Ta i bruk bakgårdene og hvelvkjellerne i kulturuka Deltagelse i Husnyckeln-prosjektet Samling av gamle kart og utlegging på kommunens hjemmeside Orienteringer om trehusbyen til følgende: Dialog og samarbeid med RA vedr. byggesaker og tilskuddsaker i Levanger sentrum: Rådgivning og veiledning til eiere og håndverkere i forbindelse med byggeprosjekter i Levanger sentrum: Undersøkelsene sommeren 2011: Boreprøver desember 2011: Undersøkelsene sommeren 2012: Formidling / omtale i media Delprosjekt 3 - Ny veileder for byggeskikk inkl. veileder for fargesetting Veilederens innhold: Delprosjekt 4 - Gjennomgang av bevaringsverdig bebyggelse, gårdsrom og andre objekt Bygninger: Ubebygd areal Delprosjekt 5 - Konferanser/ kurs i forhold til ulike tema og brukergrupper Seminar 1, 5. oktober 2011, Hvordan skaffe midler til restaurering av hus i Levanger? Seminar 2, 13. februar 2012, Utfordringer med restaurering istandsetting av det bestående eller tilbakeføring? Seminar 3, 1. oktober 2012, Bygningsvern i praksis reparasjon eller utskifting? Åpent arrangement «Visning av gamle mur teknikker» 23. august Foredrag om historiske tapeter på Brusve Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 3

4 6 Vedlegg: Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 4

5 1 Forord Prosjektet har bakgrunn i kommunestyrets vedtak i sak 51/08, der det ble vedtatt å sette i gang et prosjektarbeid med følgende innhold: Trehusbyen Levanger i kulturhistorisk perspektiv Kulturvernfaglig vurdering av det middelalderske kulturlaget. Ny veileder for byggeskikk Veileder for fargesetting Gjennomgang av bevaringsverdig bebyggelse, gårdsrom og andre objekt Prosjektet har også bakgrunn i den pågående kulturmiljøfredningen av Levanger by. I mars 2011 ble det inngått en partnerskapsavtale vedr. samhandling i forbindelse med kulturmiljøfredningen av trehusbyen Levanger mellom Levanger kommune, Nord-Trøndelag Fylkeskommune og Riksantikvaren. Formålet med partnerskapsavtalen var at den skulle bidra til å gjennomføre tiltak og videreutvikle muligheter som fredningsprosessen gir stedsutvikling, næringsutvikling og omdømmebygging. Arbeidet ble organisert som et prosjekt på 1 år og 9 måneder med egen prosjektleder. Følgende delprosjekter inngikk i avtalen: 1. Mulighetsstudie av trehusbyen Levanger i et kulturhistorisk perspektiv. 2. Kulturfaglig vurdering av det middelalderske og etterreformatoriske kulturlaget. 3. Ny veileder for byggeskikk inkl. veileder for fargesetting. 4. Gjennomgang av bevaringsverdig bebyggelse, gårdsrom og andre objekt. 5. Konferanser/ kurs i forhold til ulike tema og brukergrupper. Partnerskapsavtale ble vedtatt i kommunestyret den , sak 10/11. Tilleggsbevilgninger til arkeologiske registreringer med kr ble gitt i kommunestyret sak 30/12. Riksantikvaren har bidratt ved å dekke 100 % av de arkeologiske undersøkelsene i 2011 (ca ,-), 50 % av de arkeologiske undersøkelsene 2012 ( ,-) og 100 % av gjennomgang av bevaringsverdig bebyggelse ( ,-). Prosjektgruppen har bestått av Hilde Røstad (prosjektleder), Alf Birger Haugnes (kommunalsjef samfunnsutvikling), Odd Håpnes (kultursjef), Øivind Holand (enhetsleder plan-, byggsak-, oppmåling- og miljø) og Grete Ludvigsen (næringssjef) siste halvdel av prosjektperioden. Det har vært løpende arbeidsmøter, omtrent et møte pr. måned. Prosjektet har engasjert en bred gruppe av befolkningen (huseiere, håndverkere, ansatte i offentlig sektor, politikere, lag- og foreninger, arkitekter, konsulenter, skoler mm. ) og skapt interesse og kunnskap om kulturmiljøfredningen, tradisjonshåndverk generelt, kulturnæringer, lokalhistorie og estetikk. Prosjektet har på den måten bidratt positivt til å bygge opp omdømmet til trehusbyen Levanger. Vi ser også at interessen for trehusbyen er stor utenfor Levanger sine grenser. Foruten partene i partnerskapsavtalen (Levanger kommune, Nord-Trøndelag Fylkeskommune og Riksantikvaren) har særlig Norsk Kulturminnefond og NIKU Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 5

6 bidratt i prosjektet. Norsk Kulturminnefond har bidratt med økonomiske midler og egen kompetanse til seminarene som er arrangert. NIKU har bidratt med viktig kompetanse under de arkeologiske registreringene. En stor takk til både Norsk Kulturminnefond og NIKU. Det er gjennom prosjektet dannet viktige nettverk mellom huseiere, håndverkere, offentlig ansatte, arkitekter, rådgivere og forsknings- og utviklingsmiljø, noe som vi allerede ser gir positive ringvirkninger. Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 6

7 2 Delprosjekt 1 - Mulighetsstudie av trehusbyen Levanger i et kulturhistorisk perspektiv Musikk i Håkon den godes gate. Foto: Levanger kommune Delprosjektet «Mulighetsstudie av trehusbyen Levanger i et kulturhistorisk perspektiv» har blant annet bestått av «Mulighetsstudien Livet i trehusbyen nye muligheter på historisk grunn». Mulighetsstudien ble utarbeidet i samarbeid med Frode J. Aarvik. I tillegg er det gjort flere arbeider i egen regi. 2.1 Mulighetsstudien Livet i trehusbyen nye muligheter på historisk grunn prosjekt i samarbeid med Frode J. Aarvik En har i mulighetsstudien sett på hvilke positive ringvirkninger en kunne skape på grunnlag av fredningen, fra de helt konkrete fysiske tiltak til mer abstrakte opplegg. Omdømmebygging/ identitetsskaping med bakgrunn i vern har vært et hovedtema. Vern skal ikke bare være vern av bygninger, men gi muligheter for livet i byen. Delprosjektets viktigste resultat er prosessen som er igangsatt, nye måter å tenke på, nye måter å tenke på, nye muligheter, modning og nye koplinger mellom næringsaktører, det offentlige og forskning- og utviklingsmiljø. Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 7

8 Prosjektet har gjennomført mange møter og befaringer med deltagerne, og igangsatt planer og tiltak på mange plan. Arrangementer og seminar har bidratt til å sette Trehusbyen, kulturarven og kulturnæring på dagsorden. Konkrete arbeider i mulighetsstudien: Utviklingsprosjekt med næringsaktører i Levanger sentrum utvikling av kulturnæringer 1. Levanger gård et nyskapende kulturelt møtested. Kulturarv, litteratur og lokal mat som opplevelse og verdiskapning. 2. Økomat Innherred vurdering av samarbeid om en lunsjkafe og opplevelsesbutikk for nordisk mat Kartlegging av tradisjonshåndverkere og utfordringer innen tradisjonshåndverk Gjennom intervjuer og diskusjoner med håndverkere og andre ressurspersoner og eksisterende informasjon er det oppsummert noen sentrale utfordringer og innspill til tiltak. Det er blant annet pekt på behov for økt kunnskap, rekruttering og utdanning, nettverk og samarbeid, samt behov for fellesprosjekt og møtearenaer. Det er avholdt møter med følgende: 1. Viggo Ballo (håndverksmurer) og John Olav Kringen (Steinkjer videregående skole) den Hallvard Skogmo (Sjøenget Sagbruk) den Ellen Giskås (håndverkssnekker) den Tore Hokstad (Innherred Bygg AS) den Det er stilt spørsmål om hvordan tradisjonshåndverkere og spennende kulturmiljø i Levanger også kan gi verdiskaping innen opplevelsesøkonomien/ kulturnæringer? Opplevelsesnæringene er av natur tverrfaglig, og håndverkere og kulturminner/-miljø brukes i Norge og i Europa i arbeid med stedsutvikling, identitet, attraksjonsutvikling og opplevelser. Dette er område som det bør satses på i utviklingen av et pulserende sentrum i Levanger Deltagelse i utviklingsprosjekt Smia et møtested for trehusbyen Målet med Smia er at den skal være: Et møtested Et kunnskapssted Et opplevelsessted Et formidlingssted Det ble skrevet en egen prosjektbeskrivelse om SMIA med søknad om utviklingsmidler. Riksantikvaren behandlet søknaden fra NTFK med bakgrunn i fire delprosjekt fra ulike aktører i fylket, og gav den tilsagn til et verdiskapingsprosjekt for trehusmiljøene i Nord-Trøndelag der de forutsetter etablering av et bygningsvernsenter i Levanger: Vi forutsetter at det ved årets slutt Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 8

9 foreligger en plan for lokalisering og organisering av et bygningsvernsenter i Levanger, og at det er gjennomført flere kompetansehevingstiltak i samarbeid med kommunen i løpet av høsten Ansvarsfordeling mellom prosjektet og SMIA må klargjøres i prosjektplanen Sosiale media/ ny teknologi Det er utviklet et system for etablering av QR-koder i Trehusbyen, QR-kodene formidler trehusbyens arkitektur og historie. Ved bruk av QR-koder når en ut med informasjon til større deler av befolkningen, særlig til unge mennesker. I første omgang er det plassert QR-koder på 14 bygninger med fakta om bygningen, historikk og historiske bilder Strategitenkning for bakgårder en vandring og mulighetstenkning Uthus i Jernbanegata 26B. Foto: Levanger kommune Den ble det avholdt en uformell befaring i noen av byens bakgårder. Følgende deltok på befaringen: Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 9

10 Viggo Ballo Håndverksmurer Frode Årvik TfoU Per Audun Letnes Arkitekt Jarle Vangstad Håndverkssnekker, SNK Nils Torske Levanger Museum, SNK Odd Håpnes Levanger kommune Grete Ludvigsen Levanger kommune Hilde Røstad Levanger kommune Det finnes fortsatt bakgårdsbygninger som er intakte både utvendig og innvendig (staller, grisehus, utedo med mer). Dette er bygninger/ bygningsmiljø som er viktige for å ta vare på vår kulturarv, men omfattes kun av en utvendig fredning. Utfordringene blir hvordan de innvendige kvalitetene i disse bygningene skal kunne bevares for ettertiden Andre ideer og mulige prosjekter Det er mange ideer til mulige prosjekter som er utviklet i løpet av prosjektperioden. Noen av disse er: Bruk av multimedia i attraksjonsutvikling for Trehusbyen, kulturnæringsaktører og Levanger Bymuseum. Utvikling av et konsept for et byggeprosjekt/restaureringsprosjekt knyttet til tradisjonshåndverkere, lærlinger og stipendiater innenfor Næmingeordningen (Sjøgata 42A?). Bakgårdsprosjekt. Utvikling av et prosjekt knyttet opp til f.eks. Riksantikvaren, Kulturminnefondet, stiftelser vedrørende tiltak og fond for restaurering og å ta i bruk bakgårder. Videreutvikling av flere aktører innenfor tradisjonshåndverk. Videreutvikle flere aktører innenfor kulturbaserte næringer/ opplevelsesøkonomi. Prosjekter innenfor kulturbasert reiseliv. Prosjekt vedr. dokumentasjon av byens hvelvkjellere med 3D animasjon. Prosjekt vedr. innsamling av de gode historiene om byen og folkene som bodde i Levanger. Innsamling av skriftlig data (kilder) fra 1600 og 1700-tallet om Levanger. 2.2 Andre mindre prosjekter som er gjennomført: Kurs for utdanning av Levangerverter Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 10

11 Informasjon om utdanning av Levangerverter på kommunens hjemmeside I mars 2012 ble det gjennomført kurs i utdanning av Levangerverter. Kurset gikk over 4 kvelder. Tema var: 1. Fakta om Levanger og trehusbyen. 2. Pakking og områder. 3. Historiefortelleren/ formidling 4. Guiding i praksis tips og råd Totalt 20 personer deltok på guidekurset. Levanger Næringsforum (tidligere Markedsplassen Levanger) formidler nå guideoppdrag med Levangerverter Informasjon om trehusbyen og hvorfor den fredes på reklametavle ved Magneten kjøpesenter og i Rådhuset Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 11

12 Fra informasjonstavle. Kilde: Levanger kommune Det ble utarbeidet en tekst som er vist gjentatte ganger på informasjonstavlene ved Rådhuset og ved Magneten kjøpesenter. Teksten gir informasjon om hvorfor Trehusbyen Levanger fredes Utarbeidelse av kjellerkart for Levanger sentrum Utsnitt av kjellerkart for Levanger sentrum. Kilde: Levanger kommune Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 12

13 Det er utarbeidet kjellerkart for Levanger sentrum. Opplysningene er hentet i byggesaksarkivet og fra selvsyn. Informasjonen er viktig for evt. fremtidige arkeologiske utgravinger. Kjellerkartene ligger nå tilgjengelig i kommunens kartbase Søknad om tildeling av Olavsrosa Offisiell overrekkelse av Olavsrosa ved Bjørn Ølander. Foto: Levanger kommune Det ble utarbeidet en søknad om Olavsrosa for «Trehusbyen Levanger» og for «Marsimartnan med fakkelnatta». Trehusbyen Levanger fikk tildelt Olavsrosa den 31. juli Legge ut informasjon på kommunens nettside (eget sted) Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 13

14 Informasjon om Trehusbyen på kommunens hjemmeside Underveis i prosjektet er det fortløpende lagt ut informasjon på kommunens hjemmeside. Etter at prosjektet er ferdig er det lagt ut informasjon om rådgivningstjenesten for Trehusbyen Sette opp reiselivspakker sammen med Bymuseet, Levanger Museum og Innherred Reiseliv Kart som viser et forslag til guiderute. Kilde: Levanger kommune I samarbeid med Bymuseet i Levanger, Levanger Museum og Innherred Reiseliv ble det utarbeidet fire forslag til reiselivspakker, kortere byvandringer. Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 14

15 2.2.7 Ta i bruk bakgårdene og hvelvkjellerne i kulturuka Hvelv-vandring i 2012, Kirkegata 15. Foto: Levanger kommune I 2012 og 2013 ble det foretatt «hvelv-vandringer» i forbindelse med Kulturuka. Flere bakgårder ble også tatt i bruk til forskjellige arrangementer Deltagelse i Husnyckeln-prosjektet Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 15

16 Workshop i Levanger juni Kilde: Levanger kommune Levanger kommune deltok i Husnyckeln-prosjektet. Prosjektet gikk ut på verdiskapning, blant annet å nytte kulturarven som en ressurs for regional utvikling. I gruppen for stad/ by deltok Levanger og Östersund Samling av gamle kart og utlegging på kommunens hjemmeside Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 16

17 Kart som viser området ved kirka i Levanger. Kart fra ca Kilde: Statsarkivet En kan lese utrolig mye ut fra gamle kart. Det er i prosjektperioden samlet gamle kart over Levanger. Disse er utlagt på kommunens hjemmeside Orienteringer om trehusbyen til følgende: Det er gjennom prosjektet avholdt en rekke foredrag for politiske komiteer og partier, kommunale enheter og lag- og foreninger. Vi kan nevne følgende: Plan- og utviklingskomiteen Driftskomiteen Enhetsledermøte Rådmannens stab Servicekontoret Senterpartiet Høyesterett Motorsykkelklubben Finalen i Norges mest attraktive sted Enhet for plan- og byggesak Riksantikvaren Husnyckeln Vennskapskommunene Fotonettverksmøte Levanger Museum Historielaget Arbeiderpartiet Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 17

18 Prosjekt trehusbyen, kulturlandskap og verdiskapning Dialog og samarbeid med RA vedr. byggesaker og tilskuddsaker i Levanger sentrum: Det er i prosjektperioden vært tett dialog og samarbeid mellom Levanger kommune og Riksantikvaren i forbindelse med byggesaker og søknader om tilskudd. Det er foretatt en rekke felles befaringer. En har også bistått Riksantikvaren med historisk informasjon, tegninger, billedmateriell og annet Rådgivning og veiledning til eiere og håndverkere i forbindelse med byggeprosjekter i Levanger sentrum: Det er i prosjektperioden gitt fortløpende veiledning og rådgivning til huseiere og håndverkere både i forhold til søknader om tillatelse, søknader om tilskudd, bygningsdetaljer, materialbruk og lignende. Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 18

19 Delprosjekt 2 - Kulturfaglig vurdering av det middelalderske og etterreformatoriske kulturlaget Stor interesse for de arkeologiske undersøkelsene. Foto: Inger Marie Kimo, NTfk Formålet med de arkeologiske registreringene var for det første å registrere, påvise og avgrense automatisk fredete kulturminner innenfor reguleringsplanen for Levanger sentrum, herunder den middelalderske kirkegården. For det andre å identifisere, lokalisere og beskrive de etterreformatoriske kulturlagenes utstrekning og karakter innenfor planområdet for Riksantikvarens kulturmiljøfredning i Levanger sentrum. For det tredje å identifisere, avgrense og registrere den middelalderske kirkegården i Levanger sentrum. De arkeologiske registreringene var et samarbeid mellom Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Riksantikvaren, Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) og Levanger kommune. Registreringene ble gjort av arkeologene Jan Brendalsmo (NIKU) og Eirik Solheim (NTfk). Undersøkelsene ble foretatt sommeren 2011 og sommeren I tillegg ble det foretatt boreprøver i desember Undersøkelsene sommeren 2011: Undersøkelsen foregikk i tidsrommet til Det ble til sammen åpnet 19 grøfter. I halvparten av grøftene var kulturlagene på et eller annet tidspunkt fjernet. I de resterende grøftene ble det dokumentert kulturlag. Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 19

20 Lokalisering av grøfter som ble åpnet i juni/ juli 2011 i Levanger sentrum De arkeologiske registreringene i 2011 frembragte ny kunnskap om både forekomst, utstrekning og karakter av kulturlagene i Levanger sentrum. Det ble dokumentert både før- og etterreformatoriske aktiviteter i området fra Kirkegata og ned mot Sundet, samt nyere tids utfyllinger i de lavere områdene øst mot Levangerelva. Videre ble middelalderkirkegårdens avgrensning påvist ved hjelp av eldre kart. I tillegg ble det gjort registreringer og observasjoner i forbindelse med arbeider i grunnen utført av andre i den tiden de arkeologiske registreringene pågikk. Det ble også gjennomført registrering av eldre steinkjellere i Levanger sentrum, samt også registrering av gjenanvendte steiner fra den revne middelalderkirken. På tross av gjennomgang av kommunens kart, og samtaler med personale fra kommunen, framkom det ikke tilstrekkelig nøyaktige opplysninger under forarbeidene som antydet at bæremassene var blitt skiftet ut i store deler av sentrums gatenett. Dermed gav ikke registreringene de overgripende resultater om kulturlagenes utbredelse og karakter som man hadde håpet på. 2.4 Boreprøver desember 2011: Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 20

21 Kartet til venstre viser hvor boreprøven på Torvet ble tatt, til høyre lokaliseringen av de to boreprøvene på gamle Levanger Stadion. Kartproduksjon: NIKU/Ian Reed. Formålet med registreringene var å dokumentere eventuelle kulturlag i de to gjenfylte meanderne. Undersøkelsen viste forekomst av drøye 2 meter tykke kulturlag fra nyere tid på torget. Det ble ikke registrert kulturlag på stadion, årsaken til dette er nok at prøvestedene ikke traff på meanderen. 2.5 Undersøkelsene sommeren 2012: Figuren viser hvor de seks supplerende registreringsgrøftene ble tatt opp i Kirkegata 15 (1), Kirkegata 16B (2), Jernbanegata 31A (3), Sjøgata 12 (4), Sjøgata 8 (5) og Kirkegata 20 (6). Digital bearbeiding og kartproduksjon: NTfk/Sindre Arnkvern De arkeologiske registreringene som ble gjennomført i Levanger sentrum juni 2012 var en fortsettelse av de arkeologiske registreringer i juni Formålet var å framskaffe ytterligere informasjon om forekomsten av kulturlag i avgrensede områder på halvøya, dvs. en utvidet kartlegging og dokumentasjon av utbredelse, karakter og tilstand på etterreformatoriske kulturlag i Levanger sentrum. Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 21

22 Det ble tatt opp seks små registreringsarealer på 1 x 1 m ned til elveavsetninger og marine avleiringer for å framskaffe supplerende opplysninger om kulturlagsforekomsten og dennes alder, karakter og utstrekning samt lagenes bevaringsforhold. Det ble prioritert å legge grøftene inne på gårdsplassene i kvartaler der en mente det var sannsynlig å finne urørte kulturlagsavsetninger fra dagens overflate og ned til naturbakken. De arkeologiske undersøkelsene i 2012 gav en utdypet kunnskap om forekomsten av kulturlag på Levangerhalvøya, deres alder, utbredelse og tilstand. Det ble fastsatt at automatisk fredete kulturlag er begrenset til i hovedsak et område langs Kirkegata og ned mot Sundet, samtlige på nivåer på mer enn 5 m over nåværende middelvannstand. Nyere tids kulturlag er dokumentert over hele halvøya. Den eldste bruken av halvøya er fastsatt 800-/ 900-tallet ved radiologiske dateringer. Hvilke typer aktiviteter som har funnet sted er det derimot ikke grunnlag for å trekke slutninger om. Uansett viser de eldste kulturlagene at det i perioder har vært en til dels stabil aktivitet som over tid har medført relativt tynne men kompakte og ganske velbevarte kulturlagsavsetninger. 2.6 Formidling / omtale i media Arkeologene Eirik Solheim (t.v.) og Jan Brendalsmo er fornøyd med funnene som er gjort. I bakgrunnen maskingraver Kent Roar Falstad og en interessert nabo Harald Kjønstad. TA Det ble invitert til pressekonferanse i oppstarten av den arkeologiske undersøkelsen i Aviser og NRK-Midt-nytt deltok. Fylkesråd for kultur Anniken Kjær Haraldsen og ordfører Robert Svarva tok første spadestikk. Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 22

23 De arkeologiske registreringene ble fulgt nøye av media og det var stor interesse for registreringene blant innbyggerne i Levanger. Arkeologene Eirik Solheim og Jan Brendalsmo var flotte ambassadører som gav seg tid til å snakke med innbyggerne på grøftekanten. Resultatene fra registreringene ble kunngjort på en pressekonferanse den Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 23

24 3 Delprosjekt 3 - Ny veileder for byggeskikk inkl. veileder for fargesetting Byggeskikk og estetikk i Levanger, Letnes Arkitektkontor Arbeidet er ledet av Levanger kommune med hjelp av innleid kompetanse fra Letnes Arkitektkontor. Det ble sendt tilbudsinnbydelse til tre firma den Vi mottok tilbud fra to firma, Arkideco og Letnes Arkitektkontor. På bakgrunn av kriterier ble Letnes Arkitektkontor valgt. Arbeidet startet opp høsten 2011 og pågikk i 2011 og Kommunen og Letnes Arkitektkontor hadde jevnlige arbeidsmøter. Veilederen var til behandling i Estetikkutvalget den og i Plan- og utviklingskomiteen den Etter behandlingen ble plan- og utviklingskomiteens vedtak tatt inn i veilederen. Endelig versjon ble mottatt av kommunen den Arbeidet med utarbeidelse av estetikkveilederen har tatt vesentlig lengre tid enn beregnet, men vi ser at det har vært nødvendig for å få best mulig resultat. Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 24

25 3.1 Veilederens innhold: Veilederen er en håndbok for huseiere som ønsker å restaurere, bygge om, bygge til eller bygge nytt i Levanger. Foruten huseiere er også målgruppen planleggere, byggesaksbehandlere, politikere, skoleelever og andre interesserte. Veilederen tar utgangspunkt i de stilarter vi finner i Levanger by i dag. Men den vil også kunne være til inspirasjon og hjelp ved restaureringsarbeider generelt. Veilederen tar for seg følgende: Innledning, målsetting/ målgrupper Historie Bevaring av Levanger sentrum Stilarter i Levanger sentrum Planlegging av byggesak Praktisk gjennomføring Begreper. Kilder og henvisninger Prinsippene kulturminneforvaltningen legger til grunn for riktig antikvarisk restaurering gjennomsyrer veilederen. Prinsippene er som følger: Bevar opprinnelige elementer Unngå endringer Reparasjon fremfor hel utskifting Bruk av tradisjonelle, stedegne materialer og håndverksteknikker Bruk av tradisjonelle farger Veilederen er rikt illustrert med bilder fra Levanger. Det er lagt vekt på at veilederen skal være enkel og lettfattelig, samtidig med at den skal ha høy faglig kvalitet. Estetikkveilederen er trykt opp i 1000 eksemplarer. Alle husstander innenfor kulturmiljøfredningsområdet har fått veilederen tilsendt. Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 25

26 4 Delprosjekt 4 - Gjennomgang av bevaringsverdig bebyggelse, gårdsrom og andre objekt Gjennomgang av bevaringsverdig bebyggelse, gårdsrom og andre objekt, NIKU Arbeidet ble utført av NIKU v/ Lars Jacob Hvinden-Haug og Jan Michael Stornes i Bygninger: Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 26

27 Kart som viser verdivurderinger av enkeltbygninger, NIKU Bygningene er delt inn i fire vernekategorier (0-3). Med i den høyeste vernekategorien (3) skjuler det seg to ganske forskjellige kategorier, autentiske og ombygde/ restaurerte. Hele 243 bygninger er registrert og kategorisert og fordelingen er slik: 74 bygninger innenfor kategori 0 15 bygninger innenfor kategori 1 47 bygninger innenfor kategori bygninger innenfor kategori 3 Også uthus, boder, hageskur, transformatorstasjoner, kiosker mm er tatt med. Vernekategorier, bygninger: 0. Bygninger med ingen eller negativ verdi som del av kulturmiljøfredningen 1. Eldre bygninger som i stor grad er ombygd, samt yngre bygninger tilpasset det omkringliggende miljøet. 2. Eldre bygninger som i noen grad er ombygd. 3. Eldre bygninger som i liten grad er endret. Kriterier for vurdering av vernekategorier 0. Kategorien omfatter bygninger innenfor fredningsområdet, oppført etter 1904, som bryter med trehusbyens opprinnelige struktur, og som med sin utforming, materialvalg og volum ikke bidrar til å opprettholde eller videreføre trehusbyens (kulturmiljøets) karakteristiske trekk. Kjennetegn for disse bygninger er at det fredete kulturmiljøet ikke blir svekket dersom disse blir revet. Disse bygningene kan ha en egenverdi, men denne verdien omfattes ikke av kulturmiljøfredningens innhold og definisjoner. 1. Kategorien omfatter bygninger bygget før 1904 som i stor grad er ombygget hvor opprinnelig bygningsvolum er endret. 2. Kategorien omfatter bygninger hvor vesentlige deler av opprinnelig volum og utforming er ivaretatt. Bygninger som omfattes av denne kategorien er ikke Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 27

28 omfattende endret. Dette gjelder eksempelvis bygninger med mindre tilbygg, altaner, balkonger, nyere vinduer og dører. Kategorien omfatter også bygninger oppført i tiårene etter 1904, som i sitt volum og utforming viderefører den historiske byens opprinnelige struktur, proporsjoner og målestokk. 3. Kategorien omfatter bygninger som i liten grad er endret. Disse er sentrale for forståelsen av kulturmiljøet. Bygningene kjennetegnes ved stor grad av material- og formautentisitet. Bygninger som er tilbakeført til et dokumentert eller tidstypisk utseende, med opprinnelig materialbruk og utforming, faller også inn under denne kategorien. 4.2 Ubebygd areal Ubebygd areal er delt inn i tre vernekategorier (0-2). Vernekategorier, ubebygd areal. 0. Ubebygd areal uten kulturhistorisk verdi. Kan bebygges som rekonstruksjon/ reparasjon av kulturmiljøet. 1. Ubebygd areal, uten særskilt funksjon i opprinnelig byplan, kan vurderes bebygd som rekonstruksjon/reparasjon av kulturmiljøet. 2. Ubebygd areal tiltenkt en særskilt funksjon/rolle som del av opprinnelig byplan (ikke aktuelt for utbygging). Kriterier, ubebygd areal 0. Ubebygd areal som tidligere har vært bebygd. Oppføring av bygninger på disse tomtene, (tilpasset omkringliggende, eldre bebyggelse) vil ikke svekke kulturmiljøet. Det forutsettes at nybygg er tilpasset opprinnelig bebyggelse som rekonstruksjon/reparasjon av kulturmiljøet og ikke kommer i konflikt med fredningsbestemmelsene og intensjonen i fredningen. 1. Eksisterende ubebygd areal som i opprinnelige byplaner ikke var tiltenkt særskilte formål. Dette omfatter blant annet arealer som ikke var planlagt til byggetomter. Kan vurderes bebygd. 2. Ubebygde arealer i opprinnelige byplaner som var tiltenkt et særskilt formål; som park, branngate, torg/markedsplass. Denne kategorien omfatter også opprinnelige og lite endrede bakgårder/hager. Det vil være svært viktig å beholde disse arealer som en del av opprinnelig by og som aktivitetsområder med historisk forankring. Arealet er lite endret i forhold til opprinnelig funksjon og utseende. Areal og eventuell beplantning (dersom den er tilhører eller beskriver opprinnelig bruk og utforming) bør bevares som en viktig del av kulturmiljøet. Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 28

29 5 Delprosjekt 5 - Konferanser/ kurs i forhold til ulike tema og brukergrupper Hallvar Skogmo forteller om produksjon av kledning og listverk. Foto: Einar Engen, Norsk Kulturminnefond Konferanser/ kurs i forhold til ulike tema og brukergrupper var en del av prosjektet «Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger». 5.1 Seminar 1, 5. oktober 2011, Hvordan skaffe midler til restaurering av hus i Levanger? Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 29

30 Hvordan skaffe midler til restaurering av hus i Levanger? Finansieringsmuligheter og søknadsveiledning Seminaret ble holdt i kjelleren på Festiviteten. Varaordfører Hans Heirås ønsket velkommen. Kultursjef Odd Håpnes innledet med et foredrag om bygningsmassen i Levanger i et feirings- og fredningsperspektiv. Riksantikvaren v/ Bård Langvandslien redegjorde for Riksantikvarens tilskuddsordninger. Gunn Hege Lande ved Nord-Trøndelag Fylkeskommune informerte om Fylkeskommunens rolle og virkemidler. Einar Engen og John Suul ved Norsk Kulturminnefond hadde et innlegg om Kulturminnefondet og søknadsprosedyren der. Hilde Røstad ved Levanger kommune orienterte om Levanger kommune sitt restaureringsfond. Magnar Sandberg (eier av Sjøgata 3) og Kjellrun Støp, leder av bymuseet i Levanger, hadde hver sitt innlegg om erfaringene de hadde med søknader og finansiering av restaureringsprosjekter. 60 deltagere var med på seminaret, de fleste huseiere. Seminaret ble støttet av Norsk Kulturminnefond. 5.2 Seminar 2, 13. februar 2012, Utfordringer med restaurering istandsetting av det bestående eller tilbakeføring? Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 30

Levanger kommune Sakspapir

Levanger kommune Sakspapir Levanger kommune Sakspapir Kulturminnefredning av trehusbyen Levanger - Partnerskapsavtale Nord-Trøndelag fylkeskommune, Riksantikvaren, lokalt næringsliv og Levanger kommune. Saksbehandler: E-post: Tlf.:

Detaljer

Adresse-avisen 10. desember 2008

Adresse-avisen 10. desember 2008 Adresse-avisen 10. desember 2008 Riksantikvaren: Trehusmiljø i Levanger midlertidig fredet kommunalsjef Alf B. Haugnes, 8. januar 2009 1 Riksantikvaren 10. desember (ettermiddag) 2008 Riksantikvaren: Trehusmiljø

Detaljer

Tilskuddsordninger. Utfordringer ved restaurering Fenka 13.2.2012 1

Tilskuddsordninger. Utfordringer ved restaurering Fenka 13.2.2012 1 Tilskuddsordninger Utfordringer ved restaurering Fenka 13.2.2012 1 Restaureringsfondet i kommunen Norsk Kulturminnefond Riksantikvaren - i sentrum Riksantikvaren/ Fylkeskommunen utenfor sentrum SMIL (spesielle

Detaljer

Byggeskikk og estetikk i Levanger

Byggeskikk og estetikk i Levanger Byggeskikk og esteikk i Levanger Byggeskikk og estetikk i Levanger - en veileder 2 Byggeskikk og esteikk i Levanger Byggeskikk og esteikk i Levanger INNHOLD INNHOLD 1 INNLEDNING, MÅLSETTING / MÅLGRUPPER...

Detaljer

Prosjektrapport Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger

Prosjektrapport Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Prosjektrapport Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Sjøgata 40. Foto: Tove Nordgaard Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 2 av 34 Innholdsfortegnelse 1 Forord... 5 2 Delprosjekt 1 - Mulighetsstudie

Detaljer

Bygningsarven i Nord-Trøndelag

Bygningsarven i Nord-Trøndelag Bygningsarven i Nord-Trøndelag Økt verdiskaping innen tradisjonshåndverk og materialproduksjon Søknad om forprosjekt Samarbeidsprosjekt mellom Levanger kommune Verdal Videregående skole Norsk Sagbruksmuseum

Detaljer

SMIA - et møtested for Trehusbyen

SMIA - et møtested for Trehusbyen SMIA - et møtested for Trehusbyen Levende by levende håndverk: en møteplass og et kunnskapssted. SAMMENDRAG SMIA etableres for å sikre kvalitet på forvaltningen av det unike trehusmiljøet i Levanger. SMIA

Detaljer

Styrket kommunal kulturminnekompetanse - tilskudd og videreføring

Styrket kommunal kulturminnekompetanse - tilskudd og videreføring Saknr. 15/1170-1 Saksbehandler: Ada Louise Grimsgaard Kristian Reinfjord Styrket kommunal kulturminnekompetanse - tilskudd og videreføring Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet finner det positivt at

Detaljer

Planprogram

Planprogram Planprogram 15.02.2017 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Trysil kommune 2018-2033 Bakgrunn og innledning Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap er viktige fellesgoder i lokalsamfunnet.

Detaljer

TILSAGN OM MIDLER TIL SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM FYLKESKOMMUNEN OG NORSK KULTURMINNEFOND OM ØSTERDALSSTUER OG BARFRØSTUER

TILSAGN OM MIDLER TIL SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM FYLKESKOMMUNEN OG NORSK KULTURMINNEFOND OM ØSTERDALSSTUER OG BARFRØSTUER Saknr. 12/2736-2 Ark.nr. Saksbehandler: Elisabeth Seip TILSAGN OM MIDLER TIL SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM FYLKESKOMMUNEN OG NORSK KULTURMINNEFOND OM ØSTERDALSSTUER OG BARFRØSTUER Fylkesrådets innstilling

Detaljer

GALLERI FENKA -fengsler fortsatt Kirkegata 66, 7600 Levanger TLF:

GALLERI FENKA -fengsler fortsatt Kirkegata 66, 7600 Levanger TLF: GALLERI FENKA -fengsler fortsatt Kirkegata 66, 7600 Levanger TLF: 452 63 444 907 66 466 galleri@fenka.no Innherred Samkommune Levanger 30. oktober 2014 Plan og byggesak 7650 Verdal SØKNAD OM TILSKUDD TIL

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer

Ny bruk av eldre driftsbygninger

Ny bruk av eldre driftsbygninger Christian Hintze Holm, 5. februar 2013 Ny bruk av eldre driftsbygninger Fylkeskommunens rolle og kommunens ansvar "Ledende og levende" Akershus fylkeskommunes visjon er "Ledende og levende" Å være ledende

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/1926 SAMLET SAKSFREMSTILLING - VINDUSPROGRAMMET 2014 I RØROS KOMMUNE Arkiv: GID L 42 Arkivsaksnr.: 13/1926 Saksbehandler: Marit Gilleberg Saksnr. Utvalg

Detaljer

PLANPROGRAM KULTURMINNEPLAN FOR SORTLAND KOMMUNE

PLANPROGRAM KULTURMINNEPLAN FOR SORTLAND KOMMUNE PLANPROGRAM KULTURMINNEPLAN FOR SORTLAND KOMMUNE Minnelunden/ Sortland kommunes tusenårssted Kulturfabrikken Sortland KF 2017 Vedtatt av Sortland formannskap 26.01.17, sak 16 Politisk forankring og begrunnelse

Detaljer

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Anne Grete Hojem MEDL DNA/SP/KRF

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Anne Grete Hojem MEDL DNA/SP/KRF Levanger kommune Møteprotokoll Utvalg: Levanger formannskap Møtested: Formannskapssalen, Levanger Rådhus Dato: 09.02.2011 Tid: 13:00 15:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Robert

Detaljer

Kulturminner for alle

Kulturminner for alle Kulturminner for alle Søknadsskjema: (se veiledning for hjelp til utfylling) 1. Søknaden gjelder: - Gi prosjektet et kort og beskrivende navn. Fyll deretter ut opplysninger om beliggenhet. - Søker skal

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Kultursjef i Overhalla Saksmappe: 2016/4579-7 Saksbehandler: Johan Ludvik Lund Saksframlegg Kulturminneplan, planprosess Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla

Detaljer

Tema Innhold Målgruppe Tidsbruk Kommuneplanlegging på kulturfeltet

Tema Innhold Målgruppe Tidsbruk Kommuneplanlegging på kulturfeltet Kultur på kulturfeltet ABC om kultur i fylkeskommunen Musikk-Norge, hvordan henger alt sammen? Film i skolenfilmformidling for barn og unge Gjenbruk av kulturproduksjoner Inspirasjonsdag om Den kulturelle

Detaljer

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Lill Kristin Nordahl MEDL DNA/SP/KRF Geir Tore Persøy MEDL FRP

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Lill Kristin Nordahl MEDL DNA/SP/KRF Geir Tore Persøy MEDL FRP Levanger kommune Møteprotokoll Utvalg: Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Møtested: Formannskapssalen, Levanger Rådhus Dato: 13.02.2013 Tid: 13:00 14:15 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Vikna - Kvalfjord gnr 33 bnr 1 - Varsel om oppstart av fredningssak

Vikna - Kvalfjord gnr 33 bnr 1 - Varsel om oppstart av fredningssak Se mottakerliste Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 13/06630-11 Anne Bjørg Evensen Svestad 17.12.201 3 Vikna - Kvalfjord gnr 33 bnr 1 - Varsel om oppstart av fredningssak Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Kulturmiljøfredningen av Levanger Grøntstruktur

Kulturmiljøfredningen av Levanger Grøntstruktur Kulturmiljøfredningen av Levanger Grøntstruktur (Skrevet av Hilde Monika Røstad, prosjektleder Kulturmiljøfredning Levanger kommune) Fakta om kulturmiljøfredningen Bortimot hele Levanger by er nå under

Detaljer

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 1-2 Utvalg: Møtested: Kulturarvstyret Møterom 1, Rødberg Dato: 25.02.2010 Tidspunkt: 10:00

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 1-2 Utvalg: Møtested: Kulturarvstyret Møterom 1, Rødberg Dato: 25.02.2010 Tidspunkt: 10:00 Møteinnkalling Saksnr: 1-2 Utvalg: Møtested: Kulturarvstyret Møterom 1, Rødberg Dato: 25.02.2010 Tidspunkt: 10:00 Britt Guton Halland inviteres til å delta fra kl. 11.00. Informasjon om: Kråkefosskverna

Detaljer

Museumsvirksomheten i Levanger

Museumsvirksomheten i Levanger Museumsvirksomheten i Levanger Levanger kommune Innhold, samhandling og organisering i (2009-2010) Mandatet t (kortversjon) Mål og satsingsområder Utrede kompetansebehovet Kommunens ansvar, roller og ambisjonsnivå

Detaljer

Adresse: Postnummer/sted: Fylke: Kommune: Gårdsnr/Bruksnr: Søkers navn: Søkers postadresse: e-post: Telefon: Bankkontonummer:

Adresse: Postnummer/sted: Fylke: Kommune: Gårdsnr/Bruksnr: Søkers navn: Søkers postadresse: e-post: Telefon: Bankkontonummer: Søknad Kulturminner for alle Fortidsminneforeningen har elektronisk levering av søknader om tilskudd fra Kulturminner for alle. Vennligst fyll ut og søk elektronisk på: www.fortidsminneforeningen.no/kulturminner-for-alle

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Sett inn bildet av maleriet fra Bøndenes hus. Maleri fra Bøndenes hus Malt av Mikal Hoel

Sett inn bildet av maleriet fra Bøndenes hus. Maleri fra Bøndenes hus Malt av Mikal Hoel Sett inn bildet av maleriet fra Bøndenes hus Maleri fra Bøndenes hus Malt av Mikal Hoel 2 Bakgrunn Rik kulturarv i Melhus En lite utnyttet ressurs Administrativt og politisk ønske om å ta tak i temaet

Detaljer

Et godt varp 2014-2017

Et godt varp 2014-2017 Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske

Detaljer

For diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling 14.03.2014 Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene

For diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling 14.03.2014 Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene For diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling 14.03.2014 Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene 4.5 Spesielle bestemmelser for de enkelte kulturmiljøene - delområder

Detaljer

Eksempler på god og dårlig tilpasning av tilbygg/påbygg på verneverdig bygninger. Å respektere bygningens særegne byggeskikk

Eksempler på god og dårlig tilpasning av tilbygg/påbygg på verneverdig bygninger. Å respektere bygningens særegne byggeskikk Eksempler på god og dårlig tilpasning av tilbygg/påbygg på verneverdig bygninger karakteristisk byggeskikk tålegrense sårbarhet autentisitet særpreg Å respektere bygningens særegne byggeskikk Eksempler

Detaljer

Initieringsprosjektet Rapport 2012

Initieringsprosjektet Rapport 2012 Initieringsprosjektet Rapport 2012 Initieringsprosjektet Rapport 2012 Side 1 Innhold Sammendrag... 2 Bakgrunn for prosjektet... 2 Levangerseminarene... 4 Seminar: Hvordan skaffe midler til restaurering

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen

Levanger kommune Rådmannen Levanger kommune Rådmannen NOTAT VEDR. F-SAK 60/14 INVITASJON TIL Å OPPRETTE BYANTIKVARSTILLING SØKNAD TIL RIKSANTIKVAREN. Formannskapet fattet i møte 25.06.2014 i sak 60/14 følgende vedtak: Som følge

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

Tilskudd til istandsetting av kulturminner

Tilskudd til istandsetting av kulturminner Oslo kommune Byantikvaren Informasjonsark Tilskudd til istandsetting av kulturminner Orientering om tilskudd til istandsetting av kulturminner i Oslo Byantikvaren skal fordele kommunale tilskuddsmidler

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Kulturminneprosjektet 2011-2013 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer Røyken kommune Katrineåsveien 20 3440 Røyken Tlf 31 29 60 00 postmottak@royken.kommune.no www.royken.kommune.no

Detaljer

Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011

Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011 Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011 Innledning Reguleringsplan for Vestbyen II omfatter kvartalene 9 og 10 som har spesielt stor

Detaljer

Forskrift om fredning Bergenhus festning gnr. 167 bnr. 895, 897, 900 - Bergen kommune.

Forskrift om fredning Bergenhus festning gnr. 167 bnr. 895, 897, 900 - Bergen kommune. Forskrift om fredning Bergenhus festning gnr. 167 bnr. 895, 897, 900 - Bergen kommune. Fastsatt av Riksantikvaren 26. mai 2006 med hjemmel i lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturmirmer 22a, jf. 15, og forskriflt

Detaljer

Energisparing eller bygningsvern? Ja takk, begge deler!

Energisparing eller bygningsvern? Ja takk, begge deler! UTFORDRINGER VED RESTAURERING Istandsetting av bestående eller tilbakeføring? Seminar Levanger kommune 13. februar 2012 Energisparing eller bygningsvern? Ja takk, begge deler! Senior rådgiver Marte Boro,

Detaljer

OMRÅDEREGULERING GAMLE DRØBAK 2017

OMRÅDEREGULERING GAMLE DRØBAK 2017 OMRÅDEREGULERING GAMLE DRØBAK 2017 VERNEFORENINGENS FORELØPIGE ENDRINGSFORSLAG TIL KOMMUNESTYRETS HØRINGSUTKAST DATERT 21.3.2017 GAMLE DRØBAK - HVA DREIER DET SEG OM? Ca 950 eiendommer (hvorav 5 fredet,

Detaljer

KURS I UTVENDIG RESTAURERING AV ELDRE TREHUS LIEN FJELLGARD 19. MAI 2008

KURS I UTVENDIG RESTAURERING AV ELDRE TREHUS LIEN FJELLGARD 19. MAI 2008 KURS I UTVENDIG RESTAURERING AV ELDRE TREHUS LIEN FJELLGARD 19. MAI 2008 KULTURMINNER Åpent og verdinøytralt begrep: - Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø,

Detaljer

Prosjekt «Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum»

Prosjekt «Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum» Prosjekt «Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum» foto: Slottsfjellmuseet Forvaltning av arkeologiske kulturminner»videre er det et uttrykt mål i norsk miljøpolitikk at et representativt utvalg

Detaljer

1 REGULERINGSPLAN FOR BLAKER SKANSE

1 REGULERINGSPLAN FOR BLAKER SKANSE 1 REGULERINGSPLAN FOR BLAKER SKANSE Plannummer 145 Kontor 2000-nummer 03/01148 Egengodkjent dato 27.08.2003 ARKIVERTE KART: B VEDTATT PLAN - ORGINALDOKUMENT ENDRINGER: Sak nr. Vedtatt dato Merknader Reguleringsplan

Detaljer

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen.

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Arkeologisk kulturminne Arkeologiske kulturminner er fysiske spor og levninger etter

Detaljer

FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING

FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING Sandefjord kommune Sandefjord /Tønsberg, 6.11.06 Arealplanavdelingen Pb 2025 3247 SANDEFJORD Kommentar til det foreliggende forslag til reguleringsplan for Storgata 7 og Rådhusgata 10. A. Linaae-gården

Detaljer

Saksbehandlingsrutiner

Saksbehandlingsrutiner Saksbehandlingsrutiner Kulturminnemyndighet og forvaltningsansvar Riksantikvaren er kulturminnemyndighet for de bygningene, anleggene og uteområdene staten eier og som enten er fredet etter kulturminneloven

Detaljer

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan?

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan? Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner Nytten av en kulturminneplan? Problemstilling Kunnskaps- og kompetansemangel og holdningen gir betydelige ressurskrevende utfordringer

Detaljer

SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM. Måløy - utvikling av bysentrum

SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM. Måløy - utvikling av bysentrum SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM Måløy - utvikling av bysentrum PROSJEKT: Videreutvikling og konkretisering av arbeid med områdeplan for Måløy Sentrum. Prosjektleder: Arne Åsebø, Vågsøy

Detaljer

Regional plan for kulturminnevern. Informasjonshefte om planarbeidet

Regional plan for kulturminnevern. Informasjonshefte om planarbeidet Regional plan for kulturminnevern Informasjonshefte om planarbeidet Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen april 2014 Forord Dette informasjonsheftet er ment som en bakgrunnsdokumentasjon for alle

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0116 Søknadsår 2015 Arkivsak Regionale utviklingsmidler i Midt-Buskerud Montering av glassgulv og lys i Edvardsjakt på Koboltgruvene

Søknadsnr. 2015-0116 Søknadsår 2015 Arkivsak Regionale utviklingsmidler i Midt-Buskerud Montering av glassgulv og lys i Edvardsjakt på Koboltgruvene Søknad Søknadsnr. 2015-0116 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Regionale utviklingsmidler i Midt-Buskerud Montering av glassgulv og lys i Edvardsjakt på Koboltgruvene Kort b eskrivelse

Detaljer

BYUTVIKLINGSSEMINAR. UTFORDRINGER FOR BYEN I DAG Kommunalsjef Alf Birger Haugnes

BYUTVIKLINGSSEMINAR. UTFORDRINGER FOR BYEN I DAG Kommunalsjef Alf Birger Haugnes BYUTVIKLINGSSEMINAR UTFORDRINGER FOR BYEN I DAG Kommunalsjef Alf Birger Haugnes Byutviklingsseminar Levanger 25. 26. april 2013 - Kommunalsjef Alf Birger Haugnes 1 FREDNING AV TREHUSBYEN Fra «katastrofe»

Detaljer

Kulturminner i Klæbu. Plan for registrering av kulturminner

Kulturminner i Klæbu. Plan for registrering av kulturminner Kulturminner i Klæbu Plan for registrering av kulturminner Klæbu kommune September 2014 SØKNAD OM TILSKUDD TIL REGISTRERING AV KULTURMINNER I KLÆBU KOMMUNE 1. Forord Kulturminner og kulturmiljøer er en

Detaljer

Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 50/2012 09.11.2012

Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 50/2012 09.11.2012 NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/5489 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 01.11.2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 50/2012 09.11.2012

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Byggeskikk og byggehøyder. Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer

Byggeskikk og byggehøyder. Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer Arbeidsmøte i planutvalget 30.08.12 Byggeskikk og byggehøyder Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer Utarbeidelse av retningslinjer og føringer Byggeskikk og byggehøyder Utgangspunkt:

Detaljer

Tilskudd til verneverdige bygninger og anlegg - 2015

Tilskudd til verneverdige bygninger og anlegg - 2015 Saksnr.: 2010/355 Løpenr.: 3280/2015 Klassering: 243 Saksbehandler: Stefan Ädel Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen 11.02.2015 Tilskudd til verneverdige

Detaljer

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen Til fartøyeiere, museer og andre.. 30.04.2015 Deres ref.: Saksbehandler: Ingvar Kristiansen Saksnr. 15/8015-1 Direkte innvalg: 51 51 69 08 Løpenr. 25614/15 Arkivnr. UTARBEIDELSE

Detaljer

Namdalseid kommune. Saksframlegg. Rullering av Handlingsprogram for kulturminnepolitikk

Namdalseid kommune. Saksframlegg. Rullering av Handlingsprogram for kulturminnepolitikk Namdalseid kommune Saksmappe: 2009/1188-2 Saksbehandler: Brit Randi Sæther Saksframlegg Rullering av Handlingsprogram for kulturminnepolitikk Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid

Detaljer

TREHUSBYEN LEVANGER RÅDGIVNINGSTJENESTEN SLUTTRAPPORT. RAPPORT - Trehusbyen Levanger - Rådgivningstjenesten

TREHUSBYEN LEVANGER RÅDGIVNINGSTJENESTEN SLUTTRAPPORT. RAPPORT - Trehusbyen Levanger - Rådgivningstjenesten TREHUSBYEN LEVANGER RÅDGIVNINGSTJENESTEN SLUTTRAPPORT 1 INNHOLD.< 1. Forord... 4 2. Organisering... 5 3. Konkrete oppgaver... 6 4. Profilering... 7 4.1 Etablering... 7 4.2 Utarbeidelse av logo... 7 4.3

Detaljer

Orientering om automatisk freda samiske bygninger

Orientering om automatisk freda samiske bygninger Orientering om automatisk freda samiske bygninger Den synlige samiske kulturarven Denne orienteringen er ment for eiere og brukere av freda samiske bygninger. Orienteringen forklarer de mest brukte begrepene,

Detaljer

Strategidokument kulturminnevern

Strategidokument kulturminnevern Ullensaker kommune Enhet Kultur Strategidokument kulturminnevern 2014-2018 6.10.14 Vedtatt i Kommunestyret 3.11.14 Strategier Innhold 1 Formål.s.2 2 Føringer og gjeldende planer.s. 2 3 Kulturminner status

Detaljer

Kulturminneplan fra A-Å. Planprosess Plandokument Databaser og kart Handlingsdel

Kulturminneplan fra A-Å. Planprosess Plandokument Databaser og kart Handlingsdel Kulturminneplan fra A-Å Planprosess Plandokument Databaser og kart Handlingsdel 3 veier til målet Kommunedelplan for kulturminner Temaplan for kulturminner Eget tema i kommuneplanen Bedehus og skolehus

Detaljer

Grøntlager i skog tømmer for restaureringsarbeider Verdiskaping på kulturminneområdet - videreføring i 2016

Grøntlager i skog tømmer for restaureringsarbeider Verdiskaping på kulturminneområdet - videreføring i 2016 Saknr. 16/880-1 Saksbehandler: Kristian Reinfjord Grøntlager i skog tømmer for restaureringsarbeider Verdiskaping på kulturminneområdet - videreføring i 2016 Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet ser

Detaljer

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Torbjørn Andre Moe MEDL DNA/SP/KRF

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Torbjørn Andre Moe MEDL DNA/SP/KRF Levanger kommune Møteprotokoll Utvalg: Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Møtested: Formannskapssalen, Levanger Rådhus Dato: 15.02.2012 Tid: 13:00-15:20 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

BUSKERUD BYGNINGSVERNSENTER IVARETAKELSE AV IMMATERIELL KULTURARV OG HANDLINGSBÅREN KUNNSKAP TEAMLEDER KULTURMINNEVERN TURID KOLSTADLØKKEN

BUSKERUD BYGNINGSVERNSENTER IVARETAKELSE AV IMMATERIELL KULTURARV OG HANDLINGSBÅREN KUNNSKAP TEAMLEDER KULTURMINNEVERN TURID KOLSTADLØKKEN BUSKERUD BYGNINGSVERNSENTER IVARETAKELSE AV IMMATERIELL KULTURARV OG HANDLINGSBÅREN KUNNSKAP TEAMLEDER KULTURMINNEVERN TURID KOLSTADLØKKEN Tilstandsregistrering fredete bygninger 2006-2007 - 191 fredete

Detaljer

Arkivsak: 14/179 SAMLET SAKSFREMSTILLING - KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTUMILJØER FØRSTE GANGS BEHANDLING

Arkivsak: 14/179 SAMLET SAKSFREMSTILLING - KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTUMILJØER FØRSTE GANGS BEHANDLING Side 1 av 5 SÆRUTSKRIFT Alvdal kommune Arkivsak: 14/179 SAMLET SAKSFREMSTILLING - KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTUMILJØER FØRSTE GANGS BEHANDLING Saksnr. Utvalg Møtedato 20/14 Formannskapet 13.03.2014

Detaljer

NY KULTURMINNEPLAN FOR PORSGRUNN KOMMUNE

NY KULTURMINNEPLAN FOR PORSGRUNN KOMMUNE Arkivsak-dok. 14/05609-1 Saksbehandler Baard Gonsholt Saksgang Møtedato Utvalg for plan og kommunalteknikk 18.11.14 Utvalg for barn unge og kultur 18.11.14 Bystyret 06.11.14 NY KULTURMINNEPLAN FOR PORSGRUNN

Detaljer

Temaplan for den kulturelle skolesekken 2015-2019 Levanger kommune

Temaplan for den kulturelle skolesekken 2015-2019 Levanger kommune Temaplan for den kulturelle skolesekken 2015-2019 Levanger kommune Innhold FORORD FORMÅLET MED PLANEN HOVEDMÅL TEMAPLAN KLASSETRINN ORGANISERING KULTURKONTAKTENES ROLLE OG ANSVAR PRAKTISKE OPPLYSNINGER

Detaljer

Cittaslowrådet Hvordan arbeide for å få energi og effekt ut av Levanger som Cittaslow? Atle Busch/Leder Cittaslowrådet

Cittaslowrådet Hvordan arbeide for å få energi og effekt ut av Levanger som Cittaslow? Atle Busch/Leder Cittaslowrådet Cittaslowrådet 2016-2017 Hvordan arbeide for å få energi og effekt ut av Levanger som Cittaslow? Atle Busch/Leder Cittaslowrådet Utfordring Levanger ble medlem av Cittaslow i 2003! Hittil har både omtale

Detaljer

Planprogram for kulturminneplan for Eidskog kommune

Planprogram for kulturminneplan for Eidskog kommune Planprogram for kulturminneplan for Eidskog kommune Vedtatt i kommunestyret sak 67/16 den 16.06.16 Fredsmonumentet Morokulien Steinbrudd Børli Veterandagene Magnor Planprogram for kulturminneplan for Eidskog

Detaljer

KOMPLEKS 13944 Villa Rød

KOMPLEKS 13944 Villa Rød KOMPLEKS 13944 Villa Rød Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Rogaland Kommune: 1103/Stavanger Opprinnelig funksjon: Bolig Nåværende funksjon: Barnevernsinstitusjon Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG SKEDSMO KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG SKEDSMO KOMMUNE SAKSFRAMLEGG SKEDSMO KOMMUNE Saksmappe Løpenr. Saksbehandler 2008/6495 5653/2009 Johnny Ekse Bevaring og plassering av Bergersen's gamle snekkerverksted Saksgang Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet

Detaljer

Veileder kulturminnedokumentasjon

Veileder kulturminnedokumentasjon Veileder kulturminnedokumentasjon Bergen kommune har klare retningslinjer for at byutvikling og arealplanlegging skal skje i tråd med historiske tradisjoner og eksisterende kvaliteter. Kommunen setter

Detaljer

ET UNDERUTVALG TIL PLAN- OG UTVIKLINGSKOMITEEN

ET UNDERUTVALG TIL PLAN- OG UTVIKLINGSKOMITEEN DRØFTINGSNOTAT ET UNDERUTVALG TIL PLAN- OG UTVIKLINGSKOMITEEN 21.05. 2008 1 Bakgrunn Forslag i kommunestyret 12.12.07 opprettelse av Estetikkutvalg I kommunestyrets møte 12.12.07 i sak 94/07 Budsjett 2008

Detaljer

Veiledning til utfylling Norsk Kulturminnefonds søknadsskjema

Veiledning til utfylling Norsk Kulturminnefonds søknadsskjema Veiledning til utfylling Norsk Kulturminnefonds søknadsskjema 1. Prosjektnavn Legg inn et prosjektnavn. Her utfylles navn på objektet/anlegget/området. Bruk et kort beskrivende navn. F.eks: Naustet i Naustfjoren.

Detaljer

Kulturarven som ressurs i utviklingen av Henningsvær

Kulturarven som ressurs i utviklingen av Henningsvær Kulturarven som ressurs i utviklingen av Henningsvær Hanne K. Jakhelln, prosjektleder Landskonferanse om stedsutvikling 2008, Bodø 1. september 15.09.2008 1 Den verdifulle kystkulturen i Nordland Hovedmål

Detaljer

RESULTATMÅL UNIVERSELL UTFORMING PR. 28.11.2006 MÅL TILTAK KOMMENTARER FÅ PÅ PLASS PROSJEKT- ORGANISERING OG PROSJEKTLEDER

RESULTATMÅL UNIVERSELL UTFORMING PR. 28.11.2006 MÅL TILTAK KOMMENTARER FÅ PÅ PLASS PROSJEKT- ORGANISERING OG PROSJEKTLEDER RESULTATMÅL UNIVERSELL UTFORMING PR. 28.11.2006 MÅL TILTAK KOMMENTARER FÅ PÅ PLASS PROSJEKT- ORGANISERING OG PROSJEKTLEDER PROSJEKTEIER Verdal kommune -Prosjektet er godt politisk forankret. -Prosjektleder

Detaljer

Siljan kommune Grorud

Siljan kommune Grorud TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Siljan kommune Grorud GNR. 5, BNR. 2, 8, 9 M.FL. Kapellet i skogen, Grorud kapell anno 1944. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA

Detaljer

Delprosjekt A. Utvikling av Rinnleiret med vekt på begrensninger og muligheter knyttet til vern og museale forhold. Beskrivelse av et forprosjekt

Delprosjekt A. Utvikling av Rinnleiret med vekt på begrensninger og muligheter knyttet til vern og museale forhold. Beskrivelse av et forprosjekt Delprosjekt A Utvikling av med vekt på begrensninger muligheter vern museale hold Beskrivelse av et prosjekt 1.1 Bakgrunn Som følge av omlegging av Forsvaret, ble Militærleir avviklet som militær leir,

Detaljer

Møte i styringsgruppen for pilotprosjektet Pilegrimsleden Referat

Møte i styringsgruppen for pilotprosjektet Pilegrimsleden Referat Møte i styringsgruppen for pilotprosjektet Pilegrimsleden Referat Tid: Tirsdag 9. januar 2007, kl. 10.30-16.00 Sted: Erkebispegården, Trondheim Referent: Steinar Skomedal Tilstede: Fraværende: Finn Damstuen,

Detaljer

Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag

Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag Planprogram REGUT 30.04.2012 Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag Utkast til planprogram.

Detaljer

Saknr. 10/ Ark.nr. C55 Saksbehandler: Elisabeth Seip UTVIKLING AV ATLUNGSTAD BRENNERI. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 10/ Ark.nr. C55 Saksbehandler: Elisabeth Seip UTVIKLING AV ATLUNGSTAD BRENNERI. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 10/6299-9 Ark.nr. C55 Saksbehandler: Elisabeth Seip Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet finner at prosjektet Utvikling av Atlungstad brenneri

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Hole kommune

Planprogram Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Hole kommune Planprogram Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer Hole kommune 1 Innhold Innledning:... 2 Planprogram... 3 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer... 3 Organisering av arbeidet... 4

Detaljer

Søknad Om støtte til restaurering og nybygg

Søknad Om støtte til restaurering og nybygg 2012 Søknad Om støtte til restaurering og nybygg Dokumentet inneholder: gårdens historie, referanser, prosjektering, perspektivtegning, søknad, framdriftsplan. Tine Lian Kirkegata 5, 7600 Levanger 10.10.2012

Detaljer

Saknr. 12/ Ark.nr. 243 U64 Saksbehandler: Turid Lie. Eventyrlige Stange Vestbygd - søknad om støtte for 2012

Saknr. 12/ Ark.nr. 243 U64 Saksbehandler: Turid Lie. Eventyrlige Stange Vestbygd - søknad om støtte for 2012 3 Saknr. 12/7829-4 Ark.nr. 243 U64 Saksbehandler: Turid Lie Eventyrlige Stange Vestbygd - søknad om støtte for 2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet

Detaljer

Planbestemmelser 113 GAMLE SKUDENESHAVN - REGULERINGSBESTEMMELSER

Planbestemmelser 113 GAMLE SKUDENESHAVN - REGULERINGSBESTEMMELSER Planbestemmelser 113 GAMLE SKUDENESHAVN - REGULERINGSBESTEMMELSER Arkivsak: 99/02212 Arkivkode: L12 &21 Sakstittel: REGULERINGSPLAN FOR GAMLE SKUDENESHAVN REGULERINGSENDRING VEDR. REGULERINGSBESTEMMELSER

Detaljer

Kulturminner og kunst TEMAPLAN BEVARING SITUASJONSBESKRIVELSE. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Margrete Vaskinn

Kulturminner og kunst TEMAPLAN BEVARING SITUASJONSBESKRIVELSE. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Margrete Vaskinn Foto: Margrete Vaskinn Kulturminner og kunst TEMAPLAN BEVARING SITUASJONSBESKRIVELSE Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

Detaljer

!;k(iss;rland :111111111111111111. Inderøy - Varsel om igangsatt reguleringsplan Straumen sentrum

!;k(iss;rland :111111111111111111. Inderøy - Varsel om igangsatt reguleringsplan Straumen sentrum 22 SEP1.2009 NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE!;k(iss;rland :111111111111111111 Letnes arkitektkontor AS Dato: i 8.92uuw Ugradert 7650 VERDAL Inderøy - Varsel om igangsatt reguleringsplan Straumen sentrum Vi

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 1. gangsbehandling. Saken avgjøres av: Formannskapet.

SAKSFREMLEGG. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 1. gangsbehandling. Saken avgjøres av: Formannskapet. SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/621 Saksbehandler: Grethe Utvei Organ Møtedato Bygningsrådet 25.08.2015 Kulturutvalget 01.09.2015 Formannsskapet 03.09.2015 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Ark: 144 C50 Arkivsaksnr.: 15/336 l.nr. 15/8573 Kommune Styre, råd, utvalg m.v. Møtested Møte Dato

SAKSFRAMLEGG. Ark: 144 C50 Arkivsaksnr.: 15/336 l.nr. 15/8573 Kommune Styre, råd, utvalg m.v. Møtested Møte Dato SAKSFRAMLEGG Ark: 144 C50 Arkivsaksnr.: 15/336 l.nr. 15/8573 Kommune Styre, råd, utvalg m.v. Møtested Møte Dato Søndre Land Rådhuset Saksbehandler: Lars Harald Weydahl Sak: VEDTAKSBEHANDLING AV PLANPROGRAM

Detaljer

Kulturarv på kartet Registreringer i Møre og Romsdal. Fagdag, Statens Kartverk, 5.3.2013

Kulturarv på kartet Registreringer i Møre og Romsdal. Fagdag, Statens Kartverk, 5.3.2013 Kulturarv på kartet Registreringer i Møre og Romsdal Fagdag, Statens Kartverk, 5.3.2013 Kulturminne kulturmiljø kulturlandskap 1. Kulturminne spor etter menneskeleg virke Endres i topp-/bunntekst 06.03.2013

Detaljer

Hva vinnes og (tapes) ved istandsetting av bygninger? Hva kjennetegner godt restaureringshandverk?

Hva vinnes og (tapes) ved istandsetting av bygninger? Hva kjennetegner godt restaureringshandverk? FORELESNING TIL BYGGESKIKKSEMINAR PÅ LEVANGER DEN 13/2 2012. Hva vinnes og (tapes) ved istandsetting av bygninger? Hva kjennetegner godt restaureringshandverk? Hus i Rørvik med Jugend stil Huset kjennetegnes

Detaljer

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Gunhild Øwrum Nesgård MEDL DNA/SP/KRF

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Gunhild Øwrum Nesgård MEDL DNA/SP/KRF Levanger kommune Møteprotokoll Utvalg: Levanger formannskap Møtested: Formannskapssalen, Levanger Rådhus Dato: 25.08.2010 Tid: 13:00 14:20 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Robert

Detaljer

Varaordfører Administrasjonssjef. 10/13 Protokoll fra møte 15. mars 2013... 2. 11/13 Prosjektplan og rapportering «saman om ein betre kommune»...

Varaordfører Administrasjonssjef. 10/13 Protokoll fra møte 15. mars 2013... 2. 11/13 Prosjektplan og rapportering «saman om ein betre kommune»... Innherred Samkommune Møteinnkalling Utvalg: Samhandlingsutvalget/styringsgruppa «saman om ein betre kommuune) Møtested: Kommunestyresalen, Verdal rådhus Dato: 23.08.2013 Tid: 08:30 11:00 Oppmøte: Navn

Detaljer

KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus

KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Buskerud Kommune: 604/Kongsberg Opprinnelig funksjon: Sykehus Nåværende funksjon: Sykehus Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning

Detaljer

GOD KULTURMINNEFORVALTNING - BÆREKRAFTIG VERDISKAPING!

GOD KULTURMINNEFORVALTNING - BÆREKRAFTIG VERDISKAPING! H A N D L I N G S P R O G R A M 2014-2015 (tiltak som krever i kursiv) 1.1 1. Kulturarven som ressurs Kulturarven skal være grunnlag for bærekraftig verdiskaping og utvikling av samfunns- og næringsliv.

Detaljer

Museumsvirksomheten i

Museumsvirksomheten i Museumsvirksomheten i Levanger Innhold, samhandling og organisering (2009-2010) 2010) Orientering i DK 8. september 2010 v/prosjektleder Sveinung Havik Mandatet (kortversjon) Mål og satsingsområder Utrede

Detaljer

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Olav Strid MEDL DNA/SP/KRF Tove Irene Løvås MEDL DNA/SP/KRF Arman Rad MEDL DNA/SP/KRF

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Olav Strid MEDL DNA/SP/KRF Tove Irene Løvås MEDL DNA/SP/KRF Arman Rad MEDL DNA/SP/KRF Levanger kommune Møteprotokoll Utvalg: Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Møtested: 1008 (1. etg.), Levanger Rådhus Dato: 24.08.2011 Tid: 14:00-16:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Planprogram kommunedelplan kulturminner og kulturmiljøer

Planprogram kommunedelplan kulturminner og kulturmiljøer Notat Planprogram kommunedelplan kulturminner og kulturmiljøer Utkast 1, april 2013 1: Innledning planprogram I henhold til plan- og bygningslovens (PBL) 4-1 skal det utarbeides planprogram som grunnlag

Detaljer