Prosjektrapport Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger

Transkript

1 Prosjektrapport Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Sjøgata 40. Foto: Tove Nordgaard

2 Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 2

3 Innholdsfortegnelse 1 Forord Delprosjekt 1 - Mulighetsstudie av trehusbyen Levanger i et kulturhistorisk perspektiv Mulighetsstudien Livet i trehusbyen nye muligheter på historisk grunn prosjekt i samarbeid med Frode J. Aarvik Utviklingsprosjekt med næringsaktører i Levanger sentrum utvikling av kulturnæringer Kartlegging av tradisjonshåndverkere og utfordringer innen tradisjonshåndverk Deltagelse i utviklingsprosjekt Smia et møtested for trehusbyen Sosiale media/ ny teknologi Strategitenkning for bakgårder en vandring og mulighetstenkning Andre ideer og mulige prosjekter Andre mindre prosjekter som er gjennomført: Kurs for utdanning av Levangerverter Informasjon om trehusbyen og hvorfor den fredes på reklametavle ved Magneten kjøpesenter og i Rådhuset Utarbeidelse av kjellerkart for Levanger sentrum Søknad om tildeling av Olavsrosa Legge ut informasjon på kommunens nettside (eget sted) Sette opp reiselivspakker sammen med Bymuseet, Levanger Museum og Innherred Reiseliv Ta i bruk bakgårdene og hvelvkjellerne i kulturuka Deltagelse i Husnyckeln-prosjektet Samling av gamle kart og utlegging på kommunens hjemmeside Orienteringer om trehusbyen til følgende: Dialog og samarbeid med RA vedr. byggesaker og tilskuddsaker i Levanger sentrum: Rådgivning og veiledning til eiere og håndverkere i forbindelse med byggeprosjekter i Levanger sentrum: Undersøkelsene sommeren 2011: Boreprøver desember 2011: Undersøkelsene sommeren 2012: Formidling / omtale i media Delprosjekt 3 - Ny veileder for byggeskikk inkl. veileder for fargesetting Veilederens innhold: Delprosjekt 4 - Gjennomgang av bevaringsverdig bebyggelse, gårdsrom og andre objekt Bygninger: Ubebygd areal Delprosjekt 5 - Konferanser/ kurs i forhold til ulike tema og brukergrupper Seminar 1, 5. oktober 2011, Hvordan skaffe midler til restaurering av hus i Levanger? Seminar 2, 13. februar 2012, Utfordringer med restaurering istandsetting av det bestående eller tilbakeføring? Seminar 3, 1. oktober 2012, Bygningsvern i praksis reparasjon eller utskifting? Åpent arrangement «Visning av gamle mur teknikker» 23. august Foredrag om historiske tapeter på Brusve Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 3

4 6 Vedlegg: Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 4

5 1 Forord Prosjektet har bakgrunn i kommunestyrets vedtak i sak 51/08, der det ble vedtatt å sette i gang et prosjektarbeid med følgende innhold: Trehusbyen Levanger i kulturhistorisk perspektiv Kulturvernfaglig vurdering av det middelalderske kulturlaget. Ny veileder for byggeskikk Veileder for fargesetting Gjennomgang av bevaringsverdig bebyggelse, gårdsrom og andre objekt Prosjektet har også bakgrunn i den pågående kulturmiljøfredningen av Levanger by. I mars 2011 ble det inngått en partnerskapsavtale vedr. samhandling i forbindelse med kulturmiljøfredningen av trehusbyen Levanger mellom Levanger kommune, Nord-Trøndelag Fylkeskommune og Riksantikvaren. Formålet med partnerskapsavtalen var at den skulle bidra til å gjennomføre tiltak og videreutvikle muligheter som fredningsprosessen gir stedsutvikling, næringsutvikling og omdømmebygging. Arbeidet ble organisert som et prosjekt på 1 år og 9 måneder med egen prosjektleder. Følgende delprosjekter inngikk i avtalen: 1. Mulighetsstudie av trehusbyen Levanger i et kulturhistorisk perspektiv. 2. Kulturfaglig vurdering av det middelalderske og etterreformatoriske kulturlaget. 3. Ny veileder for byggeskikk inkl. veileder for fargesetting. 4. Gjennomgang av bevaringsverdig bebyggelse, gårdsrom og andre objekt. 5. Konferanser/ kurs i forhold til ulike tema og brukergrupper. Partnerskapsavtale ble vedtatt i kommunestyret den , sak 10/11. Tilleggsbevilgninger til arkeologiske registreringer med kr ble gitt i kommunestyret sak 30/12. Riksantikvaren har bidratt ved å dekke 100 % av de arkeologiske undersøkelsene i 2011 (ca ,-), 50 % av de arkeologiske undersøkelsene 2012 ( ,-) og 100 % av gjennomgang av bevaringsverdig bebyggelse ( ,-). Prosjektgruppen har bestått av Hilde Røstad (prosjektleder), Alf Birger Haugnes (kommunalsjef samfunnsutvikling), Odd Håpnes (kultursjef), Øivind Holand (enhetsleder plan-, byggsak-, oppmåling- og miljø) og Grete Ludvigsen (næringssjef) siste halvdel av prosjektperioden. Det har vært løpende arbeidsmøter, omtrent et møte pr. måned. Prosjektet har engasjert en bred gruppe av befolkningen (huseiere, håndverkere, ansatte i offentlig sektor, politikere, lag- og foreninger, arkitekter, konsulenter, skoler mm. ) og skapt interesse og kunnskap om kulturmiljøfredningen, tradisjonshåndverk generelt, kulturnæringer, lokalhistorie og estetikk. Prosjektet har på den måten bidratt positivt til å bygge opp omdømmet til trehusbyen Levanger. Vi ser også at interessen for trehusbyen er stor utenfor Levanger sine grenser. Foruten partene i partnerskapsavtalen (Levanger kommune, Nord-Trøndelag Fylkeskommune og Riksantikvaren) har særlig Norsk Kulturminnefond og NIKU Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 5

6 bidratt i prosjektet. Norsk Kulturminnefond har bidratt med økonomiske midler og egen kompetanse til seminarene som er arrangert. NIKU har bidratt med viktig kompetanse under de arkeologiske registreringene. En stor takk til både Norsk Kulturminnefond og NIKU. Det er gjennom prosjektet dannet viktige nettverk mellom huseiere, håndverkere, offentlig ansatte, arkitekter, rådgivere og forsknings- og utviklingsmiljø, noe som vi allerede ser gir positive ringvirkninger. Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 6

7 2 Delprosjekt 1 - Mulighetsstudie av trehusbyen Levanger i et kulturhistorisk perspektiv Musikk i Håkon den godes gate. Foto: Levanger kommune Delprosjektet «Mulighetsstudie av trehusbyen Levanger i et kulturhistorisk perspektiv» har blant annet bestått av «Mulighetsstudien Livet i trehusbyen nye muligheter på historisk grunn». Mulighetsstudien ble utarbeidet i samarbeid med Frode J. Aarvik. I tillegg er det gjort flere arbeider i egen regi. 2.1 Mulighetsstudien Livet i trehusbyen nye muligheter på historisk grunn prosjekt i samarbeid med Frode J. Aarvik En har i mulighetsstudien sett på hvilke positive ringvirkninger en kunne skape på grunnlag av fredningen, fra de helt konkrete fysiske tiltak til mer abstrakte opplegg. Omdømmebygging/ identitetsskaping med bakgrunn i vern har vært et hovedtema. Vern skal ikke bare være vern av bygninger, men gi muligheter for livet i byen. Delprosjektets viktigste resultat er prosessen som er igangsatt, nye måter å tenke på, nye måter å tenke på, nye muligheter, modning og nye koplinger mellom næringsaktører, det offentlige og forskning- og utviklingsmiljø. Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 7

8 Prosjektet har gjennomført mange møter og befaringer med deltagerne, og igangsatt planer og tiltak på mange plan. Arrangementer og seminar har bidratt til å sette Trehusbyen, kulturarven og kulturnæring på dagsorden. Konkrete arbeider i mulighetsstudien: Utviklingsprosjekt med næringsaktører i Levanger sentrum utvikling av kulturnæringer 1. Levanger gård et nyskapende kulturelt møtested. Kulturarv, litteratur og lokal mat som opplevelse og verdiskapning. 2. Økomat Innherred vurdering av samarbeid om en lunsjkafe og opplevelsesbutikk for nordisk mat Kartlegging av tradisjonshåndverkere og utfordringer innen tradisjonshåndverk Gjennom intervjuer og diskusjoner med håndverkere og andre ressurspersoner og eksisterende informasjon er det oppsummert noen sentrale utfordringer og innspill til tiltak. Det er blant annet pekt på behov for økt kunnskap, rekruttering og utdanning, nettverk og samarbeid, samt behov for fellesprosjekt og møtearenaer. Det er avholdt møter med følgende: 1. Viggo Ballo (håndverksmurer) og John Olav Kringen (Steinkjer videregående skole) den Hallvard Skogmo (Sjøenget Sagbruk) den Ellen Giskås (håndverkssnekker) den Tore Hokstad (Innherred Bygg AS) den Det er stilt spørsmål om hvordan tradisjonshåndverkere og spennende kulturmiljø i Levanger også kan gi verdiskaping innen opplevelsesøkonomien/ kulturnæringer? Opplevelsesnæringene er av natur tverrfaglig, og håndverkere og kulturminner/-miljø brukes i Norge og i Europa i arbeid med stedsutvikling, identitet, attraksjonsutvikling og opplevelser. Dette er område som det bør satses på i utviklingen av et pulserende sentrum i Levanger Deltagelse i utviklingsprosjekt Smia et møtested for trehusbyen Målet med Smia er at den skal være: Et møtested Et kunnskapssted Et opplevelsessted Et formidlingssted Det ble skrevet en egen prosjektbeskrivelse om SMIA med søknad om utviklingsmidler. Riksantikvaren behandlet søknaden fra NTFK med bakgrunn i fire delprosjekt fra ulike aktører i fylket, og gav den tilsagn til et verdiskapingsprosjekt for trehusmiljøene i Nord-Trøndelag der de forutsetter etablering av et bygningsvernsenter i Levanger: Vi forutsetter at det ved årets slutt Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 8

9 foreligger en plan for lokalisering og organisering av et bygningsvernsenter i Levanger, og at det er gjennomført flere kompetansehevingstiltak i samarbeid med kommunen i løpet av høsten Ansvarsfordeling mellom prosjektet og SMIA må klargjøres i prosjektplanen Sosiale media/ ny teknologi Det er utviklet et system for etablering av QR-koder i Trehusbyen, QR-kodene formidler trehusbyens arkitektur og historie. Ved bruk av QR-koder når en ut med informasjon til større deler av befolkningen, særlig til unge mennesker. I første omgang er det plassert QR-koder på 14 bygninger med fakta om bygningen, historikk og historiske bilder Strategitenkning for bakgårder en vandring og mulighetstenkning Uthus i Jernbanegata 26B. Foto: Levanger kommune Den ble det avholdt en uformell befaring i noen av byens bakgårder. Følgende deltok på befaringen: Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 9

10 Viggo Ballo Håndverksmurer Frode Årvik TfoU Per Audun Letnes Arkitekt Jarle Vangstad Håndverkssnekker, SNK Nils Torske Levanger Museum, SNK Odd Håpnes Levanger kommune Grete Ludvigsen Levanger kommune Hilde Røstad Levanger kommune Det finnes fortsatt bakgårdsbygninger som er intakte både utvendig og innvendig (staller, grisehus, utedo med mer). Dette er bygninger/ bygningsmiljø som er viktige for å ta vare på vår kulturarv, men omfattes kun av en utvendig fredning. Utfordringene blir hvordan de innvendige kvalitetene i disse bygningene skal kunne bevares for ettertiden Andre ideer og mulige prosjekter Det er mange ideer til mulige prosjekter som er utviklet i løpet av prosjektperioden. Noen av disse er: Bruk av multimedia i attraksjonsutvikling for Trehusbyen, kulturnæringsaktører og Levanger Bymuseum. Utvikling av et konsept for et byggeprosjekt/restaureringsprosjekt knyttet til tradisjonshåndverkere, lærlinger og stipendiater innenfor Næmingeordningen (Sjøgata 42A?). Bakgårdsprosjekt. Utvikling av et prosjekt knyttet opp til f.eks. Riksantikvaren, Kulturminnefondet, stiftelser vedrørende tiltak og fond for restaurering og å ta i bruk bakgårder. Videreutvikling av flere aktører innenfor tradisjonshåndverk. Videreutvikle flere aktører innenfor kulturbaserte næringer/ opplevelsesøkonomi. Prosjekter innenfor kulturbasert reiseliv. Prosjekt vedr. dokumentasjon av byens hvelvkjellere med 3D animasjon. Prosjekt vedr. innsamling av de gode historiene om byen og folkene som bodde i Levanger. Innsamling av skriftlig data (kilder) fra 1600 og 1700-tallet om Levanger. 2.2 Andre mindre prosjekter som er gjennomført: Kurs for utdanning av Levangerverter Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 10

11 Informasjon om utdanning av Levangerverter på kommunens hjemmeside I mars 2012 ble det gjennomført kurs i utdanning av Levangerverter. Kurset gikk over 4 kvelder. Tema var: 1. Fakta om Levanger og trehusbyen. 2. Pakking og områder. 3. Historiefortelleren/ formidling 4. Guiding i praksis tips og råd Totalt 20 personer deltok på guidekurset. Levanger Næringsforum (tidligere Markedsplassen Levanger) formidler nå guideoppdrag med Levangerverter Informasjon om trehusbyen og hvorfor den fredes på reklametavle ved Magneten kjøpesenter og i Rådhuset Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 11

12 Fra informasjonstavle. Kilde: Levanger kommune Det ble utarbeidet en tekst som er vist gjentatte ganger på informasjonstavlene ved Rådhuset og ved Magneten kjøpesenter. Teksten gir informasjon om hvorfor Trehusbyen Levanger fredes Utarbeidelse av kjellerkart for Levanger sentrum Utsnitt av kjellerkart for Levanger sentrum. Kilde: Levanger kommune Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 12

13 Det er utarbeidet kjellerkart for Levanger sentrum. Opplysningene er hentet i byggesaksarkivet og fra selvsyn. Informasjonen er viktig for evt. fremtidige arkeologiske utgravinger. Kjellerkartene ligger nå tilgjengelig i kommunens kartbase Søknad om tildeling av Olavsrosa Offisiell overrekkelse av Olavsrosa ved Bjørn Ølander. Foto: Levanger kommune Det ble utarbeidet en søknad om Olavsrosa for «Trehusbyen Levanger» og for «Marsimartnan med fakkelnatta». Trehusbyen Levanger fikk tildelt Olavsrosa den 31. juli Legge ut informasjon på kommunens nettside (eget sted) Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 13

14 Informasjon om Trehusbyen på kommunens hjemmeside Underveis i prosjektet er det fortløpende lagt ut informasjon på kommunens hjemmeside. Etter at prosjektet er ferdig er det lagt ut informasjon om rådgivningstjenesten for Trehusbyen Sette opp reiselivspakker sammen med Bymuseet, Levanger Museum og Innherred Reiseliv Kart som viser et forslag til guiderute. Kilde: Levanger kommune I samarbeid med Bymuseet i Levanger, Levanger Museum og Innherred Reiseliv ble det utarbeidet fire forslag til reiselivspakker, kortere byvandringer. Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 14

15 2.2.7 Ta i bruk bakgårdene og hvelvkjellerne i kulturuka Hvelv-vandring i 2012, Kirkegata 15. Foto: Levanger kommune I 2012 og 2013 ble det foretatt «hvelv-vandringer» i forbindelse med Kulturuka. Flere bakgårder ble også tatt i bruk til forskjellige arrangementer Deltagelse i Husnyckeln-prosjektet Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 15

16 Workshop i Levanger juni Kilde: Levanger kommune Levanger kommune deltok i Husnyckeln-prosjektet. Prosjektet gikk ut på verdiskapning, blant annet å nytte kulturarven som en ressurs for regional utvikling. I gruppen for stad/ by deltok Levanger og Östersund Samling av gamle kart og utlegging på kommunens hjemmeside Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 16

17 Kart som viser området ved kirka i Levanger. Kart fra ca Kilde: Statsarkivet En kan lese utrolig mye ut fra gamle kart. Det er i prosjektperioden samlet gamle kart over Levanger. Disse er utlagt på kommunens hjemmeside Orienteringer om trehusbyen til følgende: Det er gjennom prosjektet avholdt en rekke foredrag for politiske komiteer og partier, kommunale enheter og lag- og foreninger. Vi kan nevne følgende: Plan- og utviklingskomiteen Driftskomiteen Enhetsledermøte Rådmannens stab Servicekontoret Senterpartiet Høyesterett Motorsykkelklubben Finalen i Norges mest attraktive sted Enhet for plan- og byggesak Riksantikvaren Husnyckeln Vennskapskommunene Fotonettverksmøte Levanger Museum Historielaget Arbeiderpartiet Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 17

18 Prosjekt trehusbyen, kulturlandskap og verdiskapning Dialog og samarbeid med RA vedr. byggesaker og tilskuddsaker i Levanger sentrum: Det er i prosjektperioden vært tett dialog og samarbeid mellom Levanger kommune og Riksantikvaren i forbindelse med byggesaker og søknader om tilskudd. Det er foretatt en rekke felles befaringer. En har også bistått Riksantikvaren med historisk informasjon, tegninger, billedmateriell og annet Rådgivning og veiledning til eiere og håndverkere i forbindelse med byggeprosjekter i Levanger sentrum: Det er i prosjektperioden gitt fortløpende veiledning og rådgivning til huseiere og håndverkere både i forhold til søknader om tillatelse, søknader om tilskudd, bygningsdetaljer, materialbruk og lignende. Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 18

19 Delprosjekt 2 - Kulturfaglig vurdering av det middelalderske og etterreformatoriske kulturlaget Stor interesse for de arkeologiske undersøkelsene. Foto: Inger Marie Kimo, NTfk Formålet med de arkeologiske registreringene var for det første å registrere, påvise og avgrense automatisk fredete kulturminner innenfor reguleringsplanen for Levanger sentrum, herunder den middelalderske kirkegården. For det andre å identifisere, lokalisere og beskrive de etterreformatoriske kulturlagenes utstrekning og karakter innenfor planområdet for Riksantikvarens kulturmiljøfredning i Levanger sentrum. For det tredje å identifisere, avgrense og registrere den middelalderske kirkegården i Levanger sentrum. De arkeologiske registreringene var et samarbeid mellom Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Riksantikvaren, Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) og Levanger kommune. Registreringene ble gjort av arkeologene Jan Brendalsmo (NIKU) og Eirik Solheim (NTfk). Undersøkelsene ble foretatt sommeren 2011 og sommeren I tillegg ble det foretatt boreprøver i desember Undersøkelsene sommeren 2011: Undersøkelsen foregikk i tidsrommet til Det ble til sammen åpnet 19 grøfter. I halvparten av grøftene var kulturlagene på et eller annet tidspunkt fjernet. I de resterende grøftene ble det dokumentert kulturlag. Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 19

20 Lokalisering av grøfter som ble åpnet i juni/ juli 2011 i Levanger sentrum De arkeologiske registreringene i 2011 frembragte ny kunnskap om både forekomst, utstrekning og karakter av kulturlagene i Levanger sentrum. Det ble dokumentert både før- og etterreformatoriske aktiviteter i området fra Kirkegata og ned mot Sundet, samt nyere tids utfyllinger i de lavere områdene øst mot Levangerelva. Videre ble middelalderkirkegårdens avgrensning påvist ved hjelp av eldre kart. I tillegg ble det gjort registreringer og observasjoner i forbindelse med arbeider i grunnen utført av andre i den tiden de arkeologiske registreringene pågikk. Det ble også gjennomført registrering av eldre steinkjellere i Levanger sentrum, samt også registrering av gjenanvendte steiner fra den revne middelalderkirken. På tross av gjennomgang av kommunens kart, og samtaler med personale fra kommunen, framkom det ikke tilstrekkelig nøyaktige opplysninger under forarbeidene som antydet at bæremassene var blitt skiftet ut i store deler av sentrums gatenett. Dermed gav ikke registreringene de overgripende resultater om kulturlagenes utbredelse og karakter som man hadde håpet på. 2.4 Boreprøver desember 2011: Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 20

21 Kartet til venstre viser hvor boreprøven på Torvet ble tatt, til høyre lokaliseringen av de to boreprøvene på gamle Levanger Stadion. Kartproduksjon: NIKU/Ian Reed. Formålet med registreringene var å dokumentere eventuelle kulturlag i de to gjenfylte meanderne. Undersøkelsen viste forekomst av drøye 2 meter tykke kulturlag fra nyere tid på torget. Det ble ikke registrert kulturlag på stadion, årsaken til dette er nok at prøvestedene ikke traff på meanderen. 2.5 Undersøkelsene sommeren 2012: Figuren viser hvor de seks supplerende registreringsgrøftene ble tatt opp i Kirkegata 15 (1), Kirkegata 16B (2), Jernbanegata 31A (3), Sjøgata 12 (4), Sjøgata 8 (5) og Kirkegata 20 (6). Digital bearbeiding og kartproduksjon: NTfk/Sindre Arnkvern De arkeologiske registreringene som ble gjennomført i Levanger sentrum juni 2012 var en fortsettelse av de arkeologiske registreringer i juni Formålet var å framskaffe ytterligere informasjon om forekomsten av kulturlag i avgrensede områder på halvøya, dvs. en utvidet kartlegging og dokumentasjon av utbredelse, karakter og tilstand på etterreformatoriske kulturlag i Levanger sentrum. Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 21

22 Det ble tatt opp seks små registreringsarealer på 1 x 1 m ned til elveavsetninger og marine avleiringer for å framskaffe supplerende opplysninger om kulturlagsforekomsten og dennes alder, karakter og utstrekning samt lagenes bevaringsforhold. Det ble prioritert å legge grøftene inne på gårdsplassene i kvartaler der en mente det var sannsynlig å finne urørte kulturlagsavsetninger fra dagens overflate og ned til naturbakken. De arkeologiske undersøkelsene i 2012 gav en utdypet kunnskap om forekomsten av kulturlag på Levangerhalvøya, deres alder, utbredelse og tilstand. Det ble fastsatt at automatisk fredete kulturlag er begrenset til i hovedsak et område langs Kirkegata og ned mot Sundet, samtlige på nivåer på mer enn 5 m over nåværende middelvannstand. Nyere tids kulturlag er dokumentert over hele halvøya. Den eldste bruken av halvøya er fastsatt 800-/ 900-tallet ved radiologiske dateringer. Hvilke typer aktiviteter som har funnet sted er det derimot ikke grunnlag for å trekke slutninger om. Uansett viser de eldste kulturlagene at det i perioder har vært en til dels stabil aktivitet som over tid har medført relativt tynne men kompakte og ganske velbevarte kulturlagsavsetninger. 2.6 Formidling / omtale i media Arkeologene Eirik Solheim (t.v.) og Jan Brendalsmo er fornøyd med funnene som er gjort. I bakgrunnen maskingraver Kent Roar Falstad og en interessert nabo Harald Kjønstad. TA Det ble invitert til pressekonferanse i oppstarten av den arkeologiske undersøkelsen i Aviser og NRK-Midt-nytt deltok. Fylkesråd for kultur Anniken Kjær Haraldsen og ordfører Robert Svarva tok første spadestikk. Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 22

23 De arkeologiske registreringene ble fulgt nøye av media og det var stor interesse for registreringene blant innbyggerne i Levanger. Arkeologene Eirik Solheim og Jan Brendalsmo var flotte ambassadører som gav seg tid til å snakke med innbyggerne på grøftekanten. Resultatene fra registreringene ble kunngjort på en pressekonferanse den Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 23

24 3 Delprosjekt 3 - Ny veileder for byggeskikk inkl. veileder for fargesetting Byggeskikk og estetikk i Levanger, Letnes Arkitektkontor Arbeidet er ledet av Levanger kommune med hjelp av innleid kompetanse fra Letnes Arkitektkontor. Det ble sendt tilbudsinnbydelse til tre firma den Vi mottok tilbud fra to firma, Arkideco og Letnes Arkitektkontor. På bakgrunn av kriterier ble Letnes Arkitektkontor valgt. Arbeidet startet opp høsten 2011 og pågikk i 2011 og Kommunen og Letnes Arkitektkontor hadde jevnlige arbeidsmøter. Veilederen var til behandling i Estetikkutvalget den og i Plan- og utviklingskomiteen den Etter behandlingen ble plan- og utviklingskomiteens vedtak tatt inn i veilederen. Endelig versjon ble mottatt av kommunen den Arbeidet med utarbeidelse av estetikkveilederen har tatt vesentlig lengre tid enn beregnet, men vi ser at det har vært nødvendig for å få best mulig resultat. Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 24

25 3.1 Veilederens innhold: Veilederen er en håndbok for huseiere som ønsker å restaurere, bygge om, bygge til eller bygge nytt i Levanger. Foruten huseiere er også målgruppen planleggere, byggesaksbehandlere, politikere, skoleelever og andre interesserte. Veilederen tar utgangspunkt i de stilarter vi finner i Levanger by i dag. Men den vil også kunne være til inspirasjon og hjelp ved restaureringsarbeider generelt. Veilederen tar for seg følgende: Innledning, målsetting/ målgrupper Historie Bevaring av Levanger sentrum Stilarter i Levanger sentrum Planlegging av byggesak Praktisk gjennomføring Begreper. Kilder og henvisninger Prinsippene kulturminneforvaltningen legger til grunn for riktig antikvarisk restaurering gjennomsyrer veilederen. Prinsippene er som følger: Bevar opprinnelige elementer Unngå endringer Reparasjon fremfor hel utskifting Bruk av tradisjonelle, stedegne materialer og håndverksteknikker Bruk av tradisjonelle farger Veilederen er rikt illustrert med bilder fra Levanger. Det er lagt vekt på at veilederen skal være enkel og lettfattelig, samtidig med at den skal ha høy faglig kvalitet. Estetikkveilederen er trykt opp i 1000 eksemplarer. Alle husstander innenfor kulturmiljøfredningsområdet har fått veilederen tilsendt. Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 25

26 4 Delprosjekt 4 - Gjennomgang av bevaringsverdig bebyggelse, gårdsrom og andre objekt Gjennomgang av bevaringsverdig bebyggelse, gårdsrom og andre objekt, NIKU Arbeidet ble utført av NIKU v/ Lars Jacob Hvinden-Haug og Jan Michael Stornes i Bygninger: Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 26

27 Kart som viser verdivurderinger av enkeltbygninger, NIKU Bygningene er delt inn i fire vernekategorier (0-3). Med i den høyeste vernekategorien (3) skjuler det seg to ganske forskjellige kategorier, autentiske og ombygde/ restaurerte. Hele 243 bygninger er registrert og kategorisert og fordelingen er slik: 74 bygninger innenfor kategori 0 15 bygninger innenfor kategori 1 47 bygninger innenfor kategori bygninger innenfor kategori 3 Også uthus, boder, hageskur, transformatorstasjoner, kiosker mm er tatt med. Vernekategorier, bygninger: 0. Bygninger med ingen eller negativ verdi som del av kulturmiljøfredningen 1. Eldre bygninger som i stor grad er ombygd, samt yngre bygninger tilpasset det omkringliggende miljøet. 2. Eldre bygninger som i noen grad er ombygd. 3. Eldre bygninger som i liten grad er endret. Kriterier for vurdering av vernekategorier 0. Kategorien omfatter bygninger innenfor fredningsområdet, oppført etter 1904, som bryter med trehusbyens opprinnelige struktur, og som med sin utforming, materialvalg og volum ikke bidrar til å opprettholde eller videreføre trehusbyens (kulturmiljøets) karakteristiske trekk. Kjennetegn for disse bygninger er at det fredete kulturmiljøet ikke blir svekket dersom disse blir revet. Disse bygningene kan ha en egenverdi, men denne verdien omfattes ikke av kulturmiljøfredningens innhold og definisjoner. 1. Kategorien omfatter bygninger bygget før 1904 som i stor grad er ombygget hvor opprinnelig bygningsvolum er endret. 2. Kategorien omfatter bygninger hvor vesentlige deler av opprinnelig volum og utforming er ivaretatt. Bygninger som omfattes av denne kategorien er ikke Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 27

28 omfattende endret. Dette gjelder eksempelvis bygninger med mindre tilbygg, altaner, balkonger, nyere vinduer og dører. Kategorien omfatter også bygninger oppført i tiårene etter 1904, som i sitt volum og utforming viderefører den historiske byens opprinnelige struktur, proporsjoner og målestokk. 3. Kategorien omfatter bygninger som i liten grad er endret. Disse er sentrale for forståelsen av kulturmiljøet. Bygningene kjennetegnes ved stor grad av material- og formautentisitet. Bygninger som er tilbakeført til et dokumentert eller tidstypisk utseende, med opprinnelig materialbruk og utforming, faller også inn under denne kategorien. 4.2 Ubebygd areal Ubebygd areal er delt inn i tre vernekategorier (0-2). Vernekategorier, ubebygd areal. 0. Ubebygd areal uten kulturhistorisk verdi. Kan bebygges som rekonstruksjon/ reparasjon av kulturmiljøet. 1. Ubebygd areal, uten særskilt funksjon i opprinnelig byplan, kan vurderes bebygd som rekonstruksjon/reparasjon av kulturmiljøet. 2. Ubebygd areal tiltenkt en særskilt funksjon/rolle som del av opprinnelig byplan (ikke aktuelt for utbygging). Kriterier, ubebygd areal 0. Ubebygd areal som tidligere har vært bebygd. Oppføring av bygninger på disse tomtene, (tilpasset omkringliggende, eldre bebyggelse) vil ikke svekke kulturmiljøet. Det forutsettes at nybygg er tilpasset opprinnelig bebyggelse som rekonstruksjon/reparasjon av kulturmiljøet og ikke kommer i konflikt med fredningsbestemmelsene og intensjonen i fredningen. 1. Eksisterende ubebygd areal som i opprinnelige byplaner ikke var tiltenkt særskilte formål. Dette omfatter blant annet arealer som ikke var planlagt til byggetomter. Kan vurderes bebygd. 2. Ubebygde arealer i opprinnelige byplaner som var tiltenkt et særskilt formål; som park, branngate, torg/markedsplass. Denne kategorien omfatter også opprinnelige og lite endrede bakgårder/hager. Det vil være svært viktig å beholde disse arealer som en del av opprinnelig by og som aktivitetsområder med historisk forankring. Arealet er lite endret i forhold til opprinnelig funksjon og utseende. Areal og eventuell beplantning (dersom den er tilhører eller beskriver opprinnelig bruk og utforming) bør bevares som en viktig del av kulturmiljøet. Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 28

29 5 Delprosjekt 5 - Konferanser/ kurs i forhold til ulike tema og brukergrupper Hallvar Skogmo forteller om produksjon av kledning og listverk. Foto: Einar Engen, Norsk Kulturminnefond Konferanser/ kurs i forhold til ulike tema og brukergrupper var en del av prosjektet «Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger». 5.1 Seminar 1, 5. oktober 2011, Hvordan skaffe midler til restaurering av hus i Levanger? Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 29

30 Hvordan skaffe midler til restaurering av hus i Levanger? Finansieringsmuligheter og søknadsveiledning Seminaret ble holdt i kjelleren på Festiviteten. Varaordfører Hans Heirås ønsket velkommen. Kultursjef Odd Håpnes innledet med et foredrag om bygningsmassen i Levanger i et feirings- og fredningsperspektiv. Riksantikvaren v/ Bård Langvandslien redegjorde for Riksantikvarens tilskuddsordninger. Gunn Hege Lande ved Nord-Trøndelag Fylkeskommune informerte om Fylkeskommunens rolle og virkemidler. Einar Engen og John Suul ved Norsk Kulturminnefond hadde et innlegg om Kulturminnefondet og søknadsprosedyren der. Hilde Røstad ved Levanger kommune orienterte om Levanger kommune sitt restaureringsfond. Magnar Sandberg (eier av Sjøgata 3) og Kjellrun Støp, leder av bymuseet i Levanger, hadde hver sitt innlegg om erfaringene de hadde med søknader og finansiering av restaureringsprosjekter. 60 deltagere var med på seminaret, de fleste huseiere. Seminaret ble støttet av Norsk Kulturminnefond. 5.2 Seminar 2, 13. februar 2012, Utfordringer med restaurering istandsetting av det bestående eller tilbakeføring? Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger Side 30