Utvalg: Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Holmen - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 13:00

Transkript

1 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Holmen - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 13:00 Forfall meldes via skjema som ligger under «Politikk» på kommunens hjemmeside. Eva Swane sørger for innkalling av varamedlemmer. Fellespresentasjon Rådet for funksjonshemmede / Eldrerådet i Kantina kl : Ordfører Per Kristian Lunde vil orientere om notatet vedrørende politisk organisering som sendes ut sammen med sakskartet. Diskusjonen tas videre i det enkelte råd/komiteer. Det utarbeides et notat fra denne drøftingen der komiteenes/rådenes synspunkter og innspill kommer fram. På bakgrunn av dette, fremmer rådmannen en sak til politisk behandling i februar, evt. mars

2 Saksnr PS 25/16 PS 26/16 PS 27/16 PS 28/16 PS 29/16 Innhold Godkjenning av protokoll fra møte i Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Detaljplanlegging av samordnet helsehus og Risørsenteret AS Til uttalelse Videreføring av felles satsing på Ehelse- og velferdsteknologi - ØA Til uttalelse Overgang fra analoge til digitale trygghetsalarmer Til uttalelse Eventuelt - Orienteringer/drøftinger 2

3 RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner Arkivsak: 2015/ Arkiv: 033 Saksbeh: Eva Swane Dato: Godkjenning av protokoll fra møte i Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Utv.saksnr Utvalg Møtedato 25/16 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Rådmannens innstilling: Protokoll fra møte i Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne godkjennes. 3

4 RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2016/ Arkiv: G20 Saksbeh: Sigrid Hellerdal Garthe Dato: Utredning helsehus Utv.saksnr Utvalg Møtedato 37/16 Eldrerådet /16 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /16 Helse- og omsorgskomitéen Bystyret Rådmannens innstilling: Bystyret ber om at Tjenngata 9 utredes for å øke beslutningsgrunnlaget for samordning av helsetjenestene. Kostnadene til utredning tas av disposisjonsfond, inntil kr. Bystyret ber rådmannen om å legge fram ny sak når utredningen er ferdigstilt. 4

5 Vedlegg: Vedlegg ettersendes. Kort resymé Risør bystyre vedtok i april 2016 å igangsette planlegging av samlokalisert helsehus i tilknytning til Kragsgt. 48. Rådmannen har samarbeidet godt med helseaktørene og Rose Eiendom AS, og det er utarbeidet et grovbudsjett. Imidlertid ser rådmannen behov for å utrede ytterligere èn lokasjon for å gi et bedre beslutningsgrunnlag før en går videre med anbud og utbyggingsprosjekt. Saksopplysninger Risør kommune har i lang tid jobbet for å få samlokalisert helsetjenester i et helsehus. En samlokalisering av fastlegene, fysioterapeutene, helsestasjonen, psykolog m.fl. kan gi store gevinster, både mer sømløse tjenester, effektivisering, kompetanseheving og økonomiske og personellmessige besparelser. Det ble gjort en intern utredning av rådmannen høsten 2014 «Samlokalisering av helsetjenester i Risør kommune», og denne konkluderte med at det bør etableres et samlokalisert helsehus. Vinter/vår 2015 utarbeidet Rambøll en mulighetsstudie om Risør helsehus hvor det ble sett på hvilke aktører som kan samlokaliseres samt to aktuelle lokasjoner; 1) Kragsgt 48 og 2) Tjennasenteret. Både Rambøll og rådmannen anbefalte Tjennasenteret (sak 88/15), men det ble ikke vedtatt i bystyret. Bystyret ønsket å få framlagt ny sak om hvilke helsetjenester som bør inkluderes i en samlokalisering. Vinter/vår 2016 leverte rådmannen to utredninger: 1) Sluttrapport Samordning av helsetjenester i Risør» (utredningen omhandlet hvilke helsetjenester som bør/kan samordnes, politisk behandlet 31.mars 2016, sak 36/16) og 2) Lokasjon Samordnet helsesenter i Risør (utredningen omhandlet aktuelle lokasjoner for samordnet helsehus: Tjennasenteret, Sørlandet Helsepark, Buvikvn. og Kragsgt 48). Utredningen ble politisk behandlet 28.april 2016, sak 83/16). I sistnevnte sak ble det vedtatt følgende: «Bystyret legger utredningen til grunn for det videre arbeidet med Risør helsesenter. I samarbeid med helseaktørene og Rose Eiendom AS bes rådmannen om å starte detaljplanlegging av helsehus i tilknytning til Kragsgata 48. Kommunale planleggingskostnader tas opp i tertialrapporten». Bystyret har altså vedtatt at leger, fysioterapeuter, helsestasjonen, psykolog m.fl. skal samlokaliseres. Det er behov for totalt ca m2. Den vedtatte løsningen består av en offentlig-privatsamarbeid hvor Kragsgt 48 (det gule bygget) utvides mot vest, på tomta til Rose Eiendom AS, utvikler av Risørsenteret. Risørsenteret er et planlagt utbyggingsprosjekt bestående av parkeringsplasser, næringsareal og boliger, og det er sett på hvordan Risør kommunes behov for omsorgsboliger kan løses gjennom prosjektet. Siden vedtaket i vår har det vært møter med Rose Eiendom, hvor det blant annet har vært drøftet behov og ulike modeller for gjennomføring og ansvarsdeling, samtidig som lov om offentlige anskaffelser skal overholdes. I handlingsprogrammet/økonomiplanen for er det avsatt kr 15. mill kr til etablering av påbygg til helsehuset samt 75 mill. kr til etablering av omsorgsboliger. Helsehus Det har vært viktig for rådmannen at kommunen selv eier og drifter et samlokalisert helsehus, og dette støttes av helseaktørene, samarbeidet i en prosjektgruppe. Med tanke på tilgjengelighet, byutvikling og god areal- og transportplanlegging, er det hensiktsmessig å plassere bygget i Risør sentrum. Bakgrunnen for å utvikle et helsehus i Kragsgate 48 er å utnytte kommunens eksisterende bygningsmasse (800 m2), slik at påbygg blir på ca 800 m2. Det har vært avholdt 4 møter med «helsehus-gruppa» høsten 2016, inkludert ett møte med arkitekt for å drøfte romprogram. Leger, fysioterapeuter og helsestasjon har utarbeidet en enkel funksjonsbeskrivelse. Helsehus-gruppa er positive til å etablere et samlokalisert helsehus. Det vil gi mer sømløs pasientbehandling, kompetanseheving og muligheter for en mer effektiv drift. Gruppa 5

6 synes det er godt egnet å etablere helsehus i tilknytning til eksisterende bygninger i Kragsgt 48. Imidlertid er leietakere i bygget noe bekymret over støy/belastning/forstyrrelser i anleggs- og byggeperioden, og at tomta er noe «inneklemt». Fremdeles gjenstår avklaringer om hvilke aktører som skal inn. Det må spesielt jobbes mer med kombinasjonen frisklivsentral/fysioterapitjenester/treningsfasiliteter og avklaring av eventuelle sykehustjenester (i henhold til Strategiplan 2030 er det et ønske om å yte flere desentraliserte sykehustjenester). Det har vært drøftet mulighet for å få den fylkeskommunale tannhelsetjenesten inn i prosjektet, spesielt siden dette er en oppgave som har vært omtalt i «Oppgavemeldinga (2015) som en mulig framtidig kommunal funksjon. Imidlertid har det blitt oppfattet som mindre aktuelt på grunn av at de har forholdsvis nyoppussede lokaler i Tjenngata 9, i tillegg til at det er svært kostnadskrevende å etablere tannhelsekontorer. Det har også vært en antakelse om at det kan være vanskelig for Risør kommune å få leid ut nåværende tannhelsekontorer i Tjenngata 9 dersom den fylkeskommunale tjenesten flytter ut. I helsehusgruppa uttrykkes en viss utålmodighet med prosjektets framdrift. Leger, fysioterapeuter og helsestasjonen er opptatt av at videre planleggings- og prosjekteringsarbeid går så raskt som mulig, og de vil bidra med nødvendige avklaringer ved behov. Risørsenteret Rose Eiendom AS (RE) eier tomta på vestsiden av Kragsgt 48, og utarbeidet en reguleringsplan i 2008 (sak 16/08) for et planlagt bygg med kombinert formål for forretninger/kontor/service/boliger og parkering. Reguleringsplanen er forholdsvis fleksibel, med høy arealutnyttelse. RE kjøpte tomta (ca 4,3 daa) av Risør kommune for kr i Det ble inngått en avtale som omhandlet snarlig realisering av Risørsenteret. Bygget har ennå ikke blitt realisert, og Risør kommune benytter i dag området som parkeringsplass, etter avtale med Rose. RE har kommet med forslag om å etablere næringsareal til utleie (håndteres av RE), ca 25 omsorgsboliger og p-plasser. Rose Eiendom AS vil gjennom selskapet Risørsenteret AS være byggherre for næringsarealene i 1. etg. på Risørsenteret (ca 1500 m2) samt 50 gratis p-plasser på markplan mot vest. Risørsenteret vil styre utvikling og drift av næringsarealene og disse parkeringsplassene. I reguleringsplanen er det tillatt forretning, kontor, bolig, servicenæring, inklusive offentlig kontor og service. Risør kommune har tidligere kartlagt at det vil være behov for ca 25 omsorgsboliger for å imøtekomme framtidens behov samt erstatte en del av boligmassen på Tjennasenteret. Beliggenheten ved helsehuset vurderes som god for å utvikle framtidige omsorgsboliger som skal motta punkttjenester (ikke base). 5-9 av boligene vil målrettes mot yngre mennesker med lettere psykiske utviklingshemminger. Resten vil målrettes for eldre. Det er tenkt at Risør kommune skal være byggherre og eie boligene. I handlingsprogrammet/ økonomiplan er det satt av 75 mill. kr til omsorgsboliger, men dette er bruttotall. Kommunen vil få gode støtteordninger fra Husbanken (opp til 1,4 mill. pr enhet), i tillegg til brukerfinansiering (leieinntekter), og det er et mål at boligene skal betales ned gjennom brukerbetaling. Velferdsteknologi anses som vesentlig i boligene. Det kan knyttes p-plasser i kjeller til boligene, anslagsvis opp til 1 parkeringsplass pr bolig. Det er ikke avgjort hva slags driftsløsning som skal velges. Det vil vurderes mulighet for å etablere byggetrinn 2, med ytterligere 15 omsorgsboliger, men det er ikke avklart hvordan det kan løses på tomta, som har sine arealmessige begrensninger. Det er i dag ca 35 parkeringsplasser på tomta hvor Risørsenteret og helsehus skal realiseres. RE har gjennom skisser foreslått at kommunen kan kjøpe ønsket antall p-plasser i byggets kjelleretasje. Gjennom reguleringsplanbestemmelser kommer krav om ca 16 p-plasser tilknyttet nytt helsehus og ca 25 plasser for omsorgsboliger. Muligens vil det være behov for ytterligere plasser for å erstatte dagens plasser som vil forsvinne. Parkeringsplassene vil være et vesentlig fordyrende ledd i kommunens 6

7 prosjekt. I 2013 gav Rose Eiendom et tilbud til Risør kommune om å kjøpe p-plasser i kjeller. Bystyret ønsket ikke å gjøre dette, både på grunn av kostnader, beliggenhet og at parkeringsdekningen i sentrum store deler av året er svært god. I presentasjonen fra Rose Eiendom AS , framkom RE s egne erfaringstall for hva prosjektet (helsehus + Risørsenteret) kan medføre av investeringskostnader. For helsehuset viser det seg at tomtekostnader samt rehabilitering av eksisterende bygg og etablering av nytt bygg vil være vesentlig dyrere enn kommunens overslag i Handlingsprogram (15 mill. kr). I tillegg må kommunen bekoste tilhørende p-plasser i kjeller. Når det gjelder omsorgsboliger, er anslagene til Rose Eiendom omtrent på nivå med Risør kommunes overslag (75 mill. kr). Det er imidlertid fremdeles stor usikkerhet knyttet til prosjektkostnadene. Rådmannen har i november hatt møter med advokatfirmaet Kluge (rammeavtale) hvor konklusjonen er at en kommunal utbygging at Helsehus/Omsorgsboliger/parkeringsplasser i samarbeid med en privat utvikler, kan være komplisert i henhold til lov om offentlige anskaffelser og statsstøtteproblematikk. Kluge anbefaler rådmannen å vurdere andre, kommunale tomter før en tar en beslutning om utbygging. Etter en vurdering av prosjektet har rådmannen kommet fram til følgende: Kragsgt 48 og tilhørende påbygg anses som en velegnet lokasjon og kan gi en god løsning for framtidig helsehus Risør kommune ønsker stor grad av styringsmulighet i helsebygget, og ønsker derfor at helsehuset bygges og driftes i kommunal regi, noe som støttes av helsehus-gruppa Et samarbeidsprosjekt med en privat utvikler kan være utfordrende i henhold til lov om offentlige anskaffelser og statsstøtteproblematikk Tilbakekjøp og utvikling av tomt for helsehus (sprenging) medfører at prosjektet blir dyrere enn forutsatt Kjøp av parkeringsplasser blir dyrere enn forutsatt (må bli i kjeller, kalkulert til 20 mill. kr for 60 plasser, RE ) For utvikling av omsorgsboliger og p-plasser kan det bli komplisert å gjennomføre byggeledelse, med to ulike byggherrer (RE og RK) Etablering og kjøp av 25 omsorgsboliger må ut på anbud, i henhold til lov om offentlige anskaffelser. Det er ikke sikkert at RE kommer med det beste tilbudet, og da kan RK risikere at samlokaliseringen av helsehus og omsorgsboliger forsvinner. For Risør kommune er det ønskelig å etablere nye omsorgsboliger i tilknytning til andre helsetjenester. Tomta har arealmessige begrensninger og kan oppfattes som noe «inneklemt» for framtidig utvikling (evt. utvidelser av helsehus, flere omsorgsboliger) Basert på disse vurderingene, mener rådmannen det er formålstjenlig å se på ytterligere èn lokasjon for helsehus før en går videre med anbud/utbygging. Dette er Tjenngata 9, «NAV-bygget», og rådmannen ønsker å be bystyret om midler til å utrede mulighet for helsehus her. Tjenngata 9 Bygget er lokalisert på Tjenna. Avstandsmessig er bygget like nær Torvet som Kragsgt 48/Rutebiltomta. Bygget er på ca 1150 m2, og i dag rommer bygget NAV, den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og skattekontoret. I 2014 ble bygget vurdert som aktuelt for helsehus, men forkastet fordi det allerede var fylt opp av aktører. I dag ser rådmannen på muligheten for sambruk med eksisterende aktører, arealeffektivisering og påbygg. I tillegg har den fylkeskommunale tannhelsetjenesten blitt sett på som relevant å få inn i et helsehus på grunn av samhandlingsgevinster med både leger, fysioterapeuter og særlig helsestasjonen. Etter en vurdering av prosjektet, har rådmannen kommet fram til følgende: 7

8 Bygget har god beliggenhet og tilgjengelighet, ved hovedparkeringsplassen til Risør sentrum (eksisterende parkeringskapasitet på Tjenna medfører at kommunen kan spare investeringskostnader til nye parkeringsplasser). Bygget og omkringliggende arealer er i kommunal eie, noe som gir kontroll, fleksibilitet og utvidelsesmuligheter. Tjenna oppfattes som et vesentlig byutviklingsområde for Risør sentrum. En etablering i Tjenngata 9 kan medføre en styrket samlokalisering ved at en også inkluderer den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. I en utredning må en se på hvordan NAV eventuelt kan inkluderes i et samordnet helsehus. Kommunen har rammeavtale med Rambøll, og rådmannen har bedt om en prosjektbeskrivelse på en utredning av muligheter for helsehus i Tjenngata 9. Vedlagt er prosjektbeskrivelsen fra Rambøll. I denne ligger også utarbeidelsen av skisser/forslag til romprogram og kostnadskalkyler. Omsorgsboliger Et helsehus i Tjenngata 9 vil ikke dekke kommunens behov for omsorgsboliger, men det finnes omsorgsboliger rett i nærheten. Rådmannen ser at det finnes flere andre muligheter for å øke antallet omsorgsboliger i Risør kommune, hvor et av suksesskriteriene er at det er i nærheten av helsetjenester. Rådmannen vil komme tilbake til hvordan behovet for framtidige omsorgsboliger kan ivaretas, for eksempel gjennom utvidelse av Frydenborgsenteret, opprusting av boligene på Tjennasenteret eller andre lokasjoner. Økonomi Rådmannen mener at et samlokalisert helsehus vil kunne være en god investering for kommunen fordi det er viktig å tilby gode, framtidsrettede og effektive helsetjenester til befolkningen. Samlokalisering i et helsesenter vil kunne gi innsparinger for de næringsdrivende og helsestasjonen med hensyn til sambruk av rom, utstyr, programvarer og lisenser. Behovet for hjelpepersonell kan også reduseres. Grad av besparelse ved sambruk er imidlertid vanskelig å anslå og må vurderes nærmere, blant annet er det avhengig av lokalenes utforming, kontrakts- og avtaleforhold, antall brukere, mulig sambruk av hjelpepersonell og utstyr. For å øke kunnskapsgrunnlaget i saken, ønsker rådmannen at det utredes ytterligere ett alternativ før beslutning om lokalisering av helsehus blir tatt. Kostnadene er beregnet til ca kr, hvorav Rambøll ca kr, og kr til annet (blant annet advokatbistand). Rådmannen har fram til nå brukt en del egne ressurser til planlegging og drøfting av prosjektet med Rose Eiendom, og i tillegg har saken vært drøftet med advokatfirmaet Kluge (rammeavtale). Kommuneplan Kommuneplanen for har hovedmålet Vi skal vokse. Det er vedtatt tre satsingsområder; kunnskap, regionalt samarbeid og attraktivitet. Et velfungerende helsesenter er viktig for både fastboende og besøkende, og bidrar spesielt til satsingsområdet attraktivitet. Folkehelse, bedre levekår og klima/miljø er gjennomgripende tema i hele kommuneplanen. Risør kommune har, som de andre kommunene i Østre Agder, betydelige utfordringer knyttet til levekår (spesielt knyttet til folkehelse og andel utenfor arbeidslivet). I befolkningsframskrivingene er det innbyggere i gruppene eldre og innvandrere som vil vokse mest i Risør kommune. For kommunen vil det være viktig å tilrettelegge for at disse gruppene blir positive ressurser for lokalsamfunnet som bidrar til ønsket utvikling. Folkehelse og levekår Samordning av helsetjenester vil ha store gevinster for brukerne og for de ansatte. Det kan gi bedre og mer koordinerte helsetjenester. Risør kommune er opptatt av forebygging og tidlig innsats, noe som kan styrkes gjennom en etablering av helsesenter. 8

9 Klima og miljø Utviklingen av helsehus har klima- og miljøkonsekvenser, både i forhold til selve etableringen/byggeprosessen, men også når det gjelder areal- og transportplanlegging. Det er mer miljøvennlig å utnytte eksisterende bygninger enn å etablere nye. Imidlertid kan en velge mer miljøvennlige løsninger i nye bygg, noe som kan bidra til at klima- og miljøbelastningen over tid ikke blir så ille. Valg av lokasjon har også konsekvenser for klima og miljø. I henhold til areal- og transportplanlegging, er det arealbruken som definerer transportbehovet. Det innebærer at det er smart å bygge i nærheten der folk bor (gå/sykleavstand) og langs kollektivakser. Næringsperspektiv Det er viktig at Risør kommune legger til rette for arbeidsplasser og et godt næringsgrunnlag. Arbeidsplasser innen helse er kompetansetunge, framtidsrettede og vil sannsynligvis øke i framtida. En samlokalisering vil gjøre det enklere å rekruttere helsepersonell, da det sees på som attraktivt å arbeide i tverrfaglige miljøer. I tillegg viser befolkningsframskrivingene at det mest sannsynlig vil være en økning av behovene for helsetjenester, noe som innebærer at besøkene vil øke. Vurderinger I Risør kommune er det jobbet med samlokalisering av helsetjenestene i flere år. Det har vært godt samarbeid med legene, fysioterapeutene, helsestasjonen, rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Eldrerådet. Saken har jevnlig vært i Helse- og omsorgskomiteen. Etter at rådmannen har sett nærmere på Kragsgt 48 og hatt flere samarbeidsmøter med Rose Eiendom AS, advokatfirmaet Kluge og helseaktørene, er det flere vesentlige faktorer som gjør at rådmannen mener det er viktig å utrede ytterligere ett alternativ: Tjenngata 9. Rådmannen ser at tilgjengeligheten for kollektivtransporten er bedre i Kragsgt 48, men mener det kan være muligheter for å se på bussenes trasèvalg. Rambøll har levert en prosjektbeskrivelse om utredning av Tjenngata 9, og rådmannen mener det er hensiktsmessig å øke kunnskapsgrunnlaget før beslutningen om en stor investering og samordning av helsetjenestene tas. Mye av kunnskapen som framkommer i en slik utredning, vil være nyttig for samordningen og romløsningene i et framtidig helsehus og for videre utvikling av Tjennaområdet. Rådmannens konklusjon Rådmannen ber bystyret ber om at Tjenngata 9 utredes for å øke beslutningsgrunnlaget for samordning av helsetjenestene. Kostnadene tas av disposisjonsfond. 9

10 RISØR KOMMUNE Rådmannen Arkivsak: 2014/ Arkiv: F03 Saksbeh: Aase S. Hobbesland Dato: Evaluering av prosjektet felles ehelse- og velferdsteknologikoordinator samt videreføring av satsningen gjennom etablering av felles medarbeider for kommunene i Østre Agder Utv.saksnr Utvalg Møtedato 38/16 Eldrerådet /16 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /16 Helse- og omsorgskomitéen Bystyret Rådmannens innstilling: Risør bystyre godkjenner vedtak i Østre Agder sitt styre, datert , sak 67/16 «Styret anbefaler overfor medlemskommunene at satsningen på ehelse- og velferdsteknologi videreføres. Satsningen forutsetter årlige bidrag fra kommunene til finansieringen av stillingen. Styret anbefaler at det i alle de deltakende kommuner skal etableres lokale ehelseutvalg for å sikre at alle får fullt utbytte av satsningen». Risør bystyre godkjenner at Risør kommune fortsetter som vertskommune for koordinator for ehelse og velferdsteknologi. Risør bystyre delegerer til rådmannen å utarbeide en samarbeidsavtale for tjenesten som rådmennene i de ulike kommunene i Østre Agder gis fullmakt til å godkjenne. 10

11 Vedlegg: 1 Vedlegg sak Evaluering av stillingen 2 Oversendelse til videre behandling Felles Ehelse satsning innenfor rammen av Østre Agder Kort resymé Styret for Østre Agder fikk i 2014 tilslutning fra medlemskommunene om etablere et utviklingsprosjekt for å sikre at alle kommunene i Østre Agder samordnet sin innsats, og styrket kompetansen for å videreutvikle satsingen på velferdsteknologiske og telemedisinske løsninger. Denne saken ble behandlet av Risør bystyre den I prosjektet ble det tilsatt en medarbeider i 100 % prosjektstilling i tre år. Stillingen er blitt finansiert av fondsmidler. Styret i Østre Agder vedtok samtidig at Risør kommune skulle være vertskommune for utviklingsprosjektet. Prosjektet er nå blitt evaluert og har vært gjenstand for behandling i Østre Agders Fagutvalg for ehelse. Og velferdsteknologi, Helselederforum samt Rådmanngsgruppa og Styret i Østre Agder, se vedlegg Utvalg Møtedato Østre Agders fagutvalg for ehelse og velferdsteknologi Helse og omsorgslederforum Rådmenn Østre Agder Styret Østre Agder De ulike instanser i Østre Agder gjennom evalueringen kommet fram til følgende konklusjoner. 1. I tråd med anbefalinger i Strategisk rammeplan for ehelse og velferdsteknologi (vedtatt i styret ), støtter alle kommunene i Østre Agder å videreføre satsingen innenfor ehelse og velferdsteknologi når prosjektperioden utløper 30.september Styret anmoder kommunene å gå sammen om å finansiere en stilling som felles koordinator for ehelse og velferdsteknologi basert på bidrag etter innbyggertall. 3. Styret legger til grunn at Østre Agder skal ta et særlig ansvar for kompetansehevende tiltak vedrørende ehelse - og velferdsteknologi overfor ledere og medarbeidere i de deltakende kommuner. 4. Vertskommune for koordinator for ehelse og velferdsteknologi er Risør, som er ansvarlig for å utarbeide et forslag til samarbeidsavtale for tjenesten som rådmennene gis fullmakt til å godkjenne. Saksopplysninger/Utfordringsbildet Kommunene i Østre Agder står på terskelen til en stor utfordring med økende demografikostnader fra nåtid og fram mot Flere eldre innbyggere vil etterspørre mer behandling, pleie og omsorg. Det vil medføre betydelig press på kommunale budsjetter og tjenester. 11

12 Det er derfor avgjørende at kommunene i Østre Agder evner å ta i bruk det mulighetsrommet ehelse, velferdsteknologi og andre digitale løsninger gir i forhold til effektivisering og kvalitetsutvikling av tjenesteproduksjonen samt administrasjon av tjenestene. Dette forutsetter god ledelse, evne til å iverksette tjenesteinnovasjon med bl.a mer fokus på kvalitetsog kompetanseutvikling. Mulighetsrommet E-helse og velferdsteknologi er et bredt og omfattende satsningsområde på hele Agder, herunder kommunesamarbeidet i Østre Agder. Innføring av velferdsteknologi gir et stort mulighetsrom for kommunene ved å ta i bruk ulike typer trygghetsteknologi individuelt tilpasset. Velferdsteknologi i hele sin bredde vil bidra til en mer bærekraftig helse og omsorgstjeneste i kommune-helsetjenesten. Å ta denne teknologien i bruk på en systematisk måte med bredest mulig tilnærming byr også på store utfordringer knyttet til planlegging, innkjøp og innføring av ulike typer trygghetsteknologi. Hele satsingen på feltet krever samarbeid mellom mange kommuner for å løse utfordringer i forhold bygging av IKT arkitektur, robuste innkjøpsavtaler, utvikle standardiserte løsninger, økonomi, og organisering. Arbeidet med standardiseringer og såkalt ikt-arkitektur skjer gjennom statlig satsning hvor det nyetablerte Direktorat for e-helse vil påta seg en rolle som premiss-leverandør. Kommunene har imidlertid et selvstendig ansvar for å beskrive behov, realisere strategier, påvirke beslutningstakere og sørge for gradvis innføring av ehelse og velferdsteknologiske løsninger i egen virksomhet. Felles satsing i Østre Agder fra 2013 Alle kommunene i Østre Agder vedtok i mars 2013 å igangsette en felles satsing på området. Høsten 2013 ble kommunesamarbeidet i Østre Agder medlem av et nasjonalt program for ehelse og velferdsteknologi, og tildelt ansvar for prosjektet «Nattilsyn med teknologistøtte». Fra 2013 og fram til i dag har kommunene i Østre Agder fått tildelt 5.9 millioner i statlige prosjektmidler hvor Arendal, Grimstad, Risør og Tvedestrand har vært utprøvingskommuner. Høsten 2014 ble Erlend K. Faanes ansatt i prosjektstilling som koordinator for ehelse og velferdsteknologi (begynte ). Engasjementet utløper Det er opprettet et eget fagutvalg for e-helse og velferdsteknologi i kommunesamarbeidet, og koordinator for ehelse og velferdsteknologi er saksutreder og sekretær for utvalget. Det foreligger en evaluering av stillingen utført av fagutvalget og helse og omsorgslederforum i Østre Agder, se vedlegg. Et resultat av den innsatsen som er igangsatt fra 2013 er at kommunene i Østre Agder har en mer samordnet og helhetlig satsing på feltet, med økt fokus på tjenesteinnovasjon og etablering av flere utviklingsprosjekter. Strategisk rammeplan For å sikre felles virkelighetsforståelse om utfordringsbildet innenfor feltet, og sikre et felles målbilde, satsing og prioritering har utviklingsprosjektet utarbeidet et strategisk rammeplan for velferdsteknologi i Østre Agder, med en årlig rullering av en tiltaksplan. Planen ble vedtatt i styret for Østre Agder samt Risør bystyre. 12

13 Formålet med rammeplanen er å sikre at kommunene i Østre Agder har en felles strategi og forståelse for hvordan kommunesamarbeidet samlet møter fremtidens utfordringer innenfor e-helse og velferdsteknologi. Den strategiske rammeplanen lanserer djerve mål: «Østre Agder skal være blant de fremste kommunesamarbeidene på innovativ tjenesteutvikling gjennom systematisk bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene.» «Planen skal bidra til innovativ og effektiv utvikling av helse- og omsorgstjenestene i Østre Agder og stimulere til å opprettholde/bedre kvaliteten og begrense utgiftsveksten i sektoren.» «Kommunesamarbeidet Østre Agder skal styrke kunnskap om innovasjon og utvikle en innovasjonskultur. Det skal gi prosjektledere- og medarbeidere handlingsrom for å tenke innovativt, søke kunnskap i andres erfaringer og implementere kvalitativt gode og effektive velferdsteknologiske løsninger. Østre Agder skal følge opp nasjonale føringer på velferdsteknologiområdet. «Østre Agder som nasjonal utviklingsaktør Som nevnt ble Østre Agder høsten 2013 med i det nasjonale program for ehelse og velferdsteknolog, med ansvar for utprøving av nattilsyn med teknologistøtte. Prosjektet pågår fortsatt. I 2015 ble Østre Agder med Grimstad som vertskommune tildelt prosjektet Agder Living Lab. Østre Agder deltar for tiden i følgende prosjekter: Felles anskaffelse av trygghetsteknologi på Agder Utredning og etablering av responssentertjenester Agder, herunder prosjektet M4ALMO som utreder fremtidige løsninger knytte til alarmmottak TELMA/3P som utreder såkalt avstandsbehandling med bruk av telemedisin Agder Living Lab utprøving av ulike trygghetsteknologiske løsninger med høyt brukerfokus og følgeforskning. Organisering med en interkommunalt regional struktur Utvikling av ehelse og velferdsteknologi krever høy kompetanse, lederkraft og robuste enheter som bl.a kan utvikle høy «bestillerkompetanse». Østre Agder har hatt en sentral rolle i planleggingen av etableringen av en interkommunal struktur og organisering hvor alle kommunene på Agder deltar. I januar 2016 ble derfor Regional koordineringsgruppe på Agder (RKG) etablert. RKG er et interkommunalt ledernettverk som består av alle kommunene i Agder. Aase Synnøve Hobbesland, kommunalsjef i Risør kommune, er leder av RKG. Gjennom arbeidet i RKG samarbeider kommunene med å samordne satsingen på felles anskaffelse (innkjøpsprosesser) og utprøving av en felles responstjeneste gjennom et felles responssenter. Kristiansand kommune er vertskommune for oppdraget. Samarbeidet har fått tildelt midler fra nasjonale myndigheter, og i full utvikling gjennom igangsatt prosjektarbeid. Økonomi Ved omgjøring fra fondsfinansiert midlertidig stilling til fast stilling anbefales at finansieringen sikres gjennom faste bidrag fra medlemskommunene basert på utgiftsfordeling etter innbyggertall. I vedlegg redegjøres det for finansiering med fordeling for første fulle driftsår, men med forbehold om endringer i folketall fram til 1/ Effekten for kommunene i 2017 anslås til å bli ¼ av helårseffekt. Til grunn for satsningen legges en budsjettramme for 2018 på kr som skal dekke lønn og sosial utgifter, utgiftsdekning samt midler til mindre fellesprosjekt og utredninger. I vedlegget følger også et overslag over kommunenes forpliktelser ved en videre satsing på feltet. 13

14 Kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel legger opp til økt fokus på regional utvikling og interkommunalt samarbeid. Felles satsing på ehelse- og velferdsteknologi underbygger denne målsetting på en god måte. Folkehelse og levekår Ikke relevant for saken Klima og miljø Ikke relevant for saken Næringsperspektiv Ikke relevant for saken Rådmannens vurdering Rådmannen legger til grunn for sin anbefaling at kommunene i Østre Agder gjennom felles satsing fra 2013 og fram tid i dag har igangsatt helt nødvendige felles innovasjonsprosjekter innenfor ehelse og velferdsteknologi. Samtidig med utprøving av ulike prosjekter har satsingen bidratt til at alle kommunene i Østre Agder (og på Agder) er i ferd med å bygge en felles satsing som gir økt innovasjonskraft, og som sikrer at kommunene selv blir premissleverandør i forhold til definere egne framtidige behov innenfor feltet. Gevinstrealisering i eksisterende prosjekter kan allerede dokumenteres. Helse og omsorgstjenestene i flere av kommunene har fått økonomiske- og personalmessige ressurser til å strekke lengre, og derved klart å redusere omfanget av bemanningsøkning. Arbeidet med å innføre velferdsteknologiske løsninger er komplekst og krevende både teknologisk og organisatorisk. Fagfeltet krever derfor dyktige medarbeidere og godt lederskap. Vår felles satsning gir grunnlag for anbefalinger i forhold til valg av løsninger og samordnede avtaleinngåelser. En felles koordinatorstillingen er en viktig forutsetning for denne videre felles satsingen på ehelse og velferdsteknologi. For å kunne muliggjøre Østre Agders ressurskrevende deltakelse og involvering i et hurtigvoksende fagfelt er det behov for å ha en felles koordinatorstilling med følgende hovedoppgaver: - faglig rådgiver og støtte overfor ledere og prosjektledere i alle kommunene - være rådgiver i prosjekter og prosesser i den enkelte kommune - koordinere samarbeidsprosjekter mellom kommunene i Østre Agder - representere Østre Agder i Agder-samarbeidet og på nasjonale arenaer. Rådmannsutvalget i Østre Agder har anbefalt styret å videreføre satsningen på ehelse -og velferdsteknologi ved å omgjøre midlertidig stilling (engasjement) som koordinator til en fast stilling når prosjektperioden utløper 30. september En omgjøring må behandles politisk i alle kommunene. Rådmannen anbefaler at de beskrevne arbeidsoppgavene for stillingen som koordinator for ehelse - og velferdsteknologi legges til grunn for videreføringen. Nåværende innehaver av midlertidige stilling tilbys fast stilling når den omgjøres, begrunnet i opparbeidet kompetanse og spisset formalkompetanse som er tilpasset stillingen. Risør kommune er villig til å påta seg ansvaret som vertskommune og for den videre satsningen på feltet. 14

15 Rådmannens konklusjon Risør bystyre godkjenner vedtak i Østre Agder sitt styre, datert , sak 67/16: «Styret anbefaler overfor medlemskommunene at satsningen på ehelse- og velferdsteknologi videreføres. Satsningen forutsetter årlige bidrag fra kommunene til finansieringen av stillingen. Styret anbefaler at det i alle de deltakende kommuner skal etableres lokale ehelseutvalg for å sikre at alle får fullt utbytte av satsningen». Risør bystyre godkjenner at Risør kommune fortsetter som vertskommune for koordinator for ehelse og velferdsteknologi. Risør bystyre delegerer til rådmannen å utarbeide en samarbeidsavtale for tjenesten som rådmennene i de ulike kommunene i Østre Agder gis fullmakt til å godkjenne. 15

16 Evaluering av stillingen «e-helse og velferdsteknologi koordinator» Dato: e-helse og velferdsteknologi koordinator Østre Agder har siden høsten 2013 hatt velferdsteknologi som et felles prioritetsområde innen helseog omsorg og er aktivt med på satsningen, både nasjonalt og regionalt. Gjennom opprettelsen av fagutvalget for e-helse og velferdsteknologi og tilsetning av e-helse og velferdsteknologi koordinator, har Østre Agder lagt grunnsteinen for videre satsning innenfor området i årene som kommer. Østre Agders ambisjon er at: «Østre Agder skal være blant de fremste kommunesamarbeidene på innovativ tjenesteutvikling gjennom systematisk bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene. Til grunn for satsningen ligger innbyggernes individuelle behov og potensialet for gevinster knyttet til kvalitet i tjenesten og god ressursutnyttelse». Stillingen som e-helse og velferdsteknologi koordinator og vertskommuneansvaret for stillingen ble tildelt Risør kommune i Opprettelsen av stillingen ble vedtatt i Bystyret i Risør med følgende vedtak: Risør kommune slutter seg til forslaget om å opprette en prosjektstilling innenfor e-helse og velferdsteknologi innenfor kommunesamarbeidet i Østre Agder. Prosjektperioden er fra og foreløpig ut Stillingen finansieres gjennom det ordinære budsjettet for kommunesamarbeidet i Østre Agder. Risør kommune stiller seg bak en søknad til Fylkesmannen om skjønnsmidler til delvis dekning av utgifter knyttet til felles innsats på feltet e-helse og velferdsteknologi i regi av Østre Agder. Slik er i tillegg Rådmannen i Risør sitt vedtak formulert (øverste del). Erlend Kydland fikk tilbud om stillingen i september 2014 og aksepterte ansettelsesvilkårene og formelt ansatt Arbeidet som e-helse og velferdsteknologi koordinator samsvarer med Østre Agders prioritetsområder i virksomhetsplanen; «e-helse og velferdsteknologi». Status siden 2014: Siden tilsetting av e-helse og velferdsteknologi koordinator høsten 2014 har arbeidet i stor grad bidratt til en modningsprosess innenfor satsningsområdet i regionen. Mye av arbeidet som ble gjort innenfor feltet ble i fasen før tilsetting av e-helse og velferdsteknologi koordinator igangsatt på eget initiativ og drevet av enkeltkommuner. I etterkant av tilsetting og etablering av fagutvalg for e-helse og velferdsteknologi har denne satsningen fått et mer helhetlig preg, økt fokus på felles tjenesteinnovasjon og en bedre dynamikk i Østre Agder. Fagutvalget for e-helse og velferdsteknologi i Østre Agder ble etablert i 2013 med et overordnet mål om at det skal bidra til at Østre Agders medlemskommuner i fellesskap utnytter de mulighetene som ligger i bruken av ny teknologi (velferdsteknologi) i helse- og omsorgssektoren med sikte på å bidra til 16

17 nyskaping, utvikling og gevinstrealisering i sektoren. Fagutvalget består av en fagmedarbeider fra hver av de åtte medlemskommunene, samt representanter fra ikt sammenslutningene i regionen og på sikt en representant fra brukerorganisasjonene. Fagutvalget er organisert som et underutvalg av Helse- og omsorgslederforum (HLF) i Østre Agder. For å ivareta gjennomgående representasjon i utvalgene, er HLF representert med samhandlingskoordinator på fagutvalgets møter og aktiviteter. Fagutvalget for e-helse og velferdsteknologi fikk sitt endelige mandat våren Siden etableringen av fagutvalget, som i startfasen opererte på interesse og engasjement, har medlemskommunene forstått betydningen av deres representasjon i fagutvalget for e-helse og velferdsteknologi. Utvalget har nå fått et tydelig mandat, gjennomgående representasjon fra HLF og en tungt forankret strategiplan å arbeide ut i fra. For å kunne styrke innovasjonsarbeidet i Østre Agder, vedtok Styret 13. mars 2015 arbeidet med å utarbeide en Strategisk rammeplan for velferdsteknologi. Formålet med rammeplanen er å sikre at kommunene i Østre Agder har en felles strategi og forståelse for hvordan sammenslutningen møter fremtidens utfordringer innenfor e-helse og velferdsteknologi og sikrer en felles satsning innenfor helse-, omsorg- og levekårsfeltet. Det ble i tillegg formulert en tiltaksplan(tiltaksplan velferdsteknologi ) som viser hvilke tiltak regionen i fellesskap skal prioritere. Denne skal rulleres årlig og legges frem til behandling i Østre Agders Helse- og omsorgslederforum med sikte på at det skal kunne anbefale satsninger på velferdsteknologifeltet før rådmennenes budsjettseminar. Strategi- og tiltaksplanen ble vedtatt i Østre Agders styre 11. desember I tillegg til arbeidet med utarbeidelse av strategiplan og tiltaksplan, har en rekke prosesser og prosjekter blitt iverksatt i Østre Agder og på Agdernivå siden oppstart av prosjektet høst 2014: Felles anskaffelse av trygghetsteknologi og utredningen av responssentertjenester Agder IKT pluss/3p Agder LivingLAB SAMVEIS kommuner Nasjonal arbeidsgruppe responssenter Regional Koordineringsgruppe e-helse og velferdsteknologi + arbeidsutvalg (etablert 13.januar 2016) Etablering av et IKT nettverk mellom de ti IKT miljøene på Agder Østre Agder har siden vår 2015 vært aktivt med og involvert seg i samtlige av overnevnte prosesser og prosjekter. Dette er komplekst og tungt arbeid som er viktig for å kunne dra regionen i fellesskap inn i bedre og mer fremtidsrettede helsetjenester. Utfordringer Stillingen som e-helse og velferdsteknologi koordinator innebærer i stor grad et arbeid som strekker seg i hele Østre Agder, men det ligger også et ansvar i å arbeide i fellesskap med de andre kommuneregionene på Agder. Dette er omfattende arbeid og krever tillitt og tydelige kommunikasjonslinjer for å kunne fungere optimalt. I interkommunale samarbeid er kommunikasjon et sentralt element i hvordan arbeidet utføres. Mye av kommunikasjonen i Østre Agder har gått gjennom etablerte fagforum, som «fagutvalg for e-helse og velferdsteknologi. Fagutvalget for e-helse 17

18 og velferdsteknologi har i perioden fra ansettelse av koordinator fått et tydelig mandat og strategiplan med medfølgende tiltaksplan å forholde seg til og arbeide ut i fra. Utvalget har også brukt noe tid på å forstå sin rolle og funksjon i regionen. Dette var en nyopprettet stilling i 2014, noe som betyr at vedkommende som innehar stillingen og kommunene rundt ikke har hatt noen erfaring med denne type funksjon i et interkommunalt samarbeid, noe som vil si at bruk og nytte av stillingen ikke synliggjøres før Østre Agder modnes. Vurdering Endringer i demografi, mindre tilgang på helsepersonell og et økende press på kommunale budsjetter og tjenester krever nye tiltak og innovasjon. For å kunne muliggjøre dette kreves det god ledelse, tjenesteinnovasjon, kvalitets- og kompetanseutvikling og en innovasjonskultur for å sikre et godt og bærekraftig helse- og velferdstilbud for innbyggerne i fremtiden. E-helse og velferdsteknologi er et bredt og omfattende satsningsområde i Østre Agder og i Agder som helhet. Innføring av velferdsteknologi og tankesettet rundt kan gi kommunene utfordringer. Noen av utfordringene er blant annet knyttet til IKT, infrastruktur, standardisering, økonomi, organisering av tjenestetilbud med mer. Arbeid innenfor e-helse og velferdsteknologi er komplekst og krevende arbeid som krever dyktige medarbeidere og god ledelse. For å kunne muliggjøre Østre Agders tette deltakelse og involvering i et hurtigvoksende fagfelt, er det derfor behov for å ha en sentral stilling som arbeider både interkommunalt og interregionalt, og som i tillegg til dette deltar aktivt i ulike forum (bl.a. akademiske forum) og som er regionens representant utad. Stillingen «e-helse og velferdsteknologi koordinator» har også en sentral rolle i forhold til regionens arbeid med forankringsprosesser, strategiutredninger og skal operere som en ressursperson i Østre Agder. E-helse og velferdsteknologi koordinator er regionens representant i «regional koordineringsgruppe e-helse og velferdsteknologi (AU)» og «OSS fagutvalg for e-helse og velferdsteknologi». Koordinator er i tillegg plassert i prosjektgruppen for prosjektet «Nattilsyn med teknologistøtte» i Østre Agder og «Agder Living Lab» og «Responstjeneste og felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi» i Agder. Vertskommuneansvar: Risør kommune har per dags dato vertskommuneansvaret for e-helse og velferdsteknologi koordinator stillingen. Risør kommune har sagt seg villig til å fortsette som vertskommune og kan ta stillingen inn i ordinær drift. Forslag til innstilling fra fagutvalget Fagutvalget for e-helse og velferdsteknologi i Østre Agder anbefales at stillingen «e-helse og velferdsteknologi koordinator» opprettholdes etter endt prosjektslutt datert oktober Bakgrunnen for dette ligger blant annet i Østre Agders modningsprosess, etablerte samarbeidsstrukturer og gevinstene en slik stilling gir til regionen innenfor feltet e-helse og velferdsteknologi. 18

19 Til Kommunestyrene i Østre Agder Arendal Oversendelse av vedtak og saksgrunnlag for behandling av videreføring av felles satsning på Ehelse og velferdsteknologi innenfor rammen av Østre Agder. I sitt styremøte 21.oktober 2016 gjorde Østre Agder følgende vedtak: Sak 67/16 Evaluering av prosjektet med felles ehelse og velferdsteknologikoordinator og videreføring av satsningen gjennom etablering av en felles medarbeider for kommunene på feltet. Vedtak: Styret anbefaler overfor medlemskommunene at satsningen på ehelse- og velferdsteknologi videreføres. Satsningen forutsetter årlige bidrag fra kommunene til finansieringen av stillingen. Styret anbefaler at det i alle de deltakende kommuner skal etablere lokale ehelseutvalg for å sikre at alle får fullt utbytte av satsningen. Vedlagt følger underlag for videre behandling i form av utkaast til sak samt evalueringsrapport fra arbeidet med Ehelse og velferdsteknologi i prosjektperioden. Med vennlig hilsen Ole Jørgen Etholm Sekretariatsleder Østre Agder Østre Agder interkommunalt samarbeid for kommunene Arendal, Froland, Gjerstad, Grimstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli, PB 780 Stoa, 4809 Arendal Side 1 19

20 Vennlig hilsen Ole Jørgen Etholm Sekretariatsleder Østre Agder interkommunalt samarbeid for kommunene Arendal, Froland, Gjerstad, Grimstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli, PB 780 Stoa, 4809 Arendal Side 2 20

21 RISØR KOMMUNE Rådmannen Arkivsak: 2016/ Arkiv: F25 Saksbeh: Ståle Engelhart Sjaavaag Dato: Overgang fra analoge til digitale trygghetsalarmer Utv.saksnr Utvalg Møtedato 39/16 Eldrerådet /16 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /16 Helse- og omsorgskomitéen Bystyret Rådmannens innstilling: Risør bystyre slutter seg til overgang fra analoge til digitale trygghetsalarmer. Risør bystyre slutter seg til det samarbeidet som er etablert på Agder om offentlig anskaffelse av trygghetsteknologi og responssenter. Risør bystyre legger til grunn at eventuelle behov for endrede kriterier for tildeling og brukerbetaling behandles i forbindelse med handlingsprogram og økonomiplan. 21

22 Vedlegg: 1 Gevinstrealiseringsplan digitalt nattilsyn 2 Linker til rapporter finnes under Politikk: Dokumenter og linker til politisk behandling Kort resymé Helsedirektoratet anbefalte i 2014 kommunene å starte overgangen fra analoge til digitale trygghetsalarmer. Digitale trygghetsalarmer vil gjøre det mulig å ta i bruk ny trygghetsskapende teknologi (alarmer og sensorer)som kan bidra til at brukerne kan bo lengre i eget hjem til tross for sykdom eller nedsatt funksjonsevne. Helsedirektoratet gav Agder i 2015 oppdraget om å etablere et responssenter (alarmmottak) for digitale trygghetsalarmer. Agderkommunene pekte på Kristiansand kommune som prosjekteier av satsningen. Oppdraget består i å inngå avtaler for kjøp av digitale trygghetsalarmer, samt etablere en bemannet kommunal tjeneste for mottak av alarmer. Oppdraget suppleres med anskaffelse av annen nødvendig trygghets- og varslingsteknologi både for hjemmeboende og beboere på institusjon. Oppdragets innhold og intensjon sammenfaller med Risør kommunes behov for utskiftning og utvikling av eksisterende teknologi og tjeneste for trygghetsalarmer. Risør planlegger en overgang fra analoge til digitale trygghetsalarmer i løpet av årene 2017/ I handlingsplan for 2017 er det satt av midler til utskiftning av analoge alarmer. Det vurderes å sette av samme beløp i 2018 for videre anskaffelse av digitalt utstyr. Som følge av de kommende endringer i forbindelse med overgang fra analoge til digitale trygghetsalarmer, samt nye muligheter for trygghetsskapende teknologi, anbefaler rådmannen en gjennomgang av dagens rutiner for tildeling og brukerbetaling i forbindelse med trygghetsalarm. Saksopplysninger Risør kommune har i dag tatt i bruk trygghetsskapende teknologi både på institusjon, i kommunale boliger og tildeler trygghetsalarm til hjemmeboende. Vi har hovedsakelig analoge løsninger, men har startet overgangen til digitale løsninger i liten skala. Trygghetsskapende løsninger i kommunale bygg er hovedsakelig kjøpt av kommunen, her er det per i dag flere ulike leverandører og vedlikeholdsavtaler. Når det gjelder trygghetsalarmer og responssentertjenester, hadde kommunen en rammeavtale med Doro Care As frem til Da denne utløp ble den midlertidig forlenget i samråd med OFA i påvente av Agderprosjektet. Vi vil forlenge denne ut 2017, i samråd med OFA. Risør kommune har gjennom prosjektet digitalt tilsyn sett store gevinster ved innføring av velferdsteknologiske løsninger. Vi har ved hjelp av Samveis metodikken som helsedirektoratet har lansert i samarbeid KS, gjennomført gevinstkartlegging. Der ser vi blant annet at bruk av digitalt tilsyn både fører til unngått oppbemanning og bedre ressursbruk, men også til kvalitativt bedre tjenester. Vinteren 2015 samarbeidet Østre Agder, Listerregionene og Knutepunktet Sørlandet v/ Kristiansand om dialog med Helsedirektoratet i forhold til mulige prosjekter Agder kunne få tildelt til regionen. Våren 2015 ga Rådmannsgruppen for oppfølging av Regionplan Agder 2020 sin tilslutning til Agder sitt svar på Helsedirektoratets henvendelse om at Agder med Kristiansand kommune som 22

23 vertskommune, skulle etablere en kommunal responssentertjeneste og gjennomføre en anskaffelsesprosess knyttet til trygghetsteknologi. Kristiansand kommune har deretter løst oppdraget ved å igangsette en anskaffelsesprosess for kjøp av trygghetsalarmer og trygghets- og varslingsteknologi, både for hjemmeboende og beboere på institusjon. I tillegg planlegges en kommunalt bemannet tjeneste for mottak av alarmer som kan betjene flere kommuner. Oppdragets innhold og intensjon sammenfaller med Risør kommunes behov for utskiftning og utvikling av eksisterende teknologi og tjeneste for trygghetsalarmer. Ved digitalisering av trygghetsalarmene er det naturlig å vurdere hvordan alarmene mottas og håndteres i kommunen. Dette er bakgrunnen for at flere og flere kommuner velger å organisere tjenesten for mottak i responssentre. Anbefalinger fra helsedirektoratet viser at det er hensiktsmessig å etablere responssentre for å sikre en god, sikker og effektiv tjeneste. Det bør også sees i lys av at trygghetsalarm-tjenesten vil endre seg i årene fremover og inneholde flere typer alarmer/sensorer. Anskaffelsene og etableringen av responssentertjenesten er organisert som ett prosjekt «Responstjeneste og felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi». Prosjektet er organisert i to delprosjekt. Prosjektet har representanter fra regionen i styringsgruppa v/ leder Regional koordineringsgruppe e-helse og velferdsteknologi Agder (RKG), samt regionale representanter inn i prosjektgruppa, delprosjekt 1 og i de ulike arbeidspakkene. Delprosjekt 1 ledes av innkjøpssentralen Offentlig Fellesinnkjøp på Agder (OFA) som har ansvar for en felles anskaffelse av responssenterløsning og trygghets- og varslingsteknologi. Delprosjekt 2 består av arbeidspakke 1, 2 og 3 som ledes av representanter fra Kristiansand kommune. De tre arbeidspakkene har følgende innhold: Arbeidspakke 1: Utredning av responssentertjenester, vurdering av kostnader og kvalitet ved dagens tjenestekjede knyttet til trygghetsalarmer, samt utredning av hvordan mottak av alarmer og øvrige responstjenester best kan organiseres. Arbeidspakke 2: Behov og tildeling av trygghetsteknologi Arbeidspakke 3: Etablering av responssenter og utskifting av trygghetsalarmer og varslingsanlegg 1 Trygghetsalarmer Trygghetsalarm tildeles som et lavterskeltiltak som kan gi økt livskvalitet og ha en helsefremmende effekt. De største målgruppene er eldre, funksjonshemmede og andre som kan føle seg utrygge ved å bo alene. Sykdom eller tilstand som kan medføre akutt hjelpebehov, fare for fall eller utrygghet og engstelse er omstendigheter hvor en trygghetsalarm kan være til hjelp. Mange hjemmeboende utløser alarmen svært sjelden eller aldri, men også for disse personene har trygghetsalarmen vært vurdert å være til nytte ved den trygghetsfølelsen alarmen kan gi. Trygghetsalarmen gjør det mulig å tilkalle hjelp dersom noe skulle oppstå, og den kan bidra til økt selvstendighet og til at flere innbyggere kan bli boende trygt og godt i sitt eget hjem. Risør kommune har som mål at de som ønsker en trygghetsalarm bør kunne få dette. Dette er et viktig ledd i det at man kan kunne bo hjemme lengst mulig. Trygghetsalarm kan gjerne være den første tjenesten en innbygger mottar fra kommunen. Vi ser at trygghetsalarmen kan være nyttig til en bred 23