Møteinnkalling. Komitè for levekår. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 09:30. Rådhuset, Formannskapssalen

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 09:30 Komitè for levekår Rådhuset, Formannskapssalen Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon , e-post: så tidlig at vararepresentant kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra Orienteringer: Saker under behandling i skolesektoren v/undervisningssjefen Framlegging av virksomhetsplan for Oppvekst- og kultursektoren 2013 Aktiv Fritid, orientering fra Aktiv Hverdag Ungdomsrådet v/leder Martin Eide Garnveien botilbud Kommunaldirektørene orienterer Side1

2 Saksliste Saksnr Innhold PS 13/1 Bodø ungdomsråd - valg og årsberetning 2012 PS 13/2 PS 13/3 PS 13/4 RS 13/1 RS 13/2 RS 13/3 RS 13/4 PS 13/5 Krisesenteret i Salten, nåværende ressursbehov og utfordringer Økt bosetting av flyktninger anmodning fra IMDi Referatsaker Kultursekretærstilling i Misvær Orientering om prosjektet "Aktiv fritid for alle barn i Bodø kommune". Status og fremdrift Hjemmetjenesten - nytt botilbud Framdriften vedrørende Avtale om kjøp av tjenester fra Bodin 4H-gård. Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter Bodø, 30. januar 2013 Else-Marie Torp (KRF) leder Torill Eline Kristiansen konsulent Side2

3 Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /238 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/1 Komitè for levekår Bystyret Bodø ungdomsråd - valg og årsberetning 2012 Sammendrag Bodø ungdomsråd ønsker godkjenning av valg og legger frem årsberetningen for driften i Saksopplysninger Bodø ungdomsråd ble etablert i 1999 etter K.sak 25/01. Rådet er sammensatt av 1 representant fra hver ungdomsskole og 4 representanter fra hver videregående skole. Ungdomsrådet er oppnevnt av bystyret og det er bystyret som skal godkjenne valget av nytt råd. 1. Valg av representanter til Bodø ungdomsråd Følgende representanter er nominert fra skolene: Alstad ungdomsskole: Fast representant: Marius Mosås 1.vara:Sunniva Johnsen 2.vara:Sigrid Kvarsvik Bankgata ungdomsskole: Fast representant: Filip Digre 1.vara:Øystein Kolstad Kvalø Bodøsjøen skole: Fast representant: Kristian Steffensen 1.vara:Martin Svendsen 2.vara:Amalie Ringkjøb Røstnes Hunstad ungdomskole: Fast representant: Victoria Meyer 1.vara:Jonas Johansen 2.vara:Maiken Sofie Nygård Side3

4 Løpsmark skole: Fast representant: Erlend Skaug Ingebrigdsen 1.vara:Mathias Johansen Vian 2.vara:Kristian Andersen Olsen Misvær skole: Fast representant: Martine Åseng Hansen 1.vara: ikke valgt 2.vara: ikke valgt Rønvik skole: Fast representant: Emma Siiri 1.vara: ikke valgt 2.vara: ikke valgt Saltstraumen skole: Fast representant: Victoria-Regine Arntzen 1.vara:Synnøve Heiser 2.vara: ikke valgt Saltvern skole: Fast representant: Lotte Mørkved 1.vara:Martin Omnes 2.vara:Kristine Sandtrøen Skjerstad oppvekstsenter: Fast representant: Joakim Ljønes 1.vara:Sandra Lundal 2.vara:Hanne Hals Skolan i Væran: Fast representant: Asbjørn Steinsrud 1.vara: Marthe Sofie Rånes 2.vara: ikke valgt Tverlandet skole: Fast representant: Edel-Marie Haukland 1.vara: ikke valgt 2.vara: ikke valgt Bodin videregående skole: Fast representant: Martin Mortensen Eide 1.vara: Henriette Iversen 2.vara: Eirik Martinussen Fast representant: Bjørg Smeplass 1.vara: Ingrid Torstensen 2.vara: Embla Lillegaard Fast representant: Synnøve Thorbjørnsen 1.vara: Kristine Karlsen 2.vara: Marie Nystad Side4

5 Fast representant: Carina Leite Hansen 1.vara: Silje Annie Sivertsen 2.vara: Heidi Kitty Falch Bodø videregående skole: Fast representant: Kari Krogh 1.vara: Tora Aursand 2.vara: ikke valgt Fast representant: Miriam Bugge Anderssen 1.vara: Anna Hoel 2.vara: ikke valgt Fast representant: Petter Nilsen 1.vara: ikke valgt 2.vara: ikke valgt Fast representant: Thea Ljunggren 1.vara: ikke valgt 2.vara: ikke valgt Kjerringøy skole har ingen ungdomsskoleelever som kunne nomineres. Når bystyret har godkjent valget velges det et styre på fem ut fra de faste representantene. Forslag til innstilling 1. Bodø bystyre godkjenner de nominerte representantene som er valgt 2. Årsberetningen tas til orientering Saksbehandler: Inger Lund Rolf Kåre Jensen rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Trykte vedlegg: Årsberetning 2012 Side5

6 Utrykte vedlegg: Ingen Side6

7 Årsmelding 2012 Skrevet av: Kari Gulstuen Krogh Da var nok et fantastisk år med Ungdomsrådet over. Det har vært et svær lærerikt og produktivt år, og jeg vil starte med å rette en stor takk til ungdommene som i år har formet rådet. Å ha et ungdomsråd i kommunen er utrolig viktig, å faktisk la ungdommen være delaktig i avgjørelser som omhandler dem fører til et mye bedre resultat. Derfor ønsker jeg også å takke Bodø kommune for tilretteleggelsen som er lagt for oss. Jeg er stolt av å bo i en kommune der jeg føler jeg blir hørt, og meningene mine blir verdsatt. Staksmidler Ungdommen i Bodø er utrolig flinke til å ta initiativ til å sette sammen arrangementer og samlinger for andre ungdommer. I år som tidligere har vi mottatt en rekke søknader, og det har vært en utfordring for oss i rådet å prioritere hvem vi ønsker å støtte foran andre. Dette er et luksusproblem, og vi setter stor pris på at vi har denne muligheten. De unge i Bodø har fått øynene opp for muligheten, og dette øker kunnskapen og interessen for BUR og vårt arbeid. I år valgte vi å dele ut mer penger enn det som er satt av, rett og slett fordi det var så mange som fortjente vår støtte! Vi håper at denne positive utviklingen vil fortsette, og det tror vi også den vil. Søkere Utdelt beløp Bynatta kr Russerevyen kr Multilan kr TeaterNU kr Bodø Yoga Festival kr Bodø skate & rock kr Operasjon Dagsverk kr Kjerringrock kr Sum kr 1 Side7

8 Vårens vakreste eventyr Som årene tidligere ble Rådhusmøte 2012 en suksess. Jeg har vært så heldig å vært både deltaker og arrangør av dette møtet, og sitter bare igjen med positive minner. Å se hvordan barn og ungdom argumenterer for å få sin del av de utlyste pengene er både fasinerende og motiverende for eget arbeid. Dette er ofte det første møte med politikken for mange, og jeg håper virkelig at dette er noe kommunen prioriterer og videreutvikler i årene som kommer. Tusen takk til de som tok seg tid til å møte opp i en ellers travel hverdag, jeg vet av erfaring at dette er noe barn og unge setter stor pris på. At politikere i Bodø tar dem på alvor i diskusjoner og argumenter betyr mye for totalopplevelsen av denne dagen. Jeg vil også benytte sjansen til å gi all ære til Inger Lund, ikke bare for planleggingen av dette møte, men for alt hun hjelper ungdomsrådet med gjennom årene. Uten henne ville ikke ungdomsrådets arbeid bli gjennomført på en så bra måte! 17. Mai-komiteen For første gang ble BUR sammen med dialogforum i år invitert til å stille med en representant til komiteen som skal planlegge Norges nasjonaldag. Det syns vi var på tide! 17.mai er barnas dag, og det er viktig at barn og ungdom får være med å bestemme hvordan denne dagen skal gjennomføres. Jeg var så heldig å få lov å representere rådet her, nok en gang møtte jeg ansatte og politikere som brydde seg om hva jeg hadde å si, og tok til seg utspillene jeg hadde. Tusen takk for dette. Å planlegge 17.mai viste seg å være et mye mer krevende arbeid enn jeg var forberedt på, det er mye som skal passe og mange ting som må være på plass. Det er en utrolig fin, og ikke minst morsom erfaring å ha med seg. Jeg setter stor pris på tiltroen og muligheten til å være med, og ønsker komiteen lykke til med planleggingen av neste års nasjonaldag. Samarbeid med Tusenhjemmet Vi valgte i år og fortsette samarbeidet som ble startet i fjor med Tusenhjemmet. Hovedfokuset er å bygge bro mellom generasjoner og fjerne fordommene som er mellom disse to gruppene i samfunnet. Vi har fulgt de samme linjene som ble lagt av 2 Side8

9 ungdomsrådet av 2011, derfor har fokuset i år vært på dialogcafe og datahjelp. En dag i måneden har representanter fra BUR stilt opp på Tusenhjemmet og hjulpet de eldre med data, mobil og ellers andre tekniske ting. Det har vært utrolig morsomt, og jeg håper dette er noe neste års råd ønsker å fortsette med. Interessen hos de eldre har vokst betraktelig utover året. Flere har fått øynene opp for muligheten, og derfor har oppmøte vokst hver måned. Det har også blitt arrangert to dialogcafeer dette året, en av BUR og en av Tusenhjemmet. Her møtes eldre, ungdommer og også noen politikere for å diskutere saker som er av interesse for alle aldersgrupper. Hovedpoenget her har ikke vært hvilket resultat man kommer fram til, men dialogen mellom de som møtte opp. Kulturkortet Hovedfokuset i år når det kommer til kulturkortet har vært den nye appen som er blitt utviklet. Ungdommer fra rådet har vært med hele veien under planleggingen av innhold, design og lansering. At ungdomsmedvirkningen i denne jobbingen har vært stor er veldig positivt. Vi er også veldig glade for at vi har denne kulturkortet i Bodø, det gjør mye av aktivitetene man har muligheten til å være med på billigere, noe som gjør at det blir mer tilgjengelig for alle. I sammenheng med dette har denne referansegruppen også startet å planlegge et matkurs, dette er under utvikling fortsatt. Stormen Nå er det ikke så alt for lenge til Kulturkvartalet i Bodø Sentrum er på plass. I år har Ungdomsrådet fått vært med i prosessen som endte opp i det kraftfulle navnet, vi har også vært med i en gruppe som sørger for at biblioteket skal bli en møteplass for ungdom. Vi setter stor pris på at vi er blitt inkludert her, det er sagt at Stormen skal være for alle, derfor må også alle aldersgruppene få være med i utviklingen og planleggingen. Vi håper at dette samarbeidet fortsetter, og jeg oppfordrer det nye rådet på det sterkeste 3 Side9

10 til å kjempe for å få være med, og også kommunen til å inkludere oss. Vi er en ressurs, bruk oss! Synlighet for ungdom En stor utfordring for ungdomsrådet er å gjøre oss synlig. Jo fler som vet om oss, jo mer kan vi få gjort. Vi bestemte oss tidlig for at vi skulle være tilstede der vi kunne og vi skulle takke ja til alle invitasjoner. Dette har vært veldig positivt, og vi håper og tror vi har fått noe ut av det. Rådsmedlemmer har vært litt rundt på skolene, vi har vært en del på Gimle og ellers rundt om der vi kunne. I år var første gang BUR var med å planlegge og gjennomføre Vårslæpp, det er nå bestemt at det skal fortsette å være sånn framover. Gi ungdom ansvaret så tar de det. Her fikk vi virkelig vist oss frem for ungdommene som møtte opp og også andre som jobbet rundt arrangementet. Det har vært viktig for oss å ta slikt ansvar seriøst, og jeg er veldig stolt av resultatet. Problematikken rundt ungdommer i Glasshuset var noe kommunen tidlig utfordret ungdomsrådet til å gjøre noe med. Vi sendte ut en åpen invitasjon til alle som ville komme på et møte der dette «problemet» skulle føres en åpen dialog om. Det var delte meninger om hva som kunne gjøres, og hva som burde gjøres. Ungdommene som møtte opp hadde mange ideer, og disse ble videreført. Dette er en vanskelig sak, men jeg ønsker gjerne å utfordre neste råd til å fortsette dialogen om dette. Ungdommens Kulturmønstring ble gjennomført i Kulturhuset midt i februar Interessen hos ungdom for dette var stor og vi føler selv at arrangementet ble en suksess for både deltakere, publikum og verter! Ungdomskonferansen 2012 Som alle år tidligere ble Ungdomskonferansen i Saltstraumen gjennomført på en utrolig bra måte. Vi er så takknemlig for å ha denne hvert år, viktigheten av en slik helg er stor. Opplæring, å bli kjent og å tørre å by på seg selv er hovedpoengene med helgen, og det følte vi gikk supert i år. Ungdommene var fornøyd, og da er det ingenting å utsette på! Vi var så heldige, nok en gang, å få Eirik Sivertsen på besøk. Han lærte ungdommene om tale og debatt, og dette var virkelig, og er alltid, noe av det beste med helgen. Vi hadde også besøk av Sindre Sandvin som pratet om engasjement og skating og Joakim 4 Side10

11 Sennesvik som representant fra bystyre. Det eneste ønsket jeg har til årene framover, er at ordføreren tar seg tiden til å komme innom denne helgen for å hilse på. Dette vil gjøre at ungdommene føler seg mer verdsatt av kommunen, noe jeg ser på som utrolig viktig for lysten til å holde på med arbeidet vi gjør. Bodø Ungdomsråd 2013 Nå er det kommet til tiden for å levere stafettpinnen over til et nytt råd. Det er mye arbeid som fortjener ungdomsrådets tid og engasjement, og jeg ønsker alle sammen masse lykke til. Jeg håper neste råd vil fokusere mye på å få være med, men også å vise seg selv frem. Vi har den unike muligheten til talerett og møterett i bystyret, og jeg håper neste års råd blir flinkere enn vi har vært til å bruke den. Jeg håper også at BUR 2013 ser viktigheten av linjen elev-elevråd-ungdomsråd og motsatt. Det er vanskelig å nå ut til alle, men jeg oppfordrer alle til å prøve så godt de kan. Vær stolt av Ungdomsrådet! Dere har fått en unik mulighet, og det er kun dere som setter grenser for hva dere kan få til! 5 Side11

12 Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /8828 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/2 Eldrerådet /2 Råd for funksjonshemmede /1 Ruspolitisk råd /2 Komitè for levekår Bystyret Krisesenteret i Salten - ressursbehov og utfordringer Sammendrag Denne saken omhandler ulike utfordringer for Krisesenteret i Salten. Krisesenteret har opplevd økte utfordringer de senere årene i forhold til økt antall brukerdøgn, økt behov for dagsamtaler, økning i antall barn og økt andel utenlandske kvinner med barn. I tillegg til et stramt boligmarked, har dette ført til at brukerne har lengre botid på Krisesenteret, og at de har vanskeligheter med å få egen bolig. Lov om krisesentertilbud fra 2010 gir menn et lovbestemt krisesentertilbud, som må holdes atskilt fra kvinners tilbud, og dette krever økte driftsressurser. Krisesenteret i Salten holder til i et eldre bygg, der det er behov for ventilasjonsmuligheter og andre oppgraderingstiltak. Bygget er også etterhvert for lite til å inneholde alle funksjoner. Ulike tiltak for å imøtekomme behovene foreslås i denne saken. Saken oversendes samarbeidskommunene etter politisk behandling i Bodø kommune. Saksopplysninger Bakgrunn Krisesenteret i Salten ble etablert i 2011 etter at ny lov trådte i kraft Kommunene pålegges her å ha et krisesentertilbud for kvinner, barn og menn. Krisesenteret i Bodø var fra 1983 til en ideell organisasjon som gav et tilbud til kvinner som lever i uverdige forhold med noen av sine nærmeste, og/eller som blir utsatt for vold, overgrep og krenkelser. Krisesenteret i Salten er et samarbeid mellom i alt 11 kommuner i Salten samt Værøy og Røst, der Bodø kommune er vertskommune. Krisesenteret i Salten er organisert som vertskommunemodell etter kommunelovens 28b. Krisesenteret skal nå også yte bistand når menn er ofre for vold i nære relasjoner. Hjelp gis i form av råd og veiledning knyttet til livssituasjonen, praktisk hjelp og støtte, samt akutthjelp og oppfølging. Krisesenteret skal der det er mulig kunne følge brukeren opp i reetableringsfasen. Side12

13 Krisesenteret kan gi et beskyttet botilbud i en overgangsperiode. Kvinner vil få et slikt tilbud i Krisesenterets lokaler. Menn må få tilbud om opphold i alternative lokaler. Krisesenteret skal formidle kontakt med hjelpeapparatet i vertskommunen og i hjemkommunene, der det er mulig og naturlig. Krisesenteret driver opplysningsvirksomhet med hensikt å forebygge og redusere vold og overgrep i samfunnet, samt dokumentasjon av problematikken. Krisesenteret i Salten har ikke kapasitet eller kompetanse til å ta i mot rusavhengige eller alvorlig syke brukere, men gir et dagtilbud også til disse brukerne ved behov. Krisesenteret har stor pågang hele året. Kvinner med flere barn vil ha behov for flere rom. Brukerne bor over lengre tid enn før, mer enn dobbelt så lenge de siste fire årene. Andelen barn har økt, og barna bor lengre enn før ved Krisesenteret. Antallet brukerdøgn er maksimalt ut fra nåværende kapasitet. Det har vært inntaksstopp i perioder, grunnet oppgraderingsarbeider i forhold til brannforskrifter og annet vedlikeholdsarbeid. Utfordringer Lokaliteter Krisesenteret i Salten disponerer en stor sentralt plassert enebolig der det er gjort bygningsmessige tilpasninger over tid. Blant annet er bygget gjort tilgjengelig for funksjonshemmede. Lokalitetene inneholder kontorfunksjoner, samt beboelsesrom og leilighet for brukere som trenger å bo en stund før utflytting. Det er aktivitetsrom og stort bad for beboere i kjeller. Ventilasjonen i kontordelen er utilfredsstillende. De senere års utvikling har vist at brukerne av Krisesenteret har behov for lengre botid enn før, og at andelen utenlandske kvinner med mange barn avdekker et behov for et bokollektiv jfr. Boligmarkedet i byen. Bokollektivet tenkes å fungere som et tilbud i en overgangsfase mellom Krisesenteret og egen bolig. Økonomi Krisesenteret i Salten drives etter vertskommunemodellen og har et befolkningsgrunnlag på om lag innbyggere. Krisesenteret har 6,4 årsverk. Budsjett 2012: kr ,-. For å sammenligne med andre krisesentre er det innhentet følgende opplysninger: Krisesenteret i Moss drives som IKS og har et befolkningsgrunnlag på ca innbyggere. 7,7 årsverk. Budsjett 2012: kr 6,2 mill. Krisesenteret i Indre Østfold drives som IKS og har et befolkningsgrunnlag på innbyggere. 7,2 årsverk. Budsjett 2012: kr 6,5 mill. Nora-senteret Kirkenes har et befolkningsgrunnlag på ca innbyggere. 7,5 årsverk. Budsjett 2012: kr 6,4 mill. Side13

14 Fra 2011 ble statens andel til krisesentre i stedet innlemmet i kommunenes rammetilskudd. Totalt for hele landet dreier det seg om i underkant av 238 mill kr. Andelen for hver kommune beregnes ut i fra "Andel berekna utgiftsbehov" i tabell E i Grønt hefte i Statsbudsjettet. Statens tilskudd til samarbeidskommunene i Salten beregnes som følger for 2012: Beløpet som ble innlemmet i kommunenes rammetilskudd i 2011, omregnet til 2012-kr med prisdeflator på 3,25% (SB 2012) Samarbeidskommunene Grønt hefte, Tabell E Kommuenenes ramme- Folketall Kommunenes egenandel Total driftsramme for Fakturering av til Kriseseneret i Salten Andel ber. Utgiftsbeh. tilskudd fra staten (0,8) 01.jan.12 fordelt etter folketall (0,2) Krisesenteret i Salten samarbeidskom Bodø kommune 9, Meløy kommune 1, Gildeskål kommune 0, Beiarn kommune 0, Saltdal kommune 1, Fauske kommune 1, Sørfold kommune 0, Steigen kommune 0, Hamarøy kommune 0, Røst kommune 0, Værøy kommune 0, Sum Tilbud til menn Det er ikke opprettet eget døgntilbud til menn pr. i dag, men telefonhenvendelser besvares av Krisesenteret og samtaler holdes på møterom i Servicetorget. Bruk av møterom i Servicetorget har fungert tilfredsstillende. Ved behov for overnatting brukes hotell. Det har vært få henvendelser fra menn, 4-5 i året. Krisesenteret har ikke oversikt over behovet pr. i dag, men det opplyses fra andre krisesenter at menn tar kontakt i større grad ved at et eget tilbud etableres og annonseres. Barn på Krisesenteret I 2011 bodde det 26 barn på Krisesenteret i Bodø i tilsammen 1727 brukerdøgn. I 2009 bodde det 14 barn i til sammen 244 døgn. Økningen av barn som bor sammen med en forelder på krisesenteret er dramatisk. Voksne brukere har også økt noe. Flere mødre bor på krisesenteret og mange har flere barn. Mange av kvinnene har en annen etnisk bakgrunn. For disse kvinnene er boligmarkedet i byen særlig utfordrende. Dette forklarer den store økningen i brukerdøgn. Kommunene må sørge for bosted til disse familiene når de er klare for utflytting. For barna er det behov for hjelp til lekselesing og aktiviteter etter skoletid. Medarbeidere Det er 11 ansatte på krisesenteret (pluss en vikar). 9 personer går i turnus. 4 personer er ansatte i100% stilling, resten er deltidsansatte. Det er pr i dag totalt 6,8 stillingshjemler ved Krisesenteret. På grunn av akutt behov for økte personalressurser, er en midlertidig stilling videreført til første halvår Nattevakt har ikke eget soverom, men benytter seng i vaktrom/personalrom. Nattevakt har hvilende vakt mellom kl og Det finnes ikke overvåkningskamera knyttet til inngangsparti, og ettermiddag-/nattevakt har ikke tilgang til kontor med utsyn over innkjørsel. Det er dårlige ventilasjonsmuligheter i bygget, der en er nødt til å lufte ved å åpne vinduene. Det er mangel på samtalerom og møterom, som leies inn ved behov. Side14

15 Vurderinger På bakgrunn av opplysninger om behov for ressursøkning fremlegges følgende løsningsforslag: Lokaliteter Det anbefales å opprette et bokollektiv for kvinner og barn som har behov for slikt botilbud, før utflytting til egen bolig. Dette for å avlaste akuttilbudet, som fylles opp av brukere som kan tilbys plass i kollektiv. Det anbefales at administrasjonen arbeider videre med å se på ledige kommunale bygg, som er egnet til formålet. Eventuelle driftsutgifter til bokollektiv søkes innarbeidet i budsjett/økonomiplan. Økonomi Helse og omsorgsavdelingen vil i arbeidet med budsjett/økonomiplan søke innarbeidet utgifter til 100% fagstilling. Økningen tenkes å kompensere for generell underdekning på personalressurser, og å ivareta tilbudet til barn og menn bedre enn pr. i dag. Dette må imidlertid vurderes opp i mot andre utfordringer under neste års budsjettbehandling. Når det gjelder finansiering av krisesentertilbudet står Bodø kommune som vertskommune for om lag 57% av kostnadene. Ved eventuell utvidelse av tilbudet belastes samarbeidskommunene forholdsmessig etter folketall for de resterende kostnadene. Tilbud til menn Det vurderes som et godt tilbud til menn i målgruppen at Krisesenterets telefon er åpen og tilgjengelig for råd og veiledning på døgnbasis. Ved behov for samtaler vurderes ikke tilbudet i Servicetorget å ivareta anonymitet og skjerming godt nok. Det bør derfor arbeides med å få andre egnede kommunale møterom avskjermet fra tilbudet til kvinner. Ved behov for overnatting anbefales å bruke hotell, da Krisesenteret har hatt svært få saker der overnattingstilbud er aktuelt. Ved økning i antall henvendelser, bør det ses på andre løsninger. Tilbud til barn Økningen i antall barn på Krisesenteret og økning i botid, tilsier at en bør sette av ressurser til oppfølging, aktiviteter og leksehjelp til barna. Etter en beslutning om ressursøkning bør tilbud til barn prioriteres. Møterom Oppsetting av modulbygg til kontorer på eksisterende tomt bør vurderes i det videre arbeidet. Det er behov for to kontorer, samt venterom, tekjøkken og toalett. Virksomhetsleder og avdelingsleder har behov for å ha kontakt med hjelpeapparatet for øvrig, politi, advokater, osv. Det er også behov for å ha møter med personalet for øvrig. Ved utvidelse av lokalitetene kan hovedbygget omgjøres til flere beboerrom og mer hensiktsmessighet i forhold til dagens behov. Nåværende lokaliteter, og eventuelt nye tilleggslokaler bør ha gode ventilasjonsmuligheter og overvåkningskamera hensiktsmessig plassert. Side15

16 Forslag til innstilling Det foreslås at administrasjonen arbeider videre med: 1. Midler til videreføring av midlertidig ansatt 100% fagstilling søkes innarbeidet tertial 1/ Ressursbehov til styrking av tilbudet generelt, tilbud til menn og tilbud til barn søkes innarbeidet i budsjett/økonomiplan Muligheten for modulbygg på eksisterende tomt utredes av administrasjonen. 4. Administrasjonen arbeider videre med sikte på å oppretting av et bokollektiv i overgangsfase til egen bolig. 5. Det søkes å finne egnete ledige kommunale lokaliteter til samtalerom og møterom for å styrke tilbudet til menn. 6. Tiltak iverksettes når nødvendige vedtak og finansiering foreligger. Eldrerådets behandling i møte den : Eldrerådets uttalelse Eldrerådet har følgende uttalelse som ble enstemmig tiltrådt: Eldrerådet synes enkelte formuleringer i «forslag til innstilling» i saksfremlegget er for vage og lite forpliktende, og forslår derfor følgende forslag til innstilling: 7. Midler til videreføring av midlertidig ansatt 100% fagstilling skal innarbeides tertial 1/ Ressursbehov til styrking av tilbudet generelt, tilbud til menn og tilbud til barn må innarbeides i budsjett/økonomiplan Muligheten for modulbygg på eksisterende tomt skal utredes av administrasjonen. 10. Administrasjonen arbeider videre for å opprette et sikkert og trygt bokollektiv i en overgangsfase til egen bolig slik at beboerne på sikt kan klare seg sjøl. 11. Det søkes å finne egnete ledige kommunale lokaliteter til samtalerom og møterom for å styrke tilbudet til menn. 12. Tiltak skal iverksettes når nødvendige vedtak og finansiering foreligger. Side16

17 Råd for funksjonshemmedes behandling i møte den : Forslag Omforent forslag Rådet for funksjonshemmede foreslår et nytt pkt Det må sikres universell utforming og TEK 10 av lokalene til krisesentret i Salten. Votering Forslaget ble enstemmigvedtatt. Rådet for funksjonshemmedes forslag til uttalelse Det foreslås at administrasjonen arbeider videre med: 1. Midler til videreføring av midlertidig ansatt 100% fagstilling søkes innarbeidet tertial 1/ Ressursbehov til styrking av tilbudet generelt, tilbud til menn og tilbud til barn søkes innarbeidet i budsjett/økonomiplan Muligheten for modulbygg på eksisterende tomt utredes av administrasjonen. 4. Administrasjonen arbeider videre med sikte på å oppretting av et bokollektiv i overgangsfase til egen bolig. 5. Det søkes å finne egnete ledige kommunale lokaliteter til samtalerom og møterom for å styrke tilbudet til menn. 6. Tiltak iverksettes når nødvendige vedtak og finansiering foreligger. 7. Det må sikres universell utforming og TEK 10 av lokalene til krisesentret i Salten. Rolf Kåre Jensen rådmann Saksbehandler: Sissel Hoseth Carlsen/Wanja J. Sæther Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Side17

18 Side18

19 Flyktningkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /175 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/3 Komitè for levekår Bystyret Økt bosetting av flyktninger anmodning fra IMDi Sammendrag I denne saken utredes anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om bosetting av 90 flyktninger i Familiegjenforeninger kommer i tillegg. Tilsvarende anmodning som gjaldt 2012 ble behandlet i PS 12/143 i bystyrets møte den , og følgende vedtak ble fattet: 1. Bodø kommune etterkommer ikke anmodningen fra IMDi om tilleggsbosetting av 20 flyktninger i Avslaget gis med begrunnelse av at kommunen for inneværende år ikke har det tilstrekkelige antallet boliger som kreves for å bosette disse. 2. IMDis anmodning om tilleggsbosetting for 2013 tas opp til ny politisk behandling våren Vedtaket om årlig bosetting av 70 flyktninger for perioden opprettholdes. I foregående sak ble det lagt stor vekt på den utfordrende situasjonen mht tilgang på egnede boliger for målgruppen, og gjennom en redegjørelse for igangsatte og planlagte tiltak for å bedre på boligsituasjonen ble det konkludert med at økt bosetting i 2012 ikke var gjennomførbart. Det vises til den forrige saken for en utfyllende diskusjon omkring dette. Det gis her en statusoppdatering relatert til de faktiske forholdene som var mest avgjørende for at Bodø kommune avslo IMDis anmodning høsten Videre belyses enkelte andre momenter som er kommet inn i ettertid, med referanse både til utviklingen på området nasjonalt og ressurssituasjonen lokalt. Basert på dette vurderes spørsmålet om hvorvidt økt bosetting for 2013 er gjennomførbart, samt hvilke premisser som må innfris for at kommunen skal kunne imøtekomme anmodningen. Det konkluderes med at en økning i bosettingstallet ikke er tilrådelig nå, med mindre det avsettes midler til målrettet investering i øremerkede flyktningboliger samt ekstra ressurser til styrking av tjenestene. Saksopplysninger og historikk Bodø kommune inngikk høsten 2011 avtale med IMDi om årlig bosetting av 70 flyktninger for perioden I brev fra IMDi av ble kommunen anmodet om å øke bosettingen for 2012 fra 70 til 90 personer, og samtidig anmodet om å øke bosettingstallet til 90 personer også i Med begrunnelse i mangel på boliger ble anmodningen som gjaldt året 2012 avslått i PS 12/143, mens spørsmålet om økt bosetting for 2013 ble utsatt til nåværende tidspunt. Samtidig ble den opprinnelige avtalen om årlig bosetting av 70 flyktninger vedtatt opprettholdt. Side19

20 Som ved forrige behandling kommer anmodningen fra IMDi som følge av at det befinner seg et stort og økende antall personer med innvilget oppholdstillatelse i landets asylmottak. Dette skyldes i hovedsak at en større andel av personer som søker asyl i Norge viser seg å ha et reelt beskyttelsesbehov. Opphopningseffekten forsterkes av økt saksbehandlingskapasitet hos UDI. Tempoet i kommunenes bosetting er ikke høyt nok til å sluse ut flyktningene fra mottakssystemet raskt nok, og mange kommuner melder om mangel på kapasitet hovedsakelig knyttet til boligfremskaffelse. Resultatet er en stor andel bosettingsklare flyktninger i mottak, mange av dem lengeventende. Situasjonen medfører store økonomiske, samfunnsmessige og ikke minst menneskelige omkostninger. På landsbasis er antallet personer med opphold som venter på bosetting i mottak nå rundt 3900 personer, mot 3400 medio oktober Blant disse er det en betydelig andel som har ventet mer enn 1 år fra vedtak om oppholdstillatelse. Sammen med personer som venter på avklaring av sin asylsøknad og personer med avslag som venter på retur, skaper dette et meget stort press på mottakssystemet. Det stipulerte behovet for kommuneplasser i 2013 ble oppjustert fra 7300 til 9200 desember 2012, og av disse skal ca flyktninger bosettes i de tre nordligste fylkene. Antallet den enkelte kommune blir anmodet om å ta i mot fastsettes i et nasjonalt utvalg for bosetting der både IMDi og KS er representert. I brev fra IMDi, KS og Husbanken utsendt til alle landets kommuner den , bekreftes behovet for økt bosettingskapasitet i kommunene, og kommunene oppfordres til å øke bosettingskvoter- og tempo. I møte mellom administrasjonen og direktoratet den bekrefter IMDi v/ regiondirektøren at anmodningen til Bodø kommune for 2013 stadig står ved lag og at situasjonen som beskrevet ovenfor virker å være vedvarende og eskalerende. Direktoratet kan videre opplyse om at flere sammenlignbare kommuner i vår region har vedtatt økning av bosettingstallet eller vurderer saken. Eksempelvis kan det nevnes at Tromsø økte sin bosettingskvote fra 80 til 100 for 2013 sommeren 2012, Rana har opprettholdt tidligere økning 30 til 50, Narvik fra 25 til 40 mens Harstad vurderer økning fra 60. Vi kan samtidig se at kommuner over hele landet har problemer med å innfri statens anmodninger, og ser seg nødt til å fatte tilsvarende vedtak som bystyret i Bodø gjorde i høst. Som følge av denne situasjonen er dagens frivillige bosettingsordning under press. Den arrangerte Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet nasjonal konferanse om bosetting av flyktninger, hvor alle landet kommuner var invitert. Det fremheves av flere sentrale aktører på statlig nivå at det økte bosettingsbehovet må påregnes å være en permanent endring. Samtidig er svingninger i bosettingsbehovet et kjent fenomen, og eksempelvis befant Bodø kommune seg i en sammenlignbar situasjon høsten Fra før hadde kommunen avtale om årlig bosetting av 70 for perioden , likevel mottok kommunen anmodning om økning til 90 de to siste årene av avtaleperioden. I PS 08/155 den behandlet bystyret spørsmålet, og anmodningen ble imøtekommet. Vedtaket ble imidlertid fattet under forutsetning av at kommunens merinntekter som følge av økt bosetting skulle benyttes til en situasjonsbetinget kapasitetsøkning i de mest berørte kommunale tjenestene. Økt behov for boliger ble forutsatt løst innenfor flyktningkontorets eksisterende rammer. På bemanningssiden ble dette i praksis løst gjennom en midlertidig styrking på 2,5 årsverk, fordelt på flyktningkontor, helsesøstertjeneste og boligkontor. Samtidig ble det avsatt midler til oppkjøp av boliger og blant annet investert i 9 større familieboliger på Nedre Hunstadmoen. I kombinasjon med aktivt arbeid med frigjøring av eksisterende boliger samt økt privatinnleie medførte dette at kommunen i årene 09 og 10 klarte å innfri bosettingsavtalen på 90 pr. år samt familiegjenforeninger. Side20

21 Status i Bodø kommune - boligsituasjonen En vesentlig forskjell fra 2008 er imidlertid at etterspørselen etter kommunalt disponerte boliger er betydelig høyere i dag. I PS/ ble enkelte igangsatte og/eller planlagte tiltak på boligsiden tatt opp som avgjørende for bedring av kapasiteten på området: 1. Økning av andel boliger med kommunal tildelingsrett - OPS modell. I saken ble det vist til at kommunen var i kontakt med to konkrete tilbydere. Boligkontoret er fortsatt i en utredningsfase og melder at disse prosjektene tidligst kan la seg realisere i Arbeid med boligpolitisk handlingsplan samt prosjekt «bolig først». Arbeidet videreføres og er i god utvikling. Boligpolitisk handlingsplan er planlagt ferdigstilt høsten 2013 og ansees nødvendig med tanke på langsiktig boligfremskaffelse- og forvaltning. Planarbeidet på dette området kan imidlertid ikke forventes å bedre boligtilgangen for flyktninger på såpass kort sikt som her er aktuelt. 3. Øremerking av flyktningboliger blant eksisterende boligmasse. Under utredning. 4. Investering/oppkjøp av øremerkede flyktningboliger. I forbindelse med behandling av budsjett 2013 og økonomiplan fremmet rådmannen forslag om bruk av integreringsmidler til målrettet investering i øremerkede flyktningboliger, i en størrelsesorden av 10 millioner (inkl. husbankens tilskudd) over inneværende økonomiplanperiode. Forslaget kom på bakgrunn av en grundig behovsanalyse med mål om en bedret boligtilgang- og bedredskap overfor målgruppen. Forslaget ble imidlertid ikke prioritert, og står stadig som et uprioritert ønske. Samtidig gav bystyret aksept for bruk av egne midler fra kommunens flyktningfond til oppkjøp av midlertidig modulbygg. Administrasjonen er i konkrete forhandlinger med tilbyder hva angår pris og leveringstidspunkt, med siktemål om at denne kan tas i bruk senest fra 2. halvår Bygget kan huse 20 enslige voksne personer, men det understrekes at anskaffelse av disse boenhetene i dagens pressede boligsituasjon ansees som en nødvendig forutsetning for innfrielse av gjeldende avtale om 70 bosettinger. Dette er således et nødvendig tiltak, men det kan ikke forventes at tiltaket alene kan muliggjøre økt bosetting til 90. Av overnevnte tiltak er det altså kun punkt 4 som forventes å kunne bidra til konkret bedret boligtilgang for inneværende år, i form av anskaffelse av modulbygg. Forutsetningen er at prosjektet realiseres etter tidsplanen. For å illustrere behovet kan det nevnes at kommunen i 2012 kun oppnådde et bosettingstall på 64 personer av kvoten på 70, noe som gir dekning for å hevde at det er behov for tilgang på nye boliger også for å kunne innfri gjeldende avtale på 70. Til dels som følge av et stort antall familiegjenforeninger var kommunen også i 2012 avhengig av vesentlig supplering med privatinnleide boliger da andelen kommunale boliger tildelt målgruppen var meget lav. Fremskaffelse av boliger til 1. gangs bosetting av flyktninger og familiegjenforeninger har til nå foregått gjennom kombinert bruk av tildelte kommunale boliger, investering i nye boliger og innleie av boliger fra det private markedet. Gjennom en kalkyle som tar høyde for tilgang og størrelse på kommunale boliger, gjennomsnittelig antall personer pr. boenhet samt stipulert antall ankomster på familiegjenforening, er det mulig å tallfeste et boligbehov for vedtak om henholdsvis 70 og 90 flyktninger. Det totale boligbehovet som anslås henviser til en kombinasjon av hybler, mindre leiligheter og familieboliger. Det tas videre utgangspunkt i et snitt på 2,5 personer pr. boenhet: Side21

22 1. Vedtak 70 + stipulert antall familiegjenforente (40) = 110 personer totalt. Utløser behov for 44 boliger totalt. 2. Vedtak 90 + stipulert antall familiegjenforente (58) = 160 personer totalt. Utløser behov for 64 boliger totalt. Det presiseres at disse anslagene er kun ment for å gi et bilde av boligbehovet ved bosetting av henholdsvis 70 og 90 flyktninger med familiegjenforeninger, og at det knytter seg mange usikkerhetsmomenter til en slik kalkyle. Basert på erfaring fra de siste årene anslår boligkontoret andelen ordinære kommunale gjennomgangsboliger som kan forventes tildelt flyktninger for 2013 til ca. 20 boenheter, men presiserer samtidig at dette er usikkert og kan være et noe optimistisk anslag. Samtidig er det et faktum at blant de kommunale gjennomgangsboligene finnes relativt få større boliger som er egnet for å huse barnefamilier, slik at skissen ovenfor kan gi et skjevt bilde av hvilke ressurser kommunen har for å dekke de faktiske behovene. Et behovsanslag basert på denne tankegangen vil likevel utløse et restbehov på minst 4 nye kontrakter i privatmarkedet, da kombinert med 20 boenheter i nyanskaffet modulbygg og 20 tildelte kommunale boliger, ved videreføring av dagens avtale om 70 bosettinger. Ut fra samme premisser kan det anslås at et vedtak om bosetting av 90 flyktninger + familiegjenforeninger vil utløse et restbehov for minst 24 nye boenheter som må anskaffes gjennom privatinnleie dersom eksisterende modell for boligfremskaffelse skal videreføres. Erfaringer tilsier at privatinnleie representerer et kostbart og tidkrevende arbeid. Til orientering kan det nevnes at flyktningkontoret høsten 2012 har annonsert etter alternative boliger til bosatte unge flyktninger (opprinnelig bosatt som enslige mindreårige). Foreløpig har annonseringen ikke resultert i noen nye boliger til denne gruppen. Vurderinger: Personalressurser og økonomi I tillegg til at bosetting er en humanitær oppgave representerer flyktningene menneskelige ressurser som kan og bør bidra til dekke eksisterende behov for arbeidskraft i kommunen. Forutsetningen er imidlertid at det settes av tilstrekkelig med ressurser til målrettet kvalifiseringsarbeid, slik at flyktningene så langt som mulig settes i stand til å nyttegjøre seg sin kompetanse overfor det norske arbeidsmarkedet. I forbindelse med behandlingen av budsjett 2013 og økonomiplan vedtok bystyret bemanningsreduksjon i flyktningkontoret med 2 årsverk. I tillegg til det grunnleggende behovet for boliger innebærer bosetting av flyktninger et komplekst og omfattende oppfølgningsansvar med basis i lovpålagte tjenester hjemlet i introduksjonsloven. Bystyret gav i PS 11/107 høsten 2011 tilslutning til at Bodø kommune inngikk en ambisiøs 3-årig samarbeidsavtale med IMDi nord, med overordnet målsetting om bedre integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. I tillegg til at jevn og forutsigbar bosetting av flyktninger var og er en grunnleggende premiss, er god kvalitet og faglig utvikling på kvalifiseringsfeltet også en sentral målsetting med samarbeidet. IMDi tok derfor initiativ til avtaleinngåelsen blant annet med henblikk på foregående års utviklingsarbeid og kompetanseoppbygging på området, noe som har resultert i stabilt gode resultater i kommunens kvalifiseringsarbeid. Flyktningkontoret er enheten med ansvar for drift og forvaltning av introduksjonsordningen, som er det mest sentrale elementet i det kommunale integreringsarbeidet. Målsettingen er overgang til arbeid eller ordinær utdanning etter den 2-årige programperioden, og for 2012 hadde Bodø Side22

23 kommune et samlet måloppnåelse som viser at 65% av deltakerne gikk direkte over i arbeid eller utdanning umiddelbart etter program. Til sammenligning viser foreløpig landsgjennomsnitt for 2012 en resultatoppnåelse på 47%. En viktig suksessfaktor for det gode resultatet i Bodø er dagens bemanningsnivå i tjenesten, som har muliggjort et fokus på utvikling av gode utviklingstiltak i tillegg til generell overholdelse av lovkrav og merkantile oppgaver. Et eventuelt vedtak om økt bosetting vil utløse behov for ressurser ut over den bemanningen som eksisterer i dag før bystyrets vedtak om bemanningsreduksjon er iverksatt, dersom kvaliteten skal ivaretas. Det statlige integreringstilskuddet som følger av bosetting er ment å dekke kommunens ordinære merutgifter som følger av bosetting av flyktninger. Tilskuddet utbetales etter nasjonale satser basert på faktisk antall personer som bosettes, og følger personkretsen over en 5-års periode. Merinntekten som økt bosetting representerer vil derfor kunne gi økonomisk handlingsrom til å beholde dagens bemanningsnivå i de mest berørte tjenestene, og eventuelt øke denne i tråd med økt bosetting. Satsene for 2013 er som følger: Stortinget har fastsatt følgende satser for integreringstilskudd i 2013: Integreringstilskudd Bosettingsår Sats År-1 (2013) kr (voksen)* kr (barn)* kr (enslig voksen) kr (enslig mindreårig) År-2 (2012) kr År-3 (2011) kr År-4 (2010) kr År-5 (2009) kr Skoletilskudd kr Barnehagetilskudd kr (engangstilskudd) Eldretilskudd kr (engangstilskudd) Særskilt tilskudd enslige mindreårige Personer med kjente funksjonshemminger kr Tilskudd 1: kr (engangstilskudd) Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5 år For at bemanningsstyrking med grunnlag i økt bosetting skal kunne vurderes, er det imidlertid en grunnleggende forutsetning at boligtilgangen bedres slik at økt bosetting faktisk lar seg realisere. Den ble anmodning om bosetting av 90 flyktninger i 2013 sendt ut på høring intern i organisasjonen, og tilbakemeldingene fra de mest berørte enhetene var som følger: Side23

24 Flyktningkontoret fremhever behovet for økte bemanningsressurser og satsing på boligfremskaffelse jfr redegjørelsen ovenfor. Bystyrets vedtak om bemanningsreduksjon er ikke forenelig med økt bosetting, dersom kvaliteten både i bosettings- og kvalifiseringsarbeidet skal ivaretas. Økt tilgang på øremerkede boliger er imidlertid en grunnleggende forutsetning for å muliggjøre økt bosetting. Boligkontoret konkluderer i sitt svar med at imøtekommelse av anmodningen utløser behov for langt flere boliger enn kommunen pr tiden er i stand til å tilby. Det fremheves videre at det for alle søkergrupper til kommunale boliger er langt større etterspørsel enn hva kommunen makter å tilby, og at dersom økning i antall innleide boliger skal være en del av løsningen fremover må det avsettes tilstrekkelig med ressurser for å ivareta denne oppgaven. Grunnskolekontoret/Bodø Voksenopplæring. Økt bosetting vil bidra til å øke elevtallet ved Bodø voksenopplæring. Grunnskolekontoret vurderer derfor økt bosetting som positivt både ut fra pedagogiske og inntektsmessige hensyn. Konklusjon og anbefaling Den nasjonale situasjonen som ble beskrevet innledningsvis er alvorlig og virker vedvarende. Bodø kommune har tidligere bidratt til å avhjelpe tilsvarende situasjoner med meget høyt bosettingsbehov, senest i årene 2009 og 10. Også enkelte år på 90-tallet hadde kommunen meget høye bosettingstall som følge av situasjonen på Balkan. Situasjonsbeskrivelsen ovenfor tilsier imidlertid at det raskt må avsettes midler til konkret satsing på boligfremskaffelse dersom bosetting av 90 flyktninger i 2013 skal kunne gjennomføres. Samtidig må personalmessige ressurser prioriteres dersom kvaliteten i det kommunale integreringsarbeidet skal opprettholdes på dagens nivå. Med mindre disse forutsetningene innfris vil rådmannen ikke tilrå at Bodø kommune inngår avtale om bosetting av 90 flyktninger i Det finnes to alternative forslag til innstilling/vedtak: Alternativ A 1. Bodø kommune imøtekommer ikke anmodningen fra IMDi om bosetting av 90 flyktninger i Avslaget gis med hovedbegrunnelse i at kommunen ikke har det tilstrekkelige antallet boliger som kreves for å bosette 90 flyktninger 2. Vedtaket om årlig bosetting av 70 flyktninger + familiegjenforeninger for perioden opprettholdes. Alternativ B 1. Bodø kommune imøtekommer IMDis anmodning om bosetting av 90 flyktninger for Rådmannens opprinnelige forslag fremmet i forbindelse med budsjett 2013 om investering i flyktningeboliger med 10. mill over økonomiplanperioden prioriteres opp og realiseres i Endelig finansiering må behandles i forbindelse med 1.tertial. 3. Punkt 11 i endringsforslaget til rådmannens forslag til budsjett 2013 og økonomiplan "Redusert bemanning flyktningkontoret 2 årsverk", kanselleres. 4. Merinntekten som følger av økt bosetting vurderes delvis benyttet til en situasjonsbetinget kapasitetsøkning i kommunale tjenester. Side24

25 Rådmannen konstaterer at det ikke finnes budsjettmessig grunnlag for premissene som fremkommer i Alternativ B og anbefaler Levekårskomitéen å velge alternativ A. Forslag til innstilling 1. Bodø kommune imøtekommer ikke anmodningen fra IMDi om bosetting av 90 flyktninger i Avslaget gis med hovedbegrunnelse i at kommunen ikke har det tilstrekkelige antallet boliger som kreves for å bosette 90 flyktninger Vedtaket om årlig bosetting av 70 flyktninger + familiegjenforeninger for perioden opprettholdes. Saksbehandler: Audun Kvale Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Brev fra IMDi av Brev fra IMDi, KS og Husbanken av Utrykte vedlegg: <skal fylles ut><vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side25

26 411 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Bodø kommune Kommune nr: 1804 Postboks Bodø Vær vennlig og distribuer brevet til: Ordfører Rådmann Flyktningetjeneste /NAV DERES REF VÅR REF DATO DBE Bosetting av flyktninger: Tilleggsanmodning for Anmodning om bosetting i 2013 Det er behov for flere kommuneplasser for flyktninger i 2012, og IMD1 anmoder Bodø kommune om å bosette ytterligere 20 flyktninger i Det er behov for kommuneplasser for flyktninger i 2013, og IMD1 anmoder Bodø kommune om å bosette 90 flyktninger i Tallene for tilleggsanmodning for 2012 og anmodning for 2013 for Bodø kommune er fremkommet i samarbeid med KS. Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting anbefaler kommunen å planlegge for et visst antall familiegjenforente i tillegg til antallet kommunen anmodes om å bosette. For å kunne planlegge bosettingsarbeidet i 2012 og 2013, ber vi om kommunens svar på anmodningen innen 14.september 2012, både på tilleggsanmodningen for 2012 og på anmodningen om bosetting i Vedtaket bes sendt på e-post til ord(g,imd; no med kopi til KS v/nina Gran; Nedenfor redegjøres det for bakgrunnen for anmodningen. Personer som er innvilget oppholdstillatelse etter søknad om asyl/beskyttelse og overføringsflyktninger, bosettes som hovedregel etter avtale med kommunene. IMDi har ansvaret for å finne bosettingskommuner til disse. Hovedårsaken til økningen i antall flyktninger som skal bosettes, er at en større andel av asylsøkerne som kommer til Norge har et reelt beskyttelsesbehov og fyller vildrene for flyktningstatus. Samtidig bygger UDI ned restanser ved å fatte flere vedtak raskere. Antallet bosettingsklare flyktninger i de statlige mottakene er derfor i ferd med å øke. Mens enslige mindreårige bosettes raskere enn tidligere, er ikke Side26

27 tempoet i bosettingen høyt nok for det økende antallet voksne flyktninger i mottakene. Lang ventetid på bosetting i en kommune har store menneskelige og økonomiske omkostninger. Basert på prognoser over hvor mange flyktninger som det er behov for å bosette kommende år, fastsetter et nasjonalt utvalg fra stat og kommunesektoren hvor mange flyktninger kommunene totalt skal anmodes om å bosette. Dernest avgjør IMDi i forståelse med KS hvilke kommuner som skal anmodes om hvor mange flyktninger. Den enkelte kommune fatter vedtak om hvor mange flyktninger som skal bosettes kommende år. IMDi finner egnet kommune for den enkelte flyktning innenfor de disponible kommuneplassene. Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting fastsatte i mai 2011 at måltallet for bosetting av flyktninger i 2012 skulle være Kommunene hadde medio april 2012 fattet vedtak om ca kommuneplasser, herav 280 plasser for enslige mindreårige. Samtidig viser de siste prognosene fra UDI at det er behov for å bosette flere personer enn tidligere forventet. Måltallet for bosetting i 2011 er derfor oppjustert fra til personer, hvorav 470 enslige mindreårige. For at alle skal bli bosatt, trengs det flere kommuneplasser i Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting har ut fra oppdaterte prognoser, besluttet at det i 2013 vil være behov for kommuneplasser, hvorav 400 plasser for barn og unge som ankommer Norge alene (enslige mindreårige). Det er grunn til å anta at antallet vil være på om lag samme nivå som i 2012 og 2013 også i Kommunene har de siste årene gjort en meget god jobb med å bosette flyktninger. Bosettingen i kommunene har vært relativt høy tre år på rad, med personer i 2009, i 2010, og i Bosettingen av enslige mindreårige var spesielt høy med 606 personer i 2009, 671 i 2010, og 629 i I tillegg har antall familiegjenforente økt. Bosetting av flyktninger er en permanent kommunal oppgave, selv om antallet som skal bosettes vil variere fra år til år. Bosettingsarbeidet må i likhet med andre kommunale oppgaver inn i faste og planlagte former, basert på flerårige vedtak og plantall. Det er et prinsipp at flyktninger skal bosettes i kommuner over hele landet. Kommunen må ha et tilpasset tjenestetilbud, herunder introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap til de som bosettes, slik at de kan komme i arbeid eller gå videre til kvalifisering og utdanning. Norges internasjonale forpliktelser innebærer å ta imot mennesker som er utsatt for forfølgelse i sine hjemland. Bosetting av flyktninger er ikke bare en humanitær oppgave. Flyktninger utgjør også en ressurs. Næringslivet i mange kommuner vil ha behov for mer arbeidskraft i årene fremover. Gjennom gode kvalifikasjonsprogram, kan kommuner skreddersy kompetanse som arbeidslivet trenger. En betydelig andel av de voksne flyktningene er enslige ved bosettingstidspunktet, men mange av dem kan ha familie i hjemlandet som kan forventes å komme til Norge raskere enn før. At flere flyktninger får familien sin til landet vil være positivt 2 Side27

28 for integreringen og kan bidra til befolkningsutvikling, men kan innebære utfordringer med boliger og også kapasitet i kommunene. Prognosen for antall familiegjenforente er på ca personer i 2012, og disse kommer i tillegg til det antallet flyktninger kommune er anmodet om å bosette. Å finne egnet bolig til bosettingsklare flyktninger har i alle år vært en utfordring for kommunene. Det er viktig at kommunens vedtak om bosetting følges opp i boligplanlegging og med midler til boliganskaffelse. Husbanken vil sammen med IMDi ha kontakt med kommunen om boligløsninger for flyktninger. Mer utfyllende informasjon om tilskuddsordninger, rundskriv med mer i forbindelse med bosetting av flyktninger, finnes på IMDi sine hjemmesider: 'vwjmcfl Ta kontakt med Dinka Bektesevic, dbe@imdi.no; tlf.nr: i IMDi Nord hvis dere ønsker mer informasjon. Vi ser fram til et fortsatt godt samarbeid med Bodø kommune! Med vennlig hilsen for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Dulo Dizdarevic regiondirektør Dinka Bektesevic seniorrådgiver 3 Side28

29 Side29

30 Side30

31 PS13/4Referatsaker Side31

32 Kulturkontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /361 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/1 Komitè for levekår Kultursekretær Misvær etablering av stilling Sammendrag Etablering av kultursekretærstilling gjennomføres ved å ta bruk/omplassere eksisterende personalressurser i Misvær. Kommunedelsutvalget avklarer innhold/oppgavene i stillingen. Ordningen iverksettes fra 15.februar Det foretas en evaluering av ordningen etter ett år. Saksopplysninger I forbindelse med bystyrets behandling av økonomiplanen den 13.desember 2012, ble følgende vedtatt under 3.2 Føringer, pkt 9. «Kultursekretær Misvær». I rådmannens forslag s 33, vises det til at «funksjonene opprettholdes ved interne plasseringer». Det er ikke synliggjort hvordan dette i praksis gjennomføres. Bystyret ber rådmannen redegjøre for dette ved førstkommende komitemøte. Den gjennomførte administrasjonen et møte med leder av kommunedelsutvalget Ivar Andreassen om etableringen av kultursekretærstillingen, heri organisering og mulige oppgaver knyttet til en kulturstilling. Utgangspunktet for dette var å kunne benytte eksisterende personalressurser i Misvær ved at nærmiljøleder utfører en del kulturoppgaver i tillegg til sine opprinnelige oppgaver. Denne løsningen er kommunedelsutvalget blitt informert om gjennom sin leder. Organisering: Stillingen er organisatorisk tilknyttet Politisk sekretariat. Kommunedelsutvalget avklarer oppgavene. Personalansvaret ivaretas av sentraladministrasjonen. Kulturkontorets kontaktperson er Hege N Grøtterud. Det avholdes møter med kulturkontoret en gang i måneden. Aktuelle arbeidsoppgaver Kontakt og bistand til det frivillige kulturliv Kontakt og bistand til administrasjon i kommunen En av flere nettansvarlige for kommunens nettsider Informasjonsarbeid i samarbeid med servicetorget og lokalutvalget Side32

33 Bistå i arbeidet med gård- og slektshistorien etter nærmere avtale med lokalutvalget/redaksjonskomite Ansvarlig for servicetorgets salg av årbøker og slektsbøker Kontaktperson for Folkeakademiet Kontaktperson for Bygdekino Skjerstad og Misvær Arkivansvarlig for lokalt kulturarkiv i 1.etg på kommunehuset Innefatter opprettelse/innlegging/registrering av lokale kulturminner Kulturminneregistrering i samarbeid med lokalhistoriker Etablere og oppfølging av et lokalt arkiv for lag og foreninger Følge opp arbeid med prosjektet Kulturveien 2 Kommunedelsutvalget definerer nærmere hvilke oppgaver som skal prioriteres og hva som skal vektlegges i Iverksettelse foreslås fra 15.februar og at det gjennomføres en evaluering av denne ordningen etter et år. Konklusjon Komite for levekår tar saken til orientering. Saksbehandler: Arne Vinje, Linda K. Storjord Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør oppvekst og kultur Trykte vedlegg: Ingen. Utrykte vedlegg: Ingen. Side33

34 Kulturkontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 13/2 Komitè for levekår Orientering om prosjektet «Aktiv fritid for alle barn i Bodø kommune». Status og fremdrift Sammendrag «Aktiv fritid for alle barn i Bodø kommune» er et prosjekt som startet opp i september Målet er å integrere nybosatte flyktningbarn i organiserte fritidsaktiviteter og på denne måten oppnå høyere og hurtigere grad av integrering, forebygge sosiale, kulturelle og helsemessige utfordringer og bedre selvbildet. Så langt det er mulig skal barnas ønsker legges til grunn for aktivitetsvalg. Det er også et håp at det på sikt kan være med å skape større samfunnsdeltakelse fra foreldrene. Saksopplysninger Bakgrunn: Barn og unge med minoritetsbakgrunn er sterkt overrepresentert blant fattige barn og unge i Norge. Denne tendensen søkes redusert gjennom styrking av det sosiale og forebyggende arbeidet i kommunene. Antall personer med minoritetsbakgrunn har de siste årene økt mye i Bodø. Dette fordrer nye tiltak rettet mot denne gruppen eller større fokus på integrering i allerede eksisterende tiltak. Prosjektet kan ses i sammenheng med flere større prosjekt og satsninger i Bodø. For eksempel «Mangfoldprosjektet» i Bodø kommune, Fylkesmannens prosjekt «Vårres unga vårres fremtid» og ikke minst den generelle oppvekstsatsingen i Bodø kommune. Frem til nå har målgruppen til prosjekt «Aktiv fritid» likevel vært en lite synlig målgruppe. Dette på tross av at det over år vært synliggjort og påpekt behov for å bistå flyktningbarn slik at de kommer inn i organiserte fritidsaktiviteter, blant annet fra Flyktningkontoret sin side. Prosjektorganisering: Det er ansatt en person i 30 % av full stilling i prosjektet fra Denne bruker i tillegg 10 % av sin stilling i Aktiv Hverdag i prosjektet. Det er nedsatt en styringsgruppe og en arbeidsgruppe og det skal rapporteres til disse flere ganger i løpet av prosjektperioden. Målgruppe: Målgruppen i prosjektet er barn av deltakere i introduksjonsprogrammet. Disse er alle barn av flyktninger som har vært bosatt i Bodø i under ett år. Aldersspennet er ca 7-15 år. Side34

35 Mål: Hovedmålet er økt integrering av flyktningbarn gjennom organiserte fritidsaktiviteter. Delmål: Sosiale aktiviteter for å fremme integrering og nettverksbygging. - Prosjektet gir barn en mulighet til å delta på arenaer som er viktig for etablering av sosiale relasjoner, hvor holdningsarbeid er sentralt og verdigrunnlag dannes. - Foreldrene til barn i prosjektet er deltakende som heiagjeng, på dugnader og hvor oppfølging er nødvendig for at barnet skal kunne delta. Sosiale barn gir sosiale foreldre. Aktivitetene skal minske sosiale begrensninger. - Barna er trygge på seg selv og sine omgivelser. Identiteten styrkes gjennom deltakelse og minsker utestengning fra sosiale sammenhenger som kan forekomme p.g.a kulturell bakgrunn og økonomiske forhold. Dette forebygger også uønsket atferd. Bedre fysisk og psykisk helse. - Aktivitet er sykdomsforebyggende, styrker fysisk og psykisk helse og bedrer selvbildet. Aktivitet fremfor passivitet. - Barnas aktivitet er et naturlig valg i familien. Dette innebærer blant annet at foreldrene prioriterer å betale for barnas aktivitet utover perioden som Bodø kommune dekker. Arbeidsmetode: Arbeidsmetoden er basert på en praktisk tilnærming med mål om å være «tett på» for å få en best mulig start i aktiviteten og en god relasjon til familien. Alle aktuelle familier i prosjektet besøkes av prosjektansvarlig, og barna intervjues for at de skal komme frem med sine ønsker om aktivitet. I den grad det er mulig å forutse, diskuteres utfordringer med foreldre og barn. Dette kan være gutt-jenteproblematikk, transport, dugnad eller liknende. Foreldre og barn informeres om hva fritidsaktivitet er og innebærer, forventninger til foreldrene/barna og aktiviteter samt aktivitet vs. helse. Det har så langt som det har vært mulig blitt prioritert å finne aktiviteter i nærmiljøet eller knyttet til skolen barna går på. Prosjektansvarlig kontakter aktuelle klubber, lag og foreninger for å gjøre avtale om eventuell oppstart og informerer om prosjektet. Det mest nødvendige utstyr kjøpes inn sammen med familien for at barnet skal kunne begynne i aktivitet. Barnet følges på aktiviteten sammen med foreldrene i en kort periode, på dugnad o.l. for å få barnet og foreldrene i gang. Økonomisk støtteordning: Det første året/halvåret betales medlems-, trenings- eller semesteravgift og det mest nødvendige personlige utstyr av prosjektmidlene. Det er beregnet ca. kr ,- pr barn. På grunn av prosjektets varighet er det i utgangspunktet ikke lagt opp til økonomisk støtte dersom barna fortsetter med aktiviteten utover prosjektperioden. Dersom prosjektet videreføres eller blir permanent, bør det vurderes om den økonomiske støtteordningen skal vare lenger enn det første året. Finansiering og økonomi I 2012 fikk prosjektet kr ,- i skjønnsmidler fra Fylkesmannen og kr ,- av Flyktningkontorets statlige integreringstilskudd. Aktiv Hverdag bidro med lønnsmidler til 25 % av hel stilling. Aktiviteten i prosjektet kom først i gang i september 2012 og det er derfor brukt mer enn ca kr ,- av prosjektmidlene i fjor. Det resterende beløp er overført til I 2013 har prosjektet fått kr ,- i skjønnsmidler. Prosjektet har i første omgang finansiering ut august Side35

36 2013. Prosjektmidlene brukes til medlems-, trenings- og semesteravgifter, utstyr, lønn til prosjektansvarlig og tolketjeneste. Vurderinger Resultatene er pr i dag gode. Høsten 2012 ble 6 familier prioritert med til sammen 14 barn, 7 jenter og 7 gutter. Familiene kommer fra Eritrea, Kurdistan, Somalia og Palestina. Under kartleggingene viste det seg at 4 av guttene allerede spilte fotball og 7 jenter og 3 gutter ble kartlagt og formidlet til aktivitet. De aller fleste etter sine ønsker. Noen få ble formidlet til aktiviteter som prosjektansvarlig foreslo fordi de ikke hadde helt klare ønsker selv. Et barn har sluttet i valgt aktivitet og formidles til noe annet. Foreldrene gir svært gode tilbakemeldinger i forhold til trivsel hos barna og de er takknemlig over å få hjelp til å få barna i gang. Det er noen utfordringer i forhold til språk og kultur. For eksempel forståelse for viktigheten av deltakelse på dugnad, å være med på sidelinjen og se på og dette med å komme til rett tid. Noen av utfordringene kan det jobbes med nå mens andre kanskje handler mer om kulturforståelse og blir en del av en modningsprosess over tid. I vinter og vår er målet i første omgang å formidle 20 barn fra 11 familier. Disse familiene kommer fra Etiopia, Eritrea, Afghanistan, Somalia(6 familier), Somalia/Libya og Nigeria. Prosjektet må med erfaringene til nå kunne ses på som en suksess med grunnlag for å vurdere videreføring for å gjøre seg enda flere erfaringer. Bildet av stjernebarnet Betiel synes å illustrere og rettferdiggjøre eksistensen av et slikt prosjekt eller tiltak. Konklusjon Dette til Levekårskomiteens orientering Rolf Kåre Jensen rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Saksbehandler: Aviâja Kleist Side 36