Råd for funksjonshemmede

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Råd for funksjonshemmede Rådhuset Dato: Tidspunkt: Kl Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat telefon , e-post: så tidlig at vararepresentant kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra Side1

2 Saksliste Saksnr PS 13/1 PS 13/2 Innhold Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter Krisesenteret i Salten, nåværende ressursbehov og utfordringer Bodø, 23. januar 2013 Fredrikke Myhre Leder råd for funksjonshemmede Vibeke Nikolaisen sekretær Side2

3 Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /8127 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/16 Eldrerådet /59 Komitè for levekår /194 Bystyret /1 Råd for funksjonshemmede Bystyret Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter 1. Sammendrag Saken følger opp bystyrets vedtak i sak 12/177, hvor endret fremdrift og ny oppstartsdato for Sølvsuper helse og velferdssenter var tema. Oppstartsdato har tidligere blitt forskjøvet. Saken viser til tiltak som er iverksatt for å kunne gi nødvendige tjenester i tiden frem til ny åpningsdato og tiltak iverksatt som oppfølging av samhandlingsreformen. Sparte lønnsmidler knyttet til utsatt start av Sølvsuper helse- og velferdssenter er disponert til andre tiltak. Økt kapasitet i eksisterende tiltak eller etablering av nye tiltak vil kreve finansiering ut over det som ligger i budsjett Det er vanskelig å forutsi omfanget av økning i tjenestebehovet da det kontinuerlig arbeides med tiltak for å redusere/forebygge den enkeltes behov for mer bistand. Det tilrådes å følge utviklingen tett med rapportering til Formannskapet. Dersom utviklingen tilsier behov for å øke kapasiteten i eksisterende tiltak eller iverksette nye tiltak for å sikre forsvarlig tjeneste til innbyggerne, foreslås det gjennom å fremme sak til F.skap/Bystyre. 2. Saksopplysninger 2.1 Bakgrunn Bystyret behandlet i møte den sak 12/177 om Endret fremdrift, økte investeringskostnader og driftsmessige konsekvenser knyttet til Sølvsuper helse- og velferdssenter og Hunstad kirke. I vedtakets pkt 4 sies det: Helse- og sosialavdelingen legger fram forslag til faglig forsvarlige alternative og kompenserende tiltak, pga. utsatt drift Sølvsuper i egen sak, før budsjettbehandlingen. Side3

4 2.2 Forhold til planverk / føringer fra tidligere vedtak Bystyret ble i RS 11/31 orientert om tiltak for å imøtekomme Samhandlingsreformens kortsiktige utfordringer fra den trådte i kraft fra januar Sølvsuper helse- og velferdssenter er et viktig redskap i håndtering av reformen, og skulle stå ferdig i juli I februar 2012 (PS 12/30 i f.skap) ble det klart at Sølvsuper ikke ville være ferdig før i slutten av mars Det ble da satt i verk ytterligere kompenserende tiltak. Tiltak satt i verk for å imøtekomme behov for tjenester knyttet til at Samhandlingsreformen trådte i kraft og utsettelasen av Sølvsuper Helse- og velferdssenter: - Korttidsavdelingen og Vollen sykehjem økte med til sammen 10 korttidsplasser fra årsskiftet På Vollen sykehjem er det etablert 6 langtidsplasser nå i høst. - I de øvrige institusjoner er det tatt i bruk dobbeltrom for å dekke behov for langtidsplasser. - Hjemmetjenestene følger opp vedtak ut over gitt ramme ved hjelp av ekstra personell Antall dobbeltrom har variert fra 4 til 8. Pr august 2012 var det 4 rom i bruk til dobbeltrom. Vi forventer at bruk av dobbeltrom i perioden fram til oppstart av Sølvsuperhelse- og velferdssenter vil variere mellom 4 og Andre opplysninger/uttalelser I Tertialrapport 1 (PS 12/94) og 2 (PS 12/169) ble Bystyret orientert om et forventet merforbruk i pleie- og omsorgssektoren som konsekvens av høy etterspørsel etter tjenester. I forslag til budsjett 2013 er sparte lønnsmidler pga utsettelse av oppstart av Sølvsuper helse- og velferdssenter omdisponert til andre tiltak i avdelingen. De ovenfor nevnte plassene som er opprettet er finansiert med midler til Sølvsuper helse- og velferdssenter og flyttes dit ved oppstart. Den ordinære hjemmetjenesten styrkes med 4,8 mill for å møte deler av vedtaksvekst. I tillegg iverksettes organisatoriske endringer for å få større og mer robuste enheter. Fokus på Hjemmerehabilitering fortsetter, og det forventes at det vil bidra til en dempet vekst i behov for hjemmetjenester. Det er ikke satt av midler til ekstraordinære tiltak for å kompensere for utsatt oppstart ev Sølvsuper helse- og velferdssenter. 3 Vurderinger 3.1 Problemanalyse Pleie- og omsorgstjenestene er under press. Fram til oktober har det i snitt vært 80 meldte utskrivingsklare fra sykehuset pr mnd. Å ta raskt ut av sykehuset har vært en prioritert oppgave. Vi har tatt ut så å si alle første døgn. Fram til november har Bodø kommune 2-3 døgn å betale for utskrivningsklare. Hurtigere utskriving fra sykehus er løst både ved å prioritere bruk av korttidsplasser til utskrivningsklare fra sykehuset og ved å gå inn med omfattende bistand i hjemmene ved utskriving. Side4

5 Konsekvensen har vært at planlagte, regelmessige kortidsopphold/avlastningsopphold er noe redusert. Det er nødvendig å ha tilbud om regelmessig avlastning slik at pårørende kan klare å stå i krevende omsorgssituasjoner over tid. Langtidsplasser i dobbeltrom er brukt gjennom hele 2012, omfanget har variert fra 4 til 10 rom i bruk til dobbeltrom. Fram til oppstart av Sølvsuper helse og velferdssenter forventes det at bruken av dobbeltrom vil variere mellom 4 og 15. Hjemmetjenesten har hatt en vekst i vedtak på ca 1% pr mnd uten at det samtidig har vært tilført nye ressurser. Det forventes en gradvis vekst i etterspørselen etter pleie- og omsorgstjenester ut fra befolkningsprognosene med vekst i den eldre befolkningen. Behov for avlastning forventes å toppe seg mot sommer 2013 da forventes også kapasiteten å være mindre enn etterspørselen pga opphopet behov. Det er vanskelig å forutsi omfanget av tjenestebehovet da det kontinuerlig arbeides med tiltak for å redusere/forebygge den enkeltes behov for mer bistand. Tjenesten er i tillegg svært fleksibel for å ivareta den enkeltes behov noe som også kan gjøre det vanskelig å peke på enkelttiltak som kan gi store bidrag. 3.2 Løsningsmuligheter, kostnader og vurderinger Øke kapasitet i eksisterende tiltak: Øke kapasitet i dagplasser utvidet åpningstider fram til ca kl 19. Kan bidra til å stimulere den enkelte i hverdagen og forebygge institusjonsbehov (langtids og avlastning) Kostnad: personell. Forlenget åpningstid med 5 timer krever 2 årsverk pr dagsenter (1,2 mill) og gir 10 plasser. Økning åpningstid 3 dagsenter, 30 plasser, 6 årsverk = kr 3,6 mill. Vurdering: Dagtilbud er et godt tilbud til hjemmeboende som har behov for stimulering og oppfølging for å forebygge behov for institusjonsplassering. Kapasitet kan økes ved å utvide tiden i løpet av døgnet tilbud gis. Vil gi økt bruk av eksisterende arealer. Krever mer personell. Krever finansiering for å kunne iverksettes Ytterligere bruk av dobbeltrom i eksisterende institusjoner. Kostnadene knyttet til personell varierer, avhenger av hvilke problemstillinger beboerne har og helheten i de bogruppene som berøres. Innleie ut over grunnbemanning varierer og vises i et overforbruk i dag. Dersom omfang av bruk av dobbeltrom vil ligge rundt 15 rom fortløpende da med 15 beboere flere å gi tjenester til, gir et estimert personalkostnad på kr.10 mill. Vurdering: Gir utfordrende arbeidssituasjon for ansatte og redusert kvalitet på tilbudet til beboerne som må dele beboerrom og fellesrom. Denne løsningen brukes i dag for å gi tilbud om langtidsplass der annet tilbud ikke er forsvarlig. Vil fortsatt være et tiltak som brukes søkes å brukes i så liten omfang som mulig. Er ikke budsjettert, fremkommer som noe av merforbruket i institusjonsområdet. Side5

6 Nye tiltak: La utskrivningsklare pasienter ligge i sykehuset til de er kommet seg litt ikke være flinkest i klassen. Kostnad kr. 4000,- pr døgn. Vurdering: En slik strategi må ha som formål å gi brukeren et best mulig tilbud. I den grad dagens praksis skal endres må det skje i forståelse med Nordlandssykehuset Leie hotellrom for å etablere avlastning for de som kan ta imot slikt tilbud i hotellarealer. Estimert kostnad pleiepersonell (2 ansatte 24 t/7dager i uka i to mnd) ca kr. 1-1,5 mill. Estimert kostnad leie av hotell rom (10 stk -Langtidsleie døgnpris kr 1000,- pr rom, 10 rom i 60 dager) kr ,-. Totalt ca kr 1,6-2,1 mill. Vurdering: Det bør snarest inngås forpliktende avtaler om leie av hotellrom dersom tiltaket skal gjennomføres. Vil gi kapasitet på avlastning, men høye kostnader. Med den usikkerheten som er på omfang av behov for tjenester i 2013 anbefales det ikke å inngå bindende avtaler nå Etablere mobilt innsats - team i hjemmetjenesten for håndtering av krevende bruker ut fra sykehus. Estimert kostnad pleiepersonell (2 ansatte 24 t/7dager i uka i to mnd ) ca kr. 1-1,5 mill. Vurdering: Tiltaket kan bidra til bedre håndtering av krevende brukere i hjemmet samtidig som den øvrige hjemmetjenesten kan ha mer forutsigbarhet i arbeidet. Dersom tiltaket skal iverksettes bør være en plan for videreføring. Anbefales utredet Etablere hjemmeavlastning. - Etablering av personell i brukerens hjem 24 t/7dager i uka. Estimert kostnad pleiepersonell (1 ansatt 24t / 7 dager i en uke ) ca ,- kr. - Involvering av frivillige etter modell fra Bærum. Startkostnader prosjekt kr 0,5 mill. Vurdering: Etablering av hjemmeavlastning med personell hele døgnet i hjemmet er en svært kostbar løsning pr bruker og bør kun brukes i spesielle tilfeller. Etablering av hjemmeavlastning i samarbeid med frivillige etter modell fra Bærum, kan være et alternativ og bør utredes. 4 Konklusjon og anbefaling Den økte kapasiteten på institusjonssiden som er iverksatt i 2012 er lagt inn i budsjett Det er ikke satt av midler til kompenserende tiltak pga utsettelsen av Sølvsuper helse- og velferdssenter i Side6

7 Det er knyttet stor usikkerhet til hvor omfattende behovene for pleie- og omsorgstjenester vil være gjennom 2013 da særlig sommeren Situasjonen følges tett. Bruk av dobbeltrom vil fortsatt være et sentralt tiltak for å avhjelpe etterspørsel etter langtidsplasser i institusjon. Dersom kapasiteten i eksisterende tiltak skal økes eller nye tiltak skal iverksettes, må tiltakene finansieres. Hjemmetjenesten bør utrede om hjemmeavlastning i samarbeid med frivillige og etter modell fra Bærum kommune kan iverksettes. Videre bør hjemmetjenesten utrede etablering av innsats-team. 5 Forslag til innstilling 1. Bruk av dobbeltrom vil fortsatt være et nødvendig siste tiltak for å avhjelpe etterspørsel etter langtidsplasser i institusjon. 2. Hjemmetjenesten utreder om hjemmeavlastning i samarbeid med frivillige etter modell fra Bærum kommune, kan iverksettes, og etablering av innsats-team. 3. Det er knyttet stor usikkerhet til hvor omfattende behovene for pleie- og omsorgstjenester vil være gjennom 2013 da særlig sommeren 2013 og frem til oppstart av Sølvsuper helse- og velferdssenter. Situasjonen følges tett og det rapporteres månedlig til Formannskapet. 4. Dersom utviklingen tilsier behov for å øke kapasiteten i eksisterende tiltak eller iverksette nye tiltak for å sikre forsvarlig tjeneste til innbyggerne, fremmes egen sak til F.skap/Bystyre. Komitè for levekårs behandling i møte den : Forslag Saken utsettes slik at Rådet for funksjonshemmede får anledning til å uttale seg i saken. Votering Forslaget enstemmig vedtatt. Vedtak Saken utsettes slik at Rådet for funksjonshemmede får anledning til å uttale seg i saken. Side7

8 Bystyrets behandling i møte den : Vedtak Saken utsatt. Saksbehandler: Mona Karlsen Rolf Kåre Jensen rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Trykte vedlegg: ingen Utrykte vedlegg: ingen Side8

9 Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /8828 Saksnummer Utvalg Møtedato Eldrerådet /2 Råd for funksjonshemmede Ruspolitisk råd Komitè for levekår Bystyret Krisesenteret i Salten - ressursbehov og utfordringer Sammendrag Denne saken omhandler ulike utfordringer for Krisesenteret i Salten. Krisesenteret har opplevd økte utfordringer de senere årene i forhold til økt antall brukerdøgn, økt behov for dagsamtaler, økning i antall barn og økt andel utenlandske kvinner med barn. I tillegg til et stramt boligmarked, har dette ført til at brukerne har lengre botid på Krisesenteret, og at de har vanskeligheter med å få egen bolig. Lov om krisesentertilbud fra 2010 gir menn et lovbestemt krisesentertilbud, som må holdes atskilt fra kvinners tilbud, og dette krever økte driftsressurser. Krisesenteret i Salten holder til i et eldre bygg, der det er behov for ventilasjonsmuligheter og andre oppgraderingstiltak. Bygget er også etterhvert for lite til å inneholde alle funksjoner. Ulike tiltak for å imøtekomme behovene foreslås i denne saken. Saken oversendes samarbeidskommunene etter politisk behandling i Bodø kommune. Saksopplysninger Bakgrunn Krisesenteret i Salten ble etablert i 2011 etter at ny lov trådte i kraft Kommunene pålegges her å ha et krisesentertilbud for kvinner, barn og menn. Krisesenteret i Bodø var fra 1983 til en ideell organisasjon som gav et tilbud til kvinner som lever i uverdige forhold med noen av sine nærmeste, og/eller som blir utsatt for vold, overgrep og krenkelser. Krisesenteret i Salten er et samarbeid mellom i alt 11 kommuner i Salten samt Værøy og Røst, der Bodø kommune er vertskommune. Krisesenteret i Salten er organisert som vertskommunemodell etter kommunelovens 28b. Krisesenteret skal nå også yte bistand når menn er ofre for vold i nære relasjoner. Hjelp gis i form av råd og veiledning knyttet til livssituasjonen, praktisk hjelp og støtte, samt akutthjelp og oppfølging. Krisesenteret skal der det er mulig kunne følge brukeren opp i reetableringsfasen. Side9

10 Krisesenteret kan gi et beskyttet botilbud i en overgangsperiode. Kvinner vil få et slikt tilbud i Krisesenterets lokaler. Menn må få tilbud om opphold i alternative lokaler. Krisesenteret skal formidle kontakt med hjelpeapparatet i vertskommunen og i hjemkommunene, der det er mulig og naturlig. Krisesenteret driver opplysningsvirksomhet med hensikt å forebygge og redusere vold og overgrep i samfunnet, samt dokumentasjon av problematikken. Krisesenteret i Salten har ikke kapasitet eller kompetanse til å ta i mot rusavhengige eller alvorlig syke brukere, men gir et dagtilbud også til disse brukerne ved behov. Krisesenteret har stor pågang hele året. Kvinner med flere barn vil ha behov for flere rom. Brukerne bor over lengre tid enn før, mer enn dobbelt så lenge de siste fire årene. Andelen barn har økt, og barna bor lengre enn før ved Krisesenteret. Antallet brukerdøgn er maksimalt ut fra nåværende kapasitet. Det har vært inntaksstopp i perioder, grunnet oppgraderingsarbeider i forhold til brannforskrifter og annet vedlikeholdsarbeid. Utfordringer Lokaliteter Krisesenteret i Salten disponerer en stor sentralt plassert enebolig der det er gjort bygningsmessige tilpasninger over tid. Blant annet er bygget gjort tilgjengelig for funksjonshemmede. Lokalitetene inneholder kontorfunksjoner, samt beboelsesrom og leilighet for brukere som trenger å bo en stund før utflytting. Det er aktivitetsrom og stort bad for beboere i kjeller. Ventilasjonen i kontordelen er utilfredsstillende. De senere års utvikling har vist at brukerne av Krisesenteret har behov for lengre botid enn før, og at andelen utenlandske kvinner med mange barn avdekker et behov for et bokollektiv jfr. Boligmarkedet i byen. Bokollektivet tenkes å fungere som et tilbud i en overgangsfase mellom Krisesenteret og egen bolig. Økonomi Krisesenteret i Salten drives etter vertskommunemodellen og har et befolkningsgrunnlag på om lag innbyggere. Krisesenteret har 6,4 årsverk. Budsjett 2012: kr ,-. For å sammenligne med andre krisesentre er det innhentet følgende opplysninger: Krisesenteret i Moss drives som IKS og har et befolkningsgrunnlag på ca innbyggere. 7,7 årsverk. Budsjett 2012: kr 6,2 mill. Krisesenteret i Indre Østfold drives som IKS og har et befolkningsgrunnlag på innbyggere. 7,2 årsverk. Budsjett 2012: kr 6,5 mill. Nora-senteret Kirkenes har et befolkningsgrunnlag på ca innbyggere. 7,5 årsverk. Budsjett 2012: kr 6,4 mill. Side10

11 Fra 2011 ble statens andel til krisesentre i stedet innlemmet i kommunenes rammetilskudd. Totalt for hele landet dreier det seg om i underkant av 238 mill kr. Andelen for hver kommune beregnes ut i fra "Andel berekna utgiftsbehov" i tabell E i Grønt hefte i Statsbudsjettet. Statens tilskudd til samarbeidskommunene i Salten beregnes som følger for 2012: Beløpet som ble innlemmet i kommunenes rammetilskudd i 2011, omregnet til 2012-kr med prisdeflator på 3,25% (SB 2012) Samarbeidskommunene Grønt hefte, Tabell E Kommuenenes ramme- Folketall Kommunenes egenandel Total driftsramme for Fakturering av til Kriseseneret i Salten Andel ber. Utgiftsbeh. tilskudd fra staten (0,8) 01.jan.12 fordelt etter folketall (0,2) Krisesenteret i Salten samarbeidskom Bodø kommune 9, Meløy kommune 1, Gildeskål kommune 0, Beiarn kommune 0, Saltdal kommune 1, Fauske kommune 1, Sørfold kommune 0, Steigen kommune 0, Hamarøy kommune 0, Røst kommune 0, Værøy kommune 0, Sum Tilbud til menn Det er ikke opprettet eget døgntilbud til menn pr. i dag, men telefonhenvendelser besvares av Krisesenteret og samtaler holdes på møterom i Servicetorget. Bruk av møterom i Servicetorget har fungert tilfredsstillende. Ved behov for overnatting brukes hotell. Det har vært få henvendelser fra menn, 4-5 i året. Krisesenteret har ikke oversikt over behovet pr. i dag, men det opplyses fra andre krisesenter at menn tar kontakt i større grad ved at et eget tilbud etableres og annonseres. Barn på Krisesenteret I 2011 bodde det 26 barn på Krisesenteret i Bodø i tilsammen 1727 brukerdøgn. I 2009 bodde det 14 barn i til sammen 244 døgn. Økningen av barn som bor sammen med en forelder på krisesenteret er dramatisk. Voksne brukere har også økt noe. Flere mødre bor på krisesenteret og mange har flere barn. Mange av kvinnene har en annen etnisk bakgrunn. For disse kvinnene er boligmarkedet i byen særlig utfordrende. Dette forklarer den store økningen i brukerdøgn. Kommunene må sørge for bosted til disse familiene når de er klare for utflytting. For barna er det behov for hjelp til lekselesing og aktiviteter etter skoletid. Medarbeidere Det er 11 ansatte på krisesenteret (pluss en vikar). 9 personer går i turnus. 4 personer er ansatte i100% stilling, resten er deltidsansatte. Det er pr i dag totalt 6,8 stillingshjemler ved Krisesenteret. På grunn av akutt behov for økte personalressurser, er en midlertidig stilling videreført til første halvår Nattevakt har ikke eget soverom, men benytter seng i vaktrom/personalrom. Nattevakt har hvilende vakt mellom kl og Det finnes ikke overvåkningskamera knyttet til inngangsparti, og ettermiddag-/nattevakt har ikke tilgang til kontor med utsyn over innkjørsel. Det er dårlige ventilasjonsmuligheter i bygget, der en er nødt til å lufte ved å åpne vinduene. Det er mangel på samtalerom og møterom, som leies inn ved behov. Side11

12 Vurderinger På bakgrunn av opplysninger om behov for ressursøkning fremlegges følgende løsningsforslag: Lokaliteter Det anbefales å opprette et bokollektiv for kvinner og barn som har behov for slikt botilbud, før utflytting til egen bolig. Dette for å avlaste akuttilbudet, som fylles opp av brukere som kan tilbys plass i kollektiv. Det anbefales at administrasjonen arbeider videre med å se på ledige kommunale bygg, som er egnet til formålet. Eventuelle driftsutgifter til bokollektiv søkes innarbeidet i budsjett/økonomiplan. Økonomi Helse og omsorgsavdelingen vil i arbeidet med budsjett/økonomiplan søke innarbeidet utgifter til 100% fagstilling. Økningen tenkes å kompensere for generell underdekning på personalressurser, og å ivareta tilbudet til barn og menn bedre enn pr. i dag. Dette må imidlertid vurderes opp i mot andre utfordringer under neste års budsjettbehandling. Når det gjelder finansiering av krisesentertilbudet står Bodø kommune som vertskommune for om lag 57% av kostnadene. Ved eventuell utvidelse av tilbudet belastes samarbeidskommunene forholdsmessig etter folketall for de resterende kostnadene. Tilbud til menn Det vurderes som et godt tilbud til menn i målgruppen at Krisesenterets telefon er åpen og tilgjengelig for råd og veiledning på døgnbasis. Ved behov for samtaler vurderes ikke tilbudet i Servicetorget å ivareta anonymitet og skjerming godt nok. Det bør derfor arbeides med å få andre egnede kommunale møterom avskjermet fra tilbudet til kvinner. Ved behov for overnatting anbefales å bruke hotell, da Krisesenteret har hatt svært få saker der overnattingstilbud er aktuelt. Ved økning i antall henvendelser, bør det ses på andre løsninger. Tilbud til barn Økningen i antall barn på Krisesenteret og økning i botid, tilsier at en bør sette av ressurser til oppfølging, aktiviteter og leksehjelp til barna. Etter en beslutning om ressursøkning bør tilbud til barn prioriteres. Møterom Oppsetting av modulbygg til kontorer på eksisterende tomt bør vurderes i det videre arbeidet. Det er behov for to kontorer, samt venterom, tekjøkken og toalett. Virksomhetsleder og avdelingsleder har behov for å ha kontakt med hjelpeapparatet for øvrig, politi, advokater, osv. Det er også behov for å ha møter med personalet for øvrig. Ved utvidelse av lokalitetene kan hovedbygget omgjøres til flere beboerrom og mer hensiktsmessighet i forhold til dagens behov. Nåværende lokaliteter, og eventuelt nye tilleggslokaler bør ha gode ventilasjonsmuligheter og overvåkningskamera hensiktsmessig plassert. Side12

13 Forslag til innstilling Det foreslås at administrasjonen arbeider videre med: 1. Midler til videreføring av midlertidig ansatt 100% fagstilling søkes innarbeidet tertial 1/ Ressursbehov til styrking av tilbudet generelt, tilbud til menn og tilbud til barn søkes innarbeidet i budsjett/økonomiplan Muligheten for modulbygg på eksisterende tomt utredes av administrasjonen. 4. Administrasjonen arbeider videre med sikte på å oppretting av et bokollektiv i overgangsfase til egen bolig. 5. Det søkes å finne egnete ledige kommunale lokaliteter til samtalerom og møterom for å styrke tilbudet til menn. 6. Tiltak iverksettes når nødvendige vedtak og finansiering foreligger. Rolf Kåre Jensen rådmann Saksbehandler: Sissel Hoseth Carlsen/Wanja J. Sæther Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Side13