Stigma. Sluttrapport

Transkript

1 Stigma Sluttrapport 1

2 Forord Organisasjonen Unge funksjonshemmede gjennomførte i 2014 prosjektet Stigma. Vi fikk tildelt kroner fra ExtraStiftelsen til prosjektet. Prosjektet var en holdningskampanje med mål om å bekjempe noen av de stigmatiserende holdningene unge med nedsatt funksjonsevne møter i hverdagen. Sluttproduktet av prosjektet ble en kampanje om fordommer mot unge med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet. Kampanjen ble kjørt med plakater på kollektivtransport i Oslo og Trondheim og i sosiale medier i hele landet i desember Takk til ExtraStiftelsen som har finansiert dette viktige prosjektet. 2

3 Sammendrag Unge funksjonshemmede har i flere år sett med bekymring på holdningen som kommer til syne rundt unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer. I samfunnsdebatten blir denne gruppen ofte framstilt som en kostnadsfelle for storsamfunnet. Uttrykk som uføreeksplosjon og navere har oppstått, og det blir ofte skapt et bilde i media av at unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer ikke bidrar til fellesskapet, og at mange er for late til å jobbe. Unge funksjonshemmede får jevnlige tilbakemeldinger fra medlemsorganisasjonene om at deres medlemmer opplever stigmatisering og manglende forståelse for unge uføres situasjon. Unge funksjonshemmede ønsket med dette prosjektet å løfte disse holdningene fram i lyset og argumentere for et annet syn. På bakgrunn av hvilke debatter som var mest synlige i media høsten 2014, valgte vi å ha hovedfokus på holdningene til funksjonshemmede i arbeidslivet og imøtegå påstanden om at denne gruppa ikke ønsker å bidra. Dette ble bakgrunn for kampanjen Mitt handikap er at jeg ikke har en jobb å gå til. Kampanjen ble gjennomført på kollektivtransport i Oslo og Trondheim, med plakater distribuert av byrået Clear Channel. I tillegg spredte Unge funksjonshemmede aktivt kampanjen på sosiale medier. Dette førte til stor interesse og massiv deling blant våre følgere på Facebook og Twitter, og deres nettverk. Både på den fysiske plakaten og i sosiale medier ble det delt en link som viste til Unge funksjonshemmedes hjemmeside der alle kunne lese mer om temaet, hvilke utfordringer unge med funksjonsnedsettelser møter i arbeidslivet og hvordan hver enkelt fra sitt utgangspunkt kan bidra til andre holdninger eller til at flere unge med nedsatt funksjonsevne får en mulighet i arbeidslivet. 3

4 Innholdsliste Innhold Forord... 2 Samandrag... 3 Innholdsliste... 4 Kapittel 1: Bakgrunnen for prosjektet og målsetting... 5 Kapittel 2: Prosjektgjennomføring og metode... 6 Kapittel 3: Resultat og resultatvurdering... 7 Kapittel 4: Oppsummering og videre planar

5 Kapittel 1: Bakgrunnen for prosjektet og målsetting De siste årene har det vært et økende mediefokus på kostnadene som unge med nedsatt funksjonsevne og kroniske sykdommer påfører samfunnet. Mange medier framstiller dette som en ensartet, gruppe som skaper store utgifter for kommunene, er storbrukere av helsevesenet og i liten eller ingen grad deltar i arbeidslivet. Debatten om uføretrygd er ett eksempel. Medier og politikere har her fokusert på kostnadene samfunnet blir utsatt for ved å sikre gode uførepensjonsordninger. Mange ungdommer med nedsatt funksjonsevne som står utenfor arbeidslivet føler seg mistenkeliggjorte og uthengt som snyltere. Dette kan bidra til å gjøre en tung situasjon enda verre. Vi vet også at det er mange unge med nedsatt funksjonsevne som deltar eller ønsker å delta i arbeidslivet. Fortsatt risikerer disse å møte fordommer, og mange forventer at de ikke er i stand til å gjøre en jobb på linje med andre. Virkeligheten for unge med nedsatt funksjonsevne og kroniske sykdommer er med andre ord komplisert og sammensatt, og gjenspeiles dårlig av tabloide overskrifter eller krasse politikerutspill. Funksjonshemmede er individer som alle andre. Noen funksjonshemmede eller kronisk syke både studerer og arbeider, mens andre rett og slett er for syke til å klare det. Mytene om unge med nedsatt funksjonsevne og kroniske sykdommer rammer alle. Unge funksjonshemmedes mål med dette prosjektet var å løfte noen sentrale myter fram i lyset og argumentere for et annet syn. Hovedmål Skape en synlig stemme mot stigmatiserende holdninger som rammer unge med nedsatt funksjonsevne. Delmål - Trekke fram et sett sentrale myter om unge med nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom og vise at disse ikke stemmer. - Påvirke publikums holdninger gjennom å vise at unge med nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom er individer, ikke bare diagnosen. - Bidra til å øke forståelsen for og sette på dagsorden hva det vil se å ha nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom og hvordan dette påvirker hverdagen din. 5

6 Kapittel 2: Prosjektgjennomføring og metode Prosjektet ble ledet av Unge funksjonshemmedes kommunikasjonsrådgiver Karoline Vårdal, som ble ansatt i organisasjonen i juni Vårdal har en mastergrad i medievitenskap og erfaring som avisjournalist og som moderator i sosiale medier. Den forberedende fasen fram til ansettelse av prosjektleder var leder av organisasjons- og økonomisjef Karoline Runestad, og det ble gjennomført en intern overlapping der kravspesifikasjon og vinklingsidéer ble overført til Vårdal. Vårdal brukte den første del av prosjektperioden til å innhente innspil fra organisasjonen om aktuelle vinklinger, og sette seg inn i de pågående debattene om funksjonshemmede og uføre i media, og potensielle aktualitetsknagger i politikk og samfunnsliv som kunne bidra til å skape ekstra oppmerksomhet om kampanjen og dens budskap. Parallelt med dette fullførte Vårdal en kravspesifikasjon og kontaktet en rekke ulike reklamebyråer for å finne en aktør som kunne bidra profesjonelt inn i prosjektet innenfor de økonomiske rammene som var lagt. Kampanjen skulle ta utgangspunkt i spissformulerte plakater, presentere myter og vise hvorfor disse ikke stemmer. I søknaden til Extrastiftelsen var det skissert et stort spenn av ønsker for hva kampanjen skulle oppnå. Ut fra ressursene som lå i prosjektet ble det laget en spisset prioritering. Dette gjorde det mulig med tydelig fokus på en konkret problemstilling og et klart budskap, framfor et mer generelt budskap med mindre grad av gjenkjenning og effekt. Prosjektet og kampanjen ble derfor konsentrert rundt å vise at mange unge med nedsatt funksjonsevne ønsker og er kvalifisert for å delta i står utenfor arbeidslivet, men at mange i dag ikke får muligheten til å delta. I løpet av juni 2014 ble det inngått en avtale mellom Unge funksjonshemmede og Hei! Reklamebyrå. Byrået har lang erfaring med utforming av kampanjer, både for kommersielle aktører og frivillige og ideelle aktører som Unge funksjonshemmede. Avtalen konkretiserte ansvar og arbeidsfordeling mellom Unge funksjonshemmede og byrået, samt fastsatte en milepælsplan som skisserte framdriften for arbeidet og når de ulike delene av prosjektet skulle stå ferdig. Etter innspill fra organisasjonen kom prosjektleder i Unge funksjonshemmede og prosjektleder i reklamebyrået sammen fram til hvilke budskap som skulle formidles, og satt opp en kommunikasjonsstrategi for prosjektet. Det ble i oktober og november 2014 ble det holdt en rekke møter mellom prosjektleder og kreativ leder i reklamebyrået, der man sammen utformet kampanjeplakater, endelig budskap og tidspunkt og areane for distribusjon. Overskriften for kampanjen ble Mitt handikap er at jeg ikke har en jobb å gå til. Plakatane (fysisk og i soslale medier) informerte om at bare fire av ti med nedsatt funksjonsevne er i jobb, men at mange flere kan og ønsker å jobbe, og at dette må gjøres noe med. Det ble oppfordret til å dele og like kampanjens budskap på 6

7 Facebook, og gå inn på Unge funksjonshemmedes nettsider for å se hvordan man kunne bidra som arbeidsgiver, kollega, politiker eller arbeidssøkende selv. Reklamebyrået ivaretok kontakten med Clear Channel, som er ansvarlig for reklame på kollektivtransport i Oslo og Trondheim. De forhandlet fram en svært god avtale med disse ut fra rammene som var fastsatt i prosjektbudsjettet. Kampanjen var aktiv fra 1. desember 2014 med såkalte ukeplakater på busser, trikker og t- baner i Oslo, busser og trikk i Trondheim, og en aktiv klikk-og-deling-link i sosiale medier. Tidspunktet ble valgt ut fra at fleire arbeidslivspolitiske saker skulle opp i Stortinget denne uka, slik at man kunne forvente et visst medietrykk om saksfeltet med potensial til å forsterke oppmerksomheten om kampanjen. Plaktene skulle henge oppe én uke, men plakatar var i omløp på buss og trikk i Oslo og Trondheim i hele desember og første uka i januar Kapittel 3: Resultat og resultatvurdering Ukeplakater på kollektivtransport gir lang eksponeringstid. Plakatane hang oppe på busser, båter, T-banevogner og trikker i Oslo sentrum (totalt flater) og på AtB-busser i Trondheim (totalt 665 flater). Gjennomsnittlig reisetid for passasjerene er 22 minutter. Unge funksjonshemmede har i underkant av følgere på Facebook og over 1200 på Twitter. Her er potensialet for videre deling svært stort. Kampanjebudskapet nådde over unike Facebook-brukere, og fekk over likerklikk, kommentarer og delinger. Unge funksjonshemmede opplevde svært stor interesse for kampanjen, og fikk en rekke henvendelser fra enkeltpersoner, organisasjoner, bedrifter og politikere som hadde sett budskapet enten i kollektivtrafikken eller på sosiale medier. Praktisk talt alle tilbakemeldingene gikk ut på at budskapet Mitt handikap er at jeg ikke har en jobb å gå til traff både publikum generelt, unge med nedsatt funksjonsevne, arbeidsgivere og politikere. Vi fikk flere henvendelser fra arbeidsgivere som ønsket å bidra gjennom å rekruttere unge med nedsatt funksjonsevne til sin arbeidsplass, og/eller til å sette temaet på den politiske dagsorden. Vi har etablert dialog med en kontaktperson på NAV Arbeidslivssenter for å formidle slike henvendelser til en instans som kan matche arbeidstakere og arbeidsgivere. Vi fikk videre flere henvendelser fra journalister som hadde merket seg kampanjen ville vite mer om vårt arbeid med temaet og ønsket kontakt med personer som hadde egne erfaringer som funksjonshemmede arbeidssøkere. Dette medførte flere oppslag i fag- og nisjepresse (blant annet Fri Fagbevegelse og Magasinet Velferd) i etterkant av kampanjen. Også 7

8 ungdomsnettstedet framtida.no skrev om kampanjen underveis. Disse henvendelsene og oppfølgingen av dem bidro dermed til økt oppmerksomhet om temaet og til at flere ble nådd også etter selve kampanjeperioden. Kampanjen ble omtalt i Stortinget av flere politikere under en debatt i plenum 2. desember. Gunvor Eldegard (A) uttalte: «Mitt handikap er at jeg ikke har en jobb å gå til» plakatar med denne bodskapen kjem ein til å sjå på trikk, buss og bane både her i Oslo og i Trondheim denne veka. Poenget er å visa at det finst ei stor gruppe arbeidsdyktige unge med funksjonshemmingar som ønskjer seg jobb. I dag er berre fire av ti unge funksjonshemma i jobb. Men det er heldigvis sånn at haldningane i arbeidslivet har vorte betre i det siste, men framleis vil berre ein av ti arbeidsgjevarar velja å tilsetja ein person med funksjonsnedsetjing.generalsekretær Lars Rottem Krangnes oppfordrar både regjering og arbeidsliv til å ta diskusjonen om kva som skal til for å skapa deltidsjobbar, slik at fleire får brukt arbeidsevna si. Me har igjen fått ein rapport om Nav, som syner at Nav ikkje fungerer godt nok. Eg tenkjer at Nav skal vera der i periodar i livet ditt der du kanskje er mest sårbar. Nav skal vera der når du skal ut og prøva å få deg nytt arbeid. Det er dei som skal bidra for deg. Då tenkjer eg: Kva opplever folk når dei går på Nav? Får dei den hjelpa dei treng? Vert dei vurderte ut frå faktisk arbeidsevne? Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) fulgte opp: [J]eg blir litt lei meg når jeg hører at mange funksjonshemmede blir stående utenfor arbeidslivet, at mange med nedsatt arbeidsevne blir stående utenfor arbeidslivet og verken kommer til intervju, blir fulgt opp eller får muligheten til å delta. [ ] Så her har vi også et betydelig ansvar alle sammen for å komme med gode ideer til hvordan vi kan få tak i de rette folkene som står utenfor arbeidslivet, lose dem inn i de stillingene som faktisk er ledige, og gjøre dem tilgjengelige for de arbeidsgiverne som vil ta imot dem. Kampanjen har også i ettertid blitt omtalt av stortings- og regjeringspolitikere i forbindelse med debatter og seminar om temaet. Vi kan derfor trygt slå fast at kampanjens vinkling og budskap har blitt lagt merke til, også hos de beslutningstakere på feltet. 8

9 Kapittel 4: Oppsummering og videre planar Kampanjen har blitt evaluert i styret og sekretariatet i Unge funksjonshemmede, etter vår mal for prosjektevaluering. Sett opp mot målene som var satt for kampanjen og med bakgrunn i de tilbakemeldingene vi har fått, vil vi si at kampanjen har vært vellykket. Svært mange enkeltmennesker har stoppet opp og tenkt seg om, blant disse også en rekke arbeidsgivere, og kampanjen har satt avtrykk i den politiske debatten på feltet. Kampanjen ville ikke vært mulig å gjennomføre for Unge funksjonshemmede uten støtten fra ExtraStiftelsen. Unge funksjonshemmede er nå i gang med å vurdere en søknad om en lignende kampanje knyttet til andre problemstillinger på feltet. 9