Hordaland fylkeskommune - plannettverk Direktoratet for mineralforvaltning (DMF): «Forvaltning og uttak av mineralske ressurser i Norge»

Transkript

1

2 Hordaland fylkeskommune - plannettverk Direktoratet for mineralforvaltning (DMF): «Forvaltning og uttak av mineralske ressurser i Norge» Av senioring. Stein Erik Hansen

3 Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) Samfunnsoppdraget: DMF skal arbeide for at Norges mineralressurser forvaltes og utnyttes til beste for samfunnet. Dette innebærer at DMF skal legge grunnlag for økt verdiskaping, basert på en samfunnsmessig forsvarlig utvinning og bearbeiding av mineraler, hvor hensynet til både næringsvirksomhet og miljø ivaretas.

4 Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) DMF er statens sentrale fagmyndighet ved forvaltning og utnyttelse av mineralske ressurser og er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). Virkeområdet er fastlands-norge og Svalbard (inkl. Jan Mayen). DMF er hørings-, saksbehandlings- og tilsynsorgan for saker som vedrører mineralske ressurser. Etaten har 24 ansatte og er samlokalisert med Norges geologiske undersøkelse (NGU) på Lade i Trondheim, samt kontor i Longyearbyen. (5 nye stillinger i 2014)

5 Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) Forvalter særlov: Lov om erverv og utvinning av mineralske ressurser (mineralloven) (2009) Bergverksordningen for Svalbard (1925) Utfører andre oppgaver på vegne av staten som eier (prosjekterer og utfører sikrings- og miljøtiltak i gamle gruveområder). Høringsinstans med innsigelsesrett: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (2008) (eks. kommuneplaner, reguleringsplaner) Foreleggingsmyndighet etter KU-forskriften( 8): Planprogram for kommunedelplaner og reguleringsplaner for massetak

6 DMF som høringsinstans Andre høringssaker: Verneplaner Infrastruktur (veg- og jernbaneutbygging) Kraft utbygging (vind- og vann)

7 Eiendomsretten til mineralene To hovedsystemer: Anglo amerikansk rett (common law) - grunneier eier alle mineralene. Europeisk rett (civil law) - staten eier en del mineralkategorier også under privat grunn. I Norge har staten og ikke grunneierne eiendomsretten til alle metaller med egenvekt over 5 gram/cm 3 herunder: Cr, Mn, Mo, Ni, V, Fe, Ni, Cu, Zn, Ag, Au, Co, Pb, Pt, Sn, Zr, W, U, Ca, Th og malmer av slike metaller + metallene titan (Ti) og arsen (As) og malmer av disse + magnetkis og svovelkis Dette betegnes statens mineraler (tidligere mutbare mineraler) Alluvialt gull er grunneiers eiendom (dvs. gull i elvesand).

8 Mineralrettigheter To ulike systemer ( bergrettigheter for statens mineraler): Dominial - systemet - Staten gir retten til den staten vurderer som best egnet til å drive ut forekomsten. Det tyske Muting systemet ( Norge) - der den som først registrer rett til forekomsten får retten (første finners rett). Mutingssystemene kombinerer retten til forekomsten med en prøving av den faktiske retten til å starte drift på forekomsten. En såkalt driftskonsesjon. (elementer av dominialsystemet) Ny minerallov - nye begrep: Undersøkelsesrett Utvinningsrett tidligere (muting) (utmål) Øvrige mineraler (egenvekt under 5 gram/cm 3 ) betegnes grunneiers mineraler og tilhører grunneier. Byggeråstoffer (pukk og grus er grunneiers mineraler).

9 Statens mineraler: Områder belagt med bergrettigheter pr Totalt : 2907 områder Samlet areal ca km 2 Størrelse på undersøkelsesområde: max. 10 km 2 Områder for undersøkelsesrett utvinningsrett

10 Statens mineraler: Hordaland områder belagt med bergrettigheter pr områder totalt 2 hovedområder: Varaldsøy Bømlo

11 Utmålskart for Svalbard Pr Samlet areal: 3518 km 2

12 Mineralske ressurser (råstoffer) De mineralske ressursene kan i hovedsak deles inn i 5 råstoffgrupper: Metalliske malmer Industrimineraler Bygningsstein (naturstein) Byggeråstoffer (konstruksjonsmateriale) Energimineraler

13 Metallisk malm Metallisk malm er en betegnelse på bergarter som inneholder mineraler med grunnstoffer som har egenvekt på over 5,0 i så stor mengde at de kan utvinnes med økonomisk gevinst. Metaller brukes på grunn av egenskapene styrke, smeltbarhet, formbarhet og legeringsmulighet. Eksempler er jernmetaller (Fe, Ti), basemetaller (Cu, Zn, Pb, Sn), legeringsmetaller for stål (Cr, Co, Mn, Mo, Ni, V, W), edelmetaller (Au, Ag, Pt), lettmetaller (Al, Mg, Ti), etc.

14 Industrimineraler Mineraler og bergarter av økonomisk verdi som produseres og som brukes på grunn av deres kjemiske og fysiske egenskaper. Utenom innholdet av viktige grunnstoffer eller kjemiske forbindelser er det mineralenes form, farge eller mekanisk styrke, seighet, mykhet eller vekt som er viktig. Samme mineral har ofte anvendelse innefor flere bruksområder. Kalkspat/kalkstein er et typisk eksempel. Ulik bruk, resulterer derfor til ulike krav til råstoffet. Eksempel på norske industrimineraler er olivin, nefelinsyenitt, kalkstein, glimmer, kvartsitt og talk. Industrimineraler benyttes i mange ulike produkter som for eksempel fyllstoff i papir, maling og plast, og som hovedbestanddeler som i glass, keramikk og sement. Smeltet grønnsteinsbergart som blåses til steinull eller Rockwool er et velkjent produkt.

15 Bygningsstein eller Naturstein Bygningsstein eller Naturstein er betegnelsen på all stein som kan sages, spaltes eller hugges til plater og emner for bruk i utearealer, bygninger og monumenter. Det skilles her mellom blokkstein, skifer og tørrmurstein. Skifer er bergarter som kan spaltes langs naturlige, plane skikt. Vanlige skifertyper er leirskifer, fyllittskifer, glimmerskifer og kvartsittskifer. Blokkstein er bergarter som brytes ut som store blokker, og som deretter sages eller hugges til plater og emner. Viktige typer er larvikitt, marmor, granitt, kalkstein og sandstein.

16 Byggeråstoffer Byggeråstoffer (konstruksjonsmateriale) er bergarter eller løsmasser som benyttes til bygge- og anleggsformål. Det skilles her mellom sand, grus og pukk. Sand, grus brukes om hverandre som felles betegnelse på løsmasser til byggeog anleggsformål. I geologisk terminologi defineres sand og grus innenfor bestemte kornfraksjoner. Sand er kornfraksjon mellom 0,06 2 mm, mens grus er fraksjon mellom 2 64 mm og stein mellom mm. Pukk er knust bergart/mineral i forskjellige fraksjoner. De mest vanlige bergartene som brukes til pukk er gneis, granitt, kvartsitt, gabbro og syenitt.

17 Energimineraler Energimineraler er en samlebetegnelse på energibærere som gass, olje, kull, oljeskifer, uran og torv.

18 Mineralforekomster En rekke ulike typer forekomster, som er fordelt over hele landet. Lokalisering både i utkantstrøk og bynære områder - men lokaliseringen er alltid geologisk betinget. En forekomst ligger der den ligger skal den utnyttes så må det skje på det aktuelle stedet.

19 Forvaltingsoppgaver iht. mineralloven Driftskonsesjoner /driftsplaner (tildeling/godkjenning) Tilsyn med uttak / drift Tildeling av bergrettigheter (undersøkelses- og utvinningsrett for statens mineraler) Ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for undersøkelse (gjelder både grunneiers og statens mineraler) Ekspropriasjon av nødvendig grunn for uttak og foredling håndteres av NFD (gjelder både grunneiers og statens mineraler) Søknader om prøveuttak Godkjenning av bergteknisk ansvarlig Godkjenne økonomisk sikkerhetsstillelse for opprydding, istandsetting og sikring (konkurssikring) Sanksjoner ved brudd på loven

20 Tilsynsoppgaver etter mineralloven Føre tilsyn med at undersøkelser og uttak av mineralske ressurser gjennomføres forsvarlig og i tråd med godkjente planer, samt påse at sikrings- og oppryddingsplikten blir oppfylt.

21 Tilsyn med drift i steinbrudd Mereftasåsen steinbrudd Melhus kommune 739 steinbrudd i regulær og sporadisk drift

22 Tilsyn med drift i løsmasseuttak Søberg grustak Melhus kommune 668 løsmasseuttak i regulær og sporadisk drift

23 Tilsyn med underjordsdrift Hammerfall dolomittgruve Sørfold kommune 15 underjordsgruver i drift

24 Tilsyn med kullgruvedriften på Svalbard 4 gruver i drift: Barentsburg Svea Nord og Lunckefjell ved Svea Gruve 7 ved Longyearbyen Trust Arktikugol - Barentsburg Foto: Arvid Pettersen Arbeidstilsynet

25 Andre oppgaver på vegne av staten som eier/ansvarlig: Direktoratet utfører planlegging og gjennomfører tiltak når det gjelder sikring av dagåpninger ved gamle, nedlagte gruver samt tiltak mot forurensning der staten har eier- eller forvaltningsansvar (etter drift på statens mineraler). Folldal gruver Folldal kommune

26 Sikring av dagåpninger etter nedlagt gruvedrift på statens mineraler Kåfjord kobberverk Alta kommune Ca. 500 gruveområder med ca gjerdemeter Woodfalls gruve Alta kommune

27 Miljøtiltak - rydde opp etter eldre, nedlagt gruvedrift på statens mineraler Problemstillinger: Tungmetallavrenning Sur avrenning Kulturminner Hovedområder for tiltak: Løkken, Folldal, Sulitjelma, Røros Jakobsbakken gruve Fauske kommune

28 Mineralloven 1 - formål (lovteksten) «Lovens formål er å fremme og sikre samfunnsmessig forsvarlig forvaltning og bruk av mineralressursene i samsvar med prinsippet om en bærekraftig utvikling». Bærekraftig utvikling er definert som en utvikling som sikrer behovene til dagens befolkning uten å svekke mulighetene for fremtidige generasjoner til å få sine behov dekket. Begrepet er generelt og et uttrykk for målsettingene i norsk ressurs- og miljøpolitikk om forsvarlig bruk av arealer og andre naturressurser balansert med samfunnsmessig forsvarlig utnytting i et langsiktig perspektiv.

29 Mineralloven 3 saklig virkeområde (lovteksten) Loven gjelder aktiviteter som har til formål å kartlegge mineralske ressurser med sikte på utvinning. Loven gjelder ethvert uttak av mineralske forekomster. Loven gjelder likevel ikke uttak som hovedsakelig er en del av annen utnyttelse av grunnen. Departementet kan gi forskrift om hvilke aktiviteter eller uttak som omfattes av loven. Tilsvarende kan bestemmes av Direktoratet for mineralforvaltning ved enkeltvedtak.

30 Mineralloven 3 saklig virkeområde Det er gjort unntak for uttak som hovedsakelig er en del av annen utnyttelse av grunnen enn mineraluttak. Uttak hvor formålet ikke er å nyttiggjøre seg mineralet økonomisk, men gjennomføres for å realisere et annet formål, vil i utgangspunktet ikke omfattes av mineralloven. Eksempelvis vil uttak av mineralske forekomster i forbindelse med oppføring av boliger eller næringsbygg eller for å anlegge infrastruktur som veitraseer, kaianlegg og lignende ikke omfattes av mineralloven.

31 Mineralloven 3 saklig virkeområde Direktoratet for mineralforvaltning har myndighet til i konkrete tilfeller å avgjøre om mineralloven kommer til anvendelse. Ved denne avgjørelsen vil Direktoratet måtte foreta en helhetsvurdering der etaten ser hen til hvor fremtredende det kommersielle aspektet ved uttaket er. Momenter ved vurderingen vil blant annet være uttakets karakter, herunder varighet og størrelse, og hvor langt frem i tid det alternative formålet ligger.

32 Eksempelvis områder som reguleres til industriformål massetak som skal bli industriområde, skal behandles etter mineralloven hvis det drives mer enn 2 3 år, og massene skal selges ut det åpne markedet i konkurranse med lokale produsenter av byggeråstoffer mest ryddige saksgang er å regulere til blandet formål, evt. i rekkefølge

33 43 Konsesjonspliktige uttak (driftskonsesjon) Samlet uttak av mineralforekomster på mer enn m 3 masse krever driftskonsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning. Ethvert uttak av naturstein krever driftskonsesjon. Driftskonsesjon kan bare gis til den som har utvinningsrett.

34 Driftskonsesjon hva kreves? Dokumentasjon på utvinningsrett Forslag til driftsplan Søker må være skikket til å drive ut forekomsten skikket vurderes i to underkategorier: Finansielt/økonomisk skikket Bergfaglig kompetanse Vurdering av behovet for at det stilles økonomisk sikkerhet for gjennomføring av sikrings- og oppryddingstiltak Redegjøre for uttaksområdets status etter plan- og bygningsloven (mhp. arealplan, reguleringsplan)

35 Driftsplan (uttaksplan) Utarbeides etter de krav som DMF stiller ( Ligge innenfor de rammene som reguleringsplanen setter Bedriftens verktøy for å planlegge og styre en effektiv og rasjonell drift Er grunnlaget for DMFs tilsyn

36 Eksempel på driftsplan enkelt steinbrudd murestein pukk Sætergård skiferbrudd Snillfjord kommune Reguleringsplankart

37 Etappevis uttak (åpning av bruddet kote + 405) Ekvidistanse 5 m

38 Etappevis uttak (utvikling av bruddet pall kote +395)

39 Etappevis uttak (utvikling av bruddet pall kote + 385)

40

41 Bergfaglig forsvarlig drift - 41 Drift på mineralforekomster skal skje på en bergfaglig forsvarlig måte (bergmessig forsvarlig). Dette innebærer at driften må skje i samsvar med tilfredsstillende faglige standarder for den aktuelle type mineralvirksomhet. Det er grunnleggende at driften gjennomføres slik at ressursene utnyttes best mulig innenfor et godt tilpasset driftsopplegg, samtidig som omgivelsene og miljøet blir ivaretatt på en best mulig måte. Kravet til bergmessig forsvarlig drift kan også innebære at verdien av en mineralforekomst skal reflekteres i produktene. Verdifulle forekomster bør derfor ikke benyttes til for eksempel fyllmasse.

42 Krav om bergteknisk kompetanse forskriften 3-1 Uttak av mineralske ressurser skal ha en bergteknisk ansvarlig person, som skal sørge for a)driften skjer på en teknisk forsvarlig måte slik at hensynet til arbeidstakere, nærliggende bebyggelse og omgivelsene ellers ivaretas b) at avbyggingen av forekomsten skjer på en bærekraftig måte c) at driften til enhver tid skjer etter en ajourført og godkjent driftsplan Kompetansekravene øker med størrelse og kompleksitet i uttaket (utdanning: fagskole mastergrad) + praktisk erfaring fra uttaksvirksomhet

43 Eksempel på bergmessig forsvarlig drift Brønnøy kalk

44 Eksempel på bergmessig forsvarlig drift Brønnøy kalk

45 Bjørntvedt brudd. Ferdige paller er tilplantet.

46 Krav til økonomisk sikkerhetsstillelse 49 Sikringsplikt Undersøker, utvinner og driver av mineralforekomster skal iverksette og vedlikeholde sikringstiltak for hele området slik at arbeidene ikke medfører fare for mennesker, husdyr eller tamrein. Utvinner og driver har tilsvarende sikringsplikt for gruveåpninger, tipper og utlagte masser utenfor rettighetsområdet med tilknytning til området. Utvinners og drivers sikringsplikt etter første ledd gjelder også for tidligere arbeider som er foretatt av andre. For undersøker er det kun egne arbeider som må sikres. Området skal være varig sikret når arbeidene avsluttes. Sikringsansvaret gjelder selv om tillatelsen etter loven er opphørt. Direktoratet skal føre tilsyn med at sikringstiltakene er varige, og kan gi pålegg om iverksettelse av nye sikringstiltak eller vedlikehold av eksisterende sikringstiltak.

47 Krav til økonomisk sikkerhetsstillelse 50 Oppryddingsplikt Undersøker, utvinner og driver av mineralforekomster skal sørge for forsvarlig opprydding av området mens arbeidene pågår og etter at disse er avsluttet. Direktoratet for mineralforvaltning kan fastsette en frist for når oppryddingen skal være avsluttet. Direktoratet skal føre tilsyn med at undersøker, utvinner og driver overholder sin oppryddingsplikt.

48 Krav til økonomisk sikkerhetsstillelse 51 Dekning av kostnader ved opprydding og sikring jf. forskriften 2-1 og 2-2 (økonomisk garanti). Etter minerallovens 51 kan Direktoratet stille krav til undersøker / driver om å stille økonomisk sikkerhet for gjennomføring av sikringstiltak etter 49 og oppryddingstiltak etter 50. Ordningen skal sikre at det finnes økonomiske midler til opprydding og sikring i tilfelle konkurs. Direktoratet vil i stor grad benytte muligheten til å kreve dette, spesielt fordi dette ble sterkt vektlagt av mange høringsinstanser og politikere under lovbehandlingen. De aller, aller fleste må regne med å få krav om å stille økonomisk garanti. Igangværende virksomheter (pr ) omfattes av regelen etter fem år fra lovens ikrafttreden ( 69.7).

49 Krav til økonomisk sikkerhetsstillelse Tiltakshaver skal fremsette forslag til sikkerhetsstillelse, som skal godkjennes av DMF. Forslaget kan omfatte individuell avsetning. DMF fastsetter endelig krav til sikkerhetsstillelsen. Den økonomiske sikkerheten skal være tilstrekkelig til å dekke tiltakshavers sikrings- og oppryddingsplikt etter mineralloven 49 og 50. Ved vurderingen skal det legges vekt på uttakets kompleksitet, massetype, potensiell forurensningsfare, underjords- eller dagbruddsdrift, beliggenhet, lokal beskaffenhet m.v. Sikkerheten må være slik at den ved konkurs hos tiltakshaver ikke vil inngå i konkursboet. Dersom det kan være aktuelt med økonomisk garanti etter forurensningsloven, skal DMF samordne økonomisk sikkerhetsstillelse med forurensingsmyndigheten.

50 Krav til økonomisk sikkerhetsstillelse Økonomisk sikkerhetsstillelse Ordningen: Innbetalt grunnbeløp evt. bankgaranti i de første år, kombinert med en pantesikret avsetning i fond (pantsetting av konto - enkle pengekrav). Grunnbeløp evt. bankgarantien sikrer at det er penger til opprydding i den første tiden. Det gir rom for en mer langsiktig oppbygging av avsetningene. Belaster industrien mindre. Det er enkelt å administrere. Det er enkelt å realisere.

51 Langsiktig arealplanlegging Direktoratet har et særlig ansvar for å se til at mineralressursene blir ivaretatt i plansammenheng. Kommuneplanens arealdel er et viktig redskap for å sikre en langsiktig og forsvarlig forvaltning av mineralressursene. Direktoratet ser det som viktig at det på et tidlig tidspunkt under arealplanleggingen utarbeides en oversikt over hvor gode forekomster er lokalisert, herunder eksisterende mineraluttak. En slik oversikt er helt nødvendig for å hindre nedbygging av viktige forekomster og for å unngå eventuelle arealbrukskonflikter i områder med viktige mineralske ressurser. For å sikre tilgang til mineralske råstoffer anbefales det at viktige mineralforekomster avsettes som område for råstoffutvinning i kommuneplanens arealdel.

52 Langsiktighet i planlegging og drift Hvor lang tid skal det planlegges for? Lengst mulig (det finnes ikke noe fasitsvar her). Steinbrudd for større pukkverk bør ha en horisont på minst år framover, helst mer. Andre bergindustriforetak bør ha en mye lengre planleggingshorisont år (hvis forekomsten er stor nok).

53 Regjeringen forventer at planleggingen synliggjør mineralressurser av nasjonal og regional betydning slik at disse kan ivaretas på en måte som ikke er til hinder for framtidig verdiskapning.

54 Mange lovverk og myndigheter er involvert i massetak-saker Veileder fra MD

55