Møteinnkalling. Seniorrådgiver i Statens landbruksforvaltning Marianne S. Barstad gir et innblikk i lovgrunnlaget, mulighetene og framgangsmåten.

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: Utvalg: Møtested: Kommunestyret Dato: Tidspunkt: 12:00 Kommunestyresalen, Rødberg TEMA: Konsesjonslovgivningen et verktøy for bosetting? Fra kl til blir det informasjon om lovgrunnlaget, fremgangsmåten og erfaringer fra andre kommuner der konsesjonsgrensen er redusert og boplikt pålagt eiendommer som tidligere er brukt til boligformål. Seniorrådgiver i Statens landbruksforvaltning Marianne S. Barstad gir et innblikk i lovgrunnlaget, mulighetene og framgangsmåten. Jordbrukssjef Marit Torsrud Nerol i Ål kommune forteller om erfaringer og hvordan Ål kommune bruker nedsatt konsesjonsgrense til å opprettholde bosetting. Enhetsleder for plan og landbruk Dagfinn Jaren i Tinn kommune deler sine erfaringer og bakgrunn for at Tinn kommune har gått vekk fra å ha nedsatt konsesjonsgrense. Saksbehandlingen starter kl Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune , Unni Wetlesen politisk sekretær

2 Sakskart: Utvalgs Sakstittel Saksnr: PS 69/10 Reguleringsplan Myran, feltene H2, H3 og H4 - Uvdal Alpinsenter. Sluttbehandling. PS 70/10 Reguleringsplan Øvre Haga - Lislegard Søndre. Sluttbehandling. PS 71/10 Kommuneplanens samfunnsdel PS 72/10 Regional plan (fylkesdelplan) for Hardangervidda Innspill til drøftingsdokument PS 73/10 Retningslinjer for bruk av næringsfondet i Nore og Uvdal kommune PS 74/10 Tertialrapport nr. 2/2010. PS 75/10 Mobildekningsforholdene i kommunen. PS 76/10 Kommunedelplan for habilitering og rehabilitering PS 77/10 Videreføring av samarbeidsavtale med MOT PS 78/10 Kommunestyrevalget og fylkestingsvalget Fastsetting av valgdag. PS 79/10 Kommunestyrets sammensetning og organisering. PS 80/10 Søknad om fritak fra politiske verv. Lukket/åpent

3 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 10/20 Saksmappe : 2010/182 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Sverre Heimdal Reguleringsplan Myran, feltene H2, H3 og H4 - Uvdal Alpinsenter. Sluttbehandling. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk /10 Kommunestyret /10 Saken gjelder: Sluttbehandling av forslag til reguleringsplan Myran for hyttefeltene H2, H3 og H4 ved Uvdal Alpinsenter. Fakta: Saken ble lagt ut til off. ettersyn ved fagsjefens delegerte vedtak 192/09, dat. 27/6-09. Planområdet ligger ved Vestsidevegen, litt vest for oppkjøringen til Hesteskoen i Uvdal Alpinsenter og øst for Bjønnebekk. Overordnet reguleringsplan for området ble godkjent i 2006 og i medhold av den kunne det planlegges til hytteformål. Det var stilt krav om det måtte utarbeides detaljplaner for feltene H2, H3 og H4. Detaljplanen nå er laget som felles reguleringsplan for de tre områdene. Disse inneholder til sammen 19 tomter. For alle de tre feltene er utnyttelsesgraden er satt til 30 % BYA. I feltene H3 og H4 kan det oppføres frittliggende hytter. Innenfor felt H2 kan det oppføres dobbelthytter eller frittliggende hytter, I felt H3 og H4 er snittstørrelsen på tomtene ca. 560 m2. Dette tilsier at tomtene kan bebygges med ca. 168 m2, inkludert frittstående uthus eller anneks på inntil 20 m2.

4 I felt H2 er snittstørrelsen på tomtene 300 m2. Disse kan da bebygges med ca. 90 m2, evt. 180 m2 ved dobbelthytte. Det er bekreftet fra planlegger siv.ark. Øystein Landsgård at dersom det bygges dobbelthytte vil den i tilfelle gå over 2 tomter. Uthus eller anneks skal ikke bygges på disse tomtene. Mønehøyden på fritidsboligene er satt til maksimalt 6,0 meter over gjennomsnittlig planert terreng. Ny bebyggelse skal ha saltak og takvinkel mellom 22 og 34 grader. Det er også satt krav om utformingen av bebyggelsen. Det er avsatt et område for felles lekeplass. Lekeplassen er ca. 500 m2. Fra nabo Sigurd G. Myran er det kommet en merknad knyttet til fartsbegrensningen på Vestsidevegen. Fordi denne nå er 80 km/t medfører det at han ikke kan bygge så nær Vestsidevegen som ønskelig. Han mener derfor at fartsbegrensningen på Vestsidevegen derfor bør være 50 km/t. I høringsrunden fremmet Fylkesmannen i Buskerud innsigelse til planforslaget. Innsigelsen gjaldt friområdet langs Bjønnebekk og plasseringen av leikeområdet. I en revidert plan er dette endret og fylkesmannen har i brev av 18/8-10 trukket innsigelsen. Revidert planforslag er dat. 14/7-10 og reguleringsbestemmelser er dat. 10/5-10. Saksbehandlers vurdering: Spørsmålet om endring av fartsgrensen berører ikke planforslaget direkte, men må tas opp med vegmyndigheten. For øvrig er planforslaget endret slik at fylkesmannen i sitt brev av 18/8-10 har trukket innsigelsen. På denne bakgrunn ligger det derfor til rette for å sluttbehandle planen. Rådmannens forslag til innstilling: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens godkjenner Nore og Uvdal kommunestyre reguleringsplan Myran, feltene H2, H3, og H4. Plankart er dat. 14/7-10 og reguleringsbestemmelser er dat. 10/5-10. Behandling Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk : Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk : Med hjemmel i Plan- og bygningslovens godkjenner Nore og Uvdal kommunestyre reguleringsplan Myran, feltene H2, H3, og H4. Plankart er dat. 14/7-10 og reguleringsbestemmelser er dat. 10/5-10.

5 Vedlegg. Plankart dat. 14/7-10. Reguleringsbestemmelser dat. 10/5-10 Delegert vedtak 145/10, 10/5-10. Gunnar S. Myran, 29/6-10 Fylkesmannen i Buskerud, 18/8-10.

6 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 122/3 og 123/1 Saksmappe : 2008/1317 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Sverre Heimdal Reguleringsplan Øvre Haga - Lislegard Søndre. Sluttbehandling. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk /10 Kommunestyret /10 Saken gjelder: Sluttbehandling av forslag til reguleringsplan for hyttefelt på eiendommene Lislegard Søndre og Øvre Haga i Tunhovd. Fakta: Saken ble lagt ut til off. ettersyn ved fagsjefens delegerte vedtak 192/09, dat. 27/6-09. Planområdet ligger nordvest for tettstedet Tunhovd og omfatter 2 hyttefelt. Det vestre feltet, Lislegard Søndre, har 3 nye tomter og 10 eksisterende tidligere godkjente tomter. Det østre planområdet, Øvre Haga omfatter 6 nye tomter og 1 eksisterende tomt. Mellom de to feltene er det innregulert en ny veg. Begge planområdene ligger innenfor godkjente byggeområder i kommunedelplan Tunhovd. Vegen mellom hyttefeltene ligger i rent LNF-område. Størrelsen på hyttene er foreslått til 150 m2 og mønehøyde 6m. I tillegg foreslås at det kan bygges uthus eller anneks på 20 m2. Takvinkel mellom 22 og 33 grader. Hyttestørrelse mm. er innenfor de bestemmelser for nye hytteområder som ble godkjent i kommunedelplan Tunhovd 19/6-06. Hyttene er tenkt oppført med innlagt vann. Antallet tomter er etter en omforent fordeling mellom grunneierne i området

7 To hytteeiere i området, Ann Mari Haga og Olav Ruud, har kommet med merknader til planen. Merknadene angår i hovedsak vann- og avløpsforhold. En nabo, Ole Chr. Solbakken, ber om at det må tas hensyn til hans vannkilde. I høringsrunden fremmet Fylkesmannen i Buskerud innsigelse til planforslaget. Innsigelsen gjaldt plassering av en tomt samt atkomstveg. Ved et revidert plankart ble innsigelsen trukket. Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner i området. Revidert planforslag og reguleringsbestemmelser er dat. 20/5-10. Saksbehandlers vurdering: Merknadene fra Ruud og Solbakken gjelder deres vannforsyning og frykten for at brønner kan bli forurenset. Det er ingen nye hyttetomter nær opp til brønnene. Forholdet til eksisterende brønner angår dermed ikke planforslaget direkte, men må ivaretas ved behandling av evt. søknader om nye avløpsanlegg. Når det gjelder merknaden fra Ann Mari Haga om det felles avløpsanlegget må det antas at plasseringen er nøye vurdert av planlegger. Planforslaget er endret slik at fylkesmannen i sitt brev av 17/8-10 har trukket innsigelsen. Planforslaget er i tråd med kommunedelplan Tunhovd. På denne bakgrunn ligger det derfor til rette for å sluttbehandle planen. Rådmannens forslag til innstilling: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens godkjenner Nore og Uvdal kommunestyre reguleringsplan Lislegard Søndre Øvre Haga. Plan og reguleringsbestemmelser er dat. 20/5-10. Behandling Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk : Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk : Med hjemmel i Plan- og bygningslovens godkjenner Nore og Uvdal kommunestyre reguleringsplan Lislegard Søndre Øvre Haga. Plan og reguleringsbestemmelser er dat. 20/5-10.

8 Vedlegg. Plankart dat. 20/5-10. Reguleringsbestemmelser dat. 20/5-10 Beskrivelse dat. 20/5-10 Delegert vedtak 192/09, 27/6-09. Ole Chr. Solbakken, 13/7-09. Buskerud Fylkeskommune, 29/7-09. Ann Mari Haga, 12/8-09. Olav Ruud, 18/8-09. Fylkesmannen i Buskerud, 17/8-10.

9 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 140 Saksmappe : 2009/149 Avd. : Rådmannen Saksbehandler : Frank Pedersen Kommuneplanens samfunnsdel MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /10 Kommunestyret /10 Saken gjelder: Forslag til kommuneplanens samfunnsdel har vært utlagt på høring og offentlig ettersyn og legges nå fram til vedtak. Fakta: Kommunestyret vedtok i sitt møte 30. mai 2010 å legge forslaget til kommuneplanens samfunnsdel ut på høring. Vedtaket lyder i sin helhet: Forslaget til kommuneplan legges ut på høring etter Plan- og bygningsloven 11-14, med tillegg vedtatt i kommunestyret Som tilleggsforslag ble vedtatt: Under kulepunkt 3 under tiltak på s 9: Etablere to årlige ryddeaksjoner med levering av avfall vår og høst. Ettersom kommuneplanens samfunnsdel inngikk i vedtak i sak 60/10 i kommunestyret , vises også til dette vedtaket som lyder: Rapporten fra forstudien taes til orientering, og SBK slutter seg til flertallets innstilling. 1. Skolestrukturen endres ikke på nåværende tidspunkt. Dette med bakgrunn i at skolestrukturen må inn i ei langsiktig helhetlig tenkning i kommunens planlegging. 2. Nærmiljøskolene er viktig for å få folk til å bosette seg og bli boende. Derfor må kreftene brukes til å kjempe for bygdas eksistens i form av å skape gode bomiljøer, næringsutvikling, positive holdninger og entusiasme. Punktene ovenfor må innarbeides i kommuneplanens samfunnsdel og økonomiplan.

10 Høringsuttalelsene og forslag av (med innarbeiding av kommunestyrets vedtak ) følger vedlagt. Rådmannen beklager at sent innkomne endelige uttalelser gjør at saken sendes fram senere enn vanlig til behandling i formannskapet Det er mottatt uttalelser fra: Tunhovd Bygdeutvalg Nore og Uvdal Arbeiderparti Masterplan Uvdal2030 v Marit S Deinboll på vegne av Miljøringen, prosjekt Solsiden og prosjekt Masterplan Uvdal2030 Nore og Uvdal Næringspark AS Buskerud fylkeskommune administrasjonens saksframlegg med tillegg i e-post av inneholdende fylkesutvalgets vedtak. Fylkesmannen i Buskerud (Fylkesmannsembetet og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)) Nore og Uvdal Næringsselskap FAU Rødberg skole. : Alle merknadene ses som godt begrunnet og som viktige bidrag i videre utvikling av Nore og Uvdal kommune. Alle enkeltpunkter vil ikke bli kommentert, men det gjøres ekstra oppmerksom når merknadene foreslås tatt videre. En god del av uttalelsene påpeker at det kan være ønskelig med større presisjonsnivå og bedre konkretisering og målbarhet. Som en generell merknad vil rådmannen mene at formuleringene i planforslaget er dekkende for det arbeidet som har blitt utført i prosessen. Det vil derfor bli vist noe tilbakeholdenhet når det gjelder å føre inn nye mål eller tiltak som ikke har vært til diskusjon tidligere i arbeidet med planen. Rådmannen vil slutte seg til at konkretisering, tydelige mål og målbarhet er nødvendige forutsetninger for å skape forståelse og gjennomslag for kommunens planer og vil se konkretisering som et krav ved utarbeidelsen av mer handlingsrettede sektor- eller temaplaner. Tunhovd Bygdeutvalg Utvalget har gitt merknader med henvisning til planforslaget med anvisning av hvor ny tekst og presiseringer eller rettelser kan gjøres. Rådmannen oppfatter at planprosessen har berørt de aller fleste av temaene som utvalget har merknader til og at det alt vesentlige kan behandles i tema- eller sektorplaner eller som egne enkeltsaker. Det vises også til arbeidet med utviklingsprosjekt i Tunhovd. Nore og Uvdal Arbeiderparti Merknadene gir kommentarer på strukturen i planforslaget og på en del enkeltpunkter. Rådmannen vil si seg enig i at Grønn Dal-samarbeidet kan gis en kort omtale med hovedvekt på at det er et omfattende prosjekt som strekker seg fra Hardangervidda til utløpet av Numedalslågen og nå vil ha fokus på vassdrags- og vannkvaliteter. Det bemerkes at visjonen Vekst og trivsel i Nore og Uvdal bør synliggjøres bedre i planen og rådmannen antar at det er hensiktsmessig. Visjonen har fulgt med fra tidligere kommuneplaner og vært gjennomgående også ved herværende planforslag. Masterplan Uvdal2030 (Samarbeid Miljøringen, prosjekt Solsiden og prosjekt Masterplan Uvdal2030) Masterplan Uvdal2030 gir et svært omfattende og grundig innspill. Innspillet konkluderer med at forslaget bærer preg av å være for lite konkret og målbart og at særlig hovedsatsingsområdet næringsutvikling og arbeidsplasser i langt større grad bør formuleres med konkrete mål og tiltak. Rådmannen viser til sine generelle merknader ovenfor og antar at disse

11 hensynene vil bli best ivaretatt under rulleringen av strategisk næringsplan som vil se utfordringene for hele kommunens næringsliv og mål, tiltak og virkemiddelapparat i sammenheng, herunder den gjensidige avhengigheten mellom reiseliv/turisme og annen næringsvirksomhet. Til merknaden om rolleavklaring mellom utviklingsaktørene vil rådmannen bemerke at det synes å være et klart behov for slik avklaring. Dette har også vært et tema i så vel planprosessen som i andre sammenhenger der næringsutvikling blir diskutert. Det foreslås derfor at det gis en føring for arbeidet med strategisk næringsplan som peker på behovet for rolleavklaring. Nore og Uvdal Næringspark AS Selskapet er heleid av Nore og Uvdal kommune og peker på at det kan brukes mer aktivt i utvikling og drift av kommunens næringstomter og -lokaler. Forslaget synes hensiktsmessig, men kan etter rådmannens syn vurderes noe nærmere før det legges fram forslag til vedtak. Det foreslås derfor som et vedtak i saken (ikke i planen) at rådmannen pålegges å gjennomføre en vurdering senest i løpet av februar 2011 eller at det tas inn som del av rulleringen av strategisk næringsplan. Buskerud fylkeskommune Fylkeskommunens uttalelse legges fram som administrasjonens saksframlegg og forslag til uttalelse og med følgende gjengivelse av Fylkesutvalgets vedtak mottatt i e-post av : 1. Fylkesutvalget mener at kommunedelplanen er enkel og oversiktlig, med målbare mål og tiltak knyttet til de enkelte satsingsområdene. Fylkesutvalget mener det er positivt at kommunen vil vektlegge samarbeid med andre kommuner i regionen for å nå målsettingene i kommuneplanen. 2. Fylkesutvalget mener det er positivt og riktig at kommunen har satt folkehelseperspektivet inn som en grunnleggende faktor og et satsingsområde for god utvikling av kommunesamfunnet. Det er i tråd med fylkeskommunens ønsker i egen folkehelsestrategi. Fylkesutvalget anbefaler at kommunen legger vekt på en nærmere beskrivelse av status for folkehelsa i kommunen og kommunens viktigste utfordringer på dette området. Det vil gi bedre grunnlag for relevante målsettinger og konkrete tiltak. 3. Det finnes store kulturminneverdier i kommunen, både fra eldre og nyere tid. Ved riktig aktivering og formidling kan de utgjøre en ressurs for kommunen og bidra til utvikling. Fylkesutvalget savner en beskrivelse og målsetting for kulturminnene i samfunnsdelen Til pkt 2 vil rådmannen anta at det er riktig påpekt at noe av grunnlaget for folkehelsehelsearbeidet bør ligge i en status- og utfordringskartlegging. Til pkt 3 vises det til det i planforslaget er tatt inn noe omtale av kulturminnene i kommunen. Rådmannen vil peke på at kommunen har et stort ansvar for å bidra til å ivareta kulturminner av nasjonal og lokal betydning og viser til det omfattende arbeidet som er lagt ned i den kommunedelplanen for forvaltning av kulturminner som er under utarbeidelse. Handlingsdelen av kommuneplanen bør ta inn mål og tiltak fra kulturminneplanen når den er ferdigstilt. Fylkesmannen i Buskerud I uttalelsen fra Fylkesmannen i Buskerud er gitt følgende sammendrag: Fylkesmannen: Vi anbefaler at universell utforming og samfunnssikkerhet drøftes og nedfelles som en gjennomgående føring for videre planarbeid og for sektorenes virksomhet. NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat): NVE savner omtale av samfunnssikkerhet som tema. Kommunen har utfordringer knyttet til både flom og skred. En bevisst holdning til

12 vassdragene bør også gjenspeiles i kommuneplanen, vassdragenes flerbruksverdi bør omtales. Vi håper våre innspill kan danne grunnlag for en videre dialog om planforslaget. Det vises til at både universell utforming og samfunnssikkerhet er omtalt i planforslaget på side 3 og her vært drøftet i prosessen. Samfunnssikkerhet omtale slik: Kommunens arealplanlegging skal også sikre liv, helse, miljø og materielle verdier mot naturbaserte hendelser som flom, erosjon og skred, samt fare for større krisesituasjoner og sikkerhetsutfordringer. Av særlig betydning for kommunen er å verne kraftproduksjonen, herunder linjenett, damanlegg og kraftverk mot ulike former for uønskede hendelser. Det kan synes hensiktsmessig med en tydeligere beskrivelse og er tatt inn et forslag til tekst i vedtaksforslaget nedenfor. NVE er forvaltningsmyndighet for forebygging av skredulykker, tiltak som berører vassdrag og vassdragsrelatert fare og elektriske anlegg. Det antas at den foreslåtte teksten for samfunnssikkerhet sammen med det som allerede er tatt inn i forslaget kan dekke hoveddelen av hensynene NVE ivaretar i uttalelsen. Nore og Uvdal Næringsselskap Selskapet legger vekt på kommunens særlige utfordringer og viser til sin egen og datterselskapet Numedal Næringshages muligheter for å bidra til en positiv utvikling. Det utdratte arbeidet med arealdelene av kommuneplanen blir bemerket. I likhet med uttalelsen fra Masterplan Uvdal2030 pekes særlig på de muligheter og utfordringer som ligger i utviklingen av turisme og destinasjonen. FAU Rødberg skole Utvalget har levert et innspill med bakgrunn i kommunestyrets vedtak om skolestrukturen i Nore og Uvdal. Det bes om at det igangsettes et forprosjekt om fremtidens skolestruktur i kommunen. Rådmannen har ikke grunnlag for å gi merknad ut over å vise til kommunestyrets vedtak i saken. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Nore og Uvdal kommunestyre vedtar forslag til kommuneplanens samfunnsdel i henhold til Plan- og bygningslovens Det gjøres følgende endringer i planforslaget av : Kommunestyrets vedtak av , sak 60/10 innarbeides i planen. Grønn Dal-samarbeidet gis en kort omtale. Visjonen Vekst og trivsel i Nore og Uvdal synliggjøres bedre i planen. Følgende tekst legges til i forslagets side 3 etter dyrket areal på samme nivå som i dag : Samfunnssikkerhet kan defineres som den evne samfunnet som sådan har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger. Samfunnssikkerhetsbegrepet brukes bredt og dekker sikkerhet mot hele spekteret av utfordringer, fra begrensete, naturskapte hendelser, via større krisesituasjoner som representerer omfattende fare for liv, helse, miljø og materielle verdier, til sikkerhetsutfordringer som truer nasjonens selvstendighet eller sikkerhet.sivilbeskyttelsesloven av trer i kraft og understreker kommunens ansvar for utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalyser og for

13 årlig rullering av beredskapsplaner. Også plan- og bygningslovgivningen pålegger kommunen å legge samfunnssikkerhetshensyn til grunn i planleggingen. Nore og Uvdal kommune har med sitt store areal og varierte naturforutsetninger utfordringer knyttet til flom og skred. Det er registrert flere skred i kommunen, både løsmasseskred, steinsprang/fjellskred og snøskred. Det må ventes arbeid med å gi en fullstendig risikoog sårbarhetsanalyse som kan danne grunnlag for beredskapsplaner på risikoområdene. I tillegg til kartlegging av eksisterende risiko må det legges vekt på at det ikke gjøres tiltak som øker risiko. 3. Forslag til budsjett og økonomiplan utgjør handlingsdelen i kommuneplanen samfunnsdel. 4. Kommunestyret ber om å få seg forelagt: Sak om at drift og utvikling av kommunens næringseiendommer kan gjøres i regi av Nore og Uvdal Næringsselskap, jfr forslag fra selskapet. Det gis som føring i administrasjonens arbeid med strategisk næringsplan at det skal arbeides med rolleavklaring mellom utviklingsaktørene i kommunen.

14 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 123 Saksmappe : 2009/543 Avd. : Kommuneplanlegger Saksbehandler : Grete Blørstad Regional plan (fylkesdelplan) for Hardangervidda Innspill til drøftingsdokument MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /10 Kommunestyret /10 Saken gjelder: Drøfting av forslag til Regional plan for Hardangervidda. Tekstdokument datert og plankart datert Høringsfrist er Fakta: Planforslaget er til intern forhåndshøring/ drøfting lokalt og regionalt. Drøftingsutgave av kart og rapport, er med utgangspunkt i vedtak i styringsgruppa Alle medlemmer i styringsgruppa oppfordres til å drøfte planforslaget med "sine". Planavgrensning (jfr. styringsgruppevedtak ) og planinnhold i kart og rapport bør drøftes. Planforslag er lagt fram som orientering i formannskapet Det er annonsert og gjennomført åpnet kveldsmøte på Rødberg Saksbehandlers vurdering: Drøftingen av saken er tredelt: 1. av styringsgruppas vedtak om fastsetting av ytre plangrense. 2. av Kommunestyrets vedtak i sak 05/10: 14

15 Vedtaket består av 16 punkter. Hvert punkt er repetert og kommentert i forhold til drøftingsutkast datert av planforslag med kart ( ) og rapport ( ) med hovedvekt på kapitel 8 Prinsipper og planinnhold av styringsgruppas vedtak om fastsetting av ytre plangrense. Styringsgruppa vedtok at endelig fastsetting av ytre plangrense trekkes av styringsgruppa, etter innspill fra kommunene, før endelig planforslag legges fram. Rådmannen kan ikke se at det foreligger moment som skulle tilsi forslag til endring av yttergrensa for planområdet med de forutsetninger som er lagt inn knyttet til begrepet mulighetenes plan av Kommunestyrets vedtak i sak 05/10 Vedtak i K-sak nr 5/10 Uttalelsen fra Nore og Uvdal kommune forutsetter at det i begrepet mulighetenes plan, som er brukt om Fylkesdelplan Hardangervidda, ligger reelle utviklingsmuligheter i et 25 års perspektiv for kommunen. Innspillene til planen må sees på bakgrunn av denne forutsetningen. Kommunen er helt avhengig av å ha et lokalt næringsliv som fungerer; gjerne små-bedrifter og tiltak som gir muligheter for ungdom etter endt utdanning. I hovedsak ser forslaget ut til å være godt ballansert i forhold til hovedmålet med regional plan for Hardangervidda som er å sikre villreinen tilstrekkelige leveområder og langsiktig gode livsvilkår. å sikre lokalsamfunnene rundt Hardangervidda gode muligheter for næringsog bygdeutvikling. å legge til rette for friluftsliv og naturbasert næringsliv. Vedtak i K-sak nr 5/10 1. Nore og Uvdal kommune ønsker å bidra til en helhetlig og langsiktig strategi for å sikre villreinen tilstrekkelige leveområder og langsiktig gode livsvilkår, samt å sikre lokalsamfunnene rundt Hardangervidda gode muligheter for nærings- og bygdeutvikling. Som vurdering av punkt 1. Vedtak i K-sak nr 5/10 2. Nore og Uvdal kommune forutsetter at Fylkesdelplan Hardangervidda blir en plan der bygdenes muligheter for fortsatt drift og utvikling av sine ulike næringer skal stå sentralt. Gjennom planen må kommunen gis reelt handlingsrom. Retningslinjer til planen må gi kommunen mulighet til å stille krav om rekkefølge for utbygging. 15

16 Som vurdering av punkt 1. Vedtak i K-sak nr 5/10 3. Rammebetingelsene for norsk landbruk har endret seg, og vil fortsette å endre seg i tiden som kommer. Utviklingen viser to hovedretninger framover; økt volumproduksjon og sterkere satsing på ulike landbrukstilknyttede tilleggsnæringer. For Nore og Uvdals del er det sistnevnte punkt som i hovedsak vil være det aktuelle for en levende landbruksnæring, men kommunestyret understreker viktigheten av å sette fokus på vårt tradisjonelle landbruk og en fortsatt ivaretakelse og videreutvikling av dette. Forslag til retningslinjer om bygg i utmarksnæring, punkt 2.2 under kap. 8.3 (s. 35, 36) er noe utydelige, og bør konkretiseres nærmere. Se kommentarer under punkt (8.3)2.2. Vedtak i K-sak nr 5/10 4.Gjennom Fylkesdelplan for Hardangervidda må det legges til rette for utnyttelse av setermiljø i utleie- og aktivitetssammenheng som tilleggsnæringer knyttet til landbruk og utmarksnæring. Det må utarbeides retningslinjer til planen som sikrer at slike tiltak lar seg gjennomføre samtidig som villreinen tas hensyn til. Nore og Uvdal kommunestyre vil innenfor alle sine områder gi muligheter for gjenoppbygging og restaurering av seterbebyggelse med tilrettelegging for tilleggsnæringer. Det skal utarbeides retningslinjer for slik type næring. For å forvalte utmarksressurser, landbruk og beite, må oppføring av nødvendig husvære og transport tillates. Eksisterende setre/turisthytter må kunne oppgraderes og videreutvikles. Det må videre gis rom for tilrettelegging i slike områder. Forslag til retningslinjer om bygg i utmarksnæring, punkt 2.2 under kap. 8.3 (s. 35, 36) er noe utydelige, og bør konkretiseres nærmere. Se kommentarer under punkt (8.3.)2.2. Vedtak i K-sak nr 5/10 5.Nasjonalt villreinområde Dagalitangen synes å ha gått helt ut av bruk som villreinområde. Det er på bakgrunn av dette nødvendig å endre grensa for nasjonalt villreinområde; a) Dagalitangen utgår som villreinområde b) grensa legges i området mellom Tøddøl-dalen og grense Hol kommune (Langeløyte Perstulhovda/Dagali Skisenter) c) grensa legges i overkant av eksisterende hyttebebyggelse i Tøddøl og Jønndalen d) grensa legges utenfor områder som er regulert til alpinsenter Lufsjåtangen er et område som tidvis blir brukt av villreinen. I dette området bør det ikke gis tillatelse til ny fritidsbebyggelse. Eksisterende løypenett bør heller ikke utvides. Grensa for nasjonalt villreinområde bør her justeres slik at eksisterende hyttebebyggelse på nordsiden av Sønstevann blir liggende utenfor villreinområde. 16

17 a) I samsvar med vedtak i k-sak 5/10 b) Over Dagalifjellet er det i vedtaket i k-sak 5/10 ikke trukket noen grense, men angitt to punkter, Langeløyte og Perstulhovda/ Dagali Skisenter. Grensa er trukket slik at Solsiden-prosjektet ved Vasstulan og eksisterende hyttebebyggelse vest for Fv. 40 er på yttersiden av grensa for Nasjonalt villreinområde. I område ved Ånevann/ Perstulhovda/ Hol grense er ikke hele eksisterende LNF-område med spredt fritidsbebyggelse i eksisterende kommuneplan fra 2000 tatt med. Deler av område vises som Fjell og annen utmark (sone C) og Hardangervidda villreinområde (sone B). Tidligere godkjente og gjeldende kommuneplaner og reguleringsplaner innenfor planområdet gjelder uavhengig av denne planen, (8.3.1 retningslinjer for planen). Området som i drøftingsutkastet er vist som reiselivsområde ved grensa til Hol, bør utvides og endres til hytteområde slik at gjeldende LNFområde med spredt fritidsbebyggelse i kommuneplan vises som hytteområde. Grensa for Nasjonalt villreinområde bør endres tilsvarende. c) På nordsiden i Jønndalen i samsvar med vedtak i k-sak 5/10. På sørsida i Jønndalen ser det ut til at innsendt justeringen ikke er kommet med. d) I samsvar med vedtak i k-sak 5/10. Lufsjåtangen som villreinområde - I samsvar med vedtak i k-sak 5/10. Eksisterende hyttebebyggelse på nordsiden av Sønstevann er trukket ut som forslag til nasjonalt villreinområde - I samsvar med vedtak i k-sak 5/10. Vedtak i K-sak nr 5/10 6. Nore og Uvdal kommunestyre ønsker ikke på dette tidspunkt endring av grensa for planens utredningsområde i og med at det innenfor denne grensa er mulighet til å utnytte området til næringsformål. Her er det ikke foreslått endringer i planens yttergrense. Vedtak i K-sak nr 5/10 7. Myrset Rollag grense. Området skal vises som område for fritidsbebyggelse/næring, og det vises til de aktuelle innspill som er kommet i forbindelse med Kommunedelplan Nore og Uvdal vest Drøftingsutkastet er i tråd med vedtatt Kommunedelplan for Myrset-Ånesgarden og utkast til Kommunedelplan for Nore og Uvdal Vest. Vedtak i K-sak nr 5/10 8. Uvdal Alpinsenter Haugåsen (med Imingfjell) Området skal vises som område for fritidsbebyggelse/næring. 17

18 Det anbefales å legge til rette for fritidsbebyggelse i området, opp til kote ca moh. For øvrig vises til innspill som er kommet i forbindelse med Kommunedelplan Nore og Uvdal vest Kommunestyret ønsker ikke å legge til rette for utbygging av ny fritidsbebyggelse på Imingfjell. Nore og Uvdal ønsker derimot en reiselivsbasert utbygging i eksisterende byggeområder nord for Sønstevann. Uvdal Alpinsenter i samsvar med vedtak i k-sak 5/10,- men formuleringen om at det ikke legges ny bebyggelse i villreinens potensielle leveområde bør ut. Dette er diskutert flere ganger i styringsgruppa, og det er enighet om at det er den politisk vedtatte grensa for Nasjonalt villreinområde som skal vises på plankartet. Villreinsenterets grense for biologisk, potensielt leveområde er en temagrense. Haugåsen i samsvar med vedtak i k-sak 5/10 Imingfjell er vist som Fjell og annen utmark OK fordi det gir signal om at kommunen ikke ønsker utbygging ut over det som ligger i godkjent reguleringsplan for Imingfjell og i forslag til Kommunedelplan for Nore og Uvdal Vest. Vedtak i K-sak nr 5/10 9. Dagalifjellet Dette området fremstår i dag som reiselivsområde. Denne utviklinga har foregått over lang tid, og er et resultat av en bevisst satsing på Øvre Uvdal som område for tyngre reiselivsutvikling i Nore og Uvdal, og også gjennom reiselivsplan for Buskerud. Dagalifjellet skal vises som område for reiselivsutvikling i Fylkesdelplan for Hardangervidda. Området øst for Rv 40: Det legges til rette for en viss fortetting og utvidelse av eksisterende områder for fritidsbebyggelse med klare føringer på størrelse, omfang og plassering av denne. av om det er nødvendig med vegframføring. Området vest for Rv 40: Det legges til rette for en viss fortetting av eksisterende fritidsbebyggelse. Kommunestyret ønsker videre å avsette et område til alpinsenter/næring jfr de helhetlige planer for reiselivsmessig infrastruktur som er vist til i prosjekt Solsiden. Se vurdering av 5. Nasjonalt villreinområde Hyttesone Vasstulan-Torsetlia - OK Reiselivssone Solsiden -Vasstulan-Sønstebøåsen OK Området som i drøftingsutkastet er vist som reiselivsområde ved grensa til Hol, bør utvides og endres til hytteområde slik at gjeldende LNF-område med spredt fritidsbebyggelse i kommuneplan vises som hytteområde. Dette er tidligere sendt inn, men ikke kommet med på kartet. Vedtak i K-sak nr 5/ Jønndalen Tøddøl 18

19 Det skal legges til rette for en utvikling av spredt fritidsbebyggelse som tar vare på det preget disse to dalene har i dag. Det må utarbeides retningslinjer som sikrer at disse forhold blir ivaretatt gjennom den pågående rullering av kommuneplan. Delvis i samsvar med vedtak i k-sak 5/10. Vedtak i K-sak nr 5/ Hardangervidda Det bør utarbeides retningslinjer som muliggjør næringsutvikling der villreinhensyn blir ivaretatt, også inn mot nasjonalparken. Er i utgangspunktet ikke en del av denne planen, men som det er dokumentert gjennom LNF-prosjektet i Nore og Uvdal, bør områdene sees i sammenheng. Vedtak i K-sak nr 5/ Samferdsel Nore og Uvdal kommunestyre vil påpeke viktigheten av en vinteråpen RV 7 over Hardangervidda, da en stengt vei vil få store samfunnsmessige konsekvenser. Miljøtuneller må prioriteres. I likhet med Tinn kommunes vektlegging av vinteråpen vei over Imingfjell i sin gjeldende kommuneplan ønsker også Nore og Uvdal kommunestyre å åpne for vinterbrøyting av Fv 755 (Tessungdalen Imingfjell Uvdal) ut fra hensyn til befolkningen, næring og samferdsel. Vegen stenges når det er villrein i området. Ikke tatt inn i planforslaget. Foreslås som i dag med vinterstenging i perioden november til 1. april. Mindretall på Kirsten G. Hovda og Mette Lund Stake (H) foreslår prøveprosjekt på vinterbrøyting med utarbeidelse av varslingsrutiner for stenging når det kommer rein. Rådmannen foreslår vinterstengt vei som i dag med begrunnelse villreinhensyn på Lufsjåtangen. Vedtak i K-sak nr 5/ Stier og løyper Eksisterende sti- og løypenett rulleres i tråd med vedtatt lokal plan. I områder hvor reinen til tider oppholder seg skal all ferdsel kanaliseres vekk og evt løypepreparering opphøre. En ønsker ikke å åpne for ytterligere løypenett inn i villreinens leveområde, men heller legge til rette for nye løyper nedenfor tregrensa. I samsvar med vedtak i k-sak 5/10. Vedtak i K-sak nr 5/10 19

20 14. Nore og Uvdal kommunestyre vil presisere viktigheten av at resultatene fra prosjektet knyttet til utmarksnæringer og LNF-begrepet i Nore og Uvdal brukes som en del av grunnlaget for arbeidet med retningslinjer knyttet til Fylkesdelplan for Hardangervidda. Anbefalingene kan presiseres tydeligere. Særlig i forhold til det å se det samlede forvaltningsregimet innen for og utenfor verneområdene i en sammenheng. Vedtak i K-sak nr 5/ Nore og Uvdal kommunestyre forutsetter at de får planforslaget tilbake før offentlig høring og behandling i fylkesutvalgene. I samsvar med vedtak i k-sak 5/10. Vedtak i K-sak nr 5/ Avgrensning av kommuneplaner og reguleringsplaner skal ikke være førende for yttergrensen. I samsvar med vedtak i k-sak 5/10. av planforslag med kart ( ) og rapport ( ) med hovedvekt på kapitel 8 Prinsipper og planinnhold Plandokumentet er bygd opp i 10 kapitler med vedlegg: 1.Rammer for prosjektet 4 2.Mål for regional delplan for Hardangervidda 7 3.Naturgrunnlag og kulturhistorie på Hardangervidda 8 4.Lokalsamfunnene rundt Hardangervidda 12 5.Viktige hensynsområder 15 6.Kommunenes planprosesser 25 7.Konkurrerende arealbruk 28 8.Prinsipper og planinnhold hovedtrekk 30 9.Handlingsdel (oppfølgingstiltak) Konsekvenser av planforslaget vurderinger Mål for regional delplan for Hardangervidda Hovedformålet med regional plan for Hardangervidda er å komme fram til en langsiktig og helhetlig strategi for bruk av arealer som er viktige leveområder for villreinen eller påvirker villreinens leveområder. Særlig sentralt vil det være å sikre villreinen tilstrekkelige leveområder og langsiktig gode livsvilkår. 20

21 å sikre lokalsamfunnene rundt Hardangervidda gode muligheter for nærings- og bygdeutvikling. å legge til rette for friluftsliv og naturbasert næringsliv. Oppsatt delmål for å: Sikre en bærekraftig og langsiktig areal- og ressursforvaltning Legge til rette for bærekraftig næringsutvikling Legge til rette for mest mulig lokal ressursforvaltning Legge til rette for bredt eierskap til, og vilje til å følge opp, den regionale planen fram til neste rullering Ingen merknader til hovedmål. Forslag til delmål bør etter rådmannens vurdering sees i en sammenheng med forslag til planmål for viktige hensynsområder i kapitel 5, omarbeides og konkretiseres. 5. Viktige hensynsområder Villrein, utmarksnæringer, reiseliv, friluftsliv, fritidsbebyggelse og samferdsel er beskrevet med planformål for hvert hensynsområde. Se vurdering til kapitel Prinsipper og planinnhold hovedtrekk Avklare viktige arealstrategier bl.a. med sikte på å o sikre villreinen på lang sikt, o gi muligheter for lokal nærings- og samfunnsutvikling, o sikre friluftsinteresser og andre brukerinteresser Finne et detaljeringsnivå i planens føringer som er mer grovmasket enn kommuneplanene, men som sikrer sammenheng til og forutsigbarhet for videre kommunal arealforvaltning. Sikre hensiktsmessig sammenheng i rammer for arealbruk i og utenfor nasjonalparken og andre vernområder Bidra til å sikre arealmessig sammenheng med andre tilgrensende villreinområder. 8.1 Prinsipper for planutforming, s. 30 Noen viktige prinsipper i planutformingen er Ingen ny fritidsbebyggelse innenfor nasjonalt villreinområde Dokumenterbar utmarksnæring, også den som faller utenfor det tradisjonelle landbruksbegrepet, skal gis nødvendig handlingsrom for videre utvikling innenfor planområdet Tyngre utbygging av fritidsbebyggelse og reiselivsutvikling skal legges til områder som allerede er tatt i bruk til formålet Den regionale planen skal ikke avgjøre detaljerte lokaliseringsspørsmål som kun er av lokal interesse Friluftsliv skal stimuleres, men ferdsel skal styres utenom de viktigste villreinområdene 21

22 I avveininger der interesser står mot hverandre, er det viktig å søke å skille mellom viktige og mindre viktig forhold, slik at det som virkelig betyr mye gis prioritet. Regional plan for Hardangervidda definerer seks ulike arealsoner. I tillegg kommer en sone for verneområder. Ulikhetene mellom sonene er knyttet til byggeaktiviteter, - formål og omfang. Det knyttes retningslinjer til planen og de ulike sonene som utdyper rammene for videre kommunale planlegging. Ingen merknader til disse prinsippene. Merknader til de ulike arealkategoriene under kapitel (8.3.)3 (Særskilte retningslinjer for ulike soner). 8.2 Beskrivelse av planforslaget, s. 32 Dette kapitelet beskriver de 6 arealsonene. B. Nasjonalt villreinområde - Den ytre avgrensingen er basert på villreinsenterets kartlegging av potensielle leveområder for villreinen, jfr. kap. 5.1, samt lokale synspunkt på dette og politiske avvegninger av arealbruk. I praksis faller dette sammen med tregrensen og/eller en grense på 1000 meter over havet. C. Fjell og annen utmark - Denne sonen omfatter fjellområder som ikke lenger vurderes som viktige områder for Hardangerviddastammen, bl.a. Dagalitangen og Grungedalstangen. Felles for disse områdene er at de av hensyn til landskap, dyreliv, andre naturkvaliteter og/eller friluftsliv ønskes opprettholdt som relativt uberørte naturområder. Disse arealene er viktige avlastningsområder for vinterbeitene i øst ved at friluftsliv og skiløyper kan kanaliseres hit. D. Stølsdaler og annen utmark - Flere dalfører rundt Hardangervidda er preget av støler og gammelt kulturlandskap og har lite eller ingen fritidsbebyggelse. Det er her ønskelig å opprettholde dette tradisjonelle landskapspreget. Men i en del av disse områder er det også ønskelig med en forsiktig utvikling for å styrke mulighetene for næring og bosettingen på aktuelle eiendommer. E. Fjell og fjordbygder Omfatter fast bosetting. Ikke areal i Nore og Uvdal. F. Hyttesone og G. Reiselivssone - Relativt tungt bebygde og/eller planlagt bebygde områder er definert inn i disse flerfunksjonelle sonene. Det alt vesentlige av disse arealene er i hovedtrekk allerede bebygd eller godkjent for utbygging i kommunale planer. Områder som går inn i reiselivssonen er dominert av reiselivsbedrifter. Men her er også arealer for alpinanlegg, privat fritidsbebyggelse og viktige grønne korridorer. Dette er en beskrivelse av planforslaget. Rådmannen har ikke lagt stor vekt på kommentarer knyttet til beskrivelse av de ulike sonene, mer på innhold i retningslinjene knyttet til de ulike sonene. Bortsett fra merknader til inntegnet grense for nasjonalt villreinområde. Arealgrensene på drøftingskartet er tegnet i grov målestokk. Slik det kan se ut på drøftingsutkastet datert , er enkelte avgrensninger ikke i samsvar med innsendt forslag til grense for Nasjonalt villreinområde i K-sak 05/10. Dette gjelder i Jønndalen sør, og nord for Ånevann, mot grensa til Hol. Her må grensa for nasjonalt villreinområde justeres i tråd med godkjent kommuneplan fra Retningslinjer for regional plan for Hardangervidda, s

23 Retningslinjene er delt inn i Virkninger av plan, Generelle retningslinjer og Særskilte retningslinjer for ulike soner. Nummereringen her følger ikke samme logikk som i de øvrige kapittel. I utgangspunktet en grei inndeling. Retningslinjer bør være klare og presise. Her er det etter rådmannens vurdering brukt vel rikelig med ord. Rådmannen foreslår en del endringer og presiseringer under hvert punkt. Nummereringen i kapitel 8.3 bør følge samme mal som resten av kapitlene, slik at underkapitlene også starter med Virkninger av planen Regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet, kommunal og regional planlegging og statlig planlegging og virksomhet i regionene. Det regionale plankartet og retningslinjene er retningsgivende for videre kommunal planlegging. Dersom planen fravikes, må kommunene påregne innsigelse fra myndigheter på fylkesnivå. - OK Tidligere godkjente og gjeldende kommuneplaner og reguleringsplaner innenfor planområdet gjelder uavhengig av denne planen. OK God dialog mellom kommunene og regionale myndigheter i videre kommunale planprosesser vil sikre at den regionale planens intensjoner blir fulgt opp. En grei opplisting i de 3 første avsnittene. Etter rådmannens vurdering er det en ønsketenking at god dialog så bastant gir sikkerhet for at planens intensjoner blir fulgt opp. Siste setning bør enten taes ut, eller endres til God dialog mellom lokale og regionale myndigheter i planprosesser øker muligheten for at den regionale planens intensjon blir fulgt opp Felles retningslinjer for planområdet Generelle retningslinjer Generelle prinsipper ved videre kommunal planlegging: Kommunene skal legge vekt på god landskaps- og terrengtilpassing i utbyggingsplaner, unngå nye bygg i 100 metersonen langs vann og vassdrag, sikre gode grønne strukturer innenfor utbyggingssoner av hensyn til landskap, friluftsliv og vilt harmonisere tetthet, hyttestørrelser og byggehøyder med eksisterende bebyggelse ved videre utbyggingen i utbyggingsområder Forholdet til villrein er avklart i den regionale planprosessen. Interessekonflikter i forhold til landbruk, naturvern, kulturvern, øvrige vilt, friluftsliv og landskap skal avklares gjennom konsekvensutredninger som ledd i videre kommunal planlegging før tiltak iverksettes. Retningslinjer om estetisk utforming Kommunen tilrås å utarbeide retningslinjer om estetisk utforming av bygg i stølsdaler, viktige kulturlandskapsområder og spredt utbygging for øvrig. 23

24 Rådmannen foreslår å endre 3. setning til Det vil derfor være nødvendig å tilpasse plangrenser, bestemmelser, retningslinjer og arealkategorier ved utarbeidelse av kommunale planer. Det er en viktig presisering av forholdet til villrein er avklart gjennom denne planprosessen. I forhold til utforming av retningslinjer om estetisk utforming, er dette et viktig punkt som bør omfatte alle områder, ikke bare begrenset til stølsdaler, viktige kulturlandskapsområder eller spredt utbygging for øvrig. Rådmannen foreslår at kommunene oppfordres til å utforme bestemmelser om estetikk knyttet til landskap og bygninger i planområdet. Avsnitt om Retningslinjer om estetisk utforming endres til: Kommunene tilrås å utarbeide bestemmelser om estetisk utforming knyttet til landskap og bygninger i planområdet gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven Retningslinjer om bygg i utmarksnæring I medhold av plan- og bygningsloven deles utmarksnæringer i 1. landbruks utmarksnæringer definert som støling, beitebruk, egen jakt og fiske, og foredling av fisk. 2. annen utmarksnæring som opplevelsesnæring (guiding) og utleie av jakt- og fiskerettigheter (med husvære). Grunneiere som driver tradisjonelle utmarksnæring (støling, beitebruk, egen jakt og fiske, og foredling av fisk) kan bygge, rehabilitere og videreutvikle nødvendige driftshusvære og støler for å utnytte utmarksressursene på eiendommen. Det skal skje etter gjeldende regler for byggesaksbehandling, og trenger ingen nærmere planavklaring. Generelt forutsettes følgende rammer: Støler kan rehabiliteres og videreutvikles forutsatt form, størrelse og byggehøyder i samsvar med stedets tradisjon for stølsbygg. Driftshusvære skal ha form, størrelse og byggehøyder i samsvar med stedets tradisjon for driftshusvære. Grunneiere som driver annen utmarksnæring, som opplevelsesnæring (guiding) og utleie av jakt- og fiskerettigheter, kan bygge næringsbygg for dette formålet etter nærmere planavklaring. Avklaringen av omfang og endelig lokalisering skal skje i kommuneplanleggingen gjennom å avsette arealer for Lnf med spredt næring. Næringsbyggene skal ha form, størrelse og byggehøyder i samsvar med stedets tradisjon for driftshusvære. Alle byggetiltak forutsettes å skje i tilknyting til dokumenterbare utmarksnæringer. Lokalisering av alle nye bygg skal skje i minst mulig konflikt med villreinens arealbruk. Støler, driftshusvære og næringsbygg kan ikke skilles fra hovedbruket, jfr. plan- og bygningsloven og jordloven. Gjelder sone B (Nasjonalt villreinområde), sone C (Fjell og annen utmark), sone D (Stølsdaler og annen utmark) 24

25 Her brukes både landbruks utmarksnæringer og tradisjonelle utmarksnæringer om samme type drift. Det virker forvirrende, og bør korrigeres. Landbruks utmarksnæringer definert som støling, beitebruk, egen jakt og fiske, og foredling av fisk = rene LNF-områder i kommuneplan = tradisjonelt landbruk slik det i dag praktiseres i medhold av plan- og bygningsloven. Ingen merknader til retningslinjene på dette punktet ut over ulik begrepsbruk.. Nybygg, tilbygg eller utvidelse av eksisterende bebyggelse knyttet til annen utmarksnæring som opplevelsesnæring (guiding) og utleie av jakt- og fiskerettigheter (med husvære) er ikke i tråd med LNF-formålet i plan- og bygningsloven. Forslag om at avklaringen av omfang og endelig lokalisering skal skje i kommuneplanleggingen gjennom å avsette arealer for Lnf med spredt næring er etter rådmannens vurdering noe snever. Plan- og bygningsloven gir mulighet for bygging knyttet til annen utmarksnæring ved bruk av LNF-områder med spredt næringsvirksomhet i kommuneplan, - og/ eller bestemmelser knyttet til LNF-formålet i kommuneplan, (etter 11-9 eller 11-11) og/eller områderegulering i kommuneplan ( 12-2) Rådmann vil forslå at disse punktene tas inn i 2.2 på side 35. Det er vanskelig å gi retningslinje om at næringsbygg skal være i samsvar med stedets tradisjon for driftshusvære. Dette vil være avhengig av det enkelte tiltaket omfatter. Rådmannen oppfatter de generelle retningslinjene om estetisk utforming som dekkende for å sikre god landskapstilpassing. Rådmannen foreslår å stryke punkt om Næringsbyggene skal ha form, størrelse og byggehøyder i samsvar med stedets tradisjon for driftshusvære Retningslinjer om veger Vinterbrøyting Fv 124 Tessungdalen Imingfjell Uvdal veien holdes åpen med unntak av perioden november til 1. april, eller til påske når denne faller i mars. I styringsgruppas behandling 30. juni 2010 tok et mindretall bestående av Kirsten Gjestemoen Hovda, ordfører i Nore og Uvdal, og Mette Lund Stake, fylkespolitiker i Buskerud, dissens fra dette. De foreslår at veien som et prøveprosjekt skal vinterbrøytes, men skal kunne stenges på kort varsel når det er villrein i området. Dette vil innebære etablering av rutiner tilsvarende de Statens Vegvesen har på Rv 7. Rammer for prøveprosjektet må avklares mellom de berørte kommunene, fylkeskommunene, fylkesmennene og Statens vegvesen. Nye atkomster: Ny vei fra Kinsarvik til Heng i Ullensvang herad tillates for å styrke tilgjengeligheten til fjellet. Ny veg- og skitunnel mellom Rollag og Tinn kommuner ved Killingskaret bør etableres, bl.a. for å gi sikker helårsforbindelse mellom Tinn og Numedal. Villreinen bør prioriteres i området knyttet til Lufsjåtangen. Her bør det ikke legges til rette for økt ferdsel, heller ikke i form av vinteråpen veg. 25

26 Området ved Killingskaret ligger helt i utkanten av planområdet. Prosjektet knyttet til etablering av ny veg- og skitunnel ved Killingskaret er ikke gjennomdiskutert i administrativ plangruppe. Rådmannen er i tvil om dette er et prosjekt som bør inn som retningslinje i en fylkesdelplan. Anbefaler derfor at punktet strykes Retningslinjer om ferdsel Med ferdsel menes allmenn ferdsel etter friluftsloven, motorisert ferdsel i utmark og forsvarets ferdsel. Bedre styring av ferdsel er et viktig virkemiddel for å ivareta villreinens behov. Det bør utarbeides felles retningslinjer for utarbeidelse av kommunale planer for motorferdsel på linje med retningslinjer knyttet til stier og løyper Retningslinjer om vassdrag Mye ord, lite konkret, bør ryddes og konkretiseres Retningslinjer om kraftutbygging og kraftlinjer Mye ord, lite konkret, bør ryddes og konkretiseres Kulturminner Mye ord, lite konkret, bør ryddes og konkretiseres. Overskriften her bør ha med Retningslinjer om Gjerde i utmark Gjerder i utmark som kan være til hinder for villreinens ferdsel tillates ikke. Det bør utformes en formulering som sikrer at gjerder ikke settes opp uten søknad, og kriterier for vurdering. Et forbud mot gjerde som er til hinder for villreinens ferdsel betyr samtidig at det er tillat og sette opp et gjerde som ikke hindrer villreinens ferdsel. Overskriften her bør ha med Retningslinjer om Særskilte retningslinjer for ulike soner, s Nasjonalparken og andre verneområder (sone A) Nasjonalparken og andre verneområder som er båndlagt etter naturvernloven, har egne forskrifter og bestemmelser i henhold til dette. På sikt bør forvaltningen av verneområdene så langt mulig samordnes med forvaltningen av omkringliggende områder. Prosjekt utmarksnæringer i Nore og Uvdal og bruk av LNF-formålet etter plan- og bygningsloven utarbeidet av Asplan Viak AS på bakgrunn av intervju med aktører i Nore og Uvdal, er tydelig på behov for koordinering av forvaltning innenfor og utenfor verneområdene Nasjonalt villreinområde (sone B) 26