Møteinnkalling. OBS: Det vil bli avholdt møte i Administrasjonsutvalget samme dag. Se egen innkalling.

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 13:45 OBS: Det vil bli avholdt møte i Administrasjonsutvalget samme dag. Se egen innkalling. Møtet i politisk/administrativ ledergruppe som var oppsatt denne dagen er avlyst. Muntlig orientering: Ras-sikring Imingfjell. Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune , Unni Wetlesen politisk sekretær

2 Sakskart: Utvalgs Sakstittel Saksnr: PS 68/10 Fredning av Numedalsbanen med Rødberg stasjonsområde - signal til Riksantikvaren PS 69/10 Regional plan (fylkesdelplan) for Hardangervidda Innspill til drøftingsdokument PS 70/10 Støtte til TV-aksjonen NRC Flyktninghjelpen. PS 71/10 Kommunestyrevalget og fylkestingsvalget Fastsetting av valgdag. PS 72/10 Kommunestyrets sammensetning og organisering. Lukket/åpent

3 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : C55 Saksmappe : 2008/491 Avd. : Kommuneplanlegger Saksbehandler : Grete Blørstad Fredning av Numedalsbanen med Rødberg stasjonsområde - signal til Riksantikvaren MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /10 Saken gjelder: Riksantikvaren ønsker tilbakemeldinger fra Nore og Uvdal kommune på om vedtak fra 2004 i forbindelse med høring av forslag til Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen fortsatt har gyldighet. Fakta: Vedtak om midlertidig fredning av Numedalsbanen ble første gang fattet av Buskerud fylkeskommune i medhold av Kulturminneloven 22.4, jfr. 15 og 19 og omfattet fredning av både bygninger og skinnegang. Vedtaket ble fattet i påvente av ferdigbehandlingen av den nasjonale verneplanen. I 2004 sendte Jernbaneverket Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen på høring. Kommunestyret fattet i møte , sak nr. 54/04 slikt vedtak: Nore og Uvdal kommunestyre er enig i at det er et stort og viktig ansvar å verne kulturverdier knyttet til Numedalsbanen. Kommunestyret mener at vern av nasjonale verdier som Numedalsbanen skal løses ved vern innenfor kategori A, fredning etter kulturminneloven. Dette er også i tråd med de tidligere utkast til verneplanen og den verneverdi Numedalsbanen representerer. Det forutsettes at det økonomiske grunnlag sikres ved at det slås fast at det er Statens ansvar at jernbaneminnene blir tatt vare på. Det er svært viktig at prosessen skjer i nært samarbeid med berørte parter.

4 Kommunene må ha en reell medvirkning fram mot endelig planforslag uavhengig av hvilket lovverk som anvendes. Prosessen fram mot et eventuelt vern må resultere i konkrete avklaringer i forhold til bl. a. eierskap, kostnader og ansvar knyttet til vernegrunnlag, verneomfang, vedlikehold og bruk av banen. I 2008 var enda ikke Nasjonal plan for kulturminner jernbanen vedtatt, og fremdriftsplanen var uklar. I forbindelse med Buskerud fylkeskommunes ønske om å oppheve midlertidig vern, fattet kommunestyret i møte , sak nr. 54/04 slikt vedtak: Nore og Uvdal kommunestyre vil anbefale Buskerud fylkeskommune å oppheve vedtak av om midlertidig fredning av Numedalsbanen mellom Flesberg stasjon til og med Rødberg stasjon. Buskerud fylkeskommune opphevet vedtaket om midlertidig vern i Riksantikvaren fattet nytt vedtak om midlertidig vern og uttaler bl.a.: Etter Riksantikvarens oppfatning bør den midlertidige fredningen av det nevnte baneanlegget opprettholdes i påvente av Jernbaneverkets ferdigbehandling og framleggelsen av den nasjonale verneplanen. Banestrekningen har høy autentisitetsverdi både hva angår infrastruktur og bygninger og er den eneste banestrekningen i perioden fra 1920-årene som i utkast til nasjonal verneplan er foreslått i bevaringsklasse A, dvs, i fredningsklasse. For en nærmere beskrivelse av de kulturhistoriske verdiene banestrekningen representerer, viser vi til fylkeskommunens vedtak om midlertidig fredning. Banestrekningen er fortsatt under press i form av planer for utbygging og annen utnytting som vanskelig lar seg forene med en fredning. Nore og Uvdal kommune har flere ganger prøvd å få bevegelse i prosessen fram mot en avklaring i forhold til Numedalsbanen, og stasjonsområdet på Rødberg. Kontakten mot Jernbaneverket har ikke gitt resultater ble det gjennomført et møte mellom Nore og Uvdal kommune og Riksantikvaren med bakgrunn i ønske fra kommunen om avklaringer i forhold til utvikling av stasjonsområdet på Rødberg. Riksantikvaren var positive til kommunens initiativ. De ønsker også en tilbakemelding på kommunens synspunkt på spørsmål om vern av banestrekningen Rødberg (sør for brua) Rollag. Riksantikvaren holdt en orientering i kommunestyre Saksbehandlers vurdering: Alle parter ser ut til å ha en omforent oppfatning av at det er kulturhistoriske verdier knyttet til Numedalsbanen, og at det i utgangspunktet er viktig å ta vare på disse. Riksantikvaren, RA jobber for en varig fredning av skinnestrengen Rollag Rødberg, herunder stasjonsmiljøer. Et eventuelt vern med utgangspunkt i dagens situasjon, dvs. vern av togskinnene som et element i landskapet. RA ønsker en avklaring av utfordringer knyttet til vern av traseen med tilstøtende kommuner, Jernbaneverket, Rom Eiendom og Statens Vegvesen. RA ønsker en avklaring knyttet til stasjonsområder på Rødberg.

5 RA ønsker å finne en omforent strategi og ambisjon med Jernbaneverket/ Rom Eiendom i forhold til verneform og vernebestemmelser. RA ønsker et samarbeid og dialog med kommunene om et eventuelt vern og vernebestemmelser. RA ønsker an avklaring i forhold til eieransvar og økonomi. RA ønsker gjenbruksløsninger, både vern og utvikling. Det betyr at det er rom for kreativitet i samarbeid om utvikling av stasjonsområdet på Rødberg. En like stor utfordring er det trolig å komme fram til enighet lokalt. Uavhengig av vedtak om fredning eller oppheving av vedtak, vil utvikling av stasjonsområdet og eventuelle tiltak langs banen være avhengig av et godt samarbeid med bl.a. Jernbaneverket og Rom Eiendom som grunneiere. Nore og Uvdal har et ansvar for å bidra til og ta vare på den kulturrikdommen vi har i kommune. Uavhengig av om vedtaket om midlertidig fredning oppheves eller omgjøres, vil kulturverdiene knyttet til Numedalsbanen fortsatt ligge der. Kommunestyret påpekte i 2004 at de er enig i at det er et stort og viktig ansvar å verne kulturverdier knyttet til Numedalsbanen. Forvaltningsplan for kulturminneplan for Nore og Uvdal er vedtatt i 2002, rulleres nå i I forslag til reguleringsplan for Rødberg er stasjonsområdet vist som hensynssone bevaring av kulturmiljø samtidig som området kan utnyttes til turisme, og bygningene brukes til flere formål som bolig/ forretning/ kontor og tjenesteyting. Rådmannens forslag til vedtak: Nore og Uvdal formannskap ønsker å ta vare på kulturverdier knyttet til Numedalsbanen, og er positive til å gå i dialog med Riksantikvaren for å sette i gang en prosess med utgangspunkt i fredning av skinnestrekningen Rollag Rødberg. Nore og Uvdal formannskap ønsker en utvikling av stasjonsområdet på Rødberg med utgangspunkt i at området skal brukes som turistområde, bygningene må kunne ha et annet formål enn de har i dag, samtidig med et eventuelt vern. Det er svært viktig at prosessen skjer i nært samarbeid med berørte parter. Kommunene må ha en reel medvirkning i utarbeidelse av eventuelle vernebestemmelser og verneform. Prosessen fram mot et eventuelt vern må resultere i konkrete avklaringer i forhold til bl.a. eierskap, kostnader og ansvar knyttet til vernegrunnlag, verneomfang, vedlikehold og bruk av banen. Vedlegg 1. Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. Høringsuttalelse, k-sak nr. 54/04 2. Forhåndsvarsel om oppheving av midlertidig fredning av Numedalsbanen. Høringsuttalelse, k-sak nr 41/08

6 3. Notat fra møte mellom N/U kommune og Riksantikvaren Presentasjon i kommunestyret , Riksantikvaren Saksdokument 1. Øvrige dokument i saken

7 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 123 Saksmappe : 2009/543 Avd. : Kommuneplanlegger Saksbehandler : Grete Blørstad Regional plan (fylkesdelplan) for Hardangervidda Innspill til drøftingsdokument MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /10 Kommunestyret Saken gjelder: Drøfting av forslag til Regional plan for Hardangervidda. Tekstdokument datert og plankart datert Høringsfrist er Fakta: Planforslaget er til intern forhåndshøring/ drøfting lokalt og regionalt. Drøftingsutgave av kart og rapport, er med utgangspunkt i vedtak i styringsgruppa Alle medlemmer i styringsgruppa oppfordres til å drøfte planforslaget med "sine". Planavgrensning (jfr. styringsgruppevedtak ) og planinnhold i kart og rapport bør drøftes. Planforslag er lagt fram som orientering i formannskapet Det er annonsert og gjennomført åpnet kveldsmøte på Rødberg Saksbehandlers vurdering: Drøftingen av saken er tredelt: 1. av styringsgruppas vedtak om fastsetting av ytre plangrense. 2. av Kommunestyrets vedtak i sak 05/10: 7

8 Vedtaket består av 16 punkter. Hvert punkt er repetert og kommentert i forhold til drøftingsutkast datert av planforslag med kart ( ) og rapport ( ) med hovedvekt på kapitel 8 Prinsipper og planinnhold av styringsgruppas vedtak om fastsetting av ytre plangrense. Styringsgruppa vedtok at endelig fastsetting av ytre plangrense trekkes av styringsgruppa, etter innspill fra kommunene, før endelig planforslag legges fram. Rådmannen kan ikke se at det foreligger moment som skulle tilsi forslag til endring av yttergrensa for planområdet med de forutsetninger som er lagt inn knyttet til begrepet mulighetenes plan av Kommunestyrets vedtak i sak 05/10 Uttalelsen fra Nore og Uvdal kommune forutsetter at det i begrepet mulighetenes plan, som er brukt om Fylkesdelplan Hardangervidda, ligger reelle utviklingsmuligheter i et 25 års perspektiv for kommunen. Innspillene til planen må sees på bakgrunn av denne forutsetningen. Kommunen er helt avhengig av å ha et lokalt næringsliv som fungerer; gjerne små-bedrifter og tiltak som gir muligheter for ungdom etter endt utdanning. I hovedsak ser forslaget ut til å være godt ballansert i forhold til hovedmålet med regional plan for Hardangervidda som er å sikre villreinen tilstrekkelige leveområder og langsiktig gode livsvilkår. å sikre lokalsamfunnene rundt Hardangervidda gode muligheter for næringsog bygdeutvikling. å legge til rette for friluftsliv og naturbasert næringsliv. 1. Nore og Uvdal kommune ønsker å bidra til en helhetlig og langsiktig strategi for å sikre villreinen tilstrekkelige leveområder og langsiktig gode livsvilkår, samt å sikre lokalsamfunnene rundt Hardangervidda gode muligheter for nærings- og bygdeutvikling. Som vurdering av punkt Nore og Uvdal kommune forutsetter at Fylkesdelplan Hardangervidda blir en plan der bygdenes muligheter for fortsatt drift og utvikling av sine ulike næringer skal stå sentralt. Gjennom planen må kommunen gis reelt handlingsrom. Retningslinjer til planen må gi kommunen mulighet til å stille krav om rekkefølge for utbygging. 8

9 Som vurdering av punkt Rammebetingelsene for norsk landbruk har endret seg, og vil fortsette å endre seg i tiden som kommer. Utviklingen viser to hovedretninger framover; økt volumproduksjon og sterkere satsing på ulike landbrukstilknyttede tilleggsnæringer. For Nore og Uvdals del er det sistnevnte punkt som i hovedsak vil være det aktuelle for en levende landbruksnæring, men kommunestyret understreker viktigheten av å sette fokus på vårt tradisjonelle landbruk og en fortsatt ivaretakelse og videreutvikling av dette. Forslag til retningslinjer om bygg i utmarksnæring, punkt 2.2 under kap. 8.3 (s. 35, 36) er noe utydelige, og bør konkretiseres nærmere. Se kommentarer under punkt (8.3) Gjennom Fylkesdelplan for Hardangervidda må det legges til rette for utnyttelse av setermiljø i utleie- og aktivitetssammenheng som tilleggsnæringer knyttet til landbruk og utmarksnæring. Det må utarbeides retningslinjer til planen som sikrer at slike tiltak lar seg gjennomføre samtidig som villreinen tas hensyn til. Nore og Uvdal kommunestyre vil innenfor alle sine områder gi muligheter for gjenoppbygging og restaurering av seterbebyggelse med tilrettelegging for tilleggsnæringer. Det skal utarbeides retningslinjer for slik type næring. For å forvalte utmarksressurser, landbruk og beite, må oppføring av nødvendig husvære og transport tillates. Eksisterende setre/turisthytter må kunne oppgraderes og videreutvikles. Det må videre gis rom for tilrettelegging i slike områder. Forslag til retningslinjer om bygg i utmarksnæring, punkt 2.2 under kap. 8.3 (s. 35, 36) er noe utydelige, og bør konkretiseres nærmere. Se kommentarer under punkt (8.3.) Nasjonalt villreinområde Dagalitangen synes å ha gått helt ut av bruk som villreinområde. Det er på bakgrunn av dette nødvendig å endre grensa for nasjonalt villreinområde; a) Dagalitangen utgår som villreinområde b) grensa legges i området mellom Tøddøl-dalen og grense Hol kommune (Langeløyte Perstulhovda/Dagali Skisenter) c) grensa legges i overkant av eksisterende hyttebebyggelse i Tøddøl og Jønndalen d) grensa legges utenfor områder som er regulert til alpinsenter Lufsjåtangen er et område som tidvis blir brukt av villreinen. I dette området bør det ikke gis tillatelse til ny fritidsbebyggelse. Eksisterende løypenett bør heller ikke utvides. Grensa for nasjonalt villreinområde bør her justeres slik at eksisterende hyttebebyggelse på nordsiden av Sønstevann blir liggende utenfor villreinområde. a) I samsvar med vedtak i k-sak 5/10 9

10 b) Over Dagalifjellet er det i vedtaket i k-sak 5/10 ikke trukket noen grense, men angitt to punkter, Langeløyte og Perstulhovda/ Dagali Skisenter. Grensa er trukket slik at Solsiden-prosjektet ved Vasstulan og eksisterende hyttebebyggelse vest for Fv. 40 er på yttersiden av grensa for Nasjonalt villreinområde. I område ved Ånevann/ Perstulhovda/ Hol grense er ikke hele eksisterende LNF-område med spredt fritidsbebyggelse i eksisterende kommuneplan fra 2000 tatt med. Deler av område vises som Fjell og annen utmark (sone C) og Hardangervidda villreinområde (sone B). Tidligere godkjente og gjeldende kommuneplaner og reguleringsplaner innenfor planområdet gjelder uavhengig av denne planen, (8.3.1 retningslinjer for planen). Området som i drøftingsutkastet er vist som reiselivsområde ved grensa til Hol, bør utvides og endres til hytteområde slik at gjeldende LNFområde med spredt fritidsbebyggelse i kommuneplan vises som hytteområde. Grensa for Nasjonalt villreinområde bør endres tilsvarende. c) På nordsiden i Jønndalen i samsvar med vedtak i k-sak 5/10. På sørsida i Jønndalen ser det ut til at innsendt justeringen ikke er kommet med. d) I samsvar med vedtak i k-sak 5/10. Lufsjåtangen som villreinområde - I samsvar med vedtak i k-sak 5/10. Eksisterende hyttebebyggelse på nordsiden av Sønstevann er trukket ut som forslag til nasjonalt villreinområde - I samsvar med vedtak i k-sak 5/ Nore og Uvdal kommunestyre ønsker ikke på dette tidspunkt endring av grensa for planens utredningsområde i og med at det innenfor denne grensa er mulighet til å utnytte området til næringsformål. Her er det ikke foreslått endringer i planens yttergrense. 7. Myrset Rollag grense. Området skal vises som område for fritidsbebyggelse/næring, og det vises til de aktuelle innspill som er kommet i forbindelse med Kommunedelplan Nore og Uvdal vest Drøftingsutkastet er i tråd med vedtatt Kommunedelplan for Myrset-Ånesgarden og utkast til Kommunedelplan for Nore og Uvdal Vest. 8. Uvdal Alpinsenter Haugåsen (med Imingfjell) Området skal vises som område for fritidsbebyggelse/næring. Det anbefales å legge til rette for fritidsbebyggelse i området, opp til kote ca moh. For øvrig vises til innspill som er kommet i forbindelse med Kommunedelplan Nore og Uvdal vest Kommunestyret ønsker ikke å legge til rette for utbygging av ny fritidsbebyggelse på Imingfjell. Nore og Uvdal ønsker derimot en reiselivsbasert utbygging i eksisterende byggeområder nord for Sønstevann. 10

11 Uvdal Alpinsenter i samsvar med vedtak i k-sak 5/10,- men formuleringen om at det ikke legges ny bebyggelse i villreinens potensielle leveområde bør ut. Dette er diskutert flere ganger i styringsgruppa, og det er enighet om at det er den politisk vedtatte grensa for Nasjonalt villreinområde som skal vises på plankartet. Villreinsenterets grense for biologisk, potensielt leveområde er en temagrense. Haugåsen i samsvar med vedtak i k-sak 5/10 Imingfjell er vist som Fjell og annen utmark OK fordi det gir signal om at kommunen ikke ønsker utbygging ut over det som ligger i godkjent reguleringsplan for Imingfjell og i forslag til Kommunedelplan for Nore og Uvdal Vest. 9. Dagalifjellet Dette området fremstår i dag som reiselivsområde. Denne utviklinga har foregått over lang tid, og er et resultat av en bevisst satsing på Øvre Uvdal som område for tyngre reiselivsutvikling i Nore og Uvdal, og også gjennom reiselivsplan for Buskerud. Dagalifjellet skal vises som område for reiselivsutvikling i Fylkesdelplan for Hardangervidda. Området øst for Rv 40: Det legges til rette for en viss fortetting og utvidelse av eksisterende områder for fritidsbebyggelse med klare føringer på størrelse, omfang og plassering av denne. av om det er nødvendig med vegframføring. Området vest for Rv 40: Det legges til rette for en viss fortetting av eksisterende fritidsbebyggelse. Kommunestyret ønsker videre å avsette et område til alpinsenter/næring jfr de helhetlige planer for reiselivsmessig infrastruktur som er vist til i prosjekt Solsiden. Se vurdering av 5. Nasjonalt villreinområde Hyttesone Vasstulan-Torsetlia - OK Reiselivssone Solsiden -Vasstulan-Sønstebøåsen OK Området som i drøftingsutkastet er vist som reiselivsområde ved grensa til Hol, bør utvides og endres til hytteområde slik at gjeldende LNF-område med spredt fritidsbebyggelse i kommuneplan vises som hytteområde. Dette er tidligere sendt inn, men ikke kommet med på kartet. 10. Jønndalen Tøddøl Det skal legges til rette for en utvikling av spredt fritidsbebyggelse som tar vare på det preget disse to dalene har i dag. Det må utarbeides retningslinjer som sikrer at disse forhold blir ivaretatt gjennom den pågående rullering av kommuneplan. Delvis i samsvar med vedtak i k-sak 5/ Hardangervidda Det bør utarbeides retningslinjer som muliggjør næringsutvikling der villreinhensyn blir ivaretatt, også inn mot nasjonalparken. 11

12 Er i utgangspunktet ikke en del av denne planen, men som det er dokumentert gjennom LNF-prosjektet i Nore og Uvdal, bør områdene sees i sammenheng. 12. Samferdsel Nore og Uvdal kommunestyre vil påpeke viktigheten av en vinteråpen RV 7 over Hardangervidda, da en stengt vei vil få store samfunnsmessige konsekvenser. Miljøtuneller må prioriteres. I likhet med Tinn kommunes vektlegging av vinteråpen vei over Imingfjell i sin gjeldende kommuneplan ønsker også Nore og Uvdal kommunestyre å åpne for vinterbrøyting av Fv 755 (Tessungdalen Imingfjell Uvdal) ut fra hensyn til befolkningen, næring og samferdsel. Vegen stenges når det er villrein i området. Ikke tatt inn i planforslaget. Foreslås som i dag med vinterstenging i perioden november til 1. april. Mindretall på Kirsten G. Hovda og Mette Lund Stake (H) foreslår prøveprosjekt på vinterbrøyting med utarbeidelse av varslingsrutiner for stenging når det kommer rein. Rådmannen foreslår vinterstengt vei som i dag med begrunnelse villreinhensyn på Lufsjåtangen. 13. Stier og løyper Eksisterende sti- og løypenett rulleres i tråd med vedtatt lokal plan. I områder hvor reinen til tider oppholder seg skal all ferdsel kanaliseres vekk og evt løypepreparering opphøre. En ønsker ikke å åpne for ytterligere løypenett inn i villreinens leveområde, men heller legge til rette for nye løyper nedenfor tregrensa. I samsvar med vedtak i k-sak 5/ Nore og Uvdal kommunestyre vil presisere viktigheten av at resultatene fra prosjektet knyttet til utmarksnæringer og LNF-begrepet i Nore og Uvdal brukes som en del av grunnlaget for arbeidet med retningslinjer knyttet til Fylkesdelplan for Hardangervidda. Anbefalingene kan presiseres tydeligere. Særlig i forhold til det å se det samlede forvaltningsregimet innen for og utenfor verneområdene i en sammenheng. 15. Nore og Uvdal kommunestyre forutsetter at de får planforslaget tilbake før offentlig høring og behandling i fylkesutvalgene. I samsvar med vedtak i k-sak 5/ Avgrensning av kommuneplaner og reguleringsplaner skal ikke være førende for yttergrensen. I samsvar med vedtak i k-sak 5/10. 12

13 av planforslag med kart ( ) og rapport ( ) med hovedvekt på kapitel 8 Prinsipper og planinnhold Plandokumentet er bygd opp i 10 kapitler med vedlegg: 1.Rammer for prosjektet 4 2.Mål for regional delplan for Hardangervidda 7 3.Naturgrunnlag og kulturhistorie på Hardangervidda 8 4.Lokalsamfunnene rundt Hardangervidda 12 5.Viktige hensynsområder 15 6.Kommunenes planprosesser 25 7.Konkurrerende arealbruk 28 8.Prinsipper og planinnhold hovedtrekk 30 9.Handlingsdel (oppfølgingstiltak) Konsekvenser av planforslaget vurderinger Mål for regional delplan for Hardangervidda Hovedformålet med regional plan for Hardangervidda er å komme fram til en langsiktig og helhetlig strategi for bruk av arealer som er viktige leveområder for villreinen eller påvirker villreinens leveområder. Særlig sentralt vil det være å sikre villreinen tilstrekkelige leveområder og langsiktig gode livsvilkår. å sikre lokalsamfunnene rundt Hardangervidda gode muligheter for nærings- og bygdeutvikling. å legge til rette for friluftsliv og naturbasert næringsliv. Oppsatt delmål for å: Sikre en bærekraftig og langsiktig areal- og ressursforvaltning Legge til rette for bærekraftig næringsutvikling Legge til rette for mest mulig lokal ressursforvaltning Legge til rette for bredt eierskap til, og vilje til å følge opp, den regionale planen fram til neste rullering Ingen merknader til hovedmål. Forslag til delmål bør etter rådmannens vurdering sees i en sammenheng med forslag til planmål for viktige hensynsområder i kapitel 5, omarbeides og konkretiseres. 5. Viktige hensynsområder Villrein, utmarksnæringer, reiseliv, friluftsliv, fritidsbebyggelse og samferdsel er beskrevet med planformål for hvert hensynsområde. Se vurdering til kapitel Prinsipper og planinnhold hovedtrekk 13

14 Avklare viktige arealstrategier bl.a. med sikte på å o sikre villreinen på lang sikt, o gi muligheter for lokal nærings- og samfunnsutvikling, o sikre friluftsinteresser og andre brukerinteresser Finne et detaljeringsnivå i planens føringer som er mer grovmasket enn kommuneplanene, men som sikrer sammenheng til og forutsigbarhet for videre kommunal arealforvaltning. Sikre hensiktsmessig sammenheng i rammer for arealbruk i og utenfor nasjonalparken og andre vernområder Bidra til å sikre arealmessig sammenheng med andre tilgrensende villreinområder. 8.1 Prinsipper for planutforming, s. 30 Noen viktige prinsipper i planutformingen er Ingen ny fritidsbebyggelse innenfor nasjonalt villreinområde Dokumenterbar utmarksnæring, også den som faller utenfor det tradisjonelle landbruksbegrepet, skal gis nødvendig handlingsrom for videre utvikling innenfor planområdet Tyngre utbygging av fritidsbebyggelse og reiselivsutvikling skal legges til områder som allerede er tatt i bruk til formålet Den regionale planen skal ikke avgjøre detaljerte lokaliseringsspørsmål som kun er av lokal interesse Friluftsliv skal stimuleres, men ferdsel skal styres utenom de viktigste villreinområdene I avveininger der interesser står mot hverandre, er det viktig å søke å skille mellom viktige og mindre viktig forhold, slik at det som virkelig betyr mye gis prioritet. Regional plan for Hardangervidda definerer seks ulike arealsoner. I tillegg kommer en sone for verneområder. Ulikhetene mellom sonene er knyttet til byggeaktiviteter, - formål og omfang. Det knyttes retningslinjer til planen og de ulike sonene som utdyper rammene for videre kommunale planlegging. Ingen merknader til disse prinsippene. Merknader til de ulike arealkategoriene under kapitel (8.3.)3 (Særskilte retningslinjer for ulike soner). 8.2 Beskrivelse av planforslaget, s. 32 Dette kapitelet beskriver de 6 arealsonene. B. Nasjonalt villreinområde - Den ytre avgrensingen er basert på villreinsenterets kartlegging av potensielle leveområder for villreinen, jfr. kap. 5.1, samt lokale synspunkt på dette og politiske avvegninger av arealbruk. I praksis faller dette sammen med tregrensen og/eller en grense på 1000 meter over havet. C. Fjell og annen utmark - Denne sonen omfatter fjellområder som ikke lenger vurderes som viktige områder for Hardangerviddastammen, bl.a. Dagalitangen og Grungedalstangen. Felles for disse områdene er at de av hensyn til landskap, dyreliv, andre naturkvaliteter og/eller friluftsliv ønskes opprettholdt som relativt uberørte 14

15 naturområder. Disse arealene er viktige avlastningsområder for vinterbeitene i øst ved at friluftsliv og skiløyper kan kanaliseres hit. D. Stølsdaler og annen utmark - Flere dalfører rundt Hardangervidda er preget av støler og gammelt kulturlandskap og har lite eller ingen fritidsbebyggelse. Det er her ønskelig å opprettholde dette tradisjonelle landskapspreget. Men i en del av disse områder er det også ønskelig med en forsiktig utvikling for å styrke mulighetene for næring og bosettingen på aktuelle eiendommer. E. Fjell og fjordbygder Omfatter fast bosetting. Ikke areal i Nore og Uvdal. F. Hyttesone og G. Reiselivssone - Relativt tungt bebygde og/eller planlagt bebygde områder er definert inn i disse flerfunksjonelle sonene. Det alt vesentlige av disse arealene er i hovedtrekk allerede bebygd eller godkjent for utbygging i kommunale planer. Områder som går inn i reiselivssonen er dominert av reiselivsbedrifter. Men her er også arealer for alpinanlegg, privat fritidsbebyggelse og viktige grønne korridorer. Dette er en beskrivelse av planforslaget. Rådmannen har ikke lagt stor vekt på kommentarer knyttet til beskrivelse av de ulike sonene, mer på innhold i retningslinjene knyttet til de ulike sonene. Bortsett fra merknader til inntegnet grense for nasjonalt villreinområde. Arealgrensene på drøftingskartet er tegnet i grov målestokk. Slik det kan se ut på drøftingsutkastet datert , er enkelte avgrensninger ikke i samsvar med innsendt forslag til grense for Nasjonalt villreinområde i K-sak 05/10. Dette gjelder i Jønndalen sør, og nord for Ånevann, mot grensa til Hol. Her må grensa for nasjonalt villreinområde justeres i tråd med godkjent kommuneplan fra Retningslinjer for regional plan for Hardangervidda, s. 35 Retningslinjene er delt inn i Virkninger av plan, Generelle retningslinjer og Særskilte retningslinjer for ulike soner. Nummereringen her følger ikke samme logikk som i de øvrige kapittel. I utgangspunktet en grei inndeling. Retningslinjer bør være klare og presise. Her er det etter rådmannens vurdering brukt vel rikelig med ord. Rådmannen foreslår en del endringer og presiseringer under hvert punkt. Nummereringen i kapitel 8.3 bør følge samme mal som resten av kapitlene, slik at underkapitlene også starter med Virkninger av planen Regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet, kommunal og regional planlegging og statlig planlegging og virksomhet i regionene. Det regionale plankartet og retningslinjene er retningsgivende for videre kommunal planlegging. Dersom planen fravikes, må kommunene påregne innsigelse fra myndigheter på fylkesnivå. - OK Tidligere godkjente og gjeldende kommuneplaner og reguleringsplaner innenfor planområdet gjelder uavhengig av denne planen. OK God dialog mellom kommunene og regionale myndigheter i videre kommunale planprosesser vil sikre at den regionale planens intensjoner blir fulgt opp. 15

16 En grei opplisting i de 3 første avsnittene. Etter rådmannens vurdering er det en ønsketenking at god dialog så bastant gir sikkerhet for at planens intensjoner blir fulgt opp. Siste setning bør enten taes ut, eller endres til God dialog mellom lokale og regionale myndigheter i planprosesser øker muligheten for at den regionale planens intensjon blir fulgt opp Felles retningslinjer for planområdet Generelle retningslinjer Generelle prinsipper ved videre kommunal planlegging: Kommunene skal legge vekt på god landskaps- og terrengtilpassing i utbyggingsplaner, unngå nye bygg i 100 metersonen langs vann og vassdrag, sikre gode grønne strukturer innenfor utbyggingssoner av hensyn til landskap, friluftsliv og vilt harmonisere tetthet, hyttestørrelser og byggehøyder med eksisterende bebyggelse ved videre utbyggingen i utbyggingsområder Forholdet til villrein er avklart i den regionale planprosessen. Interessekonflikter i forhold til landbruk, naturvern, kulturvern, øvrige vilt, friluftsliv og landskap skal avklares gjennom konsekvensutredninger som ledd i videre kommunal planlegging før tiltak iverksettes. Retningslinjer om estetisk utforming Kommunen tilrås å utarbeide retningslinjer om estetisk utforming av bygg i stølsdaler, viktige kulturlandskapsområder og spredt utbygging for øvrig. Rådmannen foreslår å endre 3. setning til Det vil derfor være nødvendig å tilpasse plangrenser, bestemmelser, retningslinjer og arealkategorier ved utarbeidelse av kommunale planer. Det er en viktig presisering av forholdet til villrein er avklart gjennom denne planprosessen. I forhold til utforming av retningslinjer om estetisk utforming, er dette et viktig punkt som bør omfatte alle områder, ikke bare begrenset til stølsdaler, viktige kulturlandskapsområder eller spredt utbygging for øvrig. Rådmannen foreslår at kommunene oppfordres til å utforme bestemmelser om estetikk knyttet til landskap og bygninger i planområdet. Avsnitt om Retningslinjer om estetisk utforming endres til: Kommunene tilrås å utarbeide bestemmelser om estetisk utforming knyttet til landskap og bygninger i planområdet gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven Retningslinjer om bygg i utmarksnæring I medhold av plan- og bygningsloven deles utmarksnæringer i 1. landbruks utmarksnæringer definert som støling, beitebruk, egen jakt og fiske, og foredling av fisk. 2. annen utmarksnæring som opplevelsesnæring (guiding) og utleie av jakt- og fiskerettigheter (med husvære). 16

17 Grunneiere som driver tradisjonelle utmarksnæring (støling, beitebruk, egen jakt og fiske, og foredling av fisk) kan bygge, rehabilitere og videreutvikle nødvendige driftshusvære og støler for å utnytte utmarksressursene på eiendommen. Det skal skje etter gjeldende regler for byggesaksbehandling, og trenger ingen nærmere planavklaring. Generelt forutsettes følgende rammer: Støler kan rehabiliteres og videreutvikles forutsatt form, størrelse og byggehøyder i samsvar med stedets tradisjon for stølsbygg. Driftshusvære skal ha form, størrelse og byggehøyder i samsvar med stedets tradisjon for driftshusvære. Grunneiere som driver annen utmarksnæring, som opplevelsesnæring (guiding) og utleie av jakt- og fiskerettigheter, kan bygge næringsbygg for dette formålet etter nærmere planavklaring. Avklaringen av omfang og endelig lokalisering skal skje i kommuneplanleggingen gjennom å avsette arealer for Lnf med spredt næring. Næringsbyggene skal ha form, størrelse og byggehøyder i samsvar med stedets tradisjon for driftshusvære. Alle byggetiltak forutsettes å skje i tilknyting til dokumenterbare utmarksnæringer. Lokalisering av alle nye bygg skal skje i minst mulig konflikt med villreinens arealbruk. Støler, driftshusvære og næringsbygg kan ikke skilles fra hovedbruket, jfr. plan- og bygningsloven og jordloven. Gjelder sone B (Nasjonalt villreinområde), sone C (Fjell og annen utmark), sone D (Stølsdaler og annen utmark) Her brukes både landbruks utmarksnæringer og tradisjonelle utmarksnæringer om samme type drift. Det virker forvirrende, og bør korrigeres. Landbruks utmarksnæringer definert som støling, beitebruk, egen jakt og fiske, og foredling av fisk = rene LNF-områder i kommuneplan = tradisjonelt landbruk slik det i dag praktiseres i medhold av plan- og bygningsloven. Ingen merknader til retningslinjene på dette punktet ut over ulik begrepsbruk.. Nybygg, tilbygg eller utvidelse av eksisterende bebyggelse knyttet til annen utmarksnæring som opplevelsesnæring (guiding) og utleie av jakt- og fiskerettigheter (med husvære) er ikke i tråd med LNF-formålet i plan- og bygningsloven. Forslag om at avklaringen av omfang og endelig lokalisering skal skje i kommuneplanleggingen gjennom å avsette arealer for Lnf med spredt næring er etter rådmannens vurdering noe snever. Plan- og bygningsloven gir mulighet for bygging knyttet til annen utmarksnæring ved bruk av LNF-områder med spredt næringsvirksomhet i kommuneplan, - og/ eller bestemmelser knyttet til LNF-formålet i kommuneplan, (etter 11-9 eller 11-11) og/eller områderegulering i kommuneplan ( 12-2) Rådmann vil forslå at disse punktene tas inn i 2.2 på side

18 Det er vanskelig å gi retningslinje om at næringsbygg skal være i samsvar med stedets tradisjon for driftshusvære. Dette vil være avhengig av det enkelte tiltaket omfatter. Rådmannen oppfatter de generelle retningslinjene om estetisk utforming som dekkende for å sikre god landskapstilpassing. Rådmannen foreslår å stryke punkt om Næringsbyggene skal ha form, størrelse og byggehøyder i samsvar med stedets tradisjon for driftshusvære Retningslinjer om veger Vinterbrøyting Fv 124 Tessungdalen Imingfjell Uvdal veien holdes åpen med unntak av perioden november til 1. april, eller til påske når denne faller i mars. I styringsgruppas behandling 30. juni 2010 tok et mindretall bestående av Kirsten Gjestemoen Hovda, ordfører i Nore og Uvdal, og Mette Lund Stake, fylkespolitiker i Buskerud, dissens fra dette. De foreslår at veien som et prøveprosjekt skal vinterbrøytes, men skal kunne stenges på kort varsel når det er villrein i området. Dette vil innebære etablering av rutiner tilsvarende de Statens Vegvesen har på Rv 7. Rammer for prøveprosjektet må avklares mellom de berørte kommunene, fylkeskommunene, fylkesmennene og Statens vegvesen. Nye atkomster: Ny vei fra Kinsarvik til Heng i Ullensvang herad tillates for å styrke tilgjengeligheten til fjellet. Ny veg- og skitunnel mellom Rollag og Tinn kommuner ved Killingskaret bør etableres, bl.a. for å gi sikker helårsforbindelse mellom Tinn og Numedal. Villreinen bør prioriteres i området knyttet til Lufsjåtangen. Her bør det ikke legges til rette for økt ferdsel, heller ikke i form av vinteråpen veg. Området ved Killingskaret ligger helt i utkanten av planområdet. Prosjektet knyttet til etablering av ny veg- og skitunnel ved Killingskaret er ikke gjennomdiskutert i administrativ plangruppe. Rådmannen er i tvil om dette er et prosjekt som bør inn som retningslinje i en fylkesdelplan. Anbefaler derfor at punktet strykes Retningslinjer om ferdsel Med ferdsel menes allmenn ferdsel etter friluftsloven, motorisert ferdsel i utmark og forsvarets ferdsel. Bedre styring av ferdsel er et viktig virkemiddel for å ivareta villreinens behov. Det bør utarbeides felles retningslinjer for utarbeidelse av kommunale planer for motorferdsel på linje med retningslinjer knyttet til stier og løyper Retningslinjer om vassdrag Mye ord, lite konkret, bør ryddes og konkretiseres Retningslinjer om kraftutbygging og kraftlinjer Mye ord, lite konkret, bør ryddes og konkretiseres. 18

19 Kulturminner Mye ord, lite konkret, bør ryddes og konkretiseres. Overskriften her bør ha med Retningslinjer om Gjerde i utmark Gjerder i utmark som kan være til hinder for villreinens ferdsel tillates ikke. Det bør utformes en formulering som sikrer at gjerder ikke settes opp uten søknad, og kriterier for vurdering. Et forbud mot gjerde som er til hinder for villreinens ferdsel betyr samtidig at det er tillat og sette opp et gjerde som ikke hindrer villreinens ferdsel. Overskriften her bør ha med Retningslinjer om Særskilte retningslinjer for ulike soner, s Nasjonalparken og andre verneområder (sone A) Nasjonalparken og andre verneområder som er båndlagt etter naturvernloven, har egne forskrifter og bestemmelser i henhold til dette. På sikt bør forvaltningen av verneområdene så langt mulig samordnes med forvaltningen av omkringliggende områder. Prosjekt utmarksnæringer i Nore og Uvdal og bruk av LNF-formålet etter plan- og bygningsloven utarbeidet av Asplan Viak AS på bakgrunn av intervju med aktører i Nore og Uvdal, er tydelig på behov for koordinering av forvaltning innenfor og utenfor verneområdene Nasjonalt villreinområde (sone B) Denne sonen skal sikre villreinen prioritet i dens viktigste leveområder på Hardangervidda. Generelt anbefales strenge retningslinjer for fritidsbebyggelse (verken nye bygg eller påbygg bør tillates), mens støler, driftshusvære og næringsbygg har noe videre rammer for å sikre viktige utmarksnæringer. Det bør være streng vurdering i forhold til bebyggelse i villreinens leveområde, men ikke så kategorisk forbud mot påbygg på eksisterende fritidsbebyggelse. I verneområdene på Hardangervidda kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til bl.a. ombygging, mindre tilbygg og riving av gamle bygninger og oppføring av nye med samme størrelse. Dette er også vanlige bestemmelser i andre verneområder. Foreslår å ta ut (verken nye bygg eller påbygg bør tillates) i 2. avsnitt Fjell og annen utmark (sone C) Sonen omfatter områder utenfor det nasjonale villreinområdet med store kvaliteter knyttet til landskap, natur, friluftsliv og/eller nærhet til de viktigste leveområder for villreinen. I denne sonen skal det ikke åpnes for nye enheter med fritidsbebyggelse, men eksisterende kan utvides forsiktig. Bygg for utmarksnæring er mulig. Rammer for videre kommunale planlegging: Retningslinjer for støler, driftshusvære og næringsbygg går fram av kap

20 Fritidsbebyggelse: Det skal ikke åpnes for ny fritidsbebyggelse. Alt etablert bebyggelse kan utvides forsiktig, men forutsettes å beholde moderate størrelser. Rammene fastsettes endelig i kommuneplanene. Ingen spesielle merknader Stølsdaler og annen utmark (med mulighet for ny stedstillpasset bebyggelse)(sone D) Sonen omfatter dalfører og skogsområder med støler, og har fortsatt et landskap preget av dette. Alle disse områdene skal opprettholde sitt spesielle preg, men det kan gis rom for ny stedstilpasset bebyggelse for å styrke driftsgrunnlaget på gårdsbrukene. Rammer for videre kommunale planlegging: Retningslinjer for støler, driftshusvære og næringsbygg går fram av kap Fritidsbebyggelse: Kommunene kan i denne sonen, utenfor stølsvoller, i sin videre planlegging åpne for fritidsbebyggelse i et beskjedent omfang (spredt eller smågrupper). Dette skal skje innenfor følgende rammer: Ny bebyggelse skal gis en særlig god landskapsmessig tilpasning med sikte på å ivareta stedets særpreg og kulturlandskap. Nye bygg skal ha størrelse og form tilpasset stedets tradisjon. Se også Antall skal fastsettes i kommuneplanene, men det skal ikke være flere enn at landskapsbildet opprettholdes. Lokalisering skal skje i kommuneplanene, men forutsettes å skje utenfor arealer som grenser inn mot særlig viktige villreinområder. Mye ord, lite konkret, bør ryddes og konkretiseres. Retningslinjer knyttet til de ulike sonene bør være retningslinjer direkte til de enkelte sonene. Hvis en skal begynne å vurdere områder som grenser inn mot. blir det fort uryddig og graden av uforutsigbarhet vokser. I Jønndalen og Tøddøl vil det ikke kunne planlegges for fritidsbebyggelse med denne formuleringen. Sistedel av siste kulepunkt bør strykes Fjell og fjordbygder (med fast bosetting og mulighet for ny bebyggelse)(sone E) Nore og Uvdal kommune har ikke areal i denne kategorien, og kommenterer derfor ikke denne sonen Hyttesone (sone F) Sonen omfatter områder dominert av fritidsbebyggelse. Mindre areal med serviceanlegg (kafé, kiosk med mer) og reiselivsbedrifter kan også være lokalisert her. Normalt har også området grønne strukturer mellom byggeområdene. Disse områdene bærer ofte tydelig preg av utbygging, men de inkluderer også mer forsiktig utbygde hytteområder. Områdene er alt vedtatt disponert til dette formålet i gjeldende kommunale planer (kommuneplaner og reguleringsplaner) eller godkjent for videre utvikling innenfor dette formålet gjennom denne planprosessen. Rammer for videre kommunale planlegging: 20

21 Områdene kan videreutvikles, bebygges og fortettes i henhold til vedtatte kommuneplaner og reguleringsplaner. Ved videre planlegging i slike områder, nye planer og/eller revisjon av eldre planer for fortetting, skal kommunene legge vekt på de generelle retningslinjene i 2.1. Omfang, lokalisering og andre viktige planavklaringer må skje i kommunes videre planlegging (kommuneplan, områdeplaner og/eller reguleringsplaner). Nye utbyggingsplaner innenfor planområdet kan realiseres når bindende kommunal sti- og løypeplan som kanaliserer økt ferdsel utenfor viktige villreinområder foreligger, jfr Det forutsettes at kommunene gjennomfører dette prinsippet ved hjelp av rekkefølgekrav ved rullering av kommuneplanene. Rådmannen har ingen spesielle merknader til retningslinjene og rammene for kommunal planlegging her Reiselivssone (sone G) Sonen omfatter områder med reiselivsbedrifter, alpinanlegg, tett fritidsbebyggelse, fast bosetting, grønne strukturer og ulike veg/infrastrukturtiltak. Områdene er alt vedtatt disponert til dette formålet i gjeldende kommunale planer (kommuneplaner og reguleringsplaner) eller godkjent for videre utvikling innenfor dette formålet gjennom denne planprosessen. Disse områdene bærer/vil bære tydelig preg av utbygging. Rammer for videre kommunale planlegging: Områdene kan videreutvikles, bebygges og fortettes i henhold til vedtatte kommuneplaner og reguleringsplaner. Ved revidering av kommuneplaner og reguleringsplaner i denne sonen forutsettes det at arealer innenfor villreinenes leveområder opprettholdes som grønn struktur. Ved videre planlegging i slike områder, nye planer og/eller revisjon av eldre planer for fortetting, skal kommunene legge avekt på de generelle retningslinjene i 2.1. Omfang, lokalisering og andre viktige planavklaringer må skje i kommunes videre planlegging (kommuneplan, områdeplaner og/eller reguleringsplaner). Nye utbyggingsplaner innenfor planområdet kan realiseres når bindende kommunal sti- og løypeplan som kanaliserer økt ferdsel utenfor viktige villreinområder foreligger, jfr Det forutsettes at kommunene gjennomfører dette prinsippet ved hjelp av rekkefølgekrav ved rullering av kommuneplanene. Nærmere om bestemte områder: Vågslid i Vinje: Øvre del av reiselivssonen ligger i arealer Norsk villreinsenter definerer som potensielt leveområde for villrein. Ved eventuell rullering av detaljplaner i dette området forutsettes det at det ikke legges ny bebyggelse i villreinens potensielle leveområde. Uvdal: Øvre del av reiselivssonen ligger i arealer Norsk villreinsenter definerer som potensielt leveområde for villrein. Ved eventuell rullering avdetaljplaner i dette området forutsettes det at det ikke legges ny bebyggelse i villreinens potensielle leveområde. I rammene for kommunal planlegging, legges det opp til at kommunen vurderer omfang, lokalisering og andre viktige planavklaringer, samtidig som det for Vågslid og Uvdal trekkes inn Norsk villreinsenter sin grense for biologisk potensielt 21

22 leveområde for villrein som ei grense for bebyggelse. Dette er uryddig, og ikke i tråd med føringene fra styringsgruppa der det er den politisk vedtatte grensa for nasjonalt villreinområde som er styrende grense i regional plan. Et av prinsippene for planutforming i kap. 8.1 er ingen ny fritidsbebyggelse innenfor nasjonalt villreinområde. Da bør også utforming av retningslinjer være i tråd med denne. Det kan helt klart være andre moment som taler for at det ikke skal være fritidsbebyggelse i hele reiselivssonen ved Uvdal alpinsenter,- landskap, estetikk, snaufjell Politikerne i Nore og Uvdal har gjennom vedtak i K-sak 05/10 sagt at det anbefales å legge til rette for fritidsbebyggelse i området, opp til kote ca moh. Punktet Nærmere om bestemte områder bør strykes. Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret vedtak , sak nr. 05/10 ligger som grunnlag og forutsetning også for dette vedtaket. Kommunestyret i Nore og Uvdal vedtar forslag til endringer i drøftingsutkast datert i som lagt fram i vedlegg nr. 1: Drøftingsdokument datert med forslag til endringer lagt fram i formannskapet i Nore og Uvdal , datert Arealgrensene på drøftingskartet er tegnet i grov målestokk. Slik det kan se ut på drøftingsutkastet datert , er enkelte avgrensninger ikke i samsvar med innsendt forslag til grense for Nasjonalt villreinområde i K-sak 05/10. Dette gjelder i Jønndalen sør, og nord for Ånevann, mot grensa til Hol. Her må grensa for nasjonalt villreinområde justeres i tråd med godkjent kommuneplan fra Vedlegg: 1. Drøftingsdokument datert med forslag til endringer lagt fram i formannskapet i Nore og Uvdal , datert Drøftingsutkast, datert kart A2-format 3. K-sak nr. 05/10 4. Kart med justerte grenser, Nore og Uvdal, (legges fram i møte) Saksdokument 1. Underlagsrapporter utarbeidet i forbindelse med planarbeidet 2. Øvrige dokument i saken

23 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : X03 Saksmappe : 2010/385 Avd. : Politisk sekretariat Saksbehandler : Unni Wetlesen Støtte til TV-aksjonen NRC Flyktninghjelpen. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /10 Saken gjelder: Støtte til TV-aksjonen NRC (Norwegian Refugee Council) Flyktinghjelpen. Fakta: Midlene fra årets TV-aksjon skal gå til Flyktinghjelpen, som hjelper mennesker på flukt fra krig og konflikt. 43 millioner mennesker er i dag på flukt og halvparten er barn og ungdom. Flyktninghjelpen er en norsk organisasjon med 2600 ansatte som driver leire, deler ut mat og nødhjelputstyr, gir husly, utdanning og fri rettshjelp. Saksbehandlers vurdering: Nore og Uvdal kommune har alltid støttet den årlige innsamlingsaksjonen i TV. Ordfører anbefaler å bevilge samme beløp som 2009, kr ,-. Ordførerens forslag til vedtak: Nore og Uvdal kommunes bevilger kr ,- til TV-aksjonen Beløpet dekkes over ansvar 1980 tilfeldige utgifter. 23

24 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 010 Saksmappe : 2010/312 Avd. : Politisk sekretariat Saksbehandler : Unni Wetlesen Kommunestyrevalget og fylkestingsvalget Fastsetting av valgdag. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /10 Kommunestyret Saken gjelder: Kommunestyretvalget og fylkestingsvalget for Fastsetting av valgdag. Fakta: I statsråd 16. april 2010 er valgdagen for kommunestyre og fylkestingsvalget for 2011 fastsatt til mandag 12. september Hvert enkelt kommunestyre kan bestemme at det i vedkommende kommune skal holdes valg også søndag 11. september Saksbehandlers vurdering: Ved tidligere kommunestyrevalg, fylkestingsvalg og stortingsvalg har det vært vanlig med 2-dagers valg i kommunen. Det er Rødberg valglokale som har holdt åpent begge dagene. Dette er i første rekke for å gi pendlerne m. fl. anledning til å avgi stemme i kommunen. Selv om forhåndsstemmegivningen har foregått over en lengre periode i forkant, er det likevel forholdsvis mange som avgir stemme på Rødberg første valgdagen. Rådmannen vil derfor anbefale at ordningen med 2-dagers valg i Nore og Uvdal opprettholdes. 24

25 Rådmannens forslag til vedtak: Nore og Uvdal kommunestyre vedtar at det skal holdes 2-dagers valg for kommunestyrevalget og fylkestingsvalget 2011, ved at Rødberg valglokale har åpent for stemmegivning også søndag 11. september Vedlegg: Brev av Kommunalavdelingen, det kongelige kommunal og regionaldepartement. 25

26 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 010 Saksmappe : 2010/312 Avd. : Rådmannen Saksbehandler : Frank Pedersen Kommunestyrets sammensetning og organisering. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /10 Kommunestyret Saken gjelder: Kommunestyrets sammensetning og organisering. Rådmannen vil gjøre oppmerksom på at eventuelle endringer av kommunestyrets medlemstall må gjøres i løpet av inneværende år. Det foreslås ingen endring i medlemstallet, men foreslås at det startes et arbeid med å vurdere den politiske organiseringen. Fakta: Fakta kommunestyrets medlemstall Kommuneloven har i 7 blant annet følgende bestemmelser: 2. Kommunestyrets medlemstall skal være et ulike tall, som fastsettes slik for kommuner med: a. ikke over innbyggere, minst 11 b. over 5 000, men ikke over innbyggere, minst 19 c. over , men ikke over innbyggere, minst 27 d. over , men ikke over innbyggere, minst 35 e. over innbyggere, minst 43. Fylkestingets medlemstall skal være et ulike tall, som fastsettes slik for fylkeskommuner med: a. ikke over innbyggere, minst 19 b. over , men ikke over innbyggere, minst 27 c. over , men ikke over innbyggere, minst 35 d. over innbyggere, minst

27 3. Endring av medlemstallet vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv senest 31. desember i nest siste år av valgperioden, med virkning for kommende valgperiode. Bestemmelsene innebærer at kommunestyret i Nore og Uvdal kan reduseres så langt ned som til 11 medlemmer og at et eventuelt forslag om endret medlemstall med virkning fra kommende valgperiode må vedtas senest Rådmannen planlegger ikke å fremme forslag til endringer. Fakta organisering av hovedutvalgene Kommuneloven stiller kommunene fritt i opprettelsen og organiseringen av det som i Nore og Uvdal kommune har blitt kalt hovedutvalg og som i dag består av Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur (SBK), Hovedutvalg for Næring, miljø og kommunalteknikk (NMK) og Hovedutvalg for Helse, sosiale tjenester og omsorg (HSO). Det har i noen fora, blant annet ved evaluering av budsjettforberedelsene for inneværende år og ved politisk-administrativt møte i juni 2010, blitt reist spørsmål ved om det kan være grunn til å vurdere om de to hovedutvalgene SBK og HSO kan slås sammen. Forslag er ikke reist formelt. Det foreligger etter rådmannens vurdering ikke grunnlag for å foreslå at antallet medlemmer i kommunestyret endres. En nærmere vurdering av hovedutvalgsorganiseringen bør etter rådmannens oppfatning skje på oppdrag fra kommunestyret. Det foreslås derfor at det nedsettes en sammensatt arbeidsgruppe for å vurdere mulighetene og gi en tilråding forholdsvis raskt. Rådmannen har lagt vekt på å begrense omfanget av en utredning til å gjelde de to hovedutvalgene. Fra administrasjonen foreslås at de tre berørte fagsjefene (fagsjef PRO, fagsjef HSB, fagsjef SBK) inngår i arbeidsgruppen. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Rådmannen fremmer ikke forslag om endring i kommunestyrets medlemstall for valgperioden Det nedsettes en arbeidsgruppe på fem personer, hvorav tre fra administrasjonen. Gruppen skal gi en vurdering av forutsetninger for og konsekvenser av en sammenslåing av Hovedutvalg for HSO og Hovedutvalg for SBK. en skal være ferdig til I tillegg til oppnevnte fra administrasjonen, oppnevnes: (rådmannen fremmer ikke forslag i valgsaker). Leder av gruppen: 27