Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 153 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Stein Trygve Petersen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Ny saldering - integreringstilskudd 2016 Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Budsjettendringer innen etater berørt av økt bosetting av flyktninger i 2016 foretas i tråd med rådmannens innstilling. Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Saldering integreringstilskudd/tilleggsanmodning 2016 (Kommunestyret PS 64/2016) Saldering integreringstilskudd 2015 (Kommunestyret PS 2/2016) Bosetting av flyktninger i 2015 og 2016 (Kommunestyret PS 64/2015) Bosetting av enslige mindreårige flyktninger i 2016 og 2017 (Kommunestyret PS 21/2016) IMDi Integreringstilskudd for år-1 og år 2-5 i 2016 IMDi Ekstratilskudd for bosetting av flyktninger 2016 IMDi Tilskudd ved bosetting av personer med alvorlige, kjente funksjonshemninger og/eller atferdsvansker IMDi Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger IMDi Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og IMDi Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag i Rapport fra Beregningsutvalget august 2016 (senere tilgjengelig på

2 Sammendrag: Kommunestyret vedtok i fjor (PS 64/2015) å øke bosettingen av flyktninger fra 45 til 60 personer pluss familiegjenforente i 2015, og til ytterligere 80 pluss gjenforente inneværende år (PS 21/2016, PS 64/2016) under forutsetning av nødvendige budsjettilpasninger for berørte etater innenfor rammen av økte statstilskudd. Ettersom verken eller 2016-salderingen er innarbeidet i budsjett for i år, rapporteres det for øyeblikket på budsjett for 2014, med et måltall på 45 nye flyktninger, eller drøyt halvparten av det kommunen er i ferd med å bosette i år. I kommunestyrets vedtak bes rådmannen vurdere hvorvidt det er mulig å hente ut en større storskalaeffekt innenfor området, og avvente aktivering av de økte budsjettrammene i påvente av en ny salderingssak. Rådmannen har etter ny gjennomgang og nye høringsrunder i etatene ikke funnet det realistisk å øke kapasiteten og samtidig redusere enhetskostnadene i kommunens tjenestetilbud til flyktninger gitt dagens situasjon, og legger fram forslag til ny saldering med tilsvarende ramme som ved forrige kommunestyrebehandling. Saksopplysninger I sin redegjørelse for økte kostnader for økonomisk sosialhjelp i forbindelse med økt bosetting, peker NAV bl a på akkumulert behov for supplerende økonomisk sosialhjelp, også blant de som kommer i jobb eller utdanning etter avsluttet introduksjonsprogram, på økte utgifter i forbindelse med familiegjenforening inkludert gjenforente med enslige mindreårige, og økte kostnader til helseoppfølging og tannbehandling som ikke dekkes av det offentlige. I forbindelse med boutgifter, heter det: I sammenheng med økt bosetting kan man se på kostnaden rundt hver enkelt person som bosettes på Stjørdal. En enslig person som kommer til Norge med en husleie på 6000 kr vil i løpet av de første 3 månedene før introduksjonslønn er på plass, ha et forbruk på økonomisk sosialhjelp på rundt kr. Gitt at rundt 40 av 80 bosatte er enslige, vil kostnaden her alene komme opp mot 1,6 mill. En familie med 2 voksne og 2 barn og husleie på kan fort ha en kostnad i økonomisk sosialhjelp på de første 3 månedene før inntekt er på plass. Tallet kan multipliseres med antall familier vi bosetter. NAV anslår at økningen i 2016 vil utgjøre om lag 2 mill i forhold til nåværende budsjettramme, og at det må tilføres ytterligere midler i forbindelse med bosettingsvedtak for VR Barneverntjeneste, som ikke er omfattet av salderingen som sådan, er i rute både med bosetting og tilsettinger ved BVT og EM-team, og forutsetter at alle punkter i vedtaket (Kommunestyret PS 21/2016) må gjelde for å ta imot inntil 44 enslige mindreårige i 2016 og 2017). Ut fra andel elever i målgruppen, finansieres grunnskolesalderingen (voksenopplæringen) med en tredel via integreringstilskudd til enslige mindreårige. I uttalelsen fra helsestasjonen og skolehelsetjenesten, heter det: Når det gjelder helsesøstertjenesten, bør økningen på 50 % som ligger inne økes til totalt 100 % fra 2017 for å kunne gi et forsvarlig helsetilbud til bosatte og familiegjenforente, samt for å kunne jobbe forebyggende og helsefremmende. Dog savnes det at legeressurs ikke styrkes. Det vil også berøre helsestasjon, jordmor og skolehelsetjeneste. I forhold til bosetting av enslige mindreårige i 2016 og 2017, heter det videre: Vi kan kun se helsesøstertjenesten nevnt i forhold til oppgaver, men ingen stillingsstyrking. Ved en økning som her er vedtatt, vil arbeidsmengden til helsesøster og lege øke betraktelig. For å

3 kunne ivareta lovpålagte oppgaver, samt jobbe på lavterskelnivå helsefremmende og forebyggende, trengs en 70 % helsesøsterressurs for å ivareta 2 EM-team foruten Stjørdal voksenopplæring. Gruppen under 15 år vil være ekstra ressurskrevende. Boligtjenesten skriver i sitt høringssvar: Boligtjenesten ble opprettet 1. august 2015 og var med i vurderingen av nye ressurser ved saldering av integreringstilskudd for Her ble det endringer som førte til at vi måtte vente til Boligtjenesten er i gang med 3 prosjekt i forbindelse med boligkarriere for vanskeligstilte på boligmarkedet, innbefattet flyktninger/personer med flyktningebakgrunn. Prosjektene er finansiert av Fylkesmannen med forventninger om at kommunen oppretter disse stillingene permanent. Ca 50 % av deltakerne i prosjektene er flyktninger/personer med flyktningebakgrunn. Boligtjenesten har utvidet samarbeidet inn mot flyktninger og opprettet kontakt med EM-team både i forhold til tildeling av kommunale utleieboliger og framskaffelse av egnede boliger for målgruppen spesifikt. Vi tør påstå at kommunen framover vil være avhengig av en godt fungerende boligtjeneste som kan bidra til at vanskeligstilte på boligmarkedet blir selvhjulpne og klarer å skaffe seg egen bolig. På bakgrunn av dette mener vi det vil få store konsekvenser for kommunen om ikke boligtjenesten blir tilgodesett med økte ressurser. Eksempelvis vil dette føre til at flere blir boende i kommunal utleiebolig lengre, og det vil ta lengre tid å gjøre den enkelt selvhjulpen på boligmarkedet. Sannsynligvis vil dette føre til at flere vil motta økonomisk sosialhjelp. Utgifter i forbindelse med introduksjonsordningen handler om lovpålagte tjenester og rettighetsbaserte ytelser, og ligger i likhet med tiltak via NAV i bunnen for rådmannens prioritering. Økning i utbetaling introduksjonsstønad står i direkte sammenheng med økningen av personer med rett og plikt til introduksjonsprogram. Også kostnader knyttet til innleide boliger og etablering er påløpte utgifter som følge av målgruppeopptrappingen. Styrking av grunnskoletilbudet for voksne ved Stjørdal voksenopplæring er i salderingen (Kommunestyret PS 64/2016) indirekte knyttet til økte kostnader til leie av nye lokaler. Som følge av avtale med skoleeier om midlertidig leie av klasserom ved Ole Vig videregående skole fra inneværende skoleår og fram til permanent løsning er på plass, er kostnaden for kommunen vesentlig redusert i forhold til tidligere antatt. På bakgrunn av sterk elevtallsvekst ved mottaksklassene ved barne- og ungdomstrinnet (Halsen B og Stokkan U) overfører oppvekstetaten derfor en del av den opprinnelige salderingsrammen fra VO til drift ved de to mottaksskolene, tilsvarende «innsparingen» som følge av leieavtalen med Fylkeskommunen. Vedr grunnskoletilbudet til voksne, heter det i høringsuttalelsen fra Stjørdal voksenopplæring: Grunnskole for voksne, inkludert enslig mindreårig-elever, er et rettmessig opplæringstilbud for elever som ikke har dokumentert 9-årig grunnskole fra hjemlandet. Over tid ser vi at de fleste i denne kategorien søker seg grunnskole for voksne for å være kvalifisert, dvs fylle opptakskrav til videregående skole. På denne måten vil mange i Stjørdal kommune være godt integrert og kvalifisert. Kvalifiserte og integrerte innbyggere vil styrke kommunens økonomi på lang sikt også. I uttalelsen vedr tilbudet til barn i grunnskolepliktig alder, skriver oppvekstetaten: Mottaksklassene ved Halsen B og Stokkan må tilføres flere ressurser for å kunne løse det økende elevtallet. Halsen B har i høst 27 elever i mottak, og må opprette ny gruppe. Ved Stokkan er det 14 elever som organiseres i én gruppe. Også her er elevtallet økende, slik at de må opprette nok

4 en gruppe. Halsen U har i dag 2 elever som går i mottak sammen med 22 elever fra Hegratunet. Det er ikke nødvendig med ytterligere finansiering. En enslig mindreårig fikk etter søknad fortsette et ekstra år i mottaksklasse ved Halsen U. Denne eleven valgte i stedet å flytte til Fagerhaug kristne skole slik at han kan gå i vanlig klasse. Siden han ikke har utbytte av ordinær undervisning, vil han ha rett til spesialundervisning. Dette vil beløpe seg til mellom og i årsvirkning. Denne ekstrautgiften har etat oppvekst ikke dekning for i dag. Dette betyr at grunnskole mottak må styrkes med 0,5 ÅV ( ) for ungdomsskolen, pluss at Halsen B har behov for en økning på 0,9 ÅV ( ). I tillegg styrkes de to skolene med fra fjorårets saldering. Barnehage registrerer økende språkutfordringer og behov for tospråklig assistanse i og med at det er flere og flere språk representert i kommunen. I uttalelsen fra oppvekstetaten heter det: Stjørdal kommune har fått større utfordring i forhold til minoritetsspråklige barn i Stjørdal kommunes barnehager de siste årene. Særlig sentrum har mange barn med forskjellige språk. På telling i BASIL 2015 ble det regnet 99 barn med ulike språk og etnisitet. Størstedelen av disse går i sentrumsbarnehagene. Det er 17 språk som er representert og det fordeler seg på 7 sentrumsbarnehager i noe ute i distriktet. Både private og kommunale barnehager er representert. Stjørdal kommune tildeles en sum fra Utdanningsdirektoratet ut fra antall barn med minoritetsspråklig bakgrunn. For 2016 var dette kr. I følge retningslinjene for tilskudd skal tilskuddet bidra til å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn. Tilskuddsordningen er rettighetsbasert, ikke søknadsbasert. Stjørdal kommune har i 2016/17 ansatt en person i 40 % stilling for å drive et nettverk som skal være med og gi inspirasjon til personalet i barnehagene for at barna skal bli best mulig til å snakke norsk raskest mulig for å kunne integreres og inkluderes i det norske samfunnet. Forskning viser at barn lærer et nytt språk best ved å kunne sitt morsmål først. Fordi det er så stor fordeling på antall språk, er det en stor utfordring å kunne skaffe morsmålsassistent for ale barna. Derfor har Stjørdal kommune valgt å ansette en førskolelærer i 40 % for å være en koordinator og inspirasjon for de barnehagene som har utfordringer i forhold til språk. Denne måten å arbeide på er første året det prøves ut. Det skal skrives en rapport på slutten av barnehageåret 2016/17. Stjørdal kommune har også to morsmålsassistenter i barnehagene som skal være med og skape samarbeid med heimen og skape trygghet for barn og foreldre som starter i barnehage i Stjørdal kommune. Disse representerer språkene arabisk og somalisk. Det kommer mange til Stjørdal som har somalisk som morsmål og dette utgjør en 80 % stilling. Stillingen utnyttes ved at den nå er tilknyttet 3 barnehager og skole. Både kommunale og private barnehager er med i ordningen. Arabisk morsmålsassistent utgjør 40% stilling. Denne stillingen fordeles mellom 2 barnehager, en kommunal og en privat. Oppvekstetaten peker også på at nyankomne flyktninger utgjør en vesentlig andel av familier som får reduksjon i foreldrebetaling, og at dette gjør noe med økonomien i etat oppvekst, selv om noe er bakt inn i rammen for tilskudd til kommunen. Enhet barn og unge skriver dette: Ved bosetting av flyktninger i Stjørdal er mange av de bosatte barnefamilier. Erfaring viser at disse familiene har behov for råd og veiledning, støtte og hjelp. De trenger veiledning i hvordan

5 det norske samfunnet fungerer når man har barn. Hvilke krav er det til å være foreldre i Norge? Hvordan skal du følge opp barna dine? Familiene kommer til et nytt land, men en ny kultur som har andre forventninger enn hva de er vant med. I tillegg kan de som foreldre ha med seg små og store utfordringer, og noen av barna kan ha utfordringer knyttet til fysisk eller psykisk helse. Per i dag har ikke Stjørdal kommune satt av ressurser til å jobbe med dette, og man ser at det er uheldig. Det foreslås derfor i salderingen at familieteamet styrkes med 1 årsverk til å jobbe målrettet mot denne gruppen. Familieteamet er en tjeneste som har spesialkompetanse på foreldreveiledning. Teamet tilbyr PMTO-rådgivning, PMTO-terapi og foreldreveiledning. Teamet har per i dag stor pågang og man må påregne noe ventetid for å få hjelp. Dette er ikke heldig da dette skal være en tjeneste på lavterskel, noe som innebærer rask hjelp på et tidlig tidspunkt i problemutviklingen. Minoritetsfamilier er en ny målgruppe for familieteamet og skal man kunne gi god hjelp til disse familiene må det en ressursøkning til i form av årsverk. Man ser for seg at disse skal få veiledning på lik linje med andre familier, men at man i tillegg må jobbe miljøterapeutisk ute i hjemmet og ha lengre intervensjoner. Foreldrene er de viktigste omsorgsgiverne i barnets liv. Å komme inn så tidlig som mulig for å støtte foreldre i sin omsorgsrolle, er derfor en viktig oppgave. Ved å styrke samspillet mellom foreldre og barn kan en forebygge utvikling av vansker på et senere tidspunkt. Målsettingen er å (1) forbygge psykososial problemer blant barn og unge gjennom å støtte og styrke foreldre og andre omsorgsgivere i deres omsorgsrolle, og (2) å fange opp de foreldrene som har større utfordringer enn andre. Ved å kunne yte minoritetsfamilier veiledning på lavterskelnivå, vil man kunne unngå eskalering av utfordringer. Man kan forhindre at saker havner i barnevernet. Dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Serviceenheten peker som siste høringsinstans på at henvendelser fra flyktninger, som følge av økning av målgruppen, tar en stadig større andel av de menneskelige ressursene i servicetorget. Henvendelser fra flyktninger tar i gjennomsnitt også lengre tid å behandle enn øvrige henvendelser på bakgrunn av språklige utfordringer og kulturforståelse. Servicetorgets ambisjon er å tilby alle som henvender seg, enten via besøk eller telefon, den samme servicegrad. Flyktningeenheten beror som bakenforliggende hjelpeinstans på at servicetorget greier å opprettholde denne ambisjonen. Serviceenheten peker på følgende konsekvenser dersom den ikke får tilført/videreført midler som foreslått gjennom salderingen: Den mest åpenbare konsekvensen er at servicetorget må vurdere om vi skal redusere på tjenestene vi kan tilby flyktningeenheten. Slik situasjonen er i dag fungerer vi i stor grad som et «forkontor» som skjermer saksbehandlerne fra enkle, men i sum tidkrevende henvendelser (avtalebestilling, hjelp til utfylling av elektroniske skjema, henvendelser ang kommunale boliger m.m.). Sett i forhold til tidsbruken per «kunde», og økende antall flyktninger, vil vi måtte henvise flere av henvendelsene til saksbehandlere i flyktningeenheten. I perioder er det store ansamlinger av besøkende i servicetorget. Flyktninger utgjør en stor del av disse. For å håndtere antall publikumsbesøk må vi under store deler av dagen ha to betjente pulter i front. Uten tilførte midler vil vi måtte vurdere om vi må redusere tilgjengeligheten under deler av dagen for besøkende. Dersom vi må begrense til periodevis å ha kun én pult betjent, vil det føre til lengre ventetid, mer frustrasjon blant besøkende og til enhver tid et større antall besøkende i fellesarealet. I denne sammenheng vil vi også understreke sikkerheten til våre ansatte. Dette dreier seg ikke spesifikt om flyktninger, men det er vesentlig å få fram at vi regelmessig håndterer henvendelser fra personer som er i utfordrende livssituasjoner. Denne situasjonen er også viktig når vi vurderer antall pulter som til enhver tid bemannes i front. Fra Flyktningeenhetens ståsted er det åpenbart at Servicetorget trenger en ytterligere styrking i neste budsjettrunde for å holde tritt med oppgavene som følger av økt bosetting.

6 80 nye flyktninger og et moderat anslag familiegjenforente på 10 personer gir, sammen med tidligere bosatte innenfor integreringstilskuddsperioden, følgende inntektsanslag for 2016, jf rundskriv IMDi: Ordinære EMA Periode Tilskudd Sats Antall Sum Periode Tilskudd Sats Antall Sum År-1 INT 209* År-1 INT Bonus EMA 207/ Eldre Ekstra Funkhem Bonus Bhg 24,5 - - FAMGJF (15) År-1 Sum År-1 Sum År-2 INT År-2 INT År-3 INT År-3 INT År-4 INT 83, År-4 INT 83, År-5 INT År-5 INT År 2-5 EMA År 2-5 EMA År 2-5 Sum År 2-5 Sum År 1-5 Sum År 1-5 Sum *Sats år-1 = snitt enslig voksen (234)/voksen med familie/barn (184). Tall i hele tusen. (INT = integreringstilskudd, EMA = særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige, Funkhem = ekstratilskudd for personer med alvorlige, kjente funksjonshemminger mv, Bhg = engangstilskudd for barn i alderen 0-5 år, FAMGJF = familiegjenforente (tilskudd som øvrige), Bonus = ekstratilskudd 2016 for flyktninger ut over opprinnelig anmodning for 2015 (på 45 personer), Ekstra = ekstratilskudd 2016 (og 2017) for enslige mindreårige). I anslaget er disse tilskuddene ikke medregnet: Per capita VO, rammetilskudd skole/barnehage (Oppvekst). Refusjoner Bufetat (BVT). Direktebosettingstilskudd UDI/funkhem- og eldretilskudd IMDi/delingskrav (Omsorg). Opplæringstilskudd, asylsøkere (Oppvekst). Vertskommunetilskudd, asylsøkere (SK). Innbyggertilskudd iht kriterier i inntektssystemet (SK). Med utgangspunkt i rammen for 2014, innstiller rådmannen på følgende budsjettendringer for 2016: Etat Tiltak Saldering 2015 Saldering 2015/2016 Finans Stordriftsfordel, flyktningesak (PS 135/15 Økonomiplan og budsjett 2016) 400 Finans Buffer, delingskrav fra andre kommuner * 500 SUM FINANS 900 Stj.and.VR NAV, 1 ÅV (inkl driftsutg), halvårsvirkning Stj.and.VR NAV, økonomisk sosialhjelp Stj.and.VR Barnevern, EM-prosjekt (budsj overf ) 800 SUM STJ. ANDEL VR Omsorg Helsestasjon, 0,5 ÅV flyktninghelsesøster Omsorg Boligtjeneste, 1 ÅV (inkl driftsutg), halvårsv

7 Omsorg Flyktningenhet, introduksjonsordningen Omsorg Flyktningenhet, 1 ÅV rådgiver, ¾ årsvirkning 565 Omsorg Flyktningenhet, møblering boliger Omsorg Flyktningenhet, utgifter innleide boliger Omsorg Frivilligsentralen, videref. prosjektmedarbeider SUM OMSORG Oppvekst Voksenopplæring, B2-gruppe Oppvekst Voksenopplæring, grunnskoletilbud (via finans) 250 Oppvekst Voksenopplæring, grunnskoletilbud (via BVT) (750) Oppvekst Grunnskole, 1 ÅV mottaksklasse (Halsen B) Oppvekst Stokkan U, drift 350 Oppvekst Halsen B, drift 650 Oppvekst Barnehage, tospråklige assistanse Oppvekst Barn og unge, Familieteam, 1 ÅV, halvårsv SUM OPPVEKST (3.475)2.725 Org enhet Servicetorg/servicefunksjon, 0,5 ÅV SOM ORG ENHET 325 SUM SALDERING (eksl bidrag BVT) Ramme 2016 (ekskl BVT) Disponert 2016 inkl saldering/eksl buffer Inntektsanslag 2016 (ekskl tilskudd EM) Buffer, delingskrav (finans)* 500 Vurdering Av tiltakene i oversikten er det kun årsverk med halvårsvirkning ved NAV, årsverk med halvårsvirkning ved Boligtjenesten, styrking av grunnskoletilbud ved VO, styrking av drift ved Halsen B og Stokkan U og årsverk med halvårsvirkning ved Familieteamet, dvs tiltak som ikke var omfattet av 2015-salderingen, det har vært mulig å «holde igjen» i påvente av en fornyet saldering. Årsverk ved Flyktningeenheten, knyttet til opptrapping av introduksjonsordningen, var på plass på deltidsbasis fra februar Alle områdene anses av rådmannen å ha behov for en permanent tilpasning og ikke en kortvarig ekstrainnsats. Området som kan vise til en viss kostnadseffekt av drift i større skala, er voksenopplæringen. Her har økt bosetting, kombinert med etablering av asylmottak, vært en katalysator for nye og mer hensiktsmessige undervisningslokaler. Pågangen har også medvirket til at det har blitt en varig løsning. Større og bedre undervisningslokaler muliggjør i neste omgang bærekraftige klassestørrelser. Av Beregningsutvalgets kartlegging går det fram at elevtallet per klasse må være minimum 15 for at per capita-ordningen skal være fullt ut kostnadsdekkende. Med utgangspunkt i sektoransvarsmodellen, som bygger på at flyktninger ikke representerer nye oppgaver, bare en ny målgruppe, er rådmannen tilbakeholden med å anbefale økt grad av samorganisering eller samlokalisering av tjenester som arbeider med flyktninger, ut over det som er nedfelt i praksis og regulert gjennom avtaler i dag. Gjennomstrømning i språkopplæring og introduksjonsprogram og stabilt høy måloppnåelse, tilsier heller ikke at det ligger en økonomisk gevinst i dette. Tross en utgiftsvekst, ligger utbetaling av sosialhjelp til flyktninger i Stjørdal på et lavt nivå sammenliknet med snittet for blant annet referansekommunene i Beregningsutvalget, jf tabell. På boligfeltet er kommunen i gang med en langsiktig satsning, nedfelt i Boligsosial handlingsplan (BSHP). Både flyktningetjeneste og NAV har definerte målsettinger og roller i dette arbeidet. Av Beregningsutvalgets kartlegging går det fram at Stjørdal kommune allerede har tatt ut en vesentlig gevinst ved reduserte enhetskostnader. I hovedtabellen for 2015 ligger Stjørdal under gjennomsnittet for referansekommune både på sosialhjelp, integreringstiltak og administrasjon

8 og på totalskåre. Resultatet motsvares av en tilsvarende satsing på introduksjonsordningen. (Til sammenlikning er den «dyreste» kommunen i kartleggingen i gang med en omstillingsprosess med sikte på å redusere kostnadene til «gjennomsnitt for sammenliknbare kommuner»). (Tabell fra foreløpig sluttrapport, juni 2016). Verken integreringstilskudd, enslig mindreårigtilskudd eller andre tilskudd som inngår i salderingsgrunnlaget er per definisjon øremerket, men har en innretning som klart går fram av statlige rundskriv (jf saksdokumenter IMDi), hvor det også framgår at IMDi og Riksrevisjonen kan iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene (kap 2.4 Kontroll og klageadgang.) Innretningen gjenspeiles også i Beregningsutvalgets kartlegging av kommunenes utgifter på området. I utvalgets sluttrapport går det fram at integreringstilskuddet skal dekke utgifter til følgende tjenester: NAV/sosialtjeneste; innvandrer/flyktningkontortjenester; tolketjenester; administrering av introduksjonsprogram; eksamensrettet grunnskole (for voksne); administrering av kvalifiseringsprogram og utbetalt kvalifiseringsstønad; sysselsettingstiltak, yrkeskvalifisering og arbeidstrening; bolig/boligadministrasjonstjenester; støttekontakt, aktivisering og pleie og omsorg i hjemmet; enslige mindreårige; barne- og ungdomsvernet; ekstratiltak i grunnskole; kultur- og ungdomstiltak; barnehager; felleskostnader. I tillegg kommer helsetjenester (med en stipulert sats fastsatt av utvalget); utgifter til introduksjonsstønad og økonomisk sosialhjelp (som begge rapporteres via KOSTRA), og opplæring i norsk og samfunnskunnskap, som finansieres av en egen per capita-tilskuddsordning (inngår ikke i salderingsgrunnlaget) og kartlegges for seg. I KS terminologi er integreringstilskudd og tilskudd til voksenopplæring i realiteten «øremerkede rammetilskudd».

9 Verken integreringstilskuddet eller tilskuddene til vertskommuner for asylmottak er i dag fullt ut kostnadsdekkende, jf egen sak. Mens integreringstilskudd og enslig mindreårigtilskudd har en dekningsgrad på rundt 90, ligger vertskommunetilskudd og grunnskoletilskudd til asylsøkere på rundt tre firedeler av kommunes utgifter. Tilskudd til asylnorsk til voksne asylsøkere dekker bare en pakke på 175 undervisningstimer. En vesentlig innsparingseffekt av å slå sammen de to tilskuddsordningene, er derfor vanskelig å se for seg.