Komite for Oppvekst og kultur

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 10:00 Komite for Oppvekst og kultur Moloveien 16, 6. et. Møterom vest Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, e-post: så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste og protokoll fra Orienteringer Status for arbeidet i flyktningkontoret, ved Daniel Wie Sandbakk, leder av flyktningkontoret. Skolehelsetjenesten i videregående skole: Innhold og status etter opprettelse av fast stilling som psykiatrisk sykepleier, ved Børre Lekang, psykiatrisk sykepleier. Annet Politisk verksted Innhold i kulturskolen. 1

2 Saksliste Saksnr Innhold PS 17/30 Forskrift skoleplassering Bodø kommune PS 17/31 Ny vaktordning i barneverntjenesten og kort statusoppdatering PS 17/32 Referatsaker RS 17/25 Igangsetting av arbeidet med Strategisk plan for visuell kunst RS 17/26 Skolenes og barnehagenes uteområder. Status og fremdrift RS 17/27 Forsøk med "leie før eie" modell i Bodø kommune RS 17/28 Forventet reduksjon i bosetting av flyktninger 2017 og 2018 RS 17/29 Endring i introduksjonsloven - høringsuttalelse fra Bodø kommune RS 17/30 Høring om endringer i barnehageloven Bodø, 29. september 2017 Randolv Gryt Leder Joacim Ekrem Johansen Utvalgssekretær 2

3 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /6649 Saksnummer Møtedato 17/30 Komite for Oppvekst og kultur Bystyret Forskrift skoleplassering av grunnskoleelever i Bodø kommune Rådmannens forslag til innstilling 1. Forskriften endres 1. Kretsen Væran omfatter både grunnkretsene Givær, Helligvær og Landego og skolen i denne kretsen heter Skolen i Væran. 2. I forbindelse med at ny skole bygges i Mørkvedbukta vil det ut fra hensynet til nærskoleprinsippet være nødvendig å endre inntakssonen i forhold til det som er Støver skoles inntakssone. På grunn av manglende kapasitet på Støver skole framskyndes denne endringen til høsten Det vil få konsekvenser for innskriving av elever som skjer i november. Fra skoleåret 2018/19 vil elever på trinn 1 til trinn 6 i området på øversia av riksvei 80 (dvs andel av grunnkretsen Bertnes på øversia av riksveien) og innover mot Soløyvatnet (grunnkretsene Breiva, Soløya, Junkern), samt r-80 fra Åsen (grunnkretsene Valle, Kvalvåg og Vikan) innlemmes i Mørkvedmarka inntaksområde. Sammendrag Bodø bystyre vedtok i møte i sak 05/32, forskrift om plassering av elever i kommunens grunnskoler. Det er behov for å endre forskriften slik at den er oppdatert i forhold til hvor skolene befinner seg. Skolen i Væran omfatter både Givær, Helligvær og Landego og det er naturlig at skolen omfatter kun en og ikke to kretser. Forskriftens pkt 4 fordrer at bystyre godkjenner på endring av inntakssonene i den forbindelse med at ny skole bygges i Mørkvedbukta. Det er i RS 12/2017 i bystyret 15juni orientert om endringer gjøres for elever fra høsten På grunn av manglende kapasitet på Støver er det ønskelig at denne endring i inntakssonen framskyndes. 3

4 Saksopplysninger Bodø bystyre vedtok i møte i sak 05/32, forskrift om plassering av elever i kommunens grunnskoler. Forskriften er hjemlet i Opplæringsloven 8-1: Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til. Når omsynet til dei andre elevane tilseier det, kan ein elev i særlege tilfelle flyttast til ein annan skole enn den skolen eleven har rett til å gå på etter første leddet. Før det blir gjort vedtak om å flytte ein elev, skal ein ha prøvd andre tiltak. Når det er nødvendig, kan eleven flyttast til ein skole utanfor kommunen, men ikkje slik at eleven må flytte ut av heimen eller at skoleskyssen blir uforsvarleg lang. Forskriften lyder som følger: 1. Kretsinndeling barnetrinnet Kommunen deles opp i følgende kretser: 2. Kretsinndeling ungdomstrinnet. Hele kommunen utgjør en krets for ungdomstrinnet. Elever plasseres nærmest mulig bostedsadressen. 3. Inntaksområder. Elevene plasseres på en av skolene i kretsen. Til vanlig skal dette være den skolen som er nærmest elevens bosted. Inntaksgrensene mellom skolene i kretser med flere skoler kan ut fra skolens kapasitet variere fra år til år. Dette kan medføre at barn fra samme boområde får plass ved ulike skoler. 4. Endringer. Ved bygging av ny skole i krets med flere skoler, gjennomgår grunnskolekontoret skoleplassering i 4

5 kretsen i god tid før skolen tas i bruk. Endringer vedtas av bystyret. Vurderinger Det er to forhold som gjør at denne saken er nødvendig: 1. Endre forskriften slik at den er oppdatert i forhold til hvor skolene befinner seg. Skolen i Væran omfatter både Givær, Helligvær og Landego og det er naturlig at skolen omfatter kun en og ikke to kretser. Hvor mange skolebygg Skolen i Væran skal inneholde påvirkes ikke av denne endringen. Det vil avhenge av framtidige budsjetter. 2. Forskriftens pkt 4 på grunn av at ny skole skal bygges i Mørkvedbukta og endring av inntakssonene i den forbindelse. Forskriftens pkt 3 gir muligheter for å endre inntaksområde innenfor kretsen uten å ta dette opp til politisk behandling. Det er i RS 12/2017 i bystyret 15juni orientert om endringer gjøres for elever fra høsten 2018 med konsekvenser for innskriving som gjøres i november 2017: Flytting av elever fra 1 og deler av 1 grunnkrets fra Bodøsjøen fra Grønnåsen. Dette får konsekvenser for de som skal begynne i 1. klasse i Flytting av elever fra 1 grunnkrets fra Bodøsjøen til Alstad barneskole. Dette får konsekvenser for de som skal begynne i 1. klasse i Flytting av elever fra grunnkretser nord/øst for Bertnes og til grensen mot Hopen og grunnkretser rundt Soløyvannet og på Bertnes mellom RV-80 og jernbanen fra Støver skole til Mørkvedmarka skole. I tråd med anbefalingene fra Støver skole og Mørkvedmarka skole gjøres disse endringene gjeldende for 1-6 trinn fra høsten 2018 Det er også i samme referatsak orientert om endringer i inntaksområde i sentrum/rønvik/saltvern. Dette ligger imidlertid lenger fram i tid. Dvs fra når det er tilstrekkelig kapasitet til å gjøre denne endringen. Når det gjelder flyttingen av elever fra Støver til Mørkvedmarka henger denne sammen med de nye grensene som er naturlig når en ny skole som kommer i Mørkvedbukta. Denne endringen må fremskyndes siden Støver skole ikke har nødvendig kapasitet. Saken sendes ut på høring blant FAU på skolene. Ledelsen ved skolene er allerede informert og noen av skolene har gitt innspill. Innspillene fra Støver skole og Mørkvedmarka skole er tatt til følge i vår anbefaling. Konklusjon og anbefaling Forskriften endres 1. Kretsen Væran omfatter både grunnkretsene Givær, Helligvær og Landego og skolen i denne kretsen heter Skolen i Væran. I forbindelse med at ny skole bygges i Mørkvedbukta vil det ut fra hensynet til nærskoleprinsippet være nødvendig å endre inntakssonen i forhold til det som er Støver skoles inntakssone. På grunn av manglende kapasitet på Støver skole framskyndes denne endringen til høsten Det vil få konsekvenser for innskriving av elever som skjer i november. Fra skoleåret 2018/19 vil elever på trinn 1 til trinn 6 i området på øversia av riksvei 80 (dvs andel av grunnkretsen Bertnes på øversia av riksveien) og innover mot Soløyvatnet (grunnkretsene Breiva, Soløya, Junkern), samt r-80 fra Åsen (grunnkretsene Valle, Kvalvåg og Vikan) innlemmes i Mørkvedmarka inntaksområde. 5

6 Saksbehandler: Ståle Aasjord Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg: Ingen 6

7 Barneverntjenesten Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /17086 Saksnummer Utvalg Møtedato 17/31 Komite for Oppvekst og kultur Bystyret Ny vaktordning i barneverntjenesten og kort statusoppdatering Rådmannens forslag til innstilling For å forbedre vaktordningen og få drifta av barneverntjenesten i balanse i 2018 vurderes det i økonomiplanarbeidet å styrke barneverntjenesten med 5 årsverk. Sammendrag For å sikre et tilfredsstillende barneverntilbud utenom ordinær arbeidstid anbefales det å styrke bemanningen i vaktordningen. Barneverntjenesten har store driftsunderskudd. Det ansees nødvendig å med en ytterligere styrking av bemanningen. Totalt utgjør dette 5 årsverk Forslaget vurderes og tas inn på vanlig måte i økonomiplan Saksopplysninger Barneverntjenesten har gjennom siste 1,5 år vært gjennom en svært krevende situasjon, men kunne i juni 2017 dokumentere at det ikke forelå fristbrudd på undersøkelsesplikten vår. Det har lenge vært krav til den kommunale barneverntjenesten om å sikre at det også finnes et kommunalt barnevern i Norge utenom ordinær kontortid. I Bodø har dette vært gjort gjennom flere ulike måter, men felles er at det ikke har vært en etablert beredskap som har vært tilgjengelig for befolkningen gjennom hele døgnet i hele året. Over mange år har det utviklet seg et nært og godt samarbeid mellom Politiet og Barnevernet, de har hatt et eget nummer med tilgang til Barnevernet hele døgnet i hele året, men vi har allikevel ikke hatt nødvendig utrykkingskapasitet. Tidligere har Politiet hatt en særskilt barnevernmyndighet i akuttsituasjoner gjennom sin adgang til å også fatte vedtak etter akuttparagrafene i barnevernloven. 7

8 Denne situasjonen forandrer seg nå gjennom at lovgiver tar dette bort, som en del av prosessene som skjer i den sektoren. Den overordnede tanken her er at man ønsker å sikre nødvendig barnevernfaglig kompetanse nært nok disse situasjonene barn og unge kan havne i, slik at disses rettigheter er best mulig ivaretatt. Disse risikosituasjonene oppstår ikke bare innenfor ordinær kontortid, men ofte utenfor denne, det er godt dokumentert. Over lang tid har det vært noe uklart i kommunal sektor hva det overordnede ansvaret for denne ivaretakelsen i praksis skulle bety. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har i brev av til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane presisert hva staten legger i sitt pålegg for kommunenes akuttberedskap. Denne presiseringen vil etter det vi kjenner til så langt, bli ytterligere stadfestet og understreket i den nye barnevernloven som er under utarbeidelse. (Vedlegg 1) Fra statlig hold går med dette utviklingen dithen at fra i mange år å ha mange ulike modeller for dette på kommunalt hold, så vil alle kommuner videre fremover nå måtte dokumentere hvordan deres ansvar for akuttberedskapen skal organiseres og ivaretas. Barne- og familiedirektoratet presiserer at det ser for seg at ikke alle kommuner vil sitte med tilstrekkelige ressurser til å opprette og organisere egne selvstendige barnevernvakter, og beskriver derfor at de ser for seg at kommunal sektor må samarbeide og at de store kommunene må inngå i dette. Barneverntjenesten har gått gjennom situasjonen og vil gjøre noen endringer, men vil ikke klare å ivareta det fullstendige ansvaret med den ressursrammen som foreligger i dag. Vi vil da foreta ei mindre justering av ressursbruk utenom ordinær kontortid og i helger, fra aktiv tjeneste til beredskapstjeneste. I og med at det må til ei reell økning i den tid vi skal være tilgjengelig, vil vi allikevel ikke klare dette med de ressurser vi har i dag., derfor er det nødvendig med 2 årsverk. I tillegg vil dette stille krav til at vi ser denne justeringen i sammenheng med hvordan den interne tjenesteflyten går innad i hele organisasjonen, slik at vi ikke risikerer å pådra oss nye fristbrudd og svikt på andre myndighetskrav. Når vi nu har en situasjon uten fristbrudd og ventelister, er saksmengden i praksis ajour, men konsekvensen er at arbeidsmengden totalt sett er økt, og vi ser da at vi mangler flere saksbehandlere. For å sikre at det ikke kommer nye fristbrudd og bidra til driftsøkonomisk balanse i 2018 vil det være nødvendig å øke antall saksbehandlere med 3 årsverk. 8

9 I 2017 har barnevernet mottatt like mange bekymringsmeldinger som i samme periode i Økningen av antall bekymringsmeldingene i 2016 på ca. 100 meldinger flere enn i 2015 kom i siste halvdel av året. Det er også samme antall av oppstartede undersøkelser i 2017 som i samme periode i Vi vet ikke hvordan antall meldinger og undersøkelser vil utarte seg videre i år og heller ikke i tiden fremover. Dette viser utviklingen hittil i år: Antall mottatte meldinger: 376 Undersøkelser: 283 Henlagt: 81 Melding i aktiv sak: 225 Når det gjelder beredskapsvakt har barnevernet i Bodø hatt flere ulike modeller. I 2012 ble Mottak/ vakt etablert. I tillegg til å arbeide med saksbehandling gikk i 8 ansatte i en arbeidsplan som også dekket opp beredskapen etter aktiv arbeidstid. I tillegg var en fagleder tilgjengelig ved behov. Denne ordningen ble etter hvert endret til at faglederne etter aktiv arbeidstid har beredskapen alene. De 8 ansatte i Mottak/vakt går nå i en 4 ukers arbeidsplan der den enkelte ansatte har to seindager med aktiv arbeidstid fra kl og aktiv arbeidstid fredag og lørdag fra kl i måneden (seindagen gås sammen med andre ansatte i barnevernet). I tillegg er det til en hver tid en fagleder tilgjengelig. Faglederne har beredskapsvakt hver 6. uke. Faglederne er alene i beredskapen på ukedagene fra kl og i helgene fra fredag kl 22 til lørdag kl 1430 og fra lørdag kl 22 til mandagsmorgen kl 08. Slik beredskapen er i dag har vi erfaring på at ved mottak av meldinger om at barn/unge kan befinne seg i en akutt situasjon og det er behov for vurdering og nødvendig oppfølging, byr dette på utfordringer. Fagleder må blant annet bruke tid på å ringe rundt til andre ansatte i deres fritid og på dere private telefoner. Man har eksempel på at det har gått flere timer fra innkommet melding er mottatt til man kan starter nødvendig oppfølging, dette i mangel på en makker for å kunne følge opp sammen med. Denne situasjonen er uholdbar og ikke innenfor de myndighetskrav som nå foreligger Ved høytider er det over tid utarbeidet beredskapsvakter der de ansatte selv setter seg opp. Barnevernet vurderer det som nødvendig å utvide beredskapen i barnevernet. Dette innebærer at ansatte «flyttes» fra aktiv tid til beredskapsvakt. Dette for å kunne ivareta barnevernlovens krav om at barnevernet til enhver tid skal kunne ta imot, vurdere og følge opp en innkommen bekymringsmelding. I tillegg er det behov for å få på plass en forutsigbar beredskapsordning for de ansatte i tjenesten. Erfaring tilsier at situasjoner der barn/unge befinner seg i en akuttsituasjon kan skje uansett ukedag/ helg/ høytid og når tid som helst på døgnet. Høsten 2016 ble det gjennomført en kartlegging i en periode på 19 uker. Dette for å få en oversikt over den uforutsette aktiviteten etter ordinær arbeidstid ( ). Denne kartleggingen viser at det gjennomføres uanmeldte tilsyn, det mottas telefonhenvendelser fra foreldre/ ungdom og samarbeidspartnere der noen av henvendelsene trenger umiddelbar oppfølging. Kartleggingen viser 9

10 også at det er behov for oppfølging av familier etter at barnet/ungdommen har vært i tilrettelagt avhør etter ordinær arbeidstid. Barnevernet har utarbeidet et forslag til arbeidsplan som vurderes å ivareta beredskap i barnevernet tilstrekkelig. Arbeidsplanen for de ansatte i Mottak/ vakt ivaretar også aktiv arbeidstid utenom ordinær arbeidstid og beredskap. Arbeidstiden er gjennomsnittberegnet og den ansatte får tilleggs lønn etter gjeldende tariff. Aktiv arbeidstid i helgene reduseres og den ansatte ivaretar beredskapen både i ukedagene og helg/høytid. På bakgrunn av denne endringen av tilgjengelig beredskap er det behov for en økning av stillinger på Mottak/vakt. Det utarbeides en arbeidsplan for faglederne som ivaretar beredskapen både i aktiv arbeidstid og under beredskapen til de ansatte. Arbeidsplanen dekker både ukedagene og helg/høytid. Det utarbeides en arbeidsplan for de øvrige ansatte på barn, ungdom- og omsorgsseksjonen der den ansatte har arbeidstid fra kl Den ansatte får tilleggs lønn etter gjeldende tariff. I dag er ikke arbeidsplanen for faglederne innenfor regelverket med tanke på arbeidstid, hviletid og godtgjøring. Gjennom inngåtte avtaler inkluderer dette også ansvaret for situasjonene på Røst og Værøy. Vurderinger For Bodø kommune er kravet om helårlig og døgnåpen akuttberedskap bare delvis innfridd Ressursmessig er det i dag ikke tilstrekkelig avsatt for å håndtere nødvendig utvidelse innenfor muligheten på omdisponering av allerede tildelte midler. Vi har heller ikke på plass et tilfredsstillende system for fagledernes tjenestegodtgjøring. Det ser ut for at de store kommunene er i stand til å utvikle kompetansenivået på en tilstrekkelig måte, og derigjennom vil representere sterkere mulighet for mindre kommuner til å inngå i samarbeidsløsninger. For Bodø kommune sin del ser derfor i utgangspunktet dette nødvendige premisset godt ut. Den økte saksmengden som følge av at vi nu er uten fristbrudd og behovet for driftsøkonomisk balanse gjør det nødvendig å styrke tjenesten med tre saksbehandlere for å sikre oss mot nye fristbrudd. Konklusjon og anbefaling Rådmannen mener vi må innfri de krav som foreligger og derfor styrke tjenesten med 5 årsverk, Forslaget vurderes innarbeides i økonomiplanen

11 Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Saksbehandler: Arve Rolandsen Trykte vedlegg: 1 Akuttberedskap- brev 2016 Utrykte vedlegg: Ingen 11

12 12

13 13

14 14

15 15

16 PS 17/32 Referatsaker 16

17 Kulturkontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 17/25 Komite for Oppvekst og kultur Strategisk handlingsplan for visuell kunst orientering Rådmannens forslag til vedtak Tas til orientering. Sammendrag Bodø formannskap vedtok i møte , sak 16/80, rådmannens forslag til igangsetting av arbeidet med å utarbeide en strategisk handlingsplan for visuell kunst i Bodø. Utgiftene på kr er innarbeidet i økonomiplanen for Det orienteres i denne saken om fremdriften og organisering av dette arbeidet. Saksopplysninger For å sikre og styrke en målrettet økonomisk, faglig og strategisk innsats for det visuelle kunstfeltet i Bodø, skal det utarbeides en Strategisk handlingsplan for visuell kunst. Planen skal beskrive kommunens forhold til kunstsektoren, og være avklarende i forhold til hvilken rolle og ambisjon kommunen skal ha på kunstområdet. Planen skal inneholde en beskrivende del av sektorene samt en fireårig handlings-/tiltaksplan for Planen legges frem til politisk behandling mars/april Stillingen som prosjektleder for planen ble lyst ut i juni 2017, og ble sett i sammenheng med utlysningen av 50% stilling som kurator på Stormen bibliotek. Målet var å sikre best mulig kompetanse inn i begge stillingene, og åpne for at stillingene kunne kombineres. Det ble ansatt kurator på biblioteket, men en kom ikke i havn med prosjektlederstillingen. Det er rekruttert inn ekstern bistand til å skrive Strategisk plan for visuell kunst; en gruppe på tre personer som innehar relevant kunstfaglig utdannelse og relevant erfaring. Det ble gjennomført en kartlegging av kunstsektoren i Bodø våren I forbindelse med denne kartleggingen har det vært gjennomført flere møter med kunstmiljøet, både med kunstnere og kunstinstitusjoner. Rapporten danner grunnlag for det videre planarbeidet. Forutsetning 17

18 1. Planen skal gjennomføres i nært samarbeid med kunstfeltet i Bodø. Planprosessen skal være åpen. Det skal gjennomføres strategier for medvirkning med kunstområdet lokalt. 2. Planen må bygge på relevante lokale, fylkeskommunale, regionale og statlige strategier og føringer, for eksempel Kommunedelplan for kultur (ny, under arbeid), Kunst i offentlige rom (KORO) og Kulturmelding 2017 fra Nordland fylkeskommune. 3. Planen skal utarbeides av personer med relevant kunstfaglig utdannelse/kompetanse 4. Planen skal være et verktøy i arbeidet med søknaden om Europeisk kulturhovedstad 2024 Programområder planen skal omhandle: Strategisk handlingsplan for visuell kunst skal beskrive kommunens forhold til kunstsektoren i Bodø, og vil inneholde en beskrivende del av sektorene samt en fireårig handlings-/tiltaksplan for Arbeidsgruppen definerer og strukturerer programområdene vedtatt i saken: 1. Retningslinjer for kunst i offentlige rom 2. Arenautvikling 3. Forhold for kunstnere og kunstnæringer 4. Mål og strategier for kommunale tilskuddsordninger 5. Mål og strategier for den kommunale kunstsamlingen Organisering av arbeidet 1. Styringsgruppe Det opprettes en administrativ styringsgruppe, bestående av rådmann, kommunaldirektør for Oppvekst og kultur og kultursjef. 2. Arbeidsgruppe Det er rekruttert inn ekstern bistand til å skrive Strategisk plan for visuell kunst. En gruppe på tre personer som innehar relevant kunstfaglig utdannelse og relevant erfaring, som sammen med kurator på Stormen bibliotek og rådgiver ved kulturkontoret utgjør arbeidsgruppen. 3. Åpen prosess Det legges opp til en åpen planprosess med medvirkning fra kunstsektoren. Økonomi Det arbeides innenfor de økonomiske rammene som er satt for planarbeidet. Vurderinger Planen vil legges frem til politisk behandling første halvår Konklusjon Saken tas til orientering. Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus kommunaldirktør Saksbehandler: Hege Ness Grøtterud 18

19 19

20 Grunnskolekontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /5162 Saksnummer Utvalg Møtedato 17/26 Komite for Oppvekst og kultur /15 Komite for Plan, næring og miljø Skolenes og barnehagenes uteområder. Status og fremdrift Rådmannens forslag til vedtak Tas til orientering. Saksopplysninger I Økonomiplan er det avsatt penger til oppgradering av skolenes og barnehagenes uteområder (OK-avdelingen). Det er avsatt mellom kr. 1 mill. og 2 mill. pr. år i perioden for oppgradering av barnehagenes uteområder. Tilsvarende beløp er avsatt for oppgradering av skolenes uteområder. I tillegg er det avsatt penger til vedlikehold og drift av uteområdene på utbyggings- og eiendomsavdelingen sitt budsjett. På nyåret 2016 ble det nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra OK-avdelingen (grunnskole og barnehage), Byteknikk og Utbyggings- og eiendomsavdelingen for å jobbe samordnet og systematisk med skolenes og barnehagenes uteområder og hvordan vi kan samordne pengebruken slik at vi får mest mulig ut av de ressursene vi rår over i en prioritert rekkefølge. Vurderinger Arbeidsgruppen har ut fra tilsynsrapporter, befaringer, økonomi og andre forhold gjort en vurdering og prioritering av uteområdene i 2 kategorier: Kategori A: Områder som trenger ordinært vedlikehold (nytt fallunderlag, utskifting av apparater mm). Her brukes i utgangspunktet driftsmidler. Kategori B: Områder som trenger ny planlegging/større renovering. Her brukes i utgangspunktet investeringsmidler. Det har vært gjennomført en rekke befaringer til barnehager og skoler i kommunen. Gjennomgående utfordringer er følgende: Stor slitasje på apparater som følge av hard bruk. Også slitasje på gjerder, porter etc. Manglende fallunderlag Noe tilfeldig plassering av funksjoner og mange typer underlag som skaper driftsmessige utfordringer (mye grus på fallmatter er et eksempel) Universell utforming er mangelfull 20

21 Dårlig drenering/vannproblematikk i flere barnehager. Deler av uteområder må sperres av i perioder på grunn av vannansamling. Dette medfører også stor slitasje på underlaget/utgraving. Parkeringsforhold og belysning av uteområder. Vi ser at omfang og kostnader knyttet til en del uteområder er større enn det vi har mulighet til å gjennomføre ut fra kapasitet og bevilgning I tabellen nedenfor er det synliggjort hva kostnadene er for større oppgraderingsoppgaver. Det er engasjert konsulent/landskapsarkitekt til de største planleggingsoppdragene (Hunstad øst og Saltstraumen barnehager samt Alstad-skolene og Hunstad ungdomsskole). Skisseprosjekt og kostnadsberegning foreligger og overskrider tilgjengelige midler. Vi vil derfor revurdere ambisjonsnivå for Alstad barneskole. Det vil også tas en ny gjennomgang av nærmiljøanlegg mellom Alstad-skolene. Dette prosjektet og Hunstad ungdomsskole vil foreslås som egne prosjekt med egen bevilgning ifm økonomiplanarbeidet. Her kan det også søkes spillemidler til etablering av nærmiljøanlegg. Status gjennomførte og planlagte tiltak skoler: Skole Tiltak Kostnad Kategori Status Løpsmark skole Nytt utstyr, fallmatter og ny A og B Ferdigstilt 2016 ballbinge Østbyen skole Utskifting av utstyr, fallunderlag og 2 sandfangere A Ferdigstilt 2016 Rønvik skole Kunstgressbane Vennskapsdisse Eget budsjett B Ferdigstilt 2016 og 2017 Mørkvedmarka skole Utskifting av utstyr, fallmatter og sykkelstativer A og B Ferdigstilles 2017 Saltvern skole v/myrvollveien Saltvern skole i skolegården Sykkelpark Bjørndalslia Eget budsjett Samarbeid med Bodø Cykleklubb Kunstgressbane m/lys Eget budsjett B Ferdigstilles 2017 Kunstgressbane m/lys B Ferdigstilles Vanntilknytning for islegging B Deler av prosjektet planlagt gjennomført i 2018 Alstad barneskole Ny hinderløype, utskifting av utstyr, fallunderlag Alstad nærmiljøanlegg Hunstad ungdomsskole Etablering av nærmiljøanlegg mellom skolene 600 meter tursti etablert nedenfor skolene. Del av fremtidig kyststi Større oppgradering/ nærmiljøanlegg. Behov for økt kapasitet på kroppsøving B Foreligger skisseprosjekt. Foreslås som eget prosjekt med egen bevilgning STImuli B Foreligger skisseprosjekt Foreslås gradvis 21

22 (åpen hall). Forskjønning av skolens inngangsparti gjennom å bl.a. ta i bruk parkeringsareal til aktivitetsområde/flytte parkering til område bak skolen oppgradering. Åpen hall må ansees som eget prosjekt med egen bevilgning. Status gjennomførte og planlagte tiltak barnehager: Barnehage Tiltak Kostnad Kategori Status Gjæran avdeling Utskifting av utstyr A Ferdigstilt 2016 Messiosen og nye fallmatter Gjæran avdeling Utskifting av utstyr A Ferdigstilt 2016 Osphaugen og nye fallmatter Linken Utskifting av utstyr A Ferdigstilt i 2016 og nye fallmatter Stokkvika Utskifting av utstyr A Ferdigstilt 2017 og nye fallmatter Jentoftsletta Utskifting av utstyr A Ferdigstilt 2017 og nye fallmatter Mørkvedmarka Utskifting av utstyr A og B Ferdigstilles 2017 og nye fallmatter Mørkvedlia Vannproblematikk A Ferdigstilles 2017 Hunstad øst Større oppgradering B Detaljprosjekt foreligger. (Deler av) prosjektet gjennomføres i 2018 Saltstraumen Større oppgradering B Detaljprosjekt foreligger. (deler av) prosjektet gjennomføres 2018 I 2017 bør det i tillegg gjennomføres strakstiltak i en del barnehager, som skifte av fallunderlag og utbedring av drenering/ av vannproblematikk: Misvær, Skivika og Engmark barnehager. Erfaringer så langt Det er ønskelig at kommunen i stor grad selv planlegger og gjennomfører tiltak. Innleid kompetanse/landskapsarkitekt gir gode planer, men er kostbart og tidkrevende da dette er prosesser som ofte trenger noe modning i samarbeid med skolene og barnehagene. Fordeler ved å gjøre det selv er: Bedre medvirkning lokalt Prosjektering i felt for bedre resultater Gode anleggsledere i kommunen som ser problemstillinger Får løsninger som kan driftes og vedlikeholdes på en god måte 22

23 Fokus på sikkerhet Et viktig perspektiv er at skolenes og barnehagenes uteområder skal være fullverdige nærmiljøanlegg som kan benyttes på ettermiddagstid uten oppsyn av voksne. En utfordring er kapasitet og kommunen har behov for flere som har kompetanse på å bygge (anleggsledelse) og vedlikeholde lekeapparater. Kapasitet på området må sees i sammenheng med at kommunen bl.a. skal etablere flere treningsparker. Med økt kapasitet vil en også kunne jobbe mer rasjonelt gjennom hele året, også vinterstid. Det må etterspørre drifts- og vedlikeholdsplaner for alle nye anlegg slik at kommunen får en oversikt over kostnader knyttet til drift og vedlikehold. Kommunen ved fagfolk på Byteknikk vil utføre detaljplanlegging av de skolene og barnehagene som det nå foreligger forprosjekt på slik at en kan foreta en etappevis utbedring som ivaretar hensynet til fremtidig vedlikehold. Dette gjelder i første omgang Hunstad øst og Saltstraumen barnehager og Alstad barneskole samt deler av uteområdet til Hunstad ungdomsskole. Konklusjon Arbeidet med skolenes og barnehagenes uteområder vil foregå fortløpende for å lukke avvik og oppgradere uteområder som har behov for det. Modellen med en arbeidsgruppe på tvers av avdelinger og fag fungerer godt for å få til en langsiktig og samordnet innsats på feltet. Vi ser behov for økte bevilgninger til de skolene og barnehagene med stort oppgraderingsbehov. Utbedring av drenering/vannproblematikk er kostnadskrevende. Det er derfor viktig at kommunen setter av tid og ressurser til dette arbeidet og at satsingen videreføres i kommende økonomiplanperiode. Saksbehandler: Hedvig Pedersen Holm Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg: Ingen 23

24 Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 17/29 Råd for funksjonshemmede /15 Ruspolitisk råd /31 Bodø eldreråd /27 Komite for Oppvekst og kultur Komite for Helse, omsorg og sosial Bystyret Forsøk med "leie før eie" modell i Bodø kommune Bodø eldreråds behandling i møte den : Forslag: Votering: Vedtak: Ruspolitisk råds behandling i møte den : Forslag: Votering: Vedtak: Råd for funksjonshemmedes behandling i møte den : Forslag: 24

25 Votering: Vedtak: Rådmannens forslag til innstilling: 1. Utprøving av «leie- før- eie» som modell for eieretablering hos lavinntektsgrupper iverksettes fra Anskaffelse av boliger gjøres i henhold til Boligplan , og vedtatt budsjett /økonomiplan Alternativt finansieres ordningen med allerede vedtatte investeringsmidler fra prosjektet anskaffelse av utleieboliger til barnefamilier. 3. Drift av modellen/tiltaket legges til Boligkontoret. Sammendrag Saken omhandler Bodø kommunes ønske om å utprøve modellen «leie før eie». Modellen kombinerer leie og eie. Husstanden kan leie boligen før de kjøper den. Målgruppen vil være boligsøkere/husstander som har et eierpotensiale på sikt, men som ikke kvalifiserer for Startlån på søknadstidspunktet. Modellen går ut på at kommunen anskaffer en bolig tilpasset den enkelte husstand i år null og det inngås leieavtale i fem (evt. tre) år. Etter fem (evt. tre) år gis leietaker mulighet for å kjøpe boligen til opprinnelig markedsverdi (kjøpesum). Opsjon på kjøp er valgfritt, og husstanden kan velge å avstå fra å kjøpe boligen. Kjøpesum og omkostninger for boligen finansieres med oppspart egenkapital, Startlån og evt. personrettet tilskudd til etablering. Nedbetalingstid tilpasses låntakerens økonomiske betjeningsevne. Utprøving av modellen foreslås iverksatt fra Anskaffelse av boliger vil skje i henhold til Boligplan , og vedtatt budsjett/økonomiplan Saksopplysninger Bakgrunn Blant de politiske føringer i boligpolitikken i Norge er fokuset på eieretablering en viktig forutsetning. Den norske boligpolitikken er i dag innrettet slik at boligeiere subsidieres i langt større grad enn leietakere. Dette har en direkte betydning i form av personøkonomiske gevinster for boligeiere, men det har også en indirekte effekt for leiemarkedet i Norge som er lite tilfredsstillende når det gjelder trygghet, stabilitet og boligstørrelse. Målet om at flest mulig skal eie sin egen bolig har også medført at de fleste boligøkonomiske virkemidler er innrettet slik at de skal hjelpe vanskeligstilte husstander til å bli boligeiere. På grunnlag av disse føringene har Boligutvalget konkludert med at boligeie bør gjøres tilgjengelig for flere (NOU11: 15 side 16). Forankring i kommunale planer Det vises til kommuneplan strategisk samfunnsdel Bodø 2030 hovedmål 2: Byen det er godt å bo i mangfold, levekår og livskvalitet. Her fremholdes blant annet at «Bodø er et 25

26 pressområde og utvikling i boligmarkedet de siste årene gjør at stadig flere har utfordringer med å skaffe bolig. Kommunen skal bidra til en offensiv boligpolitikk som vektlegger ulike gruppers behov». Tiltaket er vedtatt av bystyret i Boligpolitisk handlingsplan i februar 2014 (PS 14/10) under tiltak «Utrede potensialet for iverksetting av prosjekt for målrettet bruk av Startlån og tilskudd til etablering for bosetting av vanskeligstilte i egen eid bolig. Aktuell målgruppe er boligsøkere som ikke er tildelt kommunal bolig og kommunale leietakere.» Føringer fra tidligere vedtak Det vises til planlagte boligsosiale strategier og tiltak beskrevet i RS 17/4 «En offensiv boligpolitikk», samt vedtak gjort av bystyret vedr. planene som saken viser til. Aktuelle lovhjemler Kommunens forpliktelser er hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningens 15 og 27 hvor det fremkommer at kommunen skal medvirke til å skaffe bolig, og er forpliktet til å finne midlertidig botilbud til den som ikke klarer det selv. Husleieloven vil komme til anvendelse i forbindelse med utleie av boligene jf. vedlegg 4 om aktuelle lovhjemler og virkemidler. Andre opplysninger «Leie før eie» modellen støtter opp om flere boligpolitiske mål. For det første bidrar den til at flere vanskeligstilte husstander kan etablere seg i eid bolig, uten å utsette dem for unødvendig høy risiko. Videre støtter modellen opp under målene i den nasjonale strategien for boligsosialt arbeid, blant annet ved å sette flere barnefamilier i stand til å kjøpe bolig. Videre er det et mål i strategien at man ønsker spredt bosetting av vanskeligstilte. Gjennom kjøp av boliger i ordinære borettslag og sameier vil man kunne bidra til en spredning av kommunale leietakere (og senere boligeiere). Til slutt støtter modellen kravet i forskrift til Startlån, som fremhever at en husstand skal ha benyttet muligheten til sparing før det gis Startlån. Premisser lagt til grunn for modellen Modellen er basert på eksisterende virkemidler Startlån, tilskudd til etablering og bostøtte. Modellen øker etableringseffekten av Startlånet som er det sterkeste etableringsvirkemiddelet. Modellen sprer risikoen og kostnadene mellom individ, kommune og stat. Modellen kan tilpasses lokale forhold. Modellen krever lite administrasjon fra kommunens side. Modellen legger til rette for skreddersøm og tilpassede løsninger for den enkelte husstand. Målgruppe Husstander som ikke er tildelt kommunal bolig og kommunale leietakere. Husstander som har bruk for stabilitet og trygghet i sin bosituasjon. Husstander som i dag ikke kvalifiserer til Startlån. Husstander som har et eierpotensiale på sikt. Husstander som kan etablere seg i eid bolig uten at det medfører for stor risiko for husholdet. Modellen oppsummert i tabellform År Faser Konsekvenser 26

27 0 Inngåelse av kontrakt leie til eie. Kommunen kjøper en bolig som er tilpasset husstandens behov og muligheter. (se vedlegg 1 - leieavtale og vedlegg 2 avtale om kjøperett til leiebolig) For kommunen: Kjøpesummen finansieres med 80 % lån med fast rente og fem års avdragsfrihet. Husbanken gir 20 % tilskudd til utleiebolig. For husstanden: Leietaker får opsjon på kjøp av boligen etter fem evt. tre år til kjøpesum i år 0. Leiekontrakten omfatter krav til sparing og leietakers vedlikeholdsansvar. 1-4 Leietakers utgifter i leieperioden: - Husbankens evt. Kommunalbankens fem års fastrente på lånet - Fellesutgifter - Sparing etter evne For kommunen: Kommunen har ansvar for generelt vedlikehold og ivaretar feil og mangler ved boligen i leieperioden. Kommunen får dekket sine utgifter. For husstanden: Husstanden oppnår fordelen av eventuell prisstigning og verdien av påkostninger/gevinst ved godt innvendig vedlikehold. Den lave leien som følge av utgiftsdekkende og ikke kostnadsdekkende husleie innebærer et subsidieelement som muliggjør sparing. 5 evt 3 Overgang fra leie til eie. Leietaker får kjøpe boligen til opprinnelig kjøpesum /markedsverdi i år 0. (se vedlegg 3 avtale om kjøp av bolig ved kjøpers benyttelse av kjøperett til boligen) For kommunen: Kjøpesum/markedsverdi fra år null blir dekket. Fastrenteperioden for lånet utløper og lånet kan innfris. Tilskuddet er avskrevet med 25 prosent (etter fem år), som tilsvarer fem prosent av opprinnelig kjøpesum. Dette antas å dekke kommunens omkostninger. Resttilskudd overføres til kommunen til investering i nye utleieboliger. For husstanden: Kjøpesum og omkostninger for boligen finansieres med oppspart egenkapital + Startlån og evt. personrettet tilskudd til etablering. Nedbetalingstid tilpasset låntakerens økonomiske betjeningsevne. Kjøp til prisen i år 0 vil representere et subsidieelement dersom boligprisene har steget i leieperioden. I utarbeidelse av modellen er det forutsatt at tilskudd til utleieboliger, som ikke er avskrevet etter leieperioden kan tilbakeføres til kommunen og brukes til reinvestering i nye kommunale utleieboliger etter godkjenning fra Husbanken. Dette fremgår av den nye veilederen for tilskuddet at dersom «kommunen etter godkjennelse fra Husbanken selger boligen direkte til beboer og reinvesterer tilskuddet i ny utleiebolig til vanskeligstilte», så anses det ikke som brudd på forutsetningene, og tilskuddet må ikke betales tilbake. Normalt vil avskrivingstiden for tilskudd til utleieboliger være 20 år ved at tilskuddet avskrives 5% årlig, unntaket er tilskudd under kr ,- som avskrives umiddelbart. Finansiering/investeringer Boligplan har egen strategi for at flere vanskeligstilte skal kunne få mulighet til å eie egen bolig. Utprøving av «leie før eie» modell for eieretablering hos lavinntektsgrupper, herunder flyktninger, er skissert som eget tiltak i planen. Forutsatt at planen vedtas av bystyret anskaffes boliger i henhold til Boligplan , og vedtatt budsjett/økonomiplan

28 Finansiering drift Forsøk med «leie før eie» modellen vil ikke medføre ekstra driftskostnader for Bodø kommune. Arbeidet med utvelgelse og oppfølging av aktuelle husstander legges til de to rådgiverne i boligkontoret som arbeider med Startlån og personrettet tilskudd til etablering. I første omgang er det tenkt at hver rådgiver starter med en husstand hver, og det skal gjennomføres jevnlige evalueringer av forsøket. Evalueringene vil vektlegge arbeidsomfang, gjennomføringsmetodikk og resultater av forsøket. Husbankens virkemidler Som det fremgår av vedlegg til saken har Husbanken en rekke virkemidler for anskaffelse av bolig både i privat og offentlig regi for å sikre at vanskeligstilte kan skaffes en trygg og god bolig. Programavtalen med Husbanken I nasjonal strategi for boligsosialt arbeid «Bolig for velferd» har regjeringen fastsatt følgende nasjonale mål vedrørende tiltak rettet mot barnefamilier: «hjelpe flere vanskeligstilte barnefamilier til å kjøpe egen bolig gjennom de boligsosiale virkemidlene» «skaffe flere utleieboliger med god utforming og i bomiljø som er egnet for barn» (Bolig for velferd side 12) Ved å iverksette leie før eie modellen vil Bodø kommune følge opp nasjonale mål og prioriterte innsatsområder i nasjonal strategi for boligsosialt arbeidet som programavtalen mellom Bodø kommune og Husbanken bygger på. Vurderinger Intervjuer med kommunene i Norge gjort av Husbanken viser at det kan være et udekket behov som muliggjør nytenkning rundt bosetting av noen vanskeligstilte husstander. Det er mest sannsynlig ikke snakk om noen stor gruppe. Ifølge kommunene menes det likevel at det kan være behov for en boligsosial modell, som kan hjelpe noen få husstander som trenger stabilitet, og som de ser har eierpotensiale på sikt. Dette gjelder spesielt barnefamilier. Barnefamilier som ikke fyller kravene til Startlån i dag kan være en spesielt aktuell målgruppe for denne ordningen. «Leie før eie» modellen senker terskelen for å bli selvhjulpen og muligheten for å bli boligeiere kan øke motivasjonen for å sikre økt inntekt og bedre kontroll over egen økonomi. På sikt kan ordningen benyttes på flere vanskeligstilte i boligmarkedet, også enslige. Boligeie er imidlertid forbundet med en viss risiko, og spørsmålet er om boligeie kan gjøres tilgjengelig for vanskeligstilte husstander uten å utsette dem for unødvendig høy risiko. Boligutvalget (NOU11: 15) mener at det for noen grupper er hensiktsmessig fordi man i Norge har en del risikodempende virkemidler som kan avhjelpe husstandene i kritiske situasjoner. Ordninger som sikrer husstanden mot inntektsbortfall i forbindelse med sykdom og arbeidsledighet er blant de viktigste risikodempende virkemidlene Norge har for å unngå mislighold av boutgifter og tap av bolig. Dersom sykepenger eller arbeidsavklaringspenger ikke er tilstrekkelig til å sikre nødvendig livsopphold, vil supplerende sosialhjelp i henhold til Sosialtjenestelovens 18 - Stønad til livsopphold være et siste alternativ. Derfor vil normalt ikke inntektsbortfall i seg selv være en risiko for tap av bolig. Blant de virkemidlene som er direkte knyttet til bolig finnes bostøtten, som skal sikre husstander med lave inntekter og høye bokostnader en sikker bosituasjon. Bostøtten er en ordning som bidrar til å dempe risikoelementet ved inntektstap for boligeiere. Den statlige bostøtten skiller ikke på 28

29 disposisjonsform (leie eller eie), og kan dermed brukes overfor boligeiere som opplever et misforhold mellom inntekt og boutgifter. Et annet viktig virkemiddel som kan bidra til å dempe risiko i forbindelse med boligeie er Startlån. Startlån har mange bruksområder. I tillegg til å bistå vanskeligstilte med å komme inn på boligmarkedet, kan Startlånet også bidra til at økonomisk vanskeligstilte kan beholde boligen i vanskelige situasjoner. I retningslinjene for Startlån ligger det en mulighet for at kommunene kan bruke lånet til å refinansiere dyre lån, dersom det bidrar til at husstanden kan bli boende i boligen (Forskrift for Startlån 2014). Det vurderes å være behov for anskaffelse av to til tre boliger årlig til utprøving av «leie før eie» modellen. Som det framgår av saken så legges det opp til anskaffelse av boliger i henhold til foreslåtte tiltak i Boligplan såfremt tiltaket vedtas i forbindelse med budsjett- og økonomiplanarbeidet. I den grad tiltaket politisk ikke bli prioritert ved behandling av Boligplan , foreslås det alternativt å anskaffe boliger i henhold til vedtatt økonomiplan Dette er vedtatte investeringsmidler som er forbeholdt anskaffelse av utleieboliger til barnefamilier. Alternativet vil medføre en klar begrensning i muligheten for anskaffelse av boliger til barnefamilier for utleie. Dette vurderes som uheldig fordi det er behov utleieboliger til barnefamilier i følge Boligkontoret. Hvorvidt utprøving av «leie før eie» modellen kan realiseres slik skissert, avhenger av den politiske behandlingen av Boligplan og budsjett/økonomiplan Konklusjon og anbefaling Med utgangspunkt i de føringene som ligger i boligpolitikken, konkluderes det med at det for en liten gruppe vanskeligstilte husstander kan det være hensiktsmessig å utrede mulighetene for en ny, boligsosial modell som kan bidra til økt eieretablering av vanskeligstilte. Det anbefales at Bodø kommune utprøver «leie før eie» modellen slik modellen er beskrevet i saken. Bodø kommune vil gjennom modellen «leie før eie» bidra til at flere vanskeligstilte husstander på boligmarkedet gis mulighet til å eie egen bolig. Aktuelle virkemidler vil være Husbankens Startlån, personrettet tilskudd til etablering og bostøtte. Målgruppe vil være husstander med potensiale som på sikt vil kunne eie egen bolig. Behov for stabilitet og trygghet i sin bosituasjon vil bli vektlagt, og barnefamilier vil være en fokusgruppe. Modellen støtter opp om nasjonal boligsosial strategi «Bolig for velferd». Anskaffelse av boliger foreslås i henhold til foreslåtte investeringer i Boligplan Sekundært foreslås det å anskaffe egnede boliger i henhold til vedtatt budsjett og økonomiplan , ved at deler av avsatt investeringsbeløp til kjøp av boliger til barnefamilier benyttes til formålet. Drift legges til boligkontoret og tiltaket iverksettes når budsjett/økonomiplan er vedtatt. Saksbehandler: Dag-Christer Røberg Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør 29

30 Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Forslag leieavtale Vedlegg 2 Forslag avtale om kjøperett til bolig Vedlegg 3 Forslag avtale om kjøp av bolig ved kjøpers benyttelse av kjøperett til boligen. Vedlegg 4 Hjemler og virkemidler Utrykte vedlegg: <><Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> 30

31 1. Bakgrunn for Leieavtalen LEIEAVTALE Mellom utleier og leier er også inngått avtale om rett til kjøp av leieobjektet(boligen) på særskilte vilkår etter at leieforholdet har løpt i år fra overtakelse av boligen. Avtale om kjøperett, samt kjøpekontrakt med standard vilkår for slikt kjøp, er bilag til leieavtalen. Kjøperetten har ikke betydning for vilkårene i leieavtalen såfremt dette ikke fremgår under de særskilte bestemmelser i leieavtalen (se særlig pkt. 7 om leieregulering). 2. Parter Utleier: Adresse: Leier: Adresse: epost: telefon: epost: telefon: 3. Leieobjektet (boligen) Adresse: Gnr: Bnr: Snr: Denne kontrakten gjelder: Leilighet i borettslag: Leilighet i sameie: Enebolig: Del av tomannsbolig: Annen bolig: 4. Varighet (Kryss av det alternativ som passer) Boligen overtas av leieren den. a)..leieforholdet er tidsbestemt og opphører uten varsel fra utleier den.. Ved leietidens utløp må utleier innen 3 - tre måneder etter kontraktens utløpsdato, sende skriftlig oppfordring om at leier må fraflytte leieobjektet. I motsatt fall vil leiekontrakten gå over på tidsubestemte leievilkår. b) Leieforholdet er tidsubestemt og løper inntil en av partene skriftlig sier opp leieforholdet. I leieperioden kan hver av partene skriftlig si opp leieforholdet med 3 måneders varsel, til fraflytting ved utløpet av den kalendermåned fristen utløper. Utleier må ha saklig grunn for å si opp husleiekontrakten. Oppsigelsesfristen begynner å løpe på det tidspunkt oppsigelsen er kommet frem til den annen part. 31

32 Leiers oppsigelse skal sendes. 5. Leiesum (Kryss av det alternativ som passer. Om avkrysning ikke er foretatt er ytelsene som nevnt her inkludert i leiesummen.) Leiesum er for tiden kr pr måned som leier betaler forskuddsvis den 1 i hver måned. Evt. regulering husleien, se pkt. 7 Utgifter til elektrisitet og brensel er: Inkludert i leien Betales a konto av leier med kr per måned, og med avregning minst en gang i året. Leier tegner eget abonnement Utgifter til vann og avløp etter målt forbruk er: inkludert i leien betales a konto av leier med kr per måned, og med avregning minst en gang i året. 6. Sikkerhet (stryk det som ikke passer) a) Leier skal ikke stille særskilt sikkerhet b)til sikkerhet for skyldig leie, skader på boligen, utgifter til fravikelse og andre krav som reiser seg av leieavtalen skal leier: deponere et beløp på kr til deositumskonto (eller) stille garanti på kr Garantien er utstedt av, og med en varighet for tilsvarende leietiden. Kopi av garantidokumentet følger som bilag til leieavtalen. 7. Regulering av leien Leien kan reguleres i samsvar med husleielovens kapittel 4, med unntak som følger av nedenstående. Så lenge leiers kjøperett til boligen fortsatt gjelder, jf. leieavtalens pkt. 1 og bilag 1, kan leien kun reguleres iht. endringer i konsumprisindeksen. Det innebærer at partene med en måneds skriftlig varsel kan kreve leien regulert iht. endringene i konsumprisindeksen i tiden etter siste leiefastsetting. Reguleringen etter konsumprisindeksen, kan tidligst settes i verk ett år etter at siste leiefastsetting ble satt i verk. Utgangspunktet for reguleringen er den konsumprisindeks som forelå ved kontraktsinngåelsen. Når kjøperetten er utløpt uten å ha blitt benyttet, og leieforholdet har vart i minst to år og seks måneder, kan begge parter uten oppsigelse kreve at leien blir satt til gjengs leie på iverksettingstidspunktet ved utleie av liknende leilighet på liknende avtalevilkår. Tilpassing av leien til gjengs leie kan tidligst settes i verk seks måneder etter at det er framsatt skriftlig krav om det, og tidligst ett år etter at tidligere endring av leien ble satt i verk. 32

33 8. Overlevering - Boligens stand Leieobjektet leies ut som det er, jf. husleieloven 2-5 Utleieren plikter å stille boligen til rådighet for leieren til avtalt tid. Leier er på forhånd oppfordret til å besiktige boligen. Har leier før avtaleinngåelsen undersøkt boligen eller uten rimelig grunn unnlatt å etterkomme utleiers oppfordring om å undersøke den, kan leier ikke gjøre gjeldende som mangel noe som burde vært oppdaget ved undersøkelsen. Når boligen er leid som den er har leier reduserte muligheter til å påberope seg mangler ved leieobjektet. Leier kan likevel påberope seg mangler under følgende forutsetninger: a) Leieobjektet er ikke i samsvar med opplysninger som er gitt av utleier. b) Leier har ikke fått opplysninger om forhold ved boligen som utleier kjente eller måtte kjenne til og som leier hadde grunn til å regne med å få. c) Leieobjektet er i vesentlig dårligere stand enn det leier hadde grunn til å regne med etter leiens størrelse og forholdene ellers. Leier kan nekte å overta leieobjektet dersom det er i vesentlig dårligere stand enn leieren kan kreve etter avtalen og husleieloven. Stilles ikke boligen til leierens disposisjon til riktig tid, kan leieren fastholde avtalen og kreve oppfyllelse dersom dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe for utleier. Melding om at boligen ikke er i lovbestemt eller kontraktsmessig stand må leieren gi til utleieren innen rimelig tid. Vil leieren gjøre en mangel gjeldende, har utleieren krav på å få rettet mangelen dersom retting kan skje uten vesentlig ulempe for leieren, og leieren heller ikke har særlig grunn til å motsette seg retting. Har leieren reklamert for sent, er retten til å påberope seg mangelen gått tapt også for fremtiden. Leier mister da retten til bl.a. å kreve utbedring, leieavslag, erstatning og heving. Eventuelle reklamasjoner og meldinger skal fremsettes skriftlig. 9. Utleiers plikter i leietiden Utleieren plikter å sørge for at leiligheten står til rådighet for leieren i leietiden. Utleier er eier av eventuelle integrerte hvitevarer og disse er å anse som en del av eiendommen. Hvis hvitevarene, etter utleiers vurdering, ikke skal repareres, vil utleier legge til rette for at boligen kan utstyres med hvitevarer som leier selv anskaffer, eier og vedlikeholder. Dersom det foreligger en mangel ved leieobjektet, kan leier kreve at utleier for egen regning retter mangelen. Har leieobjektet en mangel kan leier ha krav på prisavslag eller erstatning. Er mangelen vesentlig, kan leier heve avtalen. Vil leieren gjøre en mangel gjeldende, har utleieren krav på å få rette mangelen dersom retting kan skje uten vesentlig ulempe for leieren, og leieren heller ikke ellers har særlig grunn til å motsette seg retting. Utleier er ikke forpliktet til å betale erstatning for indirekte tap som nevnt i husleielovens 2-14, 2. ledd. 33

34 10. Leiers vedlikeholdsplikt i leietiden Leier forestår vedlikeholdet innenfor boligen og i ytre rom (boder) som hører boligen til. Leier skal holde ved like alle installasjoner, utstyr og gjenstander som boligen er utleid med, herunder bl.a. å holde ved like låser, nøkler, vindusruter, ildsteder, vannkraner, oppvaskkummer, utslagsvasker, servanter, vannklosettskåler m/tilbehør, elektriske ovner, varmtvannsbeholdere, komfyrer, elektriske kontakter, innvendige dører samt dør til terrasse/veranda og utgangsdør. I tillegg skal leier sørge for oppstaking av avløpsrør til og med egen vannlås og rengjøring av denne. Utstyr i boligen eller i ytre rom (boder) som hører boligen til, plikter utleier å skifte ut hvis et fortsatt vedlikehold fra leier ikke er regningssvarende. Utstyr i boligen av forbruksmessig karakter, plikter imidlertid leier å skifte ut selv, herunder bl.a. sikringer, lyspærer og batterier til røykvarsler. Likeså plikter leier å holde ved like ledninger og innretninger som han selv har satt opp. Det påhviler leieren å utføre lofts- og trappevask samt vask av andre fellesrom, etter den avtale som måtte gjelde for vedkommende eiendom. Vedlikeholdet skal leieren foreta så ofte som det sedvanemessig er påkrevd av hensyn til eiendommens, eller boligens tilstand. Alt arbeid som leier plikter å utføre skal han foreta uten ugrunnet opphold og på en håndverksmessig forsvarlig måte. Oppfyller leier ikke sin vedlikeholdsplikt, eller reparerer han ikke skader som han plikter å utbedre, kan utleier sette boligen i stand på leiers kostnad. Leier må erstatte all skade som skyldes ham selv, hans husstand, fremleiere eller andre som han har gitt adgang til boligen. 11. Leiers aktsomhets- og meldeplikt. Endringer av boligen Leier plikter å behandle boligen og eiendommen ellers med tilbørlig aktsomhet, og rette seg etter de vanlige ordensregler som fastsettes til sikring av ro og orden og forsvarlig behandling av eiendommen. Boligen må ikke, uten skriftlig samtykke fra utleieren, brukes på annen måte enn fastsatt eller forutsatt i avtalen. Leieren kan ikke uten utleierens samtykke foreta forandringer i boligen eller på eiendommen for øvrig. Det er ikke adgang til å montere parabolantenner e.l. på og i bygningskroppen; herunder fasade, tak, pipe, eller terrasserekkverk. Leier plikter å holde boligen oppvarmet når det er fare for frost. Leier plikter å påse at montering og reparasjoner av elektriske apparater gjøres i tråd med gjeldende forskrifter og sikkerhetsregler. Det samme gjelder montering og reparasjon av oppvaskmaskin og vaskemaskin. Montering og reparasjoner som krever profesjonell faglig bistand skal foretas av fagperson. Dersom den aktuelle montering/installasjon innebærer en forandring i boligen eller på eiendommen for øvrig, må leier først innhente utleiers skriftlige samtykke. Leier må tilrettelegge for gjennomføring av eventuell skadedyrsanering. Ved tilrettelegging menes å gi utleier og saneringspersonal tilgang til boligen. Leier må også rydde og pakke ned klær og inventar etter anvisning fra saneringspersonal og forlate boligen i saneringsperioden. Dersom denne aktivitetsplikten ikke oppfylles av leier, vil dette anses som mislighold av leieavtalen som kan medføre oppsigelse av leieavtalen, jf. husleieloven 9-5, annet ledd, bokstav c. Leier må erstatte all skade som skyldes ham selv, hans husstand, framleiere eller andre som han har gitt adgang til boligen eller til eiendommen forøvrig. Ved innbrudd i boligen eller annet skadeverk, plikter leier å utbedre påført skade på boligen. 34

35 Oppdager leieren skade på boligen som må utbedres uten opphold, plikter leieren straks å sende melding om det til utleieren. Andre skader på boligen som oppdages, plikter leieren å sende melding om innen rimelig tid. Leieren plikter å gjøre det som med rimelighet kan kreves for å avverge økonomisk tap for utleieren som følger av de skader som må utbedres uten opphold 12. Utleiers adgang til boligen Leieren plikter i nødvendig utstrekning å gi utleieren eller utleierens representant adgang til boligen for tilsyn. Leieren plikter å gi utleieren eller andre slik adgang i den utstrekning det trengs for å gjennomføre pliktig vedlikehold, lovlige forandringer eller andre arbeider som må utføres for å hindre skade på boligen eller eiendommen for øvrig. Leieren skal ha melding i rimelig tid før det foretas tilsyn eller vedlikeholdsarbeider. Bestemmelsen i forrige punktum gjelder ikke hvis det er nødvendig med tiltak for å hindre skade på boligen eller eiendommen for øvrig, og det ikke er mulig å varsle leieren. 13. Framleie, personskifte m.v. Leieren har ikke adgang til å framleie eller på annen måte overlate sin bruk av boligen til andre uten samtykke fra utleieren, med mindre annet følger av avtale eller lovbestemmelse. Leieren har rett til å ta opp i sin husstand sin ektefelle eller samboer, sine egne eller ektefellens eller samboerens slektninger i rett opp- eller nedstigende linje og fosterbarn. Opptak av andre personer i husstanden krever godkjenning fra utleieren. Godkjenning kan bare nektes dersom vedkommende persons forhold gir saklig grunn til det. Leieren har ikke adgang til å overføre sine rettigheter eller plikter etter leieavtalen til andre uten samtykke fra utleieren, med mindre annet følger av avtale eller lovbestemmelse. Dør leieren har både dødsboet og utleieren rett til å si opp avtalen med lovlig varsel. Personer som hørte til leiers husstand kan kreve å få tre inn i leieforholdet, hvis de oppfyller lovens krav til inntreden i leieforholdet. Forlater leieren ektefellenes felles bolig, har den andre ektefellen rett til å få tre inn i leieavtalen. Den ordning av bruksretten til ektefellenes felles bolig som blir fastsatt eller avtalt ved separasjon eller skilsmisse, er bindende for utleieren. Husstandsmedlem har rett til å få tre inn i leieavtalen dersom vilkårene i 3 første ledd nr. 1, jf. 1 i lov av 4. juli 1991 nr. 45 om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører, er oppfylt. Ektefellenes slektninger i rett nedstigende linje har tilsvarende rett til å få tre inn leieavtalen som et husstandsmedlem, dersom begge ektefellene forlater den felles boligen. 14. Avtalebrudd - fravikelse Leieren vedtar at utkastelse kan kreves hvis leien eller avtalte tilleggsytelser ikke blir betalt innen 14 dager etter at skriftlig varsel etter tvangsfullbyrdelsesloven 4-18 er sendt etter forfallsdag, jf. samme lov 13-2 tredje ledd bokstav a. I varselet skal det stå at utkastelse vil bli begjært dersom kravet ikke blir oppfylt, samt at utkastelse kan unngås dersom leien med renter og omkostninger blir betalt før utkastelsen gjennomføres. Leieren vedtar at utkastelse kan kreves når leietiden er utløpt, jf. tvangsfullbyrdelsesloven 13-2 tredje ledd bokstav b. Begår leieren ellers noe vesentlig brudd på leieavtalen, kan utleier heve avtalen og leieren plikter da å flytte ut av boligen. En leier som flytter etter utkastelse eller etter krav fra utleier på grunn av mislighold, plikter å betale leie for den tid som er igjen av leietiden med fradrag av det som utleieren 35

36 får inn ved ny utleie. Blir leieavtalen hevet, er leieren ansvarlig for utlegg, tapt leie o.l. etter bestemmelsene i husleielovens Leieforholdets opphør - fraflytting Dersom leieforholdet avsluttes uten at leier har benyttet seg av sin rett til å kjøpe boligen, skal leieobjektet leveres tilbake i ryddet, rengjort og i samme stand som ved overtakelsen, bortsett fra den forringelse som skyldes alminnelig slitasje og elde, og de mangler som utleieren selv plikter å utbedre. Når leieren skal flytte fra boligen er han pliktig til i oppsigelsestiden å medvirke til at boligen kan vises frem minimum 3 ganger i uken på dagtid og kveldstid. På flyttedag skal leieren flytte ut innen kl Tilbakelevering regnes for skjedd når utleieren har fått nøkler og ellers uhindret adkomst til boligen. Forlater leieren boligen på en slik måte at leieforholdet klart må anses oppgitt, kan utleieren igjen straks disponere over det. Utleier kan kreve at leier setter boligen tilbake til opprinnelig stand selv om det gjelder endringer som leier hadde rett til å utføre. Utleier kan ikke i noe tilfelle kreve boligen satt tilbake til opprinnelig stand dersom dette ville medføre uforholdsmessige omkostninger eller urimelig verditap, men utleieren kan kreve erstattet den verdireduksjon endringene har medført, hvis det gjelder endringer leieren ikke hadde rett til å utføre. Fast inventar som leieren har brakt inn i boligen, tilfaller utleieren hvis utskilling ville medføre uforholdsmessige omkostninger eller urimelig verditap. Er boligen i dårligere stand enn hva som er avtalt eller fastsatt i husleielovens 10-2, kan utleier kreve dekket nødvendige utgifter til utbedring. Kravet må være framsatt innen rimelig tid etter at utleieren burde ha oppdaget mangelen. Stilles ikke boligen til utleierens disposisjon den dagen leieforholdet er opphørt, kan utleieren kreve vederlag tilsvarende avtalt leie inntil leierens bruk opphører. Faller kontraktens flyttedag ikke sammen med betalingsterminene, reguleres husleien for de mellomliggende dager. Finnes det i boligen etterlatt løsøre som må antas å tilhøre leieren eller noen i leierens husstand, skal utleieren for leierens regning ta hånd om dette. Rent skrot kan likevel kastes umiddelbart. Utleieren skal så vidt mulig skriftlig oppfordre leieren til å hente løsøret. Utleieren kan holde løsøret tilbake inntil kostnadene med oppbevaringen dekkes eller betryggende sikkerhet stilles. Utleieren kan selge løsøret for leierens regning dersom kostnadene eller ulempene med oppbevaringen blir urimelige, eller dersom leieren venter urimelig lenge med å betale kostnadene eller med å overta løsøret. Er det grunn til å tro at salgssummen ikke vil dekke salgskostnadene, kan utleieren i stedet rå over gjenstandene på annen måte. 16. Annet For øvrig gjelder husleieloven av 26. mars 1999 for leieforholdet. ************ Utleier og leier er kjent med og vedtar ved sin underskrift alle punkter i denne avtalen som er utferdiget i 2 eksemplarer: 1 eksemplar til utleieren og 1 eksemplar til leieren..., den.., den. 36

37 Som utleier Som leier Bilag: 1) Avtale om kjøperett til bolig 2) Standard kjøpekontrakt ved benyttelse av kjøperett 3) Evt. garantidokument, jf. pkt. 6 37

38 AVTALE om kjøperett til leiebolig mellom (eier) og..(rettighetshaver) 1)Hva kjøperetten gjelder bakgrunn for Avtalen Kjøperetten gjelder bolig.i eierseksjonsameiet/borettslaget.., adresse...(boligen) Eier har ervervet/tilrettelagt boligen for utleie til rettighetshaver, som har inngått leieavtale til Boligen. Leieavtalen følger som bilag 1 til avtalen. Hensikten med avtalen er å legge til rette for at rettighetshaver senere kan ha mulighet for å kjøpe boligen på vilkår som fremgår av avtalen. Eier kan sette som vilkår for kjøperetten at rettighetshaver i tillegg til husleien sparer et fast månedlig beløp som egenkapital til å benytte kjøperetten, jf avtalens pkt 3. Kjøperetten bortfaller dersom rettighetshaver ikke oppfyller avtale om å spare et månedlig beløp, jf. avtalens pkt Når kan kjøperetten gjøres gjeldende Når leieforholdet har vart sammenhengende i.år fra innflytting/overtakelse iht vedlagte leiekontrakt, og rettighetshaver har oppfylt alle forpliktelser iht leieavtalen, har rettighetshaver rett til å kjøpe boligen. Dersom rettighetshaver vil benytte kjøperetten må dette meldes skriftlig til eier så snart som mulig og senest innen 3 måneder etter at kjøperetten er utløst. Epost gjelder som skriftlig melding. Etter dette tidspunkt bortfaller kjøperetten. Kjøperetten kan ikke gjøres gjeldende etter at eier har sagt opp/hevet leieforholdet eller leieforholdet har opphørt av andre grunner. Dersom rettighetshaver benytter seg av kjøperetten reguleres kjøpet av egen kjøpekontrakt. Standard kjøpekontrakt følger som bilag 2 til avtalen. Rettighetshaver plikter å akseptere vilkårene som fremgår av standard kjøpekontrakt. Boligen overtas i den stand den er ved benyttelse av kjøperetten. Dersom rettighetshaver ikke aksepterer vilkårene i kjøpekontrakten bortfaller kjøperetten. Kjøperetten faller bort dersom leietaker ikke blir godkjent som ny andelseier/sameier av styret i borettslaget/sameiet. Dersom kjøperetten ikke blir benyttet eller bortfaller på andre måter tilbakebetales evt. oppspart egenkapital inkl. opparbeidede renter til rettighetshaver, så fremt ikke partene blir enige om å forlenge kjøperetten og videre spareordning i forbindelse med at leieforholdet evt. løper videre. 3. Fastsettelse og betaling av kjøpesum Kjøpesum tilsvarer enten: a) den pris kommunen kjøpte boligen for ved kontraktsinngåelse, eller 38

39 b) den pris som settes av en offentlig godkjent takstmann. Takseringen skal skje ved kontraktsinngåelse, og det er verdien ved kontraktsinngåelsen som skal være kjøpesummen. Rettighetshaver skal i begge tilfeller i tillegg dekke omkostninger ved kjøpet. Kjøpesummen endres ikke selv om eier i etterkant av kontraktsinngåelsen har gjort forbedringer som har medført en verdiøkning av boligen. Rettighetshavers eventuelle forbedringer vil kun kunne kreves kompensert i henhold til husleieloven 10-5 dersom kjøperetten ikke benyttes. Rettighetshaver skal stille deler av kjøpesummen som egenkapital i samsvar med vilkår i Avtalens bilag 2. Dette gjøres enten ved at a) Rettighetshaver selv stiller kr i egenkapital, og/eller b) eier som opparbeidelse av egenkapital setter av kr som innbetales eier i tillegg til husleien per måned. Om leieavtalen overføres til en annen person(husstandsmedlem) i samsvar med husleieloven 8-2 eller 8-3 tilfaller kjøperetten ny leier på de vilkår som fremgår av Avtalen. Dersom tidligere leier har opparbeidet egenkapital i medhold av ovenstående bokstav b) følger oppspart kapital leieforholdet, såfremt ikke annen fordeling følger av avtale mellom leier og husstandsmedlemmet eller av skiftet etter leiers død eller samlivsbrudd. ************ Avtalen m/bilag foreligger i to eksemplarer hvorav partene beholder ett hver. Dato/sted.... Eier Rettighetshaver Bilag: 1) Leieavtale av. 2) Standard kjøpekontrakt ved evt. benyttelse av kjøperetten 39

40 AVTALE OM KJØP AV BOLIG VED KJØPERS BENYTTELSE AV KJØPERETT TIL BOLIGEN Denne avtale («Avtalen») er inngått den... mellom: i. (org nr./komm.nr., (adresse»selger») og ii..., (pers.nr..), (adresse («Kjøper») Selger og Kjøper omtales i avtalen heretter i fellesskap som «Partene». Selger er utleier og kjøper er leier av Boligen. Kjøper benytter kjøperett til boligen i medhold av avtale om kjøperett av.(bilag 1). Avtale om kjøperett inneholder bl.a. særlige vilkår knyttet til fastsettelse av kjøpesum for boligen. Ved overtakelse av boligen og oppfyllelse av øvrige vilkår i avtalen bortfaller leieavtale av.. 1. Boligen Selger overdrar til kjøper: Leilighet i borettslag: andel nr Leilighet i sameie:.seksjon nr.. Enebolig: Del av tomannsbolig: Annen bolig: Adresse: Gnr: Bnr: med tilliggende rettigheter og forpliktelser med avtalt overtakelsestidspunkt.., jf. avtalens punkt Kjøpesum, omkostninger og oppgjør Kjøpesummen er basert på den pris selger kjøpte boligen for i forbindelse med inngåelse av leieavtalen med kjøper eller evt. takstmanns prisvurdering av boligens verdi ved inngåelse av leieavtalen. Kjøpesummen endres ikke selv om selger i etterkant av sitt erverv av boligen har gjort forbedringer som har medført en verdiøkning av boligen. Total kjøpesum inklusive omkostninger ( Kjøpesummen ) som gjøres opp slik: ved underskrift av avtalen (forskudd) innen overtakelsestidspunktet NOK NOK NOK 40

41 I tillegg kommer evt. tinglysingsgebyr, dokumentavgift og attestgebyr for hvert pantedokument kjøper må la tinglyse på eiendommen i anledning etablering av lån. Kjøper har risikoen for endringer i offentlige gebyrer og avgifter. Evt. provisjon til oppgjørsansvarlig betales av selger. Kjøpesummen betales til konto, nr.:.. For den del av kjøpesummen som ikke måtte være betalt i rett tid, svarer kjøper lovens forsinkelsesrente, for tiden..% p.a., til selger. Med mindre annet er skriftlig avtalt mellom partene, gir plikten til å betale forsinkelsesrente ikke kjøper rett til å forlenge betalingsfristen utover de frister som er avtalt. Så snart selger har mottatt kjøpesummen inkl omkostninger, kjøpers originale pantedokument og signert overtakelsesprotokoll, sørger selger for at skjøtet og evt. pantedokument sendes til tinglysning. Selger sørger også for pro & contra oppgjør av boligens kostnader/inntekter pr. overtakelsestidspunktet (jf. Avtalens punkt 3). 3. Overtakelse Boligen skal overtas av kjøper den.kl..»overtakelsestidspunktet»). Overtakelse forutsetter at det foreligger samtykke fra styret i eierseksjonssameiet/borettslaget. Fra overtakelsestidspunktet er kjøper ansvarlig for alle utgifter på boligen, og mottar evt. alle inntekter fra boligen. Det foretas et pro & contra oppgjør mellom selger og kjøper pr. overtakelsestidspunkt. Kjøper bor i boligen som leier fra tidligere. Boligen overtas dermed slik den fremstår uten noen særskilte tiltak fra selger som rydding og rengjøring. Kjøperen kan kreve at overtakelsen utsettes hvis ikke boligen er i kontraktsmessig stand. Mangler som er uvesentlige for kjøperens bruk eller utnyttelse av boligen gir ikke grunnlag for utsettelse. Ved utsatt overtakelse utsettes oppgjør av kjøpesummen, uten at selgeren kan kreve rentekompensasjon. Når overtakelse er gjennomført, skal overtakelsesprotokoll signeres av begge parter. 4. Heftelser Boligen overdras fri for pengeheftelser. [Alternativt: Kjøper er kjent med følgende anmerkninger av betydning som foreligger på boligens grunnboksblad... Kjøper aksepterer å overta disse slik de fremgår av de tinglyste dokumenter.] 5. Tilbehør Med boligen følger de gjenstander som befinner seg på boligen på overtakelsestidspunktet og som etter ufravikelig lov og forskrift eller annet offentlig vedtak skal følge med boligen. 6. Selgers opplysningsplikt og Kjøpers undersøkelsesplikt Selger har plikt til å opplyse om skjulte og/eller åpenbare feil og mangler som han kjenner eller måtte kjenne til. Dersom selger har gitt uriktige opplysninger, vil det foreligge en mangel. 41

42 Kjøper kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han ble kjent med eller burde være kjent med gjennom sitt bo-/leieforhold i boligen eller på eiendommen forøvrig. Det samme gjelder andre forhold kjøper kjente eller måtte ha kjent til da avtalen ble inngått. 7. Eiendommens tilstand Boligen selges i den stand den var ved kjøpers besiktigelse, dvs. som den er jf. avhendingslova 3-9. Boligen har likevel mangel i følgende tilfeller: Når kjøper ikke har fått opplysninger om forhold ved boligen som selger kjente eller måtte kjenne til, og som kjøper hadde grunn til å regne med å få. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut fra at det har virket inn på avtalen at opplysningene ikke ble gitt, jf. avhendingslova 3-7. Når selger har gitt uriktige opplysninger om boligen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut fra at opplysningene har virket inn på avtalen og ikke er blitt rettet i tide, jf. avhendingslova 3-8. Når Boligen er i vesentlig dårligere stand enn hva kjøper hadde grunn til å regne med ut fra kjøpesummens størrelse og forholdene ellers, jf. avhendingslova Mislighold / reklamasjon Dersom boligen har mangel eller selger ikke til rett tid oppfyller sine forpliktelser etter avtalen (forsinkelse), kan kjøper på de vilkår som følger av avhendingslova kapittel 4, kreve oppfyllelse, retting, prisavslag, erstatning, heving og/eller holde tilbake en forholdsmessig del av kjøpesummen. Dersom kjøper ikke betaler kjøpesummen eller ikke oppfyller andre plikter etter avtalen, kan selger på de vilkår som følger av avhendingslova kapittel 5, kreve oppfyllelse, heving, erstatning og renter. Selger kan heve avtalen dersom kjøpers betalingsmislighold innebærer et vesentlig kontraktsbrudd. Dersom en av partene mener at det foreligger mangel eller forsinkelse ved den annen parts oppfyllelse av sine plikter etter avtalen, må han gi den andre parten skriftlig melding om hvilket avtalebrudd det gjelder, innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget forholdet, jf. avhendingslova 4-19 og Forsikring Eiendommen er fullverdiforsikret i. Kjøper tegner selv innboforsikring. 10. Diverse Kjøper har fått seg forelagt følgende dokumenter som han har gjort seg kjent med: takst, datert grunnboksutskrift datert. opplysningsskjema vedrørende blant annet reguleringsforhold fra.kommune, datert 42

43 tegninger opplysninger om ligningsverdi, kr.. opplysninger om kommunale avgifter vedtekter/ordensregler 11. Andre forhold (Utfylles etter behov) 12. Avhendingslova Avtalens bestemmelser utfylles av lov om avhending av fast eiendom av 3. juli 1992 nr. 93 (avhendingslova) om ikke annet er avtalt. ************* * * Denne Avtale er utferdiget i to likelydende eksemplarer, hvorav Partene får hvert sitt eksemplar. (Sted., dato ) Selger: Kjøper: Bilag: 1) avtale om kjøperett av. 2) takst, datert. 3) grunnboksutskrift datert. 4) opplysningsskjema vedrørende blant annet reguleringsforhold fra..kommune, datert.. 5) tegninger 6) opplysninger om ligningsverdi, kr 7) opplysninger om kommunale avgifter 8) vedtekter/ordensregler 43

44 Lov om sosiale tjenester i NAV 1. Lovens formål Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. 15. Boliger til vanskeligstilte Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. 27. Midlertidig botilbud Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m Boliger til vanskeligstilte Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker. Husleieloven Kommer til anvendelse ved utleie av boliger Lov om avhending av fast eigedom (avhendingslova) Kommer til anvendelse ved salg av bolig Forskrift om startlån fra Husbanken Kommer til anvendelse ved kjøp av boligen Husbankens aktuelle virkemidler Husbanken har en rekke virkemidler for anskaffelse av bolig både i privat og offentlig regi for å sikre at vanskeligstilte kan skaffes en trygg og god bolig. Tilskudd til utleieboliger kan gis til kommuner, stiftelser og andre aktører for etablering og utbedring av utleieboliger som skal bidra til flere egnede utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Prioriterte grupper er bostedsløse, flyktninger, personer som trenger oppfølgingstjenester og vanskeligstilte med barn. Lenke til Husbanken: Startlån er økonomisk behovsprøvd og kan innvilges til vanskeligstilte husstander, barnefamilier, enslige forsørgere, personer med nedsatt funksjonsevne og flyktninger. Det kan gis startlån til kjøp av ny og brukt bolig. Lenke til Husbanken: Tilskudd til etablering i egen bolig kan gis til enkeltpersoner/husstander med varig lav inntekt og som ikke er i stand til å betjene fullt lån til egnet bolig. Ordningen er behovsprøvd og bare de aller mest vanskeligstilte kan regne med å få tilskudd. Lenke til Husbanken: 44

45 Bostøtte er en økonomisk støtteordning som administreres av kommunene. Ordningen er behovsprøvd, og skal sikre at personer med lav inntekt og høye boutgifter kan få en hensiktsmessig bolig. Lenke til Husbanken: 45

46 Flyktningkontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / F30 Saksnummer Utvalg Møtedato 17/28 Komite for Oppvekst og kultur Formannskapet Forventet reduksjon i bosetting av flyktninger 2017 og 2018 Rådmannens forslag til vedtak Tas til orientering. Sammendrag Bodø kommune forventes reduksjon i antall bosatte i 2018 på personer. Det er aktuelt at kommunen anmodes å bosette færre enslige mindreårige i Reduksjon medfører reduserte inntekter. Involverte tjenester jobber med å finne tiltak for å redusere kostnader eller øke inntekter for å komme i balanse økonomisk. Rådmannen vil komme tilbake med nærmere beskrivelse av situasjonen og løsningsforslag i forbindelse med økonomiplan/årsbudsjett og sak om bosetting for Saksopplysninger Formål med denne saken er å informere bystyret om forventet betydelig reduksjon i behov for antall bosettinger av flyktninger i Bodø i 2018 og beskrive mulige økonomisk og praktiske konsekvenser av dette. Saken redegjør også kort for forventet bosetting i 2017, samt finansiering av integreringsmottak-prosjektet. I felles brev fra Kommunesektorens organisasjon (KS) og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) fra fremkommer det at behov for bosetting i 2018 anslås til å være 4440 personer hvorav kun 210 enslige mindreårige. Altså betydelig reduksjon fra behov i 2017 som anslås til , hvorav 820 enslige mindreårige. I anmodning for 2016 fra IMDi datert var bosettingsbehovet for 2017 anslått til , hvorav ca enslige mindreårige. I 2016 ble personer bosatt i norske kommuner, hvorav enslige mindreårige. Bodø kommune har vedtatt å bosette 140 flyktninger i 2017, hvorav 18 enslige mindreårige. Grunnet redusert behov for bosetting av EM ble tallet for EM redusert til 9 og ordinær bosetting økt til 131 jf. referatsak til bystyret Per august 2017 har Bodø bosatt 78 ordinært og 4 EM, altså 82 av vedtatte 140. Kommunene får sine inntekter for bosetting av flyktninger primært gjennom integreringstilskudd per bosatt flyktning de første fem årene flyktningen bor i kommunen. For 2017 utgjør dette ca mill for ordinær bosetting og ca. 25 mill for bosetting av EM jf. tertialrapport T2. 46

47 Bodø kommune har flyktningfond som blant annet er etablert med formål å kunne møte perioder med varierende antall bosatte og inntekter. Per var dette på 7,8 mill. Integreringsmottak: Bodø kommune deltar sammen med fire andre kommuner i prosjekt ut 2018 for utvikling av modell for integreringsmottak. Prosjektet startet opp desember Kommunen har overordnet og koordinerende ansvar, inkludert å tilby kvalifiserende tiltak på full tid for til en hver tid inntil 60 beboere ved Tverlandet asylmottak. Grunnet rask bosetting forventes det at opptil 240 deltakere er gjennom programmet årlig. Erfaring fra oppstart tilsier behov for å styrke dette arbeidet slik at flyktningkontoret har til sammen tre ansatte i prosjektet, samt økte rammer for kjøp av kvalifiserende tiltak. I forbindelse med T1 ble det det lagt inn behov for opptil 1,5 mill for 2017 og 3,1 mill for 2018 for å løse kommunens oppdrag for integreringsmottak. Dette skal primært søkes dekket gjennom økte statlige overføringer og/eller inntekt fra kommuner som bosetter deltakere fra integreringsmottak. Sekundært dekket gjennom midler avsatt til flyktningfond. For 2017 må det forventes at dekning må skje fra budsjettert avsetting til flyktningfond. Det er gjort tilsettinger i henhold til plan for styrking fra T1. Under følger justert budsjett for integreringsmottak som viser behov for opptil ,- for 2017 og ,- for Inntekter for 2018 fastsettes i forbindelse med statsbudsjettet og er usikre. Budsjett for 2018 vil nødvendigvis bli ytterligere behandlet i forbindelse med årsbudsjett Budsjett Integreringsmottak Tilskudd IMDi - Kvalifiseringsmidler Tilskudd UDI - Refusjon lønn koordinator Tislkudd kultur og samfunnskunnskap asylsøkere samfunnskunnska Tilskuddsordning frivillighet Sum inntekter Lønn lærer BVO Lønn programtkoordinator med prosjektlederansvar Lønn programtkoordinator IM Prosjektmedarbeider bosetting IM Sum kostnader ekstra stillinger Bodø kommune Inntekter - kostnader Insentivordning Kjøp av tiltak eksternt Tiltak gjennom frivillighet Kurs, reiser etc Tolk Lokaler BVO - Sum andre kostnader Rest inntekter - alle kostnader Vurderinger Bosetting 2018: Ordinær bosetting: Det er sannsynlig at Bodø kommune kun anmodes om å bosette flyktninger i 2018, basert på dagens situasjon med lave asylankomster. I brevet fra IMDi og KS antydes det at bosettingen vil konsentreres om færre og større kommuner. Andre momenter som tilsier at Bodø kommune fortsatt vil være sentral bosettingskommune er at kommunen har integreringsmottak og over tid har etablert seg som en solid bosettingskommune med gode resultater (bosatt mange og høy andel avsluttes til utdanning/arbeid). Viktigste konsekvens av redusert bosettingstall er reduserte inntekter. Bosetting av 80 flyktninger medfører ca. kr. 6 mill. i reduserte inntekter. 70 medfører ca. kr. 8 mill. i reduserte inntekter. For å balansere dette må involverte virksomheter straks se på hvilke kostnader som kan kuttes. Noen alternativer: 47

48 - Noen variable kostnader reduseres automatisk når færre bosettes. Viktigste kostnadsreduksjon er redusert stønad til etablering i bolig og ventestønad før oppstart i introduksjonsprogram. Ved 70 bosettinger vil dette utgjøre besparelser på ca. kr. 3 mill. - Kjøp av tiltak kan kanskje reduseres hvis vi ser mulighet til å utnytte ledig kapasitet blant egne ansatte til å arrangere egne kurs og tiltak, eller samkjøres med tiltak rettet mot deltakere i integreringsmottak. Det er likevel viktig å opprettholde god kvalitet på tiltak som skal bidra til å kvalifisere - Utnytte dagens bemanning til å jobbe kvalitativt bedre for slik øke måloppnåelse ved at flere kommer i arbeid eller utdanning som igjen gir reduserte kostnader til sosialhjelp. - Andre variable kostnader er mer usikre fordi de ofte slår inn først fra år to, som introduksjonsstønad og sosialhjelp fra NAV Bodø. Det er behov for å gjøre ytterligere økonomiske beregninger inn mot økonomiplan og årsbudsjett. - Redusere antall ansatte. Både på kort og lang sikt er dette tiltak som kan være aktuelt. Men som vi erfarte fra høsten 2015 er dette situasjon som kan endres raskt hvis det igjen kommer flere asylsøkere til landet. Flyktningkontoret og andre involverte tjenester har bygget opp systemer som skal kunne ivareta inntil 140 bosettinger. For å imøtekomme forventede svingninger i bosettingstall er det avsatt midler til flyktningfond. Per d.d. er dette på ca. kr. 8 mill. Forslag fra rådmannen i T2 er at eventuelt overskudd i 2017 også avsettes til flyktningfond, nettopp for å møte forventede reduksjon i årene som kommer. Enslige mindreårige: Det er også sannsynlig at det ikke vil være behov for at Bodø bosetter flere enslige mindreårige i I så fall vil Bodø ha bosatt ca. 22 enslige mindreårige, som får oppfølging fra i bofellesskap og fra miljøtjeneste, oppfølging fra barnevern, skoletilbud osv. Det forventes overskudd stipulert til ca. 1 mill. også i 2018 selv uten flere bosettinger av EM i 2018 og med opprettholdelse av dagens tilbud. Her er det likevel muligheter for reduserte kostnader, eksempelvis hvis svært mange av ungdommene kvalifiserer seg for videregående skole ila året og hvis flere får mindre oppfølgingsbehov fra flyktningkontor og barnevernet etter som de blir eldre og mer selvstendige. Det er allerede satt inn tiltak ved at vakanser dekkes inn gjennom midlertidige stillinger for å se an hvordan behovet utvikler seg ut over høsten og vinteren. Også hver må involverte virksomheter straks begynne å se på ressursbehov kommunen har på dette området. Integreringsmottak: Det er gjort midlertidige ansettelser ut 2018 for å styrke prosjektet. Ut over dette er det muligheter for å redusere kostnader, eksempelvis til kjøp av tiltak eksternt og incentivordning. Videre skal det vurderes og forhandles med andre bosettingskommuner finansieringsordning hvor bosettingskommune betaler en viss sum til Bodø kommune når de bosetter personer fra integreringsmottak som har gjennomført konkret opplegg i Bodø kommune. Dette vil kunne gi økte inntekter. Organisering og finansiering av aktiviteter for integreringsmottak må sees i sammenheng med øvrig drift i de ulike involverte virksomhetene i kommunen. Blir bosetting redusert som forventet, vil det kunne være kapasitet både blant ansatte og i tiltak som normalt er rettet mot introduksjonsdeltakere som kan benyttes for integreringsmottaket. Som det fremkommer av budsjett for integreringsmottak er det sannsynlig at Bodø kommune må finansiere deler av prosjektet selv, stipulert til ca. 1 mil for 2017 og opptil 2 mill for 2018 hvis ikke staten øker overføringer eller kommunen får inntekter fra andre bosettingskommuner. Denne underfinansieringen av en statlig forsøksordning er allerede problematisert overfor sentral prosjektledelse gjennom rapportering og dialog. Dette vil også i fortsettelsen spilles inn som utfordring. Bosetting 2017: Ordinær bosetting: Flyktningkontoret har per tertialrapport 2 meldt inn at kommunen maksimalt klarer å bosette 125 ordinært. Grunnet redusert bosettingsbehov i Norge er det ikke avgjørende at 48

49 Bodø når målsetting om 131, og heller ikke de 125 vi nå jobber mot. Skal kommunen klare 125, må minst 25 av resterende bosettinger være personer i familier. Viktigste årsak til redusert bosetting er nemlig at kommunen så langt har bosatt langt flere enslige voksne enn forventet fordi det i liten grad har vært bosettingsklare familier. Bodø skal primært bosette fra integreringsmottaket ved Tverlandet mottak, men mottaket har ikke klart å etablere familierom til beboere så langt. Bosetting av enslige voksne er krevende fordi hver enkelt person krever en boenhet og hver person blir deltaker i introduksjonsprogrammet. Ved familiebosetting bor det flere i hver boenhet, og det er kun de voksne som blir deltakere i introduksjonsprogram. Dette utgjør ca. 15 personer hver måned i perioden sep-des, som er krevende og forutsetter at minst 25 personer bosettes i familier. Flyktningkontoret og boligkontoret vurderer konkrete tiltak på boligsiden for å løse utfordringen, herunder vurderes også samarbeid med Tverlandet mottak for å raskere få på plass familieboliger for asylsøkere i integreringsmottaket. Men økonomisk er det krevende hvis bosettingstall for 2017 blir mye lavere enn 125. I T2 er det beregnet ca 2 mill i reduserte inntekter som er løst gjennom konkrete tiltak i T2. Færre bosettinger enn 125 medfører behov for å finne kostnadsreduserende tiltak grunnet ytterligere reduserte inntekter. Enslige mindreårige: Signaler fra Bufetat og IMDi tilsier at det ikke er behov for at Bodø bosetter flere EM enn de fire som så langt er bosatt. Bodø skulle i utgangspunktet bygge opp kostbart tilbud for tettere oppfølging av EM under 15 år. Dette er det per i dag ikke behov for. Selv uten flere bosettinger i 2017 forventes det overskudd på ca. 4,8 mill i 2017 som i T2 er foreslått avsatt til flyktningfond. Konklusjon Forventet reduksjon i bosatte både i 2017 og ikke minst 2018 vil medføre reduserte inntekter. For 2017 forventes det likevel et betydelig overskudd som er foreslått avsatt til flyktningfond for å møte forventede variasjoner i antall bosettinger de kommende årene. Det er for tidlig å konkludere med om involverte tjenester finner tiltak for å reduserte inntekter i 2018 og kommende år eller om det er nødvendig å bruke midler fra flyktningfond for å komme i balanse. Dette vil tjenesten jobbe med fremover og rådmannen kommer med nærmere beskrivelser og løsningsforslag i økonomiplan/årsbudsjett og sak om bosetting for IMDi planlegger å sende ut anmodning til kommunene måneskiftet oktober/november, først da vil kommunen kunne planlegge bosettingen for 2018 mer nøyaktig. Saksbehandler: Daniel Wie Sandbakk Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør 49

50 Flyktningkontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /7766 X63 Saksnummer Utvalg Møtedato 17/29 Komite for Oppvekst og kultur Formannskapet Endring i introduksjonsloven - høringsuttalelse fra Bodø kommune Rådmannens forslag til vedtak Høringsuttalelsen tas til orientering Sammendrag Bodø kommune er ved brev datert oppfordret til å avgi uttalelse til forslag om endringer i introduksjonsloven. Det er innenfor fristen avgitt administrativ uttalelse med forbehold om ettersendte merknader etter politisk behandling. Administrativ uttalelse: «Det vises til høringsbrev datert Høringssvaret er behandlet administrativt. Bodø kommune takker for å ha blitt invitert som høringsinstans, og vil gi følgende uttalelse til departementets endringsforslag: Bodø kommune støtter regjeringens mål om at flere introduksjonsdeltakere må integreres gjennom deltakelse i arbeidslivet. Bodø kommune jobber systematisk for å oppnå bedre resultater. Kommunens egne analyser viser samme tendenser som ellers i landet, at stadig økende krav til utdanning og norsknivå i arbeidsmarkedet gjør det krevende for deltakere å kvalifisere seg for jobber. Gapet mellom medbrakt kompetanse og krav i arbeidsmarkedet og utdanningsløp blir stadig større. For å kunne oppnå best mulig resultater vurderer Bodø kommune likevel at kommunene selv må beholde det handlingsrommet dagens lovtekst i introduksjonsloven gir, som gir muligheter for å sette i verk nye tiltak i tråd med utviklingen i arbeidsmarked og samfunn for øvrig. Kommunen videreutvikler stadig introduksjonsordningen gjennom utprøving og evaluering, samt ideer fra andre kommuner med lik næringsstruktur. Dette mener Bodø kommune gir resultater. 1. Forslag om at kommunen får plikt til å tilby opplæring i norsk og opplæring i norsk kultur og norske verdier til beboere i mottak. Bodø kommune støtter departementets vurdering om at det er hensiktsmessig at alle fra 16 år og oppover skal få tilbud om 175 timer norsk og 50 timer «norsk kultur og norske verdier» snarest 50

51 mulig. Bodø kommune mener likevel forslaget må avventse til det foreligger en utredning av økonomiske og administrative konsekvenser for kommuner knyttet til endring fra frivillig til lovpålagt ordning. Overgang fra frivillig til lovpålagt ordning må forventes å medføre økt byråkrati og økte administrasjonskostnader. På bakgrunn av den uforutsigbare flyktningsituasjonen er det uklart hvor mye kostnader det medfører å kvalifisere tolker/eller lærere som behersker deltakerens morsmål. Kommunene har dessuten ikke kontroll på når og hvor asylmottaket opprettes og nedlegges og usikkerhet og vil være økonomisk og praktisk krevende for mange både små og store kommuner. 2. Forslag om presisering i bestemmelsen om individuell plan skal bygge videre på kompetansekartlegging og andre tiltak i mottak. Bodø kommune er helt enig i at det er viktig å komme i gang med kompetansekartlegging og kvalifisering allerede mens deltakerne er i asylmottak, og at individuell plan for introduksjonsprogrammet bygger videre på dette arbeidet. Bodø kommune er likevel ikke enig i at dette skal lovfestes. I praksis vil en slik forpliktelse også kunne forplikte kommuner til å etablere nye kvalifiseringstiltak som kommunen av praktiske eller økonomiske årsaker vanskelig vil kunne etablere. Videre mener Bodø kommune det er positivt at aktører som karrieresenter, NAV, mottak og kommune hvor asylmottaket er, deltar aktivt den enkeltes individuelle plan og fremtidige yrkesmål i Norge mens deltaker er i asylmottak. Likevel vil ikke andre aktører enn den aktuelle bosettingskommunen kunne avgjøre hvilke tiltak som lar seg gjennomføre for den enkelte deltaker. Økonomi, eksisterende tiltak, det lokale arbeidsmarked, lokale kurs- og utdanningstilbud mv. er forhold som spiller inn. Kommunen kan bosette deltakere fra helt andre steder i landet med forskjellige utdannings- og jobbmuligheter. Kvalifiseringstiltak er ofte forbundet med kostnader. Dette må også tas inn i vurderingen av Bodø kommune som har et ansvar for å tilby et best mulig introduksjonsprogram for alle deltakerne kommune bosetter, primært innenfor økonomiske rammer integreringstilskudd og tilskudd til norsk- og samfunnskunnskap gir. Bodø kommune bygger videre på tiltak så langt det er hensiktsmessig, men vurderer det altså urimelig å skulle bli forpliktet av en annen instans som ikke er ansvarlig for måloppnåelse og økonomi slik Bodø kommune er. 3. Forslag om at arbeids- og utdanningsrettede tiltak alltid skal vurderes i arbeidet med utformingen av den enkeltes individuelle plan Bodø kommune er helt enig i at arbeid- eller utdanningsrettede tiltak skal vurderes i utformingen av individuell plan. Det vurderes likevel ikke nødvendig å presisere dette nærmere enn lovteksten allerede gjør: Introduksjonslovens formålsparagraf stadfester at deltakelse i yrkesliv og økonomisk selvstendighet er introduksjonsprogrammets målsetting. 4 om programmets innhold stadfester at programmet minst skal inneholde tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til yrkeslivet. Bodø kommune praktiserer allerede som en naturlig del av arbeidet at utdannings- og arbeidsrettede kurs, arbeidspraksis, grunnskole, fag på videregående skole mv. er del av den enkeltes individuelle plan. 4. Forslag om presisering av at introduksjonsprogrammet kan forlenges til inntil tre år Bodø kommune mener dagens lovtekst, som allerede gir muligheter for utvidelse av programmet i inntil tre år i særlige tilfeller, ikke bør endres. Utvidelse av program skal være i spesielle tilfeller, men hovedregel er to år. Utvidelse av program til grupper gir økte kostnader i form av introduksjonsstønad og kursutgifter. Det betyr også at 51

52 programrådgivere får flere deltaker å følge opp. Erfaring viser at tett oppfølging virker og denne oppfølgingen vil bli mindre med større grupper. For å kompensere for at en større andel skal få utvidet program, forutsetter dette at andre grupper blant deltakerne bruker kortere tid på å gjennomføre programmet. Dette er ikke en realitet i dag. Eksempelvis er det for tidlig å si om hurtigspor og andre tiltak for at flere gjennomfører introduksjonsprogram på kortere vil gi effekt. Det er også en fare for utvidelse av program kan bli en «sovepute» for noen deltakere. De slakker av fordi muligheten til et tredje år er stort. 5. Utvidet adgang til å søke fritak fra plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap Bodø kommune mener at deltakere som har gjennomført grunnskole bør få fritak for opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Hvis de ikke har tatt avsluttende eksamen, må de avlegge norsk- og samfunnskunnskapsprøve. 6. Plikt til å legge til rette for tilpasset tilbud til deltakere i omsorgspermisjon Bodø kommune er enig i at kommunen skal ha en plikt til å følge opp deltakere i omsorgspermisjon. Bodø kommune er derimot ikke enig i at deltakere i omsorgspermisjon skal ha en plikt til aktivitet. Deltakere i introduksjonsprogram har samme behov for omsorgspermisjon som deltakere i arbeidslivet for øvrig og bør derfor ha samme rettigheten til omsorgspermisjon uten forpliktelser. I dag praktiserer Bodø kommune at deltakere i omsorgspermisjon oppfordres til å bruke «Åpen barnehage» der mor kan ta med barnet og praktisere norsk med andre mødre. Deltakere i permisjon som ønsker å fortsette f.eks. nettstudier på videregående skole eller B2-kveldskurs har selvfølgelig mulighet til dette. Bodø kommune mener at en pliktmessig deltakelse for personer i omsorgspermisjon vanskelig vil kunne gjennomføres. Eksempelvis vil erfaringsmessig ikke deltakere på spor 1 kunne nyttiggjøre seg nettundervisning i norsk. Det må derfor legges opp til kveldsundervisning på flere nivå til forskjellige tider. Vi har også erfart at mange deltakere i omsorgspermisjon har menn som jobber skift, noe som vanskeliggjør et tilbud til denne gruppen. Flere er enslige mødre som ikke har nettverk og familie som kan passe barnet. Kostnader og administrasjon med å ha et godt tilbud til en meget variert gruppe med forskjellige behov vil være høye, og vi kan risikere at vi lager opplegg som mange verken har mulighet eller ønsker å delta på. Kommunen vil ikke kunne sanksjonere manglende deltakelse da alternativer som å trekke i stønad eller skrive vedkommende ut av introduksjonsprogram på ingen måte vil tjene en hensikt.» Saksopplysninger I brev av sendte Justis- og beredskapsdepartementet forslag til endringer i introduksjonsloven på høring. Høringsfristen var satt til 15.sep 17, og kommunen var invitert til å gi høringsuttalelse. Høringsuttalelsen ble administrativt behandlet og levert fra Bodø kommune i brev datert Forslaget omfatter to deler. Departementet opplyser at første del av forslagene skal bidra til at flere deltakere i introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap går over i arbeid eller utdanning etter avsluttet kvalifisering. I den andre delen omtales endringer i bestemmelsen i introduksjonsloven som regulerer behandling av personopplysninger. Bodø kommune har kun gitt svar på høringens første del. Forslagene omtalt i høringsnotatets første del er: Personkretsen i formålsbestemmelsen utvides til å omfatte asylsøkere. Det foreslås at kommunen får en plikt til å tilby opplæring i norsk og opplæring i norsk kultur og norske verdier til beboere i mottak som ikke har fått svar på sin søknad om oppholdstillatelse og at den enkelte får en plikt til å delta i slik opplæring. 52

53 Det foreslås presisert i bestemmelsen om individuell plan at ordningene i introduksjonsloven skal bygge videre på kompetansekartlegging og andre tiltak gjennomført i mottak. Det foreslås at arbeids- eller utdanningsrettede tiltak alltid skal vurderes i arbeidet med utformingen av den enkeltes individuelle plan. Dersom slike tiltak vil styrke vedkommendes mulighet for deltakelse i arbeidslivet, skal arbeids- eller utdanningsrettede tiltak inngå i programmet som et av minimumselementene. Dette skal nedfelles i den individuelle planen. Det foreslås presisert at kommunene kan forlenge introduksjonsprogrammet til inntil tre år når det vil øke muligheten for deltakelse i arbeidslivet eller til å nå målsettingen i den individuelle planen. Det foreslås en utvidet adgang til å søke fritak fra plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap på grunn av gjennomført opplæring etter opplæringsloven. Det foreslås at kommunene skal gis en plikt til å legge til rette for et individuelt tilpasset tilbud for deltakere i introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap som er i omsorgspermisjon. Forskriftshjemmelen i introduksjonsloven 20 foreslås endret. Det foreslås at bestemmelsen gir en noe mer utfyllende omtale av hva det kan gis utfyllende bestemmelser om og at det skal fremgå uttrykkelig av loven at det i forskrift kan gis utfyllende regler om eventuelle straffereaksjoner ved fusk eller forsøk på fusk på avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap. Det vises for øvrig til vedlagte høringsbrev for utfyllende kommentarer fra departementet. I Bodø kommune forvaltes introduksjonsloven av flyktningkontoret og Bodø voksenopplæring. Loven regulerer kommunens aktivitet knyttet til oppfølging av bosatte flyktninger, herunder lovpålagt 2-årig introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger og familiegjenforente, samt rettigheter til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for øvrige nyankomne innvandrere som faller inn under introduksjonslovens bestemmelser. Lovens formål er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. Loven innebærer rett og plikt til lovpålagt 2- årig introduksjonsprogram for alle nyankomne flyktninger mellom år som er bosatt i kommunen etter avtale med IMDi, innenfor rammene av bystyrevedtak om bosetting av flyktninger. Videre gir loven også rett til opplæring i 600 timer norsk og samfunnskunnskap for flyktninger med oppholdstillatelse som befinner seg i kommunen og venter på å bli tildelt bosettingskommune. Lovforslaget medfører at også beboere i asylmottak inkluderes i formålsbestemmelsen. Videre medfører endringen utvidelse av kommunens forpliktelser. Sentrale momenter i endringsforslaget må sees i sammenheng med pågående forsøksordning med integreringsmottak. Bodø kommune ble høsten 2016 som en av fem kommuner del av toårig forsøksordning med integreringsmottak. Integreringsmottak er en kombinasjon av botilbud i regi av et asylmottak og fulltids kvalifiseringstilbud fra kommunen. Målgruppe er personer i asylmottak som har fått opphold og venter på å bosettes i en kommune, samt personer som har høy sannsynlighet for å få innvilget sin søknad om beskyttelse. Formål med integreringsmottak er at beboere i asylmottak kan starte sitt kvalifiseringsløp mot arbeid og selvstendighet så tidlig som mulig etter ankomst Norge. Vurdering og konklusjon I høringssvaret gir rådmannen sin støtte til regjeringens mål om at flere introduksjonsdeltakere må integreres gjennom deltakelse i arbeidslivet. Rådmannen mener likevel dagens lovtekst ivaretar nødvendig fokus på arbeidsrettet kvalifisering av introduksjonsprogrammet. Forslag om å inkludere asylsøkere i personkrets, samt økt kommunens forpliktelser med tanke på opplæring til asylsøkere 53

54 er godt forslag. Rådmannen har likevel i sitt høringssvar konkludert med at lovendring ikke kan skje før økonomiske konsekvenser for kommunene er avklart. Saksbehandler: Daniel Wie Sandbakk Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Trykte vedlegg: 1 Høringbrev < 54

55 Høringsinstansene Deres ref. Vår ref. Dato 17/ HEG Høring - endringer i introduksjonsloven og tilhørende forskrifter Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) og tilhørende forskrifter. Høringsnotatet er todelt. I den første delen omtales forslag som følger opp tiltak i Meld. St. 16 ( ) Fra utenforskap til ny sjanse. Samordnet innsats for voksnes læring og Meld. St. 30 ( ) Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk. Disse forslagene skal bidra til at flere deltakere i introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap går over i arbeid eller utdanning etter avsluttet kvalifisering. I den andre delen omtales endringer i bestemmelsen i introduksjonsloven som regulerer behandling av personopplysninger. Forslagene omtalt i høringsnotatets første del er: Personkretsen i formålsbestemmelsen utvides til å omfatte asylsøkere. Det foreslås at kommunen får en plikt til å tilby opplæring i norsk og opplæring i norsk kultur og norske verdier til beboere i mottak som ikke har fått svar på sin søknad om oppholdstillatelse og at den enkelte får en plikt til å delta i slik opplæring. Det foreslås presisert i bestemmelsen om individuell plan at ordningene i introduksjonsloven skal bygge videre på kompetansekartlegging og andre tiltak gjennomført i mottak. Postadresse Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Kontoradresse Gullhaug Torg 4A 0484 Oslo Telefon - sentralbord Org.nr.: Integreringsavdelingen Saksbehandler Hege Hov Eggen Hege.Hov.Eggen@jd.dep.no 55

56 Det foreslås at arbeids- eller utdanningsrettede tiltak alltid skal vurderes i arbeidet med utformingen av den enkeltes individuelle plan. Dersom slike tiltak vil styrke vedkommendes mulighet for deltakelse i arbeidslivet, skal arbeidseller utdanningsrettede tiltak inngå i programmet som et av minimumselementene. Dette skal nedfelles i den individuelle planen. Det foreslås presisert at kommunene kan forlenge introduksjonsprogrammet til inntil tre år når det vil øke muligheten for deltakelse i arbeidslivet eller til å nå målsettingen i den individuelle planen. Det foreslås en utvidet adgang til å søke fritak fra plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap på grunn av gjennomført opplæring etter opplæringsloven. Det foreslås at kommunene skal gis en plikt til å legge til rette for et individuelt tilpasset tilbud for deltakere i introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap som er i omsorgspermisjon. Forskriftshjemmelen i introduksjonsloven 20 foreslås endret. Det foreslås at bestemmelsen gir en noe mer utfyllende omtale av hva det kan gis utfyllende bestemmelser om og at det skal fremgå uttrykkelig av loven at det i forskrift kan gis utfyllende regler om eventuelle straffereaksjoner ved fusk eller forsøk på fusk på avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap. I høringsnotatet side omtales endringer i bestemmelsen i introduksjonsloven som regulerer behandling av personopplysninger. Bakgrunnen for forslagene her er behov for å endre reguleringen av behandling av personopplysninger med nye ordninger på dette området og dermed nye behov for å behandle personopplysninger. Bakgrunnen er også ny personvernforordning i EU og behovet for å endre norske rettsregler før denne forordningen implementeres i Norge våren Det foreslås også en helt ny forskrift om behandling av personopplysninger, og at den den någjeldende forskrift 20. april 2005 nr. 342 om et nasjonalt personregister for introduksjonsordning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere (Nasjonalt introduksjonsregister) (NIR-forskriften) oppheves. Høringsnotatet og listen over høringsinstanser ligger på departementets nettside på under lenken «høringer». Høringsuttalelser avgis digitalt. Alle kan avgi høringsuttalelse, men merk at uttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert på regjeringen.no sammen med øvrige høringsuttalelser. Høringsfristen er 15. september På grunn av stram tidsplan for å fremme et lovforslag til Stortinget vil det ikke bli gitt utsatt frist for å avgi høringsuttalelse. 2/3 56

57 Departementet ber høringsinstansene vurdere om det er behov for å forelegge høringsbrevet for eventuelle underliggende instanser som ikke er oppført på listen over høringsinstanser. For eventuelle spørsmål til forslagene om behandling av personopplysninger, ta kontakt med Åste Haukvik Traen på e-post For eventuelle spørsmål til de øvrige forslagene, ta kontakt med Hege Hov Eggen på e-post Med vennlig hilsen Toril Melander Stene avdelingsdirektør Hege Hov Eggen seniorrådgiver Dokumentet er godkjent og sendes uten signatur 3/3 57

58 Barnehagekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /13266 A21 Saksnummer Utvalg Møtedato 17/30 Komite for Oppvekst og kultur Formannskapet Høringsuttalelse om endringer i barnehageloven Rådmannens forslag til vedtak Formannskapet i Bodø vedtar høringsuttalelse som vedlagt. Følgende momenter vektlegges. - Bodø kommune ser positivt på forslag til endringen av pedagog, bemanningsnorm og plikt til å samarbeide om overgang barnehage/skole/sfo - En lovendring vil medføre likhet for alle barnehager, både kommunale og ikke - kommunale - Å styrke pedagogisk bemanning i barnehagene vil heve kvaliteten - Sikre at Bodø kommune opprettholder barnehagekapasiteten - Lovendringen krever full finansiering. Forslag om lik statlig sats. Sammendrag Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven og forskrift om pedagogisk bemanning på høring. Forslaget inneholder en minimumsnorm for grunnbemanning, skjerpet norm for pedagogisk bemanning og plikt til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO. Høringen har kort frist, som er dagen etter formannskapsmøte. Det er derfor vedlagt utkast til høringsforslag. Bodø kommune er positiv innstilt til forslag om endring i barnehageloven, forutsatt at finansiering fra statlig hold oppnås. Saksopplysninger 58

59 Barnehagesektoren har de siste årene vokst betydelig både nasjonalt og lokalt og vært gjennom store endringer. Fra å ha brukt mange år på å bygge barnehageplasser merkes det nå at det er større krav til kvalitet. Det gjenspeiler seg i den nye rammeplanen som ble innført fra 1. august i år. Det er over år gjort få endringer i kravene til bemanning. Kunnskapsdepartementet forslår i denne høringen endring i lov om barnehage, opplæringslova og friskolelova. Høringsnotatet er tredelt der det ønskes innspill på grunnbemanning, pedagogisk bemanning og plikt til å samarbeide i overgang barnehage/skole/sfo. Minimumskrav til grunnbemanning Forslag om en lovfestet bemanningsnorm i barnehageloven som innebærer minimum en ansatt pr tre barn under 3 år og en ansatt pr seks barn over 3 år. I dag er det ingen bestemmelser i barnehageloven som regulerer hvor mange barn det kan være pr ansatt. For mange kommuner vil et minimumskrav være en styrking av bemanning. Med tanke på siste forskning rettet mot små barn, vil det også styrke barnas trygghet og nærhet til voksne i barnehagen. Lovendringen skaper likhet mellom kommunale og ikke kommunale barnehager. Det innføres like rammer og skaper bedre forutsigbarhet. Foreldre kan velge likt uavhengig om det er kommunale eller ikke kommunal barnehage. Det bør ikke være eiers økonomi som styrer bemanning i barnehager. Skjerpet forskrift til pedagogisk bemanning Forslag om krav til pedagogisk bemanning som tilsvarer minimum en pedagogisk leder pr syv barn under 3 år og en pedagogisk leder pr fjorten barn over 3 år. I dag er kravet at det skal være minimum en pedagogisk leder per barn når barna er over 3 år og en pedagogisk leder per 7 9 barn når barna er under 3 år. Ved å øke den pedagogiske bemanningen, vil kvaliteten styrkes. Flere «pedagogøyne» kan være med på å styrke tidlig innsats og redusere behovet for spesialpedagogisk hjelp. Endringen vil også ha betydning for kravene til den nye rammeplanen. Pedagoger har større faglige forutsetninger for å omhandle rammeplanen fra teori til praksis. Utfordringer med fler pedagoger er at det medfører mer planleggingstid. Det bør derfor sees på planleggingstiden til pedagogene samtidig. Lovendringen kan medføre en kortsiktig kapasitetsutfordring i forbindelse med rekruttering. Hvis vi ikke klarer å rekruttere nok pedagoger, kan vi risikere en nedgang i antall barnehageplasser for å oppfylle den lovfestede pedagognormen. Det vil derfor være viktig med en utvidet dispensasjonsordning. Barnehagekapasiteten i sektoren må ikke gå ned. I dag er tilbud og etterspørsel på barnehageplasser akkurat i balanse ved hovedopptak. For å innfri loven om rett til barnehageplass, har Bodø kommune behov for å opprettholde det antall barnehageplasser vi har i dag. Plikt til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO Forslag om en lovfestet plikt for barnehage og skoleeier til å samarbeide om overgangen fra barnehage til skole/sfo. Plikten skal være gjensidig, men skoleeier skal samordne samarbeidet og utarbeide en plan for barnas overgang. Gjeldende regelverk inneholder ingen gjensidig plikt for barnehage og skoleeiere for å samarbeide om barnas overgang. Mange kommuner har allerede utarbeidet planer for barnas overganger. Det kreves at skoleeier skal utarbeide planer for et mer systematisk og målrettet planleggingsarbeid, noe som kan medføre økonomiske og administrative konsekvenser for skoleeier. 59

60 I Bodø kommune har vi gode rutiner for overgang fra barnehage til skole og SFO, og samarbeidet fungerer bra. Utfordringer i dag er at flere skoler har mange barnehager å forholde seg til. Med det nye lovforslaget foreslås det at skoleeier har ansvaret for å lage en plan for samarbeidet, men samtidig legges det vekt på at forpliktelsen går begge veier. At hovedansvaret er hos den ene, vil skape forutsigbarhet og likhet. Vurderinger Det er gjort flere ulike beregninger på hva en styrking i bemanningen i barnehagesektoren vil koste. I RS 16/21 ble det beregnet at en økning til bemanningsnorm 6,0 ville omfatte 20 årsverk og utgifter på 25 mill. kr. Denne beregningen var basert på barnetall fra barnehageåret 2014/2015 og ansettelse av fagarbeidere med 10 års ansiennitet. Siden den gang har antall barn i barnehagene i Bodø blitt noe redusert. Antall private barnehager har også gått noe ned (nedleggelse av 3 familiebarnehager og Hestehoven barnehage). Tall fra KS basert på årsmeldingene per viser at behovet per desember 2016 var på 16 stillinger for å oppnå 6,0 i bemanningsnorm. Tallene fra KS stemmer godt med kommunens egne tall, og i denne beregningen er det tatt utgangspunkt i disse. Det nye i forhold til tidligere beregninger er økning i pedagognorm. Bodø kommune hadde i utgangen av 2016 rundt 43 % pedagoger i kommunale barnehager. For å oppnå 50 % pedagogdekning på det tidspunktet, betyr det en omgjøring på rundt stillinger. Ved en bemanningsnorm på 6,0 behøves det ytterligere 6 nye pedagogstillinger. Totalt manglet det i de kommunale barnehagene pedagogstillinger per desember 2016 for å oppnå forslag til ny lov (ihht. KS sine beregninger 18,7 årsverk) I økonomiplan ble det vedtatt økning av barnehagenes rammer på 9 millioner kroner. Disse midlene har allerede gått til å dekke deler av behovet til ny barnehagelov. Behovet per august 2017 er derfor ikke like høyt som i desember 2016 I tabellen nedenfor er det brukt KS beregninger for å komme fram til kostnadene for å oppnå de nye kravene i høringens utkast til ny barnehagelov (rundet av til nærmeste årsverk): Endringer ifht. Årsmelding 2016 i kommunale barnehager for å oppfylle ny bhg.lov Årsverk ped.leder - nyansettes Årsverk ped.leder - omgjøres Årsverk grunnbemanning - nyansettes Behov nye stillinger totalt Antall stillinger 10,0 9,0 6,0 16,0 Utgifter til lønn Beregnet økt tilskudd Sum utgifter ny bhg.lov Allerede lagt inn i ØP Nye midler som må inn for å dekke ny bhg.lov Av tabellen kan en lese at det totale kostnadsbildet fra årsmeldingen 2016 er på rundt 24,2 millioner kroner. Av disse går 10,1 millioner kroner til styrking av bemanningen i de kommunale barnehagene, mens rundt 14,1 millioner går til de ikke kommunale barnehagene. 9 millioner er allerede lagt inn i ØP , og derfor er resterende behov 15,2 millioner kroner. 60

61 Merk at disse beregningene ikke har tatt hensyn til praktiske behov som eksempel hele stillinger, endringer i barnetall osv. Beregningen er dermed en ren kalkulasjon basert på KS sine tall. Endringen er foreslått gjeldende fra En endring i bemanningsnorm og pedagognorm må gradvis innføres og justeres. Det må tas hensyn til den gjeldende bemanning og ikke innebære oppsigelser. Det må derfor gis en utvidet dispensasjon fra loven for å sikre omgjøring av fagarbeider/assistent stillinger til pedagogstillinger ved naturlig avgang eller planlagt oppsigelse. Lovendringen skaper likhet mellom kommunale og ikke kommunale barnehager. Det innføres like rammer og skaper bedre forutsigbarhet. Foreldre kan velge likt. Når det gjelder bemanning vil det ikke være viktig om det er kommunale eller ikke kommunal barnehage foreldrene søker. Det bør ikke være eiers økonomi som styrer bemanning i barnehager. Finansieringen til ikke kommunale barnehager må skje samtidig som til de kommunale barnehagene. Endringen er foreslått fra og skal innføres samtidig. Tilskuddet til ikke kommunale barnehager baseres på regnskapstall fra kommunale barnehager 2 år tilbake. I høringssvaret bør Bodø kommune fremme forslag om at det bør gis en lik statlig sats når alle barnehagene har likt tilskudd etter loven. 6.0 i bemanning og lik pedagogisk bemanning for alle barnehagene. Lovendringen må fullfinansieres. For Bodø kommune utgjør dette ca.15 millioner inkludert tilskuddet til ikke kommunale barnehager. Beregning fra Kommunal rapport datert 21. September 2017, viser at Bodø kommune får overført 4 millioner. Konklusjon og anbefaling Rådmannen anbefaler at forslag til høringsuttalelse om endring av barnehageloven blir gitt av formannskapet. Saksbehandler: Lise Tronrud Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Forslag til høringssvar fra Bodø kommune Høringsnotat Høring om endringer i barnehageloven 61

62 Høringsforslag om endring i barnehageloven Minimumskrav til grunnbemanning Forslag om en lovfestet bemanningsnorm i barnehageloven som innebærer minimum en ansatt pr tre barn under 3 år og en ansatt pr seks barn over 3 år. I dag er det ingen bestemmelser i barnehageloven som regulerer hvor mange barn det kan være pr ansatt. For mange kommuner vil et minimumskrav være en styrking av bemanning. Med tanke på siste forskning rettet mot små barn, vil det også styrke barnas trygghet og nærhet til voksne i barnehagen. Lovendringen skaper likhet mellom kommunale og ikke kommunale barnehager. Det innføres like rammer og skaper bedre forutsigbarhet. Foreldre kan velge barnehageplass, ved lik bemanning er det ikke viktig om det er kommunalt eller ikke kommunale barnehager foreldre søker. Det bør ikke være eiers økonomi som styrer bemanning i barnehager. Skjerpet forskrift til pedagogisk bemanning Forslag om krav til pedagogisk bemanning som tilsvarer minimum en pedagogisk leder pr syv barn under 3 år og en pedagogisk leder pr fjorten barn over 3 år. I dag er kravet at det skal være minimum en pedagogisk leder per barn når barna er over 3 år og en pedagogisk leder per 7 9 barn når barna er under 3 år. Ved å øke den pedagogiske bemanningen, vil kvaliteten styrkes. Flere «pedagogøyne» kan være med på å styrke tidlig innsats og redusere behovet for spesialpedagogisk hjelp. Endringen vil også ha betydning for kravene til den nye rammeplanen. Pedagoger har større faglige forutsetninger for å omhandle rammeplanen fra teori til praksis. Utfordringer med fler pedagoger er at det medfører mer planleggingstid. Det bør derfor sees på planleggingstiden til pedagogene samtidig. Lovendringen kan medføre en kortsiktig kapasitetsutfordring i forbindelse med rekruttering. Hvis vi ikke klarer å rekruttere nok pedagoger, kan vi risikere en nedgang i antall barnehageplasser for å oppfylle pedagognormen. Det vil derfor være viktig med en utvidet dispensasjonsordning. Barnehagekapasiteten i sektoren må ikke gå ned. I dag er tilbud og etterspørsel på barnehageplasser akkurat i balanse ved hovedopptak. For å innfri loven om rett til barnehageplass, har Bodø kommune behov for å opprettholde det antall barnehageplasser vi har i dag. Plikt til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO Forslag om en lovfestet plikt for barnehage og skoleeier til å samarbeide om overgangen fra barnehage til skole/sfo. Plikten skal være gjensidig, men skoleeier skal samordne samarbeidet og utarbeide en plan for barnas overgang. Gjeldende regelverk inneholder ingen gjensidig plikt for barnehage og skoleeiere for å samarbeide om barnas overgang. 62

63 Mange kommuner har allerede utarbeidet planer for barnas overganger. Det kreves at skoleeier skal utarbeide planer for et mer systematisk og målrettet planleggingsarbeid, noe som kan medføre økonomiske og administrative konsekvenser for skoleeier. I Bodø kommune har vi gode rutiner for overgang fra barnehage til skole og SFO, og samarbeidet fungerer bra. Utfordringer i dag er at flere skoler har mange barnehager å forholde seg til. Med det nye lovforslaget foreslås det at skoleeier har ansvaret for å lage en plan for samarbeidet, men samtidig legges det vekt på at forpliktelsen går begge veier. At hovedansvaret er hos den ene, vil skape forutsigbarhet og likhet. Finansiering av endring Endringen er foreslått gjeldende fra En endring i bemanningsnorm og pedagognorm må gradvis innføres og justeres. Det må tas hensyn til den gjeldende bemanning og ikke innebære oppsigelser. Det må derfor gis en utvidet dispensasjon fra loven for å sikre at det ved naturlig avgang og planlagt oppsigelse, vil være mulig og omgjøring stillinger til pedagog stillinger Lovendringen skaper større likhet mellom kommunale og ikke kommunale barnehager. Det innføres like rammer og skaper bedre forutsigbarhet. Det bør ikke være eiers økonomi som styrer bemanning i barnehager. Finansieringen til ikke kommunale barnehager må skje samtidig som til de kommunale barnehagene. Bodø kommune fremmer forslag om at det bør gis en lik statlig sats når alle barnehagene har likt tilskudd etter loven. 6.0 i bemanning og lik pedagogisk bemanning for alle barnehagene. Lovendringen må fullfinansieres. For Bodø kommune utgjør dette ca.15 millioner inkludert tilskuddet til ikke kommunale barnehager. Beregning fra Kommunal rapport datert 21. September 2017, viser at Bodø kommune får overført 4 millioner, der den reelle kostnaden er 15 millioner. Dette vil ikke fullfinansiere de ressurser som kreves i lovendringen. 63

64 Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/3195 Dato 22. juni 2017 Høring av endringer i barnehageloven mv. (minimumsnorm for grunnbemanning, skjerpet norm for pedagogisk bemanning og plikt til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO) Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven og forskrift om pedagogisk bemanning på høring. Høringsnotatet inneholder forslag om å lovfeste et minimumskrav til grunnbemanningen (en bemanningsnorm) i barnehageloven. Videre foreslår departementet å skjerpe kravet til den pedagogiske bemanningen (en skjerpet pedagognorm) i forskrift om pedagogisk bemanning. Departementet foreslår også at det lovfestes en plikt for barnehageeier og skoleeier til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning (SFO). Høringsnotatet er tilgjengelig på Vi ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk ved bruk av den digitale løsningen for høringsuttalelser på Også andre enn de som står på listen over høringsinstanser er velkomne til å uttale seg i høringen. Vi ber høringsinstansene vurdere om saken bør forelegges underordnede organer som ikke er nevnt på listen over høringsinstanser. Høringsfristen er 13. oktober Postadresse Postboks 8119 Dep 0032 Oslo postmottak@kd.dep.no Kontoradresse Kirkeg Telefon* Org no Avdeling Barnehageavdelingen Saksbehandler Signe Bechmann Hansen