PROSJEKT REGULERINGSPLAN CAMPUS ÅS DELUTREDNING KULTURMILJØ 24. OKTOBER 2011 PG CAMPUS ÅS

Transkript

1 PROSJEKT REGULERINGSPLAN CAMPUS ÅS DELUTREDNING KULTURMILJØ 24. OKTOBER 2011 PG CAMPUS ÅS

2 Tittel: Delutredning Kulturmiljø Side: 2 av 69 Forsidefoto: Kartgrunnlag: Foto i rapporten: UMB/Håkon Sparre Statsbygg og Statens kartverk Multiconsult AS der annet ikke er oppgitt

3 Tittel: Delutredning Kulturmiljø Side: 3 av 69 Prosjekt: PG CAMPUS ÅS Reguleringsplan for Campus Ås Tittel: Delutredning Kulturmiljø Dokumentnummer: PGCAas-PLAN-RAP-0004-rev02 Til: Kopi: Ås kommune Statsbygg Sammendrag: Multiconsult har på oppdrag fra Statsbygg utredet deltema kulturmiljø i forbindelse med reguleringsplan og konsekvensutredning for samlokalisering av NVH og VI med UMB på Ås. Utredningen følger metoden i Statens vegvesens Håndbok 140 Konsekvensanalyser. Verdier De største verdiene i plan- og influensområdet er knyttet til den gamle landbrukshøyskolens kjerneområde. Her finnes eksempler på bygninger, parkanlegg og kulturlandskap fra alle faser av utviklingen. Tunet med hovedbygningen Cirkus og de to fløybygningene Tivoli og Økonomibygningen, var kjernen i anlegget fra 1859 og er fortsatt et tyngdepunkt i høyskoleanlegget. Store deler av dette området er underlagt vern gjennom reguleringsplan, og blir behandlet videre parallelt gjennom fredningsarbeid. Øvrige områder med stor verdi er Ås kirke, Frydenhaug og Nordskogen. Omfang og konsekvens Planforslaget medfører generelt små konsekvenser for områdene med stor verdi. De største endringene i forhold til gjeldende regulering vil komme i dagens område for husdyrfag, stadion/dyrket mark og ved planteskolen. Endringene vil styrke planområdet som Campusmiljø. Målt opp mot 0-alternativet vurderes planforslaget samlet sett å ha et lite positivt omfang og gi en ubetydelig til liten positiv konsekvens for kulturmiljø 02 Rapport til førstegangsbehandling VIL/MAGS KDS LH 01 Intern høringsutgave VIL/MAGS LH LH Rev. Beskrivelse Rev.dato Utarbeidet Kontroll Godkjent

4 Tittel: Delutredning Kulturmiljø Side: 4 av 69 Innhold 1 Forord Innledning Bakgrunn Planområdets utstrekning Sammendrag Historien Dagens situasjon og verdier Konsekvenser Planforslaget Generelt om planforslaget Metode Influensområde Planprogrammet Definisjon Tematisk avgrensing Registreringskategorier Vurdering av verdi, omfang og konsekvens Innhenting av informasjon Inndeling i delområder Historisk oversikt Etablering av landbruksskole i Norges Landbrukshøgskole fra Fra 1940, store endringer Studentfasiliteter Verneplan for UMB Dagens situasjon, verdier Kulturmiljø 1a Sentralområdet Kulturmiljø 1b - Område for meierifag Kulturmiljø 2 Område for husdyrfag Kulturmiljø 3 Stadion/beite vest for låven Kulturmiljø 4 Frukthagen Kulturmiljø 5 Planteskolen Kulturmiljø 6 Sørhellinga Kulturmiljø 7 - Ås kirkested Kulturmiljø 8 - Frydenhaug Kulturmiljø 9 - Boligområdet Kaja...43

5 Tittel: Delutredning Kulturmiljø Side: 5 av Kulturmiljø 10 - Studentsamfunnet/idrettsparken Kulturmiljø 11 - Pentagon/Bøhmerwald Kulturmiljø 12 - Kjerringjordet Kulturmiljø 13 - Området ved Osloveien Kulturmiljø 14 - Nordskogen Viktige større sammenhenger Verdikart Bygninger og enkeltelementer Omfang og konsekvens Kulturmiljø 1a Sentralområdet Kulturmiljø 1b - Område for meierifag Kulturmiljø 2 - Område for husdyrfag Kulturmiljø 3 Stadion/beitet vest for låven Kulturmiljø 4 - Frukthagen Kulturmiljø 5 - Planteskolen Kulturmiljø 6 - Sørhellinga Kulturmiljø 7 - Ås kirkested Kulturmiljø 8 - Frydenhaug Kulturmiljø 9 - Boligområdet Kaja Kulturmiljø 10 - Studentsamfunnet/idrettsparken Kulturmiljø 11 - Pentagon/Bøhmerwald Kulturmiljø 12 - Kjerringjordet Kulturmiljø 13 - Området ved Osloveien Kulturmiljø 14 - Nordskogen Viktige større sammenhenger Omfangsvurdering og oppsummering Anleggsfasen Avbøtende tiltak Oppfølgende undersøkelser Litteratur...66

6 Tittel: Delutredning Kulturmiljø Side: 6 av 69 1 Forord Statsbygg har fått i oppdrag av kunnskapsdepartementet å utarbeide skisse- og forprosjekt for flytting av Veterinærinstituttet og samlokalisering og sammenslåing av Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås. Samlokaliseringen krever ny reguleringsplan og planen er så omfattende at den utløser krav om konsekvensutredning. Ved oppstart av planarbeidet ønsket Universitetet for miljø- og biovitenskap å utvide planområdet til å gjelde hele Campus og ikke bare de arealene som flyttingen krever. Statsbyggs arbeid ledes av prosjektsjef Per Roar Nordby. Anders Skauge er ansvarlig for reguleringsarbeidene. Oppdraget med å utarbeide planmaterialet er tildelt Prosjekteringsgruppen Campus Ås. Denne består av de samarbeidende firmaene Multiconsult AS, Henning Larsen Architects A/S, ØKAW AS Arkitekter, Hjellnes consult AS, NNE Pharmaplan A/S og LINK Landskap. Oslo, 24. oktober 2011

7 Tittel: Delutredning Kulturmiljø Side: 7 av 69 2 Innledning 2.1 Bakgrunn Stortinget har sluttet seg til regjeringens forslag om at Norges Veterinærhøgskole lokaliseres på Ås og samorganiseres med Universitet for Miljø og Biovitenskap (UMB). En forutsetning for dette er at Norges Veterinærhøgskoles nærmeste samarbeidspartner, Veterinærinstituttet, også flyttes. Norges Veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet er i dag lokalisert ved Adamstuen i Oslo. I brev fra Kunnskapsdepartementet til UMB, Norges Veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet av vedrørende videre prosess og i oppdragsbrev til Statsbygg av , redegjøres det for hvilke prosesser man ber institusjonene om å i gangsette Hovedinnhold i foreliggende utviklingsplan For de tre institusjonene UMB, Norges Veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet gjelder et felles mål om å skape et nytt campus som er et av de fremste i Europa innenfor livsvitenskap. Prosessen med romprogrammering og utviklingsplan har vært rettet mot dette målet. Totalt arealtall for ny bygningsmasse på Campus Ås er ikke endelig fastsatt. I arbeidet med utviklingsplanen har det vært gjennomført omfattende prosesser knyttet til å nærme seg arealrammen på m 2 (bruttoareal) for Norges Veterinærhøgskole og Veterinærinstituttets arealer på Campus Ås som angitt i St.prp.nr 30 ( ). Separate romprogram er pr. oktober 2011 arbeidet ned til i overkant av m 2 bruttoareal. Ny bygningsmasse for UMB som en følge av utbyggingen av Campus Ås omfattes ikke av disse arealtallene. 2.2 Planområdets utstrekning Planområdet omfatter arealene som er markert med sort strek på kartet under, dvs. i vest avgrenset av NOFIMA og Osloveien, i sør avgrenset av fv. 152, i nord avgrenset av Nordskogen, Syverudveien og Kongeveien og i øst av Utveien og Samfunnsveien.

8 Tittel: Delutredning Kulturmiljø Side: 8 av 69 Figur 2-1: Planområdets utstrekning vist med sort stiplet strek.

9 Tittel: Delutredning Kulturmiljø Side: 9 av 69 3 Sammendrag 3.1 Historien Tegn i landskapet og arkeologiske undersøkelser tyder på at området har hatt bosetning helt fra slutten av siste istid. Det er rikt på gravminner og andre kulturminner som viser at det har vært kontinuerlig aktivitet. Det er gravhauger bl.a. på Fougnerhaugen og ved Samfunnet/Aud Max og gjort en rekke funn spredt rundt for det meste i hele planområdet og i influensområdet for kulturmiljø. Ås kirke er trolig bygget på et sted hvor det har vært veifar og møteplass i flere tusen år. Fra starten av Den Høiere landbrugsskole i 1855, via opprettelsen av Norges Landbrukshøgskole i 1897 og UMB i 2005, har virksomheten stadig fått et utvidet innhold. Dette har også satt spor i de fysiske omgivelsene. Tunbebyggelsen med Cirkus, Tivoli og Økonomibygningen ble ombygget rundt 1900, men stammer fra den første perioden. Den Fredrikshaldske kongevei gikk da forbi tunet. Undervisningsbygningene Urbygningen (1900) og Tårnbygningen (1925) la senere rammene for det sentrale parkrommet og er de mest markante byggene som ble bygget i forbindelse med overgangen til høgskole. Ole Sverre er arkitekten som har satt størst preg på bebyggelsen ved campus og har tegnet både de sentrale undervisningsbygningene og boligene som ligger spredt rundt. Områdene omkring ble tidlig parkmessig behandlet, som Svanedammen og parken omkring i landskapsstil. Bygningenes plassering skaper rom og siktlinjer som gir dybde og monumentalitet til anlegget. Bebyggelsesplanen fra 1897 la føringer for det som også i dag er et campus med forholdsvis spredt bygningsmasse. Professor Olav Moen er mannen bak planleggingen av parkanlegget fra Studentsamfunnet ble bygget på 1930-tallet. Fra 1940 og frem til i dag er det relativt enkle og funksjonalistiske bygninger ved Sørhellinga, husdyrområdet (SHF) og planteskolen opp mot Ås kirke samt en del boliger i Kaja som har satt størst preg på området. 3.2 Dagens situasjon og verdier I forbindelse med verdivurderingen er influensområdet inndelt i 14 delområder på bakgrunn av (bygnings-)historie, arealbruk og geografi Sentralområdet (KM 1a) Området inneholder den mest karakteristiske bygningsmassen og de mest verdifulle bygningsmiljøene. Bygningenes tilstand er variabel, men uteområdene er hovedsakelig i god, opprinnelig tilstand. Alle bygningene ligger i verneområdet i forslag til verneplan for UMB. Området har stor verdi Område for meierifag (KM 1b) Dette området er også i sin helhet inne i forslag til verneplan. Her ligger bl.a. Bioteknologibygget og Meieriinstituttet, Meierimuseet og trillingboligene, slik at området

10 Tittel: Delutredning Kulturmiljø Side: 10 av 69 er variert og har stor tidsdybde. En del av opprinnelig bygningsmasse er erstattet av ny og et større plantefelt er nå gressplen. Området har middels til stor verdi Område for husdyrfag (KM 2) Her er det hovedsakelig landbruksarealer med beite og en rekke driftsbygninger av ulik karakter. Flere bygg er oppført i forbindelse med utforskning av driftsmetoder/dyrehold og mange er ombygd. Her finnes også Åkebakke barnehage som omfattet av forslag til verneplan og enkelte eldre bolighus, bl.a. det karakteristiske Likkista. Området har liten verdi Stadion/beitet vest for låven (KM 3) Dette er også hovedsakelig et beiteområde og benyttes til langrenn vinterstid. To kulturminner er frigitt. Området har liten verdi Frukthagen (KM 4) Området består av et stort vestvendt oppdyrket areal med frukttrær mellom Ås kirke og område for husdyrfag, og er gitt middels verdi Planteskolen (KM 5) Området består av en rekke bygninger, veksthus og plantefelt for frukt- og hagebruk. Fruktkonserveringa er en del av forslag til verneplan og det er flere andre bygninger med arkitektoniske kvaliteter. Alleen langs Fredrikshaldske kongevei går gjennom området. Området har liten til middels verdi Sørhellinga (KM 6) Området har en utflytende kvartalsstruktur og består av bygninger fra siste halvdel av tallet i tillegg til Damsgård fra Rosariet ligger i den sentrale aksen mellom Skog og landskap og Skogsdammen. Området har liten til middels verdi Ås kirkested (KM 7) Kirken ligger markant i kulturlandskapet og har vært et sentralt møtested siden den første steinkirken ble bygget på 900-tallet, trolig enda tidligere ettersom det er gjort funn av bosetning fra jernalder og det er flere registrerte og synlige fornminner i nærheten av kirken. Området har stor verdi Frydenhaug (KM 8) Området har bosetningsspor og gravhauger fra jernalderen. Plassen Frydenhaug (revet) lå på Åsryggen. I dag er det boligbebyggelse langs Utveien og Kirkeveien, med Kommandanten fra årene som den eldste (spesialområde bevaring sammen med boligrekken i sørvest). Området har stor verdi Boligområdet Kaja (KM 9) Her er det bl.a. villabebebyggelse i klassisistisk stil fra 1920-tallet. Flere hus er tegnet av høgskolearkitekten Ole Sverre, og tilhørende hageanlegg er tegnet av Olav L. Moen. Sørvestre del er regulert til spesialområde bevaring. Området har middels til stor verdi.

11 Tittel: Delutredning Kulturmiljø Side: 11 av Studentsamfunnet/idrettsparken (KM 10) Studentsamfunnet (1934) og Aud Max (1970) er plassert rundt en gravhaug. Parkanlegget er typisk for funksjonalismen med stedegne trær. Foran Aud Max er en vann- og isskulptur av Carl Nesjar.Det har vært idrettsbane her siden før Studentsamfunnet ble bygget. Idrettsanlegget Storebrand fremstår slik det ble anlagt rundt 1950 med en karakteristisk tribune av gressvoller. GG-hallen (1989) og Lillebrand har mindre verdi. Området har middels verdi Pentagon/Bøhmerwald (KM 11) Første byggetrinn ved Pentagon stod klart i (Arken, Børsen og Casino) og siste trinn var ferdig i Området er relativt enhetlig og har tidstypisk enkel byggestil. Området har middels verdi Kjerringjordet (KM 12) Jordet ble kjøpt sammen med gården Vollebekk i 1855 til skoleformålet. Den karakteristiske eiken er et bevaringsverdig solitærtre og er et viktig element i kulturlandskapet. Området har middels verdi Området ved Osloveien (KM 13) Omfatter Nofima med parkeringsareal, et bolighus og en trafostasjon. Området har liten verdi Nordskogen (KM 14) Området inneholder ca 50 utenlandske bartrearter som er interessante i skogbruksmessig sammenheng. Et felt ble beplantet mellom og et nytt i 1960-årene. Det er registrert flere kulturminner i området, og sannsynligvis finnes flere uoppdagede. Området har imidlertid liten verdi som kulturmiljø Viktige større sammenhenger Den Fredrikshaldske Kongevei går forbi Ås kirke (Syverudveien), videre gjennom Åsbakken og berører tre delområder. Alleen er over 200 år gammel og er viktig for å markere sammenhengen. 3.3 Konsekvenser I sentralområdet (KM 1 a) foreslås ingen ny utbygging og ingen automatisk fredete kulturminner berøres. Det legges opp til et strengere og klarere vern av kulturmiljøet som bidrar til at konsekvensen blir ubetydelig til liten positiv. I område for meierifag (KM 1b) legges det opp til en liten fortetting i forhold til gjeldende regulering. Ingen automatisk fredete kulturminner berøres. En revitalisering av den gamle frukthagen som en forbindelse opp mot Planteskolen og det planlagte LIV Levende-senteret er positivt. Samlet konsekvens vurderes som liten positiv. De største endringene vil komme i område for husdyrfag (KM 2). Det meste av dagens bygningsmasse, med unntak av tre driftsbygninger og to bolighus, rives. Delområdets kulturmiljø i dag er preget av UMBs landbruksvirksomhet. Den historiske lesbarheten i

12 Tittel: Delutredning Kulturmiljø Side: 12 av 69 forhold til UMB som landbruksuniversitet og gårdsbruk forsvinner med ny bygningsmasse. Områdets lesbarhet som universitetscampus blir imidlertid tydeligere. Ett automatisk fredet kulturminne går tapt, mens et annet går delvis tapt.konsekvensen vurderes totalt sett som liten positiv. Dagens beite/skistadion (KM 3) vil erstattes av områder for hest og parkeringsplass. Skianlegget skal få erstatningsarealer mens beitene vil oppstykkes som innhegninger ved husdyrfag og i utbyggingsområdet. To frigitte kulturminner berøres. Konsekvensen blir middels negativ. Innenfor Frukthagen (KM 4) gis åtte kulturminneområder vern gjennom planforslaget Ved Planteskolen (KM 5) planlegges en relativt omfattende fortetting, nytt atkomsttorg ved Åsbakken/Syverudveien (Fredrikshaldske Kongevei) og mer publikumsrettet virksomhet (LIV Levende) som kan gi et mer levende kulturmiljø. Konsekvensen blir liten til middels positiv. Ved Sørhellinga (KM 6) gir planforslaget flere positive konsekvenser, men dette er først og fremst vektlagt under fagområde nærmiljø (møtesteder, gangforbindelser). Samlet sett er konsekvensen vurdert som ubetydelig til liten positiv. Bebyggelsen ved Sørhellinga/TF-kvartalet gir mindre virkninger for den vestre delen av Kaja (KM 9) da det tillates høyere bebyggelse i tillegg til at to boligeiendommer langs Høgskoleveien vil forsvinne. Konsekvensen vurderes som ubetydelig til liten negativ. I Nordskogen (KM 14) vil noen av trærne i plantefeltet måtte vike til fordel for vei og bebyggelse og veitraséen vil berøre et automatisk fredet bosetningsområde. Konsekvensen er vurdert som liten negativ. For Ås kirkested (KM 7), Frydenhaug (KM 8), Studentsamfunnet/idrettsparken (KM 10), Pentagon/Bøhmerwald (KM 11), Kjerringjordet (KM 12) og Området ved Osloveien (KM 13) er det vurdert at planforslaget ikke medfører konsekvenser av betydning for kulturmiljøet. Målt opp mot 0-alternativet vurderes planforslaget samlet sett å ha et lite negativt omfang for kulturmiljø og gi en ubetydelig til liten positiv konsekvens.

13 Tittel: Delutredning Kulturmiljø Side: 13 av 69 4 Planforslaget 4.1 Generelt om planforslaget Tabell 4-1 Tabellen viser dagens antall studenter og ansatte på Campus, og forventet antall studenter og ansatte i 2018 Bakgrunnen for planforslaget er Stortingets vedtak om flytting av Norges veterinærhøgskole (NVH) og Veterinærinstituttet til UMB på Ås. NVH og UMB skal også organisatorisk slås sammen til et samlet universitet, foreløpig med arbeidstittelen Det nye universitet. Det må etableres ny bygningsmasse for å romme veterinærvirksomheten. Tabell 4-1 viser forventet økning i antall studenter og ansatte på Campus Ås som følge av samlokaliseringen. Veterinærvirksomheten vil bidra med 500 flere studenter og 975 flere ansatte i Den største veksten studentveksten vil komme som følge av vekst på UMB. Tabellen viser at det forventes at antall studenter øker fra i 2011 til i Samlet vil det i 2018 være studenter og ansatte på Campus, mot i dag. Dette forutsetter at det tilrettelegges for utviklingsmuligheter på hele Campus. Samtidig er det sterke kulturmiljøverdier i området, og også flere andre hensyn og ta. Utvikling av ny bygningsmasse må ikke gå på bekostning av disse verdiene. Reguleringsplanforslaget legger opp til å beholde uutnyttet utbyggingspotensial fra gjeldende reguleringsplaner, i tillegg til å øke utbyggingspotensialet på noen områder. I det følgende gis en kort gjennomgang av hva planforslaget innebærer i fire deldområder innenfor planområdet, se figur 4-1.

14 Tittel: Delutredning Kulturmiljø Side: 14 av 69 Figur 4-1: Planområdets fire hovedområder Figur 4-2: Figuren viser planlagt og ny bebyggelse innenfor planområdet. Eksisterende bebyggelse har mørk farge, planlagt bebyggelse og utbyggingspotensiale er vist med lys rosa farge. Bygg med orange farge vil inneha viktige fellesfunksjoner og fungere som sentrale møtepunkter. Torg er vist med gult

15 Tittel: Delutredning Kulturmiljø Side: 15 av Sentralområdet Felt OP9-11 betegnes som Sentralområdet. Det eldste området til Norges Landbrukshøgskole innehar store kulturmiljøverdier. Kunnskapsdepartementet er per dato i sluttfasen av utarbeidelsen av Landsverneplan for Kunnskapsdepartementets bygninger. Reguleringsplanen er tilpasset fredningsvedtaket, slik det antas å bli. Den overveiende delen av sentralområdet vil bli bevart som i dag. Eksisterende reguleringsplan inneholder utbyggingspotensial mellom Parkgården og Bioteknologibygget (OP10). Planforslaget legger opp til å videreføre dette. Det kan oppføres et nytt bygg på dagens parkeringsplass. Nytt i dette planforslaget er forslaget om å innpasse et nytt bygg i området mellom Bioteknologibygget og bolighusene Trillingene, OP11. Denne sentrale tomten er ønskelig å ha som utbyggingsreserve som et bindeledd mellom Sentralområdet, Campus øst og Campus nord. Figur 4-3 Utsnitt av plankartet, sentralområdet Campus vest OP1 8, E, GT, T1 og LNF1-2 betegnes som Campus vest. Veterinærvirksomheten (OP5) etableres mellom Fougnerhaugen og Nordskogen, sør-vest for aksen mellom Nordskogen og Urbygningen, kalt Uraksen. Planen gir mulighet for en stor bygningsmasse. Bebyggelsen tillates i inntil 4 etasjer, i tillegg til to etasjer under bakkeplan mot Uraksen. Mange bygninger nord for Urbyningen må rives for å kunne etablere den nye bebyggelsen, blant annet Senter for husdyrforsøk. Gjennom etablering av Uraksen videreføres parken som ligger sørøst for Urbygningen, og dette markerer Urbygningen som et tyngdepunkt på Campus. I Uraksen vil det etableres gjennomgående kommunikasjonslinjer for allmenn ferdsel. Området skal med unntak av

16 Tittel: Delutredning Kulturmiljø Side: 16 av 69 Fellesbygget (OP7), eksisterende bygninger og deler av OP5 i nord ikke bebygges, men bestå av naturlig vegetasjon, grøntområder og park,samt torg og ankomstarealer/hcparkering og sykkelparkering. Mellom Uraksen og frukthagen er det avsatt et byggeområde (OP6) som i første omgang tenkes brukt til parkering, men som på lengre sikt tillates bebygd. Rundt dagens Jordfagbygning (OP8) er det ikke planlagt særskilte byggetiltak, men planforslaget gir høyde for høyere utnytting og noe tilbygg. Reguleringsplanen legger til rette for å etablere et biobrenselanlegg (E) nordøst i delområdet mot Nordskogen. Det skal plantes vegetasjonsbelte mellom biobrenselanlegget og OP5. Figur 4-4: Forslag til reguleringsplankart for Campus vest Campus nord Felt OP12-14/15, samt felt LNF 3 og 4, betegnes Campus nord.

17 Tittel: Delutredning Kulturmiljø Side: 17 av 69 Området sør for kirken har i dag en ustrukturert og sammensatt bygningsmasse. Planforslaget legger opp til en relativt stor økning av utbyggingspotensialet. Planteforskningsvirksomheten som holder til her, trenger større plass. Kirkeveien omlegges noe i krysset mot Kongeveien, og det legges opp til etablering av et torg (T3) med utbyggingsområder (OP12, OP13 og OP14) rundt. Sør for dette, mot Høgskoleveien, foreslås et utbyggingsområde for hagebruk (OP15). Her kan det etableres visningshager for publikum ( Liv Levende ). Området mellom utbyggingsområdet og Nordskogen foreslås opprettholdt som landbruksområde (LNF3 og LNF4). Søndre del er UMBs eplehage og uteområde for forskning på ulike typer planter. Nordre del har dårligere vekstforhold og kan være aktuelt som et reserveareal for publikumsvirksomhet tilknyttet landbruket, for eksempel til besøksgård. Det er funnet og regulert inn flere automatiske kulturminner i LNF-områdene. Figur 4-5: Forslag til reguleringsplankart for Campus nord.

18 Tittel: Delutredning Kulturmiljø Side: 18 av Campus Øst Felt OP17 23 betegnes som Campus øst. Østre del av Campus har i dag bygg med undervisningslokaler og kontorer. Dette området, som er den del av Campusområdet som ligger nærmest Ås sentrum, gis gjennom reguleringsplanen mulighet for en høyere utnyttelse enn i dag. Området vil utgjør et av to tyngdepunkter på Campus sammen med området på Campus vest der veterinærvirksomheten skal lokaliseres. Planen gir mulighet til oppføring av flere nye bygg i opp til 4 etasjer. Bebyggelsen skal trappes ned mot ytterkantene av området. Sentralt i Campus øst ligger et grøntareal (G1) som fortsatt skal benyttes til park og rosarium. Damgården i OP22 skal bevares. Figur 4-6: Forslag til reguleringsplankart for Campus øst Trafikkløsning Gjennom planen vil flere eksisterende avkjørsler stenges, bl.a. dagens hovedavkjøring vest for Meierikrysset. Det er valgt å samle mest mulig av trafikken til Veterinærhøgskolen, Veterinærinstituttet, Fellesbygget, Sagabygget, Urbygningen og Husdyrfagbygget via en ny rundkjøring på fv. 152 Drøbakveien. Via denne rundkjøringen vil det alt vesentlige av trafikk

19 Tittel: Delutredning Kulturmiljø Side: 19 av 69 av besøkende, ansatte og vareleveringer til dette området komme inn i ny veitrase, V2, langs Arboretveien og rundt Fougnerhaugen. Leveranser til Veterinærinstituttet vil føres inn en egen atkomstvei fra Osloveien, V4. Denne vil normalt være åpen for trafikk, men skal kunne stenges ved eventuelle sykdomsutbrudd. Sentralområdet, Campus nord og Campus øst vil i tillegg betjenes via rundkjøringen i Meierikrysset og avkjørsler fra Kirkeveien. Fv 152 Drøbakveien vil være kollektivaksen med 3 holdeplasser gjennom Campusområdet som i dag. Holdeplassen på høyde med Urbygningen rustes opp med busstopp for begge retninger på nordsiden av Drøbakveien. Venteskur, informasjonssystem og gangforbindelse forutsettes opprustet. Parkeringsplasser vil bli samlet i større enheter i utkanten av delområdene.

20 Tittel: Delutredning Kulturmiljø Side: 20 av 69 5 Metode 5.1 Influensområde Planområdet er vist i figuren under og er sammenfallende med området som reguleres. Dette ligger fast for alle fagtema som utredes. Influensområdet for kulturmiljø omfatter planområdet og de nærmeste områdene inntil, som området ved Studentsamfunnet og idrettsplassen Storebrand og Lillebrand, Skogsdammen, GG-hallen, deler av Nordskogen med sin arboretfunksjon, Kjerringjordet, Pentagon og boliger i Kajaveien opprinnelig oppført som lærerboliger på festetomter utskilt fra skolens eiendom på tidlig 1900-tallet. Influensområdet avgrenses av en høyderygg i nord, Åsmorenen, som danner en lun bakvegg for UMB. Moreneryggen strekker seg mellom Frydenhaug, Ås kirke og Nordskogen. Ås kirke ligger på høydedraget og er et historisk tyngdepunkt med flere registrerte fornminner. Figur 5-1: Planområdet sammen med influensområde for kulturmiljø

21 Tittel: Delutredning Kulturmiljø Side: 21 av Planprogrammet Fra planprogrammet: "Det er utarbeidet en verneplan for Campus som p.t. ikke er formelt vedtatt. Planen omhandler bevaringsverdige grøntarealer og bygninger i det sentrale campusområdet. I gjeldende reguleringsplan er deler av campus regulert som spesialområde bevaring i medhold av plan- og bygningsloven (kjerneområdet med Tunbygningene, Urbygningen og Tårnbygningen med tilhørende parkområde). Det samme området, og de nevnte bygningene over, er i verneplanen foreslått som fredningsklasse 1, dvs forslag til fredning i medhold av kulturminneloven. Det er en viktig forutsetning for god bevaring av bygninger og områder at de er i bruk og ikke forfaller. Enkelte av bygningene på campus kan imidlertid kun i begrenset grad transformeres til ny bruk av antikvariske og bygningsmessige hensyn. Det er gjort funn av automatisk fredede kulturminner i grunnen i Ås kommune. Det antas å være potensial for funn innenfor utbyggingsområdet. Planprogrammet spesifiserer at følgende skal utredes for temaet kulturmiljø: Konsekvenser for bevaringsverdige kulturminner Konsekvenser for arkeologiske registreringer Konsekvenser for bygg og parkområder Konsekvenser for det totale kulturmiljøet på Campus Ås 5.3 Definisjon Statens vegvesens håndbok 140 har følgende definisjoner innen dette temaet. Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til (lov om kulturminner, kap. I 2). Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. (Lov om kulturminner kap. I 2). I forvaltningen av kulturminner skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner (etter år 1537). Automatisk fredete kulturminner, også kalt fornminner, omfatter arkeologiske og faste kulturminner fra før 1537 og alle erklærte stående byggverk med opprinnelse fra før 1650, jf. lov om kulturminner 4. Nyere tids kulturminner omfatter kulturminner etter år Kulturlandskap er landskap som er preget av menneskelig bruk og virksomhet.

22 Tittel: Delutredning Kulturmiljø Side: 22 av Tematisk avgrensing Siden kulturlandskapet også er en viktig komponent i kulturmiljø, er det nær sammenheng mellom fagtemaet kulturmiljø og fagtemaet landskapsbilde. For fagtemaet kulturmiljø, er det landskapets historiske innhold og opplevelsen av historien som skal vurderes. Visuelle og estetiske forhold knyttet til kulturminner som landskapselementer vektlegges under temaet landskapsbilde. 5.5 Registreringskategorier Følgende kategorier er aktuelle for dette prosjektet (jf. Håndbok 140): Fornminner omfatter bosetningsspor, graver, kullgroper, jernvinneanlegg, fangstanlegg, bergkunst, rester av åkerbruk, forsvarsverker, industri etc. Fornminner som ligger i tilknytning til et gårdsbruk, og som kan settes i en sammenheng med dette, bør inngå i gårdsmiljøet (se nedenfor). Gårdsmiljøer omfatter gårdsbruk, småbruk og husmannsplasser med våningshus og driftsbygninger, samt den delen av innmark/utmark som er vesentlig for opplevelsen av kulturmiljøet som et gårdsmiljø. Kvernhus, setre, høyløer, sommerfjøs, sager og annen bebyggelse som vitner om landbruksdrift. Urbane kulturmiljøer omfatter boligområder, bymiljøer, tettsteder med mer. Tekniske/industrielle kulturmiljøer omfatter industribebyggelse, spor av gruvedrift, fløtningsminner, kulturminner knyttet til sjøfart (marine kulturminner), veger, jernbane, bruer, utmarksdrift som jernvinne/ kullproduksjon, fangstanlegg etc. Andre kulturmiljøer omfatter miljøer med monumentalbygg, monumenter, parker, kirker og kirkegårder, skoler, forsamlingslokaler med mer. Jordbrukets kulturlandskap. Viktige sammenhenger/strukturer omfatter historiske og visuelle, funksjonelle eller strukturelle sammenhenger. 5.6 Vurdering av verdi, omfang og konsekvens Tabell 5.1 viser hvordan verdien av de ulike registreringskategoriene er vurdert i henhold til Statens vegvesens metodikk. Viktige sammenhenger og strukturer kommer inn som forsterkende elementer under de kategoriene der dette forekommer. Kriterier for vurdering av omfang er gitt i tabell 5.2. Konsekvens fastsettes ut fra verdi og omfang ut fra konsekvensvifta i figur 5-2.

23 Andre kulturmiljøer (miljøer knyttet til spesielle enkeltbygninger, kirker, kulturlandskap, parker o.l Tekniske og industrielle kulturmiljøer og rester etter slike Kulturmiljøer i tettbygde områder (bymiljøer, boligområder) Kulturmiljøer knyttet til primærnæringene (gårdsmiljøer/fiskebruk/småbruk og lignende) Fornminner/ samiske kulturminner (automatisk fredet) PG CAMPUS ÅS Revisjon: 02 Tittel: Delutredning Kulturmiljø Side: 23 av 69 Tabell 5.1: Verdikriterier for delområder innen tema kulturmiljø- og minner Verdi Kriterier L - Vanlig forekommende enkeltobjekter ute av opprinnelig sammenheng M S L - Representative for epoken/funksjonen og inngår i en kontekst eller i et miljø med noe tidsdybde. - Steder det knytter seg tro/tradisjon til - Sjeldent eller spesielt godt eksempel på epoken/funksjonen og inngår i en svært viktig kontekst eller i et miljø med stor tidsdybde - Spesielt viktige steder som det knytter seg tro/tradisjon til - Miljøet ligger ikke i opprinnelig kontekst - Bygningsmiljøet er vanlig forekommende eller inneholder bygninger som bryter med tunformen - Inneholder bygninger av begrenset kulturhistorisk/ arkitektonisk betydning M S L - Miljøet ligger delvis i opprinnelig kontekst. - Enhetlig bygningsmiljø som er representativt for regionen, men ikke lenger vanlig og hvor tunformen er bevart. - Inneholder bygninger med kulturhistorisk/ arkitektonisk betydning - Miljøet ligger i en opprinnelig kontekst. - Bygningsmiljø som er sjeldent eller særlig godt eksempel på epoken/funksjonen og hvor tunformen er bevart - Inneholder bygninger med stor kulturhistorisk/ arkitektonisk betydning. - Miljøet er vanlig forekommende eller er fragmentert - Inneholder bygninger som har begrenset kulturhistorisk betydning M S L - Enhetlig miljø som er representativ for epoken, men ikke lenger vanlig - Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter og/eller kulturhistorisk betydning - Enhetlig miljø som er sjeldent eller særlig godt eksempel på epoken. - Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter og/eller av svært stor kulturhistorisk betydning - Miljøet er vanlig forekommende - Inneholder bygninger uten spesielle arkitektoniske kvaliteter M S L - Miljøet er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig - Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter - Miljøet er sjeldent og spesielt godt eksempel på epoken - Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter. - Miljøet er vanlig forekommende og/eller er fragmentert - Bygninger uten spesielle kvaliteter - Vanlig kulturlandskap med endret topografi M S - Miljø som er representativ for epoken, men ikke lenger vanlig - Bygninger/objekter med arkitektoniske/kunstneriske kvaliteter - Vanlig kulturlandskap med noe endret topografi - Miljø som er sjeldent og/eller særlig godt eksempel på epoken. - Bygninger/objekter med svært høy arkitektonisk/kunstnerisk kvalitet - Sjeldent/gammelt kulturlandskap

24 Barriere for ferdsel og opplevelse mellom viktige målpunkt Kulturminner og - miljøers 1 endring/forhold og lesbarhet PG CAMPUS ÅS Revisjon: 02 Tittel: Delutredning Kulturmiljø Side: 24 av 69 Tabell 5.2: Kriterier for å vurdere omfang for tema kulturmiljø Omfang stor positiv Tiltaket vil: i stor grad bedre forholdene eller øke lesbarheten middels positiv bedre forholdene eller lesbarheten lite eller intet stort sett ikke endre middels negativt kulturminner blir skadet, lesbarheten reduseres stort negativt stor positiv ødelegge kulturminner eller lesbarheten i stor grad styrke middels positiv Styrke lite eller intet stort sett ikke endre middels negativt svekke/redusere stort negativt bryte/ødelegge 1 Herunder historiske kommunikasjonsårer Figur 5-2: Fastsettelse av konsekvens ut fra verdi og omfang. Fra Statens vegvesens Håndbok 140

25 Tittel: Delutredning Kulturmiljø Side: 25 av Innhenting av informasjon Fornminner Det er gjennomført arkeologiske feltregistreringer av hele planområdet. Her ble det gjort funn av 29 nye lokaliteter. Potensialet for påvisning av automatisk fredete kulturminner under dyrket mark vil også være stor innenfor campus, vurdert ut fra generell landskapsvurdering, kjennskap til funn og arkeologiske lokaliteter i landskapet, samt bevart bygningsmasse fra 1700-tallet og før. Det er også utført en gjennomgang av den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden Nyere tids kulturminner I forbindelse med fredningsarbeidet er det samlet inn mye informasjon om kulturhistorien på Campus Ås. Mye av dette er benyttet i arbeidet med denne kulturmiljørapporten. Det er også utført egne befaringer innenfor influensområdet. Flere av bildene som er benyttet i rapporten er hentet fra UMB sitt fotoarkiv. 5.8 Inndeling i delområder Influensområdet er delt inn i delområder/kulturmiljø for lettere å kunne få oversikt over og kunne beskrive kulturmiljøet. Områdene er valgt og avgrenset ut fra relevans for utbyggingsplanene og av hensyn til verdi for fagtemaet. Inndelingen i delområder tydeliggjør og avgrenser hvilket område som blir påvirket av tiltaket. Planområdet er avgrenset av følgende delområder/kulturmiljø (KM): KM 1a Sentralområdet KM 1b - Område for meierifag KM 2 - Område for husdyrfag KM 3 Dyrket mark ved Vollebekk KM 4 Frukthagen KM 5 Planteskolen KM 6 Sørhellinga KM 7 - Ås kirkested KM 8 - Frydenhaug KM 9 - Boligområdet Kaja KM 10 - Studentsamfunnet/idrettsparken KM 11 - Pentagon/Bøhmerwald KM 12 - Kjerringjordet KM 13 - Område ved gamle Osloveien KM 14 - Nordskogen

26 Tittel: Delutredning Kulturmiljø Side: 26 av 69 I kapittel 6 er hvert av delområdene beskrevet og gitt en verdi. Figur 5-3: Delområder for verdivurdering av kulturmiljø

27 Tittel: Delutredning Kulturmiljø Side: 27 av 69 6 Historisk oversikt Plan- og influensområdet er rikt på arkeologiske funn og kulturminner helt fra steinalderen via jernalder, bronsealder, merovingertid og frem til nyere tid. Dette viser at området har naturlige forutsetninger som har gitt grunnlag for kontinuerlig bosetning og kulturell utvikling. I forbindelse med planarbeidet er det gjort funn av 29 nye kulturminnelokaliteteter som er presentert i egen rapport i tillegg til at de er listet opp i kap Fortsettelsen av dette kapittelet er viet historien fra landbruksskolens oppstart på midten av 1800-tallet. 6.1 Etablering av landbruksskole i 1855 Ved etableringen av Den høiere Landbrugsskole ( ) falt valget på prestegården i Ås. Begrunnelsen var variert jordsmonn for dyrking samt nærheten til hovedstaden. Eiendommen ble senere vurdert til å være for liten til formålet og man måtte i tillegg erverve naboeiendommen Vollebekk med underbrukene Volf, Kjerringjordet og nordre Sørås. Vollebekk var tidligere sorenskrivergård i Follo. Bygningene på Vollebekk ble tatt ned i 1861 og tildels gjenbrukt på sekundære bygninger ved skolen. Etter at disse eiendommene var samlet, begynte arbeidet med å planlegge selve skolen og finne byggegrunn. Den opprinnelige planen om å plassere skolen på prestegården, høyt og fritt møtte motbør og med ervervet av Vollebekk ble det bestemt at skolen skulle legges der, i sørhellingen på grensen mellom Ås og Vollebekk, på jordet som het "Kroer eng". "Grunnlovens far" sorenskriver Christian Magnus Falsen hadde bodd på Vollebekk i 1814, og støtten til minne om ham ble reist i 1864 der hovedbygningen på gården hadde stått, kalt "Falsenstøtta". I 1859 stod den første generasjon bygninger på Ås ferdig. Skolebygningene Cirkus og Tivoli ble plassert rundt et sentralt tun, alle oppført i tegl. Gårdsdriften ble organisert i et eget gårdstun. Det nyanlagte anlegget fikk atkomst fra den Fredrikshaldske hovedvei, som den gang var den viktigste ferdselsvei sørfra og inn mot Christiania. Figur 6-1: Svanedammen og Tunet i 1860-årene. Foto hentet fra Verneplan for UMB 2006.

28 Tittel: Delutredning Kulturmiljø Side: 28 av 69 I 1880 overtok Carl Fredrik Theodor Koller direktørstillingen etter Dahl, og en rekke arbeider ble satt i gang, oppdyrking og forbedringer av jordbruksdriften, men også nybygging og ombygging av de opprinnelige bygningene. I 1886 ble det vedtatt å opprette en egen hagebrukslinje knyttet til landbruksskolen. Det ble i den forbindelse i 1887 bevilget penger til en gartnerbolig for gartner Abel Bergstrøm. Han hadde allerede vært lenge ansatt ved skolen og ble lenge den eneste læreren i hagebruk. På 1890-tallet oppstod det igjen store diskusjoner om skolens fremtid; utvidelser, lokalisering og om den skulle utvides til å omfatte et veterinærinstitutt. Det ble i 1895 vedtatt i Stortinget å nedsette en kommisjon, som skulle utrede "landbruksundervisningssaken". Samtidig søkte Koller avskjed og ble erstattet av Johan L. Hirsch. 6.2 Norges Landbrukshøgskole fra 1897 I 1896 la kommisjonen frem sitt arbeid som het "Forslag fra den parlamentariske landbrukskommisjon til ordning av den høyere landbruksundervisning". Innstillingen var et omfattende dokument og munnet ut i "Forslag til lov om Norges Landbrukshøiskole" med tilhørende begrunnelser, tegninger for nye bygninger og anslåtte omkostninger. Kommisjonens innstilling ble vedtatt i 1897, kun med små endringer. Vedtaket innebar relativt omfattende utvidelser og endringer for skolevirksomheten. Det ble i kommisjonens innstilling lagt frem forslag til en helt ny bebyggelsesplan for skolen, med både ombygginger og nybygg. Denne planen var utarbeidet av arkitekt Ole Sverre. Arbeidet med å oppføre og modernisere skolebygningene startet allerede i 1897.

29 Tittel: Delutredning Kulturmiljø Side: 29 av 69 Figur 6-2: Bildet er fra 1932 og viser det ferdige anlegget i henhold til Moens plan fra Foto: UMB/W. Omsted. Målsettingen var at de fleste lærere, arbeidere og studenter skulle bo i skolebygningene eller bygninger som var oppført for dette formål. Samtlige studenter skulle bo i den nåværende hovedbygningen Cirkus, lærerpersonalet skulle anbringes spredt, i hovedbygningen og i fløyene, i Urbygningen, dels i gartnerboligen og resten i villabygninger oppført for dette formål i nærheten av skolens sentrum. I forbindelse med den omfattende byggevirksomheten, ledet av arkitekt Ole Sverre, ble det også bygget flere boliger. I 1912 og i 1914 ble det bygget to dobbeltboliger, og i ble det oppført ytterligere seks eneboliger for funksjonærer, alle tegnet av Ole Sverre. I 1919 ble det oppført en tomannsbolig og tre eneboliger for funksjonærer, og en spisebrakke for anleggsarbeidere fra samme år ble snart etter omgjort til fire leiligheter for arbeidere. Etter århundreskiftet ble det i tillegg festet bort 20 tomter i utkanten av eiendommen til ansatte ved skolen. Det første private hus som ble oppført på høyskolens grunn ble oppført av dosent J. Th. Landmark. Bygningen ble innkjøpt av skolen i 1908 for å tas i bruk som direktørbolig. 6.3 Fra 1940, store endringer Med krigsutbruddet i april 1940 skjedde det en del endringer i skolens drift. Flere av bygningene ble konfiskert av tyskerne, som hadde innkvartering ved skolen. De fem sentrale teglsteinsbygningene på høyskolen ble kamuflasjemalt militærgrønne. Freden kom imidlertid uten at noen bygninger var gått tapt. Det var først høsten 1945 den store uthusbygningen brant ned.

30 Tittel: Delutredning Kulturmiljø Side: 30 av 69 Flere av bygningene var svært nedslitte etter krigen. Studentsamfunnets bygning ble under krigen brukt som lasarett og måtte etter krigen gjennomgå en omfattende reparasjon og oppussing. I 1946 ble oppføringen av en ny driftsbygning, som erstatning for den gamle som brant høsten 1945, igangsatt. Den nye driftsbygningen ble oppført på Åkebakke, vest for skolebygningene. Bygningen ble tatt i bruk høsten Delvis på tomten til den nedbrente driftsbygningen ble det nye forsøksmeieriet oppført i tidsrommet I ble det oppført ni eneboliger for funksjonærer i Kajaskogen. Etter denne perioden var det slutt på bevilgninger til å oppføre funksjonærboliger. Løsningen ble da at skolen festet bort tomter slik at de ansatte ved skolen selv kunne bygge hus. I perioden ble det oppført eneboliger og flermannsboliger med til sammen 160 leiligheter ved skolen. Figur 6-3: Flyfoto fra 1937 som viser Ole Sverres høyskoleanlegg fullt utbygget og bundet sammen av professor Olav L. Moens parkanlegg. Boligbebyggelse i Kajaskogen ytterst til høyre. Bildet er hentet fra "Verneplan for UMB 2006".

31 Tittel: Delutredning Kulturmiljø Side: 31 av 69 Ås prestegård (tidligere Syverud Prestegård) fungerte som prestebolig i perioden I 1955 ble det bygget en ny prestebolig nær Ås sentrum. Syverud ble overtatt av Norges Landbrukshøgskole, og bygningene ble brukt til lager. Bygningene ble tilslutt i så dårlig forfatning at de i 1969 ble revet og brent. Studieordningen var nesten ikke blitt endret i årene I 1946 ble det opprettet en revisjonskomité for å revidere høyskolens lov og undervisningsreglement. Utredningen var klar i 1950 og forutsatte store endringer. En ny lov ble vedtatt i Etter at loven var vedtatt måtte det jobbes videre med gjennomføringen, og om metoden oppstod en viss uenighet mellom NLH og Landbruksdepartementet. En ny utredning ble utarbeidet, som igjen ble utredet av tre komiteer ved NLH i perioden Resultatet av komiteenes arbeid beskrev forslag til rammebetingelser og detaljutforming av den nye studieordningen. Konklusjonen ble at det var nødvendig med hele 40 nyopprettede stillinger i løpet av en fireårsperiode og omfattende nye lokaler for undervisningen, blant annet et nytt auditorium med 300 plasser. Det siste ble raskt løst gjennom oppføringen av Aud Max i Jordinstituttbygningen ble også tatt i bruk i 1970, mens bygningen i Sørhellinga først sto ferdig i I ble det opprettet 11 studieretninger. Fra 1971 og til i dag har det vært en kontinuerlig studieplanrevisjon med navneendringer. Bioteknologi har vokst til et av de viktigste fagene ved skolen, hvilket den nye bioteknologibygningen fra 2002 demonstrerer. I 1997 ble høyskolen overflyttet til Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet fra Landbruksdepartementet. Allerede i 1989 var NLH satt på linje med Norges øvrige vitenskapelige høyskoler. Med dette skiftet ble skolens tilknytning til landets øvrige utdanningssystem styrket. I ble spørsmålet om høyskolen skulle bli opphøyet til universitet utredet av en komité. Først den 10. desember 2004 ble det vedtatt å opprette landets sjette universitet: Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) med virkning fra 1. januar I årene etter krigen har det vært oppført en rekke nye undervisningsbygninger på NLH/UMB: Isotoplaboratorium åpnet i 1952 et stort veksthuskompleks oppført på Kirkejordet i Landbruksteknisk institutt stod ferdig i Sørhellinga i 1955 Det Norske skogforsøksvesens bygning oppført i Sørhellinga i "Fellesbygningen" oppført i for å romme Statens plantevern, Statens frøkontroll, Statens viltundersøkelser og ferskvannsfiskerienes vitenskapelige avdeling. i 1963 åpnet LT-bygningen (landbruksteknikk) og Husdyrinstituttbygningen i årene som fulgte kom nybygg for verksted, institutt for dendrologi og planteskoledrift. Jordinstituttbygningen ble tatt i bruk 1970, nye laboratorier samt driftsbygning på Vollebekk.

32 Tittel: Delutredning Kulturmiljø Side: 32 av 69 i 1980 stod den store bygningen for skoginstituttene, institutt for landskapsarkitektur, jordskifte og arealplanlegging ferdig i Sørhellinga. Bioteknologibygningen ble tatt i bruk høsten Studentfasiliteter I skolens første tid var det hybler for elevene i flere av tunbygningene. Etter omorganiseringen i 1897 var det over 100 elevrom i hovedbygningen (Cirkus) og i nordre fløybygning (Tivoli). Den økte aktiviteten etter krigen gjorde det nødvendig både å øke antallet studentboliger og boliger for de ansatte. Det ble da skaffet til veie tyskerbrakker som ble omgjort til studentboliger. Studentene etablerte tidlig en egen studentforening og studentsamfunnet skriver sin historie tilbake til Et eget hus til Studentsamfunnet sto ferdig i 1934 basert på en arkitektkonkurranse i I 1958 ble det tatt initiativ til påbygging av en aula for Studentsamfunnet. Høyskolen hadde samtidig et behov for et nytt auditorium, og ved NLHs 100-års jubileum ble det samlet inn penger til en ny stor salbygning som skulle fylle disse formål. Slik ble Aud Max et samarbeidsprosjekt mellom NLH og Studentsamfunnet. Først i 1966 ble det utlyst en arkitektkonkurranse, og den 19. august 1970 ble Aud Max åpnet. Studentsamskipnaden ble opprettet i 1955 og studentboliger var da som nå en av de fremste oppgavene. Byggingen av 306 hybler fordelt på syv blokker ble gjennomført hybler og 29 leiligheter samt 52 leiligheter i Skogveien ble oppført i (1). 6.5 Verneplan for UMB Arbeidet med Verneplan for UMB er en del av Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet (Kunnskapsdepartementet, 2011). Planen er i sluttfasen og vil bli oversendt Riksantikvaren som etter egen forskrift skal vedta fredning av aktuelle bygninger. I figuren under vises bygninger med byggeår i det foreslåtte verneområdet (UMB, 2006).

33 Tittel: Delutredning Kulturmiljø Side: 33 av 69 Figur 6-4: Kartet er hentet fra Verneplan for UMB del 1, vedlegg, (UMB, 2006).

34 Tittel: Delutredning Kulturmiljø Side: 34 av 69 7 Dagens situasjon, verdier Verdivurderingen er gitt for hvert enkelt delområde slik det er beskrevet i metodekapittelet. 7.1 Kulturmiljø 1a Sentralområdet Flere av de mest verdifulle kulturmiljøene og viktigste overordnede sammenhengene er knyttet til dette området som utgjør kjerneområdet på Campus Ås. Den første generasjon bygninger på Ås stod ferdig i Skolebygningene ble plassert rundt et sentralt tun, alle oppført i tegl (Cirkus, Tivoli og Økonomibygningen). Bygningene ble opprinnelig tegnet av arkitekt Holtermann, men ble endret etter arkitekt Ole Sverres planer rundt Ennå oppleves tunet med det storvokste tuntreet som et viktig tyngdepunkt i høyskoleanlegget. Tuntreet er en lind fra Områdene omkring ble allerede fra starten parkmessig behandlet, og Svanedammen (Andedammen) med tilgrensende parkområder i landskapsstil er i dag et minne fra denne perioden. Gartnerboligen (senere Thorsrudgården) ble oppført i 1887 og ligger like nord for Svanedammen. Tilhørende hage ble antagelig planlagt av gartner Bergstrøm og her finnes ennå rester av vegetasjon fra da boligen ble oppført. Like nedenfor gartnerboligen ligger vannanlegget i Niagarafallene med Bergstrømbautaen. Anlegget fungerer som utløp for Svanedammen og ble anlagt av Moen i slutten av 1930-årene i en nærmest pittoresk/romantisk landskapsstil. Anlegget er nå fornyet. (UMB, 2006) Øst for Svanedammen ligger Smia, tidligere smie og verkstedsbygning, som er det eneste uthuset som er bevart fra 1800-tallet i tillegg til Palasset. Figur 7-1: Svanedammen med Smia i bakgrunnen. Gartnerboligen skimtes til venstre. Ved byggingen av høyskolens Urbygning i 1902 og Tårnbygning i 1924 ble premissene lagt for det sentrale parkrommet. Ole Sverre var arkitekt for bygningene. Urbygningen fungerer som sentralmotiv i det sentrale parkrommet, med Cirkus og Tårnbygningen som fløybygninger. På avstand fungerer tårnet på Tårnbygningen som landemerke. Parken, slik den ble anlagt under dosent Olav L. Moens ledelse i , binder Sverres bygninger sammen til en integrert helhet med siktlinjer ut mot det åpne jordbrukslandskapet. Stilen er nyklassisistisk, men med landskapelige innslag. Urbygningens forplass er parkens sentrale ståsted. Herfra fører et tofløyet trappeanlegg ned til den

35 Tittel: Delutredning Kulturmiljø Side: 35 av 69 rektangulære Speildammen og Storeplenen. Speildammen ligger i flukt med Tårnbygningsens midtparti. Hirsch-statuen med tilhørende trappeanlegg øst for Speildammen sto ferdig i august Anlegget ble fjernet i 1967 og erstattet av en gresskråning. Storeplenen avsluttes av en halvsirkel kalt "Halvmånen" innrammet av klippede barlindhekker. Halvmånen inneholder spor etter hagen til direktørboligen (opprinnelig Landmarks villa fra ca 1880) med rester av et lindelysthus. På nordsiden av Tårnbygningen ligger Moens staudehage med et rektangulært basseng, og et trappeanlegg med vannpost. Staudehagen er et særdeles godt og velbevart eksempel på nyklassisistisk anlegg fra slutten av 1920-årene. Vest for Tårnbygningen er parken landskapelig, med Falsenstøtta fra 1864 som samlende fokuspunkt. Falsenstøtta ble reist til minne om eidsvollsmannen Christian Magnus Falsen som bodde på Vollebekk i Monumentplassen ligger på stedet hvor tunet til sorenskrivergården Vollebekk lå. I området sør for Tårnbygningen fikk Moen plantet bøketrær. I nordvest ligger Fougnerhaugen, et arboret med bartrær og løvtrær anlagt på slutten av 1800-tallet. Området ble anlagt med stier, og i dag kan man ane rester av disse. I parkens ytterområder ligger boliger for ansatte i ulike tidstypiske stilarter fra slutten av 1800-tallet og mellomkrigstiden. Ved boligene finnes også bevarte eller rester etter hager i de respektive stilartene fra romantisk landskapsstil. Villaene ved Fougnerhaugen er Palmyra (1899), Lindemannhuset (1900), Skoggården (1919) og Bestyrerboligen i funkis-stil fra Landbruksmuseet fra 1917, med tilbygg fra 1997, inneholdt opprinnelig posthus, telefonsentral, kontor for Maskinprøvehallen, assistentsamlingsrom og hybler for telefonbetjening og maskinprøvehallens assistent. Bygningen ble istandsatt og fullstendig ombygget for Norsk Landbruksmuseum i Området rundt Landbruksmuseet er anlagt i senere tid. En sirkel av blodlønn danner Universitetslunden, som ble innviet i forbindelse med overgangen fra landbrukshøgskole til universitet i 2005 (UMB, 2006). Veitraséen for Den Fredrikhaldske Kongevei, i dag kalt Åsbakken, er fra før Henrik Stoltenberg, sogneprest i Ås , plantet en allé langs Kongeveien over prestegårdens grunn. Denne er bevart i Åsbakken og langs Syverudveien. Veien er et over 200 år gammelt historisk dokument som viser forbindelsen mellom sorenskrivergården og kirken og dessuten markerer et gammelt kongeveifar. På Fougnerhaugens høyeste punkt ligger en gravhaug fra jernalderen. Samlet sett vurderes delområde 1 a til å ha stor verdi. Liten Stor