PROSJEKT REGULERINGSPLAN FOR CAMPUS ÅS PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 24. OKTOBER 2011 PG CAMPUS ÅS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PROSJEKT 11566 REGULERINGSPLAN FOR CAMPUS ÅS PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 24. OKTOBER 2011 PG CAMPUS ÅS"

Transkript

1 PROSJEKT REGULERINGSPLAN FOR CAMPUS ÅS PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 24. OKTOBER 2011 PG CAMPUS ÅS

2 Forside: Kartgrunnlag: Foto: Illustrasjon over planområdet, ØKAW Arkitekter MNAL Statsbygg og Statens kartverk Multiconsult AS

3 Forord Stortinget har bestemt at Norges Veterinærhøgskole (NVH) skal lokaliseres på Ås og samorganiseres med Universitet for Miljø og Biovitenskap (UMB). En forutsetning for dette er at NVHs nærmeste samarbeidspartner, Veterinærinstituttet, også flyttes. NVH og Veterinærinstituttet er i dag lokalisert ved Adamstuen i Oslo. Gjennom samlokaliseringen ønsker man å legge til rette for et stort og fremtidsrettet utdannings og forskningsmiljø innen Life Sciences. Norges Veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet flytter til Ås i Statsbygg leder utviklingen av bygningskonsept for relokaliseringen, og er forslagsstiller for reguleringsplanen. Prosjekteringsgruppen Campus Ås, bestående av representanter for flere norske og danske firmaer, har stått for arbeidet med å utvikle skisseprosjekt og reguleringsplan. Ås kommune er ansvarlig planmyndighet og skal behandle reguleringsplan med konsekvensutredning for prosjektet. Reguleringsplanområdet omfatter hele Campus Ås, etter ønske fra bl.a. UMB. Planen gir derfor rammer for utbygging ikke bare for veterinærvirksomheten, men også for den videre utvikling av UMB delen av virksomheten på Campus. Det forventes stor økning i antall studenter på UMB. Foreliggende dokument utgjør planbeskrivelse med konsekvensutredning for Reguleringsplan for Campus Ås. I Statsbygg har Anders Skauge ledet arbeidet, mens sivilingeniør Lars Hjermstad og arealplanlegger Kristin Dale Selvig har stått for hoveddelen av utarbeidelsen av reguleringsplanen. ØKAW arkitekter, som er UMBs plankonsulent, har i samarbeid med UMB levert plangrunnlag for de deler av planen som ligger nord og øst for sentralområdet. 3

4 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Innholdsfortegnelse Innledning Mål for planarbeidet Planområdets utstrekning Reguleringsplanprosess Prosess for utforming av Campus vest Prosess for utforming av Campus nord, øst og sentralområdet Om institusjonene innenfor planområdet Det nye universitetet Veterinærinstituttet Frittstående institusjoner i tilknytning til planområdet Dagens situasjon Eiendomsforhold Landskap Kulturmiljø og kulturminner Naturmiljø Nærmiljø og friluftsliv Trafikk Naturressurser Lokal utvikling Overordnede føringer. Planstatus Nasjonale føringer Rikspolitiske retningslinjer Jordvern Naturmangfoldloven Regionale planer og føringer Kommunale planer og mål Reguleringsstatus Andre planer med betydning for reguleringsforslaget Medvirkning Varsel om oppstart av planarbeid Revidert varsling Varsling av tilleggsareal for barnehage Medvirkning med Veterinærinstituttet og NVH, UMB Samrådingsmøter

5 6 Planforslaget Generelt om planforslaget Arealkategorier og felt rammer som gis i reguleringsplanen Foreslåtte byggetiltak Alternative lokaliseringer Konsekvenser Metode: Verdi, omfang og konsekvens Influensområde Landskap Kulturmiljø og kulturminner Naturmiljø Nærmiljø og friluftsliv Trafikk Naturressurser Lokal utvikling Klima og energi Risiko og sårbarhet Økonomi og gjennomføring Miljøoppfølging Miljøvennlige bygg/materialvalg Energibruk Naturmiljø Estetikk og landskapsbilde Kulturmiljø Støy Vann og grunnforurensning Smitte og annen luftforurensning Landbruk Avfall Referanser Vedlegg

6 1 Innledning Som følge av Stortingets vedtak om samlokalisering av Veterinærinstituttet og Norges veterinærhøgskole med Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) på Ås, har Kunnskapsdepartementet gitt Statsbygg i oppdrag å utarbeide reguleringsplan og skisseprosjekt for reetableringen. NVH og UMB skal sammenslåes til et samlet universitet, foreløpig benevnt som Det nye universitet (DNU). Norges Veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet skal etter nåværende fremdriftsplan flytte til Ås i For å ivareta sammenhengen mellom de nye institusjonene og eksisterende Campus Ås, er planområdet større enn arealet som kreves for etablering av NVH og Veterinærinstituttet. Reguleringsplanen skal på denne måten bidra til at fremtidige behov for videreutvikling på campus blir blir ivaretatt, samtidig som kulturmiljøet blir bevart. Reguleringsplanarbeidet har gått parallellt med utviklingen av skisseprosjekt for samlokaliseringsområdet. Det er bl.a. gjort en gjennomgang av institusjonenes behov ved lokalisering samlet på Ås (dvs. utvikling av rom og funksjonsprogram). Dette reguleringsplanforslaget nedfeller resultatet av skisseprosjektet og vil danne det juridiske grunnlag for gjennomføringen av samlokaliseringen. 1.1 Mål for planarbeidet Hensikten med planarbeidet er å fastsette rammene for etableringen av Det nye universitetet, samtidig som dagens campus egenart videreføres. Det skal utformes et undervisnings og forskningscampus av aller høyeste kvalitet, et av de fremste i Europa innenfor Life Sciences. Life Sciences er en samlebetegnelse for forskning innen medisin, helse og bioteknologi /58/. Området skal samtidig legge til rette for etablering av Veterinærinstituttet slik at deres samfunnsoppdrag kan ivaretas. Dette innebærer tilrettelegging for et moderne og fremtidsrettet campusområde ved bla: sikre løsninger mht smitteproblematikk hensiktsmessige uteområder for dyr sikring av verneverdige bygningsmiljøer og uteområder miljøriktig utvikling hensiktsmessig håndtering av trafikk og andre logistikkbehov til/fra og innenfor området sikring av et tilstrekkelig utbyggingspotensial for de neste 50 årene samordning av planer for det nye, samlokaliserte campusområdet med planer for oppgradering og videreutvikling av områdets eksisterende funksjoner og fysiske miljøer Etableringen av NVH og Veterinærinstituttet vil påvirke Ås som lokalsamfunn. Planarbeidet med konsekvensutredning skal også ivareta sammenhengen mellom Campus Ås og Ås som lokalsamfunn, for eksempel knyttet til infrastruktur og næringsutvikling.

7 1.2 Planområdets utstrekning Figur 1-1Planområdets utstrekning er vist med sort stiplet strek Planområdet omfatter arealene som er markert med sort strek på kartet over, dvs. i vest avgrenset av NOFIMA og Osloveien, i sør avgrenset av fv. 152, i nord avgrenset av Nordskogen, Syverudveien og Kongeveien og i øst av Utveien og Samfunnsveien. 1.3 Reguleringsplanprosess Den formelle reguleringsplanprosessen startet opp med oppstartmøte med kommunen Varsling av oppstart av planarbeidet skjedde Ulike stadier i reguleringsprosessen, inkl. utarbeidelse av konsekvensutredning, er beskrevet i tabellen under. Tabell 1-1Stadier i reguleringsplanprosessen samt tidsplan Milepæl Dato/tidsrom Oppstartsmøte med kommune Varsling av oppstart planarbeid, høring planprogram Varsling av utvidet planområde, høring Kommunestyret fastsatte planprogrammet Varsling av utvidet planområde, høring Arbeidsperiode skisseprosjekt, forprosjekt og November -10 okt -11 reguleringsplan med konsekvensutredning 7

8 Milepæl Dato/tidsrom Planforslag til 1. gangs behandling til kommunenn Behandling i hovedutvalg for teknikk og miljø Offentlig ettersyn 6 uker Innsending til 2. gangs behandling Primo mai Behandling i hovedutvalg for teknikk og miljø Medio mai Behandling og vedtak i kommunestyret Ultimo mai Klagefrist Rettsgyldig plan Juli 2011 Prosjektering av nybygg for NVH og Veterinærinstituttet har skjedd parallelt med planprosessen og har vært med på å danne grunnlaget for deler av det endelige planforslaget. 1.4 Prosess for utforming av Campus vest Statsbygg engasjerte i første fase etter Stortingetes vedtak om samlokalisering Narud Stokke Wiig AS for å utarbeide en utviklingsplan, som skulle se på ulike lokaliseringsalternativer for veterinærvirksomheten i tilknytning til Campusområdet, se kap Konklusjonen på utredningen var at området nord vest for Fougnerhaugen ble valgt som lokalisering for veterinærvirksomheten. Statsbygg mottok oppdragsbrev fra departementet Oppdragsbrevet ga føringer for den videre planleggingen. Det skulle bl.a. planlegges for en bygningsmasse på brutto ca kvm. Prosjekteringsgruppen Campus Ås ble engasjert, og ble engasjert til å videreføre arbeidet i et skisseog forprosjekt. Det har vært utført et omfattende arbeid med programmering, brukermedvirkning og utarbeidelse av tegninger. I skisseprosjektet har det gjennom brukermedvirkning vært viktig å fokusere på nærhetskriterier og funksjonalitet innenfor hvert fagområde, der man har måttet gå i dybden med fagspesifikke utfordringer. Integrert i forløpet har det vært avholdt flere felles work shops, med fokus på å danne et oppdatert helhetsbilde. Se også kap Prosess for utforming av Campus nord, øst og sentralområdet UMB forventer stor vekst i ansatte og studenter fremover. Denne veksten, og vedtaket om flytting av NVH og Veterinærinstituttet til UMB, medførte at UMB ønsket å vurdere fremtidig utvikling av Campus i et helhetlig perspektiv. Sammenslåingen påvirker eksisterende områdestruktur og bygningsmasse på UMB. Videre har det vært behov for avklaringer vedrørende lokalisering og relokalisering av institutter ved fremtidig ekspansjon. Våren 2010 ble ØKAW Arkitekter engasjert for å utarbeide en helhetsplan for Campus. Gjennom dette arbeidet ønsket man å legge grunnlaget for ivaretakelse av universitetets landskapsmessige, bygningsmessige og miljømessige kvaliteter ved samlokaliseringen, og legge rammer for fremtidig utvikling av UMBs egen virksomhet. Som en konsekvens av Helhetsplan Campus Ås ble det i løpet av våren 2011 utviklet to vedlegg til Helhetsplanen som en planstudie av Campus Øst og Campus Nord. Både Helhetsplanen og vedleggene er utviklet i nær dialog med sentraladministrasjonen ved UMB og de ulike institutter som blir berørt av omorganiseringen av områdene. 8

9 2 Om institusjonene innenfor planområdet I kapitlet gis en kort presentasjon av de institusjoner som vil holde til innenfor planområdet. 2.1 Det nye universitetet To institusjoner skal slås sammen når Norges veterinærhøgskole flytter til Ås, Universitet for miljø og biovitenskap og Norges veterinærhøgskole. Det nye navnet er ikke klart, og foreløpig omtales den sammenslåtte institusjonen som Den nye universitetet (DNU)I dette kapitlet beskrives først dagens virksomhet ved de to institusjonene, så beskrives visjon og målsetninger for det sammenslåtte nye universitetet, samt arbeidet med å organisere dette til en felles institusjon Norges veterinærhøgskole(nvh) Norges veterinærhøgskole utdanner veterinærer og dyrepleiere og driver forskning innenfor akvamedisin, mattrygghet, komparativ medisin og på sykdommer, helse og dyrevelferd hos pattedyr. Forskningen spiller en sentral rolle som grunnlag for undervisning og faglig utvikling (1). Høgskolen driver et undervisningshospital med avanserte diagnostiske hjelpemidler, behandlingstilbud og høy kompetanse, og har et viktig nettverk ut til alle brukere av veterinære tjenester. Dette skjer gjennom klinikk og laboratorievirksomhet og gjennom forskningssamarbeid. Norges veterinærhøgskole ligger på Adamstuen i Oslo med avdelinger i Tromsø og Sandnes. Høgskolen har i dag rundt 500 ansatte og 500 studenter Universitetet for miljø og biovitenskap UMB er universitet innen miljø og biovitenskapene med vekt på kjerneområdene biologi, mat, miljø, areal og naturressursforvaltning med tilhørende estetiske og teknologiske fag. Undervisning og forskning omfatter i dag fagfeltene arealplanlegging og eiendomsfag, plantevitenskap, husdyrfag, karttekniske fag, landskapsarkitektur, naturforvaltning, naturvitenskapelige fag, matvitenskap, skogfag, teknologiske fag, økonomi og ressursforvaltning og akvakultur (2). UMB har 17 bachelor og 43 masterprogram. I tillegg til dette er det også tilbud om praktisk pedagogisk utdanning i naturfag og naturbruk som heltids eller deltidsstudium, og 5 årig lektorutdanning i realfag. UMB består av 8 institutter: Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Institutt for internasjonale miljø og utviklingsstudier Noragric Institutt for landskapsplanlegging Institutt for matematiske realfag og teknologi Institutt for naturforvaltning Institutt for plante og miljøvitenskap Institutt for økonomi og ressursforvaltning Det er for tiden rundt 3250 studenter ved UMB, og ca. 500 av disse er fra andre land enn Norge. Hvert år blir rundt 900 studenter innskrevet ved universitetet. Det er ca. 940 ansatte ved universitetet, hvorav 495 i vitenskapelige stillinger (2009). 9

10 I tillegg er tre sentre med tilknytning til UMB lokalisert innen Campus: Senter for husdyrforsøk SHF Senter for klimaregulert planteforskning SKP Senter for etter og videreutdanning SEVU Det er også to nasjonale spissforskningssentre ved UMB: Aquaculture Protein Centre APC Centre for Integrative Genetics Cigene UMB er også medeier i Norsk senter for bioenergiforskning (Bioforsk), som også er lokalisert på Campus Ås, se omtale under Det nye universitetet Fra har arbeidet med sammenslåingen vært ledet av et interimsstyre med representanter fra begge insitusjoner. Interimsstyret har utarbeidet en sluttrapport med anbefalinger (3). Interimsstyret anbefaler følgende: Det nye universitetet bør ha som ambisjon å være den fremste leverandør av forskning og utdanning innenfor fagområdene bioproduksjon, veterinærmedisin, matvitenskap, miljø og bærekraftig utvikling. Interimsstyret anbefaler at mattrygghet og matsikkerhet vidt tolket til å omfatte både marin, animalsk og vegetabilsk mat, blir et spesielt satsingsfelt for det nye universitetet. Interimsstyret går inn for at fakulteter skal være den organisatoriske ramme for utdannings og forskningsvirksomheten på nivå II. Ett av disse fakultetene bør omfatte veterinærmedisin, husdyr og akvakulturvitenskap og relevante matvitenskapelige fagmiljøer. Veterinærinstituttet, Nofima Mat, Nofima Marin, Bioforsk og Norsk institutt for skog og landskap er viktige samarbeidspartnere for det nye universitetet. Instituttene og det nye universitetet bør sammen ha ambisjon om å være det ledende senter for livsvitenskapene på sine ansvarsområder. Det nye universitetet vil ha felles ledelse og være organisert som et universitet. Kunnskapsdepartementet oppnevnte 1. mars 2010 et fellesstyre for sammenslåingen. Fellesstyret har fullmakter til å forplikte UMB og NVH i spørsmål om sammenslåingen, og skal blant annet trekke opp mål og strategier for det nye universitetets samlede virksomhet. 2.2 Veterinærinstituttet Veterinærinstituttet er statens forsknings og beredskapsinstitutt innen fiskehelse, dyrehelse, dyrevelferd, mattrygghet og fôrtrygghet som kjerneområder. Veterinærinstituttet er den eneste forskningsinstitusjon i Norge som har dette samfunnsoppdraget. Veterinærinstituttet er lokalisert med hovedbase på Adamstuen i Oslo og ved 5 regionale laboratorier. Beredskapsoppgaven forutsetter at instituttet har bred kunnskapsbase og noen utvalgte områder med spisskompetanse. Organisasjonen må være fleksibel. Over natten må personalet være innstilt på å skifte arbeidsoppgaver fra kunnskapsutvikling til beredskapsrelaterte oppgaver når det oppstår beredskapssituasjon med sykdomsutbrudd eller påvisning av skadelige agens/stoffer i fôr eller mat. Hendelser med utbrudd av blåtunge, salmonella, fotråte og E.coli er eksempler på dette. Samfunnsoppdraget med beredskap og kunnskapsutvikling medfører også stadig nye oppgaver bl.a. grunnet internasjonalisering, nedbygging av tollbarrierer, nye krav til kvalitetssikring og 10

11 akkreditering, nasjonale og internasjonale referansefunksjoner, mulige klimaendringer med nye eller gamle sykdommer, strukturendringer i primærnæringene, økte forbrukerkrav til matkontroll, muligheter for bioterrorisme mm. Spesielt har internasjonaliseringen av handel med dyr og dyreprodukter ført til overvåkingsprogrammer med store prøvetall, nye metoder og forskning som krever ny teknologi. Som ledd i Veterinærinstituttets beredskap for alvorlige smittsomme sykdommer er det behov for spesiallaboratorier for håndtering av høyrisiko smittemateriale. Infrastruktur og sikker drift av laboratoriene, spesielt for å sikre mot utslipp av smittestoffer, er blitt stadig mer komplisert. Veterinærinstituttet har hatt en egen prosess for selve flytteprosjektet Veterinærinstituttet Mål: Etablere og bygge et fremtidsrettet Veterinærinstitutt slik at samfunnsoppdraget kan utføres på en effektiv, trygg og faglig god måte. 2.3 Frittstående institusjoner i tilknytning til planområdet Innenfor Campusområdet er forskningsinstitusjonene Skog og landskap AS og Bioforsk AS lokalisert. NOFIMA er lokalisert rett utenfor planområdet, men deres virksomhet er en nært tilknyttet UMBs virksomhet. Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs) er en viktig aktør i området, og holder til innenfor planområdet Skog og landskap Skog og landskap AS(Norsk institutt for skog og landskap) er et nasjonalt institutt for kunnskap om arealressurser. Instituttet formidler kunnskap til myndigheter, næringsliv og allmennhet for å sikre bærekraftig forvaltning og verdiskapning knyttet til arealressursene. Skog og landskap er organisert under Landbruks og matdepartementet, og har ca. 220 ansatte (6). Instituttet har hovedkontor på Ås, og regionkontorer i Nord Norge, Midt Norge og Vest Norge. Et nasjonalt fagbibliotek, åpent for allmennheten, er lokalisert ved hovedkontoret i Ås. Skog og landskap ble etablert i 2006 etter sammenslåing av Skogforsk og Norsk institutt for jord og skogkartlegging. Samtidig ble Norsk genressurssenter opprettet som en avdeling ved instituttet. (6) Skog og landskap holder til på Campus øst og i Ås sentrum Bioforsk Bioforsk er et forskningsinstitutt med spisskompetanse på et høyt internasjonalt nivå innen landbruk, matproduksjon, plantehelse, miljø og ressursforvaltning (7). Bioforsk har fokus på forskningsbasert innovasjon og verdiskaping. Bærekraftig ressursbruk er et grunnleggende premiss. Bioforsk har sju forskningssentre med omlag 450 ansatte og avdelinger over hele landet. På avdelingen på Ås er det plantehelse som er hovedarbeidsområdet. Her forskes det på plantehelse og plantevern, og man har spesialkompetanse på plantesykdommer, ugress, bioklima, klimaeffekter, skadedyr, pesticider og genetikk. Bioforsk holder til i Sagabygget NOFIMA NOFIMA ligger like utenfor planavgrensningen i vest, men har nær kontakt med UMB både når det gjelder forskning og undervisning. NOFIMA er et næringsrettet forskningskonsern som driver 11

12 forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien. Nofima ble etablert 1.januar 2008 og har ca. 490 ansatte. Konsernet har sitt hovedkontor i Tromsø, mens forskningsvirksomheten foregår på seks ulike steder: Ås, Stavanger, Bergen, Sunndalsøra, Averøy og Tromsø Studentsamskipnaden i Ås Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs) er velferdsorganisasjon for studentene ved UMB. SiÅs driver studentboliger, gjesteboliger, idrettshall, bokhandel, trykkeri, kantiner / restaurant og utleie av møte og festlokaler /9/. SiÅs har 37 faste ansatte pr 1. mai SiÅs administrasjon har kontor på Posthuset i sentralområdet Andre fagmiljøer med tilknytning til Campus Ås: En rekke fagmiljøer og organisasjoner er lokalisert eller har sin virksomhet innenfor campusområdet /10/ : Kimen Såvarelaboratoriet AS Norsk Landbruksrådgiving Norsk senter for bioenergiforskning Instrumenttjenesten AS (ITAS) Statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler (Mattilsynet) Norsk Landbruksmuseum Forum for doctoral students at UMB (FODOS) Matalliansen Foreningen for økonomistudentene ved UMB (Optimum) Centre for Bio Spectroscopy and Data Modelling (Specmod) Studentstyret NSU Ås Studentenes infoportal (student.umb.no) International Union for Quaternary Research (INQUA) Rådet for dyreetikk Levande Skule Prosjektet Norsk jordbruksforsker forening (NJF), Seksjon 13 Seksjon pelsdyr Fagforeningene ved UMB og Åsområdet Bedriftsidrettslaget ved UMB (UMB BIL) Norsk Biokjemisk Selskap Ås lag 12

13 3 Dagens situasjon For de fleste temaer i dette kapitlet er det utarbeidet egne temarapporter. I beskrivelsen av dagens situasjon blir delområder i mange tilfelle karakterisert med verdisetting etter en tredelt skala. Dette er nødvendig av hensyn til den metodikken som er benyttet i konsekvensvurderingene i kapitel 7, se kap Planområdet fremkommer av figur 1 1. Området dekker hele dagens universitetsområde, og utgjør ca. 770 da. Området avgrenses av Osloveien i vest, Nordskogen og Syverudveien i nord, Kirkeveien og Samfunnsveien i øst, og fv. 152, Drøbakveien, i sør. Planområdet utgjør vestre del av Ås tettsted. Avstanden fra planområdets østre del til jernbanestasjonen i Ås er 850 m, mens avstanden fra NOFIMA i planområdets vestre del er 2,2 km. Langs fv. 152 er altså planområdet 1,3 km langt. Avstanden fra nordre del av planområdet til fv. 152 er ca. 950 m. Figur 3-1Planområdets beliggenhet i forhold til Ås sentrum. Planområdet er markert med grønn farge Planområdet utgjør det eldste og et av de største norske Campus områder. UMBs bygningsmasse rommer i dag ca m 2 BTA for universitetsformål /10/. I det følgende gjennomgås dagens situasjon innenfor planområdet i forhold til ulike temaer iht. planprogram og Ås kommunes krav i forhold til reguleringsplanen. I kapitel 7 vil konsekvensene av reguleringsplanen beskrives i forhold til de samme temaer. I beskrivelsene i kapitel 3 og 7 kan det være henvist til stedsnavn. Bakerst i planbeskrivelsen er det vedlagt kart med vei og stedsnavn. 13

14 3.1 Eiendomsforhold Figur 3-2 Eiendomsforhold Campus Ås Alt areal innenfor planområdet er eid av UMB. Akershus fylkeskommune eier Drøbakveien, Kirkeveien og Kongeveien, mens kommunen eier Syverudveien. Tabell 3-1 Oversikt over eiere Gnr./brn Eier 42/1 UMB 42/193 UMB 42/194 UMB 121/8 Akershus fylkeskommune 131/1 Akershus fyllkeskommune 132/1 Ås kommune Planområdet inneholder som figur 3 2 viser flere festetomter inne på UMBs område. UMB er grunneier for dem, mens ulike institusjoner har punktfesteavtale. Det normale er at festetomter har en egen betegnelse i kommunens eiendomsregister, dette er ikke tilfelle her, uvisst av hvilken grunn. UMB har imidlertid selv oversikt over sine festeavtaler, disse fremkommer i tabellen under.umb eier ikke alle bygg innenfor planområdet, noen institusjoner innenfor planområdet eier egne bygg, jfr. tabell 3 2. Tabell 3-2Oversikt over festeavtaler og eiendomsforhold på Campus. Kilde: UMB Merknad (når navn nevnt gjelder dette hvem som eier Feste nr Objekt/adresse Bygningstype påstående bygning) 78 Høgskoleveien 8 Kontor /lab.bygning Norsk institutt for skog og landskap 99 Høgskoleveien 5/7 Kontor /lab.bygning Bioforsk 100 Syverudveien 3/5 Kontorbygning/garasj e UMB ikke festet bort 252 Fredrik A. Dahls vei 3 Kontorbygning UMB ikke festet bort fri stasjon 14

15 Feste nr Objekt/adresse Bygningstype Merknad (når navn nevnt gjelder dette hvem som eier påstående bygning) SIÅS 263 Fredrik A. Dahls vei 5 og 14 Kontor /labbygning Stiftelsen fondet for jord og myrforskning 264 Åkebakkveien Barnehage Stiftelsen Åkebakke barnehage 265 Fredrik A. Dahls vei 16/18 Kontor /lab.bygning Bioforsk punktfeste 266 Samfunnsv./Høgskolev./Kaja v. Boliger SiÅs 267 Arboretveien 10 Lab. UMB ikke festet bort 268 Fougnerbakken 19 Gjestebolig SiÅs Eiendommer som har festenr under 42/1 men som er tildelt eget bruksnr: 42/193 Høgskoleveien 16 Bolig SiÅs 42/194 Samfunnsveien 4 Bolig SiÅS Bygninger det ikke er registert festeavtaler på i infotorg.no, men som brukes/disponeres av andre enn UMB UMB eier bygning og tomt Norsk framleid til Stiftelsen Norsk Landbruksmuseum landbruksmuseum Bygningen eies av LMD, men UMB har avtale om bruk av Skoggården bygningen framleid til SiÅs I tillegg kommer tinglyste rettigheter og avtaler mht strømkabler/ master, vann og avløpsrør i grunnen, el/data/telekabler i grunnen, ledninger for fjernvarme og eventuelle trafostasjoner, vei/adkomst med mer. 3.2 Landskap Overordnede karakteristiske trekk Det er utarbeidet egen rapport for tema landskap, det følgende utgjør et utdrag av rapportens beskrivelse av landskapsverdi i ulike delområder /37/. Influensområdet ligger innenfor landskapsregion 03, Leirjordsbygdene på Østlandet, underregion 05.5, Flatbygdene i Follo og indre Østfold /3/. Landskapets hovedform er grovt sett et sletteland med mektige løsmasseavsetninger. Det har gjort regionen godt egnet til oppdyrking, og bølgende store åkerflater er vanlig å se. Korndyrking dekker det meste av åkerarealene. Slettelandet er imidlertid mosaikkpreget og oppstykket av lave åser som skaper større og mindre landskapsrom /2/. Barskog preger skogbildet, men oppstykkes ofte av jordbruksmark. Granskog er vanligst på tykkere løsmasser. Grunnlendte koller og åspartier har mye barblanding eller karrig furuskog, mens raviner og elvedaler har frodigere løv eller blandingsskoger. Mellom og rundt dyrket mark er løvtreinnslaget stort, enten som linjedrag mellom jorder, som 15

16 skogskanter eller som kantvegetasjon langs bekker og elver. Edelløvskoger fins spredt, både i elvedaler og raviner eller som små varmekjære lokaliteter i solvente skrenter og lier. Karakteristisk for underregionen er de flate jordbruksarealene på marine leiravsetninger. Lave åspartier skaper skiftninger i landskapet og gjør at jordbruksbygdene varierer fra småskala jordbruksbygder til storskala dyrkingsbasseng. Universitetet for Miljø og biovitenskap er definert som et eget landskapsområde, Norges Landbrukshøgskole(NLH) /54/. Landskapsområde er sammenfallende med definert influensområdet. Landskapsområdet er innholdsrikt med mange ulike opplevelsesfaktorer. Høgskoleparken danner en kompakt grønn og verdig ramme omkring høgskolens eldste bebyggelse i det tradisjonsrike sentralområdet. Høgskolens nyere bebyggelse er ikke ivaretatt med samme forståelse og omsorg for det totale visuelle utemiljøet. Sommerstid går ulike beitedyr ute, inne på selve området og mer beferdede steder. Dette skaper positiv aktivitet og liv i landskapet. Drøbakveien følger landskapet godt der den går øst vest gjennom området. De åpne jordene gir dybde innenfor området, og er med på å fremheve både vegetasjon og bebyggelse. Figur 3-3: Bilde er tatt fra Brønnerud skole og viser det åpne jordbrukslandskapet i området rundt UMB. (Foto: Multiconsult/Vibeke Lokøy). Figur 3-4: Tunbygningene Cirkus, Tivoli og Økonomibygningen. (Foto: hentet fra Utviklingsplan for samlokalisering av NVH og VI med UMB. Statsbygg). Figur 3-5: Kjerneområde ved UMB med Tårnbygningen og Urbygningen med Tunbygningene i forgrunnen. (Foto: hentet fra Utviklingsplan for samlokalisering av NVH og VI med UMB. Statsbygg). 16

17 3.2.2 Verdier De største landskapsverdiene innenfor influensområdet er i delområde I Sentralparken, området rundt Ås kirkested og jordbrukslandskapet nord for Ås kirke, alle er vurdert til å ha stor verdi. Sentralparken er det karakteristiske området på campus og er preget av sterke vernehensyn. Parken er anlagt i nyklassisistisk stil og er av internasjonal klasse. Markerte akser/siktlinjer i parken binder sammen bygninger, park og landskap til en helhet, og gjør at området blir oversiktlig. Hovedaksen er fra Urbygningen mot Bøhmerwald i sør. Det er også en visuell kontakt mellom Urbygningen og Nordskogen, samt en siktlinje fra Tårnbygningen mot planteskolen. Flere av bygningene er monumentale, særlig Urbygningen og Tårnbygningen. Tårnet på Tårnbygningen er et viktig landemerke. Sentralparken med Urbygningen og Tårnbygningen gir visuelt en unik fasade for UMB. Fougnerhaugen stikker opp som en markert landskapsform nordvest for Urbygningen og utgjør et viktig skogsområde på UMB. Ås kirkested ligger fint til på toppen av høydedraget nord for campus, omkranset av jordbrukslandskap. Beliggenheten gjør kirken til et markant landemerke i området. Atkomsten til kirken går gjennom en storslått askeallé. Frukthagen på moreneryggen foran kirken er viktig for den visuelle opplevelsen av kirken sett fra vest (Korsegården). Norderås jordbrukslandskap består av et åpent åker og beitelandskap omgitt av skogkledde høydedrag. Området inneholder et kontrastfullt møte mellom det bakkeplanerte og kultiverte landskapet sørøst for Kongeveien og det mer urørte og opprinnelige ravinelandskapet nordvest for veien. Beitemark i ravinedalsider er etterhvert blitt en sjelden kulturmarkstype i korndistriktene, så dette er et spesielt og viktig landskapselement. Figur 3-6 Figuren viser viktige siktlinjer og visuelle sammenhenger i dagens situasjon. 17

18 Delområdene Frydenhaug, Boligområde Kaja og Kjerringjordet/Brønnerud har middels til stor verdi. Frydenhaug ligger som en skogkledd ås nord for Sørhellinga på toppen av Åsmorenen, og fungerer som et romdannede element for UMB parken. Området har mange kulturminner med flere synlige gravhauger. Boligområdet Kaja er villabebyggelse i blant annet klassisistisk stil fra 1920 tallet. Flere av boligene ble bygget for professorer på høyskolen og tegnet av arkitekt Ole Sverre, som også tegnet bygningene på Landbrukshøgskolen. De tilhørende hageanleggene ble tegnet av Olav L. Moen, som var dosent i hagekunst ved NLH. Kajaområdets vestre del er regulert til bevaring jf. plan og bygningslovens Kjerringjordet ligger som et åpent og bolgete jordbrukslandskap og har stor betydning for opplevelsen av Universitetsparken og campus. "Ås eika" på Kjerringjordet er et bevaringsveridig solitærtre og fungerer som et slags landemerke for Ås og UMB. Siktlinjer ut mot landskapet var et viktig motiv i de gamle parkplanene, og er vesentlige kvaliteter i dagens parklandskap. Markerte akser/siktlinjer i parken binder sammen bygninger, park og landskap til en helhet, og gjør at området blir oversiktlig. Hovedaksen er fra Urbygningen mot Bøhmerwald i sør. Figur 3 6 gir en oversikt over de viktigste overordnede siktlinjene i dagens parklandskap. Siktlinjen mellom Urbygningen og Nordskogen er lite markert i dagens situasjon, men den visuelle sammenhengen er likevel viktig. 3.3 Kulturmiljø og kulturminner Det er utarbeidet egen rapport for tema kulturmiljø og kulturminner /51/ Historie Det var bosetning og aktivitet i området allerede i steinalderen, det finnes flere kulturminner fra denne tiden i området. Den nyere historie for UMB begynte med at Stortinget i 1854 vedtok å opprette Den høyere Landbrugsskole i Aas. Ås prestegård, samt Vollebekk sorenskrivergård ble kjøpt for å etablere skolen /24/. De første bygninger ble oppført i Fem av de opprinnelige bygningene er bevart, hvorav Stabburet og Smia er de mest opprinnelige. I 1859 åpnet skolen, dette var Norges andre høyere utdanningsinstitusjon etter Universitetet i Oslo. Figur 3-7 Kartet viser mye av de opprinnelige eiendommene fra Ås prestegård og Sorenskrivergården. Den Fredrikhaldske Kongevei viser forbindelsen mellom sorenskrivergården og kirken. I 1880 ble Drøbakveien anlagt, den førte til omlegging av skolens park og tilrettelegging for hagebruksutdanning. I 1897 vedtok Stortinget en lov om Norges Landbrukshøgskole som innebar store endringer for skolevirksomheten, og omfattende utbygging. Tunbygningene, som er noen av de eldste i området, ble ombygd, og Urbygningen ble oppført som høyskolens nye hovedbygning. Flere andre bygninger som er bevart, ble tegnet i denne tiden, herunder Meieriet, 18

19 Fruktkonserveringen og mange personalboliger. Alle er tegnet av arkitekt Ole Sverre. Parkanlegget ble tegnet av Ole Moen og anlagt i perioden I siste halvdel av 1900 tallet ble områdene i randsonen av Campus utviklet, herunder Campus øst og nord Kulturmiljø med stor verdi innenfor planområdet De gamle bygningene og parken utgjør en integrert helhet og et kulturmiljø med nasjonal verdi. Urbygningen fungerer som sentralmotiv i det sentrale parkrommet, med Cirkus og Tårnbygningen som fløybygninger. På avstand fungerer tårnet på Tårnbygningen som landemerke. Parkenbinder bygningene sammen til en integrert helhet med siktlinjer ut mot det åpne jordbrukslandskapet. Stilen er nyklassisistisk. Urbygningens forplass er parkens sentrale ståsted. Herfra fører et tofløyet trappeanlegg ned til den rektangulære Speildammen og Storeplenen. Speildammen ligger i flukt med Tårnbygningsens midtparti. Svært mange av bygningene har en historie og en verdi som gjør det fredningsverdige, jfr. temarapport. Sentralområdet har stor verdi. Et annet viktig kulturmiljø utgjøres av Ås kirke og dens nære omgivelser. Ås kirke ligger på en morenerygg og er et markant landemerke i kulturlandskapet rundt Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB). Kirkestedet fra middelalderen var et viktig og sentralt sted i Follo bygdene i gammel tid. Her møtes sentrale veifar fra nord, øst, vest og sør. Den første kirken på dette stedet var en enkel stavkirke, senere har nye kirker i ulike stiler blitt reist. Dagens kirke er en langkirke tegnet av arkitekt J. W. Nordan, stilen er nygotisk inspirert fra Tyskland. Veitraséen for Den Fredrikhaldske Kongevei, i dag kalt Åsbakken, er fra før Veitraséen berører delområde I, IV og V. Henrik Stoltenberg, sokneprest i Ås , plantet en allé langs Kongeveien over prestegårdens grunn. Denne er bevart i Åsbakken og langs Syverudveien. Veien er trolig et minst 200 år gammelt historisk dokument som viser forbindelsen mellom sorenskrivergården og kirken og dessuten markerer et gammelt kongeveifar. Figur 3-8: Svanedammen med Smia i bakgrunnen. Gartnerboligen skimtes til venstre. Nordskogen er ett av de eldste og største arboretene i landet. De første utenlandske bartreartene ble plantet mellom 1910 og 1920, de fleste med opprinnelse i Nord Amerika, Asia og Europa. I 1960 årene ble et nytt område beplantet. 19

20 Figur 3-9: Tårnbygningen Figur 3-10: Kongeveien ned Åsbakken. (Foto/ Multiconsult/Vibeke Lokøy). Flere andre delområder innenfor planområdet har mindre verdi som kulturmiljø, bl.a. på campus vest, og deler av campus nord. Enkeltelementer innenfor disse områdene kan ha betydning, bl.a. er flere enkeltbygg innenfor områdene fredningsverdige Fortidsminner Figur 3-11 Oversikt over registrerte kulturminner ved UMB (Bytt med annen) I forbindelse med reguleringsplanforslaget er det gjennomført arkeologisk registrering iht. Kulturminnelovens 8.. Det ble registrert 29 kulturminnelokaliteter innenfor planområdet /25/. Figur 20

21 3 11 viser de lokaliteter som er funnet. 18 av disse lokalitetene er automatisk fredede kulturminner. I tillegg er fire automatisk fredede kulturminner frigitt. Det er funnet 8 bosetnings og aktivitetes områder fra bronsealder, jernalder og middelalder. Det er også funnet dyrkningsspor fra disse periodene. Mange av lokalitetene er kokegroper fra jernalderen. I kap går vi nærmere inn på dette. 3.4 Naturmiljø Det er utarbeidet egen rapport for tema naturmiljø. Det følgende gir et sammendrag av de viktigste naturverdiene som finnes i området. I Direktoratet for naturforvaltnings naturbase er parklandskapet ved UMB registrert som en svært viktig naturtypeforekomst med funn av flere rødlistearter. Figur 3-12 Figuren viser utsnitt fra Naturbase. Sentralområdet er definert som naturtype av nasjonal eller regionalbetydning. Kilde: Naturmiljøet ved UMB er spesielt fordi det er plantet et stort antall fremmede arter i parklandskapet. Dette var svært vanlig i tidligere tider, men på UMB ble det også gjort for å ha undervisingmateriale tilgjengelig på campus. I dag vil en være langt mer restriktiv med plantingen av fremmede trær og planter. Den relativt store forekomsten av fremmede trær gjør det vanskelig å bruke de samme kriteriene for verdivurdering som er gitt i Statens vegvesens håndbok 140 og DN håndbok 13. Vi mener at det spesielle parklandskapet ved UMB også må vurderes på bakgrunn av den spesielle undervisning som nettopp foregår her. Dette inngår ikke spesifikt innenfor noen andre deltema i konsekvensutredningen, og vi vil derfor inkludere det i deltema naturmiljø. For å kartlegge verdien av utearealene på UMB campus for undervisning og forskning ble det sendt e mailer med enkelte spørsmål om undervisnings og forskningsaktivitetene til flere kursansvarlig ved 21

22 UMB. I tillegg besøkte vi flere institutter hvor nøkkelpersoner ble intervjuet om deres og instituttets bruk av utearealene på UMB campus til undervisning og forskning. Vi fikk også tilbakemeldinger på forventet påvirkning og konsekvenser av utbyggingen på disse aktiviteter. Så vidt vi vet er dette første gang at det er gjort en vurdering av verdien av et område i forhold til undervisning og forskning. Inntrykket etter befaringer av området er at det fremstår som et jordbruks, kultur og parklandskap med innslag av mindre skogsområder som alle bærer preg av å være fortsmessig behandlet og som til dels har store innslag av fremmede treslag. Så vidt vi kan se er det ikke noen områder med naturlig vegetasjon, dvs. av den typen som opprinnelig var tilstede før høgskoleutbyggingen startet. Dette er også konklusjonene hos flere at de botanisk kyndige vi har snakket med. I eldre tid da parkpleien ikke var så intens som i dag, var det flere steder interessante ugrasmiljøer, blant annet tilknyttet jordbruksdriften. Strengere kontroll har gjort at disse er borte, blant annet fordi det tidligere ble drevet ganske omfattende sprøyting mot ugras Sentralområdet Alle vann og dammer på campus er anlagt kunstig som parkelementer. Den største, Svanedammen elelr Andedammen, har et vegetasjonsbelte av forskjellige vannplanter langs breddene, mange av dem sikkert plantet inn da dammen ble anlagt. Dammen er et viktig beite og oppholdsområde for en rekke andearter, og forskjellige vadefugler besøker også dammen på trekket både høst og vår. Sivhøne (rødlistet som NT, nær truet) ble observert, og den er også registrert andre steder innenfor planområdet (artsdatabanken.no). Dagens vegetasjon er en blanding av innførte og naturlige arter. Niagarafallene er et kunstig vannløp fra Svanedammen i nord og har en tett kantvegetasjon av innførte stauder i velfrisert og velholdt stand. Dammen og områdene rundt er benyttet i undervising av flere kurs. Parken foran Urbygningen består av større gressplener med en mindre dam, Speildammen. Småsalamander (Rødlistet som NT, nær truet) ble registrert i dammen i 1983, men så vidt vi kunne fastslå er det ikke utført nyere undersøkelser for å se om arten fremdeles er tilstede. Parken har et nokså sterkt innslag av fremmede treslag foruten noen stedlige, så som en praktfull alm i forkant av tårnbygningen. Parken avsluttes ut mot Drøbakveien av et mindre skogholt av stedlige trær, men med et lite holt av bøk på vestsiden (bøk forekommer ikke naturlig omkring indre Oslofjord). På nordsiden av Tårnbygningen er det anlagt en staudehage med et mindre basseng. Alle staudene er fremmedartete og anlegget bærer preg av å være i god stand med arter tydelig innsatt for å sikre at noe blomstrer gjennom hele sesongen. På vestsiden er det en gressplen over mot Falsenstøtten dels skjermet mot Drøbakveien av noen større trær. Artene synes å være innplantet ut fra dekorasjonsønsker, og består bare av fremmede stauder uten systematisk sammenheng. Fougnerhaugen er et miniarboret som ble anlagt omkring 1890 og består i alt vesentlig av fremmede bartrær. Området ryddes for undervegetasjon slik at det fremtrer som en park, og det er påfallende mangel på yngre trær. Omkring selve arboretet ligger en rekke eldre hus som tidligere ble brukt av ansatte. Hagene omkring husene virker i dag overgrodd og lite vedlikeholdt. I det nordvestre hjørnet er det en avfallsplass for trær i tilknytning til vekstedsbygningen. Sentralpmrådet er preget av parkmessig og skogmessig behandling med mange fremmede lignoser (busker og trær), og opprinnelige vegetasjonstyper er helt borte. Det er imidlertid som ventet et rikt 22

23 fugleliv knyttet til de mange trærne som gir gode reirmuligheter og plenområdene med muligheter for næringssøk. Disse fuglene skaper mye liv i landskapsrommene, særlig om våren. Området er den delen av planområdet med størst verdi som parklandskap, noe som også ligger til grunn for A kategoriseringen på naturbase. Rødlistete arter er også knyttet til området. Det foregår en god del undervisning i området ved 13 dokumenterte kurs med til sammen over 400 studenter. Det er ingen rapporterte forskningsaktiviteter. Verdien er vurdert til stor både for naturmiljø og undervisning og forskning Campus Vest Område for husdyrfag er naturmessig preget av mindre skogteiger, beitemark, en mindre travbane, vei og jordkanter og små områder med krattvegetasjon som til dels er overlatt til seg selv. Det fins ikke noe av den opprinnelige vegetasjonen bevart i dette området og tretettheten er liten sammenlignet med Fougnerhaugen og Nordskogen, bortsett fra et mindre område helt opp mot kraftledningen i nord som danner grensen til Nordskogen. I dette området er det verken spesielle verdier i form av opprinnelig vegetasjon, eller som parklandskap. Det er ikke kjent at noen rødlistete arter er spesifikt knyttet til området. Verdien vurderes som liten. Den dyrkete marken ved Vollebekk består i alt vesentlig av beitemark og engkanter inn mot gjerder. Trær er helt fraværende. Området fremstår som et rent kulturprodukt uten naturmessige verdier. I årene 2001, 2002 og 2006 er det registrert åkerrikse (Rødlistekategorisert som CR, kritisk truet) på kornåkeren på vestsiden av Osloveien, utenfor planområdet. Arten har tilholdssted i kornåkrer og er ikke knyttet til dagens beite eller fremtidig bruk. Verdien av beiteområdet er vurdert som liten. Nordskogen innholder landets største arboret med tilrettelegging både for publikum og for undervisning med blant annet benker og informasjonstavler. Området er naturmessig variert med bl.a. et stort antall av ulike treslag, men mange av disse er ikke naturlige for Norge. Det varierte skogsmiljøet betyr blant annet mye for fuglelivet i området. Det er registrert en rødlistet sommerfugl her, Bucculatrix bechsteinella (VU sårbar) Verdien er vurdert som middels for biologisk mangfold, men faller utenfor naturtypekategoriseringene til DN da dette hverken er parklandskap eller naturlig vegetasjon for Norge. Campus Vest er i dag årlig brukt av 13 dokumenterte kurs med 110 estimerte undervisningstimer og over 550 studenter. Det er også dokumentert brukt av en forskningsgruppe. Verdien totalt sett vurdert til middels for naturmiljø og stor for undervisning og forskning Campus Nord Frukthagen er anlagt på vesthellingen av Åsmorenen, og består i dag av et stort antall frukttrær og åpne beitemarker langs gjerdekantene av området. Området er mye brukt av fuglene for å hente næring, både i det åpne området i nord som i dag brukes til beitemark, og i selve frukthagen. Flere kurs har undervisning i området. I dette området er det verken spesielle verdier i form av opprinnelig vegetasjon, eller som parklandskap. Verdien vurderes til liten. Planteskolen ligger i en sørvendt helling vest for Kirkeveien. Her ligger det flere anlegg tilknyttet undervisning og demonstrasjon av frukttrær og bærbusker. Det er også bygget flere drivhus på toppen av morenebakken, der det nederst er anlagt en minibotanisk hage med stort utvalg av stauder og løkplanter med god skilting for besøkende. På østsiden av Syverrudveien som fører opp 23

24 mot Ås kirke ligger det mindre lave bygg omkranset av gressplener. Åsalleen med den gamle kongeveien er forelått fredet slik at den nåværende trebestanden vil bli beholdt her. Det samme er også meningen med alleen og trærne langs Syverudveien opp mot kirken. Disse trærne er verdifulle biotoper for fugler. Foruten de botaniske demonstrasjonsanleggene, består området av beitemark og veikanter. Større trær og demonstrasjonsanlegg gir området kvaliteter både som parklandskap og som undervisningsområde. Verdien vurderes til middels. Campus Nord har 11 dokumenterte kurs som til sammen tilbyr undervisning til flest over 650 studenter. Området er også dokumentert brukt av en forskningsgruppe. Verdien totalt sett for naturmiljø er vurdert til middels, mens den for undervisning og forskning er vurdert til meget stor Campus Øst Campus Øst ligger i sørkanten av Åsmoreneryggen og er i dag sterkt mellom Utveien og Høgskoleveien. På sørsiden av denne er det tenkt beholdt et større grøntareal som strekker seg helt ned til Drøbakveien med bibehold av rosariet på vestsiden. Hele grøntarealet er, med unntak av rosariet, gressplen med lavt biologisk mangfold. Dominans av gressplener med lavt biologisk mangfold gir området generelt liten verdi. Campus Øst er den delen av campus med minst utendørs undervisningsaktiviteter (6 kurs med til sammen 40 timer og ca. 220 studenter). Det var ingen rapporterte forskningsaktiviteter. Verdien totalt sett for Naturmiljø er vurdert til liten, mens den for undervisning og forskning er vurdert til middels. 3.5 Nærmiljø og friluftsliv Innen tema nærmiljø beskrives forhold i omgivelsene som inngår i menneskers daglige livsmiljø. Det er utarbeidet egen rapport for temaet, det følgende utgjør et kort utdrag av rapportens beskrivelse av dagens situasjon /36/ Boliger Planområdet inneholder ikke boligområder. Enkeltbygninger i Campusområdet benyttes som boliger for ansatte eller studenter. Figur 1 1 viser at boligområdet Kaja ligger like utenfor planområdet i øst. Pentagon/Pomona er et tettbebygd område med studentboliger, som ligger sør for planområdet Skoler, barnehager, kulturinstitusjoner, arbeidsplasser, butikker og servicetilbud Offentlige og private tjeneste og servicetilbud er bredt representert i Ås sentrum. UMB er en viktig utdanningsinstitusjon og Ås kommunes største arbeidsplass, i tillegg til at fagmiljøene tiltrekker flere andre virksomheter til Ås. Åkebakke barnehage har en spesiell beliggenhet med nærhet til Nordskogen og dyr på beite. Tre andre barnehager, to barneskoler og en videregående skole ligger innenfor influensområdet. Ved siden av Ås rådhus og Midtgard vurderes Samfunnet med Aud Max som de viktigste kulturinstitusjonen i Ås. 24

25 3.5.3 Veg og stinett for gående og syklende Gang og sykkelveien langs Drøbakveien er en viktig forbindelse mellom Ås og Drøbak. Krysningene over Drøbakveien er hovedforbindelser mellom Campus og henholdsvis studentboligene og studentsamfunnet. Høgskoleveien gjennom Kaja er også en viktig forbindelse mellom campus og Ås sentrum. Lysløypene og turveiene i friluftsområdet Nordskogen har utgangspunkt fra Campus. Kart som viser gang og sykkelveier og viktige gangakser gjennom planområdet er vist i figur Møtesteder, felles uteområder og friluftsområder Plan og influensområdet har mange møtesteder. De viktigste finner man i sentralområdet, ved Studentsamfunnet, Idrettsparken samt i sentrum ved Midtgard og Ås rådhus. Man finner store felles uteområder på campus som kan benyttes til idrettsarrangementer. Nordskogen og Frydenhaug er friluftsområder med mange kvaliteter. Langrennsstadion på Figur 3-13 Identitetsskapende objekter jordet mellom NOFIMA og IHF er hyppig brukt når snøforholdene er gode. O kart over Nordskogen og Campus er også mye brukt Identitetsskapende elementer Gjennom sin funksjon og form har både plan og influensområdet svært mange identitetsskapende elementer. Sentralområdet har parkområder og karakteristiske bygninger, Ås kirke, det bølgete åkerlandskapet, Studentsamfunnet og Åsgård skole utgjør de viktigste. Gjennom sin funksjon og form har både plan og influensområdet svært mange identitetsskapende elementer. Sentralområdet har parkområder og karakteristiske bygninger, Ås kirke, det bølgete åkerlandskapet, Studentsamfunnet og Åsgård skole utgjør de viktigste. 25

26 Figur 3-14 UMBs park dekkes av orienteringskart, og det arrangeres jevnlig sprintløp her Figur 3-15 Jordet mellom IHF og NOFIMA benyttes i dag som skistadion 26

27 3.6 Trafikk B B B Figur 3-16:Dagens avkjørsler fra Campus Ås til fv. 152 Drøbakveien og fv. 56 Kirkeveien Det er utarbeidet flere notater og egen rapport for tema trafikk /50/. Her følger et kort sammendrag av dagens trafikale situasjon i området Drøbakveien Campus Ås ligger på nordsiden av fv. 152 Drøbakveien mellom de to knutepunktene Korsegården ved E6, og Ås sentrum med togforbindelse. Trafikken på fv. 152 Drøbakveien er i følge viskart.no ÅDT gjennom planområdet. Det er gang og sykkelvei langs fv. 152 mellom Korsegården og lokalveinettet i Ås sentrum. I vestre ende av planområdet er det i dag et ukanalisert T kryss med Osloveien. Trafikken i dette krysset er dominert av avkjøring til Nofima (ca. 200 arbeidsplasser) og et boligområde på Brønnerud (20 30 boliger). Avkjøringene til dagens Campus er altså spredt på flere punkter. Hovedavkjøringen inn Johan L. Hirsch vei er utflytende og uklar. Mellom Osloveien og Meierikrysset er det to ukanaliserte kryss inn til UMB ved Arobretveien og Johan L. Hirsch vei. Meierikrysset er en rundkjøring på Drøbakveien med fv. 56 Kirkeveien/Kongeveien nordover mot Nordby og Herumveien sørover mot studentbyen og den største parkeringsplassen på UMB (GGhallen). Øst i området er det et ukanalisert T kryss med Samfunnsveien. 27

28 Langs Kirkeveien er det flere avkjøringer inn til UMB Kollektivtrafikk I dag er busstilbudet langs Drøbakveien med rute Drøbak (Dyrløkke) Ås Ski. Ruten er den mest trafikkerte i Stor Oslo når man ser bort fra interne Oslo ruter. Tre bussholdeplasser betjener Campus (Osloveien øst, Meierikrysset vest/urbygningen, Meierikrysset øst/skogsdammen) sefigur Alle busser går innom Ås stasjon. Dagens bygninger med mange arbeidsplasser eller studenter dekkes stort sett innenfor 400 m gåavstand fra bussholdeplassene. Buss på fv. 152 går med en frekvens på en halv time hver vei Internt veisystem Kjøremønster for biltrafikk inne på universitetsområdet er preget av de mange avkjørslene og spredte parkeringsplassene. I tillegg er det en rekke landbruksveier gjennom området som delvis også er åpne for allmenn trafikk. For besøkende er trafikkmønstret vanskelig å lese. Ingen av de interne veiene har fortau, men det er egne gangveier på de viktigste forbindelsene Parkering I dag er det tett opp til full parkeringsdekning på UMB og de andre institusjonene inne på Campus. Parkeringsplassene ligger spredt rundt på Campusområdet, og dette fører til en del kjøring inne på området for å lete etter ledig parkeringsplass. Det er i hovedsak opparbeidet tilstrekkelig med parkering for bevegelseshemmede og sykkelparkering i forhold til dagens bruk. 3.7 Naturressurser UMB er et stort gårdsbruk i norsk målestokk. UMB eier daa i Ås kommune daa av disse arealene er fulldyrket jord, mens 265 daa er beitemark og daa er skog /35/. Planområdet utgjør ca. 770 daa. 345 daa? av planområdet er består av bebygde områder og parkområder rundt kontorog undervisningsbyggene, se tabell 3 3, der kalt anna jorddekt fastmark. Innenfor planområdet er det i hovedsak to større områder der det drives jordbruk, dette er jordet mellom NOFIMA i vest og Institutt for husdyrfag (IHF) i øst, samt eplehagen, området vest for Syverudveien og Campus nord. På jordet ved NOFIMA opplyser digitalt markslagskart at det drives kornproduksjon, mens det i dag er eng og beiteareal. Eplehagen delvis ligger udyrket, og delvis benyttes i forsknings og undervisningsøyemed til frukt, grønnsaks og bærproduksjon samt planteforskning generelt. Jordbruksområdene domineres av fulldyrket lettbrukt jord. Det er kun 50 daa produktiv skog innenfor planområdet, denne ligger i hovedsak i Nordskogen, og det meste av denne er av høg bonitet. 28

SAKSFRAMLEGG R-263 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR EINARSTUJORDET HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN

SAKSFRAMLEGG R-263 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR EINARSTUJORDET HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN SAKSFRAMLEGG Utv.sak nr. / R-263 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR EINARSTUJORDET HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN Saksbehandler: Cornelia Solheim Utvalg Arkivnr: REG R 263 Utv.sak nr Saknr.: 11/3023 Møtedato

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane Forslag til planprogram Side 0 Reguleringsplanforslag KVENNHUSBEKKEN LERDUEBANE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Februar 2011 Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane

Detaljer

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15 1 Adresse: Seiersten Sentrum 2 1443 DRØBAK Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no Telefon: 64 90 55 55 Mobiltlf.: 48 12 50 26 E-post: maria.danielsen@folloprosjekt.no

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

Vestby kommune. Sole skog skole og idrettsanlegg, Vestby kommune Konsekvenser for grunnforhold

Vestby kommune. Sole skog skole og idrettsanlegg, Vestby kommune Konsekvenser for grunnforhold Vestby kommune Sole skog skole og idrettsanlegg, Vestby kommune Konsekvenser for grunnforhold RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 250131-8 250131 14.08.2008 Kunde: Vestby kommune Sole skog skole og

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV. Frode Løset INNLEDNING BAKGRUNN... 2 DAGENS SITUASJON... 3

OPPDRAGSLEDER. Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV. Frode Løset INNLEDNING BAKGRUNN... 2 DAGENS SITUASJON... 3 14 OPPDRAG Deponi Tyristrand, Ringerike kommune OPPDRAGSNUMMER 12662001 OPPDRAGSLEDER Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV Frode Løset DATO TIL RINGERIKE KOMMUNE KOPI TIL KAI BAUGERØD Innhold INNLEDNING BAKGRUNN...

Detaljer

REGULERINGSPLAN ID 2013006 BARNEHAGE GRØNNEFLÅTA

REGULERINGSPLAN ID 2013006 BARNEHAGE GRØNNEFLÅTA REGULERINGSPLAN ID 2013006 BARNEHAGE GRØNNEFLÅTA NORE OG UVDAL KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Høringsfrist 15.11.2013 Innhold 1. REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE GRØNNEFLÅTA... 2 1.1. Bakgrunn og formål...

Detaljer

Strategidokument 2014 2018 for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Strategidokument 2014 2018 for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategidokument 2014 2018 for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fastsatt av fellestyret 5.3.2013 i sak FS-19/2013. Et nytt universitet med lang historie Regjeringen fremmet 11. januar 2008

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM

REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM UTARBEIDET AV: Ingeniør S.Hagen DATO: 25.11.2010 REVIDERT: 22.6.2012 Sak: 09.018\a\pr\div. PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

PROSJEKT 11566 REGULERINGSPLAN CAMPUS ÅS DELUTREDNING KULTURMILJØ 24. OKTOBER 2011 PG CAMPUS ÅS

PROSJEKT 11566 REGULERINGSPLAN CAMPUS ÅS DELUTREDNING KULTURMILJØ 24. OKTOBER 2011 PG CAMPUS ÅS PROSJEKT 11566 REGULERINGSPLAN CAMPUS ÅS DELUTREDNING KULTURMILJØ 24. OKTOBER 2011 PG CAMPUS ÅS Tittel: Delutredning Kulturmiljø Side: 2 av 69 Forsidefoto: Kartgrunnlag: Foto i rapporten: UMB/Håkon Sparre

Detaljer

S 40/09 Visjon for Det nye universitetet

S 40/09 Visjon for Det nye universitetet Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 40/09 Visjon for Det nye universitetet Å utarbeide en visjon for Det nye universitetet er en oppgave som vil kreve både tid og involvering.

Detaljer

HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging

HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill

Detaljer

HELHETSPLAN CAMPUS ÅS 2010-2100 Ø K A W A S A R K I T E K T E R M N A L

HELHETSPLAN CAMPUS ÅS 2010-2100 Ø K A W A S A R K I T E K T E R M N A L HELHETSPLAN CAMPUS ÅS 2010-2100 HELHETSPLAN CAMPUS ÅS 2010-2100 2 INNHOLD INNLEDNING 3 INNHOLD 4 FORORD 5 MÅL FOR HELHETSPLAN REGISTRERING 6 CAMPUS ÅS I OMGIVELSENE 7 DAGENS TRAFIKKSITUASJON 8 FOTOGRAFIER

Detaljer

Vestby kommune. Sole skog skole og idrettsanlegg, Vestby kommune Konsekvenser for jordbruk og skogbruk

Vestby kommune. Sole skog skole og idrettsanlegg, Vestby kommune Konsekvenser for jordbruk og skogbruk Vestby kommune Sole skog skole og idrettsanlegg, Vestby kommune Konsekvenser for jordbruk og skogbruk RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 250131-2 250131 07.07.2008 Kunde: Vestby kommune Sole skog

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Forslagstillers Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

Ramme gård - Planbeskrivelse

Ramme gård - Planbeskrivelse Vestby kommune Ramme gård - Planbeskrivelse Områderegulering Rådmannens forslag 24. september 2009 Formål Ramme gård er under utvikling som et allsidig gårdsbruk med lokalt, økologisk, sesong- og tradisjonsbasert

Detaljer

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Innledning/bakgrunn; Lindesnes Bygg AS, har utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan (omregulering) for Livold

Detaljer

Samlokalisering av NVH og VI med UMB på Ås. Forslag til planprogram

Samlokalisering av NVH og VI med UMB på Ås. Forslag til planprogram Samlokalisering av NVH og VI med UMB på Ås Forslag til planprogram 01.09.2010 INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 1.1 BAKGRUNN... 3 1.2 HENSIKTEN MED PLANPROGRAMMET... 4 2 PROSESS OG MEDVIRKNING... 5 2.1 PLANPROSESS...

Detaljer

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14.

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14. Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025 SS1 - Kongsdelmarka sør Utarbeidet av Tiltakshaver: Orica Norway AS Forslagsstiller/Konsulent: Norconsult AS Dato: 06.02.14 Forslagstillers logo

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.

Detaljer

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 14/00693-45 Saksbehandler Hege Skotheim Behandles av Møtedato Utvalg for byutvikling 2015-2019 02.12.2015 Bystyret 2015-2019 15.12.2015 2. gangsbehandling Plan

Detaljer

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010 BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE Aug. 2010 Reguleringsplan Bjørnang Side 2 av 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD 2 BAKGRUNN / PLANSTATUS 3 PLANPROSESS 4 PLANBESKRIVELSER 4.1

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

DET LEVENDE UNIVERSITET. Oppdatert november 2012

DET LEVENDE UNIVERSITET. Oppdatert november 2012 Oppdatert november 2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP VISJON Universitetet for miljø- og biovitenskap skal være et analytisk, innovativt og ledende universitet for biovitenskap, miljø og bærekraftig

Detaljer

DETALJREGULERING RUSTEHEI

DETALJREGULERING RUSTEHEI DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005

KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005 KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005 Forslagsstiller og grunneier: Steigen kommune Eiendom: Gnr. 21 bnr. 17 Formål:

Detaljer

Hvordan sikre utdanning av ekspertise innen jordressurser. Halvor Hektoen, prorektor NMBU

Hvordan sikre utdanning av ekspertise innen jordressurser. Halvor Hektoen, prorektor NMBU Hvordan sikre utdanning av ekspertise innen jordressurser Halvor Hektoen, prorektor NMBU Men først litt om NMBU Norges veterinærhøyskole (NVH) Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) NMBU (Norges

Detaljer

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Revidert 16.10.2013 Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planlegger Viggo

Detaljer

PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO

PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO Plannr. 200611, versjon 10.01.2013 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 1.1 Situasjon og utviklingstrekk 3 1.2 Formål med planarbeidet 3 2.

Detaljer

SS8: Nytt boligområde i Skjærlagåsen

SS8: Nytt boligområde i Skjærlagåsen Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 SS8: Nytt boligområde i Skjærlagåsen Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO

KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO Oppdrag 1350000355 Kunde Moss kommune Fra Kopi ACH RAS TEMANOTAT LANDSKAP OG ESTETIKK Dato 2015-04-14 Fra planprogrammet: "Utredningen må synliggjøre aktuelle

Detaljer

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon) Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo

Detaljer

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Arkivsak: 09/704 Arkivkode: PLANR 5013 Sakstittel: PLAN NR. 5013 - REGULERINGSPLAN FOR MYKLABUST- GNR.118/2 M.FL. SE TILLEGG BAKERST, INNARBEIDET 14.04.2011

Detaljer

Innspill fra NMBU til regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Innspill fra NMBU til regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Marius Seljedal, prosjektleder Forskningsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO 15. oktober 2013 langtidsplan@kd.dep.no Vår ref.: 13/24 Innspill fra NMBU til regjeringens langtidsplan

Detaljer

Forslag til detaljreguleringsplan for Gamle His Skole, 2. gangsbehandling

Forslag til detaljreguleringsplan for Gamle His Skole, 2. gangsbehandling ARENDAL KOMMUNE Vår saksbehandler Gidske Houge, tlf 37013760 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2013/5461 / 29 Ordningsverdi: 09062013-17 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret

Detaljer

Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE

Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE Ortofoto over sentrale deler av planområdet 1: 5000 arkitektbua a/s revisjonsdato 20.03.09 side 1 av 6 1.0 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Helge Rustad

Detaljer

Reguleringsplan For Voldstadsletta

Reguleringsplan For Voldstadsletta Planbeskrivelse Reguleringsplan For Voldstadsletta Referanse: 06/1451-29 Arkivkode: 06/1451 Sakstittel: Reguleringsplan for Voldstadsletta 1. Bakgrunn Grua Bygg AS arbeider med planer for utbygging av

Detaljer

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag 2. Bakgrunn 3. Mål og metoder 3.1 Mål for dokumentasjonen 3.2 Metoder benyttet under dokumentasjonen 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø 4.1 Områdebeskrivelse 4.2 Områdeavgrensing

Detaljer

DET LEVENDE UNIVERSITET

DET LEVENDE UNIVERSITET Internasjonalisering i ingeniørutdanningene 6. Desember 2011 www.umb.no 2 1 Den høiere Landbrugsskole paa Aas: 1859 Norges landbrukshøgskole: 1897 Norges første vitenskapelige høgskole med rett å tildele

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

NOTATER Lang presentasjon UMB

NOTATER Lang presentasjon UMB NOTATER Lang presentasjon UMB Ca 45 minutter Slides Tekst Notater fremføring 1. Intro-forside Presentere seg selv: Fortelle hvem du er og hvor du kommer ifra. Fortell også hvorfor du studerer på Ås: Det

Detaljer

Velkommen til Åpen dag ved NMBU 8. mars 2016 Campus Ås

Velkommen til Åpen dag ved NMBU 8. mars 2016 Campus Ås Velkommen til Åpen dag ved NMBU 8. mars 2016 Campus Ås Åpen dag på NMBU Campus Ås kl. 9:30 Sted: Bioteknologibygningen, Arabidopsis Velkommen til NMBU, ved rektor Mari Sundli Tveit. Generell info om studiemuligheter,

Detaljer

Grøntområder i Åsedalen

Grøntområder i Åsedalen NOTAT Vår ref.: KBS-1987 Dato: 27. november 2013 Grøntområder i Åsedalen I forbindelse med fremtidig boligutvikling i Åsedalen, ønsker Åsedalen Boligpark AS å få en oversikt over grønnstrukturer som kan

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Side 1 av 5 Planbeskrivelse for detaljplan for Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen Kommune Dato: 26.04.2012

Detaljer

Møte med Arbeidsgruppe - Faglig organisering. Norges veterinærhøgskole 18. november 2010

Møte med Arbeidsgruppe - Faglig organisering. Norges veterinærhøgskole 18. november 2010 Møte med Arbeidsgruppe - Faglig organisering Norges veterinærhøgskole 18. november 2010 Program 08.30 Velkommen 08.35 Om NVH: Status, strategi, styrker og utfordringer 09.00 Orientering om profesjonstudienes

Detaljer

VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE

VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE 1 Landskapsanalyse for Reguleringsplanens konsekvenser for landskapsbildet Dette dokumentet er et vedlegg til planbeskrivelse til reguleringsplanforslag

Detaljer

PLANBESKRIVELSE; REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR./BNR. 101/2, SOLNØRDALEN, ØRSKOG KOMMUNE I samsvar med vedtak i Kommunestyresak-084/12 Dat. 29.10.

PLANBESKRIVELSE; REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR./BNR. 101/2, SOLNØRDALEN, ØRSKOG KOMMUNE I samsvar med vedtak i Kommunestyresak-084/12 Dat. 29.10. PLANBESKRIVELSE; REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR./BNR. 101/2, SOLNØRDALEN, ØRSKOG KOMMUNE I samsvar med vedtak i Kommunestyresak-084/12 Dat. 29.10.12 1 Bakgrunn 2 Planprosess 3 Planstatus og rammebetingelser

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR GNR/BNR 55/154 STØVER VEST, BODØ KOMMUNE

REGULERINGSPLAN FOR GNR/BNR 55/154 STØVER VEST, BODØ KOMMUNE PLANBESKRIVELSE FOR GNR/BNR 55/154 STØVER VEST REGULERINGSPLAN FOR GNR/BNR 55/154 STØVER VEST, BODØ KOMMUNE Bjørn Støver PLANBESKRIVELSE 11. september 2012 BOARCH arkitekter a.s. Sjøgt. 21, postboks 324,

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende).

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). <Bilde> PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). INNHOLDSFORTEGNELSE REGULERINGSPLAN FOR. - PLANBESKRIVELSE Side - 2 - av 9 1. INNLEDNING

Detaljer

Konsekvensutredning av enkeltområder

Konsekvensutredning av enkeltområder Konsekvensutredning av enkeltområder For hvert område blir hvert enkelte tema vurdert og plassert etter en fargeskala på fem trinn. Bruk av farger, og ikke tegn, gjør det lettere å lese de ulike vurderingene.

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025. TF1: Utvidelse av Oredalen

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025. TF1: Utvidelse av Oredalen Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF1: Utvidelse av Oredalen Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde til kommuneplanens arealdel.

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15 Avgjøres av: Sektor: Samfunn- og miljøsektoren Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Heidi Sten-Halvorsen 2014/3119 - L80 14 Detaljreguleringsplan

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

SAKSFRAMLEGG R-255 - FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR CAMPUS ÅS - HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN

SAKSFRAMLEGG R-255 - FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR CAMPUS ÅS - HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN SAKSFRAMLEGG Utv.sak nr. / R-255 - FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR CAMPUS ÅS - HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN Saksbehandler: Cornelia Solheim Utvalg Arkivnr: REG R 255 Utv.sak nr Saknr.: 11/3022 Møtedato

Detaljer

SOLE SKOG SKOLE OG IDRETTSANLEGG. Konsekvensutredning og reguleringsplan PLANPROGRAM FORSLAG 07.03.2008

SOLE SKOG SKOLE OG IDRETTSANLEGG. Konsekvensutredning og reguleringsplan PLANPROGRAM FORSLAG 07.03.2008 SOLE SKOG SKOLE OG IDRETTSANLEGG Konsekvensutredning og reguleringsplan PLANPROGRAM FORSLAG 07.03.2008 Innhold Planprogram Sole Skog skole og idrettsanlegg 1 Forslag til planprogram... 1 1.1 Generelt...1

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-14 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE", SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-14 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE, SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-14 Arkiv: L05 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE", SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Detaljer

BILDE. "xxxxxxxxxxxx" PLANBESKRIVELSE. områderegulering/detaljregulering. Eigersund kommune. for. Dato for siste revisjon av beskrivelse:

BILDE. xxxxxxxxxxxx PLANBESKRIVELSE. områderegulering/detaljregulering. Eigersund kommune. for. Dato for siste revisjon av beskrivelse: Eigersund kommune PLANBESKRIVELSE for "xxxxxxxxxxxx" områderegulering/detaljregulering BILDE Beskrivelse er datert: Dato for siste revisjon av beskrivelse: Dato for kommunestyres vedtak: xx.xx.xxxx xx.xx.xxxx

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I VINJE KOMMUNE TROVASSTJØNN / ØYFJELL GNR. 80, BNR. 2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Vinje Gardsnavn: Trovsstjønn,

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Kunnskap for livet. Visjonen for NMBU

Kunnskap for livet. Visjonen for NMBU Kunnskap for livet Visjonen for NMBU 1 Milepæler 2013 - Forberdelser til opprettelsen av NMBU Revidert nasjonalbudsjett 1. januar 2014 - NMBU opprettes med to campuser Våren 2019 - Samlokalisering på Campus

Detaljer

MARNARDAL KOMMUNE VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ. GRØNN_STREK AS september 2007 AROS AS

MARNARDAL KOMMUNE VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ. GRØNN_STREK AS september 2007 AROS AS AROS AS GRØNN_STREK AS september 2007 MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MARNARDAL KOMMUNE 1 Mulighetsstudie for Øyslebø sentrum Innholdsfortegnelse 1 FORORD... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (UMB) Kommune: 214/Ås Gnr/bnr: 42/1 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 33/2015 Planutvalget 05.05.2015 35/2015 Kommunestyret 19.05.2015

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 33/2015 Planutvalget 05.05.2015 35/2015 Kommunestyret 19.05.2015 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/1782 Arkiv: Saksbehandler: Gunhild Løken Dragsund Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 33/2015 Planutvalget 05.05.2015 35/2015 Kommunestyret 19.05.2015

Detaljer

Universitetsstyret vedtar å sette i gang areal- og funksjonsprogrammer ihht. de rammer som er gitt i saksframlegget til denne saken.

Universitetsstyret vedtar å sette i gang areal- og funksjonsprogrammer ihht. de rammer som er gitt i saksframlegget til denne saken. US-SAK NR: 47/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: TERJE HOLSEN SAKSBEHANDLER(E): KRISTIN KREUL, TERJE HOLSEN ARKIVSAK NR: 2013/1133 Areal- og funksjonsprogram

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST ARENDAL KOMMUNE FORSLAGSTILLER: ØYVIND LYBY BAKKE PLANLEGGER: POLLEN BYGG & EIENDOM Pollen Bygg & Eiendom Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 2011-01-28 Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 PLANBESKRIVELSE 1.0 INNLEDNING 1.1. OPPDRAGSGIVER Planen fremmes av Drammen

Detaljer

Oppstart av detaljregulering

Oppstart av detaljregulering Ringerike kommune v/guro Skinnes Miljø- og arealforvaltning, plan ADRESSE C O WI A S H vervenmoveien 4 5 3 5 1 1 H ønefoss TLF +4 7 0 2 6 94 WWW c owi.no DATO 2 6.0 6.15 SIDE 1 /5 REF hebe OPPDRAGSNR A

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 ORIENTERING OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 GAUS AS 18. april 2016 REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 OPPSTART Side 2 av 11 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Studenter i Ledelse Januar 2014 Knut Hove. Fusjonsprosessen UMB+NVH. - Bakgrunn, politiske prosesser, stortingsvedtak og interne konflikter

Studenter i Ledelse Januar 2014 Knut Hove. Fusjonsprosessen UMB+NVH. - Bakgrunn, politiske prosesser, stortingsvedtak og interne konflikter Studenter i Ledelse Januar 2014 Knut Hove Fusjonsprosessen UMB+NVH. - Bakgrunn, politiske prosesser, stortingsvedtak og interne konflikter De store linjer Den Høiere Landbrugsskole på Ås fra 1859 Norges

Detaljer

Universitet og høgskole hånd i hånd

Universitet og høgskole hånd i hånd Universitet og høgskole hånd i hånd Til beste for regionen: Samarbeidet mellom Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Høgskolen i Østfold (HiØ) Trine Hvoslef-Eide (Prorektor for utdanning UMB)

Detaljer

Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av fellestyret i sak FS-48/12, 3. september 2012. 1. Universitetets sentrale organisering 2014 2018 Styrets oppgaver

Detaljer

Planprogram Bremsnes kai- og kulturområde Averøy kommune 06.06.11

Planprogram Bremsnes kai- og kulturområde Averøy kommune 06.06.11 Planprogram for Bremsnes fergekai Planprogram Bremsnes kai- og kulturområde Averøy kommune 06.06.11 1 Innhold: side Kort om planprogram 3 Planprosessen med frister og deltagelse 3 Bakgrunn for planarbeidet

Detaljer

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde,

Detaljer

Vi ber om evt. forfall meldes Hans.Gran@nmbu.no så raskt som mulig. Med vennlig hilsen. Øystein Lie Dekan. Kopi til: Ledelsesstab v/jan Olav Aasbø

Vi ber om evt. forfall meldes Hans.Gran@nmbu.no så raskt som mulig. Med vennlig hilsen. Øystein Lie Dekan. Kopi til: Ledelsesstab v/jan Olav Aasbø Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultetsstyret for Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Postboks 5003 1432 ÅS Norge Ledelsesstab Vår ref. 14/00745-3 Deres ref. Vår dato 07.03.2014

Detaljer

Vedtak om offentlig ettersyn og høring av OR Mørkvedbukta skoleområde.

Vedtak om offentlig ettersyn og høring av OR Mørkvedbukta skoleområde. Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2014 65772/2014 2013/370 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for plan, næring og miljø 27.11.2014 Vedtak om offentlig ettersyn og høring

Detaljer

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10. Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder

Detaljer

DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 22.01.

DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 22.01. 2015 DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART Åsmund Rajala Strømnes 22.01.2015 Navn på plan/tiltak: Detaljregulering for Torggata 7 Kommune: Rana kommune Stedsnavn: Mo i Rana

Detaljer

Forslagsstillers planbeskrivelse Flerbrukshall Bjørnemyr skole Reguleringsplan. Innhold

Forslagsstillers planbeskrivelse Flerbrukshall Bjørnemyr skole Reguleringsplan. Innhold Forslagsstillers planbeskrivelse Flerbrukshall Bjørnemyr skole Reguleringsplan Utarbeidet av: Sweco Norge AS for Nesodden kommune, November 2010 Revidert etter vedtak i Planutvalget 07.12.2010 - ("Nesodden

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

BODALSJORDET DETALJREGULERING. Åpent møte 22. mai

BODALSJORDET DETALJREGULERING. Åpent møte 22. mai BODALSJORDET DETALJREGULERING Åpent møte 22. mai Dagsorden 1. Forslagsstiller og plankonsulent 2. Hva er en detaljreguleringsplan 3. Medvirkning 4. Overordnet plan for området 5. Innkomne merknader ved

Detaljer

DETALJREGULERING NARVIK RENSEANLEGG PLANPROGRAM

DETALJREGULERING NARVIK RENSEANLEGG PLANPROGRAM Oppdragsgiver Oppdragsgiver Narvik Narvik VAR VAR Planfase Planprogram til vedtak Planprogram til vedtak Dato Dato 2014-06-04 2014-05-09 DETALJREGULERING NARVIK RENSEANLEGG PLANPROGRAM NARVIK KOMMUNE S

Detaljer