Deanu gielda - Tana kommune

Transkript

1 Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Møterom 1, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , eller på e-post til postmottak@tana.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Tana, 28. november 2016 Olav Johansen Leder 1

2 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 30/2016 PS 31/2016 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 32/2016 Godkjenning av protokoll fra møte den PS 33/2016 Budsjett 2017 og økonomiplan PS 34/2016 Kurs for eldreråd - evaluering PS 35/2016 Den kulturelle spaserstokken 223 RS 6/2016 Referater/orienteringer 033 RS 7/2016 Utvidelse av Tana sykeavdeling 614 RS 8/2016 Utarbeidede innsparingstiltak budsjett helse og omsorg RS 9/2016 Avvikslogg helse-plo august - oktober 2016 X G

4 PS 30/2016 Godkjenning av innkalling PS 31/2016 Godkjenning av saksliste PS 32/2016 Godkjenning av protokoll fra møte den

5 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 151 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Jørn Aslaksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 120/ Kommunestyret Eldrerådet 33/ Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 24/ Budsjett 2017 og økonomiplan Vedlegg 1 Budsjett rådmannens forslag Rådmannens forslag til vedtak 1. Tana kommunes årsbudsjett for kommende budsjettår med konsekvensjustert budsjett, innarbeidede tiltak i budsjettforslaget og nettorammer for resultatenheter i kap 3, vedtas med et mindreforbruk på Nedenfor nevnte forutsetninger legges til grunn. 2. Investeringsbudsjettet vedtas med en ramme på kr eksklusiv momskompensasjon. Til finansiering av tiltakene i investeringsbudsjettet søkes opptatt lån på til sammen kr Lånets avdragstid fastsettes til en gjennomsnittlig vektet avdragstid på 30 år. 3. Det kommunale skatteøret og formueskatten for budsjettåret skal være lovens maksimalsatser. 4. Kommunale avgifter og priser på kommunale tjenester økes slik: 4.1. Gebyrer for plan-, delings- og byggesaker i henhold til eget gebyrregulativ Gebyrer for betalingssatser for pleie- og omsorgstjenester ihht eget gebyrregulativ Gebyrer med selvkostberegning økes/eller reduseres med faktisk endring Andre gebyrer: Økes med 3 % med mindre annet er sagt Tana kommunale eiendomsselskap fastsetter endring i leiepriser for boliger og andre objekter de forvalter. 5. Ordførers godtgjørelse fastsettes til kr kroner pr år fra 1. januar i budsjettåret. Dette er 77 % av stortingsrepresentanters faste årlige godtgjørelse på kr Eiendomsskatt: 6.1. Hjemmelen for utskriving av eiendomsskatt er Eiendomsskatteloven 2 og I medhold av eiendomsskatteloven 3 og 4 videreføres i budsjettåret utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen Eiendomsskattesatsen er 3 promille For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på kroner av takstverdi. 5

6 6.5. Regler for tilordning av bunnfradrag for bolig og fritidseiendommer etter eiendomsskattelovens 11 annet ledd framgår av KST-sak 87/2009 og 4/2010 (årsbudsjett 2010/økonomiplan ) Ved taksering og utskrivning av eiendomsskatten benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter, jf KST- sak 7/ Eiendomsskatten utskrives i fire terminer og innkreves sammen med de kommunale gebyrene I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav b fritas bygning som har historisk verdi for eiendomsskatt. Nyoppført bygning som helt eller delvis brukes som bolig fritas etter eiendomsskatteloven 7 bokstav c i 5 år, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. I tillegg er følgende kategorier bygg fritatt for eiendomsskatt: Barnehager og skolebygninger Museer og kunstgalleri Idrettsbygninger og helsestudio Kulturhus Bygninger for religiøse aktiviteter Helsebygninger Fengsels og beredskapsbygninger Skogs- og utmarkskoie, gamme og fiskehytter Eiendomsskattegrunnlaget retakseres i form av "kontortaksering". 7. Budsjett for kontroll og tilsynsordning vedtas på samme nivå som kontrollutvalget har innstilt. 8. Tana kommune kan ved behov ta opp startlån til videre utlån med inntil kr Tana kommune kan ta opp driftskreditt på inntil kr ved behov. 10. Anløpsavgiften holdes uendret på 0,51 kr. pr. BT Økonomiplanvedtak Tana kommunes økonomiplan for med tiltak i kapittel 3 og netto ramme per resultatenhet vedtas med et budsjettert mindreforbruk for årene: 2017: Mindreforbruk kr : Mindreforbruk kr : Mindreforbruk kr : Mindreforbruk kr Saksopplysninger Kommunestyret skal innen årets utgang vedta kommende års budsjett og økonomiplan for økonomiplanperioden. Salderingsbehovet er på rundt 13,5 millioner kr, og skyldes en rekke små og store forhold som er beskrevet i budsjettdokumentet. Her nevnes spesielt: Redusert utbytte fra Varanger kraft 1,25 mill Økte renter og avdrag over 8 mill Redusert premieavvik antatt 3 mill Pensjonsvekst et par mill Økte sosialhjelpsutgifter 1,4 mill Eiendomsskatten ble innført i 2008, slik at 2017 er det tiende året eiendomsskatten innkreves. Etter 10 år skal denne skatten retakseres, senest tre år etter tiårsperioden. Rådmannen har foreslått at skattegrunnlaget retakseres i form av kontortaksering. 6

7 Det vises til budsjettdokumentet med tilhørende tabeller for detaljer og vurderinger. 7

8 DEANU GIELDA TANA KOMMUNE ÅRSBUDSJETT 2017 ØKONOMIPLAN Rådmannens forslag 23. november 2016 Side 1 av 46 8

9 Innhold 1 Rammebetingelsene Konsekvenser av statsbudsjettet Lokale budsjettforutsetninger Dokumenter i budsjettet Budsjettkommentarer - driftsbudsjettet Salderingsbehovet for budsjettåret og i økonomiplanperioden Politiske utvalg og godtgjørelser Administrasjon og ledelse Undervisning og barnehage Helse-, pleie- og omsorgstjenester Utviklingsavdelingen Bygg-, anleggs- og IT-drift Beregning av gebyrer for tekniske tjenester Rammetilskudd, finanser Forslag til driftsbudsjett Forslag til investeringsbudsjett Obligatoriske oversikter til drift og investering Hovedoversikt drift Hovedoversikt investering Budsjettskjema 1A Budsjettskjema 2A...45 Side 2 av 46 9

10 1 Rammebetingelsene 1.1 Konsekvenser av statsbudsjettet I dette avsnittet er det utdrag av informasjon fra KS sitt notat om statsbudsjettet. I forslag til statsbudsjett kommer Tana kommune omtrent som antatt. Tidlig i høst viste prognosene en halv mill mindre i frie inntekter enn forslaget til statsbudsjett legger opp til. Regjeringen legger opp til at kommunesektoren som helhet skal ha en vekst på 4,1 mrd, det anslås et økt handlingsrom på 0,3 mrd, men samtidig er de statlige satsingene øker med ½ mrd. De frie inntektene skal dekke befolkningsvekst, pensjonsøkning og overføringer til nye oppgaver. Blant utgiftsøkninger som nevnes er mer til ressurskrevende tjenester, kommunal ø-hjelp døgnplikt psykisk helse og rus, aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år, og bortfall av øremerkede tilskudd. De statlige satsingene som skal finansieres av veksten i frie inntekter fordeler seg slik: Statlige satsinger innenfor veksten i frie inntekter Mill kr Tidlig innsats grunnskole 150 Opptrappingsplan rusfeltet 300 Opptrappingsplan habilitering og rehabilitering 100 Økt satsing skolehelsetjenester og helsestasjoner 50 Fornying og opprusting av fylkesveier 200 Sum timer opplæring i kultur- og samfunnskunnskap for flyktninger blir en frivillig ordning som kommunene kan søke om tilskudd for. Regjeringen ønsker å endre investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser slik at bare nye netto-plasser kan få støtte. Endringen skal gjelde fra Regjeringen har en del mindre satsinger på rusfeltet, helsestasjon og skolehelsetjenesten, habilitering og rehabilitering og psykologer i kommunene. For skolesektoren nevnes tidlig innsats og videreføring av eksisterende satsingsområder i skolen. Det varsles innføring av bemanningsnorm i barnehagene, men det sies samtidig at kommunale barnehager stort sett er innenfor den varslede normen. Regjeringen fremmer i denne omgang ikke forslag om vesentlige endringer i eiendomsskatteloven. Det er ikke fremmet forslag om å endre momskompensasjonen for rus- og psykiatriboliger, som fremdeles er utenfor ordningen. 1.2 Lokale budsjettforutsetninger Følgende er lagt til grunn i budsjetteringsarbeidet: Budsjettet for neste år tar utgangspunkt i dagens aktivitetsnivå, alle vedtatte tiltak og regulert lønnsnivå for i år (konsekvensjustert budsjett). Anslag for frie inntekter er hentet fra KS sin prognosemodell og statsbudsjettet. Kostnadsvekst på inntil 2,5 % der det ikke er spesifikk økning eller reduksjon. Salgsinntekter og gebyrer budsjettert med økning på 2,5 % med unntak av vann, avløp, renovasjon, byggesaker eller andre som reguleres av egne lover eller gebyrregulativ. Prosjektinntekter budsjetteres etter tilsagn eller anslag. En reserve på 4 millioner inkl feriepenger og pensjon til lønnsøkninger i budsjettåret. Det tilsvarer noe i overkant av 2% lønns- og pensjonsvekst. Dersom dette blir mindre enn faktisk lønnsvekst, vil det medføre en innstrammingseffekt. Refusjon sykepenger er budsjettert på den enkeltes ansvarsområde dersom det er forutsigbart. Side 3 av 46 10

11 Flytende lånerente er anslagsvis 2 %. Mer enn to tredeler av lånegjelda har rentebinding i inntil 10 år med ca 2,5-3% rente. Det er noen store endringer i budsjettet som gir seg utslag i salderingsbehovet sammenlignet med opprinnelig budsjett 2016, blant annet: o Redusert utbytte fra Varanger kraft 1,25 mill o Økte renter og avdrag over 8 mill o Redusert premieavvik antatt 3 mill o Pensjonsvekst et par mill o Økte sosialhjelpsutgifter 1,4 mill 1.3 Dokumenter i budsjettet Følgende informasjon er utarbeidet: Hva Konsekvensjustert budsjett Rådmannens forslag til driftsbudsjett Rådmannens forslag til investeringer Obligatoriske oversikter (drift, investering) Tiltak i driftsbudsjettet detaljert Tiltak i investeringsbudsjettet detaljert Gebyrregulativet Uttalelser om budsjettet som evt inngis Hvor Kap 2 i dette dokumentet Kap 3 i dette dokumentet Kap 4 i dette dokumentet Kap 5 i dette dokumentet Kommunens hjemmeside Kommunens hjemmeside Kommunens hjemmeside Kommunens hjemmeside Side 4 av 46 11

12 2 Budsjettkommentarer - driftsbudsjettet 2.1 Salderingsbehovet for budsjettåret og i økonomiplanperioden Det er ønskelig å beregne et mindreforbruk (overskudd) på 2-3 mill for å ha reserver til uventede hendelser og situasjoner i løpet av året. TBU (teknisk beregningsutvalg) anbefaler nå et netto driftsresultat på 1,75% av brutto driftsinntekter. Tana har brutto driftsinntekter på grovt regnet 300 mill, og bør iflg TBU dermed ha et netto driftsresultat på omtrent 5 mill. Netto driftsresultat er ikke det samme som regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd). Netto driftsresultat er resultatet før bruk av og avsetning til fond. Virksomhetenes budsjetter er gjennom flere år beregnet med små marginer. Dette innebærer at det er sannsynlig at noen av virksomhetene vil møte utfordringer som ikke kan løses innenfor de vedtatte rammene. For å finne salderingsbehovet har vi brukt konsekvensjustert budsjett korrigert for tiltak vedtatt for inneværende år med ettårsvirkning eller ulik virkning i senere år. Det ønskede salderingsbehovet før effekten av investeringer og endringer i demografi i løpet av året fremkommer slik: Der kommunen kan oppnå størst utgiftsreduksjon er gjennom hvordan tjenestene organiseres og utføres, dvs. strukturen på tjenestene som leveres. Det kan også oppnås utgiftsreduksjon ved å redusere og eller kutte bort tjenester som leveres (hva som ytes), eks. ungdomsklubb, kinodrift, tilskudd, gatelys mm. Men denne typen reduksjoner er langt fra nok til å saldere budsjettet og kan ikke gjøres for lovpålagte tjenester. Tabellen under viser hvordan utgifter og inntekter i konsekvensjustert budsjett er fordelt på sektorene. Salderingsbehovet før effekter av investeringer fremkommer som årets Netto utgift. Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Deatnu-Tana Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift Politisk-adm ledelse Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift Undervisning og barnehage Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift ,4 Helse-, pleie- og omsorgstjenester Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift Hjelpetjenester Sum utgifter Side 5 av 46 12

13 Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Sum inntekter Netto utgift Miljø, næring, kultur Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift ,8 Bygg- og anleggsdrift Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift Rammetilskudd finans Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift Effektene av investeringene fremkommer av "Forslag til investeringsbudsjett" og er innarbeidet i "Forslag til driftsbudsjett". 2.2 Politiske utvalg og godtgjørelser Utgifter lokaldemokrati godtgjøringer politisk arbeid Godtgjørelse for ordfører, varaordfører, utvalgsledere og utvalgets nestleder økes ihht reguleringen av stortingsrepresentantenes satser. Ut i fra beregninger ihht nye satser og ny politisk organisering vil de politiske utvalgene ha følgende kostnader (samme som i konsekvensjustert budsjett for 2016): Utvalg Ant. møter Kostnad KST FSK HOOK HUN DSU Havneutvalget Andre utvalg samlet Samlet Kommunestyret og andre faste politiske utvalg Posten Til FSK disposisjon kr er budsjettert under ansvar Posten Til ordførers disposisjon kr er budsjettert under ansvar Det er ikke satt av egne midler til hovedutvalgene som kunne ha vært brukt som tilskuddsmidler eller til annen drift. Side 6 av 46 13

14 Det er lagt inn for å dekke utgifter til vikar i kommunale virksomheter som må ha vikar som følge av at ansatte deltar i politiske møter. Viktige størrelser: * Kontingent KS: * Øst-Finnmark regionråd: * Direkteoverførte møter: Eldrerådet Budsjettområdet har en budsjettramme på , det samme som foregående år Kontroll og revisjon Utgifter til kontrollutvalg og revisjon er budsjettert etter kontrollutvalgets vedtak om budsjett, og er inklusive utgifter for kommunens medlemmer i kontrollutvalget. Poster Budsjett 2016 Budsjett 2017 Kontrollutvalget Fast godtgj. leder Møtegodtgj Tapt arb.fortj Reiseutgifter/kjøregodt Abonn./medlemskap Møteutgifter/servering Kurs/konferanseavgifter Totalt KU -drift Sekretariat Betaling til IS Selskapskontroll Revisjonen Betaling til IKS Totalt Valg og partistøtte Budsjettkapitlet inneholder til partistøtte. Det er budsjettert med til utgifter ifm valg Ungdomsråd Budsjettet er videreført som i Samlet ramme på kr , hvorav brukes til å drifte selve rådet. 1 Fast godtgj. Leder 2,5 % av ordførergodtgjørelse pr. møte under 3 timer 700 over 3 timer, 4 møter og 2 medlemmer.leder ikke møtegodtgjørelse 3 Beregnet for ett medlem 2000 pr. dag dokumentert - 4 møter 4 Reiseutgifter møter, kurs og konferanser 5 Abonnement kommunerevisoren + medlemskontingen FKT 6 FKT`s konferanse for kontrollutvalg og NKRF`s konferanse 7 Selskapskontroll fra revisjonen, 73 timer a kr. 890,-. Beregnet en kontroll. 8 Anslått beløp Side 7 av 46 14

15 xx Trossamfunn Det er i konsekvensjustert budsjett lagt til i prisstigning (2,5%) til kirkelig fellesråd, og i prisstigning til andre trossamfunn. For øvrig har kirkevergen bedt om midler til inngjerding og parkeringsplass Seida kirkegård og større parkeringsplass i Polmak. Det er utarbeidet tiltak med ytterligere informasjon, som kan velges av politisk nivå. 2.3 Administrasjon og ledelse Administrasjon og ledelse omfatter økonomi- og serviceavdelingen, rådmannens stab, og personalavdelingen. Ansvar 1202 Serviceavdeling har en bemanning på 5 årsverk og har ansvar for intern og ekstern informasjon, politisk sekretariat, post og arkiv og sentralbord. Dette budsjettområdet dekker kostnadene til avdelingen. Ansvar 1260 Landbruksvikar Tjenesteområdet er bemannet med en 100% stilling, som også fungerer som sekretær for disputvalget. Etterspørselen etter landbruksvikar er kraftig redusert, de budsjetterte refusjonene for tjenesten er redusert fra for 2016, til i Det er dermed grunn til å vurdere om kommunen skal ha en slik tjeneste xx Administrasjon og ledelse Ansvaret inneholder lønn og utgifter for rådmannen og kommunalsjef for helse og omsorg. Løpende avtaler: Varslingssystem ifm større hendelser, Compilo kvalitets- og avvikssystem, Rettsdata kommune, Løpende IT-lisenser, xx Økonomiavdelingen Bemanninga som er lagt inn i konsekvensjustert budsjett er slik: Økonomisjef, økonomirådgiver, skattemedarbeider, regnskapsansvarlig, regnskapsmedarbeider, fakturering, 1,5 årsverk lønn. Til sammen 7,5 årsverk. Låneopptak konkurranseutsettes ved behov. Skatteinnkrevingsfunksjonen overføres til staten fra Rammetilskuddene til kommunene er redusert med rundt 630 mill som følge av endringen. Vi antar at det tilsvarer en arbeidslette på omtrent et halvt årsverk for vår kommune. Dette tas gjennom naturlig avgang ved første anledning etter at overføringen er fullført xx Personalavdelingen Ansvar 1800 Personalavdelingen Ansvaret har tre stillinger, uendret fra forrige år. I tillegg budsjetteres det med lønn for frikjøp tillitsvalgte FF samt kontorhold til denne. Det samme gjelder fra 2. hå 2016, 50% lønn til HTV i Utdanningsforbundet. Refusjon for denne i frikjøpsdelen for leder blir da inntektsført på personal. Avdelingen budsjetterer for øvrig med felles annonseutgifter, personalforsikringer, felles opplæringsmidler, honnørgaver for alle ansatte, flytteutgifter samt tilskudd til Bedriftshelsetjeneste. Budsjettet er ikke økt utover vanlig lønns- og prisvekst. De ansatte i Tana kommune kan benytte seg av egentrening i kjelleren på helsesenteret for en lav egenandel (kr 300). Side 8 av 46 15

16 Felles tiltak som er med i konsekvensjustert budsjett: Kontingent opplæringskontoret i Lakselv OU kontingent: Leasing kopimaskin: pr år Ikke medtatt i budsjettet: Julegaver kommunalt ansatte: er ikke budsjettert. Tilskudd til Tana fysikalske for trening for kommunens ansatte. Ansvar Samisk språkutvikling (tidligere ansvar 1230) Samisk språkutvikling er underlagt personalavdelingen, men det praktiske faglige arbeidet skjer innenfor og i samarbeid med språksenteret. Tidligere har administrasjonen utarbeidet detaljerte oversikter over hvordan tospråklighetsmidlene tenkes brukt. Sametinget har endret retningslinjene for beregning av tospråklighetsmidler. Språkplanen er rullert og avtale med sametinget er etablert. Det vises til denne planen og avtalen for informasjon om kommunens bruk av tospråklighetsmidler. Viktige tilskudd/tildelinger Tana samiske språksenter kr serviceavtaler kr Ansvar 1840 Studiesenter Tana studiesenter har et bredt og varierende tilbud som spenner seg fra rene fagkurs til høyskolekurs. Vi er inne i vårt tredje år med lærerutdanning. Viktige avtaler (årlig kostnad): * Medlemsavgift studiesenteret: * Kommunikasjonsavgift: * Studiodrift/Serviceavtaler eksterne: Ansvar 1850 Biblioteket Biblioteket har 1,5 årsverk. Biblioteket har også ansvaret for å drive utlån av fritids- og aktivitetsutstyr som kommunen fikk tildelt gjennom eksterne midler. Viktige avtaler: Mikromark biblioteksystem kr Bibliotekbussen kr E-bokprosjekt med FFK kr % av bokbudsjettet til innkjøp av ebøker tilsvarer ca Undervisning og barnehage I konsekvensjustert budsjettforslag er det lagt inn videreføring av dagens drift med de endringer som følger av elev- og barnetall samt lovpålagte tilretteleggingstiltak for barn og unge med spesielle behov. Tallene for 2016 er hentet fra opprinnelig budsjett Reduksjonen i forhold til 2016 er på millioner i nominelle kroner. Side 9 av 46 16

17 Ansvar Endring Merknad 2000 Ledelse M Felles skole M Austertana oppvekstsenter M Boftsa oppvekstsenter M Tanabru skole M Deanu sámeskuvla M Sirpmá skuvla M LOSA M Felles barnehage M Private barnehager M Tana bru barnehage M Voksenopplæring M Kompetansesenter M13 SUM M1: Ingen stor endering. M2: Ingen stor endring. Videreført oppgavene fra budsjett M3: Reduksjonen skyldes i stor grad av reduksjon lønn for undervisningspersonale. M4: Reduksjonen skyldes i stor grad av reduksjon lønn for undervisningspersonale. M5: Reduksjonen skyldes i stor grad av økt refusjon fra staten. M6: Ingen stor endring. Økt refusjon fra staten. M7: Reduksjonen skyldes at skolen er budsjettert til og med Kommunestyret vedtok å legge ned Sirma oppvekstsenter fra og med Formannskapet vedtok drift av Sirma barneskole for skoleår Sametingets prosjektmidler på kr finansierer skolen våren M8: Tana videregående overtok undervisningen skoleår 2015/2016. M9: Ingen stor endring. M10: Reduksjonen skyldes ny beregning av tilskudd til ikke-kommunale viser utgift på kr for Tilskuddssatsen per heltidsplass for barn er beregnet ut i fra utgifter for kommunale barnehager og vedtas i HOOK og kommunestyret Beregning av tilskuddet ikke-kommunale barnehager for 2017 er satsen per heltidsplass multiplisert barnetall i ikke-kommunale barnehager datert (årsmelding) året før tilskudds året. Barnetallet i ikke-kommunale barnehager stipuleres fra dagens barnetall. Kr er stipulert utgifter til å dekke tapt inntekt til ikke-kommunale barnehager for redusert foreldrebetaling på grunn av lav inntekt og redusert foreldrebetaling på grunn av søskenmoderasjon. M11: Ingen stor endring. M12: Reduksjonen skyldes reduksjon økt refusjon fra staten og reduksjon i lønnsutgifter. M13: Ingen endring. I budsjettforslaget er det lagt inn fire innsparingstiltak og et tiltak med økt utgift som gjelder barnehage og undervisning. Disse tiltakene er: Ansvar Tiltak Redusere midler til felles tiltak på 2100 grunnskoler Redusere kr innkjøpspost XX skoler Redusere 89% lærer-stilling fra 21XX Felles tiltak i barnehager Vikarbudsjett i Boftsa barnehage Side 10 av 46 17

18 Beskrivelse av tiltakene: Tiltak redusere kr ansvar 2100: Grunnskole og sfo, felles Redusere kr av midler til felles utviklingsarbeid, videreutdanning og kurs/møter utgifter i skole/sfo. For 2017 er det budsjettert med kr til utviklingsarbeid, videreutdanning og kurs/møte utgifter. Skoler i Tana er med i flere nasjonale satsinger som er delfinansiert av Utdanningsdirektoratet. Kommunen har forpliktet seg at kommunen stiller også med egenandel i de nasjonalsatsingene. Skolene er med i følgende nasjonale satsinger som kommunen dekker med egenandel i tillegg til midler fra Utdanningsdirektoratet: ungdomstrinn i utvikling (regning i alle fag), språkkommune, vurdering for læring, programmering som valgfag i grunnskolen, videreutdanning for lærere og kurs/møter i regi av opplæringsavdelingen, Fylkesmannen i Finnmark. Konsekvensen av kuttet er at det er begrenset mulighet for skoler å delta i nasjonale satsinger i regi av Utdanningsdirektoratet. Konsekvensen er også at mindre midler til å videreutdanne lærere etter at kravet om at lærere som underviser i fagene samisk, norsk, matematikk og engelsk skal ha 30 studiepoeng i barnetrinn og 60 studiepoeng på ungdomstrinn. Tiltak redusere kr innkjøpspost skoler l ansvar 21XX Undervisning Redusere til sammen kr av midler til innkjøp i skolene. Det vil si hver skole kutter med 7 %. Fordeling av kuttet vil være kr på Austertana oppvekstsenter, kr på Boftsa oppvekstsenter, kr på Deanu sámeskuvla og kr på Tanabru skole. I dag fordeles kr mellom skolene i Tana etter en utarbeidet fordelingsnøkkel. 20 % av beløpet fordeles likt mellom skolene, 40 % av beløpet fordeles etter hvor mange elevgrupper skolene har og 40% av beløpet fordeles mellom skolene etter elevtall. Midlene skal dekke alle utgifter på skoler som innkjøp lærerbøker, undervisningsmateriell, leasing/service av kopimaskin, telefon/porto, kontormateriell, reiseutgifter for ansatt, kjøp av inventar, diverse avgifter/gebyr og andre utgifter på skolen. Disse midlene brukes også til å dekke lønn for lærervikar da skoler ikke har budsjett til lærervikar. Konsekvensen av tiltaket er mindre beløp på skolene til innkjøp og dekke utgiftene på skolene. Konsekvensen vil også være at materiell og utstyr forfalles. Tiltak redusere 89 % lærerstilling fra ansvar 21XX: Undervisning Redusere til sammen 89 % lærerstilling på skolene i Tana med virkning fra Fordeling av kuttet vil være 8,14 % lærerstilling på Austertana oppvekstsenter, 15,31 % lærerstilling på Boftsa oppvekstsenter, 29,99 % lærerstilling på Deanu sámeskuvla og 35,56 % lærerstilling på Tanabru skole. I dag er total ressurs til generell styrking i skoler på 5,39 lærerstillinger (101 uketimer; 18,75 uketimer tilsvarer 1 lærerstilling i årsramme 712,5). Styrkingstimer fordeles mellom skolene etter utarbeidet fordelingsnøkkel. Årlig lønnskostnad er kr/år for lærer med årslønn på Konsekvensen av tiltaket er skoler har mindre ressurser til tilpasset opplæring, tidlig innsats og styrking av undervisning. Konsekvensen kan også føre til at spesialundervisningstimer øker da det er mindre ressurser til tilpasset opplæring og tidlig innsats. Lærertettheten på skolene blir også mindre. For budsjett 2016 var det vikarbudsjett for skoler på kr For budsjett 2017 er det ikke budsjett for lærervikar i skoler. Side 11 av 46 18

19 Tiltak vikarbudsjett i Boftsa barnehage ansvar 2120 Pr. i dag står det 0 kr i vikarbudsjett i Boftsa barnehage. Det lar seg ikke gjøre å drifte en barnehage uten å ta inn vikar når ansatte blir borte av ulike grunner. Hvis vi skal ha to på jobb når der egentlig skal være tre, så blir det slitasje på ansatte og da med enda flere som blir syk. Foreslår et vikarbudsjett på kr i året. Sum tiltak kr Tiltak redusere kr i fellestiltak barnehager - ansvar 2400 Redusere kr av midler til felles utviklingsarbeid og kompetanseplan tiltak i barnehagene. For 2017 er det budsjettert med kr til felles utviklingsarbeid og kompetanseplan tiltak i barnehagene. Barnehager i Tana er med i nasjonale satsinger som er delfinansiert av Utdanningsdirektoratet. Kommunen har forpliktet seg at kommunen stiller også med egenandel i de nasjonalsatsingene. Barnehagene er med i nasjonale satsingen språkkommune som kommunen dekker med egenandel i tillegg til midler fra Utdanningsdirektoratet. Konsekvensen av kuttet er at det er begrenset mulighet for barnehager å delta i nasjonale satsinger i regi av Utdanningsdirektoratet. Konsekvensen er også at mindre midler til kompetanseheving og midler til kompetanseplan tiltak Ansvar 2000 Ledelse og ansvar 2100 Grunnskole og sfo, felles Ansvar 2000 dekker utgifter for kommunalsjef for oppvekst på rådhuset. Budsjett dekker lønnskostnader, reiseutgifter og kontorutgifter. Ansvar 2100 dekker utgifter for fellestiltak på skolene, herunder utviklingsarbeid, kompetanseheving, videreutdanning, kurs/møte, felles lisenser og vedlikehold av skolefaglige dataprogram. Ansvaret dekker også utgifter for grunnskolegang og spesialundervisning for elever under barnevernet og som er blitt flyttet til en annen kommune, utgifter for ordinær skoleskyss for elever på Tana Montessoriskole, utgifter for spesialundervisning for elever på Tana Montessoriskole og utgifter for gjesteskoleplass til Gamvik kommune Ansvar 21XX grunnskoler og oppvekstsenter Tabellen nedenfor viser at elevtallet i grunnskolen i Tana fortsetter å synke, men i tabellen er ikke flyktninger elever stipulert. På Tanabru skole begynte 9 flyktningeelever skoleår 2016/2017 som bosatte seg i kommune Dersom det årlig kommer flyktningeelever, så vil elevtallet være stabil, eller stigende. Elevtallsutvikling 2016/ / / /20 Austertana oppvekstsenter Boftsa oppvekstsenter Tanabru skole Deanu sámeskuvla Sirma skole 5 - (4) - (5) - (3) SUM Kostnadene ved å drive skole er i stor grad knyttet til klassetallet. Selv om elevtallet går ned, betyr ikke dette at klassetallet automatisk går ned. Etter de gamle klassedelingsreglene så er antall grupper nesten lik for årene framover. Det er ikke vedtatt nye klassedelingstall. Stortinget har vedtatt at kommunen minimum skal overføre ressurser til skolen etter de gamle klassedelingstallene. Skolen kan Side 12 av 46 19

20 imidlertid velge å fordele ressursene annerledes enn det de gamle klassedelingstallene tilsier. Etter opplæringsloven 8-2, skal ikke klassene være større enn det som er pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig. Dette forutsetter at skolen vurderer hva som er forsvarlig gruppeinndeling på bakgrunn av hvilke elever som går i gruppa, hva de skal ha opplæring i, størrelsen på klasserommet osv. Antall klasser etter 2016/ / / /20 gruppedelingsreglene Austertana oppvekstsenter Boftsa oppvekstsenter Tanabru skole Deanu sámeskuvla Sirma skole SUM Som det går fram av tabellen over, er en nedgangen i elevtallet og antall klasser etter tidligere gruppedelingsreglene. Fra skoleår 2016/2017 til skoleår 2019/2020 går gruppedeling ned med 2 grupper. Nedgangen av grupper er ikke realistisk da kommunen tar imot flyktninger. Bare for 2016 begynte 9 flyktningeelever. Skolene det gjelder har lagt inn kostnader for ekstra ferieuke for lærere over 60 år i budsjett for Lærere over 60 år har krav på en ekstra ferieuke Ansvar 2XXX LOSA, voksenopplæring og kompetansesenter Aktiviteten under ansvar 2200 LOSA er overført til Tana videregående skole. Dermed er kostander redusert i forhold til Ansvar 2500 voksenopplæringen har ingen endringer i drift siden budsjett I ansvar 2600 er prosjektet Kompetansekoordinator Øst (KKØ). Tiltaket er vedtatt i kommunestyret i sak 51/2014. For 2014 er det budsjettert med kr Kompetansekoordinator Øst (KKØ) skal jobbe for tilrettelegging av høyere utdanning i Øst Finnmark. Stillingen er en toårig prosjektstilling som finansieres gjennom et spleiselag mellom Universitetet i Tromsø og kommunene som utgjør Øst- Finnmark regionråd. Stillingen legges til Kirkenes kompetansesenter, som har lang erfaring med slikt arbeid. Prosjektet skal bidra til bedre tilgjengelighet for ulike nivå av utdanning i alle kommuner i Øst- Finnmark. Økt kompetanse på alle nivåer anser prosjektet som en avgjørende faktor for at regionen skal kunne utvikles positivt og bidra med økt verdiskaping som det ligger til rette for, basert på regionens mange ulike ressurser Ansvar 24XX Barnehager felles tiltak; Private barnehager og Tana bru barnehage Ansvar 2400 dekker felles tiltak for barnehager i Tana. Felles tiltak er utviklingsarbeid og kompetanseplan tiltak i barnehagene. Barnehager i Tana er med i nasjonale satsinger som er delfinansiert av Utdanningsdirektoratet. Kommunen har forpliktet seg at kommunen stiller også med egenandel i de nasjonalsatsingene. Ansvar 2440 dekker utgifter tilskudd til ikke kommunale barnehager. I tillegg dekker ansvaret for dekke tapt inntekt til ikke-kommunale barnehager for redusert foreldrebetaling på grunn av lav inntekt og redusert foreldrebetaling på grunn av søskenmoderasjon. Ansvar 2460 dekker utgifter for drift av Tana bru barnehage. Det er ingen endringer i drift av barnehagen. Side 13 av 46 20

21 Det er god barnehagedekningen i kommunen. Alle barn får plass i barnehagen i Tana kommune. Det er en del ledige plasser ved noen av barnehagene i kommunen, mens andre er fylt opp. Foreldrebetaling for 100 % plass i barnehagen er kr./mnd. for For 2016 var den kr./mnd. Det gis 50 % søskenmoderasjon. Familier med lav inntekt får reduksjon i foreldrebetaling. Ordningen går ut på at ingen skal betale mer enn 6 prosent av inntekten sin til barnehagen. Det er også gratis kjernetid for 3-, 4- og 5-åringer på 20 timer uka. Den ordningen gjelder for familier eller husholdninger som har en samlet inntekt på lavere enn kroner. 2.5 Helse-, pleie- og omsorgstjenester xxx Helsetjenester 3000 Legestasjon Refusjon fra kommuner, justert med endring legesamarbeidsavtale. Det er budsjettert med 3,33 mill i refusjon. Det er lagt inn midler til legevakttelefonen som drifts av AMK-sentralen. Godtgjørelse til legevakt er justert ned med halv mill etter faktisk forbruk Fysioterapi Kjøp fra andre private, , Driftstilskudd (2,5 hjemmel) fysioterapi budsjettert etter gjeldende satser, iht ASA Ungdoms prevensjonskontor Ingen vesentlige endringer ift Sykeavdelingen Det er fremmet sak om utvidelse av sykeavdelingen til hovedutvalget. Fra nyttår skal kommunen tilby heldøgns KAD-plasser for psykiatri, midlene til dette ligger i rammen. Det er innledet samtaler med Nesseby om eventuelt samarbeid om KAD-plasser. Budsjettet inneholder til eventuelle utskrivningsklare pasienter som kommunen ikke kan ta imot. Smittevernutstyr og avfallshåndtering er økt i forhold til tidligere år Hjemmetjenester Fra ble 4040 (hjemmesykepleie) og 4060 (omsorgsboliger) slått sammen. Til budsjettet 2016 ble en kveldsvakt i hjemmesykepleien redusert og bemanningen ble økt med en nattevakt som er stasjonert i Maskevarreveien omsorgsbolig og som tar evt. nattilsyn for hjemmeboende brukere. Pr i dag ansees bemanningen å være riktig i fht brukergruppen, selv om redusering av kveldsvakt i hjemmesykepleien har medført noe økt bruk av ekstraressurser. I februar 2017 får hjemmesykepleien 4 nye leasingbiler. Prisen på leasingavtalen avviker lite fra tidligere og medfører ikke endringer i budsjettet. Videreføres uten større endringer, unntatt prisstigning og noen småjusteringer i hht regnskap Rehab.boliger Videreført uten vesentlige endringer x0 Hjelpetjenester Hjelpetjenesten består av områdene 5000 Hjelpetjenester - ledelse og fellestiltak, 5010 Pedagogisk/psykologisk rådgivning, 5020 Sosial rådgivning og sosial hjelp (tjeneste for funksjonshemmede), 5040 Rusvern, 5050 Psykisk helsevern, 5070 Tana arbeidsservice Hjelpetjenester ledelse og fellestiltak Det er budsjettert administrasjon 100% virksomhetsleder. Side 14 av 46 21

22 Tilflyttertjenesten er budsjettert under ansvar 5000 med prosjektnummer 950. Stillinger knyttet til tilflyttertjenesten budsjetteres på det enkelte tjenesteområdet (NAV, voksenopplæringen og hjelpetjenesten) merket med prosjektnummer 950. Introduksjonsstønad er justert ned på grunn av færre flyktninger til bosetting i Refusjon fra staten, integreringstilskudd, er korrigert tilsvarende. Voksenopplæringen budsjetterer opplæringstilskudd grunntilskudd og persontilskudd Pedagogisk- psykologisk rådgivning Tjenesten videreføres uten endringer (Sosial rådgivning og sosial hjelp) Tjeneste for funksjonshemmede Tjenesten videreføres uten endringer. Tjenesten har kontaktperson for koordinerende enhet. Omsorgslønn må økes noe for å dekke utgifter til de som er innvilget omsorgslønn. Det er budsjettert refusjon til fylkeskommunen for pleieoppgaver knyttet til en elev ved videregående skole Barnevern Barneverntjenesten ble fra del av interkommunal barneverntjeneste Nesseby/ Tana. Det er budsjettert med 5,75 mill som Tana andel av utgiftene Rusvern Stilling utekontakt 60% budsjetteres over Stilling 100% miljøterapeut forebyggende barn og unge holdes vakant, det innebærer en årlig innsparing på kr Det er innvilget prosjektmidler til en stilling som tar disse oppgavene slik at tjenestetilbudet blir ivaretatt. Det forventes at vi får prosjektmidler for en treårsperiode Psykisk helsevern Det overføres lønnsmidler tilsvarende en 80% stilling til drift av Aktivitetsenter på ASVO, aktivitetstilbudet Møteplassen er lagt inn i Aktivitetsenteret. Det er lagt inn innsparingstiltak i forhold til 40% miljøterapeut Tana arbeidsservice Driftsstøtten videreføres uten endringer Botjenesten Virksomheten har fått tilført 50% merkantilressurs som følge av krav etter tilsyn. Kurs- og opplæringsbudsjettet er økt for nærværsprosjektet. Øvrig utgiftsvekst skyldes flere brukere og endrede behov NAV Tilflytterkonsulenten er budsjettert her. Kvalifiseringsstønaden faller bort. Sosialhjelputgiftene er budsjettert til 3,5 mill samlet sett. Samtidig vil det oftere stilles krav om tilbakebetaling av sosialhjelp, denne posten er tredoblet til Utviklingsavdelingen Ansvar uten vesentlige endringer er ikke kommentert Næringsutvikling Tilskudd til IFU, Finnmarksløpet og abb. på Tilskuddsportalen og Purehelp. Tilskuddet til Sápmi næringshage er Under dette ansvaret føres kommunalt næringsfond. Tilskuddet fra fylkeskommunen var i Det er ikke budsjettert med midler i primærnæringsfondet Landbruk Tilskudd til veterinærvaktordningen videreføres på samme nivå. Avtalene om landbruksforvaltning gir følgende inntekter: Nesseby , Berlevåg , Vardø og Vadsø Avtalen med Side 15 av 46 22

23 Nesseby vil bli reforhandlet fordi antallet gårdbrukere som skal betjenes har økt betydelig etter siste avtalerevisjon. Ikke lagt inn i budsjettet: Tilskudd til Norsk Landbruksrådgivning, som er bevilget de senere år, er ikke lagt inn i budsjettet men fremgår blant driftstiltak. Tilsvarende gjelder prosjekt Sápmi Ágri hvor HUN i vedtak forutsetter bevilget årlig i 3 år Miljøvern Ansvar miljøvern omfatter bl.a. arbeid etter lov om forurensing, viltloven, innlandsfiskeloven, naturmangfoldsloven og vannforvaltning. Organisering og administrasjon av ettersøkslaget og skadefellingslaget inngår her foruten forvaltningsoppgavene knyttet til elgjakta. Det er budsjettert med til skadefellingslaget, dette kan ikke dekkes av viltfondet. Samarbeidet med Finnmark friluftsråd inngår. Kontingent til Finnmark friluftsråd i 2016 er kr. 6 pr. innbygger. Folketall er 2922, dvs For 2017 er det budsjettert Arealplanlegging, byggesaksbehandling, kart- og oppmåling Gebyrinntektene i budsjett er økt på funksjon 302 byggesak og på funksjon 303 oppmåling. Økningen begrunnes i økte inntekter som følge av samarbeidsavtaler med andre kommuner og økt egenproduksjon. Det er ennå rom for å øke gebyrene for disse funksjonene før selvkostandelen er 100%. Det er foreslått gebyrøkning på rundt 7% for disse funksjonene i gebyrregulativet. Avdelingen har fokus på ordningen med Urimelig gebyr etter gebyrforskriften, slik at man fortløpende vurderer om gebyrene for større oppmålingsoppgaver er rimelige. I praksis betyr det at man beregner lavere gebyrer der man opplever at det er flere oppmålinger i samme sakskompleks. Rulleringen av kommuneplanens arealdel vil bli intensivert i Det er vanskelig å skulle anslå merkostnadene knyttet til arbeidet. Merkostnad til konsulenttjenester kan eventuelt bli gjenstand for budsjettregulering i løpet av året. Det selges oppmålingstjenester til kommunene Berlevåg og Nesseby, og byggesak til Berlevåg. Det er også sendt tilbud til Vardø kommune. Gamvik kommune har etterspurt tjenestetilbud innenfor kommuneplanlegging. Administrasjonen vil fortløpende vurdere muligheten men regner med at rulleringen av kommuneplanens arealdel vil oppta egen kapasitet og kompetanse fullt ut i Det er generelt vanskelig å beregne kostnader ved salg av tjenester for arealplanlegging fordi tjenesten er så prosessorientert sammenlignet med andre forvaltningsoppgaver. Man vil derfor ha lettere for å tilby oppmåling, byggesak og landbruksforvaltning enn rene planoppgaver Kultur Ansvarsområde ivaretar foruten allment kulturarbeid også spillemiddelforvaltning, folkehelsearbeid og saksbehandling for ungdomsrådet. Det er lagt inn gjeninntreden som kulturrådgiver i 50 % stilling. Det er påkrevd for å ivareta oppgavene innenfor ansvarsområdet. Oppgavene ble likevel delvis ivaretatt i 2016 ved kortsiktige arbeidskontrakter. Under ansvarsområdet er det for øvrig 50% prosjektleder tilsatt i engasjement i 3 år for prosjektet «Nærmiljø og lokalsamfunn for folkehelse». I prosjektperioden mottar kommunen årlig i tilskudd. Det er budsjettert i arrangementsstøtte for kulturdager, bl.a. Samefolkets dag og 17. mai, som etter søknad forutsettes bevilget administrativt. Det er lagt inn i egenandel til den kulturelle spaserstokken. Side 16 av 46 23

24 Det er også budsjettert midler til andre kulturarrangementer. I forbindelse med Tana Vinterfestival inngås årlig samarbeidsavtale med Finnmarksløpet, denne avtalen koster For øvrig ligger det til vintermarkedet og tilrettelegging for Finnmarksløpet. Finnmarksløpet markedsfører kommunen Kulturskolen Kostnader til Diverse avgifter og gebyrer post 195xxx er nedjustert med på grunnlag av erfaringstall Samisk barneteater Kjøp av tjenester er nedjustert med på grunnlag av erfaringstall. Erfaringsmessig er egenproduksjonen større enn kjøpet av tjenester Museum Driftstilskuddet til museumssiidaen er budsjettert som før med Tanabru fritidsklubb Budsjettert som før Ungdommens kulturmønstring Budsjettert som før Ungdommens servicekontor Ansvarskapitlet gjelder forvaltning av Ung Jobb. Det er budsjettet som før Idrett og friluftsliv Ansvarskapitlet er tradisjonelt nyttet for formidling av spillemidler og tilskudd til idrettslag. Det er ikke budsjettert noe på ansvarskapitlet Frivilligsentralen Nytt av året er at tilskuddet til Frivilligsentral ikke lenger mottas som øremerket tilskudd men følger innbakt i rammeoverføringen fra stat til kommunen. Tilskuddet er på Departementet skriver i brev sent i november: "Som hovedregel vil Kulturdepartementet justere den særskilte fordelingen til kommunene innenfor rammetilskuddet (tabell C) i tråd med kommunenes rapportering om etablering eller nedleggelse av frivilligsentraler. Departementet vil ikke ta hensyn til endring i stillingsprosent eller aktivitetsnivå for allerede etablerte sentraler." Slik rådmannen leser dette er tilskuddet allikevel ikke innbakt i rammetilskuddet uten vilkår, men at tilskuddet er spesifisert i tabell C i grønt hefte. Departementet sier de vil kutte i rammetilskuddet dersom kommunen nedlegger sentralen, men at vi står friere til å redusere drift og ambisjonsnivå i en overgangsperiode på 4 år. Det er foreslått å halvere stillingen i sentralen. 2.7 Bygg-, anleggs- og IT-drift Generelt Bygningsdrift er budsjettert med samme bemanning som høsten Konsekvensene av gjennomførte utbyggingstiltak er innarbeidet i budsjettet for de aktuelle ansvar. Det kjøpes strøm på spot, det er ikke lagt inn mer enn generell prisøkning på 2 %. Det er ikke tatt høyde for økning i spotprisen. Side 17 av 46 24

25 IT-avdelingen og ansvaret for fellesinnkjøp er flyttet fra Info/service til bygg- og anleggsavdelingen Ansvar 7000 Ledelse Lønn prosjektleder er budsjettert med 85 % på dette ansvaret, denne kostnaden fordeles i løpet av regnskapsåret på aktuelle byggeprosjekter med eget investeringsbudsjett. Innkjøpsavtalen med Finnut/Innkjøpssirkelen er budsjettert på dette ansvaret Ansvar 7010 Tana omsorgssenter BA`s bemanning på omsorgssenteret er renhold 100 % stilling og vaktmester ca 50 % Ansvar 7020 Skole og barnehagebygg Seida skolebygg er planlagt driftet i januar 2017, og skal overtas i februar. Bassenget er ikke i drift, men har vann for å hindre skader og uttørking. Austertana barnehagebygg er bruksendret tilbake til bolig, og er derfor en del av TKEs portefølje. Barnehagen i Austertana har nå tilhold i skolebygget Ansvar 7025 Kunnskapens hus Ingen driftsendringer i forhold til forrige driftsår. DigForsk har avsluttet leieforholdet, og har tilhold i hotellets lokaler Ansvar 7030 Helse og sosialbygg Ansvaret inneholder PU boliger og bofellesskap. Omhandler ikke Tana helsesenter Ansvar 7035 Tana helsesenter Ansvaret dekker den kommunale delen av Tana helsesenter inklusiv NAV kontoret. Ingen endringer i forhold til det forrige budsjettet Ansvar 7040 Administrasjonsbygg Ansvaret dekker rådhuset, miljøbygget, admbygg for BA og brannstasjonen. Heisen på rådhuset er budsjettert med årlig driftsutgift på Ansvar 7080 Forebyggende brannvern Ansvaret omhandler hovedsakelig feiertjenesten hvor selvkostprinsippet gjelder. Det budsjetteres med en hel stilling. De siste årene har vi fått god tilbakemelding på tjenesten som utføres. Det ideelle ville vært å kunne tilby en feier fast stilling i kombinasjon med annen stilling. For å kunne gjennomføre tilsynsoppgaver innen brannvern er det innarbeidet en 50 % stilling for tilsyn Anleggsdrift Anleggsdrift generelt Hoveddelen av driften gjelder vann og avløpsanlegg. Det budsjetteres med samme antall stillinger som ved utgangen av inneværende budsjettår. Ordningen med beredskapsvakt for VVAB (vei, vann, avløp, bygg) ble innført og har fungert bra Ansvar 8000 Anleggsdrift Ledelse Det ligger 100% ressurs til VA-ingeniør i avdelingen. Administrativt arbeid og oppfølgning av anlegg/arbeid krever full bemanning av denne posten Ansvar 8010 Løyper i utmark Dette ansvaret gjelder i all hovedsak merking av scooterløyper. Det budsjetteres uten lønnskostnader fordi tankegangen er å utnytte ledig vinterkapasitet til dette arbeidet. Enkelte løyper merkes av lokale utøvere. Hovedkostnaden er leasing av snøscootere og innkjøp av stikker Ansvar 8020 Idrettsanlegg Dette ansvaret dekker flerbrukshallen, kunstgressbanen og Tana bru lysløype. Det er budsjettert kr for avtale med TBK om drift av kunstgressbanen. Det er ønske om skog-/krattrydding i lysløypa, men det er ikke funnet plass i budsjettet for å leie inn tjenester på dette området. Side 18 av 46 25

26 TKE administrerer etter avtale med kommunen utleie av flerbrukshallen. Kommunens andel av leieinntektene er 20 %, for kommende år er det budsjettert med kr Ansvar 8030 Offentlige plasser og torg Drift av grøntanleggene i sentrum og rasteplasser kommunen har ansvar for i hele kommunen er hovedaktivitetene under dette ansvaret. I 2014 ble avtalen med Tana Arbeidsservice om denne driften utvidet slik at de tok ansvar for alt dette og ansatte nødvendige antall ungdommer for å utføre arbeidet. Kommunens intensjon er å videreføre avtalen med firmaet også i Tømming av søppeldunker i sentrum er en utfordring, det tas sikte på å innarbeide også dette i avtalen. Det bør vurderes en renovasjonsavgift for søppelhåndteringen på offentlige plasser. Det er et økende behov for vedlikehold av utearealene Ansvar 8040 Vannforsyning På få år er tre av problemvannverkene borte (Polmak, Alleknjarg og Østre Seida), og abonnentene der får nå rent vann til enhver tid. Vi har hatt driftsproblemer på Vestre Seida og Langnes vannverk. Begge disse vannverkene har vi hatt stans i renseprosessene i kortere tid for utbedring og dermed også hatt kokevarsel til abonnentene tilknyttet disse. Lismajávri vannverk er godkjent med 2 seriekoblede UV- anlegg. Vannet passerer nå 2 rensetrinn før det leveres til abonnentene. Det er planlagt at alle vannbehandlingsanleggene skal få på plass 2 rensetrinn Ansvar 8050 Avløp og rensing Det siste året har vi ordnet opp i de fleste mindre driftsproblemene ved Tana bru renseanlegg. Men den største problemstillingen er knyttet til for mye fett og melk inn i anlegget, noe som forstyrrer renseprosessen. En av kildene er meieriet som har øket sin produksjon og slipper ut avfallsstoffer større deler av døgnet. Meieriet har gjort en del endringer i samarbeid med oss for å forbedre rutinene for at ikke biprodukter fra produksjonen (myse) skal komme i avløpet. Dette har vi merket er blitt betydelig bedre med tanke på fett og myse, men vi opplever fremdeles problemer i renseanlegget og må utrede hva som må til for å få den biologiske/ kjemiske renseprosessen til å fungere riktig. I tillegg har vi en forbehandling (sandfang/ fettavskiller) som ikke fungerer og ny forbehandling må vurderes. Sammen med meieriet gjøres det utredninger og vurderinger for hvordan de langsiktige utfordringene kan løses. Det vil være spørsmål både omkring hvem som skal betale kostnadene, og når disse eventuelt skal betales. Oppfølgning av dette og andre tiltak ved renseanlegget er de viktigste oppgavene den kommende tiden. Eventuelle tiltak vil bli foreslått i form av tiltak i investeringsbudsjettet. I Polmak ser vi på løsning for å avvikle slamavskilleren som har avløp til elva, for eksempel etablere minirenseanlegg. Etter at sykehjemmet ble lagt ned er utslippene fra slamavskilleren betydelig redusert. Tiltaket er derfor foreslått tidsmessig forskjøvet i forhold til hovedplan avløp. I forbindelse med tømming av slamavskillere registreres plasseringen av disse slik at vi kan plotte dem inn på kartet. Når dette er gjort vil tilstanden til slamavskillerne kunne bli kontrollert og registrert Ansvar 8060 Renovasjon Hytterenovasjon er et ansvar som kommunene har. Ingen av ØFAS kommunene har innført hytterenovasjon, men emnet diskuteres. Gjennomføringen må være et fellesprosjekt i Øst-Finnmark. Dersom vi gjennomfører dette vil husholdningsrenovasjonen sannsynligvis kunne bli rimeligere siden det er flere abonnenter som da vil dele kostnadene. Kommunene er gitt rett til å legge inn en avgift for søppelhåndtering av offentlige plasser, en slik avgift bør vurderes. Utgiftene til herreløst avfall kan innkalkuleres i gebyrene for renovasjon Ansvar 8070 Brann og ulykkesvern 15 % brannsjef er lagt inn på dette ansvaret. Brannbefalet er kommunens ansatte i BA som har vaktturnus hele året. En del av mannskapene som både jobber i avdelingen og har vakt, har rett til å avspasere etter gjennomført brannvakt. Ansvar 8070 belastes ikke for disse avspaseringskostnadene. Side 19 av 46 26

27 Ansvar 8080 Veier og gater Hovedkostnaden er brøyting av veier. Brøytekontraktene er delt inn i 14 roder og har tre vintermåneder med fastpris, resten av tiden brøytes det på regning. Avtalene er gjeldende ut vintersesongen 2016/2017. Brøytekostnadene avhenger derfor av hvordan vinteren blir. Snø tidlig og sent på vinteren medfører høye kostnader. Det har vært en trend de siste årene at antall regningsarbeidstimer har blitt høyere enn budsjettert. På grunn av for lite penger til veidrift er en del vedlikeholdsoppgaver skjøvet ut, det gjelder oppgrusing av veier, kantslått/rydding av skog og lapping av asfaltdekker. Budsjettet for veivedlikehold burde vært vesentlig større for å kunne utføre et tilfredsstillende vedlikehold Ansvar 8081 Feiing Det er tilsatt feier i hel stilling som også har tilsynsoppgaver. Han kan i kortere perioder delta i annet arbeid, avhengig av sesong Ansvar 8085 Anløp havner Dette ansvaret gjelder anløpsavgiften og kostnader som skal dekkes av denne, dvs isbryting og vedlikehold av bølgedempere. Anløpsavgiften bokføres her Ansvar 8095 Havn og havnedrift Inntektskildene på dette ansvaret er utleie av plasser i flytebrygger og utleie av servicebygget i Torhop. Pr i dag er omtrent hele servicebygget utleid til fiskeri. Leietakerne betaler leie for den delen som de har videreutleid til andelshavere. Avtalens varighet er fem år BA/IT oversikt over vesentlige avtaler Kjøp av tjenester: Varanger Kraft Nett AS Øfas Husholdning AS Helse Finnmark Sirma grendehus Austertana samfunnshus Siemens Gjeddevann vannverk Sirma vannverk Harila AS Varanger Auto AS Reber Schindler Heis Autronica TBK TKE Heis Securinett Paul Jørgensen AS KLP Diverse entreprenører Masternes Transport Tana Arbeidsservice Nettleieavtaler for alle installasjoner Innsamling av husholdningsavfall Tømming av slamavskillere Drift av Tana helsesenter Leie av lokaler Leie av lokaler Årskontroll brannalarm Seida skole Vann Boftsa skole Vann Sirma skole Leasing av diverse biler Leasing av en bil Driftsavtale heiser rådhus, helsesenter og flerbrukshall Kontroll brannalarm flerbrukshallen Drift av kunstgressbanen Driftsavtale heis omsorgssenteret Linjeovervåkning brannobjekt Driftsovervåkningsanlegg vann og avløp Skadeforsikring eiendommer og biler Brøytekontrakter for 14 roder Renovasjon bygg Drifta av grøntanlegg Utleie/salg av tjenester: Finnmark fylkeskommune NAV TKE NRK SEG Bruksrettavtale Tana tannlegekontor Utleie av kontorer NAV Tana Vaktmestertjenester Utleie av lokaler Utleie av lokaler Side 20 av 46 27

28 TKE Rekrutteringsog servicebygg Torhop SA Diverse leietakere Langtidsutleie av flerbrukssenteret Utleie av servicebygg Utleie av omsorgsboliger etc Utleie av bryggeplasser IT-drift Ansvar 7100 IT-drift Ansvaret inkluderer felles drift med Nesseby, Øfas og SEG. Tjenesten er aktiv i interkommunale samarbeidsløsninger, der vi drifter sosial og barnvernsløsninger for Lebesby, Gamvik, Berlevåg og Båtsfjord, samt pleie og omsorgsløsning for Berlevåg, i tillegg til Tana og Nesseby. Samarbeidet med Nesseby inkluderer finansieringen av felles tekniske løsninger og personalkostnadene til en av ITkonsulentene. Viktige avtaler (årlig kostnad): * Lisenskostnader, per pc: skole 1775, barnehage og student 2600, adm 5000, sikker sone 7500 ( pga lisenser på to soner) * HP san-, Citrix-, blade-, VmWareløsninger: kr * Microsoft server, MsSql og Exchange, : kr * Microsoft Windows/Office vedlikeholdslisenser : kr * Backup, sikkerhet ( antivirus, virusvask m.m.): kr * Cisco switcher og trådløsepunkter: kr * Internett: kr * Leasingbil: kr * Bruksrettavtale og support Visma velferd, Familia, Profilkom, Link : kr * Datakommunikasjon samarbeidsløsning barnevern/sosial/plo Broadnet: kr * Rammeavtale innkjøp datautstyr : Atea, løper ut 2019, men med mulighet for forlengelse 1 +1 år * Rammeavtale konsulenttjenester: Eltele, løper ut 2017, men med mulighet for forlengelse 1+1år Ansvar 7110 Fellestjenester Ansvaret dekker kostnader for fellesløsninger som saksbehandling, kommunale websider, samt kontorrekvisita for tjenester lokalisert på rådhuset, miljøbygg, BA/IT og Kunnskapens hus. Kostnader i forhold til tjenesteytingsavtalen mellom kirkelig fellesråd og Tana kommune dekkes også i vesentlig grad over budsjettkapitlet. Viktige avtaler (årlige kostnader): * Custom publish (web-løsningen): Kr * Meltwater nyhetsticker: kr * Ergo Sakarkiv: Kr * IKAF, Medlemskap og arkivdepot: Kr * Kommuneforlagets skjema og Tjenestekatalog : kr Ansvar 7120 Tana kino Det er satt av en ramme på til kinodrifta. Kommunen samarbeider med en lokal organisasjon om å avvikle kinoforestillinger. Viktige avtaler: Samarbeidsavtale lokal organisasjon om kinodrift 40 uker kr Point bankterminal: kr Side 21 av 46 28

29 Film og Kino Digitaliseringspriosjekt NOC tjenester fra Unique: Film og Kino Digitaliseringsprosjektet (Rest av egenandelsbeløp over 6 år) kr Filmweb drift og vedlikehold av Kr Beregning av gebyrer for tekniske tjenester Tana kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalings-tjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, februar 2014). Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. En annen sentral begrensning i kommunens handlingsrom er at overskudd fra det enkelte år skal tilbakeføres til abonnentene eller brukerne i form av lavere gebyrer innen de neste fem årene. Dette betyr at hvis kommunen har avsatte overskudd som er eldre enn fire år, må overskuddet brukes til å redusere gebyrene i det kommende budsjettåret. Eksempelvis må et overskudd som stammer fra 2013 i sin helhet være disponert innen Utfordringer med selvkostbudsjettet Det er en rekke faktorer som Tana kommune ikke rår over i forhold til hva selvkostresultatet for det enkelte år vil bli. De viktigste faktorene er budsjettårets forventede kalkylerente (5-årig SWAP-rente + 1/2 %-poeng), gjennomføringsevne på planlagte prosjekter (kapasitetsbegrensninger internt og eksternt), samt (uventede) inntekter fra nye abonnenter eller brukere. I sum fører dette til at det er utfordrende å treffe med budsjettet. Generelle forutsetninger Kalkylerenten er anslått å være 1,81 %. Den reelle lønns- og prisveksten er benyttet så langt det er mulig. Historiske tall er etterkalkyle, tallene fremover er prognostiserte verdier. Ved behov for ytterligere grunnlagstall og beregningsmetoder henvises det til kommunens selvkostmodell Momentum Selvkost Kommune. Gebyrutvikling vann, avløp, renovasjon og feiing Side 22 av 46 29

30 Fra 2016 til 2017 foreslås en samlet gebyrreduksjon på rundt -0,5 % for å dekke kommunens kostnader på områdene. Gebyret for renovasjon øker med 5,0 %, mens gebyret for feiing reduseres med 6,1 %. I perioden 2015 til 2021 øker samlet gebyr med kr 2 796,-, fra kr ,- i 2015 til kr ,- i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 2,6 %. I stolpediagrammet under er gebyret for vann og avløp basert på et årlig målt forbruk på 150 kubikkmeter vann. Gebyrsatsene er inkl. mva Normalgebyr inkl. mva Vann Avløp Renovasjon Feiing Årlig gebyrendring fra året før Vann 0,0 % 5,3 % 5,0 % 3,0 % 0,4 % Avløp -2,8 % -2,5 % 0,0 % 2,4 % 2,9 % Renovasjon 5,0 % 5,0 % 5,0 % 1,0 % 0,3 % Feiing -6,1 % -6,3 % -2,9 % 1,1 % 6,5 % Total endring -0,5 % 1,3 % 2,6 % 2,2 % 1,6 % Dette forslaget til gebyrsatser for 2017 er utarbeidet i samarbeid med Momentum Selvkost AS. Tana kommune benytter selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune til for- og etterkalkulasjon av kommunale gebyrer. Modellen benyttes for tiden av flere enn 250 norske kommuner. Momentum Selvkost AS har mer enn 10 års erfaring med selvkostproblematikk og bred erfaring rundt alle problemstillinger knyttet til selvkost Vann til 2020 Vanngebyrsatser I Tana kommune er vanngebyret todelt, bestående av et fast abonnementsgebyr og et variabelt forbruksgebyr. Fastgebyret utgjør 48,8 % av de totale gebyrinntektene. Fra 2016 til 2017 foreslås det at vanngebyret holdes stabilt på kr 5 096,-. I perioden 2015 til 2020 vil årsgebyret totalt øke med kr 1 164,-, hvorav kr 0,- er endringen fra 2016 til Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 4,6 % i årene 2015 til Samlet gebyrøkning i perioden er fra kr 4 636,- i 2015 til kr 5 800,- i I tabellen under er vanngebyret basert på et årlig målt forbruk på 150 kubikkmeter vann. Gebyrsatsene er inkl. mva. Vanngebyrsatser Abonnementsgebyr (kr/abonnent) kr kr kr kr kr kr Årlig endring 11,1 % 0,0 % 5,3 % 5,0 % 3,0 % Forbruksgebyr (kr/m3) kr 14,25 kr 15,46 kr 15,46 kr 16,28 kr 17,09 kr 17,60 Årlig endring 8,5 % 0,0 % 5,3 % 5,0 % 3,0 % Årsgebyr inklusiv mva. kr kr kr kr kr kr Årlig endring 9,9 % 0,0 % 5,3 % 5,0 % 3,0 % Driftsutgifter Vann Fra 2016 til 2017 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 2,8 % fra 2,9 millioner kr til 3,0 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 reduseres driftsutgiftene med 0,6 millioner kr, fra 3,9 millioner kr i 2015 til 3,3 Side 23 av 46 30

31 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 3,2 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 52,4 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Vann Fordeling **** Lønn ,4 % 11**** Varer og tjenester ,2 % 12**** Varer og tjenester ,1 % 13**** Tjenester som erstatter kommunal tjenes ,3 % 14**** Overføringsutgifter ,0 % 15**** Finansutgifte ,0 % Sum driftsutgifter ,0 % Årlig endring -23,7 % 2,8 % 2,8 % 2,8 % 2,8 % Kapitalkostnader Vann Fra 2016 til 2017 forventes kapitalkostnadene å øke med rundt 14,0 % fra 1,7 millioner kr til 2,0 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker kapitalkostnadene med 0,5 millioner kr, fra 1,6 millioner kr i 2015 til 2,1 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 5,6 %. Avskrivningskostnadene utgjør ca. 75,9 % av de totale kapitalkostnadene. Kapitalkostnader Vann Fordeling Avskrivningskostnad ,1 % Avskrivningskostnad fremtidige investeringer ,7 % Kalkulatorisk rente ,9 % Kalkulatorisk rente fremtidige investeringer ,2 % Sum kapitalkostnader ,0 % Årlig endring 8,3 % 14,0 % 4,2 % 4,8 % -2,7 % Indirekte kostnader Vann Fra 2016 til 2017 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 3,0 % fra 0,37 millioner kr til 0,38 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker indirekte kostnader med 0,06 millioner kr, fra 0,36 millioner kr i 2015 til 0,42 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 3,0 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 100,0 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Vann Fordeling Indirekte driftsutgifter (netto) ,0 % Sum indirekte kostnader ,0 % Årlig endring 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % Gebyrinntekter Vann Fra 2016 til 2017 forventes gebyrinntektene å reduseres med rundt 2,9 % fra 5,0 millioner kr til 4,8 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker gebyrinntektene med 1,0 millioner kr, fra 4,5 millioner kr i 2015 til 5,5 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4,0 %. Konto Avgiftspliktig gebyr utgjør 99,8 % av de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Vann Fordeling Avgiftspliktig gebyr ,8 % Annet avg.pl. salg ,2 % Sum gebyrinntekter ,0 % Årlig endring 10,6 % -2,9 % 5,0 % 4,8 % 2,8 % Øvrige inntekter Vann Øvrige inntekter Vann Fordeling **** Refusjoner ,0 % 19**** Finansinntekter/Aktivitetsendring ,0 % Sum øvrige inntekter ,0 % Årlig endring -96,5 % -100,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Selvkostoppstilling Vann Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Direkte kalkulatoriske rentekostnader Direkte kalkulatoriske avskrivninger Indirekte kostnader (drift og kapital) Øvrige inntekter Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Side 24 av 46 31

32 Selvkost dekningsgrad i % 81,0 % 99,2 % 90,1 % 91,6 % 92,6 % 94,6 % 94,0 % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse /- Selvkostresultat /- Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse Selvkostgrad i % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Avløp til 2020 Avløpgebyrsatser I Tana kommune er avløpgebyret todelt, bestående av et fast abonnementsgebyr og et variabelt forbruksgebyr. Fastgebyret utgjør 45,0 % av de totale gebyrinntektene. Fra 2016 til 2017 foreslås det at avløpgebyret reduseres med 2,8 % fra kr 8 325,- til kr 8 091,-. I perioden 2015 til 2020 vil årsgebyret totalt øke med kr 504,-, hvorav kr -234,- er endringen fra 2016 til Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 1,3 % i årene 2015 til Samlet gebyrøkning i perioden er fra kr 7 578,- i 2015 til kr 8 082,- i I tabellen under er avløpgebyret basert på et årlig målt forbruk på 150 kubikkmeter vann. Gebyrsatsene er inkl. mva. Avløpgebyrsatser Abonnementsgebyr (kr/abonnent) kr kr kr kr kr kr Årlig endring 6,9 % -5,9 % -2,5 % 0,0 % 2,4 % Forbruksgebyr (kr/m3) kr 20,24 kr 23,13 kr 23,49 kr 22,91 kr 22,91 kr 23,46 Årlig endring 14,3 % 1,6 % -2,4 % 0,0 % 2,4 % Årsgebyr inklusiv mva. kr kr kr kr kr kr Årlig endring 9,9 % -2,8 % -2,5 % 0,0 % 2,4 % Driftsutgifter Avløp Fra 2016 til 2017 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 2,7 % fra 3,1 millioner kr til 3,2 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker driftsutgiftene med 0,2 millioner kr, fra 3,3 millioner kr i 2015 til 3,5 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 0,9 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 46,9 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Avløp Fordeling **** Lønn ,9 % 11**** Varer og tjenester ,6 % 12**** Varer og tjenester ,4 % 13**** Tjenester som erstatter kommunal tjenes ,2 % 15**** Finansutgifte ,0 % Sum driftsutgifter ,0 % Årlig endring -5,9 % 2,7 % 2,7 % 2,7 % 2,7 % Kapitalkostnader Avløp Fra 2016 til 2017 forventes kapitalkostnadene å øke med rundt 10,8 % fra 0,9 millioner kr til 1,0 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker kapitalkostnadene med 0,7 millioner kr, fra 0,8 millioner kr i 2015 til 1,5 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 12,7 %. Avskrivningskostnadene utgjør ca. 75,9 % av de totale kapitalkostnadene. Kapitalkostnader Avløp Fordeling Avskrivningskostnad ,1 % Avskrivningskostnad fremtidige investeringer ,8 % Kalkulatorisk rente ,7 % Kalkulatorisk rente fremtidige investeringer ,4 % Sum kapitalkostnader ,0 % Årlig endring 5,3 % 10,8 % 32,0 % 11,4 % 5,9 % Indirekte kostnader Avløp Side 25 av 46 32

33 Fra 2016 til 2017 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 3,0 % fra 0,34 millioner kr til 0,35 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker indirekte kostnader med 0,05 millioner kr, fra 0,33 millioner kr i 2015 til 0,38 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 3,0 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 100,0 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Avløp Fordeling Indirekte driftsutgifter (netto) ,0 % Sum indirekte kostnader ,0 % Årlig endring 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % Gebyrinntekter Avløp Fra 2016 til 2017 forventes gebyrinntektene å reduseres med rundt 5,7 % fra 5,2 millioner kr til 4,9 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker gebyrinntektene med 0,3 millioner kr, fra 4,6 millioner kr i 2015 til 4,9 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 1,1 %. Konto Avgiftspliktig gebyr utgjør 99,9 % av de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Avløp Fordeling Avgiftspliktig gebyr ,9 % Annet avg.pl. salg ,1 % Sum gebyrinntekter ,0 % Årlig endring 12,4 % -5,7 % -2,5 % 0,0 % 2,4 % Side 26 av 46 33

34 Øvrige inntekter Avløp Øvrige inntekter Avløp Fordeling **** Refusjoner ,0 % Sum øvrige inntekter ,0 % Årlig endring -100,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Selvkostoppstilling Avløp Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Direkte kalkulatoriske rentekostnader Direkte kalkulatoriske avskrivninger Indirekte kostnader (drift og kapital) Øvrige inntekter Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % 103,6 % 120,3 % 108,6 % 97,3 % 92,6 % 91,5 % 92,9 % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse /- Selvkostresultat /- Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse Selvkostgrad i % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Renovasjon til 2020 Renovasjon - gebyrsatser Fra 2016 til 2017 foreslås det at gebyret for renovasjon øker med 5,0 % fra kr 3 936,- til kr 4 131,-. I perioden 2015 til 2020 vil årsgebyret totalt øke med kr 890,-, hvorav kr 195,- er endringen fra 2016 til Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 4,4 % i årene 2015 til Samlet gebyrøkning i perioden er fra kr 3 711,- i 2015 til kr 4 601,- i Gebyrsatsene er inkl. mva. Renovasjon - gebyrsatser Normalgebyr kr kr kr kr kr kr Årlig endring 6,1 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 1,0 % Driftsutgifter Renovasjon Fra 2016 til 2017 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 2,5 % fra 4,3 millioner kr til 4,4 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker driftsutgiftene med 0,7 millioner kr, fra 4,0 millioner kr i 2015 til 4,7 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 3,3 %. Driftsutgifter Renovasjon Fordeling **** Varer og tjenester ,5 % 12**** Varer og tjenester ,9 % 13**** Tjenester som erstatter kommunal tjenes ,6 % Sum driftsutgifter ,0 % Årlig endring 6,3 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % Kapitalkostnader Renovasjon Fra 2016 til 2017 forventes kapitalkostnadene å reduseres med rundt 1,0 %. I perioden 2015 til 2020 øker kapitalkostnadene med 2,1 tusen kr, fra 1,4 tusen kr i 2015 til 3,5 tusen kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 19,7 %. Avskrivningskostnadene utgjør ca. 95,1 % av de totale kapitalkostnadene. Kapitalkostnader Renovasjon Fordeling Avskrivningskostnad ,1 % Kalkulatorisk rente ,9 % Sum kapitalkostnader ,0 % Årlig endring 247,0 % -1,0 % -1,7 % -1,7 % -26,0 % Indirekte kostnader Renovasjon Fra 2016 til 2017 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 3,0 % fra 10,0 tusen kr til 10,3 tusen kr. I perioden 2015 til 2020 øker indirekte kostnader med 1,5 tusen kr, fra 9,7 tusen kr i

35 til 11,2 tusen kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 3,0 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 100 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Renovasjon Fordeling Indirekte driftsutgifter (netto) ,0 % Sum indirekte kostnader ,0 % Årlig endring 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % Gebyrinntekter Renovasjon Fra 2016 til 2017 forventes gebyrinntektene å øke med rundt 4,4 % fra 4,2 millioner kr til 4,4 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker gebyrinntektene med 1,0 millioner kr, fra 3,9 millioner kr i 2015 til 4,9 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4,6 %. Konto Avgiftspliktig gebyr utgjør 100,0 % av de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Renovasjon Fordeling Avgiftspliktig gebyr ,0 % Sum gebyrinntekter ,0 % Årlig endring 7,8 % 4,4 % 5,0 % 5,0 % 1,0 % Øvrige inntekter Renovasjon Øvrige inntekter Renovasjon Fordeling **** Øvrige salgsinntekter ,0 % Sum øvrige inntekter ,0 % Årlig endring -100,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Selvkostoppstilling Renovasjon Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Direkte kalkulatoriske rentekostnader Direkte kalkulatoriske avskrivninger Indirekte kostnader (drift og kapital) Øvrige inntekter Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % 97,1 % 98,4 % 100,2 % 102,7 % 105,2 % 103,7 % 101,5 % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse /- Selvkostresultat /- Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse Selvkostgrad i % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Slamtømming til 2020 Slamtømming - gebyrsatser Fra 2016 til 2017 foreslås det at gebyret for slamtømming reduseres med 25,5 % fra kr 1 970,- til kr 1 468,-. I perioden 2015 til 2020 vil årsgebyret totalt reduseres med kr 623,-, hvorav kr -503,- er endringen fra 2016 til Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrreduksjon på 7,3 % i årene 2015 til Samlet gebyrreduksjon i perioden er fra kr 1 971,- i 2015 til kr 1 349,- i Gebyrsatsene er inkl. mva. Slamtømming - gebyrsatser Normalgebyr kr kr kr kr kr kr Årlig endring -0,1 % -25,5 % -17,4 % 5,5 % 5,5 % Driftsutgifter Slamtømming Fra 2016 til 2017 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 2,5 %. I perioden 2015 til 2020 øker driftsutgiftene med 0,1 millioner kr, fra 1,8 millioner kr i 2015 til 1,9 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 1,0 %. Driftsutgifter Slamtømming Fordeling **** Varer og tjenester ,0 % 12**** Varer og tjenester ,0 % 13**** Tjenester som erstatter kommunal tjenes ,0 % Sum driftsutgifter ,0 % 28 35

36 Årlig endring -4,7 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % Kapitalkostnader Slamtømming Fra 2016 til 2017 forventes kapitalkostnadene å reduseres med rundt 12,3 % fra 1,4 tusen kr til 1,2 tusen kr. I perioden 2015 til 2020 reduseres kapitalkostnadene med 1,9 tusen kr, fra -2,5 tusen kr i 2015 til -0,6 tusen kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 25,4 %. Avskrivningskostnadene utgjør ca. 760,8 % av de totale kapitalkostnadene. Kapitalkostnader Slamtømming Fordeling Avskrivningskostnad ,8 % Kalkulatorisk rente ,8 % Sum kapitalkostnader ,0 % Årlig endring -155,9 % -12,3 % -3,9 % -49,2 % -196,6 % Indirekte kostnader Slamtømming Fra 2016 til 2017 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 3,0 % fra 8,9 tusen kr til 9,2 tusen kr. I perioden 2015 til 2020 øker indirekte kostnader med 1,4 tusen kr, fra 8,7 tusen kr i 2015 til 10,1 tusen kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 3,0 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 100,0 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Slamtømming Fordeling Indirekte driftsutgifter (netto) ,0 % Sum indirekte kostnader ,0 % Årlig endring 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % Gebyrinntekter Slamtømming Fra 2016 til 2017 forventes gebyrinntektene å reduseres med rundt 25,3 % fra 2,2 millioner kr til 1,6 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 reduseres gebyrinntektene med 0,4 millioner kr, fra 1,9 millioner kr i 2015 til 1,5 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 4,5 %. Konto Avgiftspliktig gebyr utgjør de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Slamtømming Fordeling Avgiftspliktig gebyr ,0 % Sum gebyrinntekter ,0 % Årlig endring 15,5 % -25,3 % -17,4 % 5,5 % 5,5 % Øvrige inntekter Slamtømming Øvrige inntekter Slamtømming Fordeling **** Øvrige salgsinntekter ,0 % Sum øvrige inntekter ,0 % Årlig endring -100,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Selvkostoppstilling Slamtømming Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Direkte kalkulatoriske rentekostnader Direkte kalkulatoriske avskrivninger Indirekte kostnader (drift og kapital) Øvrige inntekter Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % 109,8 % 129,2 % 94,2 % 76,0 % 78,2 % 80,5 % 83,2 % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse /- Selvkostresultat /- Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse Selvkostgrad i % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Feiing til 2020 Feiing - gebyrsatser 29 36

37 Fra 2016 til 2017 foreslås det at gebyret for feiing reduseres med 6,1 % fra kr 693,- til kr 650,-. I perioden 2015 til 2020 vil årsgebyret totalt reduseres med kr 70,-, hvorav kr -43,- er endringen fra 2016 til Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrreduksjon på 2,2 % i årene 2015 til Samlet gebyrreduksjon i perioden er fra kr 668,- i 2015 til kr 598,- i Gebyrsatsene er inkl. mva. Feiing - gebyrsatser Normalgebyr kr 668 kr 693 kr 650 kr 609 kr 591 kr 598 Årlig endring 3,7 % -6,1 % -6,3 % -2,9 % 1,1 % Driftsutgifter Feiing Fra 2016 til 2017 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 34,8 % fra 0,50 millioner kr til 0,67 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker driftsutgiftene med 0,41 millioner kr, fra 0,21 millioner kr i 2015 til 0,62 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 24,3 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 69,4 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Feiing Fordeling **** Lønn ,4 % 11**** Varer og tjenester ,7 % 12**** Varer og tjenester ,2 % 13**** Tjenester som erstatter kommunal tjenes ,6 % Sum driftsutgifter ,0 % Årlig endring 136,8 % 34,8 % -12,1 % 2,9 % 2,9 % Kapitalkostnader Feiing Fra 2016 til 2017 forventes kapitalkostnadene å reduseres med rundt 1,2 %. Avskrivningskostnadene utgjør ca. 95,7 % av de totale kapitalkostnadene. Kapitalkostnader Feiing Fordeling Avskrivningskostnad ,7 % Kalkulatorisk rente ,3 % Sum kapitalkostnader ,0 % Årlig endring -2,7 % -1,2 % -1,7 % -1,8 % -100,0 % Indirekte kostnader Feiing Fra 2016 til 2017 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 3,0 % fra 56,4 tusen kr til 58,1 tusen kr. I perioden 2015 til 2020 øker indirekte kostnader med 8,7 tusen kr, fra 54,7 tusen kr i 2015 til 63,5 tusen kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 3,0 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 100,0 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Feiing Fordeling Indirekte driftsutgifter (netto) ,0 % Sum indirekte kostnader ,0 % Årlig endring 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % Gebyrinntekter Feiing Fra 2016 til 2017 forventes gebyrinntektene å reduseres med rundt 5,5 % fra 0,66 millioner kr til 0,63 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 reduseres gebyrinntektene med 0,06 millioner kr, fra 0,64 millioner kr i 2015 til 0,58 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 2,0 %. Konto Avgiftspliktig gebyr utgjør de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Feiing Fordeling Avgiftspliktig gebyr ,0 % Sum gebyrinntekter ,0 % Årlig endring 4,3 % -5,5 % -6,3 % -3,0 % 1,2 % Selvkostoppstilling Feiing Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Direkte kalkulatoriske rentekostnader Direkte kalkulatoriske avskrivninger Indirekte kostnader (drift og kapital)

38 Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % 239,9 % 119,9 % 86,2 % 90,6 % 85,4 % 84,1 % 87,0 % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse /- Selvkostresultat /- Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse Selvkostgrad i % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 2.9 Rammetilskudd, finanser Frie inntekter Administrasjonen har brukt KS sin beregningsmodell o statsbudsjettet for å finne nivået på de frie inntektene. Disse samsvarer i det vesentlige med regjeringens anslag for de frie inntektene. Disse inntektene er ført under ansvar Anslaget på frie inntekter er 210,6 mill, det er 6 mill mer enn i det opprinnelige 2016-budsjettet. Det er budsjettert med 3,75 mill i utbytte fra Varanger kraft under ansvar 9030 Renter og avkastning. Det er en nedgang på 1,25 mill ift opprinnelig budsjett i Lånegjeld og rentenivå Kommunens lånegjeld er ved utgangen av 2016 beregnet til rundt 415 mill, eller om lag per innbygger. I tillegg har kommunen en del husbanklån til videre utlån. Rente- og avdragsutgifter er budsjettert under ansvar 9040 med et gjennomsnittlig rentenivå på 2,5 %. Rentene for 2017 er anslått til 9,7 millioner kroner. Avdragsutgiftene er økt med nær 10 mill til 18,9 mill. Den store økningen skyldes den tidligere bruken av avdragsutsettelse. Virkningen av endret rentenivå er ikke dramatisk, all tid 80% av lånegjelda har fastrente. En økning på en halv prosent i rentenivå vil bety ca halv mill i økte renteutgifter. Hvis all renten hadde vært flytende hadde virkningen av 0,5 % økning vært 2 mill Låneopptak og tilbakebetaling av lån Kommuner kan i henhold til kommuneloven ta opp lån for å finansiere investeringer i bygninger, anlegg og varige driftsmidler til eget bruk. Det kan også tas opp lån for å konvertere eldre lånegjeld og for å innfri garantiansvar. Det kan ikke tas opp lån til drift. Det finansielle ansvarsprinsipp innebærer at de som drar nytte av et kommunalt tjenestetilbud også bør ta belastningen (kostnaden) knyttet til tilbudet. Investeringer gir et positivt bidrag til det kommunale tjenestetilbudet over en lengre periode. Finansieringen av investeringer bør gjenspeile dette ved at kapitalkostnader fordeles over levetiden til eiendelen. Kommunen kan bruke lånefinansiering som et instrument til å fordele betalingen for en investering over tid. Låneavdrag og levetid på investeringene ses da i sammenheng. Hvordan kommunene skal avdra slik lånegjeld er regulert i kommuneloven. Reglene om avdrag på lån er her knyttet til kommunens samlede lånegjeld og ikke til et enkelt lån. Kommuneloven 50 nr. 7 fastsetter at kommunenes samlede lånegjeld skal avdras med like årlig avdrag. Det er videre fastsatt at gjenstående løpetid for kommunens samlede gjeldsbyrde ikke kan overstige den veide levetiden for kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Hovedprinsippet for reglene om minimumsavdrag er at gjelden som minimum skal nedbetales i takt med kapitalslitet

39 Fylkesmennene anbefaler ofte kommunene å bruke 4 prosent av netto lånegjeld (brutto langsiktig lånegjeld fratrukket formidlingslån og pensjon) som et minimumsnivå for årlige avdrag. Den metoden vi bruker for å beregne minsteavdrag er vektet metode. Dette er en mer nøyaktig metode som tar hensyn til at anleggsmidlene har ulik levetid og vekter avskrivingstiden etter det. Fasiten på dette får vi ikke før ved regnskapsavslutning i januar En beregning viser at minsteavdraget for budsjettåret etter denne metoden er 9,2 mill. Ved å legge seg på minimumsavdrag, reduserer kommunen egenkapitalandelen for anleggsmidlene og gjeldsandel øker i forhold verdien på anleggsmidlene Startlån Kommunen ta hvert år opp lån til videre utlån, også kalt startlån. Kommunen tar opp lån fra Husbanken og låner videre ut. Ordningen er ment å være selvfinansierende og er i stor grad det. I noen tilfeller misligholdes lån og kommunen blir påført tap. Målgruppen for startlån er personer som ikke får lån i ordinære kredittinstitusjoner, eller ikke får tilstrekkelig lån til finansiering av egen bolig. Startlån tildeles etter søknad som behandles i kommunen. Lånet er behovsprøvd og det er en forutsetning at låntaker har mulighet til å betjene lånet over tid og fortsatt ha nødvendige midler igjen til livsopphold Eiendomsskatt Det er seks alternativer for hvilke eiendommer det kan innføres eiendomsskatt for: 1. Faste eiendommer uavhengig av beliggenhet 2. Faste eiendommer i tettbygd strøk 3. Verk, bruk og oppdrettsanlegg i hele kommunen 4. Verk, bruk og oppdrettsanlegg og annen næringseiendom i hele kommunen 5. Faste eiendommer i tettbygd strøk samt verk, bruk og oppdrettsanlegg i hele kommunen 6. Faste eiendommer i tettbygd strøk samt verk, bruk og oppdrettsanlegg og næringseiendom i hele kommunen Skattesatsene kan være mellom 2 og 7 promille, og kan også bestemmes med desimaler. For gårdsbruk og skogbruk er maksimalsatsen 4 promille. Eiendomsskatten kan økes med inntil 2 i året inntil maksimalgrensen nås. Bunnfradraget kan økes. Dette kan kombineres med en økning i skattesatsen. Bunnfradraget kan ikke fjernes samtidig som skattesatsen økes. Effekten av endringer i promillesats og bunnfradrag Eiendomsskattesats i promille 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 5,5 6 6,

40 Gult felt = dagens nivå Blått felt = muligh. for økning Tabellen viser samlet endring i kommunens inntekter med varierende skattesats og bunnfradrag. Vedtatt nivå på 3 og i bunnfradrag er markert med gult felt, det gir 4,9 mill i skatteinntekter. De blå feltene markerer mulige endringer i skattenivået. For eksempel vil en endring av skattesatsen til 4 promille øke skatten fra 4,9 til 6,5 mill. Statistikk type skatteeiendom Type skatteeiendom Ant.avtaler Sum boenh. Sum takst Sum bunnfr. Sum grunnlag Sum skatt 57 Næring/Annet Fritid, inntil Verk og bruk, 1 gang i året Bolig Næring/Annet 1, gang pr år Bolig/57 Næring Verk og bruk, 2 gang pr år Landbruk Veggrunn Bolig/fritid, 2 gpå (ikke næring) Sum

41 2.9.6 Oversikt over fond og avsetninger Prosjekt Totalsum SR 195/11 Samisk språkprosjekt DSS , Næringsfond , Viltfond , Opphjelp av fisk i Julaelva , Kraftfond til tiltak i Austertana , Studentrefusjon , Velferdsutvalg , Boligtilskudd til etablering , Boligtilskudd til tilpasning , Den kulturelle spaserstokken - Utviklingsavd. -587, Bolyst ungdom , Vannområde Tana , Stormøtet Rusteam Tana Nesseby , Skjønnsmidler barnevern , Forebyggende rus/psykriatri. - Hjelpetjenesten , Gave fra svømmeklubben til innkjøp av blæreskanner , Dagaktivitetstilbud , Videreutdanning psykiatri - tilskudd fra fylkesmannen , Lindrende behandling ved livets slutt , Nordområdesamarbeid Sirma - Utsjok , Prosjektmidler FEIDE , Ovttas Samisk språk- skole- og barnehageutvikling , Kompetanseheving i barnehagen , Samarbeid over grensen - Sirma skole , Kompentansemidler skole , RG 022/13 språkprosjekt DSS , Tanamunningen naturreservat , Sjumilsteget - Tilbakeholdte skjønnsmidler , Riftos buorramors buarrasiidda - Mat for eldre , Skuvla- mánáidgárddiiddeaivvadeamit , Deanu sámeskuvla -510, Frivilligsentral , Kompetanse og innovasjon , Den naturlige skolesekken AT , Kompetanse - Utagerende demente , Den naturlige skolesekken - Austertana skole , Ungdomstrinn i uvikling. Pulje , Vikar og stipendmidler vår , Bedre språkforståelse - førskolebarn , Framtidens barnehage , Elevrådet Sameskolen , Veiledning utdanningsdirektoratet , Tidlig innsats , Frisklivsentral , Aldring og helse , Regning i alle fag - Sirma , Styrke og samhold ,00 Sum bunde driftsfond ,

42 Bundet driftsfond Vann , Bundet driftsfond Avløp , Bundet selvkostfond Slam , Bundet selvkostfond Feiing , Bundet selvkostfond - Anløp havner ,00 Sum bundne selvkostfond , Ubundet investeringsfond , Alleknjarg vannverk. Tilskudd fra fylkesmannen , Innfridd forvaltningslån , Ekstra ordinært innfridd forvaltningslån ,60 Sum bundne investeringsfond , Anleggsbidrag utbedring/utbygging fiber og mobilnett , Primærnæringsfond , Disposisjonsfondet , Jaktlag for rovvilt ,00 Sum disposisjonsfond ,26 Bundne fond er tilskudd gitt til bestemte prosjekter eller midler lovbestemt brukt til spesielle formål. Som regel må det leveres et prosjektregnskap og hvis tilskuddet ikke blir brukt som omsøkt, må midlene betales tilbake. Disse midlene kan ikke omdisponeres av kommunestyret. Dette gjelder 251XXX- bundne driftfond og 255XXX bundne investeringsfond. Disposisjonsfond er som navnet tilsier til disposisjon for kommunestyret. Vi har valg å skille ut fra selve disposisjonsfondet det som kommunestyret har vedtatt brukt til bestemte formål. Kommunestyret står fritt til å omdisponere dette. Dette gjelder 256XXX disposisjonsfond og 253XXX Ubundet investeringsfond Lønnsvekst og pensjon Lønnsvekst etter sentrale og lokale forhandlinger er budsjettert under ansvar 9050 med til sammen 4. I konsekvensjustert budsjett er tariffoppgjøret fra inneværende år tatt med. Pensjonsutgiftene øker kommende år, vi har benyttet beregninger fra KLP. Følgende satser for arbeidsgivers andel er lagt inn i lønnsbudsjettet: KLP, sykepleierordninga 20,02 % STP, pedagogisk personale 12,55 % KLP, fellesordninga 19,41% Premieavviket er 0,4 mill under ansvar 1820, dette er en nedgang på 3 mill fra forrige budsjettår Avsatt til senere fordeling Under ansvar 9050 er det avsatt til FSKs disposisjon, og til ordførers disposisjon

43 3 Forslag til driftsbudsjett For detaljer vises det til dokumentene som kan lastes ned fra kommunens hjemmeside. Det er avholdt drøftinger med tillitsvalgte på virksomhetsnivå i forbindelse med virksomhetsleders utvikling av driftstiltak, og flere drøftinger mellom rådmannen og hovedtillitsvalgte i løpet av prosessen. Det er en generell enighet at der eventuelle innsparingstiltak medfører stillingsreduksjoner, skal hvem som påvirkes avgjøres etter at kommunestyret har fattet vedtak. Det vil i det lengte jobbes for at ansatte ikke sies opp, men tilbys annet passende arbeid i organisasjonen. Alle hovedtillitsvalgte har full lesetilgang i Arena. Tabellen viser de valgte tiltakene i uthevet skrift. For informasjonens skyld er tiltakene som ikke er valgt listet opp med ordinær skrift. Disposisjonsfondet er regnskapsført med ca 1,1 mill pr november 2016, og dette kan i utgangspunktet brukes av politisk nivå til saldering av årsbudsjettet, selv om det ikke anbefales. Det er usikkert hvor stort fondet er etter årsskiftet, det avhenger blant annet av regnskapsresultatet for inneværende år. I rådmannens forslag til årsbudsjett er det foreslått saldering som ikke er økonomisk bærekraftig på lang sikt, dette gjelder i hovedsak bruken av avdragsutsettelse. Det er utfordrende å nå målet om 2,5 mill i mindreforbruk, men det er nødvendig å ha en buffer for uforutsette merutgifter eller mindreinntekter. Når vi har valgt ut tiltak som salderer budsjettet har vi valgt ikke-lovpålagte tiltak fremfor tiltak som «smerter mye» faglig. En rekke av de foreslåtte tiltakene gjelder stillinger som for tiden er vakante. Dersom disse vedtas, innebærer det at stillingene ikke lyses ut. Noen av de foreslåtte tiltakene innebærer at ansatte må bytte stilling. Gjennomgående er det foreslått reduksjoner i stab- og støttefunksjoner, avdragsutsettelse og reduksjoner i ulike tilskuddsordninger, samt avvikling av ikke-lovpålagte oppgaver. Det er også foreslått innføring av brukerbetaling for skuterløyper. Dette forslaget forutsetter at den foreslåtte løypeforskriften vedtas med hjemmel til å innføre brukerbetaling. Det er en rekke salderingstiltak som er gjensidig utelukkende, dette fordi det er utformet i praksis like tiltak med ulike grader av besparelse. Dette er i så fall nevnt i beskrivelsen til de aktuelle tiltakene. Effekten av renter, avdrag og driftskonsekvenser fra investeringsbudsjettet er innarbeidet i forsaget til driftsbudsjett

44 Over-/underskudd konsekvensj. budsjett Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett Valgte driftstiltak Over-/underskudd budsjettversjon Valgte tiltak Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett Forslag til investeringsbudsjett Politisk-adm ledelse : Redusert politisk aktivitet : Mindre overføringer til fellesrådet : Økonomiavd: reduksjon i lisenser og fakturascanning : Serviceavdelingen: ikke ta inn vikar : Studiesenter - nedbemanning med 40% : Biblioteket - redusert innkjøp : Ikke gi tospråklighetstilskudd : Redusert tilskudd til språksenteret : Samisk språkutvikling - reduksjon språkkonsulent 50% Undervisning og barnehage xx: Felles grunnskole og sfo- felles utviklingsarbeid, xx: Redusere innkjøpspost for skolene med 7 % xx: Redusere styrkingstimer i skolene med 0,89 lærerstilling : Vikarbudsjett i Boftsa barnehage : Felles utviklingsarbeid og kompetanseplan tiltak i ,4 Helse-, pleie- og omsorgstjenester : Stipend til legestudenter : Nedleggelse av frisklivsentral xxx: Kutt i halvt årsverk i pleie- og omsorg : Sykeavdeling- reduksjon av kreftsykepleier med 50% : Reduksjon i kommunal rabatt oms.bolig Ringvn : Reduksjon ambulerende vaktmesterstilling med 20% : Reduksjon/kutt av samisk aktivitør i 40% st : Økt sats for for middagsutkjøring

45 Hjelpetjenester : Tilflyttertjenesten: Reduksjon utgifter inventar : Rusvern - reduksjon i stilling utekontakt : Psykisk helsevern, holde stilling vakant : Botj - Reduksjon teamleder med 10% adm. tid : Reduksjon miljøarbeider, samordning av tjenester : NAV - reduksjon sosial stønad Miljø, næring, kultur : Etablere laksesenter - kommunal andel : SapmiAgri : Reduksjon av Frivilligsentralen : Kulturskole 50% reduksjon av rektorstilligen : Frivillige organisasjoner betjener fritidsklubben : Nedleggelse av fritidsklubben : Avvikle Ung Jobb ,8 Bygg- og anleggsdrift : Holde vakant ledig 50% bygningsleder : Reduksjon i tjenester vedr. vedlikehold : Vaktmesterressurs holdes vakant i 6 mnd : Reduksjon i driftskostnader : Reduksjon i tjenester vedr. vedlikehold : Reduksjon i driftsutgifter : Brukerbetaling for skuterløyper : Si opp brøytekontrakter for ikke-kommunale veier : Slukke gatelys langs kommunale veier Rammetilskudd finans xxxx: Fremtidig nedbemanning i tjenester xxx: Ytterligere reduksjon i administrative ansatte : Kontortaksering eiendomsskatt : Avdragsutsettelse maksimalt : Effektivisering i økonomiplanperioden Tiltak som ikke er valgt i denne budsjettversjonen 1-1 Politisk-adm ledelse 1100: Inngjerding og parkeringsplass Seida kirkegård : Større parkeringsplass i Polmak

46 1260: Landbruksvikar - avvikling av tjenesten : Personalavd - julegaver til ansatte : Samisk språkutvikling - reduksjon i tilskudd til språksenter Undervisning og barnehage 2100: Svømmeundervisning i grunnskolen ,4 Helse-, pleie- og omsorgstjenester 3000: Øke bemanningen på legekontoret 1. halvår xxx: Kutt i ett årsverk i pleie- og omsorg : Sykeavd - avvikle kreftkoordinator / hørsel / hjelpemidler : Sykeavd - inventar og utstyr : Kontormøbler medisinrom - anskaffelse : Reduksjon/kutt samisk aktivitør 100% stilling Hjelpetjenester 5000: Tilflytter: Driftstilskudd bedrifter ifm. språk-/ arbeidspraksis : Rusvern - budsjett for stormøte Miljø, næring, kultur 6030: Landbruk. Tilskudd til Norsk Landbruksrådgivning : Miljøvern - Utsiktsrydding og viltforebygging : Nedleggelse av Tana vinterfestival : Kulturskolen danselærer : Driftsstøtte til ridehallen : Driftsstøtte Tana-Varangerløypa ,8 Bygg- og anleggsdrift 7100: Utbygging fiber Sandlia - Austertana : Beredskaps og mannskapsmateriell : Økt vegvedlikehold ihht vegplanen Rammetilskudd finans 1820: Ikke ta inn hele premieavviket : Eskatt - økning av bunnfradraget til : Full retaksering eiendomsskatt : Moderat økning eiendomsskatt: 1 promille : Stor økning eiendomsskatt: 2 promille

47 4 Forslag til investeringsbudsjett I rådmannens investeringsforslag er det foreslått investeringer som utløser økning i rente- og avdragsutgiftene de kommende årene. Forslaget til investeringsbudsjett inkluderer 25 m treningsbasseng som allerede er vedtatt. Departementet har gitt tilbakemelding til kommunens anmodning om frist for idrettsfunksjonell godkjenning 12. januar, denne forespørselen er avslått. Byggestart for bassenget påvirkes ikke, men anlegget kommer ikke med i tilskuddsordningen før Selvkostområdenes prosjekter belaster ikke øvrig drift. Dette er synliggjort ved at renter og avdrag nulles ut gjennom økte gebyrinntekter. Det gir oss samtidig en påminnelse om at større investeringer gir merkbare utslag på gebyrnivået, siden det er relativt få abonnenter å dele kostnadene på. Ellers er det foreslått diverse IT-investeringer i tillegg til noen mindre bygningsmessige prosjekter. Det er fremmet forslag overfor HOOK om utvidelse av sykeavdelingen med en skjermet enhet, og på den måten frigi omsorgsboligene i Maskevarreveien til andre formål. Man tenker seg at dette prosjektet i stor grad skal finansieres av innsparinger som følge av dette. I prosjektet ligger også vurderinger omkring nytt kapell, ny ambulanseinngang og enerom i sykeavdelingen. HOOK skal behandle dette prosjektet etter at budsjettforslaget er ferdigstilt, så prosjektet er ikke valgt i forslaget til investeringsbudsjett. For detaljer vises det til dokumenter som kan lastes ned fra kommunens hjemmeside. Også i denne rapporten er det slik at valgte tiltak vises i øvre halvdel med fet skrift. Tiltak som er utarbeidet av administrasjonen er listet opp i nedre halvdel med ordinær skrift

48 Sum investeringer fra nye tiltak Sum fond Sum lån Sum tilskudd Sum renter og avdrag Netto driftskonsekvenser Valgte tiltak Usorterte tiltak : Utvidelse av admbygg Bygg-, anlegg og IT : Deanu sameskuvla - Utvidelse av skolen og rengjøring : Tanabru barnehage - nytt ventilasjonsanlegg og maling : Ombygging av Kunnskapens hus : Miljøbygget - Rampe ved sceneinngang : Nødstrøm til rådhuset : Matrikkelføring av omsorgsboliger : Utbedring av datakommunikasjon og infrastruktur til og : Bærbare datamaskiner skoler : Data- og kommunikasjonssikkerhet/ lagringssikring/ : Nye arbeidsstasjoner : Utskifting Kjerneswitch, brannmurer og tekniske : Videreutvikle bruken av virituelle servere og tekniske : Kommunale nettjenester/nettsted og : Svømmebasseng : Beredskaps og mannskapsmateriell : Montering av målere til veglys : Ferdigstillelse av flytebrygge og utearbeider Torhop Selvkostområdene : Diverse tiltak ved små vannverk : Skiippagurra vannverk - Utredning av løsning : Avløpsanlegg i Skippagurra - ferdigstilling av tilbygg : Sanering av avløpsledningsnett : Tana bru renseanlegg - utredning og rehabilitering : Nytt industriområde Tanabru: Tilleggsarbeid for Tiltak som ikke er valgt i denne budsjettversjonen 41 48

49 Usorterte tiltak 4030: Sykeavdelingen - Nytt badekar : Ferdigstilling ombygging av Austertana skole - flytting av : Utvidelse av sykeavdelingen : Bord og stoler til flerbrukshallen : Utvidelse av servicebygg på Kustgressbanen : Oppfølging av vegplanen : Skilting av kommunale veier Selvkostområdene 8040: Sammenkobling av vannledningsnett : Avløp Skiippagurra : Ny avløpspumpestasjon i Austertana : Østre Seida avløpsanlegg : Nytt boligfelt nord for sentrum

50 5 Obligatoriske oversikter til drift og investering Rapportene i dette kapitlet er basert på rådmannens forslag til driftsbudsjett. 5.1 Hovedoversikt drift Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Deatnu-Tana Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER (B) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER (C) BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = B-C) Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT (I) Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond

51 Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Bruk av likviditesreserve SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven SUM AVSETNINGER (K) REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFORBRUK (L = I+J-K) Hovedoversikt investering Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Deatnu-Tana Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak SUM INNTEKTER (L) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i kommunal tj.prod Kjøp av varer og tj som erstatter kommunal tj.prod Overføringer Renteutg, provisjoner og andre finansutg Fordelte utgifter SUM UTGIFTER (M) Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning tidligere års udekket Avsetning til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve SUM FINANSIERINGSTRANSAKSJONER (N) FINANSIERINGSBEHOV (O = M+N-L)

52 Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års overskudd Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond SUM FINANSIERING (R) UDEKKET/UDISPONERT (S = O-R) Budsjettskjema 1A Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Deatnu-Tana Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Dekning av tidl års regnskm merforbruk Til bundne avsetninger Til ubundne avsetninger Bruk av tidl års regnskm mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift fra skjema 1B Merforbruk/mindreforbruk

53 5.4 Budsjettskjema 2A Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Deatnu-Tana Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

54 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Aslaug Iversen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet 34/ Kurs for eldreråd - evaluering Vedlegg 1 Evaluering - Eldrerådet i arbeid, Tana 2 Eldrerådet i arbeid Rådmannens forslag til vedtak Saken oversendes uten forslag til vedtak. Saksopplysninger Eldrerådet drøfter om hva en kan ta med seg videre fra kurset. Vurdering 54

55 Evaluering Som et ledd i vårt kvalitetssikringsarbeid, ønsker vi at deltakerne gir sin vurdering på en skala fra 1-6, der 1 er svært lite fornøyd og 6 er svært fornøyd. Vi ber derfor om at du tar deg tid til å fylle ut dette skjemaet. Dersom du trenger mer plass, bruk gjerne baksiden av arket! Eldrerådet i arbeid Tana, Faglig innhold Kommentar: Veldig bra Foreleseren(e) (engasjerende, variert, formidlingsevne) Kommentar: Engasjerende Praktisk gjennomføring (informasjon, kursmateriell mv) Kommentar: Praktisk gjennomføring (lokaler, bevertning mv) Kommentar: Bra Overføringsverdi/praktisk nytte/relevans i forhold til ditt arbeid Kommentar: Bra å få med Kurset som helhet Kjempe bra Forslag til endringer/forbedringer Har ikke tenkt Annet Hvordan fikk du kjennskap til kurset Innkalling på telefon Fikk skriv om å sette av datoen Innkalling fra kommunen Via kommunens sekretariat Innkalt fra kommunen Ble informert på møtet i eldrerådet Forslag til påbygging/nye kurs 55

56 Eldrerådet i arbeid Ragnhild Hvoslef Krüger, Fagakademiet / fagakademiet.no / 1 Velkommen Presentasjon av deltakerne Kommune/Eldreråd Politisk og organisasjonserfaring Hjertesak i eldrerådet / fagakademiet.no / 2 Erfaringer med å sitte i eldreråd Skriv ned to positive og en negativ erfaring Snakk med sidemannen / fagakademiet.no /

57 Eldreråd Frivillig ordning fra 70-tallet Lov om eldreråd obligatorisk fra og med 1992 Fra og med 2007 er det åpning for felles råd med Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Hvorfor har vi inkluderende råd? / fagakademiet.no / 4 LOV OM ELDRERÅD (1991) 1. I kvar kommune skal det vere eit eldreråd som skal veljast av kommunestyret for valperioden 2. Kommunestyret avgjer kor mange medlemmer eldrerådet skal ha. Pensjonistforeiningar har rett til å koma med framlegg om medlemmer av eldrerådet. Fleirtalet av rådsmedlemmene skal vere alderspensjonistar i kommunen. Rådet peikar sjølv ut leiar og nestlaiar som skal veljast ut mellom pensjonistane / fagakademiet.no / 5 LOV OM ELDRERÅD (1991) 3 Eldrerådet er eit rådgjevande organ for kommunen. Alle saksdokumenta skal leggjast fram for rådet i god tid før kommunestyret handsamar sakene. Eldrerådet kan sjølv ta opp saker som vedkjem eldre i kommunen. Protokollen frå rådsmøtet skal fylgje saksdokumenta til dei kommunale organ som tek endeleg avgjerd i saka / fagakademiet.no /

58 ELDRERÅDETS FORMÅL OG UTFORDRINGER Eldrerådet skal være en pådriver Ikke bare i saker innenfor helse- og sosialsektoren MENNESKETS SELVFØLELSE OG SELVRESPEKT ER VIKTIG FOR DEN ENKELTES LIVSKVALITET OG MESTRING AV EGEN TILVÆRELSE (Statens Eldreråd - nå Statens seniorråd - til Velferdsmeldingen 94-95) / fagakademiet.no / 7 RÅDETS ROLLE Samhandlings- og rådgivende organ Sikre medvirkning og økt deltakelse Bindeledd mellom politikere, administrasjon og befolkningen Avgi innstillinger og uttalelser før politisk sluttbehandling Rådet er ikke et partipolitisk organ / fagakademiet.no / 8 SYNLIGHET Blir dere hørt? Hvordan blir dere synlige? Hvor blir møtene annonsert? Hvor pålitelig er annonseringen? Åpne møter hvordan møte publikum? Hvor kommer sakene fra? Å ta opp egne saker? / fagakademiet.no /

59 KONTAKT MED MEDIA Åpent samfunn Lover Strategi Regler når kan/skal Rådet uttale seg? Hvem skal uttale seg på vegne av Rådet? Bruke media, hva vil det si? Når? Sosiale medier? / fagakademiet.no / 10 ÅPNE OG TILGJENGELIGE MØTER Politiske møter er i utgangspunktet åpne men de kan lukkes dersom det er en sak som er unntatt offentlighet som skal behandles. Åpen halvtime Rådet kan selv vedta å ha en åpen halvtime der andre kan komme med sine innspill / fagakademiet.no / 11 SEKRETARIAT Kommunen/fylket skal skipa høveleg sekretariathjelp for rådet. 1/3 årsverk er angitt som veiledende Godt samarbeid, praktisk og klar arbeidsfordeling mellom sekretariat og eldrerådet / fagakademiet.no /

60 SEKRETARIAT Samarbeid mellom sekretariat og Rådets leder vil i praksis dreie seg om blant annet: fastsetting av møtetidspunkt informasjonsinnhenting innkalling og forberedelse til møtene. kvalitetssikre jfr lov og regler møtebok/protokoll årsmelding. ØKONOMI Skal dekke driftskostnader, kurs og befaringer, reiseutgifter og godtgjørelse for eldrerådets medlemmer KOMMUNEN/FYLKESKOMMUNEN SKAL VEDTA BUDSJETT FOR ELDRERÅDET / fagakademiet.no / 14 OM FELLES RÅD (1) Oppnevning, sammensetning og mandat for felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Formelle krav: - Kommunestyre/Fylkesting vedtar sammensetning og antall representanter - Leder og nestleder velges av kommunestyre/fylkesting - Kommunestyret/Fylkesting vedtar mandat / fagakademiet.no /

61 OM FELLES RÅD (2) Legitimitet = felles interesser! Sakene må være særlig viktige for menneske med nedsatt funksjonsevne og alle saker som gjelder levekårene for eldre Rundskriv A 28/ / fagakademiet.no / 16 TIL DRØFTING Av det som er gjennomgått; er det noe som er spesielt viktig, eller er det noe som er uklart? Hvilke forventninger har du/dere til arbeidet i eldrerådet? HOVEDOPPGAVER Årsbudsjett/økonomiplaner Kommune-/fylkesplaner Tiltak og gp planer i helse- og sosialsektoren Idretts- og kulturtiltak Boligutbygging og reguleringssaker Samferdselssaker og kommunikasjonsplaner NB! Ikke saker som angår enkeltpersoner / fagakademiet.no /

62 HOVEDOPPGAVER Hovedvekt på kommunens/fylkets overordnede planer og budsjetter (i følge forarbeidene til loven) Særlig oppmerksomhet på universell utforming / fagakademiet.no / 19 UNIVERSELL UTFORMING Universell utforming er utforming av bygninger, omgivelser, transportmidler og produkter på en slik måte at de i størst mulig grad kan brukes av alle, uten behov for særordninger. Dette gjelder alle mennesker, uansett alder, størrelse og ferdigheter / fagakademiet.no / 20 PRINSIPPENE FOR UNIVERSELL UTFORMING 1. Enkel og intuitiv i bruk Lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå 2. Forståelig informasjon 3. Toleranse for feil Minimere risikoen for skade dersom det blir gjort en feil. 4. Like muligheter for alle Brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter / fagakademiet.no /

63 PRINSIPPENE FOR UNIVERSELL UTFORMING 5. Fleksibel i bruk Uansett individuelle preferanser. Den synshemmede skal kunne høre, den hørselshemmede se, osv. 6. Lav fysisk anstrengelse Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med minimum av besvær. 7. Størrelse og plass for tilgang og bruk / fagakademiet.no / 22 Mer lesing Regjeringens handlingsplan for universell utforming Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Stavanger universelt utformet Kommunedelplan tom 2029 Plan og bygningsloven Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi / fagakademiet.no / 23 Saker i eldrerådet Hvilke saker har vi pleid å få? Ønsker vi oss flere/andre saker? Tar vi opp saker selv? I så fall hvilke saker? / fagakademiet.no /

64 SAKSBEHANDLING Eldrerådets behandling en naturlig del av kommunens/fylkeskommunens saksbehandling Eldrerådet skal ha sakene i god tid før kommunestyret/fylkestinget handsamar sakene ( lovens bestemmelser ) / fagakademiet.no / 25 SAKSBEHANDLING 2 Erfaring viser at manglende oversending eller for stramme frister ikke er uvanlig Hastesaker som gjelder eldre er dårlig saksbehandlingsskikk ELDRERÅDET GIR UTTALELSER I ALLE SAKER SOM GJELDER LEVEKÅRENE FOR ELDRE / fagakademiet.no / 26 HVOR KOMMER SAKENE FRA? Saker kan være resultat av henvendelser Rådsmedlemmene selv har registrert utilfredsstillende forhold for eldre Saker som skal til politisk behandling ELDRERÅDET KAN/BØR SELV TA OPP SAKER. ØVRIGE SAKER KOMMER FRA ADMINISTRASJONEN / fagakademiet.no /

65 TIDSPLANER Årshjulet i Rådet koordineres mot kommunen / fylkeskommunens møteplan. Sette opp møteplan for Rådet - Møtehyppigheten - Få sakene i god tid. - Sende saksdokumenter med møteinnkallingene / fagakademiet.no / 28 KOMMUNAL PLANLEGGING - EKSEMPLER Kommuneplan med arealdel: Oppstart kunngjøring forslag høring politisk behandling vedtak utførelse Reguleringsplaner Bebyggelsesplaner: Vedtak byggekomite prosjektering tillatelse - ferdigattest Off. bygg og boliger Brukereksperter rådgivende men ikke gissel for dårlige løsninger / fagakademiet.no / 29 ELDRERÅDETS EGEN SAKSBEHANDLING Kommunestyret/fylkestinget vedtar utfyllende regler for saksbehandlingen i eldrerådet Slike regler er bindende for saksbehandlingen Kommuneloven stiller krav til saksbehandlingen / fagakademiet.no /

66 FORMELLE KRAV Innkalling til møter Saksframstilling Møteprinsipper > møtene er åpne > leder er møteleder > gyldig vedtak krever minst halvparten av medlemmene tilstede > avstemminger Møteplan DET SKAL FØRES PROTOKOLL / fagakademiet.no / 31 ÅRSMELDING er pålagt etter lov om eldreråd Årsmeldingens innhold kan være: Oversikt over rådets medlemmer Antall møter og saksantall Oversikt over hvem har sendt rådet saker Om viktigste saker som har vært behandlet og oppfølging av rådets innstillinger Eldrerådets egne saker ELDRERÅDET SKAL LAGE ÅRSMELDING SOM SKAL BEHANDLES AV KOMMUNESTYRET/FYLKESTINGET / fagakademiet.no / 32 RÅDSMEDLEMMENES RETTIGHETER OG PLIKTER Forslagsrett og stemmeplikt Møteplikt Godtgjøring Taushetsplikt Inhabilitet Arbeidsordning i Rådet Representasjon / fagakademiet.no /

67 DIN ROLLE SOM RÅDSMEDLEM Du er folkevalgt med de plikter og rettigheter det medfører. Det er hele rådet som gjør sine vedtak, ikke du som enkeltmedlem. Ha en kritisk vurderende holdning og være løsningsorientert. Til ettertanke: Er det selve møtet som er det viktigste, eller hva du gjør mellom møtene? / fagakademiet.no / 34 ORGANISERING AV ARBEIDET Prioritering av saker Tidsplaner Planlegging Oppgavefordeling / fagakademiet.no / 35 SAMARBEID Nødvendig for å drive Rådet etter intensjonen. Samarbeide Med hverandre Med kommuneadministrasjonen og med andre politikere Med lag og organisasjoner Hvem er våre samarbeidspartnere? Kartlegge vårt profesjonelle nettverk. Bruke kontakter og erfaringer til det beste for rådet og dermed for kommunen / fagakademiet.no /

68 FORSKJELLIGE NIVÅER Det nasjonale Det regionale Det lokale / fagakademiet.no / 37 GENERELT OM KOMMUNAL FORVALTNING Rådets medlemmer anbefales å gjøre seg kjent med kommunens/fylkeskommunens organisering, særlig med fokus på sakstyper/saksområder av særlig viktighet for rådets arbeid. Kommunens/fylkeskommunens politiske ledelse og administrasjonen bør kunne bidra med informasjon / fagakademiet.no / 38 SAMARBEID PÅ TVERS Ansvars- og arbeidsdeling mellom kommuner, fylkeskommuner og staten er i stadig endring. I mange kommuner foregår det samarbeid over kommunegrensene på enkelte områder, for eksempel teknisk sektor, barnevern, personal og lønn og kultur/bibliotek. t k Dette samarbeidet består i at ansvaret for sektoren i to eller flere kommuner, f. eks. barnevern, er tillagt en av kommunene (vertskommune). De seinere år er også samarbeid om konkrete utfordringer, for eksempel folkehelse, organisert som forpliktende partnerskap mellom fylkeskommune, fylkesmann, primærkommuner og frivillige organisasjoner / fagakademiet.no /

69 RÅDETS INDRE LIV Viktig å ivareta: # Motivasjon # Et godt samarbeidsklima # Delekultur # Vitalitet # Interesse for sakene # Raushet # Kompetanse # Nøyaktighet # Innsikt # Nytenking # Gjensidig respekt / fagakademiet.no / 40 Hvordan lykkes jeg og dermed rådet? Gruppearbeid: Hva er et ambisiøst, men realistisk mål for vårt råd og hva er det første skrittet for å komme dit? Noen mulige spørsmål: Hva er nåsituasjonen i kommunen? Hva ønsker vi å oppnå? Hvilke delmål kan vi sette opp? Hvem kan vi samarbeide med? / fagakademiet.no / / fagakademiet.no /

70 MOTIVASJON Lyst Forventninger Meg selv som ressurs selvtillit til Hva du vil oppnå Prøve på/bestemme seg til Påvirke til Pågangsmot til Du har selv ansvaret for: Din egen holdning Ditt eget engasjement / fagakademiet.no / 43 HVA PÅVIRKER DIN MOTIVASJON? Å ville selv Oppgavene Miljøet i Rådet Omgivelsene Humor Annet? ============================= Til ettertanke: # Når ble du sist knepet i å gjøre noe positivt? # Når roste du sist noen for å gjøre en god jobb? / fagakademiet.no / 44 MANGE Å FORHOLDE SEG TIL Rådets mål: Størst mulig påvirkning og gjennomslag Du må: Se, lytte, gi av din kunnskap og kompetanse For å: Bli forstått og akseptert for rådets vedtak Mange å forholde seg til: Alle = administrasjon, politikere, brukerorganisasjonene, fagpersoner, media / fagakademiet.no /

71 UENIGHET FRUSTRASJON KONFLIKT - LOJALITET Hva innebærer det å være uenig? Uenig kontra motsetning, misnøye? Når kan det bli frustrasjon? Når kan det bli til konflikt? Som rådsmedlem: Hva vil det si å være lojal eller illojal? Til hvem skal en være lojal? / fagakademiet.no / 46 Snakk også sammen om: Lytte til hverandres synspunkter Inspirere og motivere hverandre Ivareta hverandre Tro på eldrerådets viktige rolle Se på oppgavene som utfordringer som skal løses, ikke som problem Gi hverandre støtte og trygghet Ha med humor og glede i arbeidet LYKKE TIL!!! / fagakademiet.no / 47 NOEN SLUTTORD Ansvar for opplæring Hvordan bruke rådsmøtene til opplæring Systematisk oppfølging av enkeltsaker Saker fra administrasjonen eller egne saker Bli kjent med saksbehandlingen; følge noen saker gjennom saksprosessen inkludert tilbakemelding Tale- og/eller forslagsrett i nemder/utvalg/ kommunestyre/fylkesting, er det mulig? / fagakademiet.no /

72 Et MEGET fornøyd eldrerådsmedlem / fagakademiet.no /

73 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Frank Martin Ingilæ Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet 35/ Den kulturelle spaserstokken Vedlegg 1 Svar på spørsmål til kommunestyrets spørretime Den kulturelle spaserstokken Rådmannens forslag til vedtak Saken oversendes uten forslag til vedtak. Saksopplysninger Utgangspunkt for drøfting i eldrerådet er spørsmål/svar i spørretimen 17. november 2016 som følger saken som vedlegg. Vurdering 73

74 Deanu gielda - Tana kommune Utviklingsavdelingen Tana Pensjonistforening v/olav E Johansen Lismaveien TANA Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2016/2959 Svein-Ottar Helander, tlf.: Svar på spørsmål til kommunestyrets spørretime Den kulturelle spaserstokken Viser til brev datert fra Tana Pensjonistforening v/olav Johansen med spørsmål til spørretimen. Nedenfor gjengis de 4 spørsmålene med rådmannens påfølgende svar på det enkelte spørsmål. Spørsmål 1 Er organiseringen av innsatsen overfor eldre forankret i kommunens planer slik det står i retningslinjene for den kulturelle spaserstokken? Svar: Organiseringen av innsatsen overfor eldre er forankret i kommuneplanens samfunnsdel. Eldre er tema gjentatte ganger i planen. Spørsmål 2 I retningslinjene heter det også at kommunen må bidra med en egenandel. Hvor stor egenandel vil kommunen sette av til dette i 2017? Svar: Rådmannen har lagt inn som kommunens egenandel for 2017 i konsekvensjustert budsjett. Endelig vedtak fattes av kommunestyret den 15. desember. Spørsmål 3 Vil kommunen søke på spaserstokkmidler innen fristen 15. januar 2017? Og hvor mye vil det bli søkt om? Svar: Kommunen ved utviklingsavdelingen vil søke om midler fra tilskuddsordningen Den kulturelle spaserstokken innen fristen. Kommunen vil søke maksimalt tilskudd. Spørsmål 4 Hva er spaserstokkmidlene for 2016 på til sammen kr brukt til? Svar: Kommunen har mottatt tilskudd på kr fra Finnmark fylkeskommune til Den kulturelle spaserstokken i mai Disse midlene er ikke brukt, og blir utlyst i disse dager. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Rådhusveien 24 Rådhusveien Tana Telefaks: Org.nr.: E-post: postmottak@tana.kommune.no

75 Med hilsen Jørn Aslaksen Rådmann Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. 75 Side 2 av 2

76 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Aslaug Iversen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet 6/ Referater/orienteringer Rådmannens forslag til vedtak Saken oversendes uten forslag til vedtak. Saksopplysninger Det vil bli gitt følgende orienteringer: a) Møte med sametingets eldreråd b) Velferdsteknologi Vurdering 76

77 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 614 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Anu Saari Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur 57/ Kommunestyret Eldrerådet 7/ Utvidelse av Tana sykeavdeling Vedlegg 1 Tana Helsesenter Tomtekart. Tana Helsesenter Rådmannens forslag til vedtak Tana kommune ønsker å forberede seg til framtidens utfordringer innen pleie og omsorg. I årene mot 2030 øker antall eldre i kommunen betydelig. Utvidelsen av sykeavdeling vil løse en god del små og store utfordringer i framtidens pleie og omsorgtjenester. Investeringsordningen for heldøgns omsorgsplasser endres. Det skal fra 2021 kun gis støtte til prosjekter som øker det totale antallet plasser. Det legges opp til en gradvis innfasing av den nye ordningen i For å være forberedt til å takle framtidens utfordringer innen pleie og omsorg igangsettes utvidelse av sykeavdeling fra Tiltaket innarbeides i budsjett Saksopplysninger Viser til vedtak for hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur, , PS 5 / 2015 om utvidelse av sykeavdeling. Vedtak: Tana kommune, ved rådmannen, ønsker å planlegge utvidelse av sykeavdelingen. Planleggingen skjer innenfor rammene rådmannen har gitt til arbeidsgruppen. Planleggingen ferdigstilles innen og legges fram til HOOK for videre vurdering april

78 Arbeidsgruppe ved leder Odd Reidar Biti har ferdigstilt arbeidet og laget fremtidsplan til prosjektet. Fremtidsplan er presentert til HOOK som i RS 35 / 2016, den Planen om utvidelse av sykeavdeling består av følgende elementer: - tilrettelegging for enerom, ikke økt antall plasser - oppussing og oppgradering av dagens arealer - flytting av demens enhet fra omsorgssenteret til sykeavdeling og omgjøring til sykehjem o antall plasser i demensenheten økes med 1 plass - avvikling av Maskevarreveien omsorgsboliger og samlokalisering av døgnbemannede hjemmetjenester o medfører reduksjon 2-3 plasser i omsorgsboliger o Boligmassen kan senere brukes til andre boligformål - tilrettelegging for ambulansetrafikk og akutt funksjon - tilrettelegging av kapell - tilrettelegging for velferdsteknologi I fremtidsplanen er det skissert følgende faser: 1. Nybygg med 16 pasientrom, BTA 675,1 m2, kr / BTA ,- inkl. MVA. totalt kr ,- inkl. MVA. 2. Oppgradering av eksisterende arealer med ombygging for å tilpasse ny arealer. Oppgradering av beboerrom og bad, BTA 444,9m2, kr / BTA ,- inkl. MVA, totalt kr ,- inkl. MVA 3. Ombygging/ bruksendring fra tannlege til kapell / akuttmottak, BTA 208,7m2, kr/ BTA ,- inkl. MVA, totalt kr ,- inkl. MVA 4. Oppussing av arealer til demensavdeling. Ingen større ombygging. Kun oppussing av overflater og mindre tilpasninger, BTA 378,9m2, kr/ BTA 8 000,- inkl. MVA, totalt kr ,- inkl. MVA. 5. tilrettelegging for velferdsteknologi. Det er vanskelig å forutsi eksakte kostander for dette. Arealene og planløsninger vises i tegninger som vedlagt. Kostnader for ny bygg antas å være ca kr 24,3 millioner. inkl. MVA. Det er mulig å få tilskudd fra Husbanken 55% av bygge kostnader, inkl. MVA. Med tilskudd fra husbanken vil kostnader for ny bygg være ca kr 11 million, inkl. MVA. Samlede kostnader for oppgradering og oppussing for eksisterende del med ombygging av eksisterende tannklinikk antas å være ca 12,4 millioner inkl. MVA. Det er noe usikkert om det innvilges tilskudd til dette. Total prosjektkostnad antas å være ca kr 36,7 millioner, inkl. MVA ( ca kr 23,4 million, inkl. MVA, med tilskudd fra Husbanken kun til nybyggdelen ). I tillegg kommer kostander for tilrettelegging for velferdsteknologien. Det er mulighet å søke tilskudd til tilrettelegging for velferdsteknologien også. Totale kostnader i utvidelsen av sykeavdelingen anslås grovt sett å være +/- kr 20 million, eksl. MVA. I tillegg kommer kostander for tilrettelegging for velferdsteknologien. I statsbudsjettet følges Omsorg 2020 opp ved å legge til rette for tilsagn om tilskudd til renovering og bygging av 1800 heldøgns omsorgsplasser og 750 flere dagaktivitetsplasser til 78

79 personer med demens. Bevilgningsforslaget innebærer en tilsagnsramme på mill. kroner. Det foreslås å heve den maksimale anleggskostnaden per enhet fra 3,06 mill. kroner til 3,144 mill. kroner for kommuner utenfor pressområder, og fra 3,5 mill. kroner til 3,596 mill. kroner for pressområdekommuner. I Kommuneproposisjonen i mai varslet regjeringen at den ville foreslå å endre investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser slik at det fra 2019 bare skulle gis støtte til prosjekter som økte det totale antallet plasser i en kommune dddpdfs.pdf side 116, avsnitt "Regjeringen vil derfor i Prop. 1 S ( )å foreslå å endre dagens investeringstilskudd, slik at det fra 2019 utelukkende gis investerings tilskudd til prosjekter som gir netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser. Med netto tilvekst menes at det totale antallet heldøgns omsorgsplasser i kommunen skal øke, og at kommuner som mottar tilskudd ikke samtidig kan avvikle gamle plasser i takt med at nye, tilskuddsfinansierte plasser tas i bruk. Det skal utvikles et tillitsbasert system for kontroll i den nye ordningen. Det legges opp til en gradvis innfasing av den nye ordningen i 2017 og I disse årene vil tilsagnsrammen bli fordelt mellom tilsagn om tilskudd til plasser som gir netto tilvekst og tilsagn om tilskudd til utskifting/renovering av allerede eksisterende omsorgsplasser. Regjeringen kommer tilbake i Prop. 1 S ( ) med et konkret forslag til innretning og innfasing av den nye ordningen." I statsbudsjettet 2017 utsetter regjeringen denne ordningen til å gjelde fra «Regjeringen foreslår å endre investeringsordningen for heldøgns omsorgsplasser. Det skal fra 2021 kun gis støtte til prosjekter som øker det totale antallet plasser. Det legges opp til en gradvis innfasing av den nye ordningen i I disse årene vil det fortsatt være mulig å benytte deler av tilskuddsordningen til utskifting og renovering. I tillegg foreslås det å bevilge tilskudd til 1800 plasser i 2017.» Foreløpig fremtidsplan: A. Perioden frem til HOOK møte 24.november.16 - Det skal avklares om det er aktuelt å redusere nattevakt / andre bemanning som en følge av samlokalisering. - Prosjektgruppa jobber med detaljer rundt romutforming og møblering. - Utarbeidelse av romskjema - Viktige detaljering med tanke på tekniske anlegg - Klargjøre forespørsel på prosjekteringstjenester - Gjennomføringsplan for utførelsesfase mens sykehjemmet er i drift B. Perioden frem til 31.januar Dersom prosjektet vedtas igangsatt, innhentes tilbud på prosjekteringstjenester for totalentrepriser. - Arkitekt og prosjektgruppe frem arbeider tegningsgrunnlag for anbudsinnhenting. - Utarbeidelse av funksjonsbeskrivelse for anbudsinnhenting C. 1. februar mars

80 - Prosjektet lyses ut på doffin.no. Kontraktsinngåelse i slutten av mars D. Totalentreprenørens prosjektering etter kontrakt og frem til byggestart 1.mai Totalentreprenøren detaljprosjekterer før byggestart. - Gjennomføringsplan mens bygget er i drift. - Totalentreprenøren gjør nødvendige bestillinger /forberedelser før byggestart. E. Utførelsesfasen 1.mai september.2018 Byggearbeider pågår i perioden 1.mai17 til 1.september18. Det skal pågå arbeider mens sykehjemmet er i drift. Gjennomføringsplan mens bygget er i drift følges. F. Driftsfase fra 1.september2018 Bygget overtas og ordinær drift starter med de utfordringene som dukker opp i forbindelse med et nytt bygg. Fremtidsplanen fra punkt B og utøver er avhengig av vedtak og marked. Framtidsprognose: Behov for institusjonsplasser og omsorgsboliger: Antall innbyggere år Antall innbyggere 80+ Behov plasser institusjon 80+ Behov plasser omsorgsboliger * * Antall 80 år + * Andel innbyggere 80 + som er beboere på institusjon Tabellen viser at antall eldre (80+) øker betydelig i Tana i årene fremover. I nærmeste 8 årene er det økning på 33 innbyggere mens i årene fremover er det dramatisk økning antall innbyggere 80+, i perioden hele 63 flere innbyggere i aldersgruppen 80+, med total økning hele 96 innbyggere 80+ for perioden Vurdering Forskrift om kvalitet innen pleie og omsorgstjenester forutsetter at brukere av pleie og omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov, her under bla tilbud om enerom ved langtidsopphold. Sykehjemsforskriftens kapittel 4, 4-1 sier følgende om beboernes rettigheter: «Sengerommene skal som hovedregel være enerom. Det kan innredes to-sengsrom for ektefeller og andre som ønsker å bo sammen». Forskrift om en verdig eldreomsorg ( verdighetsgarantien ) 3, Tjenestens innhold, sier følgende: «Tjenestetilbudet skal innrettes i respekt for den enkeltes selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel og skal sikre at medisinske behov blir ivaretatt. For å oppnå disse målsetningene skal tjenestetilbudet legge til rette for at bla følgende hensyn ivaretas: 80

81 h) Tilby eldre som bor på helseinstitusjon enerom.» Helse- og omsorgsdepartement har i sitt rundskriv I om endring av fribeløp og egenandel for kommunale pleie og omsorgstjenester fastsatt at fribeløpet for beregning av vederlag for langtidsopphold i institusjon settes for kr Fribeløpet for beregning av vederlag for langtidsbeboere i institusjon, som, uten selv å ønske det, legges på dobbeltrom, settes til kroner Dette endringen av fribeløp av egenandel medfører kommunen årlig inntektstap tilsvarende ca. kr begrunnet med tapt vederlag på grunn av manglende tilbud om enerom. Kommunen kan ikke per dags dato tilfredsstille Kvalitetsforskriftens, Sykehjemsforskriftens eller Verdighetsgarantiens kravene om å tilby enerom til alle sykehjemsbeboere hvis dem ønsker seg det. Enheten Ringveien A ( demens enhet)i omsorgssenteret, med sin 7 plasser, har vist seg å ikke være best mulig formet til brukergruppen med særskilt behov for tilrettelegging av tjenester. Enheten er for romslig og det er en del praktiske løsninger ( bla store stuevinduer ) som ikke er egnet for brukergruppen. Enheten er definert som omsorgsboliger og det treffes egne vedtak om hvilke helse- og omsorgstjenester beboeren skal motta på samme måte som ved ordinære hjemmetjenester.. Pasientrettighetsloven kapittel 4 A er veldig streng når det gjelder tilbakeholdelse av pasienter / brukere. Det er ikke lov å tilbakeholde eller innlegge brukere / pasienter i omsorgsboliger hvis de motsetter seg det. Dette har i senere tid vist seg å være mer utfordrende krav å følge enn det ble vurdert under omorganisering. Det har vært brukere som har hatt behov for enkelt vedtak om tilbakeholdelse og det er i perioder registrert flere avvik om låste dører i enheten. Tana sykeavdelingen er bygget på 1970-tallet. Det er ikke foretatt oppussing i avdelingen siden da. Alle rommene i den opprinnelige avdelingen har behov for oppgradering og oppussing. Tapetet og malinger flekker og alle badene har dårlig standard. 3 av rommene har ikke eget bad men kun et trangt WC. Pasientene i disse rommene må «låne» bad i andre rom, noe som er veldig uheldig blant annet i forhold til smittefare. Avdelingen er utvidet med 4 rom i begynnelsen av 2000-tallet. Disse rommene er i god stand og har ingen behov for oppussing. Ventilasjonsanlegg i avdelingen er gammeldags og det finnes ikke sprinkleranlegg i avdelingen. Det er ikke tilrettelagt for enerom til alle sykehjemspasienter. Avdelingen har for tiden 6 dobbeltrom. Avdelingen har ikke godkjent rom for behandling av smittepasienter, noe som i de senere årene har vært utfordrende for virksomheten begrunnet med økt antall av kompliserte smittepasienter. Akuttpasienttrafikk ( ambulanse) til avdelingen skjer gjennom venteværelset til helsestasjon, noe som er veldig uheldig blant annet i forhold til regler for taushetsplikt og intimitetsbeskyttelsen av pasienter. Avdelingen har ikke innvendig tilgang til kapellet. Transport av døde kjøpes fra begravelsesbyrå og koster ca kr årlig for kommunen. Hjelpetjenesten har mangel på lokaler. De mangler blant annet tilstrekkelige kontor for ansatte, garderobe, møterom og arbeidsrom ( til kopiering, skanning, arkivering osv). Noen av kontorer er per dags dato lokalisert i kjelleretasjen for helsesenteret. Det er etablert felles barnevern med Nesseby fra høsten 2016, men det vil ikke frigjøre tilstrekkelig med lokaler i dagens hjelpetjenesten fordi tjenesten skal være tilgjengelig og lokalisert både i Tana og Nesseby. Flytting av kapellet fra dagens lokalisering vil i fremtiden gi mulighet å utvide lokaler for hjelpetjenesten. Dette er per dags dato ikke kostnadsberegnet. Finnmarks fylkeskommune leier for tiden lokaler til tannlegetjenesten. FK har informert kommunen i mai 2016 at de er ikke interessert å bli med videre i prosessen ved å bygge nye lokaler til tannklinikk tilknyttet til helsesenter, men vil starte sin egen byggeprosess for ny tannklinikk i løpet av FK vil komme og si opp sin leieavtale med Tana kommune og de frigjorte lokaler kan da brukes til kommunens formål, men ikke uten ombygging og oppussing av lokaler. 81

82 Det er usikkert om utvidelsen av sykeavdelingen vil gi noe økonomiske besparelser i form av bemanningsreduksjon, men det er kanskje mulighet til en bemanningsreduksjon i Ringveien omsorgssenter etter nedleggelse av Maskevarreveien. Mulighet for reduksjon er avhengig av hvilke type brukere ( hvor stort pleiebehov ) som flytter inn fra Maskevarreveien til Ringveien A ( dagens demensenhet ). Har brukerne i noenlunde samme pleietyngde som dagens brukere i Maskevarreveien omsorgsboliger, kan reduksjon ca 1,5 årsverk være mulig ( en mindre ansatte i ettermiddag i avdeling A og bedre samorganisering av bemanning mellom enhetene innen hjemmetjenester. Dette forutsetter at det ikke økes antall brukere i enheten Ringveien A mer enn maks en bruker. Det er relativt enkelt å utvide enheten Ringveien A med 1 til 2 plasser hvis det er behov for det. Utvidelsen kan gjennomføres innen dagens lokaler ( omgjøring av vinterhage til vaktrom og dagens vaktrom til leilighet).dette er per dags dato ikke kostnadsberegnet. Framtidsprognosen viser at det er ikke umiddelbart behov å øke antall plasser i omsorgsboliger. Hvis man får til en bemanningsreduksjon i omsorgssenteret antas de årlige økonomiske besparelser å være ca kr 0.9 million. Det er stor usikkerhet om bemanningsreduksjon er realistisk til tross at det i høsten 2016 er drøftet med tillitsvalgte og anses per dags dato som realistisk mulighet. Det er vanskelig å forutsi flere år forveien bemanningsbehov i en tjeneste innen pleie og omsorg.. Det er lite muligheter for bemanningsreduksjon i sykeavdelingen eller demensenheten. Bemanning er marginalt i begge enhetene. Økt antall demente brukere og konsekvenser av samhandlingsreformen har økt og vil øke videre press på disse to enhetene. De økonomiske besparelser ved tilrettelagt inngang til akutt trafikk og tilgang til kapellet fra avdelingen antas å være ca kr 0,3 million årlig og består av avvikling av avtalen om transport av døde til kapellet og besparelser i vederlag da kommunen kan tilby enerom til alle sykehjemspasienter. Istedenfor store økonomiske besparelsen i bemanning er det mange andre ting som vektlegges i prosessen, blant annet tilbud om enerom, omgjøring av demens enhet til sykehjem, tilrettelagt inngang til akutt trafikk, tilgang til kapellet fra avdelingen, smitte rom som fyller lovens krav og ikke minst nødvendig oppussing og modernisering av «gammel avdeling», noe som bør gjøres uansett hvis ikke prosessen for utvidelse av sykeavdelingen blir godkjent av politikerne. Utvidelse av sykeavdeling og avvikling av Maskevarreveien vil utgjøre 2-3 mindre omsorgsplasser i kommunen. Framtidsprognosen mot år 2030 viser at det per dags dato er tilstrekkelig med plasser og behovet for flere sykehjems- og omsorgsboligplasser finner sted først i ca Toppen i eldrebølgen nås i ca I tegninger er det tatt hensyn fremtidens behov for mer plasser. Sykeavdelingen kan enkelt utvides med 10 plasser og Ringveien omsorgssenter med 10 plasser. Per dags dato er det 4 ledige omsorgsboliger ( en av dem såkalt «ekteparleilighet «som har stått tom ca. et år). En av de ledige plassene er i demensenhet. Vanligvis er det mye trøkk på plassene i demensenhet. Plassen har vært ledig nå noen uker. Det er 3 ledige sykehjemsplasser i sykeavdelingen. Det har vært noen ledige plasser i sykeavdelingen i stort sett hele år. En periode ble det leiet ut t o plasser til nabokommunen. Historisk sett er dette en sjelden situasjon at kommunen har så mye ledig plasskapasitet. Folk vil bo i sitt eget hjem lengst mulig og den største tjenestetrøkk per tiden ligger i hjemmesykepleietjenester. Vedtas utvikling av sykeavdelingen i høsten 2016 slik som det blir foreslått av rådmann, vil det bli i senere tidspunkt aktuelt å utvide Ringveien omsorgssenter med minst 3-4 plasser. Det innvilges 45% tilskudd til bygge kostnader for omsorgsboliger. Det antas at det koster ca kr 6 million, eksl.mva å bygge 4 omsorgsboliger. Tilskuddet antas dermed å være ca kr 2.7 millioner. I tillegg i følge framtidsprognosen må det i årene fremover utvide antall sykehjemsplasser med 8-10 plasser. 82

83 Det er en del ting som ikke er avklart vedrørende fremdrift i prosessen, her under blant annet videre bruk av Maskevarreveien omsorgsboliger. Muligheter her er mange og de må utredes nærmere. Det kan være aktuelt med psykiatriboliger, tilflytterboliger, eldreboliger osv. I framtiden kan for eksempel omgjøring til psykiatriboliger spare kommunen for store kostander begrunnet med muligheten å samkjøre bemanning i boliger. Den generelle boligsituasjonen i Tana anses å være god, men det er mange som har problemer med å komme inn på boligmarkedet. Det synes å være mangel på utleieboliger både i det offentlige og private markedet i Tanabru, Seida og Skippagurra. Utenom nevnte områder er det tilgang på utleieenheter, men etterspørselen etter enheter er ikke like stor her. Som grunnlag for rulleringen av Boligsosialplan for Tana kommune er det utført en kartlegging av boligbehovet for vanskeligstilte på boligmarkedet. Kartleggingen er gjennomført ved at representanter for hjelpetjenesten og pleie- og omsorgssektoren har besvart et kartleggingsskjema. Kartleggingen viste at det fortsatt er utfordringer innenfor boligpolitikken både innenfor rus, psykiatri, PU, barnevern m.v. I senere tid har kommunen også hatt utfordringer å skaffe leiligheter til kommunale ansatte, her under blant annet til leger og sykepleiere. Den 13. juni 2016 vedtok Stortinget lovendringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester kriterier og ventelister. Grunnlaget for lovvedtaket er Prop. 99 L ( ) og Innst. 372 L ( ). For å tydeliggjøre retten til sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, er rettigheten presisert i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e første ledd. Det fremgår klart av loven at pasient eller bruker har rett til slikt opphold dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste kommunale tilbudet som kan sikre pasienten og brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Kommunens korresponderende plikt til å tilby slike tjenester er presisert i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a første ledd. I disse tilfellene må pasienten eller brukeren tildeles plass og kan ikke settes på venteliste. Retten til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i ny 2-1 e første ledd i pasient- og brukerrettighetsloven, er en presisering av gjeldende rett. Det samme er kommunenes korresponderende plikt til å tilby slike tjenester i ny 3-2 a første ledd i helse- og omsorgstjenesteloven. Disse bestemmelsene settes i kraft fra 1. juli 2016, jf. sanksjoner og ikrafttredelser i Statsråd 17. juni Denne lovendring stiller høyt krav til kommunale heldøgns pleie- omsorgstjenester. I tilfellene pasienten eller brukeren fyller vilkårene om krav til heldøgns pleie- og omsorgstjenester, må pasienten eller brukeren tildeles plass og ikke settes på venteliste. Rådmannen anbefaler Kommunestyret å vedta utvidelse av sykeavdelingen og igangsette prosjektet fra Dette begrunnes med at investeringsordningen for heldøgns omsorgsplasser endres. Det skal fra 2021 kun gis støtte til prosjekter som øker det totale antallet plasser. Det legges opp til en gradvis innfasing av den nye ordningen i I disse årene vil det fortsatt være mulig å benytte deler av tilskuddsordningen til utskifting og renovering. For å sørge for tilskudds finansiering må utvidelsen av sykeavdelingen ikke utsettes eller avvikles. Kommunen må i tillegg i årene fremover forberede seg å bygge flere sykehjemsplasser / heldøgnsomsorgsboliger for å dekke framtidens behov mot Utvidelsen av sykeavdelingen vil frigjøre mye boligmasse i Maskevarreveien. Boliger er i relativ god stand og kan brukes til mange formål. 83

84 Grovt kostnadsanslag for prosjektet, med noe usikkerhetsmomenter rundt tilskudd og framtidens bemanningsbehov: Årlige renter og avdrag av kr 20 million Økt drift av bygget Besparelse Maskevarreveien bygg Besparelse turnus Besparelse sykeavdeling Usikker om Maskevarrebygg: kan det gi noen besparelse for eksempel i form av økt husleie? Kr 1,2 million Kr 0,6 million Kr -0,3 million Kr -0.9 million Kr - 0,3 million I selve prosjekt perioden kan det påløpe kostander som ikke er kjent i dag. Gis det tilskudd også til oppgradering og oppbygging av eksisterende arealer, vil bygge kostnader være noe mindre. 84

85 W C W C W C W C W C W C W C W W C C W C W C W W W W C C C C A B C D E F G H I J K L M N O P Q x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X L i k k j ø l x x L a g e r D u s j 5. 2 P a s s i e n t r o m x D u s j 1 D u s j 2 D u s j 4 D u s j 6 L a g e r G a n g x D u s j S t e l l e r o m K j ø l e L i k k j ø l A v f a l l x x x K a p e l l L a g e r M e d i s i n r o m 7. 0 V a s k A v t r e k k x x G a n g x A k u t t r o m x x x x x x x x x B. K. F y s i o t e r a p e a u t L a g e r x M ø t e r o m / P a u s e r o m G a n g A v f a l l 7. 0 S k y l l V a s k x K o n t o r x K o n t o r R a p p o r t r o m B. K x G a n g 4. 3 V a s k e r o m x x L a g e r x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X RR oo mm x F X x x x x x x x x x F X x F X x K o r r i d o r x x F e l l e s a r e a l S t u e o g K j ø k k e n x F X x x x x x x x x x F X x F X O p p v. m a s k x F X x x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x x x x x x x Nybygg: BTA 675 kvm Framtidig utvidelse: BTA 426 kvm Oppgradering: Ombygging: Oppussing: BTA 445 kvm BTA 209 kvm BTA 379 kvm V 1 V 1 V 1 V 1 V x 2 4 M V ' t e k n. r o m 4, 6 m m x 2 1 M K o n t o r x F X K o n t o r x x 2 1 M 1 2 x 2 1 M 3 5 d B 3 5 d B E I 3 0 E I x 2 1 M 1 0 x 2 1 M m , 3 m m x m D u s j D u s j D u s j D u s j m x 2 1 M 3 5 d B E I x 2 1 M 3 5 d B E I x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x 2 1 M 1 0 x 2 1 M m m 2 V 2 V 2 V 3 V m x F X x F X x F X x F X x F X x F X D i s p. r o m 2 0, x x x x A r b e i d s t e g n i n g T O M T E G R E N S E 0 1 N y t t t i l b y g g T K N A S E n d r i n g p l a n l ø s n i n g T K N A S R e v. E n d r i n g U t f ø r t K o n t r. A n s v. D a t o T a n a H e l s e s e n t e r P l a n s k i s s e T K N A S M å l e s t o k k F o r m a t 1 : A 0 T e g n. n r : R e v. : 85

86 A k u t t r o m 1 2 L a g e r 4 6 W C 7 W C D u s j 8 W C D u s j W C D u s j B. K. W C D u s j W C D u s j W C????? W C D u s j A V F A L L W C D u s j S k y l l e v a s k e r o m k o n t o r x F X x F X 6 W C x W C D u s j B. K.????? x F X M e d. l a g e r????? x F X W C D u s j W C x F X V x F X V 1 W C D u s j V x V x F X W C D u s j 1 8 x 2 4 M x F X , 3 m x V V x F X x F X 1 4 W C D u s j x 2 1 M L I V I N G A R E A x F X R R o o m m m x F X 1 2 x 2 1 M 3 5 d B E I m x 2 1 M m d B E I m m m x F X L I V I N G A R E A 1 9 9, 3 s q m L I V I N G A R E A 5 0 8, 3 s q m x F X m m x F X x F X x F X x F X x F X x F X O p p v. m a s k x x F X x F X x x F X x x F X x x x G R M N Y 1 3 / G R M G R M / / / / / / , / / T a n n l e g e T a n n l e g e A k u t t r o m A r b. r o m K j ø k k e n A v d. l e d e r S j e f s y k e p l e i e r R ø n t g e n L a g e r W C W C S K Y L L E R O M R E N T L A G E R V A S K F Y S I K A L S K x V a s k e r o m S k y l l e r o m 1 2, x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x x x x x x x x ' t e k n. r o m 4, 6 m x 2 1 M 1 2 x 2 1 M 3 5 d B 3 5 d B E I 3 0 E I x 2 1 M 1 0 x 2 1 M 1 0 x 2 1 M 1 0 x 2 1 M 5, 8 V 2 V 2 V 3 V 3 T a n a H e l s e s e n t e r K o r r i d o r , 1 3 0, 3 8, x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X 1, 4 3, 9 2, 4 1, x x x x x x x F X, x F X x F X 1, 9 1 8, 8 D i s p. r o m 2 0, 5 1, / 8 9 U t g a n g f o r A m b u l a n s e x x x x x x F e l l e s a r e a l S t u e o g K j ø k k e n x F X x F X x F X x F X x F X 1 5, 7 86

87 Deanu gielda Tana kommune Notat Referanse 2016/ Dato Utarbeidede innsparingstiltak budsjett helse og omsorg Tatt ut fra Arena den Det kan komme endringer. 3100: Helsestasjon - nedleggelse av frisklivsentral: Ikke lovpålagt tjeneste. Kommunen innvilger årlig tilskudd på frisklivesentral, kr Frisklivesentralen gir veiledning og støtte til livsstilsendring og jobber med å forebygge livsstilssykdommer som for eks. hjerte- og karsykdommer, diabetes 2 og KOLS, hjelper med å komme i gang med fysisk aktivitet, røykeslutt og kostholds veiledning. Det har vært mye aktivitet på frisklivesentralen i år med 47(per ) ny brukere som har benyttet seg av tilbudet. I snitt har vær bruker hatt 4 oppfølgingstimer i tillegg til oppstartsamtale. Antall grønn resept i 2016 per :47( Menn 30 Kvinner 17),Fysisk aktivitet:47,kosthold:17,røykeslutt:6. Gjennomførte aktiviteter i 2016: 8 st felles trimtur, styrke trening for eldre for å forebygge fall og brudd, spinning 2 x i uke, individuell oppfølging, bra mat kurs. Prosjekter 2016:Til topps i Tana, på ski i Tana, styrke og samhold, SFO aktivitets prosjektet, trening for tilflyttere, kokkekurs for enslige menn, valgfag fysisk aktivitet og helse ( Tanabru og sameskoler)tbk- eat,move, sleep, Matpakke ( sameskolen), kosthold og fysisk aktivitet ( Sameskolen) aktiv mot kreft, aktiv på dagtid. 4030: sykeavdeling reduksjon kreftkoordinator/ hørsel / hjelpemiddelkoordinator: Per dags dato har kreftsykepleier en 100% stilling som består av 80% kreftsykepleie og 20% hørsel-/ bevegelses koordinator. I perioden har det vært totalt 34 brukere som har hatt vedtak om tjenester fra kreftsykepleier. Alternativ A: Avvikling av kreftsykepleier / hørsel- hjelpemiddelkoordinatorstilling Kommunal kreftsykepleierstilling avvikles, samt hørsel- og bevegelseskoordinator. Årlig innsparing kr Alternativ B: Reduksjon av kreftsykepleier 50% Kreftsykepleierstilling reduseres med 50% og organiseres som kreftkoordinator som i stedet for bare pasientrettet arbeid fokuserer mer om koordinering og opplæring / veiledning av ansatte 87

88 innen lindrende pleie. Oppgaven som hørsel- / bevegelses koordinator opprettholdes men utføres av en fagarbeider i stedet for spesialsykepleier. Denne omgjøring vil gi en ytterligere årlig besparelse på kr Total årlig innsparing kr Kreftsykepleiere er sykepleiere med spesialisering innen kreftsykepleie og arbeider med mennesker som er rammet av kreft. Dette arbeidet kan foregå både på sykehus, sykehjem og i åpen omsorg. Kreftsykepleierens ansvarsområder er: (1) Lindre symptomer som er plagsomme for den kreftsyke. (2) Gi støtte og omsorg til både pasienter og pårørende. (3) Forebygging, diagnostikk, behandling, lindring og rehabilitering. (4) Sørge for å være til støtte og hjelp i livets sluttfase for døende pasienter og deres pårørende. (5) Undervisning, fagutvikling, administrering og ledelse av denne type helsetjenesten er kreftsykepleiers ansvar. Kreftkoordinator er et lavterskeltilbud der pasienter og pårørende selv kan ta direkte kontakt. Hovedoppgaven er: (1) Koordinere og tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende på en best mulig måte. (2) Være ansvarlig for å samordne tilbud og tjenester rundt kreftpasientene i kommunen. (3) Være lett tilgjengelig for pasienter og pårørende. (4) Bidra til gode rutiner og systemer for kreftomsorg i kommunene. Forslag om å avvikle kreftsykepleier/koordinator innebærer at å skaffe disse tjenestene blir en merbelastning for pasienter med diagnosen kreft i Tana kommune når dette tilbudet ikke lengre kan gis lokalt. Det vil også være i strid med Samhandlingsreformens intensjon, om å få den hjelpen en trenger der en bor. Regjeringens føringer om å kunne forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Pasienter og brukere vil da ikke få tidlig og god hjelp, nærmest mulig der de bor. De vil heller ikke få rett behandling til rett tid på rett sted, gjennom en helhetlig og koordinert helse- og omsorgs-tjeneste som er tilpasset den enkelte bruker. Det er særlig viktig med god samhandling når ansvaret for pasienten flyttes mellom sykehus og kommuner, og mellom avdelinger og enheter innen kommunen. Det vil heller ikke være i samråd med regjerings føringer om at (1) Oppfølging av personer med kroniske lidelser vil bli bedre. (2) Folk skal få bistand til koordinering av behandling og oppfølging. (3) Folk vil også merke mer fokus på helsefremmende arbeid i nærmiljøet. (4) Lettere å få helsehjelp lokalt. (5) Tilbudet i kommunene vil bli bredere. Det vil også føre til økt press på både sykepleierne i kommunen og for sykeavdelingen og åpen omsorg. For hørsel kan blant annet bestilling og tilpassing av høreapparat, hørselstester osv. ivaretas av hørselshjelpen Finnmark as som har kontordager både i Vadsø og Kirkenes. Dette er et privat tilbud som allerede per dags dato brukes av innbyggere. Kartlegging og tilrettelegging for hørselshemmede i kommunen utføres per dags dato av hørsel- og bevegelseskoordinator. Avvikles stillingen må kartlegging og tilrettelegging hjemme utføres av annen helsepersonell (hjemmesykepleie). Personalet i hjemmesykepleien har ikke tilstrekkelig kompetanse eller kapasitet å utføre denne type oppgaver. Hjelpemidlene kan alle søke på (kan gjøres av personalet både i hjemmesykepleien, åpen omsorg og sykeavdelingen, men forutsetter at en har kapasitet til det). Det er kun til helt spesielle hjelpemidler som krever godkjent bestiller, dette kan ivaretas av kommunal fysioterapeut. Det Side 2 av 2 88

89 må sørge for at personalet har tilstrekkelig med kapasitet og kompetanse kartlegge hjelpemiddelbehov, bestille nødvendige hjelpemidler og veilede brukere i bruk av hjelpemidler. Per tiden har hjemmetjenesten ikke kapasitet til denne oppgaven. 4040: hjemmetjenester reduksjon av kommunal rabattordning Opphør av kommunalrabattordning. Innebærer en inntektsøkning på kr Konsekvenser av tiltak: Kommunal rabattordning har sikret at beboere i omsorgsboliger har lommepenger igjen etter at de har betalt husleie og andre nødvendige utgifter til kommunen. Opphør av ordningen kan medføre at vi ikke får utleid boligene fordi folk har ikke råd å flytte inn i omsorgsboliger. Årlig innsparing kr : hjemmetjenester- reduksjon av ambulerende vaktmester fra 60% til 40 % stilling Konsekvenser: Ambulerende vaktmester har ansvar for utlevering av hjelpemidler fra Hjelpemiddelsentralen, i tillegg gir han opplæring til bruk av hjelpemidlene. Reduksjonen medfører lengere ventetid for brukerne og økt arbeidsmengde for hjemmetjenestens ansatte som allerede har stort arbeidspress fra før av. Årlig innsparing kr : Hjemmetjenester reduksjon av samisk aktivitør Tiltaket innebærer reduksjon fra 100% til 60% stilling.konsekvenser: Spesielt beboere ved omsorgsboliger og institusjon får redusert sitt dagaktivitetstilbud betraktelig. Årlig innsparing kr : Hjemmetjenester reduksjon av samisk aktivitør (Dette tiltak er alternativ til reduksjon 40% samisk aktivitørstilling.)ny opprettet stilling fra 2015 som samisk aktivitør i hel stilling foreslås utgår. Begrunnelse: Pga kommunens økonomisk situasjon velger vi å foreslå at stillingen utgår, dette også ut i fra at denne aktuelle tjeneste ikke er en lovpålagt tjeneste. Konsekvens: De eldre både i institusjon, omsorgsboliger og hjemme mister muligheten å fylle dagene sine med meningsfull innhold og aktiviteter. Pleiepersonalet har ikke kapasitet til utførelse av aktiviteter. Årlig innsparing kr : Rusvern reduksjon i stilling utekontakt Stillingen har vært kjørt med midlertidig tilsatt. Dette fortsetter i Det gjør det mulig å redusere lønnskostnaden noe. Stillingen er svært viktig for rus- og psykisk helsetjeneste, reduksjonen vil føre til litt mindre kapasitet, men tjenestetilbudet vil fortsatt være på et forsvarlig nivå. Årlig innsparing kr : psykisk helsevern holde stilling vakant Psykisk helsevern har en 40% stilling som har vært holdt vakant fordi det har vært brukt mer ressurser på administrasjon en periode. Det foreslås at stillingen holdes fortsatt vakant i to år. Konsekvens er lavere kapasitet i rus- og psykisk helsetjeneste. Det er tenkt at stillingen kan inngå i å finansiere prosjektstillingen Tidlig innsats etter prosjektperiodens utløp. Årlig innsparing kr : Botjenesten reduksjon teamleder 10% Adm. tid brukt stort sett til vedlikehold av turnuser, utarbeidelse av spesialturnuser og administrering av timelister. Virksomhet har fått fra 2016 økt ressurs, merkantil 50%. Store deler av oppgaver kan overføres til merkantil stillingen. Årlig innsparing kr : Botjenesten reduksjon miljøarbeider, samordning av tjenester Side 3 av 3 89

90 samordning av vakttjenester mellom flere enheter, totalt 40%. Understreker at virksomheter anser kuttene som ikke faglig forsvarlig eller HMS vennlig, men er istedenfor bekymret for at man legger opp til en uheldig utvikling hos beboerne i forhold til faglighet, da man vet at nærvær av personalet, jevnlig hjelp/veiledning og hyppig tilsyn forebygger oppblomstring av negativ atferd og gir stabilitet og ro i miljøet. Viser også til innrapporteringen til HOOK i forhold til avvik i brukernes tjeneste tilbud og interne skademeldinger på personalet. Innrapporteringen dokumenterer et uønsket omfang, med den bemanningen vi har pr i dag. Det å redusere bemanningen ytterligere, vil med stor sannsynlighet, bidra til en negativ endring i dette omfanget. Påpeker at under Fylkesmannens tilsyn mars 2015, ble det avdekket større faglige avvik i PU tjenesten, som det tar tid å få lukket, selv om vi er på riktig vei og har fått lukket deler av disse avvikene. En redusert bemanning vil redusere ansattes tid til å jobbe med tiltaksplaner, evaluering og rutiner rundt beboerne. Noe som fører til at prosessen med å lukke avvikene helt, vil ta veldig lang tid. I tillegg vil nedbemanning forårsake et økt stress nivå i for ansatte noe som kan føre til at sykefraværet (som allerede er for høyt) og turn over i turnusene øker. Noe som på sikt kan bli mer kostbart både økonomisk og ressursmessig på avdelingen. Årlig innsparing kr Med hilsen Anu Saari Kommunalsjef for helse og omsorg Vedlegg 1 Årsrapport 2016 Frisklivsentralen 2 Samisk aktivitør 2016 Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Side 4 av 4 90

91 Hva er en frisklivssentral? Frisklivssentralen er en kommunal helse- og omsorgstjeneste med tilbud om hjelp til å endre levevaner, primært innenfor områdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Målgruppen er personer som har behov for støtte til å endre levevaner på grunn av økt risiko for eller begynnende utvikling av sykdom eller lidelse som kan relateres til levevaneområdene. Frisklivssentralen har fokus på helsefremmende faktorer og mestring av egen helse. Frisklivssentralen gir veiledning og støtte til livstilendring og jobber med å forebygge livsstilssykdommer som for eks. hjerte- og karsykdommer, diabetes 2 og KOLS. Vi hjelper med å komme i gang med fysisk aktivitet, røykeslutt og kostholds veiledning. Man blir henvist til frisklivssentral med en grønn resept. Grønn resept(frisklivsresept) er et begrep som skal vri behandlingen av livsstilssykdommer fra medikamenter til sunt kosthold og mer fysisk aktivitet. Fastleger, annet helsepersonell og NAV kan skrive ut en frisklivsresept som er en henvisning til et tidsbegrenset(3 måneder), strukturert oppfølgingstilbud ved frisklivssentralen. Vi har hatt mye aktivitet på frisklivssentralen i år med 47(per ) ny brukere som har benyttet seg av tilbudet vårt. I snitt har vær bruker hatt 4 oppfølgingstimer i tillegg til oppstartsamtale. Fleste parten som blir henvist til frisklivssentralen er fra fastlegen, det viser at vi er avhengige å ha et godt samarbeid med legene for at vi skal kunne få tak i personer som er i faresonen for å utvikle livstils sykdommer. Vi samarbeider også med NAV for å få folk i aktivitet mens dem er inne i demmes systemet. 91