Fagskolen i Troms avdeling Tromsø. Studieplan. Dekksoffisersutdanningen på ledelsesnivå

Transkript

1 Studieplan Dekksoffisersutdanningen på ledelsesnivå Fagskolen i Troms avdeling Tromsø skolested Rambergan 120 fagskolepoeng Kull August 2017 Side 1 av 68

2 INNHALD 1 Innledning Beskrivelse av utdanninga dekksoffiser Læringsutbyttebeskrivelser (LUB) Opptakskrav Søkere med utenlandsk utdanning Opptak utenom poengreglene Forhåndsløfte Poengberegning og rangering Realkompetansevurdering Organisering av studiet Emneoversikt Tabell 1: Emneoversikt og arbeidsbelastning for dekksoffisersutdanningen Tabell 2: Gjennomføringsmodell ordinært fulltidsstudium Emne første studieår Emne - 00TM01A - Navigering på det operative nivået Emne - 00TM01B - Cargo handling and stowage at the operational level Emne - 00TM01C - Kontroll av skipets drift og omsorg for personer om bord på det operative nivået Emne - 00TM01D - Generell radiooperatøropplæring (General Operator Certificate) Emne - 00TM01E - Maritim engelsk på operativt nivå Emne - 00TM01F - Fysikk på operativt nivå Emne - 00TM01G - Matematikk på operativt nivå Emne - 00TM01H - Norsk kommunikasjon på operativt nivå Emne Andre studieår Emne - 00TM01I - Navigering på ledelsesnivå Emne - 00TM01J Lasting, lossing og stuing på ledelsesnivå Emne - 00TM01K - Kontroll av skipets drift og omsorg for personer om bord på ledelsesnivå Emne - 00TM01M - Maritim engelsk på ledelsesnivå Emne - 00TM01N - Fysikk på ledelsesnivå Emne - 00TM01O - Matematikk på ledelsesnivå Emne - 00TM01P - Norsk kommunikasjon på ledelsesnivå Annet utstyr til opplæringen som er studentens ansvar: Undervisningsformer og læringsaktiviteter Arbeidskrav / Studiekrav Sluttvurdering og Eksamen Forutsentinger for vurderingssystem Spesielt for vurdering og eksamen ved maritim fagretning Studieoppdragene/ Arbeidsoppdragene Utvikling av oppgaver til skriftlig eksamen Avsluttende vurdering Vurdering ved eksamen Kvalitativ forklaring av karaktertrinn Side 2 av 68

3 11 Sluttdokumentasjon KS-system Fagskolereglementet Helsekrav for sjøfolk: Struktur i utdanninga... 1 Side 3 av 68

4 1 Innledning Norge har lange sjøfartstradisjoner som kan spores mange tusen år tilbake i tid. Helt fra Ottars ferder til Bjarmeland og besøket hos kong Alfred på slutten av 900-tallet og frem til i dag har vi skapt livsgrunnlag fra aktiviteter knyttet til havrommet. Dekksoffisersutdanninen i Tromsø har sin historie tilbake til 1 oktober 1864 da tre unge menn startet sin navigatør utdanning på Tromsø navigasjonsskole. Fra den gang og frem til i dag har det vært en formidabel utvikling av teknologi og drift av både skip og i utdanningen. Som et resultat av endringer i den internasjonale konvensjonen «Standards of training, certification and watchkeeping for seafarers» (STCW-78) ble skolen underlagt krav om revisjon godkjenning fra Sjøfartsdirektoratet i Dekksoffisersutdanningen har vært en fagskoleutdanning siden august 1998 og er godkjent av NOKUT (Norsk organ for kvalitet i utdanning. Dekksoffisersutdanningen er en selvstendig to årig utdanning på tertiært nivå som bygger på kompetanse til personer med fagbrev som matros eller fisker. Utdanningen passer godt for deg som ønsker en karriere som styrmann eller kaptein i innenriks og utenriks sjøfart, fiskeri eller andre næringer som krever dekksoffisers sertifikater. Arbeidsmarkedet krever kunnskapsrike og reflekterte medarbeidere for å kunne løse oppgaver innenfor en teknologi som er fremtidsorientert og i stadig utvikling. En ferdig utdanna fagtekniker fra dekksoffisersutdanningen vil etter en kadettperiode kunne løse dekksoffiserssertifikat og tjenestegjøre som offiser på alle typer fartøy med ubegrenset størrelse. Med erfaring vil kunne løse sertifikat som dekksoffiser klasse 1 og tjenestegjøre som overstyrmann eller kaptein. Vedkommende skal tilfredsstille den nødvendige teoretiske kompetansen som formskriften «Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk» krever. Opplæringa skal gi et godt fundament for å forstå de forhold som må vurderes av dekksoffiser, med vekt på sikker drift av skip og omsorg for personell og last. Som styrmann er du, i likhet med skipsføreren, en dekksoffiser som jobber på båt og flyttbare innretninger. Båtene kan være fiskefartøy, passasjerbåter så vel som offshore- og handelsskip. Du kan jobbe på båter som befinner seg over hele verden, alt fra fjerne verdenshav til Nordsjøen og norske fjorder. Som overstyrmann er du kapteinens nestkommanderende og stedfortreder på et skip. Overstyrmannen har hovedansvar for laste- og losseoperasjoner og behandling av last. Du har ansvar for skipets stabilitet. Som overstyrmann gjør du også administrativt arbeid og har ansvar for sikkerhet og vedlikehold på dekk. Ofte er du også medisinsk ansvarlig om bord. Som kaptein er du øverste leder på et skip, og har ansvar for mannskap, passasjerer, last og utstyr. Kapteinen har også ansvar for navigasjon og sikkerhet. Som kaptein er du den som står ansvarlig overfor arbeidsgiver og myndigheter. I tillegg til maritime kunnskaper, må du ha kunnskaper om ledelse og økonomi. Som Los skal trygge ferdselen på sjøen og verne om miljøet ved å sørge for at fartøy som ferdes i norske farvann har navigatører om bord med tilstrekkelig kompetanse til å foreta sikker seilas. Losene border fartøyet ved utpekte bordingsmerker langs kysten ved hjelp av losbåt eller helikopter. Om bord i fartøyet fungerer losen som en Side 4 av 68

5 rådgiver som tilfører mannskapet nødvendig kunnskap om farvannet under seilas til og fra norske havner. Dette stiller store krav både til farvannskjennskap og erfaring, men også til losens personlige egenskaper. Som los jobber man ofte alene og skal veilede kaptein og brobesetning i kompliserte farvann og værforhold og på ukjente skip. Man må være både selvstendig og bestemt, men samtidig ha lett for å omgås andre mennesker for å inngi tillit hos kapteinen. 2 Beskrivelse av utdanninga dekksoffiser En dekksoffiser må kunne handtere en tverrfaglig hverdag, samtidig må dekksoffiseren kunne utøve og tilegne seg avansert kompetanse på eget fagfelt. Sjøfart er en internasjonale næring og internasjonale standarder har ført til at krav fra myndighetene blir stadig strengere. Utdanninga skal til enhver tid være i tråd med krav fra myndighetene. Dette gjelder alle forhold knyttet til sjøfart. Alle emnene er forankret i STCW konvensjonen, også Norskfaget når vi betrakter det som et kommunikasjonsfag. Emnenes innhold skal møte disse kravene. Utdanninga skal tilby faglig opplæring som er tilpassa dagens krav, stimulere studentens lederferdigheter med vekt på atferd og holdninger. Øvelser på simulatorer og i grupper skal trene studenten til gode ferdigheter til å kommunisere med framtidige medarbeidere. skal være kjent med bruk av digitale verktøy og kunne bruke disse effektivt i en arbeidshverdag. Fagområdet består av emne som for navigering, lasteberegning og behandling av last, omsorg for skip og mannskap som alle har en sikkerhetsfokusert tilnærming. En ferdig utdanna dekksoffiser skal ha solid praksis og oppdaterte teoretiske kunnskaper som danner grunnlaget for å løse dekksoffisersertifikat. skal etter studiet kunne velge gode og relevante løsninger for miljøvennlig og sikker drift av skip, og som gjør minst mulig skade på miljøet. 3 Læringsutbyttebeskrivelser (LUB) I 2011 fastsatte Kunnskapsdepartementet "Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring" (NKR). Dette er knyttet til European Qualification Framework (EQF) noe som gjør det mulig å sammenligne kvalifikasjoner i alle EU/EØS-land. I fremtiden er det meningen at alle kvalifikasjonsbevis utstedt av nasjonale myndigheter skal ha en klar referanse til EQFsystemet. NKR beskriver ulike nivåer av kvalifikasjoner i form av læringsutbytte ved hjelp av et åttedelt rammeverk. Hensikten er å gjøre det lettere å sammenligne nasjonale kvalifikasjoner med andre lands kvalifikasjoner, og dermed øke mobiliteten i utdanning og arbeidsmarked. Læringsutbyttet skal beskrive kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som studentene oppnår ved fullført utdanning. Utdanningen som studentene oppnår skal være relevant for yrkesfeltet, noe som medfører at innholdet i utdanningene til enhver tid skal oppdateres i tråd med utviklingen til yrkesfeltet. Side 5 av 68

6 Et læringsutbytte forklarer hva en student vet, kan og er i stand til å gjøre som resultat av en læringsprosess. For alle utdanninger utarbeides det læringsutbyttebeskrivelser (LUB) for utdanningen som helhet og for hvert emne. En benytter da begrepet overordnet læringsutbyttebeskrivelser for utdanningen. Utdanninga Elkraft er ei toårig utdanning på fagskolenivå og høyrer heime på nivå 5.2 i NKR. Tabell 1: Overordna læringsutbyttebeskrivelser for Dekksofisersutdanningen på ledelsesnivå Overordna LUB for studiet Dekksofisersutdanningen på ledelsesnivå KUNNSKAP Kandidaten: har kunnskap om skipskonstruksjon, vedlikehold og drift av skip med tilhørende verktøy og systemer, samt behandling av last, tilsvarende krav satt i STCW for overstyrmann og skipsfører har kunnskap om navigering og planlegging av en seilas tilsvarende krav satt i STCW for overstyrmenn og skipsfører har kunnskap om økonomi og ledelse, norsk, engelsk, matematikk og fysikk tilsvarende krav beskrevet i de forskjellige funksjoner i STCW som gjelder for overstyrmenn ogskipsførere har kunnskap om vern av havmiljøet, et skips sikkerhet og omsorg for personer om bord på skip kan vurdere eget arbeid som ledende dekksoffiser i forhold til IMOs konvensjoner, regelverk, avtaleverk, prosedyrer og forskrifter har kunnskap om internasjonal skipsfart og kjennskap til maritimnæring kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskapom marint miljø, maritim sikkerhet og drift av skip kjenner til skipsfartens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet både nasjonalt og internasjonalt har innsikt i egne utviklingsmuligheter innad i bedriften, hos verft og utstyrsleverandører, samt beslektede yrker Side 6 av 68

7 FERDIGHETER Kandidaten kan gjøre rede for sine faglige valg av metoder, prosesser og teknikker i ledelsen av skipets navigering, lasting/lossing og drift kan reflektere over sin egen utøvelse som ledende dekksoffiser og justere denne under veiledning kan finne og henvise til informasjon og fagstoff, regelverk, avtaleverk, prosedyrer og forskrifter og vurdere relevansen for driften av skip kan kartlegge en situasjon som oppstår ombord, identifisere hvordan dette påvirker skipets sikkerhet og identifisere behov for å iverksette tiltak GENERELL KOMPETANSE Kandidaten kan planlegge og gjennomføre seilas, lasting og lossing samt andre prosjekter innen driften av skip, alene og sammen med kolleger ombord, i tråd med etiske krav ogretningslinjer kan utføre arbeid med navigering, lasting/lossing, drift og overvåking av skip i tråd med lover, forskrifter, produsentens anbefalinger og bedriftens interne regelverk kan bygge relasjoner med andre nautikere, og på tvers av fag, samt med leverandører av varer og tjenester kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innen drift av skip, samt eksterne målgrupper som leverandører, myndigheter og klasseselskap, og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis ved drift, vedlikehold og operasjon av skip kan bidra til organisasjonsutvikling ombord ved å ta i bruk nye arbeidsmetoder og ny teknolog Side 7 av 68

8 4 Opptakskrav Opptakskrav til Fagskolen i Troms er: a) Fullført og bestått videregående opplæring med yrkeskompetanse eller studiekompetanse. Informasjon om hvilke fagbrev, svennebrev eller kompetanser som gir rett til opptak på den enkelte fordypning finnes nedfelt i studieplanen for tilbudet. b) Minst 5 års relevant praksis uten fagbrev og med realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i VG1 (grunnkurs) og VG2 (videregående kurs 1) som fordypningene det søkes opptak på ved fagskolen bygger på, jamfør punkt a og den respektive studieplan. Ved opptak med bakgrunn i realkompetanse, må studentene fremlegge dokumentasjon på at de har realkompetanse tilsvarende de ordinære opptakskravene. For enkelte fordypninger ved Fagskolen i Troms kan det være avvikende opptakskrav. Det henvises til studieplanene for de respektive fordypningene. c) Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass. mister plassen dersom han/hun ikke består eller ikke fullfører fagprøven. Fagprøven må være gjennomført innen 31. desember i opptaksåret. d) For opptak til Maritim fagskoleutdanning kreves grunnleggende sikkerhetskurs for sjøfolk jfr. STCW regel VI/1 avsnitt A-VI/1 4.1 Søkere med utenlandsk utdanning Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende fagskoleutdanningen ved Fagskolen i Troms. Søkere utenfor Norden må, ved autorisert translatør, dokumentere likeverdig opplæring og praksis. Søkerne må ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de felles allmenne fagene tilsvarende Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige studieretninger i Kunnskapsløftet 2006, samt oppfylle krav om relevant praksis eller utdanning fra hjemlandet. Søkere må ha kunnskaper tilsvarende nivå B2 i «Test i norsk høyere nivå» (Bergenstesten). Side 8 av 68

9 4.2 Opptak utenom poengreglene Søkere kan tas opp utenom poengreglene på særskilt grunnlag. Som særskilt grunnlag regnes sosiale, helsemessige eller andre særlige forhold som gir grunn til å anta at eksamensresultatene ikke gir et riktig bilde av søkerens kvalifikasjoner. Kvalifiserte søkere som ikke kan poengberegnes, rangeres av opptakskomiteen etter individuell vurdering. Søkere som tas opp på særskilt grunnlag, må fylle de formelle opptakskrav. 4.3 Forhåndsløfte Søkere som har dokumentert behov for tidlig svar, kan be om forhåndsløfte. Forhåndsløfte kan gis til søkere som normalt ville ha fått tilbud om studieplass ved forrige ordinære opptak. 4.4 Poengberegning og rangering Beskrivelse Poeng Fullført og bestått 100 poeng videregående opplæring med fag/svennebrev Minst 5 års relevant praksis 100 poeng uten fagbrev, og med realkompetanse i felles allmenne fag Relevant praksis/ fartstid 1 poeng per mnd. utover det generelle grunnlag for opptak, jf. gjeldende studieplan Fagprøve med «bestått 25 poeng meget godt» Fagprøve i annet fag utover 50 poeng det generelle opptakskrav inkl. praksistid Det gis gjennomsnittlig Multipliseres med 10 karakterpoeng av karakterene i alle fag på Vg2 og tverrfaglig eksamen Den med høyest poengsum rangeres først. Ved lik poengsum skal det kjønn som er underrepresentert i det yrket eller den profesjon opplæringen skal føre fram til, kvoteres. Opptakskriterier for fagskoleutdanning m/poengberegning finnes på nettsiden Realkompetansevurdering Det er opptakskomiteen ved skolestedet med utdanningstilbudet ved Fagskolen i Troms som har ansvar for å gjennomføre realkompetansevurdering. Søkerens kompetanse blir vurdert opp mot læreplanmål i videregående opplæring innen relevante programområder. Opptak gjort på bakgrunn av realkompetanse gjelder for den utdanningen realkompetansen er knyttet til. Informasjon om hva som er relevant yrkesutdanning er nedfelt i studieplanene. Søkere som søker studieplass på bakgrunn av realkompetanse kan være: Side 9 av 68

10 a) Søkere som har fullført videregående opplæring, men i et annet utdanningsprogram enn det som er det formelle opptakskravet b) Søkere som ikke har fullført videregående opplæring c) Søkere med utenlandsk utdanning Søkere må dokumentere kompetanse i felles allmenne fag som svarer til nivå 4 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR), ha fylt 23 år i søkeåret og må ha minst 5 års relevant arbeidserfaring for utdanningen det søkes opptak til. Bestemmelser om annullering av realkompetansevurdering finnes i kap. 6 i forskriften. Bestemmelser om klage på vedtak om realkompetansevurdering finnes i kap. 7 i forskriften. 5 Organisering av studiet Utdanninga er bygd opp av 15 emner som består av flere tema. Strukturen i emnene er bygd i henhold til STCW-konvensjonen, «Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk» og følger den nasjonale standarden for toårig dekksoffisersutdanning under NUTEF. Sammenhengen mellom de overordnede læringsutbyttebeskrivelsene og læringsutbyttebeskrivelsene for emnene er beskrevet i en eigen tabell. Der viser en hvordan de overordna læringsutbytta for dekksoffisersutdanningen henger sammen med læringsutbyttene i hvert emne. Det går og fram av tabellen hvordan de overordna læringsutbytta henger sammen med punktene i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Et fulltids studieår består av 60 fagskolepoeng. Timebelastningen for et fulltidsår er 1700 timer pr studieår, dette inkluderer all pedagogisk organiserte aktiviteter slik som undervisning, laborering, simulering, forberedelser til sluttvurdering og arbeid med studiekrav, og stipulert egenarbeid for studentene, se Tabell 1. Fronter blir brukt som læringsplattform og til å administrere studiet. Heri til å formidle oppgaver og læringsressurser til studentene. e leverer studentarbeidene på fronter og har tilbud om tilbakemeldinger på deres arbeid. e får tilbakemelding på sitt arbeid og får informasjon om forbedringspunkt som de kan jobbe videre med for å utvikle seg ytterligere. Disse arbeidene blir vurdert til godkjent / ikke godkjent. Det er krav om at de må være godkjente for å kunne få vurdering med karakter i emnene. All emner blir vurdert med en emnekarakter som baserer seg på muntlig, praktisk, skriftlig eller kombinert prøving gjennomført i løpet av skoleåret. I tillegg er det obligatorisk eksamen i alle emner med unntak av matematikk, fysikk og norsk som er trekkemner. Dekksoffisersutdanningen blir tilbydd som ordinær stedbunden 2-årig utdanning på fulltid med 60 fagskulepoeng pr studieår. Studiet er bygd opp av et første og et andre år, med avsluttende eksamener begge årene. Ved bestått første år vil det bli utstedt «ressult of assessment» som dokumenter kompetanse til å løse dekksoffiserssertifikat på operativt nivå. Studenter som av ulike grunner ønsker å avslutte studiet etter første år kan gjøre dette. Totalt utgjør dette 60 fagskolepoeng. Dersom studenten gjennomfører to årig dekksoffisersutdanning vil studenten ved bestått i alle emner få utstedt vitnemål som danner grunnlag for å løse dekksoffiserssertifikat på ledelsesnivå. Totalt utgjør den toårige utdanningen 120 fagskolepoeng. Det settes krav både til oppmøte og deltagelse på obligatoriske prøver, laboreringer, studentarbeider og simulatorøvinger. Manglende deltagelse kan resultere at læringsaktiviteter må tas på nytt før studenten kan fremstille seg til sluttvurdering. Side 10 av 68

11 6 Emneoversikt Figuren over viser en oversikt over alle emner og hvordan de fordeler seg over to studieår. Tabellene under gir informasjon om emneoversikt, arbeidsbelastning og gjennomføring av ordinær utdanning. Tabell 1 viser emneoversikt og arbeidsbelastning for ordinært studium. Tabell viser fagskolepoeng per semester for fulltidsstudium. Emnene og temaene i hvert emne bygger på de nasjonale planene hvor navn, tema og fagskolepoeng i hvert emne kommer fra de nasjonale planene. Fagskolen i Troms har tilnærma same timeplan for første og andre semester og same timeplan for tredje og fjerde semester. Timeplanene er dynamiske og kan endres i løpet av skoleåret. Eventuelle endringer vil bli kommunisert til studentene i god tid før iverksetting. Fordeling av fagskulepoeng pr semester er gitt i Tabell 2 Undervisning i tabellene inkluderer forelesning, oppgaveløsing, gruppe- og prosjektarbeid, laboratoriearbeid Side 11 av 68

12 6.1 Tabell 1: Emneoversikt og arbeidsbelastning for dekksoffisersutdanningen. Oversikt første studieår Emnekode Emne Fagskolepoeng Organisert ped. Aktivitet Inkludert laborering, simulator, eksamensforberedelser og sluttvurdering og eksamen Selvstudie/ egenarbeid Sum 00TM01A Navigering, operativt nivå TM01B Lasting, lossing stuing, operativt nivå TM01C Skipsdrift og omsorg, operativt nivå TM01D GOC (General Operator Certificate) TM01E Maritim engelsk, operativt nivå TM01F Fysikk, operativt nivå TM01G Matematikk, operativt nivå TM01H Norsk, operativt nivå SUM Oversikt andre studieår Emnekode Emne Fagskolepoeng Organisert ped. Aktivitet Inkludert laborering, simulator, eksamensforberedelser Selvstudie/ egenarbeid Sum 00TM01I Navigering, ledelsesnivå TM01J Lasting, lossing stuing, ledelsesnivå TM01K Skipsdrift og omsorg, ledelsesnivå TM01M Maritim engelsk, ledelsesnivå TM01N Fysikk, ledelsesnivå TM01O Matematikk, ledelsesnivå TM01P Norsk, ledelsesnivå SUM Side 12 av 68

13 6.2 Tabell 2: Gjennomføringsmodell ordinært fulltidsstudium. Emnekode 00TM01A 00TM01B 00TM01C 00TM01D 00TM01E Emnenamn Navigering, operativt nivå Lasting, lossing stuing, operativt nivå Skipsdrift og omsorg, operativt nivå GOC (General Operator Certificate) Maritim engelsk, operativt nivå Fagskolepoeng H TM01F Fysikk, operativt nivå TM01G Matematikk, operativt nivå TM01H Norsk, operativt nivå V 2018 H TM01I Navigering, ledelsesnivå TM01J 00TM01K 00TM01M Lasting, lossing stuing, ledelsesnivå Skipsdrift og omsorg, ledelsesnivå Maritim engelsk, ledelsesnivå V TM01N Fysikk, ledelsesnivå TM01O Matematikk, ledelsesnivå TM01P Norsk, ledelsesnivå Totalt Side 13 av 68

14 6.3 Emne første studieår Emne - 00TM01A - Navigering på det operative nivået (25 fagskolepoeng) Læringsutbytte Kunnskap Har kunnskap om jorda, himmellegemer og dens koordinater Har grundig innsikt1 om navigasjonskart, publikasjoner, navigasjonsinstrumenter og verktøy som anvendes for å sikre seilasen, derav og oppdatere kart og publikasjoner Har kunnskap om styrker og begrensninger til navigasjonsinstrumenter Har kunnskap om værsystemer og tidevann, å ha kunnskap til hvor disse opplysningene finnes Har kjennskap til prinsipper for ledelse på skipsbroen, både under rutinemessig drift og i krisesituasjoner Har engelsk språkkunnskaper som gjør kandidaten i stand til å utføre sine plikter, også med et mannskap med ulike morsmål Ferdigheter Kan bestemme skipets posisjon ved bruk av: astronomiske beregninger, landemerker, navigasjonshjelpemidler, fyrlykter, sjømerker og bøyer, bestikkhold, under hensyn til vind, tidevann, strøm og beregnet fart Har kjennskap til manøvrering av skip Kan anvende magnetiske kompass og gyrokompass, og finne feilvisning med astronomiske midler og terrestriske midler, og å ta slike feil med i beregningen Side 14 av 68

15 Kan anvende og bruke navigasjonskart og publikasjoner, som seilingsbeskrivelser, tidevannstabeller, EFS, oppdatering av ENC og navigasjonsvarsler over radio Kan anvende navigasjonsinstrumenter og publikasjoner for å sikre seilasen Kjennskap til innholdet i IAMSAR vol 3 Generell kompetanse Har forståelse til å planlegge, gjennomføre og overvåke en sjøreise, både i kystfarvann så vel oversjøisk. Kan bestemme posisjon terrestrisk, astronomisk og elektronisk, samt dokumentere seilasen. Fagressurser Lærebøker Navigasjon for maritime studier Norvald Kjærstad Oppgaver i navigasjon(aschehoug) Harald Tombre Elektroniske og akustiske navigasjonssystemer Norvald Kjerstad Reeds Maritime Meteorology. Revised edition Maurice Cornish Fremføring av skip med navigasjonskontroll Norvald Kjærstad (Brukes hovedsakelig andre året) Resurser 21 Sjøkart Marsteinen til Bergen 559 Sjøkart Nordsjøen Pilot chart Læringsmåter Forelesning med arbeidskrav knyttet til stoffet, gruppearbeid, oppgaveløsning.. e arbeider selvstendig eller i grupper med oppgavene, der lærer er tilgjengelig for veiledning ved kontakt. Demonstrasjoner, øvelser på skolen desktop og full mission brosimulator, samt øvelser på skolens navigasjonsutstyr Side 15 av 68

16 Studiefasiliteter Klasserom, auditorier, desktop navigasjonssimulator, brosimulator, ECDIS simulator og øvinger på skolens navigasjonsutstyr, samt skolens øvrige fasiliteter (bl.a. grupperom, bibliotek, laboratorium). Studiekrav i emnet 5 med minst et oppdrag i hvert krav: Terrestrisk navigasjon Meteorologi Sjøveisregler Astronomi og behandling av skip Simulator øving Sluttvurdering og eksamen Alle obligatoriske studiekrav må være godkjente inkludert simulatorøvinger for å kunne få sluttvurdering. Emnekarakteren som frem kommer på dokumentasjonen baserer seg på eksamenskarakter og underveisvudering: Underveisvurderingen av læringsutbyttet i emnet baserer seg på 4 skriftlige emneprøver som hver teller 25 %, og som gjennomføres gjennom året og ender opp med en karakter. I tillegg er det en avsluttende skriftlig emneeksamen på 5 timer. Emnekarakteren på vitnemålet er en kombinasjon av karakteren frå underveisvurderingen og eksamenskarakteren slik det er beskrevet i studieplanens kappittel 9.5. Hjelpemidler: Detaljer om hjelpemidler til eksamen fremgår av eksamens forside. Side 16 av 68

17 6.3.2 Emne - 00TM01B - Cargo handling and stowage at the operational level (5 fagskolepoeng) Læringsutbytte Kunnskap Har kunnskap til forskjellige skipstyper, deres oppbygning, utrustning og karakteristikk. Har kunnskap om betydningen av faktorer som har betydning for skipets stabilitet, dypgang og trim. Har kunnskap om belastninger og korrosjon på skipet og dets utrustning. Har kunnskap om håndtering av skip og last i tilfelle havari. Har overblikk over vedlikehold av skip, luker og laste- og losseutstyr. (ballast/lasterom) Har kunnskap om lastbehandling generelt, hvor lasten utgjør en sikkerhets- og s miljømessig risiko. Har forståelse for prosedyrer ved sikker kommunikasjon. Har innsikt i relevant regelverk. Har innsikt i IT-programmer til lastbehandling og stabilitetsberegning. Ferdigheter Kan anvende faglig kunnskap for å beregne skipets trim og stabilitet. Kan anvende relevant regelverk og prosedyrer for å ivareta lasting, lossing, Side 17 av 68

18 stuing, sikring og oppbevaring av lasten. Kan finne informasjon i internasjonale koder for føring, lasting og lossing av farlig og risikofylt last Generell kompetanse. Har forståelse for behandling av last og dets innvirkning på skipet. Kan opprette god kommunikasjon for å ivareta sikkerheten for liv, helse, miljø og verdier. Fagressurser Lærebøker Lasteberegninger og beh. av last Inge Telnes ( I samråd med lærer ) Tabellar Tanktabeller ASTM D Kjøpes på skolen Load line rules-zones D6083 Kjøpes på skolen Læringsmåter Forelesning med arbeidskrav knyttet til stoffet, gruppearbeid, oppgaveløsning.. e arbeider selvstendig eller i grupper med oppgavene, der lærer er tilgjengelig for veiledning ved kontakt. Demonstrasjoner, øvelser på skolen desktop lastesimulator. Studiefasiliteter Klasserom, auditorier, desktop lastesimulator, samt skolens øvrige fasiliteter (bl.a. grupperom, bibliotek, laboratorium). Arbeidskrav i emnet 2 Arbeidskrav med minst et oppdrag i hvert krav: Behandling av last Lasteberegninger Side 18 av 68

19 Sluttvurdering og eksamen Alle obligatoriske studiekrav må være godkjente inkludert simulatorøvinger for å kunne få sluttvurdering. Emnekarakteren som frem kommer på dokumentasjonen baserer seg på eksamenskarakter og underveisvudering: Underveisvurderingen av læringsutbyttet i emnet baserer seg på 2 skriftlige emneprøver som hver teller 50 %, og som gjennomføres gjennom året og ender opp med en karakter. I tillegg er det en avsluttende skriftlig emneeksamen på 5 timer. Emnekarakteren på vitnemålet er en kombinasjon av karakteren frå underveisvurderingen og eksamenskarakteren slik det er beskrevet i studieplanens kappittel 9.5. Hjelpemidler: Detaljer om hjelpemidler til eksamen fremgår av eksamens forside. Side 19 av 68

20 6.3.3 Emne - 00TM01C - Kontroll av skipets drift og omsorg for personer om bord på det operative nivået. (10 fagskolepoeng) Læringsutbytte Kunnskap har kjennskap til nasjonalt regelverk og konvensjoner som har til hensikt å hindre forurensning av det marine miljø. Han kjenner til forholdsregler og prosedyrer, samt betydningen av proaktive tiltak for å verne havmiljøet. har praktisk kunnskap til utregningsmetoder for å opprettholde skipets sjødyktighet. har kjennskap til de viktigste konstruksjonsdelene i et skip og de riktige betegnelsene på de forskjellige delene. har kunnskap om forebygging, begrensning og slukke branner om bord. Han kan betjene redningsredskaper, har kjennskap til personlige overlevelsesteknikker og kan yte medisinsk førstehjelp. har grunnleggende praktisk kjennskap til relevante IMO konvensjoner som har til hensikt å styrke sikkerheten til sjøs, samt vern av det marine miljøet. har praktisk kjennskap til ledelse og opplæring av personell om bord Ferdigheter kan anvende regelverket og videreutvikle prosedyrer for begrensning av forurensning til sjøs med tilhørende utstyr. behersker bruken av stabilitets-, trim- og belastningstabeller og diagrammer, og kan gjennomføre beregninger av stabilitet og trim, statisk og dynamisk belastning fra bøyemomenter og skjærkrefter, og vurdere resultatene mot kravene. kan organisere redningsøvelser og brannøvelser, og kan gjennomføre og Side 20 av 68

21 videreutvikle brannforebyggende tiltak om bord, samt behersker teknikker for å bekjempe og slukke brann. 1 har nødvendige ferdigheter som må til for å iverksette effektive tiltak i tilfelle ulykker eller sykdom som kan forefinnes om bord. kan ved hjelp av maritimt regelverk påse at kravene for sikring av menneskeliv til sjøs blir overholdt. kan beherske oppgavestyring og styring av arbeidsbyrden, og anvende riktig bruk av ressurser om bord, og metoder for beslutningstaking. Generell kompetanse har forståelse for betydningen av proaktive tiltak for å verne havmiljøet, vurdere og sikre skipets sjødyktighet. er innstilt på å delta aktivt i øvelser om bord, og dermed bidra til at skipets og mannskapets sikkerhet blir ivaretatt. kan lede og delta i lagarbeid, på en slik måte at alle operasjoner utføres i henhold til gjeldende regler. har innsikt i kravene i internasjonale konvensjoner og nasjonalt regelverk og kan sørge for at disse etterleves og at sikkerhet for skip, besetning og eventuelle passasjerer ivaretas. Fagressurser Lærebøker Sjørett og økonomi Per Aasmundseth Sjørett og økonomi arbeidsbok Per Aasmundseth Etablering og ledelse, Læremiddelforlaget, Svein Erik Foss og Ivar Moe Lasteberegninger og beh. av last Inge Telnes ( I samråd med lærer ) Skipsteknikk Lund, Ansgar Lasteteknikk 2. utgave, robert Chr. Johnsen Tabellar Side 21 av 68

22 Læringsmåter Forelesning med arbeidskrav knyttet til stoffet, gruppearbeid, oppgaveløsning.. e arbeider selvstendig eller i grupper med oppgavene, der lærer er tilgjengelig for veiledning ved kontakt. Studiefasiliteter Klasserom, auditorier, samt skolens øvrige fasiliteter (bl.a. grupperom, bibliotek, laboratorium). Arbeidskrav i emnet 5 Arbeidskrav med minst et oppdrag i hvert krav: Videregående sikkerhetsopplæring Medisinsk behandling Stabilitet Skipets konstruksjon Nasjonalt og inernasjonalt regelverk, ledelse, HMS Sluttvurdering og eksamen Alle obligatoriske studiekrav må være godkjente inkludert simulatorøvinger for å kunne få sluttvurdering. Emnekarakteren som frem kommer på dokumentasjonen baserer seg på eksamenskarakter og underveisvudering: Underveisvurderingen av læringsutbyttet i emnet baserer seg på 3 skriftlige emneprøver som hver teller 33,3 %, og som gjennomføres gjennom året og ender opp med en karakter. I tillegg er det en avsluttende skriftlig emneeksamen på 5 timer. Emnekarakteren på vitnemålet er en kombinasjon av karakteren frå underveisvurderingen og eksamenskarakteren slik det er beskrevet i studieplanens kappittel 9.5. Hjelpemidler: Detaljer om hjelpemidler til eksamen fremgår av eksamens forside. Side 22 av 68

23 6.3.4 Emne - 00TM01D - Generell radiooperatøropplæring (General Operator Certificate) (6 fagskolepoeng) Læringsutbytte Kunnskap Har et godt kjennskap til kommunikasjon ved bruk av relevant utstyr, spesielt nødkommunikasjon/ nødvarsling, kunnskap om teknisk tilstand og normal vedlikehold / kontroll av utstyret., inklusiv nødenergi & reserve energi kilde. Ferdigheter Kan foreta nødkommunikasjon/nødvarsling med bruk av: Epirb, VHF, MF, HF, Inmarsat, inklusiv bærbar- VHF og Sart. Kan opprette forbindelse med kystradiostasjoner og kystjordstasjoner til abonnenter i land, samt skip til skip- forbindelse. Kunne motta / sende sikkerhetsinformasjon. Kan foreta «Medico», og bruk av tilgangskodene for «medical advice, medical assistance, etc. på inmarsat-utstyr. Utføre normalt vedlikehold. Generell kompetanse Kan jobbe selvstendig og inngå i et team i daglige gjøremål og i nødsituasjoner. Har god kjennskap til regelverk, forståelse av teknisk virkemåte for alle enheter. Kan anvende oppslagsverk. Kan taksere samtaler, både på telefoni og data. Har forståelse av taushetsløfter. Har kjennskap til gyldighetstid for telefonisertifikater. Side 23 av 68

24 Fagressurser Lærebøker Skipsteknikk Lund, Ansgar Tabellar 21 Sjøkart Marsteinen til Bergen Avvent beskjed fra lærer 559 Sjøkart Nordsjøen Avvent beskjed fra lærer Internasjonalt kart Avvent beskjed fra lærer Læringsmåter Forelesning med arbeidskrav knyttet til stoffet, gruppearbeid, oppgaveløsning.. e arbeider selvstendig eller i grupper med oppgavene, der lærer er tilgjengelig for veiledning ved kontakt. Demonstarasjoner, øvelser på skolen desktopp og full mission brosimultor, samt øvelser på skolens navigasjonsutstyr Studiefasiliteter Klasserom, auditorier, desktop navigasjonssimulator, brosimulator, ECDIS simulator og øvinger på skolens navigasjonsutstyr, samt skolens øvrige fasiliteter (bl.a. grupperom, bibliotek, laboratorium). Arbeidskrav i emnet 2 Arbeidskrav med minst et oppdrag i hvert krav: Simulatortrening og laboratoriearbeid GOC Sluttvurdering og eksamen Deltakelse og tilstedeværelse i undervisningen, samt gjennomføring av minst 3 SAR-øvelser med karakter Bestått, før gjennomføring av skriftlig eksamen. Skriftlig eksamen etterfulgt av muntlig praktisk eksamen i regi av skolen med sensor fra Telenor. Hjelpemidler: Admiralty List of Radio Signals Vol 5 Side 24 av 68

25 Kanalplaner utgitt av Telenor Kystradio Nødprosedyre Side 25 av 68

26 6.3.5 Emne - 00TM01E - Maritim engelsk på operativt nivå (3 fagskolepoeng) Læringsutbytte Kunnskap har tilstrekkelige engelskkunnskaper til å bruke nautiske publikasjoner og forstå meteorologisk informasjon. har tilfredsstillende kunnskap i maritim engelsk til å kunne gi og motta beskjeder vedrørende skipets sikkerhet og drift. har tilegnet seg kulturkunnskap og kunnskap om tverrkulturelle problemstillinger som berører mannskaper. har tilstrekkelig kunnskap i maritim engelsk til å sikre kjennskap til relevante IMOkonvensjoner om sikkerhet for personell til sjøs samt sikkerhet og beskyttelse av det marine miljø. Ferdigheter kan anvende maritim engelsk for å utføre en maskinoffisers plikter. kan identifisere tverrkulturelle problemstillinger som berører mannskaper og kan vurdere løsninger for slike saker. kan finne relevant informasjon og fagstoff på engelsk. kan klart og utvetydig kommunisere med andre skip, kyststasjoner og VTS-sentre ved hjelp av IMOs maritime standarduttrykk (IMO SMCP). Side 26 av 68

27 Generell kompetanse kan anvende sin engelskkompetanse i nye og sammensatte sammenhenger. kan utføre sine arbeidsoppgaver som offiser for et internasjonalt og tverrkulturelt mannskap. kan anvende engelsk når skader på mannskap og utstyr skal kartlegges og identifiseres. Fagressurser Lærebøker Maritime English for Engine Officers on Operational Level Kjøpes på skolen Amundsen, Sebulonsen, Slinning Digital ordbok Kjøpes på skolen Bøker avtales med lærer Læringsmåter Forelesning med arbeidskrav knyttet til stoffet, gruppearbeid, oppgaveløsning.. e arbeider selvstendig eller i grupper med oppgavene, der lærer er tilgjengelig for veiledning ved kontakt. Studiefasiliteter Klasserom, auditorier, samt skolens øvrige fasiliteter (bl.a. grupperom, bibliotek, laboratorium). Arbeidskrav i emnet Ett Studiekrav med minst tre oppdrag fra emnene: Bruke engelsk skriftlig og muntlig for å identifisere kommunikativ kompetanse slik den er nedfelt i STCW- konvensjonen for maskinoffiser på operativt nivå. Evne til å etablere og opprettholde effektiv kommunikasjon på engelsk. Evne til å bruke engelsk for å beskrive og forklare endringer i shipping, skipsdesign og teknologi. Bruk engelsk for å beskrive mannskapsroller, viktige ansvarsområder og forventede standarder for arbeid og oppførsel på et fartøy. Side 27 av 68

28 Bli kjent med tverrkulturelle problemstillinger og kulturelle normer for ulike nasjonaliteter. Kunne maritime standardfraser for kommunikasjon om bord. Trygg kommunikasjon i nød- og krisesituasjoner. Tilstrekkelig kunnskap i maritim og teknisk engelsk til å kunne bruke tekniske publikasjoner og å utføre pålagte tekniske oppgaver Vise forståelse av språket i lovgivende tekster. Tilstrekkelig engelsk ordforråd til å sikre grunnleggende kunnskap om relevante IMOkonvensjoner om sikkerhet for personell til sjøs og sikkerhet og beskyttelse av det marine miljø. Sluttvurdering og eksamen Alle obligatoriske oppdrag i studiekravet må være godkjent for å kunne få sluttvurdering. Underveisvurdering av læringsutbyttet i emnet baserer seg på to skriftlige og to muntlige emneprøver. De første prøvene teller 20 % og de andre 30 %. Prøvene arrangeres gjennom året og ender opp med en samlet karakter. Avsluttende skriftlig emneeksamen på fire timer. Emnekarakteren på vitnemålet er en kombinasjon av karakteren fra underveisvurderingen og eksamenskarakteren slik det er beskrevet i studieplanens kapittel 9.5. Hjelpemidler: detaljer om hjelpemidler til eksamen fremgår av eksamens forside. til eksamen i språkfagene benyttes pc med digital innlevering av besvarelse til LMS eksamenssystem. Side 28 av 68

29 6.3.6 Emne - 00TM01F - Fysikk på operativt nivå 4 fagskolepoeng) Læringsutbytte Kunnskap Har kunnskap om begrepene masse, tyngde og kraft i fysikk for å kunne utføre nødvendige beregninger ved behandling av skip og last. Har kunnskap om bevegelsesligningene for rettlinjet bevegelse Har kunnskap om sammenhengen mellom arbeid, energi og effekt Har kunnskap om Newtons lover Har kunnskap om bølgers utbredelse Har innsikt i de relevante fysiske lovene som kommer til anvendelse om bord i et skip Ferdigheter Kan anvende statikk for å beregne kraftlikevekt og rotasjonslikevekt Kan anvende fysikk i væsker og gasser for å beregne oppdrift på et skip og trykk på skrog og i tanker. Kan anvende tilegnet kunnskap i fysikk i navigasjon, lastelære, stabilitet og andre relevante oppgaver på et skip Generell kompetanse Kan utføre arbeidet etter behovene som oppstår om bord i skip med grunnlag av tilegnede kunnskaper og ferdigheter i fysikk Side 29 av 68

30 Fagressurser Lærebøker Fysikk forkurs Edel og Viggo Storelvmo Tabellar Læringsmåter Forelesning med arbeidskrav knyttet til stoffet, gruppearbeid, oppgaveløsning. e arbeider selvstendig eller i grupper med oppgavene, der lærer er tilgjengelig for veiledning ved kontakt. Studiefasiliteter Klasserom, auditorier, samt skolens øvrige fasiliteter (bl.a. grupperom, bibliotek, laboratorium). Arbeidskrav i emnet 1 Arbeidskrav med minst et oppdrag i hvert krav: Skal ha grunnlag i grunn og sammensatt størrelser med og uten prefikser. Skal ha grunnlag om skaler og vektor størrelse. Skal beherske forhold mellom fart, akselerasjon, tid og strekning. Skal ha grunnleggende forståelse om kraft. Kunne forhold mellom kraft, masse og akselerasjon. Skal kunne friksjonskraft og dens virkninger på bevegelse. Arbeid, energi og effekt bølger Sluttvurdering og eksamen Alle obligatoriske studiekrav må være godkjente for å kunne få sluttvurdering. Emnekarakteren baserer seg på 2 skriftlige emneprøver som teller 50% hver, og arrangeres gjennom året og ender opp med en samlet karakter. Dersom emnet ikke trekkes ut til eksamen vil denne karakteren fremkomme som emnekarakter på vitnemålet. Emnet kan trekkes ut til avsluttende skriftlig emneeksamen på 4 timer. Side 30 av 68

31 Emnekarakteren på vitnemålet er en kombinasjon av karakteren fra underveisvurderingen og eksamenskarakteren slik det er beskrevet i studieplanens kapittel 9.5. Hjelpemidler: Detaljer om hjelpemidler til eksamen fremgår av eksamens forside. til eksamen i fysikk benyttes kalkulator og formelsamling. Side 31 av 68

32 6.3.7 Emne - 00TM01G - Matematikk på operativt nivå (4 fagskolepoeng) Læringsutbytte Kunnskap Har kunnskap om tallbehandling og algebra. Har et faglig grunnlag og forståelse i matematikk som kandidaten kan bygge videre på. Har innsikt i bruk av formelsamling og grafisk kalkulator. Har innsikt i definisjonen av de trigonometriske funksjonene. Har forståelse av oppbygningen til et koordinatsystem. Har kunnskaper om vektorregning i planet. Ferdigheter Kan anvende tallbehandling og algebra for å løse relevante matematiske problemstillinger. Kan anvende formelsamling og kalkulator i problemløsning Kan anvende de trigonometriske funksjonene for å løse matematiske problemer i rettvinkla trekanter og på enkle funksjonsfagrettede problemer (f. eks. kurstrekanten innen navigasjon). Kan anvende koordinatsystem for å fremstille grafer på grunnlag av formler og tabeller og trekke ut informasjon fra grafer. Kan anvende lineær interpolering for å finne verdier i tabeller som brukes av skipsoffiserer (f.eks. lasteskala- og ullagetabeller m.m.). Side 32 av 68

33 Kan anvende vektorregning på en slik måte at en får bedre forståelse for funksjonsfagene som f.eks. navigasjon, strømkobling og radarplotting. Generell kompetanse Kan bruke matematiske beregninger for videre opplæring i matematikk og funksjonsfagene. Har en systematisk og analytisk tankemåte i forhold til generelle problemstillinger Fagressurser Lærebøker SINUS forkurs for ingeniørhøgskolen og maritime høgskoler Oldervoll, Orskhaug, Vaaje Cosinus oppgavesamling Matematikk, digitalt program Kjøpes på skolen Læringsmåter Forelesning med Studiekrav knyttet til stoffet, gruppearbeid, oppgaveløsning. e arbeider selvstendig eller i grupper med oppgavene, der lærer er tilgjengelig for veiledning ved kontakt. Studiefasiliteter Klasserom, auditorier, samt skolens øvrige fasiliteter (bl.a. grupperom, bibliotek, laboratorium). Arbeidskrav i emnet 1 Studiekrav med minst et oppdrag i hvert krav: Regning med positive og negative tall. Forenkle uttrykk. Prefikser Algebra. Trigonometri. Grafer. Side 33 av 68

34 Geometri Sluttvurdering og eksamen Alle obligatoriske studiekrav må være godkjente for å kunne få sluttvurdering. Emnekarakteren baserer seg på 2 skriftlige emneprøver som teller 50% hver, og arrangeres gjennom året og ender opp med en samlet karakter. Dersom emnet ikke trekkes ut til eksamen vil denne karakteren fremkomme som emnekarakter på vitnemålet. Emnet kan trekkes ut til avsluttende skriftlig emneeksamen på 4 timer. Emnekarakteren på vitnemålet er en kombinasjon av karakteren fra underveisvurderingen og eksamenskarakteren slik det er beskrevet i studieplanens kapittel 9.5. Hjelpemidler: Detaljer om hjelpemidler til eksamen fremgår av eksamens forside. til eksamen i matematikk benyttes kalkulator og formelsamling. Side 34 av 68

35 6.3.8 Emne - 00TM01H - Norsk kommunikasjon på operativt nivå (3 fagskolepoeng) Læringsutbytte Kunnskap kjenner til standardiserte tekstmaler har kunnskap om fagspråk og språklig variasjon Ferdigheter kan utrykke seg klart og presist på norsk både skriftlig og muntlig kan bruke presentasjonsverktøy kan skrive ulike teksttyper innenfor ulike sjangre som er relevante for det maritime feltet kan delta i ulike muntlige kommunikasjonssituasjoner kan lese og forstå fagtekster med maritimt tilsnitt kan anvende og oppgi kilder kan samhandle og kommunisere Side 35 av 68

36 Generell kompetanse kan reflektere over egne holdninger og verdier i samhandling med andre kan tilpasse kommunikasjon etter målgruppe og situasjon kan planlegge og gjennomføre et arbeid på tvers av emne Fagressurser Lærebøker Tabellar «NORSK for fagskolen» av, nki-forlaget Marion Fedrl og Arve Hoel Læringsmåter Forelesning med arbeidskrav knyttet til stoffet, gruppearbeid, oppgaveløsning.. e arbeider selvstendig eller i grupper med oppgavene, der lærer er tilgjengelig for veiledning ved kontakt. Studiefasiliteter Klasserom, auditorier, samt skolens øvrige fasiliteter (bl.a. grupperom, bibliotek, laboratorium). Arbeidskrav i emnet Tre Studiekrav med minst to oppdrag i hvert krav, innenfor emnene:: Skriftlig og muntlig bruk av norsk språk Kildebruk og kildekritikk Kulturforståelse, språk og identitet Informasjon- og kommunikasjonsteknologi Sluttvurdering og eksamen Alle obligatoriske oppdrag i Studiekravene må være godkjent for å kunne få sluttvurdering. Underveisvurdering av læringsutbyttet i emnet baserer seg på en muntlig og to skriftlige emneprøver som vektes henholdsvis 20, 30 og 50 %. Dersom emnet ikke Side 36 av 68

37 trekkes ut til eksamen vil denne karakteren fremkomme som emnekarakter på vitnemålet. Emnet kan trekkes ut til avsluttende skriftlig emneeksamen på 4 timer. Emnekarakteren på vitnemålet er en kombinasjon av karakteren fra underveisvurderingen og eksamenskarakteren slik det er beskrevet i studieplanens kapittel 9.5. Hjelpemidler: Detaljer om hjelpemidler til eksamen fremgår av eksamensoppgavens forside. Til eksamen i språkfagene benyttes PC med digital innlevering av besvarelsen til LMS eksamenssystem. Side 37 av 68

38 6.4 Emne Andre studieår Emne - 00TM01I - Navigering på ledelsesnivå (18 fagskolepoeng) Læringsutbytte Kunnskap Har kunnskap om å planlegge, vurdere og utføre en sikker reise ved bruk av anerkjente metoder, instrumenter, regelverk og publikasjoner Kandidaten har kunnskap om posisjonsbestemmelse med alle relevante verktøy og kan vurdere kvalitet og validitet Har grundig kunnskap1 til å handle i samsvar med IAMSAR vol Har kunnskap i å forstå og tolke all meteorologisk og oseanografiske informasjon til å gjennomføre en sikker seilas Har kunnskap om å manøvrere og håndtere et skip under alle forhold, evne til å vurdere situasjonen og kommunisere med involverte Kjenner til tekniske uttrykk vedrørende skipsmaskineri 1 Iht. STCW sine minimumskrav Ferdigheter Kan evaluere navigasjonsinformasjon fra alle kilder, herunder radar og ARPA, i den hensikt å ta og gjennomføre avgjørelser på broen Kan samordne en SAR operasjon i henhold til IAMSAR vol. 3 Kan vurdere å ta avgjørelser angående manøvrering og håndtering av skip under alle forhold Side 38 av 68

39 Kan anvende fjernkontroller for fremdriftsanlegg og maskinsystemer og funksjoner så ikke driftsbegrensningene for sikker drift av skipets framdrifts-, styre- og kraftsystemer overskrider ved normale manøvrer Generell kompetanse Kan organisere, planlegge, vurdere, gjennomføre og overvåke en seilas under alle forhold i alle farvann Fagressurser Lærebøker Navigasjon for maritime studier Norvald Kjærstad Oppgaver i navigasjon(aschehoug) Harald Tombre Elektroniske og akustiske navigasjonssystemer Norvald Kjerstad Fremføring av skip med navigasjonskontroll Norvald Kjærstad (Brukes hovedsakelig andre året) Resurser 21 Sjøkart Marsteinen til Bergen 559 Sjøkart Nordsjøen Pilotchart Læringsmåter Forelesning med arbeidskrav knyttet til stoffet, gruppearbeid, oppgaveløsning.. e arbeider selvstendig eller i grupper med oppgavene, der lærer er tilgjengelig for veiledning ved kontakt. Demonstrasjoner, øvelser på skolen desktop og full mission brosimulator, samt øvelser på skolens navigasjonsutstyr. Studiefasiliteter Klasserom, auditorier, desktop navigasjonssimulator, brosimulator, ECDIS simulator og øvinger på skolens navigasjonsutstyr, samt skolens øvrige fasiliteter (bl.a. grupperom, bibliotek, laboratorium). Studiekrav i emnet Side 39 av 68

40 5 Studiekrav med minst et oppdrag i hvert krav: Planlegging av reise Sjøveisregler og brovakthold Simulatorøvinger Betjene fjernkontroller for fremdriftsanlegg og maskinsystemer og funksjoner Nødsituasjoner, manøvrere og håndtere skip, vær og oseanografiske forhold Sluttvurdering og eksamen Alle obligatoriske studiekrav må være godkjente inkludert simulatorøvinger og laboreringer for å kunne få sluttvurdering. Emnekarakteren som fremkommer på dokumentasjonen baserer seg på eksamenskarakter og underveisvudering. Underveisvurdering av læringsutbyttet i emnet baserer seg på 4 skriftlige emneprøver som hver teller 25 %, og som arrangeres gjennom året og ender opp med en samlet karakter. I tillegg er det en avsluttende skriftlig emneeksamen på 5 timer. Emnekarakteren på vitnemålet er en kombinasjon av karakteren frå underveisvurderingen og eksamenskarakteren slik det er beskrevet i studieplanens kappittel 9.5. Hjelpemidler: Detaljer om hjelpemidler til eksamen fremgår av eksamens forside. Side 40 av 68

41 Emne - 00TM01J Lasting, lossing og stuing på ledelsesnivå (10 fagskolepoeng) Læringsutbytte Kunnskap Har kunnskap om faktorer som har innflytelse på skipets stabilitet, trim og dypgang og kan vurdere dette opp mot gjeldende normer og krav. Har kunnskap om korrosjon på skipet og dets utstyr og vurderer dette opp mot gjeldende normer og krav. Har kunnskap om lasting, lossing, stuing og ballastoperasjoner. Har kunnskap om belastninger på skipet og dets utrustning.har kunnskap om ventilasjon og temperaturregulering i lasterom for å ivareta lasten. Har kunnskap om sikring av last, tilsyn med lasten samt tilsyn med skipets tilstand.. Har kunnskap om IT-programmer for lastebehandling, stabilitets og trimberegninger og belastninger. Har kunnskap om sikkerhetsforskrifter og gjeldende koder samt dokumentasjon for lastens tilstand og behandling av den under reisen. Har kunnskap om de grunnleggende prinsippene for å etablere effektiv kommunikasjon og forbedre arbeidsforholdene mellom skip og terminal. Ferdigheter Kan finne relevant regelverk og gjøre rede for sine faglige valg og kan beregne skipets dypgang, trim og stabilitet. Side 41 av 68

42 Kan finne og henvise til relevant regelverk og internasjonale koder for å kunne gjøre rede for sine faglige valg om behandling og kontroll av lasten. Kan kartlegge og indentifisere problemstillinger om skipets tilstand ved bruk relevante programmer Generell kompetanse Kan planlegge og organisere arbeidet for gjennomføring av skipets arbeidsoppgaver vedrørende lasting, lossing og behandling av last for å utvikle god praksis for å forsikre seg om skipets sjødyktighet og ivareta sikkerheten for liv, helse, det marine miljø og verdier. Kan reflektere over resultater som fremkommer ved beregninger eller ved bruk av dataprogrammer og kan gjøre justeringer slik at skipets sjødyktighet og last blir ivaretatt Fagressurser Lærebøker Lasteberegninger og beh. av last Inge Telnes ( I samråd med lærer ) Tabellar Tanktabeller ASTM D Kjøpes på skolen Læringsmåter Forelesning med arbeidskrav knyttet til stoffet, gruppearbeid, oppgaveløsning.. e arbeider selvstendig eller i grupper med oppgavene, der lærer er tilgjengelig for veiledning ved kontakt. Demonstrasjoner, øvelser på skolen desktop lastesimulator. Studiefasiliteter Studiefasiliteter Klasserom, auditorier, desktop lastesimulator, samt skolens øvrige fasiliteter (bl.a. grupperom, bibliotek, laboratorium). Arbeidskrav i emnet 4 Arbeidskrav med minst et oppdrag i hvert krav: Side 42 av 68

43 Lasteberegninger Trim og stabilitet. Lastebehandling Belastninger på skipets konstruksjon Sluttvurdering og eksamen Alle obligatoriske studiekrav må være godkjente inkludert simulatorøvinger for å kunne få sluttvurdering. Emnekarakteren som frem kommer på dokumentasjonen baserer seg på eksamenskarakter og underveisvudering: Underveisvurderingen av læringsutbyttet i emnet baserer seg på 3 skriftlige emneprøver som hver teller 33,3 %, og som gjennomføres gjennom året og ender opp med en karakter. I tillegg er det en avsluttende skriftlig emneeksamen på 5 timer. Emnekarakteren på vitnemålet er en kombinasjon av karakteren frå underveisvurderingen og eksamenskarakteren slik det er beskrevet i studieplanens kappittel 9.5. Hjelpemidler: Detaljer om hjelpemidler til eksamen fremgår av eksamens forside. Side 43 av 68

44 6.4.2 Emne - 00TM01K - Kontroll av skipets drift og omsorg for personer om bord på ledelsesnivå. (20 fagskolepoeng) Læringsutbytte Kunnskap Har kunnskap om prosesser og beregningsmetoder for å sikre skipets sjødyktighet. Har kunnskap om nasjonale og internasjonale krav om sikkerhet til sjøs og vern av det marine miljøet. Har kunnskap for å opprettholde sikkerhet og trygghet for skip, mannskap og passasjerer og driftsklar tilstand av redningsutstyr. Har kjennskap til reglene vedrørende redningsredskaper (SOLAS). Har kjennskap til organisering og mannskapsledelse. Har kunnskap i maritim økonomi, administrasjon, ledelse og rederidrift. Ferdigheter Kan gjøre rede for sine faglige valg for å sikre skipets trim og stabilitet. Kan reflektere over egne valg av tiltak for å ivareta sikkerhet til sjøs og vern av det marine miljøet. Kan henvise til gjeldende regler og krav til organisering av brann- og redningsøvelser, vedlikehold av redningsutstyr, tiltak for å beskytte og trygge alle personer om bord i nødsituasjoner og tiltak for å begrense skade og berge skipet etter en brann, eksplosjon, kollisjon eller grunnstøting. Kan reflektere over egen organisering og mannskapsledelse og justere denne under Side 44 av 68

45 veiledning. Kan finne og henvise til informasjon og fagstoff og vurdere relevansen for god forståelse av moderne rederidrift. Generell kompetanse Kan planlegge, lede og gjennomføre operasjoner på egen hånd og som deltaker i gruppe i tråd med etiske krav og retningslinjer innen maritime miljø. Kan arbeide i team som har ansvar for flere fag, sikkerhet, kvalitet og økonomi. Kan ta ansvar for dokumentasjon og kontroll av utførte arbeidsoppdrag. Kan overvåke og kontrollere etterlevelse av regelverkets krav og tiltak for å ivareta sikkerheten for menneskeliv til sjøs og vern av det marine miljøet. Kan veilede enkeltpersoner, enkelte lag eller hele mannskap på et skip, og sikre engasjement og motivasjon i forhold til dette. Kan bidra til å utvikle helhet økonomi, administrasjon, ledelse og rederidrift innen maritim sektor. Kan utveksle synspunkter med andre som har bakgrunn fra maritime miljøer, og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis. Fagressurser Lærebøker Sjørett og økonomi Per Aasmundseth Sjørett og økonomi arbeidsbok Per Aasmundseth Etablering og ledelse, Læremiddelforlaget, Svein Erik Foss og Ivar Moe Lasteberegninger og beh. av last Inge Telnes ( I samråd med lærer ) Skipsteknikk Lund, Ansgar Tabellar Læringsmåter Forelesning med arbeidskrav knyttet til stoffet, gruppearbeid, oppgaveløsning.. e arbeider selvstendig eller i grupper med oppgavene, der lærer er tilgjengelig for veiledning ved kontakt. Side 45 av 68

46 Studiefasiliteter Klasserom, auditorier, desktop navigasjonssimulator, brosimulator, ECDIS simulator og øvinger på skolens navigasjonsutstyr, samt skolens øvrige fasiliteter (bl.a. grupperom, bibliotek, laboratorium). Arbeidskrav i emnet 5 Arbeidskrav med minst et oppdrag i hvert krav: Trim, stabilitet og Belastning Nasjonalt og internasjonalt regelverk Sikkerhet Mannskapsledelse og organisering Maritim Ledelse, økonomi, administrasjon og rederidrift Sluttvurdering og eksamen Alle obligatoriske studiekrav må være godkjente for å kunne få sluttvurdering. Emnekarakteren som frem kommer på dokumentasjonen baserer seg på eksamenskarakter og underveisvudering: Underveisvurderingen av læringsutbyttet i emnet baserer seg på 3 skriftlige emneprøver som hver teller 33,3 %, og som gjennomføres gjennom året og ender opp med en karakter. I tillegg er det en avsluttende skriftlig emneeksamen på 5 timer. Emnekarakteren på vitnemålet er en kombinasjon av karakteren frå underveisvurderingen og eksamenskarakteren slik det er beskrevet i studieplanens kappittel 9.5. Hjelpemidler: Detaljer om hjelpemidler til eksamen fremgår av eksamens forside. Side 46 av 68

47 6.4.3 Emne - 00TM01M - Maritim engelsk på ledelsesnivå (3 fagskolepoeng) Læringsutbytte Kunnskap har kunnskap om internasjonale krav innen sjøfart. har tilstrekkelige språkkunnskaper til å være en god leder og teamarbeider i et maritimt mannskap. har tilstrekkelig kunnskap i maritim teknisk terminologi på engelsk for å kunne manøvrere og håndtere et skip under alle forhold. Ferdigheter kan vurdere mulige risikoer og konsekvenser ved håndtering av anlegg, maskinsystemer og tjenester. kan på en klar og korrekt måte gi engelskspråklige ordrer og meldinger som er relevante for et sikkert og trygt arbeidsmiljø om bord og for vern av det marine miljø. kan bruke engelsk til å formidle forståelse av lovgivende tekster, og kan på både skriftlig og muntlig engelsk vurdere eget arbeid i forhold til internasjonale krav innen sjøfart. Generell kompetanse gir og mottar klar og utvetydig kommunikasjon på engelsk. kan, på engelsk, utveksle synspunkter og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis. kan planlegge og utføre sine offiserplikter i et multinasjonalt mannskap i tråd med etiske krav og retningslinjer innen sjøfart. Side 47 av 68

48 Fagressurser Lærebøker Avtales med faglærer Læringsmåter Forelesning med arbeidskrav knyttet til stoffet, gruppearbeid, oppgaveløsning.. e arbeider selvstendig eller i grupper med oppgavene, der lærer er tilgjengelig for veiledning ved kontakt. Studiefasiliteter Klasserom, auditorier, samt skolens øvrige fasiliteter (bl.a. grupperom, bibliotek, laboratorium). Arbeidskrav i emnet 1 Arbeidskrav med minst et oppdrag i hvert krav: Have sufficient Maritime English vocabulary to identify and describe marine engines. Use English to describe how to detect and identify the cause of machinery malfunctions and correct faults Use English to describe how to detect and identify the cause of machinery malfunctions and correct faults Use English to communicate an understanding of legislative texts. Use English to communicate an understanding of technical, safety and procedural specifications to ensure safe and effective maintenance and repair procedures Use Maritime English vocabulary to manage operation of electrical and electronic control equipment Sluttvurdering og eksamen Alle obligatoriske oppdrag i studiekravet må være godkjent for å kunne få sluttvurdering. Underveisvurdering av læringsutbyttet i emnet baserer seg på to skriftlige og to muntlige emneprøver. De første prøvene teller 20 % og de andre 30 %. Prøvene arrangeres gjennom året og ender opp med en samlet karakter. Avsluttende skriftlig emneeksamen på fire timer. Emnekarakteren på vitnemålet er en kombinasjon av karakteren fra underveisvurderingen og eksamenskarakteren slik det er beskrevet i studieplanens kapittel 9.5. Side 48 av 68

49 Hjelpemidler: detaljer om hjelpemidler til eksamen fremgår av eksamens forside. til eksamen i språkfagene benyttes pc med digital innlevering av besvarelse til LMS eksamenssystem. Side 49 av 68

50 6.4.4 Emne - 00TM01N - Fysikk på ledelsesnivå (3 fagskolepoeng) Læringsutbytte Kunnskap Har kunnskap om begreper og fysiske lover i statikk for å analysere krefter som virker på et legeme for å kunne sikre last og skip under forskjellige forhold. Har kunnskap om varmelære for å kunne beregne fysiske endringer på et stoff i fast og flytende form. Har kunnskap om dynamisk trykk og oppdrift i fluider. Har innsikt i de relevante fysiske lovene som kommer til anvendelse om bord i et skip. Kan vurdere egne beregninger i forhold til de fysiske lover. Ferdigheter Kan gjøre rede for sine faglige valg basert på de tilegnede kunnskaper innen fysikk. Kan reflektere over egen faglig utførelse basert på kunnskaper innen fysikk. Generell kompetanse Fagressurser Lærebøker Fysikk forkurs Edel og Viggo Storelvmo Læringsmåter Forelesning med arbeidskrav knyttet til stoffet, gruppearbeid, oppgaveløsning.. e Side 50 av 68

51 arbeider selvstendig eller i grupper med oppgavene, der lærer er tilgjengelig for veiledning ved kontakt. Studiefasiliteter Klasserom, auditorier, samt skolens øvrige fasiliteter (bl.a. grupperom, bibliotek, laboratorium) Arbeidskrav i emnet 1 Arbeidskrav med minst et oppdrag i hvert krav: grunnleggende forståelse om arbeid, effekt og energi (i forskjellige aktuelle former). grunnleggende forståelse om varmemengde, varmegrader og varmeoverføringer dynamisk trykk og oppdrift i fluider Sluttvurdering og eksamen Alle obligatoriske studiekrav må være godkjente for å kunne få sluttvurdering. Emnekarakteren baserer seg på 2 skriftlige emneprøver som teller 50% hver, og arrangeres gjennom året og ender opp med en samlet karakter. Dersom emnet ikke trekkes ut til eksamen vil denne karakteren fremkomme som emnekarakter på vitnemålet. Emnet kan trekkes ut til avsluttende skriftlig emneeksamen på 4 timer. Emnekarakteren på vitnemålet er en kombinasjon av karakteren fra underveisvurderingen og eksamenskarakteren slik det er beskrevet i studieplanens kapittel 9.5. Hjelpemidler: Detaljer om hjelpemidler til eksamen fremgår av eksamens forside. til eksamen i fysikk benyttes kalkulator og formelsamling. Side 51 av 68

52 6.4.5 Emne - 00TM01O - Matematikk på ledelsesnivå (3 fagskolepoeng) Læringsutbytte Kunnskap Har kunnskaper innenfor tallbehandling og algebra, inkludert potenser og røtter. Har kunnskap om prosentregning. Har faktakunnskaper innenfor funksjonslære. Har forståelse av de trigonometriske funksjonene i alle typer trekanter Ferdigheter Kan anvende tallbehandling og algebra for å løse relevante matematiske problemstillinger. Kan anvende prosent og vekstfaktor innen økonomi og ellers i sitt fagfelt. Kan anvende funksjonslære for å løse matematiske og fagspesifikke problemer. Kan anvende den trigonometriske forståelsen i relevante problemstillinger innen f.eks. navigasjon. Generell kompetanse Kan utføre nødvendige beregninger i navigasjon, lasteberegninger, stabilitetsberegninger og andre beregninger som en dekksoffiser stilles ovenfor i sitt arbeid. Har matematisk kunnskap og forståelse for videre læring. Side 52 av 68

53 Har en systematisk og analytisk tankemåte i forhold til generelle problemstillinger. Fagressurser Lærebøker SINUS forkurs for ingeniørhøgskolen og maritime høgskoler Oldervoll, Orskhaug, Vaaje Cosinus oppgavesamling Matematikk, digitalt program Kjøpes på skolen Læringsmåter Forelesning med arbeidskrav knyttet til stoffet, gruppearbeid, oppgaveløsning.. e arbeider selvstendig eller i grupper med oppgavene, der lærer er tilgjengelig for veiledning ved kontakt. Studiefasiliteter Klasserom, auditorier, samt skolens øvrige fasiliteter (bl.a. grupperom, bibliotek, laboratorium). Arbeidskrav i emnet 1 Studiekrav med minst et oppdrag i hvert krav: Tallbehandling og algebra. Potenser og logaritmer. Beregninger, prosent, vekstfaktor med videre Funksjoner og grafer Sluttvurdering og eksamen Alle obligatoriske studiekrav må være godkjente for å kunne få sluttvurdering. Emnekarakteren baserer seg på 2 skriftlige emneprøver som teller 50% hver, og arrangeres gjennom året og ender opp med en samlet karakter. Dersom emnet ikke trekkes ut til eksamen vil denne karakteren fremkomme som emnekarakter på vitnemålet. Emnet kan trekkes ut til avsluttende skriftlig emneeksamen på 4 timer. Emnekarakteren på vitnemålet er en kombinasjon av karakteren fra Side 53 av 68

54 underveisvurderingen og eksamenskarakteren slik det er beskrevet i studieplanens kapittel 9.5. Hjelpemidler: Detaljer om hjelpemidler til eksamen fremgår av eksamens forside. til eksamen i matematikk benyttes kalkulator og formelsamling. Side 54 av 68

55 6.4.6 Emne - 00TM01P - Norsk kommunikasjon på ledelsesnivå (3 fagskolepoeng) Læringsutbytte Kunnskap kjenner til norsk språk -og kulturutvikling i en globalisert verden kjenner til retoriske virkemidler i kommunikasjon forstår forholdet mellom språk og makt Ferdigheter kan anvende presentasjonsverktøy bevisst for å nå en målgruppe kan lede ulike muntlige kommunikasjonssituasjoner kan tolke sammensatte tekster kan anvende retoriske virkemidler i en kommunikasjonssituasjon Generell kompetanse kan reflektere over egne holdninger og verdier som leder er bevisst egen og andres rolle i ulike kommunikasjonssituasjoner kan lede planlegging og gjennomføring av et arbeid på tvers av emne Fagressurser Lærebøker «NORSK for fagskolen» av, nki-forlaget Marion Fedrl og Arve Side 55 av 68

56 Hoel Læringsmåter Forelesning med arbeidskrav knyttet til stoffet, gruppearbeid, oppgaveløsning.. e arbeider selvstendig eller i grupper med oppgavene, der lærer er tilgjengelig for veiledning ved kontakt. Studiefasiliteter Klasserom, auditorier, samt skolens øvrige fasiliteter (bl.a. grupperom, bibliotek, laboratorium). Arbeidskrav i emnet Tre Studiekrav med minst to oppdrag i hvert krav: Skriftlig og muntlig bruk av norsk språk Kildebruk og kildekritikk Kulturforståelse, språk og identitet Informasjon- og kommunikasjonsteknologi Sluttvurdering og eksamen Alle obligatoriske oppdrag i Studiekravene må være godkjent for å kunne få sluttvurdering. Underveisvurdering av læringsutbyttet i emnet baserer seg på en muntlig og to skriftlige emneprøver som vektes henholdsvis 20, 30 og 50 %. Dersom emnet ikke trekkes ut til eksamen vil denne karakteren fremkomme som emnekarakter på vitnemålet. Emnet kan trekkes ut til avsluttende skriftlig emneeksamen på 4 timer. Emnekarakteren på vitnemålet er en kombinasjon av karakteren fra underveisvurderingen og eksamenskarakteren slik det er beskrevet i studieplanens kapittel 9.5. Hjelpemidler: Detaljer om hjelpemidler til eksamen fremgår av eksamensoppgavens forside. Til eksamen i språkfagene benyttes PC med digital innlevering av besvarelsen til LMS eksamenssystem. Side 56 av 68

57 7 Annet utstyr til opplæringen som er studentens ansvar: Annet utstyrsbehov: Det anbefales at studentene kjøper bærbar PC. PC er et sentralt verktøy i opplæringen. Dersom du benytter Apple produkter vil vi ikke ha mulighet til å gi samme servicetilbud da skolen har relativt liten kompetanse på dette utstyret. Du er selv ansvarlig for tilleggsprogramvare til applikasjoner som kjører på Windows eller Apple plattformen. Hodetelefoner med mikrofon anbefales kjøpt. Kalkulator: Grafisk - Anbefaling om anskaffelse av tilleggslitteratur kan komme senere. 8 Undervisningsformer og læringsaktiviteter For at studentene på dekksoffisersutdanningen skal oppnå læringsmålene i utdanninga, er det lagt opp til ei variert undervisningsform der en bruker ulike læringsaktiviteter. All fagskoleutdanning krever at utdanninga er faglig retta. Det blir lagt til rette for at studentene aktivt kan bygge på de tidligere erfaringene sine, og kan reflektere over disse gjennom møte med relevante øvelser, eksempler og problemstillinger. e skal knyte ny teori opp mot eigne erfaringer, og dermed utvikle seg til å kunne gjøre egne vurderinger og valg. Valg av læringsaktiviteter er gjort ut fra at studiet er ei videreutdanning i et praktisk utøvende lærefag der studentene skal spesialisere seg og ha en rolle der utøvelse av ledelse er et sentralt element. Læringsaktivitetene skal sørge for at studentene i tillegg til faglig utvikling, også skal utvikle evna til sjølvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og praktisk yrkesutøving. Det er lagt vekt på ei praktisk tilnærming til de teoretiske temaene og arbeidsformene, noe som krever en aktiv deltaking fra studentene både gjennom dialog i timene og gjennom oppgaveløsing, både individuelt og i grupper. Det er lagt opp til forelesninger, og rettleiing ved arbeid i grupper og individuelt. Det er også lagt opp til praktiske øvinger, simulatorøvinger og lab-oppgaver. Fagskolen i Troms har en egne simulatorer og laboratorier der studentene kan arbeide med virkelighetsnære utfordringer. Det blir også henta inn kompetanse fra næringslivet i nærområdet, noe som bidrar å bygge opp under læringsmåla i utdanninga, og at studiet utvikler seg i takt med næringslivet. I studentene sitt arbeid med studiekravene, laboratoriearbeid og trening på skolens simulatorer vil det bli gitt individuell rettledning både undervegs og på innleverte studentarbeider. Fagskolen i Troms vil legge til rette for ei kontinuerlig forbedring av kvaliteten på undervisninga og dermed også kontinuerlig forbedring av studiet, noe som igjen skal fremme læreprosessen hos studentene og gi åkt læringsutbytte til studentene. Fagskolen i Troms har i stor grad av individuell tilrettelegging. Undervisningspersonalet vil gi rettledning og undervisning slik at alle vil få best mulig læringsutbytte. Det arbeides i grupper på 24 når klassen er samlet, men på simulator og laboratorier er klassene delt i mindre grupper. Det gir økt mulighet for individuell tilrettelegging. Har studenten behov for tilrettelegging av undervisninga, blir dette tatt opp i møte med alle lærerne som underviser i klassen. Dermed får de lærerne som har behov for det, nødvendig informasjon. Kontaktlæreren vil være den studenten kan drøfte behov for utgreiing med, og få råd fra i forhold til tilrettelegging av eksamen. I henhold til brev fra Sjøfartsdirektoratet av 1 april 2011 referanse /813.4 har vi kun anledning til å gi ekstra tid på eksamener som Side 57 av 68

58 individuell tilrettelegging. Kontaktlæreren vil gi studierettledning og yrkesrettledning til studenter. 8.1 Arbeidskrav / Studiekrav Fagskolen i Troms har obligatoriske arbeidskrav i de fleste emnene. Dette er gjort for å sikre progresjonen i læringa. I tillegg kan arbeidskrav bidra til et jevnere studiebelastning gjennom semesteret. Arbeidskrav inngår derfor i den formative delen av læreprosessen der kravet er arbeidsinnsats. Studentarbeidene blir vurdert til godkjent / ikke godkjent og inngår som en forutsetning for å kunne fremstille seg til sluttvurdering. Arbeidskrav er ikke ei form for eksamen eller emneprøve, og skal derfor heller ikke fremstå som tester der kunnskapsnivået er avgjørende for om en får det godkjent. Hensikten er å sikre studentens læringsutbytte og at studenten har arbeidet for tilegnet seg kompetanse innen temaet/ ene som omfattes av arbeidskravet. Arbeidskrav ved fagskolen i Troms er å betrakte som en serie av obligatoriske krav om arbeid som blir gjennomført som del av det pedagogiske opplegget i emnet. må ha gjort, og fått godkjent, arbeidskravet for å få gå opp til eksamen. Arbeidskrav kan bestå av obligatoriske innleveringer, munnlege framlegg, undervisning, simulatorøvelser, laboratorieøvelser, praksis og liknende. Forskjellen på et emne med og uten arbeidskrav er at noen av aktivitetene er definerte som obligatoriske for å få lov til å ta eksamen. For fagskolen i Troms har alle emna innen utdanninga dekksoffiser arbeidskrav. For oppfylte arbeidskrav blir det bare gitt godkjent eller ikke godkjent, ikke karakter eller bestått. I dette ligg det at kravet til godkjent skal være slik at det kan dokumenteres at studenten har arbeidet med temaer relatert til studieplanen, STCW konvensjonen og forskrift til Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk. Hensikten skal ikke er å vurdere prestasjonen med en karakter, men å sikre at studentene arbeider med faget og at det med grunnlag i arbeidskravene kan gis en god formativ vurdering (vurdering for og som læring) i forhold til studentenes læringsutbytte. fagskolen i Troms benytter begrepet godkjent om bedømming av aktiviteten til en student i et emne som er obligatorisk, og som ikke tel med i sluttkarakteren i et emne. Slike godkjenninger skal utføres av faglæreren eller den som faglæreren gjev fullmakt til. 9 Sluttvurdering og Eksamen Vurdering for utdanninga dekksoffiser er gitt under emnebeskrivinga.: 9.1 Forutsentinger for vurderingssystem Den maritime fagskolen gir sertifikatutdanninger til skipsoffiserer både på dekk og i maskin. All undervisning og vurdering skal være i tråd med STCW konvensjonen regel I/6 og avsnittene A-I/6 og B-I/6 og FOR Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk. Sjøfartsdirektoratet har satt krav til at det Side 58 av 68

59 skal være et formelt samarbeid om eksamen mellom minimum tre tilbydere av fagskoleutdanning som omfatter felles eksamensoppgave, sensur og klagesensur. Beskrivelse som følger viser den vurderingspraksis som praktiseres av tilbydere av maritim utdanning i fagskolen i dag. Det pålagte eksamensregimet fordrer en utvikling av vurderingsformer og metoder som på best mulig måte avdekker kandidatenes kompetanse både i forhold til den formative og den summative vurdering. Den samlede vurderingsformen som beskrives under, sammen med metoder og vurderingskriterier beskrevet i emneplanene, ivaretar studentens behov for vurdering for læring, yrkesfaglig forankring og kompetansenivå. 9.2 Spesielt for vurdering og eksamen ved maritim fagretning Sluttvurdering skal organiseres og gjennomføres i tråd med utdanningstilbyders reglement og STCW-konvensjonens regel I/6 og de aktuelle avsnitt i STCW koden som er relevant for de enkelte emner. For å støtte opp om den indre læringsprosessen hos hver enkelt student, kreves fagligpedagogiske lærerstøtte. Den fagligpedagogiske lærerstøtten sikres gjennom et planlagt og fundert læringsprogram, der fokuset settes på den totale læringsprosessen i forhold til den kompetanse som kreves av studentene. For å sikre at utfordringene som gis studenten i form av oppdrag ikke skal ligge over studentenes proksimale utviklingssone, kan det knyttes flere oppdrag til samme arbeidskrav/studiekrav. Lærernes bevissthet om hva som er studentenes mestringssone og proksimale utviklingssone er avgjørende for å kunne følge studenten opp i hans/hennes læringsarbeid. Kompetansekravene i emneplanene beskriver kunnskaper, forståelse og dyktighet kandidaten skal ha i en rekke temaer knyttet til STCW konvensjonens krav. Disse delkompetansene er av både teoretisk og praktisk art og skal være gjenstand for sluttvurdering. For å ha mulighet til å kontrollere om kandidaten har den nødvendige kompetanse som skal til for å tilfredsstille konvensjonens krav, er det nødvendig å benytte flere metoder eller kombinasjoner av metoder. De aller fleste emneplanene har kompetansekrav som både krever teoretisk kunnskap, praktiske ferdigheter og muntlig fremstillingsevne. Derfor er det nødvending med et vidt spekter av mulige vurderingsformer for å unngå for stor forutsigbarhet og for å kunne foreta sluttvurdering i alle emneplanens kompetansekrav. For å skape en forutsigbar sluttvurderingsform for studentene og for å sikre god underveisvurdering og økt læringstrykk, er det etablert et vurderingssystem som består av to faser: 1. Arbeid med oppdrag knyttet til arbeidskrav/studiekrav. forankret i emneplanene og som resulterer i studentarbeider som vurderes til godkjent eller ikke godkjent. 2. Emneprøver som sikrer en faglig vurdering av studentens kompetanse i hele omfanget av emneplanen og dermed sikrer at studenten har kompetanse som Side 59 av 68

60 kreves i henhold til «Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk» og STCW-/8 konvensjonen med endringer. 3. Sluttvurdering i det enkelte emne med omfang hentet fra deler av den enkelte emneplan. 9.3 Studieoppdragene/ Arbeidsoppdragene Sentralt i læringsprosessen står emneplanene som beskriver den kompetansen studentene skal skaffe seg. Det kan gis flere studieoppdrag/ arbeidsopdrag innenfor emneplanenes rammer som skal resultere i studentarbeider. De studieoppdrag som gis for å generere læring, skal bidra til studentaktivitet og en fagligpedagogisk planlagt læringsprosess som ivaretar studentenes individuelle behov for utfordringer. Det betinger at de oppdrag som gis må gi studentene det handlingsrom som er nødvendig for å gi utfordringer som ligger innenfor studentens proksimale utviklingssone. Studieoppdragene kan ha en form som varierer mellom skriftlige, muntlige, praktiske arbeidsformer eller kombinasjon av disse. Det oppfordres til å legge til rette for bruk av simulatorer og laboratorier i studentenes arbeid med å løse studieoppdragene. Studieoppdragene skal vurderes til godkjent eventuelt ikke godkjent, og det kan knyttes ulike former for tester relevant til det enkelte studieoppdraget for å avgjøre om studenten eier kompetansen. Dette kan være aktuelt der for eksempel studenter arbeider i grupper for å løse et studieoppdrag. Som prinsipp for valg av metode, vil fremgangsmåten ved utarbeidelse av studieoppdrag være å begynne med å beslutte hvilke kompetanseområder som skal være gjenstand for vurdering. Med bakgrunn i de valgte kompetanseområder velges den best egnede metode eller kombinasjon av metode. For å sikre at utfordringene som gis studenten i form av studieoppdrag ikke skal ligge over studentenes proksimale utviklingssone, kan det knyttes flere oppdrag til samme emne. Lærernes bevissthet om hva som er studentenes mestringssone og proksimale utviklingssone er avgjørende for å kunne følge studenten opp i hans/hennes læringsarbeid. Vurderingskriterier Bruk av åpne problemstillinger hvor det å vise kompetanse, slik det går fram av tabellene i STCW-koden, gjør bruk av forskjellige kriterier i vurderingen nødvendig. Vurderingskriteriene som er listet opp under, består både av faglige kriterier og personlige kriterier og kommer i tillegg til kriterier gitt i emneplanene. Valg av kriterier må gjøres i forhold til nivå og kompetansekrav. Det er viktig at vurderingskriteriene legges til grunn for vurderingen slik at studentene kan vite hva som kreves av dem når den helhetlige kompetansen skal vurderes. Kriteriene for vurdering skal bekjentgjøres i alle studieoppdrag/ arbeidskrav, emneprøver og eksamensoppgaver. e skal informeres om hvilke kriterier som legges til grunn i vurdering. Eksempel på vurderingskriterier som kan benyttes i tillegg til kriteriene som kommer til uttrykk i emneplanene: Side 60 av 68

61 1. Vise yrkesfaglig forankring 2. Vise faglig innsikt 3. Belyse tverrfaglighet 4. Integrere teori og praksis 5. Reflektere over egen og andres praksis 6. Vurdere tema kritisk 7. Vise nøyaktighet 8. Vise kreativitet 9. Vise systematikk og nytenkning 10. Vise forståelse for ulike innfallsvinkler 11. Fremme egne argumenter og meninger 12. Belyse sentrale emner 13. Analysere og tolke på bakgrunn av faglige vurderinger 14. Vise selvstendighet 15. Vise evnen til samarbeid 16. Bruke informasjon og kildehenvisning riktig 17. Vise faktakunnskaper og evne til å håndtere fakta, generelle prinsipper og teorier 18. Kan gjengi innlært stoff 19. Tabell A og B i STCW-koden Sluttvurdering (eksamen) Kvalifisering for sluttvurdering Studenter som skal fremstille seg til sluttvurdering må ha alle obligatoriske studentarbeid godkjent. I dette inngår også at der det er integrert obligatoriske tester eller muntlige høringer må disse være bestått. Studentarbeidene dekker alle læringsutbyttebeskrivelsene som er beskrevet i emnet. I de tilfeller hvor studentarbeidene ikke har vært individuelle kan det gjennomføres en individuell vurdering av hver enkelt student innen emnet. Fravær fra obligatoriske øvinger/laboratorier/ simulatorer/prosjekt/vurderinger resulterer i at aktiviteten skal gjennomføres før studenten kan fremstille seg til sluttvurdering. har to forsøk på å få et studentarbeid godkjent. I særlige tilfeller kan rektor gi dispensasjon for et tredje og siste forsøk, Søknadsfristen for et tredje og siste forsøk er 3 uker etter at studenten er gjort kjent med, eller burde ha gjort seg kjent med, resultatet av andre forsøk. Dersom studentarbeidene ikke er levert innen frist fastsatt i studiekravet/ arbeidskravet / oppdraget, regnes dette som et forsøk. Fristen for andre forsøk er ti (10) virkedager fra innleveringsfrist for første forsøk. I særskilte tilfeller kan rektor gi utsatt innleveringsfrist etter skriftlig søknad. Søknaden må fremstilles minimum tre dager før innleveringsfristens utløp. Studiearbeider kan være gruppearbeider, men skal etterfølges av en individuell vurdering. Denne kan gjøres skriftlig, praktisk/muntlig eller muntlig og skal ende opp i én karakter. 9.4 Utvikling av oppgaver til skriftlig eksamen Side 61 av 68

62 STCW-konvensjonene og Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk legger sterke føringen for hvordan kompetanse skal vurderes og hvilke kriterier som skal ligge til grunn for vurderingen. Sjøfartsdirektoratet krever at det som et minimum skal være etablert et formalisert eksamenssamarbeid mellom minst tre tilbydere. I dette samarbeidet vil de samarbeidende skolene ha følgende roller: Eksamensskole Sensorskole Klageskole. For å sikre at selve prøven ikke er kjent for den enkelte faglærer, skal det etter krav fra Sjøfartsdirektoratet foreligge minst tre forslag til eksamen i de forskjellige emnene. Av disse skal det trekkes ut to som skal benyttes, en for ordinær prøve og en for ny/utsatt prøve. Hvilke eksamensopplegg som blir trukket ut, skal ikke være kjent for lærere og studenter før eksamen starter. Samarbeidet mellom tilbyderne skal også omfatte sensur og klagesensur. Sluttvurdering skal organiseres og gjennomføres i tråd med utdanningstilbyders reglement og STCW-konvensjonens regel I/ Avsluttende vurdering Grunnlaget for avsluttende vurdering i et emne omfatter elementene: Underveisvurderinger av emnet basert på emneprøvene uttrykt som en emnekarakter. Eksamenskarakteren. Hver av disse to elementene er likeverdige og må være bestått før de samordnes til en samlet karakter. Samordning skjer etter følgende system, der K1 og K2 representerer emne- og eksamenskarakterene (eller motsatt, den beste av de to karakterene settes som K1) og Kv er karakteren som skal skrives på vitnemålet: K1 K2 KV A A A K1 K2 KV A B A B B B K1 K2 KV A C B B C B C C C K1 K2 KV A D B B D C C D C D D D K1 K2 KV A E C B E C C E D D E D E E E A F F B F F C F F D F F E F F Side 62 av 68

63 Eksamen i emner innen dekksoffisersutdanningen på det operative nivået, 1. studieår Emnekode Emnebeskrivelse Eksamensform (FTM01 og 03) 00TM01A Navigering på operativt nivå 5 timer skriftlig 00TM01B Lasting, lossing og stuing på operativt nivå 5 timer skriftlig 00TM01C 00TM01D Kontroll av skipets drift og omsorg for personer om bord på operativt nivå Generell radiooperatøropplæring (General Operator Certificate) 5 timer skriftlig 3 timer skriftlig prøve og muntlig / praktisk prøve a 55 min.* 00TM01E Maritim engelsk på operativt nivå 4 timers skriftlig 00TM01F Fysikk på operativt nivå Ett av disse 00TM01G 00TM01H Matematikk på operativt nivå Norsk kommunikasjon på operativt nivå emnene trekkes ut til en 4 timer skriftlig eksamen * GOC-eksamen skal bestå av både en skriftlig og en praktisk / muntlig eksamen. Eksamen i GOC er en sertifikatprøve som vurderes til bestått / ikke bestått jfr. retningslinjene. Jfr. FOR nr. 1258: Forskrift om sertifikat for radiooperatører i GMDSS-systemet. Eksamen i emner innen dekksoffisersutdanningen på ledelsesnivå, 2. studieår Emnekode Emnebeskrivelse Eksamensform (FTM01) 00TM01I Navigering på ledelsesnivå 5 timer skriftlig 00TM01J Lasting, lossing og stuing på ledelsesnivå 5 timer skriftlig 00TM01K Kontroll av skipets drift og omsorg for personer om bord på ledelsesnivå 5 timer skriftlig 00TM01M Maritim engelsk på ledelsesnivå 4 timers skriftlig 00TM01N Fysikk på ledelsesnivå Ett av disse 00TM01O 00TM01P Matematikk på ledelsesnivå Norsk kommunikasjon på ledelsesnivå emnene trekkes ut til en 4 timer skriftlig eksamen Side 63 av 68

64 9.6 Vurdering ved eksamen Sensorene skal ta utgangspunkt i helheten i besvarelsen og vurdere den sentrale faglige kompetansen. Sensorene skal vurdere studentens evne til å få fram hvordan hun/han bruker de teoretiske kunnskapene til å løse utfordringene de blir stilt overfor. Vurderingen skal være en total og helhetlig vurdering av studentens kompetanse sett i forhold til de læringsutbyttene og kriteriene som er gitt i utfordringene. Vurdering av de individuelle testene og studentarbeider kan klages på. Klage vurderes av en annen lærer. Emneprøvene danner grunnlaget for emnekarakteren, og kan påklages. Klage behandles etter reglene for klage på eksamen. Ved ordinær sensur av eksamen er det ekstern sensor og faglærer (lokal sensor) som foretar sensuren. Ved uenighet er det ekstern sensor som beslutter. Ved skriftlig sluttvurdering kan kandidaten be om begrunnelse for karakterfastsettelsen innen tre uker etter at resultatet ble klart. Ved muntlig eller kombinert sluttvurdering må kravet om begrunnelse fremsettes eksamensdagen. Sensor kan velge om begrunnelsen skal gis skriftlig eller muntlig. Klagefristen stanses når begrunnelse kreves og vil være tre uker etter begrunnelse er mottatt eller kandidaten burde gjort seg kjent med resultatet. Ved klage er det to sensorer fra klageskolen som foretar klagesensuren. Denne praktiseres som en ny sensur, der disse sensorene ikke får noe informasjon om den første sensurens resultat. Det kan klages på formelle feil og på resultatet av sensuren. Klagen må fremsettes skriftlig til utdanningstilbyders ledelse og underskrives av klageren eller eventuelt av fullmektig. Klagen skal nevne det som blir påklaget, og dersom det er nødvendig, gi opplysninger som gjør det mulig å avgjøre spørsmål om klagerett og om klagefristen er holdt. Klagen skal være begrunnet. Fristen for å klage er tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Skjer underretningen ved offentlig kunngjøring, begynner klagefristen å løpe fra den dag vedtaket første gang ble kunngjort. For den som ikke har mottatt underretning om vedtaket, løper fristen fra det tidspunkt han har fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til vedtaket. Styret for den enkelte fagskole er klageinstans for formelle feil. Side 64 av 68

65 10 Kvalitativ forklaring av karaktertrinn Universitets- og Høyskolerådet (UHR) har utarbeida følgjene karakterskala og forklaring som grunnlag for karaktersetting. Forklaringa bygger på de grunnprinsippa som blir lagt til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høgskolesystemet. Tabell 2: Kvalitativ forklaring av karaktertrinna. Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Med karakteren E menes at kandidaten tilfredsstiller kravene i til kompetanse i «Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk» 11 Sluttdokumentasjon e som fullfører og består utdanninga, får et vitemål som dokumentasjon. På vitemålet står utdanning, eventuell fordypning. Vitnemålet inneholder de emnene som inngår i utdanninga. For 2-årig utdanning på heiltid utgjør dette 120 fagskulepoeng. I hvert emne står det omfang i form av fagskolepoeng og oppnådd karakter. For at det skal kunne skrives ut vitnemål, må heile studiet være fullført, og eksamen være avlagt og bestått. Etter avbrutt utdanning eller ikke bestått utdanning blir det skrevet ut en karakterutskrift som dokumentasjon på hvilke enkeltemner som er bestått. Vitnemålet blir merka med Vocational Diploma VC, med tanke på internasjonalt bruk. Vitnemålet vil i tillegg inneholde læringsutbyttebeskrivelsene. Side 65 av 68

66 12 KS-system Utdanningen ved Fagskolen blir kvalitetssikret gjennom skolen sitt kvalitetssystem, som er sertifisert av det DNVGL etter reglene om sertifisering av maritime akademi (Maritime Training Providers) og er godkjent av Sjøfartsdirektoratet og NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga). Lenke til fagskolens kvalitetssystem: 13 Fagskolereglementet. Reglementet gjelder for alle studenter ved skolen under opplæring. Reglementet gjelder også ved opplæringsformer og aktiviteter som gis under skolen sitt ansvar og regi utenfor skolen sitt område, så langt dette ikke er i strid med lokalgitt/stedlige retningslinjer. Rektor kan for det enkelte tilfelle eller en bestemt situasjon godkjenne egneretningslinjer. Reglementet skal fremme samhandling, god orden og gode arbeidsvaner og slik legge til rette for et godt læringsmiljø for studenter og ansatte. Skolen sitt reglement omtaler studentene sine rettigheter og plikter, fraværsordning, behandling av disiplinærsaker og klagerett for studentene. e ved Fagskolen plikter å sette seg inn i, og forstå reglementet. Reglementet finnes på skolens kvalitetssystem. 14 Helsekrav for sjøfolk: Det gjøres oppmerksom på egne helsekrav for sjøfolk jf: FOR nr 1309: Forskrift om helseundersøkelse av arbeidstakere på skip: Side 66 av 68

67 15 Struktur i utdanninga Fagskolen i Troms avdeling Tromsø Dekksoffiser Struktur i utdanninga Kryssreferanser Styringsdokumenter - F-S-Fremdriftsplan 00TM01A - Navigering på det operative nivået F-S-Fremdriftsplan 00TM01B - Lasting, lossing og stuing på operativt nivået Styringsdokumenter - F-S-Fremdriftsplan 00TM01C - Kontroll av skipets drift og omsorg for personer om bord på det operative nivået Styringsdokumenter - F-S-Fremdriftsplan 00TM01D - Generell radiooperatøropplæring (General Operator Certificate) Styringsdokumenter - F-S-Fremdriftsplan 00TM01E - Maritim engelsk på operativt nivå Styringsdokumenter - F-S-Fremdriftsplan 00TM01F - Fysikk på operativt nivå Styringsdokumenter - F-S-Fremdriftsplan 00TM01G - Matematikk på operativt nivå Styringsdokumenter - F-S-Fremdriftsplan 00TM01H - Norsk kommunikasjon på operativt nivå Styringsdokumenter - F-S-Fremdriftsplan 00TM01I - Navigering på ledelsesnivå Styringsdokumenter - F-S-Fremdriftsplan 00TM01J - Lasting, lossing og stuing på ledelsesnivå Styringsdokumenter - F-S-Fremdriftsplan 00TM01K - Kontroll av skipets drift og omsorg for personer om bord på ledelsesnivå Styringsdokumenter - F-S-Fremdriftsplan 00TM01M - Maritim engelsk på ledelsesnivå Styringsdokumenter - F-S-Fremdriftsplan 00TM01N - Fysikk på ledelsesnivå Styringsdokumenter - F-S-Fremdriftsplan 00TM01O - Matematikk på ledelsesnivå Styringsdokumenter - F-S-Fremdriftsplan 00TM01P - Norsk kommunikasjon på ledelsesnivå Eksterne referanser Beskrivelse av de utvalgte faglige kriterier Dekksoffiser på operativt nivå FTM03 - Utdanningsplan for det maritime fagskoletilbudet Dekksoffiser på operativt nivå Troms fylkeskommune Sign: Harry Haugen RefNr: Ver: 1.06 / Side 1 av 68