Fagskolen i Troms avdeling Tromsø. Studieplan. Maskinoffisersutdanningen på ledelsesnivå

Transkript

1 Studieplan Maskinoffisersutdanningen på ledelsesnivå Fagskolen i Troms avdeling Tromsø skolested Rambergan 120 fagskolepoeng Kull August 2017 Side 1 av 74

2 INNHOLD 1 Innledning Beskrivelse av maskinist utdanningen Læringsutbyttebeskrivelser (LUB) Opptakskrav Søkere med utenlandsk utdanning Opptak utenom poengreglene Forhåndsløfte Poengberegning og rangering Realkompetansevurdering Organisering av studiet Emneoversikt Tabell 1: Emneoversikt og arbeidsbelastning for maskinoffisersutdanningen Emne første studieår Emne - 00TM02A - Maskineri på det operative nivået Emne - 00TM02B - Elektriske og elektroniske anlegg og kontrollinstallasjoner på det operative nivået Emne - 00TM02C - Vedlikehold to reparasjoner på ledelsesnivå Emne - 00TM02D - Kontroll av skipets drift og omsorg for personer om bord på det operative nivået Emne - 00TM02E - Maritim engelsk på operativt nivå Emne - 00TM01F - Fysikk på operativt nivå Emne - 00TM02G - Matematikk på operativt nivå Emne - 00TM02H - Norsk kommunikasjon på operativt nivå Emne Andre studieår Emne - 00TM02I - Maskineri på ledelsesnivå Emne - 00TM02J - Elektriske og elektroniske anlegg og kontrollinstallasjoner ledelsesnivå Emne - 00TM02K - Vedlikehold to reparasjoner på ledelsesnivå Emne - 00TM02L - Kontroll av skipets drift og omsorg for personer om bord på ledelsesnivå Emne - 00TM01M - Maritim engelsk på ledelsesnivå Emne - 00TM01N - Fysikk på ledelsesnivå Emne - 00TM01O - Matematikk på ledelsesnivå Emne - 00TM01P - Norsk kommunikasjon på ledelsesnivå Annet utstyr til opplæringen som er studentens ansvar: Undervisningsformer og læringsaktiviteter Studiekrav / Studiekrav Sluttvurdering og Eksamen Forutsetninger for vurderingssystem Spesielt for vurdering og eksamen ved maritim fagretning Studieoppdragene/ Arbeidsoppdragene Utvikling av oppgaver til skriftlig eksamen Avsluttende vurdering Vurdering ved eksamen Kvalitativ forklaring av karaktertrinn Sluttdokumentasjon KS-system Side 2 av 74

3 13 Fagskolereglementet Helsekrav for sjøfolk: Struktur i utdanningen... 1 Side 3 av 74

4 1 Innledning Norge har lange sjøfartstradisjoner som kan spores mange tusen år tilbake i tid. Helt fra Ottars ferder til Bjarmeland og besøket hos kong Alfred på slutten av 900-tallet og frem til i dag har vi skapt livsgrunnlag fra aktiviteter knyttet til havet. Maskinoffisersutdanningen i Tromsø har sin historie tilbake tolv unge menn startet sin maskinist utdanning på Tromsø maskinistskole 1 oktober Fra den gang og frem til i dag har det vært en formidabel utvikling av teknologi og drift av både skip og i utdanningen. Som et resultat av endringer i den internasjonale konvensjonen «Standards of training, certification and watchkeeping for seafarers» (STCW-78) i 1995 ble skolen underlagt krav om revisjon godkjenning fra Sjøfartsdirektoratet. Maskinoffiserutdanningen har vært en fagskoleutdanning siden august 1998 og har vært godkjent av NOKUT (Norsk organ for kvalitet i utdanning) siden Maskinistutdanningen er en selvstendig 2-årig utdanning på tertiært nivå som bygger på kompetanse til personer med fagbrev som motormann. Utdanningen passer godt for deg som ønsker en karriere som maskinist eller maskinsjef i innenriks og utenriks sjøfart, fiskeri eller andre næringer som krever maskinoffisersertifikater. Arbeidsmarkedet krever kunnskapsrike og reflekterte medarbeidere for å kunne løse oppgaver innenfor en teknologi som er fremtidsorientert og i stadig utvikling. En ferdig utdanna fagtekniker fra maskinoffisersutdanningen vil etter en kadettperiode kunne løse maskoffiserssertifikat og tjenestegjøre som offiser på alle typer fartøy med ubegrenset størrelse. Med erfaring vil du kunne løse sertifikat som maskinoffiser klasse 1 og tjenestegjøre som førstemaskinist eller maskinsjef på alle typer skip. Vedkommende skal tilfredsstille den nødvendige teoretiske kompetansen som formskriften «Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk» krever. Opplæringa skal gi et godt fundament for å forstå de forhold som må vurderes av maskinoffiseren, med vekt på sikker drift av skip og omsorg for personell og last. Som maskinoffiser er du, i likhet med maskinoffiseren, en offiser som jobber på båt. Båtene kan være fiskefartøy, passasjerbåter så vel som offshore- og handelsskip. Du kan jobbe på båter som befinner seg over hele verden, alt fra fjerne verdenshav til Nordsjøen og norske fjorder. Som førstemaskinist er du maskinsjefens nestkommanderende og stedfortreder på et skip. førstemaskinisten har hovedansvar for daglig drift og vedlikeholdsarbeid. Som førstemaskinist gjør du også administrativt arbeid og har ansvar for sikkerhet og vedlikehold i maskinrom. Som maskinsjef er du øverste leder for skipets tekniske tilstand, tekniske personell og rapporterer til kapteinen. I tillegg til tekniske maritime kunnskaper, må du ha kunnskaper om ledelse og økonomi. Side 4 av 74

5 2 Beskrivelse av maskinist utdanningen En maskinist må kunne handtere en tverrfaglig hverdag, samtidig må maskinisten kunne utøve og tilegne seg avansert kompetanse på eget fagfelt. Sjøfart er en internasjonale næring og internasjonale standarder har ført til at krav fra myndighetene blir stadig strengere. Utdanningen skal til enhver tid være i tråd med krav fra myndighetene. Dette gjelder alle forhold knyttet til sjøfart. Alle emnene er forankret i STCW konvensjonen, også Norskfaget når vi betrakter det som et kommunikasjonsfag. Emnenes innhold skal møte disse kravene. Utdanningen skal tilby faglig opplæring som er tilpassa dagens krav, stimulere studentens lederferdigheter med vekt på atferd og holdninger. Øvelser på simulatorer og i grupper skal trene studenten til gode ferdigheter til å kommunisere med framtidige medarbeidere. skal være kjent med bruk av digitale verktøy og kunne bruke disse effektivt i en arbeidshverdag. Fagområdet består av emne som for maskineri, elektriske og elektroniske anlegg og kontrollinstallasjoner, vedlikehold og reparasjoner, omsorg for skip og mannskap som alle har en sikkerhetsfokusert tilnærming. En ferdig utdanna maskinoffiser skal ha solid praksis og oppdaterte teoretiske kunnskaper som danner grunnlaget for å løse maskinoffisersertifikat. skal etter studiet kunne velge gode og relevante løsninger for miljøvennlig og sikker drift av skip, og som gjør minst mulig skade på miljøet. 3 Læringsutbyttebeskrivelser (LUB) I 2011 fastsatte Kunnskapsdepartementet "Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring" (NKR). Dette er knyttet til European Qualification Framework (EQF) noe som gjør det mulig å sammenligne kvalifikasjoner i alle EU/EØS-land. I fremtiden er det meningen at alle kvalifikasjonsbevis utstedt av nasjonale myndigheter skal ha en klar referanse til EQF-systemet. NKR beskriver ulike nivåer av kvalifikasjoner i form av læringsutbytte ved hjelp av et åttedels rammeverk. Hensikten er å gjøre det lettere å sammenligne nasjonale kvalifikasjoner med andre lands kvalifikasjoner, og dermed øke mobiliteten i utdanning og arbeidsmarked. Læringsutbyttet skal beskrive kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som studentene oppnår ved fullført utdanning. Utdanningen som studentene oppnår skal være relevant for yrkesfeltet, noe som medfører at innholdet i utdanningene til enhver tid skal oppdateres i tråd med utviklingen til yrkesfeltet. Et læringsutbytte forklarer hva en student vet, kan og er i stand til å gjøre som resultat av en læringsprosess. For alle utdanninger utarbeides det læringsutbyttebeskrivelser (LUB) for utdanningen som helhet og for hvert emne. En benytter da begrepet overordnet læringsutbyttebeskrivelser for utdanningen. Utdanningen Elkraft er ei toårig utdanning på fagskolenivå og høyrer heime på nivå 5.2 i NKR. Side 5 av 74

6 Tabell 1: Overordnet læringsutbyttebeskrivelser for maskinoffisersutdanningen på ledelsesnivå Overordnet LUB for studiet maskinoffisersutdanningen på ledelsesnivå KUNNSKAP Kandidaten: har kunnskap om konstruksjon, reparasjoner, vedlikehold og drift av maskineri med tilhørende verktøy og systemer om bord på skip tilsvarende krav satt i STCW for maskinsjef og førstemaskinist har kunnskap om konstruksjon, reparasjoner, vedlikehold og drift av elektriske og elektroniske anlegg med tilhørende verktøy og systemer om bord på skip tilsvarende krav satt i STCW for maskinsjef og førstemaskinist har kunnskap om økonomi og ledelse, norsk, engelsk, matematikk og fysikk tilsvarende krav beskrevet i de forskjellige funksjoner i STCW som gjelder for maskinsjef og førstemaskinist har kunnskap om vern av havmiljøet, et skips sikkerhet og omsorg for personer om bord på skip kan vurdere eget arbeid som ledende maskinoffiser i forhold til IMOs konvensjoner, regelverk, avtaleverk, prosedyrer og forskrifter har kunnskap om internasjonal skipsfart og kjennskap til maritim næring kan oppdatere sin kunnskap om marint miljø, maritim sikkerhet og skipsteknisk drift kjenner til skipsfartens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet både nasjonalt og internasjonalt har innsikt i egne utviklingsmuligheter innad i bedriften, hos verft og utstyrsleverandører, samt beslektede yrker FERDIGHETER Kandidaten kan gjøre rede for sine faglige valg av materialer, metoder, prosesser og teknikker i ledelsen av skipets reparasjoner, vedlikehold og teknisk drift kan reflektere over sin egen utøvelse som ledende maskinoffiser og justere denne under veiledning kan finne og henvise til informasjon og fagstoff, regelverk, avtaleverk, prosedyrer og forskrifter og vurdere relevansen for den skipstekniske driften kan kartlegge en situasjon som oppstår i maskinrommet eller ved andre driftssystemer ombord, identifisere hvordan dette påvirker skipets sikkerhet og identifisere behov for å iverksette tiltak Side 6 av 74

7 GENERELL KOMPETANSE Kandidaten kan planlegge og gjennomføre oppgaver og prosjekter innen skipsteknisk drift, alene og sammen med kolleger ombord, i tråd med etiske krav og retningslinjer kan utføre arbeid med drift, overvåking og vedlikehold av maskiner, elektriske og elektroniske anlegg i tråd med lover, forskrifter, produsentens anbefalinger og bedriftens interne regelverk kan bygge relasjoner med andre med skipsteknisk kompetanse, og på tvers av fag, samt med leverandører av varer og tjenester kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innen skipsteknisk drift, samt eksterne målgrupper som leverandører, myndigheter og klasseselskap, og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis ved drift, vedlikehold og operasjon av skip kan bidra til organisasjonsutvikling ombord ved å ta i bruk nye arbeidsmetoder og ny teknologi 4 Opptakskrav Opptakskrav til Fagskolen i Troms er: a) Fullført og bestått videregående opplæring med yrkeskompetanse eller studiekompetanse. Informasjon om hvilke fagbrev, svennebrev eller kompetanser som gir rett til opptak på den enkelte fordypning finnes nedfelt i studieplanen for tilbudet. b) Minst 5 års relevant praksis uten fagbrev og med realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i VG1 (grunnkurs) og VG2 (videregående kurs 1) som fordypningene det søkes opptak på ved fagskolen bygger på, jamfør punkt a og den respektive studieplan. Ved opptak med bakgrunn i realkompetanse, må studentene fremlegge dokumentasjon på at de har realkompetanse tilsvarende de ordinære opptakskravene. For enkelte fordypninger ved Fagskolen i Troms kan det være avvikende opptakskrav. Det henvises til studieplanene for de respektive fordypningene. c) Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass. mister plassen dersom han/hun ikke består eller ikke fullfører fagprøven. Fagprøven må være gjennomført innen 31. desember i opptaksåret. d) For opptak til Maritim fagskoleutdanning kreves grunnleggende sikkerhetskurs for sjøfolk jfr. STCW regel VI/1 avsnitt A-VI/1 2-4 Søkere med utenlandsk utdanning Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende fagskoleutdanningen ved Fagskolen i Troms. Søkere utenfor Norden må, ved autorisert translatør, dokumentere likeverdig opplæring og praksis. Søkerne må ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de felles allmenne fagene tilsvarende Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige studieretninger i Kunnskapsløftet 2006, samt oppfylle krav om relevant praksis eller utdanning fra hjemlandet. Søkere må ha kunnskaper tilsvarende nivå B2 i «Test i norsk høyere nivå» (Bergenstesten). Side 7 av 74

8 2-5 Opptak utenom poengreglene Søkere kan tas opp utenom poengreglene på særskilt grunnlag. Som særskilt grunnlag regnes sosiale, helsemessige eller andre særlige forhold som gir grunn til å anta at eksamensresultatene ikke gir et riktig bilde av søkerens kvalifikasjoner. Kvalifiserte søkere som ikke kan poengberegnes, rangeres av opptakskomiteen etter individuell vurdering. Søkere som tas opp på særskilt grunnlag, må fylle de formelle opptakskrav. 2-6 Forhåndsløfte Søkere som har dokumentert behov for tidlig svar, kan be om forhåndsløfte. Forhåndsløfte kan gis til søkere som normalt ville ha fått tilbud om studieplass ved forrige ordinære opptak. 2-7 Poengberegning og rangering Beskrivelse Poeng Fullført og bestått videregående 100 poeng opplæring med fag/svennebrev Minst 5 års relevant praksis uten 100 poeng fagbrev, og med realkompetanse i felles allmenne fag Relevant praksis/ fartstid utover 1 poeng per mnd. det generelle grunnlag for opptak, jf. gjeldende studieplan Fagprøve med «bestått meget 25 poeng godt» Fagprøve i annet fag utover det 50 poeng generelle opptakskrav inkl. praksistid Det gis gjennomsnittlig Multipliseres med 10 karakterpoeng av karakterene i alle fag på Vg2 og tverrfaglig eksamen Den med høyest poengsum rangeres først. Ved lik poengsum skal det kjønn som er underrepresentert i det yrket eller den profesjon opplæringen skal føre fram til, kvoteres. Opptakskriterier for fagskoleutdanning m/poengberegning finnes på nettsiden Side 8 av 74

9 2-8 Realkompetansevurdering Det er opptakskomiteen ved skolestedet med utdanningstilbudet ved Fagskolen i Troms som har ansvar for å gjennomføre realkompetansevurdering. Søkerens kompetanse blir vurdert opp mot læreplanmål i videregående opplæring innen relevante programområder. Opptak gjort på bakgrunn av realkompetanse gjelder for den utdanningen realkompetansen er knyttet til. Informasjon om hva som er relevant yrkesutdanning er nedfelt i studieplanene. Søkere som søker studieplass på bakgrunn av realkompetanse kan være: a) Søkere som har fullført videregående opplæring, men i et annet utdanningsprogram enn det som er det formelle opptakskravet b) Søkere som ikke har fullført videregående opplæring c) Søkere med utenlandsk utdanning Søkere må dokumentere kompetanse i felles allmenne fag som svarer til nivå 4 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR), ha fylt 23 år i søkeåret og må ha minst 5 års relevant arbeidserfaring for utdanningen det søkes opptak til. Bestemmelser om annullering av realkompetansevurdering finnes i kap. 6 i forskriften. Bestemmelser om klage på vedtak om realkompetansevurdering finnes i kap. 7 i forskriften. 5 Organisering av studiet Utdanningen er bygd opp av 16 emner som består av flere tema. Strukturen i emnene er bygd etter STCW-konvensjonen, «Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk» og følger den nasjonale standarden for toårig maskinoffisersutdanning under NUTEF. Sammenhengen mellom de overordnede læringsutbyttebeskrivelsene og læringsutbyttebeskrivelsene for emnene er beskrevet i en eigen tabell. Der viser en hvordan de overordnede læringsutbyttene for maskinoffisersutdanningen henger sammen med læringsutbyttene i hvert emne. Det går og fram av tabellen hvordan de overordnede læringsutbyttene henger sammen med punktene i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Et fulltids studieår består av 60 fagskolepoeng. Timebelastningen for et fulltidsår er 1700 timer pr studieår, dette inkluderer all pedagogisk organiserte aktiviteter slik som undervisning, laborering, simulering, forberedelser til sluttvurdering og arbeid med studiekrav, og stipulert egenarbeid for studentene, se Tabell 1. Fronter blir brukt som læringsplattform og til å administrere studiet. Heri til å formidle oppgaver og læringsressurser til studentene. e leverer studentarbeidene på fronter og har tilbud om tilbakemeldinger på deres arbeid. e får tilbakemelding på sitt arbeid og får informasjon om forbedringspunkt som de kan jobbe videre med for å utvikle seg ytterligere. Disse arbeida blir vurdert til godkjent / ikke godkjent. Det er krav om at de må være godkjente for å kunne få vurdering med karakter i emnene. Alle emner blir vurdert med en emnekarakter som baserer seg på muntlig, praktisk, skriftlig eller kombinert prøving gjennomført i løpet av skoleåret. I tillegg er det obligatorisk eksamen i alle emner med unntak av matematikk, fysikk og norsk som er trekkemner. Maskinoffisersutdanningen blir tilbydd som ordinær stedbunden 2-årig utdanning på fulltid med 60 fagskolepoeng pr studieår. Studiet er bygd opp av et første og et andre år, med avsluttende eksamener begge årene. Ved bestått første år vil det bli utstedt «ressult of assessment» som dokumenter kompetanse til å løse maskinsertifikat på operativt nivå. Studenter som av ulike grunner ønsker å avslutte studiet etter første år kan gjøre dette. Totalt utgjør dette 60 fagskolepoeng. Dersom studenten gjennomfører 2-årig maskinoffisersutdanning vil studenten ved bestått i alle emner få utstedt vitnemål som danner grunnlag for å løse maskinsertifikat på ledelsesnivå. Totalt utgjør den toårige utdanningen 120 fagskolepoeng. Det settes krav både til oppmøte og deltagelse på obligatoriske prøver, laboreringer, studentarbeider og simulatorøvinger. Manglende deltagelse kan resultere at læringsaktiviteter må tas på nytt før studenten kan fremstille seg til sluttvurdering. Side 9 av 74

10 6 Emneoversikt Figuren over viser en oversikt over alle emner og hvordan de fordeler seg over to studieår. Tabellene under gir informasjon om emneoversikt, arbeidsbelastning og gjennomføring av ordinær utdanning. Tabell 1 viser emneoversikt og arbeidsbelastning for ordinært studium. 6.1 Tabell 1: Emneoversikt og arbeidsbelastning for maskinoffisersutdanningen. Oversikt første studieår Emnekode Emne Fagskolepoeng Organisert ped. Aktivitet Inkludert laborering, simulator, eksamensforberedelser og sluttvurdering og eksamen Selvstudie/ egenarbeid Sum 00TM02A Maskineri, operativt nivå TM02B Skips elektro, operativt nivå TM02C Vedlikehold, operativt nivå TM02D Skipsdrift og omsorg, operativt nivå TM02E Maritim engelsk, operativt nivå TM02F Fysikk, operativt nivå TM02G Matematikk, operativt nivå TM02H Norsk, operativt nivå SUM Side 10 av 74

11 Oversikt andre studieår Emnekode Emne Fagskolepoeng Organisert ped. Aktivitet Inkludert laborering, simulator, eksamensforberedelser Selvstudie/ egenarbeid Sum 00TM02I Maskineri, ledelsesnivå TM02J Skips elektro, ledelsesnivå TM02K Vedlikehold, ledelsesnivå TM02L Skipsdrift og omsorg, ledelsesnivå TM02M Maritim engelsk, ledelsesnivå TM02N Fysikk, ledelsesnivå TM02O Matematikk, ledelsesnivå TM02P Norsk, ledelsesnivå SUM Tabell 2 viser fagskolepoeng per semester for fulltidsstudium. Emnene og tema i hvert emne bygger på de nasjonale planene hvor navn, tema og fagskolepoeng i hvert emne kommer fra de nasjonale planene. Fagskolen i Troms har tilnærma same timeplan for første og andre semester og same timeplan for tredje og fjerde semester. Timeplanene er dynamiske og kan endres i løpet av skoleåret. Eventuelle endringer vil bli kommunisert til studentene i god tid før iverksetting. Fordeling av fagskolepoeng pr semester er gitt i Tabell 2 Undervisning i tabellene inkluderer forelesning, oppgaveløsing, gruppe- og prosjektarbeid, laboratoriearbeid Side 11 av 74

12 Tabell 2: Gjennomføringsmodell ordinært fulltidsstudium. Emnekode Emnenavn Fagskolepoeng H 2017 V 2018 H 2018 V TM02A Maskineri, operativt nivå TM02B Skips elektro, operativt nivå TM02C Vedlikehold, operativt nivå TM02D 00TM02E Skipsdrift og omsorg, operativt nivå Maritim engelsk, operativt nivå TM02F Fysikk, operativt nivå TM02G Matematikk, operativt nivå TM02H Norsk, operativt nivå TM02I Maskineri, ledelsesnivå TM02J Skips elektro, ledelsesnivå TM02K Vedlikehold, ledelsesnivå TM02L 00TM012M Skipsdrift og omsorg, ledelsesnivå Maritim engelsk, ledelsesnivå TM02N Fysikk, ledelsesnivå TM02O Matematikk, ledelsesnivå TM02P Norsk, ledelsesnivå Totalt Side 12 av 74

13 6.2 Emne første studieår Emne - 00TM02A - Maskineri på det operative nivået (18 fagskolepoeng) Læringsutbytte Kunnskap har innsikt i grunnleggende konstruksjon og funksjonsprinsipper av maskinerisystemer (Diesel, gass, damp, kjeler, propell, styremaskin, hjelpemaskinerier, kontrollsystemer, kjølesystemer, kuldeanlegg, luftkondisjonering, ventilasjonsanlegg, kraftproduksjon, smøroljesystemer, dekksmaskineri, lastelossepumper og lensevannseperatorer.) har kunnskap innen fysikk, mekanikk og termodynamikk for maskinist på operativt nivå. har kunnskap om å opprettholde en sikker maskinvakt med vekt på sikkerhets- og nød prosedyrer. har kunnskap om prinsipper for ledelse av ressurser i maskinrommet. har kunnskap om drift og operasjon av et maskinrom og tilhørende utstyr om bord samt prosesser og verktøy som anvendes innenfor dette fagområdet. har kunnskap om tilgjengelige kommunikasjonsmidler. har innsikt i nasjonalt og internasjonalt maritimt regelverk/lovverk, vaktforskrifter, standarder, avtaler og krav. kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om maskineri på operativt nivå. Både ved hjelp av litteraturen og kollegaer. Ferdigheter kan anvende faglig kunnskap i drift av marint maskineri og tilhørende teknisk utstyr samt, løse praktiske og teoretiske problemstillinger som maskinoffiser på et operativt nivå. kan anvende relevante faglige verktøy, materialer, teknikker og uttrykksformer. kan utføre en sikker maskinvakt og anvende tilgjengelige kommunikasjonsmidler. kan anvende og bruke informasjon og fagstoff, som er relevant for en maskinoffiser. kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger på marint maskineri og teknisk utstyr, samt iverksette korrigerende tiltak. Side 13 av 74

14 Generell kompetanse kan føre dialog med ekspertise om reparasjoner og vedlikehold av maskineri. kan kommunisere med skipets ledelse om valg av materialer og metoder har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelse av det maritime maskinoffisers yrket, som maskinoffiser på operativt nivå innenfor rammene av gjeldende regelverk. kan utføre arbeidet i henhold til maritimt regelverk/lovverk, sikker drift og miljøkrav. Fagressurser Lærebøker Skipsmaskineri del 1 ("Bergensboken") Kan kjøpes på skolen Ansgar Lund / Hellevik Skipsmaskineri del 2 ("Bergensboken") Kan kjøpes på skolen Ansgar Lund / Hellevik Teknisk formelsamling m/tabeller Pedersen/Gustavsen/Kaasa/Olsen Praktisk kuldeteknikk Roald Nydal Tabeller Mollier h,s-diagram Lånes på Skolen Læringsmåter Forelesning med Studiekrav knyttet til stoffet, gruppearbeid, oppgaveløsning. e arbeider selvstendig eller i grupper med oppgavene, der lærer er tilgjengelig for veiledning ved kontakt. Demonstrasjoner, øvelser på skolen desktop og maskinromssimulator, samt øvelser på skolens øvrige utstyr Studiefasiliteter Klasserom, auditorier, desktop maskinromssimulator, Big View maskinromssimulator, øvinger på skolens maskinutstyr, samt skolens øvrige fasiliteter (bl.a. grupperom, bibliotek, laboratorium). Studiekrav i emnet 5 Studiekrav med minst ett oppdrag i hvert krav, innenfor emnene: Operere hoved- og hjelpemaskineri og tilknyttede kontrollsystemer Operere brennolje, smørolje, ballast og andre pumpesystemer og tilhørende kontrollsystemer Side 14 av 74

15 Opprettholde en sikker maskinvakt Simulator øving Sluttvurdering og Eksamen Alle obligatoriske studiekrav må være godkjente inkludert 80% av simulatorøvinger og laboreringer for å kunne få sluttvurdering. Emnekarakteren som fremkommer på dokumentasjonen baserer seg på eksamenskarakter og underveisvurdering: Underveisvurdering av læringsutbyttet i emnet baserer seg på 3 skriftlige emneprøver som teller og 40%, og som arrangeres gjennom året og ender opp med en samlet karakter. I tillegg er det en avsluttende skriftlig emneeksamen på 5 timer. Emnekarakteren på vitnemålet er en kombinasjon av karakteren fra underveisvurderingen og eksamenskarakteren slik det er beskrevet i studieplanens kapittel 9,5. Hjelpemidler: Detaljer om hjelpemidler til eksamen fremgår av eksamens forside. Til eksamen i maskineri benyttes kalkulator, oppslagsverk og Mollierediagram Side 15 av 74

16 6.2.2 Emne - 00TM02B - Elektriske og elektroniske anlegg og kontrollinstallasjoner på det operative nivået (13 fagskolepoeng) Læringsutbytte Kunnskap har kunnskap om likestrøms kretser og vekselstrøms kretser. har kunnskap om virkningsgrad og effekt. har kunnskap om generatorer, fordelingstavler, en- og trefase asynkronmotorer, likestrøms motorer, to-hastighet, to adskilte viklinger, vern og brytere, lysarmaturer, transformatorer og likerettere, halvledere, målemetoder og betjening av elektrisk test utstyr. har kunnskap om digitale og databaserte styringssystemer. har kunnskap om kontroll og kalibrering av måle og kontrollutstyr. har kunnskap om galvanisk spenning, akkumulatorer, korrosjon og korrosjonsvern. har kunnskap om vedlikehold og funksjonsprøving av alarm og sikringssystemer har bransjekunnskap om prosesser for trykkmåling, nivåmåling, temperaturmåling, mengdemåling, viskositetsmåling, rotasjon, frekvens, kraft, dreiemoment, gass- og \partikkelkonsentrasjon og vannanalysemålinger. har innsikt i prinsippene for kontaktorer og releer. har innsikt i konfigurasjon og driftsprinsipper for elektrisk og elektronisk utstyr, samt Side 16 av 74

17 kontroll- og reguleringsutstyr. har innsikt i relevant regelverk, standarder, avtaler og krav til kvalitet. kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap i emnet både litterært og i faglige fora. har innsikt i sikkerhetskrav ved vedlikehold og reparasjon av elektriske anlegg om bord i skip har kunnskap om oppkobling, betjening, funksjon og ytelsestesting av elektrisk teste og måleutstyr Ferdigheter kan finne informasjon om forhold som har betydning for feilsøking, drift og vedlikehold av elektroniske kretser og utstyr. kan anvende faglig kunnskap for å påvise elektrisk svikt, feil søke å rette feil. kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger om beregning av strøm, spenning og effektomsetting i seriekretser, parallellkretser og kombinerte kretser. kan kartlegge forhold som har betydning for elektriske og elektroniske anlegg og kontrollinstallasjoner på operativt nivå, og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak. kan anvende relevante faglige verktøy materialer, teknikker og uttrykksformer innen elektriske anlegg samt anvende målemetoder og kunne anvende relevante måleinstrumenter. kan finne dokumentasjon for å forklare, vedlikeholde og funksjonsprøve alarm-, sikrings- og styringssystemer samt for å kontrollere og kalibere måle- og kontrollutstyr. Generell kompetanse. kan utføre arbeidsoppgaver innen elektriske og elektroniske anlegg og kontrollinstallasjoner, for maskinoffiser på operativt nivå. Side 17 av 74

18 kan utføre demontering, inspeksjon, reparasjon og sammensetting av elektriske og elektroniske anlegg og kontrollinstallasjoner for maskinoffiser på operativt nivå har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper. har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av yrket. kan utføre arbeidet i henhold til maritimt regelverk/lovverk, sikker drift og miljøkrav. kan bygge relasjoner med kolleger og på tvers av fag, samt med eksterne målgrupper. kan utvikle arbeidsmetoder og tjenester av relevans for det maritime tekniske miljøet. Fagressurser Lærebøker Tabeller Læringsmåter Elektroteknikk med elektronikk og styringsteknikk Kristiansen, Alf Skipshovedfordelingsanlegg tegninger Avvent kjøp av bok til nærmere beskjed fra lærer Skipshovedfordelingsanlegg tekst Avvent kjøp av bok til nærmere beskjed fra lærer Ships Electrical system Avvent kjøp av bok til nærmere beskjed fra lærer Måle og reguleringsteknikk. / Alarm og sikringssystemer Rolfsen, Nils Andreas Maritime elektriske anlegg , Libak og Rasmussen NEK 410-1: Nettbasert på skolen NEK Nettbasert på skolen Forelesning med Studiekrav knyttet til stoffet, gruppearbeid, oppgaveløsning.. e arbeider selvstendig eller i grupper med oppgavene, der lærer er tilgjengelig for veiledning ved kontakt. Demonstrasjoner, øvelser på skolen maskinromssimulator og høgspentsimulator, samt øvinger på elektrolaboratorier. Studiefasiliteter Klasserom, auditorier, desktop maskinromssimulator, Big View maskinromssimulator, høgspentsimulator, øvinger på skolens elektroutstyr, samt skolens øvrige fasiliteter (bl.a. grupperom, bibliotek, laboratorium). Studiekrav i emnet Side 18 av 74

19 4 Studiekrav med minst et oppdrag i hvert krav innenfor emnene: Betjene elektriske og elektroniske anlegg og kontrollsystemer Vedlikehold og reparasjon av elektrisk og elektronisk utstyr Sluttvurdering og eksamen Alle obligatoriske studiekrav må være godkjente inkludert simulatorøvinger og laboreringer for å kunne få sluttvurdering. Emnekarakteren som fremkommer på dokumentasjonen baserer seg på eksamenskarakter og underveisvurdering: Underveisvurdering av læringsutbyttet i emnet baserer seg på 4 skriftlige emneprøver som hver teller 25%, og arrangeres gjennom året og ender opp med en samlet karakter. I tillegg er det en avsluttende skriftlig emneeksamen på 5 timer. Emnekarakteren på vitnemålet er en kombinasjon av karakteren fra underveisvurderingen og eksamenskarakteren slik det er beskrevet i studieplanens kapittel 9,5. Hjelpemidler: Detaljer om hjelpemidler til eksamen fremgår av eksamens forside. Til eksamen i elektro benyttes kalkulator, og NEK410-1, Side 19 av 74

20 6.2.3 Emne - 00TM02C - Vedlikehold to reparasjoner på ledelsesnivå (5 fagskolepoeng) Læringsutbytte Kunnskap har kunnskap om grunnleggende mekaniske begreper. har innsikt i prosedyrer for vedlikehold og reparasjoner på skip og flytende installasjoner. har kunnskap om karakteristika og begrensninger ved materialer som benyttes i konstruksjon og reparasjon av skip og utstyr, og ved prosesser som benyttes for montering og reparasjon. har kunnskap om egenskaper og parametere vurdert ved montering og reparasjon av systemer og komponenter. har kunnskap om metoder for å utføre sikre nød/midlertidige reparasjoner. har innsikt i anvendelse av sikkerhetsregler for arbeidsoperasjoner om bord og i verksted. har kunnskap om bruk av håndverktøy, maskinverktøy og måleinstrumenter. har kunnskap om bruk av forskjellige typer av pakninger, tetninger og metoder. har innsikt i sikkerhetstiltak og relevant regelverk for sikker isolering av elektrisk utstyr på alle maskinanlegg og alt utstyr som er påkrevd før personell tillates å arbeide på slike anlegg eller slikt utstyr. kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om vedlikehold og reparasjoner på operativt nivå. Både igjennom litteraturen og i det faglige miljøet. Ferdigheter kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger for å utføre Side 20 av 74

21 vedlikehold og reparasjoner på maskineri og hjelpesystemer. kan anvende relevante faglige verktøy, materialer, teknikker og uttrykksformer for å utføre vedlikehold og reparasjoner, demontering, montering, justering av maskineri og skipsutstyr. kan finne informasjon om karakteristikk til materialer for konstruksjon av utstyr. kan finne informasjon i, og anvende tolkning og forståelse av teknisk dokumentasjon. kan finne og bruke maritim informasjon og fagstoff som er relevant for vedlikehold og reparasjoner på operativt nivå. kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger for vedlikehold og reparasjoner på operativt nivå, samt iverksette korrigerende tiltak. Generell kompetanse kan utføre arbeidsoppgaver innen vedlikehold og reparasjoner på operativt nivå har forståelse for maritime yrkes- og bransjeetiske prinsipper i faget. har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelse av det maritime maskinoffisers yrket som maskinoffiser på operativt nivå. kan utføre arbeidet med vedlikehold og reparasjoner i henhold til maritimt regelverk/lovverk, sikker drift og miljøkrav. kan bygge relasjoner med kolleger og på tvers av fag, samt med eksterne målgrupper. kan utvikle arbeidsmetoder og tjenester av relevans for det maritime tekniske miljøet. Fagressurser Lærebøker Læringsmåter Skipsmaskineri del 1 og 2 ("Bergensboken") Kan kjøpes på skolen Ansgar Lund / Hellevik Forelesning med Studiekrav knyttet til stoffet, gruppearbeid, oppgaveløsning. e arbeider selvstendig eller i grupper med oppgavene, der lærer er tilgjengelig for veiledning ved kontakt. Demonstrasjoner, øvelser på skolen desktop og maskinromssimulator, samt øvelser på skolens øvrige Side 21 av 74

22 utstyr Studiefasiliteter Klasserom, auditorier, maskinsimulator, maskinlaboratorium, samt skolens øvrige fasiliteter (bl.a. grupperom, bibliotek, laboratorium). Studiekrav i emnet Minst 1 Studiekrav med minimum ett oppdrag, innenfor emnene: Bruke håndverktøy og måleutstyr for demontering, vedlikehold, reparasjon og sammensetning av skipsmaskineri og utstyr om bord på skip. Vedlikeholde maskinsystemer for skip, herunder kontrollsystemer. Bruke passende verktøy for monteringer og reparasjoner som typisk utføres om bord på skip Vedlikehold og reparasjoner på skipsmaskineri og utstyr Sluttvurdering og eksamen Alle obligatoriske studiekrav må være godkjente inkludert simulatorøvinger og laboreringer for å kunne få sluttvurdering. Emnekarakteren som fremkommer på dokumentasjonen baserer seg på eksamenskarakter og underveisvurdering: Underveisvurdering av læringsutbyttet i emnet baserer seg på 2 skriftlige emneprøver som teller 50% hver, og som arrangeres gjennom året og ender opp med en samlet karakter. I tillegg er det en avsluttende skriftlig emneeksamen på 4 timer. Emnekarakteren på vitnemålet er en kombinasjon av karakteren fra underveisvurderingen og eksamenskarakteren slik det er beskrevet i studieplanens kapittel 9,5. Hjelpemidler: Detaljer om hjelpemidler til eksamen fremgår av eksamens forside. Til eksamen i Vedlikehold benyttes kalkulator, formelsamling. Side 22 av 74

23 6.2.4 Emne - 00TM02D - Kontroll av skipets drift og omsorg for personer om bord på det operative nivået. (10 fagskolepoeng) Læringsutbytte Kunnskap har kunnskap om hindring av forurensning av havmiljøet. har innsikt i prosedyrer for begrensning av forurensning og alt tilhørende utstyr. har innsikt i betydningen av proaktive tiltak for å verne havmiljøet. har innsikt i teorier og begreper angående et skips konstruksjon, trim og stabilitet. har kunnskap om bruk av digitale verktøy, for å beregne et skips trim, stabilitet og belastninger. har innsikt i nasjonal og internasjonal skipsfartslovgivning nedfelt i konvensjoner, standarder, avtaler og krav til kvalitet. Herunder sertifikater og andre dokumenter som skal være om bord på skip. har innsikt i nasjonale og internasjonale regler om redningsredskaper, brann- og redningsøvelser. har kunnskap om sentrale tema, modeller og verktøy innenfor ledelse. har kunnskap om brann- og redningsøvelser og hvordan man håndterer nødsituasjoner. har innsikt i beredskaps og havarikontrollplaner. har kunnskap om skipets og personellets sikkerhet. kan oppdatere sin kunnskap om skipets drift og omsorg for personer på det operative nivået. Både ved søk i litteraturen og i det faglige miljøet Side 23 av 74

24 Ferdigheter kan anvende faglig kunnskap om nasjonale og internasjonale krav på praktiske og teoretiske problemstillinger for å opprettholde sikkerhet og trygghet for fartøy, mannskap og passasjerer. kan anvende relevante faglige verktøy, materialer, teknikker og uttrykksformer for rednings, brannslokkings, og sikkerhetssystemer samt vern av det marine miljøet. kan anvende ferdigheter i lederskap som maskinoffiser på operativt nivå. kan finne informasjon om nasjonal og internasjonal skipsfartslovgivning nedfelt i konvensjoner, standarder, avtaler og krav til kvalitet. Herunder sertifikater og andre dokumenter som skal være om bord på skip. kan anvende beredskaps og havarikontrollplaner. kan kartlegge og identifisere skipets og personellets sikkerhet og behov for iverksetting av tiltak. kan finne informasjon teorier og begreper angående et skips konstruksjon, trim og stabilitet. kan anvende digitale verktøy, for å beregne et skips trim, stabilitet og belastninger. Generell kompetanse har forståelse for bransjeetiske prinsipper innen trim, stabilitet og belastninger på skip herunder sertifikater og andre dokumenter som skal være om bord på skip. har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelse av det maritime maskinoffisers yrket som maskinoffiser på operativt nivå innenfor rammene av gjeldende regelverk. kan utføre arbeidet kontroll av skipets drift og omsorg for personer om bord på det operative nivået i henhold til maritimt regelverk/lovverk, sikker drift og miljøkrav, samt utføre brann- og redningsøvelser og ha forståelse for hvordan man håndterer nødsituasjoner. kan utvikle relevante arbeidsmetoder og tjenester innen feltet. har forståelse for hvordan man vurderer, anvender og henviser til ledelsesprosesser. kan utføre arbeid med problemstillinger og synspunkter med hensyn til risikovurderinger og Side 24 av 74

25 driftsprosedyrer for maskinist på operativt nivå. har forståelse om hvordan man hindrer forurensning av havmiljøet og alt tilhørende utstyr. har forståelse for prinsipper som er relatert til begrensning av forurensning Fagressurser Lærebøker Etablering og ledelse, Læremiddelforlaget, Svein Erik Foss og Ivar Moe Lasteberegninger og behandling av last. Kan kjøpes på skolen. Inge Tellnes Teknisk formelsamling m/tabeller Pedersen/Gustavsen/Kaasa/Olsen Tabeller Ressurshefter reviderte 2017 Læringsmåter Forelesning med Studiekrav knyttet til stoffet, gruppearbeid, oppgaveløsning.. e arbeider selvstendig eller i grupper med oppgavene, der lærer er tilgjengelig for veiledning ved kontakt. Videregående sikkerhetsopplæring leveres av ARCOS og inkluderer, brann-, førstehjelps- og redningsutstyr Studiefasiliteter Klasserom, auditorier, fasiliteter ved eventuelt sikkerhetssenter, samt skolens øvrige fasiliteter (bl.a. grupperom, bibliotek, laboratorium). Studiekrav i emnet 2 Studiekrav med minst et oppdrag i hvert krav, innenfor emnene: Sikre at kravene om hindring av forurensning oppfylles Opprettholde skipets sjødyktighet Forebygge, begrense og slokke branner om bord Betjene redningsredskaper Gi medisinsk førstehjelp om bord på skip Overvåke oppfyllelsen av regelverkets krav Bruk av ferdigheter i lederskap og lagarbeid Side 25 av 74

26 Bidra til skipets og personellets sikkerhet Sluttvurdering og eksamen Alle obligatoriske studiekrav må være godkjente inkludert simulatorøvinger og laboreringer for å kunne få sluttvurdering. Emnekarakteren som fremkommer på dokumentasjonen baserer seg på eksamenskarakter og underveisvurdering: Underveisvurdering av læringsutbyttet i emnet baserer seg på 3 skriftlige emneprøver som teller og 40%, og som arrangeres gjennom året og ender opp med en samlet karakter. I tillegg er det en avsluttende skriftlig emneeksamen på 5 timer. Emnekarakteren på vitnemålet er en kombinasjon av karakteren fra underveisvurderingen og eksamenskarakteren slik det er beskrevet i studieplanens kapittel 9,5. Hjelpemidler: Detaljer om hjelpemidler til eksamen fremgår av eksamens forside. Til eksamen benyttes kalkulator, formelsamling. Side 26 av 74

27 6.2.5 Emne - 00TM02E - Maritim engelsk på operativt nivå (3 fagskolepoeng) Læringsutbytte Kunnskap har kunnskap om maritim engelsk og det maritime engelske miljøet. har kunnskap om begreper, prosesser og verktøy som anvendes i maritim engelsk for å kunne bruke tekniske publikasjoner, forstå lovgivende tekster og bidra til effektiv og trygg kommunikasjon om bord også i nød- og krisesituasjoner. har kunnskap om begreper og teorier som anvendes innenfor tverrkulturelle problemstillinger som berører mannskaper. har kunnskap i maritim engelsk til å sikre kjennskap til relevante IMO konvensjoner om sikkerhet for personell til sjøs og sikkerhet og beskyttelse av det marine miljøet. har kunnskap om begreper og prosesser som kan anvendes ved vedlikehold og reparasjoner. har innsikt i internasjonalt engelsk maritimt språk (Maritime standarduttrykk) kan oppdatere sin kunnskap både igjennom litteraturen og kontakt med det maritime miljø. Forstår maritim engelsk betydning i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv Ferdigheter kan anvende maritim engelsk på praktiske og teoretiske problemstillinger for å utføre en maskinoffisers plikter. kan kartlegge og identifisere tverrkulturelle problemstillinger som berører mannskaper og behov for iverksetting av tiltak, på engelsk. kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for en yrkesfaglig problemstilling på engelsk. Side 27 av 74

28 kan anvende relevante faglige verktøy og uttrykksformer på engelsk vedrørende reparasjoner og vedlikehold. Generell kompetanse kan utføre sin engelskkompetanse i nye og sammensatte oppgaver. kan utføre sine arbeidsoppgaver som offiser for et internasjonalt og tverrkulturelt mannskap med engelsk kommunikasjon. kan utføre arbeidet med å beskrive skader på mannskap og utstyr på engelsk. kan bygge relasjoner med fagfeller og på tvers av fag, samt med eksterne målgrupper kan utvikle arbeidsmetoder på engelsk som er av relevans for arbeidet som maskinoffiser på operativt nivå. Fagressurser Lærebøker Læringsmåter Maritime English for Engine Officers on Operational Level Kjøpes på skolen Amundsen, Sebulonsen, Slinning Digital ordbok Kjøpes på skolen Bøker avtales med lærer Forelesning med Studiekrav knyttet til stoffet, gruppearbeid, oppgaveløsning. e arbeider selvstendig eller i grupper med oppgavene, der lærer er tilgjengelig for veiledning ved kontakt. Studiefasiliteter Klasserom, auditorier, samt skolens øvrige fasiliteter (bl.a. grupperom, bibliotek, laboratorium). Studiekrav i emnet Ett Studiekrav med minst tre oppdrag fra emnene: Bruke engelsk skriftlig og muntlig for å identifisere kommunikativ kompetanse slik den er nedfelt i STCW- konvensjonen for maskinoffiser på operativt nivå. Evne til å etablere og opprettholde effektiv kommunikasjon på engelsk. Evne til å bruke engelsk for å beskrive og forklare endringer i shipping, skipsdesign og teknologi. Side 28 av 74

29 Bruk engelsk for å beskrive mannskapsroller, viktige ansvarsområder og forventede standarder for arbeid og oppførsel på et fartøy. Bli kjent med tverrkulturelle problemstillinger og kulturelle normer for ulike nasjonaliteter. Kunne maritime standardfraser for kommunikasjon om bord. Trygg kommunikasjon i nød- og krisesituasjoner. Tilstrekkelig kunnskap i maritim og teknisk engelsk til å kunne bruke tekniske publikasjoner og å utføre pålagte tekniske oppgaver Vise forståelse av språket i lovgivende tekster. Tilstrekkelig engelsk ordforråd til å sikre grunnleggende kunnskap om relevante IMOkonvensjoner om sikkerhet for personell til sjøs og sikkerhet og beskyttelse av det marine miljø. Sluttvurdering og eksamen Alle obligatoriske oppdrag i studiekravet må være godkjent for å kunne få sluttvurdering. Underveisvurdering av læringsutbyttet i emnet baserer seg på to skriftlige og to muntlige emneprøver. De første prøvene teller 20 % og de andre 30 %. Prøvene arrangeres gjennom året og ender opp med en samlet karakter. Avsluttende skriftlig emneeksamen på 4 timer. Emnekarakteren på vitnemålet er en kombinasjon av karakteren fra underveisvurderingen og eksamenskarakteren slik det er beskrevet i studieplanens kapittel 9.5. Hjelpemidler: Detaljer om hjelpemidler til eksamen fremgår av eksamens forside. Til eksamen i språkfagene benyttes PC med digital innlevering av besvarelse til LMS eksamenssystem. Side 29 av 74

30 6.2.6 Emne - 00TM01F - Fysikk på operativt nivå 4 fagskolepoeng) Læringsutbytte Kunnskap har kunnskap om størrelser og enheter med og uten prefikser. har kunnskap om skalar og vektor størrelser. har kunnskap om akselerasjon, konstant og gjennomsnittsfart. har kunnskap om masse, arbeid, energi og effekt, kraft, tyngdekraft, normalkraft og friksjonskraft. har kunnskap om bevegelsesligningene for rettlinjet bevegelse har innsikt i lov om bevaring av energi har innsikt i Newtons lover. har kunnskap om trigonometri. har kunnskap om kraftlikevekt og rotasjonslikevekt har kunnskap om trykk i væsker og gasser. har innsikt i forskjellige temperaturskalaer. har innsikt i de relevante fysiske lovene som kommer til anvendelse om bord i et skip. har kunnskap og kjennskap til yrket som maskinoffiser på operativt nivå. kan oppdatere sin kunnskap igjennom litteraturen og maritimt/fysikk miljø. Side 30 av 74

31 Ferdigheter Kan anvende relevante faglige verktøy, materialer, teknikker og uttrykksformer innen fysikken. kan anvende størrelser og enheter med og uten prefikser. kan anvende skalar og vektor størrelser. kan anvende faglig kunnskap om trykk i væsker og gasser, akselerasjon, kraftlikevekt, rotasjonslikevekt konstant og gjennomsnittsfart for å løse praktiske og teoretiske problemstillinger i sitt fagfelt. kan anvende faglig kunnskap om masse, kraft, tyngdekraft, normalkraft og friksjonskraft for å løse praktiske og teoretiske problemstillinger i sitt fagfelt. kan anvende bevegelsesligningene for rettlinjet bevegelse kan finne informasjon om lov om bevaring av energi kan anvende faglig kunnskap på sammenhengen mellom arbeid, energi og effekt. kan finne informasjon om Newtons lover. kan anvende trigonometri innen sitt fagfelt som maskinist. kan finne informasjon om de forskjellige temperaturskalaer. kan finne informasjon om de fysiske lovene som kommer til anvendelse om bord i et skip. Kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak innen fysikk for maskinoffiser på operativt nivå. Generell kompetanse kan utføre det arbeidet som er innenfor faget fysikk som kreves av maskinistyrket på operativt nivå. Side 31 av 74

32 Har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper som maskinist på operativt nivå. Kan bygge relasjoner med fagfeller og på tvers av fag, samt med eksterne målgrupper innen fysikk på operativt nivå. Kan utvikle arbeidsmetoder eller tjenester av relevans for maskinoffiser innenfor fysikk. Fagressurser Lærebøker Tabeller Læringsmåter Fysikk forkurs Edel og Viggo Storelvmo Forelesning med Studiekrav knyttet til stoffet, gruppearbeid, oppgaveløsning.. e arbeider selvstendig eller i grupper med oppgavene, der lærer er tilgjengelig for veiledning ved kontakt. Studiefasiliteter Klasserom, auditorier, samt skolens øvrige fasiliteter (bl.a. grupperom, bibliotek, laboratorium). Studiekrav i emnet 1 Studiekrav med minst et oppdrag i hvert krav: Skal ha grunnlag i grunn og sammensatt størrelser med og uten prefikser. Skal ha grunnlag om skaler og vektor størrelse. Skal beherske forhold mellom fart, akselerasjon, tid og strekning. Skal ha grunnleggende forståelse om kraft. Kunne forhold mellom kraft, masse og akselerasjon. Skal kunne friksjonskraft og dens virkninger på bevegelse. Arbeid, energi og effekt Statikk Sluttvurdering og eksamen Alle obligatoriske studiekrav må være godkjente for å kunne få sluttvurdering. Emnekarakteren baserer seg på 2 skriftlige emneprøver som teller 50% hver, og arrangeres gjennom året og ender opp med en samlet karakter. Dersom emnet ikke trekkes ut til eksamen vil denne karakteren fremkomme som emnekarakter på vitnemålet. Emnet kan trekkes ut til avsluttende skriftlig emneeksamen på 4 timer. Emnekarakteren på vitnemålet er da en kombinasjon av karakteren fra underveisvurderingen og Side 32 av 74

33 eksamenskarakteren slik det er beskrevet i studieplanens kapittel 9.5. Hjelpemidler: Detaljer om hjelpemidler til eksamen fremgår av eksamens forside. til eksamen i fysikk benyttes kalkulator og formelsamling. Side 33 av 74

34 6.2.7 Emne - 00TM02G - Matematikk på operativt nivå (4 fagskolepoeng) Læringsutbytte Kunnskap har innsikt i reglene for grunnleggende tallbehandling, andregradsligninger, ulikheter og formler. har innsikt i reglene for regning med positive og negative tall, forenkle uttrykk, og prefikser. har innsikt i reglene for regning med 2 og 3 dimensjonale figurer. har kunnskap om bruk av formelsamling og grafisk kalkulator. har innsikt i definisjonen av de trigonometriske funksjonene. har innsikt i oppbyggingen av et koordinatsystem med utsetting av grafer. kan oppdatere sin kunnskap både igjennom litteratursøk og kontakt med fagmiljø. Ferdigheter kan anvende grunnleggende tallbehandling, andregradsligninger, ulikheter og formler. kan anvende regning med positive og negative tall, forenkle uttrykk og prefikser. kan anvende regning med 2 og 3 dimensjonale figurer kan anvende formelsamling og kalkulator i problemløsning kan anvende trigonometriske funksjoner for vinkler i alle kvadranter. kan anvende koordinatsystem for å fremstille grafer på grunnlag av formler og tabeller samt trekke ut informasjon fra grafer da dette bl.a. brukes innenfor maskinlære. Side 34 av 74

35 kan anvende lineær interpolering. kan finne informasjon som er relevant for å løse en matematisk problemstilling i sitt yrke. kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak. Generell kompetanse har forståelse for å bruke matematiske beregninger for videre opplæring i matematikk og funksjonsfagene. kan utføre forskjellige matematiske beregninger som er nødvendig å kunne for en maskinist på operativt nivå som tallbehandling, algebra, trigonometri, geometri, ligninger og grafer. kan bygge relasjoner med fagfeller og på tvers av fag, samt med eksterne målgrupper innen matematikk på operativt nivå. kan utvikle arbeidsmetoder eller tjenester av relevans for maskinoffiser innenfor matematikk. Fagressurser Lærebøker SINUS forkurs for ingeniørhøgskolen og maritime høgskoler Oldervoll, Orskhaug, Vaaje Cosinus oppgavesamling Tabeller Læringsmåter Matematikk digitalt program Kjøpes på skolen Forelesning med Studiekrav knyttet til stoffet, gruppearbeid, oppgaveløsning. e arbeider selvstendig eller i grupper med oppgavene, der lærer er tilgjengelig for veiledning ved kontakt. Studiefasiliteter Klasserom, auditorier, samt skolens øvrige fasiliteter (bl.a. grupperom, bibliotek, laboratorium). Studiekrav i emnet 1 Studiekrav med minst et oppdrag i hvert krav: Regning med positive og negative tall. Forenkle uttrykk. Side 35 av 74

36 Prefikser. Algebra. Trigonometri. Grafer. Geometri. Sluttvurdering og eksamen Alle obligatoriske studiekrav må være godkjente for å kunne få sluttvurdering. Emnekarakteren baserer seg på 2 skriftlige emneprøver som teller 50% hver, og arrangeres gjennom året og ender opp med en samlet karakter. Dersom emnet ikke trekkes ut til eksamen vil denne karakteren fremkomme som emnekarakter på vitnemålet. Emnet kan trekkes ut til avsluttende skriftlig emneeksamen på 4 timer. Emnekarakteren på vitnemålet er en kombinasjon av karakteren fra underveisvurderingen og eksamenskarakteren slik det er beskrevet i studieplanens kapittel 9.5. Hjelpemidler: Detaljer om hjelpemidler til eksamen fremgår av eksamens forside. til eksamen i matematikk benyttes kalkulator og formelsamling. Side 36 av 74

37 6.2.8 Emne - 00TM02H - Norsk kommunikasjon på operativt nivå (3 fagskolepoeng) Læringsutbytte Kunnskap har kunnskap om fagspråk og språklig variasjon. har kunnskap om standardiserte tekstmaler i profesjonen. har kunnskap om saktekster for ulike formål i den maritime næringen. har innsikt i grammatiske strukturer, syntaks og semantikk. har kunnskap om ulike tema igjennom fremføringer, foredrag, diskusjoner og debatter. har kunnskap om det å være aktiv deltaker i møter, instruksjoner og jobbintervju. har innsikt i bruk av kildekritikk. har kunnskap om bruk av digitale verktøy som benyttes i eget arbeid. har kunnskap om nettetikk. har kunnskap om fagspråk og språklig variasjon. har kunnskap om verbal og nonverbal kommunikasjon. kan oppdatere sin kunnskap både igjennom litteratursøk og kontakt med fagmiljø. Ferdigheter kan utrykke seg godt på norsk både skriftlig og muntlig. Side 37 av 74

38 kan anvende presentasjonsverktøy. kan anvende ulike teksttyper innenfor ulike sjangre som er relevante for det maritime feltet. kan delta i ulike muntlige kommunikasjonssituasjoner. kan anvende fagtekster med maritimt tilsnitt. kan anvende og oppgi kilder. kan samhandle og kommunisere. Kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for en problemstilling innen maskinoffisers yrket. Kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak Generell kompetanse kan utvikle arbeidsmetoder skriftlig og muntlig i ulike teksttyper innenfor ulike sjangere som er relevante for det maritime feltet. kan utføre et skriftlig og muntlig arbeid på tvers av de forskjellige maritime emnene. har forståelse for bruk av kilder har forståelse for bruken av grammatiske strukturer, syntaks og semantikk. har forståelse av bruk av standardiserte tekstmaler i profesjonen har forståelse for bruk av digitale verktøy Fagressurser Lærebøker «NORSK for fagskolen» av, nki-forlaget Marion Fedrl og Arve Hoel Læringsmåter Forelesning med Studiekrav knyttet til stoffet, gruppearbeid, oppgaveløsning.. e arbeider Side 38 av 74

39 selvstendig eller i grupper med oppgavene, der lærer er tilgjengelig for veiledning ved kontakt. Studiefasiliteter Klasserom, auditorier, samt skolens øvrige fasiliteter (bl.a. grupperom, bibliotek, laboratorium). Studiekrav i emnet Tre Studiekrav med minst to oppdrag i hvert krav, innenfor emnene:: Skriftlig og muntlig bruk av norsk språk Kildebruk og kildekritikk Kulturforståelse, språk og identitet Informasjon- og kommunikasjonsteknologi Sluttvurdering og eksamen Alle obligatoriske oppdrag i Studiekravene må være godkjent for å kunne få sluttvurdering. Underveisvurdering av læringsutbyttet i emnet baserer seg på en muntlig og to skriftlige emneprøver som vektes henholdsvis 20, 30 og 50 %. Dersom emnet ikke trekkes ut til eksamen vil denne karakteren fremkomme som emnekarakter på vitnemålet. Emnet kan trekkes ut til avsluttende skriftlig emneeksamen på 4 timer. Emnekarakteren på vitnemålet er en kombinasjon av karakteren fra underveisvurderingen og eksamenskarakteren slik det er beskrevet i studieplanens kapittel 9.5. Hjelpemidler: Detaljer om hjelpemidler til eksamen fremgår av eksamensoppgavens forside. Til eksamen i språkfagene benyttes PC med digital innlevering av besvarelsen til LMS eksamenssystem. Side 39 av 74

40 6.3 Emne Andre studieår Emne - 00TM02I - Maskineri på ledelsesnivå (16 fagskolepoeng) Læringsutbytte Kunnskap har kunnskap om begreper, teorier, modeller, prosesser og verktøy som anvendes innenfor drift av marint fremdriftsmaskineri og teknisk utstyr, og kan planlegge å tidfeste arbeidsoperasjoner for sikker drift av dette. Det innbefatter kunnskap om konstruksjon og driftsforhold for dieselmotoranlegg, gassmotoranlegg, dampkjeleanlegg, dampturbinanlegg og gassturbinanlegg, kjøle og frysemaskineri og kretsprosessen. har kunnskap om oppstart, nedstengning, driftsberegninger, overvåkning, og opprettholde sikkerheten, i manøvrering og drift av kontrollsystem i de ovenfor nevnte systemer. har kunnskap om oppbygning og virkemåte for trykkluftanlegg, inertgassystem, anlegg for produksjon av ferskvann, CVOC anlegg, lensesystemer, søppelbehandling og incinerator anlegg og sewage anlegg. kan vurdere eget arbeid i forhold til nasjonalt og internasjonalt maritimt regelverk/lovverk, vaktforskrifter, standarder, avtaler og krav. kjenner til maritim nærings historie og en maskinists rolle i samfunnet. har innsikt i egen mulighet til å utvikle seg som maskinist Ferdigheter kan gjøre rede for sine faglige valg om operasjon og vedlikehold på marint maskineri og teknisk utstyr. kan reflektere over egne faglige problemstillinger på marint maskineri og teknisk utstyr og justere seg inn ved hjelp av fagmiljøet/veiledning kan finne informasjon om problemstillinger på marint maskineri litterært eller ved hjelp Side 40 av 74

41 av fagkretsen og vurdere relevansen. Generell kompetanse kan planlegge å gjennomføre prosjekter, operasjon og vedlikehold på marint maskineri og teknisk utstyr alene og i samarbeide med deltagere i grupper og i tråd med etiske krav og retningslinjer. kan planlegge og gjennomføre yrkesrettet arbeide i henhold til maritimt regelverk/lovverk, sikker drift og miljøkrav alene og i samarbeide med deltagere i grupper og i tråd med etiske krav og retningslinjer. kan bidra til å bygge relasjoner med fagkollegaer og på tvers av fag, samt utveksle synspunkter med andre innenfor det maritime/tekniske miljøet og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis som bidrar til organisasjonsutvikling. Spesielt samarbeid med resten av mannskapet på et skip. Fagressurser Lærebøker Skipsmaskineri del 1. Kan kjøpes på skolen. Ansgar Lund / Hellevik Skipsmaskineri del 2. Kan kjøpes på skolen. Ansgar Lund / Hellevik Teknisk formelsamling m/tabeller Pedersen/Gustavsen/Kaasa/Olsen Praktisk kuldeteknikk Roald Nydal Tabeller Mollier h,s-diagram Lånes på Skolen Læringsmåter Forelesning med Studiekrav knyttet til stoffet, gruppearbeid, oppgaveløsning.. e arbeider selvstendig eller i grupper med oppgavene, der lærer er tilgjengelig for veiledning ved kontakt. Demonstrasjoner, øvelser på skolen desktop og maskinromssimulator, samt øvelser på skolens øvrige utstyr Studiefasiliteter Klasserom, auditorier, desktop maskinromssimulator, Big View maskinromssimulator, øvinger på skolens maskinutstyr, samt skolens øvrige fasiliteter (bl.a. grupperom, bibliotek, laboratorium). Studiekrav i emnet 4 Studiekrav med minst et oppdrag i hvert krav som omhandler emnene: Side 41 av 74

42 Drift av fremdrifts maskineri Planlegge og tidfeste arbeidsoperasjoner Betjene, overvåke og bedømme anleggets funksjon og kapasitet. Opprettholde sikkerheten ved maskinutstyr og tilknyttede systemer og tjenester. Lede brennstoff, smøreolje og ballast operasjoner Simulatorøvinger Sluttvurdering og eksamen Alle obligatoriske studiekrav må være godkjente inkludert 80% av simulatorøvinger og laboreringer for å kunne få sluttvurdering. Emnekarakteren som fremkommer på dokumentasjonen baserer seg på eksamenskarakter og underveisvurdering: Underveisvurdering av læringsutbyttet i emnet baserer seg på 3 skriftlige emneprøver som teller og 40%, og som arrangeres gjennom året og ender opp med en samlet karakter. I tillegg er det en avsluttende skriftlig emneeksamen på 5 timer. Emnekarakteren på vitnemålet er en kombinasjon av karakteren fra underveisvurderingen og eksamenskarakteren slik det er beskrevet i studieplanens kapittel 9,5. Hjelpemidler: Detaljer om hjelpemidler til eksamen fremgår av eksamens forside. Til eksamen i maskineri benyttes kalkulator, oppslagsverk og Mollierediagram Side 42 av 74

43 Emne - 00TM02J - Elektriske og elektroniske anlegg og kontrollinstallasjoner ledelsesnivå. (14 fagskolepoeng) Læringsutbytte Kunnskap har kunnskap om prosedyrer om sikkert arbeid på høgspentanlegg, elektrisk og elektronisk utstyr til normal driftstilstand om bord i et skip. har kunnskap om feilsøking og gjenoppretting av elektrisk og elektronisk utstyr til normal driftstilstand om bord i et skip. har kunnskap om forskrifter som gjelder for skipselektriske anlegg (Nek og 2 og STCW) kan vurdere eget arbeid i henhold til normer og krav. Nek og 2 og STCW konvensjonen. Har innsikt i egne muligheter for å utvikle sine ferdigheter innenfor faget. Ferdigheter kan gjøre rede for sine faglige valg innen marin elektroteknologi, elektronikk og elektrisk utstyr, kraftelektronikk, automatiske kontrollutstyr og sikkerhetsinnretninger. kan reflektere over faglig valg under praktisk feilsøking og gjenoppretting av elektrisk og elektronisk utstyr til driftstilstand og justere seg inn under veiledning. kan finne fram og lese lover og regler, dokumentasjon og skjemaer for skipselektriske anlegg og vurdere relevansen for en problemstilling Generell kompetanse kan planlegge og gjennomføre arbeidsoperasjoner i samsvar med driftshåndbøker, gjeldende elektriske forskrifter og etablerte regler og prosedyrer for å sikre trygge operasjoner på elektriske anlegg. Alene og som deltaker i en gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer. Side 43 av 74

44 Kan utveksle synspunkter med skipsledelsen og andre maskinister/elektrikere innenfor bransjen og delta i utvikling av god praksis. Fagressurser Lærebøker Tabeller Læringsmåter Elektroteknikk med elektronikk og styringsteknikk Kristiansen, Alf Skipshovedfordelingsanlegg tegninger Avvent kjøp av bok til nærmere beskjed fra lærer Skipshovedfordelingsanlegg tekst Avvent kjøp av bok til nærmere beskjed fra lærer Ships Electrical system Avvent kjøp av bok til nærmere beskjed fra lærer Måle og reguleringsteknikk. / Alarm og sikringssystemer Rolfsen, Nils Andreas Maritime elektriske anlegg , Libak og Rasmussen NEK 410-1: Nettbasert på skolen NEK Nettbasert på skolen Forelesning med Studiekrav knyttet til stoffet, gruppearbeid, oppgaveløsning.. e arbeider selvstendig eller i grupper med oppgavene, der lærer er tilgjengelig for veiledning ved kontakt. Demonstrasjoner, øvelser på skolen maskinromssimulator og høgspentsimulator, samt øvinger på elektrolaboratorier. Studiefasiliteter Klasserom, auditorier, desktop maskinromssimulator, Big View maskinromssimulator, høgspentsimulator, øvinger på skolens elektroutstyr, samt skolens øvrige fasiliteter (bl.a. grupperom, bibliotek, laboratorium). Studiekrav i emnet 4 Studiekrav med minst et oppdrag i hvert krav: Styre feilsøking, gjenoppretting av elektrisk og elektronisk utstyr til driftstilstand. Betjene elektrisk og elektronisk kontrollutstyr Sluttvurdering og eksamen Alle obligatoriske studiekrav må være godkjente inkludert simulatorøvinger og laboreringer for å kunne få sluttvurdering. Emnekarakteren som fremkommer på dokumentasjonen baserer seg på eksamenskarakter og underveisvurdering: Underveisvurdering av læringsutbyttet i emnet baserer seg på 4 skriftlige emneprøver som hver teller Side 44 av 74

45 25%, og arrangeres gjennom året og ender opp med en samlet karakter. I tillegg er det en avsluttende skriftlig emneeksamen på 5 timer. Emnekarakteren på vitnemålet er en kombinasjon av karakteren fra underveisvurderingen og eksamenskarakteren slik det er beskrevet i studieplanens kapittel 9,5. Hjelpemidler: Detaljer om hjelpemidler til eksamen fremgår av eksamens forside. Til eksamen i elektro benyttes kalkulator, og NEK410-1, Side 45 av 74

46 6.3.2 Emne - 00TM02K - Vedlikehold to reparasjoner på ledelsesnivå (4 fagskolepoeng) Læringsutbytte Kunnskap har kunnskap om å administrere moderne vedlikeholdsprogram, herunder dokumentasjon av utført arbeid i henhold til gjeldende myndighets- og klassekrav. har kunnskap om oppdagelse av feilfunksjoner i maskineriet, lokalisering av feil og tiltak for å hindre skade. har kunnskap om inspeksjon og justering av utstyr. har kunnskap om ikke-destruktiv undersøkelse. har kunnskap om arbeids- og oppgavefordeling blant underordnet personell. har kunnskap om sikring av utstyr og maskinanlegg før vedlikeholdsarbeid kan igangsettes. kan vurdere eget arbeid i forhold til nasjonalt og internasjonalt maritimt regelverk/lovverk, vaktforskrifter, standarder, avtaler og krav. Ferdigheter kan gjøre rede for sine valg for å trygge og effektive prosedyrer for vedlikehold og reparasjoner. kan reflektere over sine valg i arbeid med vedlikehold og reparasjoner og justere seg inn under veiledning. kan finne og henvise til informasjon om korrekt bruk og tolking av relevante brukermanualer, tegninger og diagram og vurdere relevansen for en problemstilling. Side 46 av 74

47 Generell kompetanse kan planlegge og gjennomføre vedlikehold og reparasjon på et skip, herunder lovpålagt verifisering av klassekrav alene og som deltaker i en gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer. kan utveksle synspunkter med spesielt skipsledelsen, men også andre innen samme bransje og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis Fagressurser Lærebøker Skipsmaskineri del 1 og 2 ("Bergensboken") Kjøpes på skolen Ansgar Lund / Hellevik Tabeller Læringsmåter Forelesning med Studiekrav knyttet til stoffet, gruppearbeid, oppgaveløsning. e arbeider selvstendig eller i grupper med oppgavene, der lærer er tilgjengelig for veiledning ved kontakt. Demonstrasjoner, øvelser på skolen desktop og maskinromssimulator, samt øvelser på skolens øvrige utstyr Studiefasiliteter Klasserom, auditorier, maskinsimulator, maskinlaboratorium, samt skolens øvrige fasiliteter (bl.a. grupperom, bibliotek, laboratorium). Studiekrav i emnet 1 Studiekrav med minst 2 oppdrag i hvert krav som omhandler emnene: Lede sikre og effektive prosedyrer for vedlikehold og reparasjoner. Systematisk vedlikehold. Bruk og administrasjon av moderne vedlikeholdsprogram, herunder dokumentasjon av utført arbeid i henhold til gjeldende myndighets- og klassekrav. Oppdage og identifisere mulige feiltilstander og feilkilder, sørge for å opprette og opprettholde sikker drift av maskinerisystemer. Sørge for sikre og gode arbeidsrutiner Sluttvurdering og eksamen Alle obligatoriske studiekrav må være godkjente inkludert simulatorøvinger og laboreringer for å kunne få sluttvurdering. Emnekarakteren som fremkommer på dokumentasjonen baserer seg på eksamenskarakter og underveisvurdering: Underveisvurdering av læringsutbyttet i emnet baserer seg på 2 skriftlige emneprøver som teller 50% Side 47 av 74

48 hver, og som arrangeres gjennom året og ender opp med en samlet karakter. I tillegg er det en avsluttende skriftlig emneeksamen på 4 timer. Emnekarakteren på vitnemålet er en kombinasjon av karakteren fra underveisvurderingen og eksamenskarakteren slik det er beskrevet i studieplanens kapittel 9,5. Hjelpemidler: Detaljer om hjelpemidler til eksamen fremgår av eksamens forside. Til eksamen i Vedlikehold benyttes kalkulator, formelsamling. Side 48 av 74

49 6.3.3 Emne - 00TM02L - Kontroll av skipets drift og omsorg for personer om bord på ledelsesnivå. (14 fagskolepoeng) Læringsutbytte Kunnskap har kunnskap om teorier, prosesser og begreper angående et skips konstruksjon, trim og stabilitet. har kunnskap om nasjonal og internasjonal skipsfartslovgivning nedfelt i avtaler og konvensjoner, herunder sertifikater og andre dokumenter som skal være om bord på skip. har kunnskap om opprettholdelse av sikkerhet og trygghet for skip, mannskap og passasjerer, driftsklar tilstand av redningsutstyr og vern av det marine miljøet. har kunnskap om modeller og verktøy innenfor økonomi, administrasjon, ledelse og rederidrift. har kunnskap om helseerklæringer for sjøfolk og kravene i International Health Regulations. har kunnskap om metoder og hjelpemidler for å hindre forurensning av miljøet. har kunnskap om ledelse og opplæring av personell om bord. har kunnskap om hvordan man bør prioritere, motiverer og kommuniserer med skipsmannskaper. har kunnskap om standard driftsprosedyrer. kan vurdere eget arbeid med skipets drift og omsorg for personer i forhold til gjeldene normer, krav og regelverk. Side 49 av 74

50 Ferdigheter kan reflektere over problemstillinger for å opprettholde sikkerhet og trygghet for fartøy, mannskap og passasjerer og justere seg inn under veiledning. kan gjøre rede for sine faglige valg ved driftssikkerhet for rednings-, brannslokkingsog andre sikkerhetssystemer, samt vern av det marine miljøet. kan gjøre rede for egne valg ved effektiv ressursstyring, oppgavestyring, teambygging, effektiv kommunikasjon om bord og på land, samt vurdere gruppens erfaring, bestemthet og lederskap, samt motivasjon, innhenting og opprettholdelse, av situasjonsforståelse, og benyttelse av mannskapsressurser og ledelse om bord. kan reflektere over ferdigheter i lederskap og organisering og opplæring av personell om bord og justere denne under veiledning. kan finne og henvise til teorier, prosesser og begreper angående et skips konstruksjon, trim og stabilitet og vurdere relevansen for en problemstilling. kan reflektere over eget arbeid med skipets drift og omsorg for personer om bord og justere seg inn under veiledning kan finne og henvise til sentrale temaer, modeller og verktøy innenfor økonomi, administrasjon, ledelse og rederidrift og vurdere relevansen for en problemstilling. Generell kompetanse kan planlegge å gjennomføre oppgaver vedrørende sikkerhet og trygghet for fartøy, mannskap og passasjerer alene og som deltaker i en gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer. kan planlegge, og gjennomføre oppgaver vedrørende teorier, prosesser og begreper angående et skips konstruksjon, trim og stabilitet alene og som deltaker i en gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer. kan planlegge å gjennomføre oppgaver, vedrørende temaer, modeller og verktøy innenfor økonomi, administrasjon, ledelse og rederidrift alene og som deltaker i en gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer. kan planlegge å gjennomføre oppgaver, vedrørende ressursstyring, oppgavestyring, teambygging, og effektiv kommunikasjon om bord og på land alene og som deltaker i en gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer. kan planlegge å gjennomføre oppgaver, vedrørende kan utveksle synspunkter og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis vedrørende Side 50 av 74

51 lederskap, organisering og opplæring av personell om bord. Både sammen med skipsledelsen og fagmiljøer på land. Fagressurser Lærebøker Etablering og ledelse, Læremiddelforlaget, Svein Erik Foss og Ivar Moe Sjørett og økonomi Per Aasmundseth Sjørett og økonomi arbeidsbok Per Aasmundseth Tabeller Læringsmåter Forelesning med Studiekrav knyttet til stoffet, gruppearbeid, oppgaveløsning.. e arbeider selvstendig eller i grupper med oppgavene, der lærer er tilgjengelig for veiledning ved kontakt. Studiefasiliteter Klasserom, auditorier, samt skolens øvrige fasiliteter (bl.a. grupperom, bibliotek, laboratorium). Studiekrav i emnet 4 Studiekrav med minst et oppdrag i hvert krav som omhandler emnene: Kontrollere trim, stabilitet og belastning Overvåke og kontrollere etterlevelse av regelverkets krav og tiltak for å ivareta sikkerheten for menneskeliv til sjøs og vern av havmiljøet Opprettholde sikkerhet og trygghet for fartøy, mannskap og passasjerer og driftsklar tilstand for redningsbrannslokkings- og andre sikkerhetssystemer Utvikle beredskaps og havarikontrollplaner og håndtere nødsituasjoner Bruk av ferdigheter i lederskap og organisering Økonomi, administrasjon, ledelse og rederidrift. Sluttvurdering og eksamen Alle obligatoriske studiekrav må være godkjente inkludert simulatorøvinger og laboreringer for å kunne få sluttvurdering. Emnekarakteren som fremkommer på dokumentasjonen baserer seg på eksamenskarakter og underveisvurdering: Side 51 av 74

52 Underveisvurdering av læringsutbyttet i emnet baserer seg på 3 skriftlige emneprøver som teller og 40%, og som arrangeres gjennom året og ender opp med en samlet karakter. I tillegg er det en avsluttende skriftlig emneeksamen på 5 timer. Emnekarakteren på vitnemålet er en kombinasjon av karakteren fra underveisvurderingen og eksamenskarakteren slik det er beskrevet i studieplanens kapittel 9,5. Hjelpemidler: Detaljer om hjelpemidler til eksamen fremgår av eksamens forside. Side 52 av 74

53 6.3.4 Emne - 00TM01M - Maritim engelsk på ledelsesnivå (3 fagskolepoeng) Læringsutbytte Kunnskap har kunnskap om internasjonale krav innen sjøfart. har språkkunnskaper nok til å være gode ledere og temaarbeider i et maritimt mannskap. har tilstrekkelig kunnskap i maritim engelsk til å kunne kommunisere planlagt vedlikehold og reparasjoner og administrere driften av elektrisk og elektronisk kontrollutstyr. Ferdigheter har tilstrekkelig ordforråd i maritim engelsk til å kommunisere om skipstekniske fag, maskinhavari og reparasjoner og kan skrive en skade-/ulykkes rapport på en klar og konsis måte. har tilstrekkelig engelsk ordforråd til å kommunisere med mannskapet, analysere problemer vedrørende relasjoner om bord og foreslå hensiktsmessige løsninger for slik å opprettholde trygghet og sikkerhet om bord på et fartøy med multinasjonalt mannskap. har evne til å kommunisere ordrer på engelsk. kan på engelsk både skriftlig og muntlig vurdere eget arbeid i forhold til internasjonale krav innen sjøfart. kan bruke engelsk til å formidle forståelse av lovgivende tekster. Generell kompetanse gir og mottar klar og utvetydig kommunikasjon på engelsk. Side 53 av 74

54 kan, på engelsk, utveksle synspunkter og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis. kan planlegge og utføre sine offiserplikter i et multinasjonalt mannskap i tråd med etiske krav og retningslinjer. Fagressurser Lærebøker Tabeller Læringsmåter Avtales med faglærer Forelesning med Studiekrav knyttet til stoffet, gruppearbeid, oppgaveløsning.. e arbeider selvstendig eller i grupper med oppgavene, der lærer er tilgjengelig for veiledning ved kontakt. Studiefasiliteter Klasserom, auditorier, samt skolens øvrige fasiliteter (bl.a. grupperom, bibliotek, laboratorium). Studiekrav i emnet Ett Studiekrav med minst to oppdrag fra emnene: Ha tilstrekkelig ordforråd i maritim engelsk til å kommunisere om skipstekniske fag, maskinhavari og reparasjoner. Være i stand til å skrive en rapport på en klar og konsis måte. Ha språkkunnskaper nok til å være gode ledere og temaarbeider i et maritimt mannskap og opprettholde trygghet og sikkerhet om bord på et fartøy med multinasjonalt mannskap. Evne til å kommunisere ordrer på engelsk. Ha vokabular for å lese og forstå lovgivende tekster. Har tilstrekkelig vokabular for å lese og forstå beskrivelser av teknisk, sikkerhetsmessig og prosedyremessig karakter. Sluttvurdering og eksamen Alle obligatoriske oppdrag i studiekravet må være godkjent for å kunne få sluttvurdering. Underveisvurdering av læringsutbyttet i emnet baserer seg på to skriftlige og to muntlige emneprøver. De første prøvene teller 20 % og de andre 30 %. Prøvene arrangeres gjennom året og ender opp med en samlet karakter. Avsluttende skriftlig emneeksamen på fire timer. Emnekarakteren på vitnemålet er en kombinasjon av karakteren fra underveisvurderingen og eksamenskarakteren slik det er beskrevet i studieplanens kapittel 9.5. HJELPEMIDLER: DETALJER OM HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN FREMGÅR AV EKSAMENS FORSIDE. TIL EKSAMEN I SPRÅKFAGENE BENYTTES PC MED DIGITAL INNLEVERING AV BESVARELSE TIL LMS EKSAMENSSYSTEM. Side 54 av 74

55 6.3.5 Emne - 00TM01N - Fysikk på ledelsesnivå (3 fagskolepoeng) Læringsutbytte Kunnskap har kunnskap om arbeid, effekt og energi, og beregninger innen området både når et legeme er i ro og er i bevegelse. har kunnskap om å beregne virkningsgrad. har kunnskap om forskjellige temperaturskalaer. har kunnskap om fase og faseoverganger. har kunnskap om tilstandsligningen. har kunnskap om varmemengde, varmegrader og varmeoverføringer. har kunnskap om trykk og oppdrift i fluider. har kunnskap om hydrostatisk trykk, dets formel og de aktuelle oppgaver. kan vurdere eget arbeid med fysikk i forhold til gjeldende lover i fysikken. har innsikt i hvordan han kan oppdatere sin faglige kunnskap i fysikk. Ferdigheter kan gjøre rede for sine faglige valg basert på de tilegnede kunnskaper innen arbeid, effekt, energi, varmelære og trykk knyttet til drift og operasjon av skip. kunne reflektere over egen faglig utførelse basert på sine kunnskaper innen fysikk knyttet til drift og operasjon av skip og justere seg inn under veiledning. kan finne og henvise til informasjon om forskjellige problemstillinger i fysikk knyttet Side 55 av 74

56 til skipsdrift og vurdere denne informasjonens relevans. Generell kompetanse kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgavene knyttet til arbeid, effekt, energi, varmelære og trykk innen drift og operasjon av skip alene og som deltaker i en gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer. kan utveksle synspunkter med skipsledelsen og andre fagfolk knyttet til arbeid, effekt, energi, varmelære og trykk innen drift og operasjon av skip, og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis Fagressurser Lærebøker Tabeller Læringsmåter Fysikk forkurs Edel og Viggo Storelvmo Forelesning med Studiekrav knyttet til stoffet, gruppearbeid, oppgaveløsning.. e arbeider selvstendig eller i grupper med oppgavene, der lærer er tilgjengelig for veiledning ved kontakt. Studiefasiliteter Klasserom, auditorier, samt skolens øvrige fasiliteter (bl.a. grupperom, bibliotek, laboratorium). Studiekrav i emnet 1 Studiekrav med minst et oppdrag i hvert krav: grunnleggende forståelse om arbeid, effekt og energi (i forskjellige aktuelle former). grunnleggende forståelse om varmemengde, varmegrader og varmeoverføringer dynamisk trykk og oppdrift i fluider Side 56 av 74

57 Sluttvurdering og eksamen Alle obligatoriske studiekrav må være godkjente for å kunne få sluttvurdering. Emnekarakteren baserer seg på 2 skriftlige emneprøver som teller 50% hver, og arrangeres gjennom året og ender opp med en samlet karakter. Dersom emnet ikke trekkes ut til eksamen vil denne karakteren fremkomme som emnekarakter på vitnemålet. Emnet kan trekkes ut til avsluttende skriftlig emneeksamen på 4 timer. Emnekarakteren på vitnemålet er en kombinasjon av karakteren fra underveisvurderingen og eksamenskarakteren slik det er beskrevet i studieplanens kapittel 9.5. Hjelpemidler: Detaljer om hjelpemidler til eksamen fremgår av eksamens forside. til eksamen i fysikk benyttes kalkulator og formelsamling.. Side 57 av 74

58 6.3.6 Emne - 00TM01O - Matematikk på ledelsesnivå (3 fagskolepoeng) Læringsutbytte Kunnskap har kunnskap om tallbehandling, algebra, første -og andregradsligninger, ligningssett, logaritmer, vekstfaktorer, potenser, røtter, prosentregning, funksjoner og grafer. kan vurdere sitt arbeid med matematikken i forhold til de forskjellige regler og krav. har innsikt i hvordan utvikle egne muligheter innenfor matematikken. Ferdigheter kan gjøre rede for sine valg av metode innen problemløsning på matematiske oppgaver innen tallbehandling, algebra, første og andregradsligninger, potenser, logaritmer, røtter, prosent, vekstfaktorer, funksjoner og grafer. kan reflektere over egne matematiske beregninger og justere seg inn under veiledning. kan finne og henvise til informasjon og fagstoff rundt de forskjellige matematiske tema og vurdere relevansen i en problemstilling. Generell kompetanse kan planlegge og gjennomføre bruk av matematiske kunnskaper innen tallbehandling, algebra, potenser, logaritmer, røtter, prosent, funksjoner, grafer og vekstfaktorer knyttet til et skipets drift. Både alene og som del av en gruppe. kan utveksle synspunkter og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis innenfor faget matematikk. Med eventuelt skipsledelse, og fagfolk på land. Fagressurser Lærebøker SINUS forkurs for ingeniørhøgskolen og maritime høgskoler Oldervoll, Orskhaug, Vaaje Cosinus oppgavesamling Side 58 av 74

59 Tabeller Læringsmåter digitalt program Kjøpes på skolen Forelesning med Studiekrav knyttet til stoffet, gruppearbeid, oppgaveløsning.. e arbeider selvstendig eller i grupper med oppgavene, der lærer er tilgjengelig for veiledning ved kontakt. Studiefasiliteter Klasserom, auditorier, samt skolens øvrige fasiliteter (bl.a. grupperom, bibliotek, laboratorium). Studiekrav i emnet 1 Studiekrav med minst et oppdrag i hvert krav: Tallbehandling og algebra. Potenser og logaritmer. Beregninger, prosent, vekstfaktor med videre Funksjoner og grafer. Sluttvurdering og eksamen Alle obligatoriske studiekrav må være godkjente for å kunne få sluttvurdering. Emnekarakteren baserer seg på 2 skriftlige emneprøver som teller 50% hver, og arrangeres gjennom året og ender opp med en samlet karakter. Dersom emnet ikke trekkes ut til eksamen vil denne karakteren fremkomme som emnekarakter på vitnemålet. Emnet kan trekkes ut til avsluttende skriftlig emneeksamen på 4 timer. Emnekarakteren på vitnemålet er en kombinasjon av karakteren fra underveisvurderingen og eksamenskarakteren slik det er beskrevet i studieplanens kapittel 9.5. Hjelpemidler: Detaljer om hjelpemidler til eksamen fremgår av eksamens forside. til eksamen i matematikk benyttes kalkulator og formelsamling. Side 59 av 74

60 6.3.7 Emne - 00TM01P - Norsk kommunikasjon på ledelsesnivå (3 fagskolepoeng) Læringsutbytte Kunnskap har kunnskap om forholdet språk og makt. har kunnskap om bruk av sammensatte tekster som debattinnlegg, artikler, rapporter, søknader, instruksjoner og referat. har kunnskap om retoriske virkemidler i kommunikasjon. har kunnskap om digitale verktøy til produksjon av egne arbeider. har kunnskap om nettetikk. kjenner til norsk språk -og kulturutvikling i en globalisert verden. kjenner til retoriske virkemidler i kommunikasjon. kan vurdere egne grammatiske strukturer, syntaks og semantikk. kan vurdere egne tverrfaglige arbeider, fremføringer, foredrag, diskusjoner og debatter i forhold til gjeldende normer og krav. kan vurdere eget arbeid omkring det å lede møter, gi instruksjoner, og avholde jobbintervju. kan vurdere egen bruk av kilder, i forhold til gjeldende regler. kan vurdere egen bruk av sjangere med hovedvekt på, sakprosa med maritimt tilsnitt i forhold til gjeldende normer. har kunnskap om maritime lovtekster og forskrifter. Side 60 av 74

61 Ferdigheter kan reflektere over og justere bruk av sammensatte tekster som debattinnlegg, artikler, rapporter, søknader, instruksjoner og referat. kan reflektere over bruk av presentasjonsverktøy bevisst for å nå en målgruppe og justere under veiledning. kan reflektere over sin egen faglige utførelse i et tverrfaglig prosjekt fremføringer, foredrag, diskusjoner, debatter, og justere under veiledning. kan reflektere over eget arbeid igjennom å lede møter, instruksjoner, og jobbintervju og justere under veiledning. kan finne og henvise til sine valg av kilder og fagstoff, både muntlig og skriftlig og vurdere relevansen i en problemstilling. kan finne og henvise til relevant fagstoff innen, maritime lovtekster og forskrifter. Og vurdere relevansen i en problemstilling. Generell kompetanse Kan planlegge og skrive sammenhengende tekster som rapporter, søknader, referat og instruksjoner både alene og som del av en gruppe. Kan planlegge og gjennomføre presentasjoner av tverrfaglig arbeid både alene og som del av en gruppe. Kan planlegge og lede møter, fremføringer, foredrag, diskusjoner og debatter alene og som deltaker i en gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer. Både muntlig, skriftlig og på digitale verktøy der det er hensiktsmessig. Kan utveksle synspunkter med andre innenfor norskfaget og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis. Fagressurser Lærebøker Tabeller Læringsmåter «NORSK for fagskolen» av, nki-forlaget Marion Fedrl og Arve Hoel Forelesning med Studiekrav knyttet til stoffet, gruppearbeid, oppgaveløsning.. e arbeider selvstendig eller i grupper med oppgavene, der lærer er tilgjengelig for veiledning ved kontakt. Studiefasiliteter Side 61 av 74

62 Klasserom, auditorier, samt skolens øvrige fasiliteter (bl.a. grupperom, bibliotek, laboratorium). Studiekrav i emnet Tre Studiekrav med minst to oppdrag i hvert krav: Skriftlig og muntlig bruk av norsk språk Kildebruk og kildekritikk Kulturforståelse, språk og identitet Informasjon- og kommunikasjonsteknologi Sluttvurdering og eksamen Alle obligatoriske oppdrag i Studiekravene må være godkjent for å kunne få sluttvurdering. Underveisvurdering av læringsutbyttet i emnet baserer seg på en muntlig og to skriftlige emneprøver som vektes henholdsvis 20, 30 og 50 %. Dersom emnet ikke trekkes ut til eksamen vil denne karakteren fremkomme som emnekarakter på vitnemålet. Emnet kan trekkes ut til avsluttende skriftlig emneeksamen på 4 timer. Emnekarakteren på vitnemålet er en kombinasjon av karakteren fra underveisvurderingen og eksamenskarakteren slik det er beskrevet i studieplanens kapittel 9.5. Hjelpemidler: Detaljer om hjelpemidler til eksamen fremgår av eksamensoppgavens forside. Til eksamen i språkfagene benyttes PC med digital innlevering av besvarelsen til LMS eksamenssystem. Side 62 av 74

63 7 Annet utstyr til opplæringen som er studentens ansvar: Annet utstyrsbehov: Det anbefales at studentene kjøper bærbar PC. PC er et sentralt verktøy i opplæringen. Dersom du benytter Apple produkter vil vi ikke ha mulighet til å gi samme servicetilbud da skolen har relativt liten kompetanse på dette utstyret. Du er selv ansvarlig for tilleggsprogramvare til applikasjoner som kjører på Windows eller Apple plattformen. Hodetelefoner med mikrofon anbefales kjøpt. Kalkulator: Grafisk - Anbefaling om anskaffelse av tilleggslitteratur kan komme senere. 8 Undervisningsformer og læringsaktiviteter For at studentene på maskinoffisersutdanningen skal oppnå læringsmålene i utdanningen, er det lagt opp til ei variert undervisningsform der en bruker ulike læringsaktiviteter. All fagskoleutdanning krever at utdanningen er faglig retta. Det blir lagt til rette for at studentene aktivt kan bygge på de tidligere erfaringene sine, og kan reflektere over disse gjennom møte med relevante øvelser, eksempler og problemstillinger. e skal knyte ny teori opp mot eigne erfaringer, og dermed utvikle seg til å kunne gjøre egne vurderinger og valg. Valg av læringsaktiviteter er gjort ut fra at studiet er ei videreutdanning i et praktisk utøvende lærefag der studentene skal spesialisere seg og ha en rolle der utøvelse av ledelse er et sentralt element. Læringsaktivitetene skal sørge for at studentene i tillegg til faglig utvikling, også skal utvikle evna til sjølvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og praktisk yrkesutøving. Det er lagt vekt på ei praktisk tilnærming til de teoretiske temaene og arbeidsformene, noe som krever en aktiv deltaking fra studentene både gjennom dialog i timene og gjennom oppgaveløsing, både individuelt og i grupper. Det er lagt opp til forelesninger, og rettleiing ved arbeid i grupper og individuelt. Det er også lagt opp til praktiske øvinger, simulatorøvinger og lab-oppgaver. Fagskolen i Troms har en egne simulatorer og laboratorier der studentene kan arbeide med virkelighetsnære utfordringer. Det blir også henta inn kompetanse fra næringslivet i nærområdet, noe som bidrar å bygge opp under læringsmåla i utdanningen, og at studiet utvikler seg i takt med næringslivet. I studentene sitt arbeid med studiekravene, laboratoriearbeid og trening på skolens simulatorer vil det bli gitt individuell rettledning både undervegs og på innleverte studentarbeider. Fagskolen i Troms vil legge til rette for ei kontinuerlig forbedring av kvaliteten på undervisninga og dermed også kontinuerlig forbedring av studiet, noe som igjen skal fremme læreprosessen hos studentene og gi åkt læringsutbytte til studentene. Fagskolen i Troms har i stor grad av individuell tilrettelegging. Undervisningspersonalet vil gi rettledning og undervisning slik at alle vil få best mulig læringsutbytte. Det arbeides i grupper på 24 når klassen er samlet, men på simulator og laboratorier er klassene delt i mindre grupper. Det gir økt mulighet for individuell tilrettelegging. Har studenten behov for tilrettelegging av undervisninga, blir dette tatt opp i møte med alle lærerne som underviser i klassen. Dermed får de lærerne som har behov for det, nødvendig informasjon. Kontaktlæreren vil være den studenten kan drøfte behov for utredning med, og få råd fra i forhold til tilrettelegging av eksamen. I henhold til brev fra Sjøfartsdirektoratet av 1 april 2011 referanse /813.4 har vi kun anledning til å gi ekstra tid på eksamener som individuell tilrettelegging. Kontaktlæreren vil gi studierettledning og yrkesrettledning til studenter. Side 63 av 74

64 8.1 Studiekrav / Studiekrav Fagskolen i Troms har obligatoriske Studiekrav i de fleste emnene. Dette er gjort for å sikre progresjonen i læringa. I tillegg kan Studiekrav bidra til et jevnere studiebelastning gjennom semesteret. Studiekrav inngår derfor i den formative delen av læreprosessen der kravet er arbeidsinnsats. Studentarbeidene blir vurdert til godkjent / ikke godkjent og inngår som en forutsetning for å kunne fremstille seg til sluttvurdering. Studiekrav er ikke ei form for eksamen eller emneprøve, og skal derfor heller ikke fremstå som tester der kunnskapsnivået er avgjørende for om en får det godkjent. Hensikten er å sikre studentens læringsutbytte og at studenten har arbeidet for tilegnet seg kompetanse innen temaet/ ene som omfattes av Studiekravet. Studiekrav ved fagskolen i Troms er å betrakte som en serie av obligatoriske krav om arbeid som blir gjennomført som del av det pedagogiske opplegget i emnet. må ha gjort, og fått godkjent, Studiekravet for å få gå opp til eksamen. Studiekrav kan bestå av obligatoriske innleveringer, muntlige framlegg, undervisning, simulatorøvelser, laboratorieøvelser, praksis og liknende. Forskjellen på et emne med og uten Studiekrav er at noen av aktivitetene er definerte som obligatoriske for å få lov til å ta eksamen. For fagskolen i Troms har alle emna innen utdanningen maskinoffiser Studiekrav. For oppfylte Studiekrav blir det bare gitt godkjent eller ikke godkjent, ikke karakter eller bestått. I dette ligg det at kravet til godkjent skal være slik at det kan dokumenteres at studenten har arbeidet med temaer relatert til studieplanen, STCW konvensjonen og forskrift til Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk. Hensikten skal ikke er å vurdere prestasjonen med en karakter, men å sikre at studentene arbeider med faget og at det med grunnlag i studiekravene kan gis en god formativ vurdering (vurdering for og som læring) i forhold til studentenes læringsutbytte. fagskolen i Troms benytter begrepet godkjent om bedømming av aktiviteten til en student i et emne som er obligatorisk, og som ikke tel med i sluttkarakteren i et emne. Slike godkjenninger skal utføres av faglæreren eller den som faglæreren gjev fullmakt til. 9 Sluttvurdering og Eksamen Vurdering for utdanningen dekksoffiser er gitt under emnebeskrivinga.: 9.1 Forutsetninger for vurderingssystem Den maritime fagskolen gir sertifikatutdanninger til skipsoffiserer både på dekk og i maskin. All undervisning og vurdering skal være i tråd med STCW konvensjonen regel I/6 og avsnittene A-I/6 og B-I/6 og FOR Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk. Sjøfartsdirektoratet har satt krav til at det skal være et formelt samarbeid om eksamen mellom minimum tre tilbydere av fagskoleutdanning som omfatter felles eksamensoppgave, sensur og klagesensur. Beskrivelse som følger viser den vurderingspraksis som praktiseres av tilbydere av maritim utdanning i fagskolen i dag. Det pålagte eksamensregimet fordrer en utvikling av vurderingsformer og metoder som på best mulig måte avdekker kandidatenes kompetanse både i forhold til den formative og den summative vurdering. Den samlede vurderingsformen som beskrives under, sammen med metoder og vurderingskriterier beskrevet i emneplanene, ivaretar studentens behov for vurdering for læring, yrkesfaglig forankring og kompetansenivå. Side 64 av 74

65 9.2 Spesielt for vurdering og eksamen ved maritim fagretning Sluttvurdering skal organiseres og gjennomføres i tråd med utdanningstilbyders reglement og STCW-konvensjonens regel I/6 og de aktuelle avsnitt i STCW koden som er relevant for de enkelte emner. For å støtte opp om den indre læringsprosessen hos hver enkelt student, kreves fagligpedagogiske lærerstøtte. Den fagligpedagogiske lærerstøtten sikres gjennom et planlagt og fundert læringsprogram, der fokuset settes på den totale læringsprosessen i forhold til den kompetanse som kreves av studentene. For å sikre at utfordringene som gis studenten i form av oppdrag ikke skal ligge over studentenes proksimale utviklingssone, kan det knyttes flere oppdrag til samme Studiekrav/studiekrav. Lærernes bevissthet om hva som er studentenes mestringssone og proksimale utviklingssone er avgjørende for å kunne følge studenten opp i hans/hennes læringsarbeid. Kompetansekravene i emneplanene beskriver kunnskaper, forståelse og dyktighet kandidaten skal ha i en rekke temaer knyttet til STCW konvensjonens krav. Disse delkompetansene er av både teoretisk og praktisk art og skal være gjenstand for sluttvurdering. For å ha mulighet til å kontrollere om kandidaten har den nødvendige kompetanse som skal til for å tilfredsstille konvensjonens krav, er det nødvendig å benytte flere metoder eller kombinasjoner av metoder. De aller fleste emneplanene har kompetansekrav som både krever teoretisk kunnskap, praktiske ferdigheter og muntlig fremstillingsevne. Derfor er det nødvending med et vidt spekter av mulige vurderingsformer for å unngå for stor forutsigbarhet og for å kunne foreta sluttvurdering i alle emneplanens kompetansekrav. For å skape en forutsigbar sluttvurderingsform for studentene og for å sikre god underveisvurdering og økt læringstrykk, er det etablert et vurderingssystem som består av to faser: 1. Arbeid med oppdrag knyttet til studiekrav forankret i emneplanene og som resulterer i studentarbeider som vurderes til godkjent eller ikke godkjent. 2. Emneprøver som sikrer en faglig vurdering av studentens kompetanse i hele omfanget av emneplanen og dermed sikrer at studenten har kompetanse som kreves i henhold til «Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk» og STCW-/8 konvensjonen med endringer. 3. Sluttvurdering i det enkelte emne med omfang hentet fra deler av den enkelte emneplan. 9.3 Studieoppdragene/ Arbeidsoppdragene Sentralt i læringsprosessen står emneplanene som beskriver den kompetansen studentene skal skaffe seg. Det kan gis flere studieoppdrag/ arbeidsoppdrag innenfor emneplanenes rammer som skal resultere i studentarbeider. De studieoppdrag som gis for å generere læring, skal bidra til studentaktivitet og en fagligpedagogisk planlagt læringsprosess som Side 65 av 74

66 ivaretar studentenes individuelle behov for utfordringer. Det betinger at de oppdrag som gis må gi studentene det handlingsrom som er nødvendig for å gi utfordringer som ligger innenfor studentens proksimale utviklingssone. Studieoppdragene kan ha en form som varierer mellom skriftlige, muntlige, praktiske arbeidsformer eller kombinasjon av disse. Det oppfordres til å legge til rette for bruk av simulatorer og laboratorier i studentenes arbeid med å løse studieoppdragene. Studieoppdragene skal vurderes til godkjent eventuelt ikke godkjent, og det kan knyttes ulike former for tester relevant til det enkelte studieoppdraget for å avgjøre om studenten eier kompetansen. Dette kan være aktuelt der for eksempel studenter arbeider i grupper for å løse et studieoppdrag. Som prinsipp for valg av metode, vil fremgangsmåten ved utarbeidelse av studieoppdrag være å begynne med å beslutte hvilke kompetanseområder som skal være gjenstand for vurdering. Med bakgrunn i de valgte kompetanseområder velges den best egnede metode eller kombinasjon av metode. For å sikre at utfordringene som gis studenten i form av studieoppdrag ikke skal ligge over studentenes proksimale utviklingssone, kan det knyttes flere oppdrag til samme emne. Lærernes bevissthet om hva som er studentenes mestringssone og proksimale utviklingssone er avgjørende for å kunne følge studenten opp i hans/hennes læringsarbeid. Vurderingskriterier Bruk av åpne problemstillinger hvor det å vise kompetanse, slik det går fram av tabellene i STCW-koden, gjør bruk av forskjellige kriterier i vurderingen nødvendig. Vurderingskriteriene som er listet opp under, består både av faglige kriterier og personlige kriterier og kommer i tillegg til kriterier gitt i emneplanene. Valg av kriterier må gjøres i forhold til nivå og kompetansekrav. Det er viktig at vurderingskriteriene legges til grunn for vurderingen slik at studentene kan vite hva som kreves av dem når den helhetlige kompetansen skal vurderes. Kriteriene for vurdering skal bekjentgjøres i alle studieoppdrag/ Studiekrav, emneprøver og eksamensoppgaver. e skal informeres om hvilke kriterier som legges til grunn i vurdering. Eksempel på vurderingskriterier som kan benyttes i tillegg til kriteriene som kommer til uttrykk i emneplanene: 1. Vise yrkesfaglig forankring 2. Vise faglig innsikt 3. Belyse tverrfaglighet 4. Integrere teori og praksis 5. Reflektere over egen og andres praksis 6. Vurdere tema kritisk 7. Vise nøyaktighet 8. Vise kreativitet 9. Vise systematikk og nytenkning 10. Vise forståelse for ulike innfallsvinkler 11. Fremme egne argumenter og meninger 12. Belyse sentrale emner 13. Analysere og tolke på bakgrunn av faglige vurderinger 14. Vise selvstendighet 15. Vise evnen til samarbeid Side 66 av 74

67 16. Bruke informasjon og kildehenvisning riktig 17. Vise faktakunnskaper og evne til å håndtere fakta, generelle prinsipper og teorier 18. Kan gjengi innlært stoff 19. Tabell A og B i STCW-koden Sluttvurdering Kvalifisering for sluttvurdering Studenter som skal fremstille seg til sluttvurdering/ eksamen må ha alle obligatoriske studentarbeid godkjent. I dette inngår også at der det er integrert obligatoriske tester eller muntlige høringer må disse være bestått. Studentarbeidene dekker alle læringsutbyttebeskrivelsene som er beskrevet i emnet. I de tilfeller hvor studentarbeidene ikke har vært individuelle kan det gjennomføres en individuell vurdering av hver enkelt student innen emnet. Fravær fra obligatoriske øvinger/laboratorier/ simulatorer/prosjekt/vurderinger resulterer i at aktiviteten skal gjennomføres før studenten kan fremstille seg til sluttvurdering / eksamen. har to forsøk på å få et studentarbeid godkjent. I særlige tilfeller kan rektor gi dispensasjon for et tredje og siste forsøk, Søknadsfristen for et tredje og siste forsøk er 3 uker etter at studenten er gjort kjent med, eller burde ha gjort seg kjent med, resultatet av andre forsøk. Dersom studentarbeidene ikke er levert innen frist fastsatt i studiekravet/ Studiekravet / oppdraget, regnes dette som et forsøk. Fristen for andre forsøk er ti (10) virkedager fra innleveringsfrist for første forsøk. I særskilte tilfeller kan rektor gi utsatt innleveringsfrist etter skriftlig søknad. Søknaden må fremstilles minimum tre dager før innleveringsfristens utløp. Studiearbeider kan være gruppearbeider, men skal etterfølges av en individuell vurdering. Denne kan gjøres skriftlig, praktisk/muntlig eller muntlig og skal ende opp i én karakter. 9.4 Utvikling av oppgaver til skriftlig eksamen STCW-konvensjonene og Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk legger sterke føringen for hvordan kompetanse skal vurderes og hvilke kriterier som skal ligge til grunn for vurderingen. Sjøfartsdirektoratet krever at det som et minimum skal være etablert et formalisert eksamenssamarbeid mellom minst tre tilbydere. I dette samarbeidet vil de samarbeidende skolene ha følgende roller: Eksamensskole Sensorskole Klageskole. For å sikre at selve prøven ikke er kjent for den enkelte faglærer, skal det etter krav fra Sjøfartsdirektoratet foreligge minst tre forslag til eksamen i de forskjellige emnene. Av disse skal det trekkes ut to som skal benyttes, en for ordinær prøve og en for ny/utsatt prøve. Hvilke eksamensopplegg som blir trukket ut, skal ikke være kjent for lærere og studenter før eksamen starter. Samarbeidet mellom tilbyderne skal også omfatte sensur og klagesensur. Side 67 av 74

68 Sluttvurdering skal organiseres og gjennomføres i tråd med utdanningstilbyders reglement og STCW-konvensjonens regel I/ Avsluttende vurdering Grunnlaget for avsluttende vurdering i et emne omfatter elementene: Underveisvurderinger av emnet basert på emneprøvene uttrykt som en emnekarakter. Eksamenskarakteren. Hver av disse to elementene er likeverdige og må være bestått før de samordnes til en samlet karakter. Samordning skjer etter følgende system, der K1 og K2 representerer emne- og eksamenskarakterene (eller motsatt, den beste av de to karakterene settes som K1) og Kv er karakteren som skal skrives på vitnemålet: K1 K2 KV A A A K1 K2 KV A B A B B B K1 K2 KV A C B B C B C C C K1 K2 KV A D B B D C C D C D D D K1 K2 KV A E C B E C C E D D E D E E E A F F B F F C F F D F F E F F Side 68 av 74

69 Eksamen i emner innen maskinoffisersutdanningen på det operative nivået, 1. studieår Emnekode Emnebeskrivelse (FTM02 og Eksamensform 04) 00TM02A Maskineri, operativt nivå 5 timer skriftlig 00TM02B Skipselektro, operativt nivå 5 timer skriftlig 00TM02C Vedlikehold, operativt nivå 4 timer skriftlig 00TM02D Skipsdrift og omsorg, operativt nivå 5 timer skriftlig 00TM02E Maritim engelsk, operativt nivå 4 timers skriftlig 00TM02F Fysikk, operativt nivå Ett av disse emnene 00TM02G Matematikk, operativt nivå trekkes ut til en 4 00TM02H timer skriftlig Norsk, operativt nivå eksamen Eksamen i emner innen maskinoffisersutdanningen på ledelsesnivå, 2. studieår Emnekode Emnebeskrivelse Eksamensform (FTM02) 00TM02I Maskineri, ledelsesnivå 5 timer skriftlig 00TM02J Skipselektro, ledelsesnivå 5 timer skriftlig 00TM02K Vedlikehold, ledelsesnivå 4 timer skriftlig 00TM02L Skipsdrift og omsorg, ledelsesnivå 5 timer skriftlig 00TM02M Maritim engelsk, ledelsesnivå 4 timers skriftlig 00TM02N Fysikk, ledelsesnivå Ett av disse 00TM02O Matematikk, ledelsesnivå emnene trekkes ut 00TM02P til en 4 timer Norsk, ledelsesnivå skriftlig eksamen Side 69 av 74

70 9.6 Vurdering ved eksamen Sensorene skal ta utgangspunkt i helheten i besvarelsen og vurdere den sentrale faglige kompetansen. Sensorene skal vurdere studentens evne til å få fram hvordan hun/han bruker de teoretiske kunnskapene til å løse utfordringene de blir stilt overfor. Vurderingen skal være en total og helhetlig vurdering av studentens kompetanse sett i forhold til de læringsutbyttene og kriteriene som er gitt i utfordringene. Vurdering av de individuelle testene og studentarbeider kan klages på. Klage vurderes av en annen lærer. Emneprøvene danner grunnlaget for emnekarakteren, og kan påklages. Klage behandles etter reglene for klage på eksamen. Ved ordinær sensur av eksamen er det ekstern sensor og faglærer (lokal sensor) som foretar sensuren. Ved uenighet er det ekstern sensor som beslutter. Ved skriftlig sluttvurdering kan kandidaten be om begrunnelse for karakterfastsettelsen innen tre uker etter at resultatet ble klart. Ved muntlig eller kombinert sluttvurdering må kravet om begrunnelse fremsettes eksamensdagen. Sensor kan velge om begrunnelsen skal gis skriftlig eller muntlig. Klagefristen stanses når begrunnelse kreves og vil være tre uker etter begrunnelse er mottatt eller kandidaten burde gjort seg kjent med resultatet. Ved klage er det to sensorer fra klageskolen som foretar klagesensuren. Denne praktiseres som en ny sensur, der disse sensorene ikke får noe informasjon om den første sensurens resultat. Det kan klages på formelle feil og på resultatet av sensuren. Klagen må fremsettes skriftlig til utdanningstilbyders ledelse og underskrives av klageren eller eventuelt av fullmektig. Klagen skal nevne det som blir påklaget, og dersom det er nødvendig, gi opplysninger som gjør det mulig å avgjøre spørsmål om klagerett og om klagefristen er holdt. Klagen skal være begrunnet. Fristen for å klage er tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Skjer underretningen ved offentlig kunngjøring, begynner klagefristen å løpe fra den dag vedtaket første gang ble kunngjort. For den som ikke har mottatt underretning om vedtaket, løper fristen fra det tidspunkt han har fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til vedtaket. Styret for den enkelte fagskole er klageinstans for formelle feil. Side 70 av 74

71 10 Kvalitativ forklaring av karaktertrinn Universitets- og Høyskolerådet (UHR) har utarbeida følgjene karakterskala og forklaring som grunnlag for karaktersetting. Forklaringa bygger på de grunnprinsippa som blir lagt til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høgskolesystemet. Tabell 2: Kvalitativ forklaring av karaktertrinna. Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Med karakteren E menes at kandidaten tilfredsstiller kravene i til kompetanse i «Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk» 11 Sluttdokumentasjon e som fullfører og består utdanningen, får et vitnemål som dokumentasjon. På vitnemålet står utdanning, eventuell fordypning. Vitnemålet inneholder de emnene som inngår i utdanningen. For 2-årig utdanning på heiltid utgjør dette 120 fagskolepoeng. I hvert emne står det omfang i form av fagskolepoeng og oppnådd karakter. For at det skal kunne skrives ut vitnemål, må hele studiet være fullført, og eksamen være avlagt og bestått. Etter avbrutt utdanning eller ikke bestått utdanning blir det skrevet ut en karakterutskrift som dokumentasjon på hvilke enkeltemner som er bestått. Vitnemålet blir merka med Vocational Diploma VC, med tanke på internasjonalt bruk. Vitnemålet vil i tillegg inneholde læringsutbyttebeskrivelsene. Side 71 av 74

72 12 KS-system Utdanningen ved Fagskolen blir kvalitetssikret gjennom skolen sitt kvalitetssystem, som er sertifisert av det DNVGL etter reglene om sertifisering av maritime akademi (Maritime Training Providers) og er godkjent av Sjøfartsdirektoratet og NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Lenke til fagskolens kvalitetssystem: 13 Fagskolereglementet. Reglementet gjelder for alle studenter ved skolen under opplæring. Reglementet gjelder også ved opplæringsformer og aktiviteter som gis under skolen sitt ansvar og regi utenfor skolen sitt område, så langt dette ikke er i strid med lokalgitt/stedlige retningslinjer. Rektor kan for det enkelte tilfelle eller en bestemt situasjon godkjenne egneretningslinjer. Reglementet skal fremme samhandling, god orden og gode arbeidsvaner og slik legge til rette for et godt læringsmiljø for studenter og ansatte. Skolen sitt reglement omtaler studentene sine rettigheter og plikter, fraværsordning, behandling av disiplinærsaker og klagerett for studentene. e ved Fagskolen plikter å sette seg inn i, og forstå reglementet. Reglementet finnes på skolens kvalitetssystem. 14 Helsekrav for sjøfolk: Det gjøres oppmerksom på egne helsekrav for sjøfolk jf: FOR nr 1309: Forskrift om helseundersøkelse av arbeidstakere på skip: Side 72 av 74

73 15 Struktur i utdanningen Maskinoffiser Struktur i utdanningen Kryssreferanser Styringsdokumenter - F-S- Fremdriftsplan 00TM02A-Maskineri på operativt nivå Styringsdokumenter - F-S- Fremdriftsplan 00TM02B-Elektro på Operativt nivå Styringsdokumenter - F-S- Fremdriftsplan 00TM02C-Vedlikehold på operativt nivå Styringsdokumenter - F-S- Fremdriftsplan 00TM02D-Kontroll av skipets drift og omsorg for personer om bord på det operative nivået Styringsdokumenter - F-S- Fremdriftsplan 00TM02E-Maritim engelsk på operativt nivå Styringsdokumenter - F-S- Fremdriftsplan 00TM02F-Fysikk på operativt nivå Styringsdokumenter - F-S- Fremdriftsplan 00TM02G-Matematikk på operativt nivå Styringsdokumenter - F-S- Fremdriftsplan 00TM02H-Norsk kommunikasjon på operativt nivå Styringsdokumenter - F-S- Fremdriftsplan 00TM02I-Maskineri på ledelsesnivået Styringsdokumenter - F-S- Fremdriftsplan 00TM02J-Elektriske og elektroniske anlegg og kontrollinstallasjoner på ledelsesnivået Styringsdokumenter - F-S- Fremdriftsplan 00TM02K-Vedlikehold og reparasjoner på ledelsesnivået Styringsdokumenter - F-S- Fremdriftsplan 00TM02L-Kontroll med skipets drift og omsorg for personer ombord på ledelsesnivået Styringsdokumenter - F-S- Fremdriftsplan 00TM02M-Maritim engelsk på ledelsesnivå Styringsdokumenter - F-S- Fremdriftsplan 00TM02N-Fysikk på ledelsesnivå Styringsdokumenter - F-S- Fremdriftsplan 00TM02O-Matematikk på ledelsesnivå Styringsdokumenter - F-S- Fremdriftsplan 00TM02P-Norsk kommunikasjon på ledelsesnivå Eksterne referanser Troms fylkeskommune Side 1 av 74 Ver.: Refnr.: