SAKSTITfEL: Virksomhetsrapport 2.tertial 2012 for Universitetet i Oslo inkludert Tøyenfondet og Observatoriefondet.

Transkript

1 UiO: Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Universitetsstyret Fra Universitetsdirektøren Salcstype: Vedtakssak Møtesalcsnr.: V-sak 6 Møtenr.: 6/2012 Møtedato: Notatdato: Arkivsaksnr.: 2012/8004 Saksbehandler: økonomi og planavdelingen SAKSTITfEL: Virksomhetsrapport 2.tertial 2012 for Universitetet i Oslo inkludert Tøyenfondet og Observatoriefondet. Virksomhetsrapporteringen består av Finansregnskapet pr. 31. august 2012 for Universitetet i Oslo inkludert Tøyenfondet og Observatoriefondet Virksomhetsrapport pr. 2. tertial tertial gis det hvert år en status for gjennomføring av årspianene. Rapporten tar utgangspunkt i hovedprioriterignene i årspianen, internasjonalisering, studiekvalitet og forskningskvalitet. Det er utarbeidet to analyser: om internasjonalisering tall og trender 2012 og en analyse av publiseringsdata Begge disse dokumentene følger som vedlegg til virsomhetsrapporten. UiOs samlede ubrukte midler per 2. tertial 2012 er 1,1 mrd. kroner. Nivået er økt med 140 mill. kroner fra årsskiftet. Ubrukte midler for basisøkonomien er 364 mill, kroner. Dette er en økning på 108 mill. kroner fra årsskiftet. Styrets vedtak om økte bevilgninger til investeringer vil ført få effekt i FORSLAG TIL VEDTAK: i. Styret tar Finansregnskapet pr. 31. august 2012 for Universitetet i Oslo inkludert Tøyenfondet og Observatoriefondet til etterretning. 2. Styret tar virksomhetsrapporten 2. tertial 2012 til etterretning. tu% unn-elin Aa. Bjørr~boe universitetsdirektør1 arianne G Mancini økonomidirektør Vedlegg: - Finansregnskapet 2. tertial 2012 for Universitetet i Oslo (UiO) inkludert Tøyenfondet og Observatoriefondet - Virksomhetsrapport pr. 2. tertial 2012

2

3

4

5

6

7 Regnskap 2.tertial 2012 Noter Ledelseskommentar

8

9

10

11 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, "-" angir at beløpet er 0) RESULTAT Note Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Tilskudd og overføringer fra andre Gevinst/(tap) ved salg av eiendom, anlegg og maskiner 1 (31) (4 830) (3 471) Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Varekostnader Lønn og sosiale kostnader Andre driftskostnader Avskrivninger 4, Sum driftskostnader Ordinært driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader (5 623) (4 341) Resultat av ordinære aktiviteter Avregninger Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet 15 ( ) ( ) ( ) Sum avregninger ( ) ( ) ( ) Periodens resultat Disponeringer Tilført annen virksomhetskapital for avsluttede oppdragsprosjekter Benyttet/tilført virksomhetskapital ved UiO 8 (4 597) Tilført virksomhetskapital ved Tøyenfondet og Observatoriefondet (6 074) Sum disponeringer

12 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, "-" angir at beløpet er 0) EIENDELER Note A. Anleggsmidler I Immaterielle eiendeler Sum immaterielle eiendeler II Varige driftsmidler Bygninger, tomter og annen fast eiendom Maskiner, vitenskapelig utstyr og transportmidler Driftsløsøre, inventar og lignende Anlegg under utførelse Sum varige driftsmidler III Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskaper Investeringer i tilknyttet selskap Investeringer i aksjer og andeler Obligasjoner og andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler B. Omløpsmidler I Varebeholdninger og forskudd til leverandører Varebeholdninger Sum varebeholdninger II Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Opptjente, ikke fakturerte inntekter Sum fordringer III Finansielle omløpsmidler Aksjer og andeler (Tøyenfondet og Observatoriefondet) Sum finansielle omløpsmidler IV Kasse og bank Bankinnskudd på konsernkonto i Norges Bank Andre bankinnskudd, inkl gavekonto i Norges Bank Andre kontanter og kontantekvivalenter Sum kasse og bank Sum omløpsmidler Sum eiendeler

13 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, "-" angir at beløpet er 0) VIRKSOMHETSKAPITAL OG GJELD C. Virksomhetskapital Note I Innskutt virksomhetskapital Innskutt virksomhetskapital Sum innskutt virksomhetskapital II Opptjent virksomhetskapital Bunden virksomhetskapital Opptjent virksomhetskapital Sum opptjent virksomhetskapital Sum virksomhetskapital D. Gjeld I Avsetning for langsiktige forpliktelser Ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler 4, Ikke inntektsført bidrags- og oppdragsinntekt knyttet til anleggsmidler 4, Sum avsetning for langsiktige forpliktelser II Annen langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld III Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk og pensjonspremie Skyldige offentlige avgifter Skyldige feriepenger Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld IV Avregning med statskassen Avsetning statlig og bidragsfinansiert aktivitet Ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag Ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkning Sum avregninger Sum gjeld Sum virksomhetskapital og gjeld

14 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, "-" angir at beløpet er 0) KONTANTSTRØM Note Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Innbetalinger innbetalinger av bevilgning innbetalinger fra salg av varer og tjenester innbetalinger av tilskudd og overføringer fra andre statsetater innbetalinger av renter innbetalinger av refusjoner andre innbetalinger Sum innbetalinger Utbetalinger utbetalinger av lønn og sosiale kostnader utbetalinger for varer og tjenester for videresalg og eget forbruk utbetalinger av renter inkludert renter som er tilbakebetalt staten utbetalinger av skatter og offentlige avgifter utbetalinger og overføringer til andre statsetater utbetalinger og overføringer til andre virksomheter andre utbetalinger Sum utbetalinger Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter * Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter innbetalinger ved salg av varige driftsmidler utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler ( ) ( ) ( ) Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter ( ) ( ) ( ) Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt * Avstemming periodens resultat gevinst ved salg av eiendommer bokført verdi avhendede anleggsmidler (31) (7 480) (33 121) ordinære avskrivninger netto avregninger avsetning utsatte inntekter (tilgang anleggsmidler) ( ) ( ) ( ) endring i ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler ( ) ( ) ( ) endring i varelager endring i kundefordringer endring i ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag (8 382) endring i ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger (18 182) endring i leverandørgjeld ( ) (2 883) poster klassifisert som investerings- eller finansieringsaktiviteter endring i andre tidsavgrensningsposter ( ) ( ) (77 277) Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter

15 Universitetet i Oslo Regnskapsprinsipper Universitetet i Oslo er underlagt Reglement for økonomistyring i staten, Bestemmelser om økonomistyring i staten og Rundskriv F-20-07, Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer. UiO er en tilknyttet statlig virksomhet under Kunnskapsdepartementet. Regnskapet er satt opp i samsvar med Statlige Regnskapsstandarder (SRS), fastsatt av Finansdepartementet, og maler, med Kunnskapsdepartementets tilpasninger for universitets- og høyskolesektoren. Det vedlagte regnskapet er for Universitetet i Oslo (UiO) inkludert aktivitet i Tøyenfondet og Observatoriefondet. Anvendte regnskapsprinsipper Inntekter Tildelinger uten motytelse eller med utsatt motytelse på rapporteringstidspunktet er som hovedregel behandlet etter bestemmelsene i Statlig Regnskapsstandard SRS 10: Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger. Dette innebærer at bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet, andre departement, statlige etater, tilskudd fra NFR samt midler fra EUs rammeprogram er presentert i resultat/balanse i den perioden tilskuddet er mottatt. Bevilgninger og tilskudd fra Kunnskapsdepartementet, andre departement, statlige etater, NFR samt EUs rammeprogram, som ikke er benyttet på balansedagen, er klassifisert som forpliktelse og ført opp som avsetning bevilgningsfinansiert virksomhet i balanseoppstillingen (motsatt sammenstilling). Tilsvarende gjelder for andre statlige bevilgninger og tilskudd som gjelder vedkommende periode, som ikke er benyttet på balansedagen. Bevilgninger og tilskudd som uttrykkelig er forutsatt benyttet i senere perioder, er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsført bevilgning i balansen. Inntekter som forutsetter en motytelse er behandlet etter bestemmelsene i SRS 9, Regnskapsføring av transaksjonsbaserte inntekter, og er rapportert i den perioden rettigheten til inntekten er opptjent. Slike inntekter måles til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter fra salg av tjenester ansees som opptjent på det tidspunktet krav om vederlag oppstår. Kategorisering av bidrags- og oppdragsvirksomhet Bidragsprosjekter er prosjekter hvor UiO henter støtte fra eksterne bidragsytere, uten konkrete krav til motytelser. Det foreligger ikke krav om fullfinansiering av slike prosjekter, og UiO vil ha eiendomsretten til forskningsresultatene. Resultatene i løpende bidragsprosjekter (departement, statlige etater, NFR, EUs rammeprogram) rapporteres etter SRS 10 og avregnes sammen med den øvrige bevilgningsfinansierte virksomheten. Netto ubrukte midler avsettes i balansen som forpliktelse. De øvrige løpende bidragsprosjektene (kommunale og fylkeskommunale etater, private, andre tilskudd fra EU) avregnes og balanseføres som ikke inntektsført bidragsaktivitet. Oppdragsprosjekter er prosjekter UiO utfører for en ekstern oppdragsgiver hvor sistnevnte har eiendomsretten til resultatet av prosjektene. Denne formen for prosjekter har som hovedregel en fast pris og stiller UiO ovenfor en finansiell risiko ved gjennomføring. Prosjektene skal normalt generere et overskudd som står i forhold til den risikoen prosjektene har medført. Det er et krav at budsjetterte oppdragsinntekter skal dekke estimerte direkte og indirekte kostnader for prosjektene beregnet ved prosjektstart. Prosjektenes inntekter faller inn under omsetningsbegrepet i merverdiavgiftslovgivningen, og kan derfor medføre plikt til å beregne merverdiavgift av omsetning. Resultatet i løpende oppdragsprosjekter avregnes til null mot prosjektfordring og/eller prosjektgjeld. Kostnader Kostnader ved virksomheter som er finansiert av bevilgninger eller midler som skal behandles tilsvarende, er resultatført i den perioden de er pådratt eller når det er identifisert en forpliktelse. Avgrensningen for periodisering av kostnader er praktisert til mottakstidspunktet av varen og tjenesten. Prosjekter er behandlet etter metoden løpende avregning uten fortjeneste. Metoden tilsier at påløpte kostnader tilsvarer fremdriften i prosjektet. Tap Det foretas ikke en generell vurdering knyttet til latente tap i aktive oppdragsprosjekter, da eventuelle tap kostnadsføres ved endelig konstatering av underdekning i prosjektet. Slike tap vil som hovedregel først være kjent ved prosjektavslutning. I de tilfeller det blir konstatert sannsynlig tap før avslutning, vil det bli foretatt en avsetning. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Fordringer er klassifisert som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales i løpet av ett år etter utbetalingstidspunktet. Omløpsmidler er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på balansedagen.

16 Universitetet i Oslo Regnskapsprinsipper Aksjer og andre finansielle eiendeler Finansielle anleggsmidler Plasseringer i aksjer av strategisk og langsiktig karakter er klassifisert som anleggsmidler og er balanseført til anskaffelseskost. Aksjer og andeler som er anskaffet med dekning i bevilgning over 90-post og andre aksjer anskaffet før 1. januar 2003, og som ble overført fra gruppe 1 til 2 fra 2009, har motpost i Innskutt virksomhetskapital. Aksjer og andeler som er finansiert med overskudd av ekstern oppdragsvirksomhet, har motpost i opptjent virksomhetskapital. Dette gjelder både langsiktige og kortsiktige plasseringer. Mottatt utbytte og andre utdelinger er inntektsført som annen finansinntekt. Aksjer anskaffet etter 1. januar 2003 som ikke er bokført i Statens kapitalregnskap og er finansiert ved opptjent virksomhetskapital, er balanseført til anskaffelseskost. Aksjer og andre finansielle eiendeler Finansielle omløpsmidler Aksjer og andeler tilknyttet Tøyen- og Observatoriefondet, som representerer investeringer av finansiell karakter er klassifisert som omløpsmidler og vurderes etter porteføljeprinsippet. Porteføljen er plassert i egen investeringspool og forvaltes av Unifor, Forvaltningsstiftelsen for fond og legater for UiO. Statlige regnskapsstandarder gir ingen føringer for hvordan finansielle omløpsmidler skal vurderes. Bestemmelsene i Regnskapsloven er benyttet for verdsettelse av finansielle omløpsmidler. Fondenes plasseringer i investeringspoolen oppfyller kravene i regnskapslovens 5-8 første ledd og er vurdert til virkelig verdi på balansedagen. Varige driftsmidler Varige driftsmidler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Varige driftsmidler balanseføres med motpost Forpliktelser knyttet til anleggsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Ved realisasjon/avgang av driftsmidler resultatføres regnskapsmessig gevinst/tap. Gevinst/tap beregnes som forskjellen mellom salgsvederlaget og balanseført verdi på realisasjonstidspunktet. Gevinst/tap føres i resultatregnskapet. Gevinst klassifiseres som driftsinntekt, mens tap klassifiseres som driftskostnad. For eiendeler som inngikk i åpningsbalansen pr , ble bruksverdi basert på gjenanskaffelsesverdi lagt til grunn for verdifastsettelsen. Ved fastsettelse av gjenanskaffelsesverdi ble det tatt hensyn til slit og elde, teknisk funksjonell standard og andre forhold av betydning for verdifastsettelsen. For tomter, bygninger og infrastruktur ble gjenanskaffelsesverdien dels basert på estimater utarbeidet og dokumentert av UiO og dels på kvalitetssikring fra og verdivurderinger utarbeidet av uavhengige tekniske miljøer. Verdi knyttet til nasjonaleiendom og kulturminner, samt kunst og bøker er i utgangspunktet ikke inkludert i åpningsbalansen. Slike eiendeler er inkludert i den grad det foreligger en reell bruksverdi for UiO. Finansieringen av varige driftsmidler, som er inkludert i åpningsbalansen for første gang, er klassifisert som langsiktig forpliktelse. Denne forpliktelsen løses opp i takt med avskrivningen på de anleggsmidler som finansieringen dekker. Fast eiendom med opprinnelse i Tøyen- og Observatoriefondet ble verdsatt i åpningsbalansen pr etter samme metode som øvrige eiendommer UiO disponerer. Motposten for disse verdiene er avsetning for langsiktig forpliktelse i tråd med SRS 17. Immaterielle eiendeler Eksternt innkjøpte immaterielle eiendeler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Immaterielle eiendeler er balanseført med motpost Forpliktelser knyttet til anleggsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Egentilvirkede ferdigvarer og varer under tilvirkning er vurdert til full tilvirkningskost. Det er foretatt nedskriving for påregnelig ukurans.

17 Universitetet i Oslo Regnskapsprinsipper Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap, i samsvar med reglene i Statens økonomireglement. Avsetning til tap er gjort på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg er det for enkelte fordringer knyttet til lønnsforskudd med videre, gjort en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Internhandel Intern handel mellom enhetene ved UiO er ikke med i finansregnskapet. Pensjoner De ansatte er i hovedsak tilknyttet Statens Pensjonskasse. Det er lagt til grunn en forenklet regnskapsmessig tilnærming, og det er ikke foretatt beregning eller avsetning for eventuell over- eller underdekning i pensjonsordningen. Pensjonskostnaden beregnes og avsettes i regnskapet på grunnlag av bokførte lønnskostnader. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsperiodens slutt. Virksomhetskapital UiO kan kun opptjene virksomhetskapital innenfor sin oppdragsvirksomhet. Deler av de midlene som opptjenes innenfor oppdragsvirksomhet, kan føres tilbake til og inngå i virksomhetens tilgjengelige midler til dekning av drift, anskaffelser eller andre forhold innenfor formålet til UiO. UiO tilbakefører fortløpende resultatet av avsluttede oppdragsprosjekter til den organisasjonsdelen resultatet er opptjent, samtidig med at virksomhetskapitalen ved enhetene overføres til annen virksomhetskapital. Virksomhetskapital som har sin opprinnelse i Tøyenfondet og Observatoriefondet, håndteres særskilt innenfor rammen av UiOs virksomhet. Kontantstrøm Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den direkte metoden tilpasset statlige virksomheter, i henhold til mal fra Kunnskapsdepartementet. Selvassurandørprinsipp Staten er selvassurandør. Det er følgelig ikke inkludert poster i balanse- eller resultatregnskap som søker å reflektere alternative netto forsikringskostnader eller forpliktelser. Statens konsernkontoordning Statlige virksomheter omfattes av statens konsernkontoordning. Konsernkontoordningen innebærer at alle inn-/utbetalinger i norske kroner daglig gjøres opp mot virksomhetens oppgjørskonto i Norges Bank. Andre forhold UiO er registrert i avgiftsmanntallet etter Merverdiavgiftsloven 2-1. Det gjøres utelukkende fradrag for inngående avgift på varer og tjenester som omsettes til andre, jamfør mval. 8-2 andre ledd, jamfør UiO har ikke anledning til å inntektsføre renter på kundefordringer eller bankinnskudd. Disse blir balanseført inntil de blir overført statskassen. Renter på gave og gaveforsterkningskonto samt avkastning på fondenes kapital tilfaller UiO. UiO blir revidert av Riksrevisjonen.

18 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, "-" angir at beløpet er 0) Note 1 - Spesifikasjon av driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet (KD) Periodens bevilgning fra KD 1) brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd ( ) ( ) ( ) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler Andre poster som vedrører bevilgninger fra KD (tilskudd til KD-prosjekter) (545) brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd - (51) (92) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) Sum inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet ) Manglende avstemmingsgrunnlag fra KD medfører at vi ikke kan konstatere fullstendighet i inntektene fra KD Tilskudd og overføringer fra andre departement Periodens tilskudd/overføring fra andre departement brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd (1 219) (4 284) (4 820) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler Sum tilskudd og overføringer fra andre departement Sum inntekt fra bevilgninger Tilskudd fra andre statlige forvaltningsorganer Periodens tilskudd /NFR midler mottatt fra 3. part Periodens tilskudd /overføring fra regionale forskningsfond Periodens tilskudd /overføring fra NFR brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd (29 293) (11 928) (19 365) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) utbetaling av tilskudd til andre (NFR midler overført til 3. part) (30 404) (32 716) (60 238) Andre poster som vedrører tilskudd fra andre statlige forvaltningsorganer brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd (604) (1 105) (2 639) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) Sum tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet Kommunale og fylkeskommunale etater Organisasjoner Næringsliv/privat EU tilskudd/tildeling fra rammeprogram for forskning EU tilskudd/tildeling til undervisning og annet (380) Andre - Nordisk Ministerråd og utland øvrig Midler fra bidragsfinansiert aktivitet benyttet til investeringer - brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av andre bidragsinntekter (2 211) (6 829) (11 056) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) Sum tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet Tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger Mottatte gaver i perioden Mottatte gaveforsterkninger i perioden ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger ( ) (52 111) ( ) + utsatt inntekt fra mottatte gaver/gaveforsterkninger brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av gaver og gaveforsterkninger (717) (2 078) (2 229) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) Sum tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger Sum tilskudd og overføringer fra andre

19 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, "-" angir at beløpet er 0) Note 1 - Spesifikasjon av driftsinntekter, fortsetter Gevinst ved salg av eiendom, anlegg, maskiner mv Salg av eiendom Bokført verdi ved avhendelse av aktiva 1) (31) (7 480) (33 121) Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner mv. (31) (4 830) (3 471) 1) Hovedinnholdet i posten for 2011: Rettsmedisinsk Institutt ble overført fra UiO til Folkehelseinstituttet pr Alle aktiva ble overført til FHI med 6,2 millioner kroner, og 0,- i salgsproveny. Overdragelsen ble gjennomført i henhold til Tilrådning fra Kunnskapsdepartementet av , godkjent i statsråd samme dag. I mai 2011 ble det solgt to leiligheter i Uranienborgveien fra UiO. Salgsum var 2,6 millioner kroner mot bokført verdi 1 million kroner. I tillegg ble det solgt tomt i Ensjøveien 3-5 fra Tøyenfondet. Salgsum var 27 millioner kroner mot bokført verdi på 25,5 millioner kroner. Salgs- og leieinntekter Inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet: Statlige etater Kommunale og fylkeskommunale etater Organisasjoner Næringsliv/privat Andre Midler fra oppdragsfinansiert aktivitet benyttet til investeringer - brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av oppdragsinntekter (777) (948) (1 161) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler Sum inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet Andre salgs- og leieinntekter Salgsinntekter fra varer, tjenester og billettinntekter (avgiftspliktig) Salgsinntekter fra bøker/publikasjoner, brukt utstyr og tjenester utført eller til bruk i utlandet (avgiftsfrie) Salgsinntekter fra pasienter, undervisning/kurs og leieinntekter (unntatt merverdiavgift) Sum andre salgs- og leieinntekter Sum salgs- og leieinntekter Andre inntekter: Andre driftsinntekter Sum andre inntekter Sum driftsinntekter

20 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, "-" angir at beløpet er 0) Note 2 - Lønn og sosiale kostnader Lønninger Feriepenger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Sykepenger og andre refusjoner (86 110) (87 097) ( ) Andre ytelser Sum lønn og sosiale kostnader Statens Pensjonskasse beregner årlig pensjonspremie som er grunnlaget for årlig pensjonskostnad. Premiesats for 2012 er 12,09 prosent. Premiesats for 2011 var 11,15 og 13 for Pensjonspremien endrer seg fra år til år som følge av endrede forutsetninger for beregningen. Note 3 - Andre driftskostnader Husleie Fellesutgifter, elektrisitet, renhold 1) Vedlikehold egne bygg og anlegg Vedlikehold og ombygging av leide lokaler Andre kostnader til drift av eiendom og lokaler Reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr mv Mindre utstyrsanskaffelser Lisens programvare, leie av maskiner, inventar mv. 2) Konsulent- og kontortjenester Undervisning- / og forskningstjenester Andre kjøp av tjenester Reiser og diett Laboratorie- og undervisningsmateriell Bøker, aviser, tidsskrifter m.m Kostnader til tele og data Kontingenter og gaver Frakt og transportkostnader Representasjon og bevertning på møter Tilskudd til prosjekter innland og utland Kontorkostnader Øvrige driftskostnader (791) (2 698) Sum andre driftskostnader ) Nedgangen i fellesutgifter har sin årsak i rimeligere elektrisitet og fjernvarme 2) Endringen i innkjøpte lisenser gjelder Cristin som i løpet av 2011 ble flyttet fra andre driftskostnader til varekostnad.

21 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, "-" angir at beløpet er 0) Note 4 - Immaterielle eiendeler For immaterielle eiendeler som kan være relevant å aktivere for UiO, er det gjort vurderinger vedrørende forskning og utvikling samt programvare og lisenser. Vurdering er gjort i henhold til SRS 17. UiO har ingen aktiverbare investeringer i immaterielle eiendeler i perioden. Note 5 - Varige driftsmidler Tomter Driftsbygninger Øvrige bygninger Anlegg under utførelse Maskiner, vit.utstyr, transportmidler Driftsløsøre og inventar mv. Sum år dekomp. lineært år dekomp. lineært Ingen avskrivning 3-15 år lineært 3-10 år lineært Avskrivningsats (levetider) Ingen avskrivning Anskaffelseskost per Tilgang per Avgang anskaffelseskost per Fra anlegg under utførelse til annen gr (95 333) Anskaffelseskost per Akkumulerte nedskrivninger per Nedskrivninger per Akkumulerte avskrivninger per Ordinære avskrivninger per Akkumulerte avskrivninger avgang pr Balanseført verdi per Gjennomsnittlig liniær avskrivning pr gruppe 0,0 % 2,0 % 1,3 % 0,0 % 7,2 % 6,9 % 2,4 % Tilleggsopplysninger ved avhendelse av anleggsmidler: Vederlag ved avhending av anleggsmidler bokført verdi av avhendede anleggsmidler Regnskapsmessig gevinst/(tap) (31) (31) Varige driftsmidler balanseføres med motpost i avsetning for langsiktige forpliktelser. Ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler Ikke inntektsført bidrags- og oppdragsinntekt knyttet til anleggsmidler Sum forpliktelser knyttet til varige driftsmidler Forpliktelsen oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene.

22 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, "-" angir at beløpet er 0) Note 6 - Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Renteinntekter Netto økning i markedsverdi finansielle omløpsmidler 1) Valutagevinst Sum finansinntekter Finanskostnader Rentekostnad Netto reduksjon i markedsverdi finansielle omløpsmidler 1) Tapsføring av lån til Tannlegeundervisningens fond 2) Valutatap Sum finanskostnader Utbytte fra selskaper mv. Sum mottatt utbytte Sum finansielle poster (5 623) (4 341) 1) Fondene verdireguleres månedlig i henhold til endring i markedsverdi. Denne endringen blir bokført i regnskapet. 2) Lånet til Tannlegeundervisningens fond ble vedtatt tapsført av universitetsdirektøren, på fullmakt, den Lånet har ikke vært bokført i UiOs regnskap, men det er betalt 4% rente pr år. Opprinnelsen til lånet er gjort ved kongelig resolusjon , og gjaldt finansiering av kjøp av tomt og oppføring av nybygg for institutt i Geitemyrsveien 69. Grunnlag beregning av rentekostnad på investert kapital: Gj.snitt periode Balanseført verdi immaterielle eiendeler Balanseført verdi varige driftsmidler Sum Antall måneder på rapporteringstidspunktet: 8 Gjennomsnittlig kapitalbinding i år 2012: Fastsatt rente for år 2012: 3,04 % Beregnet rentekostnad på investert kapital: Note 7 - Netto avregning bevilgningsfinansiert virksomhet (bruttobudsjetterte virksomheter) Denne noten er ikke aktuell da UiO er en nettobudsjettert virksomhet.

23 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, "-" angir at beløpet er 0) Note 8 - Opptjent virksomhetskapital Nettobudsjetterte virksomheter kan ikke etablere virksomhetskapital innenfor den bevilgningsfinansierte aktiviteten, se note 15 og prinsippnote. Opptjent virksomhetskapital i UiO tilsvarer dermed resultatet fra oppdragsfinansiert virksomhet. Opptjent virksomhetskapital i fondene er avkastning av fondenes plasseringer, og presenteres særskilt fra øvrig opptjent virksomhetskapital. Universitet og høyskoler kan anvende opptjent virksomhetskapital til å finansiere investeringer i randsonevirksomhet. Når virksomhetskapital er anvendt til dette formålet, er den å anse som bundet virksomhetskapital, det vil si at den kan ikke anvendes til å dekke eventuelle underskudd innenfor den løpende driften Innskutt virksomhetskapital, UiO: Innskutt virksomhetskapital per Sum innskutt virksomhetskapital Bunden virksomhetskapital, UiO: Bunden virksomhetskapital per 1.1. (benyttet til kjøp av fiansielle aksjer) Overført fra annen opptjent virksomhetskapital for salg av leiligheter i Uranienborgveien 1) Netto overført fra annen virksomhetskapital til kjøp/salg av aksjer Bunden virksomhetskapital Annen opptjent virksomhetskapital: Annen opptjent virksomhetskapital per Korrigert tidligere års virksomhetskapital for UiO ifm med feil avsluttede oppdragsprosjekter i 2010 og 2011 (4 597) - - Overført til bunden virksomhetskapital for salg av leiligheter i Uranienborgveien, fra UiO 1) - (2 650) (2 650) Overført fra periodens resultat: Tilført annen virksomhetskapital for avsluttede oppdragsprosjekter Overført fra periodens resultat: Tilført annen virksomhetskapital ved UiO 1) Overført fra periodens resultat: Benyttet annen virksomhetskapital ved fondene (6 074) Annen opptjent virksomhetskapital 2) Sum opptjent virksomhetskapital Sum virksomhetskapital ) Provenyet fra salg av UiOs leiligheter i Uranienborgveien kan kun benyttes til kjøp av nye eiendommer. Beløpet overført til bunden virksomhetskapital. 2) Under vises annen opptjent virksomhetskapital fordelt på UiO og fondene Annen opptjent virksomhetskapital UiO Annen opptjent virksomhetskapital Tøyenfondet og Observatoriefondet Sum annen opptjent virksomhetskapital Note 9 - Innkrevingsvirksomhet (Ikke aktuell i UH-sektoren) Noten er ikke aktuell for UiO. Note 10 - Tilskuddsforvaltning UiO har ingen midler knyttet til tilskuddsforvaltning

24 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, "-" angir at beløpet er 0) Note 11 - Investeringer i aksjer og selskapsandeler Ervervstidspunkt Antall aksjer Eierandel Stemmeandel Resultat 2011 Balanseført egenkapital 2011 Balanseført verdi i virksomhetens regnskap Investeringer i datterselskap Unirand AS ,0 % 100,0 % Sum investeringer i datterselskap Investeringer i tilknyttede selskap 1) Forskningsparken AS, A-aksjer ,4 % 33,4 % (2 515) Forskningsparken AS, B-aksjer Norsk Medisinsk Syklotronsenter AS ,0 % 20,0 % (272) Château Neuf Servering AS ,3 % 33,3 % 314 (588) 70 Inven2 AS ,0 % 50,0 % Sum investeringer i tilknyttede selskap Investeringer i aksjer og andeler VisitOSLO ,5 % 0,5 % CIENS AS ,5 % 12,5 % Sum investeringer i aksjer og andeler 25 Andre finansielle anleggsmidler Leierettsbevis Studentbyen Sogn 750 Leierettsbevis Universitetstjenstemennenes borettslag Østerås 12 Pantobligasjoner studenthyttene 308 Sum obligasjoner og andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler per Alle selskapene har forretningskontor i Oslo. 1) Tilknyttede selskaper er definert som selskaper hvor vi har betydelig innflytelse uten at det er datterselskap. Betydelig innflytelse ansees å foreligge når det eies 20 prosent eller mer av aksjene/andelene i selskapet. Note 12 - Varebeholdninger Beholdninger anskaffet til internt bruk i virksomheten Varelager øvrige Sum beholdninger anskaffet til internt bruk i virksomheten Beholdninger beregnet på videresalg Varelager Økonomiavdelingen 1) Varelager Kulturhistorisk museum Varelager Naturhistorisk museum Varelager Senter for Ibsenstudier 2) Varelager Kommunikasjonsavdelingen Sum beholdninger beregnet på videresalg Sum varebeholdninger Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Varelagrene er hensyntatt ukurans. 1) Økonomiavdelingens varelager består av kompendier og studiemateriell for salg til studenter. 2) Ukurans for varelageret til Senter for Ibsenstudier er vurdert til 2,9 mill. kroner.

25 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, "-" angir at beløpet er 0) Note 13 - Kundefordringer Kundefordringer til pålydende Avsatt til latent tap (-) (987) (2 042) (2 135) Fordringer kredittkortselskap Sum kundefordringer Tap på krav Innkommet på tidligere års tapsførte krav Endring i avsetning til tap på krav (1 148) (781) (688) Kostnadsført tap på krav utgjør (980) (617) (475) Aldersfordeling kundefordringer: Per dato: Ikke forfalt Sum Kundefordringer er vurdert for latent tap. Kundefordringer er også vurdert for en individuell tapsrisiko. Det er foretatt avsetning for tap på de fordringer som spesifikt anses som usikre. Note 14 - Andre kortsiktige fordringer Fordringer Forskuddsbetalt lønn: Reise og ekskursjonsforskudd Personallån Andre fordringer på ansatte Sykepengerefusjon m.m., ikke mottatt Avsetning tap på lønnsrelaterte forskudd 1) (594) (429) (320) Forskuddsbetalte kostnader 2) Opptjent inntekt Andre fordringer Sum andre kortsiktige fordringer ) Avsetning tap på lønnsrelaterte forskudd UiO vurderer at det foreligger risiko for tap på utestående fordringer knyttet til posten "forskuddsbetalt lønn". Fordringene gjelder reiseforskudd, lønnsforskudd, feil- og dobbeltutbetalinger av lønn. Spesielt for sistnevnte gruppe av utbetalinger vurderes risikoen for tap som spesielt høy, og man har valgt å sette av 30 % av utestående til tap. For øvrige lønnsrelaterte fordringer er det benyttet en sats på 5 %. 2) Forskuddsbetalte kostnader: Forskuddsbetalt husleie Forskuddsbetalte abonnementer, tidsskrifter, lisenser og tjenester *) Sum forskuddsbetalte kostnader *) UiO drifter UH-sektorens felles system for registrering og rapportering av forskningsaktiviteter, Cristin. Det er forhåndsbetalt lisenser for 2012 med 20 millioner kroner.

26 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, "-" angir at beløpet er 0) Note 15 - Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. Del 1. Note 15 er delt i to deler: del I spesifiserer de ubrukte midlene som er behandlet etter SRS 10, mens del II spesifiserer mottatte midler som gjelder senere perioder samt mottatte og inntektsførte bidragsmidler som er periodisert ut og oppført som forpliktelse i balansen. Andeler av bevilgninger som ikke er benyttet ved regnskapsavslutningen, er å anse som en forpliktelse. Tildelte, ubenyttede bevilgninger og midler som skal behandles tilsvarende, er avregnet som forpliktelse. Dette vil tilsvare avsetninger til fremtidige tiltak eller prosjekter. Periodiseringen omfatter også tilskudd fra NFR og EUs rammeprogram. Fortegnsbruken angir at et positivt tall er en forpliktelse mens et negativt tall angir merforbruk. Det er foretatt følgende interne avsetninger til de angitte prioriterte oppgaver/formål innenfor bevilgningsfinansiert virksomhet og aktivitet som skal behandles tilsvarende. Del 1 - Inntektsførte bevilgninger og bidrag: Avsetning per Overført fra virksomhetskapital Avsetning per Endring i perioden Kunnskapsdepartementet Utsatt virksomhet Forskning og forskerutdanning (36 273) Undervisning Utadrettet virksomhet (10 977) Generell drift Sum utsatt virksomhet Strategiske formål Forskning og forskerutdanning Undervisning Utadrettet virksomhet (5 161) Generell drift inkl. forhåndsdisponeringer Sum strategiske formål Større investeringer Forskning og forskerutdanning Undervisning (650) - (650) Utadrettet virksomhet (900) (3 500) Øremerkede midl: Domus Medica, A-Hus og IFI II (43 988) Teknisk avdeling intern forhåndsdisponering og UiO bank ( ) ( ) Generell drift Sum større investeringer (66 052) Andre avsetninger Forskning og forskerutdanning Undervisning (1 167) Utadrettet virksomhet (953) Generell drift Sum andre avsetninger Sum Kunnskapsdepartementet, grunnbevilgning Kunnskapsdepartementet (KD-prosjekter) Utsatt virksomhet: Sum KD-prosjekter Sum Kunnskapsdepartementet Andre departement og statlige etater Utsatt virksomhet Strategiske formål Andre avsetninger Sum andre departement og statlige etater Norges forskningsråd Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer (4 133) - (4 133) Andre avsetninger Sum Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Sum regionale forskningsfond Sum departement og statlige etater Sum avsatt andel av tilskudd til statlig finansiert aktivitet

27 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, "-" angir at beløpet er 0) Note 15 - Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. Del 1. fortsetter Del 1 - Inntektsførte bevilgninger og bidrag: Avsetning per Overført fra virksomhetskapital Avsetning per Endring i perioden Andre bidragsytere EUs rammeprogram Utsatt virksomhet Strategiske formål (1 277) (3 488) Større investeringer Andre avsetninger (526) Sum andre bidragsytere (EUs rammeprogram) Sum avsatt andel av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet Tilført fra annen opptjent virksomhetskapital - se note 8 - Resultatført endring av avsatt andel av tilskudd til bidrags- og bevilgningsfinansiert aktivitet Del 2 - Ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver: Ikke inntektsført per Ikke inntektsført per Endring i perioden Kunnskapsdepartementet Mottatt bevilgning fra KD, ikke inntektsført Mottatt midler fra KD til samordna opptak, ikke inntektsført Sum Kunnskapsdepartementet Andre departement Sum andre departement Norges forskningsråd Sum Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Sum regionale forskningsfond Sum ikke inntektsført bevilgning Andre bidragsytere Mottatt bidrag, ikke inntektsført 1) (36 079) Sum andre bidragsytere (36 079) Sum ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag Gaver og gaveforsterkninger Mottatte gaver og gaveforsterkninger, ikke inntektsført (18 182) Sum gaver og gaveforsterkninger (18 182) Sum gaver og gaveforsterkninger (18 182) Sum avregninger ) Mottatte bidrag, ikke inntektsført består av bidragsmidler hvor eksterne bidragsytere betaler forskuddsvis til prosjektaktiviteter, og inntektsføringen skjer i henhold til prosjektets kostnadspådrag.

28 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, "-" angir at beløpet er 0) Note 16 - Opptjente, ikke fakturerte inntekter / Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Opptjente, ikke fakturerte inntekter Ikke fakturert inntekt aktive oppdragsprosjekter Statlige etater Kommunale og fylkeskommunale etater Organisasjoner, næringsliv og private Andre Sum opptjente, ikke fakturerte inntekter Forskuddsfakturert, ikke opptjente inntekter Forskuddsfakturert inntekt aktive oppdragsprosjekter Statlige etater Kommunale og fylkeskommunale etater Organisasjoner, næringsliv og private Andre Sum forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Netto prosjektfordring/(prosjektgjeld) (88 599) (80 030) (89 767) Aktive prosjekter er nullstilt, slik at saldo per utgjør kr 0. Påløpte kostnader er benyttet som estimat for fremdriften i prosjektet. Denne metoden er en tilnærming til løpende avregning uten fortjeneste, da UiO ikke har verktøy som gjør det mulig å vurdere status i det enkelte prosjekt løpende. Det er 336 aktive oppdragsprosjekter per , hvorav 43 er nye i år. For en nærmere beskrivelse av kategoriseringen av prosjekter ved UiO, vises det til prinsippnoten. Note 17 - Bankinnskudd, kontanter og lignende Innskudd statens konsernkonto Innskudd i Norges Bank, for mottatte gaver Utenlandske bankkonti og konto for depositum Bankkonti tilhørende Tøyenfondet og Observatoriefondet Håndkasser og andre kontantbeholdninger Sum bankinnskudd og kontanter Det er ikke krav om at UiO skal oppbevare skattetrekksmidler på egen bankkonto.

29 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, "-" angir at beløpet er 0) Note 18 - Annen kortsiktig gjeld Skyldig lønn Skyldige reisekostnader Påløpte kostnader 1) Mottatt uopptjent inntekt Annen kortsiktig gjeld Sum annen kortsiktig gjeld ) Spesifikasjon av påløpte kostnader: Energikostnader Vedlikehold Inventar og utstyr Fremmedtjenester Øvrige driftskostnader Sum påløpte kostnader Note 19 - Finansielle omløpsmidler Investeringer i aksjer og andeler i fondene pr Endring i markedsverdi 1) (6 074) (4 384) Sum markedsverdi ) Fondene verdireguleres månedlig for endring i markedsverdi. Denne endringen blir bokført i regnskapet som finanspost (se note 6). Ved innløsninger er det kun en omklassifisering av formuesposter som kommer til bokføring ( se note 6). Note 20 Leverandørgjeld, skyldig skattetrekk og pensjonspremie Leverandørgjeld 1) Skyldig skattetrekk og pensjonspremie 1) ) Forskjellen mellom leverandørgjeld og skyldig skattetrekk og pensjonspremie for de to tertialene skyldes at faktura fra Statens Pensjonskasse for 4. termin ble i 2012 bokført i september, mens den for 2011 ble bokført i august, som leverandørgjeld. Dette pga for sent mottatt faktura ift avslutning Note 21 Spesifikasjon av andre innbetalinger (kontantstrømoppstillingen) Andre innbetalinger ) DEL I Tilskudd til diverse bidragsfinansiert aktivitet Innbetalinger fra kommunale og fylkeskommunale etater Innbetalinger fra organisasjoner Innbetalinger fra næringsliv/private Innbetalinger fra EU til undervisning og andre formål Innbetalinger fra stiftelser Innbetalinger fra andre Sum tilskudd til diverse bidragsfinansiert aktivitet DEL II Innbetalinger fra EUs rammeprogram for forskning m.v. Direkte innbetalinger fra EUs rammeprogram for forskning - FP Direkte innbetalinger fra randsoneprogrammer til FP7 (JTI) Direkte innbetalinger fra aktiviteter med hjemmel i art Direkte innbetalinger fra andre randsoneprogrammer Sum direkte tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning m.v DEL III Direkte innbetaling fra EUs rammeprogram for forskning utbetaling av tilskudd fra EU til andre innbetaling av tilskudd fra EU til partnere, ikke videreført 2) innbetalinger av tilskudd fra EU fra statlige etater innbetalinger av tilskudd fra EU fra 3. part Sum netto tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning m.v DEL III (oppsummering) Tilskudd til diverse bidragsfinansiert aktivitet Tilskudd fra Eus rammeprogram for forskning m.v Øvrige innbetalinger Sum andre innbetalinger ) Sammenligningstallene for er ikke omarbeidet til ny notemal.

30 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, "-" angir at beløpet er 0) Note 22 Spesifikasjon av innbetalinger fra andre statsetater (kontantstrømoppstillingen) DEL I Tilskudd og overføringer fra andre statsetater Direkte innbetalinger fra NFR innbetalinger fra NFR via andre statlige etater og andre innbetalinger fra NFR via andre Sum innbetalinger (brutto) fra NFR DEL II Innbetalinger (brutto) fra NFR utbetalinger av tilskudd fra NFR til andre (24 810) (30 426) (57 809) Sum innbetalinger (netto) fra NFR DEL III Direkte innbetalinger fra RFF innbetalinger fra RFF via andre statlige etater innbetalinger fra RFF via andre Sum innbetalinger (brutto) fra RFF DEL IV Sum innbetalinger (brutto) fra RFF (linje 21) utbetaling av tilskudd fra RFF til andre Sum innbetalinger (netto) fra RFF DEL V (Avstemming) Innbetalinger direkte fra NFR (linje 7) Innbetalinger fra NFR via andre statlige etater (linje 8) Innbetalinger direkte fra RFF (linje 18) Innetalinger fra RFF via andre statlige etater (linje 19) Øvrige innbetalinger fra andre statlige etater Innbetalt gaveforsterkningsmidler fra NFR Sum innbetalinger fra andre statlige etater Note 23 - Varekostnad Innkjøpte varer for videresalg Innkjøpte lisenser og programvare videresalg (CRIStin) Frakt, spedisjon, toll, beholdningsendringer for varer og tjenester for videresalg Sum varekostnad

31 Virksomhetsrapport til universitetsstyret 2. tertial 2012 Universitetsstyret 23. oktober 2012

32 1.0 Innledning Virksomhetsrapporten skal gi ledelsen og universitetsstyret status for enhetenes oppfølging av styrets årsplan, på oppnådde resultater, gjennomføring av årets aktiviteter og den økonomiske situasjonen. Virksomhetsrapporten er også en utdyping av styrets kommentar til finansregnskapet; disse bør derfor ses i sammenheng. De tertialvise rapportene har noe ulikt perspektiv og fokus. I 2. tertial er fokuset på status for gjennomføring av UiOs årsplan. Det er i UiOs internasjonaliseringsår utarbeidet et notat om internasjonalisering tall og trender 2012 (vedlegg 1). I rapporten for 2. tertial 2012 presenteres det en analyse av publiseringsdata (vedlegg 2). 2.0 Vurdering av status for gjennomføring av UiOs årsplan Internasjonalisering 2012 er utpekt som internasjonaliseringsår ved UiO. Vi har foretatt en gjennomgang av status per 2. tertial 2012 for internasjonalisering ved UiO. Gjennomgangen viser at UiO på noen områder oppnår relativt gode resultater, mens det på andre områder er utfordringer. Et hovedproblem er mangel på data på flere områder. På studiesiden er det interessant å konstatere at UiO har lykkes med å tiltrekke seg et stadig økende antall innreisende utvekslingsstudenter, i hovedsak fra Europa. Antallet utenlandske helgradsstudenter er relativt stabilt. En fortsatt vekst i antall innreisende studenter skaper for øvrig utfordringer knyttet til mottaket ikke minst er et kvalitativt godt boligtilbud avgjørende for vår rekruttering. Antallet utreisende utvekslingsstudenter er fortsatt lavt, og tilbudet er i dag større enn etterspørselen. Her kreves innsats i fagmiljøene, herunder tilrettelegging innenfor studieprogrammene og ikke minst målrettet informasjon. Når det gjelder UiOs ambisiøse mål om 20 fellesgrader innen 2014, synes det langt igjen. Slike grader er langt mer ressurskrevende å etablere enn ordinære grader. På forskningssiden er det så langt ikke tilfredsstillende datagrunnlag knyttet til forskermobilitet. Dette er det viktig å arbeide videre med. Ikke minst viktig er spørsmålet om hvilke data som gir et relevant bilde av aktivitetene. Samtidig er det behov for å studere nærmere hva slags betydning internasjonalisering har for UiOs fagmiljøer. Et interessant funn i rapporten knytter seg til PhD-mobilitet, der tallene er bedre enn antatt. Viktigste hinder for PhD-mobilitet synes å være familieforhold. Ellers får UiO stadig flere ansatte med utenlandsk bakgrunn, særlig gjelder dette for stipendiater. Internasjonal sampublisering er økende, men her er det store mangler ved registreringspraksisen. Vi viser til vedlegg med oversikt over deler av internasjonaliseringsfeltet ved UiO. Studiekvalitet Fakultetene har ulikt fokus mht. hvilke tiltak som er vektlagt i rapportene, og på enkelttiltak har fakultetene kommet ulikt langt. Ingen fakulteter melder om særskilte problemer knyttet til tiltakene i årsplanen for Vi vil i det følgende trekke fram enkelte tema knyttet til milepæler i årsplanen. Side 2

33 Læringsmiljøundersøkelsen Læringsmiljøundersøkelsen ble gjennomført blant studentmassen i mars-april 2012, samtidig som tilsvarende undersøkelse ble gjennomført ved flere andre læresteder i Norge. Undersøkelsen viser at 75 prosent av studentene trives godt ved UiO, mens fire prosent trives dårlig. Hovedutfordringen er at 21 prosent av studentene bare trives middels godt. Det er to hovedgrupper blant fakultetene: trivselen er meget høy på MED, MN, OD og TF, mens den på de andre fakultetene også er i kategorien høy. Studentene er i stor grad fornøyde med selve studiet, og få er misfornøyde (fem prosent). Om lag 3 av 10 uttrykker likevel at de ikke er fornøyde. UV-studentene er overrepresentert blant disse. Om lag en fjerdedel av studentene synes at deres kompetanse i liten grad måles på en god og hensiktsmessig måte. Denne andelen er høyest på JUR, SV og UV. 3 av 10 studenter sier at de i liten grad føler seg som del av fagmiljøet på studiet de går på. Studentene på HF, JUR, SV og UV er overrepresentert blant disse. Like mange (3 av 10) føler seg i stor grad som del av fagmiljøet. Denne andelen er høyest på OD, og nest høyest på MED. Generelt kan vi se en tendens til mer negative svar fra de eldste studentene. Det er interessant å legge merke til at undervisningskvalitet fremstår som en av de viktigste faktorene for studentenes trivsel og læringsmiljø for alle læresteder. Dette er det også lagt stor vekt på i UiOs årsplan gjennom fokuset på varierte undervisnings- og læringsformer. De fleste fakultetene er i gang med analyser av resultatene fra læringsmiljøundersøkelsen, og de vurderer tiltak for å forbedre læringsmiljøet og studiekvaliteten. Internasjonalisering Alle fakultetene har hatt fokus på internasjonalisering i internasjonaliseringsåret og har resultater å vise til. Det er imidlertid store forskjeller mellom hvor langt fakultetene har kommet i arbeidet med årsplanens tiltak 1, målsetningen om at hvert studieprogram skal tilby internasjonale komponenter som en del av programmet og at fagmiljøene skal gi klare anbefalinger til utreisende studenter ( pakkeløsninger ). HF, JUR, MED og SV har kommet lengst, de andre fakultetene er i gang med arbeidet i ulik grad. Hittil i 2012 er følgende milepæler nådd: : Fakultetene skal ha oversikt tilgjengelig over internasjonale komponenter i hvert studieprogram : UiO deltar i utviklingen av et kartleggings- og refleksjonsverktøy for mobilitet (MAUNIMO-prosjektet finansiert av EU og ledet av EUA). Milepælen er nådd. Prosjektet ble avsluttet i september : Vurdere deltakelse i et internasjonalt prosjekt som vil kunne sertifisere internasjonaliseringsgraden i studieprogrammene i forhold til læringsmål og kvalitet. Milepælen er nådd. Dekanmøtet vurderte prosjektet, men anbefalte ikke å delta pga. begrenset kapasitet : UiO skal ha utviklet konkret plan for rekruttering av internasjonale studenter. Milepælen er nådd. Gjennomføring planlegges ift. tilgjengelig kapasitet. Side 3

34 : UiO skal ha utviklet en institusjonell policy for etablering av fellesgrader. Milepælen er nådd. UiO har vedtatt en policy med tre overordnede prinsipper for etablering av fellesgrader: Kvalitet, bærekraft og forankring. I internasjonaliseringsåret satses det på å oppdatere og oversette strategiske viktige nettsider til engelsk. Kvalifikasjonsrammeverket Kvalifikasjonsrammeverket inneholder en generell, nivådelt beskrivelse av det norske utdanningssystemet og er basert på europeiske rammeverk innenfor Bologna-prosessen og EU. Det ble fastsatt for høyere utdanning i 2009 og Kunnskapsdepartementet har satt frist for innføring innen utgangen av Etter vår vurdering vil UiO ha oppfylt departementets krav innen fristen. Alle fakultetene har begynt å bruke rammeverket som et verktøy, selv om det vil ta mer tid før rammeverket er en innarbeidet del av arbeidet med studieporteføljen. Rammeverket skal styrke fokuset på læringsutbytte, studienes innhold og arbeidslivsrelevans skal kommuniseres bedre både for kandidater og for arbeidsliv. Rammeverket er på et svært overordnet nivå og skal dekke alle typer utdanninger, og bruk av rammeverket på enkeltutdanningfer er i stor grad et sprøsrmål om faglig skjønn. Det er derfor svært vanskelig å vurdere oppfyllelse av rammeverket, og rammeverket kan i seg selv ikke fungere som et verktøy for målstyring og vurdering av resultatoppnåelse. Råd for samarbeid med arbeidslivet UiO har ambisjoner om økt samarbeid med arbeids- og næringslivet, og dette kommer tydelig til uttrykk i Strategi 2020 og UiOs årsplan. På grunn av UiOs størrelse og bredde, har man ikke valgt å etablere et nytt, felles råd med eksterne representanter. Dette er meddelt Kunnskapsdepartementet i rapport 2011 og planer Ved UiO er Råd for samarbeid med arbeidsslivet (RSA) lagt til fakultetene, men uten etablering av nye organer. Alle fakultetene har ambisjoner om økt samarbeid med arbeidslivet i sine årsplaner og har eksterne representanter i fakultetsstyrer og mange instituttstyrer. Flere fakulteter melder tilbake at arbeidslivet blir trukket inn i forbindelse med opprettelse og endring av studieprogrammer, og fagmiljøer som ikke tidligere har hatt mye praksis i studiene, jobber med å få på plass flere praksisemner. I tillegg planlegger UiOs ledelse årlige møter med representanter fra arbeids- og næringslivet hvor fokuset er på utdanning og arbeidslivsrelevans. Møtet vil spisses tematisk, og deltakelse fra UiO og arbeidslivet bestemmes ut fra tema for møtet. Det første møtet blir våren Utdanningsledelse Sommeren 2012 ble det gjennomført gruppeintervjuer for å kartlegge kompetansebehovet i de ulike rollene knyttet til utdanningsledelse. Sammen med rapport om utdanningsledelse utarbeidet høsten 2011 og kartleggingsarbeid utført ved HF våren 2012 har dette gitt UiO et grunnlag for å igangsette et kompetansetilbud til utdanningsledere. Planleggingsarbeidet fortsetter høsten 2012, med planlagt gjennomføring av et pilotopplegg våren/sommeren Fokus for kompetansetilbudet vil være ledelse av studieprogram og målgruppen vil være personer som har helhetsansvar for studieprogram. Side 4

35 Forskningskvalitet Publisering UiO er ledende i Norge når det gjelder vitenskapelig publisering i tellende kanaler. Vi har tidligere (februar 2011) presentert data om publisering ved UiO for styret. Denne analysen er nå i ferd med å oppdateres, og ifm. virksomhetsrapporten for 2.tertial 2012 presenterer vi noen smakebiter mens vi arbeider med en større og mer detaljert framstilling som ferdigstilles ved årsskiftet 2012/2013: Utviklingen når det gjelder publisering er positiv ved at gjennomsnittlig antall publikasjonspoeng per vitenskapelig årsverk forbedres. Tidligere har vi kunnet observere et tydelig gap mellom kvinner og menn, men dette gapet er i ferd med å tettes. Mye publisering (23 % av alle publiskasjonspoeng i perioden ) godskrives UiO av personer som på publiseringstidspunktet ikke er ansatt ved UiO. Det er ellers tildels betydelige forskjeller mellom fagmiljøene ved UiO mht. publisering humaniora gjør det aller best når man ser på resultatene i lys av den nasjonale insentivmodellen for publisering. Det vises til vedlegg til virksomhetsrapporten for mer utfyllende data. De fleste fakultetene har utviklet, eller er i ferd med å utvikle, en strategi for publisering. Flere fakulteter melder også at instituttene har etablert egne publiseringsstrategier. Strategiene skal være ferdigutviklet i løpet av 2012, og iverksatt gjennomføring i løpet av Flere har gjort kartlegginger av publiseringskulturer, lagt vekt på internasjonalisering (opplæring og motivasjon), knyttet publisering til interne incentivordninger, og gjennomført kurs ledet av forskere med erfaring med internasjonal publisering. Fakultetenes publiseringsstrategier har mange fellestrekk. Her følger et sett virkemidler som flere fakulteter opplyser at de har tatt i bruk: Publisering som tema i medarbeidersamtaler mellom leder og ansatte (TF, MED,MN, OD, SV, UV) Insentivordninger knyttet til publisering (TF, MED, HF, SV, UV) I PhD-utdanningens obligatoriske kurs vil det bli lagt vekt på ferdighetstreninger og økt forståelse for artikkelskriving og kvalitet (MED, SV) Synliggjøring av gode publikasjoner i fagmiljøene (MED, SV) Gjennomføre lokale publiseringsanalyser ulike utfordringer skal møtes med ulike tiltak (HF, MN, SV, UV,) Flere av fakultetene har også gjennomført tiltak for å sikre korrekt kreditering/adressering i publikasjoner, samt kvalitetssikring av registrering av publikasjoner i CRIStin. Fakultetenes beskrivelser av egne strategier/tiltak er relativt kortfattede. Det er derfor mulig at tiltak er gjennomført, uten at de er nevnt her. Noen av fakultetene knytter følgende tiltak av mer generell karakter opp mot sin strategi for publisering: Aktiv og styrket rekruttering, spørreundersøkelser, workshops, tildeling av interne ressurser for å styrke forskningskvalitet og prioriterte forskningsområder, bedre tilrettelegging for sammenhengende forskningstid, skrivekurs for vitenskapelig ansatte, videreføring av midler til Side 5

36 småforsk, bruk av likestillingsmidler for kvinnelige førsteamanuenser som ønsker å kvalifisere seg for professor. EU-finansiering Så langt i år er uttellingen fra EU litt i underkant sammenlignet med fjoråret, da UiO endte opp med beste uttelling noen gang. Flere fakulteter har styrket forskningsadministrasjonen for bedre å kunne støtte forskningsmiljøene i søknadsprosessene om eksterne midler, spesielt søknader om større prosjekter. Dette skal på sikt bidra til økte eksterne inntekter knyttet til EU og NFRs tematiske områder. UiO har i 2012 blitt tildelt 4 av 5 nye (nasjonalt) ERC-starting Grants ved henholdsvis MN (3) og SV. 2 øvrige kandidater var blant finalistene og kvalifiserer dermed for støtte fra Norges Forskningsråd med inntil 75 % av det opprinnelige søknadsbudsjettet. UiO har i 2012 også fått innvilget et stort koordinatorprosjekt innenfor IKT. Ph.d.-utdanningen Implementering av Kvalifikasjonsrammeverket Alle fakulteter er i gang, eller har planer om, å revidere sine programplaner for å reflektere kravene i rammerverket. I tillegg er flere i gang med eller planlegger tiltak for å heve kvaliteten og møte rammeverkets krav til generell kompetanse/ferdigheter. Den viktigste oppgaven for fakultetene ift. gjennomføringen er å foreta en faglig vurdering av totalinnholdet i fakultetets ph.d.-utdanning og sørge for at det er samsvar mellom veiledning, kurs/emner og andre aktiviteter som tilbys innen programmet og det læringsmål fakultetet har for sine ph.d.-kandidater ved fullført disputas. Priser/Utmerkelser 2 UiO-professorer har i høst mottatt Norges forskningsråds pris for fremragende forskning og Norges forskningsråds pris for fremragende forskningsformidling (professor i geologi Bjørn Jamveit, og professor i biologi Nils Chr. Stenseth). Internt handlingsrom (IHR) De fleste fakultetene rapporterer om lokalt arbeid i forbindelse med IHR. Dette gjøres bl.a. i form av lokale arbeidsgrupper og seminarer for ansatte. Flere henviser til tiltak for å bedre utnyttelsen av ressursene og to av fakultetene henviser også til reorganisering av økonomifunksjon under felles ledelse ved fakultet. For øvrig behndles IHR som enge styresaker : Innstilling vedr høringssaker Status og gjennomføring 3.0 Årsverksutvikling Antall årsverk pr 2. tertial 2012 er Dette er en nedgang på 17 årsverk fra forrige målepunkt ( ). Endringene kan være tilfeldige og en konsekvens av sesongmessige svingninger. Endringer må også sees i sammenheng med eventuelle organisasjonsendringer. Årsverk er definert som stillingsprosent pr ansatt på måletidspunktet. Side 6

37 Tallene for 2. tertial viser at det er en nedgang i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (UFF) årsverk og skyldes færre universitetslektorer og vitenskapelige assistenter. Øvrige UFF årsverk ligger omtrent på samme nivå som i 1. tertial. Når det gjelder administrative årsverk er det en nedgang på 17,8 årsverk. Forholdstallet mellom administrative stillinger og UFF stillinger er 32 %, uendret fra forrige målepunkt 1. tertial Reduksjonen på administrative stillinger er hovedsakelig på midlertidige stillinger. Støttestillinger har økt med 27 årsverk og skyldes midlertidig ansatte forskningsteknikere ved Kulturhistorisk museum knyttet til utgravningsaktiviteten og er således en sesongmessig variasjon. Sum of antall årsverk T1 T2 Endring T2 - T1 Administrative stillinger 1 524, ,1-17,8 Andre stillinger 52,5 57,4 4,9 Drifts- og vedlikeholdsstillinger 151,5 150,9-0,6 Støttestillinger for undervisning, forskning og formidling 905,1 932,1 27,0 Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger Førstestillinger 1 476, ,8-1,2 Postdoktor 369,4 373,0 3,6 Stipendiat 1 054, ,4-3,1 Andre UFF stillinger 353,9 324,1-29,8 Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger Total 3 253, ,3-30,5 Grand Total 5 887, ,7-17,0 Samlet sett viser prognosen for årsverk i 2016 en klar dreining der administrative årsverk går ned, mens UFF årsverk går opp. Størst endring er i sentraladmistrasjonen og er en konsekvens av kuttet. UiO ligger over måltall for både stipendiater og postdoktor pr 2. tertial. Måltall for KD-finansierte stipendiater er 754 årsverk og tallene for 2. tertial viser at UiO har 807 stipendiater finansiert over grunnbevilgningen. Måltall for postdoktor er 117 årsverk, mens faktisk antall årsverk viser Økonomisk resultat og UiOs prognoser UiOs samlede ubrukte midler ihht internregnskapet 2. tertial 2012 er 1,1 mrd. kroner. Nivået er økt med 140 mill. kroner fra årsskiftet. For å beskrive nærmere nivået på ubrukte midler er status og endring vist i en dekomponering hvor de vesentligste postene er identifisert. Side 7

38 Dekomponering ubrukte midler ved UiO Ubrukte midler for bidragsprosjekter og oppdragsprosjekter er knyttet til konkrete prosjekter og kan ikke omprioriteres. Regnskapstallene viser også at de fleste prosjektene avsluttes med positivt beløp eller balanse. Hittil i år er 350 prosjekter avsluttet med netto 23 mill. kroner i pluss. Basert på status for ubrukte midler for bidragsprosjekter anses ikke dette som noe vesentlig problem, men et signal om at UiO må bli bedre til å planlegge prosjektaktivitetene. Ubrukte midler for prosjekter er økt med 60 mill. kroner fra 1. tertial. Årsakene til dette er sammensatt, og kan skyldes tilfeldige svingninger i kostnads- og inntektsutviklingen for de enkelte prosjektene. Inntektsutviklingen for NFR og EU prosjekter er kommentert i eget avsnitt. Ubrukte midler for basisøkonomien er 364 mill. kroner. Dette er en økning på 79 mill. kroner fra 1. tertial 2012, og det er i hovedsak følgende forhold som er grunnlag for endringene: Ubrukte midler enhetene er økt med 102 mill. kroner, og ligger nå på 455 mill. kroner. Teknisk avdeling står for 40 mill. kroner av økningen og forklarer dette med forsinkelser i aktivitet. Ubrukte midler for KD- og UiO-investeringer er redusert med 12 mill. kroner, og ligger nå på 97 mill. kroner. Reserven og forhåndsdisponeringene er redusert med 10 mill. kroner og ligger nå samlet på 188 mill. kroner. Side 8

39 Nivået ansees for høyt, men for grunnenhetene er det likevel hensiktsmessig at de har et visst nivå på ubrukte midler for å bidra til stabilitet i økonomistyringen. På bakgrunn av dette vil UiO kunne opprettholde et visst volum på egeninitierte investeringer. UiOs prognose Grafen under viser UiOs prognose for ubrukte midler Prognose 1 (stiplet linje) tilsvarer prognosen som ble lagt til grunn i 1. tertial Prognose 2 viser prognosen per 2. tertial 2012 med økte investeringer på 150 mill. kroner i perioden, og oppjustert som følge av økt nivå på ubrukte midler for enhetene. Prognosen legger til grunn at investeringene gjennomføres uten forsinkelser. Utvikling NFR og EU inntekter EU inntekter hittil i år for årene og enhetenes ambisjoner for EU inntekter Styrets ambisjoner for EU-inntekter er 100 mill. kroner i Dette utgjør en økning på 17 mill. kroner i forhold til nivået ved utgangen av Hittil i år viser EU-inntekter en reduksjon på 7 mill. kroner sammenlignet med samme tid i fjor. Grafene viser nominell utvikling. Side 9

40 NFR inntekter hittil i år for årene og enhetenes ambisjoner for NFR inntekter Styrets ambisjoner for NFR-inntekter er 720 mill. kroner i 2014, en økning på 53 mill. kroner i forhold til nivået ved utgangen av Hittil i år ligger NFR-inntekter på samme nivå som samme tid i fjor. Grafene viser nominell utvikling. For å nå ambisjonene kan det derfor se ut til at UiO må øke volumet på både EU- og NFR-finansierte prosjekter i forhold til dagens nivå. Enheter med økonomiske utfordringer Samlet sett vurderes risiko i forhold til finansiell kontroll som lav ved UiO. Det er imidlertid enkelte enheter som har økonomiske utfordringer og som universitetsledelsen har særskilt oppmerksomhet på. Det teologiske fakultet (TF) følger plan om balanse i Det humanistiske fakultet (HF) har en forbedret økonomisk situasjon i forhold til 1. tertial. Den økonomiske risikoen er redusert på bakgrunn av tiltak som fakultetet har gjennomført og styrets vedtak om økte rammer i Det odontologiske fakultet (OD) har en forbedret økonomisk prognose for året sammenlignet med 1. tertial. Den økonomiske risikoen vurderes derfor som redusert. Det utdanningsvitenskaplige fakultet (UV) har et forbedret resultat og en forbedret økonomisk prognose for året sammenlignet med 1. tertial. Den økonomiske risikoen vurderes derfor som redusert. Den økonomiske situasjonen til Kulturhistorisk museum (KHM) er bedret de siste 2 årene, og de leverer per 2. tertial for første gang siden 2008 et positivt resultat for basisøkonomien. Museet har imidlertid fortsatt utfordringer med å komme i balanse innen Molecular life science (MLS) har de siste årene hatt en stabil økonomisk utvikling. De 5-årige prognosene viser imidlertid en betydelig negativ utvikling fra og med Dette må sees i sammenheng med den midlertidige finansieringen av The National Council of Childhood and Motherhood (NCCM). Universitetsbiblioteket (UB) har en forbedret økonomisk situasjon i forhold til 1. tertial. Den økonomiske risikoen er redusert på bakgrunn av tiltak som museet har gjennomført og styrets vedtak om økte rammer i Side 10

41 Sentraladministrasjonen har de siste årene hatt en stabil økonomisk utvikling, men enhetenes 5-årige prognoser viser en betydelig negativ utvikling. Dette har sammenheng med omfordeling av midler fra SA til enhetene. Sentraladministrasjonen skal i balanse innen utgangen av langtidsperioden og vil iverksette tiltak for å sikre dette. 5.0 Nærmere om den enkelte enhet Status for gjennomføring av hovedprioriteringene i årsplanen beskrives kort for hver enkelt enhet. Enhetene er bedt om å rapportere status i forhold til årsplan basert på vesentlighet og med spesiell vekt på årets hovedprioritering som er internasjonalisering. Følgende føringer er gitt til alle enheter: Alle enheter skal ha tiltak som fremmer internasjonalisering Alle fakulteter skal gjennomføre tiltak for å bedre studiekvaliteten Alle enheter skal ha utformet tydelig strategi for publisering og iverksatt tiltak for gjennomføring av strategien Alle fakulteter skal ha implementert kvalifikasjonsrammeverket for sin ph.d.-utdanning (ny) Alle enheter skal gjennomgå og iverksette tiltak for å innhente eksterne midler fra relevante kilder, særlig høyt prioritert er EU-inntekter Alle enheter skal prioritere prosess for internt handlingsrom (IHR) Alle enheter har ansvar for å gjennomføre og følge opp tiltak som sikrer etterlevelse av eksterne forvaltningskrav For hver enhet beskrives kort vesentlige utviklingstrekk for enhetens økonomiske status og samt vurdering av den 5-årige prognosen Beskrivelsene tar utgangspunkt i enhetenes ledelsesvurderinger og oppdaterte prognoser for perioden per 2.tertial De fleste enhetene har en årsprognose for 2012 som innebærer en økning i akkumulerte ubrukte midler. Faktaboksene er oppdatert med resultater og prognoser for nøkkeltall på økonomi og årsverk pr 2. tertial 2012 og i langtidsperioden. Årsverk undervisnings- og forskerstillinger er mer spesifisert basert på universitetsstyrets tilbakemelding per 1. tertial Det teologiske fakultet (TF) Fakultetet arbeider med å tilrettelegge for utenlandsopphold i programmene. Nye avtaler er inngått og fakultetet tilbyr emner på engelsk på både bachelor- og masternivå hvert semester. Fakultetet har to internasjonale mastergrader, hvorav ett Nordic Master Program. Fakultetet gjennomfører blant annet tettere studieforløpsoppfølging og -veiledning for å hindre frafall og bidra til gjennomstrømning, og det har gjennom samarbeid med Fagområdet for universitetspedagogikk vært fokus på førsteårsstudenter på bachelorprogram. Fakultetet vektlegger sterkt økt innhenting av EU-midler. Det beskrives flere konkrete tiltak: En tydelig ledelse og et sterkt administrativt støtteapparat. Fakultetet har satt i gang en prosess med å evaluere tilbakemeldingene som fakultetet har fått i forbindelse med avslag på søknader Side 11

42 Styrke deltakelsen på arenaer hvor utlysninger og politikk utformes Identifisere (søke ut) kandidater som er aktuelle for fremtidige ERC-søknader. Vår vurdering er at TF har satt i gang en systematisk prosess for økt innhenting av EU-midler. Med hensyn til publisering er både økt volum og kvalitet vektlagt. Fakultetsledelsen følger opp i medarbeidersamtaler og forskningssamtaler. Det er innført incentivordning knyttet til publisering. TF har en prognose på 2,5 mill. kroner i akkumulerte ubrukte midler ved utgangen av Dette er i tråd med avtalen som ble inngått med universitetsledelsen i Fakultetet har levert en 5-årig prognose i balanse. Enhet: TEOL Resultat Resultat Prognoser Nøkkeltall T T T T Totale inntekter - Basis Personalkostn. av totale kostnader 80 % 79 % 82 % 83 % 78 % 82 % Årsverk totalt - Basis herav førstestillinger herav postdoc-stillinger herav stipendiatstillinger herav adm årsverk herav midlertidige årsverk na na Årsverk totalt - Prosjekter Det juridiske fakultet (JUR) Fakultetet har tidligere vedtatt at studieprogrammene skal gis en internasjonal profil, blant annet ved å legge til rette for utveksling og ved å innføre en ordning med at studenter som ikke reiser ut skal ta minst ett engelskspråklig emne ved fakultetet. Fakultetet tilbyr tre engelskspråklige masterprogram. Noen institutter har øremerkede driftsmidler til internasjonaliseringstiltak for vitenskapelig ansatte, og fakultetet bruker stimuleringsmidler på ulike internasjonaliseringstiltak. Vedrørende oppfølging av styrets vedtak om reduserte opptaksrammer til rettsvitenskapstudiet i 2009, melder fakultetet om at studiet overbookes for å ivareta at det uteksamineres tilstrekkelig antall kandidater. Fakultetet ser en økning i antall privatister på rettsvitenskapstudiet og forventer et fortsatt stort antall privatister framover. Vi ser ingen reduksjon i avlagte studiepoeng slik som forventet og som fakultetet har fått kompensasjon for. Det må vurderes om det er behov for å redusere overbooking for å oppfylle intensjonen i styrets vedtak. Fakultet jobber aktivt for å innhente eksterne midler, herunder EU. Det identifiseres ulike søkemuligheter som formidles instituttene. Fakultetet har ambisjoner om å etablere flere EUprosjekter. Fakultetets innvilgede EU-prosjekter er også i første fase og det er fortsatt usikkerhet knyttet til ressursbruk ved disse og til fremtidige EU-søknader. Vår vurdering er at fakultetet arbeider systematisk med EU-finansiering. Fakultetet har iverksatt tiltak for økt internasjonal publisering. Arbeidet for en helhetlig strategi vil pågå gjennom høstsemesteret. Den økonomiske situasjonen ved fakultetet er god. Årsprognosen for 2012 viser akkumulerte ubrukte midler på 16 mill. kroner. Side 12

43 I langtidsperioden er det usikkerhet knyttet til bl.a. ny studiemodell og inntjening fra eksternt finansiert virksomhet. Fakultetet har et ambisiøst mål om å øke eksternt finansierte inntekter. Enhet: JUR Resultat Resultat Prognoser Nøkkeltall T T T T Totale inntekter - Basis Personalkostn. av totale kostnader 76 % 76 % 76 % 79 % 74 % 76 % Årsverk totalt - Basis herav førstestillinger herav postdoc-stillinger herav stipendiatstillinger herav adm årsverk herav midlertidige årsverk na na Årsverk totalt - Prosjekter Det medisinske fakultet (MED) Fakultetet har internasjonale komponenter i form av et engelskspråklig semester på medisinstudiet, og masterprogrammet i ernæring tilbyr fire emner på engelsk. Fakultetet har to engelskspråklige masterprogram og en dobbeltgrad i Health Economics. Fakultetet har vedtatt å nedlegge Russlandsenteret i Moskva, og overfører virksomheten til Det norske universitetssenter i St. Petersburg. Fakultetet har bevilget kr i internasjonaliseringsmidler til hvert institutt, som skal gå til tiltak for å synliggjøre UiO internasjonalt. Fakultetet har satt i gang en rekke prosjekter for å forbedre studiekvaliteten på fakultetets program. Dette inkluderer revisjon av studieplanen i medisin, økt samordning av emner og utprøving av teambaserte læringsformer. Fakultetet har også fokus på e-læring, og arbeider både med tekniske støtteopplegg og pedagogisk utvikling av tilbudet. Enhet for ekstern forskningsstøtte, som er et samarbeidsprosjekt mellom Det medisinske fakultet og Oslo universitetssykehus, er under etablering, med snarlig utlysning og tilsetting av leder for enheten. Enheten skal føre til økt profesjonalisering av søknadshåndtering og oppfølging av eksternt finansierte prosjekter. I påvente av etableringen av Enhet for ekstern forskningsstøtte tilbyr fakultetet forskere hjelp med EU-søknader fra forskningsadministrativ seksjon. Fakultet har en EU-forskningskonsulent, og instituttene har også forbedret sin støtte til forskere som tiltak for å øke den eksterne finansieringen, både gjennom egne ansatte og ved innkjøp av ekstern konsulentbistand. Fakultetet ser ut til å arbeide systematisk med EU-finansiering, og flere tiltak er satt i gang. Fakultetet utarbeider en publiseringsstrategi som er tilpasset instituttenes ulike utfordringer. Det legges blant annet vekt på medarbeidersamtaler, at incentivordninger etableres og knyttes til driftsmidler og at ferdighetstrening og økt forståelse for artikkelskriving og kvalitet bringes inn i ph.d.- utdanningens obligatoriske kurs. MED har en god økonomi med en prognose for basisøkonomien på 38 mill. kroner i ubrukte midler ved utgangen av På bakgrunn av tidligere erfaringer vurderer ØPA prognosen til å være noe pessimistisk. Utflatingen av ubrukte prosjektmidler i løpet av langtidsperioden viser at fakultetet har en plan for bruken av de forskutterte midlene ifm utfasingen av gaveforsterkningsordningen til NFR. Side 13

44 Enhet: MED Resultat Resultat Prognoser Nøkkeltall T T T T Totale inntekter - Basis Personalkostn. av totale kostnader 64 % 68 % 76 % 71 % 64 % 62 % Årsverk totalt - Basis herav førstestillinger herav postdoc-stillinger herav stipendiatstillinger herav adm årsverk herav midlertidige årsverk na na Årsverk totalt - Prosjekter Det humanistiske fakultet (HF) Fakultetet har pålagt alle studieprogram å anbefale læresteder for utveksling. De aller fleste av HFs bachelorprogram har internasjonale komponenter. HF har også språk- eller områdestudier som er internasjonale i seg selv, flere med obligatoriske utenlandsopphold. De fleste av fakultetets masterprogram har enten obligatoriske fremmedspråklige emner eller satt av plass til utenlandsopphold. HF har 8 engelskspråklige masterprogram, og startet sin første dobbeltgrad i høst, et Nordic Master Program. HF tilbyr også 12 årsenheter, fire er i språk og har obligatoriske fremmedspråklige emner. Fakultetet fokuserer på god undervisning og deling av undervisningserfaringer. Fakultetet har blant annet arrangert seminarer for lektorer og er pådriver i utarbeidelsen av et program for undervisningsledere. HF peker på begrensede muligheter/områder som passer i EUs rammeprogram. Fakultetet skal fortsette å øke innsatsen for å lykkes med søknader til EU. Følgende tiltak følges opp i 2012: Øke kompetansen på prosjektstyring gjennom etablering av prosjektøkonomigruppe ved fakultetsadministrasjonen og kompetansehevingstiltak i gruppen Instituttledelsene skal identifisere og støtte forskere frem mot relevante utlysninger Satse spesielt på å få frem gode søkere til utlysning av ERC Starting Grants. Det synes som HF har en realistisk vurdering av mulighetene i EUs rammeprogram, og har satt i gang en god prosess for å hente inn mer midler. Suksessen innenfor FRIPRO-utlysningene danner et godt grunnlag for å satse spesielt på ERC. Instituttene har etablert egne publiseringsstrategier, tilpasset ulike utfordringer. Alle instituttene skal blant annet gjennomføre publiseringsanalyser, workshops og innføre incentivordninger. Den økonomiske situasjonen ved HF er forbedret og viser et akkumulert mindreforbruk på 16,4 mill. kroner for 2. tertial. Dette er en økning på 11,6 mill. kroner sammenlignet med budsjett for tilsvarende periode. Prognosen for 2012 viser 1 mill. kroner i ubrukte midler. Dette er en ytterligere forbedring på 5 mill. kroner sammenlignet med prognosen per 1. tertial. På bakgrunn av utviklingen gjennom året kan prognosen virke noe pessimistisk. HF fremholder at risikoen knyttet til svekket fremtidig inntektsgrunnlag og gjennomføringen av faglige prioritereringer er noe redusert da den forbedrede økonomiske situasjonen, inkludert ekstra varig tildeling fra 2013, gjør det mulig med nye tilsettinger. Side 14

45 Enhet: HF Resultat Resultat Prognoser Nøkkeltall T T T T Totale inntekter - Basis Personalkostn. av totale kostnader 84 % 83 % 87 % 86 % 80 % 83 % Årsverk totalt - Basis herav førstestillinger herav postdoc-stillinger herav stipendiatstillinger herav adm årsverk herav midlertidige årsverk na na Årsverk totalt - Prosjekter Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN) Flere av studieprogrammene ved fakultetet utarbeider emnepakker for utvekslingsavtaler. Fakultetet har utarbeidet en oversikt over utenlandske utdanningsinstitusjoner de har forskningssamarbeid med, med tanke på å utvikle flere fagnære utvekslingsavtaler. Videre har fakultetet arrangert seminar for ansatte med fokus på å tilrettelegge for utveksling. MN promoterer utveksling gjennom en egen utvekslingsblogg, nettsider om utveksling og godkjenning og informasjonsmøter. Fakultetet har hatt velkomstfest for innreisende Erasmusstudenter. MN arbeider med en fellesgrad på ph.d.-nivå med UC San Diego, og forbereder et Nordic Master Program i biologi. På utdanningssiden strukturerer fakultetet ledelseskommentaren etter sin egen utdanningsstrategi. De nevner blant annet at programansvaret er lagt inn i linjen, og at det arbeides med profilen for bachelor- og masterprogrammene og med målsetningen om god individtilpasning av undervisningen. MN har et godt utbygd støtteapparat på EU, og betydelig tilslag innenfor EUs rammeprogram. Fakultetet har et felles støtteapparat på EU (EU-team) i fakultetsadministrasjonen som gir god støtte til forskerne i nært samarbeid med enheter og sentraladministrasjonen. EU-team har systematisert arbeidet med å identifisere ERC-kandidater, og de blir gitt individuelt tilpasset støtte. Det er ønskelig at samarbeidet med enhetene blir enda tettere. Fakultetet planlegger å tilsette en prosjektspeider (Research Shepherd) innen fagområdet IKT i 2012/tidlig MN vektlegger publisering i sentrale (høyt siterte) tidsskrifter innen fakultetets ulike fagfelt. Forskere som ikke publiserer skal følges opp spesielt. Det gjennomføres publiseringsanalyser til bruk på instituttnivå. Fakultetets økonomiske situasjon er tilnærmet uendret det siste året med et akkumulert mindreforbruk på 67 mill. kroner per 2. tertial. Prognosen for 2012 viser at MN har rundt 50 mill. kroner i ubrukte midler ved utgangen av året. Institutt for informatikk (IFI) har et akkumulert merforbruk på 11,8 mill. kroner ved utgangen av 2. tertial. Dette er 4,7 mill. kroner dårligere enn budsjettet for tilsvarende periode, og skyldes økte lønnskostnader, samt realiserte tap på eksternt finansierte prosjekter. IFI har en prognose om balanse totalt sett i 2015, og fakultetet følger opp utviklingen. NFR-inntekter for 2012 stipuleres til i underkant av 350 mill. kroner. Dette er 50 mill. kroner høyere enn opprinnelig budsjettert, og skal ifølge fakultetet være basert på realistiske anslag. EU- inntektene hittil i år ligger på 19 mill. kroner, noe som er 7 mill. kroner under budsjett. Enhetene på MN venter Side 15

46 betydelige innbetalinger fra EU i kommende periode, noe som gjør at prognosen for EU- inntekter er på 43 mill. kroner totalt for Enhet: MN Resultat Resultat Prognoser Nøkkeltall T T T T Totale inntekter - Basis Personalkostn. av totale kostnader 64 % 65 % 68 % 66 % 61 % 69 % Årsverk totalt - Basis herav førstestillinger herav postdoc-stillinger herav stipendiatstillinger herav adm årsverk herav midlertidige årsverk na na Årsverk totalt - Prosjekter Det odontologiske fakultet (OD) Fakultetet har ikke rapportert om internasjonale komponenter, men har likevel et spesielt fokus på internasjonalisering i De arbeider for å opprette en ny utvekslingsavtale med et amerikansk universitet, har arrangert gjesteforelesninger med profilerte utenlandske forskere og gjennomført en «internasjonal dag». Fakultetet har iverksatt konkrete tiltak for å øke den eksternfinansierte virksomheten, og har i et 5-årig perspektiv høye ambisjoner for NFR- og EU-inntekter. OD har fått et prosjekt i sommer og vil levere en større koordinatorsøknad i høst. Publikasjonsdata benyttes aktivt i medarbeidersamtaler. Den negative trenden i basisøkonomien fortsetter, men er mindre enn opprinnelig forutsatt. Fakultetet har et positivt resultat på 1,2 mill. kroner per 2. tertial, som er 4,8 mill. kroner bedre enn forventet. Dette skyldes i hovedsak utsettelser av investeringer og reduserte personalkostnader. Prognosene til OD viser akkumulerte ubrukte midler på 5,2 mill. kroner ved utgangen av 2012, en forbedring på 8,5 mill. kroner ift prognosen for 1. tertial. Fakultetet mener det er større risiko knyttet til den 5-årige prognosen enn tidligere pga usikkerheten knyttet til inntektene fra spesialistutdanningen. Enhet: OD Resultat Resultat Prognoser Nøkkeltall T T T T Totale inntekter - Basis Personalkostn. av totale kostnader 75 % 77 % 81 % 81 % 75 % 78 % Årsverk totalt - Basis herav førstestillinger herav postdoc-stillinger herav stipendiatstillinger herav adm årsverk herav midlertidige årsverk na na Årsverk totalt - Prosjekter Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) Strukturen i de fleste studieprogram er bedre tilrettelagt for utveksling. Alle instituttene gjennomgår avtaleporteføljen med sikte på å terminere ubrukte, uhensiktsmessige eller arbeidskrevende avtaler og i stedet utvide vellykkede avtaler og inngå nye, hensiktsmessige avtaler med fokus på forsknings- Side 16

47 samarbeid, faglige prioriteringer og programmenes behov. SV er i ferd med å starte en utredning om internasjonalt semester (all undervisning på engelsk) i alle bachelorprogrammene, noe som vil gi alle en obligatorisk internasjonal komponent. Fakultetet har fire internasjonale masterprogram. Fakultetet kobler sin redegjørelse om studiekvalitet til reduksjonen i opptaksrammer og det økte handlingsrommet som nedtrappingen av studieplasser innebærer. Fakultetet melder at antall vitenskapelige årsverk per student er redusert fra 17,6 i 2009 til 15,6 i Antall programstudenter er redusert, og færre studenter per seminargruppe antas å heve studiekvaliteten. Det er imidlertid viktig at enkeltemnetilbudet også vurderes som del av den totale kapasiteten. Av andre tiltak har fakultetet fokus på frafall og gjennomstrømning, og legger vekt på oppfølging av førsteårsstudentene. Fakultetet arbeider systematisk med å mobilisere sine ansatte til å søke prosjektmidler fra EUs rammeprogram, særlig fra ERC. Fakultetet sendte i juni en gruppe bestående av fakultetsledelsen, erfarne og nye lovende forskere til Brussel og møtte representanter for NFRs Brusselkontor og ERC til et dialogmøte. Fakultet har lykkes godt i de siste ERC utlysningene. Fakultetet fikk vedtatt publiseringsstrategi i 2011, og vektlegger blant annet; å legge til rette for mer internasjonal publisering gjennom skrivekurs for vitenskapelige ansatte og doktorgradskandidater, medarbeidersamtaler og stimuleringsmidler. Fakultetets økonomiske situasjon er god. Hovedutfordringen for fakultetet er fortsatt å finne riktig aktivitetsnivå i forhold til økt handlingsrom. Prognosen for året tilsier 29 mill. kroner i akkumulerte ubrukte midler, om lag som ved årsskiftet. Fakultetet har flere store søknader om ekstern finansiering i forskjellige faser av søknadsprosessen. Advanced Grant/Starting Grant-søknader til ERC kan få stor innvirkning på miljøene de springer ut fra om de blir tildelt midler. Enhet: SV Resultat Resultat Prognoser Nøkkeltall T T T T Totale inntekter - Basis Personalkostn. av totale kostnader 82 % 83 % 86 % 84 % 84 % 89 % Årsverk totalt - Basis herav førstestillinger herav postdoc-stillinger herav stipendiatstillinger herav adm årsverk herav midlertidige årsverk na na Årsverk totalt - Prosjekter Det utdanningsvitenskapelige fakultet (UV) Fakultetet er dårligere enn forventet i forhold til indikatoren for studentmobilitet. Dette skyldes til dels at utveksling innenfor lektorprogrammet registreres på fagfakultetene og ikke UV, siden utvekslingen må skje i fagdelene av programmet. På andre områder preges UV imidlertid av stor internasjonaliseringsvirksomhet. Fakultetet er ledende ved UiO i arbeidet med fellesgrader. UiOs to Erasmus Mundus-program gjennom tidene tilhører UV, og fakultetet har en tredje fellesgrad under planlegging. Fakultetet har totalt 5 internasjonale mastergrader. På studiesiden fokuserer fakultetet på lærerutdanningen. Blant annet er universitetsskolekonseptet i ferd med å bli realisert, senteret for fremragende utdanning i ferd med å starte opp og en ny studiemodell med tettere integrering av teori og praksis under utprøving i den praktisk-pedagogiske utdanningen (PPU). Forslag til nye rammeplaner for integrert lektorutdanning og PPU er på høring med Side 17

48 sikte på fastsettelse ved årsskiftet, dette vil medføre behov for revisjoner av studieplanene fra høsten Siden det er svært stor aktivitet fra mange hold knyttet til lærerutdanningen, understreker fakultetet behovet for tilstrekkelige og forutsigbare rammer for denne i tiden som kommer. Fakultetet har opplevd en generell nedgang i vellykkede EU-søknader det siste året, og inntektene er lav sammenliknet med tidligere år. Det er derfor tatt gode konkrete grep for å styrke fakultetet på dette området. Fakultetet har koordinert administrative ressurser (FANE UV) for å styrke arbeidet rundt søknadsskriving både mot EU og andre finansieringskilder. Fakultetet har så langt i 2012 høy søknadsaktivitet. Fusjonen mellom Pedagogisk forskningsinstitutt og InterMedia kan gi økte muligheter for å innhente midler fra EU. Samtidig kan fusjonsprosessen medfører en potensiell kortsiktig distraksjon i arbeidet med styrking av EU-inntektene. Fakultetet vektlegger publisering i sin interne finansieringsmodell med 4 ganger større uttelling enn i UiOs finansieringsmodell. Publisering er gjenstand for oppfølging i medarbeidersamtaler og årlige publiseringsanalyser. Fakultetets økonomiske situasjon er under kontroll. Prognosen tilsier at fakultetet ved utgangen av 2012 vil ha 5,6 mill. kroner i akkumulerte ubrukte midler. Dette er en forbedring på 9 mill. kroner sammenlignet med prognosen for 1. tertial. Enhet: UV Resultat Resultat Prognoser Nøkkeltall T T T T Totale inntekter - Basis Personalkostn. av totale kostnader 77 % 74 % 83 % 79 % 74 % 79 % Årsverk totalt - Basis herav førstestillinger herav postdoc-stillinger herav stipendiatstillinger herav adm årsverk herav midlertidige årsverk na na Årsverk totalt - Prosjekter Kulturhistorisk museum (KHM) KHM har et akkumulert mindreforbruk på 2,4 mill. kroner. Dette er 8 mill. kroner bedre enn budsjettet for tilsvarende periode, og skyldes hovedsakelig høyere overheadinntekter på eksternt finansierte prosjekter, samt høyere billettinntekter fra Vikingmuseet. Museets redegjørelse for prognosene for basis tilsier at museet vil gå i balanse i 2012, to år tidligere enn kravet. På grunn av feil i tallmaterialet er ikke graf for prognoser med i rapporten. For å etablere et mer solid fundament for KHMs økonomi, vil museet i tiden fremover ha fokus på å redusere fastlønnsvolumet, utvikle nye inntektskilder, samt forbedre utnyttelse av eksisterende inntekter. Side 18

49 Enhet: KHM Resultat Resultat Prognoser Nøkkeltall T T T T Totale inntekter - Basis Personalkostn. av totale kostnader 68 % 66 % 77 % 69 % 53 % 62 % Årsverk totalt - Basis herav førstestillinger herav postdoc-stillinger herav stipendiatstillinger herav adm årsverk herav midlertidige årsverk na na Årsverk totalt - Prosjekter Naturhistorisk museum (NHM) Naturhistorisk museum (NHM) er sammen med Biologisk institutt og Det matematisknaturvitenskapelige fakultet i gang med å etablere et nytt Nordic Master Program, se MN. Den økonomiske situasjonen vurderes å være god. Ved utgangen av 2. tertial hadde NHM et akkumulert mindreforbruk på 9,8 mill. kroner, en forbedring på 7,1 mill. kroner sammenlignet med budsjettet for tilsvarende periode. Prognosene for 2012 viser 4,8 mill. kroner i ubrukte midler på basisøkonomien, en forbedring på 5,5 mill. kroner sammenlignet med årsprognosen per 1. tertial. Prognosene for prosjektøkonomien er ikke realistiske da de viser akkumulerende merforbruk i langtidsperioden. Enhet: NHM Resultat Resultat Prognoser Nøkkeltall T T T T Totale inntekter - Basis Personalkostn. av totale kostnader 70 % 71 % 77 % 76 % 64 % 71 % Årsverk totalt - Basis herav førstestillinger herav postdoc-stillinger herav stipendiatstillinger herav adm årsverk herav midlertidige årsverk na na Årsverk totalt - Prosjekter Sentrene Senter for utvikling og miljø (SUM) har i år fokusert på satsing på samarbeid og aktiviteter med Kina, India og Brasil. Senteret har et engelskspråklig masterprogram. Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) har et engelskspråklig masterprogram og et valgfritt engelskspråklig emne både på bachelor- og masternivå. Både bachelor- og masterprogrammene er tilrettelagt for utveksling. Senteret har opprettet et reisestipend som studentene kan søke på. SUM vil sette i gang konkrete tiltak for å innhente mer EU-midler gjennom økt samarbeid med potensielle partnere, samt å styrke den faglige og den administrative kompetansen. Det vil bli satt av en post strategiske midler til dette arbeidet. Publisering: SUM oppgir at utgivelsen av en lærebok skal utgjøre majoriteten av poengproduksjonen dette året, og at dette har vært en del av senterets publiseringsstrategi. Ettersom lærebøker ikke er en kategori som gir uttelling i RBO-modellen vil denne publikasjonen ikke gi publikasjonspoeng. STK har sendt en søknad til ERC Advanced Grant. Side 19

50 MLS følger den interne evalueringen av forskningsledere, og publisering er en viktig indikator i vurderingen av videre engasjement. Den samlede økonomiske status for sentrene (inklusive Apollon og Uniforum) er god. Sentrenes totaløkonomi viser et resultat på 55 mill. kroner i ubrukte midler, fordelt med 6 mill. kroner på basis og 49 mill. kroner på prosjekter. Forum for universitetshistorie (FFU) fases ut i Den langsiktige prognosen for SUM og MLS viser en betydelig nedgang. De 5-årige prognosene må blant annet sees i sammenheng med den midlertidige finansieringen av NCMM. Enhet: Sentre Resultat Resultat Prognoser Nøkkeltall T T T T Totale inntekter - Basis Personalkostn. av totale kostnader 58 % 59 % 55 % 55 % 58 % 63 % Årsverk totalt - Basis herav førstestillinger herav postdoc-stillinger herav stipendiatstillinger herav adm årsverk herav midlertidige årsverk na na Årsverk totalt - Prosjekter Universitetsbiblioteket (UB) Universitetsbiblioteket (UB) har undervisning på engelsk, engelske brosjyrer og nettsider. 90 % av UBs ressurser er på andre språk enn norsk. De tar jevnlig imot hospitanter fra utenlandske bibliotek, bla gjennom Erasmus-ansattutveksling. Hovedutfordringen for biblioteket er å tilpasse driften til rammen. Årsprognosen for 2012 viser ubrukte midler på 2 mill. kroner, som er en forbedring på ca. 5 mill. kroner i forhold til prognosen pr 1.tertial. Med bedre resultat enn budsjettert i 2012 og med varig øking av driftsrammen vil UB klare kravet om å komme i balanse i løpet av UB vil kunne opprettholde dagens nivå på antall årsverk. Biblioteket forventer å opprettholde nivået på medieanskaffelser og overføre 5 mill. kroner av mediebudsjettet til senere år pga den sterke kroneverdien. Enhet: UB Resultat Resultat Prognoser Nøkkeltall T T T T Totale inntekter - Basis Personalkostn. av totale kostnader 57 % 57 % 58 % 54 % 52 % 56 % Årsverk totalt - Basis herav førstestillinger herav postdoc-stillinger herav stipendiatstillinger herav adm årsverk herav midlertidige årsverk na na Årsverk totalt - Prosjekter Sentraladministrasjonen (inkl. TA og USIT) SA7 Økonomien i SA7 deles inn i drift (av den enkelte enhet), satsinger, annen drift (gjennomstrømming) og reserver. For driften viser regnskapet et mindreforbruk på 13,7 mill. kroner, som forventes å øke ut Side 20

51 året. Satsinger viser mindreforbruk på 38 mill. kroner, blant annet som følge av forsinkelser i gjennomføringen. Den 5-årige prognosen viser en betydelig negativ utvikling. Dette har sammenheng bla med omfordeling av midler fra SA til enhetene, men hvor alle nødvendige tiltak for å møte de fremtidige kuttene ikke er reflektert i prognosen. Sentraladministrasjonen har krav om å gå i balanse innen utgangen av langtidsperioden. Prognosene for årsverk viser en klar reduksjon 2016 men det er alikevel ikke tilstrekkelig for å imøtekomme kuttet og må reduseres ytterligere når man identifiserer tiltak. Enhet: SA9 Resultat Resultat Prognoser Nøkkeltall T T T T Totale inntekter - Basis Personalkostn. av totale kostnader 61 % 61 % 54 % 61 % 60 % 62 % Årsverk totalt - Basis herav førstestillinger herav postdoc-stillinger herav stipendiatstillinger herav adm årsverk herav midlertidige årsverk na na Årsverk totalt - Prosjekter Nøkkeltallene inkluderer Apollon og Uniforum Teknisk avdeling (TA) Totaløkonomien for Teknisk avdeling viser ubrukte midler på 207 mill. kroner, som er en økning på 14 mill. kroner siden årsskiftet. Teknisk avdelings prognose for 2012 viser ubrukte midler på 160 mill. kroner, mens prognosen pr 1.tertial var 76 mill. kroner. Bakgrunnen for endringen er at TA har justert forventet framdrift i flere prosjekter og hvilket tidspunkt kostnadene forventes å påløpe. Prosjektlederkapasiteten ved TA er en flaskehals, som er søkt løst gjennom å prioritere større prosjekter. Enhet: TA Resultat Resultat Prognoser Nøkkeltall T T T T Totale inntekter - Basis Personalkostn. av totale kostnader 11 % 12 % 16 % 14 % 13 % 14 % Årsverk totalt - Basis herav førstestillinger herav postdoc-stillinger herav stipendiatstillinger herav adm årsverk herav midlertidige årsverk na na Årsverk totalt - Prosjekter USIT USITs drift er delt i to. Nærmere 50 % er knyttet til eksternt finansiert aktivitet. Pr. 2.tertial viser regnskapet ubrukte midler på 4 mill. kroner for driften og 7,2 mill. kroner i ubrukte øremerkede midler i hovedsak knyttet til oppdrag for sektoren (CRIStin, FS, BOT). Den 5-årige prognosen viser en betydelig negativ utvikling. Dette har sammenheng bla med innsparingsbehov ifm omfordeling av midler fra USIT til enhetene, men hvor alle nødvendige tiltak for å møte de fremtidige kuttene ikke er reflektert i prognosen. Det er usikkerhet knyttet til de Side 21

52 økonomiske konsekvensene av organisasjonsendringene for USIT fra 2013, samt nødvendig ikke planlagt ressursbehov for å imøtekomme behovene for IT-systemstøtte og IT-løsninger i forbindelse med IHR-arbeidet. Enhet: USIT Resultat Resultat Prognoser Nøkkeltall T T T T Totale inntekter - Basis Personalkostn. av totale kostnader 59 % 54 % 64 % 55 % 44 % 51 % Årsverk totalt - Basis herav førstestillinger herav postdoc-stillinger herav stipendiatstillinger herav adm årsverk herav midlertidige årsverk na na Årsverk totalt - Prosjekter UiO-Bank og Styrets reserve Forhåndsdisponeringene er redusert med 50 mill. kroner i Prognosen ved utgangen av 2012 er 260 mill. kroner og prognosene fremover avhenger av forholdet mellom nedbetaling og takten på nye UiO-investeringer vedtatt av styret. Prognose for styrets reserve ved utgangen av året er vurdert til 90 mill. kroner. I dette beløpet ligger det forpliktelser på 22,5 mill. kroner til utstyr til A-hus og 67,5 mill. kroner som er benyttet i fordeling for Vedlegg: 1. Notat om internasjonalisering tall og trender Publiseringsdata ved Universitetet i Oslo Side 22

53 Internasjonalisering tall og trender er utpekt som internasjonaliseringsår ved UiO. Ifm. virksomhetsrapporten for 2. tertial har det vært ønske om en statusrapport for internasjonalisering ved UiO. Gjennomgangen viser at UiO på noen områder oppnår relativt gode resultater, mens det på andre områder ikke står like bra til. Et hovedproblem, som også har vært en utfordring i arbeidet med notatet, er mangel på data på flere områder. Vi håper likevel at notatet kan gi et bilde av internasjonalisering ved UiO, hva det omfatter, hvilke mål som er nådd så langt i internasjonaliseringsåret og også identifiserer noen trender og utfordringer. UiOs vedtatte handlingsplan for internasjonalisering staker ut kursen i årene framover, se Internasjonalisering ved UiO omfatter i tillegg flere elementer. Enkeltforskeres samarbeid over landegrensene ifm. forskningsprosjekter og sampublisering er ikke minst viktig. Internasjonal finansiering av forskning (særlig fra EU) er av stor betydning. Når vi nå skal gjøre opp status og peke på utfordringer ifm. at 2012 er utpekt som et særlig internasjonaliseringsår ved UiO, har vi ikke ambisjoner om å dekke hele feltet som inngår i internasjonaliseringsbegrepet. Vi har vært opptatt av å finne tall og observere trender på områder der det er mulig å finne tall. Dette har vi så sortert på grunnlag av kjerneaktivitetene ved universitetet: 1. Utdanning a. utvekslingsstudenter og -avtaler b. internasjonal rekruttering til hele grader c. internasjonale komponenter i studieprogrammene d. utvikling av fellesgrader e. Den internasjonale sommerskolen 2. Forskning a. ansattmobilitet / utenlandske gjester b. PhD-mobllitet c. ansatte med utenlandsk nasjonalitet d. EU-finansiering av forskning e. internasjonal sampublisering Vi 1 er på jakt etter tall og trender for å dokumentere feltet så godt det lar seg gjøre. Det er likevel ikke slik at tallene gir hele bildet av feltet internasjonalisering. Annen kunnskap, som ikke lar seg uttrykke i tall, må supplere bildet vi her forsøker å gi. I tillegg til dette generelle forbeholdet kommer et annet det er mangler ved registrering av aktivitet: Både kan det mangle data, særlig bakover i tid, og data kan være beheftet med feil avhengig av lokal registreringspraksis der tallene oppstår. Av interesse kan derfor vår avsluttende omtale av MAUNIMO-prosjektet være det skal bl.a. bidra til bedre kunnskap om internasjonal mobilitet. Nettopp mangel på data, inkonsistente/upålitelige data, ikke-sammenlignbare data og utfordringer ved innsamling av data var en av hovedmotivasjonene bak prosjektet. Dette er også blant de hovedutfordringene som ble trukket frem av institusjonene som deltok i undersøkelsen, og som fremheves i European University Association (EUA) sin ferske publikasjon om MAUNIMO-prosjektet. 2 Avgrensninger når det gjelder temavalg og forbehold med hensyn til datakvalitet er på denne bakgrunn viktige momenter i lesningen av notatet. 1 I tillegg til forfatterne av notatet har flere bidratt: Ida R. Bellizia, Svein Hullstein, Berit Hyllseth, Trond Ryd, Einar Vannebo, Lars Øen og Solveig Aas. 2 Colucci et.al.: Mobility: Closing the gap between policy and practice, EUA Internasjonalisering ved UiO 2012.docx Per Heitmann, Trine Merete Kvernmo 2. okt. 2012

54 1 Utdanning Vedlegg 1 til virksomhetsrapporten for 1. tertial 2012 til Universitetsstyret fokuserte på de seks gjennomgående resultatindikatorene ved UiO. En av disse seks indikatorene handler om studentutveksling. 3 Slik ble temaet omtalt i rapporten til styret tidligere i år: Figur 2 Andel utvekslingsstudenter ved UiO Andel utvekslingsstudenter av reg.studenter 12,0 % 10,0 % 8,0 % Mål a Utvekslingsstudenter Figur 1 Utvekslingsstudenter ved universitetene Andel 6,0 % 4,0 % Andel Andel utvekslingsstudenter av alle studenter 10,0 % 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Alle univ. 5,5 % 5,7 % 6,0 % 6,5 % 6,5 % NTNU 5,7 % 6,2 % 6,9 % 8,4 % 8,2 % UiB 7,9 % 8,2 % 8,2 % 8,5 % 9,1 % UiO 5,3 % 5,4 % 5,8 % 6,4 % 6,3 % Når det gjelder utvekslingsstudenter som andel av registrerte studenter, ser vi at UiO er helt gjennomsnittlig blant de 8 norske universitetene med omkring 6 % i perioden. Tallene er svakt voksende i perioden, men med en liten nedgang siste år. Både NTNU og UiB har høyere andel utvekslingsstudenter enn UiO. 2,0 % 0,0 % fakultetene 4,3 % 5,1 % 5,5 % 5,6 % 5,8 % 6,4 % 6,3 % 7,8 % TEOL 1,7 % 1,4 % 1,7 % 2,0 % 3,5 % 2,0 % 3,1 % 5,0 % JUR 4,3 % 4,8 % 5,1 % 5,0 % 5,5 % 5,5 % 5,0 % 6,0 % MED 7,6 % 8,7 % 7,8 % 7,4 % 7,2 % 7,0 % 8,6 % 8,0 % HF 3,2 % 4,1 % 5,0 % 5,9 % 6,5 % 6,8 % 7,2 % 8,0 % MN 5,3 % 5,5 % 4,8 % 2,7 % 3,9 % 5,3 % 5,3 % 7,5 % OD 2,6 % 8,4 % 3,0 % 4,1 % 3,1 % 4,2 % 3,4 % 5,0 % SV 5,2 % 5,6 % 6,9 % 8,0 % 7,9 % 9,3 % 8,8 % 10,5 % UV 2,6 % 4,6 % 4,7 % 4,2 % 3,6 % 3,8 % 3,2 % 5,5 % Tallene (og figuren se ovenfor) gir et noe sammensatt bilde, men det er relativt tydelig at de fleste fagmiljøene kan vise til økende andel utvekslingsstudenter. I perioden har det videre skjedd en liten, men tydelig, forskyvning når det gjelder forholdet mellom utreisende og innreisende studenter: Det var en liten overvekt av utreisende studenter først i perioden (2005 og 2006). I 2010 og 2011, derimot, er andelen innreisende studenter tett oppunder 60 %. Antallet utvekslingsstudenter er særlig stort ved de tre fakultetene HF, MN og SV. Omtrent 7 av 10 utvekslingsstudenter er registrert ved disse tre fakultetene. Alle tre fakulteter kan vise til økende tall for innreisende studenter HF mest med nær en fordobling i den perioden vi ser på. 3 Med studentutveksling i denne sammenheng menes delstudier for både inn- og utreisende studenter med opphold på minst 3 måneders varighet i regi av en institusjonell avtale. Eksamen avlegges ved vertsuniversitetet. Individbasert utveksling teller ikke med. Side 2

55 Når det gjelder utreisende studenter er bildet mer sammensatt. HF har også hatt en betydelig vekst (men med utflating av tallene fra 2008), SV har stabile tall, mens MN hadde et stort fall i antall utreisende studenter fra 2006 til 2008 (men med en liten økning etterpå) 4. For indikatoren utvekslingsstudenter er det dermed HF av de tre store fakultetene som kan vise til den beste utviklingen. MN strever spesielt med å få opp antallet utreisende studenter. For UiO som helhet har Universitetsstyret satt et mål på 8 % andel av registrerte studenter på utvekslingsopphold. Det kan ut fra de tallene som er gjengitt, se ut til at målet kan være noe vanskelig å nå. Når det gjelder målene på fakultetsnivå, er det muligens UV som har de største utfordringene. Her har andelen utvekslingsstudenter gått jevnt nedover etter 2006/2007. Vi vil også peke på at MED allerede overoppfyller målet de har satt seg for 2014 kanskje innebærer det at det er grunnlag for høyere andel utvekslingsstudenter ved dette fakultetet? Det kan ellers være grunn til, særlig i UiOs internasjonaliseringsår (2012), å nevne at de tallene for utvekslingsstudenter som er referert ovenfor, ikke forteller alt om studentmobilitet. Både virksomhetsrapporten og måltallet tar utgangspunkt i den samme definisjonen av mobile studenter: Alle som utveksles mer enn tre måneder gjennom formaliserte avtaler med samarbeidspartnere. Alle tallene rapporteres til, og hentes fra Database for høyere utdanning (DBH). De norske institusjonene får mobilitetstilskudd på 7000 kroner per student som rapporteres innenfor disse rammene. Definisjonen av mobile studenter er fornuftig og har betydning for fakultetenes økonomi. Det er imidlertid viktig å nevne de studentgruppene som ikke inngår i dette regnskapet, men som like fullt bidrar til UiOs internasjonalisering: 4 Frafallet vedr. utreisende studenter fra MN er forklart med tidligere feilaktig registrering (Gründerskolen). Registreringspraksis nå er korrekt. Språkstudenter og andre på obligatoriske utenlandsopphold som tar eksamen hjemme Studenter som reiser på egen hånd på feltarbeid o.l. Studenter som reiser til UiOs utenlandssentre er ikke medregnet. Studenter på utenlandsopphold som er kortere enn 3 mndr, Vi vil derfor presisere at tallene i figurene ovenfor ikke viser all studentmobilitet ved fakultetene, kun den mobiliteten som registreres innenfor de rammene som er nevnt over og som utløser mobilitetstilskudd. Resten av innholdet i dette notatet er nytt sammenliknet med virksomhetsrapporten til styret for 1. tertial Mer om studentmobilitet Det finnes ikke pålitelige tall for hele UiO om de typene av utenlandsopphold som ikke regnes med i mobilitetstilskuddet. Noen fagmiljøer registrerer imidlertid også slik studentutveksling. I tabell1 på neste side gir vi noen tall mest for å eksemplifisere hvilket omfang dette kan ha. Tabell 1 nedenfor gir tallene for alle år fra 2004 til I ytterste høyre kolonne er endringen fra første til siste år gitt i prosent. Vi ser at den individbaserte utvekslingen (rad 3 med tall i tabell 1) har vokst noe mer enn den utvekslingen som foregår på basis av formaliserte avtaler. Men tallene er små, og kan like gjerne være uttrykk for omlegging av registreringspraksis som at det har skjedd endringer i utvekslingsmønsteret. Verdt å merke seg er det vel også at mens veksten for utreisende studenter har vært på ca. 50 % i perioden , har tallet på innreisende studenter nesten fordoblet seg (89 %). Det kan tyde på at stadig flere utenlandske studenter finner Norge (UiO) attraktivt som studieland. UiOs omfattende emneportefølje på engelsk er trolig en svært viktig årsak til veksten i tallet på innreisende studenter. Side 3

56 Tabell 1 Noen flere tall for studentmobilitet Utvekslingsstudenter totalt Utveksling som inngår i mob.tilskudd Individbasert utveksling Sum utreisende studenter Sum innreisende studenter % % % % % Figur 3 Studentutveksling og geografi USA KINA JAPAN Asia, øvr. DAN/SVE/ FIN/ISL CAN/AUS/NZ STORBR./ IRLAND UiO BRA/MEX FRANKR TYSKLAND BEL/NED/ SVEITS/ ØSTER. ITA/SPA/ POR/GRE RUS/POL/ TSJ/UNG Andre land Sirklenes areal i figur 3 er proporsjonal med landenes størrelse målt i antall forskningspublikasjoner. 5 Strekens/pilenes tykkelse er proporsjonal med styrken på utvekslingen målt i antall studenter (prikket linje uttrykker et gjennomsnittsnivå). Noen steder er utvekslingen angitt med piler det gjelder de tilfeller der det er mer enn dobbelt så mange som reiser en vei som den andre. Retningen på pilene indikerer retningen på utvekslingen (til eller fra UiO). Forbindelseslinjer uten pil innebærer 5 Kilde: NIFU. større grad av likevekt mht. antall inn- og utreisende studenter. Totalt er det rapportert om utveksling til/fra 77 land i USA er det dominerende landet mht. antall forskningspublikasjoner (størst areal) og dominerer samtidig utvekslingen (tykk forbindelseslinje). I stor grad er det studenter fra UiO som reiser til USA (brorparten til Berkeley), jf. retningen på pilen. Tyskland har et mye lavere antall forskningspublikasjoner, men utvekslingen med Tyskland er omtrent like stor som med USA. Imidlertid Side 4

57 er det langt flere som kommer fra Tyskland enn som reiser dit. Vi ser også av figuren at for store deler av Europa (Tyskland, Be-Ne-Lux, Sveits/Øterrike, Sør- og Øst- Europa) er det slik at utvekslingen består i at studenter fra disse landene kommer til UiO. For 10 år siden var det mye større grad av likevekt andelen norske studenter fra UiO til land i Europa er nesten halvert fra 2002 til 2011 (fra 69 % av alle utreisende studenter til 37 %). Det er nærliggende å peke på to mulige forklaringer: Dels er det attraktivt å reise til andre verdensdeler, men det kan også skyldes manglende ferdigheter i andre fremmedspråk enn engelsk. Da er det kanskje påfallende at antallet utreisende studenter til Storbritannia er såpass lavt som det er ikke minst også sett i relasjon til størrelsen og posisjonen til de akademiske miljøene der. Hovedårsaken til dette er trolig at utvekslingsavtalene med Storbritannia (utenom Erasmus) ofte har høye skolepenger. Erasmusavtaler brukes lite i Storbritannia, siden institusjonene taper skolepenger på det. Det er derfor få avtaler og få plasser tilgjengelige for innreisende studenter til Storbritannia i de avtalene som finnes. UiO har færre Erasmus-avtaler i Storbritannia per i dag enn i andre, større europeiske land 34 avtaler, hvorav 20 tilhører HF. Til sammenlikning har vi 76 Erasmusavtaler med Frankrike, 136 med Tyskland og 46 med Spania. Avtaler Et «snapshot» fra FS (Felles studentsystem) viser at UiO ultimo september 2012 har 1051 registrerte, gyldige avtaler av ulike typer, fordelt på 91 land. De vanligste typene utvekslingsavtaler er Erasmusavtaler (575), Nordplus-/Nordlysavtaler (155) og bilaterale avtaler (256). Ikke alle avtaler blir imidlertid like godt utnyttet. De fleste fakultetene har derfor gjennomgått eller gjennomgår avtaleporteføljen for å terminere ubrukte eller uhensiktsmessige avtaler. Det arbeides også med å inngå nye avtaler som passer bedre til studieprogrammenes behov og gjerne også er koblet til forskningssamarbeid. Det kan videre nevnes at det finnes det et kvalitetssikringsskjema for avtaler som inneholder kriterier enhetene bør legge vekt på ved inngåelse eller fornyelse av avtaler. Utreisende studenter og ferdige kandidater Et alternativt mål på studentutveksling kan være å se på utreisende studenter som andel av ferdige kandidater. Et slikt mål vil være i tråd med gjeldende handlingsplan for internasjonalisering som nettopp framhever betydningen av at UiOs kandidater har hatt mulighet til et utenlandsopphold i løpet av studiet. Det finnes imidlertid ikke data om dette verken i UiOs egne registre eller i DBH. Figur 4 Utreisende studenter vs. ferdige kandidater 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % UiO 18 % 23 % 23 % 19 % 22 % 21 % 24 % 21 % UiB 26 % 24 % 20 % 22 % 20 % 24 % 25 % 26 % NTNU 21 % 18 % 20 % 14 % 20 % 25 % 33 % 27 % Øvr. universiteter 10 % 12 % 11 % 10 % 13 % 14 % 15 % 14 % Statlige høyskoler 7 % 8 % 9 % 9 % 10 % 9 % 10 % 10 % Vi velger å sammenholde antallet utreisende studenter ett år med antallet ferdige kandidater det samme året og er klar over at dette ikke sier mye om kandidatenes utreisevirksomhet. Det er imidlertid de eneste tallene vi har. De kan gi et bilde av situasjonen, særlig om man sammenlikner UiO med de to andre, store norske universitetene. Figur 4 viser stor grad av stabilitet når det gjelder utreisende studenter som andel av ferdige kandidater (kandidater både på bachelor- og masternivå). NTNU kan imidlertid vise til en positiv utvikling. Det henger først og fremst sammen med en økning Side 5

58 i tallene på utreisende studenter og ikke reduserte kandidattall. Figur 5 Internasjonal rekruttering til hele grader Selv om tallene er små, er det også en sterk vekst i andelen utreisende studenter av ferdige kandidater ved øvrige universiteter 6 (dvs. UiA, UiN, UiS, UiT og UMB) og statlige høyskoler. Antall kandidater ved disse institusjonene har økt med mellom 10 og 15 %, mens tallet på utreisende studenter har økt med over 50 %. Antall b Internasjonal rekruttering til hele grader UiO har tre ulike helgradsopptak: Masteropptak (uten stipend SFM), selvfinansierende bachelor (uten stipend SFB) og kvoteordningen for studenter fra utviklingsland og noen land i Sentral-/Øst- Europa og Sentral-Asia med stipend. Både kvoteordningen og SFB har strenge rammer for opptak, så det er masterstudier somer mest interessant. Dette kapitlet vil derfor handle mest om SFM. 7 Tabellen nedenfor viser antall søkere og antall studenter som ble tatt opp hvert år fra for både bachelor- og masterordningen. Den store økningen i antall søkere i senere år skyldes hovedsakelig at studentene før dette ble silt ut slik at kun kvalifiserte personer fikk søke. 6 Vi gjør oppmerksom på at tidsserien er ført tilbake til 2004 for alle universiteter uavhengig av når de formelt oppnådde universitetsstatusen. 7 Dette kapitlet bygger på en rapport og statistikk utarbeidet våren 2012 av en arbeidsgruppe for internasjonal studentrekruttering, men med oppdaterte tall også for høsten Det er ellers viktig å være klar over at den definisjonen vi bruker på en internasjonal student i dette delkapitlet, er studenter som trenger oppholdstillatelse for å kunne studere i Norge. Dvs. at søkere med permanent opphold av andre grunner og nordiske borgere ikke regnes som internasjonale søkere/studenter. EU-/EØS-borgere og personer med midlertidig oppholdstillatelse regnes imidlertid som internasjonale Bachelor, studenter Master, studenter Bachelor, søkere Master, søkere Iht. handlingsplanen for internasjonalisering (tiltak 9) skal UiOs samarbeid på institusjonsnivå med land utenfor Europa konsentreres om USA, Japan, Brasil, Russland, India, Kina og utvalgte land i det globale sør. Søkertallene til masterstudier fra flere av disse landene har steget. Det er likevel slik at antallet søkere fra andre land har steget mye kraftigere. Tabell 2 Opprinnelsesland for masterstuderende Land Søkere Tilbud Møtt Nepal Kina Pakistan Iran Nigeria Ghana Etiopia Kamerun USA India Tyskland Storbritannia Sum (12 land) Totalt (alle land) Tabellen viser søknadstall, antall tilbud og antall studenter som har møtt for de 12 landene i 2011 som hadde flest søknader til hele masterstudier. Side 6

59 Tabellen er sortert synkende ut fra antallet søknader. Det kanskje mest interessante trekket er at 7 land 8, som ikke er prioriterte samarbeidsland for UiO, står for litt over halvparten av alle søknader og omtrent ¼ av de som faktisk får opptak og studerer. Nesten 2/3 av søkerne til SFM fra land utenfor EU er ikke kvalifisert til de programmene de søker til, så det jobbes for å minimere arbeidet i saksbehandling av ukvalifiserte søkere. I SFM-opptaket 2012 fikk bare 14 % av søkerne tilbud om opptak. Av disse igjen er det hvert år en del som ikke møter. Spesielt India, ett av de prioriterte landene i Handlingsplanen, er verdt å merke seg. 27 av 47 søkere fikk avslag pga mangelfulle søknader, mens 19 fikk avslag på faglig grunnlag. Kun én søker (2 %) fikk tilbud om opptak og møtte. Fra de 5 største søkerlandene Nepal, Kina, Pakistan, Iran og Nigeria var det hhv. 2, 11, 14, 3 og 1 % som fikk opptak og møtte til studiestart. Til sammenlikning var det hele 36 % av søkerne fra Tyskland som fikk opptak og også møtte. Når det gjelder fagområder viser rapporten at fag som informatikk, jus, økonomi, helse og utviklingsstudier mottok flest SFM-søkere i c Internasjonale komponenter i studieprogrammene Tiltak 13 i handlingsplanen for internasjonalsering pålegger fakultetetene å «gjennomføre en analyse av dagens studieprogrammer med grunnlag i ambisjonsnivået for internasjonal profil på bachelor- og masternivå på kortere og lengre sikt, og gjennomføre relevante tiltak for å innfri ambisjonene (analyse 2012; gjennomføring av tiltak 2014)». Årsplan satte en milepæl 1. juni 2012 for å ha oversikt over internasjonale komponenter i hvert studieprogram. Internasjonale komponenter kan f.eks. være obligatoriske utenlandsopphold, 8 Nepal, Pakistan, Iran, Nigeria, Ghana, Etiopia, Kamerun. god tilrettelegging for studieopphold, obligatoriske emner på engelsk eller tilbud om emner på engelsk. HF har laget en slik detaljert oversikt for hvert studieprogram, helt ned på årsenhetsnivå. JUR og MED gir også en god oversikt i sine respektive ledelsesvurderinger til virksomhetsrapporten for 2. tertial. De øvrige fakulteter gir ingen slik oversikt. De aller fleste av HFs studieprogrammer har eller gir mulighet for internasjonale komponenter, selv om det fortsatt er noen studieprogrammer som har få eller ingen internasjonale komponenter. HF har mange studieprogrammer i språk- eller områdestudier som er internasjonale i kraft av seg selv. Flere av disse har obligatoriske utenlandsopphold. MED og JUR har også lagt godt til rette for utenlandsopphold og emner på engelsk i alle eller de fleste studieprogram. Det samme gjelder SV, som dessuten skal utrede muligheten for å innføre internasjonalt semester (på engelsk) i hvert studieprogram. De øvrige fakultetene har iht. tertialrapporteringen ikke kommet så langt i arbeidet med internasjonale komponenter, selv om de fleste enten har noen internasjonale studieprogrammer eller enkelte studieprogrammer som er godt tilrettelagt for utveksling. 1d Fellesgrader I årsplanen (gjentas i planen for ) slås det fast at UiOs målsetting er minst 20 fellesgrader med utenlandske universiteter. 9 9 En fellesgrad er den mest integrerte formen for internasjonalt samarbeid om studier og innebærer at to eller flere institusjoner sammen eier et studieprogram og den tilhørende graden. En fellesgrad bør fortrinnsvis ha et felles vitnemål, men unntak kan gjøres, spesielt når det foreligger juridiske hindre. En dobbeltgrad er et tett programsamarbeid mellom to selvstendige studieprogrammer og kan være et skritt på veien til en fellesgrad Side 7

60 Tabell 3 Fellesgrader ved UiO Prosjekt Fakultet/ institutt Type/partnere Oppstart/ varighet Koordinator/annet Higher Education Erasmus Mundus (HEEM) UV/PFI Erasmus Mundus Aveiro og Tampere/Helsinki 2004-? -UiO -Tar for tida ikke opp nye studenter Religious Roots of Europe TF Nordic Master 2009 Aarhus København, Aarhus, Lund, Helsinki, UiB Special and Inclusive UV/ISP Erasmus Mundus 2011 Roehampton Education (SIE) Roehampton, Karlsuniv. Praha Middelalderstudier/Norrøn HF/ILN Nordic Master 2012 Háskoli Islands filologi Health Economics, Policy and Management MED/ Helseledelse Dobbeltgrad, planlegger fellesgrad MCI Innsbruck, Rotterdam, Bologna UiO trolig koord. for fellesgrad -Mottatt stimuleringsmidler fra KD/SIU og -økonomi Sosiolingvistikk HF/ILOS Louvain-la-Neuve, Erlangen-Nürnberg -Louvain-la-Neuve -Begynner med dobbeltgrad? Chinese Society and Politics HF/IKOS Dobbeltgrad med Zheijiang. Også samarbeid med Aarhus og København Biodiversity and Biodynamics MN/biologi/ Nordic Master Göteborg (NABIS) NHM Göteborg, Lund, Stockholm, Uppsala, Aarhus North Sea Energy Law JUR/Sjørett Erfaringsbasert Groningen Program Groningen, København, Aberdeen European Youth Studies (EYS) Pedagogikk Innsbruck Simula Graduate School of Computing MN/Simulasenteret PhD UCSD Mulig utvidelse til masternivå seinere Dette er et ambisiøst mål. UiO har nå fire aktive felles- eller dobbeltgrader (se tabell) en fordobling fra i fjor, de to nyeste startet opp denne høsten. I tråd med UiOs fokus på fellesgrader er det stor interesse for etablering av felles- og dobbeltgrader ved universitetet, og flere interessante prosjekter er under planlegging. I noen tilfeller er det av juridiske årsaker i samarbeidsland ikke mulig med fellesgrader, da er dobbeltgrader et godt alternativ. Det kan også være et hensiktsmessig skritt på veien til en fellesgrad, da det kreves lavere grad av integrasjon og det er færre juridiske hindre. Vi regner dobbeltgrader med blant fellesgrader iht UiOs mål hvis de på sikt planlegger en fellesgrad. UiO har nylig vedtatt en policy for utvikling av fellesgrader, hvor faglig kvalitet, bærekraftighet og forankring er hovedprinsipper. Som tabellen viser, finnes det i tillegg til de fire eksisterende felles-/eller dobbeltgradene (UV, TF, HF og MED) prosjekter under planlegging ved flere fakulteter (UV, HF, MN og JUR). Det utdanningsvitenskapelige fakultet (UV) har mest og lengst erfaring med fellesgrader ved UiO. UiOs første fellesgrad var UVs Erasmus Mundusprogram i Higher Education (HEEM). Den startet opp i 2004 med UV/PFI som koordinator, i den aller første runden av Erasmus Mundus-programmer. UV har også en aktiv Erasmus Mundus-fellesgrad og planlegger en tredje fellesgrad. HF er fakultetet med flest prosjekter og har utpekt et eget fellesgradsteam for å støtte enhetene i arbeidet, i tillegg til at de tidligere har utlyst midler til utvikling av bl.a. fellesgradsprosjekter. Verdt å nevne er også at MED fikk bevilget utlyste fellesgradsmidler fra SIU til utvikling av sitt fellesgradsprosjekt, kun denne og en annen søknad ble innvilget. 1e Den internasjonale sommerskolen Den internasjonale sommerskolen ved Universitetet i Oslo (ISS), grunnlagt 1947 som sommerskole for amerikanske studenter, tar hvert år imot studenter fra rundt 90 land til ulike sommerkurs av 6 ukers varighet. 10 I tillegg kommer 60 Erasmusstudenter hver sommer, som tar Erasmus Intensive Language Course (EILC) i norsk ved ISS av 3 ukers varighet. 10 Dette delkapitlet bygger på informasjon fra Sommerskolen selv og på tidligere nevnte rapport om studentrekruttering. Side 8

61 Tabellen nedenfor viser antall søkere og studenter ved Sommerskolen EILC-studentene (opptil 60) kommer i tillegg. Tabell 4 Søkere og studenttall ved Sommerskolen 11 in the Nordic Countries (heisemne fra 2007), Human Rights (masteremne fra 2010). Sommerskolen har i den senere tid hatt en utvidelse i sin virksomhet utenfor sommersesongen: År Søkere Studenter Siden 2010 har ISS hatt ansvar for norskundervisningstilbudet for internasjonale forskere. Fra høsten 2012 har ISS overtatt ansvaret for betalingskurs i norsk for akademikere. Sommerskolen har alltid vært en viktig del av UiOs internasjonale virksomhet og har i senere år blitt stadig tettere knyttet til UiOs øvrige virksomhet. F.o.m er alle emner som tilbys ved ISS, fullt akkreditert (ECTS-credits) ved UiO. Sommerskolen spiller en viktig rolle for inngåelse av utvekslingsavtaler med spesielt amerikanske universiteter. Mange amerikanske universiteter og studenter foretrekker muligheten til å dra på korte utvekslingsopphold fremfor hele semestre. ISS er derfor inkludert i 7 utvekslingsavtaler med amerikanske universiteter og i to kanadiske. Sommerskolen har et fast kontor ved St. Olaf College i USA. Rapporten om internasjonal studentrekruttering slår fast at det var 72 tidligere ISS-studenter som søkte til hele grader ved UiO i 2012, mot 58 i Disse hadde vært deltakere ved ISS i løpet av de tre foregående år i hovedsak. Selv om det ikke vites om disse søkte UiO pga studier ved ISS så viser disse tallene likevel at Sommerskolen kan være en god rekrutteringskanal til hele grader ved UiO. Det omvendte skjer også, at søkere til/studenter ved UiO også søker sommerskolen, f.eks for å ta norsk der før de begynner studiene ved UiO. Sommerskolen tilbyr emner innenfor mange fagområder, både på bachelor- og masternivå, nye emner de siste 5 år er Norwegian Architecture and Design (bacheloremne fra 2007), Gender Equality Sommerskolen ble i 2009 tildelt UiOs pris for godt læringsmiljø. Figur 6 Nasjonalitet for sommerskolens studenter % 30 % 20 % 10 % 0 % -10 % -20 % USA Russia Germany Serbia Poland Norway China United Kingdom Georgia Pakistan Azerbaijan India Italy Ukraine Canada Ethiopia France Sri Lanka Japan Hungary Austria Iraq Lithuania Nepal Bosnia-Herzegovina Figuren viser aggregerte tall for hele perioden , sortert for de 25 land som i perioden har hatt flest studenter ved Sommerskolen. Som det framgår av figuren, er USA dominerende med tett innpå 20 % av samtlige studenter. Ser vi på utvikling over tid, sortert på verdensdel, er det også fra USA/Canada at veksten er størst. Figur 7 Utviklingstrekk USA og Canada Asia Afrika Mellom- og Sør-Amerika Europa Australia og New Zealand -30 % -40 % 11 Kilde: FS (studenter), ISS At a Glance (søkere) -50 % -60 % Side 9

62 2 Forskning Det å legge til rette for nettverksbygging over landegrensene for vitenskapelig personale, er en høyt prioritert oppgave ved UiO. Pålitelige data om ansattmobilitet, både for faste stillinger og PhDkandidater, er imidlertid mangelvare ved UiO, som ved de fleste andre høyere utdanningsinstitusjoner (HEIs) i Europa, noe som kom tydelig frem i MAU- NIMO-prosjektet. 12 På andre områder begynner datakvaliteten å bli god, f.eks. når det gjelder nasjonalitet for egne ansatte. Vi har relativt gode data når det gjelder EU-finansiert forskning. Også for internasjonal sampublisering finnes det relevante data. 2a Ansattmobilitet / utenlandske gjester Figur 8 Internasjonal mobilitet for ansatte UiO NTNU UiB For øvrig synes tallene å være små det skyldes trolig manglende registrering. Det finnes ingen insentiver for å registrere utenlandsopphold og registreringen blir deretter. Det er derfor usikkert om disse tallene kan brukes til noe som helst. Vi har imidlertid data vedr. reiseregninger ved UiO for perioden januar 2011 august I denne perioden er det registrert nesten reiseregninger. Dette gjelder reiser av alle slag. Men ved å begrense utvalget til reiser som har vart i mer enn 4 dager, reduseres for det første antallet betydelig. Det dreier seg om reiser. Og svært mange langt de fleste av disse reisene ser ut til å ha et formål som tyder på at de er gjort av vitenskapelig ansatte. Det er grunn til å vise varsomhet mht. konklusjoner fra materialet siden disse reisene ikke er analysert grundig nok, men vi kan likevel peke på noen tall. Figur 9 Vitenskapelige reiser 2011-aug.2012 Norge USA Storbritannia Frankrike Tyskland Norden Figuren viser innrapportert (til Database for høyere utdanning, DBH) ansattmobilitet for de tre store, norske universitetene. UiO er markert med stolper. Oversikten omfatter både innreisende gjester og utreisende forskere. Fram til og med 2008 ble slik mobilitet rapportert dersom den var av minst én ukes varighet. Men fra 2009 omfatter rapporteringen opphold som minst må ha en varighet på 4 uker. Det forklarer det store fallet i tall fra 2008 til MAUNIMO-publikasjonen slår fast at data for ansatteutveksling utenom ERASMUS er tilnærmet ikke-eksisterende. Rapporten peker også på at dette var tema på ministermøtene ifm. Bologna-prosessen både i 2009 og Figuren ovenfor viser reisemål for nesten (60 %) av de vel reisene som er registrert som har hatt en varighet på mer enn 4 dager. Reisene i Norge (23 % av alle disse reisene) handler mye om feltarbeid, spesielt arkeologiske utgravninger. For øvrig er det USA som dominerer som reisemål med 17 % av alle reiser vi har sett på. Det er ellers vanskelig å trekke ut overordnede data om formål med reisene. I svært mange tilfeller er formålet spesifisert så nøyaktig at arbeidet med kategorisering blir mer omfattende enn det har vært mulig å gjøre denne gang. For analyseformål kan man vurdere om reiseregninger bør inkludere Side 10

63 en eller annen form for formålskategori som gir slik overordnet informasjon. 2b PhD-mobilitet Utenlandsopphold for PhD-kandidater er av særlig interesse. 13 Fra SIUs materiale finner vi betydelige forskjeller når det gjelder den institusjonelle forankringen av spørsmålet om utenlandsopphold for PhDkandidater: Fra de to mindre universitetene (UMB/UiS) rapporteres det at utenlandsopphold ble intitiert vha. institusjonelle tiltak i mellom 20 og 25 % av tilfellene. For de tre store, norske universitetene er utenlandsopphold i mye større grad enten et resultat av PhD-kandidatenes eget eller veileders initiativ. Fra den undersøkelsen som NIFU har gjort ved UiO, finner vi: 7 av 10 PhD-kandidater ved UiO har gjennomført et utenlandsopphold i løpet av PhD-perioden. Brorparten av disse oppholdene er knyttet til konferansedeltakelse. Langvarige utenlandsopphold gjennomføres i størst grad innenfor humaniora og samfunnsfag. Realfag ligger noe under gjennomsnittet, mens PhD-kandidater ved Det medisinske fakultet ligger langt under. 29 % har ikke vært utenlands i det hele tatt. På dette punktet ligger tallet ved MED høyest. 13 Med utgangspunkt i en presentasjon holdt av Solveig Aas (Forskningsadm.avdeling) har vi her funnet fram til tall fra Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) og rapporten «International mobility among PhD candidates at Norwegian higher education institutions» (Report 02/2011). SIU-materialet er imidlertid beheftet med visse svakheter, bl.a. på grunn av dårlige svarprosenter. Vi bruker også tall fra en analyse NIFU har gjort i samarbeid med UiO om «Doktorgradsstudiet ved Universitetet i Oslo» (mai 2012). Berit Hyllseth (Forskningsadm.avdeling) var UiOs representant i arbeidet. Se resultater fra undersøkelsen på følgende nettadresse: Når det gjelder årsaker til manglende utenlandsopphold, oppgir omtrent 6 av 10 familien eller manglende tid som «viktig eller noe viktig». 14 Manglende finansiering oppgis som årsak av omtrent halvparten. 1 av 3 respondenter mener for øvrig at utenlandsopphold ikke er viktig for deres forskning. 2c Faste vit. ansatte og nasjonalitet Et godt universitet vil tiltrekke seg ansatte fra hele verden. Gode forskere fra utlandet vil samtidig bidra til å utvikle UiO. I hvilken grad preges de vitenskapelig ansatte ved UiO av mangfold når det gjelder opprinnelsesland? Tabell 5 Ansatte med utenlandsk nasjonalitet Antall personer Endring Alle vit. ansatte % Utenlandsk nasjonalitet % Fra hvilke områder? Am./Aus./Brit./NZ % Tysk/Fransk/Be-Ne-Lux % Dan/Fin/Isl/Sve % Øst-Europa % Asia % Andre % Sum % Hvilke stillingskoder? Stip./Postdok % Prof. (også prof.ii) % 1.aman./-lektor % Forsker % Andre % Sum % Fast ansatt eller midlertidig? Fast ansatt - antall % Fast ansatt - andel 24 % 21 % Midlertidig - antall % Midlertidig - andel 76 % 79 % Sum % Hvilke fagmiljøer? Humaniora % Samfunnsfag % Helsefag % Realfag % Andre (sentre mv.) % Sum % 14 Jf. NIFU-undersøkelsen ved UiO. Side 11

64 Vi ser av tabellen at det har vært en bemerkelsesverdig vekst når det gjelder vitenskapelig ansatte ved UiO med utenlandsk nasjonalitet mer enn en fordobling fra 2006 til Det er mulig at deler av økningen reflekterer bedre registreringsrutiner. Med dette som generelt forbehold kan vi likevel peke på følgende trekk: Veksten i antall vit.ansatte med utenlandsk nasjonalitet ser ut til å være større, jo fjernere fra Norge den ansatte har sitt opphav. Veksten er helt klart størst for rekrutteringsstillinger. Veksten er minst på professornivå. Utenlandske, vitenskapelig ansatte er først og fremst et realfagsfenomen med oppunder halvparten av alle slike tilfeller i begge de undersøkte årene. Veksten er også størst her. Både i 2006 og i 2011 har realfag omtrent dobbelt så høy andel av sine vitenskapelige ansatte med utenlandsk nasjonalitet sammenliknet med øvrige fagmiljøer. Andelen ved realfag er på 26 % i Om vi ser på nasjonaliteten til bare de fast ansatte i vitenskapelig stilling, blir bildet en del annerledes: 1. For det første er tallene for de med utenlandsk nasjonalitet blant de fast ansatte, mye lavere enn totaltallene: 79 av 327 (2006) og 149 av 721 (2011) med utenlandsk bakgrunn er fast ansatt. Men selv om tallene er mye lavere, er den prosentvise veksten nesten like stor her som for de midlertidig ansatte (oppunder 90 % mot 120 % om de midlertidig ansatte er inkludert i tallene, jf. tabell 2). 2. For det andre skjer det et betydelig skifte mht. hvor i verden disse med utenlandsk nasjonalitet kommer fra. Tar vi for oss Norden, Tyskland/Frankrike og engelskspråklige land, kom over 80 % herfra i 2006 og 72 % i Det representerer betraktelig større andeler enn om vi, som tidligere, inkluderer midlertidig ansatte. 3. Men også når det gjelder de fast ansatte, er veksten størst for de med opphav fjernere fra Norge. Vi har sett noe mer på PhD-kandidatene. 15 Aktive PhD-kandidater i august 2012 er Av disse hadde 680 (29 %) oppgitt et annet hjemland enn Norge. Mange av disse 680 har sin grunnutdanning fra Norge. Når vi filtrerer bort dem, står vi igjen med tallet 469. Dette innebærer dermed at 469 personer har utenlandsk nasjonalitet og utenlandsk grunnutdanning det utgjør ca. 20 % av de aktive doktorgradsstudentene i august i år. Eller sagt på en annen måte: 1 av 5 PhD-kandidater i 2012 har utenlandsk bakgrunn og velger å legge sin doktorgradsutdanning til UiO. Vi har ikke vært i stand til å framskaffe sammenliknbare tall for tidligere år. 2d EU-finansiering av forskning Norge bidrar med betydelige midler til EUs forskningsprogrammer, og det er forventninger om å hente forskningsmidler tilbake til våre egne forskningsmiljøer. Mange av EUs utlysninger er også preget av svært sterk konkurranse, og tildelinger vil indikere forskningsmiljøer av høy kvalitet. På denne bakgrunn er det av betydelig interesse å se litt nærmere på hvordan UiO lykkes overfor EUsystemet. 16 Tabell 6 nedenfor viser en gjennomsnittlig suksessrate for UiO på 20 %. De største områdene i antall søknader er helse («Health»), informasjonsteknologi («ICT») og samfunnsfag/humaniora («SSH»). Av disse tre hovedområdene har helse en suksessrate over gjennomsnittet, mens informasjonsteknologi har en suksessrate betydelig under. 15 Data fra Felles studentsystem (FS) er stilt til rådighet av Ida R.Bellizia (Forskningsadm.avdeling). 16 Tabellene i dette avsnittet se neste side er utarbeidet av Lars Øen (Forskningsadm.avdeling). Side 12

65 Tabell 6 EU-finansiering av forskning Program kortnavn Søknader Universitetet i Oslo Innstillte prosjekter Suksessrate i % UiB NTNU UiT UMB Innstilte prosjekter Innstilte prosjekter Innstilte prosjekter Innstilte prosjekter HEALTH % BIO % ICT % NMP % ENERGY % ENVIRONMENT % TRANSPORT % SSH % SPACE SECURITY % Sum Cooperation: % RI % SME % SiS % Sum Capacities: % ERC/Ideas: % MCA/People: % FISSION/Euratom: % Sum alle programmer: % Kilde Kommisjonen - Inkluderer ikke prosjekter i kontraktsforhandlinger Tabell 6 Sammenlikning norske universiteter ANTALL DELTAKELSER EU-STØTTE ANTALL KOORDINATORER Deltaker kortnavn Ant NO deltakelser i SØKNADER Ant NO deltakelser i INNSTILTE PROSJEKTER Suksessrate deltakelser i % Søkt NO støtte i SØKNADER (i mill. euro) Søkt NO støtte i INNSTILTE PROSJEKTER (i mill. euro) Finansiell suksessrate i % Ant NO koordinatorer i SØKNADER Ant NO koordinatorer i INNSTILTE PROSJEKTER UiO % 303,9 52,7 17% NTNU % 222,1 41,4 19% UiB % 219,3 33,7 15% UiT % 49,8 11,9 24% 26 4 UMB % 34,2 5,0 15% 25 4 UiS % 16,7 3,5 21% 13 2 UiA % 13,9 1,1 8% 4 1 Totalt universiteter: % 860,0 149,4 17% Kilde: NFR/E-Corda Tabell 7 gir grunnlag for å undersøke om UiO utmerker seg på noe vis, sammenliknet med øvrige norske universiteter? Det er vanskelig å se (det finnes imidlertid ett viktig unntak, som vi straks skal komme tilbake til). UiOs suksessrate når det gjelder søknader, er gjennomsnittlig på linje med NTNU/UiB. Universitetene i Tromsø og Stavanger kan vise til betydelig bedre tall. Det gjelder også finansiell suksess. Når det gjelder NTNU/UiB, kan disse to universitetene vise til søknadstall og tall for innstilte prosjekter som ligger høyere enn for UiO når vi tar størrelsen (målt ved statsbevilgningens størrelse) i betrakt- Side 13

66 ning. UiO søker mindre enn de to andre større, norske universitetene. Tabell 8 ERC nordiske universiteter Universitet Antall ERC UiO 15 Universitetet i Helsinki 22 Lunds universitet 16 Uppsala universitet 17 Aarhus universitet 20 Københavns Universitet 17 Stockholms Universitet 13 UiB 5 NTNU 5 UiT 2 Kilde: Kommisjonen - inkluderer ikke prosjekter i kontraktsforhandlinger For virkemidlet ERC, jf. tabell 7, kan imidlertid UiO vise til gode tall i nasjonal sammenheng. UiO kommer også ut omtrent på nivå med øvrige gode, nordiske universiteter. Med unntak for Universitetet i Helsinki, kan UiO sammenliknes med øvrige nordiske hovedstadsuniversiteter når det gjelder ERC-midler fra EU. 2e Internasjonal sampublisering Som i figur 3 tidligere er sirklenes areal i figur 10 nedenfor proporsjonal med landenes størrelse målt i antall forskningspublikasjoner. Strekens tykkelse er proporsjonal med styrken på den internasjonale sampubliseringen målt i antall publikasjoner (prikket linje uttrykker et gjennomsnittsnivå). Figur 10 Internasjonal sampublisering USA KINA JAPAN Asia, øvr. DAN/SVE/ FIN/ISL CAN/AUS/NZ STORBR./ IRLAND UiO BRA/MEX FRANKR TYSKLAND Andre land BEL/NED/ SVEITS/ ØSTER. ITA/SPA/ POR/GRE RUS/POL/ TSJ/UNG Ukjent Side 14

67 UiO hadde publikasjoner i 2011 som ga uttelling i «tellekantsystemet» for forskningspublikasjoner. Antall publikasjoner som ligger til grunn for figuren over, er noe høyere (7 % høyere). 17 Siden forskjellen ikke er større, regner vi med at tendensen som avtegner seg, er gyldig sett i sammenheng med tellende publikasjoner. Vi snakker altså om unike publikasjoner hver publikasjon er bare talt med én gang. Av tellende publikasjoner for UiO i 2011 hadde (37 %) en eller flere medforfattere fra et annet land enn Norge. Medforfattere med ukjent adresse når det gjelder land, dominerer bildet i figuren. Det dreier seg totalt om ¼ av alle publikasjoner med internasjonale medforfattere. Vi kan håpe på en mer nøyaktig registreringspraksis i framtida. Når tykkelsen på forbindelseslinjene (strekene) er tegnet, er imidlertid dette antallet holdt utenfor. Totalt er det rapportert om sampublisering med 99 land i USA er det dominerende landet mht. antall forskningspublikasjoner (størst areal) og dominerer samtidig sampubliseringen (tykk forbindelseslinje). Det er imidlertid like mye sampublisering med nordiske land. Etter USA og Norden kommer Storbritannia og Mellom-Europa som områder med hyppig sampublisering med vitenskapelig ansatte fra UiO. Tyskland og Sør-Europa har et gjennomsnittlig antall sampubliseringer, mens Frankrike og Canada/Australia mv. ligger noe under gjennomsnittet. Et ganske lite antall sampubliseringer finnes med land i Øst-Europa og i Asia (Kina og Japan inkludert). Når gruppen «Andre land» blir såpass stor - gjennomsnittlig henger det sammen med et stort antall land, men få publikasjoner per land. 17 Det ville krevd svært mye arbeid å komme fram til tilnærmet samme antall som tellende publikasjoner. Vi må også gjøre oppmerksom på at publikasjoner tilknyttet prosjektene i CERN og Planck mange ganger med flere tusen medforfattere per publikasjon er fratrukket i grunnlaget for figur 5. Kanskje kan bildet oppsummeres slik: Sampublisering forekommer oftest med USA og de nærmeste (nordiske) naboene og er forholdsvis lite preget av de framvoksende landene som Kina, India og Brasil. Tradisjonelle nettverk er fortsatt dominerende. 3 MAUNIMO-prosjektet Ett mulig verktøy for bedret kunnskap om internasjonal mobilitet både for studenter, PhD-studenter og vitenskapelig ansatte, har vært under utprøving i det såkalte MAUNIMO-prosjektet. 18 UiO har fra november 2010 fram til september 2012 deltatt i prosjektet sammen med tre andre europeiske universiteter (Marburg, Swansea og Trento). Koordinator for prosjektet er European University Association (EUA). UiO har deltatt på initiativ fra tidligere viserektor Doris Jorde. MAUNIMO er finansiert av EU gjennom Lifelong Learning Programme. Hovedmålet for prosjektet var å utvikle og teste et selvevalueringsverktøy (MMT) om mobilitet for institusjoner. Verktøyet består av et spørreskjema i to hoveddeler. Den første omhandler temaer som holdninger til mobilitet, betydningen av mobilitet, hindre for mobilitet, støtte til mobilitet ved institusjonen, institusjonens strategier og ekstern påvirkninger / premissleverandører. Den andre delen omhandler måling av mobilitet, datainnsamling, deltakelse i mobilitetsprogrammer og kvalitet på mobilitet. MMT-verktøyet ble testet våren 2012 ved 34 europeiske institusjoner i 21 land. Ved UiO deltok MED og HF (sistnevnte med to institutter og fakultetsadministrasjonen). Skjemaet var svært omfattende og tidkrevende, derfor ønsket ikke fakultetene å sende det ut til et stort antall ansatte. Av dem som fikk det, svarte imidlertid omtrent 2/3 på undersøkelsen. Lenke til skjemaet ble også sendt til et utvalg studenter og PhD-kandidater, men med svært beskjeden respons. 18 MAUNIMO MApping UNIversity MObility. Jf. også prosjektets nettside: Side 15

68 MAUNIMO-prosjektet ble avsluttet med en konferanse ved UiO 4-5 september, med 104 deltakere fra universiteter over hele Europa, EU-kommisjonen, andre europeiske organisasjoner, SIU, KD, UHR m.fl. EUA har, som nevnt innledningsvis i notatet, utgitt en fersk publikasjon om MAUNIMO-prosjektet, "Mobility: Closing the gap between policy and practice". Denne ble presentert på konferansen og omhandler MAUNIMO-prosjektet og MMTverktøyet, resultater fra undersøkelsen og dette sett i forhold til trender og utvikling i Europa når det gjelder internasjonal mobilitet. En intern sluttrapport om prosjektet generelt og og UiOs resultater spesielt er under arbeid og vil bli oversendt universitetsledelsen og ledelsen ved de deltakende fakulteter seinere i høst. 4 Oppsummering Nedenfor gir vi en stikkordmessig oppsummering av de punktene som er berørt i notatet. 1. Utdanning a. Det er trolig at målet i 2014 om et tall på utvekslingsstudenter på 8 % av registrerte studenter, kan være noe vanskelig å nå. USA er det enkeltstående landet flest UiOstudenter reiser til, mens det er europeiske studenter som kommer til UiO. b. Internasjonal søkning til mastergradsstudier er økende og kommer i stor grad fra land i Asia og Afrika. c. I gjeldende årsplan var det en milepæl 1. juni for oversikt over internasjonale komponenter i studieprogrammene som ledd i arbeidet med å styrke internasjonaliseringen av utdanningsområdet ved UiO. Ett fakultet (HF) har gitt slik oversikt, og tre andre (JUR, MED, SV) har vist til iverksatte og/eller planlagte tiltak på området. d. Arbeidet med å etablere dobbelt- og fellesgrader med universiteter i andre land er i gang. UiO hadde to slike i 2011, har fire nå og ytterligere fem gode prosjekter er under arbeid. e. Den internasjonale sommerskolen har stabile studenttall hver sommer på i overkant av 550. Trenden er at stadig flere kommer fra Nord-Amerika, Asia og Afrika. 2. Forskning a. Det er vanskelig å skaffe gode tall for ansattmobilitet. b. UiO har noe dårligere tall for PhD-mobilitet enn mange av de andre norske universitetene. c. UiO får stadig flere ansatte med utenlandsk bakgrunn. Veksten er klart størst for stipendiater der økningen i årsverk fra 2006 til 2011 i sin helhet kan tilskrives utenlandske PhD-kandidater. Utenlandske, vitenskapelige ansatte er i stor grad et realfagsfenomen. d. Det kan se ut til at UiO er noe mindre aktiv enn NTNU/UiB når det gjelder å søke EUmidler. Til gjengjeld har vi klart større suksess når det gjelder ERC-midler der UiO er omtrent på linje med andre større, nordiske universiteter. e. Internasjonal sampublisering skjer i stor grad, først og fremst med amerikanske og nordiske medforfattere. Det er imidlertid mangler ved registreringspraksisen. Det kan være gode grunner til å sørge for mer pålitelige data om internasjonaliseringsspørsmål. Når det gjelder forskning, er spørsmålet også hvilke data som gir et relevant bilde av aktivitetene. Samtidig er det behov for å studere nærmere hva slags betydning internasjonalisering har for UiOs fagmiljøer. Side 16

69 Vedlegg 2 Publiseringsdata ved Universitetet i Oslo UiO er ledende i Norge når det gjelder vitenskapelig publisering i tellende kanaler. Utviklingen er også positiv ved at gjennomsnittet forbedres og gapet tettes mellom kvinner og menn. Mye publisering godskrives UiO av personer som på publiseringstidspunktet ikke er ansatt ved UiO. Det er ellers tildels betydelige forskjeller mellom fagmiljøene ved UiO mht. publisering humaniora gjør det aller best. Vi presenterer i dette notatet tall og tendenser om publisering ved UiO i perioden Begrunnelsen for å studere publisering nærmere for UiO sin del, er først og fremst knyttet til forventninger nedfelt i årsplanene for virksomheten om å utvikle tydelige strategier for publisering. Utfordringene er ulike i fagmiljøene, og det er derfor viktig å framskaffe et godt kunnskapsgrunnlag for arbeidet. Relevant datagrunnlag vil bli stilt til rådighet for ledere ved fakulteter og tilsvarende enheter. 1 Analysen er basert på publikasjonsdata som inngår i beregningsgrunnlaget for den resultatbaserte omfordelingen (RBO) i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Publikasjonspoeng er en vektet størrelse basert på hvert arbeids kombinasjon av forfatterandeler, publikasjonsform og kvalitetsnivå. Tabell 1 Poenguttelling for publisering Kategori Nivå 1 Nivå 2 Monografi 5,0 8,0 Artikkel i antologi 0,7 1,0 Artikkel i periodika/serier 1,0 3,0 Andre typer publikasjoner, som eksempelvis fagbok og lærebok, gir ikke uttelling i denne modellen og er derfor ikke med i analysens datagrunnlag. Ansatte kan altså ha en betydelig publisering, men likevel ikke bli definert som publiserende i denne analysen. 1 I forkant av arbeidet har fakulteter og tilsvarende enheter meldt inn ønsker om innhold og tilnærming. Ser vi på publikasjonspoeng ved norske universiteter i perioden , finner vi at UiO er klart best av norske universiteter. 2 Figur 1 Publikasjonspoeng per vit.årsverk 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0, UiO, justert NTNU UiA UiB UiN UiO UiS UiT UMB Bak dette generelle bildet finner vi imidlertid mange interessante forskjeller knyttet til fagområder, stillingsgrupper, alder, kjønn osv. Dette notatet presenterer et bilde på overordnet nivå. Omkring årsskiftet 2012/2013 tar vi sikte på å gi en mer helhetlig og detaljert framstilling av publiseringsmønsteret ved UiO. 2 Kilde: DBH. De gamle høyskolene har gjennomgående mindre til til forskning for sitt vitenskapelige personale, og det kan forklare noe av forskjellene. Datagrunnlaget for stolpene som er benevnt «UiO, justert» er fratrukket publikasjonspoeng godskrevet UiO av folk som ikke er ansatt her, se omtale neste side. Publiseringsdata docx Herman Strøm, Magnus Otto Rønningen, Per Heitmann 26. sept. 2012

70 Publisering fra andre enn ansatte Når vi bruker DBH-tall for publikasjonspoeng per vit.årsverk, er det imidlertid viktig å være klar over at tallene for publikasjonspoeng inkluderer betydelige mengder publikasjoner som er knyttet til personer som ikke var ansatt ved UiO i det året publikasjonen ble utgitt. Eksempler på dette er emeriti, tidligere stipendiater, men også gjester fra inn- og utland. DBH tar med seg alle publikasjonspoeng og dividerer på vitenskapelige årsverk ved hver enkelt institusjon. Vi får dermed en høyere verdi på indikatoren enn det vi seinere i notatet gjør rede for når vi bare inkluderer publikasjonspoeng fra egne ansatte. 3 Ikke-ansattes andel av publikasjonspoengene utgjør i gjennomsnitt 23 % ved UiO i perioden Vi har brakt i erfaring at tilsvarnede tall ved NTNU ligger på omtrent samme nivå, mens det er noe lavere ved UiB (vel 15 %). Publikasjoner teller i finansieringsmodellen. Den økonomiske verdien av publikasjonspoeng tilskrevet UiO fra ikke-ansatte ligger i perioden på omkring 150 mill. kroner. Figur 2 Publikasjonspoeng fordelt på stillingsgrupper Andelen publikasjonspoeng fra personer som ikke på tidspunktet for publisering var ansatt ved UiO, varierer betydelig mellom fagmiljøene ved UiO. Ved Det medisinske fakultet gjelder dette mer enn 3 Hoveddelen av analysen omfatter publisering fra UiOs egne ansatte. Da er publikasjonspoengene fra emeriti, tidligere stipendiater, gjester, m.fl. naturligvis ikke inkludert. 1 av 3 publikasjonspoeng. Tilsvarende tall ved Det humanistiske fakultet er noe under 1 av 6. DBHtallene for publisering inkluderer publisering også fra andre enn egne ansatte. Resultatindikatoren ved UiO dividerer denne publiseringen på antall vit. årsverk. Jo større andelen publisering fra andre enn egne ansatte er, jo større grunn er det til å vise varsomhet i tolkningen av resultatindikatoren. Hvem de «ikke-ansatte» er, vil vi komme tilbake til i analysen som kommer ved årsskiftet. Professorene I den perioden vi studerer ( ) er totalt antall publikasjonspoeng UiO-ansatte står for av disse publikasjonspoengene. Totalt antall personer (UiO-ansatte i vitenskapelig stilling) er % av personene står for vel 80 % av publikasjonspoengene. Professorene har (39 %) av alle publikasjonspoeng. Vi har sett noe mer på denne gruppa: Totalt gjennom 6 år er det registrert professorer med til sammen årsverk (4,7 årsverk i gj.snitt). De 10 % (112 personer) som har flest tillende publikasjoner, står bak publikasjonspoeng, dvs. 34 % av alle publikasjonspoeng blant UiOs professorer. De 11 personer (1 %) som har flest publikasjonspoeng (til sammen 510) står for 6 % av professorenes samlede publikasjonspoeng. Disse 11 kommer fra en rekke forskjellige fagmiljøer. Bare en av dem er kvinne av publikasjonspoengene stammer fra nivå 2-publikasjoner (de 20 % av publikasjonskanalene med presumptivt høyest kvalitet). Det innebærer dermed at nesten halvparten (47 %) av professorenes publikasjonspoeng kommer fra publikasjoner av spesielt høy kvalitet. Mens professorene står for 39 % av UiOs samlede publikasjonspoeng, står de for 52 % av UiOs publikasjonspoeng på nivå 2. Side 2

71 Vi ser av disse tallene at publiseringsmønsteret blant professorene er jevnere enn blant andre stillingsgrupper. Vi ser også at professorene dominerer publisering av høy kvalitet. Førstestillinger I figuren nedenfor er stillingsgruppene 1.amanuenser og professorer slått sammen. Av publikasjonspoeng produsert av UiO-ansatte står disse for nærmere 2/3 (62 %) i perioden Publiseringsmønsteret er i sakte endring. Figur 3 Publiseringsmønster førstestillinger Figuren måler publikasjonspoeng per årsverk. 4 Vi har sett på 1.amanuenser/professorer med minst 3 års tilsetting i perioden (blå stolper) sammenliknet med samme stillingsgrupper / samme tilsettingsforhold i perioden (røde stolper). Den midterste av de fem kategoriene i figuren representerer gjennomsnittlig antall publikasjonspoeng per vit.årsverk +/- 30 %. Hva ser vi? Andelen med ikke-tellende publisering har sunket fra 11,3 % til 8,8 %. Andelen som publiserer betydelig mer enn gjennomsnittet (de to kategoriene til høyre) har steget fra 28,7 % til 32, 9 %. Det er altså en klar tendens til at gjennomsnittlig publisering i tellende kanaler har økt i perioden 4 I tillegg til å ta hensyn til stillingprosent, har vi også tall for sykdom og permisjoner som gjør at vi får fram svært reelle tall for tilstedeværelse. Datakvaliteten er også bedre denne gang enn da vi ga tilsvarende oversikt ifm. virksomhetsrapporten for 1.tertial I tillegg er datainnholdet (på grunn av bedre datakvalitet) noe endret I tall snakker vi om utvikling fra 1,44 publikasjonspoeng per vit.årsverk for gruppa 1.aman./professor i perioden til 1,60 publikasjonspoeng per vit.årsverk i perioden Det innebærer en vekst på litt over 10 %. Publiseringen for 1.amanuenser og professorer kan analyseres i mye større bredde. Det vil vi gjøre i analysen som kommer ved årsskiftet. Professor II Det medisinske fakultet har meldt en særlig interesse for å se på publiseringen til professor IIstillingene. Det er også et tema som vil bli tatt opp i større bredde i den kommende analysen. Her vil vi bare referere noen foreløpige hovedfunn: 1,90 1,80 1,70 1,60 1,50 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 Professor II-stillingene utgjør 6 % av samlede årsverk ved MED i vitenskapelige stillinger. Disse står imidlertid for 24 % av fakultetets publikasjonspoeng (produsert av egne ansatte). Gjennomsnittlig antall publikasjonspoeng per årsverk for professor II ved MED ligger på 2,73. Det er betydelig høyere enn snittet for 1.aman./professor (1,19). Publisering etter fagområder Figur 4 Publiseringsmønster etter fagområder UiO totalt Humaniora Samfunnsfag Helsefag Realfag Museer og sentre Side 3

72 Vi fortsetter denne gjennomgangen av publiseringsmønster ved UiO med å se på forskjeller mellom fagområder. 5 For å kunne sammenlikne fagmiljøer av ulik størrelse, er det nødvendig å se på publikasjonspoeng per årsverk. Figuren ovenfor gir slik data for 1.amanuenser og professorer. Stolpene i figuren representerer gjennomsnittet for disse stillingsgruppene ved UiO, mens linjene representerer de ulike fagmiljøene. Humaniora ligger høyest og helsefag lavest helsefag til dels betydelig lavere (omtrent 20 % under) enn gjennomsnittet. Viktigst er kanskje likevel at alle fagmiljøer definert slik vi her gjør har hatt en vekst i antall publikasjonspoeng per vitenskapelig årsverk. Det er et viktig tema for den kommende, mer detaljerte analysen å komme på sporet av sammenhenger som kan bidra til å forklare disse resultatene. Det kan være særtrekk ved fagmiljøene selv, men det kan også skyldes måten selve insentivordningen for publisering er konstruert på. Den bekymring som mange, særlig i de humanistiske fagområdene, har uttrykt ifm. insentivordningen, ser på denne bakgrunn ikke ut til å bli bekreftet. Noe er i ferd med å endres. Det er god grunn til å studere resultatene i figuren nedenfor med oppmerksomhet. Figur 5 Publiseringsmønster etter kjønn 1,80 1,70 1,60 1,50 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0, UiO/kvinner UiO/menn Mens kvinner har en 45 % vekst fra 2006 til 2011 i antall publikasjonspoeng per årsverk blant 1.amanuenser og professorer, har mennene en vekst på 18 %. Det er nærliggende å antyde på grunnlag av disse tallene at gapet mellom kvinner og menn når det gjelder publisering, er i ferd med å tettes. Vi vil gi dette temaet mer oppmerksomhet i den kommende analysen. Kjønnsforskjeller I analysen som ble framlagt for styret i februar 2011, så vi at 1. at kvinner publiserte mindre enn menn i tellende kanaler, og 2. at kvinner var underrepresentert både blant de mest og de minst produktive grupperingene. 5 Humaniora er Det teologiske fakultet og Det humanistiske fakultet. Samfunnsfag er Det juridiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Helsefag er Det medisinske fakultet og Det odontologiske fakultet. Realfag er Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Museer og sentre er Kulturhistorisk museum, Naturhistorisk museum, Senter for utvikling og miljø, Bioteknologisenteret i Oslo og Senter for tverrfaglig kjønnsforskning. Betydning av alder Figur 6 Publisering etter alder publikasjonspoeng 400,00 350,00 300,00 250,00 200,00 150,00 100,00 50, Figuren ovenfor viser at antall avlagte publikasjonspoeng i aldersgruppa år, er mer enn fordoblet i perioden Det skyldes imid- Side 4

73 lertid at det er blitt mange flere personer i denne aldersgruppa ikke at de er blitt mer produktive. Med så mange publikasjonspoeng avlagt av vit. ansatte fra 65 år og eldre er det grunn til bekymring for et forestående generasjonsskifte? Slik vi observerer tallene er det ikke nødvendigvis det: Spesielt ser vi en positiv utvikling i publikasjonspoeng per årsverk for de mellom 35 og 39 år, og disse havner helt på topp i Også aldersgruppa år ser også ut til å gjøre det godt når det gjelder tellende publisering. Nivå 1 vs. nivå 2 Publisering på nivå 2 kombinerer både et internasjonalt og et kvalitetsmessig perspektiv. Det kan i noen fagmiljøer kan være utfordringer knyttet til nivå 2-publisering grunnet mangel på tilgjengelige publiseringskanaler internasjonalt. Det er stilt spørsmål om hvorvidt publisering på nivå 2 egentlig kan knyttes til kvalitet. Det blir hevdet at publikasjonenes innflytelse gjennom sitering er et mye bedre mål på kvalitet. Vi konstaterer at data om sitering er mer tilgjengelig innenfor helseog realfag og i noen samfunnsvitenskapelige disipliner og mindre grad innenfor humaniora. 6 Den norske insentivordningen for publisering inkluderer alle fag i mye større grad og tilbyr ikke andre kvalitetsdimensjoner enn nivå for publisering. Insentivordningen er konstruert slik at omtrent 20 % av publiseringen skal skje i nivå 2-publikasjoner. 7 De 8 universitetene samlet har noe mer enn 20 % av publikasjonene knyttet til nivå 2. Av disse igjen er det først og fremst Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen som trekker gjennomsnittet oppover. Høyskolene publiserer mye mindre på nivå 2 under 12 % i Ser vi hele perioden under ett, ligger andelen publikasjonspoeng på nivå 2 blant 1.amanuenser og professorer ved UiO på noe over 45 % av samlede publikasjonspoeng. Som vi tidligere har slått fast, er det professorene ved UiO som publiserer mest på nivå 2. Det er ellers vanskelig å spore noen spesiell utvikling den ene eller andre veien når det gjelder forholdet mellom publisering på nivå 1 og nivå 2. Vi vil imidlertid se nærmere også på dette i den kommende analysen. Internasjonal sampublisering 2011 Figur 7 Internasjonal sampublisering 9 Sirklenes areal er proporsjonal med landenes størrelse målt i antall vitenskapelige publikasjoner. 10 Strekens tykkelse er proporsjonal med styrken på den internasjonale sampubliseringen målt i antall publikasjoner (prikket linje uttrykker et gjennomsnittsnivå). UiO hadde publikasjoner i 2011 som ga uttelling i «tellekantsystemet» for forskningspublikasjoner. Antall publikasjoner som ligger til grunn for 6 Vi ser på mulighetene for å kunne inkludere siteringsdata i den kommende analysen. 7 Disse kanalene gjelder i sin helhet internasjonale forlag og tidsskrifter. 8 Kilde: DBH. 9 Figuren og omtalen finnes også i notatet om internasjonalisering ved UiO til samme virksomhetsrapport til styret. 10 Kilde: NIFU som igjen bygger på data fra Thomson Reuters (tidl. ISI), se side i indikatorrapporten for Side 5