Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

Transkript

1 Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Vedtakssak Møtesaksnr.: 9 Møtenr.: 4/2013 Møtedato: 17. juni 2013 Notatdato: 5. juni 2013 Arkivsaksnr.: 2012/14779 Saksbehandler: ØPA/PØS SAKSTITTEL: Virksomhetsrapport 1. tertial 2013 for Universitetet i Oslo inkludert Tøyenfondet og Observatoriefondet Hovedproblemstillinger i saken: Virksomhetsrapporteringen består av Finansregnskapet per 30.april 2013 for Universitetet i Oslo inkludert Tøyenfondet og Observatoriefondet Virksomhetsrapport per 1.tertial 2013 med hovedvekt analyser av resultater. 1. UiOs regnskap 1.tertial 2013 Det har vært en nedgang i ubrukte midler på 69 mill. kroner i løpet av 1. tertial i forhold til Reduksjonen i ubrukte midler er knyttet til basisvirksomheten. Nivået på ubrukte midler er fortsatt for høyt. Det er derfor lagt opp til en videre opptrapping av aktivitetsnivået ved fordelingen for 2014 som vedtas av Universitetsstyret i juni Utdannings- og forskningsresultater UiO har landets beste resultater innenfor forskning og stabile resultater innenfor utdanning. Resultatene er også i stadig bedring. På begge områder minsker imidlertid avstanden til øvrige institusjoner i UoHsektoren; andre institusjoner forbedrer seg mer. Det representerer finansielle utfordringer som gjør at UiO både må fokusere enda mer på sine resultater og bør arbeide for justeringer i den nasjonale finansieringsmodellen. Universitetet i Oslo publiserer mest, både målt i totalt antall publikasjonspoeng og publikasjonspoeng per årsverk. FORSLAG TIL VEDTAK: 1. Styret tar finansregnskap per 30. april 2013 for Universitetet i Oslo inkludert Tøyenfondet og Observatoriefondet til etterretning. 2. Analysen av publiseringsmønster viser at det er store forskjeller i de ulike fagmiljøenes styrker og utfordringer. Styret ber enhetene benytte analysemateriale aktivt. -

2 2 3. Styret ser at ambisjonene for studiepoeng pr student for 2014 ikke nås, men ønsker ikke å endre ambisjonene da målet er viktig i et lengre perspektiv. Gunn-Elin Aa. Bjørneboe universitetsdirektør Marianne Gjesvik Mancini økonomidirektør Vedlegg: - Finansregnskap per 30.april 2013 for Universitetet i Oslo inkludert Tøyenfondet og Observatoriefondet - Virksomhetsrapport per 1. tertial 2013 med 2 analysevedlegg

3 Regnskap 1.tertial 2013 Noter Ledelseskommentar

4

5

6

7 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, "-" angir at beløpet er 0) RESULTAT Note Driftsinntekter # Inntekt fra bevilgninger Tilskudd og overføringer fra andre Gevinst/(tap) ved salg av eiendom, anlegg og maskiner Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Varekostnader Lønn og sosiale kostnader Andre driftskostnader Avskrivninger 4, Nedskrivninger 4, Sum driftskostnader Ordinært driftsresultat (69 870) Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader Inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. Utbytte fra selskaper m.v Sum inntekter fra eierandeler i selskaper m.v Resultat av ordinære aktiviteter (60 824) Avregninger Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet (28 532) ( ) Sum avregninger (28 532) ( ) Periodens resultat (1 173) Disponeringer Tilført virksomhetskapital ved UiO for avsluttede oppdragsprosjekter 8 12 (478) Benyttet virksomhetskapital ved UiO 8 (12) (4 597) (4 597) Tilført virksomhetskapital ved Tøyenfondet og Observatoriefondet Sum disponeringer (1 173) Tilskuddsforvaltning Sum tilskuddsforvaltning

8 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, "-" angir at beløpet er 0) EIENDELER Note A. Anleggsmidler 100 I Immaterielle eiendeler Sum immaterielle eiendeler II Varige driftsmidler Bygninger, tomter og annen fast eiendom Maskiner, vitenskapelig utstyr og transportmidler Driftsløsøre, inventar og lignende Anlegg under utførelse Sum varige driftsmidler III Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskaper Investeringer i tilknyttet selskap Investeringer i aksjer og andeler Obligasjoner og andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler B. Omløpsmidler I Varebeholdninger og forskudd til leverandører Varebeholdninger Sum varebeholdninger II Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Opptjente, ikke fakturerte inntekter Sum fordringer III Finansielle omløpsmidler Aksjer og andeler (Tøyenfondet og Observatoriefondet) Sum finansielle omløpsmidler IV Kasse og bank Bankinnskudd på konsernkonto i Norges Bank Andre bankinnskudd, inkl gavekonto i Norges Bank Andre kontanter og kontantekvivalenter Sum kasse og bank Sum omløpsmidler Sum eiendeler

9 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, "-" angir at beløpet er 0) Note VIRKSOMHETSKAPITAL OG GJELD C. Virksomhetskapital 100 I Innskutt virksomhetskapital Innskutt virksomhetskapital Sum innskutt virksomhetskapital II Opptjent virksomhetskapital Bunden virksomhetskapital Opptjent virksomhetskapital Sum opptjent virksomhetskapital Sum virksomhetskapital D. Gjeld I Avsetning for langsiktige forpliktelser Ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler 4, Ikke inntektsført bidrags- og oppdragsinntekt knyttet til anleggsmidler 4, Sum avsetning for langsiktige forpliktelser II Annen langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld III Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk og pensjonspremie Skyldige offentlige avgifter Skyldige feriepenger Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld IV Avregning med statskassen Avsetning statlig og bidragsfinansiert aktivitet Ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag Ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkning Sum avregninger Sum gjeld Sum virksomhetskapital og gjeld

10 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, "-" angir at beløpet er 0) KONTANTSTRØM Note Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Innbetalinger # innbetalinger av bevilgning innbetalinger fra salg av varer og tjenester innbetalinger av tilskudd og overføringer fra andre statsetater innbetalinger av renter innbetalinger av refusjoner andre innbetalinger Sum innbetalinger Utbetalinger utbetalinger av lønn og sosiale kostnader utbetalinger for varer og tjenester for videresalg og eget forbruk utbetalinger av renter inkludert renter som er tilbakebetalt staten utbetalinger av skatter og offentlige avgifter utbetalinger og overføringer til andre statsetater utbetalinger og overføringer til andre virksomheter andre utbetalinger Sum utbetalinger Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter * Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter innbetalinger ved salg av varige driftsmidler utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler ( ) (98 943) ( ) innbetalinger ved salg av aksjer og andeler i andre foretak utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler i andre foretak utbetalinger ved kjøp av andre investeringsobjekter innbetalinger ved salg av andre investeringsobjekter Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter ( ) (98 943) ( ) Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter innbetalinger av virksomhetskapital tilbakebetalinger av virksomhetskapital utbetalinger av utbytte til statskassen Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter (75 698) (93 010) Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved årets begynnelse Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved årets slutt * Avstemming periodens resultat (1 173) gevinst ved salg av eiendommer bokført verdi avhendede anleggsmidler ordinære avskrivninger netto avregninger (69 916) avsetning utsatte inntekter (tilgang anleggsmidler) ( ) (98 943) ( ) endring i ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler ( ) ( ) ( ) endring i varelager endring i kundefordringer endring i ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag (45 073) endring i ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger (16 281) (2 278) (36 026) endring i leverandørgjeld (49 816) ( ) ( ) poster klassifisert som investerings- eller finansieringsaktiviteter endring i andre tidsavgrensningsposter (86 955) Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter

11 Universitetet i Oslo Regnskapsprinsipper Regnskapet er satt opp i samsvar med de anbefalte Statlige Regnskapsstandardene (SRS) og de tilhørende veiledningsnotater som er utarbeidet av Finansdepartementet og Direktoratet for økonomistyring med Kunnskapsdepartementets tilpasninger for universitetsog høyskolesektoren. Regnskapet er for Universitetet i Oslo (UiO) inkludert aktivitet i Tøyenfondet og Observatoriefondet. Current Research Information System In Norway (CRIStin), Samordna Opptak (SO) og Naturfagsenteret er virksomhetsområder som UiO er pålagt å drifte fra Kunnskapsdepartementet (KD), i henhold til Universitets- og høyskolelovens Disse virksomhetsområdene er også inkludert i regnskapet for UiO. Prinsippendring I brev fra KD om delårsrapportering for 1.tertial 2013, ble det innført en endring i reglene for kategorisering av bevilgning og bidrag. En følge av dette er at prinsippet for tidfesting av inntekter i bidragsprosjekter finansiert av statlige forvaltningsorgan er endret. Prinsippet er beskrevet nærmere i avsnittet om inntekter. Sammenligningstall er utarbeidet så lang det er mulig, jf SRS 3, pkt 19. Inngående balanse er omarbeidet og presentert per Prinsippendringen får effekt på følgende poster i inngående balanse: avsetning statlig og bidragsfinansiert aktivitet og ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag, spesifisert i note 15. Anvendte regnskapsprinsipper Inntekter Tildelinger uten motytelse eller med utsatt motytelse er behandlet etter bestemmelsene i SRS 10. Dette innebærer at bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet og andre departement er presentert i regnskapet i den perioden tilskuddet er mottatt. Bevilgninger og tilskudd fra Kunnskapsdepartementet og andre departement som ikke er benyttet på balansedagen er klassifisert som forpliktelse og ført opp i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen (motsatt sammenstilling). Tilsvarende gjelder for andre statlige bevilgninger og tilskudd som gjelder vedkommende periode som skal behandles som bevilgninger etter bestemmelsene i SRS 10 og som ikke er benyttet på balansedagen. Bevilgninger og tilskudd fra statlige virksomheter som uttrykkelig er forutsatt benyttet i senere perioder, er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsført bevilgning i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen. Bidrag og tilskudd fra statlige etater, tilskudd fr Norges forskningsråd samt bidrag og tilskudd fra andre som ikke er benyttet på balansedagen, er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsførte bidrag i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen (motsatt sammenstilling). Tilsvarende gjelder for gaver og gaveforsterkninger. Inntekter som forutsetter en motytelse er behandlet etter bestemmelsene i SRS 9 og er resultatført i den perioden rettigheten til inntekten er opptjent. Slike inntekter måles til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter fra salg av tjenester anses som opptjent på det tidspunktet krav om vederlag oppstår. Finansiering og kategorisering av UiOs aktivitet Aktiviteten ved UiO er i hovedsak finansiert på to måter: bevilgningsfinansiert og eksternfinansiert aktivitet Bevilgningsfinansiert aktivitet omfatter aktivitet finansiert av grunnbevilgningen over kapittel og post fra Kunnskapsdepartementet, i tillegg til eventuelle tilleggsbevilgninger i løpet av året. Den eksternfinansierte aktiviteten reguleres av F Reglement om statlige universiteters og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer. Denne aktiviteten deles videre opp i to hovedområder: bidrags- og oppdragsaktivitet. Bidragsaktivitet er prosjekter hvor UiO henter støtte fra eksterne bidragsytere, uten konkrete krav til motytelser. Det foreligger ikke krav om fullfinansiering av slike prosjekter, og UiO har eiendomsretten til forskningsresultatene. Oppdragsaktivitet er prosjekter UiO utfører for en ekstern oppdragsgiver, hvor eiendomsretten til resultatet av prosjektene tilfaller den eksterne oppdragsgiveren. Denne formen for prosjekter har som hovedregel en fast pris og stiller UiO ovenfor en finansiell risiko ved gjennomføring. Prosjektene skal normalt generere et overskudd som står i forhold til den risikoen prosjektene har medført. Det er et krav at budsjetterte oppdragsinntekter skal dekke estimerte direkte og indirekte kostnader for prosjektene beregnet ved prosjektstart. Prosjektenes inntekter faller inn under omsetningsbegrepet i merverdiavgiftslovgivningen, og kan derfor medføre plikt til å beregne merverdiavgift av omsetning. UiO kan kun opptjene virksomhetskapital innenfor oppdragsvirksomheten. Kostnader Kostnader ved virksomheter som er finansiert av bevilgninger eller midler som skal behandles tilsvarende, er resultatført i den perioden de er pådratt eller når det er identifisert en forpliktelse. Avgrensningen for periodisering av kostnader er praktisert til mottakstidspunktet av varen og tjenesten. Prosjekter er behandlet etter metoden løpende avregning uten fortjeneste. Metoden tilsier at påløpte kostnader tilsvarer fremdriften i prosjektet.

12 Universitetet i Oslo Regnskapsprinsipper Tap Det er ikke foretatt en generell vurdering knyttet til latente tap i aktive oppdragsprosjekter. Eventuelle tap konstateres først ved avslutning av prosjektet og er som hovedregel kostnadsført når en eventuell underdekning i prosjektet er endelig konstatert. For aktive prosjekter hvor det er konstatert sannsynlig tap, er det avsatt for latente tap. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Fordringer er klassifisert som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales i løpet av ett år etter utbetalingstidspunktet. Omløpsmidler er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Aksjer og andre finansielle eiendeler Finansielle anleggsmidler Plasseringer i aksjer av strategisk og langsiktig karakter er klassifisert som anleggsmidler og er balanseført til anskaffelseskost. Aksjer og andeler som er anskaffet med dekning i bevilgning over 90-post og andre aksjer anskaffet før 1. januar 2003, og som ble overført fra gruppe 1 til 2 fra 2009, har motpost i Innskutt virksomhetskapital. Aksjer og andeler som er finansiert med overskudd av ekstern oppdragsvirksomhet, har motpost i opptjent virksomhetskapital. Dette gjelder både langsiktige og kortsiktige plasseringer. Mottatt utbytte og andre utdelinger er inntektsført som annen finansinntekt. Aksjer anskaffet etter 1. januar 2003 som ikke er bokført i Statens kapitalregnskap og er finansiert ved opptjent virksomhetskapital, er balanseført til anskaffelseskost. Finansielle omløpsmidler Aksjer og andeler tilknyttet Tøyen- og Observatoriefondet, er investeringer av finansiell karakter og er klassifisert som omløpsmidler. Verdsettelsen av disse postene følger av porteføljeprinsippet. Porteføljen er plassert i egen investeringspool og forvaltes av Unifor, Forvaltningsstiftelsen for fond og legater for UiO. Statlige regnskapsstandarder gir ingen retningslinjer for hvordan finansielle omløpsmidler skal vurderes. Bestemmelsene i Regnskapsloven er benyttet for verdsettelse av finansielle omløpsmidler. Fondenes plasseringer i investeringspoolen oppfyller kravene i regnskapslovens 5-8 første ledd og er vurdert til virkelig verdi på balansedagen. Varige driftsmidler Varige driftsmidler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Varige driftsmidler balanseføres med motpost Forpliktelser knyttet til anleggsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Ved realisasjon/avgang av driftsmidler resultatføres regnskapsmessig gevinst/tap. Gevinst/tap beregnes som forskjellen mellom salgsvederlaget og balanseført verdi på realisasjonstidspunktet. Gevinst/tap føres i resultatregnskapet. Gevinst klassifiseres som driftsinntekt, mens tap klassifiseres som driftskostnad. For eiendeler som inngikk i åpningsbalansen pr , ble bruksverdi basert på gjenanskaffelsesverdi lagt til grunn for verdifastsettelsen. Ved fastsettelse av gjenanskaffelsesverdi ble det tatt hensyn til slit og elde, teknisk funksjonell standard og andre forhold av betydning for verdifastsettelsen. For tomter, bygninger og infrastruktur ble gjenanskaffelsesverdien dels basert på estimater utarbeidet og dokumentert av UiO og dels på kvalitetssikring fra og verdivurderinger utarbeidet av uavhengige tekniske miljøer. Verdi knyttet til nasjonaleiendom og kulturminner, samt kunst og bøker er i utgangspunktet ikke inkludert i åpningsbalansen. Slike eiendeler er inkludert i den grad det foreligger en reell bruksverdi for UiO. Finansieringen av varige driftsmidler, som er inkludert i åpningsbalansen for første gang, er klassifisert som langsiktig forpliktelse. Denne forpliktelsen løses opp i takt med avskrivningen på de anleggsmidler som finansieringen dekker. Fast eiendom med opprinnelse i Tøyen- og Observatoriefondet ble verdsatt i åpningsbalansen pr etter samme metode som øvrige eiendommer UiO disponerer. Motposten for disse verdiene er avsetning for langsiktig forpliktelse i tråd med SRS 17. Immaterielle eiendeler Eksternt innkjøpte immaterielle eiendeler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Immaterielle eiendeler er balanseført med motpost Forpliktelser knyttet til anleggsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Egentilvirkede ferdigvarer og varer under tilvirkning er vurdert til full tilvirkningskost. Det er foretatt nedskriving for påregnelig ukurans.

13 Universitetet i Oslo Regnskapsprinsipper Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap er gjort på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg er det for enkelte fordringer knyttet til lønnsforskudd mv.. gjort en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Internhandel Alle interne transaksjoner og mellomværender innen virksomheten er eliminert i regnskapet. Pensjoner De ansatte er i hovedsak tilknyttet Statens Pensjonskasse. Det er lagt til grunn en forenklet regnskapsmessig tilnærming, og det er ikke foretatt beregning eller avsetning for eventuell over- eller underdekning i pensjonsordningen. Pensjonskostnaden beregnes og avsettes i regnskapet på grunnlag av bokførte lønnskostnader. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsperiodens slutt. Virksomhetskapital UiO kan kun opptjene virksomhetskapital innenfor sin oppdragsvirksomhet. Deler av de midlene som opptjenes innenfor oppdragsvirksomhet, kan føres tilbake til og inngå i virksomhetens tilgjengelige midler til dekning av drift, anskaffelser eller andre forhold innenfor formålet til UiO. UiO tilbakefører fortløpende resultatet av avsluttede oppdragsprosjekter til den organisasjonsdelen resultatet er opptjent, samtidig med at virksomhetskapitalen ved enhetene overføres til annen virksomhetskapital. Virksomhetskapital som har sin opprinnelse i Tøyenfondet og Observatoriefondet, håndteres særskilt innenfor rammen av UiOs virksomhet. Kontantstrøm Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den direktemetoden tilpasset statlige virksomheter, i henhold til mal fra Kunnskapsdepartementet. Kontoplan Standard kontoplan og Kunnskapsdepartementets anbefalte føringskontoplan for virksomheter i universitets- og høyskolesektoren er lagt til grunn. Selvassurandørprinsipp Staten er selvassurandør. Det er følgelig ikke inkludert poster i balanse- eller resultatregnskap som søker å reflektere alternative netto forsikringskostnader eller forpliktelser. Statens konsernkontoordning UiO omfattes av statens konsernkontoordning. Konsernkontoordningen innebærer at alle inn-/utbetalinger i norske kroner daglig gjøres opp mot virksomhetens oppgjørskonto i Norges Bank. Bankkonti utenfor konsernkontoordningen er presentert på linjen Andre bankinnskudd i avsnitt IV i balanseoppstillingen. Andre forhold UiO er registrert i avgiftsmanntallet etter Merverdiavgiftsloven 2-1. Det gjøres utelukkende fradrag for inngående avgift på varer og tjenester som omsettes til andre, jamfør mval. 8-2 andre ledd og UiO har ikke anledning til å inntektsføre renter på kundefordringer eller bankinnskudd. Disse blir balanseført inntil de blir overført statskassen. Renter på gavekonto og avkastning på fondenes kapital tilfaller henholdsvis UiO og fondene. UiO blir revidert av Riksrevisjonen.

14 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, "-" angir at beløpet er 0) Note 1 - Spesifikasjon av driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet (KD) Periodens bevilgning fra KD 1) brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilsk 101 ( ) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler utbetaling av tilskudd til andre 104 (18 634) Sum inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet ) Manglende avstemmingsgrunnlag fra KD medfører at vi ikke kan konstatere fullstendighet i inntektene fra KD Inkludert i bevilgning fra KD er også driftsmidlene #N/A Tilskudd og overføringer fra statlige forvaltningsorgan Andre poster som vedrører midler fra KD (til KD-bidrags-prosjekter) brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilsk 108 (9) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) Periodens tilskudd/overføring fra andre departement ubrukt bevilgning til investeringsformål (bruttobudsjetterte virksomheter) (506) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) utbetaling av tilskudd til andre 111 (3 599) Tilskudd fra andre statlige forvaltningsorganer Periodens tilskudd /NFR midler mottatt fra 3. part Periodens tilskudd /overføring fra NFR brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilsk 117 (7 017) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) utbetaling av tilskudd til andre (NFR midler overført til 3. part) 119 (16 554) Periodens tilskudd/overføringer fra Utdanningsdirektoratet 2) - Andre poster som vedrører tilskudd fra andre statlige forvaltningsorgan utbetaling av tilskudd fra statlige forvaltningsorgan til andre 115 (6 735) - brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilsk 121 (283) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) Sum tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer ) Bokføringen er ikke innrettet til å rapportere Utdanningsdirektoratet på egen linje, men er inkludert i posten 'Andre poster som vedrører tilskudd fra andre statlige forvaltningsorgan'. Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet Periodens tilskudd/overføring fra regionale forskningsfond (RFF) Kommunale og fylkeskommunale etater Organisasjoner Næringsliv/privat EU tilskudd/tildeling fra rammeprogram for forskning EU tilskudd/tildeling til undervisning og annet Andre - Nordisk Ministerråd og utland øvrig Midler fra bidragsfinansiert aktivitet benyttet til investeringer - brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av andre bidragsinntekter 129 (3 893) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) Sum tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet Tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger Mottatte gaver i perioden ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger 133 ( ) + utsatt inntekt fra mottatte gaver/gaveforsterkninger brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av gaver og gaveforsterkninger 135 (112) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) Sum tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger Sum tilskudd og overføringer fra andre

15 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, "-" angir at beløpet er 0) Note 1 - Spesifikasjon av driftsinntekter, fortsetter Gevinst ved salg av eiendom, anlegg, maskiner mv Salg av maskiner og utstyr Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner mv. 3 Salgs- og leieinntekter Inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet: Statlige forvaltningsorgan Kommunale og fylkeskommunale etater Organisasjoner Næringsliv/privat Andre 143 (6 196) Midler fra oppdragsfinansiert aktivitet benyttet til investeringer - brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av oppdragsinntekter 144 (104) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) Sum inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet Andre salgs- og leieinntekter Salgsinntekter fra varer, tjenester og billettinntekter (avgiftspliktig) Salgsinntekter fra bøker/publikasjoner, brukt utstyr og tjenester utført eller til bruk i utlandet (av Salgsinntekter fra pasienter, undervisning/kurs og leieinntekter (unntatt merverdiavgift) Sum andre salgs- og leieinntekter Sum salgs- og leieinntekter Andre inntekter: Andre driftsinntekter Sum andre inntekter Sum driftsinntekter Note 2 - Lønn og sosiale kostnader Lønninger Feriepenger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Sykepenger og andre refusjoner (26 128) (45 226) ( ) Andre ytelser Sum lønn og sosiale kostnader Statens Pensjonskasse beregner årlig pensjonspremie som er grunnlaget for årlig pensjonskostnad. Pensjonspremien endrer seg fra år til år som følge av endrede forutsetninger for beregningen. Premiesats for 2012 var 12,09 %. Satsen for 2013 er 12,03 % Antall årsverk:

16 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, "-" angir at beløpet er 0) Note 3 - Andre driftskostnader Husleie og felleskostnader Vedlikehold egne bygg og anlegg Andre kostnader til drift av eiendom og lokaler Reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr mv Mindre utstyrsanskaffelser Leie av maskiner, inventar og lignende Konsulent- og andre kjøp av tjenester fra eksterne Reiser og diett Øvrige driftskostnader Sum andre driftskostnader Note 4 - Immaterielle eiendeler For immaterielle eiendeler som kan være relevant å aktivere for UiO, er det gjort vurderinger vedrørende forskning og utvikling samt programvare og lisenser. Vurdering er gjort i henhold til SRS 17. UiO har ingen aktiverbare investeringer i immaterielle eiendeler i perioden. Note 5 - Varige driftsmidler Tomter Driftsbygninger Øvrige bygninger år dekomp. lineært Anlegg under utførelse* Maskiner, vit.utstyr, transportmidler Driftsløsøre og inventar mv år dekomp. lineært Ingen avskrivning 3-15 år lineært 3-10 år lineært Avskrivningsats (levetider) Ingen avskrivning Anskaffelseskost per Tilgang per Avgang anskaffelseskost per Fra anlegg under utførelse til annen gr. - - (501) Anskaffelseskost per Akkumulerte nedskrivninger per Nedskrivninger per Akkumulerte avskrivninger per Ordinære avskrivninger per Akkumulerte avskrivninger avgang pr Balanseført verdi per Gjennomsnittlig lineær avskrivning pr gruppe 0,0 % 1,0 % 0,7 % 0,0 % 3,2 % 3,4 % 1,2 % Tilleggsopplysninger ved avhendelse av anleggsmidler: Vederlag ved avhending av anleggsmidler bokført verdi av avhendede anleggsmidler Regnskapsmessig gevinst/(tap) (18) (18) Sum Varige driftsmidler balanseføres med motpost i avsetning for langsiktige forpliktelser. Ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler Ikke inntektsført bidrags- og oppdragsinntekt knyttet til anleggsmidler Sum forpliktelser knyttet til varige driftsmidler Forpliktelsen oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. * Anlegg under utførelse hvor Statsbygg i egne kapittel har fått bevilgning for å utføre nybygg og påkostinger for universitetet er ikke inkludert i UiOs regnskap. Nybygg og påkostninger på eksisterende bygningsmasse finansiert på denne måten, vil fremkomme i UiOs balanse når formell overtagelse er gjennomført.

17 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, "-" angir at beløpet er 0) Note 6 - Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Renteinntekter Netto økning i markedsverdi finansielle omløpsmidler 1) Oppskrivning verdi aksjer 2) Valutagevinst Sum finansinntekter Finanskostnader Rentekostnad Netto reduksjon i markedsverdi finansielle omløpsmidler 1) - - Valutatap Sum finanskostnader Utbytte fra selskaper mv. Sum mottatt utbytte Sum finansielle poster ) Verdien av fondene reguleres månedlig i henhold til endring i markedsverdi. Denne endringen blir bokført i regnskapet. 2) Balanseført verdi for A-aksjene i Forskningsparken AS og aksjene i Norsk Medisinsk Syklotronsenter AS er oppskrevet med henholdsvis og kroner på bakgrunn av innbetalt overkurs. Grunnlag beregning av rentekostnad på investert kapital: Gj.snitt periode Balanseført verdi immaterielle eiendeler Balanseført verdi varige driftsmidler Sum Antall måneder på rapporteringstidspunktet: 4 Gjennomsnittlig kapitalbinding i år 2013: Fastsatt rente for år 2013: 1,73 % Beregnet rentekostnad på investert kapital: Note 7 - Netto avregning bevilgningsfinansiert virksomhet (bruttobudsjetterte virksomheter) Denne noten er ikke aktuell da UiO er en nettobudsjettert virksomhet.

18 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, "-" angir at beløpet er 0) Note 8 - Opptjent virksomhetskapital Nettobudsjetterte virksomheter kan ikke etablere virksomhetskapital innenfor den bevilgningsfinansierte aktiviteten, se note 15 og prinsippnote. Opptjent virksomhetskapital i UiO tilsvarer dermed resultatet fra oppdragsfinansiert virksomhet. Opptjent virksomhetskapital i fondene er avkastning av fondenes plasseringer, og presenteres særskilt fra øvrig opptjent virksomhetskapital. Universitet og høyskoler kan anvende opptjent virksomhetskapital til å finansiere investeringer i randsonevirksomhet. Når virksomhetskapital er anvendt til dette formålet, er den å anse som bundet virksomhetskapital, det vil si at den kan ikke anvendes til å dekke eventuelle underskudd innenfor den løpende driften Innskutt virksomhetskapital, UiO: Innskutt virksomhetskapital per Overført oppskriving av Forskningsparken AS Overført oppskriving av Norsk Medisinsk Syklotronsenter AS Sum innskutt virksomhetskapital Bunden virksomhetskapital, UiO: Bunden virksomhetskapital per 1.1. (benyttet til kjøp av fiansielle aksjer) Bunden virksomhetskapital Annen opptjent virksomhetskapital: Annen opptjent virksomhetskapital per Korrigert virksomhetskapital 2012 for UiO ifm med feil avsluttede oppdragsprosjekter i 2010 og (4 597) (4 597) Overført til innskutt virksomhetskapital for oppskrivning av aksjer (4 102) - - Overført fra periodens resultat: Benyttet virksomhetskapital nedskrivning av verdi leierettsbevis (12) - - Overført fra periodens resultat: Tilført/benyttet annen virksomhetskapital for avsluttede oppdragsprosjekter 12 (478) Overført fra periodens resultat: Tilført/benyttet innskutt virksomhetskapital ved UiO Annen opptjent virksomhetskapital 1) Sum opptjent virksomhetskapital Sum virksomhetskapital ) Spesifikasjon av annen opptjent virksomhetskapital: Annen opptjent virksomhetskapital UiO Annen opptjent virksomhetskapital Tøyenfondet og Observatoriefondet Sum annen opptjent virksomhetskapital Note 9 - Innkrevingsvirksomhet (Ikke aktuell i UH-sektoren) Noten er ikke aktuell for UiO. Note 10 - Tilskuddsforvaltning UiO har ingen midler knyttet til tilskuddsforvaltning

19 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, "-" angir at beløpet er 0) Note 11 - Investeringer i aksjer og selskapsandeler Ervervstidspunkt Antall aksjer Eierandel Stemmeandel Resultat 2011 Balanseført egenkapital 2011 Balanseført verdi i virksomhetens regnskap Investeringer i datterselskap Unirand AS ,0 % 100,0 % Sum investeringer i datterselskap Investeringer i tilknyttede selskap 1) Forskningsparken AS, A-aksjer 2) ,4 % 33,4 % (2 515) Forskningsparken AS, B-aksjer Norsk Medisinsk Syklotronsenter AS 3) ,0 % 20,0 % (272) Château Neuf Servering AS ,3 % 33,3 % 314 (588) 70 Inven2 AS ,0 % 50,0 % Sum investeringer i tilknyttede selskap ) Tilknyttede selskaper er definert som selskaper hvor vi har betydelig innflytelse uten at det er datterselskap. Betydelig innflytelse ansees å foreligge når det eies 20 prosent eller mer av aksjene/andelene i selskapet. 2) Balanseført verdi for A-aksjene i Forskningsparken AS er oppskrevet med kroner på bakgrunn av innbetalt overkurs i ) Balanseført verdi av aksjene i Norsk Medisinsk Syklotronsenter AS er oppskrevet med kroner på bakgrunn av innbetalt overkurs. Investeringer i aksjer og andeler VisitOSLO ,5 % 0,5 % CIENS AS ,5 % 12,5 % Sum investeringer i aksjer og andeler 25 Andre finansielle anleggsmidler Leierettsbevis Studentbyen Sogn 750 Pantobligasjoner studenthyttene 308 Sum obligasjoner og andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler per Alle selskapene har forretningskontor i Oslo. Note 12 - Varebeholdninger Beholdninger anskaffet til internt bruk i virksomheten Varelager øvrige Sum beholdninger anskaffet til internt bruk i virksomheten Beholdninger beregnet på videresalg Varelager Økonomiavdelingen 1) Varelager Kulturhistorisk museum Varelager Naturhistorisk museum Varelager Senter for Ibsenstudier 2) Varelager Kommunikasjonsavdelingen Sum beholdninger beregnet på videresalg Sum varebeholdning Ukurans Sum ukurans Sum varebeholdninger Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Varelagrene er hensyntatt ukurans. 1) Økonomiavdelingens varelager består av kompendier og studiemateriell for salg til studenter. 2) Ukurans for varelageret til Senter for Ibsenstudier er vurdert til 2,9 mill. kroner.

20 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, "-" angir at beløpet er 0) Note 13 - Kundefordringer Kundefordringer til pålydende Avsatt til latent tap (-) (1 278) (988) (1 061) Fordringer kredittkortselskap Sum kundefordringer Tap på krav Endring i avsetning til tap på krav (217) (1 147) (1 074) Kostnadsført tap på krav utgjør (105) (1 112) (822) Aldersfordeling kundefordringer: Per dato: Ikke forfalt Sum Kundefordringer er vurdert for latent tap. Kundefordringer er også vurdert for en individuell tapsrisiko. Det er foretatt avsetning for tap på de fordringer som anses som usikre. Note 14 - Andre kortsiktige fordringer Fordringer Forskuddsbetalt lønn: Reise og ekskursjonsforskudd Personallån Andre fordringer på ansatte Sykepengerefusjon m.m., ikke mottatt Avsetning tap på lønnsrelaterte forskudd 1) (382) (497) (347) Forskuddsbetalte kostnader 2) Opptjent inntekt Andre fordringer Sum andre kortsiktige fordringer ) Avsetning tap på lønnsrelaterte forskudd UiO vurderer at det foreligger risiko for tap på utestående fordringer knyttet til posten "forskuddsbetalt lønn". Fordringene gjelder reiseforskudd, lønnsforskudd, feil- og dobbeltutbetalinger av lønn. Spesielt for sistnevnte gruppe av utbetalinger vurderes risikoen for tap som spesielt høy, og man har valgt å sette av 30 % av utestående til tap. For øvrige lønnsrelaterte fordringer er det benyttet en sats på 5 %. 2) Forskuddsbetalte kostnader: Forskuddsbetalt husleie Forskuddsbetalte andre driftskostnader Forskuddsbetalte abonnementer, tidsskrifter, lisenser og tjenester Sum forskuddsbetalte kostnader

21 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, "-" angir at beløpet er 0) Note 15 - Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. Den andel av bevilgninger og midler som skal behandles tilsvarende, som ikke er benyttet ved regnskapsavslutningen, er å anse som en forpliktelse. Det er spesifisert hvilke formål bevilgningen forutsettes å dekke i påfølgende termin. Vesentlige poster er spesifisert på egen linje. Det er foretatt følgende interne avsetninger til de angitte prioriterte oppgaver/formål innenfor bevilgningsfinansiert aktivitet og aktivitet som skal behandles tilsvarende: Inntektsførte bevilgninger: Avsetning per Overført fra virksomhetskapital Avsetning per * Endring i perioden Kunnskapsdepartementet Utsatt virksomhet Forskning og forskerutdanning (1 028) Undervisning (9 422) Utadrettet virksomhet (3 110) Generell drift (34 847) Sum utsatt virksomhet (48 407) Strategiske formål Forskning og forskerutdanning Undervisning Utadrettet virksomhet Generell drift inkl. forhåndsdisponeringer (10 410) Sum strategiske formål (3 694) Større investeringer Forskning og forskerutdanning (15 066) Undervisning Utadrettet virksomhet Øremerkede midl: Domus Medica, A-Hus og Ole Johan Dahls Hus (13 774) Teknisk avdeling intern forhåndsdisponering og UiO bank ( ) Generell drift ( ) Sum større investeringer Andre avsetninger Forskning og forskerutdanning (3 536) Undervisning Utadrettet virksomhet (1 325) Generell drift (39 229) Sum andre avsetninger (38 321) Sum Kunnskapsdepartementet, grunnbevilgning (69 916) Kunnskapsdepartementet (KD-prosjekter) Utsatt virksomhet: - - Sum KD-prosjekter Sum Kunnskapsdepartementet (69 916) Andre departement Sum andre departement Sum avsatt andel av bevilgningsfinansiert aktivitet (69 916) Inntektsførte bidrag: Andre statlige forvaltningsorgan Sum andre statlige forvaltningsorgan Norges Forskningsråd Sum Norges Forskningsråd Regionale forskningsfond Sum regionale forskningsfond Andre bidragsytere Sum andre bidragsytere Direkte posterte statsinterne feriepengeforpliktelser - inkl. arbeidsgiveravgift - Sum avsatt andel av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet (69 916) Korreksjon - feriepengeforpliktelser Tilført fra annen opptjent virksomhetskapital - se note 8 Resultatført endring av avsatt andel av tilskudd til bidrags- og bevilgningsfinansiert aktivitet (69 916)

22 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, "-" angir at beløpet er 0) Note 15 - Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. fortsetter Ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver: Ikke inntektsført per Ikke inntektsført per Endring i perioden Ikke inntektsførte bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet Inntektsført ikke mottatt bevilgning fra KD (30 336) (30 336) Mottatt midler fra KD til Samordna Opptak og CRIStin, ikke inntektsført Sum Kunnskapsdepartementet Ikke inntektsførte bidrag og gaver Kunnskapsdepartementet (KD-prosjekter) Mottatt prosjektmidler fra KD, ikke inntektsført (1 048) Sum KD prosjekter (1 048) Andre departement Mottatt prosjektmidler fra andre dep, ikke inntektsført Sum andre departement Andre statlige forvaltningsorgan Mottatt prosjektmidler fra andre statlige forvaltningsorgan, ikke inntektsført (13 037) Sum andre statlige forvaltningsorgan (13 037) Norges forskningsråd Mottatt prosjektmidler fra NFR, ikke inntektsført Sum Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Mottatt prosjektmidler fra RFF, ikke inntektsført (250) 557 (807) Sum regionale forskningsfond (250) (807) EU-rammeprosjekter Mottatt prosjektmidler fra EU rammeprogram, ikke inntektsført Sum EU rammeprosjekter Andre bidragsytere Mottatt prosjektmidler fra EU annet, ikke inntektsført (2 377) Mottatt prosjektmidler fra kommunale og fylkeskommunale, ikke inntektsført (1 168) Mottatt prosjektmidler fra organisasjoner og private, ikke inntektsført (12 286) Mottatt prosjektmidler fra næringsliv, ikke inntektsført (7 508) Mottatt prosjektmidler fra øvrige bidragsytere, ikke inntektsført (12 348) Sum andre bidragsytere (35 687) Sum ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag Gaver og gaveforsterkninger Mottatte gaver og gaveforsterkninger, ikke inntektsført (16 281) Sum gaver og gaveforsterkninger (16 281) Sum avregninger * Beregning effekt av prinsippendring: effekt Sum avsatt andel av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet Sum ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag

23 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, "-" angir at beløpet er 0) Note 16 - Opptjente, ikke fakturerte inntekter / Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Opptjente, ikke fakturerte inntekter Ikke fakturert inntekt aktive oppdragsprosjekter Statlige forvaltningsorgan Kommunale og fylkeskommunale etater Private organisasjoner, stiftelser, legater og fond Andre Sum opptjente, ikke fakturerte inntekter Forskuddsfakturert, ikke opptjente inntekter Forskuddsfakturert inntekt aktive oppdragsprosjekter Statlige forvaltningsorgan Kommunale og fylkeskommunale etater Organisasjoner, næringsliv og private Andre Sum forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Netto prosjektfordring/(prosjektgjeld) (80 048) (81 162) (84 572) Aktive prosjekter er nullstilt, slik at saldo per utgjør kr 0. Påløpte kostnader er benyttet som beste estimat for fremdriften i prosjektet, og representerer en tilnærming til løpende avregning uten fortjeneste. Det er 329 aktive oppdragsprosjekter per , hvorav 37 er nye i år. Note 17 - Bankinnskudd, kontanter og lignende Innskudd statens konsernkonto Innskudd i Norges Bank, for mottatte gaver Utenlandske bankkonti og konto for depositum Bankkonti tilhørende Tøyenfondet og Observatoriefondet Håndkasser og andre kontantbeholdninger Sum bankinnskudd og kontanter Det er ikke krav om at UiO skal oppbevare skattetrekksmidler på egen bankkonto. Note 18 - Annen kortsiktig gjeld Skyldig lønn Skyldige reisekostnader (3) Påløpte kostnader 1) Mottatt uopptjent inntekt Annen kortsiktig gjeld Sum annen kortsiktig gjeld ) Spesifikasjon av påløpte kostnader: Energikostnader Vedlikehold Inventar og utstyr Fremmedtjenester Øvrige driftskostnader Sum påløpte kostnader

24 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, "-" angir at beløpet er 0) Note 19 - Finansielle omløpsmidler Investeringer i aksjer og andeler i fondene pr Endring i markedsverdi 1) Sum markedsverdi ) Fondene verdireguleres månedlig for endring i markedsverdi. Denne endringen blir bokført i regnskapet som finanspost, jf. note 6. Note 20 Ikke i bruk Note 21 Spesifikasjon av andre innbetalinger (kontantstrømoppstillingen) Andre innbetalinger DEL I Tilskudd til diverse bidragsfinansiert aktivitet Innbetalinger fra kommunale og fylkeskommunale etater Innbetalinger fra organisasjoner Innbetalinger fra næringsliv/private Innbetalinger fra EU til undervisning og andre formål Innbetalinger fra stiftelser Innbetalinger fra andre Sum tilskudd til diverse bidragsfinansiert aktivitet DEL II Innbetalinger fra EUs rammeprogram for forskning m.v. Direkte innbetalinger fra EUs rammeprogram for forskning - FP Sum direkte tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning m.v DEL III Direkte innbetaling fra EUs rammeprogram for forskning utbetaling av tilskudd fra EU til andre innbetalinger av tilskudd fra EU fra 3. part Sum netto tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning m.v DEL III (oppsummering) Tilskudd til diverse bidragsfinansiert aktivitet Tilskudd fra Eus rammeprogram for forskning m.v Øvrige innbetalinger Sum andre innbetalinger

25 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, "-" angir at beløpet er 0) Note 22 Spesifikasjon av innbetalinger fra andre statsetater (kontantstrømoppstillingen) DEL I Tilskudd og overføringer fra andre statsetater Direkte innbetalinger fra NFR innbetalinger fra NFR via andre statlige etater og andre Sum innbetalinger (brutto) fra NFR DEL II Innbetalinger (brutto) fra NFR utbetalinger av tilskudd fra NFR til andre (17 398) (13 957) (56 088) Sum innbetalinger (netto) fra NFR DEL III Sum innbetalinger (brutto) fra RFF DEL IV Sum innbetalinger (netto) fra RFF DEL V *) Direkte innbetalinger fra Utdanningsdirektoratet utbetaling av tilskudd fra Utdanningsdirektoratet til andre (-) Sum innbetalinger (netto) fra Utdanningsdirektoratet DEL VI (Avstemming) Innbetalinger direkte fra NFR Innbetalinger fra NFR via andre statlige etater Innbetalinger direkte fra Utdanningsdirektoratet Øvrige innbetalinger fra andre statlige etater Sum innbetalinger fra andre statlige etater *) UiO har kun tilgjengelig informasjon om årets direkte innbetalinger fra Utdanningsdirektoratet.

26 Virksomhetsrapport til universitetsstyret 1. tertial 2013 Universitetsstyret 17. juni 2013 Side 1

27 1.0 Innledning Virksomhetsrapporten skal gi ledelsen og universitetsstyret status for enhetenes oppfølging av styrets årsplan, på oppnådde resultater, gjennomføring av årets aktiviteter og den økonomiske situasjonen. Virksomhetsrapporten er også en utdyping av styrets kommentar til eksternregnskapet; disse bør derfor ses i sammenheng. De tertialvise rapportene har noe ulikt perspektiv og fokus. I 1. tertial er fokuset på resultater oppnådd i foregående år og studiekvalitetsrapport, i 2. tertial redegjøres for gjennomføring av inneværende års årsplan, mens det i for 3.tertial 2012 har fokus fremover på 5-årige prognoser, på enhetenes oppfølging av føringer i UiOs årsplan. Vedlagt denne virksomhetsrapporten er 3 analyser. Analyse av utdannings- og forskningsresultater i Hovedpunkter fra analysen er trukket frem i punkt 2.0, mens analysen følger i sin helhet i vedlegg 1. Analyse av årsverksutvikling med vekt på prognose fremover, måloppnåelse stipendiater og midlertidighet. Vedlegg 2 Dybdeanalyse publisering for perioden En kortversjon av analysen følger som vedlegg 3. Styremedlemmer som ønsker det kan få fullversjonen, der alle tall for hvert fakultet er presentert, ved henvendelse til ØPA ved Per Heitmann. 2.0 Utdannings- og forskningsresultater i 2012 UiO har landets beste resultater innenfor forskning og omtrent på det jevne innenfor utdanning. Resultatene er også i stadig bedring. På begge områder minsker imidlertid avstanden til øvrige institusjoner i UoH-sektoren; andre institusjoner forbedrer seg mer. Det representerer finansielle utfordringer som gjør at UiO både må fokusere enda mer på sine resultater og bør arbeide for justeringer i den nasjonale finansieringsmodellen. Publikasjonspoeng pr vitenskapelig årsverk UiO gjør det bra mht. antall publikasjonspoeng per vitenskapelig årsverk. Antall publikasjonspoeng per vitenskapelig årsverk er på 1,26 i 2012, det samme som i Målet i 2014 på 1,3 publikasjonspoeng per vitenskapelig årsverk er realistisk. Dybdeanalysen som vi vedlegger kortversjonen av, viser at det er store forskjeller i de ulike fagmiljøenes styrker og utfordringer. Det gjelder publiseringsvolum, kvalitet målt i andel nivå 2 publiseringer, publiseringsprofil knyttet til kjønn og alder. Eksempelvis kan det være to enheter som har samme nivå på publisering men der det for en enhet er de unge som har et høyt nivå kan det for en annen enhet være de eldste som publiserer mest. Av denne grunn er oppfølgingen av denne analysen aller viktigst på enhetene selv. Et meget hyggelig funn som er gjennomgående er at andelen som ikke publiserer er synkende. Dette kommer trolig som resultat av rettere oppfølging av denne gruppen. Inntekter fra Forskningsrådet Side 2

28 NFR inntektene har økt fra 667 millioner kroner i 2011 til 703 millioner kroner i Det er MED og MN som er de to dominerende fakultetene mht. inntekter fra Forskningsrådet. Disse to fakultetene sto for 2/3 av forskningsrådsinntektene i Utviklingen ved MED har imidlertid hatt en jevn nedadgående tendens siste årene. Styrets ambisjoner for NFR-inntekter er 720 mill. kroner i 2014, mens enhetenes prognoser ligger godt over med 850 mill. kroner for 2013 og 860 mill. kroner for Enhetens prognoser kan synes optimistisk, men styrets målsetning kan være oppnåelig. Hvis vi ser på utvikling så langt i år er NFR inntekter økt med 10 mill. kroner i forhold til samme tid i fjor. Sett i forhold til tidligere år vises det nå en vekst i NFR inntekter pr 1. tertial, hvor det de 3 siste årene har vært en nedgang i 1. tertialtallene. Grafene viser nominell utvikling. Inntekter fra EU EU-inntektene har hatt en ventet nedgang fra 89,9 millioner kroner i 2011 til 83,1 millioner kroner i EU-inntektene varierer en del fra år til år både fordi volumet er lite og tilslag på enkeltprosjekter dermed kan gi betydelige utslag, dernest pga. utbetalingsrutinene fra EU. MNfakultetet står for over halvparten av inntektene i Målet for 2014 på 100 millioner kroner synes å være innen rekkevidde. Det er likevel grunn til å anta at målet ikke vil kunne nås uten at fagmiljøene har særskilt fokus på det. Enhetenes prognoser ligger noe over styrets ambisjoner. Grafene viser nominell utvikling. Så langt i år er EU inntekter økt med 20 mill. kroner sammenlignet med samme tid i fjor. Dette er en positiv utvikling, og inntektene er betydelig høyere enn tidligere års inntekter per 1. tertial. Side 3

29 Studiepoeng per student Studiepoeng per student har gått vesentlig opp fra 2010 til 2011 fra 37,9 til 43,2 studiepoeng per student. Det skyldes i hovedsak en omlegging av studieadministrative rutiner knyttet til enkeltemnestudenter. Resultatet for 2012 er det en nedgang til 42,1. Styret har fastsatt ambisjoner for studiepoeng per student til 46 studiepoeng ved utgangen av Fakultetene har i forbindelse med utarbeidelse av sine lokale årsplaner fastsatt sine ambisjoner for studiepoeng per student. Når vi aggregerer fakultetenes ambisjoner kommer vi til et nivå på 43,1 studiepoeng per student. Styrets ambisjoner innfris således ikke. Fakultetene har både gjennomført og planlagt tiltak for bedring av studentenes gjennomføring, i tråd med UiOs årsplan. Tiltakene er i stor grad langsiktige. Gjennomgående gjelder det særlig førsteårs studenter på lavere grad, samt masterstudenter. På bachelorstudiene har flere fakulteter satset spesielt på faglig og sosial oppfølging av førsteårsstudentene. Det rapporteres om sosiale arrangementer for å bedre trivsel, ulike veiledningsog kurstilbud koblet til studiesituasjonen og studiets arbeidslivsrelevans, bedret studieinformasjon, strammere studieløp og styrket undervisning. Håndheving av progresjonsregler trekkes også frem. For masterstudiene viser særlig HF og SV til konkrete tiltak for å sikre at flere gjennomfører, og leverer til normert tid. Klare forventninger, tydelige frister og faglig oppfølging er viktige elementer her. Ved lav andel gjennomføring på normert tid er det også relevant å spørre om fakultetene har en programportefølje som i tilstrekkelig grad møter studentenes reelle ønsker og behov? Flere fakultetene adresserer også denne problemstillingen, og har for eksempel valgt å opprette årsenheter ved siden av bachelorstudiene, for å forsøke å møte ulike studentgruppers behov i et livslang læringperspektiv. Side 4

30 Gjennomstrømming PhD Antall avlagte doktorgrader økte fra 425 i 2011 til 511 i UiOs styringsindikatorer er knyttet til gjennomføringstiden. Her ser vi klare forbedringer fra netto gjennomføringstid på 3,9 år i 2011 til 3,5 år i 2012, men det er knyttet usikkerhet til tallgrunnlaget. Målet på 3,5 år er innenfor rekkevidde for mange av fagmiljøene. Andel utvekslingsstudenter Andelen utvekslingsstudenter lå i ,7%. En økning på 0,4% fra Andelen utvekslingsstudenter øker år for år, men utviklingen går så sakte at det neppe er realistisk å oppnå styrets mål for 2014 på 8 % utvekslingsstudenter av totalt antall studenter. 4.0 Årsverksutvikling 1. tertial 2013 Innenfor bevilgningsfinansiert virksomhet ved UiO ser vi en planlagt økning i antall førstestillinger samt nedgang i administrative stillinger og egenfinansierte stipendiatstillinger framover mot Dette er trender som er i tråd med vedtatte mål for Universitetet i Oslo. Antall årsverk 1 totalt pr 1. tertial 2013 er Dette er en nedgang på 78 årsverk fra Tabell for totale årsverk ved UiO perioden DBH DBH DBH SAP T1 Prognose Prognose Sum of antall årsverk Administrative stillinger Drift-, Vedl- og Støtte- og Andre stillinger Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger Førstestillinger Postdoktor Stipendiat Andre UFF-stillinger Grand Total Forholdstallet mellom adm.- og UFF stillinger 44/100 47/100 46/100 47/100 43/100 43/100 Tallene viser at antall førstestillinger er økt med 7 årsverk og de 5-årige prognosene viser en videre vekst i antall førstestillinger. Når det gjelder administrative årsverk er det en økning på 18 årsverk, hvor endringen i hovedsak ligger på fakulteter og tilsvarende enheter. Noe av endringen i administrative årsverk skyldes omkategorisering. De 5-årige prognosene viser også en ytterligere nedgang i administrative årsverk. 5.0 Økonomisk resultat og UiOs prognoser UiOs samlede ubrukte midler ihht internregnskapet 1. tertial 2016 er 1,009 mrd. kroner, nivået er redusert fra 1. tertial med 80 mill. kroner, mens det er en økning med 41 mill. kroner fra samme tid i fjor. 1 Årsverk er definert som stillingsprosent pr ansatt på måletidspunktet, tilfeldige svingninger kan oppstå og endringene må også sees i sammenheng med eventuelle organisasjonsendringer og gruppering av stillingstyper både historisk og fremover i tid. Side 5

31 For å beskrive nærmere nivået på ubrukte midler er status og endringer vist i en dekomponering hvor de vesentligste postene er identifisert. Dekomponering ubrukte midler ved UiO Ubrukte midler for bidragsprosjekter og oppdragsprosjekter på til sammen 685 mill. kroner er knyttet til konkrete aktive prosjekter og kan ikke omprioriteres. Endring siste tertial er marginal og nivået har over tid vært høyt og skyldes både forsinkelser i aktivitet og prosjekttildelinger på forskudd. Nivået er også et signal om at UiO må bli bedre til å planlegge, igangsette og gjennomføre prosjektaktivitetene, slik at de ubrukte midlene reduseres. Regnskapet viser at de fleste prosjektene avsluttes med positivt beløp eller balanse. Ubrukte midler for basisøkonomien er 324 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 70 mill. kroner siste tertial. Nedgangen i ubrukte midler knyttes i hovedsak til økt aktivitet ved enkelte fakulteter. Lønnsog driftskostnadene har økt mer enn inntektene ved sammenligning av nivå samme tid i fjor. Det er ingen vesentlig endring i ubrukte midler totalt sett ved sentraladministrative enheter. UiOs prognose UiOs prognose for ubrukte midler i perioden er nedjustert fra 3. tertial som følge av tiltak i fordelingen om økte investeringer til utstyr og vedlikehold/rehabilitering av bygg. Det er forøvrig lagt til grunn et stabilt nivå for ubrukte midler i prosjekter og i driften av enhetene. Styret vedtok for 2013 økte investeringer på 150 mill. kroner for å redusere vedlikeholdsetterslep. Disse er lagt inn med Side 6

32 kostnadseffekt for 2013 og I tillegg ligger det inne i prognosen 100 mill. kroner i investeringer, jfr forslag til fordeling Forutsatt gjennomføring av investeringene vil prognosen for UiO bank i 2014 være netto 376 mill. kroner. UiO bank viser nivået på styrets forhåndsdisponeringer til investeringer i bygg og utstyr. Nedbetalingsraten er satt til 50 mill. kroner pr år. Grafen under viser prognosene for de ulike elementene i UiOs basisøkonomi og nederste søyle viser nivået på UiO bank. Prognosen 2013 for ubrukte midler til bidrags- og oppdragsprosjekter er 675 mill. kroner øremerket konkrete aktive prosjekter. Enheter med økonomiske utfordringer Samlet sett vurderes risiko i forhold til finansiell kontroll som lav ved UiO. Det er imidlertid enkelte enheter som har økonomiske utfordringer og som universitetsledelsen har særskilt oppmerksomhet på. Det teologiske fakultet (TF) har et merforbruk, men følger planen om balanse i Universitetsbibliotektet (UB) har et krav om balanse i driftsøkonomien innen Tallene per 1. tertial og den 5-årige prognosen tilsier nå at UB vil kunne oppfylle dette kravet. Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet (MN) har totalt sett en solid økonomi, men der er enkelte enheter som nå akkumulerer underskudd. Side 7

33 6.0 Nærmere om den enkelte enhet Enhetsdelen dette tertialet inneholder kun en kort omtale av fakultetenes økonomisk status med fokus på vesentlige endringer fra årsskiftet og vesentlige endringer i enhetenes 5-årige prognoser. Det teologiske fakultet (TF) TF har 2,7 mill. kroner i akkumulert merforbruk ved utgangen av 1.tertial, noe som er i samsvar med tilsvarende periodisert budsjett. Prognosen for året viser 1 mill. kroner i akkumulert merforbruk, og fakultetet har forbedret sin 5-årige prognose og ligger godt an til å nå det avtalte målet om budsjettbalanse ved utgangen av Enhet: TEOL Resultat Ambisjoner Styrets resultatindikatorer Studiepoeng per heltidsekv. 34,8 38,1 32,5 Andel utvekslingstudenter 3 % 4 % 5 % Gjennomstrømming Phd 3,6 3,8 3,5 NFR inntekter (mill. kroner) EU inntekter (mill. kroner) -4-2 Publikasjonspoeng per vit. årsverk 2,4 2,1 1,6 Resultat Resultat Resultat Prognoser Nøkkeltall T T T T Totale inntekter - Basis Årsverk totalt - Basis herav førstestillinger herav postdoc-stillinger herav stipendiatstillinger herav adm årsverk herav midlertidige årsverk na na Årsverk totalt - Prosjekter Det Teologiske Fakultet Resultatutvikling - regnskap og årprognoser T T Basis Prosjekt Total Økonomi T T Basis Bidrag Oppdrag Prosjekt Total Side 8

34 Det juridiske fakultet (JUR) Den økonomiske situasjonen ved fakultetet er god. Basisøkonomien er forbedret med 5 mill. kroner siden årsskiftet, og ligger nå på rundt 20 mill. kroner i akkumulerte ubrukte midler. Fakultetet rapporterer at risikoen knyttet til prosjektporteføljen er noe redusert sammenlignet med rapportering ved utgangen av Tre prosjekter er forventet avsluttet med et samlet underskudd på om lag 1.7 mill. kroner. Den 5- årige prognosen er uendret. Enhet: JUR Resultat Ambisjoner Styrets resultatindikatorer Studiepoeng per heltidsekv. 49,3 45,0 42,5 Andel utvekslingstudenter 5 % 6 % 6 % Gjennomstrømming Phd 3,3 3,4 3,5 NFR inntekter (mill. kroner) EU inntekter (mill. kroner) Publikasjonspoeng per vit. årsverk 1,9 1,6 1,7 Resultat Resultat Resultat Prognoser Nøkkeltall T T T T Totale inntekter - Basis Årsverk totalt - Basis herav førstestillinger herav postdoc-stillinger herav stipendiatstillinger herav adm årsverk herav midlertidige årsverk na na Årsverk totalt - Prosjekter Det Juridiske Fakultet Resultatutvikling - regnskap og årprognoser T T Basis Prosjekt Total Økonomi T T Basis Bidrag Oppdrag Prosjekt Total Side 9

35 Det medisinske fakultet (MED) MED har en sunn basisøkonomi med 40 mill. kroner i akkumulerte ubrukte midler ved utgangen av 1. tertial. Fakultetet har imidlertid en nedgang på 16 mill. kroner i ubrukte midler sammenlignet med utgangen av 2012, noe som skyldes dels økte investeringer og dels feilaktige overføringer til eksternt finansierte prosjekter. Fakultetet har 100 mill. kroner i eksterne inntekter per 1.tertial, noe som er 50 mill. kroner mindre enn budsjettert for tilsvarende periode. Avvikene er av midlertidig karakter. Prognosen for året viser at MED går mot 42 mill. kroner i akkumulerte ubrukte midler ved utgangen av Den 5-årige prognosen er forbedret siden forrige rapportering. Enhet: MED Resultat Ambisjoner Styrets resultatindikatorer Studiepoeng per heltidsekv. 48,0 48,3 - Andel utvekslingstudenter 9 % 8 % 8 % Gjennomstrømming Phd 4,0 3,5 3,5 NFR inntekter (mill. kroner) EU inntekter (mill. kroner) Publikasjonspoeng per vit. årsverk 1,1 1,1 1,3 Resultat Resultat Resultat Prognoser Nøkkeltall T T T T Totale inntekter - Basis Årsverk totalt - Basis herav førstestillinger herav postdoc-stillinger herav stipendiatstillinger herav adm årsverk herav midlertidige årsverk na na Årsverk totalt - Prosjekter (Multiple Items) Resultatutvikling - regnskap og årprognoser T T Basis Prosjekt Total Økonomi T T Basis Bidrag Oppdrag Prosjekt Total Side 10

36 Det humanistiske fakultet (HF) Den økonomiske situasjonen ved HF er god, og viser et akkumulert mindreforbruk på rundt 15 mill. kroner ved utgangen av 1. tertial. Prognosen for året viser nå 26 mill. kroner i akkumulerte ubrukte midler og er vesentlig forbedret siden forrige rapportering. Årsaken til denne justeringen er hovedsakelig reduserte personalkostnader pga forsinkelser i ansettelser. Enhet: HF Resultat Ambisjoner Styrets resultatindikatorer Studiepoeng per heltidsekv. 37,7 37,4 - Andel utvekslingstudenter 7 % 8 % 8 % Gjennomstrømming Phd 4,6 3,2 3,5 NFR inntekter (mill. kroner) EU inntekter (mill. kroner) -3-1 Publikasjonspoeng per vit. årsverk 1,4 1,3 1,4 Resultat Resultat Resultat Prognoser Nøkkeltall T T T T Totale inntekter - Basis Årsverk totalt - Basis herav førstestillinger herav postdoc-stillinger herav stipendiatstillinger herav adm årsverk herav midlertidige årsverk na na Årsverk totalt - Prosjekter Det humanistiske fakultet Resultatutvikling - regnskap og årprognoser T T Basis Prosjekt Total Økonomi T T Basis Bidrag Oppdrag Prosjekt Total Side 11

37 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN) MN-fakultet har 31 mill. kroner i akkumulerte ubrukte midler ved utgangen av 1. tertial. Dette er 35 mill. kroner mindre enn ved utgangen av Prognosen for året tilsier et nivå på akkumulerte ubrukte midler på 30 mill. kroner ved utgangen av 2013, som forventes økt til 50 mill. kroner i langtidsperioden. Institutt for informatikk (IFI) har et akkumulert merforbruk på 20,6 mill. kroner per 1. tertial, en økning på 6 mill. kroner sammenlignet med utgangen av Dette er bekymringsfullt og det forutsettes at fakultetet følger opp instituttets økonomi for å sikre balanse. Enhet: MN Resultat Ambisjoner Styrets resultatindikatorer Studiepoeng per heltidsekv. 41,3 39,9 38,2 Andel utvekslingstudenter 5 % 5 % 8 % Gjennomstrømming Phd 3,6 3,5 3,5 NFR inntekter (mill. kroner) EU inntekter (mill. kroner) Publikasjonspoeng per vit. årsverk 1,1 1,2 1,1 Resultat Resultat Resultat Prognoser Nøkkeltall T T T T Totale inntekter - Basis Årsverk totalt - Basis herav førstestillinger herav postdoc-stillinger herav stipendiatstillinger herav adm årsverk herav midlertidige årsverk na na Årsverk totalt - Prosjekter Det Matematisk-Naturvitenskapelige Fak Resultatutvikling - regnskap og årprognoser T T Basis Prosjekt Total Økonomi T T Basis Bidrag Oppdrag Prosjekt Total Side 12

38 Det odontologiske fakultet (OD) Fakultet har et akkumulert merforbruk på 2,4 mill. kroner ved utgangen av 1. tertial, og skyldes hovedsakelig forsinkelser i inntekter fra Helsedirektoratet. Prognosen for året viser et akkumulert merforbruk på 1,5 mill. kroner, et merforbruk som fortsetter i langtidsperioden. OD må foreta endringer som sikrer en 5-årig prognose i balanse. Enhet: OD Resultat Ambisjoner Styrets resultatindikatorer Studiepoeng per heltidsekv. 53,0 49,2 53,4 Andel utvekslingstudenter 3 % 5 % 5 % Gjennomstrømming Phd 4,0 2,8 4,0 NFR inntekter (mill. kroner) EU inntekter (mill. kroner) Publikasjonspoeng per vit. årsverk 0,7 0,8 1,0 Resultat Resultat Resultat Prognoser Nøkkeltall T T T T Totale inntekter - Basis Årsverk totalt - Basis herav førstestillinger herav postdoc-stillinger herav stipendiatstillinger herav adm årsverk herav midlertidige årsverk na na Årsverk totalt - Prosjekter Det Odontologiske Fakultet Resultatutvikling - regnskap og årprognoser T T Basis Prosjekt Total Økonomi T T Basis Bidrag Oppdrag Prosjekt Total Side 13

39 Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) Den økonomiske situasjonen ved SV er god, og viser 29 mill. kroner i akkumulert mindreforbruk per 1. tertial. Prognosen for året er oppjustert fra 14 mill. kroner til 21 mill. kroner i akkumulert mindreforbruk. De femårige prognosene viser at ubrukte midler vil øke til vel 52 mill. kroner i perioden. Dette skyldes økte inntekter til studieplasser på PSI og spesielt økte resultatinntekter for tildelte EU-prosjekter. Fakultetet prioriterer planarbeidet for å utnytte dette økte handlingsrommet i tråd med strategisk plan i perioden. Enhet: SV Resultat Ambisjoner Styrets resultatindikatorer Studiepoeng per heltidsekv. 42,5 42,7 40,2 Andel utvekslingstudenter 9 % 10 % 11 % Gjennomstrømming Phd 3,8 3,7 3,5 NFR inntekter (mill. kroner) EU inntekter (mill. kroner) Publikasjonspoeng per vit. årsverk 1,6 1,4 1,6 Resultat Resultat Resultat Prognoser Nøkkeltall T T T T Totale inntekter - Basis Årsverk totalt - Basis herav førstestillinger herav postdoc-stillinger herav stipendiatstillinger herav adm årsverk herav midlertidige årsverk na na Årsverk totalt - Prosjekter Det Samfunnsvitenskapelige Fakultet Resultatutvikling - regnskap og årprognoser T T Basis Prosjekt Total Økonomi T T Basis Bidrag Oppdrag Prosjekt Total Side 14

40 Det utdanningsvitenskapelige fakultet (UV) UV har et akkumulert mindreforbruk på 12,2 mill. kroner per 1.tertial. Prognosen viser at dette vil øke til 16,6 mill. kroner ved utgangen av året. Den 5-årige prognosen er uendret siden forrige rapportering med ca 8 mill. kroner i akkumulerte ubrukte midler ved utgangen av perioden. Enhet: UV Resultat Ambisjoner Styrets resultatindikatorer Studiepoeng per heltidsekv. 45,3 45,1 41,3 Andel utvekslingstudenter 3 % 3 % 6 % Gjennomstrømming Phd 3,6 3,0 3,5 NFR inntekter (mill. kroner) EU inntekter (mill. kroner) Publikasjonspoeng per vit. årsverk 1,2 1,3 1,3 Resultat Resultat Resultat Prognoser Nøkkeltall T T T T Totale inntekter - Basis Årsverk totalt - Basis herav førstestillinger herav postdoc-stillinger herav stipendiatstillinger herav adm årsverk herav midlertidige årsverk na na Årsverk totalt - Prosjekter Utdanningsvitenskapelig Fakultet Resultatutvikling - regnskap og årprognoser T T Basis Prosjekt Total Økonomi T T Basis Bidrag Oppdrag Prosjekt Total Side 15

41 Kulturhistorisk museum (KHM) KHM har et akkumulert mindreforbruk på 1,4 mill. kroner per 1. tertial, som forventes å øke til 11 mill. kroner i akkumulerte ubrukte midler ved utgangen av året. Den 5-årige prognosen til KHM viser balanse. Enhet: KHM Resultat Ambisjoner Styrets resultatindikatorer Studiepoeng per heltidsekv Andel utvekslingstudenter 0 % 0 % 0 % Gjennomstrømming Phd NFR inntekter (mill. kroner) EU inntekter (mill. kroner) -1-3 Publikasjonspoeng per vit. årsverk 1,8 1,5 1,4 Resultat Resultat Resultat Prognoser Nøkkeltall T T T T Totale inntekter - Basis Årsverk totalt - Basis herav førstestillinger herav postdoc-stillinger herav stipendiatstillinger herav adm årsverk herav midlertidige årsverk na na Årsverk totalt - Prosjekter Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Resultatutvikling - regnskap og årprognoser T T Basis Prosjekt Total Økonomi T T Basis Bidrag Oppdrag Prosjekt Total Side 16

42 Naturhistorisk museum (NHM) Den økonomiske situasjonen vurderes som god. Ved utgangen av 1. tertial hadde NHM et akkumulert mindreforbruk på 13,5 mill. kroner, en forbedring på rundt 3 mill. kroner fra utgangen av Gitt denne utviklingen er det usikkert om museet vil ha balanse i økonomien ved utgangen av året som prognosen viser. Enhet: NHM Resultat Ambisjoner Styrets resultatindikatorer Studiepoeng per heltidsekv Andel utvekslingstudenter 0 % 0 % 0 % Gjennomstrømming Phd NFR inntekter (mill. kroner) EU inntekter (mill. kroner) Publikasjonspoeng per vit. årsverk 0,7 1,0 1,3 Resultat Resultat Resultat Prognoser Nøkkeltall T T T T Totale inntekter - Basis Årsverk totalt - Basis herav førstestillinger herav postdoc-stillinger herav stipendiatstillinger herav adm årsverk herav midlertidige årsverk na na Årsverk totalt - Prosjekter Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Resultatutvikling - regnskap og årprognoser T T Basis Prosjekt Total Økonomi T T Basis Bidrag Oppdrag Prosjekt Total Side 17

43 Sentrene Den økonomiske status for sentrene samlet (inklusive Apollon og Uniforum) er god. Sentrenes totaløkonomi viser et resultat på 62,5 mill. kroner i ubrukte midler, fordelt med 14,5 mill. kroner på basis og 48 mill. kroner på prosjekter. Prognosekvaliteten for sentrene samlet er en utfordring. De 5-årige prognosene for sentrene viser en betydelig negativ utvikling. Dette må sees i sammenheng med Molecular life science (MLS) og den midlertidige finansieringen av The National Council of Childhood and Motherhood (NCCM). Sentrene må foreta endringer som sikrer en 5-årig prognose i balanse. Enhet: Sentre Resultat Ambisjoner Styrets resultatindikatorer Studiepoeng per heltidsekv Andel utvekslingstudenter 0 % 0 % 0 % Gjennomstrømming Phd NFR inntekter (mill. kroner) EU inntekter (mill. kroner) -5 Publikasjonspoeng per vit. årsverk 0,0 1,1 - Resultat Resultat Resultat Prognoser Nøkkeltall T T T T Totale inntekter - Basis Årsverk totalt - Basis herav førstestillinger herav postdoc-stillinger herav stipendiatstillinger herav adm årsverk herav midlertidige årsverk na na Årsverk totalt - Prosjekter Enheter under kollegiet Resultatutvikling - regnskap og årprognoser T T Basis Prosjekt Total Økonomi T T Basis Bidrag Oppdrag Prosjekt Total Side 18

44 Universitetsbiblioteket (UB) Den økonomiske utviklingen ved UB har vært stabil siden forrige rapportering, mens prognosen viser et akkumulert merforbruk på 4 mill. kroner ved utgangen av året. Det er imidlertid ikke noe i regnskaper og de 5-årige prognosene som tilsier at UB ikke vil oppfylle kravet om å ha et driftsbudsjett i balanse i løpet av 2015 og at det vil holdes i balanse i ett femårsperspektiv. Resultat Resultat Resultat Prognoser Nøkkeltall T T T T Totale inntekter - Basis Årsverk totalt - Basis herav førstestillinger herav postdoc-stillinger herav stipendiatstillinger herav adm årsverk herav midlertidige årsverk na na Årsverk totalt - Prosjekter Universitetsbiblioteket Resultatutvikling - regnskap og årprognoser T T Basis Prosjekt Total Økonomi T T Basis Bidrag Oppdrag -123 Prosjekt Total Side 19

45 Sentraladministrasjonen (inkl. EA og USIT) I forbindelse med IHR er det brukt vesentlig tid til ny organisering av sentraladministrasjonen. Dette har krevd mye ressurser, og enkelte prosesser knyttet til satsinger har ikke kunnet prioriteres som opprinnelig planlagt. Driften forløper som forventet. Det er besluttet å frigjøre 50 mill. kroner til primæraktiviteten innen utgangen av 2014, og midlene frigjøres ved å foreta rammekutt i sentraladministrasjonens avdelingers egen drift. Enhetene har i sine budsjetter gjennomført innsparingsgrep både i form av nedbemanning og reduksjon på driftskostnader. Det er fortsatt behov for at enhetene iverksetter ytterligere tiltak for å gå i balanse i langtidsbudsjettperioden. SA7 Økonomien for SA7 deles inn i drift, midlertidige satsinger/varige øremerkinger og annen drift (øremerket aktivitet). Samlet viser regnskapet et akkumulert mindreforbruk pr 1.tertial 2013 på 19 mill. kroner, en økning på 34,5 mill. kroner sammenlignet med utgangen av Dette skyldes i hovedsak periodiseringer og at aktiviteter vil bli gjennomført senere i Resultat Resultat Resultat Prognoser Nøkkeltall T T T T Totale inntekter - Basis Årsverk totalt - Basis herav førstestillinger herav postdoc-stillinger herav stipendiatstillinger herav adm årsverk herav midlertidige årsverk na na Årsverk totalt - Prosjekter Sentraladministrasjonen Resultatutvikling - regnskap og årprognoser T T Basis Prosjekt Total Økonomi T T Basis Bidrag Oppdrag Prosjekt Total Side 20

46 Eiendomsavdelingen (EA) Totaløkonomien viser et akkumulert mindreforbruk så langt i 2013 på 185 mill. kroner. Mindreforbruket er i all hovedsak knyttet til ombyggingsprosjekter, satsinger og øremerkede prosjekter. Prognosen (grafen) for EA er ikke oppdatert og i tråd med forventet økonomisk utvikling. Ved utgangen av 2013 forventer EA et nivå på ubrukte midler på ca 140 mill. kroner. Det er fastsatt en ny økonomistruktur for eiendomsavdelingen med virkning fra 2013, men det har ikke vært mulig å implementere denne i forbindelse med rapporteringen pr 1. tertial. Resultat Resultat Resultat Prognoser Nøkkeltall T T T T Totale inntekter - Basis Årsverk totalt - Basis herav førstestillinger herav postdoc-stillinger herav stipendiatstillinger herav adm årsverk herav midlertidige årsverk na na Årsverk totalt - Prosjekter Teknisk Avdeling Resultatutvikling - regnskap og årprognoser T T Total Økonomi T T Total Side 21

47 USIT Totaløkonomien for USIT viser et akkumulert mindreforbruk så langt i regnskapet på 9 mill. kroner. Hovedårsaken til endringen fra årsskiftet er forsinket fakturering av salgstjenestene. Prognosen for 2013 er på 28 mill. kroner, fordelt på hhv rammestyrt aktivitet med 12 mill. kroner og øremerket aktivitet med 16 mill. kroner. Den 5-årige prognosen viser et akkumultert merforbruk som skyldes økte lønnskostnader som foreløpig ikke er dekket inn. USIT må foreta endringer som sikrer en 5-årig prognose i balanse. Resultat Resultat Resultat Prognoser Nøkkeltall T T T T Totale inntekter - Basis Årsverk totalt - Basis herav førstestillinger herav postdoc-stillinger herav stipendiatstillinger herav adm årsverk herav midlertidige årsverk na na Årsverk totalt - Prosjekter (Multiple Items) Resultatutvikling - regnskap og årprognoser T T Total Økonomi T T Total Side 22

48 Vedlegg 1 til Virksomhetrappport per 1. tertial 2013 Resultater v/uio Fakulteter og museer ved UiO har satt seg mål for 2014 på utvalgte resultatområder. Med noen få unntak er enhetene på god vei til å nå disse målene. I dette notatet fokuserer vi på resultater innenfor seks områder: 1. Publikasjonspoeng per vitenskapelig årsverk 2. Forskningsrådsinntekter 3. EU-inntekter 4. Netto gjennomføringstid for ph.d. 5. Studiepoeng per student (heltidsekvivalent) 6. Andel utvekslingsstudenter av registrerte studenter På disse seks områdene har fakulteter, museer og andre enheter på tilsvarende nivå satt seg mål for Vi er i dette notatet opptatt av utsiktene til å nå målene og gir tidsserier og vurderinger for alle enheter på hvert av de seks områdene og oppsummert i tabellform (kap. 2 7). Det er også relevant å se UiOs posisjon sammenliknet med de to andre store, norske universitetene NTNU og UiB (kap. 1). Fakulteter etc. ved UiO er av svært ulik størrelse, og fagenes egenart gjør at forutsetningene for å oppnå resultater, vil være forskjellige. Vi gir tall per enhet for hvert resultatområde, men har ikke til hensikt å sammenlikne resultater mellom ulike fagområder. Det er viktigere å studere resultatene over tid for hver enkelt enhet. Mot slutten av notatet (kap. 8) omtaler vi de bevilgningsmessige konsekvensene av de resultatene UiO oppnår. Alle seks resultatområder inngår i den nasjonale finansieringsmodellen riktignok med rene volumtall, dvs. antall publikasjonspoeng, doktorgrader, studiepoeng og utvekslingsstudenter i tillegg til inntektene fra Forskningsrådet og EU. Aller først gir vi imidlertid noen tall for alle åtte norske universiteter. 1 Resultater ved norske universiteter Figur 1 Resultater 2012 ved norske universiteter Med resultater mener vi her publikasjonspoeng per vitenskapelig årsverk (verdier på den vannrette aksen) og studiepoeng per student (verdier på den loddrette aksen). Hvert universitet er registrert med et verdipar som viser nivået i 2012 for disse to områdene. Alle data er hentet fra DBH. UiOs plassering i figuren innebærer en verdi for publikasjonspoeng per vit. årsverk på 1,26 og en verdi for studiepoeng per student på 42,26. Gjennomsnittet for de norske universitetene er gitt ved de grå linjene som danner et kors i figuren og er på hhv. 1,04 og 43,26. UiO er best i landet på publikasjonspoeng og under gjennomsnittlig på studiepoeng slik disse kjerneoppgavene her er målt. Ett universitet, NTNU, befinner seg i øvre høyre kvadrant med verdier bedre enn gjennomsnittet på begge de undersøkte dimensjonene. To universite- Resultatanalyse_UiO_ docx Per Heitmann, 3. juni 2013

49 ter, NTNU og UMB, har forbedret seg ganske kraftig fra 2011 til Figur 3 Publikasjonspoeng Korrelasjonen mellom de to datasettene er 0,00 (jf. den røde trendlinja i figuren) som innebærer at det ikke er noen som helst sammenheng mellom resultater på de to kjerneområdene. Om vi utelater det nyeste universitetet (UiN) fra datasettet, blir korrelasjonen ganske entydig negativ (- 0,81), som innebærer at det er utypisk å gjøre det godt samtidig innenfor forskning og utdanning. 1 Man kan alternativt måle også avlagte studiepoeng mot ressursinnsats i form av vitenskapelige årsverk. 2 Det har vi gjort i figur 2 nedenfor, og bildet blir en del annerledes enn i figur 1 ved at UiO forbedrer sin relative posisjon. Figur 2 Resultater 2012 målt mot innsatsfaktorer Selv om UiO har hatt god vekst fra 2005 til 2012 mht. antall publikasjonspoeng, er utviklingen enda bedre både for NTNU og øvrige universiteter. Det har konsekvenser for bevilgningsnivået som vi skal se seinere. Figur 4 Forskningsrådsinntekter De neste figurene gir tidsserier for hvert av de tre store, norske universitetene samt øvrige universiteter samlet på hvert av de seks områdene vi er opptatt av. Vi presenterer bare rene volumtall for hvert av de seks resultatområdene. 1 «Å gjøre det godt» handler i denne sammenheng lite om kvalitet; mer om kvantitet. Forskjellen mellom forskning og utdanning bekreftes for øvrig langt på vei i Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport for UoHsektoren. 2 Alle data er også her hentet fra DBH, men vi gjør oppmerksom på at definisjonen av vitenskapelig årsverk er forskjellig avhengig av resultatområde forskning og utdanning. Vi viser til beskrivelse på DBHs nettsider vedr. Kunnskapsdepartementets styringsparametre. UiO og NTNU er nesten jevnstore når det gjelder inntekter fra Forskningsrådet og vel 50 % større enn UiB. Målt per vitenskapelig årsverk er de tre universitetene imidlertid ganske like. Side 2

50 Figur 5 EU-inntekter Figur 7 Studiepoeng EU-inntektene varierer en del fra år til år både fordi volumet er relativt lite og tilslag på enkeltprosjekter dermed kan gi betydelige utslag, dernest pga. utbetalingsrutinene fra EU. Figur 6 Doktorgrader Utviklingen mht. avlagte studiepoeng er helt annerledes enn det vi ser for forskningsresultater (figurene 3 6). Trenden er nedadgående både for UiO og UiB, og summen av øvrige universiteter gir høyere tall enn for noe annet enkeltuniversitet i motsetning til resultatene innenfor forskning (der de tre store universitetene gjennomgående hver for seg har høyere tall enn summen av øvrige universiteter). Figur 8 Utvekslingsstudenter Selv om det er netto gjennomføringstid i den organiserte doktorgradsutdanningen som er innholdet i resultatindikatoren, antar vi at det kan være interessant også å se på tallene for antall doktorgrader per år. I 2012 passerte UiO 500 avlagte doktorgrader for første gang etter forrige toppår i 2008 med 435. Antallet utvekslingsstudenter vokser jevnt. Side 3

51 2 Publikasjonspoeng Figur 9 Publikasjonspoeng per vitenskapelig årsverk sammensatt og komplekst, særlig om formålet med gjennomgangen er å iverksette tiltak for endring. Målsettinger og tiltak må være lokalt tilpasset og forankret. Målet i 2014 for UiO totalt sett har Universitetsstyret vedtatt et mål på 1,30 publikasjonspoeng per vitenskapelig årsverk er markert med en lyseblå boks helt til høyre i figuren. Summen av fakultetenes/museenes innspill innebærer imidlertid et noe lavere resultat; totalt sett 1,26 publikasjonspoeng per vitenskapelig årsverk. Forskningsadministrativ avdeling har, sammen med Økonomi- og planavdelingen, våren 2013 utarbeidet et eget notat om publikasjonspoeng. Denne gjennomgangen, som også legges fram for universitetsledelsen og styret, peker bl.a. på: Variasjon både mellom fagmiljøer og internt i fagmiljøene, ved at mange publiserer mye. Alder og kjønn er bakgrunnsvariable som mange steder har stor betydning for publiseringsomfanget. Uttelling i publiseringsmodellen gjennom publikasjonspoeng, der vi særlig stiller spørsmål ved forskjellene mellom humaniora og helsefag. Ulike faglige tradisjoner, personlige karakteristika og publiseringsmodellens virkemåte er altså forhold som kan bidra til å forklare og utdype forskjeller når vi ser på resultatindikatoren publikasjonspoeng per vitenskapelig årsverk. Det gjør bildet Side 4

52 3 Forskningsrådsinntekter En tidligere analyse av forskningsrådsinntektene ved UiO, utarbeidet av Forskningsadministrativ avdeling i samarbeid med Økonomi- og planavdelingen, viste at forskningsrådsfinansierte prosjekter ser ut til å bli stadig større, omfatte flere fagmiljøer i samarbeid og legge stadig større vekt på samfunnsmessig nytte og relevans. Det er en utvikling der UiO ikke alltid henger like godt med som øvrige universiteter. Her fokuseres det på målene for Universitetsstyret har fastsatt et mål for UiO på 737 mill. kroner når det gjelder forskningsrådsinntekter. Figur 10 Forskningsrådsinntekter UiO samme periode for MED er vesentlig høyere 38 % men likevel ikke på et høyere nivå enn i For MN snakker vi om en vekst fra 2005 til 2014 på over 40 %. Også Det humanistiske fakultet (HF), Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) og Det juridiske fakultet (JUR) har betydelige inntekter fra Forskningsrådet. Prosentuelt er ambisjonene for 2014 størst ved JUR. HFs mål i 2014 ligger imidlertid lavere enn faktiske inntekter i både 2011 og Også SV overoppfyller i 2012 sitt eget mål. UiOs mål for 2014 er godt innenfor rekkevidde, særlig hvis MED øker sine inntekter fra NFR. 4 EU-inntekter Figur 11 EU-inntekter UiO Vi ser at to fakulteter MED og MN er helt dominerende mht. inntekter fra Forskningsrådet. Disse to fakultetene står for omtrent av forskningsrådsinntektene. Utviklingen og ambisjonene for 2014 er imidlertid svært forskjellige for de to fakultetene: For MN representerer 2014-målet en vekst fra nivået i 2012 på omtrent 4 %. Vekstmålet i Igjen er det MED og MN som dominerer bildet med av EU-inntektene. Ellers er det mest slående trekket at EU-inntektene varierer ganske mye fra år til år. Det er derfor en vanskelig indikator å følge. Side 5

53 Målet for MN i 2014 representerer et nivå på høyde med årene 2009, 2011 og 2012, som er betydelig høyere enn nivået i årene samt For MED betyr målet i 2014 en vekst i EU-inntekter på over 70 % fra 2012 og omtrent en fordobling fra gjennomsnittet i årene Også for flere av de andre fakultetene og museene er målet betydelig høyere enn dagens nivå. Bedringen i gjennomføringstid de siste to årene antas å henge sammen med fakultetenes mangeårige arbeid for å forbedre fullføringsgrad og-tid. Det er trolig at dette arbeidet begynner å bære frukter. Figur 12 Tall for netto gjennomføringstid PhD Gjennomføringstid PhD For SV, derimot, har tildelingen av 3 ERC-grants i 2012 medført betydelig høyere EU-inntekter. Fakultetet overoppfyller sitt mål med mer enn 100 %. Målet for mill. kroner for hele UiO ligger vel 20 % over realiserte EU-inntekter i Det er grunn til å anta at målet ikke vil kunne nås uten at fagmiljøene har særskilt fokus på det representerer også et mellomår ved at 7. rammeprogram utfases og et nytt skal på plass. Realistisk vurdert vil EU-inntekten i 2014 synke betydelig, sammenliknet med 2012 og Netto gjennomføringstid PhD Tallene for netto gjennomføringstid i den organiserte doktorgradsutdanningen er hentet fra DBH. De er usikre når det gjelder kvaliteten, se nedenfor. Vi velger likevel å vise dem og også synliggjøre det styrevedtatte målet for 2014 som er en gjennomføringstid på 3,5 år bl.a. for å vise at det nok er humaniora samt SV som synes å ha de største utfordringene når det gjelder å nå målet. Når det gjelder datakvaliteten, vil vi peke på følgende forhold: DBH-tallene omfatter kun UiOtilsatte stipendiater i 2012 innebærer det at tallene bare gjelder 232 av de 511 som faktisk oppnådde en doktorgrad ved UiO. Ved MED og SV er mindre enn halvparten av doktorgradene i 2012 med i DBHs tallgrunnlag, ved TEOL, JUR, MN og UV er det mellom 30 og 40 % som ikke er med. I tillegg er det utfordringer knyttet til datakvaliteten når det gjelder startdato for doktorgradsarbeidet, spesielt sykehuslegene. 6 Studiepoeng per student (heltidsekvivalent) I flere år har NTNU og UiB hatt stabile tall rundt 43 studiepoeng per student og med UiO opp mot 20 % etter. En nærmere analyse av tallene har tidligere vist at forskjellen i stor grad skyldes UiOs høye antall enkeltemnestudenter som kun følger ett emne per semester. De studieadministrative rutinene ble i 2011 lagt om slik at enkeltemnestudenter nå er registrert som deltidsstudenter i tråd med gjennomsnittlig emnestørrelse ( av et fulltidsstudium). UiO kom med dette opp på omtrent samme nivå som UiB og nesten på gjennomsnittet av norske universiteter i For indikatoren studiepoeng per student (heltidsekvivalent) ble mål for 2014 fastsatt av styret til Side 6

54 46,0 studiepoeng per student. Da målet ble fastsatt, var vi kjent med 2011-tallene på 43,1 studiepoeng per student ved UiOs fakulteter samlet. Målet tilsvarte da en økning på 6,5 % fra 2011 i antall studiepoeng gitt samme studenttall i 2014 som i I 2012 er tallene lavere; gjennomsnittlig ved fakultetene avlegges 42,1 studiepoeng per student. Figur 13 Studiepoeng per student Innenfor eksisterende ramme vil det likevel være rom for å iverksette tiltak for å forbedre studiepoengproduksjonen per student. Tiltakene må basere seg på kunnskap om studenter og studieforløp i de ulike fagmiljøene, og de må tilpasses deretter. Potensialet for en økning i antall avlagte studiepoeng er forskjellig fra fagmiljø til fagmiljø. Noen har, og forventes å ha, høyere studiepoengproduksjon per student enn 46,0 og noen ha lavere. Det kan erfaringsmessig stilles høyere forventninger til fakulteter med stort islett av stramme studieløp og høy finansieringskategori. Fakultetene har både gjennomført og planlagt tiltak for bedring av studentenes gjennomføring, i tråd med UiOs årsplan. Tiltakene er i stor grad langsiktige. Gjennomgående gjelder det særlig førsteårs studenter på lavere grad, samt masterstudenter. UiOs heltidsstudenter avlegger studiepoeng tilsvarende i snitt 70 % av full progresjon. Det er ikke et realistisk mål at antall avlagte studiepoeng per student skal ligge på 60 per år (100% prograsjon), selv ikke for heltidsstudenter: Programstudenter kan ha legitime grunner til fravær og forsinkelser i studiene, f.eks. sykdom. Det vil alltid være en viss strykprosent blant eksamenskandidatene ved en institusjon med høye faglige krav. I et livslang læring -perspektiv tar mange studenter i realiteten videreutdanning ved siden av jobb, og velger lavere gjennomføringsgrad for programmet innenfor rammen av hva forskriften tillater. På bachelorstudiene har flere fakulteter satset spesielt på faglig og sosial oppfølging av førsteårsstudentene. Det rapporteres om sosiale arrangementer for å bedre trivsel, ulike veilednings- og kurstilbud koblet til studiesituasjonen og studiets arbeidslivsrelevans, bedret studieinformasjon, strammere studieløp og styrket undervisning. Håndheving av progresjonsregler trekkes også frem. For masterstudiene viser særlig HF og SV til konkrete tiltak for å sikre at flere gjennomfører, og leverer til normert tid. Tettere oppfølging gjennom kare forventninger, tydelige frister og faglig oppfølging er viktige elementer her. Ved lav andel gjennomføring på normert tid er det også relevant å spørre om fakultetene har en programportefølje som i tilstrekkelig grad møter studentenes reelle ønsker og behov? Flere fakultetene adresserer også denne problemstillingen, og har for eksempel valgt å opprette årsenheter ved siden av bachelorstudiene, for å forsøke å møte ulike studentgruppers behov i et livslang læringperspektiv. Fakultetene har spilt inn egne mål som innebærer at antall studiepoeng per student ender på 43,1 i 2014 på nivå med resultatet i På denne Side 7

55 måten kan man konstatere et betydelig avvik mellom det styrefastsatte målet og fakultetenes lokalt fastsatte mål. Det er lite sannsynlig at UiO når målet om 46 studiepoeng i En slik forbedring vil kreve et betydelig løft for de store fakultetene, og de endringer som iverksettes for bedre oppfølging av studentene har et mer langsiktig perspektiv. 7 Utvekslingsstudenter Indikatoren som gjelder utvekslingsstudenter, måler antallet utvekslingsstudenter som andel av antall registrerte studenter (høsttall for registrerte studenter). Tallene (og figuren se over) gir et noe sammensatt bilde, men det er relativt tydelig at de fleste fagmiljøene kan vise til økende andel utvekslingsstudenter. I perioden har det videre skjedd en liten, men tydelig, forskyvning når det gjelder forholdet mellom utreisende og innreisende studenter: Det var en liten overvekt av utreisende studenter først i perioden (2005 og 2006). I 2010 og 2011, derimot, er andelen innreisende studenter tett oppunder 60 %. Antallet utvekslingsstudenter er særlig stort ved de fire fakultetene MED, HF, MN og SV. Omtrent 3 av 4 utvekslingsstudenter er registrert ved disse tre fakultetene. Figur 14 Andel utvekslingsstudenter To av fakultetene (HF og SV) kan vise til økende tall for utvekslingsstudenter begge to med omtrent en fordobling i den perioden vi ser på. MED og MN har i hovedsak mer stabile tall. Så godt som all vekst i perioden skyldes antallet innreisende studenter. For utreisende studenter er tallene svært stabile. For UiO som helhet har Universitetsstyret satt et mål på 8 % andel av registrerte studenter på utvekslingsopphold. Det kan ut fra de tallene som er gjengitt, se ut til at målet kan være noe vanskelig å nå selv om det går sakte framover. Når det gjelder målene på fakultetsnivå, er det muligens UV som har de største utfordringene. Her har andelen utvekslingsstudenter gått jevnt nedover etter 2006/2007. Side 8

56 8 Resultater og bevilgninger Som kjent inngår de seks indikatorene vi har vist tall for, i den nasjonale finansieringsmodellen. Resultatene i 2012 gir uttelling i Hva innebærer så tallene for bevilgningsnivået 3? Gjennomgangen nedenfor konsentreres om virkningene for UiO som helhet. Viderefordelingen internt ved UiO av de nasjonale insentivmidlene avviker fra den nasjonale modellen på tre viktige måter: (1) Insentivmidlene har mindre vekt for å gjøre basisfinansieringen og forutsigbarheten for fagmiljøene større. (2) Internt fordeles midler på bakgrunn av resultatene over tre år, og det bidrar også til større stabilitet i bevilgningsnivåene. (3) Prisene per resultatenhet holdes faste (justeres bare med kompensasjon for lønnsog prisutvikling). Det bidrar til forutsigbarhet og sikrer at fakultetene mv. bare sammenliknes med seg selv over tid det betyr ingenting hvilke resultater andre enheter oppnår 4. Når det gjelder forskningsresultater, inngår de fire resultatområdene i en nasjonal omfordelingsmodell (RBO-modellen). Det innebærer at bevilgningsrammen settes først, og deretter fordeles midlene iht. samlede resultater i universitets- og høyskolesektoren (UoH-sektoren). Det er derfor ikke bare egne resultater som teller når pengene skal fordeles. Like viktig er det hvordan andre institusjoner gjør det. Man kan altså oppleve nedgang i bevilgningsnivået selv med forbedrede resultater, dersom andre institusjoner forbedrer seg mer. 3 Mens indikatorene ofte er en brøk (resultater dividert på årsverk eller annet), er elementene i finansieringsmodellen rene volumtall. 4 Med andre ord helt ulikt den nasjonale omfordelingsmodellen vi omtaler i avsnittet nedenfor. Tabell 1 Forskningsresultater Publik.poeng, UH UiO NFR-inntekter, UH UiO EU-inntekter, UH UiO Doktorgrader, UH UiO Beløp i mill. kroner UiO har flere publikasjonspoeng i 2012 enn i Veksten er imidlertid mindre enn for UoH-sektoren som helhet. UiO s andel av totale publikasjonspoeng går dermed ned for sjette gang i løpet av de sju årene. Når det gjelder inntekter fra Forskningsrådet, er UiOs andel av inntektene litt høyere i 2012 enn i Også når det gjelder EU-inntektene er UiOs andel økende (nedgangen for UiOs del er mindre enn nedgangen for en samlet UoH-sektor). Veksten i antall avlagte doktorgrader bidrar til at UiOs andel av samlet antall doktorgrader stiger med tre prosentpoeng (fra 32 til 35, dvs. omtrent tilbake til nivået i 2010). Alt i alt stiger UiOs andel av de samlede forskningsresultatene i UH-sektoren. Det betyr mer penger til UiO i statsbudsjettet for 2014 vi kan anslå en merbevilgning for UiO på i størrelsesorden 20 mill. kroner. I statsbudsjettet for 2012 gikk inntektene til UiO knyttet til forskningsinsentiver ned. De gikk opp igjen i 2013 og ytterligere opp i Det er av interesse å se på den mer langsiktige utviklingen når det gjelder de forskningsresultatene som har betydning for bevilgningsnivået. I figuren nedenfor er alle forskningsresultater slått sammen til ett tall iht. den vektingen de har i den nasjonale finansieringsmodellen. Publikasjonspoeng og doktorgrader teller begge 30 %, inntekter fra Forskningsrådet teller 22 % og inntekter fra EU teller 18 %. Side 9

57 Figur 15 Andel av samlede forskningsresultater i UH-sektoren får dermed uttelling ut fra egne resultater og bare det. Hvordan andre institusjoner gjør det, er likegyldig. Figur 16 Studiepoengutvikling UoH-sektoren Institusjoner som beholder sin andel av samlede forskningsresultater uendret, vil ligge på verdien 100 representert ved den røde streken. Øker man sin andel, blir verdien høyere. Minker andelen, blir verdien lavere. Vi ser at UiO hele tida etter 2005 har en lavere andel av UoH-sektorens samlede forskningsresultater; det var et stort fall fra 2009 til 2010, men siden en oppgang. Det betyr at UiO hat tapt økonomisk på RBO-modellen på tross av at vi har hatt en klar forbedring av resultater. Universitetene i Trondheim og Tromsø samt høyskolesektoren er så langt «vinnerne» i den nasjonale RBO-modellen. Det skjer selv om UiO har bedre resultater enn før på alle de fire elementer som inngår i RBOmodellen. Andre har forbedret seg mer og tar derfor mer av bevilgningene. På tross av gode resultater de siste to årene er det for tidlig å si om UiO for alvor har brutt trenden med synkende andel av UoH-sektorens samlede forskningsresultater. Problemstillingen representerer imidlertid en utfordring for alle fagmiljøer. Som kjent fordeles resultatmidler iht. studiepoeng og utvekslingsstudenter etter en annen logikk enn de som gjelder for resultater innen forskning. På utdanningsområdet er prisen per resultatenhet kjent og bevilgningsrammen åpen. Hver institusjon Figuren ovenfor viser utviklingen i UoH-sektoren vedr. studiepoeng i perioden , indeksert med 2005 = 100 % som utgangspunkt. Vi ser at de to store breddeuniversitetene, UiO og UiB, er de som kommer dårligst ut. Samlede inntekter basert på antall studiepoeng ligger ved UiO på omkring 800 mill. kroner. Nedgangen representerer derfor et betydelig beløp; basert på resultatene fra 2012 sammenliknet med 2011, vil UiO få noe over 20 mill. kroner mindre i Figur 16 viser for øvrig konsekvensene av en stram styring av opptaket ved to av landets universiteter (UiB og UiO) sammenliknet med flertallet av øvrige institusjoner i UoH-sektoren. I 2005 var det over registrerte studenter ved UiO. I 2012 er dette tallet under og representerer dermed en nedgang i antall studenter på vel 10 %. I hele UoH-sektoren har tallet for registrerte studenter i samme periode økt med 16 % - fra til UiOs andel av registrerte studenter synker dermed fra 15 % i 2005 til 12 % i Andelen studiepoeng synker fra 13 % til 11 %; altså noe mindre. Side 10