Universitetet i Oslo Universitetsdjrektoren

Transkript

1 UiO Universitetet i Oslo Universitetsdjrektoren Til Universitetsstyret Fra Universitetsdjrektøren Sakstype: Møtesalcsnr.: Vedtalcssak Møtenr.: 2/2012 Møtedato: Notatdato: Arldvsaksnr.: 2011/14144 Saksbehandler: ØPA SAKSTITFEL: Virksomhetsrapport 3.tertial 2011 for Universitetet i Oslo med foreløpig årsregnskap 2011 inidudert Tøyenfondet og Observatoriefondet. Virksomhetsrapporteringen består av Foreløpig årsregnskap per 31.desember 2011 for Universitetet i Oslo inkludert Tøyenfondet og Observatorjefondet Virksomhetsrapport per 3.tertial 2011 med hovedvekt pa 5-arige prognoser, enhetenes oppfølging av styrets føringer i UiOs årspian for , samt oppfølging av styrets ambisjoner for de fastsatte indikatorene. i. UiOs regnskap 2011 Det har vært en vekst i ubrukte midler i 2011 pa ca. 310 mill, kroner. De største økningene i ubrukte midler er knyttet til midler fra Kunnskapsdepartementet, fra EU og fra gaver og gaveforsterkninger. økningen i ubrukte midler fra Kunnskapsdepartementet kan hovedsakelig knyttes til forsinkelser i byggeprosjekter. 2. Enhetenes 5-årige prognose Det er bedre kvalitet i enhetenes 5-årige prognoser. Enhetene budsjetterer imidlertid med å bruke store deler av ubrukte midler inneværende år. Erfaringsmessig leverer enhetene betydelige endringer i årsprognosen gjennom aret, og resultatet blir vesentlig bedre enn opprinnelig arsbudsjett. 3. Enhetenes oppfølging av universitetsstyrets Årspian Fakultetene følger på en god mate opp føringer i universitetsstyrets arsplan. 4. Oppfølging av styrets ambisjoner for resultatindikatorene. I arbeidet med ambisjoner 2014 for de utvalgte indikatorene erfarer vi en del utfordringer knyttet til kvalitet. Det er likevel slik at de målsettinger som er fastlagt, i stor grad bygger opp under de styrevedtatte ambisjonene for UiO samlet. Det blir i det videre arbeid viktig å følge opp økt kvalitet og at det iverksettes tiltak for å sikre at målene faktisk blir oppnådd. FORSLAG TIL VEDTAK: 1. Styret tar foreløpig årsregnskap per 31. desember 2011 for Universitetet i Oslo inkludert Tøyenfondet og bservatoriefondet til etterretning. 2. Styret tar virksomhetsrapporten for 3.tertial 2011 til e erretning.

2 uio: 2 3. Styret forventer fortsatt økt kvalitet i enhetenes budsj etter og prognoser 4. Styret er godt fornøyd med at enhetene følger opp styringssignalene i UiOs årsplan. 5. Styret imøteser en forbedret kvalitet i arbeidet med ambisjoner for resultatindikatorer i unn-elin Aa. Bjørnebg~ universitetsdirektør Marianne G Mancini økonomidirektør Vedlegg: - Foreløpig årsregnskap 3.tertial 2011 for Universitetet i Oslo (UiO) inkludert Tøyenfondet og Observatoriefondet - Virksomhetsrapport pr. 3.tertial 2011

3 Foreløpig årsregnskap 2011 Ledelseskommentar Noter

4 Universitetet i Oslo Styrets kommentarer til foreløpig årsregnskap Universitetet i Oslos formål Universitetet i Oslo (UiO) har en visjon om å utfordre kunnskapens grenser og gi den enkelte og samfunnet innsikt til å forme fremtiden. UiO ønsker å styrke sin internasjonale posisjon som et ledende forskningsuniversitet gjennom et nært samspill mellom forskning, utdanning, formidling og innovasjon. UiO skal gi høyere utdanning som er basert på det fremste innen forskning, utviklings-arbeid og erfaringskunnskap. UiO skal formidle kunnskap om virksomheten og utbre forståelse for vitenskapens metoder og resultater. UiO har et særskilt nasjonalt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning, for å bygge opp, drive og vedlikeholde forskningsbiblioteker og museer med vitenskapelige samlinger og publikumsutstillinger. 2. Bekreftelse på at regnskapet er avlagt i henhold til SRS Det vedlagte regnskapet for UiO inkluderer aktiviteten i Tøyenfondet og Observatoriefondet. Regnskapet er satt opp i samsvar med Statlige Regnskapsstandarder (SRS) og maler, med Kunnskapsdepartementets tilpasninger for universitets- og høyskolesektoren. Regnskapet gir etter styrets mening et riktig bilde av den økonomiske virksomheten. 3. Den økonomiske situasjonen UiO har en robust totaløkonomi. Basisvirksomheten er preget av et begrenset handlingsrom for enhetene til å omfordele ressurser til å gjennomføre nødvendige satsinger i primæraktivitetene. Prosjektvirksomheten er preget av store innbetalinger tidlig i prosjektperioden, som resulterer i god likviditet men som møtes av fremtidige forpliktelser. De samlede avsetningene (ubrukte midler) er på 876 mill. kroner, som er en økning på 298 mill. kroner fra foregående år. Beslutningen om å avvikle ordningen med gaveforsterkning har vært en medvirkende årsak til økningen - gaver og gaveforsterkninger økte med 153 mill. kroner. Investeringsnivået gikk ned med 171 mill. kroner i forhold til Kostnadene til lønn og sosiale kostnader viser lavere økning (2,6%), som skyldes reduserte pensjonskostnader og økte sykepengerefusjoner, samt en nedgang i antall årsverk. I 2012 vil vi få en markant økning av pensjonskostnadene, denne endringen alene vil utgjøre anslagsvis 30 mill. kroner. Det må vurderes tiltak for å skape større forutsigbarhet i fremtidige pensjonskostnader. For å øke det interne handlingsrommet vedtok universitetsstyret i 2011 å utarbeide en plan som beskriver utvikling og dimensjonering av administrasjonen ved hele UiO. Målet er å komme frem til systemer, rutiner og organisasjonsformer som gir en mer effektiv og profesjonell administrasjon og som bidrar til å øke det interne økonomiske handlingsrommet for forskning og utdanning. Universitetet har innestående 1,788 mrd. kroner på bankkonto pr , som må ses i sammenheng med tilsvarende forpliktelser. Dette er en økning på 349,5 mill. kroner fra Endringer i resultat- og balanseposter UiOs regnskap for 2011 viser et samlet overskudd på 29,8 mill. kroner, hvorav 5,4 mill. kroner kommer fra UiOs oppdragsvirksomhet. Det er inntektsført 29,6 mill. kroner ved salg av eiendom i 2011, mens verdipapirporteføljen er verdiregulert ned med 4,4 mill. kroner.

5 2 Inntekter Samlet omsetning i 2011 var 6,642 mrd kroner, som innebærer en økning på 8,6% fra Utvikling i forholdet mellom inntektskategoriene: (mill kr) 2011 % 2010 % 2009 % T O T A L T 6642,1 6117,7 5848,7 -herav inntekt fra bevilgninger 5062,2 76,2 4653,4 76,1 4362,3 74,6 -herav eksterne inntekter 1076,8 16,2 1034,3 16,9 1024,2 17,5 -herav salgs- og leieinntekter 432,1 6,5 357,9 5,8 372,8 6,4 -herav andre driftsinntekter 74,5 1,1 70,1 1,2 88,0 1,5 Inntekter fra Kunnskapsdepartementet utgjorde i ,9%, mot 71,6% året før. Inntektene fra Norges forskningsråd (NFR) var i 2011 om lag på samme nivå som i Regnskapet i 2010 viste for første gang på flere år en nedgang i EU-inntektene. Det var forventet en økning igjen i 2011 knyttet til 7.rammeprogram. Regnskapet pr støtter opp om denne vurderingen. EU-inntektene som gir grunnlag for beregning av RBO-inntekter økte med 40 mill. kroner fra 2010 til 90 mill. kroner i Det ble mottatt vesentlig mer i gaver i 2011, noe som blant annet har sammenheng med ønsket om å utnytte ordningen med gaveforsterkning som opphørte i Oppdragsinntektene økte i 2011 betydelig i forhold til tidligere år, med 46 mill. kroner til 145,4 mill kroner. En vesentlig del av økningen skyldes inngåelse av en treårig samarbeidsavtale med ramme på 24 mill. kroner mellom Senter for menneskerettigheter og Utenriksdepartementet (NORDEM-avtale). Antall nye oppdragsprosjekter i 2011 var 138, slik at det pr er 304 aktive prosjekter. Kostnader Samlede driftskostnader utgjorde i ,455 mrd kroner mot 6,186 mrd kroner på samme tid i fjor, dvs en økning på 4,3%. Avskrivningene i 2011 er på 743,2 mill. kroner, mot 719,8 mill. kroner i Lønn er den dominerende kostnadsposten, med om lag 70% av kostnadene. Mens det tidligere har vært en trend der lønnskostnader øker mer enn andre kostnader, er veksten i 2011 lavere enn for andre kostnader. Bakgrunnen for dette er at pensjonssatsen for 2011 er satt ned med 1,85 prosentpoeng fra 2010 (effekt 24,2 mill. kroner), samt at antall ansatte har gått ned (blant annet som følge av overføring av Rettsmedisinsk Institutt til Folkehelseinstituttet) %-endr Lønn ,6 Drift ,0 SUM ,9 Andel lønn 70,1 71,0 Andel drift 29,9 29,0 Antall innrapporterte årsverk i DBH pr. 1.oktober 2011 var Av dette var 3200 undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger. Dette utgjør 53,3%, om lag som året før. Det har de senere år vært en økning i antall ansatte over egen grunnbevilgning. Antall eksternfinansierte årsverk i 2011 ble redusert. Utviklingen de siste årene vises i det nedenstående: Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger Ikke-vitenskapelige stillinger Årsverk totalt Andel undervisnings-, forskningsog formidlingsstillinger 53,3 53,2 52,2 53,3 52,5 1) Det er foretatt en revidering av tallmaterialet for 2010 og 2011 med sikte på å oppnå bedre kvalitet. Data for disse årene er derfor mer korrekte enn tidligere tall, men er ikke direkte sammenlignbare med tidligere år.

6 3 Andre driftskostnader utgjorde i ,691 mrd kroner, en økning på 7,1%. Av den samlede økningen på 112 mill. kroner er den største enkeltøkningene knyttet til lisenser/programvare mv (34,5 mill. kroner). Dette skyldes bl.a etableringen av CRISTIN, som er et system for registrering og rapportering av forskningsaktiviteter for institusjoner i helsesektoren, instituttsektoren og UH-sektoren). Det er en generell utfordring at endringer i kontoplanen de senere år gjør det utfordrende å følge utviklingen over tid. I 2011 ble det brukt 333,5 mill. kroner til investeringer og påkostninger mot 504,7 mill. kroner i Nedgangen i forhold til foregående år er knyttet til de store bygningsmessige arbeidene og tilhørende anskaffelsene som pågikk i 2010 (spesielt knyttet til Ole-Johan Dahls hus og Georg Morgenstiernes hus). Mens de samlede avskrivninger for UiO var 743,2 mill. kroner i 2011, var investeringene på 333,5 mill. kroner. Forholdet mellom tilgang og avskrivninger er illustrert i nedenstående tabell. (mill kr) Anlegg under utf./ bygninger Maskiner, vit.utstyr Driftsløsøre S U M 2011 S U M 2010 Investeringer 166,2 73,6 93,8 333,5 504,7 Avskrivninger 479,9 131,3 131,9 743,2 719,8 Forholdstall ,35 0,56 0,71 0,45 0,70 Forholdstall ,62 0,70 1,02 0,70 På tross av at investering særskilt til bygninger har vært prioritert økonomisk høyere enn all annen aktivitet ved UiO, viser forholdstallene at UiO ikke klarer å opprettholde verdien. Av større investeringer er det nå i gang en større satsning på ombygging til et læringssenter for realfagene. For 2012 har styret gitt en særskilt styrking av vitenskapelig utstyr, men investeringene vil ikke kunne holde tritt med de årlige avskrivningene. 5. Avvik mellom periodisert resultatbudsjett og periodisert resultatregnskap Med universitetets desentrale styringsstruktur har UiO prioritert å internbudsjettere på enhetsnivå innenfor strukturen i internregnskapet. Internregnskapet fremlegges for universitetsstyret hvert tertial, på bakgrunn av enhetenes ledelsesrapporter og analyser. Den interne rapporteringen har et virksomhetsperspektiv, og omfatter både økonomi og aktivitet. Rapporten skal bidra til å gi ledelsen økt innsikt i hvordan ressursene disponeres og et bedre beslutningsgrunnlag for fremtidige prioriteringer både sentralt og lokalt. Kommentarene under er knyttet til UiO samlet slik det fremkommer av finansregnskapet, og ikke til UiOs interne virksomhetsrapportering. For 2011 var det budsjettert med et resultat på 23,0 mill. kroner, mens regnskapet viser et resultat på 29,8 mill. kroner. Driftsinntektene var budsjettert med 6,280 mrd kroner, mens resultatet viser 6,642 mrd kroner. Avviket på inntektssiden skyldes i hovedsak høyere bokførte inntekter fra bevilgninger enn budsjettert. Dette skyldes at tilskudd fra andre departementer ikke var lagt korrekt inn i budsjettforutsetningene for Det er et klart forbedringspotensiale i inntektsbudsjetteringen i finansbudsjettet. De samlede driftskostnadene i det periodiserte resultatregnskapet er 144,8 mill. kroner høyere enn budsjettert. Både lønnskostnadene og driftskostnadene øker svakt i forhold til budsjettert. 6. Gjennomføring av budsjettet for 2011 Universitetet i Oslo har gjennomført det oppdraget KD ga i tildelingsbrevet for Noe aktivitet er utsatt, hovedsakelig investeringsprosjekter.

7 4 Det er gjennomført grunnleggende forskning, gitt forskerutdanning og gjennomført undervisning i forventet omfang og kvalitet. Hovedprioriteringen i UiOs årsplan for 2011 har vært studiekvalitet. Hovedprioritering i 2012 er internasjonalisering. Det vises for øvrig til dokumentet Rapport og planer, der det gis en bredere rapport om gjennomføring av oppdraget. Ubrukte midler De ubrukte midlene for den statlige og bidragsfinansierte aktiviteten ved UiO utgjorde 875,6 mill. kroner pr I tillegg kommer ubrukte oppdragsmidler på 89,8 mill. kroner. Mens ubrukte midler gikk ned fra 2009 til 2010, var det i 2011 en økning i ubrukte midler for bevilgnings- og bidragsfinansiert aktivitet på 298 mill. kroner Basisbevilgning 255,8 147,4 206,5 223,5 Bidragsprosjekter 619,8 430,2 435,8 408,8 Oppdragsprosjekter 89,8 75,9 62,3 45,5 S U M 965,4 653,5 704,6 677,8 De største økningene i ubrukte midler er knyttet til midler fra Kunnskapsdepartementet, fra EU og fra gaver og gaveforsterkninger. Økningen i ubrukte midler fra Kunnskapsdepartementet kan hovedsaklig knyttes til forsinkelser i byggeprosjekter. Av de ubrukte midlene er 126 mill. kroner øremerkede midler knyttet til KD-finansierte investeringer i bygg der midlene kommer lenge før aktiviteten (A-hus, IFI2 og sentrumsbygningene). UiO har i 2011 fått økt tilslag på EU-søknader. Dette er midler som kommer til utbetaling mot slutten av året. Økningen i EU midler var i 2011 ca 40 mill. kroner. UiO fikk i 2011 inn vesentlig mer gaver ved slutten av året. Det er en forventning fra donorene om at midlene som gis skal benyttes over tid. Universitetsstyret har forhåndsdisponert midler til større rehabiliteringsoppgaver de siste årene. Pr utgjorde dette 279 mill. kroner. Forhåndsdisponeringene ble i 2011 nedbetalt med 30 mill. kroner. Ser vi bort fra øremerkede midler har UiO ca 3% ubrukte midler av grunnbevilgningen. Bruttobudsjetterte virksomheter har til sammenligning anleding til å overføre 5% av bevilgningen. Det er hensiktsmessig at enhetene ved UiO samlet har noe ubrukte midler, og at det er frihetsgrader for et visst volum for egeninitierte investeringer. Nivået pr 2011 anses allikevel som for høyt, og det vil bli vurdert tiltak for å redusere dette gjennom økt aktivitetsnivå i form av investeringer og/eller mer midler til enhetene. 7. Utfordringer og risikomomenter knyttet til regnskapet Ut fra en samlet risikovurdering av UiOs evne til å overholde lover og regler i forvaltningen, er de største risikoområdene vurdert å være håndtering av eksterne prosjekter og anskaffelsesområdet. Arbeidet med ekstern finansiering og prosjektstyring er blant de høyest prioriterte områdene i forbindelse med prosjektet Internt handlingsrom (IHR) ved UiO. Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet (BOA) Prosjektvirksomheten utgjør om lag 25% av UiOs totaløkonomi. Det er derfor viktig å sikre god kontroll både på de enkelte prosjekter og på totalkostnadene. Den bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteten fordeler seg på omlag aktive prosjekter, hvorav ca 85% er bidragsprosjekter.

8 .i444~ ~ uio: Totalkostnadsføring skal gi økt forstaelse for faktisk kostnadsniva og grunnlag for bedre prising og prioritering av aktiviteter. Omleggingen har imidlertid gjort styringen mer kompleks og krever tettere oppfølging av prosjektenes økonomi samt deres påvirkning pa instituttenes basisøkonomi. I dag oppleves det at totalkostnadsføring har bidratt til vanskeligere økonomisk styring og krever økt kompetanse og bemanning, særlig ved de enhetene som har en stor andel eksterne inntekter. Det vil i 2012 bli gjort omlegginger som forenkler styringen bade for prosjekteiere og prosjektledere. Anskaffelser Universitetet skal ha en tilfredsstillende anskaffelsesfunksjon ved utgangen av Vi ser betydelige forbedringer på flere omrader. Antall avvik ved større anskaffelser er redusert. Andel innkjøp gjennom bestillingssystemet er i 2011 økt fra 25 til 43%, og andelen fakturaer med automatch er ca 36%. Antall rammeavtaler øker og var ved arsskiftet 106, men det er fortsatt mange omrader der UiO har behov for avtaler. Den økonomiske effekten av bedre avtaler begynner na å vise seg, eksempelvis er det innenfor vareog tjenestekategoriene telefoni, kontorrekvisita og laboratorieutstyr oppnådd besparelser på 30 mill. kroner over en kontraktsperiode på 4 år, sammenlignet med tidligere avtaler. Den største utfordringen fremover er å ra enda mer igjen for hver krone ved innkjøp, gjennom en bedre innkjøpsadferd, effektiv organisering, økt kompetanse, bedre avtaler, samt økt lojalitet til avtalene. Rektor har ratt fullmakt fra universitetsstyret til å godkjenne regnskapene for UiO. Oslo, 14.februar 2012 // /Ole Petter Ottersen Gunn-Elin Aa. Bjørneboe rektor universitetsdirektør

9 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, "-" angir at beløpet er 0) RESULTAT Note Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Tilskudd og overføringer fra andre Gevinst/(tap) ved salg av eiendom, anlegg og maskiner 1 (3 471) Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Varekostnader Lønn og sosiale kostnader Andre driftskostnader Avskrivninger 4, Sum driftskostnader Ordinært driftsresultat (68 602) Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader (4 341) Resultat av ordinære aktiviteter (41 171) Avregninger Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet 15 ( ) Sum avregninger ( ) Periodens resultat Disponeringer Tilført annen virksomhetskapital for avsluttede oppdragsprosjekter Tilført virksomhetskapital ved UiO Tilført virksomhetskapital ved Tøyenfondet og Observatoriefondet (1 390) Sum disponeringer Tilskuddsforvaltning Overføringer fra statskassen til tilskudd til andre Utbetalinger av tilskudd til andre (60 238) (51 766) Sum tilskuddsforvaltning - -

10 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, "-" angir at beløpet er 0) EIENDELER Note A. Anleggsmidler I Immaterielle eiendeler Sum immaterielle eiendeler - - II Varige driftsmidler Bygninger, tomter og annen fast eiendom Maskiner, vitenskapelig utstyr og transportmidler Driftsløsøre, inventar og lignende Anlegg under utførelse Sum varige driftsmidler III Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskaper Investeringer i tilknyttet selskap Investeringer i aksjer og andeler Obligasjoner og andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler B. Omløpsmidler I Varebeholdninger og forskudd til leverandører Varebeholdninger Sum varebeholdninger II Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Opptjente, ikke fakturerte inntekter Sum fordringer III Finansielle omløpsmidler Aksjer og andeler (Tøyenfondet og Observatoriefondet) Sum finansielle omløpsmidler IV Kasse og bank Bankinnskudd på konsernkonto i Norges Bank Andre bankinnskudd Andre kontanter og kontantekvivalenter Sum kasse og bank Sum omløpsmidler Sum eiendeler

11 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, "-" angir at beløpet er 0) VIRKSOMHETSKAPITAL OG GJELD C. Virksomhetskapital Note I Innskutt virksomhetskapital Innskutt virksomhetskapital Sum innskutt virksomhetskapital II Opptjent virksomhetskapital Bunden virksomhetskapital Opptjent virksomhetskapital Sum opptjent virksomhetskapital Sum virksomhetskapital D. Gjeld I Avsetning for langsiktige forpliktelser Ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler 4, Ikke inntektsført bidrags- og oppdragsinntekt knyttet til anleggsmidler 4, Sum avsetning for langsiktige forpliktelser II Annen langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld - - III Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk og pensjonspremie Skyldige offentlige avgifter Skyldige feriepenger Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld IV Avregning med statskassen Avsetning statlig og bidragsfinansiert aktivitet Ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag Ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkning Sum avregninger Sum gjeld Sum virksomhetskapital og gjeld

12 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, "-" angir at beløpet er 0) KONTANTSTRØM Note Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Innbetalinger innbetalinger av bevilgning innbetalinger fra statskassen til tilskudd til andre innbetalinger fra salg av varer og tjenester innbetalinger av tilskudd og overføringer fra andre statsetater innbetalinger av renter innbetalinger av refusjoner andre innbetalinger Sum innbetalinger Utbetalinger utbetalinger av lønn og sosiale kostnader utbetalinger for varer og tjenester for videresalg og eget forbruk utbetalinger av renter inkludert renter som er tilbakebetalt staten utbetalinger av skatter og offentlige avgifter utbetalinger og overføringer til andre statsetater (tilskuddsforvaltning) andre utbetalinger Sum utbetalinger Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter * Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter innbetalinger ved salg av varige driftsmidler utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler ( ) ( ) innbetalinger ved salg av aksjer og andeler i andre foretak utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler i andre foretak - (20 110) innbetalinger ved salg av andre investeringsobjekter Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter ( ) ( ) Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter - - Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter - - Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt * Avstemming periodens resultat gevinst ved salg av eiendommer (2 019) bokført verdi avhendede anleggsmidler (33 121) (3 323) ordinære avskrivninger netto avregninger (53 500) avsetning utsatte inntekter (tilgang anleggsmidler) ( ) ( ) endring i ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler ( ) ( ) endring i varelager endring i kundefordringer (39 161) endring i ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag (8 382) (54 232) endring i ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger endring i leverandørgjeld endring i langsiktig gjeld - (23 784) poster klassifisert som investerings- eller finansieringsaktiviteter endring i andre tidsavgrensningsposter (77 277) Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter

13 Universitetet i Oslo Regnskapsprinsipper Universitetet i Oslo er underlagt Reglement for økonomistyring i staten, Bestemmelser om økonomistyring i staten og Rundskriv F-20-07, Reglement om statlige universitetet og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer. UiO er en tilknyttet statlig virksomhet under Kunnskapsdepartementet. Regnskapet er satt opp i samsvar med Statlige Regnskapsstandarder (SRS), fastsatt av Finansdepartementet, og maler, med Kunnskapsdepartementets tilpasninger for universitets- og høyskolesektoren. Det vedlagte regnskapet er for Universitetet i Oslo (UiO) inkludert aktivitet i Tøyenfondet og Observatoriefondet. Anvendte regnskapsprinsipper Inntekter Tildelinger uten motytelse eller med utsatt motytelse på rapporteringstidspunktet er som hovedregel behandlet etter bestemmelsene i Statlig Regnskapsstandard SRS 10: Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger. Dette innebærer at bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet, andre departement, statlige etater, tilskudd fra NFR samt midler fra EUs rammeprogram er presentert i resultat/balanse i den perioden tilskuddet er mottatt. Bevilgninger og tilskudd fra Kunnskapsdepartementet, andre departement, statlige etater, NFR samt EUs rammeprogram, som ikke er benyttet på balansedagen, er klassifisert som forpliktelse og ført opp som avsetning bevilgningsfinansiert virksomhet i balanseoppstillingen (motsatt sammenstilling). Tilsvarende gjelder for andre statlige bevilgninger og tilskudd som gjelder vedkommende periode, som ikke er benyttet på balansedagen. Bevilgninger og tilskudd som uttrykkelig er forutsatt benyttet i senere perioder, er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsført bevilgning i balansen. Inntekter som forutsetter en motytelse er behandlet etter bestemmelsene i SRS 9, Regnskapsføring av transaksjonsbaserte inntekter, og er rapportert i den perioden rettigheten til inntekten er opptjent. Slike inntekter måles til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter fra salg av tjenester ansees som opptjent på det tidspunktet krav om vederlag oppstår. Kategorisering av bidrags- og oppdragsvirksomhet Bidragsprosjekter er prosjekter hvor UiO henter støtte fra eksterne bidragsytere, uten konkrete krav til motytelser. Det foreligger ikke krav om fullfinansiering av slike prosjekter. UiO vil ha eiendomsretten til forskningsresultatene. Resultatene i løpende bidragsprosjekter (departement, statlige etater, NFR, EUs rammeprogram) rapportert etter SRS 10 og avregnes sammen med den øvrige bevilgningsfinansierte virksomheten. Netto ubrukte midler avsettes i balansen som forpliktelse. De øvrige løpende bidragsprosjektene (kommunale og fylkeskommunale etater, private, andre tilskudd fra EU) avregnes og balanseføres som ikke inntektsført bidragsaktivitet. Oppdragsprosjekter er prosjekter UiO utfører for en ekstern oppdragsgiver hvor sistnevnte har eiendomsretten til resultatet av prosjektene. Denne formen for prosjekter har som hovedregel en fast pris og stiller UiO ovenfor en finansiell risiko ved gjennomføring. Prosjektene skal normalt generere et overskudd som står i forhold til den risikoen prosjektene har medført. Det er et krav at budsjetterte oppdragsinntekter skal dekke estimerte direkte og indirekte kostnader for prosjektene beregnet ved prosjektstart. Prosjektenes inntekter faller inn under omsetningsbegrepet i merverdiavgiftslovgivningen, og kan derfor medføre plikt til å beregne merverdiavgift av omsetning. Resultatet i løpende oppdragsprosjekter avregnes til null mot prosjektfordring og/eller prosjektgjeld. Kostnader Kostnader ved virksomheter som er finansiert av bevilgninger eller midler som skal behandles tilsvarende, er resultatført i den perioden de er pådratt eller når det er identifisert en forpliktelse. Avgrensningen for periodisering av kostnader er praktisert til mottakstidspunktet av varen og tjenesten. Prosjekter er behandlet etter metoden løpende avregning uten fortjeneste. Metoden tilsier at påløpte kostnader tilsvarer fremdriften i prosjektet. Tap Det foretas ikke en generell vurdering knyttet til latente tap i aktive oppdragsprosjekter, da eventuelle tap kostnadsføres ved endelig konstatering av underdekning i prosjektet. Slike tap vil som hovedregel først være kjent ved prosjektavslutning. I de tilfeller det blir konstatert sannsynlig tap før avslutning, vil det bli foretatt en avsetning. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Fordringer er klassifisert som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales i løpet av ett år etter utbetalingstidspunktet. Omløpsmidler er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på balansedagen.

14 Universitetet i Oslo Regnskapsprinsipper Aksjer og andre finansielle eiendeler Finansielle anleggsmidler Plasseringer i aksjer av strategisk og langsiktig karakter er klassifisert som anleggsmidler og er balanseført til anskaffelseskost. Aksjer og andeler som er anskaffet med dekning i bevilgning over 90-post og andre aksjer anskaffet før 1. januar 2003, og som ble overført fra gruppe 1 til 2 fra 2009, har motpost i Innskutt virksomhetskapital. Aksjer og andeler som er finansiert med overskudd av ekstern oppdragsvirksomhet, har motpost i opptjent virksomhetskapital. Dette gjelder både langsiktige og kortsiktige plasseringer. Mottatt utbytte og andre utdelinger er inntektsført som annen finansinntekt. Aksjer anskaffet etter 1. januar 2003 som ikke er bokført i Statens kapitalregnskap og er finansiert ved opptjent virksomhetskapital, er balanseført til anskaffelseskost. Aksjer og andre finansielle eiendeler Finansielle omløpsmidler Aksjer og andeler tilknyttet Tøyen- og Observatoriefondet, som representerer investeringer av finansiell karakter er klassifisert som omløpsmidler og vurderes etter porteføljeprinsippet. Porteføljen er plassert i egen investeringspool og forvaltes av Unifor, Forvaltningsstiftelsen for fond og legater for UiO. Statlige regnskapsstandarder gir ingen føringer for hvordan finansielle omløpsmidler skal vurderes. Bestemmelsene i Regnskapsloven er benyttet for verdsettelse av finansielle omløpsmidler. Fondenes plasseringer i investeringspoolen oppfyller kravene i regnskapslovens 5-8 første ledd og er vurdert til virkelig verdi på balansedagen. Varige driftsmidler Varige driftsmidler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Varige driftsmidler balanseføres med motpost Forpliktelser knyttet til anleggsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Ved realisasjon/avgang av driftsmidler resultatføres regnskapsmessig gevinst/tap. Gevinst/tap beregnes som forskjellen mellom salgsvederlaget og balanseført verdi på realisasjonstidspunktet. Resterende bokført verdi av forpliktelse knyttet til anleggsmiddelet på realisasjonstidspunktet er vist som Utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler i note 1. For eiendeler som inngikk i åpningsbalansen pr , ble bruksverdi basert på gjenanskaffelsesverdi lagt til grunn for verdifastsettelsen. Ved fastsettelse av gjenanskaffelsesverdi ble det tatt hensyn til slit og elde, teknisk funksjonell standard og andre forhold av betydning for verdifastsettelsen. For tomter, bygninger og infrastruktur ble gjenanskaffelsesverdien dels basert på estimater utarbeidet og dokumentert av UiO og dels på kvalitetssikring fra og verdivurderinger utarbeidet av uavhengige tekniske miljøer. Verdi knyttet til nasjonaleiendom og kulturminner, samt kunst og bøker er i utgangspunktet ikke inkludert i åpningsbalansen. Slike eiendeler er inkludert i den grad det foreligger en reell bruksverdi for UiO. Finansieringen av varige driftsmidler, som er inkludert i åpningsbalansen for første gang, er klassifisert som langsiktig forpliktelse. Denne forpliktelsen løses opp i takt med avskrivningen på de anleggsmidler som finansieringen dekker. Fast eiendom med opprinnelse i Tøyen- og Observatoriefondet ble verdsatt i åpningsbalansen pr etter samme metode som øvrige eiendommer UiO disponerer. Motposten for disse verdiene er avsetning for langsiktig forpliktelse i tråd med SRS 17. Immaterielle eiendeler Eksternt innkjøpte immaterielle eiendeler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Immaterielle eiendeler er balanseført med motpost Forpliktelser knyttet til anleggsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Egentilvirkede ferdigvarer og varer under tilvirkning er vurdert til full tilvirkningskost. Det er foretatt nedskriving for påregnelig ukurans.

15 Universitetet i Oslo Regnskapsprinsipper Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap, i samsvar med reglene i Statens økonomireglement. Avsetning til tap er gjort på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg er det for enkelte fordringer knyttet til lønnsforskudd med videre, gjort en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Internhandel Intern handel mellom enhetene ved UiO er ikke med i finansregnskapet. Pensjoner De ansatte er i hovedsak tilknyttet Statens Pensjonskasse. Det er lagt til grunn en forenklet regnskapsmessig tilnærming, og det er ikke foretatt beregning eller avsetning for eventuell over- eller underdekning i pensjonsordningen. Pensjonskostnaden beregnes og avsettes i regnskapet på grunnlag av bokførte lønnskostnader. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsperiodens slutt. Virksomhetskapital UiO kan kun opptjene virksomhetskapital innenfor sin oppdragsvirksomhet. Deler av de midlene som opptjenes innenfor oppdragsvirksomhet, kan føres tilbake til og inngå i virksomhetens tilgjengelige midler til dekning av drift, anskaffelser eller andre forhold innenfor formålet til UiO. UiO tilbakefører fortløpende resultatet av avsluttede oppdragsprosjekter til den organisasjonsdelen resultatet er opptjent, samtidig med at virksomhetskapitalen ved enhetene overføres til annen virksomhetskapital. Virksomhetskapital som har sin opprinnelse i Tøyenfondet og Observatoriefondet, håndteres særskilt innenfor rammen av UiOs virksomhet. Kontantstrøm Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den direkte metoden tilpasset statlige virksomheter, i henhold til mal fra Kunnskapsdepartementet. Selvassurandørprinsipp Staten er selvassurandør. Det er følgelig ikke inkludert poster i balanse- eller resultatregnskap som søker å reflektere alternative netto forsikringskostnader eller forpliktelser. Statens konsernkontoordning Statlige virksomheter omfattes av statens konsernkontoordning. Konsernkontoordningen innebærer at alle inn-/utbetalinger i norske kroner daglig gjøres opp mot virksomhetens oppgjørskonto i Norges Bank. Andre forhold UiO er registrert i avgiftsmanntallet etter Merverdiavgiftsloven 2-1. Det gjøres utelukkende fradrag for inngående avgift på varer og tjenester som omsettes til andre, jamfør mval. 8-2 andre ledd, jamfør UiO er fra 1.oktober 2010 særskilt registrert i Skatteetatens merverdiavgiftsregister etter mval. 2-2 for den eksternfinansierte delen av virksomheten.uio har ikke implementert effekten av registeringen i påvente av avklaring med Skattedirektoratet og Kunnskapsdepartementet. UiO har ikke anledning til å inntektsføre renter på kundefordringer eller bankinnskudd. Disse blir balanseført inntil de blir overført statskassen. Renter på gave og gaveforsterkningskonto samt avkastning på fondenes kapital tilfaller UiO. UiO blir revidert av Riksrevisjonen.

16 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, "-" angir at beløpet er 0) Note 1 - Spesifikasjon av driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet (KD) Periodens bevilgning fra KD 1) brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd ( ) ( ) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler Andre poster som vedrører bevilgninger fra KD (tilskudd til KD-prosjekter) brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd (92) (37) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) 10 5 Sum inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet ) Manglende avstemmingsgrunnlag fra KD medfører at vi ikke kan konstatere fullstendighet i inntektene fra KD Tilskudd og overføringer fra andre departement Periodens tilskudd/overføring fra andre departement brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd (4 820) (5 360) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler Sum tilskudd og overføringer fra andre departement Sum inntekt fra bevilgninger Tilskudd fra andre statlige forvaltningsorganer Periodens tilskudd /NFR midler mottatt fra 3. part Periodens tilskudd /overføring fra regionale forskningsfond Periodens tilskudd /overføring fra NFR brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd (19 365) (26 988) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) utbetaling av tilskudd til andre (NFR midler overført til 3. part) (60 238) (51 766) Andre poster som vedrører tilskudd fra andre statlige forvaltningsorganer brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd (2 639) (3 063) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) Sum tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet Kommunale og fylkeskommunale etater Organisasjoner Næringsliv/privat EU tilskudd/tildeling fra rammeprogram for forskning EU tilskudd/tildeling til undervisning og annet Andre - Nordisk Ministerråd og utland øvrig Midler fra bidragsfinansiert aktivitet benyttet til investeringer - brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av andre bidragsinntekter (11 056) (25 895) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) Sum tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet Tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger Mottatte gaver i perioden Mottatte gaveforsterkninger i perioden ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger ( ) (43 065) + utsatt inntekt fra mottatte gaver/gaveforsterkninger brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av gaver og gaveforsterkninger (2 229) (15) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) Sum tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger Sum tilskudd og overføringer fra andre

17 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, "-" angir at beløpet er 0) Note 1 - Spesifikasjon av driftsinntekter, fortsetter Gevinst ved salg av eiendom, anlegg, maskiner mv Salg av eiendom Bokført verdi ved avhendelse av aktiva 1) (33 121) - Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner mv. (3 471) ) Hovedinnholdet i posten: Rettsmedisinsk Institutt ble overført fra UiO til Folkehelseinstituttet pr Alle aktiva ble overført til FHI med 6,2 millioner kroner, og 0,- i salgsproveny. Overdragelsen ble gjennomført i henhold til Tilrådning fra Kunnskapsdepartementet av 11. mars 2011, godkjent i statsråd samme dag. I mai 2011 ble det solgt to leiligheter i Uranienborgveien fra UiO. Salgsum var 2,6 millioner kroner mot bokført verdi 1 millioner kroner. I tillegg ble det solgt tomt i Ensjøveien 3-5 fra Tøyenfondet. Salgsum var 27 millioner kroner mot bokført verdi på 25,5 millioner kroner. Salgs- og leieinntekter Inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet: Statlige etater Kommunale og fylkeskommunale etater Organisasjoner Næringsliv/privat Andre Midler fra oppdragsfinansiert aktivitet benyttet til investeringer - brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av oppdragsinntekter (1 161) (938) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) Sum inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet Andre salgs- og leieinntekter Salgsinntekter fra varer, tjenester og billettinntekter (avgiftspliktig) Salgsinntekter fra bøker/publikasjoner, brukt utstyr og tjenester utført eller til bruk i utlandet (avgiftsfrie) Salgsinntekter fra pasienter, undervisning/kurs og leieinntekter (unntatt merverdiavgift) Sum andre salgs- og leieinntekter Sum salgs- og leieinntekter Andre inntekter: Andre driftsinntekter Sum andre inntekter Sum driftsinntekter

18 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, "-" angir at beløpet er 0) Note 2 - Lønn og sosiale kostnader Lønninger Feriepenger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Sykepenger og andre refusjoner ( ) ( ) Andre ytelser Sum lønn og sosiale kostnader Statens Pensjonskasse beregner årlig pensjonspremie som er grunnlaget for årslig pensjonskostnad. Premiesats for 2011 er 11,15 prosent. Premiesats for 2010 var 13 prosent. Pensjonspremien endrer seg fra år til år som følge av endrede forutsetninger for beregningen. Rektor og universitetsdirektør mottok godtgjørelse i 2011 på henholdsvis kr og kr Styrets godtgjørelse var i 2011 til sammen kr Styret har 11 medlemmer hvorav 4 er eksterne Antall årsverk: herav undervisnings, forsknings- og formidlingsstillinger herav støttestillinger for undervisning, forskning og formidling herav teknisk/administrativt årsverk Andel i prosent av antall årsverk: herav undervisnings, forsknings- og formidlingsstillinger 55,3 % 55,7 % herav støttestillinger for undervisning, forskning og formidling 15,4 % 15,8 % herav teknisk/administrativt årsverk 29,3 % 28,5 % Note 3 - Andre driftskostnader Husleie Fellesutgifter, elektrisitet, renhold Vedlikehold egne bygg og anlegg Vedlikehold og ombygging av leide lokaler Andre kostnader til drift av eiendom og lokaler Reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr mv Mindre utstyrsanskaffelser Lisens programvare, leie av maskiner, inventar mv. 1) Konsulent- og kontortjenester Undervisning- / og forskningstjenester Andre kjøp av tjenester Laboratorie- og undervisningsmateriell Reiser og diett Bøker, aviser, tidsskrifter m.m Kostnader til tele og data Kontingenter og gaver Frakt og transportkostnader Representasjon og bevertning på møter Tilskudd til prosjekter innland og utland Kontorkostnader 2) Øvrige driftskostnader 2) (37 330) Sum andre driftskostnader ) UiO drifter UH-sektorens felles system for registrering og rapportering av forskningsaktiviteter, CRIStin. Dette startet opp i 2010 og har først helårseffekt fra ) I 2009 benyttet UiO egen art for periodisering av påløpte og forskuddsbetalte driftskostnader, uten å spesifisere på de enkelte kostnadsarter. Dette betyr at hele tilbakeføringen av periodiseringen ble gjort mot Kontorkostnader og Øvrige driftskostnader, og ikke på den posten den faktiske kostnaden ble bokført. Bokføringen av periodiseringer er endret fra og med 2010 slik at periodiseringen vil møtes av den faktiske kostnad.

19 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, "-" angir at beløpet er 0) Note 4 - Immaterielle eiendeler For immaterielle eiendeler som kan være relevant å aktivere for UiO, er det gjort vurderinger vedrørende forskning og utvikling samt programvare og lisenser. Vurdering er gjort i henhold til SRS 17. UiO har ingen aktiverbare investeringer i immaterielle eiendeler i perioden. Note 5 - Varige driftsmidler Tomter Driftsbygninger Øvrige bygninger år dekomp. lineært Anlegg under utførelse Maskiner, vit.utstyr, transportmidler Driftsløsøre og inventar mv år dekomp. lineært Ingen avskrivning 3-15 år lineært 3-10 år lineært Avskrivningsats (levetider) Ingen avskrivning Anskaffelseskost per Tilgang per Avgang anskaffelseskost per ) Fra anlegg under utførelse til annen gr. 2) ( ) Anskaffelseskost per Akkumulerte nedskrivninger per Nedskrivninger per Akkumulerte avskrivninger per Ordinære avskrivninger per Akkumulerte avskrivninger avgang pr Balanseført verdi per Gjennomsnittlig liniær avskrivning pr gruppe 0,0 % 3,0 % 2,0 % 0,0 % 13,1 % 16,2 % 3,9 % Tilleggsopplysninger ved avhendelse av anleggsmidler: Vederlag ved avhending av anleggsmidler bokført verdi av avhendede anleggsmidler Regnskapsmessig gevinst/(tap) (761) - - (2 928) (1 252) (3 471) 1) Det ble solgt tomt i Ensjøveien 3-5, fra Tøyenfondet. Salgsum var 27 millioner kroner, bokført til 25,5 millioner kroner. Salget er godkjent av Kunnskapsdepartementet i brev av 4. april 2011 med henvisning til 3 i departementets overordnede retningslinjer for forvaltning av eiendeler i Tøyenfondet. I tillegg ble det solgt en tomt tilhørende leilighetssalg i Uranienborgveien med bokført verdi 0,2 millioner kroner. Sum 2) Fra anlegg under utførelse ble det kapitalisert for 236 millioner kroner i Av dette gjelder 216 millioner kroner PO bygget som ble ferdigstilt i Varige driftsmidler balanseføres med motpost i avsetning for langsiktige forpliktelser. Ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler Ikke inntektsført bidrags- og oppdragsinntekt knyttet til anleggsmidler Sum forpliktelser knyttet til varige driftsmidler Forpliktelsen oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene.

20 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, "-" angir at beløpet er 0) Note 6 - Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Renteinntekter Netto økning i markedsverdi finansielle omløpsmidler 1) Gevinst ved salg av aksjer 2) Valutagevinst Sum finansinntekter Finanskostnader Rentekostnad Netto reduksjon i markedsverdi finansielle omløpsmidler 1) Tapsføring av lån til Tannlegeundervisningens fond 3) Valutatap Sum finanskostnader Utbytte fra selskaper mv. Sum mottatt utbytte - - Sum finansielle poster (4 341) ) Fondene verdireguleres månedlig i henhold til endring i markedsverdi. Denne endringen blir bokført i regnskapet. 2) Salg av aksjer i 2010: Birkeland Innovasjon AS, gevinst 13, 1 millioner kroner og AS Gjetemyrsveien nr. 73, gevinst 2,3 millioner kroner. 3) Lånet til Tannlegeundervisningens fond ble vedtatt tapsført av universitetsdirektøren, på fullmakt, den Lånet har ikke vært bokført i UiOs regnskap, men det er betalt 4% rente pr år. Opprinnelsen til lånet er gjort ved kongelig resolusjon , og gjaldt finansiering av kjøp av tomt og oppføring av nybygg for institutt i Geitemyrsveien 69. Grunnlag beregning av rentekostnad på investert kapital: Gj.snitt periode Balanseført verdi immaterielle eiendeler Balanseført verdi varige driftsmidler Sum Antall måneder på rapporteringstidspunktet: 12 Gjennomsnittlig kapitalbinding i år 2011: Fastsatt rente for år 2011: 3,08 % Beregnet rentekostnad på investert kapital: Note 7 - Netto avregning bevilgningsfinansiert virksomhet (bruttobudsjetterte virksomheter) Denne noten er ikke aktuell da UiO er en nettobudsjettert virksomhet.

21 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, "-" angir at beløpet er 0) Note 8 - Opptjent virksomhetskapital Nettobudsjetterte virksomheter kan ikke etablere virksomhetskapital innenfor den bevilgningsfinansierte aktiviteten, se note 15 og prinsippnote. Opptjent virksomhetskapital i UiO tilsvarer dermed resultatet fra oppdragsfinansiert virksomhet. Opptjent virksomhetskapital i fondene er avkastning av fondenes plasseringer, og presenteres særskilt fra øvrig opptjent virksomhetskapital. Universitet og høyskoler kan anvende opptjent virksomhetskapital til å finansiere investeringer i randsonevirksomhet. Når virksomhetskapital er anvendt til dette formålet, er den å anse som bundet virksomhetskapital, det vil si at den kan ikke anvendes til å dekke eventuelle underskudd innenfor den løpende driften Innskutt virksomhetskapital, UiO: Innskutt virksomhetskapital per Sum innskutt virksomhetskapital Bunden virksomhetskapital, UiO: Bunden virksomhetskapital per 1.1. (benyttet til kjøp av fiansielle aksjer) Overført fra annen opptjent virksomhetskapital for salg av leiligheter i Uranienborgveien 1) Netto overført fra annen virksomhetskapital til kjøp/salg av aksjer Bunden virksomhetskapital Annen opptjent virksomhetskapital: Annen opptjent virksomhetskapital per Netto overført fra annen virksomhetskapital til kjøp/salg av aksjer - (13 183) Overført til bunden virksomhetskapital for salg av leiligheter i Uranienborgveien, fra UiO 1) (2 650) - Overført fra periodens resultat: Tilført annen virksomhetskapital for avsluttede oppdragsprosjekter Overført fra periodens resultat: Tilført annen virksomhetskapital ved UiO 1) Overført fra periodens resultat: Benyttet annen virksomhetskapital ved fondene Annen opptjent virksomhetskapital 2) Sum opptjent virksomhetskapital Sum virksomhetskapital ) Provenyet fra salg av UiOs leiligheter i Uranienborgveien kan kun benyttes til kjøp av nye eiendommer. Beløpet overført til bunden virksomhetskapital. 2) Under vises annen opptjent virksomhetskapital fordelt på UiO og fondene Annen opptjent virksomhetskapital UiO Annen opptjent virksomhetskapital Tøyenfondet og Observatoriefondet Sum annen opptjent virksomhetskapital Note 9 - Innkrevingsvirksomhet (Ikke aktuell i UH-sektoren) Noten er ikke aktuell for UiO. Note 10 - Tilskuddsforvaltning NFR midler til 3.part Sum tilskuddsforvaltning

22 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, "-" angir at beløpet er 0) Note 11 - Investeringer i aksjer og selskapsandeler Ervervstidspunkt Antall aksjer Eierandel Stemmeandel Resultat 2010 Balanseført egenkapital 2010 Balanseført verdi i virksomhetens regnskap Investeringer i datterselskap Unirand AS ,0 % 100,0 % Sum investeringer i datterselskap Investeringer i tilknyttede selskap 1) Forskningsparken AS, A-aksjer ,3 % 33,3 % (2 315) Forskningsparken AS, B-aksjer Norsk Medisinsk Syklotronsenter AS ,0 % 20,0 % Château Neuf Servering AS ,3 % 33,3 % (1 254) (902) 70 Inven2 AS ,0 % 50,0 % (2 928) Sum investeringer i tilknyttede selskap Investeringer i aksjer og andeler VisitOSLO ,0 % 1,0 % CIENS AS ,5 % 12,5 % (10) Sum investeringer i aksjer og andeler 25 Andre finansielle anleggsmidler Leierettsbevis Studentbyen Sogn 750 Leierettsbevis Universitetstjenstemennenes borettslag Østerås 12 Pantobligasjoner studenthyttene 308 Sum obligasjoner og andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler per Alle selskapene har forretningskontor i Oslo. 1) Tilknyttede selskaper er definert som selskaper hvor vi har betydelig innflytelse uten at det er datterselskap. Betydelig innflytelse ansees å foreligge når det eies 20 prosent eller mer av aksjene/andelene i selskapet. Note 12 - Varebeholdninger Beholdninger anskaffet til internt bruk i virksomheten Varelager øvrige Sum beholdninger anskaffet til internt bruk i virksomheten Beholdninger beregnet på videresalg Varelager Økonomiavdelingen 1) Varelager Kulturhistorisk museum Varelager Naturhistorisk museum Varelager Senter for Ibsenstudier 2) Varelager Kommunikasjonsavdelingen Sum beholdninger beregnet på videresalg Sum varebeholdninger Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Varelagrene er hensyntatt ukurans. 1) Økonomiavdelingens varelager består av kompendier og studiemateriell for salg til studenter. 2) Ukurans for varelageret til Senter for Ibsenstudier er vurdert til 2,9 mill. kroner.

23 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, "-" angir at beløpet er 0) Note 13 - Kundefordringer Kundefordringer til pålydende Avsatt til latent tap (-) (2 135) (2 823) Fordringer kredittkortselskap Sum kundefordringer Tap på krav Endring i avsetning til tap på krav (688) (277) Kostnadsført tap på krav utgjør (475) (25) Aldersfordeling kundefordringer: Per dato: Ikke forfalt Sum Kundefordringer er vurdert for latent tap. Kundefordringer er også vurdert for en individuell tapsrisiko. Det er foretatt avsetning for tap på de fordringer som spesifikt anses som usikre. Det er i tillegg hensyntatt en risiko på 20 % for tap på fordringer sendt til inkassobyrå, ekskludert de spesifikt avsatte fordringer. Note 14 - Andre kortsiktige fordringer Fordringer Forskuddsbetalt lønn: Reise og ekskursjonsforskudd Personallån Andre fordringer på ansatte Sykepengerefusjon m.m., ikke mottatt 1) Avsetning tap på lønnsrelaterte forskudd 2) (320) (304) Forskuddsbetalte kostnader 3) Opptjent inntekt Andre fordringer Sum andre kortsiktige fordringer ) Fra og med medio 2010 blir trygderefusjonene bokført som krav på NAV ifm registrering av sykefraværet. 2) Avsetning tap på lønnsrelaterte forskudd UiO vurderer at det foreligger risiko for tap på utestående fordringer knyttet til posten "forskuddsbetalt lønn". Fordringene gjelder reiseforskudd, lønnsforskudd, feil- og dobbeltutbetalinger av lønn. Spesielt for sistnevnte gruppe av utbetalinger vurderes risikoen for tap som spesielt høy, og man har valgt å sette av 30 % av utestående til tap. For øvrige lønnsrelaterte fordringer er det benyttet en sats på 5 %. 3) Forskuddsbetalte kostnader: Forskuddsbetalte energikostnader Forskuddsbetalte abonnementer, tidsskrifter, lisenser og tjenester *) Sum forskuddsbetalte kostnader *) UiO drifter UH-sektorens felles system for registrering og rapportering av forskningsaktiviteter, CRIStin. Det er forhåndsbetalt lisenser for 2012 med 28 millioner kroner.

24 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, "-" angir at beløpet er 0) Note 15 - Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. Del 1. Note 15 er delt i to deler: del I spesifiserer de ubrukte midlene som er behandlet etter SRS 10, mens del II spesifiserer mottatte midler som gjelder senere perioder samt mottatte og inntektsførte bidragsmidler som er periodisert ut og oppført som forpliktelse i balansen. Andeler av bevilgninger som ikke er benyttet ved regnskapsavslutningen, er å anse som en forpliktelse. Tildelte, ubenyttede bevilgninger og midler som skal behandles tilsvarende, er avregnet som forpliktelse. Dette vil tilsvare avsetninger til fremtidige tiltak eller prosjekter. Periodiseringen omfatter også tilskudd fra NFR og EUs rammeprogram. Fortegnsbruken angir at et positivt tall er en forpliktelse mens et negativt tall angir merforbruk. Det er foretatt følgende interne avsetninger til de angitte prioriterte oppgaver/formål innenfor bevilgningsfinansiert virksomhet og aktivitet som skal behandles tilsvarende. Del 1 - Inntektsførte bevilgninger og bidrag: Avsetning per Overført fra virksomhetskapital Avsetning per Endring i perioden Kunnskapsdepartementet Utsatt virksomhet Forskning og forskerutdanning (7 382) Undervisning (6 070) Utadrettet virksomhet Generell drift (630) Sum utsatt virksomhet (1 882) Strategiske formål Forskning og forskerutdanning Undervisning Utadrettet virksomhet Generell drift inkl. forhåndsdisponeringer Sum strategiske formål Større investeringer Forskning og forskerutdanning (3 256) Utadrettet virksomhet (448) Øremerkede midl: Domus Medica, A-Hus og IFI II Teknisk avdeling intern forhåndsdisponering og UiO bank ( ) ( ) Generell drift Sum større investeringer (66 052) ( ) Andre avsetninger Forskning og forskerutdanning Undervisning (1 196) Utadrettet virksomhet (953) (8 014) Generell drift (4 566) Sum andre avsetninger (13 046) Sum Kunnskapsdepartementet, grunnbevilgning Kunnskapsdepartementet (KD-prosjekter) Utsatt virksomhet: Sum KD-prosjekter Sum Kunnskapsdepartementet Andre departement og statlige etater Utsatt virksomhet Strategiske formål (8 347) Større investeringer - 17 (17) Andre avsetninger (549) Sum andre departement og statlige etater (6 255) Norges forskningsråd Utsatt virksomhet Strategiske formål - (6 262) Større investeringer (7 847) Andre avsetninger (5 494) Sum Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Utsatt virksomhet Sum regionale forskningsfond Sum departement og statlige etater Sum avsatt andel av tilskudd til statlig finansiert aktivitet

25 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, "-" angir at beløpet er 0) Note 15 - Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. Del 1. fortsetter Del 1 - Inntektsførte bevilgninger og bidrag: Avsetning per Overført fra virksomhetskapital Avsetning per Endring i perioden Andre bidragsytere EUs rammeprogram Utsatt virksomhet Strategiske formål (1 853) Større investeringer (2 771) Andre avsetninger (3 547) Sum andre bidragsytere (EUs rammeprogram) Sum avsatt andel av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet Tilført fra annen opptjent virksomhetskapital - se note 8 - Resultatført endring av avsatt andel av tilskudd til bidrags- og bevilgningsfinansiert aktivitet Del 2 - Ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver: Ikke inntektsført per Ikke inntektsført per Endring i perioden Kunnskapsdepartementet Mottatt bevilgning fra KD, ikke inntektsført - - Mottatt midler fra KD til SAK - - Mottatt midler fra KD til samordna opptak, ikke inntektsført - - Sum Kunnskapsdepartementet Andre departement Sum andre departement Norges forskningsråd Sum Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Sum regionale forskningsfond Sum ikke inntektsført bevilgning Andre bidragsytere Mottatt bidrag, ikke inntektsført 1) (8 382) Sum andre bidragsytere (8 382) Sum ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag (8 382) Gaver og gaveforsterkninger Mottatte gaver og gaveforsterkninger, ikke inntektsført Sum gaver og gaveforsterkninger Sum gaver og gaveforsterkninger Sum avregninger ) Mottatte bidrag, ikke inntektsført består av bidragsmidler hvor eksterne bidragsytere betaler forskuddsvis til prosjektaktiviteter, og inntektsføringen skjer i henhold til prosjektets kostnadspådrag.

26 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, "-" angir at beløpet er 0) Note 16 - Opptjente, ikke fakturerte inntekter / Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Opptjente, ikke fakturerte inntekter Ikke fakturert inntekt aktive oppdragsprosjekter Statlige etater Kommunale og fylkeskommunale etater Organisasjoner, næringsliv og private Andre - 16 Sum opptjente, ikke fakturerte inntekter Forskuddsfakturert, ikke opptjente inntekter Forskuddsfakturert inntekt aktive oppdragsprosjekter Statlige etater Kommunale og fylkeskommunale etater Organisasjoner, næringsliv og private Andre Sum forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Netto prosjektfordring/(prosjektgjeld) (89 767) (75 897) Aktive prosjekter er nullstilt, slik at saldo per 31. desember 2011 utgjør kr. 0. Påløpte kostnader er benyttet som estimat for fremdriften i prosjektet. Denne metoden er en tilnærming til løpende avregning uten fortjeneste, da UiO ikke har verktøy som gjør det mulig å vurdere status i det enkelte prosjekt løpende. Det er 304 aktive oppdragsprosjekter per 31. desember 2011, hvorav 138 er nye i år. For en nærmere beskrivelse av kategoriseringen av prosjekter ved UiO, vises det til prinsippnoten. Note 17 - Bankinnskudd, kontanter og lignende Innskudd statens konsernkonto Utenlandske bankkonti og konto for depositum Bankkonti tilhørende Tøyenfondet og Observatoriefondet Håndkasser og andre kontantbeholdninger Sum bankinnskudd og kontanter Det er ikke krav om at UiO skal oppbevare skattetrekksmidler på egen bankkonto.

27 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, "-" angir at beløpet er 0) Note 18 - Annen kortsiktig gjeld Skyldig lønn Skyldige reisekostnader Påløpte kostnader 1) Mottatt uopptjent inntekt 2) Annen kortsiktig gjeld 3) Sum annen kortsiktig gjeld ) Spesifikasjon av påløpte kostnader: Energikostnader Vedlikehold Inventar og utstyr Fremmedtjenester Øvrige driftskostnader Sum påløpte kostnader ) Av mottatt uopptjent inntekt er 59,2 millioner kroner for CRIStin for ) I annen kortsiktig gjeld er det 37 millioner som er mottatt og balanseført i påvente av prosjektoppretting for korrekt inntektsføring. Note 19 - Finansielle omløpsmidler Investeringer i aksjer og andeler i fondene pr Innløst andeler til markedsverdi 1) - (45 500) Endring i markedsverdi 2) (4 384) Sum markedsverdi ) Tøyenfondet og Observatoriefondet hadde en gjeld til UiO på 45,5 millioner kroner pr Gjelden er opparbeidet ved at UiO har utført større vedlikeholdsarbeider på fondenes eiendommer, som ikke er betalt fortløpende. Da fondende fra ble innlemmet i UiOs regnskap ble det innløst andeler av verdipapirporteføljen tilsvarende gjelden. 2) Fondene verdireguleres månedlig for endring i markedsverdi. Denne endringen blir bokført i regnskapet som finanspost (se note 6). Ved innløsninger er det kun en omklassifisering av formuesposter som kommer til bokføring ( se note 6). Note 20 Leverandørgjeld, skyldig skattetrekk og pensjonspremie Leverandørgjeld 1) Skyldig skattetrekk og pensjonspremie 2) ) I tillegg til faktura fra Statens Pensjonskasse, er nå innrapporteringen ajour i Etterfakturering for tidligere år utgjør ca. 38 millioner kroner.

28 Universitetet i Oslo (Beløp i NOK 1 000, "-" angir at beløpet er 0) Note 21 Spesifikasjon av andre innbetalinger (kontantstrømoppstillingen) Andre innbetalinger DEL I Tilskudd til diverse bidragsfinansiert aktivitet Innbetalinger fra kommunale og fylkeskommunale etater Innbetalinger fra organisasjoner Innbetalinger fra næringsliv/private Innbetalinger fra EU til undervisning og andre formål Innbetalinger fra stiftelser Innbetalinger fra andre Sum tilskudd til diverse bidragsfinansiert aktivitet DEL II Innbetalinger fra EUs rammeprogram for forskning m.v. Direkte innbetalinger fra EUs rammeprogram for forskning - FP Innbetalt fra EU til viderefordeling til partnere Innbetalt fra EU til partnere tidligere år, viderefordelt 1) Direkte innbetalinger fra randsoneprogrammer til FP7 (JTI) - - Direkte innbetalinger fra aktiviteter med hjemmel i art Direkte innbetalinger fra andre randsoneprogrammer - - Sum direkte tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning m.v DEL III Direkte innbetaling fra EUs rammeprogram for forskning utbetaling av tilskudd fra EU til andre innbetaling av tilskudd fra EU til partnere, ikke videreført 1) innbetalinger av tilskudd fra EU fra statlige etater innbetalinger av tilskudd fra EU fra 3. part Sum netto tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning m.v DEL III (oppsummering) Tilskudd til diverse bidragsfinansiert aktivitet Tilskudd fra Eus rammeprogram for forskning m.v Øvrige innbetalinger Sum andre innbetalinger ) UiO mottar midler fra EU, hvor UiO er koordinator. Midlene videreføres partnere etter avtale. Tallene for 2010 er omarbeidet i forhold til nytt oppsett for noten. Note 22 Spesifikasjon av innbetalinger fra andre statsetater (kontantstrømoppstillingen) DEL I Tilskudd og overføringer fra andre statsetater Direkte innbetalinger fra NFR innbetalinger fra NFR via andre statlige etater og andre innbetalinger fra NFR via andre 0 - Sum innbetalinger (brutto) fra NFR DEL II Innbetalinger (brutto) fra NFR utbetalinger av tilskudd fra NFR til andre (57 809) (48 790) Sum innbetalinger (netto) fra NFR DEL III (Oppsummering) Innbetalinger direkte fra NFR Innbetalinger fra NFR via andre statlige etater og andre Øvrige innbetalinger fra andre statlige etater Innbetalt gaveforsterkningsmidler fra NFR Sum innbetalinger fra andre statlige etater Tallene for 2010 er omarbeidet i forhold til nytt oppsett for noten. Note 23 - Varekostnad Innkjøpte varer for videresalg Innkjøpte lisenser og programvare videresalg Frakt, spedisjon, toll, beholdningendringer for varer og tjenester for videresalg (483)

29 Virksomhetsrapport til universitetsstyret 3. tertial 2011 Universitetsstyret 6.mars 2012 Virksomhetsrapport 3.tertial 2011 Side 1

30 1.0 Innledning Virksomhetsrapporten skal gi ledelsen og universitetsstyret status for enhetenes oppfølging av styrets årsplan, på oppnådde resultater, gjennomføring av årets aktiviteter og den økonomiske situasjonen. Virksomhetsrapporten er også en utdyping av styrets kommentar til eksternregnskapet; disse bør derfor ses i sammenheng. De tertialvise rapportene har noe ulikt perspektiv og fokus. I 1. tertial er fokuset på resultater oppnådd i foregående år, mens det i 2. tertial redegjøres for gjennomføring av inneværende års årsplan. Virksomhetsrapporteringen for 3.tertial 2011 har fokus fremover på 5-årige prognoser, på enhetenes oppfølging av føringer i UiOs årsplan for samt for styrets ambisjoner for de fastsatte indikatorene. 2.0 Vurdering av enhetenes oppfølging av føringer i UiOs årsplan og ambisjoner for indikatorene Årsplanen er UiOs viktigste styringsdokument for å identifisere og iverksette tiltak for å gjennomføre Strategi2020. Styrets hovedprioritering i årsplanen for 2012 er internasjonalisering, og de prioriterte tiltakene er integrert i eksisterende tiltak i UiOs årsplan. I tillegg vil UiO gjennom hele perioden prioritere tiltak knyttet til forskningskvalitet og studiekvalitet som er et grunnleggende fundament for å nå målsettingene i strategien. Det generelle inntrykket er at fakultetene følger opp hovedprioriteringene i UiOs årsplan. Internasjonalisering Felles for alle fakultetenes årsplaner er at de prioriterer satsingsområder og tiltak i tråd med UiOs årsplan. Flere av tiltakene knyttet til forsknings- og studiekvalitet støtter opp om hovedprioriteringen internasjonalisering. Fakultetenes årsplaner viser en rekke spesifikke tiltak, som på sikt vil kunne bidra til økt internasjonalisering. Flere fakulteter har mål om et tettere strategisk samarbeid med internasjonalt ledende universiteter, og fremhever dette som et viktig grep for økt internasjonalisering. Noen vil bruke dette som en mulighet for et bredere samarbeid om EU-søknader, andre for å kunne rekruttere forskere og Ph.d.-studenter internasjonalt. På studiesiden er det også et stort fokus på internasjonalisering med vekt på tiltak for å øke antall innog utreisende studenter samt internasjonalisering av studiene. Det blir vektlagt av flere å styrke samarbeidet ved å vurdere avtaleporteføljen, etablere flere fellesgrader og gjøre det enklere å reise ut. Publisering UiOs årsplan vektlegger at fakultetene/museene utarbeider strategier for publisering av høy kvalitet. I sine årsplaner understreker enhetene at målsettingen ikke lar seg realisere uten en betydelig økt internasjonal publisering. Flere enheter vil innføre stimuleringsmidler for internasjonal nettverksbygging, eksempelvis gjennom deltakelse på konferanser eller gjennom forskningsopphold ved utenlandske institusjoner. Av andre tiltak knyttet til publiseringsstrategier kan nevnes oppfølging av publiseringsaktivitet i medarbeidersamtaler, skrivekurs, samt publiseringsanalyser. Virksomhetsrapport 3.tertial 2011 Side 2

31 EU-inntekter UiO har store ambisjoner for økning i EU-inntekter, og dette krever nye grep. Enhetene viser i sine årsplaner at de er bevisst hva som kreves i konkurranse om internasjonale forskningsmidler. Også her understreker enhetene betydningen av internasjonal nettverksbygging og strategiske partnerskap. Mange fakulteter påpeker også at en forutsetning for å lykkes med tiltaket, er økt internasjonal aktivitet - først og fremst konkretisert gjennom mobilitet og internasjonal publisering. Studiekvalitet Fakultetene fokuserer på tiltak for å bedre undervisningen og tettere oppfølging av studentene for å sikre raskere gjennomføring og redusere frafall. Varierte undervisnings- og vurderingsformer er viktig for å møte studentenes forventninger og øke kvaliteten i utdanningen. UiO vil kartlegge eksamen som en IHR-prosess dette semesteret, og flere fakulteter ønsker å komme i gang med bruk av pc på eksamen allerede høst Videreutvikling av lektorprogrammet UiO, i samarbeid med UiT, vant konkurransen om å få landets første Senter for fremragende utdanning (SFU). Senteret skal være på plass innen juni 2012 og skal bidra til styrking av lektorutdanningen ved UiO i tillegg til landet for øvrig. Fem fakulteter er involvert i lektorprogrammet, og alle beskriver tiltak for å videreutvikle programmet. Aktuelle tiltak er mentorordning for lektorstudentene, styrke praksis gjennom samarbeid med universitetsskolene og faglig utvikling av studieretningene. IHR Det ble identifisert og prioritert 5 gjennomgående områder i 2011 som det fortsatt arbeides videre med i 2012: - Roller og ansvar knyttet til de administrative nivåene - Administrative IT-systemer - Eksternfinansiert virksomhet - Bilagslønn - Studieadministrasjon: Studentmobilitet og lokalopptak Styret har pekt ut ytterligere 4 nye områder som vil ha prioritet i 2012: Eksamen, UiOs nettsted: arkiv, Ph. d-utdanningen Hovedinntrykket er at enhetene følger opp de gjennomgående UiO-prosessene og at de i tillegg følger opp IHR med lokale tiltak. Virksomhetsrapport 3.tertial 2011 Side 3

32 Ledelse Ledelse er identifisert som et satsingsområde i forhold til at UiO skal nå sine ambisjoner i Strategi2020. UiO har derfor fokus på lederrollen og lederutviklingstiltak i årsplanen. Hovedinntrykket er at enhetene følger opp dette arbeidet i sine årsplaner. De fleste har konkrete tidsfastsatte tiltak med ansvarlig for gjennomføringen, og mange med ferdigstillelse i Alle enhetene uttrykker gjennom mål og tiltak klare ønsker om styrking av lederrollen. Dette gjelder både for valgte og ansatte vitenskapelige ledere og for administrative ledere. Stimulering til etablering av faglige og sosiale møtearenaer for ansatte, deltakelse og engasjement overfor andres forskning, er tiltak som trekkes fram av noen enheter for styrking av medvirkning og involvering. Enhetene har gjennomgående klare strategier for ansattes kompetanseutvikling, og det er lagt inn flere tiltak som favner alle ansattgrupper. Flere enheter legger opp til arbeidsmiljøundersøkelser i løpet av Tiltaket er imidlertid generelt lite dekket med konkrete tiltak, og det ser ut til at flere venter på en UiO-mal for kartlegging av arbeidsmiljø. De fleste enhetene har planer på ledelsesområdet, og mange av disse igjen har konkrete tidsfastsatte tiltak i tillegg til løpende oppfølging. Dette er et tiltak som er godt fokusert og ivaretatt i enhetenes årsplaner. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN) ønsker å sette inn ekstra ressurser innenfor prioriterte områder for å utvikle forskere med internasjonal toppkompetanse. Det utdanningsvitenskapelige fakultet (UV) og Naturhistorisk museum (NHM) har tiltak for å styrke likestilling og språklige minoriteter. Ambisjoner resultatindikatorer Høstens plandialoger mellom universitetsledelsen og ledelsen ved de respektive fakultetene har hatt hovedfokus på å nå styrets ambisjoner for 5 utvalgte resultatindikatorer. Fakultetene har basert på denne dialogen fastsatt egne mål for disse resultatindikatorene. Fakultetenes ambisjoner presenteres i kapittel 4.0 «Nærmere om den enkelte enhet». I arbeidet med målsettinger i 2014 for de utvalgte indikatorene, erfarer vi en del utfordringer knyttet til datakvalitet. Det vil bli fulgt opp. Det er likevel slik at de målsettinger som er fastlagt, i stor grad bygger opp under de styrevedtatte målene for hele UiO. Det blir viktig å følge opp at det settes i verk tiltak for å sikre at målene faktisk blir oppnådd. Virksomhetsrapport 3.tertial 2011 Side 4

33 3.0 Økonomisk resultat og UiOs prognoser UiOs samlede ubrukte midler for internregnskapet 2011 er 966 mill. kroner. Dette er en økning på 310 mill. kroner i forhold til Økningen fordeler seg med 110 mill. kroner for basisøkonomien og 200 mill. kroner for prosjektøkonomien. Ubrukte midler for basis er 256 mill. kroner og utgjør 6% av bevilgningen Dette nivået ansees for høyt, men for grunnenhetene er det likevel hensiktsmessig at de har et visst nivå på ubrukte midler for å bidra til stabilitet i økonomistyringen. Dette tilsier at UiO vil ha et handlingsrom i å kunne opprettholde et visst volum på egeninitierte investeringer. I virksomhetsrapporteringen 2. tertial ble det vurdert at styret ifm fordeling 2013 bør se på mulighetene for å iverksette nye egeninitierte investeringer og/eller en styrking av enhetenes rammer. Regnskapsresultatet 2011 bekrefter at det er grunnlag for å gjøre endringer. Ubrukte midler for prosjektøkonomien er knyttet til konkrete prosjekter og kan ikke omprioriteres. Regnskapstallene viser også at de fleste prosjektene avsluttes i balanse. Basert på status for bidragsprosjekter anses ikke dette som noe vesentlig problem, men et signal om at UiO må bli bedre til å planlegge prosjektaktivitetene. De femårige prognosene samlet sett viser at enhetene planlegger å bruke store deler av de ubrukte midlene i Analyser av tidligere års budsjetter i forhold til faktiske resultater indikerer at dette er lite sannsynlig. Dette skyldes at enhetene erfaringsmessig gjennomgående er forsiktige i prognoser for andre inntekter, offentlige refusjoner og prosjektinntekter. På kostnadssiden vurderes prognosene for 2012 å være mer et uttrykk for forpliktelsene snarere enn et forventet kostnadsnivå. Grafen nedenfor viser nivået for ubrukte midler fordelt på fem hovedkategorier av inntektskilder og prognosene for årene Stiplet linje viser total prognose vurdert pr 2.tertial. Basert på regnskapsresultatet er prognosene oppjustert. Virksomhetsrapport 3.tertial 2011 Side 5