Hedmark fylkes flerkulturelle råd

Transkript

1 Hedmark fylkes flerkulturelle råd Møteinnkalling Sted: Elgstua hotell, Elverum Dato: kl. 10:00-18:30 Forfall meldes snarest til Camilla Øien Østmo tlf eller Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling..

2 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Hedmark fylkes flerkulturelle råd Møte SAKSLISTE SAK (ARKIV)SAKSNR. TITTEL VEDTAK 23/17 17/3693 Godkjenning av innkalling og sakliste 24/17 17/3693 Godkjenning av protokoll 25/17 17/3683 Behandling: Godkjenning av revidert presentasjon 26/17 17/3684 Behandling: Forberede besøk av de kommunale rådene 27/17 17/3685 Behandling: Høringsuttalelse og behandlingsform - Integrasjon og tillit 28/17 17/3686 Behandling: Mal og sjekkpunkter ved høringsuttalelse 29/17 17/3687 Behandling: Varamedlemmer til AU 30/17 17/3688 Behandling: Godkjenning av prosess i sak 18/17, behandlet i AU-møtet 31/17 17/3689 Behandling: Hjemmeside og facebookside

3 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Hedmark fylkes flerkulturelle råd Møte /17 17/3690 Behandling: Høring - Nytt Ungdomsråd ( Endringar i kommunelova) 33/17 17/3691 Behandling: Prioritering av søknader om spillemidler til kulturarenaer i /17 17/3692 Behandling: Høring - 3 planprogram for regionale planer i Oppland 35/17 17/3693 Åpen post 36/17 17/3693 Orienteringssaker 37/17 17/3693 Eventuelt

4 Hedmark fylkes flerkulturelle råd Møteinnkalling Sted: Elgstua hotell, Elverum Dato: kl. 10:00-18:30 Forfall meldes snarest til Camilla Øien Østmo tlf eller Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling. Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

5 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Hedmark fylkes flerkulturelle råd Møte SAKSLISTE SAK (ARKIV)SAKSNR. TITTEL VEDTAK 23/17 17/3693 Godkjenning av innkalling og sakliste 24/17 17/3693 Godkjenning av protokoll 25/17 17/3683 Behandling: Godkjenning av revidert presentasjon 26/17 17/3684 Behandling: Forberede besøk av de kommunale rådene 27/17 17/3685 Behandling: Høringsuttalelse og behandlingsform - Integrasjon og tillit 28/17 17/3686 Behandling: Mal og sjekkpunkter ved høringsuttalelse 29/17 17/3687 Behandling: Varamedlemmer til AU 30/17 17/3688 Behandling: Godkjenning av prosess i sak 18/17, behandlet i AU-møtet 31/17 17/3689 Behandling: Hjemmeside og facebookside

6 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Hedmark fylkes flerkulturelle råd Møte /17 17/3690 Behandling: Høring - Nytt Ungdomsråd ( Endringar i kommunelova) 33/17 17/3691 Behandling: Prioritering av søknader om spillemidler til kulturarenaer i /17 17/3692 Behandling: Høring - 3 planprogram for regionale planer i Oppland 35/17 17/3693 Åpen post 36/17 17/3693 Orienteringssaker 37/17 17/3693 Eventuelt

7 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Hedmark fylkes flerkulturelle råd Møte Saknr. 17/ Saksbehandler: Camilla Øien Østmo SAK 23/17 Godkjenning av innkalling og sakliste Hedmark fylkes flerkulturelle råds innstilling til vedtak: Innkalling og saksliste godkjennes

8 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Hedmark fylkes flerkulturelle råd Møte Saknr. 17/ Saksbehandler: Camilla Øien Østmo SAK 24/17 Godkjenning av protokoll Hedmark fylkes flerkulturelle råds innstilling til vedtak: Protokoll fra rådsmøte 16. mars godkjennes.

9 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Hedmark fylkes flerkulturelle råd Møte Saknr. 17/ Saksbehandler: Camilla Øien Østmo SAK 25/17 Behandling: Godkjenning av revidert presentasjon Saksnr.: Utvalg Møtedato 25/17 Hedmark fylkes flerkulturelle råd Hedmark fylkes flerkulturelle råds innstilling til vedtak: Hedmark fylkes flerkulturelle råd godkjenner revidert presentasjon som skal benyttes ved møter og annen representasjon der rådet skal gi informasjon om rådets funksjon. Hamar, Gunn Randi Fjæstad Leder Hedmark fylkes flerkulturelle råd Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

10 Sak 23/17 Saksutredning Behandling: Godkjenning av revidert presentasjon Innledning og bakgrunn Hedmark fylkes flerkulturelle råd har i sin handlingsplan satt opp fellesmøter med de internasjonale rådene i fylket. Det er ønskelig om en presentasjon som kan brukes. Sekretær sitter å reviderer presentasjonen som er blitt brukt tidligere. Presentasjonen vil bli lagt frem på rådsmøte 5. mai.

11 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Hedmark fylkes flerkulturelle råd Møte Saknr. 17/ Saksbehandler: Camilla Øien Østmo SAK 26/17 Behandling: Forberede besøk av de kommunale rådene Saksnr.: Utvalg Møtedato 26/17 Hedmark fylkes flerkulturelle råd Hedmark fylkes flerkulturelle råds innstilling til vedtak: Hamar, Gunn Randi Fjæstad Leder Hedmark fylkes flerkulturelle råd Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

12 Sak 24/17 Saksutredning Behandling: Forberede besøk av de kommunale rådene Innledning og bakgrunn I rådets handlingsplan står det at rådet skal invitere alle kommunale råd og utvalg til fellesmøter. Det er blitt sendt ut brev til kommunale råd og utvalg (til kommunen der det ikke er opprettet eget kommunalt råd). Aktuelle datoer for region er sendt i brev. Det er kommet svært få tilbakemeldinger fra rådene om de deltar. Skal disse eventuelt purres opp?

13 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Hedmark fylkes flerkulturelle råd Møte Saknr. 17/ Saksbehandler: Camilla Øien Østmo SAK 27/17 Behandling: Høringsuttalelse og behandlingsform - Integrasjon og tillit Saksnr.: Utvalg Møtedato 27/17 Hedmark fylkes flerkulturelle råd Hedmark fylkes flerkulturelle råds innstilling til vedtak: Vedlegg: - (NOU Integrasjon og tillit er sendt ut på link i e-post tidligere) Hamar, Gunn Randi Fjæstad Leder Hedmark fylkes flerkulturelle råd Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

14 Sak 25/17 Saksutredning Behandling: Høringsuttalelse og behandlingsform - Integrasjon og tillit Innledning og bakgrunn Rådet har fått NOU Integrasjon og tillit for behandling. Rådet ønsker å komme med en høringsuttalelse på denne. Høringen skal vedtas i fylkestinget i juni. Det er derfor litt knapp med tid. Saksbehandler ved enhet for Kultur, bibliotek og kompetanse har frist 4. mai for å gi en uttalelse. Ettersom rådet ikke har mulighet til å komme med en uttalelse innen denne datoen, har rådet fått frist for å levere uttalelse i løpet av 12. mai. Da vil rådets uttalelse ligge som vedlegg til saken da fylkesrådet drøfter saken 15. mai, til fylkestingets komitebehandling og vedtak i juni.

15 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Hedmark fylkes flerkulturelle råd Møte Saknr. 17/ Saksbehandler: Camilla Øien Østmo SAK 28/17 Behandling: Mal og sjekkpunkter ved høringsuttalelse Saksnr.: Utvalg Møtedato 28/17 Hedmark fylkes flerkulturelle råd Hedmark fylkes flerkulturelle råds innstilling til vedtak: 1. Hedmark fylkes flerkulturelle råd setter opp sjekkpunkter i møtet 2. Hedmark fylkes flerkulturelle råd bruker denne malen og sjekkpunktene ved ulike uttalelser 3. Hedmark fylkes flerkulturelle råd godkjenner mal og sjekkpunkter Hamar, Gunn Randi Fjæstad Leder Hedmark fylkes flerkulturelle råd Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

16 Sak 26/17 Saksutredning Behandling: Mal og sjekkpunkter ved høringsuttalelse Innledning og bakgrunn AU v/ leder ønsker at det skal lages en mal og sjekkpunkter ved høringsuttalelser. En slik mal og sjekkpunkter kan hjelpe rådet med å huske aktuelle punkter/temaer det kan være viktig at rådet har med i sine uttalelser. Eksempel på sjekkpunkter: Migrasjonshelse Fattigdom

17 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Hedmark fylkes flerkulturelle råd Møte Saknr. 17/ Saksbehandler: Camilla Øien Østmo SAK 29/17 Behandling: Varamedlemmer til AU Saksnr.: Utvalg Møtedato 29/17 Hedmark fylkes flerkulturelle råd Hedmark fylkes flerkulturelle råds innstilling til vedtak: Hamar, Gunn Randi Fjæstad Leder Hedmark fylkes flerkulturelle råd Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

18 Sak 27/17 Saksutredning Behandling: Varamedlemmer til AU Innledning og bakgrunn AU ser nødvendigheten med at det settes opp varamedlemmer til AU. Dette på grunn av at dersom 1 person (værstefall 2), så blir det kun 2 personer fra rådet og sekretær som deltar i AUmøtet. Og dette kan være sårbart. Man kan ta AU-møtet som var 20. april som et eksempel. Da var det 2 i AU som meldte forfall og det var kun leder og sekretær som kom. Sånn at dette ikke skjer, så kan det være lurt å ha vara til AU, 1-2 personer.

19 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Hedmark fylkes flerkulturelle råd Møte Saknr. 17/ Saksbehandler: Camilla Øien Østmo SAK 30/17 Behandling: Godkjenning av prosess i sak 18/17, behandlet i AU-møtet Saksnr.: Utvalg Møtedato 30/17 Hedmark fylkes flerkulturelle råd Hedmark fylkes flerkulturelle råds innstilling til vedtak: Hedmark fylkes flerkulturelle råd godkjenner vedtak som er gjort i AU sitt vedtak 20. april Hamar, Gunn Randi Fjæstad Leder Hedmark fylkes flerkulturelle råd Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

20 Sak 28/17 Saksutredning Behandling: Godkjenning av prosess i sak 18/17, behandlet i AU-møtet Innledning og bakgrunn AU behandlet saken i jmf. Vedtak i rådsmøte 16. mars. Behandling i AU 20. april: Idedugnad gikk på hva vi ønsket å oppnå på punktet i handlingsplan «Frivillighetens rolle i integrering- og holdningsarbeid i lokalsamfunnet». -Nettverksbygging og utvikling av konkrete fellesprosjekter i samarbeid med frivillige organisasjoner Konklusjon i rådsmøte 16. mars var at AU skulle jobbe videre med en prosess og samarbeid med Hedmark Idrettskrets. Eventuelle andre aktører må vurderes i perioden og samarbeidet må baseres på de erfaringer som gjøres gjennom tiltak i samarbeid med Hedmark Idrettskrets. Målet med møtet er å få kunnskap om Hedmark Idrettskrets sitt arbeid for integrering, gjennom sine særgrupper. HFFR er opptatt av at frivillighetens rolle som døråpner til all aktivitet for de som er bosatt med minoritetsbakgrunn. Hvordan tilrettelegges informasjon og muligheten for deltakelse i aktiviteter innen aktiviteten? Hvordan overføringsverdi har dette for andre lag og foreninger? Rådet ønsker kunnskap og kartlegging av muligheten til å starte opp et samarbeid om dette viktige arbeidet i løpet av høsten Vedtak: 1: Rådsleder utformer et brev til Hedmark Idrettskrets og spør om de har mulighet til å møte AU 22. juni. Sekretær legger brevet inn i arkivsystemet for sending. Dersom ikke foreslått tidspunkt passer for Hedmark Idrettskrets, bes det om tilbakemelding på passende tidspunkt for et møte mellom Hedmark Idrettskrets og leder og sekretær for HFFR. 2: Eventuelt samarbeid med andre aktører må vurderes lengre ut i perioden. Samarbeidet baseres på de erfaringer som gjøres gjennom tiltak i samarbeid med Hedmark Idrettskrets. 3: Enhet for Kultur, bibliotek og kompetanse inviteres til et rådsmøte høsten 2017 for en orientering rundt det frivillige feltet. Målet med dette er for å få kunnskap, men også kunne vurdere et mulig samarbeid også her. 4: Forslag for oppfølging legges fra for behandling i rådsmøte 5. mai.

21 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Hedmark fylkes flerkulturelle råd Møte Saknr. 17/ Saksbehandler: Camilla Øien Østmo SAK 31/17 Behandling: Hjemmeside og facebookside Saksnr.: Utvalg Møtedato 31/17 Hedmark fylkes flerkulturelle råd Hedmark fylkes flerkulturelle råds innstilling til vedtak: Hamar, Gunn Randi Fjæstad Leder Hedmark fylkes flerkulturelle råd Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

22 Sak 29/17 Saksutredning Behandling: Hjemmeside og facebookside Innledning og bakgrunn Rådet har en egen hjemmeside på Hedmark fylkeskommune sine nettsider, samt en facebokside som er offentlig for alle. Sekretær sitter og jobber med et forslag på hjemmesiden og som vil bli presentert på rådsmøte. Medlemmer i rådet kan komme med tilbakemeldinger på hva som eventuelt må endres under møtet. Det må også lages en plan for hva som skal bli lagt ut på facebooksiden til rådet og hjemmesiden.

23 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Hedmark fylkes flerkulturelle råd Møte Saknr. 17/ Saksbehandler: Camilla Øien Østmo SAK 32/17 Behandling: Høring - Nytt Ungdomsråd ( Endringar i kommunelova) Saksnr.: Utvalg Møtedato 32/17 Hedmark fylkes flerkulturelle råd Hedmark fylkes flerkulturelle råds innstilling til vedtak: Vedlegg: - Endringar i kommunelova m.m. Hamar, Gunn Randi Fjæstad Leder Hedmark fylkes flerkulturelle råd Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

24 Sak 30/17 Saksutredning Behandling: Høring - Nytt Ungdomsråd ( Endringar i kommunelova) Innledning og bakgrunn Hedmark fylkes flerkulturelle råd har fått en et dokument til høring «Endringar i kommunelova m.m (råd for eldre, personar med funksjonsnedsetjing og ungdom). UFT har tidligere gitt en uttalelse på at et flerkulturelt lov må lovfestes. I AU sitt møte 20. april ble det vedtatt følgende: 1. AU anbefaler at HFFR skriver en høringsuttalelse som minimum tar opp i seg at fylkeskommunale råd som jobber med integrering må lovfestes. 2. Saken settes opp på neste rådsmøte for videre behandling

25 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Hedmark fylkes flerkulturelle råd Møte Saknr. 17/ Saksbehandler: Camilla Øien Østmo SAK 33/17 Behandling: Prioritering av søknader om spillemidler til kulturarenaer i 2017 Saksnr.: Utvalg Møtedato 33/17 Hedmark fylkes flerkulturelle råd Hedmark fylkes flerkulturelle råds innstilling til vedtak: Hedmark fylkes flerkulturelle råd støtter innstillingen til vedtak som er gjort i saksfremlegget Vedlegg: - Saksfremlegg Prioritering av søknader om spillemidler til kulturarenaer i 2017 Hamar, Gunn Randi Fjæstad Leder Hedmark fylkes flerkulturelle råd Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

26 Sak 31/17 Saksutredning Behandling: Prioritering av søknader om spillemidler til kulturarenaer i 2017 Innledning og bakgrunn Sekretær sendte ut en oversikt til medlemmene i rådet 25. april over saker til politisk behandling 15. mai. I saksfremlegget som ligger vedlagt ligger følgende vedtak: 1. Spillemidler til kulturarenaer prioriteres i denne rekkefølgen til følgende godkjente søknader: Kulturarena Kommune 1 Vidsyn Trysil 2 Bergesiden grendetun Våler 3 IRH kulturhus - Fredheim Stange 4 Nye Alvdal skole Alvdal 5 Hamar Sanitetsforening kulturlokaler Hamar 6 Holseter grendehus Eidskog 7 Heradstun samfunnshus Elverum 8 Veldrom forsamlingslokale Ringsaker 9 Tangen samfunnshus Stange 10 Åsheim samfunnshus Ringsaker 2. Endelig tilsagn om midler blir gitt administrativt, på bakgrunn av prioriteringslisten og endelig tildeling av spillemidler til kulturarenaer fra Kulturdepartementet 3. Godkjenning av søknader delegeres med dette til fylkesdirektøren fra og med neste års prioritering og innarbeides ved neste revisjon av delegasjonsreglementet.

27 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Hedmark fylkes flerkulturelle råd Møte Saknr. 17/ Saksbehandler: Camilla Øien Østmo SAK 34/17 Behandling: Høring - 3 planprogram for regionale planer i Oppland Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/17 Hedmark fylkes flerkulturelle råd Fylkesrådets innstilling til vedtak: Hedmark fylkes flerkulturelle råd ser seg enig i vedtaket i saksfremlegget fra saksbehandler. Vedlegg: - Saksfremlegg fra saksbehandler - Planprogram Verdiskapning - Planprogram Samferdsel - Planprogram Kompetanse Hamar, Gunn Randi Fjæstad Leder Hedmark fylkes flerkulturelle råd Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

28 Sak 32/17 Saksutredning Behandling: Høring - 3 planprogram for regionale planer i Oppland Innledning og bakgrunn Hedmark fylkes flerkulturelle råd har fått 3 planprogram for regionale planer i Oppland på høring tilsendt fra saksbehandler. Det er viktig å merke seg at dette er planprogram (dette er et opplegg for arbeidet). Det betyr at Hedmark fylkeskommune ikke uttaler seg slik dem gjør overfor kommunene, både som samarbeidspart og veileder. Her er det kun som likeverdig samarbeidspart, og det innebærer fokus på det i har felles interesser og utfordring, pågående eller planlagt samarbeid på tvers av fylker, forslag til noe vi kan få til ellers eller noe vi faktisk kan ta til oss å lære noe av.

29 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Hedmark fylkes flerkulturelle råd Møte Saknr. 17/ Saksbehandler: Camilla Øien Østmo SAK 35/17 Åpen post Hedmark fylkes flerkulturelle råds innstilling til vedtak:

30 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Hedmark fylkes flerkulturelle råd Møte Saknr. 17/ Saksbehandler: Camilla Øien Østmo SAK 36/17 Orienteringssaker

31 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Hedmark fylkes flerkulturelle råd Møte Saknr. 17/ Saksbehandler: Camilla Øien Østmo SAK 37/17 Eventuelt

32

33 Saknr. 17/ Saksbehandler: Camilla Øien Østmo Behandling: Godkjenning av revidert presentasjon Innstilling til vedtak: Hedmark fylkes flerkulturelle råd godkjenner revidert presentasjon som skal benyttes ved møter og annen representasjon der rådet skal gi informasjon om rådets funksjon. Hamar, Gunn Randi Fjæstad Leder Hedmark fylkes flerkulturelle råd Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

34 Saksutredning Behandling: Godkjenning av revidert presentasjon Innledning og bakgrunn Hedmark fylkes flerkulturelle råd har i sin handlingsplan satt opp fellesmøter med de internasjonale rådene i fylket. Det er ønskelig om en presentasjon som kan brukes. Sekretær sitter å reviderer presentasjonen som er blitt brukt tidligere. Presentasjonen vil bli lagt frem på rådsmøte 5. mai.

35 Saknr. 17/ Saksbehandler: Camilla Øien Østmo Behandling: Forberede besøk av de kommunale rådene Innstilling til vedtak: Vedlegg: - Hamar, Gunn Randi Fjæstad Leder Hedmark fylkes flerkulturelle råd Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

36 Saksutredning Behandling: Forberede besøk av de kommunale rådene Innledning og bakgrunn I rådets handlingsplan står det at rådet skal invitere alle kommunale råd og utvalg til fellesmøter. Det er blitt sendt ut brev til kommunale råd og utvalg (til kommunen der det ikke er opprettet eget kommunalt råd). Aktuelle datoer for region er sendt i brev. Det er kommet svært få tilbakemeldinger fra rådene om de deltar. Skal disse eventuelt purres opp?

37 Saknr. 17/ Saksbehandler: Camilla Øien Østmo Behandling: Høringsuttalelse og behandlingsform - Integrasjon og tillit Innstilling til vedtak: Vedlegg: - (NOU Integrasjon og tillit er sendt ut på link i e-post tidligere) Hamar, Gunn Randi Fjæstad Leder Hedmark fylkes flerkulturelle råd Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

38 Saksutredning Behandling: Høringsuttalelse og behandlingsform - Integrasjon og tillit Innledning og bakgrunn Rådet har fått NOU Integrasjon og tillit for behandling. Rådet ønsker å komme med en høringsuttalelse på denne. Høringen skal vedtas i fylkestinget i juni. Det er derfor litt knapp med tid. Saksbehandler ved enhet for Kultur, bibliotek og kompetanse har frist 4. mai for å gi en uttalelse. Ettersom rådet ikke har mulighet til å komme med en uttalelse innen denne datoen, har rådet fått frist for å levere uttalelse i løpet av 12. mai. Da vil rådets uttalelse ligge som vedlegg til saken da fylkesrådet drøfter saken 15. mai, til fylkestingets komitebehandling og vedtak i juni.

39 Saknr. 17/ Saksbehandler: Camilla Øien Østmo Behandling: Mal og sjekkpunkter ved høringsuttalelse Innstilling til vedtak: 1. Hedmark fylkes flerkulturelle råd setter opp sjekkpunkter i møtet 2. Hedmark fylkes flerkulturelle råd bruker denne malen og sjekkpunktene ved ulike uttalelser 3. Hedmark fylkes flerkulturelle råd godkjenner mal og sjekkpunkter Hamar, Gunn Randi Fjæstad Leder Hedmark fylkes flerkulturelle råd Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

40 Saksutredning Behandling: Mal og sjekkpunkter ved høringsuttalelse Innledning og bakgrunn AU v/ leder ønsker at det skal lages en mal og sjekkpunkter ved høringsuttalelser. En slik mal og sjekkpunkter kan hjelpe rådet med å huske aktuelle punkter/temaer det kan være viktig at rådet har med i sine uttalelser. Eksempel på sjekkpunkter: Migrasjonshelse Fattigdom

41 Saknr. 17/ Saksbehandler: Camilla Øien Østmo Behandling: Varamedlemmer til AU Innstilling til vedtak: Hamar, Gunn Randi Fjæstad Leder Hedmark fylkes flerkulturelle råd Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

42 Saksutredning Behandling: Varamedlemmer til AU Innledning og bakgrunn AU ser nødvendigheten med at det settes opp varamedlemmer til AU. Dette på grunn av at dersom 1 person (værstefall 2), så blir det kun 2 personer fra rådet og sekretær som deltar i AU-møtet. Og dette kan være sårbart. Man kan ta AU-møtet som var 20. april som et eksempel. Da var det 2 i AU som meldte forfall og det var kun leder og sekretær som kom. Sånn at dette ikke skjer, så kan det være lurt å ha vara til AU, 1-2 personer.

43 Saknr. 17/ Saksbehandler: Camilla Øien Østmo Behandling: Godkjenning av prosess i sak 18/17, behandlet i AU-møtet Innstilling til vedtak: Hedmark fylkes flerkulturelle råd godkjenner vedtak som er gjort i AU sitt vedtak 20. april Hamar, Gunn Randi Fjæstad Leder Hedmark fylkes flerkulturelle råd Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

44 Saksutredning Behandling: Godkjenning av prosess i sak 18/17, behandlet i AU-møtet Innledning og bakgrunn AU behandlet saken i jmf. Vedtak i rådsmøte 16. mars. Behandling i AU 20. april: Idedugnad gikk på hva vi ønsket å oppnå på punktet i handlingsplan «Frivillighetens rolle i integrering- og holdningsarbeid i lokalsamfunnet». -Nettverksbygging og utvikling av konkrete fellesprosjekter i samarbeid med frivillige organisasjoner Konklusjon i rådsmøte 16. mars var at AU skulle jobbe videre med en prosess og samarbeid med Hedmark Idrettskrets. Eventuelle andre aktører må vurderes i perioden og samarbeidet må baseres på de erfaringer som gjøres gjennom tiltak i samarbeid med Hedmark Idrettskrets. Målet med møtet er å få kunnskap om Hedmark Idrettskrets sitt arbeid for integrering, gjennom sine særgrupper. HFFR er opptatt av at frivillighetens rolle som døråpner til all aktivitet for de som er bosatt med minoritetsbakgrunn. Hvordan tilrettelegges informasjon og muligheten for deltakelse i aktiviteter innen aktiviteten? Hvordan overføringsverdi har dette for andre lag og foreninger? Rådet ønsker kunnskap og kartlegging av muligheten til å starte opp et samarbeid om dette viktige arbeidet i løpet av høsten Vedtak: 1: Rådsleder utformer et brev til Hedmark Idrettskrets og spør om de har mulighet til å møte AU 22. juni. Sekretær legger brevet inn i arkivsystemet for sending. Dersom ikke foreslått tidspunkt passer for Hedmark Idrettskrets, bes det om tilbakemelding på passende tidspunkt for et møte mellom Hedmark Idrettskrets og leder og sekretær for HFFR. 2: Eventuelt samarbeid med andre aktører må vurderes lengre ut i perioden. Samarbeidet baseres på de erfaringer som gjøres gjennom tiltak i samarbeid med Hedmark Idrettskrets. 3: Enhet for Kultur, bibliotek og kompetanse inviteres til et rådsmøte høsten 2017 for en orientering rundt det frivillige feltet. Målet med dette er for å få kunnskap, men også kunne vurdere et mulig samarbeid også her. 4: Forslag for oppfølging legges fra for behandling i rådsmøte 5. mai.

45 Saknr. 17/ Saksbehandler: Camilla Øien Østmo Behandling: Hjemmeside og facebookside Innstilling til vedtak: Hamar, Gunn Randi Fjæstad Leder Hedmark fylkes flerkulturelle råd Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

46 Saksutredning Behandling: Hjemmeside og facebookside Innledning og bakgrunn Rådet har en egen hjemmeside på Hedmark fylkeskommune sine nettsider, samt en facebokside som er offentlig for alle. Sekretær sitter og jobber med et forslag på hjemmesiden og som vil bli presentert på rådsmøte. Medlemmer i rådet kan komme med tilbakemeldinger på hva som eventuelt må endres under møtet. Det må også lages en plan for hva som skal bli lagt ut på facebooksiden til rådet og hjemmesiden.

47 Saknr. 17/ Saksbehandler: Camilla Øien Østmo Behandling: Høring - Nytt Ungdomsråd ( Endringar i kommunelova) Innstilling til vedtak: Vedlegg: - Endringar i kommunelova m.m. Hamar, Gunn Randi Fjæstad Leder Hedmark fylkes flerkulturelle råd Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

48 Saksutredning Behandling: Høring - Nytt Ungdomsråd ( Endringar i kommunelova) Innledning og bakgrunn Hedmark fylkes flerkulturelle råd har fått en et dokument til høring «Endringar i kommunelova m.m (råd for eldre, personar med funksjonsnedsetjing og ungdom). UFT har tidligere gitt en uttalelse på at et flerkulturelt lov må lovfestes. I AU sitt møte 20. april ble det vedtatt følgende: 1. AU anbefaler at HFFR skriver en høringsuttalelse som minimum tar opp i seg at fylkeskommunale råd som jobber med integrering må lovfestes. 2. Saken settes opp på neste rådsmøte for videre behandling

49 Saknr. 17/ Saksbehandler: Camilla Øien Østmo Behandling: Prioritering av søknader om spillemidler til kulturarenaer i 2017 Innstilling til vedtak: Hedmark fylkes flerkulturelle råd støtter innstillingen til vedtak som er gjort i saksfremlegget Vedlegg: - Saksfremlegg Prioritering av søknader om spillemidler til kulturarenaer i 2017 Hamar, Gunn Randi Fjæstad Leder Hedmark fylkes flerkulturelle råd Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

50 Saksutredning Behandling: Prioritering av søknader om spillemidler til kulturarenaer i 2017 Innledning og bakgrunn Sekretær sendte ut en oversikt til medlemmene i rådet 25. april over saker til politisk behandling 15. mai. I saksfremlegget som ligger vedlagt ligger følgende vedtak: 1. Spillemidler til kulturarenaer prioriteres i denne rekkefølgen til følgende godkjente søknader: Kulturarena Kommune 1 Vidsyn Trysil 2 Bergesiden grendetun Våler 3 IRH kulturhus - Fredheim Stange 4 Nye Alvdal skole Alvdal 5 Hamar Sanitetsforening kulturlokaler Hamar 6 Holseter grendehus Eidskog 7 Heradstun samfunnshus Elverum 8 Veldrom forsamlingslokale Ringsaker 9 Tangen samfunnshus Stange 10 Åsheim samfunnshus Ringsaker 2. Endelig tilsagn om midler blir gitt administrativt, på bakgrunn av prioriteringslisten og endelig tildeling av spillemidler til kulturarenaer fra Kulturdepartementet 3. Godkjenning av søknader delegeres med dette til fylkesdirektøren fra og med neste års prioritering og innarbeides ved neste revisjon av delegasjonsreglementet.

51 Saknr. 17/ Saksbehandler: Linda Stewart Prioritering av søknader om spillemidler til kulturarenaer i 2017 Innstilling til vedtak: 1. Spillemidler til kulturarenaer prioriteres i denne rekkefølgen til følgende godkjente søknader: Kulturarena Kommune 1 Vidsyn Trysil 2 Bergesiden grendetun Våler 3 IRH kulturhus - Fredheim Stange 4 Nye Alvdal skole Alvdal 5 Hamar Sanitetsforening kulturlokaler Hamar 6 Holseter grendehus Eidskog 7 Heradstun samfunnshus Elverum 8 Veldrom forsamlingslokale Ringsaker 9 Tangen samfunnshus Stange 10 Åsheim samfunnshus Ringsaker 2. Endelig tilsagn om midler blir gitt administrativt, på bakgrunn av prioriteringslisten og endelig tildeling av spillemidler til kulturarenaer fra Kulturdepartementet. 3. Godkjenning av søknader delegeres med dette til fylkesdirektøren fra og med neste års prioritering og innarbeides ved neste revisjon av delegasjonsreglementet. Vedlegg: - Retningslinjer for ordningen - Oversikt over komplette søknader Hamar, Per-Gunnar Sveen Fylkesrådsleder

52 Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

53 Saksutredning Prioritering av søknader om spillemidler til kulturarenaer i 2017 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Om tilskuddsordningen Formål Målet med tilskuddsordningen for kulturarenaer er å skape gode kulturelle møteplasser. Dette gjøres gjennom bidrag til utvikling av ulike kulturarenaer som gir rom for variert kulturell virksomhet i lokalmiljøet og i regionen. Målgruppe Enhver ikke-kommersiell, demokratisk oppbygd organisasjon kan søke om tilskudd. Hedmark har over 300 store og små kulturarenaer som kan være berettiget til å søke på denne tilskuddsordningen. Behovet for oppgraderinger og tilpasning til universell utforming er svært stor. Forankring i eksisterende planverk/lovverk Fylkeskommunen forvalter den desentraliserte spillemiddelordningen til kulturarenaer på vegne av staten. Saksopplysninger fakta Beløp til fordeling I juni hvert år får fylkeskommunen beskjed fra Kulturdepartementet om størrelsen på spillemiddelbeløpet som er til fordeling i årets søknadsbehandling. Endelig fordeling av midler til søkerne skjer administrativt, på bakgrunn av den vedtatte prioriteringslisten, og størrelsen på departementets tildeling. Fordelingsnøkkelen ut til fylkene er basert på innbyggertall og søknadsomfang. Størrelsen på spillemiddelbeløpet som tilfaller Hedmark har vært synkende siden 2013, mens søknadsmengden stiger Tilgjengelige spillemidler og søknadsbeløp Spillemidler til kulturarenaer Søknadsbeløp

54 Ved tildelingen i 2017 fordeles i tillegg til årets spillemidler også rentemidler, indratte midler og ikkefordelte midler fra tidligere år; et tillegg på til sammen 3,3 mill. kroner. Behandlingsprosessen Søknader til denne ordningen sendes via kommunen, innen kommunens egen søknadsfrist. Kommunene kvalitetssikrer og videresender søknadene til fylkeskommunen innen 15. januar hvert år. Fylkeskommunen kontrollerer om søknadene er komplette, og om de er i tråd med de statlige og fylkeskommunale retningslinjene for ordningen. Ved mangelfulle søknader blir søker bedt om å ettersende nødvendig dokumentasjon innen 1. mars. Etter fylkesrådets behandling av prioriteringssaken får søkerne beskjed om deres søknad er godkjent eller ikke godkjent, og i hvilken rekkefølge de godkjente søknadene er prioritert. Innen 1. juli får alle søkerne endelig svar på sin søknad. Nøkkeltall for denne søknadsrunden Denne fordelingsrunden Forrige fordelingsrunde Antall søknader innenfor svarfrist 10 8 Sum godkjente totalbudsjetter Sum godkjente søknadsbeløp Antall komplette søknader 10 6 Antall ikke-komplette søknader 0 2 Antallet søknader har økt noe fra i fjor, mens søknadenes samlede størrelse er mer enn doblet. Fem prosjekter har i år søkt om maksimalt tilskudd på 1,5 mill. kroner. Tre av dem gjelder ulike kulturfunksjoner i en ny skole i Alvdal. Regional fordeling Hamar-regionen Sør-Østerdalen Fjellregionen Kongsvinger-regionen Antall søknader innenfor svarfrist Totalbudsjett alle søknader Totalsum søkt Antall komplette søknader Fjellregionen har med sitt skoleprosjekt i Alvdal det største totalbudsjettet. Hamarregionen har gjennom fem søknader søkt om den største totalsummen. Lavest søknadssum og totalbudsjett har Sør-Østerdalens to søknader. Vurderinger Kriterier for prioritering av godkjente søknader Innkomne søknader og deres prosjekter er vurdert opp mot vedlagte retningslinjer for tilskuddsordningen. Retningslinjene utpeker følgende kriterier for prioritering av godkjente søknader: Gjentatt søknad (for prosjekt som har fått deltilsagn året før) Tilleggssøknad (for prosjekt som har bitt vesentlig dyrere enn budsjettert) Kommunens prioriteringsliste Lengden på søknadens ventetid før tilsagn blir gitt Total søknadssum fra kommunen Geografiske/regionale hensyn I tillegg er tiltak av kulturell verdi prioritert foran mer generelle rehabiliteringstiltak.

55 Ekstern vurdering De komplette søknadene og deres prioriteringsrekkefølge ble forelagt en ressursgruppe bestående av representanter for Hedmark og Oppland musikkråd, Teater Innlandet og Turnéorganisasjonen. Gruppen diskuterte retningslinjene som ligger til grunn for dagens behandling og prioritering av søknader. Ressursgruppen ønsket seg mulighet til å kunne prioritere tiltak med betydning for utøvelsen av kultur i lokalene høyere, framfor rene rehabiliteringstiltak, noe som ville gitt en annen prioriteringsrekkefølge. Søknaden til Vidsyn ble foreslått overført til tilskuddsordningen for idrettsanlegg, da tiltaket gjelder idrettsgarderober. Vidsyns eier, Flendølen Ungdomslag, har imidlertid ikke anledning til å søke denne ordningen. Bare idrettslag kan søke om spillemidler til idrettsanlegg. Ressursgruppen oppfordret fylkeskommunen til å revidere tilskuddsordningens retningslinjer, for dermed i større grad å kunne vektlegge lokalenes kulturfunksjoner i henhold til gjeldende standarder og anbefalinger. Komplette søknader Søknadene som er med i denne prioriteringssaken ble vurdert til å oppfylle kriteriene for tilskuddsordningen, samtidig som de inneholder alle nødvendige vedlegg. Oversikt over alle komplette søknader er vedlagt. Ikke-komplette søknader Søknader som ikke oppfyller tilskuddsordningens kriterier, eller som mangler nødvendige vedlegg, blir ikke godkjent. Det var ingen slike søknader i Statens frist om ferdigbehandling av søknader gjør at søknader må være godkjent innen 15.mars og dermed før fylkesrådets behandling. Godkjenning av søknader kan ikke skje etter 15.mars i søknadsåret. Derfor foreslås det at godkjenning/ikke godkjenning av søknader delegeres til Fylkesdirektøren. Prioritering av søknader vil fortsatt behandles av Fylkesrådet. Konklusjon Fylkesrådet vedtar den oppsatte prioriteringsrekkefølgen og godkjenner dermed disse søknader.

56 Saknr. 17/ Saksbehandler: Camilla Øien Østmo Behandling: Høring - 3 planprogram for regionale planer i Oppland Innstilling til vedtak: Hedmark fylkes flerkulturelle råd ser seg enig i vedtaket i saksfremlegget fra saksbehandler. Vedlegg: - Saksfremlegg fra saksbehandler - Planprogram Verdiskapning - Planprogram Samferdsel - Planprogram Kompetanse Hamar, Gunn Randi Fjæstad Leder Hedmark fylkes flerkulturelle råd Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

57 Saksutredning Behandling: Høring - 3 planprogram for regionale planer i Oppland Innledning og bakgrunn Hedmark fylkes flerkulturelle råd har fått 3 planprogram for regionale planer i Oppland på høring tilsendt fra saksbehandler. Det er viktig å merke seg at dette er planprogram (dette er et opplegg for arbeidet). Det betyr at Hedmark fylkeskommune ikke uttaler seg slik dem gjør overfor kommunene, både som samarbeidspart og veileder. Her er det kun som likeverdig samarbeidspart, og det innebærer fokus på det i har felles interesser og utfordring, pågående eller planlagt samarbeid på tvers av fylker, forslag til noe vi kan få til ellers eller noe vi faktisk kan ta til oss å lære noe av.

58 Saknr. 17/ Saksbehandler: Tove Krattebøl Høringsinnspill til Oppland fylkeskommune til planprogram for Regional plan for verdiskaping, Regional plan for kompetanse og Regional plan for samferdsel Innstilling til vedtak: Fylkesrådet merker seg at Oppland har store ambisjoner for arbeidet med de tre regionale planene. De omhandler tema der Hedmark og Oppland har mange sammenfallende utfordringer og vedtatte strategier på tvers av fylkesgrensene. Det er viktig at disse synliggjøres i Hedmark og Oppland sine respektive regionale planer, og at vi viderefører det gode samarbeidet om utvikling av hele Innlandet mot vårt felles mål om det grønne skiftet. Med bakgrunn i et felles utfordringsbilde, og mange felles strategier innenfor kompetanse og næringsutvikling, vil det være nærliggende å kople våre planarbeider tettere sammen. Dette vil kunne gjøre arbeidet mer slagkraftig. Det vil uansett være nyttig å bygge opp et felles kunnskapsgrunnlag og å utveksle kunnskap og erfaringer i våre respektive planarbeider på dette området. Regional plan for samferdsel må koples tett til prosessen og framdriften for det igangsatte arbeidet med overordnet ATP-strategien for Mjøsregionen. Sammenhengen i kollektivtransporten på tvers av fylkene, og mot Akershus/Oslo, bør også ha en tydelig plass i planarbeidet. Vedlegg: - Hamar,

59 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

60 Saksutredning Høringsinnspill til planprogram for Regional plan for verdiskaping, Regional plan for kompetanse og Regional plan for samferdsel Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Oppland fylkeskommune har i sin regionale planstrategi vedtatt utvikling av tre nye regionale planer i valgperioden, for hhv. verdiskaping, kompetanse og samferdsel. Overbygningen for arbeidet er planstrategiens felles samfunnsmål: «Mulighetenes Oppland i en grønn framtid Attraktive bo- og arbeidsmarkedsregioner». Fylkeskommunen vurderer det som krevende å utarbeide tre regionale planer parallelt, og har derfor valgt å kjøre dette som ett felles prosjekt. Planene utarbeides som en regionale planer etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Dette innebærer at det må utarbeides et planprogram som skal redegjøre for formålet med planarbeidet, plantema som skal vurderes, organisering av planprosessen og opplegg for medvirkning. Planprogrammene for de tre planarbeidene er nå sendt på høring for å få innspill fra ulike samarbeidspartnere. Politikerne i Oppland har gitt uttrykk for at «planene skal være ambisiøse og utgjøre en forskjell. En slik ambisjon krever prioritering. Planene skal skape forutsigbarhet for private aktører og offentlige myndigheter når det gjelder utviklingsarbeid innen næringsutvikling, kompetanse og samferdsel.» De tre planene har en felles overbygning og en helhetlig tilnærming slik at de alle skal bygge opp om å skape attraktive og robuste bo- og arbeidsmarkeder. Saksopplysninger fakta Felles prosjektorganisering Prosjektorganiseringen viser at arbeidet med plan for verdiskaping settes i sentrum med koplinger både til plan for kompetanse og plan for samferdsel. Prosjektet har en felles styringsgruppe som består av politisk ledelse og representanter for det regionale partnerskapet. Hvert planarbeid har en egne arbeidsgruppe, og en administrativ koordineringsgruppe sikrer planfaglig kvalitet, kommunikasjon, medvirkning og framdrift på tvers av planene. Det legges opp til felles behandling og vedtak av alle de tre planene i april Regional plan for verdiskaping skal bidra til økt verdiskaping og arbeidsplassutvikling i Oppland for å sikre gode bo- og arbeidsmarkedsregionene. Den regionale planen for verdiskaping skal også bidra til å sikre en grønn og bærekraftig næringsutvikling. Prioriterte plantema er: Bioøkonomi Reiseliv og opplevelser Cyber- og informasjonssikkerhet Industri I tillegg skal perspektivene «kompetanseintensive arbeidsplasser» og «kunnskapsdrevet næringsliv» innarbeides i alle deltema.

61 Regional plan for kompetanse skal bidra til å gi barn, ungdom og voksne gode basisferdigheter og relevant kompetanse for å møte endringer og omstilling i samfunns- og arbeidsliv. Planen skal bidra til varig tilknytning til arbeidslivet og forebygge sosiale helseforskjeller. Temaene som er prioritert er: Helhetlig utdanningsløp Øke utdanningsnivået og omstillingsevnen i den voksne befolkningen i og utenfor arbeidslivet Kvalifisering for minoritetsspråklige for utdanning eller jobb Regional plan for samferdsel skal etablere en strategisk overbygning for å samordne Opplands ansvarsområder i en felles plan, og å kunne se virkemidlene under de forskjellige samferdselsområdene i sammenheng. Planen skal oppsummere de viktigste prioriteringene og tiltakene som må gjøres i fylket og tilstøtende regioner for å løse dagens og morgendagens utfordringer. Planprogrammet legger opp til arbeid med temaene: Infrastruktur (veg/bane), Kollektivtransport, Mjøsregionen (areal og transportstrategi), Digital infrastruktur Fossilfritt drivstoff Autonome selvkjørende kjøretøy Fylkestingene i Hedmark og Oppland vedtok i april 2017 (Hedmark sitt vedtak i FT-sak 20/17) å starte arbeid med utarbeidelse av en samordnet areal- og transportstrategi (ATP-strategi) for Mjøsregionen. Det vedtatte hovedmålet for strategien samsvarer med plantema for Mjøsregionen som angitt i utkast til planprogram for regional plan for samferdsel. Vurdering Planstrategiens felles samfunnsmålsetning samsvarer godt hovedmålet i Hedmark sin regionale planstrategi om en ledende nasjonal posisjon i det grønne skiftet. Fylkene har mange av de samme utfordringene, og vi har utviklet flere felles strategier og satsinger i et Innlandsperspektiv. Det er viktig at vi videreutvikler samarbeidet både om kompetanseutvikling, næringsutvikling og samferdsel og om oppfølging av våre felles strategier. Det er ambisiøst å igangsette tre regionale planer samtidig, men den beskrevne prosjektorganiseringen kan rasjonalisere noe sammenlignet med å kjøre tre parallelle løp. Felles styring, koordinering og involvering kan bidra til en mer helhetlig tilnærming og til felles eierskap både internt og eksternt. Regional plan for verdiskaping og Regional plan for kompetanse Hedmarks utvikling av regional plan for kompetanse og næringsutvikling, og Opplands arbeid med regional plan for kompetanse og regional plan for verdiskaping, har flere sammenfallende temaområder. Det dreier seg om livslang læring, integrering, innovasjon og entreprenørskap og digitalisering. Hedmark er også opptatt av innovasjon i offentlig sektor, både i forhold til utvikling og bruk av ny teknologi. Som basis for planarbeidene ligger et utfordringsbilde som er sammenfallende for de to fylkene både når det gjelder arbeidsplassutvikling og kompetanse i nærings- og arbeidsliv. Det kunne vært interessant å bygge opp et felles kunnskapsgrunnlag som basis for Innlandets ambisjoner framover. Vi har allerede mange felles strategier og satsinger som er utviklet i et Innlandsperspektiv f.eks innenfor

62 bioøkonomi, skog- og tresektoren og FOU. En god koordinering i forhold til disse strategiene er viktig å sikre helhet og sammenheng på tvers av fylkene. Det kunne derfor vært nyttig å kople planarbeidene i Hedmark og Oppland tettere sammen. Dette vil kunne gjøre arbeidet mer slagkraftig. Uansett vil det være nyttig med utveksling av kunnskap og erfaringer i arbeidet med våre respektive regionale planer. Regional plan for samferdsel I saksfremlegget for utarbeidelse av en samordnet areal- og transportstrategi for Mjøsregionen er det fastsatt en planperiode fra april 2017 april 2018, med tanke på vedtak i fylkestingene i desember Prosessene med regional plan for samferdsel og ATP-strategi før Mjøsregionen bør gå parallelt. Det gir mulighet for en koordinert kunnskapsinnhenting og felles fakta- og analysegrunnlag for å sikre helhet og sammenheng mellom den overordnede ATP-strategien og den regionale samferdselsplanen for Oppland. Det er derfor en utfordring at de to prosessene så langt synes å ha ulik framdrift. En ferdigstillelse av dette temaet i den regionale samferdselsplanen for Oppland før ATP-strategien, vil være svært utfordrende. Kollektivtransport er et viktig tema både internt og på tvers av fylkene. Ekspressbussen Elverum Gjøvik er et godt eksempel på hvordan vi kan få det til sammen. Et godt kollektivtilbud øst-vest kan lette pendling og bedre integreringen mellom de ulike bo- og arbeidsmarkedsregionene. Hedmark og Oppland har også en felles utfordring med koplinger og sømløse overganger til Akershus og Oslo sitt Ruter-system. Det er viktig at de to fylkene og kollektivselskapene våre jobber sammen om å forbedre dette. Samtidig er det interessant at det når pågår et arbeid med konseptvalgutredning (KVU) for å vurdere en mulig kopling av Gjøvikbanen og Dovrebanen og for RV 4 Jaren - Mjøsbrua. Hedmark og Oppland har også vedtatt en felles UU-strategi som nå vekker internasjonal oppmerksomhet med sitt mot og vilje til felles innsats. Det er viktig at denne følges opp i våre respektive samferdselsplaner. Konklusjon Fylkesrådet merker seg at Oppland har store ambisjoner for arbeidet med de tre regionale planene. De omhandler tema der Hedmark og Oppland har mange sammenfallende utfordringer og vedtatte strategier på tvers av fylkesgrensene. Det er viktig at disse synliggjøres i Hedmark og Oppland sine respektive regionale planer, og at vi viderefører det gode samarbeidet om utvikling av hele Innlandet mot vårt felles mål om det grønne skiftet. Med bakgrunn i et felles utfordringsbilde, og mange felles strategier innenfor kompetanse og næringsutvikling, vil det være nærliggende å kople våre planarbeider tettere sammen. Dette vil kunne gjøre arbeidet mer slagkraftig. Det vil uansett være nyttig å bygge opp et felles kunnskaps-grunnlag og å utveksle kunnskap og erfaringer i våre respektive planarbeider på dette området. Regional plan for samferdsel må koples tett til prosessen og framdriften for det igangsatte arbeidet med overordnet ATP-strategien for Mjøsregionen. Sammenhengen i kollektivtransporten på tvers av fylkene, og mot Akershus/Oslo, bør også ha en tydelig plass i planarbeidet.

63 Regional plan for kompetanse Planprogram - høringsutkast

64 I nnho ld 1. Innledning Formålet med planen Formålet med de tre regionale planene Formålet med regional plan for kompetanse Føringer for planen Nasjonale føringer og prosesser Regionale føringer Virkning av planen Plantema Behov for utredninger Organisering av planprosessen Organisering og deltagere Medvirkning Politisk behandling Framdrift Foto forside: Ferskvann 2

65 1. Innledning Samfunnet og arbeidslivet blir stadig mer komplekst og arbeidsmarkedet endrer seg raskere enn før. Det stiller høye krav til kunnskap og omstillingsevne, både for den enkelte og for virksomheter. Oppland er et fylke med lavere vekst i både arbeidsplasser og verdiskaping enn landssnittet. Næringsstrukturen er preget av stor andel primærnæringer samtidig s om industrien er blant landets ledende industrimiljøer. Offentlig sektor er under press på grunn av endringene i aldersstruktur og økt krav til tjenester fra befolkningen og fra statlig hold. I fylket er det en lav andel personer med høy utdanning sammenli gnet med landet. Fylket har videre en høy andel personer som står utenfor arbeidslivet og d en demografiske utviklingen innebærer at det er viktig å arbeide for å øke yrkesdeltagelsen. For å kunne h å ndtere disse utfordringene, er tilgang på rett kompetanse og tilstrekkelig arbeidskraft en sentral utfordring. Dette gjelder både i de delene av fylke t som er i vekst og i de delene som får færre innbyggere. Utvikling av kompetanse er også avgjørende for den enkelte for å kunne delta i arbeids - og samfunnsliv. S amtidig skjer det endringer som påvirker hvilken arbeidskraft og kompetanse som etterspørres. Dette utfordrer utdanningsinstitusjonene og krev er tettere samhandling mellom arbeidsliv og utdanning. I henhold til Plan og bygningslovens krav har Oppland fylkeskommune den 15.juni 2016 vedtatt Regional planstrategi med visjonen "Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid". I planstrategien er vedtatt av følgende nye regional planer og strategier: Regional plan for kompetanse Regional plan for verdiskaping Regional samferdsel Alle regionale planer skal i henhold til Plan og bygningsloven utvikles ved at det først utarbeide s et planprogram. Dette skal gjøre rede for formålet ved arbeidet, pl anprosessen, valg av temaer og hvordan medvirkning skal skje. Forslag til planprogram vedtas av fylkesutvalget før det sendes på høring i minimum 6 uker. Planprogrammet vedtas i Fylkesutvalget og legges til grunn for utarbeidelse av selve planen. I plans trategien for Oppland er planutfordringene omtalt slik: Oppland har et av de laveste utdanningsnivåen e i landet for utdanning utover v ideregående opplæring. Andelen med høyere utdanning har økt de siste årene og det er store regionale variasjoner i fylke t. Det er de største bykommunene som har størst andel innbyggere med høyere utdanning. Kvinner har høyere utdanningsnivå enn menn i alle aldersgrupper bortsett fra de eldste gruppene. Voksne minoritetsspråklige som ønsker videregående opplæring øker. De t er videre en lavere yrkesdeltagelse blant innvandrere enn øvrig befolkning. Bedre språkopplæring for disse er en forutsetning f o r å lykkes med integrering. Det er behov for å sikre god og tilpasset opplæring til den økende andelen minoritetsspråklige, bå de ungdom og voksne. 3

66 O mtrent 72 prosent av elevene som begynner i videregående opplæring i Oppland fullfører etter fem år. Det er tilsvarende tall som landsgjennomsnittet, og andelen elever som fullfører videregående opplæring har vært stabil de siste årene. Det er lavere gjennomføring innenfor fag - og yrkesopplæringen enn studieforberedende utdanningsprogram. Elever med lavt karaktersnitt fra ungdomstrinnet har betydelige større utfordringer med å fullføre videregående opplærin g, enn elever med høyt karaktersnitt fra ungdomstrinnet. Andelen minoritetsspråklige el ever øker. For at disse elevene skal lykkes i videregående opplæring med det jobbes helhetlig med integrering s lik at de unge f å r et godt utgangspunkt for videre arbei d eller studier. For å sikre flest mulig søkere til læreplass for opplæring i bedrift kreves det god tilgang på læreplasser. Det er spesielt vanskelig å formidle elever ut i lære i offentlig sektor og det er her mangelen på læreplasser er størst. Det er et potensial for tettere samarbeid mellom næringsliv og videregående opplæring for å sikre samsvar mellom samfunnets behov og utdanningstilbud med tanke på yrkesfag. Videre må sømløse overganger mellom ulike opplæringstilbud videreutvikles. Planen sees i sammenheng med regional plan for verdiskaping, regionale plan for folkehelse og regional plan for samferdsel. 2. Formålet med planen 2.1 Formålet med de tre regionale planene Regionale planer skal utarbeides for å følge opp utfordringer og muligheter som er vektlagt i planstrategien. P lan ene tar for seg samfunnsspørsmål som krever avveiing og avklaring mellom forskjellige interesser over sektor - og kommunegrenser. De regionale plane ne er et virkemiddel for kommune, fylke, stat og private og offentlige aktører og skal ha et langsiktig perspektiv. De tre regionale planene skal samordne felles innsats og sikre forpliktende samarbeid mot felles mål i fylket. Gjennom planprosesse n avklares felles mål, strategisk retning og hvordan planen skal følges opp gjennom konkrete tiltak. Planene skal ha en helhetlig tilnærming, ut gjør e en f orskjell, være ambisiøse, prioritere og være gode styringsverktøy for de involverte samarbeidsaktørene. Forankring, deltakelse og medvirkning i det regionale planarbeidet er viktig for å gi den regionale planen legitimitet og gjennomføringskraft. 4

67 I nnretning for planarbeidet: Felles samfunnsmål: Mulighetenes Oppland i en grønn framtid Attraktive bo - og arbeidsmarkedsregioner Gjennomgående perspektiv: Bærekraftig utvikling Livslang læring Integrering Digitalisering Innovasjon og entreprenørskap Forskning Verdiskaping Plantema: Bioøkonomi Reiseliv og opplevelser Cyber og info rmasjonssikkerhet Industri Kompetanse Plantema: Gode valg for den enkelte og for samfunnet Læring i arbeidslivet og god bruk av kompetanse Styrke kompetansen til voksne med svak tilknytning til arbeidslivet Samferdsel Plantema: Infrastruktur Kollektivtransport Mjøsregion Andre tema: Digital infrastruktur Fossilfritt drivstoff - tilrettelegging av infrastruktur Autonome - selvkjørende kjøretøy 5

68 2.2 Formålet med regional plan for kompetanse Formålet med planen er å bidra til at enkeltmennesker og virksomheter har en kompetanse som gir Oppland et konkurransedyktig næringsliv, en effektiv og god offentlig sektor, og gjør at færrest mulige står utenfor arbeidslivet. Den regionale planen for kompetanse skal bidra til å gi befolkningen nok og riktig kompetanse for å møte endringer og omstilling i samfunns - og arbeidsliv. Planen skal bidra til varig tilknytning til arbeidslivet og forebygge sosiale helseforskjeller. Å legge til rette for livslang læring er et viktig grep for å realisere disse målene. Den regionale planstrategien sier om r egion al plan for kompetanse: Planarbeidet vil vektlegge samarbeid for å sikre samsvar mellom bedriftenes behov for kompetanse og utdanningstilbud. Det vil også legges vekt på det helhetlige opplæringsløpet og tidlig innsats. Videre vil planarbeidet dreie seg o m hvilke løsninger vi kan finne for fleksible utdanningstilbud og kompetanseheving for innvandrere. Dette gjelder både unge og voksne. Kompetanse har en egenverdi for alle individer. I t illegg er d et avgjørende virkemiddel for nærings - og samfunnsutviklin g. Kompetanse er en forutsetning for aktiv deltakelse i samfunns - og arbeidsliv, gode lokalsamfunn, god helse, bedre integrering og meningsfylte jobber. Kompetanseplanen skal bygge opp om Regional planstrategi, regional plan for verdiskaping og samferdsel, og andre nasjonale og regionale styringsdokumenter. De gjennomgående perspektivene for alle tre planene legges til grunn for mål og tiltak i planen. Innlandsutvalget foreslår et kompetanseløft og et forskningsløft for Innlandet i sin rapport og legger vekt på at vi skal ha en kunnskapsdrevet næringsutvikling. 3. Føringer for planen 3.1 Nasjonale føringer og prosesser Kompetansepolitikken er den samlede politikken for utvikling, mobilisering og anvendelse av kompetanse i hele det norske samfunns - og arbeidslivet. Kompetansepolitikken skal bidra til innovasjon, produktivitet og konkurransekraft i arbeidslivet, velferd og fordeling i samfunnet og utvikling og mestring for den enkelte. Læring finner sted på mange arenaer, i arbeidslivet, i utdanningss ystemet, i frivillig sektor og i samfunnet for øvrig. Kompetansepolitikken skal sørge for sammenheng og gode overganger mellom læringsarenaene. Høy kvalitet og relevans i all læring er viktig. Dette krever et godt samspill mellom ulike politikkområder, for valtningsnivåer, 6

69 hovedorganisasjonene i arbeidslivet og andre kompetansepolitiske aktører. De nasjonale mål og føringer innen kompetansepolitikken legges til grunn for arbeidet med planen: Langtidsplan for forsking og høyere utdanning Meld. St. 7 ( ) o Regjeringen har høye ambisjoner for det norske kunnskapssamfunnet. I tråd med Sundvoldenerklæringen vil regjeringe n satse målrettet på forskning og høyere utdanning. I Norge har vi mange gode fagmiljøer og et velutviklet næringsliv på flere områder, men vi har potensial for å bli enda bedre. NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole o Endringene i samfunnet og kunnskapsutviklingen skjer i et stadig høyere tempo. Dett e er ikke nytt, men det stiller økte krav til endring av kompetanser, både for enkeltindividet, for s amfunns - og arbeidslivet, og for skolen. At opplæringen i skolen legger et fundament for den enkelte til å kunne tilegne seg nye kompetanser gjennom hele l ivet, blir viktigere i fremtiden. NOU 2017:2 Integrasjon og tillit - Langsiktige konsekvenser av høy innvandring o Den norske ve lferdsmodellen er både en ressurs og et problem når det gjelder integrasjon av innvandrere og etterkommere. Modellen er sårbar overfor høy innvandring av voksne mennesker med lave kvalifikasjoner. Norge har så langt ikke lyktes godt nok med å innlemme flyktninger i arbeidslivet. Nasjonal kompetansepolitisk strategi o Strategien har som mål å bidra til at enkeltmennesker og virksomheter har en kompetanse som gir Norge et konkurransedyktig næringsliv, en effektiv og god offentlig sektor, og gjør at færrest mulig står utenfor arbeidslivet. Meld. St. 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet Strukturreform i universitets - og høyskolesektoren o Strukturreformen skal st yrke kvaliteten på utdanningen og forskningen. Tilgangen til høyere utdanning skal være god over hele landet, og institusjonenes regionale rolle skal videreutvikles. Meld. St. 16 ( ) Fra utenforskap til ny sjanse Samordnet innsats for voksnes læring o Regjeringen har som ambisjon å utvikle et kunnskapssamfunn der voksne som har problemer med å få varig tilknytning til arbeidslivet, får tilgang til opplæring som gir kompetanse som arbeidslivet har behov for. Meld. St. 30 ( ) Fra mottak til arbeidsliv - en effektiv integreringspolitikk o Integreringspolitikken skal legge til rette for at alle kan bidra gjennom incentiver for deltakelse i arbeids - og samfunnsliv. Målet er at alle som skal leve og bo i Norge, kommer i jobb, blir skattebetaler e og deltakende borgere. Meld. St. 28 ( ) Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet o Kunnskap og ko mpetanse er nødvendige forutsetninger for å finne løsningene på dagens og fremtidens samfunnsutfordringer. Fremtiden for kunnskapsnasjonen Norge skapes i barnehagene og grunnopplæringen. 7

70 I denne meldingen legger regjeringen frem forslag til hvordan innhol det i grunnskolen og videregående opplæring skal fornyes for at barn og unge skal få gode vilkår for å utvikle verdier, kunnskaper og holdninger som har stor betydning i deres liv både i oppveksten og som et godt utgangspunkt for videre utdanning og akti v deltakelse i arbeids - og samfunnsliv. Opplæringen skal gi den enkelte elev, lærling og lærekandidat de beste forutsetninger for å utvikle verdier, kunnskaper og holdninger som har stor betydning både i nære mellommenneskelige relasjoner og i samfunnet. FNs bærekraftmål, Sikre inkluderende og rettferdig kvalitetsutdanning for alle, og fremme livslang læring. Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging 2015 De nasjonale forventingene trekker fram tre område r ; gode og effektive planprosesser, bærekraftig areal og samfunnsutvikling og attraktive by - og tettstedsområder. Regjering en forventer at fylkeskommunen legger til rette for be dre tilgang på relevant arbeidskraft som møter det regionale arbeidsmarkedets behov. Planleggingen skjer i partnerskap med utdannings -, arbeidsmarkeds - og næ ringsaktørene, og på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. 3.2 Regionale føringer I tråd med Plan - og bygningsloven er Regional planstrategi Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid, utarbeidet. Formålet med den regionale planstrategien er å be skrive de viktigste utviklingstrekkene, utfordringene og mulighetene i fylket. På bakgrunn av dette skal fylkeskommunen prioritere viktige politikkområder og beslutte videre politikkutvikling og planarbeid de fire kommende årene. Kompetanse er ett av 3 utv algte politikkområder. Planstrategien gir følgende prioriteringer for perioden : Oppland skal være klimanøytral innen Se det helhetlige opplæringsløpet i sammenheng R uste opplandssamfunnet til å håndtere omstilling Økt satsing på entreprenørskap og gründere Utvikling av og samarb eid om riktig og nødvendig kompetanse for å legge til rette for det grønne skiftet Det er behov for både kompetanse om innvandrere og kompetansetilførsel til innvandrere for å sikre et dynamisk arbeidsmarked og minske sosiale ulikheter. Tettere samarbeid med og mellom private og offentlige aktører for flere læreplasser Prioriteringene er i tråd med de nasjonale forventningene til kommunal og regional planlegging. I nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging vektlegges det at forskning, u tdanning og kompetanse bidrar til framtidig næringsutvikling. Følgende plandokumenter vil ligge til grunn for arbeidet med Regional plan for kompetanse: 8

71 Regional planstrategi Regional plan for attraktive byer og tettsteder Regional plan for folkehelse Bioøkonomistrategien for Innl andet (høringsperiode) FoU i - strategi for Hedmark og Oppland Kulturstrategi for Oppland Ung i Oppland Internasjonal strategi (høringsperiode) Kulturarvstrategi for Oppland Samfunnskontrakten for flere læreplasser ( ), nasjonalt utfordring som regionene har fått i ansvar å arbeide med. Strategiplan for videregående opplæring ( ), den skal rullers nå jf. vedtak i fylkestinget. Strategisk kompetanseutviklingsplan Virkning av planen Planen skal l igge til grunn for regionale organs virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i fylket, jf. plan - og bygningslova 8-2. Planen skal ha et perspektiv fram mot Plantema Nasjonal kompetansepolitisk strategi Regjeringen la fram en kompetansepolitisk strategi 3. februar Strategien har som mål å bidra til at enkeltmenne sker og virksomheter har en kompetanse som gir Norge et konkurransedyktig næringsliv, en effektiv og god offentlig sektor, og gjør at færrest mulig står utenfor arbeidslivet. Videre sier den nasjonale strategien at for å lykkes kreves en felles innsats, d er ulike myndighetsaktører og forvaltningsnivå, partene i arbeidslivet, virksomheter og frivillige o rganisasjoner involveres aktivt og samordner sin innsats. Rapporten trekker fram noen ambisjoner : Vi må inkludere flere i et læringsintensivt arbeidsliv Vi må ivareta den norske arbeidslivsmodellen som fremmer læring og produktivitet Innvandreres kompetanse må utnyttes bedre Vi må utnytte mulighetene som følger av global konkurranse og teknologisk utvikling Vi må sikre kompetansen som trengs for å utvikle fremtidens løsninger Alle deler av landet må ha tilgang til kompetanse I nasjonal kompetansepolitisk strategi er det prioritert tre satsingsområder : Satsingsområde 1 i kompetansepolitisk strategi : 9

72 Gode valg for den enkelte og for samfunnet Et velfungerende arbeidsmarked forutsetter balanse mellom tilbud og etterspørsel av kompetansen. Gode valg for den enkelte innebærer blant annet at man tar valg som fører til arbeid, og som gir den enkelte gode muligheter for å utvikle sin kompetanse gjennom livet. Satsingsområde 2 i kompetansepolitisk strategi: Læring i arbeidslivet og god bruk av kompetanse Behovet for ny kompetanse i arbeidslivet kan ikke dekkes kun av de nyutdannede. Flere eldre arbeidstakere, raske endringer i arbeidslivet og behovet for at flere står lenger i arbeid, innebærer at livslang læring får stor betydning fremover. Teknologiutvikling vil dessuten berøre alle sektorer og yrker og skape behov for ny kompetanse i hele arbeidsstyrken. Satsingsområde 3 i kompetansepolitisk strate gi: Styrke kompetansen til voksne med svak tilknytning til arbeidslivet Det er et mål at flest mulig voksne er i arbeid, men mange står av ulike årsaker utenfor arbeidslivet. En årsak er lite formell utdanning, svake grunnleggende ferdigheter og/eller svake norskferdigheter. De grunnleggende ferdighetene omfatter å kunne lese, regne, skrive, og uttrykke seg muntlig, samt digitale ferdigheter. P lantema Det foreslås at den regionale planen for kompetanse tar utgangspunkt i de samme tre satsingsområdene som den nasjonale kompetansestrategien. Hoved tema i Regional plan for kompetanse : 1. Helhetlig opplæringsløp Vi må arbeide for et godt samarbeid mellom forvaltningsnivåene. Det er viktig å se sammenhengen fra barnehage og til arbeidsliv og høyere utdanning. Et helhetlig opplæringsløp er nøkkelen til god kvalitet og økt gjennomføring. Tidlig innsats og sømløse overganger er viktige verktøy for å legge til rette for gode oppvek stsvilkår og tilpasset læring. 2. Øke utdanningsnivået og omstillingsevnen i den voksne befolkningen i og utenfor arbeidslivet Det er et mål at flest mulig voksne er i arbeid, men mange står av ulike årsaker utenfor a rbeidslivet. En årsak er mangel på for mell utdanning, svake grunnleggende ferdigheter og/eller svake norskferdigheter. En annen årsak er endringer og utvikling av arbeidslivet til en grønn og digital hverdag. De grunnleggende ferdighetene omfatter å kunne lese, regne, skrive, og uttrykke seg m untlig, samt digitale ferdigheter. 3. Kvalifisering for minoritetsspråklige for utdanning eller jobb Andelen minoritetsspråklige elever i Oppland øker. For at disse elevene skal lykkes i et opplæringsløp og arbeid må det jobbes helhetlig med integrering s lik at minoritetsspråklige får bedre forutsetninger for videre arbeid eller studier". 10

73 5. Behov for utredninger I prosessen for utarbeidelse av regionale planstrategi ble det utarbeidet et bredt kunnskapsgrunnlag på bakgrunn av: Fylkesstatistikken 2015, NAV Folkehelse - og levekårsundersøkelsen 2014 Handelsanalyse 2014 Boligutredningen 2015 Statens vegvesen FNs statistikkbank Sysselsetting og næringsliv i Oppland 2015, Østlandsforskning Norsk kulturindeks 2015, Telemarksforskning Statistikk om innvandrere i Oppland og Gjøvik 2015, Likestillingssenteret Dialogmøter og planstrategikonferanse i forbindelse med utarbeidelse av regional planstrategi En viktig del av kunnskapsgrunnlaget er også den lokalkunnskapen som ble kommunisert gjennom d ialogmøter i alle regioner, d ialog med alle fylkeskommunale råd og ungdomsverksted. Følgende omforente utfordringer og muligheter for Oppland ble oppsummert på bakgrunn av dette kunnskapsgrunnlaget: Fortrinn: Det er etablert gode systemer for opp følging av elever i videregående opplæring Flere ulike samarbeidsarenaer mellom skole og arbeidsliv er på plass Kvalitet - og utviklingsarbeidet er løftet fram og prioritert Karrieresenter i alle fylkets regioner Yrkesfag som ikke tilbys i ungdomsopplæringe n, kan tas igjennom Karriere Oppland Fleksible og tilpassede opplæringstilbud til voksne Utfordringer: Tettere oppfølging og flere måltettede tiltak slik at flere ungdommer gjennomfører hele grunnopplæringen. Behov for flere læreplasser spesielt i offentlig sektor Øke læringsutbytte hos elevene Gi god og tilpasset opplæring til minoritetsspråklige, både ungdom og voksne Sømløse overganger mellom ulike opplæringstilbud God språkopplæring til voksne minoritetsspråklige Oppland har en lav andel persone r med høyere utdanning Videre har den nasjonale kompetanspolitiske strategien også medført utarbeidelse av et oppdatert kunnskapsgrunnlag på kompetansefeltet. Innlandsutvalgets rapport pekte også på utfordringer og muligheter på området. Det vurderes at d ette grunnlaget er tilstrekkelig for utarbeidelse av regional 11

74 plan for kompetanse, men det vil blir kartlagt om andre samarbeidspartnere har relevant kunnskapsgrunnlag i løpet av planprosessen. 6. Organisering av planprosessen 6.1 Organisering og deltagere Fylke skommunen er regional planmyndighet og har ansvaret for utarbeidelse av de regionale planene i samsvar med plan og bygningslovens krav til prosess og medvirkning. Det er krevende å utarbeide tre regionale planer parallelt og det anbefales derfor at dette organiseres som et prosjekt med felles styringsgruppe som er bredt sammensatt. Dette med tanke forankring av planen hos viktige samarbeidspartnere for å sikre felles oppfølging av mål og strategier i planene. Det er også viktig at representantene i gruppe n har relevant kompetanse om de tema planene omhandler. Som regional planmyndighet er det naturlig at fylkesordfører leder styringsgruppa. Det foreslås i tillegg at det opprettes en koordinerende gruppe som sikrer god informasjonsflyt i prosjektorganisasj onen og berørte parter i planprosessen. Denne gruppa må også sikre god koordinering av arbeidet med de tre planene, avklare felles problemstillinger og sørge for koordinering av medvirkningsprosess. Det forslås opprettet en arbeidsgruppe hvor prosjektlede re med fagansvar kompetanse leder gruppen. Arbeidsgruppen får ansvar for utarbeidelse av plandokumentet og opplegg for medvirkning der blan t annet spesielt berørte grupper blir ivaretatt ihht lovkravet i Plan - og bygningsloven. I denne arbeidsgruppen bør det være representanter fra relevante fagmiljøer. Plantemagrupper opprettes etter behov. Det foreslås at det i tillegg opprettes et ungdomspanel for å sikre ungdommens innspill i planprosess en 12

75 Fylkesting Fylkesutvalg Styringsgruppe Ledes av fylkesordfører Politiske komiteer Koordinerende gruppe Ledes av fylkesrådmannen Ledergruppe Arbeidsgruppe Regional plan for samferdsel Arbeidsgruppe Regional plan for verdiskaping Arbeidsgruppe Regional plan for kompetanse Aktører Rolle/ansvar Hvem Fylkestinget Oppdragsgiver Beslutningstaker Endelig vedtaksmyndighet regional plan Fylkesutvalget Planutvalg Endelig vedtaksmyndighet for planprogram Politisk komite G i uttale til fylkesutvalget før sluttbehandling av planprogram Har k ontinuerlig uttalerett g jennom prosessen. Skal uttale seg til fylkesutvalget før sluttbehandling av planen Prosjektansvarlig Hovedansvarlig for framdrift, Fylkesrådmannen involvering, forankring og saksframlegg Styringsgruppe for regionale planer Premissleverandør for planarbeidet Sikre involvering, eierskap og forpliktelse til planene Even Aleksander Hagen, leder Komiteledere Opposisjonsleder Trond Lesjø, KS Sigurd Tremoen, FM Åge Skinstad, NHO 13

76 Koordineringsgruppe Prosjektledere Sikre planfaglige innspill, involvering, koordinering av og framdrift i planprosessene Kommunikasjon i planprosessen Ansvar for involvering, faglige innspill, fora nkring og utarbeidelse av planen Iver Erling Støen, LO Haavard Ingvaldsen, NAV Per Morten Lund, Svv Rasmus Vigrestad, OFK Wibeke Børresen Gropen er sekretær for styringsgruppa. Prosjektansvarlig, leder Prosjektlederne Wibeke Børresen Gropen er sekretær Sissel By Ingvaldsen, leder kompetanse Trond Carlsson, leder verdiskaping Magne Flø, leder samferdsel Arbeidsgruppe (faggrupper) Utarbeide forslag til plan Sissel By Ingvaldsen, prosjekt leder Jane Haave, videregående o pplæring Nav FM Karriere Oppland Partene i arbeidslivet Prosjektsekretær Oppsummere høringsuttalelser Skrive planutkast Bidra praktisk i forbindelse med involveringsarbeidet Miljøer som bør involveres Interne miljøer OFK Politiske organ Eksterne miljø Strategiutvalg for Karriere Oppland FOS/rektorgruppa Regionkoordinatorene Fagenhetsmøter Karriere Oppland Yrkesopplæringsnemnda Ungdommens fylkesting Komite for kompetanse og kultur Regionale kompetansefora Fagskolen Innlandet Høgskolen Innlandet NTNU Frivillige organisasjoner Regionråd Kommuner KS styre og rådmannsutvalg 14

77 6.2 Medvirkning Planprosesser er komplekse og det er viktig med gode medvirkningsprosesser for å sikre forankring av planene og forpliktende oppfølging. Det ble det g jennomført en bred medvirkningsprosess under utarbeidelse av regional planstrategi hvor statlige aktører, kommuner og frivillige organisasjoner deltok. I medvirkningsprosessen ble det gitt tilbakemelding om hvilke tema som burde prioriteres, hvilke utvikli ngsmuligheter man så for disse temaene og anbefalinger for videre arbeid. I planstrategien ble de overordene føringene fra prosessen innarbeidet i planstrategidokumentet og danner grunnlag for arbeid med de regionale planene. I arbeidet med de regionale planene vil tidligere innspill fra kommunene og de andre samfunnsaktørene bli lagt til grunn. Medvirkningsprosessen skal sikre og bred involvering og relevante innspill. Involveringen rettes mot parter som er direkte involvert i tema man arbeider med i planprosessen. Regionkoordinatorene har i oppgave i samarbeid med ansvarlige for de enkelte planer, å sikre involvering av kommunene og regionene i planprosessen. 6.3 Politisk behandling Fylkestinget skal behandle forslag til endelig plan i april mar s - fylkesutvalget behandler forslag til planprogram Høring planprogram med frist 16. mai 6. juni fylkesutvalget behandler endelig planprogram April fylkestinget behandler forslag til plan Politiske komiteer Ved sluttbehandling av planprogrammet skal komiteen gi sin uttale til fylkesutvalget før behandling. Gjennom prosessen med regional plan skal komiteen ha kontinuerlig uttalerett, og ved sluttbehandling av regional plan skal komiteen u ttale seg til fylkesutvalget om saken 7. Framdrift Etter at planprogrammet er vedtatt i Fylkesutvalget starter, planarbeidet formelt. Planprosessen har tre faser; utforming av planforslag, høringsfase og vedtaksfase. År Måned Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Vedtak planprogram Etablere arbeidsgrupper Arbeid med planutkast Medvirkning berørte parter 15

78 Planverksted mm Første gan g s behandling Høringsfase Sluttbehandling Endelig vedtak 16

79 1 7

80 Regional plan for samferdsel Planprogram - høringsutkast Høringsutgave pr

81 Innh o ld: 1. Innledning Formålet med planen Formålet med de tre regionale planene Formålet med Regional plan for samferdsel Føringer for planen Nasjonale føringer Regionale føringer Virkning av den regionale planen Plantema Behov for utredninger Organisering av planprosessen Organisering og deltagere Organisering av prosjektgruppe for Regional plan for samferdsel Medvirkning Politisk behandling Framdrift Foto forside: Statens vegvesen 2

82 1. Innledning I henhold til Plan og bygningslovens krav har Oppland fylkeskommune den 15. juni 2016 vedtatt Regional planstrategi med visjonen "Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid". I planstrategien er det vedtatt å utarbeide følgende nye regional e planer: Regional plan for kompetanse Regional plan for verdiskaping Regional plan for samferdsel Alle regionale planer skal i henhold til Plan og bygningsloven utvikles ved at en først utarbeider et planprogram. Dette skal gjøre rede for formålet ved arbeidet, planprosessen, valg av temaer og hvordan medvirkning skal skje. Fors lag til planprogram vedtas av fylkesutvalget før det sendes på høring i minimum 6 uker. Planprogrammet vedtas i Fylkesutvalget og legges til grunn for utarbeidelse av selve planen. I planstrategien for Oppland er planutfordringene omtalt slik: Oppland er et reiselivsfylke. Det er en større andel arbeidsplasser innen reiselivet i Oppland enn nasjonalt, mens bildet er motsatt innen øvrig personlig, forretningsmessig og finansiell tjenesteyting. Videre er Oppland landets største hyttefylke og har et stort og økende antall fritidsinnbyggere. Bærekraftig hytte - og destinasjonsutvikling relatert til fritidsinnbyggere vil være et viktig utviklingsområde. I Innlandsutvalgets rapport fra 2015 pekes det på det mulighetsrommet fylket har for videreutvikling av reis elivet. Innlandsutvalget peker på fylkets store fortrinn som nå må følges opp i samarbeid med Hedmark. Da vil regionen på lang sikt oppnå et framtidsrettet og konkurransedyktig næringsliv med grønn profil og høyere verdiskaping. I Innlandsutvalgets rappo rt fra 2015 pekes det på det mulighetsrommet fylket har innenfor bioøkonomi og industri. Oppland er i stor grad et transittfylke for både personer og gods på veg og bane, med viktige nasjonale transportårer som E6, E16 og Dovrebanen samt andre viktige kom munikasjonslinjer som Rv4 og Gjøvikbanen. Byer og tettsteder i fylket er lite kompakte, noe som medfører mye transport og gjør det krevende å redusere klimagassutslipp og lokal forurensning fra privatbiler og andre kjøretøy. En stor andel av befolkningens reiser i Oppland gjøres med bil. Andelen som går, sykler eller reiser kollektivt er lav. Utfordringen er å få folk med reisebehov til å gå, sykle eller fylle bussene og togene. Samtidig må kollektivtilbudet gjøres mer miljøvennlig, tilgjengelig og effekti vt. Oppland fylke har det fjerde lengste fylkesvegnettet i landet, og vedlikeholdsinnsats for veiene bør avklares. Digital infrastruktur er viktig hvis fylket skal kunne ta del i den teknologiske utviklingen. For å sikre at vi kan nyttiggjøre oss av digital infrastruktur er det viktig at bredbåndsutbyggingen ivaretas i hele fylket. Vi har fortsatt områder hvor bredbånd ikke er bygd ut i tilstrekkelig grad. 3

83 Planen må sees i sammenheng med regional plan for kompetanse, regional plan for folkehelse og r egional plan for verdiskaping, hvor temaene for disse planene vil være tett koblet sammen. 2. Formålet med planen 2.1 Formålet med de tre regionale planene Regionale planer skal utarbeides for å følge opp utfordringer og muligheter som er vektlagt i planstrateg ien. Planene tar for seg samfunnsspørsmål som krever avveiing og avklaring mellom forskjellige interesser over sektor - og kommunegrenser. De regionale plane ne er et virkemiddel for kommune, fylke, stat og private og offentlige aktører, og skal ha et lang siktig perspektiv. De tre regionale planene skal samordne felles innsats og sikre forpliktende samarbeid mot felles mål i fylket. Gjennom planprosesse n avklares felles mål, strategisk retning og hvordan planen skal følges opp gjennom konkrete tiltak. Planene skal ha en helhetlig tilnærming, ut gjøre en f orskjell, være ambisiøse, prioritere og være gode styringsverktøy for de involverte samarbeidsaktørene. Forankring, deltakelse og medvirkning i det regionale planarbeidet er viktig for å gi den regional e planen s legitimitet og gjennomføringskraft. 4

84 Innretning for planarbeidet: Felles samfunnsmål: Mulighetenes Oppland i en grønn framtid Attraktive bo - og arbeidsmarkedsregioner Gjennomgående perspektiv: Bærekraftig utvikling Livslang læring Integrering Digitalisering Innovasjon og entreprenørskap Forskning Verdiskaping Plantema: Bioøkonomi Reiseliv og opplevelser Cyber og info rmasjonssikkerhet Industri Kompetanse Plantema: Gode valg for den enkelte og for samfunnet Læring i arbeidslivet og god bruk av kompetanse Styrke kompetansen til voksne med svak tilknytning til arbeidslivet Samferdsel Plantema: Infrastruktur Kollektivtransport Mjøsregion Andre tema: Digital infrastruktur Fossilfritt drivstoff - tilrettelegging av infrastruktur Autonome - selvkjørende kjøretøy 5

85 2.2 Formålet med Regional plan for samferdsel Hovedformålet med planen er å etablere en strategisk overbygning for å samordne Opplands ansvarsområder i en felles plan, og å kunne se virkemidlene under de forskjellige samferdselsområdene i sammenheng. Videre oppsummere de viktigste prioriteringene og tiltakene som må gjøres i fylket og tilstøtende regioner for å løse dage ns transportbehov, og for å møte morgendagens utfordringer. Regional plan for samferdsel bør bygge på Oppland og Hedmarks felles innspill til Nasjonal transportplan - NTP, og legge grunnlaget for en kontinuerlig samordnet regional politikk som styrker Innl andet og legger til rette for vekst og utvikling. Plandokumentet vil bli benyttet til: Grunnlag for fylkeskommunens innspill til Østlandspakka NTP Grunnlag for fylkeskommunale handlingsplaner for Fylkesveger Trafikksikkerhet Kollektivtra nsport 3. Føringer for planen 3.1 Nasjonale føringer Regjeringens overordnede mål for transportpolitikken 1 er et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet. Ut fra det overordnede målet er det avledet 3 hovedmål. Disse beskriver transportsystemets primære funksjon ( framkommelighet ) og hvilke hensyn som skal tas ved utviklingen av transportsystemet ( transportsikkerhet og klima og miljø ). Hovedmål framkommelighet : o Bedre framkommelighet for personer og gods i hele landet. Hovedmål transportsikkerhet : o Redusere transportulykkene i tråd med nullvisjonen. Hovedmål klima og miljø : o Redusere klimagassutslippene i tråd med en omstilling mot et lavutslippssamfunn og redusere andre negative miljøkonsekvenser. Et appemålene uttrykker mål for planperioden. Etappemål for framkommelighet: Transportsystemet skal bli mer robust og pålitelig Kortere reisetider og tilstrekkelig kapasitet Persontransportveksten i byområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gan ge Universelt utformede reisekjeder 1 Fra regjeringens retningslinjer til kommende NTP

86 Transportkostnader for godstransport skal reduseres, de ulike transportmidlenes fortrinn utnyttes og mer gods overføres fra veg til sjø og bane Etappemål for transportsikkerhet Antall drepte og hardt skadde i vegtra fikken skal reduseres med xx% innen 2030 Opprettholde og styrke det høye sikkerhetsnivået i jernbanetransport, luftfart og sjøtransport Unngå ulykker med akutt forurensning Etappemål for klima og miljø Redusere klimagassutslippene i tråd med Norges klimamål Bidra til å oppfylle nasjonale mål for ren luft og støy Begrense tapet av naturmangfold Stortinget har gitt en rekke mål på klima - og miljøområdet, blant annet knyttet til innenlandske utslippsred uksjoner for hhv 2020 og 2030, og et mål om omstilling til et lavutslippssamfunn i Den endelige behandlingen av disse målene kommer i forbindelse med Stortingets behandling av Stortingsmeldingen om Nasjonal Transportplan sommeren Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging 2015 De nasjonale forventingene trekker fram tre områder; gode og effektive planprosesser, bærekraftig areal og samfunnsutvikling og attraktive by - og tettstedsområder. Regjeringen forventer at f ylkeskommunen legger til rette for bedre tilgang på relevant arbeidskraft som møter det regionale arbeidsmarkedets behov. Regjeringen forventer videre at fylkeskommunene og kommunene fastsetter regionalt utbyggingsmønster, senterstruktur og hovedtrekkene i transportsystemet, herunder knutepunkter for kollektivtrafikken. Gjennom planleggingen trekkes langsiktige grenser mellom by - og tettstedsområder og store sammenhengende landbruks -, natur - og friluftsområder. Staten, fylkeskommunene og kommunene legger vedtatte planer til grunn for egne vedtak. Den regionale og kommunale planleggingen legger til rette for tilstrekkelig og variert boligbygging, lokalisert ut fra hensynet til samordnet bolig -, areal - og transportplanlegging. Kommunene sikrer høy arealu tnyttelse rundt kollektivknutepunkt, tilrettelegger for økt bruk av sykkel og gange i dagliglivet, og sikrer sammenhengende gang - og sykkelforbindelser av høy kvalitet. Potensialet for fortetting og transformasjon utnyttes før nye utbyggingsområder tas i b ruk. Fylkeskommunene og kommunene bidrar aktivt i arbeidet med konseptvalgutredninger og statlige planer for store samferdselstiltak. 3.2 Regionale føringer I tråd med Plan - og bygningsloven er Regional planstrategi Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid, utarbeidet. Formålet med den regionale planstrategien er å beskrive de viktigste utviklingstrekkene, utfordringene og mulighetene i fylket. På bakgrunn av dette skal fylkeskommunen prioritere viktige politikkområder og beslutte videre politi kkutvikling og planarbeid de fire kommende årene. Samferdsel er ett av 3 utvalgte politikkområder. 7

87 Planstrategien gir følgende prioriteringer for perioden ( som legges til grunn for retningen på utarbeidelsen av nytt handlingsprogram for fylkesv eger ): Oppland skal være klimanøytral innen Arbeide for redusert klimaavtrykk og lokal miljøbelastning fra transportsektoren gjennom redusert bilandel og busser med lavere utslipp. Tiltak for økt andel for kollektivtransporten, herunder bedre tilgje ngelighet for alle brukergrupper. Bedre infrastruktur og kollektivtilbud i samarbeid med Hedmark for å skape en mer integrert bo - og arbeidsmarkedsregion rundt Mjøsa. Økt innsats på vedlikehold for å redusere etterslepet på fylkesvegnettet og gjøre dette bedre rustet til å takle flom og ekstremvær. Stort påtrykk og konstruktive innspill til regjeringen i samarbeid med Hedmark og Østlandssamarbeidet for å realisere viktige samferdselsprosjekter og følge opp vedtak i NTP. Fortsatt høyt trykk på fysiske og tr afikantrettede trafikksikkerhetstiltak som opplæring og holdningsskapende tiltak. Fortsatt innsats for å gi alle deler av fylket god tilgang til digital infrastruktur. Prioriteringene er i tråd med de nasjonale forventningene til kommunal og regional plan legging hvor samordnet bolig, transport og arealplanlegging er vektlagt. Det er også vektlagt et framtidsrettet og miljøvennlig transportsystem. Følgende plandokumenter vil ligge til grunn for arbeidet med regional plan for samferdsel: Regional planstrat egi Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Handlingsprogram for fylkesveger (- 23 ) Handlingsplan for Trafikksikkerhet ( ) for Oppland fylkeskommune P lan for kjøp av rute gående transport tjenester Nasjonal transportplan Virkning av den regionale planen Planen skal ligge til grunn for regionale organs virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i fylket, jf. plan - og bygningslova 8-2. Planen skal ha et per spektiv fram mot Plantema En stor utfordring for befolkningsutviklingen i Oppland er knyttet til skjev alderssammensetning og fraflytting. Oppland har lav befolkningsvekst sammenlignet med landet forøvrig. Den lave befolkningsveksten skyldes at vi har landets eldste befolkning, langvarig fødselsunderskudd og lav andel innvandrere. 8

88 Det er en høyere andel eldre i nordlige deler av fylket enn i de sørlige. Utviklingen viser at den skjeve alderssammensetningen vil øke, og det blir stadig flere eldre s ett i forhold til personer i yrkesaktiv alder. SSB forventer en vekst i befolkingen i Oppland som er rundt halvparten av den nasjonale veksten, med innvandring som den viktigste årsaken til veksten. Åtte av ti personer i Norge bor nå i tettbygde strøk. E tter andre verdenskrig var andelen bare 50 prosent. I Oppland bor 58 prosent i by eller tettsted. Likevel er Oppland, med unntak av Hedmark, det fylket i landet med mest spredtbygd bosettingsmønster. Ovenfor nevnte viser at det skjer en sentralisering i f ylket. Ovenfor nevnte viser også at det blir en stadig eldre befolkning i distriktene i fylket. Dette sammen med en målsetting om å tilrettelegge for klimavennlige transportløsninger, gir utfordringer til valg av løsninger og prioriteringer. Reisetid og antall arbeidsplasser er avgjørende for å utvide arbeidsmarkedene. Tilrettelegging av en flerkjernet utvikling, som støtter opp under en videre utvikling av bo - og arbeidsmarkedsregionene, er sentralt. Det krever god mobilitet mellom regionene, som igjen forutsetter et effektivt transportsystem med høy kvalitet. God infrastruktur på veg og bane med høy kvalitet og kapasitet, er viktig for samfunnsbygging og næringsutvikling i Oppland. Gode samferdselsårer sikrer utvidet markedstilgang, gir økte muligheter for reiselivsnæringen og styrker Oppland som hyttefylke. Helhetlige løsninger for buss, bane og andre tilbud er nøkkelen til framtidig suksess for omlegging av transportfordelingen. Det er derfor vesentlig å ta mer helhetlige grep omkring samhandlingen o m kollektivløsninger mellom aktørene. Utvikling av gode knutepunkter er avgjørende i et koordinert og effektivt kollektivnett av jernbane, ekspressbusser og fylkets egen kollektivtransport. Ovenfor nevnte forhold gir utfordringer i utbygging av samferdse lens infrastruktur og tilrettelegging / utvikling av kollektivtransporten i fylket. Hovedtema I nfrastruktur: Hvordan styrke kommunikasjonene til/fra og i fylket for p å den m å ten å stimulere til ø kt verdiskaping? Aktuelle plantema for infrastruktur: Aksen Trondheim Lillehammer Oslo; E6 og Dovrebanen E n svært viktig nasjonal transportkorridor for både person - og godstransport - og med stor betydning for utvikling av mjøsregionen. Aksen Gj ø vik Jaren Oslo; Rv4 og Gj ø vikbanen Er svært viktig for Hadelandsregionens kobling til Oslo s om bo - og arbeidsregion. Stor betydning for utvikling av gods på Bergensbanen. Sammenkobling av Dovre - og Gj ø vikbanen Vil styrke mjøsregionen som bo - og arbeidsmarkedsregion, og nye muligheter for go ds på bane. Aksen Oslo Valdres Bergen; E16 og Gj ø vik - og Bergensbanen En viktig transportåre mellom øst og vest for regional - og internasjonal transport. Fylkesvegene 9

89 Stort vedlikeholdsetterslep. U tfordringer i utbygging av samferdselens infrastruktur sett i lys av sentraliseringen i fylket, og tilrettelegging for klimavennlige transportløsninger sett opp mot distriktenes transportbeh ov. Hovedtema kollektivtransport : Hvordan utvikle et enkelt, moderne og p å litelig kollektivtilbud med kunden i sentrum, som tar st ø rst mulig hensyn til kvalitet, sikkerhet og milj ø Aktuelle plantema for kollektivtransport: Knutepunktutvikling Bygge opp under attraktive byer og tettsteder Stamrutenett -) buss og tog K oordinert og effe ktivt kollektivnett av jernbane, ekspressbusser og fylkets egen kollektivtransport Kollektivtilbud milj ø eller sosialt tilbud? U tvikling av kollektivtransporten i fylket sett i lys av klimavennlige transportløsninger (i byer og tettsteder), sentralisering og skjev alderssammensetning L ø yveutfordringer; by og distriktproblematikk Utfordrende å rekruttere nye l ø yvehavere Delingsøkonomi Hvordan påvirker dette tilgang til transporttilbud H ovedtema " m jøsregionen ": Utvikle en samordnet areal - og transportstrategi (ATP- strategi) for mjøsregionen. Aktuelle plantema for mjøsregionen: Utvikle mjøsregionen til en mer konkurransedyktig og bærekraftig region Utvikle mjøsregionen til et mer attraktivt og funksjonelt bo - og arbeidsmar ked Transportsystemet skal knytte den flerkjernede regionen bedre sammen, til resten av landet og med grensekryssende linker Det skal legges vekt på arealeffektiv og universell knutepunktutvikling som bidrar til enkle overganger mellom transportmidlene, sy kkel og gange Andre tema: Digital infrastruktur Fossilfritt drivstoff - tilrettelegging av infrastruktur Autonome - selvkjørende kjøretøy 5. Behov for utredninger I prosessen for utarbeidelse av regional planstrategi ble det utarbeidet et bredt kunnskapsgrunnlag på bakgrunn av: Fylkesstatistikken 2015 Folkehelse - og levekårsundersøkelsen 2014 Handelsanalyse

90 Boligutredningen 2015 Statens vegvesen FNs statistikkbank Sysselsetting og næringsliv i Oppland 2015, Østlandsforskning Norsk kulturind eks 2015, Telemarksforskning Statistikk om innvandrere i Oppland og Gjøvik 2015, Likestillingssenteret Innlandsutvalgets rapport 2015 Dialogmøter og planstrategikonferanse i forbindelse med utarbeidelse av regional planstrategi En viktig del av kunnskapsgrunnlaget er også den lokalkunnskapen som ble kommunisert gjennom dialogmøter i alle regioner, dialog med alle fylkeskommunale råd og ungdomsverksted. Følgende omforente utfordringer og muligheter for Oppland ble oppsummert på bakgrunn av dette k unnskapsgrunnlaget: Fortrinn: Krav om lav - og nullutslippskjøretøy ved utlysning av nye bussanbud God samordning av areal - og transportplanlegging Prosjekter for nasjonal ruteplanlegger, nasjonal rutedatabank og sømløse reiser er startet opp. Pågående og planlagt utbygging av viktige riksveger legger til rette for god utvikling innen trafikksikkerhet Flere europa - og riksveier i fylket er i ferd med å bli utbygd Utfordringer : Ansvaret for samferdselsområdet er delt på tre parter; stat, fylke og kommune Vri reisemiddelvalget fra privatbil til kollektivtrafikk, gange og sykling Byer og tettsteder i fylket er lite kompakte, noe som medfører mye transport Redusere klimagassutslipp og lokal forurensning fra privatbiler og andre kjøretøy Hvordan skal kollektivtil budet være utformet for å dekke fremtidens behov Manglende sammenheng mellom infrastruktur og kollektivtransportmateriell Parkeringsanlegg for bil og sykkel ved viktige holdeplasser i omlandet til byene kan bidra til økt kollektivandel Sikre kommersiell ko llektivtrafikk gode rammebetingelser for å opprettholde tilbudene Innhente vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet Utbygging av InterCity til Lillehammer Utbygging av Gjøvikbanen med prioritet Oslo - Roa - Hadeland Arbeide for å nå målsetningen i nullvisjonen "Null drepte - null hardt skadde" i trafikken Bidra til god bredbåndsutbygging i hele fylket Det vurderes at det kunnskapsgrunnlaget som er opparbeidet er tilstrekkelig for utarbeidelse av regional plan for samferdsel, men det vil blir kartlagt om andre samarbeidspartnere har relevant kunnskapsgrunnlag i løpet av prosessen. 11

91 6. Organisering av planprosessen 6.1 Organisering og deltagere Fylkeskommunen er regional planmyndighet og har ansvaret for utarbeidelse av de regionale planene i samsvar med plan og bygningslovens krav til prosess og medvirkning. Det er krevende å utarbeide tre regionale planer parallelt og det anbefales derfor at dette organiseres som et prosjekt med felles styringsgruppe som er bredt sammensatt. Dette med tanke forankring av planen hos viktige samarbeidspartnere for å sikre felles oppfølging av mål og strategier i planene. Det er også viktig at representantene i g ruppen har relevant kompetanse om de tema planene omhandler. Som regional planmyndighet er det naturlig at fylkesordfører leder styringsgruppa. Det foreslås i tillegg at det opprettes en koordinerende gruppe som sikrer god informasjonsflyt i prosjektorgan isasjonen og berørte parter i planprosessen. Denne gruppa må også sikre god koordinering av arbeidet med de tre planene, avklare felles problemstillinger og sørge for koordinering av medvirkningsprosess. Fylkesting Fylkesutvalg Styringsgruppe Ledes av fylkesordfører Politiske komiteer Koordinerende gruppe Ledes av fylkesrådmannen Ledergruppe Arbeidsgruppe Regional plan for samferdsel Arbeidsgruppe Regional plan for verdiskapi ng Arbeidsgruppe Regional plan for kompetanse 12

92 Aktører Rolle/ansvar Hvem Fylkestinget Oppdragsgiver Beslutningstaker Endelig vedtaksmyndighet regional plan F ylkes u tvalget Planutvalg Endelig vedtaksmyndighet for planprogram Prosjektansvarlig Hovedansvarlig for framdrift, Fylkesrådmannen involvering, forankring og saksframlegg Styringsgruppe for regionale planer Premissleverandør for Koordineringsgruppe Prosjektledere planarbeidet Sikre involvering, eierskap og forpliktelse til planene Sikre planfaglige innspill, involvering, koordi nering av og framdrift i planprosessene Kommunikasjon i planprosessen Ansvar for involvering, faglige innspill, forankring og utarbeidelse av planen Even Aleksander Hagen, leder Komiteledere Opposisjonsleder Trond Lesjø, KS Sigurd Tremoen, FM Åge Skinstad, NHO Iver Erling Støen, LO Haavard Ingvaldsen, NAV Per Morten Lund, Svv Rasmus Vigrestad, OFK Wibeke Børresen Gropen er sekretær for styringsgruppa. Hjalmar Solbjør, leder Prosjektlederne Wibeke Børresen Gropen er sekretær Sissel By Ingvaldsen, leder kompetanse Trond Carlsson, leder verdiskaping Magne Flø, leder samferdsel Arbeidsgruppe (faggruppe) Utarbeide forslag til plan Lars Baukhol - Opplandstrafikk, Statens vegvesen, Bane Nor, Hedmark f.k. ++ Prosjektsekretær Oppsummere høri ngsuttalelser Skrive planutkast Bidra praktisk i forbindelse med involveringsarbeidet Organisering av prosjektgruppe for Regional plan for samferdsel Det forslås opprettet en arbeidsgruppe hvor prosjektleder med fagansvar samferdseleder gruppen. Arbeidsgruppen får ansvar for utarbeidelse av plandokumentet og opplegg for medvirkning der blant annet spesielt berørte grupper blir ivaretatt i hht lovkravet i Plan - og bygningsloven. I denne arbeidsgruppen bør det være representanter fra følgende fagmiljøer: Infrastrukturmyndigheter; Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet / BaneNor Transportnæringen; Repr. fra kollektivselskapene (NHO Transport), Norges Lastebileierforbund, CargoNet, NSB 13

93 Transportbrukere; Reiselivet, Utover dette sam arbeider arbeidsgruppa med releva nte ressurspersoner etter behov. Dette gir fleksibilitet i planprosessen og gjør det enklere for eksterne aktører å involvere seg i prosessen. Det foreslås at det i tillegg opprettes et ungdomspanel for å sikre ungdommens innspill i planprosessen. 6.2 Medvirkning Planprosesser er komplekse og det er viktig med gode medvirkningsprosesser for å sikre forankring av planene og forpliktende oppfølging. Det ble det gjennomført en bred medvirkningsprosess under utarbeidelse av regional planstrategi hvor statlige aktører, kommuner og frivillige organisasjoner deltok. I medvirkningsprosessen ble det gitt tilbakemelding om hvilke tema som burde prioriteres, h vilke utviklingsmuligheter man så for disse temaene og anbefalinger for videre arbeid. I planstrategien ble de overordene føringene fra prosessen innarbeidet i planstrategidokumentet og danner grunnlag for arbeid med de regionale planene. I arbeidet med de regionale planene vil tidligere innspill fra kommunene og de andre samfunnsaktørene bli lagt til grunn. Medvirkningsprosessen skal sikre og bred involvering og relevante innspill. Involveringen rettes mot parter som er direkte involvert i tema man arbe ider med i planprosessen. Regionkoordinatorene har i oppgave i samarbeid med ansvarlige for de enkelte planer, å sikre involvering av kommunene og regionene i planprosessen. 6.3 Politisk behandling Fylkestinget skal behandle forslag til endelig plan i april mars - fylkesutvalget behandler forslag til planprogram Høring planprogram med frist 16. mai 6. juni fylkesutvalget behandler endelig planprogram April fylkestinget behandler forslag til plan 7. Framdrift Etter at planprogrammet er vedtatt i Fylkesutvalget starter, planarbeidet formelt. Planprosessen har tre faser; utforming av planforslag, høringsfase og vedtaksfase. År Måned Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Vedtak planprogram Etablere arbeidsgrupper Arbeid med planutkast Medvirkning berørte parter 14

94 Planverksted mm Første gangs behandling Høringsfase Sluttbehandling Endelig vedtak 15

95 1 6

96 Regional plan for verdiskaping P lanprogram - høringsutkast

97 I nnho ld 1. Innledning Formålet med planen Formålet med de tre regionale planene Formålet med regional plan for verdiskaping Føringer for planen Nasjonale føringer Regionale føringer Virkning av planen Plantema Behov for utredninger Organisering av planprosessen Organisering og deltakere Medvirkning Politisk behandling Framdrift Foto forside: Geir Berg 2

98 1. I nnledning Samfunnet og arbeidslivet blir stadig mer komplekst og arbeidsmarkedet endrer seg raskere enn før. Det stiller høye krav til kunnskap og omstillingsevne, både for den enkelte og for virksomheter. Oppland er et fylke med lavere vekst i både arbeidsplasser og verdiskaping enn landssnittet. Næring sstrukturen er preget av stor andel primærnæringer samtidig som industrien er blant landets ledende industrimiljøer. Offentlig sektor er under press på grunn av endringene i aldersstruktur og økt krav til tjenester fra befolkningen og fra statlig hold. I f ylket er det en lav andel personer med høy utdanning sammenlignet med landet. Fylket har videre en høy andel personer som står utenfor arbeidslivet og den demografiske utviklingen innebærer at det er viktig å arbeide for å øke yrkesdeltagelsen. Norge er i en omstilling fra å basere seg på det svarte karbonet til det grønne. God klimapolitikk og god næringspolitikk henger sammen. Klimautfordringene er ikke bare begrensende, men gir også store muligheter. Det grønne skiftet er en omstillingsprosessom retter seg mot å redusere klimautslipp og å utnytte ressursene bedre. Oppland har naturgitte forutsetninger for å utvikle flere grønne arbeidsplasser, forbedre ressursutnyttelsen og bidra med ny teknologi. For å kunne h å ndtere utfordringene og utnytt e mulighetene fylket har er tilgang på rett kompetanse og tilstrekkelig arbeidskraft en sentral utfordring. Dette gjelder både i de delene av fylket som er i vekst og i de delene som vil få færre innbyggere. Utvikling av kompetanse er også avgjørende for d en enkelte for å kunne delta i arbeids - og samfunnsliv. Samtidig skjer det endringer som påvirker hvilken arbeidskraft og kompetanse som etterspørres. Dette utfordrer utdanningsinstitusjonene og krever tettere samarbeid mellom arbeidsliv og utdanning. I henhold til Plan og bygningslovens krav har Oppland fylkeskommune den 15.juni 2016 vedtatt Regional planstrategi med visjonen "Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid". I planstrategien er det vedtatt å utarbeide følgende nye regional planer: Regional plan for kompetanse Regional plan for verdiskaping Regional plan for samferdsel Alle regionale planer skal i henhold til Plan og bygningsloven utvikles ved at en først utarbeider et planprogram. Dette skal gjøre rede for formålet ved arbei det, planprosessen, valg av temaer og hvordan medvirkning skal skje. Forslag til planprogram vedtas av fylkesutvalget før det sendes på høring i minimum 6 uker. Planprogrammet vedtas i Fylkesutvalget og legges til grunn for utarbeidelse av selve planen. I planstrategien for Oppland er planutfordringene omtalt slik: I perioden 2010 til 2014 har det vært i underkant av en prosent vekst i sysselsettingen i fylket og fem prosent nasjonalt. 35 prosent av arbeidsplassene i Oppland er i offentlig sektor, mens andelen nasjonalt er 30 prosent. Innenfor privat sektor er de tre største næringene varehandel, bygg og anlegg og industri. De største næringsstrukturelle forskjellene mellom 3

99 Oppland og landet finner vi innenfor primærnæringer og tjenesteyting. Primærnærin gene utgjør seks prosent av arbeidsplassene i Oppland og to prosent nasjonalt. Oppland er et reiselivsfylke. Det er en større andel arbeidsplasser innen reiselivet i Oppland enn landssnittet, mens bildet er motsatt innen blant annet personlig, forretnings messig og finansiell tjenesteyting. Videre er Oppland landets største hyttefylke og har et stort og økende antall fritidsinnbyggere. Bærekraftig hytte - og destinasjonsutvikling relatert til fritidsinnbyggere vil være et viktig utviklingsområde. I Innlandsu tvalgets rapport fra 2015 pekes det på det mulighetsrommet fylket har for videreutvikling av reiselivet. Når det gjelder innovasjon, nyetableringer og FoU - virksomhet kommer Oppland dårlig ut i nasjonal sammenheng. N æringslivet som står for halvparten av FoU investeringene i fylket og det øvrige fordeler seg på institutt - universitet og høgskolesektoren. Innlandsutvalget s rapport peker på fylkets store fortrinn som nå følges opp i samarbeid med Hedmark, slik at regionen på lang sikt kan oppnå et framtids rettet og konkurransedyktig næringsliv med grønn profil og høyere verdiskaping. I Innlandsutvalgets rapport fra 2015 pekes det på det mulighetsrommet fylket har innenfor bioøkonomi, reiseliv, informasjonssikkerhet, innovasjon i offentlig sektor, spill og industri. Befolkningen vår blir stadig mer sammensatt og mangfoldig og det er viktig å få utnyttet dette potensialet fullt ut. Gje nnom å etablere tettere kontakt og kobling mellom tilflyttere, integreringsarenaer og næringslivet kan vi få økt sysselsetting og utvikle nye jobber. Planen må sees i sammenheng med regional plan for kompetanse, regional plan for folkehelse og regional pl an for samferdsel. 2. Formålet med planen 2.1 Formålet med de tre regionale planene Regionale planer skal utarbeides for å følge opp utfordringer og muligheter som er vektlagt i planstrategien. Planene tar for seg samfunnsspørsmål som krever avveiing og avklaring mellom forskjellige interesser over sektor - og kommunegrenser. De regionale plane ne er et virkemiddel for kommune, fylke, stat og private og offentlige aktører og skal ha et langsiktig perspektiv. De tre regionale planene skal samordne felles innsats og sikre forpliktende samarbeid mot felles mål i fylket. Gjennom planprosesse n avklares felles mål, strategisk retning og hvordan planen skal følges opp gjennom konkrete tiltak. Planene skal ha en helhetlig tilnærming, ut gjør e en f orskjell, være ambisiøse, prioritere og være gode styringsverktøy for de involverte samarbeidsaktørene. 4

100 Forankring, deltakelse og medvirkning i det regionale planarbeidet er viktig for å gi den regionale planen legitimitet og gjennomføringskraft. I nnretning for planarbeidet: Felles samfunnsmål: Mulighetenes Oppland i en grønn framtid Attraktive bo - og arbeidsmarkedsregioner Gjennomgående perspektiv: Bærekraftig utvikling Livslang læring Integrering Digitalisering Innovasjon og entreprenørskap Forskning Verdiskaping Plantema: Bioøkonomi Reiseliv og opplevelser Cyber og info rmasjonssikkerhet Industri Kompetanse Plantema: Gode valg for den enkelte og for samfunnet Læring i arbeidslivet og god bruk av kompetanse Styrke kompetansen til voksne med svak tilknytning til arbeidslivet Samferdsel Plantema: Infrastruktur Kollektivtransport Mjøsregion Andre tema: Digital infrastruktur Fossilfritt drivstoff - tilrettelegging av infrastruktur Autonome - selvkjørende kjøretøy 5

101 2.2 Formålet med regional plan for verdiskaping Formålet med planen er å bidra til økt verdiskaping og arbeidsplassutvikling i Oppland for å sikre gode bo - og arbeidsmarkedsregioner. Den re gionale planen for verdiskaping skal bidra til å sikre en grønn og bærekraftig framtid. 3. Føringer for planen 3.1 Nasjonale føringer Regjeringen ønsker å bidra til næringsutvikling og innovasjon i alle deler av landet. Regjeringen vil legge til rette for sterke nærings klynger, for et godt samspill mellom by og omland, og for at forskning, utdanning og kompetanse bidrar til fremtidig næringsutvikling. Regjeringen har satt i gang et utviklingsprogram for byregioner som mange kommuner deltar i. Kommunene og fylkeskommunene har en sentral rolle i å legge til rette for næringsutvikling ved å integrere innovasjon og kompetanse i planleggingen og sette av tilstrekkelige arealer til næring. Regjeringen forventer at f ylkeskommunene og kommunene samarbeider om planlegging for verd iskaping, bærekraftig næringsutvikling og innovasjon i partnerskap med næringslivet og regionale og lokale aktører. Drømmeløft et 2016, I nnovasjon Norge Innovasjon Norge har oppsummert følgende ti anbefalinger: o o o o o o 1. Nasjonal retning Oppsummering: Norge må sette en tydeligere retning og satse der vi har gode forutsetninger. 2. Bærekraft Oppsummering: Norge bør bli fremst i verden på utvikling og implem entering av bærekraftige løsninger. Innovasjon Norge anbefaler at stat og kommune utformer krav og reguleringer for å få til en raskere utvikling av nye markeder for bærekraftige løsninger. 3. Merkevaren Norge Oppsummering: For å bli valgt må man være kjen t. Derfor må vi videreutvikle merkevaren Norge for å tiltrekke oss kapital, kunnskap, talenter og turister. 4. Eksportstrategi Oppsummering: Norge trenger en nasjonal eksportstrategi utviklet i samarbeid med næringslivet. 5. Forskning og kommersialiserin g Oppsummering: Norge bør de neste årene prioritere å kommersialisere forskningsresultater slik at vi kan bygge opp nye bedrifter, industrialisere nye næringer og skape arbeidsplasser i Norge. 6. Offentlig og privatsektor 6

102 o o o o Oppsummering: Offentlig sektor må etterspørre nye løsninger og utfordre næringslivet til å utvikle fremtidens tjenester og produkter. 7. Samordnet innovasjonspolitikk Oppsummering: Regjeringen har utarbeidet 98 stortingsmeldinger som direkte eller indirekte påvirker innovasjonsevnen i sam funnet. Behovet for å se disse i sammenheng er stort. Innovasjon Norge anbefaler at regjeringen utvikler en mer samordnet innovasjonspolitikk på tvers av departementene. 8. Gründere Oppsummering: Vi må få flere gründerselskaper til å vokse seg store med ba se i Norge. 9. Klyngene Oppsummering: Norsk industri - og næringsliv må raskt og effektivt ta i bruk nye digitale løsninger for å forbli konkurransedyktig. 10. Offentlig vekst og utgifter Oppsummering: Offentlig sektor må effektiviseres og digitaliseres for å redusere veksten i driftsutgiftene. Kjente ressurser - uante muligheter, n asjonal bioøkonomistrategi 2016 o OECD vurderer verdiskapingspotensialet knyttet til bioøkonomien som stort. Økt og mer effektiv bruk av fornybare biologiske ressurser vurderes også som sentralt for en omlegging mot en lavutslippsøkonomi. Norge har rikelig tilgang på fornybare biologiske ressurser både i havet og på land, og en industri og kompetansebase som er godt egnet til å utnytte dette potensialet. Gjennom en målrettet og koordinert innsats kan bedre utnyttelse av de fornybare biologiske ressursene bidra til ny vekst og et grønt skif te i norsk økonomi. Grønn konkurransekraft o Norge står foran en krevende omstilling for å nå ambisiøse klimamål innen 2030 og bli et lavutslippssamfunn inn en Samtidig må det skapes nye arbeidsplasser for å kompensere for forventet reduksjon i antall arbeidsplasser i olje - og gassnæringen, og sikre full sysselsetting. Arbeidsplassene som blir borte er blant de mest verdiskapende i det norske arbeidsmark edet. For å ivareta norsk verdiskaping og velferd må produktiviteten generelt økes og Norge må finne nye inntektsmuligheter som grunnlag for nye arbeidsplasser og langsiktig verdiskaping. Meld. St. 6 ( ) Verdier i vekst, konkurransedyktig skog - og trenæring o De fornybare ressursene kan bidra til framtidig sysselsetting, vekst og verdiskaping uten vesentlige utslipp av klim agasser. Skog er en av disse ressursene. Til forskjell fra mange andre land har Norge store uutnyttede skogressurser. Om lag 43 prosent av landet er skogkledd. Skog tar opp CO2, og med basis i trevirke kan det produseres en rekke miljø - og klimavennlige pr odukter. Skogressursene kan utnyttes bedre, innenfor miljømessig forsvarlige rammer, og verdikjedene fra skog kan gi et vesentlig større bidrag til norsk økonomi enn i dag. Meld. St. 11 ( ) Endring og utvikling, en fremtidsrettet jordbruksproduksjon o Jordbrukspolitikken skal legge til rette for økt matproduksjon, mer mangfold, økt effektivitet og styrket konkurransekraft f or jordbruksnæringen og tilhørende verdikjede. Norsk matproduksjon har mange konkurransefortrinn som gjør produktene konkurransedyktige på kvalitet både innenlands og utenlands. Samtidig 7

103 er Norge et høykostland og med klima og topografi som påvirker økonom ien i matproduksjonen. Disse kostnadsulempene medfører at norsk matproduksjon må bli mer effektiv for å være konkurransedyktig, samtidig som vi ivaretar særpreget i norsk matproduksjon. Industrimelding en (under utarbeidelse) Ny reiselivsmelding Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging 2015 De nasjonale forventingene trekker fram tre områder; gode og effektive planprosesser, bærekraftig areal og samfunnsutvikling og attraktive by - og tettstedsområder. Regjeringen forventer at fylkeskommunen legger til rette for bedre tilgang på relevant arbei dskraft som møter det regionale arbeidsmarkedets behov. 3.2 Regionale føringer I tråd med Plan - og bygningsloven er Regional planstrategi Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid, utarbeidet. Formålet med den regionale planstrategien er å beskriv e de viktigste utviklingstrekkene, utfordringene og mulighetene i fylket. På bakgrunn av dette skal fylkeskommunen prioritere viktige politikkområder og beslutte videre politikkutvikling og planarbeid de fire kommende årene. Kompetanse er ett av 3 utvalgte politikkområder. Planstrategien gir følgende prioriteringer for perioden : Oppland skal være klimanøytral innen Flere arbeidsplasser i privat næringsliv og økt verdiskaping. Tiltrekke oss kompetanseintensive bedrifter. Tettere samarbeid mellom FoU - miljø, næringsliv og offentlige aktører. Videreutvikle eksisterende næringsliv. Bedre samsvar mellom samfunnets behov og utdanningstilbud i fylket. Prioriteringene er i tråd med de nasjonale forventningene til kommunal og regional planlegging. I nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging vektlegges bærekraftig areal - og samfunnsutvikling. I regional plan for verdiskaping vil klimaperspektivet være gjennomgående Følgende plandokumenter vil ligge til grunn for arbeidet med Regio nal plan for kompetanse: Regional plan for attraktive byer og tettsteder Regional plan for folkehelse B ioøkonomistrategien for Innlandet FoUi - strategi for Hedmark og Oppland Kulturstrategi for Oppland Regional plan for klima og energi for Oppland Internasjonal strategi (under utarbeidelse) Kulturarvstrategi for Oppland

104 3.3 Virkning av planen Planen skal ligge til grunn for regionale organs virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i fylket, jf. plan - og bygningslova 8-2. Planen skal ha et perspektiv fram mot Plantema Plantema i regional plan for verdiskaping tar utgangspunkt i innspill fra medvirkningsprosessen under utarbeidelse av regional planstrategi og det eksisterende kunnskapsgrunnlaget med vekt på Innlandsutvalgets rapport. Det foreslås følgende hovedtema for planen: Bioøkonomi Oppland har store natur ressurser med råvarer som i større grad bør og må utnyttes lokalt på innovative måter som kan skape nye arbeidsplasser og økt verdiskaping. Bioøkonomi er fellesbetegnelse på nye næringer som er basert på kunnskapsbasert produksjon og utnyttelse av biologis ke ressurser for å skape produkter, prosesser og tjenester i et bærekraftig system. Grønne næringer omfatter både produksjon av fornybare biologiske ressurser, bruken av disse ressursene og reststrømmer. Innenfor blant annet skog - og jordbruk er det viktig å kunne videreforedle råstoffet vi har stor tilgang på spesielt med tanke på en bærekraftig (fornybar) næringsutvikling. Vi er også landets nest største matvareprodusent og landbruk har stor betydning for mange kommuner i Oppland. Reiseliv og o pplevelse r Opplevelser handler om reiseliv, fritidsboligmarkedet, arrangement, festivaler, naturbasert reiseliv. Oppland har en ambisjon om at de nevnte tema innenfor opplevelser må videreutvikles i tråd med ambisjonen om ei grønn framtid. Det må tilrettelegges for et reiseliv som er klimavennlig med vekt på kortreist mat og klimavennlig transport. Oppland har unike natur og kulturkvaliteter som i større grad kan anvendes innen næringsutvikling. Det er viktig å prioritere et god samarbeid om en utvikling som ikke gå r på bekostning av vern. Oppland er landets største hyttefylke, passerer antakelig i år, og har et stort og økende antall fritidsinnbyggere. Bærekraftig hytte - og destinasjonsutvikling relatert til fritidsinnbyggere vil være et viktig utviklingsområ de. Fylket har et rikt kulturliv som kan integreres i reiselivet. Som landet største hyttefylke bør det også sees på muligheter for næringer relatert til fritidsinnbyggerne. Cyber - og informasjonssikkerhet Norge er et av verdens fremste land i bruk av ny teknologi. Behovet for teknologi vil øke i både privat o g offentlig sektor og vil gi nye muligheter. Vi har en sterk IKT - sektor sammen med No rges fremste miljø innenfor cyberforsvar og informasjonssikkerhet. M ed utgangspunkt i de kompetansemiljøene vi har både på Høgskolen Innlandet og NTNU Gjøvik er det et godt utgangspunkt for innovasjon og teknologiutvikling innen blant annet samfunnssikkerhet. Industri Fylket har sterke industrimiljø med tyngde i de sørlige delene av fylket. Det blir viktig 9

105 å ivareta o g videreutvikle de fortrinn som blant annet er pekt på i Innlandsutvalgets rapport, også innen digitalisering og automatisering. I tillegg er det noen perspektiver som må innarbeides i alle deltema for å nå samfunnsmålene i Regional planstrategi, Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid: Kompetanseintensive arbeidsplasser Kunnskapsdrevet næringsliv 5. Behov for utredninger I prosessen for utarbeidelse av regional planstrategi ble det utarbeidet et bredt kunnskapsgrunnlag på bakgrunn av: Fylkesstatis tikken 2015 Folkehelse - og levekårsundersøkelsen 2014 Handelsanalyse 2014 Boligutredningen 2015 Statens vegvesen FNs statistikkbank Sysselsetting og næringsliv i Oppland 2015, Østlandsforskning Norsk kulturindeks 2015, Telemarksforskning Statistikk om innv andrere i Oppland og Gjøvik 2015, Likestillingssenteret Innlandsutvalgets rapport 2015, med tilhørende utredninger Dialogmøter og planstrategikonferanse i forbindelse med utarbeidelse av regional planstrategi En viktig del av kunnskapsgrunnlaget er også den lokalkunnskapen som ble kommunisert gjennom dialogmøter i alle regioner, dialog med alle fylkeskommunale råd og ungdomsverksted. Følgende omforente utfordringer og muligheter for Oppland ble oppsummert på bakgrunn av dette kunnskapsgrunnlaget: Fortrinn: Svært sterkt internasjonalt industrimiljø lokalisert i Vestre Toten Stor reiselivsnæring Landets største hyttefylke Oppland har næringsmessige fortrinn innen industri, bioøkonomi og reiseliv Nasjonalparker og store utmarksområder med næringsmessi ge utviklingsmuligheter Landbruk Utfordringer: Lav arbeidsplassvekst de siste fem år Høy andel sysselsatt i offentlig sektor sammenlignet med andre fylker Lav FoU aktivitet i næringslivet 10

106 Lav andel nyetableringer sett i forhold til landet Bedriftene mangler relevant kompetanse på flere nivå 6. Organisering av planprosessen 6.1 Organisering og deltakere Fylkeskommunen er regional planmyndighet og har ansvaret for utarbeidelse av de regionale planene i samsvar med plan og bygningslovens krav til prosess og medvirkning. Det er krevende å utarbeide tre regionale planer parallelt og det anbefales derfor at dette organiseres som et prosjekt med felles styringsgruppe som er bredt sammensatt. Dette med tanke forankring av planen hos viktige samarbeidspartnere for å sikre felles oppfølging av mål og strategier i planene. Det er også viktig at representantene i gruppen har relevant kompetanse om de tema planene omhandler. Som regional planmyndighet er det naturlig at fylkesordfører leder styringsgruppa. Det fore slås i tillegg at det opprettes en koordinerende gruppe som sikrer god informasjonsflyt i prosjektorganisasjonen og berørte parter i planprosessen. Denne gruppa må også sikre god koordinering av arbeidet med de tre planene, avklare felles problemstillinger og sørge for koordinering av medvirkningsprosess. Arbeids gruppe for Regional plan for verdiskaping Det forslås opprettet en a rbeidsgruppe hvor prosjektleder med fagansvar verdiskaping leder gruppen. Arbeidsgruppen vil bestå av administrative fagpersoner i tillegg til representanter fra næringer innenfor de prioriterte temaer. Arbeidsgruppen får ansvar for utarbeidelse av plandokumentet og opplegg for medvirkning der blant annet spesielt berørte grupper blir ivaretatt ihht lovkravet i Plan - og bygningslove n. Det vil i tillegg opprettes arbeidsgruppe r for hvert enkelt tema som blir vedtatt med representanter fra næringsliv og næringsutviklingsmiljøer. Utover dette samarbeider arbeidsgruppa samarbeider med relevante ressurspersoner etter behov. Det opprettes et ungdomspanel for å sikre ungdommens innspill i planprosessen. 11

107 Fylkesting Fylkesutvalg Styringsgruppe Ledes av fylkesordfører Politiske komiteer Koordinerende gruppe Ledes av fylkesrådmannen Ledergruppe Arbeidsgruppe Regional plan for samferdsel Arbeidsgruppe Regional plan for verdiskaping Arbeidsgruppe Regional plan for kompetanse Aktører Rolle/ansvar Hvem Fylkestinget Oppdragsgiver Beslutningstaker Endelig vedtaksmyndighet regional plan F ylkesutvalget Planutvalg Endelig vedtaksmyndighet for planprogram Politisk komite Gi uttale til fylkesutvalget før sluttbehandling av planprogram Har kontinuerlig uttalerett gjennom prosessen. Skal uttale seg til fylkesutvalget før sluttbehandling av planen Prosjektansvarlig Hovedansvarlig for framdrift, involvering, forankring og saksframlegg Fylkesrådmannen 12

108 Styringsgruppe for regionale planer Koordineringsgruppe Prosjektledere Arbeidsgruppe (faggruppe) P rosjektsekretær Premissleverandør for planarbeidet Sikre involvering, eierskap og forpliktelse til planene Sikre planfaglige innspill, involvering, koordinering av og framdrift i planprosessene Kommunikasjon i planprosessen Ansvar for involvering, faglige innspill, forankring og utarbeidelse av planen Utarbeide forslag til plan Oppsummere høringsuttalelser Skrive planutkast Bidra praktisk i forbindelse med involveringsarbeidet Even Aleksander Hagen, leder Komiteledere Opposisjonsleder Trond Lesjø, KS Sigurd Tremoen, FM Åge Skinstad, NHO Iver Erling Støen, LO Haavard Ingvaldsen, NAV Per Morten Lund, Svv Rasmus Vigrestad, OFK Wibeke Børresen Gropen er sekretær for styringsgruppa. Hjalmar Solbjør, leder Prosjektlederne Wibeke Børresen Gropen er sekretær Sissel By Ingvaldsen, leder kompetanse Trond Carl son, leder verdiskaping Magne Flø, leder samferdsel 6.2 Medvirkning Planprosesser er komplekse og det er viktig med gode medvirkningsprosesser for å sikre forankring av planene og forpliktende oppfølging. De t ble gjennomført en bred medvirkningsprosess under utarbeidelse av regional planstrategi hvor statlige aktører, kommuner og frivillige organisasjoner deltok. I medvirkningsprosessen ble det gitt tilbakemelding om hvilke tema som burde prioriteres, hvilke utviklingsmuligheter man så for disse temaene og anbefalinger for videre arbeid. I planstrategien ble de overordene føringene fra prosessen innarbeidet i planstrategidokumentet og danner grunnlag for arbeid med de regionale p lanene. I arbeidet med de regionale planene vil tidligere innspill fra kommunene og de andre samfunnsaktørene bli lagt til grunn. Medvirkningsprosessen skal sikre og bred involvering og relevante innspill. Involveringen rettes i stor grad mot parter som er direkte involvert i tema man arbeider med i planprosessen. Regionkoordinatorene har i oppgave i samarbeid med ansvarlige for de enkelte planer, å sikre involvering av kommunene og regionene i planprosessen. 6.3 Politisk behandling Fylkestinget skal beha ndle forslag til endelig plan i april

109 28 mars - fylkesutvalget behandler forslag til planprogram Høring planprogram med frist 16. mai 6. juni fylkesutvalget behandler endelig planprogram April fylkestinget behandler forslag til plan Politiske komiteer Ved sluttbehandling av planprogrammet skal komiteen gi sin uttale til fylkesutvalget før behandling. Gjennom prosessen med regional plan skal komiteen ha kontinuerlig uttalerett, og ved sluttbehandling av regional plan skal komiteen utt ale seg til fylkesutvalget om saken 7. Framdrift Etter at planprogrammet er vedtatt i Fylkesutvalget starter, planarbeidet formelt. Planprosessen har tre faser; utforming av planforslag, høringsfase og vedtaksfase. År Måned Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Vedtak planprogram Etablere arbeidsgrupper Arbeid med planutkast Medvirkning berørte parter Planverksted mm Første gangs behandling Høringsfase Sluttbehandling Endelig vedtak 14