TEK 10 Anbefalte løsninger til de nye energikravene (2016) i Teknisk forskrift, kapittel 14. Energi
|
|
- Kaj Holm
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 TEK 10 Anbefalte løsninger til de nye energikravene (2016) i Teknisk forskrift, kapittel 14. Energi April 2017Teknisk forskrift, Teknisk forskrift, ENERGI
2 Energikrav 2 Generelt Den 1. januar 2016 ble Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) endret. Endringene fra 2010 består blant annet av innskjerpede energirammekrav og innskjerping av enkelte komponenter ved energitiltakene. I tillegg er det nå ikke tillatt med varmeinstallasjon for fossilt brensel. Fornybart biobrensel, som for eksempel ved, trepellets, bioolje og biogass er ikke fossilt brensel. Verdier fra den forrige TEK10 vises i parantes. Forøvrig Frittstående bygg til og med 70 m 2 (tidl. 50 m 2 ) skal kun tilfredsstille minimumskrav til energieffektivitet, i tillegg til generelle krav og krav til løsninger for energiforsyning). For fritidsboliger til og med 70 m 2 (tidl. 50 m 2 ), og med kun én boenhet, gjelder ingen energikrav. Fritidsboliger under 150 m 2 må tilfredsstille minimumskrav til energieffektivitet, i tillegg til generelle krav og krav til løsninger for energiforsyning. Boligbygning med laftede yttervegger må tilfredsstille egne krav til energieffektivitet. De samme kravene gjelder fritidsbolig med laftede yttervegger som er større enn 150 m 2. Fritidsbolig med laftede yttervegger fra 70 m 2 (tidl. 50 m 2 ) til og med 150 m 2 må også tilfredsstille egne krav til energieffektivitet. Se tabell side 4-5. Forskriften nevner to hovedprinsipper som kan benyttes for å dokumentere at krav til energieffektivitet for boligbygninger (småhus og boligblokk) oppfylles; enten ved energirammer, eller ved energitiltak. Andre bygninger må oppfylle krav til energieffektivitet ved energirammer. MILJØMERKET Energitiltak For boligbygning kan kravet til energieffektivitet oppfylles ved energitiltakene. Energitiltakene kan fravikes, så fremt at bygningens varmetapstall ikke øker. Minimumskrav til energieffektivitet skal uansett oppfylles. Andel vindus- og dørareal er satt til 25 % (tidl. 20 %) av BRA. Øker man andel vindus- og dørareal, må det eventuelle varmetapet kompenseres tilsvarende i en eller flere av de andre bygningskonstruksjonene, f.eks. ved lavere U-verdi i yttervegg. Benyttes det mindre enn 25 % kan man eventuelt øke varmetapet tilsvarende i andre bygningskonstruksjoner. Energitiltak for boligbygninger U-verdi yttervegg [W/m 2 K] 0,18 0,18 U-verdi tak [W/m 2 K] 0,13 0,13 U-verdi gulv [W/m²K] 0,10 0,15 U-verdi vinduer og dører [W/m²K] 0,80 1,2 Andel vindus- og dørareal av oppvarmet BRA [%] Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg [%] Spesifikk vifteeffekt i ventilasjonsanlegg [kw/(m3/s)] 1,5 2,5 Luftlekkasjetall pr. time ved 50 Pa trykkforskjell 0,6 2,5 Normalisert kuldebroverdi, der m² angis som oppvarmet BRA 0,05/0,07* 0,03/0,06* [W/m²K] 241 Trykksak 681 *gjelder boligblokk
3 Energirammer Alle energiposter knyttet til ordinær drift av et bygg skal inngå i beregningen av byggets netto energibehov. Kontrollberegningen skal vise at den fastsatte energirammen ikke overskrides. Det tas ikke hensyn til virkningsgrad eller tap i energikjeden. Energibehov til prosesser og utstyr ut over det som inngår i NS 3031:2014 Tillegg A, inngår ikke i kontrollberegningen. Bygningskategori Energirammer Totalt netto energibehov [kwh/m² oppvarmet BRA pr. år] Småhus, samt fritidsbolig /m /m 2 over 150 m 2 oppvarmet BRA oppvarmet BRA Boligblokk Barnehage Kontorbygning Skolebygning Universitet/høyskole Sykehus 225/265* 300/335* Sykehjem 195/230* 215/250* Hotellbygning Idrettsbygning Forretningsbygning Kulturbygning Lett industri/verksteder 140/160* 175/190* Minimumskrav Uansett om man benytter seg av energitiltak- eller energirammemetoden må man oppfylle noen minimumskrav som ikke kan fravikes. Minimumskravene til energieffektivitet ser du i tabellen under. Rør, utstyr og kanaler knyttet til bygningens varmesystem skal isoleres. Isolasjonstykkelsen skal være økonomisk optimal beregnet etter norsk standard eller en likeverdig europeisk standard, i følge TEK. Dette kan beregnes med programmet «IsoDIM» på våre nettsider, glava.no. Minimumskrav U-verdi yttervegg [W/m 2 K] 0,22 0,22 U-verdi tak [W/m 2 K] 0,18 0,18 U-verdi gulv [W/m²K] 0,18 0,18 U-verdi vinduer og dører [W/m²K] 1,2 1,6 Luftlekkasjetall pr. time 50 Pa trykkforskjell 1,5 3,0 Sist, men ikke minst Forskriften beskriver minimumskravene, og hva du må følge, for å kunne sette opp et lovlig bygg. På denne måten sikres god energieffektivitet i alle nye og ombygde bygninger. Det er imidlertid ingenting i veien for å bygge enda bedre enn forskriftskravene, og i mange tilfeller vil dette være økonomisk lønnsomt. 3 *Gjelder for arealer der varmegjenvinning av ventilasjonsluft medfører smittefare/forurensing. For flere konstruksjoner og løsninger se glava.no
4 Hvordan løser du TEK10 i praksis Lufttetting er et resultat av god prosjektering, riktig materialvalg, gjennomtenkte detaljer og ikke minst riktig utførelse. Vindsperre Vindsperre på rull (i forhold til plater) reduserer antall skjøter (pga. store formater) og dermed potensielle lekkasjepunkter. Dampsperre Dampsperre er utsatt for gjennomhulling, bruk inntrukket dampsperre (løsningen er beskrevet på side 12). Klemming mot fast underlag med lekter eller plater (ikke panelbord). Fugemasse i klemskjøten gir ekstra lufttetting. 4 Alle skjøter og ender må ha anlegg mot fast underlag og klemmes med lekter. Enkelte regn- og vindutsatte steder er det vanlig å bruke dobbel vindsperre (plater + rull utenpå) Husk samtidig at ett godt utført vindsperresjikt er bedre enn to dårlig utført sjikt. Tak [W/m²K] Vegger [W/m²K] Helårsbolig til og med 70 m 2 0,18 0,22 over 70 m 2 0,13 0,18 Laftede yttervegger 0,13 8 laft til og med 70 m 2 Ingen krav Ingen krav Fritidsbolig over 70 m 2, til og med 150 m 2 0,18 0,22 over 150 m 2 0,13 0,18 Laftede yttervegger, over 70 m 2, til og med 150 m 2 0,13 8 laft Laftede yttervegger, over 150 m 2 0,13 8 laft
5 Gjennomføringer Antall gjennomføringer bør reduseres til et minimum. Legg ventilasjonsanlegget innenfor tette- og isolasjonssjiktet (også av energimessige årsaker). Innfelt belysning må unngås i yttertak (se for øvrig s. 6) Vindussmyg og piper av lettklinkerblokker må være pusset/slemmet (alle sider i full høyde). Kuldebroer Samlet varmetap gjennom kuldebroer må beregnes ved å finne lengden av hver enkelt kuldebro, og gange med tilhørende kuldebroverdi. Deretter legges alle varmetapene fra kuldebroene sammen, og deles på oppvarmet bruksareal (BRA). Dette tallet kalles normalisert kuldebroverdi, og betegnes med ψ. Den nye forskriften setter som et krav at den normaliserte kuldebroverdi ikke skal overskride 0,05 W/m2K for småhus og 0,07 W/m2K for øvrige bygg. Kuldebroer på grunn av inhomogene bygningsdeler, f.eks. stendere i vegger, skal inngå i bygningsdelens U-verdi. 5 Gulv [W/m²K] Kuldebroverdi [W/m²K] Luftlekkasje [luftveksling pr. time] Vinduer og dører [W/m²K] 0,18 Ingen krav 1,5 1,20 0,10 0,05 0,6 0,80 0,10 Ingen krav 4,0 0,80 Ingen krav Ingen krav Ingen krav Ingen krav 0,18 Ingen krav 1,5 1,20 0,10 0,05 0,6 0,80 0,18 Ingen krav 4,5 1,20 0,10 Ingen krav 4,0 0,80 For flere konstruksjoner og løsninger se glava.no
6 Tak Skråtak Den tradisjonelle måten å bygge takkonstruksjoner på, var med separat luftesjikt og med det vi kan kalle utstikkende sperrer. I de siste årene har såkalt forenklede undertak kommet for fullt. Dette er en kombinert undertak og vindsperre. Produktet er dampåpent og kan derfor legges rett ovenpå isolasjonsjiktet. Så kommer lekter, sløyfer og takstein. 6 På grunn av det økte tetthetskravet, vil det være en fordel å unngå utstikkende sperrer, i og med at tettingen rundt disse er vanskelig og tidkrevende. Derfor kan skråtak med løst takutstikk være et godt alternativ. fig. 1. Skråtak U-verdi [W/m 2 K] Isolasjonstykkelse Sperrehøyde 36 mm sperre 48 mm sperre ,231 0,242 0,258 0,264 0,240 0,251 0,267 0, ,177 0,185 0,198 0,202 0,184 0,192 0,204 0, ,143 0,150 0,160 0,164 0,149 0,156 0,166 0, ,122 0,127 0,136 0,139 0,126 0,1 0,141 0, ,105 0,110 0,117 0,120 0,109 0,114 0,122 0, ,92 0,097 0,103 0,105 0,096 0,100 0,107 0, ,082 0,086 0,092 0,094 0,085 0,090 0,096 0, ,074 0,078 0,083 0,085 0,077 0,081 0,087 0,088
7 Her avsluttes sperrene med utsiden av veggen, og det forenklede undertaket blir ført ned med klemming mot vindsperren på veggen. Så monteres det løse takutstikket utenpå en tett vindtetting. Alternativt kles hele utstikket/gesimsen inn med en kontinuerlig vindsperre eller kombinert vindsperre og undertak som går fra takflaten og med overlapp til vindsperren i veggen. Dette vil bli på lignende måte som det som er vist i fig. 3. I takkonstruksjoner med hanebjelke og knevegg, kan det med fordel legges mer isolasjon akkurat her, fordi en økning av isolasjonstykkelsen ikke stjeler noe plass eller krever noe ekstra trevirke. U-verdien regnes ut som et gjennomsnitt(arealvektet) for de ulike delene. fig. 2. Skråtak med I-bjelker 7 Isolasjonstykkelse I-bjelke høyde U-verdi [W/m 2 K] ,173 0,182 0,195 0, ,139 0,1471 0,157 0, ,117 0,123 0,1 0, ,101 0,106 0,114 0, ,088 0,093 0,100 0, ,079 0,083 0,089 0, ,071 0,075 0,080 0,082 For flere konstruksjoner og løsninger se glava.no
8 Kaldt loftsrom Det tradisjonelle kalde loftsrommet har hatt lufting via raft og møne. Dette er en løsning som er vanskelig å få tett. Uluftede loftsrom gir bedre lufttetting, og reduserer også faren for brannsmitte til loftsrommet (spesielt viktig i forhold til rekkehus med kalde loft). Elføringer og bokser som holder seg innenfor dampsperresjiktet kan lettere aksepteres. Utfordringen i forhold til takkonstruksjonen er å få overgangen mellom tak og vegg (kalt raftet og gesimsen) mest mulig lufttett. Dampsperren kan med fordel flyttes noe inn i isolasjonssjiktet. Husk bare på at det må være 3 ganger så mye isolasjon på utsiden av dampsperren i forhold til innsiden. OBS! Gjelder ikke bad. 8 Uluftet loftsløsninger er forholdsvis nytt, men har vist seg som en god løsning. All lufting av taket skjer i taket. Selve loftsrommet er uluftet og uten åpninger til det fri. Løsningen forutsetter at det brukes kombinert undertak og vindsperre. Kaldt, ikke luftet loftsrom kan brukes på de aller fleste typer boliger, men loftet kan ikke brukes til lagring. fig. 3. Tak med kaldt uluftet loft Isolasjonstykkelse U-verdi [W/m 2 K] 48 x 98 mm undergurt 48 x 148 mm undergurt 200 0,163 0,172 0,186 0,190 0,171 0,180 0,193 0, ,131 0,1 0,149 0,152 0,135 0,142 0,153 0, ,119 0,125 0,136 0,139 0,122 0,129 0,139 0, ,109 0,115 0,124 0,127 0,112 0,118 0,127 0, ,093 0,099 0,107 0,109 0,096 0,101 0,109 0, ,082 0,086 0,094 0,096 0,084 0,088 0,095 0, ,037 0,077 0,083 0,085 0,074 0,078 0,085 0, ,065 0,069 0,075 0,077 0,067 0,071 0,076 0,078
9 Yttervegg Beregningsforutsetninger for U-verdier Mengden trevirke har en viktig betydning for isolering av ytterveggen. Frem til 2012 har U-verdien for yttervegger tatt høyde for en trevirkemengde som kun utgjør stendere satt opp i c/c 60 cm, i tillegg til en toppsvill og en bunnsvill. Dette gjelder våre tidligere, og andre produsenters U-verditabeller, samt at det er dette som er beskrevet i SINTEF Byggforsk bygganvisninger. Den reelle treandelen pr. kvm vegg blir nå lagt til grunn for beregningene. Verdiene er beregnet etter NS-EN ISO 10211, som er en tredimensjonal beregning. 9 For flere konstruksjoner og løsninger se glava.no
10 Yttervegg med gjennomgående stendere Til yttervegg benyttes stenderdimensjoner som gir plass til nødvendig isolasjonstykkelse. Utvendig monteres et vindsperresjikt i form av rullprodukt, gips, porøs trefiberplate el. Den skal hindre at vind blåser inn i veggen og dermed reduserer effekten av varmeisolasjonen. Den skal også hindre at slagregn og annen fuktighet, som trenger igjennom ytterkledningen, skal trenge videre inn i konstruksjonen. Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger. Benyttes det ikke platematerialer til innvendig kledning eller vindsperre, må det benyttes separat avstivning i form av innfelte bord, stag e.l., i stenderverket. Husk å avstive/forankre bygget også under byggeperioden. 10 Dampsperren plasseres på varm side av isolasjonen. Dampsperrens viktigste oppgave er å sikre innvendig lufttetting, samt å hindre at fuktighet fra inneluften skal diffundere ut gjennom konstruksjonen med påfølgende kondensering. Dampsperre med klemte skjøter legges sammenhengende på veggen og overlapper dampsperren i tak. Oppvarming av bygget kan først begynne etter at dampsperre er montert. Isolasjonsplatene bør fylle hulrommet fullstendig for å unngå konveksjon. Isolasjonseffekten er proporsjonal med isolasjonens tykkelse. fig. 4. Yttervegg med gjennomgående stendere
11 Enebolig, romhøyde 2,4 med VEMPRO vindsperre Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre. Veggfelt med 13 og 17 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender). U-verdi [W/m 2 K] Isolasjonstykkelse Stendertykkelse 36 mm stender 48 mm stender ,255 0,267 0,282 0,287 0,273 0,290 0,299 0, ,197 0,206 0,217 0,221 0,211 0,220 0,231 0, ,177 0,185 0,195 0,198 0,190 0,198 0,208 0, ,161 0,169 0,178 0,181 0,173 0,181 0,190 0, ,136 0,142 0,150 0,153 0,146 0,152 0,160 0, ,117 0,122 0,129 0,1 0,126 0,1 0,1 0, ,103 0,108 0,114 0,116 0,111 0,116 0,122 0,124 Vegg med høyde 2,4 m uten vinduer og dører med VEMPRO vindsperre Viser en U-verdi med kun stendere c/c 60 cm, samt en topp- og bunnsvill. Veggfelt med 9 og 12 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender). U-verdi [W/m 2 K] Isolasjonstykkelse Stendertykkelse 36 mm stender 48 mm stender ,239 0,251 0,266 0,271 0,251 0,263 0,278 0, ,184 0,192 0,204 0,208 0,193 0,203 0,214 0, ,165 0,172 0,183 0,187 0,147 0,182 0,192 0, ,150 0,157 0,167 0,171 0,159 0,166 0,175 0, ,126 0,1 0,141 0,144 0,1 0,140 0,148 0, ,109 0,114 0,121 0,124 0,115 0,120 0,127 0, ,096 0,100 0,107 0,109 0,101 0,106 0,112 0,114 For flere konstruksjoner og løsninger se glava.no
12 Yttervegg med innvendig påforing 12 Når nødvendig isolasjonstykkelse er større enn nødvendig bæremessig stendertykkelse, vil krysslagte påforinger redusere varmegjennomgangen, men også muliggjøre inntrukket dampsperre. Inntrukket dampsperre vil si at denne plasseres mellom stenderverket og en innvendig påforing. Husk å ha minst 3 ganger så mye isolasjon på utsiden av dampsperren i forhold til innsiden. Med en inntrukket dampsperre vil elføringer kunne legges uten å gjennomhulle dampsperren. Dette er en stor fordel i forhold til å tilfredsstille det skjerpede kravet til bygningers tetthet. Denne løsningen er ikke egnet for bad. Når man bruker store veggtykkelser kan en velge om vinduene skal plasseres langt ute, helt inne eller et sted midt i mellom. Plassering langt ute gir enklere fuktsikring, mens plassering lenger inne gir en bedre varmeteknisk løsning. fig. 5. Yttervegg med innvendig påforing
13 Enebolig, romhøyde 2,4 med VEMPRO vindsperre Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre. Veggfelt med 13 og 17 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender). Isolasjonstykkelse Stendertykkelse 36 mm stender U-verdi [W/m 2 K] 48 mm stender ,256 0,276 0,286 0,291 0,267 0,284 0,299 0, ,197 0,211 0,219 0,223 0,208 0,219 0,230 0, ,160 0,171 0,178 0,181 0,170 0,178 0,187 0, ,147 0,156 0,162 0,165 0,155 0,163 0,171 0, ,136 0,145 0,150 0,153 0,145 0,151 0,159 0, ,118 0,123 0,130 0,1 0,125 0,131 0,137 0,140 Vegg med høyde 2,4 m uten vinduer og dører med VEMPRO vindsperre Viser en U-verdi med kun stendere c/c 60 cm, samt en topp- og bunnsvill. Veggfelt med 9 og 12 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender). Isolasjonstykkelse Stendertykkelse 36 mm stender U-verdi [W/m 2 K] 48 mm stender ,237 0,250 0,266 0,271 0,243 0,258 0,274 0, ,182 0,191 0,204 0,208 0,189 0,199 0,211 0, ,148 0,155 0,165 0,169 0,154 0,162 0,171 0, ,135 0,142 0,151 0,154 0,141 0,148 0,157 0, ,126 0,131 0,140 0,143 0,131 0,137 0,146 0, ,108 0,113 0,121 0,123 0,113 0,118 0,126 0,128 For flere konstruksjoner og løsninger se glava.no
14 Yttervegg med dobbelt bindingsverk 14 Veggen utføres med dobbelt stenderverk med hulrom. Bruk stenderdimensjon og hulromstykkelse som gir plass til nødvendig isolasjonsmengde. Bæringen kan legges på ytre- eller indre stenderverk. Fordelen med denne løsningen er blant annet at du får et homogent isolasjonssjikt, og lavere treandel, som er positivt for U-verdien. Utvendig monteres et vindsperresjikt i form av rullprodukt, gips, porøs trefiberplate e.l. Den skal hindre at vind blåser inn i veggen og dermed reduserer effekten av varmeisolasjonen. Den skal også hindre at slagregn og annen fuktighet, som trenger igjennom ytterkledningen, skal trenge videre inn i konstruksjonen. Isolasjonsplatene skal fylle hulrommet fullstendig for å unngå konveksjon. Isolasjonseffekten er proporsjonal med isolasjonens tykkelse. Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger. Benyttes det ikke platematerialer til innvendig kledning eller vindsperre, må det benyttes separat avstivning i form av innfelte bord, stag e.l., i stenderverket. Husk å avstive/forankre bygget også under byggeperioden. Dampsperren plasseres på varm side av isolasjonen. Dampsperrens viktigste oppgave er å sikre innvendig lufttetting, samt å hindre at fuktighet fra inneluften skal diffundere ut gjennom konstruksjonen med påfølgende kondensering. Dampsperre med klemte skjøter legges sammenhengende på veggen og overlapper dampsperren i tak. I enkelte tilfeller kan det være fordelaktig å flytte dampsperresjiktetinn i veggen, men det må være tre ganger så mye isolasjon på utsiden i forhold til innsiden. Dette for å redusere faren for at blant annet elektriker skal ødelegge/perforere dampsperren. OBS! Gjelder ikke bad. Oppvarming av bygget kan først begynne etter at dampsperre er montert. fig. 6. Yttervegg med dobbelt bindingsverk
15 Veggfelt med 13 og 17 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) med VEMPRO vindsperre Enebolig, romhøyde 2,4 m. Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre. U-verdi [W/m 2 K] Isolasjonstykkelse Stenderhulrom tykkelse 36 mm stender 37 ØKONOMI 48 mm stender 37 ØKONOMI ,148 0,157 0,168 0,171 0,155 0,165 0,176 0, ,120 0,127 0,136 0,139 0,124 0,1 0,141 0, ,126 0,1 0,142 0,145 0,1 0,141 0,149 0, ,105 0,111 0,118 0,121 0,109 0,115 0,123 0, ,110 0,116 0,124 0,126 0,116 0,123 0,130 0, ,093 0,098 0,105 0,107 0,097 0,103 0,110 0,112 Veggfelt med 9 og 12 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) med VEMPRO vindsperre Vegg med høyde 2,4 m uten vinduer og dører. Viser en U-verdi med kun stendere c/c 60 cm, samt en topp- og bunnsvill. U-verdi [W/m 2 K] Isolasjonstykkelse Stenderhulrom tykkelse 36 mm stender 37 ØKONOMI 48 mm stender 37 ØKONOMI ,141 0,150 0,161 0,164 0,146 0,156 0,166 0, ,115 0,122 0,131 0,1 0,118 0,126 0,135 0, ,120 0,127 0,136 0,139 0,124 0,1 0,141 0, ,101 0,106 0,114 0,117 0,103 0,110 0,117 0, ,104 0,110 0,118 0,120 0,108 0,115 0,122 0, ,089 0,094 0,101 0,103 0,092 0,097 0,104 0,106 For flere konstruksjoner og løsninger se glava.no
16 Kjelleryttervegg For vegger mot terreng anbefaler vi at minimum halvparten av isolasjonen legges utvendig, for å holde betong/lettklinkerveggen varmere og dermed redusere faren for fuktproblemer. Dersom minimum halvparten av den totale isolasjonsmengden ligger på utsiden, er det ikke nødvendig å montere dampsperre i normale, tørre rom. 16 Utvendig kan det benyttes Perimate DI-A-N eller Styrofoam 250 SL-A-N med drenerende masser. Det kan også benyttes GLAVA EPS S80 eller S150. Der det tilbakefylles med drenerende masser, benyttes en fiberduk som skiller de drenerende og de stedlige massene. fig.7. Kjelleryttervegg med betong U-verdier, flere konstruksjoner og løsninger finnes på glava.no
17 Gulv og ringmur Gulvet, her vist med støpt betongplate i flukt med overkant ringmur, er en god og praktisk utførelse. En lett gulvkonstruksjon av plater kan være et alternativ. GLAVA ringmurselement er en prefabrikert fullisolert ringmur, med en pålimt sementbasert plate som utgjør den ferdige overflaten. Elementet fungerer dermed som ferdig forskaling for støping av betong. Mellom ringmur og bunnsvill brukes svillemembran for å utlikne ujevnheter og sikre tetthet. Legg kontinuerlig dampsperre i gulv som aller helst skjøtes med dampsperren i veggen. Nødvendig tykkelse på gulvisolasjonen vil være avhengig av størrelse og form på bygget, grunnforhold og eventuell tilbakefyllingshøyde, og ikke minst varmeledningsevnen på gulvisolasjonen. Erfaringsmessig vil tykkelsen på isolasjonen variere mellom 30 til 35 cm. For uoppvarmede arealer, som senere kan gjøres om til en oppvarmet del av bygningen (uoppvarmet kjeller, uinnredet loft o.l.), bør konstruksjonene isoleres iht. minstekravene (beskrevet på side 4) fig. 8. Tidligere ble kuldebroen i forbindelse med ringmursløsningen sett i sammenheng med gulvisolasjonen, slik at tykkelsen på gulvisolasjonen ble økt for å kompensere for kuldebroen i ringmuren. Etter regelverket skal kuldebroen i forbindelse med ringmuren inngå i den normaliserte kuldebroverdien (maks 0,05 W/m2K for småhus og 0,07 W/m2K for andre bygg), og ikke lenger justeres inn i tykkelsen på gulvisolasjonen. fig. 9. Plate på mark For flere konstruksjoner og løsninger finnes se glava.no U-verdier, på glava.no 17
18 Gir mer isolasjon økt fare for fuktskader? Dette temaet har vært diskutert og under gjengir vi hva SINTEF Byggforsk beskriver i sin Byggforskserie. Økt isolasjonstykkelse i vegger og tak vil kunne medføre en viss økning i fuktnivå i ytre del av konstruksjonene. Dette skyldes hovedsakelig at: Tykkere vegger/tak gir mer treverk og mer byggfukt som skal tørke ut. Kravet til lufttetthet for småhus vil kunne redusere risikoen for luftlekkasjer fra inne- til uteluft. Krav til varmegjenvinning fra ventilasjonsluften vil gi sikrere ventilasjon. Begge disse faktorene vil kunne redusere risikoen for fuktskader og muggvekst, og motvirke eventuelle negative effekter på grunn av økt isolasjonstykkelse. 18 Ytre del av vegg/tak blir kaldere og relativ fuktighet (RF) øker dermed noe. For luftede bindingsverksvegger/tak har dette liten betydning. Det kan imidlertid generelt sies at den økte risikoen for muggvekst er relativt liten, og at den kan håndteres med enkle tiltak i prosjekterings- og byggefasen.
19 Energiforsyning I forskriften står det beskrevet: «Det er ikke tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel.» Dette omfatter alle varmeinstallasjoner til oppvarming og tappevann. Merk at fornybart biobrensel som f.eks. ved, trepellets, bioolje og biogass ikke er fossilt brensel. Boenheter i småhus skal oppføres med skorstein, med mindre boenheten oppføres med vannbåren varme, eller årlig netto energibehov til oppvarming ikke overstiger kravet til passivhus, beregnet etter NS 3700:2013. Ellers skal det også «tilrettelegges for bruk av lavtemperatur varmeløsninger», slik som spillvarme, solvarme og omgivelsesvarme (fra luft, sjøvann, berg, jord etc.). Uansett hvilken energiforsyning som velges, er det utrolig viktig å ha en godt isolert bygningskropp. Vi har ikke noe mot tekniske installasjoner, men husk at mange av disse krever vedlikehold og har begrenset levetid. Sats på isolasjon av mineralull som ikke krever vedlikehold og fungerer i hele byggets levetid. Bygninger med over 1000 m2 oppvarmet BRA skal ha «energifleksible varmesystemer». Et energifleksibelt varmesystem vil gjøre det mulig å dekke varmebehovet ved ulike varmekilder. De mest aktuelle varmebærerne vil være vann og luft. Foto: Jadarhus For flere konstruksjoner og løsninger se glava.no 19
20 Ekspert på norske forhold siden 1935 GLAVA AS Nybråtveien 2 Postboks Askim Tlf.: Faks: glava.no
TEK 10 Anbefalte løsninger til Teknisk forskrift, kapittel 14. Energi
TEK 10 Anbefalte løsninger til Teknisk forskrift, kapittel 14. Energi September 2013 Teknisk forskrift, ENERGI Energikrav 2 Generelt Den 1. juli 2010 ble Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK)
DetaljerTEK 10 Anbefalte løsninger til Teknisk forskrift. Revidert Mars 2011 Erstatter versjon 2010
TEK 10 Anbefalte løsninger til Teknisk forskrift Revidert Mars 2011 Erstatter versjon 2010 Energikrav Generelt Den 1. juli 2010 ble Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) endret. Endringene
DetaljerForskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)
Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12.11.2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om
DetaljerKONSTRUKSJONER BRANN LYD VARME OKTOBER 2013 BYGG
KONSTRUKSJONER BRANN LYD VARME OKTOBER 2013 BYGG PÅ INNSIDEN AV NORGE Barskt, værhardt og skiftende. Fra by til ytterste utpost. Vi kjenner Norge fra innsiden, og vi er alltid nær kundene våre. Våre produkter
DetaljerKonsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU
Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger
DetaljerKONSTRUKSJONER BRANN LYD VARME
KONSTRUKSJONER BRANN LYD VARME Rev. OKTOBER 2014 Erstatter okt. 2013 BYGG PÅ INNSIDEN AV NORGE Barskt, værhardt og skiftende. Fra by til ytterste utpost. Vi kjenner Norge fra innsiden, og vi er alltid
DetaljerInnhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer
Nye energikrav nye løsninger Norsk bygningsfysikkdag 2007 28.11.2007 Thon Hotel Opera, Oslo Nye anbefalinger fra Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Innhold Nye energikrav Byggforskserien Beregningsmodul
DetaljerSammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi
Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres
DetaljerKonsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14
Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.
DetaljerNye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen
Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10 KNUT HELGE SANDLI 09.11.2016 Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen Færre og enklere krav Gamle energikrav 14-1 Generelle krav om energi 14-2 Energieffektivitet
Detaljer(3) Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus.
TEK 10 - Engergi Byggteknisk forskrift eller TEK 10 som den vanligvis benevnes, inneholder de viktigste reglene for utførelse av bygning. Den gjelder for bygninger som er påbegynt etter 1.7.10. Det gjelder
DetaljerNYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR DE PROSJEKTERENDE?
NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR DE PROSJEKTERENDE? NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!
DetaljerNYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE
NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!
Detaljer(1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles.
Veiledningstekst sist endret 01.01.16 KAPITTEL 14 ENERGI (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles. a) Tabell:
DetaljerNYE ENERGIKRAV FERRY SMITS, M.SC. MRIF
NYE ENERGIKRAV 01.01.2016 FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: Heidi Grassley NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!
Detaljer14-2. Krav til energieffektivitet
14-2. Krav til energieffektivitet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 14-2. Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene
DetaljerHVORDAN PROSJEKTERE BYGG SLIK AT DE OPPNÅR DE NYE KRAVENE
HVORDAN PROSJEKTERE BYGG SLIK AT DE OPPNÅR DE NYE KRAVENE FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: Heidi Grassley 14-2. KRAV TIL ENERGIEFFEKTIVITET - ENERGIRAMME Bygningskategori Nye Energikrav I TEK10 - Totalt netto
DetaljerUtfordringer knyttet til nye energikrav. Tema
Utfordringer knyttet til nye energikrav Dr.ing. Lars Myhre Fagansvarlig Mesterhus Norge Tema Fuktsikre takkonstruksjoner Yttervegger Ringmur med trinnfri atkomst (universell utforming) Yttervegger mot
DetaljerSak 15/1311 høring nye energikrav til bygg
Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Høringskommentar til foreslåtte nye energikrav 2015 fra Mesterhus Norge v/ teknisk sjef Elisabeth Bjaanes Kapittel 14 Energi
DetaljerFinnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk
Kunnskapssystemer Teknisk vinteruke 2007: NYE ENERGIKRAV TIL BYGNINGER Byggdetaljer som oppfyller energikravene - Britt Galaasen Brevik, programleder Byggforskserien - Ole Mangor-Jensen Leder Kunnskapssystemer
DetaljerNye energikrav til bygninger
Nye energikrav til bygninger Industriell trehusproduksjon Scandic hotell Hamar 13. november 2007 - Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Basert på: Statens bygningstekniske etat Husbanken Veilederkurs: Oslo,
DetaljerEnergi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening
Energi nye løsninger Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Boligprodusentenes Forening Mål: å arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser å representere 2/3 av boligproduksjonen i Norge
DetaljerRapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Icopal MonarVap Reflex 110 reflekterende dampsperre. Forfattere Fredrik Slapø Sivert Uvsløkk
- Fortrolig Rapport Beregnede er for vegger og tak med Icopal MonarVap Reflex 110 reflekterende dampsperre Forfattere Fredrik Slapø Sivert Uvsløkk SINTEF Byggforsk Byggematerialer og konstruksjoner 2018-05-07
DetaljerRapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk
- Fortrolig Rapport Beregnede er for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre Forfatter Sivert Uvsløkk SINTEF Byggforsk Byggematerialer og konstruksjoner 2018-01-04 SINTEF Byggforsk Postadresse:
DetaljerRapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk
- Fortrolig Rapport Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre Forfatter Sivert Uvsløkk SINTEF Byggforsk Byggematerialer og konstruksjoner 2015-01-07 SINTEF Byggforsk
DetaljerVeiledning om tekniske krav til byggverk Kapittel 14. Energi
Kapittel 14. Energi Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 24.06.2016 Kapittel 14. Energi Innledning Kapitlet gjelder alle bygninger med mindre annet er angitt. tidligere energikravene kan lastes
Detaljer(1) Det er ikke tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel.
Veiledningstekst sist endret 01.03.16 KAPITTEL 14 ENERGI (1) Det er ikke tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel. Veiledning til første ledd Bestemmelsen omfatter alle varmeinstallasjoner
DetaljerLufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus. Krav til lufttetthet - småhus
Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus Peter Blom SINTEF Byggforsk Nasjonalt fuktseminar 21.4.2010 SINTEF Byggforsk 1 Krav til lufttetthet - småhus Lekkasjetall oms./h Byggeforskrift
DetaljerHvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak. Mai 2013
Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak Mai 2013 Nye energikrav til bygninger Gjeldende fra 1. jan 2007, overgangsperiode til 1. aug 2009 (TEK 07). Formål: 25 % lavere
DetaljerHøringsfrist Direktoratet for byggkvalitet, ref: 17/7612
Høringsnotat 05.10.2017 Forslag til endring i i byggteknisk forskrift (TEK17) om energikrav til bygninger med laftede yttervegger Høringsfrist 17.11.2017 Direktoratet for byggkvalitet, ref: 17/7612 Direktoratet
DetaljerNOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16
NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning
DetaljerNye krav Fuktsikre løsninger
Dagens og fremtidens bygninger Sesjon 1: Klima, Energi og Miljø Nye krav Fuktsikre løsninger Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Kursdagene NTNU, Trondheim 8. januar 2010 Sintef 1 Energibruk
DetaljerOppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS
Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk g y Ingrid Hole, Norconsult AS Eksempel energibudsjett (TEK) Netto energibehov: Energipost gp Boligblokk Kontorbygg Romoppvarming 37,5 27,9 Ventilasjonsvarme
DetaljerKURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger
KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER De nye energikravene NAL, 5. oktober i Stavanger Forskningsleder, PhD Marit Thyholt 1 Plan- og bygningslov Tekniske forskrifter 1997 Endringer ved forskrift 26. januar 2007
DetaljerNOTAT 1. PASSIVHUS KONGSGÅRDMOEN SKOLE. Inndata i energiberegningen. Bygningsfysikk
NOTAT Oppdrag 1131470 Kunde Notat nr. 1 Til KKE Kongsberg kommunale eiendom Fra Kopi Caroline Moen KONGSGÅRDMOEN SKOLE Dato 2013-10-31 1. PASSIVHUS Inndata i energiberegningen Bygningsfysikk Passivhusberegningen
DetaljerRAPPORT KALVEDALSVEGEN 49A ENERGITILTAK HECTOR EIENDOM AS SWECO NORGE AS ENDELIG VERSJON GEIR BRUUN. Sweco. repo002.
HECTOR EIENDOM AS 630182 SWECO NORGE AS GEIR BRUUN Sweco Endringsliste VER. UTARB. AV KONTR. AV 1 GEIR BRUUN AGNAR BIRKELAND Sweco Storetveitv 98 NO 5072 Bergen, Norge Telefonnummer +47 67 128000 Faks
DetaljerMiljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng
Energiriktige bygninger - i dag og i morgen Krav i lov og forskrift Gustav Pillg ram Larsen Byggesak Rådgivning Undervisning Advokat Erling Erstad 1 Energiriktige bygninger Miljø og klima endrer fokus
DetaljerMONTERINGSANVISNING HUNTON VINDTETT
MONTERINGSANVISNING HUNTON VINDTETT TG 2002 HUNTON VINDTETT Oppbevaring/lagring Hunton Vindtettplatene skal lagres tørt og være tørre ved montering. Før montering bør platene eventuelt kondisjoneres slik
DetaljerHunton Fiber AS. Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med Asfalt Vindtett og Undertak. Hvor vanskelig er det?
Hunton Fiber AS Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med Asfalt Vindtett og Undertak. Hvor vanskelig er det? Nye energikrav til bygninger Gjeldende fra 1.jan 2007, overgangsperiode til 1.aug 2009 (TEK
Detaljer5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet
5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 19.12.2015 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Nedenfor følger sjekklister for tilsyn med oppfyllelse av krav
DetaljerGLAVA VEGGPLATE 31 MONTERINGSANVISNING. Oktober 2016
GLAVA VEGGPLATE 31 MONTERINGSANVISNING Oktober 2016 MILJØMERKET INNHOLD 241 Trykksak 681 Produktinformasjon 3 Montering - omramming 4 - montering av veggplater 6 - alternativ brakett 8 - montering av vindsperre
DetaljerMONTERINGSANVISNING ASFALT VINDTETT
MONTERINGSANVISNING Asfalt vindtett Oppbevaring/lagring Vindtett-platene skal lagres tørt og være tørre ved montering. Før montering bør platene eventuelt kondisjoneres slik at fuktigheten omtrent tilsvarer
DetaljerVeiledning til kapittel 14 Energi. Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning. Ikrafttredelse 1. juli 2017.
til kapittel 14 Energi Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning. Ikrafttredelse 1. juli 2017. Oppdatert: 01.01.2018 Innhold om tekniske krav til byggverk... 3 Kapittel 14 Energi... 4 Innledning......
Detaljer2011/ 2012. IQUS Draget Kristiansund Bildedokumentasjon. Ormtunga 1 Visningshuset. Johan H. Grønvik AL. Kristiansund Boligbyggelag
Ormtunga 1 Visningshuset 2011/ 2012 IQUS Draget Kristiansund Bildedokumentasjon Johan H. Grønvik AL. Kristiansund Boligbyggelag 2011/ 2012 : KBBL / Fosna Bygg AS : KBBL 2 Passivhus- ringmur fra Nordic
Detaljer- Endret bygningsfysikk hva er mulig?
1 www.sintefbok.no 2 NBEF-kurs, 1-2. november 2011 Oppgradering av bygninger-utfordringer og muligheter Etterisolering - Endret bygningsfysikk hva er mulig? Stig Geving, prof. NTNU Institutt for bygg,
DetaljerVeiledning til kapittel 14 Energi. Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning. Ikrafttredelse 1. juli 2017.
til kapittel 14 Energi Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning. Ikrafttredelse 1. juli 2017. Dato: 01.07.2017 Innhold om tekniske krav til byggverk... 3 Kapittel 14 Energi... 4 Innledning...... 4
DetaljerENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF
ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: TOBB Nye Boliger ENERGIBEREGNINGER PRAKTISKE EKSEMPLER Metoder Seksjoner, soning og bygningskategorier Arealberegninger Oppbygging energiberegning i simien
DetaljerYT-01 - YT-04 Isolerte tak
YT-01 - YT-04 Isolerte tak YT-01 Sperretak m/ vindsperre og luftet sjikt Innvendig etterisolering Ingen omfattende utvendige tiltak Generelt Gjelder for takkonstruksjoner der undertak og vindsperre er
DetaljerStatus TEK17. 12-20. Vindu og andre glassfelt. Kapittel 14. Energi. 26.04.2016 Glass og Fasadeforeningen 1
Status TEK17 12-20. Vindu og andre glassfelt Kapittel 14. Energi 26.04.2016 Glass og Fasadeforeningen 1 TEK17 På oppdrag fra KMD arbeider Direktoratet for byggkvalitet med en bred gjennomgang av byggteknisk
DetaljerREV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV
NOTAT OPPDRAG Grindbakken skole DOKUMENTKODE 511990 RIBfy NOT 0001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER OPPDRAGSLEDER KONTAKTPERSON SAKSBEH Trond Schult Ulriksen KOPI ANSVARLIG ENHET 1065 Oslo Energibruk
DetaljerBruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar 13.04.11
Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar 13.04.11 Hans Olav Vestlie Fagsjef Bygg Agenda Seminar Energilekkasjer misbruk av energi! Byggtermografering Trykktesting Termografering
DetaljerFuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt
1 Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt Stig Geving, professor Institutt for bygg, anlegg og transport Klimax frokostmøte, 15.feb 2011 Dokkhuset, Trondheim 2
DetaljerNye energikrav til bygninger Hvordan gjør vi det i småhus?
Nye energikrav til bygninger Hvordan gjør vi det i småhus? - varmeisolering - vinduer - lufttetting - fukt - detaljløsninger Siv.ing Sivert Uvsløkk, Bygningsmaterialer og konstruksjoner, Trondheim Foredrag
DetaljerNOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD
NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og
DetaljerGodt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.
Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Siv.ing Arve Bjørnli MAJ 203 SIDE Grunnlag fra forskrifter: TEK 0 og kravene til bygninger: Kapittel 4. Energi I. Innledende bestemmelser om energi
DetaljerRevisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca
Revisjon av energikrav i TEK 2007 (hovedsakelig 8-2 Energibruk) Konsekvenser for maxit Leca Håndverksmur AS - medlemsmøte 23-25. mars 2007, Bergen v /John Christian Forester, Murhusavd. maxit as 1 Tidsplan:
DetaljerNye energikrav praktisk utførelse 10 anbefalinger for god vindtetting og fuktsikring
Nye energikrav praktisk utførelse 10 anbefalinger for god vindtetting og fuktsikring Innledning nye energikrav i Teknisk forskrift (TEK) Fra 1. februar 2007 fikk vi skjerpede energikrav i TEK. Det ble
DetaljerNye krav til energibruk i bygninger Konsekvenser for tekniske løsninger Nye Byggdetaljblader. siv.ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF/Byggforsk
Nye krav til energibruk i bygninger Konsekvenser for tekniske løsninger Nye Byggdetaljblader siv.ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF/Byggforsk Prosjektering av trekonstruksjoner Norske Takstolprodusenters Forening
DetaljerResultater av evalueringen
Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller ikke kravene til energitiltak i paragraf 14-3(1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller ikke omfordeling energitiltak (varmetapstall)
DetaljerPrimo Underlag. Diffusjonsåpent underlagsbelegg med selvklebende omlegg. Leggeveiledning for horisontal montering
Primo Underlag Diffusjonsåpent underlagsbelegg med selvklebende omlegg Leggeveiledning for horisontal montering Blå katalog: Nr.: 1024 Mai 2015 Produktinformasjon Primo Underlag med selvklebende omlegg
DetaljerSIMIEN Evaluering TEK 10
Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)
DetaljerResultater av evalueringen
Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller ikke kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av
DetaljerHva betyr TEK 15, TEK 10/rev 2017
Energidagen 2017, Trondheim Hva betyr TEK 15, TEK 10/rev 2017 Anne Kristine Amble, energirådgiver, COWI 1 8 MARS 2017 NYE ENERGIKRAV Tjenester Helhetlig rådgivning AREALPLANLEGGING OG SAMFUNNSØKONOMI KART
DetaljerPassivhusstandarden NS 3701
Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter
DetaljerIcopal Ventex Supra Diffusjonsåpent undertak for vertikal montering
Leggeveiledning Icopal Diffusjonsåpent undertak for vertikal montering Blå katalog: Nr.: 1024 Mai 2016 Produktinformasjon Icopal er et diffusjonsåpent undertak for vertikal montering. Leveres i bredde
Detaljer. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE
. men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av
DetaljerKuldebroer i høyisolerte konstruksjoner
Norsk bygningsfysikkdag Kuldebroer i høyisolerte konstruksjoner Noen betraktninger fra "the new kid on the block" Konsepter og beregningseksempler Halvard Høilund Kaupang, forskningsleder SINTEF Byggforsk
DetaljerTrebjelkelag mot kaldt loft
- TB-02 Trebjelkelag mot kaldt loft Trebjelkelag mot kaldt loft u/ isolering og dampsperre Etterisolering på overside Generelt Dette arbeidet utføres på loft, og forutsetter god atkomst for personer og
Detaljerjrg SIM IEN dap,"1. Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av
jrg SIM IEN dap,"1. Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av Beskrivelse Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller
DetaljerEr lufttette hus farlige for helsen?
Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk
DetaljerSIMIEN Evaluering TEK 10
Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)
DetaljerENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING
ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING 19.11.14 Energitiltak Kontroll og dokumentasjon av bygningers
Detaljer(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk
Fagkonferansen: SvømmehallKompetanse 2012 Prosjektering av nye svømmeanlegg (3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Firs Hotel Ambassadeur, Drammen, 6. mars
DetaljerStrengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner?
Dagens og fremtidens bygninger Arkitektur, Energi og Miljø Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av konstruksjoner? Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Kursdagene
DetaljerResultater av evalueringen
Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3(1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)
DetaljerMONTERINGSANVISNING Hunton Undertak
MONTERINGSANVISNING Hunton Undertak TG 2190 HUNTON UNDERTAK 1 Oppbevaring/lagring Hunton undertak skal lagres tørt og være tørre ved montering. Før montering bør platene evt. kondisjoneres slik at fuktigheten
DetaljerRapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen
Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt
DetaljerEksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør
Norsk bygningsfysikkdag 25.november 2008, Oslo Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør Trine D. Pettersen, Mesterhus Norge Hva er Mesterhus Mesterhus Lavenergi (2004) Bygd ca. 600 lavenergiboliger
DetaljerBodø Brannstasjon ENERGIBEREGNING. Eirik Skogvold Sletten AS
2013 ENERGIBEREGNING Eirik Skogvold Sletten AS 2013-04-09 Innholdsfortegnelse 1. Konklusjon... 3 2. Forutsetninger... 3 3. 14-3 Energitiltak TEK10... 4 3. 14-4 Energiramme TEK10... 6 5. 14-5 Minstekrav
DetaljerWINDPROOF DALTEX FNS 125
presenterer WINDPROOF DALTEX FNS 125 dampåpen kombinert undertak / vindsperre. www.filtex.no TG 2375 LEGGEANVISNING FOR DALTEX FNS 125 VINDSPERRE PÅ VEGG OG DAMPÅPENT UNDERTAK 1. Generelt 1.1 Krav i TEK
DetaljerFOKUS på tre. Energieffektive ytterveggskonstruksjoner
Nr. 5 FOKUS på tre Energieffektive ytterveggskonstruksjoner i tre Energikravene i TEK 07 og TEK 10 Tilgjengelig råstoff Hva ønsker bransjene? Strengere energikrav krever mer isolasjon i gulv, vegger og
DetaljerNye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN
Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier
DetaljerFor å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.
1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av
DetaljerEnergibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1
Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være
Detaljer00 Første utgave av rapport ATL HSK Revisjon Revisjon gjelder Dato Utarbeidet av Kontrollert av
00 Første utgave av rapport 14.01.2019 ATL HSK Revisjon Revisjon gjelder Dato Utarbeidet av Kontrollert av Tittel: Sider: 11 Prod. av: Optihus + Energiconsult Prod. for: AS Opprinnelig dato: 14.01.2019
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Brukerundersøkelse 2007: Tabell 4.1: Hvor lett/vanskelig finner næringen det å dokumentere oppfyllelse av ulike krav i teknisk
DetaljerForhåndskonferansen med Energi som tema
Forhåndskonferansen med Energi som tema 1 Hvem skal spørre om hva? Hva skal kommunen informere om? Hva skal kommunen spørre om? Kommunen skal føre referatet, og det skal være ferdig i møtet? NYTT? Hva
DetaljerTrekonstruksjoner egnet for passivhus
Trekonstruksjoner egnet for passivhus Passivhus Norden, Trondheim 22. 23. oktober 2012 Michael Klinski, Trond Bøhlerengen, Tor Helge Dokka 1 Utredning i samarbeid med Trefokus Støtte: Innovasjon Norge
DetaljerEnergivurdering av Marienlyst skole
Energivurdering av Marienlyst skole Sammendrag/konklusjon De foreløpige energiberegningene for Marienlyst skole viser at bygningen tilfredsstiller energikravene til passivhus i NS 3701:2012 gitt forutsetningene
DetaljerKuldebroer. Foredrag ved Norsk Bygningsfysikkdag 30. november 2006. Siv. ing. Håkon Einstabland. SINTEF Byggforsk
Kuldebroer Foredrag ved Norsk Bygningsfysikkdag 30. november 2006 Siv. ing. Håkon Einstabland Avdeling for materialer og konstruksjoner, Oslo 1 Hva er en kuldebro? Definisjonen er gitt i NS-EN ISO 10211-1
DetaljerHvilke krav til gode løsninger?
Hvilke krav til gode løsninger? Strenge krav mange muligheter Handler derfor om å å prioritere ulike funksjonskrav i bygget. Energi, Sol, Støy, Brann og levetid? Optimale løsninger oppnås med helhetlig
DetaljerRANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT 07.12.2010 RANHEIMSVEIEN 149 - PASSIVHUSKONSEPT
RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT .. Og først litt om meg selv Ferry Smits, M.Sc. Rådgivende Ingeniør Bygningsfysikk Motto: Dårlig prosjekterte løsninger blir ikke bygd bedre på byggeplassen! 2 KRAV TIL
DetaljerFuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt
Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt Stig Geving, seniorforsker Norsk bygningsfysikkdag, 24. nov 29, Oslo Hva er problemet? To hovedeffekter: 1. Ytre del av
Detaljer6 TEMAHEFTE BYGGTEKNIKK
Du bygger Vi tar oss av resten 6 TEMAHEFTE BYGGTEKNIKK September 2013 optimeraproff.no 1 Rådgivning og opplæring Optimera har som mål å være i front når det gjelder formidling av kompetanse - gjennom våre
DetaljerSBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no.
SBF BY A07012 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006 Marit Thyholt www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mai 2007 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk
DetaljerBygg passivhus med gode løsninger fra Moelven
Kerto Bygg passivhus med gode løsninger fra Moelven IQUS Draget Kristiansund v/al Kristiansund Boligbyggerlag Moelven-produkter gir et robust og enkelt byggeri for passivhus Passivhusstandarden, eller
DetaljerStatus på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk
Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk Peter Blom, SINTEF Byggforsk Peter.blom@sintef.no www.sintef.no Innledning Stadig bedre varmeisolerte bygningsdeler er viktige
Detaljer