6 TEMAHEFTE BYGGTEKNIKK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "6 TEMAHEFTE BYGGTEKNIKK"

Transkript

1 Du bygger Vi tar oss av resten 6 TEMAHEFTE BYGGTEKNIKK September 2013 optimeraproff.no 1

2 Rådgivning og opplæring Optimera har som mål å være i front når det gjelder formidling av kompetanse - gjennom våre dyktige medarbeidere, Optimera Akademiet og en serie av Temahefter som regelmessig oppdateres i forhold til nye krav og regler. Norges største Optimera er Norges største aktør innen salg av byggevarer, trelast og interiør. For deg som proffkunde betyr det at vi har store ressurser og kan bidra til å løse nettopp dine utfordringer for å skape en mest mulig rasjonell byggeprosess. Et komplett tilbud til proffen Vi tilbyr konkurransedyktige betingelser, tidsbesparende kundeløsninger, et profftilpasset sortiment, effektiv logistikk og god tilgjengelighet gjennom 95 Optimera proffsentre og Montér byggevarehus. Du bygger vi tar oss av resten Slagordet vårt beskriver vårt tilbud til deg som proffkunde; Du bygger vi tar oss av resten. Det betyr at vår viktigste jobb er å bidra til at din jobb blir enklere, triveligere og mer lønnsom. 2

3 Oppdaterte kunnskaper gir trygge og kostnadseffektive løsninger Vi er glade for å kunne presentere oppdatert utgave av Temaheftet BYGGTEKNIKK Endringer i forskrifter og produkter skjer kontinuerlig, gjennom Temaheftene skal du føle deg trygg på at du løser de forskjellige byggtekniske utfordringene i henhold til gjeldende standarder og forskrifter. Samtidig som du til enhver tid er oppdatert i forhold til nye produkter og løsninger. Vi ønsker at temaheftene brukes aktivt både under planlegging av prosjekter og på byggeplass. Temaheftene kan også leses eller lastes ned fra optimeraproff.no Dette temaheftet er tilrettelagt og utarbeidet av Optimera i samarbeid med Isola, Glava, Rockwool, Jackon, Weber, Gilje, Moelven og Flexit. Bruk av innhold eller deler av innhold kun etter tillatelse fra Optimera. Besøk oss på våre hjemmesider for ytterligere informasjon: optimeraproff.no eller monter.no Har du kommentarer eller innspill send oss en mail på: Opplag 4, September 2013 AKTUELLE TEMAHEFTER: Tørt Bygg Fasader i tre I Bunn og Grunn Dør og Vindu Tak Byggteknikk Energioppgradering

4 Unike kundeløsninger Logistikk Skreddersydd logistikk gir deg konkurransefortrinn og god lønnsomhet. Vi tilbyr en rekker spesialløsninger som helikoptertransport og leilighets- og etasjepakking. Verktøy og festemidler Våre byggeplasscontainere med verktøy og festemidler tilpasses de forskjellige faser i byggeprosjektet. Dyktige selgere følger opp og er din diskusjonspartner. Teknisk tjenester Bruk oss på salgskalkyle, mengdeberegning, varmetaps- og energiberegning, teknisk rådgiving og byggteknisk prosjektering. Tempererte og fuktstyrte listverksrom Våre tempererte og fuktstyrte listverkstom gir stabil temperatur og luftfuktighet hele året. Det gir listverk av høy kvalitet klart til bruk. Konstruksjonspakker, elementer og takstoler Vi skreddersyr takstoler og konstruksjonspakker for alle bærende konstruksjoner i tre, og leverer store elementer for feltutbygging og bygging av enkelthus. Dokumentasjon Vår løsning sender sikkerhetsdatablader automatisk ved varebestilling. Du får også FDVdokumentasjon som tilfredsstiller myndighetenes krav. E-handel Benytt vår e-handel 24 timer i døgnet, 7 dager i uken - og sjekke lagerbeholdning, nettopriser, ordre- og fakturahistorikk. Vi har korte bestillingsfrister! Kurs og fagtreff Kunnskap gir trygghet og kostnadseffektive løsninger. Derfor gjennomfører Optimera Akademiet opplæring for våre proffkunder over hele landet. Kjøkken, garderobe og bad Vi tilbyr produkter av topp kvalitet velegnet for prosjektmarkedet. Proffkundene verdsetter vår høye servicegrad og konkurransedyktige betingelser. Tomteutvikling Optimera Tomteutvikling tilrettelegger og igangsetter boligfelt for utbygging. Bygging og salg skjer i regi av Optimeras byggmester- og entreprenørkunder. 4

5 INNHOLD 1. Byggteknikk Generelt Energitiltaksmodellen Rammekravsmodellen Minstekrav Hytter og fritidsboliger Laftede yttervegger av helved Ventilasjon Tilbygg Energiforsyning Utvikling i fordeling av energibruk i bolig Varmeisolasjon Tak Yttervegg Isolasjon med dimensjonerende varmekonduktivitet Yttervegger med bindingsverk med integrert kuldebrobryter Yttervegger av isolerte lettklinkerblokker Isoblokk Fasadeblokk Kjelleryttervegg Alternative materialer til utvendig isolering Isolasjonsprinsipper Alternative produkter som gir lavere transmisjonstap Gulv og ringmur Kuldebroer Tetthet Generelt Betydningen av tetthet Tetthet fukttekniske konsekvenser Vindsperre Undertak Dampsperrer Tettedetaljer Vinduer og dører Krav til U-verdi Plassering i konstruksjonen Ventilasjon De viktigste kravene til ventilasjon: Hva er et balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning? Piper/ildsteder Tilluft til ildsted, hvordan løser vi dette? Tilluft til kjøkkenavtrekk Heksesot Balansert ventilasjon i forhold til luft-luft varmepumper Målinger og kontroll Forenklet tetthetsmåling Svarte hull avslører varmetap Infrarød jakt på lekkasjer Ferdigattest/dokumentasjon Energimerking Hva med fremtiden? Fremtidige energikrav Hva er passivhus? 53 5

6 1. Byggteknikk 1.1 Generelt Teknisk forskrift til plan og bygningsloven TEK10 stiller krav til bygningens energieffektivitet og energiforsyning. Målsetningen i TEK10 er at byggverk skal prosjekteres og utføres slik at lavt energibehov og miljøriktig forsyning fremmes. Gjeldende forskrifter legges det til grunn to hovedprinsipper som kan benyttes til for å dokumentere at energikravene til bygninger er oppfylt, enten ved krav til de enkelte bygningskonstruksjoner og installasjoner (kalt energitiltaksmodellen) eller krav til bygningens totale energibehov (omtalt som rammekravsmodellen og samlet netto energibehov). Enkelte produsenter tilbyr gratis hjelp til energiberegninger og Sintef Byggforsk kunskapssystemer tilbyr TEK-sjekk Energi og er tilgjengelig for komplettabonnenter på Byggforskserien. Beregningsprogrammet kan brukes til å gjøre kontrollberegninger mot kravene gitt i TEK10 14, NS 3700 Kriterier for passivhus og lavenergihus. Boligbygninger eller NVE sin energimerkeordning for bygninger. Alle bygningskategoriene i TEK10 og i energimerkeordningen kan beregnes. Optimera tilbyr også Energiberegning og Energimerking gjennom Tekniske Tjenester. 1.2 Energitiltaksmodellen Energitiltaksmodellen handler i prinsippet om å oppfylle enn serie enkelttiltak. Dersom samtlige tiltak er oppfylt er forskriftskravet å anse som tilfredstsilt Bygning skal ha følgende energikvaliteter: 6 a 1. Transmisjonsvarmetap: (varmetap gjennom konstruksjonene mot det fri) 1. Andel vindus- og dørareal 20 % av oppvarmet BRA.

7 2. U-verdi yttervegg 0,18 W/(m 2 K) 3. U-verdi tak 0,13 W/(m 2 K) 4. U-verdi gulv 0,15 W/(m 2 K) 5. U-verdi glass/vindu/dør inkludert karm/ramme 1,2 W/(m 2 K) 6. Normalisert kuldebroverdi, der m 2 angis i oppvarmet BRA: småhus 0,03 W/(m 2 K) øvrige bygninger 0,06 W/(m 2 K). b 2.Infiltrasjons- og ventilasjonsvarmetap: (luftlekkasjer gjennom konstruksjonen utenfra og inn) 1. Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell: småhus 2,5 luftvekslinger pr. time øvrige bygninger 1,5 luftvekslinger pr. time. 2. Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg: boligbygning, samt arealer der varmegjenvinning medfører risiko for spredning av forurensning/smitte 70 % øvrige bygninger og arealer 80 %. c 3. Øvrige tiltak: 1. Spesifikk vifteeffekt i ventilasjonsanlegg (SFP): boligbygning 2,5 kw/(m 3 /s) øvrige bygninger 2,0 kw/(m 3 /s) 2. Mulighet for natt- og helgesenking av innetemperatur 3. Tiltak som eliminerer bygningens behov for lokal kjøling For boligbygning kan energitiltak i bokstav a og b fravikes, forutsatt at bygningens varmetapstall ikke øker. 7

8 1. Transmisjonstap er varmetap gjennom konstruksjonen mot det fri. 2. Infiltrasjonstap er luftlekkasjer gjennom konstruksjonen utenfra og inn. Omfordeling mellom tiltak knyttet til transmisjonstap, infiltrasjonstap og ventilasjonstap godtas for boligbygninger. Robuste og langvarige løsninger knyttet til klimaskjermen bør gis prioritet. Tillatt omfordeling dokumenteres ved å vise at varmetapstallet, som angir bygningens samlede spesifikke varmetap, ikke øker. Varmetapstall beregnes etter NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse Metode og data For øvrige bygninger kan energitiltak i bokstav a fravikes, forutsatt at bygningens varmetapstall ikke øker. Det tillates omfordeling kun mellom tiltak knyttet til transmisjonsvarmetap. Tillatt omfordeling dokumenteres ved å vise at varmetapstallet, som angir bygningens samlede spesifikke varmetap, ikke øker. Varmetapstall beregnes etter NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse Metode og data. 1.3 Rammekravsmodellen Rammekravsmodellen forutsetter at det utføres en energiberegning av bygget ihht. NS Beregningen må dokumentere at byggets forventede netto energibruk er lavere enn rammekravet for den aktuelle bygningstypen som er angitt i forskriftene. Rammekravene er noe skjerpet i TEK10 i forhold til tidligere forskrift. Det er i hovedsak en konsekvens av skjerpet krav til varmegjennvinningsgrad for luftbehandlingsanlegg. 8

9 Samlet netto energibehov for bygningen skal ikke være større enn: Bygningskategori Totalt netto energibehov kwh/m 2 BRA* år Småhus, samt fritidsbolig over 150 m 2 BRA* /m 2 BRA* Boligblokk 115 Barnehage 1 40 Kontorbygning 150 Skolebygning 120 Universitet/høyskole 160 Sykehus 300 (335) Sykehjem 215 (250) Hotell 220 Idrettsbygning 170 Forretningsbygning 210 Kulturbygning 165 Lett industri/verksteder 175 (190) * oppvarmet bruksareal (2) Kravene gitt i parentes gjelder for arealer der varmegjenvinning av ventilasjonsluft medfører risiko for spredning av forurensning/smitte. (3) I flerfunksjonsbygninger skal bygningen deles opp i soner ut fra bygningskategori og de respektive energirammene oppfylles for hver sone. 1.4 Minstekrav Uansett om man benytter seg av energitiltak eller rammekravsmetoden må man oppfylle noen minstekrav som ikke kan fravikes. Følgende generelle krav gjelder: Bygninger under 30m 2 (BRA) som er oppvarmet skal holde minstekravene i forhold til U-verdi, tetthet og isolering av rør, kanaler og utstyr. Bygninger med forutsatt lav innetemperatur kan oppnå reduserte energikrav dersom energibehovet holdes på et forsvarlig lavt nivå. Bygninger med varmeoverskudd pga. prosess stilles det ingen energikrav til. Rør, utstyr og kanaler knyttet til byggets varme- og distribusjonssystem skal isoleres for å hindre unødvendig varmetap. 9

10 1.5 Hytter og fritidsboliger TEK10 stiller energikrav til hytter og fritidsboliger. For fritidsbolig med én boenhet mellom 50 m 2 og 150 m 2 oppvarmet BRA gjelder kun minstekravene i 14-5 første og annet ledd, 14-6 og Fritidsbolig med én boenhet over 150 m 2 oppvarmet BRA må oppfylle energikravene som gjelder for småhus. Dette følger av forskriftens 1-2 annet ledd bokstav f. For fritidsbolig med flere boenheter gjelder energikravene fullt ut. Se tabell for oppsummering av enegikrav. 1.6 Laftede yttervegger av helved Kravene gjelder for boligbygninger og fritidsboliger hvor alle fire yttervegger er utført som laftede vegger av helved. Det betyr at kravene også gjelder for maskinlaft, men ikke for vegger hvor det er lagt inn en isolasjonskjerne eller for andre veggtyper som kubbevegg, reisverk og massivtre. Kravet er gitt som dimensjon av laft i tommer ( ). Yttervegger av laft av helved uten isolasjon har U-verdier på ca. 0,65 0,84 W/(m 2 K). Prinsippskisse for varmtaksløsning 1.7 Ventilasjon Det er ikke krav om varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg for boligbygninger eller fritidsboliger med laftede yttervegger. TEK10 stiller imidlertid krav til ventilasjon med hensyn til inneklima. Ventilasjonen kan ivaretas med naturlig eller mekanisk ventilasjon. Se Byggdetaljer Ventilasjon av boliger. Prinsipper og behov. 1.8 Tilbygg Energikravene gjelder også for alle tilbygg som er søknadspliktige Energiforsyning Formuleringen i veiledingen til forskriften: En vesentlig del av netto varmebehov skal dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler hos sluttbruker. Med det menes cirka halvparten, men minimum 40% av beregnet netto energibehov

11 til romoppvarming og varmt vann. Dette gjelder ikke dersom man kan dokumentere at a) bygningens netto varmebehov er lavere enn kwh/år, eller b) at varmeløsningen medfører merkostnader over bygningens livsløp, sammenlignet med bruk av elektrisitet eller fossilt brensel (olje/gass). I slike tilfeller må alle boliger over 50 m 2 BRA likevel ha skorstein og lukket ildsted. Typiske løsninger for å tilfredsstille kravet kan være bruk av biobrensel, vedfyring, nær- og fjernvarme, varmepumpe o.l. I denne forbindelse kan vannbåren gulvvarme være en god løsning. Det finnes i dag løsninger for legging av vannbåren varme både i støpte gulvkonstruksjoner og i bjelkelagskonstruksjoner. Ta kontakt med Weber eller Byggma for nærmere opplysninger. I nye TEK 2010 blir det enda strengere krav til energiforsyning. I alle nye bygg blir det forbudt å installere oljekjele. Samtidig blir det stilt krav til at minst 60% av oppvarmingsbehovet i bygg > 500m 2 (BRA) må dekkes av annet enn elektrisitet, olje og gass (fossilt brensel). Unntak kan gis dersom naturforhold gjør det praktisk umulig å oppfylle kravene, eller i tilknytning til bosteder med særlig lavt varmebehov Utvikling i fordeling av energibruk i bolig Oppvarmingsbehovet ned til 10% i 2015 sammenlignet med 1970-nivå. Det koster mindre å drifte et moderne hus i forhold til et gammelt. Et normalt hus med avtrekksisolasjon uten varmegjennvinning benytter ca Kwh pr år til oppvarming av ventilasjonsluften. Med balansert ventilasjon med varmegjennvinning kan opp til 85% av varmen i inneluften gjennvinnes(forutsatt forskriftsmessig luftskifte i huset) Oppvarming Ventilasjon Oppvarming av varmt vann Lys, installasjon og el. apparater Fordeling av energibruk i en bolig i dag 11

12 U-verdier, nye energikrav i henhold til TEK 2010 Helårsboliger Energitiltak U-verdi Bygninger Minstekrav generelt Generelt m/laftet yttervegg Tak 0,15 W/m 2 K 0,13 W/m 2 K 0,18 W/m 2 K 0,13 W/m 2 K Vegger 0,22 W/m 2 K 0,18 W/m 2 K 0,22 W/m 2 K 0,60 W/m 2 K Gulv på grunn og mot det fri 0,15 W/m 2 K 0,15 W/m 2 K 0,18 W/m 2 K 0,15 W/m 2 K Kuldebroverdi Skal være Småhus 0,03 W/m 2 K normalisert inkl. i U-verdi Andre 0,06 W/m 2 K Lufttetthet Småhus 4,0 Småhus 2,5 Luftvekslinger pr. time Andre 3,0 og 1,5 Andre 1,5 3,0 Vinduer/dører/glass 1,60 W/m 2 K 1,2 W/m 2 K 1,6 W/m 2 K 1,4 W/m 2 K Fritidsboliger Energitiltak <50 m m 2 150m 2 Laftet yttervegg minstekrav < 150m 2 150m 2 Tak 0,18 W/m 2 K 0,13 W/m 2 K 0,18 W/m 2 K 0,13 W/m 2 K Vegger Ingen 0,22 W/m 2 K 0,18 W/m 2 K 6 laft 8 laft Gulv på grunn energiog mot det fri krav 0,18 W/m 2 K 0,15 W/m 2 K 0,18 W/m 2 K 0,15 W/m 2 K Kuldebroverdi normalisert 0,03 W/m 2 K Lufttetthet Luftvekslinger pr. time 3,0 2,5 Vinduer/dører/glass 1,6 W/m 2 K 1,2 W/m 2 K 1,6 W/m 2 K 1,4 W/m 2 K 12

13 2. Varmeisolasjon 2.1 Tak Isolerte skråtak Et isolert skråtak kan bygges med et separat luftesjikt mellom vindsperre og undertak, eller med et såkalt dampåpent undertak med all lufting mellom undertak og taktekning. I dag er det dampåpent undertak som er mest benyttet. Dette er kombinert undertak og vindsperre, og da produktet er dampåpent kan det legges rett ovenpå isolasjonsjiktet. Så kommer opplekting og bordtak, eller sløyfer + lekter og takstein. I takkonstruksjoner med hanebjelke og knevegg, kan det med fordel legges mer isolasjon akkurat her, fordi en økning av isolasjonstykkelsen ikke stjeler noe plass eller krever noe ekstra trevirke. U-verdien regnes ut som et gjennomsnitt (arealvektet) for de ulike delene. Figuren til venstre viser I-bjelker. Inntrukket dampsperre kan brukes også her, men er ikke vist Kaldt loftsrom Kalde loftsrom kan bygges med lufting via raft og møne eller som uluftet loftsrom. Løsning med lufting i raftet er vanskelig å få tett, og med de nye tetthetskravene vil uluftede loftsrom som gir bedre lufttetting, og reduserer også faren for brannsmitte til loftsrommet (spesielt viktig i forhold til rekkehus med kalde loft) bli en mer aktuell løsning. Dampsperren kan med fordel forflyttes noe inn i isolasjonssjiktet. Husk bare på at det må være 3 ganger så mye isolasjon på utsiden av dampsperren, i forhold til innsiden. På denne måten ligger den inntrukne dampsperren godt beskyttet. Allikevel anbefaler vi at man unngår innfelt belysning i himlinger (bl.a. fordi den krever avstand til brennbart materiale). Dette gjelder også for kalde loft, selv om man her kan gjøre korrigerende tiltak i forhold til isolasjonstykkelsen. Elføringer og bokser som holder seg innenfor dampsperresjiktet kan lettere aksepteres. 13

14 Figur 1. Skråtak med sperrer Tabell for figur 1 Må lages Figur 2. Skråtak med I-bjelker Tabell for figur 2 Må lages Figur 3. Tak med kaldt utluftet loft Tabell for figur 3 Må lages 14

15 2.2 Yttervegg Når kravet til isolasjonstykkelse er større enn nødvendig stendertykkelse for bæreevne, kan det benyttes utenpåliggende uavbrutt isolasjon eller innvendige krysspålagte påforinger. Innvendige krysspålagte påforinger muliggjør inntrukket dampsperre det vil si at denne plasseres mellom stenderverket og den innvendige påforingen. NB: Ved denne type konstruksjon skal det benyttes minst 3 ganger så mye isolasjon på utsiden av dampsperren som på innsiden! Inntrukket dampsperre gjør det enklere å bygge tett da elkabler og bokser kan legges innenfor dampsperren! I desember 2012 publiserte Sintef Byggforsk flere nye byggdetaljer vedrørende U-verdiberegning av yttervegger. I de nye tabellene har man tatt hensyn til en større trevirkeandel enn tidligere. Man vet i dag at trevirkeandelen i konstruksjonene er mye større enn det som ble lagt til grunn ved tidligere beregningsmodeller. Trevirkemengden har en viktig betydning for isolering av ytterveggen. Les nærmere om nye og gamle beregningsforutsetninger. Yttervegg med inntrukket dampsperre Frem til nå har U-verdien for yttervegger tatt høyde for en trevirkemengde som kun utgjør stendere satt opp i c/c 60 cm, i tillegg til en toppsvill og en bunnsvill. Dette gjelder våre tidligere, og andre produsenters U-verditabeller, samt at det er dette som var beskrevet i gjeldene anvisning fra SINTEF Byggforsk. I praksis vet vi at trevirkeandelen er mye større. Vi snakker da om ekstra stendere og losholter i forbindelse med vinduer og dører, det faktum av vegglengder ikke går opp i modulmål, eventuelle doble bunneller toppsviller, ekstra stendere i forbindelse med hjørner og der hvor konsentrerte laster skal føres ned. Den nevnte anvisningen ( ) er nå oppdatert, utvidet og publisert. Den reelle treandelen pr. kvm vegg blir nå lagt til grunn for beregningene. 15

16 Tabellen er hentet fra Byggdetaljblad; U-verdier for vegger over terreng. Grunnlag for beregninger, tabell 4. 1) L = m/m 2 viser løpemeter treverk pr. kvadratmeter vegg Enebolig, romhøyde 2,4 m. Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre. Veggfelt med 13 og 17 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender). Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m. Veggfelt med 16 og 22 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender). Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m. Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender). Vegg med romhøyde 2,4 m. Viser en U-verdi uten vinduer og dører, kun stendere c/c 60 cm, samt en topp- og bunnsvill. Veggfelt med 9 og 12 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender). Anvisningen har blitt utvidet til flere blader; U-verdier for vegger over terreng, grunnlag for beregninger U-verdier. Vegger over terreng med bindingsverk av tre med gjennom gående stendere U-verdier. Vegger over terreng med bindingsverk av tre med kontinuerlig utvendig isolasjon. 16

17 SINTEF jobber forløpende med å publisere flere blader for flere konstruksjonstyper. Verdien er beregnet etter NS-EN ISO 10211, som er en tredimensjonal beregning, erfaringsmessig vil dette bedre U-verdien på tusendelsnivå. Her viser vi tabeller for en type yttervegger med tre forskjellige kvaliteter. Kolonne 2 (U3,5) viser Uverdier for enebolig med vegghøyde 2,5 m. Nye tabeller fra NBI Vegger over terreng med bindingsverk i tre med gjennomgående stendere. 2.3 Isolasjon med dimensjonerende varmekonduktivitet, λd, på 0,033 W/(mK) Yttervegg med innvendig horisontal påfôring og inntrukket dampsperre Tot. Bindingsverk U-verdi iso. d t W/(m 2 K) mm mm mm U2,45 U3,5 U4,5 U5,5 U7, ,344 0,365 0,385 0,404 0, ,359 0,386 0,411 0,437 0, ,242 0,259 0,277 0,296 0, ,253 0,274 0,293 0,315 0, ,186 0,200 0,214 0,228 0, ,196 0,213 0,228 0,244 0, ,153 0,164 0,174 0,186 0, ,161 0,175 0,189 0,202 0, ,129 0,138 0,148 0,158 0, ,135 0,148 0,160 0,171 0, ,111 0,119 0,128 0,137 0, ,117 0,128 0,138 0,149 0, ,098 0,105 0,112 0,119 0, ,103 0,113 0,122 0,131 0, ,087 0,094 0,100 0,107 0, ,092 0,101 0,109 0,118 0, ,078 0,085 0,091 0,096 0, ,082 0,091 0,098 0,106 0,122 Varmekonduktivitet (lamdaverdil) W(m/K) Varmekonduktivitet ble tidligere også kalt varmeledingsevne. Det sier noe om hvilke egenskaper produktet har til å lede varme. Jo lavere lamdaverdi (l), jo dårligere varmeledningsevne. 17

18 Isolasjon med dimensjonerende varmekonduktivitet, λd, på 0,035 W/(mK) Tot. Bindingsverk U-verdi iso. d t W/(m 2 K) mm mm mm U2,45 U3,5 U4,5 U5,5 U7, ,358 0,377 0,396 0,415 0, ,372 0,399 0,424 0,448 0, ,252 0,269 0,287 0,305 0, ,263 0,283 0,302 0,324 0, ,194 0,207 0,221 0,235 0, ,203 0,220 0,236 0,251 0, ,159 0,170 0,180 0,192 0, ,167 0,181 0,194 0,208 0, ,134 0,143 0,153 0,163 0, ,141 0,153 0,165 0,176 0, ,116 0,124 0,132 0,141 0, ,122 0,133 0,143 0,153 0, ,102 0,109 0,116 0,124 0, ,107 0,117 0,126 0,135 0, ,091 0,098 0,104 0,110 0, ,096 0,104 0,112 0,120 0, ,082 0,088 0,094 0,100 0, ,086 0,094 0,101 0,109 0,124 Isolasjon med dimensjonerende varmekonduktivitet, λd, på 0,037 W/(mK) 18 Tot. Bindingsverk U-verdi iso. d t W/(m 2 K) mm mm mm U2,45 U3,5 U4,5 U5,5 U7, ,372 0,391 0,409 0,427 0, ,385 0,411 0,435 0,459 0, ,262 0,279 0,296 0,314 0, ,273 0,292 0,311 0,331 0, ,202 0,215 0,229 0,242 0, ,211 0,227 0,242 0,257 0, ,166 0,176 0,186 0,197 0, ,173 0,187 0,200 0,213 0, ,140 0,148 0,157 0,166 0, ,146 0,158 0,169 0,181 0, ,121 0,129 0,137 0,145 0, ,126 0,137 0,146 0,156 0, ,106 0,113 0,120 0,127 0, ,111 0,120 0,129 0,139 0, ,095 0,101 0,107 0,113 0, ,099 0,108 0,116 0,123 0, ,085 0,091 0,097 0,103 0, ,089 0,097 0,104 0,111 0,126

19 2.4 Yttervegger med bindingsverk med integrert kuldebrobryter Moelven tilbyr Iso3, som er en trestender med skumisolasjon i midten. Iso3 brukes i stendere, sviller og losholter og eliminerer dermed alle kuldebroer i ytterveggen. Dette gjør at veggene kan bygges ca 5cm slankere enn andre bindingsverksvegger. Tabellen viser oppbygningen av de fire dimensjonene Iso3 som tilbys. Her er også u-verdien for veggfelt med gjennomgående Iso3-stender oppgitt. Med Iso3 klarer man normkravet til vegg i TEK 10 på 0,18 med 20cm vegg. Dette er også minstekravet til lavenergi klasse 1. For øvrig har Iso3 strengere toleransekrav enn vanlig trelast, samtidig som fuktinnholdet er 12-14%, noe som bidrar til at man bygger inn mindre fukt i veggen. 2.5 Yttervegger av isolerte lettklinkerblokker Prinsipielt finnes det 2 typer yttervegger hvor lettklinkerblokker benyttes: 1. Vanlige isoblokker 2. Fasadeblokk 19

20 Utvendig kledning Utlekting Vindsperre I-Profil 2.6 Isoblokk Isoblokker finnes i flere tykkelser og produktvarianter. På markedet i dag finnes det systemer som tilfredsstiller dagens krav til U-verdi for yttervegg på 0,18 W/m 2 K. For å tilfredstille et strengere U-verdikrav i en yttervegg brukes ofte isoblokker i kombinasjon med en innvendig tilleggsisolasjon av mineralull. Kabelføringer med mer legges ofte i den innvendige tilleggsisolasjonen av mineralull. Det finnes nå lettklinkerprodukter som tilfredsstiller U-verdikravet i TEK 2010 uten bruk av tilleggsisolasjon. Tabellen nedenfor viser aktuelle varianter av isoblokkvegger sammen med U-verdier for disse. I-plate Fuktsperre Innvendig kledning Prinsipiell oppbygning av vegg med isolert bindingsverk av tre med gjennomgående stendere og kontinuerlig utvendig isolasjon Fasadeblokk Fasadeblokk er en lettklinkerblokk som brukes til forblending av yttervegger. Mange kjenner til oppbygging av yttervegger med teglforblending. Fasadeblokk bygges opp på tilsvarende måte. Hovedforskjellen ligger i den tilleggisolasjonen som finnes i disse blokkene samt hvordan noen detaljer bygges opp. Tabellen nedenfor viser U-verdier for løsninger med Fasadeblokk forblending.

21 2.8 Kjelleryttervegg Generelt TEK10 stiller krav om varmeisolering, se Byggdetaljer Kravet til vegger under terreng er det samme som til vegger over terreng, men på grunn av varmemotstanden i jordmassene kan veggen isoleres noe mindre, se Byggdetaljer Alle kjellerrom og rom i underetasjer som senere kan gjøres om til oppholdsrom, bør prosjekteres som oppholdsrom. Ytterveggene må derfor enten isoleres fullt ut, eller enkelt kunne etterisoleres på innsiden uten risiko for fuktskader. Skal det være våtrom mot yttervegg anbefales bruk av innvendig plastisolasjon. 2.9 Alternative materialer til utvendig isolering Utvendig kan man brukes tunge plater av steinull, plater av plastisolasjon, eller løs lettklinker. Det fins også spesialprodukter og -løsninger av ulike varmeisolasjonsmaterialer, ofte med to eller flere funksjoner. Se Byggdetaljer Benytt kun løsninger/produkter som er dokumentert med for eksempel SINTEF Byggforsk Teknisk Godkjenning eller tilsvarende dokumentasjon. Eksempler på slike produkter er plater av ekspandert polystyren (EPS), ekstrudert polystyren (XPS) eller steinull med drensriller i utvendig overflate, og plater av ekspandert polystyren, med åpen vannledende struktur. Drensplatene har som regel falseskjøter. Ved bruk av isolasjonsplater i flere lag bør skjøtene forskyves i forhold til hverandre. 21

22 2.10 Isolasjonsprinsipper Vegger med oppfylling til mer enn halve høyden skal ikke ha dampsperre (plastfolie) mellom innvendig kledning og varmeisolasjon. Fig. 53 c NBI Våtromsvegg som yttervegg mot terreng Dersom det benyttes innvendig utfôring av tre på vegger mot terreng, må bindingsverket være isolert fra betongveggen med minimum 50 mm plastisolasjon eller mineralull. Plater av plastisolasjon må ikke brukes i bindingsverk. I vegger av betong bør man plassere mest mulig, og minst 1/3 (helst 100 mm eller mer), av varmeisolasjonen på utvendig side av den bærende konstruksjonen i hele vegghøyden. Se eksempel på løsning av våtromsvegg (Fig. 53c) Eksempel på vegg hvor det innvendig er benyttet fasadeblokk av lettklinkerbetong med plastisolasjon. Eksempeler på Konstruksjonsløsninger for yttervegger mot terreng(nbi ). Grunnmursplate med utvendig isolering Tabellen viser U-verdier for to aktuelle konstruksjonsløsninger. Varmemotstanden i oppfyllingsmasser på utsiden av veggen er ikke tatt med. Ved utvendig isolering er det regnet med en dimensjonerende varmekonduktivitet λd = 0,040 W/(mK). Ved innvendig isolering er det regnet med λd = 0,037 W/(mK). Innvendig kledning er 13 mm gipsplater på trestendere c/c 600 mm Alternative produkter som gir lavere transmisjonstap: Yttervegger av Isolerte forskalingselementer Isolerte forskalingsblokker sparer mye tid og jobb ved deres lette vekt. Det finnes i dag flere systemer som både oppfyller kravene til TEK10 og lavenergi-krav uten tilleggsisolasjon, en ferdig vegg kan også lett etterisoleres for å komme ned i passivhus-standard.

23 Konstruksjonstype Beskrivelse Varmeisolering U-verdi Murt vegg av lett klinkerblokker. Vanger av lettklinker, kjerne av polyuretanskum, laftestrimler i liggefuger Blokker med isolasjon i veggen. BILDE mangler 300 mm blokker med vanger av lettklinker og kjerne av polyuretanskum. 300 mm blokker med vanger av lettklinker og kjerne av polyuretanskum, med innvendig isolasjon / bindingsverk 50 mm. 0,22 W/(m 2 K) 0,18 W/(m 2 K) U-verdiene er regnet for 10 blokkskift inkludert en U-blokk i topp. 250 mm blokker med vanger av lettklinker og kjerne av polyuretanskum, med innvendig isolasjon / bindingsverk 50 mm. 0,21 W/(m 2 K) Murt vegg av lettklinkerblokker. Utvendig isolasjon av steinull eller ekspandert polystyren. Innvendig isolering med plastisolasjon eller mineralull. Se pkt. 52. Utvendig isolering + innvendig isolering BILDE mangler 250 mm vegg av lettklinker med 100 mm utvendig isolasjon. 250 mm vegg av lettklinker med 100 mm utvendig isolasjon og 50 mm innvendig isolasjon. 0,26 W/(m 2 K) 0,22 W/(m 2 K) Tabellen under viser eksempler på tilleggsisolering av forskalingselementer. I områder med radonbelastning må murverk av lettklinkerblokker slemmes på begge sider for å gjøre konstruksjonen lufttett og hindre inntrenging av radongass. Også vegger som skal varmeisoleres, må påføres en heldekkende slemming før isolasjonen blir montert. Videre må man sørge for lufttetning i overgangen vegg/golv,. Tiltak mot radon er behandlet i Byggdetaljer Se også Temahefte I Bunn og Grunn. BILDE mangler Utvendig og innvendig isolert kjellervegg. Blokk Uten ekstra isolering U-verdi med 50 mm U-verdi med 70 mm U-verdi med 100 Vanlig blokk, 350 mm 0,17 0,14 0,13 0,11 SuperBlokk, 350 mm 0,14 0,12 0,11 0,10 23

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

TEK 10 Anbefalte løsninger til Teknisk forskrift. Revidert Mars 2011 Erstatter versjon 2010

TEK 10 Anbefalte løsninger til Teknisk forskrift. Revidert Mars 2011 Erstatter versjon 2010 TEK 10 Anbefalte løsninger til Teknisk forskrift Revidert Mars 2011 Erstatter versjon 2010 Energikrav Generelt Den 1. juli 2010 ble Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) endret. Endringene

Detaljer

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer Teknisk vinteruke 2007: NYE ENERGIKRAV TIL BYGNINGER Byggdetaljer som oppfyller energikravene - Britt Galaasen Brevik, programleder Byggforskserien - Ole Mangor-Jensen Leder Kunnskapssystemer

Detaljer

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer Nye energikrav nye løsninger Norsk bygningsfysikkdag 2007 28.11.2007 Thon Hotel Opera, Oslo Nye anbefalinger fra Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Innhold Nye energikrav Byggforskserien Beregningsmodul

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12.11.2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om

Detaljer

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Høringskommentar til foreslåtte nye energikrav 2015 fra Mesterhus Norge v/ teknisk sjef Elisabeth Bjaanes Kapittel 14 Energi

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

TEK 10 Anbefalte løsninger til Teknisk forskrift, kapittel 14. Energi

TEK 10 Anbefalte løsninger til Teknisk forskrift, kapittel 14. Energi TEK 10 Anbefalte løsninger til Teknisk forskrift, kapittel 14. Energi September 2013 Teknisk forskrift, ENERGI Energikrav 2 Generelt Den 1. juli 2010 ble Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK)

Detaljer

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening Energi nye løsninger Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Boligprodusentenes Forening Mål: å arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser å representere 2/3 av boligproduksjonen i Norge

Detaljer

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca Revisjon av energikrav i TEK 2007 (hovedsakelig 8-2 Energibruk) Konsekvenser for maxit Leca Håndverksmur AS - medlemsmøte 23-25. mars 2007, Bergen v /John Christian Forester, Murhusavd. maxit as 1 Tidsplan:

Detaljer

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng Energiriktige bygninger - i dag og i morgen Krav i lov og forskrift Gustav Pillg ram Larsen Byggesak Rådgivning Undervisning Advokat Erling Erstad 1 Energiriktige bygninger Miljø og klima endrer fokus

Detaljer

Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus. Krav til lufttetthet - småhus

Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus. Krav til lufttetthet - småhus Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus Peter Blom SINTEF Byggforsk Nasjonalt fuktseminar 21.4.2010 SINTEF Byggforsk 1 Krav til lufttetthet - småhus Lekkasjetall oms./h Byggeforskrift

Detaljer

Isola D-Pro. Diffusjonsåpent underlagsbelegg. Kombinert underlagsbelegg og vindsperre for takstein og lektede platetak! Tørre og sunne hus

Isola D-Pro. Diffusjonsåpent underlagsbelegg. Kombinert underlagsbelegg og vindsperre for takstein og lektede platetak! Tørre og sunne hus Isola D-Pro Diffusjonsåpent underlagsbelegg Kombinert underlagsbelegg og vindsperre for takstein og lektede platetak! Tørre og sunne hus Isola D-Pro Diffusjonsåpent underlagsbelegg med klebekant D-Pro

Detaljer

Etterisolering av bygninger. Løsninger - Anbefalinger

Etterisolering av bygninger. Løsninger - Anbefalinger Etterisolering av bygninger Oppgradering til lavenergistandard Løsninger - Anbefalinger Trond Bøhlerengen, Byggmakker fagdag januar mars 2009 1 Byggforskserien Papir CD Internett bare må ha det. Fortløpende

Detaljer

Utfordringer knyttet til nye energikrav. Tema

Utfordringer knyttet til nye energikrav. Tema Utfordringer knyttet til nye energikrav Dr.ing. Lars Myhre Fagansvarlig Mesterhus Norge Tema Fuktsikre takkonstruksjoner Yttervegger Ringmur med trinnfri atkomst (universell utforming) Yttervegger mot

Detaljer

WINDPROOF DALTEX FNS 125

WINDPROOF DALTEX FNS 125 presenterer WINDPROOF DALTEX FNS 125 dampåpen kombinert undertak / vindsperre. www.filtex.no TG 2375 LEGGEANVISNING FOR DALTEX FNS 125 VINDSPERRE PÅ VEGG OG DAMPÅPENT UNDERTAK 1. Generelt 1.1 Krav i TEK

Detaljer

KONSTRUKSJONER BRANN LYD VARME OKTOBER 2013 BYGG

KONSTRUKSJONER BRANN LYD VARME OKTOBER 2013 BYGG KONSTRUKSJONER BRANN LYD VARME OKTOBER 2013 BYGG PÅ INNSIDEN AV NORGE Barskt, værhardt og skiftende. Fra by til ytterste utpost. Vi kjenner Norge fra innsiden, og vi er alltid nær kundene våre. Våre produkter

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16 NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning

Detaljer

KONSTRUKSJONER BRANN LYD VARME

KONSTRUKSJONER BRANN LYD VARME KONSTRUKSJONER BRANN LYD VARME Rev. OKTOBER 2014 Erstatter okt. 2013 BYGG PÅ INNSIDEN AV NORGE Barskt, værhardt og skiftende. Fra by til ytterste utpost. Vi kjenner Norge fra innsiden, og vi er alltid

Detaljer

14-2. Krav til energieffektivitet

14-2. Krav til energieffektivitet 14-2. Krav til energieffektivitet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 14-2. Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene

Detaljer

MONTERINGSRÅD FORENKLET UNDERTAK VENTI-TAK VENTI-TAK PLUSS FOXX PLUS VITAXX PLUS HALOTEX RS10 TAK

MONTERINGSRÅD FORENKLET UNDERTAK VENTI-TAK VENTI-TAK PLUSS FOXX PLUS VITAXX PLUS HALOTEX RS10 TAK MONTERINGSRÅD FORENKLET UNDERTAK VENTI-TAK VENTI-TAK PLUSS FOXX PLUS VITAXX PLUS HALOTEX RS10 TAK OKTOBER 2014 Kombinert undertak og vindsperre monteres slik at undertaket både danner et lufttett og vanntett

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign

Detaljer

YT-01 - YT-04 Isolerte tak

YT-01 - YT-04 Isolerte tak YT-01 - YT-04 Isolerte tak YT-01 Sperretak m/ vindsperre og luftet sjikt Innvendig etterisolering Ingen omfattende utvendige tiltak Generelt Gjelder for takkonstruksjoner der undertak og vindsperre er

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

MONTERINGSANVISNING HUNTON VINDTETT

MONTERINGSANVISNING HUNTON VINDTETT MONTERINGSANVISNING HUNTON VINDTETT TG 2002 HUNTON VINDTETT Oppbevaring/lagring Hunton Vindtettplatene skal lagres tørt og være tørre ved montering. Før montering bør platene eventuelt kondisjoneres slik

Detaljer

MONTERINGSANVISNING ASFALT VINDTETT

MONTERINGSANVISNING ASFALT VINDTETT MONTERINGSANVISNING Asfalt vindtett Oppbevaring/lagring Vindtett-platene skal lagres tørt og være tørre ved montering. Før montering bør platene eventuelt kondisjoneres slik at fuktigheten omtrent tilsvarer

Detaljer

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk - Fortrolig Rapport Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre Forfatter Sivert Uvsløkk SINTEF Byggforsk Byggematerialer og konstruksjoner 2015-01-07 SINTEF Byggforsk

Detaljer

5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet

5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 19.12.2015 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Nedenfor følger sjekklister for tilsyn med oppfyllelse av krav

Detaljer

Nye energikrav til bygninger Hvordan gjør vi det i småhus?

Nye energikrav til bygninger Hvordan gjør vi det i småhus? Nye energikrav til bygninger Hvordan gjør vi det i småhus? - varmeisolering - vinduer - lufttetting - fukt - detaljløsninger Siv.ing Sivert Uvsløkk, Bygningsmaterialer og konstruksjoner, Trondheim Foredrag

Detaljer

Nye energikrav praktisk utførelse 10 anbefalinger for god vindtetting og fuktsikring

Nye energikrav praktisk utførelse 10 anbefalinger for god vindtetting og fuktsikring Nye energikrav praktisk utførelse 10 anbefalinger for god vindtetting og fuktsikring Innledning nye energikrav i Teknisk forskrift (TEK) Fra 1. februar 2007 fikk vi skjerpede energikrav i TEK. Det ble

Detaljer

Nye energikrav til bygninger

Nye energikrav til bygninger Nye energikrav til bygninger Industriell trehusproduksjon Scandic hotell Hamar 13. november 2007 - Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Basert på: Statens bygningstekniske etat Husbanken Veilederkurs: Oslo,

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

Primo Underlag. Diffusjonsåpent underlagsbelegg med selvklebende omlegg. Leggeveiledning for horisontal montering

Primo Underlag. Diffusjonsåpent underlagsbelegg med selvklebende omlegg. Leggeveiledning for horisontal montering Primo Underlag Diffusjonsåpent underlagsbelegg med selvklebende omlegg Leggeveiledning for horisontal montering Blå katalog: Nr.: 1024 Mai 2015 Produktinformasjon Primo Underlag med selvklebende omlegg

Detaljer

Nye krav til energibruk i bygninger Konsekvenser for tekniske løsninger Nye Byggdetaljblader. siv.ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF/Byggforsk

Nye krav til energibruk i bygninger Konsekvenser for tekniske løsninger Nye Byggdetaljblader. siv.ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF/Byggforsk Nye krav til energibruk i bygninger Konsekvenser for tekniske løsninger Nye Byggdetaljblader siv.ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF/Byggforsk Prosjektering av trekonstruksjoner Norske Takstolprodusenters Forening

Detaljer

Pro Super. Diffusjonsåpent Undertak med selvklebende omlegg. Kombinert undertak og vindsperre for horisontal montering. Monteringsanvisning

Pro Super. Diffusjonsåpent Undertak med selvklebende omlegg. Kombinert undertak og vindsperre for horisontal montering. Monteringsanvisning Monteringsanvisning 2:830 Okt. 2003 Pro Super Diffusjonsåpent Undertak med selvklebende omlegg Kombinert undertak og vindsperre for horisontal montering Tørre og sunne hus Pro Super for horisontal montering

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen?

Er lufttette hus farlige for helsen? Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk

Detaljer

Isola Lufteprofil System

Isola Lufteprofil System Isola Lufteprofil System Sikrer effektiv ventilering og vindtetting av isolerte skråtak! Tørre og sunne hus! Isola Lufteprofil System Komplett, fleksibelt og energieffektivt! Isola Lufteprofil System er

Detaljer

Icopal Ventex Supra Diffusjonsåpent undertak for vertikal montering

Icopal Ventex Supra Diffusjonsåpent undertak for vertikal montering Leggeveiledning Icopal Diffusjonsåpent undertak for vertikal montering Blå katalog: Nr.: 1024 Mai 2016 Produktinformasjon Icopal er et diffusjonsåpent undertak for vertikal montering. Leveres i bredde

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk

(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk Fagkonferansen: SvømmehallKompetanse 2012 Prosjektering av nye svømmeanlegg (3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Firs Hotel Ambassadeur, Drammen, 6. mars

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Leggeveiledning Icopal Ventex Supra selvklebende omlegg Diffusjonsåpne undertak for horisontal montering

Leggeveiledning Icopal Ventex Supra selvklebende omlegg Diffusjonsåpne undertak for horisontal montering Leggeveiledning Icopal Ventex Supra selvklebende omlegg Diffusjonsåpne undertak for horisontal montering Blå katalog: Nr.: 1024 Oktober 2012 Produktinformasjon Icopal Ventex Supra med selvklebende omlegg

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Siv.ing Arve Bjørnli MAJ 203 SIDE Grunnlag fra forskrifter: TEK 0 og kravene til bygninger: Kapittel 4. Energi I. Innledende bestemmelser om energi

Detaljer

Hvilke krav til gode løsninger?

Hvilke krav til gode løsninger? Hvilke krav til gode løsninger? Strenge krav mange muligheter Handler derfor om å å prioritere ulike funksjonskrav i bygget. Energi, Sol, Støy, Brann og levetid? Optimale løsninger oppnås med helhetlig

Detaljer

* trademark of The Dow Chemical Company. Glava Tettesystem

* trademark of The Dow Chemical Company. Glava Tettesystem * trademark of The Dow Chemical Company Glava Tettesystem Stiv kuling? Kanskje lett bris eller bare litt trekk? Utette hus er iallefall dårlig økonomi, svært energikrevende, forurensende og gir dårlig

Detaljer

- Endret bygningsfysikk hva er mulig?

- Endret bygningsfysikk hva er mulig? 1 www.sintefbok.no 2 NBEF-kurs, 1-2. november 2011 Oppgradering av bygninger-utfordringer og muligheter Etterisolering - Endret bygningsfysikk hva er mulig? Stig Geving, prof. NTNU Institutt for bygg,

Detaljer

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!

Detaljer

Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner?

Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner? Dagens og fremtidens bygninger Arkitektur, Energi og Miljø Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av konstruksjoner? Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Kursdagene

Detaljer

Nye krav Fuktsikre løsninger

Nye krav Fuktsikre løsninger Dagens og fremtidens bygninger Sesjon 1: Klima, Energi og Miljø Nye krav Fuktsikre løsninger Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Kursdagene NTNU, Trondheim 8. januar 2010 Sintef 1 Energibruk

Detaljer

Isola Vindsperrer. Fuktsikker og energieffektiv vindtetting. Tørre og sunne hus

Isola Vindsperrer. Fuktsikker og energieffektiv vindtetting. Tørre og sunne hus Isola Vindsperrer Fuktsikker og energieffektiv vindtetting Tørre og sunne hus Generelt om vindsperrer Bygg tett spar energi! Byggeforskriftene (TEK2010) setter krav til at vi bygger energieffektivt. Tetthet

Detaljer

2:830 Mars. 2003. Pro Super. For horisontal montering. Diffusjonsåpent Undertak med selvklebende omleggskant. Tørre og sunne hus

2:830 Mars. 2003. Pro Super. For horisontal montering. Diffusjonsåpent Undertak med selvklebende omleggskant. Tørre og sunne hus 2:830 Mars. 2003 Pro Super For horisontal montering Diffusjonsåpent Undertak med selvklebende omleggskant Tørre og sunne hus Pro Super Kombinert undert for horisontal mo Pro Super er et diffusjonsåpent

Detaljer

Isola Veggsystem. Isola Svillemembran, Isola Stag, Isola Museband og Soft Vindsperre Tak/vegg. Tett og pustende - sikre detaljer. Tørre og sunne hus

Isola Veggsystem. Isola Svillemembran, Isola Stag, Isola Museband og Soft Vindsperre Tak/vegg. Tett og pustende - sikre detaljer. Tørre og sunne hus Isola Veggsystem 4:100 Feb. 2006 Erst. jan-05 Isola Svillemembran, Isola Stag, Isola Museband og Soft Vindsperre Tak/vegg Tett og pustende - sikre detaljer Tørre og sunne hus Isola Veggsystem. Sikker vindtet

Detaljer

Trekonstruksjoner egnet for passivhus

Trekonstruksjoner egnet for passivhus Trekonstruksjoner egnet for passivhus Passivhus Norden, Trondheim 22. 23. oktober 2012 Michael Klinski, Trond Bøhlerengen, Tor Helge Dokka 1 Utredning i samarbeid med Trefokus Støtte: Innovasjon Norge

Detaljer

Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre

Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre løsninger Mer isolasjon og tettere bygninger konsekvenser? Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF/Byggforsk Faggruppen for Bygg og Anlegg, FBA Ingeniørenes

Detaljer

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Grindbakken skole DOKUMENTKODE 511990 RIBfy NOT 0001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER OPPDRAGSLEDER KONTAKTPERSON SAKSBEH Trond Schult Ulriksen KOPI ANSVARLIG ENHET 1065 Oslo Energibruk

Detaljer

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING 19.11.14 Energitiltak Kontroll og dokumentasjon av bygningers

Detaljer

REHABILITERING OG ETTERISOLERING

REHABILITERING OG ETTERISOLERING REHABILITERING OG ETTERISOLERING Rehabilitering og etterisolering av eldre boliger Rehabilitering og etterisolering 2 Innledning Dette heftet viser eksempler på hvordan man enkelt kan rehabilitere/etterisolere

Detaljer

Praktisk TØMRERARBEID

Praktisk TØMRERARBEID F R A N K B E R G Praktisk TØMRERARBEID Kapittel 1 Legging av bjelkelag 1.2 Dimensjonering av bjelker Dimensjonering av bjelkelaget og valg av materiale er viktig for et vellykket resultat med et stabilt

Detaljer

Slik oppfyller du de nye energikravene!

Slik oppfyller du de nye energikravene! Husk alltid å bruke Den lille lune når du isolerer! Slik oppfyller du de nye energikravene! Bestill ditt eget eksemplar av Den lille lune på www.rockwool.no eller kontakt din lokale representant fra A/S

Detaljer

Bygg passivhus med gode løsninger fra Moelven

Bygg passivhus med gode løsninger fra Moelven Kerto Bygg passivhus med gode løsninger fra Moelven IQUS Draget Kristiansund v/al Kristiansund Boligbyggerlag Moelven-produkter gir et robust og enkelt byggeri for passivhus Passivhusstandarden, eller

Detaljer

MONTERINGSRÅD HALOTEX VINDSPERRE W25 HALOTEX VINDTETT W5 VEGG

MONTERINGSRÅD HALOTEX VINDSPERRE W25 HALOTEX VINDTETT W5 VEGG MONTERINGSRÅD HALOTEX VINDSPERRE W25 HALOTEX VINDTETT W5 TAK VEGG VEGG NOVEMBER 2014 GENERELL INFORMASJON GENERELT Vindsperre benyttes på utsiden av veggen for å hindre at vinden blåser gjennom isolasjonen,

Detaljer

Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk

Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk Peter Blom, SINTEF Byggforsk Peter.blom@sintef.no www.sintef.no Innledning Stadig bedre varmeisolerte bygningsdeler er viktige

Detaljer

E3 BEREGNING AV VARMEMOTSTAND OG U-VERDI

E3 BEREGNING AV VARMEMOTSTAND OG U-VERDI 25 E3 BEREGNING AV VARMEMOTSTAND OG U-VERDI 3.1 BEREGNINGSMETODE Som det fremgår av kap. 1.2 inngår U-verdiberegninger i dokumentasjonen av en bygnings energibruk uansett hvilken dokumentasjonsmetode som

Detaljer

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1 Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Brukerundersøkelse 2007: Tabell 4.1: Hvor lett/vanskelig finner næringen det å dokumentere oppfyllelse av ulike krav i teknisk

Detaljer

Feilfrie bygg Er det realistisk?

Feilfrie bygg Er det realistisk? Feilfrie bygg Er det realistisk? Løsninger for tak, yttervegger og konstruksjoner mot terreng og våtrom Prinsipper for oppbygging Kursdagene ved NTNU, 6. 7. januar 2009 Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF/Byggforsk

Detaljer

MONTERINGSANVISNING Hunton Undertak

MONTERINGSANVISNING Hunton Undertak MONTERINGSANVISNING Hunton Undertak TG 2190 HUNTON UNDERTAK 1 Oppbevaring/lagring Hunton undertak skal lagres tørt og være tørre ved montering. Før montering bør platene evt. kondisjoneres slik at fuktigheten

Detaljer

ICOPAL Brettex. Den smarte undertaksløsningen. Diffusjonsåpent undertak. Blå katalog: Gruppe: 1024 Oktober 2011

ICOPAL Brettex. Den smarte undertaksløsningen. Diffusjonsåpent undertak. Blå katalog: Gruppe: 1024 Oktober 2011 ICOPAL Brettex Diffusjonsåpent undertak Blå katalog: Gruppe: 1024 Oktober 2011 Den smarte undertaksløsningen Icopal Brettex - kombinert undertak og vindsperre Vekjent og solid Enkel og rask montering Icopal

Detaljer

Isola Diffusjonsåpne Undertak

Isola Diffusjonsåpne Undertak Isola Diffusjonsåpne Undertak Effektive og sikre takløsninger! Tørre og sunne hus Generelt om undertak Hovedfunksjonen til et undertak er å fange opp og drenere ut nedbør som kan blåse inn gjennom omlegg

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier

Detaljer

TEK-2007. Byggforskserien. Småhus som tilfredsstiller energikravene. Oversikt over konsekvenser. Byggdetaljer. Revidert juni 2007

TEK-2007. Byggforskserien. Småhus som tilfredsstiller energikravene. Oversikt over konsekvenser. Byggdetaljer. Revidert juni 2007 Byggforskserien Småhus som tilfredsstiller energikravene i Byggdetaljer Utgitt i samarbeid med Statens bygningstekniske etat (BE) Revidert juni 007 Oversikt over konsekvenser Nye forskriftskrav målsetting

Detaljer

Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK2010

Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK2010 TEKNA/NITO-kurs tirsdag 11. mai kl. 10.05 10.50 Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK Thor Endre Lexow, Statens Bygningstekniske etat ENERGIBRUK store utslipp mange miljøpåvirkninger utarming av essensielle

Detaljer

Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak. Mai 2013

Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak. Mai 2013 Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak Mai 2013 Nye energikrav til bygninger Gjeldende fra 1. jan 2007, overgangsperiode til 1. aug 2009 (TEK 07). Formål: 25 % lavere

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

Kuldebroer Kontroll med kuldebroer - kuldebroatlas

Kuldebroer Kontroll med kuldebroer - kuldebroatlas Kuldebroer Kontroll med kuldebroer - kuldebroatlas Arild Gustavsen Generalforsamling, Isolasjonsprodusentenes Forening, 2007. 1 Innhold Bakgrunn Kuldebroprosjekt ved Beregning av kuldebroverdien (lineær

Detaljer

Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør

Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør Norsk bygningsfysikkdag 25.november 2008, Oslo Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør Trine D. Pettersen, Mesterhus Norge Hva er Mesterhus Mesterhus Lavenergi (2004) Bygd ca. 600 lavenergiboliger

Detaljer

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no.

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no. SBF BY A07012 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006 Marit Thyholt www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mai 2007 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk

Detaljer

Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar 13.04.11

Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar 13.04.11 Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar 13.04.11 Hans Olav Vestlie Fagsjef Bygg Agenda Seminar Energilekkasjer misbruk av energi! Byggtermografering Trykktesting Termografering

Detaljer

Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus

Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Hva er et passivhus? Tysk definisjon: Tysk definisjon: Komfortabelt inneklima kan oppnås uten spesielt oppvarmingssystem

Detaljer

RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT 07.12.2010 RANHEIMSVEIEN 149 - PASSIVHUSKONSEPT

RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT 07.12.2010 RANHEIMSVEIEN 149 - PASSIVHUSKONSEPT RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT .. Og først litt om meg selv Ferry Smits, M.Sc. Rådgivende Ingeniør Bygningsfysikk Motto: Dårlig prosjekterte løsninger blir ikke bygd bedre på byggeplassen! 2 KRAV TIL

Detaljer

Kuldebroer i høyisolerte konstruksjoner

Kuldebroer i høyisolerte konstruksjoner Norsk bygningsfysikkdag Kuldebroer i høyisolerte konstruksjoner Noen betraktninger fra "the new kid on the block" Konsepter og beregningseksempler Halvard Høilund Kaupang, forskningsleder SINTEF Byggforsk

Detaljer

Trebjelkelag mot kaldt loft

Trebjelkelag mot kaldt loft - TB-02 Trebjelkelag mot kaldt loft Trebjelkelag mot kaldt loft u/ isolering og dampsperre Etterisolering på overside Generelt Dette arbeidet utføres på loft, og forutsetter god atkomst for personer og

Detaljer

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen 5. Oktober 2007 Leif Amdahl Generalsekretær Norsk VVS Energi- og Miljøteknisk Forening

Detaljer

KRAV TIL INNREDNING AV LOFT I LANDÅS BOLIGSELSKAP AS

KRAV TIL INNREDNING AV LOFT I LANDÅS BOLIGSELSKAP AS 1 Generelt For å unngå problemer med fukt og sopp er det svært viktig å kjenne til takets oppbygning og hva som kan gjøres fra innsiden. Dette er både i beboers og boligselskapets interesse. 2 Oppbygning

Detaljer

Passivhusstandarden NS 3701

Passivhusstandarden NS 3701 Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter

Detaljer

Nå med nye energikrav Den lille lune Mai 2007 Den lille lune Innhold Internett Produktguide Produktguide Konstruksjonsguide Inneklimaguide Brosjyretjeneste Beregningsprogrammer Beregningsprogrammer Beregningsprogrammer

Detaljer

DIVOROLL TOP ~ MARS 2007

DIVOROLL TOP ~ MARS 2007 undertak DIVOROLL TOP ~ MARS 2007 Monteringsveiledning 1300 og RU 1500 Kombinert vindsperre og undertak Monteringsveiledning 1300 og RU 1500 Er diffusjonsåpne undertak på rull levert av MONIER AS Produktet

Detaljer

Status TEK17. 12-20. Vindu og andre glassfelt. Kapittel 14. Energi. 26.04.2016 Glass og Fasadeforeningen 1

Status TEK17. 12-20. Vindu og andre glassfelt. Kapittel 14. Energi. 26.04.2016 Glass og Fasadeforeningen 1 Status TEK17 12-20. Vindu og andre glassfelt Kapittel 14. Energi 26.04.2016 Glass og Fasadeforeningen 1 TEK17 På oppdrag fra KMD arbeider Direktoratet for byggkvalitet med en bred gjennomgang av byggteknisk

Detaljer

Robust Envelope Construction Details

Robust Envelope Construction Details ROBUST Robust Envelope Construction Details for Buildings of the 21st Century av Vivian Meløysund, SINTEF Byggforsk Norsk bygningsfysikkdag 2011 29. november 2011 1 ROBUST (2008 2012) FoU-prosjekt støttet

Detaljer

Utfordringer ved å utvikle, bygge og bo i passivhus. Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening

Utfordringer ved å utvikle, bygge og bo i passivhus. Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Utfordringer ved å utvikle, bygge og bo i passivhus Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Januar 2008 - Klimaforliket Det skal vurderes å innføre krav om passivstandard for alle nybygg innen 2020. Desember

Detaljer

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

Energibudsjett for boliger

Energibudsjett for boliger Kursdagene i Trondheim 6. januar 2009 Energibudsjett for boliger Trine D. Pettersen, Mesterhus Norge Tema Nye energikrav : Hvilke løsninger velger vi for småhus Spesielle utfordringer med nye energikrav?

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

VINDSPERRE OG UNDERTAK. for bruk i diffusjonsåpne konstruksjoner

VINDSPERRE OG UNDERTAK. for bruk i diffusjonsåpne konstruksjoner VINDSPERRE OG UNDERTAK for bruk i diffusjonsåpne konstruksjoner Scan SCAN AIRSTOP 115 VINDSPERRE Funksjon Scan Airstop 115 er en dampåpen vindsperre. Den skal danne et lufttett sjikt på utsiden av varmeisolasjonen

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen as Norsk kommunalteknisk forening, Oslo 13. november 2006 1 Innhold i foredraget Innledning, deriblant bygningsenergidirektivet

Detaljer