TEK 10 Anbefalte løsninger til Teknisk forskrift, kapittel 14. Energi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TEK 10 Anbefalte løsninger til Teknisk forskrift, kapittel 14. Energi"

Transkript

1 TEK 10 Anbefalte løsninger til Teknisk forskrift, kapittel 14. Energi September 2013 Teknisk forskrift, ENERGI

2 Energikrav 2 Generelt Den 1. juli 2010 ble Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) endret. Endringene fra 2007 er innstramming av energirammene, skjerpet krav til varmegjenvinningsgraden, redusert omfordelingsmulighet i næringsbygg og forbud mot å installere oljekjel som hovedoppvarmingskilde. Forøvrig Bygninger under 30 m 2 skal kun tilfredsstille minstekravene til U-verdi samt kravet om isolering av rør, kanaler og utstyr. Fritidsboliger under 150 m 2, og med én boenhet, skal kun oppfylle minstekravene samt tilknytningsplikt i områder med fjernvarme. Fritidsboliger under 50 m 2 er fritatt fra bestemmelsene om energieffektivitet. For fritidsboliger med flere boenheter gjelder energikravene fullt ut. Helårsbolig og fritidsbolig med laftede yttervegger (rundtømmer) reguleres kun gjennom minstekrav til varmeisolasjon og vinduer (se tabell side 4-5). I TEK 10 har man fjernet tallkravet til U-verdi for laftede småhus og fritidsboliger og erstattet det med et dimensjonskrav. Se tabell side 4-5. Unntatt for småhus gjelder følgende: Glassarealet for vindu/dør inkludert karm/ramme kan økes utover 20%. Dette aksepteres kun ved å forbedre U-verdien på vinduene tilsvarende. Man kan ikke kompensere økt glassareal med andre tiltak. Forskriften nevner to hovedprinsipper som kan benyttes for å dokumentere at energikravene til bygninger er oppfylt, enten ved krav til bygningskonstruksjoner og installasjoner (kalt energitiltaksmetoden) eller krav til bygningens energibehov (omtalt som rammekrav og samlet netto energibehov). Energitiltak (1) Bygning skal ha følgende energikvaliteter: a) Transmisjonsvarmetap: 1, Andel vindus- og dørareal < 20% av oppvarmet BRA 2, U-verdi yttervegg < 0,18 W/m 2 K 3, U-verdi tak < 0,13 W/m 2 K 4, U-verdi gulv < 0,15 W/m 2 K 5, U-verdi glass/vindu/dør inkludert karm/ramme < 1,2 W/m 2 K 6, Normalisert kuldebroverdi, der m 2 angis i oppvarmet BRA: - småhus < 0,03 W/m 2 K - øvrige bygninger < 0,06 W/m 2 K b) Infiltrasjons- og ventilasjonsvarmetap: 1. Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell: - småhus < 2,5 luftvekslinger pr. time - øvrige bygninger < 1,5 luftvekslinger pr. time 2. Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg: - boligbygning, samt arealer der varmegjenvinning medfører risiko for spredning av forurensning/ smitte > 70% - øvrige bygninger og arealer > 80% MILJØMERKET 241 Trykksak 681

3 c) Øvrige tiltak: 1. Spesifikk vifteeffekt i ventilasjonsanlegg(sfp): - boligbygning < 2,5 kw/m 3 /s - øvrige bygninger < 2,0 kw/m 3 /s 2. Mulighet for natt- og helgesenking av innetemperatur 3. Tiltak som eliminerer bygningens behov for lokal kjøling. (2) For boligbygning kan energitiltak i bokstav a og b fravikes, forutsatt at bygningens varmetapstall ikke øker. (3) For øvrige bygninger kan energitiltak i bokstav a fravikes, forutsatt at bygningens varmetapstall ikke øker. Samlet netto energibehov En kontrollberegning skal vise at samlet netto energibehov ikke overskrider en fastsatt energiramme. Det skal tas hensyn til alle energiposter. Beregning av samlet netto energibehov skal gjøres etter NS Samlet netto energibehov for bygningen skal ikke være større enn: Bygningskategori Rammekrav kwh/m 2 BRA* år Småhus /BRA* Boligblokk 115 Barnehager 140 Kontorbygg 150 Skolebygg 120 Universit/høyskole 160 Idrettsbygg 170 Sykehjem 215 (250) Hoteller 220 Sykehus 300 (3) Lett industri/verksteder 175 (190) Forretningsbygg 210 Kulturbygg 165 * Oppvarmet bruksareal. Tallene i parentesene gjelder for arealer der varmegjenvinning av ventilasjonsluft medfører risiko for spredning av forurensning/smitte. Minstekrav Uansett om man benytter seg av energitiltak- eller rammekravsmetoden må man oppfylle noen minstekrav som ikke kan fravikes. Minstekrav for U-verdi vises på neste side. Rør, utstyr og kanaler knyttet til bygningens varme og distribusjonssystem skal isoleres for å hindre unødig varmetap. Se mer på side 20. Kravet om isolering omfatter rør, utstyr og kanaler som avgir varme som ikke bidrar til å dekke bygningens varmebehov. Varmetap fra rør, utstyr og kanaler kan også medføre overtemperatur og et unødig kjølebehov. Energiøkonomisk isolasjonstykkelse kan beregnes etter NS-EN Varmesystemer i bygninger - Utforming av vannbaserte varmesystemer. Se tabell side 21. Sist, men ikke minst Forskriften beskriver minimumskravene, og hva du må følge, for å kunne sette opp et lovlig bygg. På denne måten sikres god energieffektivitet i alle nye og ombygde bygninger. Allikevel vil vi sitere Sintef Byggforsk på følgende: Det er imidlertid ingenting i veien for å bygge enda bedre enn forskriftskravene, og i mange tilfeller vil dette være økonomisk lønnsomt. 3 For flere konstruksjoner og løsninger se glava.no

4 Hvordan løser du TEK10 i praksis 4 Lufttetting er et resultat av god prosjektering, riktig materialvalg, gjennomtenkte detaljer og ikke minst riktig utførelse. Vindsperre Vindsperre på rull (i forhold til plater) reduserer antall skjøter (pga store formater) og dermed potensielle lekkasjepunkter. Alle skjøter og ender må ha anlegg mot fast underlag og klemmes med lekter. Enkelte regn- og vindutsatte steder er det vanlig å bruke dobbel vindsperre (plater + rull utenpå). Husk samtidig at ett godt utført vindsperresjikt er bedre enn to dårlig utførte sjikt. Dampsperre Dampsperre er utsatt for gjennomhulling, bruk inntrukket dampsperre (løsningen er beskrevet på side 12). Klemming mot fast underlag med lekter eller plater (ikke panelbord). Fugemasse i klemskjøten gir ekstra lufttetting. U-verdier, energikrav Energitiltak Bygninger generelt Helårsboliger Minstekrav Generelt m/laftet yttervegg Tak 0,13 W/m 2 K 0,18 W/m 2 K 0,13 W/m 2 K Vegger Gulv på grunn og mot det fri 0,18 W/m 2 K 0,22 W/m 2 K > 8 laft 0,15 W/m 2 K 0,18 W/m 2 K 0,15 W/m 2 K Kuldebroverdi normalisert Småhus 0,03 W/m 2 K Andre 0,06 W/m 2 K - - Lufttetthet Luftvekslinger pr. time Småhus 2,5 Andre 1,5 3,0 - Vinduer/dører/glass 1,2 W/m 2 K 1,6 W/m 2 K 1,4 W/m 2 K

5 Gjennomføringer Antall gjennomføringer bør reduseres til et minimum. Legg ventilasjonsanlegget innenfor tette- og isolasjonssjiktet (også av energimessige årsaker). Innfelt belysning må unngås i yttertak (se for øvrig s. 6) Vindussmyg og piper av lettklinkerblokker må være pusset/slemmet (alle sider i full høyde). Kuldebroer Kuldebroene har fått større fokus i de nye energikravene. Samlet varmetap gjennom kuldebroer må beregnes ved å finne lengden av hver enkelt kuldebro, og gange med tilhørende kuldebroverdi (som man etter hvert vil finne i oppslagsverk). Deretter legges alle varmetapene fra kuldebroene sammen, og deles på oppvarmet bruksareal (BRA). Dette tallet kalles normalisert kuldebroverdi, og betegnes med y. Den nye forskriften setter som et krav at den normaliserte kuldebroverdi ikke skal overskride 0,03 W/m 2 K for småhus og 0,06 W/m 2 K for øvrige bygg. Kuldebroer på grunn av inhomogene bygninsdeler, f.eks stendere i vegger, skal inngå i bygningsdelens U-verdi. 5 i henhold til TEK glava.no 2010 For konstruksjoner som ikke blir Fritidsboliger omhandlet < 50 m 2 Laftet yttervegg minstekrav m 2 > 150 m2 < 150 m 2 > 150 m 2 0,18 W/m 2 K 0,13 W/m 2 K 0,18 W/m 2 K 0,13 W/m 2 K Ingen energikrav 0,22 W/m 2 K 0,18 W/m 2 K > 6 laft > 8 laft 0,18 W/m 2 K 0,15 W/m 2 K 0,18 W/m 2 K 0,15 W/m 2 K ,03 W/m 2 K 3,0 2, ,6 W/m 2 K 1,2 W/m 2 K 1,6 W/m 2 K 1,4 W/m 2 K For flere konstruksjoner og løsninger se glava.no

6 Tak Skråtak Den tradisjonelle måten å bygge takkonstruksjoner på, var med separat luftesjikt og med det vi kan kalle utstikkende sperrer. I de siste årene har såkalt forenklede undertak kommet for fullt. Dette er en kombinert undertak og vindsperre. Produktet er dampåpent og kan derfor legges rett ovenpå isolasjonsjiktet. Så kommer lekter og bordtak, eller lekter, sløyfer og takstein. 6 På grunn av det økte tetthetskravet, vil det være en fordel å unngå utstikkende sperrer, i og med at tettingen rundt disse er vanskelig og tidkrevende. Derfor kan skråtak med løst takutstikk være et godt alternativ. fig. 1. Skråtak Isolasjonstykkelse Sperrehøyde U-verdi [W/m 2 K] 36 mm sperre 48mm sperre ,156 0,163 0,169 0,173 0,162 0,168 0,175 0, ,132 0,1 0,143 0,146 0,137 0,143 0,148 0, ,114 0,119 0,124 0,126 0,118 0,123 0,128 0, ,100 0,104 0,109 0,111 0,104 0,108 0,113 0, ,089 0,093 0,098 0,099 0,093 0,097 0,101 0, ,081 0,084 0,088 0,090 0,084 0,087 0,091 0,093

7 Her avsluttes sperrene med utsiden av veggen, og det forenklede undertaket blir ført ned med klemming mot vindsperren på veggen. Så monteres det løse takutstikket utenpå en tett vindtetting. Alternativt kles hele utstikket/gesimsen inn med en kontinuerlig vindsperre som går fra takflaten og med overlapp til vindsperren i veggen. Dette vil bli på lignende måte som det som er vist i fig. 3. I takkonstruksjoner med hanebjelke og knevegg, kan det med fordel legges mer isolasjon akkurat her, fordi en økning av isolasjonstykkelsen ikke stjeler noe plass eller krever noe ekstra trevirke. U-verdien regnes ut som et gjennomsnitt(arealvektet) for de ulike delene. fig. 2. Skråtak med I-bjelker 7 Isolasjonstykkelse I-bjelke høyde U-verdi [W/m 2 K] ,153 0,160 0,167 0, ,129 0,1 0,141 0, ,111 0,116 0,121 0, ,098 0,102 0,107 0, ,087 0,091 0,095 0, ,079 0,083 0,086 0,088 For flere konstruksjoner og løsninger se glava.no

8 Kaldt loftsrom Det tradisjonelle kalde loftsrommet har hatt lufting via raft og møne. Dette er en løsning som er vanskelig å få tett. Uluftede loftsrom gir bedre lufttetting, og reduserer også faren for brannsmitte til loftsrommet (spesielt viktig i forhold til rekkehus med kalde loft). Elføringer og bokser som holder seg innenfor dampsperresjiktet kan lettere aksepteres. Utfordringen i forhold til takkonstruksjonen er å få overgangen mellom tak og vegg (kalt raftet og gesimsen) mest mulig lufttett. 8 Dampsperren kan med fordel flyttes noe inn i isolasjonssjiktet. Husk bare på at det må være 3 ganger så mye isolasjon på utsiden av dampsperren i forhold til innsiden. OBS! Gjelder ikke bad. Allikevel anbefaler vi at man unngår innfelt belysning i himlinger (bl.a. fordi den krever avstand til brennbart materiale). Dette gjelder også for kalde loft, selv om man her kan gjøre korrigerende tiltak i forhold til isolasjonstykkelsen. Uluftet loftsløsninger er forholdsvis nytt, men har vist seg som en god løsning. All lufting av taket skjer i taket. Selve loftsrommet er uluftet og uten åpninger til det fri. Løsningen forutsetter at det brukes kombinert undertak og vindsperre. Kaldt, ikke luftet loftsrom kan brukes på de aller fleste typer boliger, men loftet kan ikke brukes til lagring. fig. 3. Tak med kaldt uluftet loft Isolasjonstykkelse U-verdi [W/m 2 K] 48 x 98 mm undergurt 48 x 148 mm undergurt 250 0,139 0,146 0,154 0,157 0,144 0,151 0,159 0, ,115 0,121 0,128 0,131 0,119 0,125 0,131 0, ,099 0,104 0,110 0,112 0,101 0,107 0,112 0, ,086 0,091 0,096 0,098 0,088 0,093 0,098 0, ,077 0,081 0,085 0,087 0,078 0,083 0,087 0, ,069 0,073 0,077 0,079 0,070 0,074 0,078 0,080

9 Yttervegg Ny beregningsforutsetninger for U-verdier Mengden trevirke har en viktig betydning for isolering av ytterveggen. Frem til 2012 har U-verdien for yttervegger tatt høyde for en trevirkemengde som kun utgjør stendere satt opp i c/c 60 cm, i tillegg til en toppsvill og en bunnsvill. Dette gjelder våre tidligere, og andre produsenters U-verditabeller, samt at det er dette som var beskrevet i gjeldene anvisning fra SINTEF Byggforsk. Den nevnte anvisningen ( ) er nå oppdatert, utvidet og publisert. Den reelle treandelen pr. kvm vegg blir nå lagt til grunn for beregningene. Verdien er beregnet etter NS-EN ISO 10211, som er en tredimensjonal beregning, erfaringsmessig vil dette bedre U-verdien på tusendelsnivå. 9 For flere konstruksjoner og løsninger se glava.no

10 Yttervegg med gjennomgående stendere Til yttervegg benyttes stenderdimensjoner som gir plass til nødvendig isolasjonstykkelse. Utvendig monteres et vindsperresjikt i form av rullprodukt, gips, porøs trefiberplate el. Den skal hindre at vind blåser inn i veggen og dermed reduserer effekten av varmeisolasjonen. Den skal også hindre at slagregn og annen fuktighet, som trenger igjennom ytterkledningen, skal trenge videre inn i konstruksjonen. Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger. Benyttes det ikke platematerialer til innvendig kledning eller vindsperre, må det benyttes separat avstivning i form av innfelte bord, stag e.l., i stenderverket. Husk å avstive/forankre bygget også under byggeperioden. 10 Dampsperren plasseres på varm side av isolasjonen. Dampsperrens viktigste oppgave er å sikre innvendig lufttetting, samt å hindre at fuktighet fra inneluften skal diffundere ut gjennom konstruksjonen med påfølgende kondensering. Dampsperre med klemte skjøter legges sammenhengende på veggen og overlapper dampsperren i tak. Oppvarming av bygget kan først begynne etter at dampsperre er montert. Isolasjonsplatene bør fylle hulrommet fullstendig for å unngå konveksjon. Isolasjonseffekten er proporsjonal med isolasjonens tykkelse. fig. 4. Yttervegg med gjennomgående stendere

11 Enebolig, romhøyde 2,4 med VEMPRO vindsperre Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre. Veggfelt med 13 og 17 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender). U-verdi [W/m 2 K] Isolasjonstykkelse Stendertykkelse 36 mm stender 48mm stender ,200 0,207 0,215 0,219 0,213 0,220 0,227 0, ,179 0,186 0,193 0,197 0,192 0,199 0,205 0, ,164 0,170 0,176 0,180 0,175 0,181 0,187 0, ,1 0,143 0,148 0,152 0,148 0,153 0,158 0, ,119 0,124 0,129 0,131 0,128 0,133 0,137 0,139 Vegg med høyde 2,4 m uten vinduer og dører med VEMPRO vindsperre Viser en U-verdi med kun stendere c/c 60 cm, samt en topp- og bunnsvill. Veggfelt med 9 og 12 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender). U-verdi [W/m 2 K] Isolasjonstykkelse Stendertykkelse 36 mm stender 48mm stender ,186 0,194 0,202 0,207 0,196 0,203 0,211 0, ,168 0,175 0,182 0,186 0,176 0,183 0,190 0, ,153 0,159 0,166 0,170 0,161 0,167 0,173 0, ,129 0,134 0,140 0,143 0,1 0,141 0,146 0, ,111 0,116 0,121 0,123 0,117 0,122 0,126 0,129 For flere konstruksjoner og løsninger se glava.no

12 Yttervegg med innvendig påforing 12 Når nødvendig isolasjonstykkelse er større enn nødvendig bæremessig stendertykkelse, vil krysslagte påforinger redusere varmegjennomgangen, men også muliggjøre inntrukket dampsperre. Inntrukket dampsperre vil si at denne plasseres mellom stenderverket og en innvendig påforing. Husk å ha minst 3 ganger så mye isolasjon på utsiden av dampsperren i forhold til innsiden. Med en inntrukket dampsperre vil elføringer legges innenfor dampsperren, uten å ødelegge den. Dette er en stor fordel i forhold til å tilfredsstille det skjerpede kravet til bygningers tetthet. Denne løsningen er ikke egnet for bad. Når man bruker store veggtykkelser kan en velge om vinduene skal plasseres langt ute, helt inne eller et sted midt i mellom. Plassering langt ute gir enklere fuktsikring, mens plassering lenger inne gir en bedre varmeteknisk løsning. Veggen inneholder en viss andel vinduer. Merk at vindusandel beregnes i forhold til oppvarmet bruksareal (BRA). fig. 5. Yttervegg med innvendig påforing

13 Enebolig, romhøyde 2,4 med VEMPRO vindsperre Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre. Veggfelt med 13 og 17 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender). U-verdi [W/m 2 K] Isolasjonstykkelse Stendertykkelse 36 mm stender 48mm stender ,200 0,208 0,216 0,220 0,211 0,217 0,226 0, ,163 0,170 0,176 0,179 0,172 0,178 0,185 0, ,149 0,155 0,161 0,164 0,158 0,164 0,170 0, ,1 0,144 0,149 0,152 0,147 0,152 0,157 0, ,120 0,124 0,129 0,131 0,127 0,132 0,136 0,1 Vegg med høyde 2,4 m uten vinduer og dører med VEMPRO vindsperre Viser en U-verdi med kun stendere c/c 60 cm, samt en topp- og bunnsvill. Veggfelt med 9 og 12 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender). U-verdi [W/m 2 K] Isolasjonstykkelse Stendertykkelse 36 mm stender 48mm stender ,185 0,194 0,202 0,206 0,192 0,200 0,208 0, ,151 0,158 0,165 0,168 0,157 0,164 0,170 0, ,1 0,144 0,151 0,154 0,144 0,150 0,156 0, ,128 0,134 0,140 0,142 0,133 0,139 0,145 0, ,111 0,116 0,121 0,123 0,116 0,120 0,125 0,128 For flere konstruksjoner og løsninger se glava.no

14 Yttervegg med dobbelt bindingsverk 14 Veggen utføres med dobbelt stenderverk med hulrom. Bruk stenderdimensjon og hulromstykkelse som gir plass til nødvendig isolasjonsmengde. Bæringen kan legges på ytre- eller indre stenderverk. Fordelen med denne løsningen er blant annet at du får et homogent isolasjonssjikt, og lavere treandel, som er positivt for U-verdien. Utvendig monteres et vindsperresjikt i form av rullprodukt, gips, porøs trefiberplate el. Den skal hindre at vind blåser inn i veggen og dermed reduserer effekten av varmeisolasjonen. Den skal også hindre at slagregn og annen fuktighet, som trenger igjennom ytterkledningen, skal trenge videre inn i konstruksjonen. Isolasjonsplatene skal fylle hulrommet fullstendig for å unngå konveksjon. Isolasjonseffekten er proporsjonal med isolasjonens tykkelse. Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger. Benyttes det ikke platematerialer til innvendig kledning eller vindsperre, må det benyttes separat avstivning i form av innfelte bord, stag e.l., i stenderverket. Husk å avstive/forankre bygget også under byggeperioden. Dampsperren plasseres på varm side av isolasjonen. Dampsperrens viktigste oppgave er å sikre innvendig lufttetting, samt å hindre at fuktighet fra inneluften skal diffundere ut gjennom konstruksjonen med påfølgende kondensering. Dampsperre med klemte skjøter legges sammenhengende på veggen og overlapper dampsperren i tak. I enkelte tilfeller kan det være fordelaktig å flytte dampsperresjiktet, slik at inntil en 1/4-del av isolasjonen ligger på den varme siden av dampsperren. Dette for å redusere faren for at blant annet elektriker skal ødelegge/perforere dampsperren. OBS! Gjelder ikke bad. Oppvarming av bygget kan først begynne etter at dampsperre er montert. fig. 6. Yttervegg med dobbelt bindingsverk

15 Veggfelt med 13 og 17 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) med VEMPRO vindsperre Enebolig, romhøyde 2,4 m. Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre. U-verdi [W/m 2 K] Isolasjonstykkelse Stendertykkelse 36 mm stender 48mm stender ,151 0,158 0,165 0,169 0,157 0,165 0,172 0, ,122 0,128 0,134 0,137 0,126 0,133 0,1 0, ,129 0,1 0,141 0,144 0,1 0,141 0,147 0, ,107 0,112 0,118 0,120 0,111 0,116 0,122 0, ,112 0,117 0,122 0,125 0,118 0,123 0,128 0,131 Veggfelt med 9 og 12 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) med VEMPRO vindsperre Vegg med høyde 2,4 m uten vinduer og dører. Viser en U-verdi med kun stendere c/c 60 cm, samt en topp- og bunnsvill. U-verdi [W/m 2 K] Isolasjonstykkelse Stendertykkelse 36 mm stender 48mm stender ,144 0,151 0,158 0,162 0,149 0,156 0,163 0, ,118 0,124 0,130 0,133 0,121 0,127 0,133 0, ,123 0,129 0,1 0,1 0,127 0,133 0,139 0, ,103 0,108 0,114 0,116 0,106 0,111 0,116 0, ,107 0,112 0,117 0,119 0,111 0,116 0,121 0,123 For flere konstruksjoner og løsninger se glava.no

16 16 Kjelleryttervegg For vegger mot terreng anbefaler Temaveileder: Energi (utgitt av Statens bygninstekniske etat) at min. 10 cm av isolasjonen legges utvendig, for å holde kjellerytterveggen varmere og dermed redusere faren for fuktproblemer. fig.7. Kjelleryttervegg med betong Dampsperre benyttes kun i vegger med liten oppfyllingshøyde (inntil halve vegghøyden). Innvendig dampsperre hindrer uttørking av byggfukt og frarådes ved stor oppfyllingshøyde. Utvendig kan det benyttes Perimate DI-A-N eller Styrofoam 250 SL-A-N med drenerende masser. Der det tilbakefylles med drenerende masser, benyttes en fiberduk som skiller de drenerende og de opprinnelige massene. Isolasjonstykkelse Utv. + innv. Utvendig isolasjonsklasse [mw/mk] U-verdi [W/m 2 K] ved oppfyllingshøyde: 0 m 1 m 2 m ,58 0,47 0, , 0,29 0, ,30 0,25 0, ,39 0,32 0, ,41 0,33 0, ,27 0,22 0, ,28 0,24 0, ,24 0,21 0,21 0,18 0,17 0, ,25 0,22 0,21 0,18 0,17 0,14 0,32 0,24 0, ,34 0,27 0, ,24 0,20 0, ,25 0,20 0,15 0,21 0,17 0, ,22 0,17 0, ,19 0,15 0, ,19 0,15 0,12 Tabellen viser to ulike isolasjonsklasser for utvendig isolasjon. For innvendig isolasjon er l = 0,037 W/mK. U-verdien gjelder for grunnforhold av løsmasser. Ved fjell/berg vil vi få et tillegg i U-verdien på opptil 0,1 W/m 2 K

17 Gulv og ringmur Gulvet, her vist med støpt betongplate i flukt med overkant ringmur, er en god og praktisk utførelse. En lett gulvkonstruksjon av plater kan være et alternativ. Glava ringmurselement er en prefabrikert fullisolert ringmur, med en pålimt sementbasert plate som utgjør den ferdige overflaten. Elementet fungerer dermed som ferdig forskaling for istøping av betong. Mellom ringmur og bunnsvill brukes svillemembran for å utlikne ujevnheter og sikre tetthet. Legg kontinuerlig dampsperre i gulv som aller helst skjøtes med dampsperren i veggen. Nødvendig tykkelse på gulvisolasjonen vil være avhengig av størrelse og form på bygget, grunnforhold og eventuell tilbakefyllingshøyde, og ikke minst varmeledningsevnen på gulvisolasjonen. Erfaringsmessig vil tykkelsen på isolasjonen variere mellom 20 til 25 cm. For uoppvarmede arealer, som senere kan gjøres om til en oppvarmet del av bygningen (uoppvarmet kjeller, uinnredet loft o.l.), bør konstruksjonene isoleres iht. minstekravene (beskrevet på side 4). 17 fig. 8. Tidligere ble kuldebroen i forbindelse med ringmursløsningen sett i sammenheng med gulvisolasjonen, slik at tykkelsen på gulvisolasjonen ble økt for å kompensere for kuldebroen i ringmuren. Etter det nye regelverket skal kuldebroen i forbindelse med ringmuren inngå i den normaliserte kuldebroverdien (maks 0,03 W/m 2 K for småhus og 0,06 W/m 2 K for andre bygg), og ikke lenger justeres inn i tykkelsen på gulvisolasjonen. fig. 9. Plate på mark For flere konstruksjoner og løsninger se glava.no

18 Gir mer isolasjon økt fare for fuktskader? Dette temaet har vært diskutert og under gjengir vi hva SINTEF Byggforsk beskriver i sin Byggforskserie. Økt isolasjonstykkelse i vegger og tak vil kunne medføre en viss økning i fuktnivå i ytre del av konstruksjonene. Dette skyldes hovedsakelig at: Tykkere vegger/tak gir mer treverk og mer byggfukt som skal tørke ut. Kravet til lufttetthet for småhus vil kunne redusere risikoen for luftlekkasjer fra inne- til uteluft. Krav til varmegjenvinning fra ventilasjonsluften vil gi sikrere ventilasjon. Begge disse faktorene vil kunne redusere risikoen for fuktskader og muggvekst, og motvirke eventuelle negative effekter på grunn av økt isolasjonstykkelse. 18 Ytre del av vegg/tak blir kaldere og relativ fuktighet (RF) øker dermed noe. For luftede bindingsverksvegger/tak har dette liten betydning. Det kan imidlertid generelt sies at den økte risikoen for muggvekst er relativt liten, og at den kan håndteres med enkle tiltak i prosjekterings- og byggefasen.

19 Energiforsyning Formuleringen i veiledningen til forskriften: Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. Bygning over 500 kvm oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. Bygning inntil 500 kvm oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 40 % av netto energibehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. Typiske løsninger for å tilfredsstille kravet kan være nær- og fjernvarme, varmepumpe o.l. Men uansett hvilken energiforsyning som velges, er det utrolig viktig å ha en godt isolert bygningskropp, enten varmen kommer fra solfanger, varmepumpe eller naturgass. Vi har ikke noe i mot tekniske installasjoner, men mange av disse krever vedlikehold og har begrenset levetid. Sats på isolasjon av mineralull som vil være der og fungere i hele byggets levetid. 19 Foto: Jadarhus For flere konstruksjoner og løsninger se glava.no

20 Ekspert på norske forhold siden 19 GLAVA AS Nybråtveien 2 Postboks F 1801 Askim Tlf.: Faks:

TEK 10 Anbefalte løsninger til Teknisk forskrift. Revidert Mars 2011 Erstatter versjon 2010

TEK 10 Anbefalte løsninger til Teknisk forskrift. Revidert Mars 2011 Erstatter versjon 2010 TEK 10 Anbefalte løsninger til Teknisk forskrift Revidert Mars 2011 Erstatter versjon 2010 Energikrav Generelt Den 1. juli 2010 ble Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) endret. Endringene

Detaljer

KONSTRUKSJONER BRANN LYD VARME OKTOBER 2013 BYGG

KONSTRUKSJONER BRANN LYD VARME OKTOBER 2013 BYGG KONSTRUKSJONER BRANN LYD VARME OKTOBER 2013 BYGG PÅ INNSIDEN AV NORGE Barskt, værhardt og skiftende. Fra by til ytterste utpost. Vi kjenner Norge fra innsiden, og vi er alltid nær kundene våre. Våre produkter

Detaljer

KONSTRUKSJONER BRANN LYD VARME

KONSTRUKSJONER BRANN LYD VARME KONSTRUKSJONER BRANN LYD VARME Rev. OKTOBER 2014 Erstatter okt. 2013 BYGG PÅ INNSIDEN AV NORGE Barskt, værhardt og skiftende. Fra by til ytterste utpost. Vi kjenner Norge fra innsiden, og vi er alltid

Detaljer

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer Nye energikrav nye løsninger Norsk bygningsfysikkdag 2007 28.11.2007 Thon Hotel Opera, Oslo Nye anbefalinger fra Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Innhold Nye energikrav Byggforskserien Beregningsmodul

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12.11.2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Høringskommentar til foreslåtte nye energikrav 2015 fra Mesterhus Norge v/ teknisk sjef Elisabeth Bjaanes Kapittel 14 Energi

Detaljer

5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet

5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 19.12.2015 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Nedenfor følger sjekklister for tilsyn med oppfyllelse av krav

Detaljer

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng Energiriktige bygninger - i dag og i morgen Krav i lov og forskrift Gustav Pillg ram Larsen Byggesak Rådgivning Undervisning Advokat Erling Erstad 1 Energiriktige bygninger Miljø og klima endrer fokus

Detaljer

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer Teknisk vinteruke 2007: NYE ENERGIKRAV TIL BYGNINGER Byggdetaljer som oppfyller energikravene - Britt Galaasen Brevik, programleder Byggforskserien - Ole Mangor-Jensen Leder Kunnskapssystemer

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16 NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning

Detaljer

Nye energikrav til bygninger

Nye energikrav til bygninger Nye energikrav til bygninger Industriell trehusproduksjon Scandic hotell Hamar 13. november 2007 - Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Basert på: Statens bygningstekniske etat Husbanken Veilederkurs: Oslo,

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

Utfordringer knyttet til nye energikrav. Tema

Utfordringer knyttet til nye energikrav. Tema Utfordringer knyttet til nye energikrav Dr.ing. Lars Myhre Fagansvarlig Mesterhus Norge Tema Fuktsikre takkonstruksjoner Yttervegger Ringmur med trinnfri atkomst (universell utforming) Yttervegger mot

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

TEK Energikrav og tilsyn. Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat

TEK Energikrav og tilsyn. Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat TEK Energikrav og tilsyn Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat DISPOSISJON Om BE Bakgrunn for energiregler Energikrav - Energieffektivitet - Energiforsyning - Minstekrav - Fremtidige

Detaljer

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening Energi nye løsninger Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Boligprodusentenes Forening Mål: å arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser å representere 2/3 av boligproduksjonen i Norge

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK2010

Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK2010 TEKNA/NITO-kurs tirsdag 11. mai kl. 10.05 10.50 Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK Thor Endre Lexow, Statens Bygningstekniske etat ENERGIBRUK store utslipp mange miljøpåvirkninger utarming av essensielle

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Brukerundersøkelse 2007: Tabell 4.1: Hvor lett/vanskelig finner næringen det å dokumentere oppfyllelse av ulike krav i teknisk

Detaljer

14-2. Krav til energieffektivitet

14-2. Krav til energieffektivitet 14-2. Krav til energieffektivitet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 14-2. Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene

Detaljer

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!

Detaljer

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk - Fortrolig Rapport Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre Forfatter Sivert Uvsløkk SINTEF Byggforsk Byggematerialer og konstruksjoner 2015-01-07 SINTEF Byggforsk

Detaljer

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Siv.ing Arve Bjørnli MAJ 203 SIDE Grunnlag fra forskrifter: TEK 0 og kravene til bygninger: Kapittel 4. Energi I. Innledende bestemmelser om energi

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign

Detaljer

Forhåndskonferansen med Energi som tema

Forhåndskonferansen med Energi som tema Forhåndskonferansen med Energi som tema 1 Hvem skal spørre om hva? Hva skal kommunen informere om? Hva skal kommunen spørre om? Kommunen skal føre referatet, og det skal være ferdig i møtet? NYTT? Hva

Detaljer

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING 19.11.14 Energitiltak Kontroll og dokumentasjon av bygningers

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

MONTERINGSANVISNING HUNTON VINDTETT

MONTERINGSANVISNING HUNTON VINDTETT MONTERINGSANVISNING HUNTON VINDTETT TG 2002 HUNTON VINDTETT Oppbevaring/lagring Hunton Vindtettplatene skal lagres tørt og være tørre ved montering. Før montering bør platene eventuelt kondisjoneres slik

Detaljer

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen 5. Oktober 2007 Leif Amdahl Generalsekretær Norsk VVS Energi- og Miljøteknisk Forening

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier

Detaljer

MONTERINGSANVISNING ASFALT VINDTETT

MONTERINGSANVISNING ASFALT VINDTETT MONTERINGSANVISNING Asfalt vindtett Oppbevaring/lagring Vindtett-platene skal lagres tørt og være tørre ved montering. Før montering bør platene eventuelt kondisjoneres slik at fuktigheten omtrent tilsvarer

Detaljer

Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar 13.04.11

Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar 13.04.11 Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar 13.04.11 Hans Olav Vestlie Fagsjef Bygg Agenda Seminar Energilekkasjer misbruk av energi! Byggtermografering Trykktesting Termografering

Detaljer

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca Revisjon av energikrav i TEK 2007 (hovedsakelig 8-2 Energibruk) Konsekvenser for maxit Leca Håndverksmur AS - medlemsmøte 23-25. mars 2007, Bergen v /John Christian Forester, Murhusavd. maxit as 1 Tidsplan:

Detaljer

01.03.2013. 4. UV-stråling. Energibruk. UV-stråling

01.03.2013. 4. UV-stråling. Energibruk. UV-stråling 4. UV-stråling Energibruk UV-stråling 1 Energibruk UV-stråling og transmisjon 2 5. TEK og U-verdier Generelt om energitiltaksmetoden Er ei sjekkliste som ved å følges gir et energieffektivt bygg. Kommentar:

Detaljer

Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak. Mai 2013

Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak. Mai 2013 Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak Mai 2013 Nye energikrav til bygninger Gjeldende fra 1. jan 2007, overgangsperiode til 1. aug 2009 (TEK 07). Formål: 25 % lavere

Detaljer

- Endret bygningsfysikk hva er mulig?

- Endret bygningsfysikk hva er mulig? 1 www.sintefbok.no 2 NBEF-kurs, 1-2. november 2011 Oppgradering av bygninger-utfordringer og muligheter Etterisolering - Endret bygningsfysikk hva er mulig? Stig Geving, prof. NTNU Institutt for bygg,

Detaljer

Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus. Krav til lufttetthet - småhus

Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus. Krav til lufttetthet - småhus Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus Peter Blom SINTEF Byggforsk Nasjonalt fuktseminar 21.4.2010 SINTEF Byggforsk 1 Krav til lufttetthet - småhus Lekkasjetall oms./h Byggeforskrift

Detaljer

YT-01 - YT-04 Isolerte tak

YT-01 - YT-04 Isolerte tak YT-01 - YT-04 Isolerte tak YT-01 Sperretak m/ vindsperre og luftet sjikt Innvendig etterisolering Ingen omfattende utvendige tiltak Generelt Gjelder for takkonstruksjoner der undertak og vindsperre er

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Energieffektivitet og energiforsyning STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav - energitiltak og energirammer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse

Detaljer

SIMIEN Evaluering TEK 10

SIMIEN Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen?

Er lufttette hus farlige for helsen? Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

Kuldebroer i høyisolerte konstruksjoner

Kuldebroer i høyisolerte konstruksjoner Norsk bygningsfysikkdag Kuldebroer i høyisolerte konstruksjoner Noen betraktninger fra "the new kid on the block" Konsepter og beregningseksempler Halvard Høilund Kaupang, forskningsleder SINTEF Byggforsk

Detaljer

TEK-2007. Byggforskserien. Småhus som tilfredsstiller energikravene. Oversikt over konsekvenser. Byggdetaljer. Revidert juni 2007

TEK-2007. Byggforskserien. Småhus som tilfredsstiller energikravene. Oversikt over konsekvenser. Byggdetaljer. Revidert juni 2007 Byggforskserien Småhus som tilfredsstiller energikravene i Byggdetaljer Utgitt i samarbeid med Statens bygningstekniske etat (BE) Revidert juni 007 Oversikt over konsekvenser Nye forskriftskrav målsetting

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

Nye krav Fuktsikre løsninger

Nye krav Fuktsikre løsninger Dagens og fremtidens bygninger Sesjon 1: Klima, Energi og Miljø Nye krav Fuktsikre løsninger Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Kursdagene NTNU, Trondheim 8. januar 2010 Sintef 1 Energibruk

Detaljer

Det ble avdekket forhold i strid med tillatelser, gjeldende forskrifter plan- og bygningsloven.

Det ble <ikke> avdekket forhold i strid med tillatelser, gjeldende forskrifter <og / eller> plan- og bygningsloven. Tilsyn med prosjektering for oppfyllelse av energikrav Rapport etter tilsyn med . Foretaket har ansvarsrett

Detaljer

Ny teknisk forskrift 2010 nye byggesaksregler

Ny teknisk forskrift 2010 nye byggesaksregler Ny teknisk forskrift 2010 nye byggesaksregler Avdelingsdirektør Lisbet Landfald STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggkonferansen 2. november 2010 Lov om offentlige anskaffelser 6: "Statlige, kommunale, fylkeskommunale

Detaljer

(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk

(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk Fagkonferansen: SvømmehallKompetanse 2012 Prosjektering av nye svømmeanlegg (3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Firs Hotel Ambassadeur, Drammen, 6. mars

Detaljer

Hvilke krav til gode løsninger?

Hvilke krav til gode løsninger? Hvilke krav til gode løsninger? Strenge krav mange muligheter Handler derfor om å å prioritere ulike funksjonskrav i bygget. Energi, Sol, Støy, Brann og levetid? Optimale løsninger oppnås med helhetlig

Detaljer

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav i lov, forskrift og standard FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav Nye energikrav i teknisk forskrift Skjerpede krav til netto energibehov i bygg

Detaljer

Anbefalinger fra Statens bygningstekniske etat 9.11.2006 NYE ENERGIKRAV 1) Kort oppsummering

Anbefalinger fra Statens bygningstekniske etat 9.11.2006 NYE ENERGIKRAV 1) Kort oppsummering Anbefalinger fra Statens bygningstekniske etat 9.11.2006 NYE ENERGIKRAV 1) Kort oppsummering Bakgrunn Bygningsrelatert energibruk utgjør ca 40 % av landets energibruk. I Soria Moria - erklæringen har regjeringen

Detaljer

Nye krav til energibruk i bygninger Konsekvenser for tekniske løsninger Nye Byggdetaljblader. siv.ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF/Byggforsk

Nye krav til energibruk i bygninger Konsekvenser for tekniske løsninger Nye Byggdetaljblader. siv.ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF/Byggforsk Nye krav til energibruk i bygninger Konsekvenser for tekniske løsninger Nye Byggdetaljblader siv.ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF/Byggforsk Prosjektering av trekonstruksjoner Norske Takstolprodusenters Forening

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Hva kommer rundt neste sving?

Hva kommer rundt neste sving? Fagmøte torsdag 29.04.10 Hva kommer rundt neste sving? Petter L. Nøstdal Markeds- og FoU-ansvarlig Veidekke Entreprenør AS Distrikt Oslo Regjeringens/Stortingets mål TEK 10 gjelder fra 01.07.10 Energi

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav Gunnar Grini STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv

Detaljer

NYE ENERGIKRAV TIL BYGNINGER

NYE ENERGIKRAV TIL BYGNINGER NYE ENERGIKRAV TIL BYGNINGER NAL Akademi, Stavanger 05.10.2007 Byggdetaljer som oppfyller energikravene - Britt Galaasen Brevik, programleder Byggforskserien - Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Innhold

Detaljer

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1 Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være

Detaljer

Høringsuttalelse: Nye energikrav til bygg 15/1311

Høringsuttalelse: Nye energikrav til bygg 15/1311 Direktoratet for Byggekvalitet post@dibk.no Postboks 8742 Youngstorget 0028 OSLO DATO 18.05.2015 REFERANSE DL201500795 DERES DATO 18.05.2015 DERES REFERANSE 15/1311 SAKSBEHANDLER Alexandra Klimek VEDLEGG

Detaljer

Nye energikrav praktisk utførelse 10 anbefalinger for god vindtetting og fuktsikring

Nye energikrav praktisk utførelse 10 anbefalinger for god vindtetting og fuktsikring Nye energikrav praktisk utførelse 10 anbefalinger for god vindtetting og fuktsikring Innledning nye energikrav i Teknisk forskrift (TEK) Fra 1. februar 2007 fikk vi skjerpede energikrav i TEK. Det ble

Detaljer

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat

Detaljer

Nye energikrav til bygninger Hvordan gjør vi det i småhus?

Nye energikrav til bygninger Hvordan gjør vi det i småhus? Nye energikrav til bygninger Hvordan gjør vi det i småhus? - varmeisolering - vinduer - lufttetting - fukt - detaljløsninger Siv.ing Sivert Uvsløkk, Bygningsmaterialer og konstruksjoner, Trondheim Foredrag

Detaljer

Trebjelkelag mot kaldt loft

Trebjelkelag mot kaldt loft - TB-02 Trebjelkelag mot kaldt loft Trebjelkelag mot kaldt loft u/ isolering og dampsperre Etterisolering på overside Generelt Dette arbeidet utføres på loft, og forutsetter god atkomst for personer og

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no.

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no. SBF BY A07012 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006 Marit Thyholt www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mai 2007 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk Kapittel 14. Energi

Veiledning om tekniske krav til byggverk Kapittel 14. Energi Kapittel 14. Energi Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 25.08.2015 Kapittel 14. Energi Innledning Bygningsmassen står for om lag 40 % av innenlands energibruk i Norge. Byggenæringen er derfor

Detaljer

Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt

Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt 1 Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt Stig Geving, professor Institutt for bygg, anlegg og transport Klimax frokostmøte, 15.feb 2011 Dokkhuset, Trondheim 2

Detaljer

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Grindbakken skole DOKUMENTKODE 511990 RIBfy NOT 0001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER OPPDRAGSLEDER KONTAKTPERSON SAKSBEH Trond Schult Ulriksen KOPI ANSVARLIG ENHET 1065 Oslo Energibruk

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk. Kapittel 14. Energi

Veiledning om tekniske krav til byggverk. Kapittel 14. Energi Kapittel 14. Energi Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 22.03.2012 Kapittel 14. Energi Innledning Bygningsmassen står for om lag 40 % av innenlands energibruk i Norge. Byggenæringen er derfor

Detaljer

Status TEK17. 12-20. Vindu og andre glassfelt. Kapittel 14. Energi. 26.04.2016 Glass og Fasadeforeningen 1

Status TEK17. 12-20. Vindu og andre glassfelt. Kapittel 14. Energi. 26.04.2016 Glass og Fasadeforeningen 1 Status TEK17 12-20. Vindu og andre glassfelt Kapittel 14. Energi 26.04.2016 Glass og Fasadeforeningen 1 TEK17 På oppdrag fra KMD arbeider Direktoratet for byggkvalitet med en bred gjennomgang av byggteknisk

Detaljer

6 TEMAHEFTE BYGGTEKNIKK

6 TEMAHEFTE BYGGTEKNIKK Du bygger Vi tar oss av resten 6 TEMAHEFTE BYGGTEKNIKK September 2013 optimeraproff.no 1 Rådgivning og opplæring Optimera har som mål å være i front når det gjelder formidling av kompetanse - gjennom våre

Detaljer

Ny plan og bygningslov

Ny plan og bygningslov Ny plan og bygningslov Gustav Pillgram Larsen Assisterende direktør Statens bygningstekniske etat 1 NOU 2005:12 Formål med endringene Forenkling Raskere og enklere prosesser Kostnadsreduksjoner Brukervennlighet

Detaljer

Etterisolering av bygninger. Løsninger - Anbefalinger

Etterisolering av bygninger. Løsninger - Anbefalinger Etterisolering av bygninger Oppgradering til lavenergistandard Løsninger - Anbefalinger Trond Bøhlerengen, Byggmakker fagdag januar mars 2009 1 Byggforskserien Papir CD Internett bare må ha det. Fortløpende

Detaljer

Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter

Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter 22.09.09 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT LOVVERK: ENERGIBRUK store utslipp bidrar til klimaffekter, forsuring,overgjødsling, lokale forurensningsproblemer

Detaljer

Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner?

Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner? Dagens og fremtidens bygninger Arkitektur, Energi og Miljø Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av konstruksjoner? Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Kursdagene

Detaljer

WINDPROOF DALTEX FNS 125

WINDPROOF DALTEX FNS 125 presenterer WINDPROOF DALTEX FNS 125 dampåpen kombinert undertak / vindsperre. www.filtex.no TG 2375 LEGGEANVISNING FOR DALTEX FNS 125 VINDSPERRE PÅ VEGG OG DAMPÅPENT UNDERTAK 1. Generelt 1.1 Krav i TEK

Detaljer

Icopal Ventex Supra Diffusjonsåpent undertak for vertikal montering

Icopal Ventex Supra Diffusjonsåpent undertak for vertikal montering Leggeveiledning Icopal Diffusjonsåpent undertak for vertikal montering Blå katalog: Nr.: 1024 Mai 2016 Produktinformasjon Icopal er et diffusjonsåpent undertak for vertikal montering. Leveres i bredde

Detaljer

Bygg passivhus med gode løsninger fra Moelven

Bygg passivhus med gode løsninger fra Moelven Kerto Bygg passivhus med gode løsninger fra Moelven IQUS Draget Kristiansund v/al Kristiansund Boligbyggerlag Moelven-produkter gir et robust og enkelt byggeri for passivhus Passivhusstandarden, eller

Detaljer

Primo Underlag. Diffusjonsåpent underlagsbelegg med selvklebende omlegg. Leggeveiledning for horisontal montering

Primo Underlag. Diffusjonsåpent underlagsbelegg med selvklebende omlegg. Leggeveiledning for horisontal montering Primo Underlag Diffusjonsåpent underlagsbelegg med selvklebende omlegg Leggeveiledning for horisontal montering Blå katalog: Nr.: 1024 Mai 2015 Produktinformasjon Primo Underlag med selvklebende omlegg

Detaljer

Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre

Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre løsninger Mer isolasjon og tettere bygninger konsekvenser? Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF/Byggforsk Faggruppen for Bygg og Anlegg, FBA Ingeniørenes

Detaljer

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet)

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Skoleanleggskonferansen 2011 Fysisk læringsmiljø Espen Løken, PhD og siv.ing. energi og miljø 21.09.2011 EUs bygningsenergidirektiv

Detaljer

2011/ 2012. IQUS Draget Kristiansund Bildedokumentasjon. Ormtunga 1 Visningshuset. Johan H. Grønvik AL. Kristiansund Boligbyggelag

2011/ 2012. IQUS Draget Kristiansund Bildedokumentasjon. Ormtunga 1 Visningshuset. Johan H. Grønvik AL. Kristiansund Boligbyggelag Ormtunga 1 Visningshuset 2011/ 2012 IQUS Draget Kristiansund Bildedokumentasjon Johan H. Grønvik AL. Kristiansund Boligbyggelag 2011/ 2012 : KBBL / Fosna Bygg AS : KBBL 2 Passivhus- ringmur fra Nordic

Detaljer

RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT 07.12.2010 RANHEIMSVEIEN 149 - PASSIVHUSKONSEPT

RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT 07.12.2010 RANHEIMSVEIEN 149 - PASSIVHUSKONSEPT RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT .. Og først litt om meg selv Ferry Smits, M.Sc. Rådgivende Ingeniør Bygningsfysikk Motto: Dårlig prosjekterte løsninger blir ikke bygd bedre på byggeplassen! 2 KRAV TIL

Detaljer

Kuldebroer. Foredrag ved Norsk Bygningsfysikkdag 30. november 2006. Siv. ing. Håkon Einstabland. SINTEF Byggforsk

Kuldebroer. Foredrag ved Norsk Bygningsfysikkdag 30. november 2006. Siv. ing. Håkon Einstabland. SINTEF Byggforsk Kuldebroer Foredrag ved Norsk Bygningsfysikkdag 30. november 2006 Siv. ing. Håkon Einstabland Avdeling for materialer og konstruksjoner, Oslo 1 Hva er en kuldebro? Definisjonen er gitt i NS-EN ISO 10211-1

Detaljer

Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk

Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk Peter Blom, SINTEF Byggforsk Peter.blom@sintef.no www.sintef.no Innledning Stadig bedre varmeisolerte bygningsdeler er viktige

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen as Norsk kommunalteknisk forening, Oslo 13. november 2006 1 Innhold i foredraget Innledning, deriblant bygningsenergidirektivet

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere?

Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere? Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere? Erling Weydahl, Multiconsult AS Hva skal jeg snakke om? Det nye innholdet i Byggesaksforskriften som omtaler

Detaljer

MONTERINGSRÅD FORENKLET UNDERTAK VENTI-TAK VENTI-TAK PLUSS FOXX PLUS VITAXX PLUS HALOTEX RS10 TAK

MONTERINGSRÅD FORENKLET UNDERTAK VENTI-TAK VENTI-TAK PLUSS FOXX PLUS VITAXX PLUS HALOTEX RS10 TAK MONTERINGSRÅD FORENKLET UNDERTAK VENTI-TAK VENTI-TAK PLUSS FOXX PLUS VITAXX PLUS HALOTEX RS10 TAK OKTOBER 2014 Kombinert undertak og vindsperre monteres slik at undertaket både danner et lufttett og vanntett

Detaljer

Det er faktafeil i deres definisjon av eiendommen.12/2

Det er faktafeil i deres definisjon av eiendommen.12/2 Balsfjord kommune Plan og Næring Deres Saksbehandler Marit S Figenschau Deres ref 2014/651-10187/2014 arkivkode : 12/2/L42 av dato 21.09.2014 Anny E Hansen Innelvveien 163 9107 Kvaløya Og Ansvarlig søker,prosjekterende

Detaljer

Energi Energieffektivitet og energiforsyning - og litt tilsyn ;-)

Energi Energieffektivitet og energiforsyning - og litt tilsyn ;-) http://byggeregler.be.no/?page_id=480 Energi Energieffektivitet og energiforsyning - og litt tilsyn ;-) Malvin Bjorøy, Røyken kommune store utslipp Hvorfor? mange miljøpåvirkninger utarming av essensielle

Detaljer

Tilsyn - Energi. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.10.2015

Tilsyn - Energi. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.10.2015 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.10.2015 Tilsyn - Energi HO-2/2013-2013-2015 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.10.2015 2 1. Innledning Tilsyn er et viktig virkemiddel for etterlevelse

Detaljer

REHABILITERING OG ETTERISOLERING

REHABILITERING OG ETTERISOLERING REHABILITERING OG ETTERISOLERING Rehabilitering og etterisolering av eldre boliger Rehabilitering og etterisolering 2 Innledning Dette heftet viser eksempler på hvordan man enkelt kan rehabilitere/etterisolere

Detaljer