JULI 2009 I DETTE NUMMER: DIS tur til USA 2010 Begravda i Sverige DIS-Vestfolds kalender Lag slektsbok Gjester fra det ukjente

Transkript

1 DIZ DIS VESTFOLDS SLEKTSFORSKER MAGASIN JULI 2009 Nummer Årgang I DETTE NUMMER: DIS tur til USA 2010 Begravda i Sverige DIS-Vestfolds kalender Lag slektsbok Gjester fra det ukjente Men han vil prøve å finne deres spor.

2 Innhold 2 Redaktøren 3 DIS-Vestfolds formann 4 Portrettfoto tips 5 DIS-Norge saker 5 Lag slektsbok 6 Gjester fra det ukjente 7 Kåre Holt 8 Rykter 8 DIS tur til USA Fra Lailas blog 10 Lek med bilder 12 Tingbøker 14 Begravda i Sverige 15 DIS-Norges Leder 16 DIS-Vestfold kalender 16 Møtekalender Willy Fredriksen Redaktør Redaktøren Sommer nummer 2009 Tiden går utrolig raskt, og det verste er jo at det ser ut til å gå raskere jo eldre man blir. Vi er allerede i slutten av juli! For mange er kanskje sommeren en periode hvor man legger bort slektsforskingen sin. Men det er jo mange flotte muligheter for hva en slektsforsker kan gjøre om sommeren, og som ofte er vanskelig å få utført om vinteren. Reise rundt til andre deler av landet er jo en glimrende aktivitet om sommeren. Det å kombinere ferie med slektsforsking er jo aldeles glimrende. Det er ikke få kirkegårder som jeg har tråkket rundt på der borte på vestlandet sommerstid. Men det krever at man enten er alene, eller reiser rundt med en tålmodig person. En annen og vel så hyggelig aktivitet er jo å reise for å besøke slektninger som bor på andre steder i landet enn der du bor selv. DIS-Norge har ikke tatt sommerferie. For et par dager siden fikk vi alle en e-post fra vår leder Toril Johnsen. Hun kunne fortelle at boken Lag Slektsbok snart er klar og at man allerede nå kan forhåndsbestille et eksemplar. Ut ifra hva man kan lese om boken på DIS-Norges web ser det meget interessant ut. Ser man på listen over bidragsytere til boken ser man at her er det mye kunnskap. Bestill boken snarest. Den er lovet ferdig til Slektsforsker dagen som i år arrangeres 31 oktober. Enda en gledelig nyhet fra DIS- Norge var planene om USA tur i To ukers rundreise i Det Norske Amerika. Det høres spennende ut. Vi må bare håpe at prisen på denne reisen ikke blir altfor høy, slik at også de av våre medlemmer som lønnes av den Norske Stat, les pensjonister, har anledning til å legge unna penger for en slik tur. Susann Sannefjäll fra Uddevalla i Sverige har vært så vennelig å dele av sine kunnskaper om begravde mennesker i Sverige. Det setter vi stor pris på og håper at Susann også i kommende nummer av DIZ vil hjelpe oss med å finne fram til slekt i Sverige. Fotografering er en fin sommeraktivitet. Egentlig er det å fotografere noe man burde gjøre hele året, men sommeren er nok høysesong for de fleste. For en tid tilbake hadde vi i DIS-Vestfold den store glede av å ha besøk av fotograf Jon Erik Lunde. Han fortalte på en spennende og fin måte om fotografering generelt, og portrett fotografering spesielt. I dette nummeret av DIZ har vi med en artikkel som Jon Erik delte ut til de som deltok på dette møtet vi hadde på Stokke Bygdetun. Her er det mye å lære for den glade amatør. Noen av oss skriver bedre enn andre. Kåre Holt er en Vestfolding som har satt sine spor i historien med sin penn. I 1980 kom han med boken Gjester fra det ukjente. De innledende ordene i boken forteller om hovedpersonen som vandrer rundt på en kirkegård med et gammelt prestenotat i hendene. Vi blir kjent med mange personligheter i boken og allerede på de første sidene hører vi om hun som fikk tæring og ble spikret inn i et skap. Vi hører om kjøgemesteren og presten Otermand som begge har fremtredende roller i historien som rulles ut på en mesterlig måte. Kjøgemesteren stjal en sang, den var for god for hans evne, så han stjal den og gikk i store deler av sitt liv og var redd for å bli avslørt. Fortsatt god sommer! Willy SIDE: 2

3 DIS-Vestfolds formann Hei alle medlemmer av DIS-Vestfold Det er nå andre halvdel av juli og mange er vel da litt nærmere ferdig med ferien sin og jobben venter på oss. Men redaktøren fant ut at han ville gi ut et nummer av DIZ selv om det er ferietid så da er det jo bare å skrive litt. Selv har jeg ikke fått brukt så mye av ferien til slektsgransking som jeg hadde håpet på, men noe har jeg da fått til selv om noe har tatt litt uventede vendinger. Jeg har som mange andre mye slekt som emigrerte til Amerika, og mange av dem har jeg funnet en god del om. Men mange har jeg også slitt med å finne. En av de mer spennende personene å lete etter var en bror av min tipp-tipp-oldefar som dro til USA omkring Ut fra et gammelt fotografi og opplysninger overbrakt gjennom generasjoner så visste jeg at han var mekanisk kyndig og nok hadde startet egen bedrift. Men å finne ham i folketellingene var ikke like lett skulle det vise seg. Det skyldes mye at navnet var alt for vanlig. Så en dag bestemte jeg meg for å prøve et skudd langt ut i mørket. Fra Minnesota, som jeg regnet som det mest sannsynlige stedet at han ble boende til han døde, bestilte jeg fem dødsattester, mer eller mindre velbegrunnet. Jeg plukket ut de som hadde mest riktig navn og som døde i perioden 1920 til 1930 i St. Paul. Kopiene av disse attestene ble bestilt fra nettsiden til Minnesota Historical Society og kostet 9 dollar per stykk. Og såvar det bare å vente i spenning da. Endelig etter tre uker dukket det opp en konvolutt i postkassen og spenningen var stor da jeg brettet ut papirene. Førstemann av de fem hadde yrke privat detektiv! Det hadde vært noe det, men hans foreldre var dessverre fra Irland, altså ikke den personen jeg var ute etter. Det samme gjaldt nummer to og tre, og optimismen sank betydelig. Men så på den fjerde attesten var det skikkelig bingo. Her stemte alt med hans foreldres navn, og det sto også at han var partner i Lee Elevator Company. Endelig hadde jeg funnet spor etter mannen, og jeg gledet meg stort over at min satsing hadde gitt resultater. Den femte og siste attesten ofret jeg bare et kort blikk siden jeg jo hadde funnet min mann. Det vil si at det var kort helt til jeg så hans yrke hvor det stod at han jobbet ved Lee Elevator fabrikk! Pussig tenkte jeg først, men etter å ha sjekket hans foreldre fant jeg forklaringen. Han var nevø en av mannen jeg lette etter, og denne nevøen dro over et par tiår senere, men de døde bare med 4 års mellomrom. Så jeg må si meg veldig fornøyd med treff på to av fem, det kan slett ikke være ille anvendte kroner. Nå som jeg hadde fått bekreftet at de levde og at bedriften fantes på 20-tallet satte jeg i gang med å google med flere søkeord for å se om det var mulig å finne noe som helst. Jeg søkte på ord som Lee+elevator+St.Paul i håp om å finne en omtale i en avisartikkel eller noe. Pussig nok fikk jeg mange treff på Ebay, noen som ikke akkurat fenget noen interesse i starten. Men jeg måtte jo sjekke da. Og hva i all verden var det jeg fant der? Jo, det var en antikvitetsbutikk som hadde et gammelt jernskilt med teksten Lee Elevator Company St. Paul, Minnesota til salgs. Selvsagt måtte jeg bare få kjøpt det skiltet, men først måtte jeg spørre selgeren om de sendte til Norge også. John Ludvigsen Formann DIS-Vestfold Det bekreftet de at de gjorde, så da var det bare å få registrert seg på Ebay som bruker og på Paypal for å få betalt det hele. Samme dag bestilte jeg dette litt rustne skiltet, og fire fem dager etter så lå pakken i postkassen min. Det var utrolig moro, og selvsagt skal skiltet henges opp på veggen her. Fortsatt god sommer til dere alle. SIDE: 3

4 Portrettfoto tips Fotograf Jon Erik Lunde gir oss noen tips Først må vi definere hva vi mener med portrettfoto. I dette tilfellet er det jo klart. Vi skal ta bilder til slektsarkivet. Det blir endel selvfølgeligheter her, men jeg vet jo ikke hvor mye dere kan. Men her er kanskje noen tips som jeg benytter meg selv av ofte i andre anledninger. Jeg spør meg selv. Hvorfor tar jeg dette bildet? Hva skal jeg bruke det til. Har jeg noe bruk for det? Hvordan ønsker jeg at slutt produktet (bildet) skal bli. I dette tilfellet er jo svaret gitt. Slektsarkivet. Jeg synest det beste komplimentet en fotograf kan få, er når du viser fram bildene til vennene til den du har fotografert, og de sier at akkurat slik er n, eller er a. Da føler jeg at man har kommet, skal jeg si, under huden på den du har tatt bilder av. Du har med andre ord ikke bare stått for en ren avbildning, men du har klart å tilføre bildet noe av personligheten til modellen Mao, hvis bestefar er en skøyer, så prøv å få til glimtet i øyet. Er bestemor en alvorlig person, så må hun jo ikke sitte å glise., det blir feil synest jeg. Når det gjelder selve fotograferingen så kommer vi til flere elementer. Vi kan jo for ordens skyld kalle den stikkord: Bakgrunn: Velg en bakgrunn som ikke er for urolig. Pass på at busker, kratt, pinner og flaggstenger ikke stikker ut av skuldre og hår. Velg en bakgrunn som passer modellen. Er det for eksempel bestemor med mass hvitt hår så sier det seg selv at hvit bakgrunn ikke er det beste. Da må du velge noe mørkere bakgrunn så vi ser det hvite håret til bestemor. Og har du en bestefar med svart hår så tar du selvsagt ikke bilde av ham foran en mørk trebygning på Tallak. Mao, det er lov å bruke hodet. Tenk kontrast. Lys/skygge Portretter blir best i overskyet vær. Skarpt sollys blir sjelden bra. Det blir for mye mysing. Og tar man bildet i motlys blir alle modeller med lyst hår nesten skallet. Sort/hvitt. Hvis man vil fotografere i svart/ hvitt så må man være ekstra oppmerksom. Fordi mange farger bare blir gråe i forskjellige valører. For eksempel vil hud, gult, oransje, beige, rosa, lyseblått, lysegrønt og selvfølgelig grått fremstå spm grått i et sort/hvitt bilde. Mao, mye å passe på. Det er faktisk lettere å fotografere i farger, da ser vi jo hvordan det blir med en gang. Innstillinger. Med dagens moderne kameraer er det jo det vi egentlig veldig enkelt å ta et godt portrett. Det er jo bare å sette innstillingshjulet på hodet, så er kameraet ferdig innstillt med hensyn på blender og lukker. Det kameraet gjør er å velge en forholdsvis kort lukkerhastighet. Det betyr at blenderen blir stor, det betye igjen at bakgrunnen blir uskarp, ute av fokus. Mao, det er kun hodet som blis skrapt. Objektiv/linse. Når vi skal ta et klassisk portrett så er det normalt å stille objektivet på mellom ca 85 og 135 mm brennvidde. Grunnen til at vi gjør det er flere. For det første så fortegner ikke objektivene mellom disse tallene. Vi blir så pene som mulig for å si det enkelt. Når vi bruker objektiver med litt tele (kikkert) så blir bakgrunnen uskarp når man velger blender 5.6 og 8. Og for det tredje kan man stå litt langt unna modellen, (kikkert igjen). Med vennlig hilsen Jon Erik Lunde SIDE: 4

5 DIS-Norge saker Boken Lag Slektsbok er her snart! Hei Boka skal snart gå i trykken og kommer fram til den enkelte til Slektsforskerdagen 31. oktober. Dette er ei bok om hvordan vi skal gå fram for å få laget ei slektsbok. Undertittelen Papir multimedia internett tilsier at det ikke bare er råd for den tradisjonelle boka mellom to permer det her er snakk om. På nettsidene våre kan du få smakebiter av hva boken handler om, samt forhåndsbestille ditt eget eksemplar. Boken er inne i sin siste redigering slik at den endelige innholdsfortegnelsen ikke er helt ferdig. Prosjektlederen, Bjørn Hamre, har laget en presentasjon samt en foreløpig innholdsfortegnelse. Bidragsyterne er Svein-Erik Birkenes, Knut Bryn, Ole Bjørn Darrud, Knut Geelmuyden, Jarle Hannisdal, Bjørn Hamre, Torlaug Løkensgard Hoel, Finn Holden, Liv Bjørnhaug Johansen, Anita S Johannessen, Morten Kjellesvig, Arne Langeland, Ulf Lunde, Tone Eli Moseid, Thor Muri, Terje Meyer Nilssen, Arvid Skogseth, Siri Slettvåg, Gunnar Urtegaard og Tore Vøien. Les smakebiter fra boken og bestill ditt eget eksemplar på nettsidene våre. (Dette finner du på Alle medlemmer kan forhåndsbestille boka for kr Forhåndsbestillinger må være oss i hende innen Epost fra DIS-Norges leder. 21 juli august Etter den datoen er prisen For ikke-medlemmer er prisen Samtidig vil jeg informere deg om: Høgskolen i Volda hadde en annonse for sitt studietilbud i slektsgransking i siste nummer av Slekt & Data. Da noe av informasjonen om dette studiet kan gi inntrykk av at det nå er for sent å søke om opptak, er jeg bedt om å formidle at det er anledning til å søke på studiet helt fram til studiestart. Studiet kan bli fulltegnet, så det gjelder å ikke vente for lenge Med dette ønsker jeg deg en riktig god sommer! Hilsen Torill Johnsen Lag slektsbok Målet med boken Lag slektsbok er å stimulere alle til å lage slektsbok. Bokens undertittel, Papir multimedia Internett, viser at den ikke bare har fokus på tradisjonelle slektsbøker mellom to permer. Boken gir også en innføring i andre presentasjonsformer. Multimedia og Internett er stikkord som kan pirre nysgjerrigheten til både garvede slektsforskere og yngre slektsinteresserte. Boken henvender seg egentlig til alle som har en historie å fortelle. Tips og råd gis både for skriving av historien om slekta og for å komme i gang med egen historie. Du trenger altså ikke å ha drevet slektsforskning i mange år for å ha glede av denne boken, alle har jo en historie å fortelle! Boken er bygget opp av frittstående artikler skrevet av ressurspersoner på sine respektive områder. Artiklene er samlet i temaer og i en rekkefølge som kan være naturlig for et prosjekt du skal starte på. Hvis et emne blir omtalt i flere artikler, vil det noen ganger være kryssreferanse mellom disse for å bedre lesevennligheten. Det er ingen forutsetning at boken skal leses fra perm til perm før man setter i gang. Den kan godt brukes som oppslagsbok hvor man leser de artiklene som føles relevante for eget prosjekt. Det er skrevet korte omtaler av alle artiklene foran i boken for å gjøre det enklere å finne fram til relevante artikler. Boken er blitt til takket være dugnadsarbeid, både fra dem som har hatt det administrative ansvaret og fra artikkelforfatterne. Styret i DIS-Norge etablerte i 2007 et prosjekt for å realisere denne bokutgivelsen. Bakgrunnen var at det lenge har vært et sterkt ønske fra mange medlemmer om å få en slik lærebok. Det finnes ikke tilsvarende fagbøker på det norske markedet. Prosjektets deltagere har stått relativt fritt til å velge innholdet i boken, og har kontaktet ressurspersoner for å skrive artikler om relevante emner. Noen artikler er også skrevet av prosjektdeltagerne selv. For å kvalitetssikre artiklene og boken i sin helhet, har lesergrupper lest de enkelte artiklene og boken i sin helhet, før den har gått i trykken. Vi setter imidlertid pris på konstruktiv tilbakemelding fra deg som leser, om form, innhold og annet som har med boken å gjøre. Her vil vi legge ut rettelser og tillegg til boken, informasjon om kursopplegg relevant for boken og annet interessant stoff. Teksten er hentet fra DIS-Norges hjemmesider. slektsbok.html SIDE: 5

6 Gjester fra det ukjente Kåre Holt Han spurte ikke hvorhen de gikk, de døde, men ville heller vite hva som ble tilbake etter at de hadde gått. Hva var ennå i live hos dem, var deres fotefar svakt synlig i lyngen, fulgte han faret uten å tenke over at det var så? Var en tanke de hadde tenkt ennå her og påvirket hans tanker, deres gleder i gode dager, tente de hans glede i dag? Ledet de ham uten at han visste hvordan, skulle han en dag påvirke til ondt eller godt sine etterfølgere fra sitt fjerne, ukjente sted? Ingen kunne svare. Han står på en gammel kirkegård og lukker øynene, nå suser vinden, hører du lette skritt gå forbi? Hun som fikk tæring og ble spikret inn i et skap, der Iå hun og levde, men døde langsomt, de åpent en glugge og rakte mat dit inn og hentet ut det som måtte hentes. En dag hentet de henne. Lever hun ennå, gjennom den frykt hun sådde i dem, den uverdighet de viste, og mangel på storhet, en forståelig mangel som ingen kunne bebreide dem for. Lever hun i sine etterkommeres frykt? Og selfangeren. Da skuta svant i tåke og han sto tilbake på isen, han visste at neste dag eller aldri, da måtte han finne skuta igjen. Du er på et isflak. Det driver bort. Bare du, bare du, eller var det fire til på flaket, der er fortellingen ikke helt presis. Siden hentet dine etterkommere mot fra ditt sterke selfangeransikt, for du overlevde, helten fra isflaket, er du med på å styre oss nå? Eller kjøgemesteren - han som talte i gravferder når presten ikke kom luringen, den falske troende, han fikk folk til a gråte over kistene, i brylluper fikk han dem til å le. Han diktet sanger, og en gang stjal han en sang - den var for god for hans evne, så stjal han den og gikk i store deler av sitt liv og var redd for å bli avslørt. Da han ble eldre og slutten nærmet seg, sa han, i ydmykhet eller kan hende med beregnet stolthet, og i ekte indignasjon: - Grav meg ned i hjørnet på kirkegården! Der blir fattiglemmene lagt. Utenfor muren la de selvmorderne. Kjøgemesteren hadde en venn og en fiende, det var samme person, presten Otermand, han skrev med sin steile skrift over papiret: Måske er det herr kjøgemesterens storhet som har fått ham til å kreve dette, måske også hans litenhet! Dette notatet, rablet ned i hast, notatet kan ha blitt skjøvet til side og har falt ned i en sprekk, underlige er de veier et notat kan ta! Vår venn fra i dag, med sine mange ord over papiret, har funnet det, han leser og undrer seg, går grublende over kirkegården, stiler mot det ene hjørnet og stanser der. Jo. Spor etter gammel grav. Men han oppdager da at i de tre andre hjørnene er det også spor etter gamle graver. Så er han like langt, eller enda kortere, han velger på instinkt og i blinde: det ene hjørnet mot nord, det mest bortgjemte, utenfor muren her må de ha gravlagt de fordømte som tok sine liv. Innenfor kan kjøgemesteren, stortaleren, mannen som stjal et dikt, ha valgt å sove? Kan hende. Hva vet vi. Presten Otermand, han skal ha vært de fattiges venn, sier minnet. Men da det ble kjent at en enke av folket overraskende fikk en skilling, tvang han denne skillingen fra henne, fordi hun skyldte ham den. Deretter fikk hun skillingen tilbake som mild gave, slik fikk han orden i sine regnskaper, og hun ble rørt i sin takknemlighet. Ble han gravlagt her eller der? Det kan være det samme. Det hender vår venn med de mange ord at mens han står der med det gamle prestenotatet mellom fingrene, full av undring, av SIDE: 6

7 Men han vil prøve å finne deres spor. sårhet og sta vilje til å forstå, kommer en gammel mann vandrende over kirkegården. Han lever ennå, men er kanskje på leiting etter sitt siste sted, et hjørne, en solvegg, der han kan avslutte sine forhandlinger, for det meste uten resultat, legge stav og penn ned, slå det siste ess i bordet. Da roper den yngre til ham: - Kjente du presten Otermand? - Jo - Hvor ble han gravlagt? - Nei... Så stabber den gamle videre, grå i hode og klær, det meningsløse i ordet og røsten ligger igjen etter ham, som et kaldt pust. Her la de jo fattiglemmene. Du stammer fra henne. Styrer hun deg i dag? Og kjøgemesteren, din ærede og høyst vanærede oldefar, i ydmykhet eller i forfinet storaktighet, ligger han her? En selvmorder og et fattiglem, kan hende også en gammel prest med kneppede beinfingre over brystet? Vet ikke. Hva vet vi. Om han spadde opp her, hva fant han da, en skalle eller ingenting, en ryggvirvel, en smakløshet, noe å holde i som ville binde ham sterkere til det som var? Kåre Holt Kåre Holt Vår venn går da på ny tilbake til Hjørnet, nå kaller han det så, han tror at dette hjørnet må det være. Ligger også kvinnen som døde i et skap her? Eller ikke noe. Men han vil prøve å finne deres spor. Født , i Våle. Død 15. mars Han debuterte i 1939 med barneboken Kramkar. Har skrevet en rekke romaner, med den historiske triologien om kong Sverre som hovedverk. Hans produksjon omfatter også andre historiske pesoner og tidsperioder. Dessuten har han skrevet ungdomsbøker, skuespill, hørespill og biografier. Han har fått flere litterære priser. Gjester fra det ukjente Kåre Holt ( ) Utdraget på disse sidene er hentet fra innledningen til Kåre Holts roman Gjester fra det ukjente. Boken ble utgitt på Gyldendal Norsk Forlag i Det ene hjørnet mot nord, det mest bortgjemte, utenfor muren her må de ha gravlagt de fordømte som tok sine liv. Utdraget er benyttet i DIZ med tillatelse fra Gyldendal Norsk Forlag. SIDE: 7

8 Rykter Det har lenge gått rykter om at noen DIS ere har hatt planer om å arrangere en tur til USA for medlemmer av DIS-Norge. Nå er katta sluppet ut av sekken og det som var rykter er i ferd med å bli harde fakta. Det blir DIS tur til USA høsten 2010! Toril og Laila ønsker å planlegge og arrangere en to ukers rundtur i Midt Vesten. Turen vil starte i The Big Apple, New York, der etter opp til Windy City, Chicago. Det går så vestover går gjennom Illinois til Twin City, Minneapolis and Saint Paul i Minnesota. Deretter der det ut til at det blir en rundtur i delstaten North Dakota. Det som undertegnede savner etter å ha lest den tilgjengelige informasjonen om prosjektet, er en liten tur innom Syd Dakota. Siden det ser ut til turen vil ende i Minneapolis, ville ikke SD være store omveien. DIS tur til USA 2010 Rykter blir virklighet Torils blog, 1. juli 2009 Vi skal til USA i 2010! Hadde møte mandag sammen med Ellen og Laila og representanter for en turoperatør for å diskutere muligheter for å lage en slektsforskerpreget reise i USA. Det var 5 entusiaster som møttes og vi er skjønt enige om at dette skal vi få til og dernest at dette skal bli gøy! I neste nummer av Slekt og Data skal det komme utfyllende informasjon om opplegget inkludert eksakte datoer, pris og tentativt program. Allerede nå kan vi si at det er fra midten av september til midten av oktober som er det aktuelle tidsrommet - og at reisa vil vare dager. En dag vil bli i Minot under Norsk høstfest. Dette arrangementet er neste år lagt til 28. september til 2. oktober. Som sagt kommer mer informasjon tidlig til høsten, og påmelding og innbetaling av depositum vil bli i løpet av november Men før det skjer vil dere motta mye mer informasjon som grunnlag for en endelig beslutning om deltakelse. Ellers kan jeg vel røpe at så langt planlegger vi å ta en tur som starter i New York, er innom Chicago, Decorah, Eau Claire, Minneapolis, Fargo og Minot den ene vegen og så retur og fly hjem fra Minneapolis. I tillegg vil det bli noen muligheter for å forlenge turen eller delta fra USA og det kommer informasjon om tilslutningsreiser i Norge. 1 juli kunne man lese på bloggen Toril Johnsen, DIS-Norges leder, litt informasjon om turen som er under planlegging. Dagen derpå kom det også informasjon på Laila Christensens blog. Vi presenterer begge bloggene her i DIZ. Prisen er enda ikke kjent men det er helt sikkert lurt å begynne å spare noen kroner allerede nå. Vi får bare håpe at flest mulig av DIS medlemmene kan ta seg råd til å delta på denne reisen som sikkert blir et minne for livet. Flott tiltak for medlemmer av DIS-Norge. Norsk Høstfest arrangeres i Minot i Nord Dakota. WF. SIDE: 8

9 Fra Lailas blog DIS til USA 2010 Lailas Blog 2. juli 2009 På mandag hadde Torill og jeg et kjempespennende møte med det firmaet som mest sannsynlig blir vår samarbeidspartner når DIS skal på tur. Dette er en drøm Torill og jeg har hatt en stund, og nå har vi kommet litt lengre enn bare til drømmefasen, nå er litt mer alvor! Så - DISsere - sett av 2 ferieuker allerede nå, datoer er ikke helt hundre prosent satt, men mellom 15. september og 15. oktober, hvor vi skal legge besøk på Skandinavisk høstfest i Minot en dag mellom 28. september og 2. oktober. Turen blir ikke en slektsforskertur, men en tur for slektsforskere. Ser du forskjellen? Vi ønsker å fokusere på Det Norske Amerika, og besøke museer, historiske steder, foreninger og annet av interesse. Et besøk hos Norwegian American Genealogy Center i Madison vil være nærmest en selvfølge. Vi kommer i god tid ut med reiserute og steder vi skal besøke, slik at de som ønsker kan kontakte slekt og venner, og møtes under veis. Programmet er tett, så vi bør samkjøre dette på et vis. Norsk reiseleder og norske guider, med lokale innslag under veis er en selvfølge. Dette skal være faglig bra, og vi skal ha det moro underveis! Pris? vi ønsker ikke å komme med noen antydning enda, så bare sett igang å spare! :-) Foreløpig reiserute for DIS tur til USA høsten 2010 SIDE: 9

10 Lek med bilder Morsomme effekter Det finnes mange gratistjenester på nettet som kan være artige å titte innom. En som plasserer dine egne bilder inn i en større helhet, som for eksempel reklamebilder, forsiden på magasiner etc er Photofunia. Tjenesten er helt gratis og man trenger heller ikke registrere seg. Tjenesten er meget enkel å bruke. Gå til denne adressen i web browseren : På forsiden dukker det opp over 100 forskjellige maler. Klikk på en av malene og et litt større versjon av malen dukker opp. Her velger man fra egen pc det eller de bildene man ønsker å bruke. Som oftest er det ett bilde som brukes, men det kan være opptil 4. Velg bilde, og trykk på Next og resultatet kommer opp etter etpar sekunder. SIDE: 10

11 SIDE: 11

12 Tingbøker Dokumentasjonsprosjektet Tingbøker Tingbokprosjektet på Historisk institutt ved Universitet i Oslo har gjennom Dokumentasjonsprosjektet konvertert en rekke tingbøker fra og 1700-tallet. Tingbøkene er gjort tilgjengelige gjennom Prosjekt for nettbasert hovedfagsstudier, historie. Tingbøkene er rettsprotokoller fra laveste domstol, der byfogd eller sorenskriver var dommer. Rettspraksis, normer og holdninger, kjønnsroller, maktstrukturer og livet i nærmiljøet er blant temaene som utforskes ved hjelp av disse kildene. Tingbøkene refererer de rettslige forhandlingene som fant sted ved domstolen, og gir oss tildels frodige beskrivelser av folks levevis. Her finnes gjeldtvister og nabokrangler, brutte ekteskapsløfter og alvorlige kriminelle tildragelser. Protokollene er nedtegnet under rettsmøtene, og bærer ofte preg av å være skrevet i høyt tempo. Håndskriften er gotisk og skiller seg fra både moderne håndskrift og gotiske trykte bokstaver. Dessuten er språkføringa er uvant; preget av dansk og til dels tysk kansellispråk. Tekstene inneholder mange merkelige tegn og forkortelser. De eldste norske bevarte tingbøkene er fra Rogaland (Jæren og Dalane 1613 og Ryfylke 1616) og Finmark (1620). Med kongelig forordning 1633 ble det påbudt å føre tingbok ved underrettene i Norge. Likevel har vi ikke særlig mange fra første halvdel av 1600-tallet. Etter innføringen av eneveldet i 1660 ser påbudet ut til å være etterlevd i stor grad, men mange tingbøker fra den tiden er gått tapt. Fra tiden etter 1700 er tingbøkene godt bevart i sammenhengende rekker, men også her finnes lakuner. Kilde: Historie.html Tingmøte Hjelmeland skipreide, RYFYLKE Samme thing holditt thend 29. nouembris. Samme mend som i guoer haffuer i dag i lige maade rettenn besat. Sak nr. 118 i tingboka RYFYLKE Knud Østmand thilholdindis paa Huussestøell var vdj rette steffnd for slagsmaall imod Daniell Nielssen. Och effterdj hand icke møtte, er hand thilfunden vdj steffnefald at bøde till koningen j mark sølff. Sak nr. 119 i tingboka RYFYLKE Peder Kaadde var vdj rette steffnd først for vlydighed imod thend suorenschriffuer och fogdens thienere i schouffue besichtilsse. Dernest och for en vduchtigh och vgild ledingh, hand forsetlig haffuer for fire mend fremblagdt, huilckenn mendenne haffuer for rettenn hannem thilsagd vgild at vere. Effter huilcken hans forseelsse Jørgenn Lauritzen var domb begierindis, om hand icke som en vlydige burde at straffis. Peder Kaadde sagde for rettenn, at hand icke var tilsagd eller foed bud at schulle vere i schouffuegangh met fogdens thienere och schriffueren. Siffuer Øye bekiende, at hand forschickide hans dreng till seuat sandanger, och hand iligen schulle giffue for/ne/ Peder Kaadde bud at gaa paa schouffuegangh. Seuat sandanger bekiende, at hand effter siffuer Øyes begiering schickide Peder Kaadde bud, at hand schulle vfortøffuit komme thill Joen Thøttland. Huad thenne sag belanger och vidkommer, thend er optagen at schal berou sig thill Hessbye fierdingstingh, thersom hand dissmidler tiid icke kand sagen hoss koningens fogit affstille, tha schall samme tiid der paa endelig senteris och dømmis. Sak nr. 120 i tingboka RYFYLKE Lehnsmanden Olluff Øuckland saa vell som och Joen Thøtland thend stund hand var lehnssmand, samptligen klagide offuer Knud sandanger, som nu var vdj rette steffnd for vlydighed med fuorenschaff, at dj aldrigh nogen tiid haffuer kund haffd nogenn gehør offuer hannem. men haffuer altid verit vlyudigh med throdtzig och vnøttige ordt. Sak nr. 121 i tingboka RYFYLKE Birgitte Aanensdatter var vdj rette steffnd for ord och rychte hun var vdi kommen, i det Knud sigmundstad, en echtemand, schulle haffue leggit med hinde. Imod huilckit hun møtte och bekiende, at for/ne/ Knud sigmundstad aldrigh haffde leigit met hinde, eller hafft medt hinde at giøre thill vehre, men thill hindis barnefader sagde hun en nat at haffue hafft thuende mendt, aff huilcke hun icke viste huem thend rette var. Effler huilcken hindis bekiendilsse Jørgenn Lauritszen var endelige domb offuer hinde begierindis, om hun icke tilbørligen burde at straffis. Thill huilckit hannem er bleffuen aff laugrettid forahnsuaride, at hun som en lettferdig och løs seck bør at straffis paa hindis hud, vndertagen koningens ombudzmand hinde benaade vill. Sak nr. 122 i tingboka RYFYLKE Rassmus Løgeland, Gude Kleffueland och Joen Meland, som fandtz forsømmelig med fuorenschaff imod thend suorenschriffuer och fogdens thienere, loffuide for dieris forseelsse at vere met fogden vdj minde paa kong: mays: vegne. SIDE: 12

13 Tingmøte Hjelmeland skipreide, RYFYLKE Hielmelandtzs schibredtzsting holdit thend 5. nouembris. Olluff Øuckland lehnssmand, Erich Breuigh, Knud Houschenn, Christoffer Birke, Peder Foss, Thorbiørn Hellelandt, Olluff Schaar, Siffuer Berøenn, Thoere Breland, Jens Aschuig, Knud Øye, Christen Fieldbergh, Thorbiørn Helleland, Joenn Thøtland. Sak nr. 63 i tingboka RYFYLKE Schall fahre till laugtingit thenne gangh: Reyer Aasseland, Jahans Vestersø. Sak nr. 64 i tingboka RYFYLKE Joenn Thøtland var vdj rette steffnd aff lehnssmanden for vade jld der schall vere løs kommid och er scheed schade aff vdj koningens schouff. Dertill suaride Joenn, at samme jld var scheed aff vaade formedilst nogit jld hans folck haffde vdbaarit j it schaar at optende jld med at brede enn baad. Er optagenn, at thend sag schall sig berou jndtill effter paasche, at samme schade aff vuildige dannemend lougligh tilneffnd kand bliffue besichted och vurderit. Sak nr. 65 i tingboka RYFYLKE Olluff, enn hussmand thilholdindis paa Fæuold, som alltid befindis vlyudig och modtuilligh, er gandsche afflyust aff thette schibred at schall rømme Sak nr. 66 i tingboka RYFYLKE Christen Fieldbergh, Thoere ibid., Østenn Giill, Anders Furde och Peder Giill er thilsagde at schall lønne schafferenn vdj dette aar, som er tho slete daler. Sak nr. 67 i tingboka RYFYLKE Knud Sigmundstad var hidsteffnd for femb daler, hand er kong: maytz: schyldigh. Huilcke pendinge Knud Høuschenn haffuer loffuit for hannem at schall betale thill jull nestkomindis. Sak nr. 68 i tingboka RYFYLKE Olluff Atletued var vdj rette steffnd for vij rix daler, som hand restide vdj byxilspendinge thill kong: maytz: aff samme jord, effter s. Jørgenn Lauritzens regenschaff. Huor jmod hand møtte och berøpte sig paa, at Olluff Øucklandt och Peder Foss schulle haffue seet at hand betalde s. Jørgenn Lauritzen samme pendinghe. Da vilde dj jcke suere med hannem, aff denn aarsage dj jcke saae at hand fik hannem pendingen j haanden, men aleniste saae dj at hand haffde pendingenn. Er for rette affsagd, at for/ne/ Olluff Atletued, effterdj handt jcke lougligenn kand affbeuisse samme pendinge at vere betald, da bør hand effter regenschabidtz jndhold samme pendinge at fornøye och betale welbyurdige Gabriell Kruusse jnden fiorten dage her effter at regne. Sak nr. 69 i tingboka RYFYLKE Ossmund Fister var vdj rette steffnd for enn veder hand haffuer verit s. Jørgen Lauritzen schyldigh, som findis indtegnid vdj hans bogh. Effterdj for/ne/ Aassmund Fister jcke møtte her thill at suare effter lehnsmandens steffningh, er hand tilfundenn vdj steffnefald at bøde till koningenn j mark sølff. Sak nr. 70 i tingboka RYFYLKE Anders Hanssenn paa Mogens Steens vegne thiltalde Seuat Sandanger for 4 r:daler hand aff rette var hannem plichtigh. Jmod huilckit hand møtte och bekiende schylden, berette derhoss, at hans quinde nu var vdj byenn at schulde betale sarnrne schyld. Er for rette affsagd, at thersom det jcke beuissis, at hans quinde samme schyld betaldt haffuer, da schall hand tilforplicht vere jnden halffmaanitz dag dennem at fornøye och betale, saa frempt lehnsmanden icke schall dennem vduordere aff hans boe. Oversikt over tilgjengelige kilder. Aker Bragernes Finnmark Jæren og Dalane Lier Røyken Hurum Lister 1662 (nr. 2) 1667 (nr. 6) Nordhordaland Ryfylke Solør Voss SIDE: 13

14 Begravda i Sverige Susann forteller. Begravda i Sverige, ja så heter den cd skiva som kom i slutet av förra året. Det är lite över 550 kyrkogårdsförvaltningar med kyrkogårdar som har lämnat in sina register, det innebär att det är cirka 5,3 miljoner namn med på cd skivan. Det sägs att det är cirka 70 % av alla församlingar och samfälligheter som har lämnat in, 10 % har inte kunna lämnat in eftersom man inte har sitt register digitaliserat. Tyvärr så var det inte en enda av mina kyrkogårdsförvaltningar som hade lämnat in, så hela Munkedals Kommun saknas. Lite surt är det måste jag säga. Precis som alla andra cd skivor som finns så är detta en sekundärkälla, så det kan innehålla en hel del fel. Jag har själv sett att en person avled till exempel 1974, blir begravd 4 år senare, och det känns för mig väldigt konstigt. Begravdaskivan tillsammans med övriga cd skivor, gör att man kan få reda på en hel del uppgifter om personer som man i vanliga fall har svårt att hitta på grund av att det inte finns några kyrkoböcker tillgängliga. På tal om övriga cd skivor, jag skrev ju lite om detta i ett tidigare nummer av DIZ, men det är nog inte helt fel med en liten repris, eller hur? Det finns väldigt många släktforskarföreningar/hembygdsföreningar som ger ut egna cd skivor och detta har jag ingen som helst kontroll på, men de de stora tunga skivorna har jag koll på. Sveriges Befolkning 1890 med cirka 4,8 miljoner personer som bodde i Sverige vid årsskiftet 1890/1891. Sveriges Befolkning 1900 med cirka 5,2 miljoner personer som bodde i Sverige vid årsskiftet 1900/1901. Sveriges Befolkning 1970 med cirka 8 miljoner personer som bodde i Sverige vid 1 november Sveriges Befolkning 1980 med cirka 8,3 miljoner personer som bodde i Sverige Sveriges Dödbok innehåller uppgifter om drygt 5 miljoner som avlidit. Det kommer under nästa år att komma en ny dödskiva som skall innehålla uppgifter om avlidna från år Då det är vi släktforskare som sitter och skriver av dödböckerna så vet jag inte hur komplett denna nya version kommer att bli, då jag ser att det är många församlingar som inte någon har adopterat och vill skriva av. Vidare finns det cd skivor som har med emigranter, Emibas och Emigranten Populär är två som används väldigt filtigt. Om det finns någon som har abonnemang på SVAR så kan Ni även Susann Sannefjäll där söka på Folkräkning 1890, 1900 men även 1880, den är dock inte komplett för hela Sverige men det kommer mer och mer upplysningar där. Finns även 1870 på något enstaka län. Svenska Ortnamn och Rosenberg är hjälpmedel som man kan ta fram och söka på när man inte vet var orten ligger i Sverige. Alla de cd skivor som jag har nämnt, kan man köpa i bokhandeln som finns hos Sveriges Släktforskarförbund. Om någon så önskar så kan jag söka för Er på någon av ovanstående cd skivor men då måste jag ha alla uppgifter på vad Ni har hittat om personen i Norge. För jag har tyvärr ingen möjlighet att kunna först leta upp personen i Norge och sedan söka på cd skivorna. Skicka e-post till susann@comhem.se SIDE: 14

15 DIS-Norges Leder Til DIZ Sommer Sol og varme, lange netter, ferie og fritid. Det er mange stikkord som ikke frister til besøk i arkiver, surfing på nettet eller registrering i slektsprogram. Mange sier at sommeren er den perioden det slektsforskes minst. Statistikker for bruken av Slektsforum tyder på at det er riktig. Men er det det? Er det ikke nettopp om sommeren at vi drar på besøk til andre slektninger? Det er da mor og far tar med seg barna for å treffe slekt på deres egne hjemsteder, se steder der mor og far var som mindre og høre om hva de gjorde. Men altfor ofte har jeg inntrykk av at disse aktivitetene blir borte for oss og ikke brukt i slektsforskingsøyemed. Tenk om vi hadde husket i dag alt det vi ble fortalt den gang vi var hjemme hos de eldre i slekten. Derfor tror jeg det er viktig at sommeren fortsatt brukes til aktiv forsking blant levende slektsmedlemmer. Samtidig mener jeg at den voksne generasjon også har et ansvar for å sørge for at en del av det som kommer fram i disse samtalene blir tatt vare på. Det kan virke banalt der og da eller endog slik at du nesten vet avslutningen på historien noen begynner på. Men noen år senere er det kanskje du selv som sitter der og ikke lenger har noen til å gi deg de rette innspillene fordi den generasjonen er borte. Da greier heller ikke du gjenskape historien hvis du ikke har vært forutseende og tatt vare på de riktige hjelpemidlene. Sommeren har alltid noen dager med regn. Dager som passer for spill leste jeg i en avis. Kanskje vi heller skulle si dager som passer for å notere ned stikkord fra samtaler og opplevelser som har funnet sted, og for å planlegge litt framover: hva mer er det mulig å gjøre. Et godt hjelpemiddel for erindringene er bilder. I dag tar vi mange bilder, men jeg lurer på om vi er flinke nok til å fortelle noe om alle bildene. Når tok vi dem, mange kameraer stadfester tid og dato, men de sier ikke hvilken begivenhet det var. Kameraet navngir heller ikke personene. Kanskje bildene danner en bedre helhet når flere ses sammen og ledsages av noe tekst. Men tar vi oss tid til det? Når mengden av skulle ha gjort blir stor og hoper seg opp, da kalles det noen ganger dårlig samvittighet. Derfor må vi jobbe med å få gode rutiner som også bevarer mer for framtida. Det er ikke alltid den beste løsningen å si at noe får vi komme tilbake til senere, kanskje til vinteren, da har vi mer tid. For mer tid, eller nok tid, det må vi innse at vi ikke får. Litt bedre samvittighet og litt mindre stress kan vi få ved å avslutte flere ting når vi likevel er i gang med dem. Så da sier jeg fortsatt god slektsforskersommer. Toril Johnsen Formann DIS-Norge SIDE: 15

16 DIS-Vestfold kalender DIS-Vestfold har i lengre tid hatt en Google kalender som har vært delt mellom styremedlemmene. Det er nå besluttet å gjøre denne kalenderen offentlig, dvs at alle DIS-medlemmer som ønsker det kan se hva som er ført opp der. Det vil være saker som DIS-Vestfold møter og andre aktiviteter, DIS saker generellt og tidspunkter det kan være greit å forholde seg til, som f.eks når neste nummer av DIZ er planlagt. Hvordan DIS medlemmene får tilgang til kalenderen kommer vi tilbake til i neste nummer av DIZ. DIS-Vestfold Styret Formann: John Ludvigsen epost: leder@vf.disnorge.no tlf: Jan Egil Borvik Larsen. Nestleder Thom Johansen Kasserer Hege Karina Frebergsvik Sekretær Nina Hestem Berggren Styremedlem Merethe Faltin Varamedlem DIZ Utgitt av DIS-Vestfold Redaktør: Willy Fredriksen epost: red@vf.disnorge.no tlf: Redaksjonen avsluttet 23/ Møtekalender. Sande gruppen Mandag 17. august 19:00 Sted:Sande bibliotek DIS-Vestfold har nå etablert en lokal gruppe med base på Sande bibliotek. Her vil vi holde små foredrag og demonstrere forskjellige tema som hvordan man søker i kilder, hvordan man bør registrere det man finner, vi ser litt på forskjellige slektsprogram med mye mer. Gruppen vil selv være med på å forme innholdet av møtene og hvilke temaer de ønsker mer kunnskap om. Vi ønsker alle slektsinteresserte velkomne BK-gruppen. Onsdag 2. september 18:00 Sted:Nauen Sandefjords-gruppen. Mandag 7. september 18:30 Sted:Ranvik Ungdomsskole Medlemsmøte i DIS-Vestfold. Torsdag 20. september, kl. 18:30 Sted: Stokke bygdetun Vi får besøk av Per Andreas Evtun fra Medisinsk historielag SIV. SIDE: 16