Klager over vedtak om reguleringsplan for Brattåsen masseuttak i Hadsel kommune - kommunens vedtak oppheves

Transkript

1 «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Vår dato: Deres dato: «REFDATO» Vår ref.: 2016/7640 Arkivkode:423.1 Deres ref.: «REF» Klager over vedtak om reguleringsplan for Brattåsen masseuttak i Hadsel kommune - kommunens vedtak oppheves Sammendrag Saken gjelder klager over vedtatt reguleringsplan for Brattåsen masseuttak. Fylkesmannen har gjennomgått saken og kommet til at kommunens vedtak om reguleringsplan lider av saksbehandlingsfeil. Hadsel kommunestyre vedtok den 21. april 2016 endringer av vesentlig betydning for reguleringsplanen uten at endringene var sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn etter plan- og bygningsloven Endringspunktene i kommunestyrets vedtak er heller ikke tilstrekkelig opplyst etter forvaltningsloven 17, og heller ikke tilstrekkelig begrunnet etter forvaltningsloven 24 og 25. Det foreligger også manglende høring av tilleggsutredninger gjennomført etter opprinnelig høring og offentlig ettersyn, og manglende høring av helsekonsekvensutredningen. Fylkesmannen anser det som sannsynlig at feilene kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven 41. Vedtaket om reguleringsplan for Brattåsen masseuttak oppheves etter dette som ugyldig. --- Kommunal- og moderniseringsdepartementet oppnevnte den 2. februar 2017 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag som settefylkesmann til å behandle og avgjøre den foreliggende klagesaken. Fylkesmannens myndighet som klageinstans følger av plan- og bygningsloven 1-9 femte ledd og delegering fra overordnet departement. Sakens bakgrunn Saken består av en omfattende mengde saksdokumenter. Fylkesmannen vil i det følgende gjengi et kort sammendrag av sakens bakgrunn. Asplan Viak AS varslet den 2. desember 2014, på vegne av forslagsstiller Hadsel Maskin AS, oppstart av reguleringsarbeid for Brattåsen masseuttak i Hadsel kommune. Formålet med planarbeidet var å detaljregulere for eksisterende masseuttak med utvidelse. Deler av planområdet inngikk i eksisterende reguleringsplan HØ_6, vedtatt den 9. oktober 2008, og utvidelsesområdet var vist som formålsområde M4 i kommuneplanens arealdel. Oppstartsmøte var avholdt den 28. oktober 2014 og kommunen hadde da stilt krav om utredning av støy- og støv, helsekonsekvenser, friluftsliv og naturmiljø, samt kulturminner og kulturmiljø. For øvrig ble det den 9. februar 2015, i regi av forslagsstiller, avholdt et folkemøte for å opplyse om planforslaget. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Statens hus Strandveien Elisabeth Marø Holand 7734 Steinkjer Org.nr.: fmntpost@fylkesmannen.no fmnteho@fylkesmannen.no

2 Side 2 av 10 Den 4. juni 2015 mottok Hadsel kommune forslag til reguleringsplan. Planforslaget ble lagt fram for formannskapet i møte den 11. juni 2015, jf. sak 95/2015, og det ble besluttet at forslaget skulle sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Høring av planforslaget ble gjennomført ved brev av 16. juni 2015, og frist for uttalelser ble satt til den 14. august Kunngjøring ble gjennomført den 20. juni Etter innspill fra høringsparter ble fristen for uttalelser endret til 7. september Ny frist ble kunngjort den 30. juni 2015 og opplyst til høringspartene i epost av 24. juni I forslaget som ble sendt på høring manglet konsekvensutredning av folkehelse og rapport vedrørende biologisk mangfold, men kommunen forsikret i epost av 27. august 2015 om at dette ville bli ettersendt til berørte parter så snart det var klart. Kommunen stod fast ved at planforslaget ikke kunne anses tilstrekkelig utredet uten disse utredningene, og at saken ikke ville bli lagt fram for politisk behandling før dette forelå. I forbindelse med offentlig kunngjøring og høring av planforslaget kom det inn totalt 21 uttalelser. Fylkesmannen gjengir ikke innholdet i disse, men viser til uttalelsene i sin helhet. Ingen statlige eller regionale høringsinstanser hadde innsigelser til planforslaget. For øvrig framgikk det av høringsuttalelsene fra privatpersoner nær planområdet at det forelå sterke motforestillinger til planforslaget. Det ble særlig vist til ulemper i form av støy og støv. Ved brev av 14. september 2015 opplyste kommunen forslagsstiller om at det var nødvendig å gjennomføre en helsekonsekvensutredning, jf. kommuneoverlegens vurdering av planforslaget. Asplan Viak AS ble orientert om dette i brev fra kommunen av 5. oktober Egenopplevd helse måtte inngå i konsekvensutredningen av folkehelse. Det ble vist til høringsuttalelser fra naboene til planområdet hvor det var pekt på både negative fysiske og psykiske helsekonsekvenser. For øvrig ble det bedt om at forslagsstiller, i samråd med støykonsulent, vurderte og kommenterte spørsmål vedrørende støy som ble fremmet i høringsuttalelser fra naboer til planområdet. Tilsvarende ble det bedt om svar på spørsmål knyttet til støv, samt enkelte andre spørsmål reist av høringspartene. Tilleggsutredninger (udatert) fra Asplan Viak AS ble deretter lagt fram for kommunen, og kommunen oversendte disse til representant for beboerne i Hadselhamn, Werner Nordgård, i eposter av 8. februar Kommuneoverlege i Hadsel kommune la den 4. april 2016 fram en sluttvurdering fra helsekonsekvensutredningen som ble utført i forbindelse med planprosessen. Vurderingen bygget på den samlede mengde høringsinnspill, uttalelser, målinger og øvrige utredninger i saken, med hovedvekt på beboernes rapportering om egenopplevd helse og tilleggsutredningen, jf. ovenfor, fra Asplan Viak AS. Konklusjonen i vurderingen var at det ut fra de utredninger som var gjennomført, ville være mulig å drifte uttaket innenfor gjeldende minimumskrav til støv og støy. Driften ble ikke vurdert til å ha så store negative konsekvenser at stenging av masseuttaket var et forholdsmessig krav. Det ble likevel foreslått og diskutert avbøtende tiltak, herunder restriksjoner på tidsrom for drift, sesongtilpasning av drift, krav til kontrollmålinger av støy og støv, samt endring av planområdets grenser. Driften ville gi en vesentlig helsemessig ulempe for innbyggerne nær planområdet og på bakgrunn av helsekonvensutredningen var kommuneoverlegens klare anbefaling at det ble stilt følgende krav: «- Driftstid på hverdager fra for sprenging, boring, pigging og lemping av masser fra øvre til nedre del. - Driftstid fra kl på hverdager for knusing. Knusing etter kl 16 tillates med det mål å redusere antall dager knusing pågår.

3 Side 3 av 10 - Det skal som hovedregel ikke være drift i perioden som utgjør skolens sommerferie. - Det etableres tydelige kontrollmekanismer for å sikre at kravene i reguleringsplanen blir overholdt.» Planforslaget ble lagt fram for vedtak i kommunestyremøte den 21. april Rådmannens innstilling var at planforslaget skulle vedtas som foreslått, men med krav om varsling før sprenging i uttaket, samt krav om forhåndsvarsling ved drift på lørdager. Kommunestyret vedtok imidlertid, jf. sak 20/2016, det følgende: «1. Tiltaket skal i størst mulig grad ikke være til hinder eller ulempe for allmenn ferdsel eller utøvelse av friluftsliv. 2. Naboer skal varsles når sprengninger skal finne sted, ihht driftsplan 3. I planbeskrivelsens kapittel om «gjeldende planstatus og overordnede retningslinjer» er det vist til fylkesplanen kapittel 8. De regionale planene «Klimautfordringer i Nordland» og «Plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen» skal også legges til grunn. 4. Driftskonsesjon skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning før uttak i henhold til ny reguleringsplan gjøres. Kommunestyret ber rådmannen legge fram sak om opprettelse av plan for masseuttak i Hadsel kommune innen utgangen av Det er arbeidet med planen som skal beskrives innen Innhold og konklusjon vil måtte komme senere. Kommunestyret ber om at det settes av tilstrekkelig ressurser til gjennomføring av et slikt arbeide. Et slikt arbeid ses i sammenheng med ny planstrategi for Hadsel kommune. 5. Ved endret driftsmønster må det dokumenteres at gjeldende støygrenser i forurensningsforskriften overholdes. Dokumentasjon sendes kommunen. 6. Støysonene skal angis som hensynssone i planen, jf. plan - og bygningsloven Driftstid på hverdager (mandag-fredag) for sprenging, boring, pikking og lemping/kjøring av masser fra øvre til nedre del settes til fra kl. 07:30 til kl. 15:30. For fredager settes sluttid til kl.14: a) Driftstid for knusing og settes til kl mandag til torsdag og kl på fredager. Knusing etter kl.16:00 (man-tor) tillates med det mål å redusere antall dager knusing pågår. b) Uttransportering settes fra kl. 07:00 19: Det tillates ikke drift i perioden 1.juli til 15.august. Dispensasjon kan søkes i helt spesielle tilfeller. I utgangspunktet betyr dette at knustmasser produseres opp utenom sommerferien. Dette gjelder ikke uttransportering av masser. 10.Det etableres tydelige kontrollmekanismer for å sikre at kravene til reguleringsplanen blir overholdt. En «kontrollgruppe» bestående av en representant fra Hadsel kommune, en representant for beboerne i Hadselhamn og en representant for Hadsel maskin, oppnevnes av rådmannen. Rådmannen bes komme med forslag på mandat og sammensetning av «kontrollgruppe» til kommunestyret i juni Det etableres en 7,5 meter høy og 30meter (lokal støyskjerm) lang voll, der pigging og grovknusing skal foregå bak for å dempe støy fra disse operasjonene. Denne aktiviteten skal kun skal foregå ned og bak denne vollen. 12.Nedtransport for masser fra øvre deler av bruddet til sjakt gjøre med bil/dumper. 13.Plassering av finknusere gjøres i «hjørnet» mot Hadsel/Melbu og skjermes med voller av knust masse.» Kommunens vedtak, med orientering om klageadgang, ble oversendt til berørte parter og instanser ved brev av 2. mai Ved brev av 30. mai 2016 ble vedtaket om reguleringsplan påklaget av gruppen «Beboere i Hadselhamn». Deres prinsipale anførsel var et krav om at masseuttaket ble nedlagt.

4 Side 4 av 10 Gruppen viste til helsekonsekvensutredningen som konstaterte at masseuttaket klart medførte en negativ effekt på beboernes livskvalitet. Subsidiært, og for tiden det tok å legge ned masseuttaket, ble det krevd enkelte endringer i kommunestyrets vedtak, herunder i vedtakets punkt 7, 8 a og 9. Det ble også bedt om at det ble tatt inn en bestemmelse som fastsatte at det ikke kunne benyttes flere støykilder samtidig. Endelig ba gruppen om at det ikke ble åpnet for å gi tillatelse til å avvike fra vedtatte driftstider. Fylkesmannen viser til klagen i sin helhet. Ved brev av 30. mai 2016 ble kommunens vedtak påklaget av Advokatfirmaet Ytterbøl & co AS, på vegne av forslagsstiller Hadsel Maskin AS. Det ble klaget over kommunestyrets vedtak av punktene 7, 8 a og b, 9, 10 og 12. Prinsipalt ble det anført at kommunen gikk for langt i å vedta begrensninger på driften. Vedtaket innebar at det ville være vanskelig å ha en forsvarlig utnyttelse av masseuttaket. Videre var det etter klagers oppfatning uklart om loven åpnet for de begrensningene som var vedtatt, eller om disse krevde hjemmel i forskrift. For utdyping av hvert av klagepunktene viser Fylkesmannen til klagen i sin helhet. Ved brev av 30. august 2016 ga Hadsel Maskin utfyllende opplysninger knyttet til driften i uttaket og opplysninger om erfaringer fra sommeren Kommunestyrets punkt 10 i vedtaket av 21. april 2016 ble fulgt opp med behandling i kommunestyret den 23. juni 2016, jf. sak 51/2016. Det ble da besluttet å etablere en kontrollgruppe i tråd med vedtaket. Kontrollgruppen skulle fungere som et dialogforum mellom tiltakshaver, naboer og kommunen. Gruppen ble gitt anledning til å foreta tolkning av planbestemmelsene i tilfeller der disse ble oppfattet ulikt av partene. Klagene på reguleringsplanen ble behandlet av kommunestyret i møte den 24. november 2016, jf. sakene 113/2016 og 114/2016. Rådmannen innstilte til kommunestyret på at klagen fra Hadsel Maskin AS delvis skulle tas til følge, herunder at bestemmelsene i pkt. 7, 8 a, 8 b og 9 ble endret. Rådmannen mente at det ikke skulle gis medhold i klagens punkt 10. Kommunestyret fulgte ikke innstillingen fra rådmannen, men ga klager medhold i en endring av vedtakets punkt 8 b, herunder at uttransportering kunne skje i tidsrommet Klagen ble for øvrig ikke tatt til følge. Klagen fra beboerne i Hadselhamn ble ikke tatt til følge. Kommunestyret festet lit til de utredningene som var gjort og fant ikke grunnlag for å endre vedtaket. Gruppens subsidiære krav ble ikke kommentert av kommunen. Klagesaken ble mottatt hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag den 6. desember Ved brev av 17. januar 2017 ble saken videresendt til Fylkesmannen i Nordland som rette klageinstans. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ble deretter, ved Kommunal- og moderniseringsdepartementets brev av 2. februar 2017, oppnevnt som settefylkesmann til å avgjøre klagesaken. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag mottok samtlige saksdokumenter i papirformat fra kommunen den 23. mars Ved brev til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag av 19. januar 2017 ble klagen fra Hadsel Maskin AS utdypet. Klagen av 30. mai 2016 blir, med unntak for klage over kommunestyrets vedtak om kontrollgruppe, opprettholdt. Klagen ble ytterligere utdypet ved brev til Fylkesmannen av 26. april Fylkesmannen viser til brevene i sin helhet. Fylkesmannen ba i epost til kommunen av 19. april 2017 om avklaring av enkelte uklarheter i saken. Dette gjaldt kommunens vurdering av forholdet til konsekvensutredningsforskriften, høring av tilleggsutredninger og helsekonsekvensutredningen, reguleringsplanens forhold til

5 Side 5 av 10 kommuneplanens arealdel, samt begrunnelse og utredning for kommunestyrets endringspunkter i vedtaket av 21. april Kommunen besvarte vår epost den 24. april Kommunen bekreftet at planen var vurdert til å være omfattet av konsekvensutredningsforskriften, og at det blant annet var en feil at det ikke var utarbeidet planprogram. For øvrig ble det opplyst at tilleggsutredningene og helsekonsekvensutredningen var tilleggsopplysninger som ikke var ansett som nødvendig å sende på høring. Når det gjaldt forholdet til overordnet plan, opplyste kommunen at det regulerte området var noe mer omfattende enn arealet avsatt i kommuneplanens arealdel. Avslutningsvis ble det opplyst at det ikke forelå noen begrunnelse eller utredning knyttet til endringspunktene i kommunestyrets vedtak utover selve vedtaket, samt at disse endringene ikke har vært på høring. Fylkesmannen bemerker En reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser, jf. plan- og bygningsloven (pbl.) 12-1 første ledd. Kommunen skal i henhold til pbl andre ledd sørge for at det blir utarbeidet reguleringsplaner for de områder i kommunen hvor dette følger av loven eller av kommuneplanens arealdel, samt der det ellers er behov for det. Plan- og bygningsloven har i 12-8 til saksbehandlingsregler for utarbeidelse og vedtakelse av reguleringsplaner. Gjennom en omfattende planprosess skal ulike løsninger utredes og konsekvenser for området kartlegges. Det endelige vedtaket fattes på bakgrunn av denne prosessen, men er likevel underlagt et betydelig skjønn fra kommunens side. Etter plan- og bygningsloven er det kommunestyret som er planmyndighet. Det er altså kommunestyret som avgjør hvilke arealer som skal inngå i planen og hva disse arealene skal brukes til. Dette skjer på bakgrunn av en omfattende vurdering av de ulike hensynene som gjør seg gjeldende innenfor planområdet, og under forutsetning av at det ikke foreligger innsigelser mot den vedtatte reguleringsplanen fra myndigheter som nevnt i pbl Ved utarbeidelse av reguleringsplaner vil det alltid kunne diskuteres hvilken løsning som er den beste. Det er derfor viktig å påpeke at reguleringsmyndigheten er lagt til kommunen, og at planprosessen skal sikre at areal- og ressursbruken blir til størst mulig gavn for den enkelte og for samfunnet som helhet. Dette vil innebære at ulike hensyn må veies mot hverandre, men at det er opp til reguleringsmyndighetenes skjønn å avgjøre hvilken ressursbruk som er mest hensiktsmessig. Her som ellers må imidlertid vurderingene være saklige og i samsvar med reguleringslovgivningens formål, samt bygge på en forsvarlig saksbehandling og et riktig faktisk grunnlag. Ingen kan sies å ha krav på at et område skal reguleres eller ikke til et bestemt formål. Fylkesmannen skal som klageinstans vurdere klagernes anførsler og kan prøve alle sider av saken, men det gjelder visse begrensninger i Fylkesmannens kompetanse til å gjøre endringer i reguleringsplanen. Ved prøving av det frie skjønnet skal det legges vekt på hensynet til det kommunale selvstyret, jf. forvaltningsloven (fvl.) 34 andre ledd. Saksbehandlingen Det er i klagene på kommunestyrets vedtak ikke særskilt anført at det foreligger feil ved saksbehandlingen av det aktuelle planforslaget. Etter en gjennomgang av sakens dokumenter har Fylkesmannen likevel funnet det nødvendig å ta stilling til om den gjennomførte saksbehandlingen oppfyller de materielle kravene i plan- og bygningsloven og forvaltningsloven. Det følger av pbl første ledd at «Når forslag til reguleringsplan er ferdigbehandlet, legges det fram for kommunestyret til vedtak, eventuelt i alternativer. Av saksframlegget skal det framgå hvordan innkomne uttalelser til planforslaget og konsekvensene av plan har vært

6 Side 6 av 10 vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt. ( ) Er kommunestyret ikke enig i forslaget, kan det sende saken tilbake til ny behandling.» Av bestemmelsen kan det utledes at kommunestyrets kompetanse til å gjøre endringer i planen etter at planforslaget er ferdigbehandlet og lagt fram for kommunestyret til vedtak er begrenset. En slik forståelse av bestemmelsen bekreftes i bestemmelsens forarbeider, jf. Ot.prp.nr. 32 ( ) s. 237, hvor det uttales at pbl første ledd første punktum er en videreføring av reglene i 27-2 i plan- og bygningsloven av I henhold til Ot.prp.nr. 56 ( ) s. 123, var forutsetningen for framlegging av alternativer til kommunestyret at alternativene var behandlet etter reglene om høring og offentlig ettersyn. Utgangspunktet i loven er dermed at kommunestyret ikke kan vedta omfattende endringer i en reguleringsplan uten at disse først har vært sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn etter reglene i pbl Utgangspunktet må sees i sammenheng med lovens formål, som blant annet er å «sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter.», jf. pbl. 1-1 fjerde ledd, jf. også lovens bestemmelser om medvirkning i kap. 5. Lovens utgangspunkt er moderert noe i praksis og juridisk teori. I Innjords lovkommentar til plan- og bygningsloven, uttales det at begrensningen ikke er absolutt. Kommunestyret kan trolig gjøre mindre endringer i planforslaget, blant annet for å imøtekomme innvendinger som er framkommet under høringen. Samtidig understreker Innjord at endringer av vesentlig betydning for arealbruken som høringsinstansene og berørte grunneiere ikke har hatt foranledning til å uttale seg om, kan derimot ikke vedtas. Dersom kommunestyret ønsker å foreta slike endringer, må det i tilfelle utarbeides et nytt planforslag som sendes på ny høring og legges ut på nytt offentlig ettersyn, jf. Pedersen m.fl. Plan- og bygningsrett (2000) s Fylkesmannen viser i denne forbindelse til pbl hvor dette er uttrykkelig lovfestet for så vidt gjelder kommuneplanens arealdel. Tilsvarende lovforståelse er lagt til grunn av Miljøverndepartementet i tolkningsuttalelse 95/5304, hvor det uttales at «en mindre vesentlig endring av reguleringsplanen som ikke har interesse for andre enn den berørte grunneier» kan vedtas. Spørsmålet om hva som er av vesentlig betydning for arealbruken vil måtte vurderes konkret. Etter Fylkesmannens vurdering beror dette primært på hvilke interesser som er berørt av endringene og i hvilken grad det er naturlig at disse hadde blitt hørt og vurdert før endringen ble vedtatt. I den foreliggende saken har kommunestyret i vedtaket av 21. april 2016 vedtatt totalt 13 endringer i planen. Vedtaket framstår etter Fylkesmannens vurdering som svært uklart. Flere av punktene bærer preg av å være retningslinjer, jf. blant annet vedtakets punkt 1 og 3, og ikke direkte endringer i bestemmelsene. Med bakgrunn i at det ikke er gitt noen begrunnelse for kommunestyrets vedtak, er det også uklart for Fylkesmannen i hvilken grad det er gjort utredninger av de vedtatte endringene, herunder om det er tatt stilling til konsekvensene endringene medfører. Vi viser til at rådmannens innstilling, og dermed også vedtakets begrunnelse, bygger på at planforslaget skal vedtas som forelagt for kommunestyret. Dette gjentar seg for øvrig også i klagebehandlingen, hvor rådmannen innstiller på at klagen fra Hadsel Maskin AS skal tas til følge. Kommunestyret avslår klagen uten noen nærmere selvstendig begrunnelse for dette. Kommunestyret har heller ikke vist til hjemler for de aktuelle bestemmelsene, jf. pbl. 12-7, og dette blir synlig i klagen fra Hadsel Maskin AS, hvor det framgår at det er uklart for dem hvilket hjemmelsgrunnlag kommunestyret har lagt til grunn. Med bakgrunn i at kommunestyrets vedtak er så mangelfullt begrunnet er det vanskelig for Fylkesmannen å avgjøre rekkevidden og omfanget av de vedtatte endringene. Vi anser det imidlertid som helt klart at endringene i driftstid, jf. vedtakets punkt 7-9 er en endring som

7 Side 7 av 10 både Hadsel Maskin AS og naboene til planområdet skulle fått anledning til å uttale seg om før planen ble vedtatt. Som framhevet i klagen fra Hadsel Maskin kan endringene medføre store konsekvenser for deres drift. Det er også svært sannsynlig at naboene til planområdet ville hatt innspill til disse endringene. Videre har kommunestyret i vedtakets punkt 6 fastsatt at «Støysonene skal angis som hensynssone i planen, jf. plan- og bygningsloven 11-8.» Det er noe uklart for Fylkesmannen hva kommunestyret her har ment, da disse endringene ikke er inntatt i det reviderte plankartet Fylkesmannen har mottatt. Vi oppfatter det imidlertid slik at kommunestyret ønsker å innarbeide støysonekartene som hensynssoner i planen. I en sak som denne innebærer det at planområdet må utvides, herunder at planens avgrensning skal endres. Det er klart at kommunestyret ikke har adgang til å gjøre slik endringer i forbindelse med vedtaket av planen. En endring av planavgrensningen forutsetter klart en ny høring og utarbeidelse av et nytt plankart. De ovennevnte endringene er etter Fylkesmannens oppfatning så omfattende at det er klart at kommunestyret ikke hadde kompetanse til å vedta disse i møtet den 21. april Slik Fylkesmannen oppfatter kommunestyrets planvedtak av 21. april 2016 bærer vedtaket preg av å være en innstilling til administrasjonen for et videre arbeid med reguleringsplanen, jf. pbl første ledd nest siste punktum, og ikke et endelig planvedtak. Vi framhever særlig at det ikke framgår eksplisitt av avgjørelsen at reguleringsplanen med hjemmel i pbl vedtas. Fylkesmannen kan ellers slutte seg til Hadsel Maskin AS sine anførsler om at flere av bestemmelsene er uklare. Vi vil i den forbindelse særlig framheve vedtakets punkt 8 a, hvor det er fastsatt at «Knusing etter kl.16:00 (man-tor) tillates med det mål å redusere antall dager knusing pågår.» Det er uklart for oss hvordan denne bestemmelsen er ment praktisert. I vedtakets punkt 9 angis det at dispensasjon fra driftsbegrensningen i tidsrommet 1. juli til 15. august kan gis «i helt spesielle» tilfeller. Til dette vil Fylkesmannen bemerke at det ikke er adgang til å fastsette særskilte saksbehandlingsregler i en reguleringsplan. Dersom det skal gis dispensasjon fra bestemmelser i en reguleringsplan, skal disse behandles etter bestemmelsen i pbl andre ledd. Som det framgår av det ovennevnte mener Fylkesmannen at kommunens vedtak lider av en saksbehandlingsfeil etter pbl første ledd. Kommunestyret har i vedtaket vedtatt endringer som det ikke var adgang til, blant annet i punkt 6 og punkt 7-9. Fylkesmannen utelukker ikke at kommunestyret har gått utover sin kompetanse også på flere punkter, men punktene er delvis så uklare, at det er vanskelig for Fylkesmannen å slå dette fast. Det anses heller ikke nødvendig for vår klagebehandling å ta stilling til dette. Kommunestyrets vedtak er for øvrig heller ikke tilstrekkelig begrunnet etter forvaltningslovens regler i 24 og 25, jf. vår vurdering ovenfor. Det er etter vår oppfatning ikke mulig for utenforstående, herunder verken partene eller Fylkesmannen som klageinstans, å ta stilling til de faktiske eller de rettslige premissene for kommunestyrets endringspunkter. Fylkesmannen kan heller ikke se at endringspunktene er tilstrekkelig utredet etter forvaltningsloven 17. Selv om enkelte av punktene kan anses utredet i helsekonsekvensutredningen, er det ikke samsvar mellom driftsbegrensningene foreslått i utredningen og de driftsbegrensningene som ble vedtatt. Det er derfor uklart for oss hvilken utredning som ligger til grunn for de vedtatte endringene. Vi vil ellers bemerke at det av pbl første ledd også framgår at det av saksframlegget til kommunestyret skal «(...) framgå hvordan innkomne uttalelser til planforslaget og konsekvensene av planen har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt.»

8 Side 8 av 10 Høringsuttalelsene i denne saken er gjengitt i et eget vedlegg til saksframlegget. Fylkesmannen har i utgangspunktet ingen merknader til dette. Rådmannens vurdering og konklusjon knyttet til disse er imidlertid, etter Fylkesmannens vurdering, ikke tilstrekkelig til å oppfylle kravet i pbl Vi viser til at det er framlagt 21 omfattende høringsuttalelser til planforslaget og at rådmannens vurdering av disse er samlet i en svært kortfattet oppsummering avslutningsvis. Dersom kommunen mente at tilleggsutredningene fra Hadsel Maskin AS ga tilstrekkelig svar og vurdering av høringsuttalelsene, skulle disse vært gjengitt av kommunen i det aktuelle vedlegget, som kommentarer til den enkelte høringsuttalelsen. I motsatt fall blir den enkelte som har avgitt høringsuttalelse tvunget til å gjennomgå samtlige utredninger for å få svar på sine høringsinnspill, og det er nettopp dette pbl tar sikte på å unngå, jf. kravet om at det skal framgå av «saksframlegget». Fylkesmannen anser det som klart at de ovennevnte saksbehandlingsfeilene kan ha virket bestemmende for vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven 41, og at feilene medfører at vedtaket må anses som ugyldig. Kommunestyrets vedtak om reguleringsplan må derfor oppheves og hjemsendes for ny behandling. Som følge av den ovennevnte vurderingen er det i utgangspunktet ikke nødvendig for Fylkesmannen å gjennomføre noen ytterligere vurdering av den øvrige saksbehandlingen og klagernes anførsler. Vi vil imidlertid bemerke at det også synes å foreligge andre mangler ved den gjennomførte planprosessen. Manglende høring Fylkesmannen bemerker at den gjennomførte helsekonvensutredningen ikke har vært sendt på høring etter bestemmelsen i pbl første ledd. Vi kan heller ikke se at forslagsstillers (udaterte) tilleggsutredninger er sendt på høring i tråd med lovens bestemmelser. Fylkesmannen anser det som klart at disse skulle ha vært sendt på høring. Vi viser til at bakgrunnen for at disse utredningene ble krevd, var høringsinnspill fra de berørte partene, herunder blant annet naboene til planområdet. Konsekvensutredningsforskriften Kommunens vurdering etter pbl. 4-2 andre ledd om konsekvensutredning av reguleringsplanen, jf. også konsekvensutredningsforskriften, har under klagebehandlingen framstått som noe uklar for oss. I referat fra oppstartsmøte av 28. oktober 2014 konkluderes det på den ene siden med at tiltaket omfattes av konsekvensutredningsforskriften, jf. s. 3, og at flere forhold, blant annet helsekonsekvenser må vurderes. Samtidig konkluderes det til slutt med at planen ikke utløser krav om konsekvensutredning. Nordland fylkeskommune har i sin uttalelse til varsel om oppstart, jf. brev av 13. januar 2015, påpekt dette og framhever at «hvis det skulle vise seg at planen er KU-pliktig, kan dette medføre at planen må sendes ut på ny oppstart sammen med forslag til planprogram.» I planbeskrivelsen besvares dette med det følgende: «Planen utløser ikke krav om konsekvensutredning (KU. Dette ble vurdert av Hadsel kommune (se referat fra oppstartsmøte)». Ved førstegangsbehandling av planforslaget, jf. sak 95/2015, uttaler kommunen at det er gjort en vurdering etter forskriften, og at kommunen ut fra foreliggende dokumentasjon ikke anser tiltaket for «å komme inn under kravet om konsekvensutredning.» I andregangsbehandlingen av planforslaget fastholdes det fortsatt at planen ikke omfattes av krav til konsekvensutredning. Etter det Fylkesmannen kan se, fastholdes dette også i planbeskrivelsen, som for øvrig ikke synes å være revidert etter høring. Under planprosessen har kommunen, til tross for det ovennevnte, krevd en konsekvensutredning av blant annet folkehelse. Planforslaget er imidlertid, etter det

9 Side 9 av 10 Fylkesmannen kan se, ikke behandlet etter reglene i konsekvensutredningsforskriften av 2009, jf. blant annet manglende planprogram. Vi viser særlig til forskriftens 3 a og d, jf. 4 bokstav i. Det har vært uklart for Fylkesmannen hvorfor kommunen på den ene siden har krevd en omfattende utredning av blant annet folkehelse, samtidig som den eventuelt må ha konkludert med at reguleringsplanen ikke «kan få konsekvenser for befolkningens helse ( ), jf. forskriftens 4 bokstav i. I epost til Fylkesmannen av 24. april 2017 opplyser kommunen, slik vi forstår det, at reguleringsplanen faktisk er vurdert til å være omfattet av forskriften, og at det er en feil at det ikke ble utarbeidet planprogram. Ved den eventuelle fornyede behandlingen av planforslaget må kommunen avklare hvorvidt planen omfattes av krav til konsekvensutredning, eller ikke. Dersom planen omfattes, skal forslaget behandles etter reglene i konsekvensutredningsforskriften fra I et slikt tilfelle gjelder særlige saksbehandlingsregler, jf. forskriftens kap. III, herunder krav om utarbeidelse av planprogram. Videre vil Fylkesmannen påpeke at planbeskrivelsen i denne saken ikke samsvarer med den saksbehandlingen som er gjennomført og den planen som ble vedtatt. En planbeskrivelse forutsettes å gi et oversiktlig og tydeliggjørende bilde av hva planen vil inneholde og hva den vil medføre. Opplysninger som ikke stemmer med det som til slutt blir vedtatt, kan etter omstendighetene bli vurdert som en saksbehandlingsfeil. Planbeskrivelsen i denne saken skulle åpenbart vært oppdatert. På bakgrunn av det ovennevnte og med hjemmel i forvaltningsloven 34 fatter Fylkesmannen følgende vedtak: Hadsel kommune sitt vedtak av 21. april 2016, jf. sak 20/2016, om reguleringsplan for Brattåsen masseuttak, oppheves som ugyldig. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages videre i forvaltningen, jf. forvaltningsloven 28. Med hilsen Hans Brattås(e.f.) Kommunaldirektør Elisabeth Marø Holand Fagansvarlig bygg og justis Kommunalavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Likelydende brev sendt til: Beboere i Hadselhamn v/ Atle Thuv, Hadselhamn 8450 STOKMARKNES Advokatfirmaet Ytterbøl & Co v/advokat Håkon Sannrud 1703 SARPSBORG AS Postboks 404 Beboere i Hadselhamn v/ Werner Nordgård, Hadselhamn 8450 STOKMARKNES Kopi til: Hadsel kommune Rådhusgata STOKMARKNES

10 Side 10 av 10