Etablering av mottaks- og behandlingsanlegg for oljeforurenset avfall på Fjordbase, Flora kommune. Melding med forslag til utredningsprogram

Transkript

1 Etablering av mottaks- og behandlingsanlegg for oljeforurenset avfall på Fjordbase, Flora kommune Melding med forslag til utredningsprogram Mars 2014

2 INNHOLD 1 INNLEDNING Begrunnelse for tiltaket Kort presentasjon av tiltakshaver Formål og innhold LOVGRUNNLAG OG SAKSBEHANDLING Lovverkets krav Saksbehandling Framdriftsplan Informasjon og innflytelse FORHOLD TIL OFFENTLIGE PLANER NØDVENDIGE TILLATELSER OG TILTAK Nødvendige tillatelser fra offentlige myndigheter Nødvendige private og offentlige tiltak TILTAKSBESKRIVELSE Lokalisering... 7 Behandling og gjenvinning av boreavfall Avfallsfraksjoner og behandlingskapasitet Behandlingsprosess Utslipp og avfall fra behandlingsprosessen Tankanlegg og transport FORELØPIG OVERSIKT OVER KONSEKVENSER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN Landskap og friluftsliv Kulturminner og kulturmiljø Naturmiljø og biologisk mangfold Utslipp til vann Utslipp til luft Støy Avfallshåndtering Infrastruktur og transport Sikkerhetsmessige forhold Risiko for uønskede hendelse Samfunnsmessige virkninger FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM Generelt Miljømessige konsekvenser Infrastruktur og transport Sikkerhet Samfunnsmessige konsekvenser REFERANSER

3 1 INNLEDNING SAR AS planlegger å etablere et nytt behandlingsanlegg for oljeforurenset væske og boreavfall på Fjord Base, som ligger på Botnaneset i Flora kommune, Sogn og Fjordane. Avfallet vil i all hovedsak bestå av borekaks, boreslam/slop, vaskevann med innhold av borevæsker og evt. andre emulsjoner fra boredekk. Formålet med anlegget er å behandle boreavfallet etter prinsippet om beste tilgjengelige teknologi med tanke på størst mulig grad av gjenvinning av væsker for gjenbruk i oljeindustrien. Utslipp av renset vann vil gå ut i Botnafjorden. SAR har fra før av et mottaksanlegg for farlig avfall og et tankanlegg for mottak og lagring av forurenset væske/boreavfall på Fjord Base. 1.1 Begrunnelse for tiltaket SAR AS har inngått en kontrakt med Statoil som gjelder behandling av boreavfall og oljeforurenset væske fra en rekke installasjoner i den nordlige delen av Nordsjøen. Fjord Base er forsyningsbase for disse installasjonene. For å unngå mellomlagring og videretransport av avfallet til Averøy (Møre og Romsdal) eller Bergen, slik som er tilfelle i dag, ønsker en å kunne behandle avfallet der det først tas i land. SAR ønsker med det planlagte tiltaket å kunne tilby miljøvennlig behandling av boreavfall og farlig avfall på basen, og dermed legge til rette for minimalt transportbehov av forurensede fraksjoner. 1.2 Kort presentasjon av tiltakshaver SAR AS har hovedkontor i Tananger, og avdelinger i Bergen, Florø, Kristiansund, Averøy, Hammerfest, Sandnessjøen, Mo i Rana og Mosjøen. Hovedaktiviteten i SAR AS er håndtering av alle typer avfall inkludert behandling av boreavfall, samt tankrengjøring. I Norge har vi etablerte behandlingsanlegg for boreavfall på Averøy og i Sandnessjøen. I tillegg har SAR for tiden behandlingsanlegg for boreavfall i Jordan og i India. Datterselskapet SAR Treatment AS har etablert et anlegg for vannrensing i Tananger og i Hammerfest. SAR AS har ca. 250 ansatte, og har selv og i samarbeid med andre selskaper aktiviteter offshore og internasjonalt innen angitte virkeområder. SAR AS besitter således en betydelig miljøkompetanse. Bedriften har et internasjonalt nettverk som fanger opp nyvinninger, og holder selv internasjonalt nivå gjennom sine aktiviteter. 1.3 Formål og innhold En forhåndsmelding skal varsle myndigheter og berørte instanser om tiltaket/utbyggingen. Forhåndsmeldingen vil i dette tilfellet bli sendt til Miljødirektoratet som sørger for den videre saksgangen og distribusjon av meldingen til interessenter for høring. Hovedhensikten med en forhåndsmelding og en høringsprosess er å involvere ulike berørte parter (lokalbefolkning, kommunale, regionale og sentrale myndigheter, relevante forvaltningsorgan, bedrifter og interesseorganisasjoner) i planarbeidet for tiltaket og spesielt invitere til deltagelse i utforming av program for konsekvensutredning. Meldingen med forslag til utredningsprogram bygger på eksisterende informasjon, samt lover, forskrifter og retningslinjer på området. 3

4 Denne forhåndsmeldingen inneholder: Bakgrunn for tiltaket En beskrivelse av tiltaket i forhold til gjeldende planer Tiltaksbeskrivelse Foreløpig vurdering av tiltakets virkninger på natur, miljø og samfunn Forslag til utredningsprogram Meldingen er skrevet med tanke på å tilfredsstille kravene til innhold i en melding iht. forskrift om begrensning av forurensning 37-3, og program for utredningsarbeidet iht. forskrift om konsekvensutredninger, 6. 2 LOVGRUNNLAG OG SAKSBEHANDLING 2.1 Lovverkets krav Konsekvensutredninger har som formål å klargjøre virkninger av et tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, jf. Plan- og bygningslovens Etablering av anlegg for sluttbehandling av farlig avfall ved forbrenning, kjemisk behandling eller deponering skal alltid behandles etter kravene i Forskrift om konsekvensutredninger (FOR nr. 855). Det første ledd i utredningssystemet er en forhåndsmelding. I tillegg til utarbeidelse av en konsekvensutredning skal det også søkes om utslippstillatelse for det planlagte anlegget. Avfallsanlegget vil bli etablert på Fjordbase som allerede er regulert for industriformål. Det vil derfor ikke være nødvendig med en egen planprosess. 2.2 Saksbehandling Miljødirektoratet er ansvarlig myndighet for konsekvensutredningsprosessen, og vil forestå den offentlige høringen av planene og forhåndsmeldingen. Med meldingen og høringsuttalelsene som utgangspunkt, vil Miljødirektoratet fastsette et konsekvensutredningsprogram. Når dette programmet er fastlagt, vil SAR gjennomføre de pålagte utredningene. 2.3 Framdriftsplan Et utkast til framdriftsplan for dette arbeidet fram mot bygging og drift av behandlingsanlegget er vist i tabell Informasjon og innflytelse SAR ønsker at planlegging fram mot innsending av konsekvensutredningen skal fange opp og ivareta aspekter og synspunkter fra forvaltning og lokalbefolkning. I meldings- og utredningsfasen vil det derfor bli lagt opp til åpne møter. Gjennom den offentlige høringen av melding og konsekvensutredning vil det også være muligheter for å påvirke planleggings- og utredningsarbeidet. 4

5 Tabell 2.1. Foreløpig tidsplan for arbeidet fram mot bygging og drift av tiltaket AKTIVITET F M A M J J A S O N D Melding med KU-program og høring Fastsetting av utredningsprogram Konsekvensutredninger utarbeides Innsending av KU KU hørt, behandlet og godkjent Søknad om utslippstillatelse Nødvendige samtykker for bygging og drift Byggestart X X X Tidligst byggestart påregnes i slutten av 2014 eller i begynnelsen av Det vil ta ca. 3 måneder å bygge anlegget. Driften kan dermed starte første halvår FORHOLD TIL OFFENTLIGE PLANER Kommunedelplanen for Florelandet-Brandsøy gjelder for perioden I planen er hele Botnaneset avsatt til erverv og fremtidig erverv. Omkringliggende sjøområder er avsatt til ferdsel. Et utsnitt av kommunedelplanens arealdel er gjengitt i figur 3.1. I den gjeldende kommunedelplanen har Flora kommune slått fast av Botnanesets primærfunksjon som oljebase skal videreutvikles. Videre har kommunen slått fast at havneanlegget på Botnaneset også kan utnyttes som godshavn for andre typer av gods, og at anlegget har status som offentlig trafikkhavn og industrihavn i den forstand at anlegget er tildelt en viktig rolle i utviklingen av de regionale knutepunktfunksjonene. Botnastranda, som ligger øst for Botnaneset, skal være kommunens hovedekspansjonsområde for industri og havneformål. Området er det primære satsningsområder for samordnet nærings- og havneutbygging. Havnefunksjoner som forutsetter overgang fra land- til sjøtransport og omvendt skal styres hit. Det skal utarbeides en utviklingsplan for hele området. 5

6 Figur 3.1. Utsnitt av kommunedelplanens arealdel som viser reguleringsformål og beliggenhet av SAR s etablerte anlegg Botnaneset. 4 NØDVENDIGE TILLATELSER OG TILTAK 4.1 Nødvendige tillatelser fra offentlige myndigheter Et behandlings- og gjenvinningsanlegg for oljeholdige væsker og boreavfall av denne størrelse vil kreve godkjenning og tillatelser etter følgende lovverk: Lovverk Godkjenning/Tillatelse Offentlig myndighet Plan- og bygningsloven Byggetillatelse Bebyggelsesplan Flora kommune Forurensningsloven Utslippstillatelse Miljødirektoratet Arbeidsmiljøloven Melding/Samtykke av plan for byggearbeider og ferdig bygg/prosessanlegg Arbeidstilsynet 4.2 Nødvendige private og offentlige tiltak Tiltaket vil ikke komme i konflikt med eksisterende infrastruktur. Anlegget vil bli tilknyttet kommunalt vann- og avløpssystem. 6

7 5 TILTAKSBESKRIVELSE 5.1 Lokalisering Fjord Base ligger på Botnaneset, øst for Florø sentrum (fig. 5.1). Basen er utgangsporten for leteboring og drift av oljefelter i nordlige del av Nordsjøen. Basen forsyner installasjonene Snorre, Tordis, Vigdis og Visund, dessuten går forsyninger til Statoil-feltene Gullfaks, Statfjord, Troll og Veslefrikk. Statoils omlastingshavn (Europalager) for rør er lagt til Fjord Base, det samme er en større avdeling av Statoil Forpleining. Et 60-tall bedrifter er etablert på basen, som er arbeidsplass for rundt 500 personer. Samordning av et avfallsbehandlingsanlegg på en mottaksbase for oljenæringen er transportmessig gunstig. Figur 5.1. Oversiktskart over plassering av fjordbase (Kartgrunnlag: Norgeskart). 7

8 Det legges opp til å benytte et mobilt anlegg for behandling av boreavfall. Dette vil bli plassert ved SARs eksisterende tanker (fig. 5.2). Tankanlegget skal uansett oppgraderes, og vil ha nødvendig kapasitet for mottak og mellomlagring. Øst for selve Botnaneset, på Botnastranden, har SAR et anlegg for stykkgods og farlig avfall. På grunn av begrenset plass på den aktuelle tomten ved tankanlegget kan det være aktuelt å plassere vannbehandlingsanlegget tilknytning til avfallsmottaket. Figur 5.2. Aktuelle plasseringer av behandlingsanleggene: Det mobile boreavfallsbehandlingsanlegget vil bli plassert på SAR s tomt ved tankanleggene. Aktuell plassering av vannbehandlingsanlegget er i tilknytning til SAR s avfallsmottak. 8

9 5.2 Behandling og gjenvinning av boreavfall Avfallsfraksjoner og behandlingskapasitet Avfallsfraksjoner Avfallet som kan behandles ved anlegget er borerelatert avfall fra offshorevirksomhet, hovedsakelig borekaks, slurrifisert borekaks, boreslam og slop. I tillegg kan det forekomme lignende avfall fra tilsvarende virksomhet. Eksempel på dette er prosessvann/vaskevann som oppstår etter at en transporttank eller tank på båt er tømt for mudrester eller borevæsker. Tanken må rengjøres før ny bruk og det oppstår et vandig avfall etter rengjøring av tankene som deretter må behandles i et godkjent anlegg. Nedenfor gis en kort beskrivelse av de ulike typene avfall som skal behandles: Borekaks: består av materialer fra formasjonene det bores i, og inneholder også et vedheng av boreslam som følger med etter separasjonsprosessen ombord på installasjonene. Slop: blir brukt som en samlebetegnelse for kasserte væsker eller vaskevann i forbindelse med bore- og brønnoperasjoner. Vanninnholdet i slop er som regel høyt. Prosessvann/vaskevann: vil stamme fra tankvaskoperasjoner, både fra offshore og på land. Vaskevannet er dermed vann som i all hovedsak er forurenset med olje og partikler. Anleggets kapasitet Behandlingsanlegget vil ha en kapasitet på ca tonn avfall pr. år. Forventet fordeling på ulike avfallsfraksjoner er vist i tabell 5.1. Tabell 5.1. Forventet mengde og fordeling av ulike avfallsfraksjoner som skal behandles Produkt Behandlingskapasitat (tonn/år) Borekaks Slop og vaskevann Total Da det legges opp til bruk av et mobilt renseanlegg for borekaks vil denne prosessen i hovedsak bli kjørt i vinterhalvåret (maks drift 6 måneder/år). Om sommeren vil anlegget bli brukt på renseanlegg i Nord-Norge Behandlingsprosess Borekaks og fast avfall vil bli behandlet i en termisk prosess. Prinsippet for denne prosessen er å fordampe væsken fra kakset, for så å separere olje og vann. Oljen blir kondensert for gjenbruk, mens vannet blir behandlet i vannrenseanlegget før utslipp til sjø. Behandling av slop inkluderer splitting av slam, olje og vann. Slammet går til behandling i den termiske prosessen for faststoff, olje går til gjenvinning og vannfraksjonen går til vannrensning. Nedenfor gis en mer detaljert beskrivelse av de ulike behandlingstrinnene. Behandling av kaks Borekaks og kontaminert faststoff vil bli prosessert i en TCC- enhet (Thermomechanical Cuttings Cleaner), en rotormølle hvor materialet finfordeles og knuses. Væskefasen skilles fra den faste fasen gjennom at friksjonen mellom partiklene og langs statorveggen i møllen genererer varme og fordamper væskefasen. Massen blir varmet opp til 300 o C, som fører til hurtig fordamping av væskefasen (baseoljer fordamper ved ca 250 o C). 9

10 Etter at væskefasen har fordampet blir den i neste trinn kondensert på forskjellige tanker avhengig av kondenseringstemperatur. Separert olje overføres til lagertank, hvor en etter analyser avgjør om den kan gjenbrukes i nytt boreslam eller eventuelt til energigjenvinning. Olje utgjør normalt volumprosent av borekakset. Vannfasen er normalt ikke ren nok til å slippes ut uten videre prosessering, så den vil gå til gjenbruk i nytt boreslam eller renses i vannbehandlingsanlegget før gjenbruk eller utslipp. Vannfasen utgjør ca volumprosent av kakset. Hele prosesseringsenheten er et lukket system uten utslipp til luft, og prosessen er helautomatisk. TCC-teknologien krever ikke innsatsstoffer under drift. Som et sikkerhetstiltak vil det tilsettes nitrogen for eksplosjonssikring ved igangkjøring av anlegget. Mengder nitrogen er små, og vil bli sluppet ut til luft over tak. Figur 5.3 gir en skjematisk beskrivelse av prosessen. Figur 5.3. Skjematisk prosessbeskrivelse Behandling av slop og forurenset væske Behandlingsteknologien som SAR vil benytte består av flere behandlingstrinn. Behandlingssystemet er valgt ut fra viten om at avfallet som skal behandles varierer med hensyn på innhold av salter, tungmetaller og organiske komponenter. 1. Separasjon av slam, vann og olje vil bli gjort i en lavtermisk, kjemisk og mekanisk prosess. En surfaktant (såpe) vil bli tilsatt for emulsjonsbrytning. Faststoff går til termisk behandling (TCC), olje blir gjenbrukt som baseolje, fyringsolje eller sendt til godkjent mottak for spillolje. Vannfraksjonen blir videre behandlet i prosessen. 2. Keramisk ultrafiltrering av vannfraksjonen; cross flow filtrering som fjerner partikler, oljeemulsjoner, tungmetaller og større vannløselige organiske molekyler. 3. Nanofiltrering; Fjerner mindre vannløselige organiske komponenter (TOC reduksjon) og slipper gjennom salter (NaCl) 4. Biologisk etterbehandling av prosessvannet slik at TOC nivået er godt under myndighetskrav. For å optimalisere den biologiske prosessen vil det først bli gjort en ph-regulering av det forurensede vannet (tilsats av syre/base). Det vil også være behov for tilsats av næringssalter. 10

11 5.2.3 Utslipp og avfall fra behandlingsprosessen Fastavfall til deponi Renset kaks og annet renset fast avfall vil bli lagret i lukkede containere eller støpte binger før det blir sendt til godkjent deponi, evt. gjenbrukt i betongproduksjon. Renset vann til utslipp i sjø Renset vann vil bli ført i rørledning ut i Botnafjorden på et dyp som gir lavest mulig miljøpåvirkning. For begge avfallsfraksjonene jobbes det aktivt med å finne løsninger som kan bidra til å redusere behovet for utslipp og deponering Tankanlegg og transport Transport av oljeboringsavfall til anlegget vil i hovedsak foregå med båt direkte fra installasjonene i Nordsjøen. Væsker vil bli pumpet via rørledninger direkte til tankanlegget, mens kaks vil bli transportert inn til behandlingsanlegget i containere eller ISO-tanker. Lagring av flytende avfall foregår i tankanlegg som er plassert i sikringsbasseng. Tankanlegget vil ha et oppsamlingsvolum som tar minst 110 % av volumet av den største tanken. Det vil bli installert overfyllingsvarsel på tankene. Alle tanker vil til en hver tid være merket med innhold. I tillegg vil det bli utarbeidet en oversikt hvor det framgår hva som er lagret på hver tank. Transportcontainere vil være lokalisert på et asfaltert uteområder. Her vil fulle containere med borekaks bli lagret i påvente av tømming. Alle transportcontainere for borekaks som mellomlagres ved anlegget vil være lukkede slik at ingen lekkasje eller oversvømmelse på grunn av oppsamlet regnvann vil forekomme. Lagerområder har sentral drenering. Rengjøring av lastebærere vil foregå på et eget overbygget område med fast dekke, tilknyttet tett oppsamlingskum eller oljeutskiller. Kaks vil, etter tømming av lastebærere, bli lagret i støpte kaksbinger innendørs. Det er etablert lagerstyringssystem som skal sikre at en har god oversikt over mengder og typer lagret avfall på anlegget. Vann- og kaksbehandlingsanlegget vil bli helt innebygget. 11

12 6 FORELØPIG OVERSIKT OVER KONSEKVENSER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN I det følgende gis en beskrivelse av landskap, naturmiljø, naturressurser og samfunnsforhold i tiltaksområdet og dets nærområde. Det gis også en foreløpig vurdering av tiltakets konsekvenser. 6.1 Landskap og friluftsliv Stort sett hele Botnaneset er bygget ut som industriområde (fig og 6.2.). Fremtidig utbygging av havneanlegget vil skje videre østover. SAR s behandlingsanlegg vil ligge inne på det etablerte industriområdet og i tilknytning til selskapets eksisterende infrastruktur her. Renseanleggene vil få en utforming som er tilpasset resten av anleggene på basen. Anlegget vil ikke genere støy eller utslipp som vil være til sjenanse for utøvelsen av friluftslivet på sjø eller land. Virkningene for temaene landskap og friluftsliv vurderes å være ubetydelige. Figur 6.1. Botnaneset havneanlegg/fjord Base, sett fra nord. (Foto: Harald M. Valderhaug, Figur 6.2. Botnaneset sett fra sørvest. (Foto: Harald M. Valderhaug, 12

13 6.2 Kulturminner og kulturmiljø På Botnaneset er det registrert en rekke bosetnings- og aktivitetsområder fra steinalderen. Disse hadde status som automatisk fredet, men i forbindelse med etableringen av havneanlegget på Botnaneset ble kulturminnene innenfor industriområdet frigitt og fjernet. Sør på Botnaneset ligger det fortsatt flere kulturminner fra samme tidsperiode ( Etableringen av avfallsanlegget på et allerede etablert og utfylt havneområde i et område regulert for industriaktivitet, vil ikke påvirke noen av kulturminnene i området, verken direkte eller indirekte. Virkningene for kulturminner og kulturmiljø vurderes derfor som ubetydelige. 6.3 Naturmiljø og biologisk mangfold I følge Fiskeridirektoratets kartverktøy og Miljødirketoratets Naturbase ligger det ingen viktige områder med tanke på naturvern, biologisk mangfold eller fiskeriaktiviteter i Botnafjorden ( Tiltaket vil ikke direkte berøre naturmiljø. Utslipp av renset vann ventes heller ikke å føre til noen vesentlige endringer i viktige oppvekst- og levevilkår for marine organismer. 6.4 Utslipp til vann Renset vann fra behandlingsanlegget som ikke kan gjenvinnes vil bli sluppet ut til sjø i Botnafjorden. Før noe vann slippes ut vil det bli foretatt analyser for å sikre at vannkvaliteten ligger innenfor de fastsatte kravene i utslippstillatelsen. I følge Vann-nett ( er det antatt at Botnafjorden har god økologisk status. De senere årene er det gjennomført resipientundersøkelser av vannforekomstene i sjø rundt Florø. Disse er rettet mot å kartlegge status for resipienter for kommunalt avløp (Tveranger m.fl. 2009), og inkluderer ingen prøvetakingsstasjoner i fjordområdene utenfor Fjord Base. Havlandet Marin Yngel AS driver et landbasert oppdrettsanlegg på Fjord Base. Selskapet har to vannintak i Botnafjorden, på 50 resp. 85 m dyp. For å finne et egnet utslippsdyp og arrangement, som sikrer at det ikke blir noen interferens med vanninntakene til Havlandet Marin Yngel og som samtidig bidrar til gode fortynningsforhold, vil det i den videre planleggingen bli utført innlagrings- og fortynningsberegninger for utslipp av renset vann til sjø. 6.5 Utslipp til luft Det vil kun være mindre mengder av utslipp til luft fra TCC-anlegget. Dette skal ikke gi luktulemper til omgivelsene eller påvirke lokal luftkvalitet. 6.6 Støy Behandlings- og avfallsanlegget vil bli helt innebygd. Støy vil i første rekke komme fra truckkjøring og lossing fra skip. Det planlagte anlegget vil bli designet slik at gjeldende krav til maksimalt tillatt støynivå ivaretas. Etter oppstart vil det bli gjennomført en kartlegging av støyforholdet rundt anlegget. Hvis det skulle vise seg at det genereres støy fra anlegget som ikke ligger innenfor gitte grenseverdier, vil det bli iverksatt tiltak for støyfjerning, eventuelt støyreduksjon. Anlegget planlegges på en lokalitet som er omgitt av annen industri. 13

14 6.7 Avfallshåndtering Restprodukter fra behandlingen inkluderer renset borekaks/faststoff og renset vann. Renset borekaks/faststoff vil bli transportert til godkjent mottak, evt. gjenbrukt i betongproduksjon. Renset vann vil bli slippet ut til sjø slik som beskrevet under avsnitt Infrastruktur og transport Et avfalls- og behandlingsanlegg som ligger i umiddelbar nærhet til forsyningsbasen, vil redusere behovet for videretransport av forurenset avfall til andre, alternative anlegg. I dag transporteres denne typen avfall fra Fjord Base til renseanlegg i Bergen og på Averøy i Møre og Romsdal. Redusert transportbehov vil bidra til reduserte CO 2 utslipp og til en bedring av den samfunnsmessige trafikksikkerheten og trafikksituasjonen. 6.9 Sikkerhetsmessige forhold Uhell som kan medføre fare for menneskers liv, helse og sikkerhet eller skade det ytre miljø skal i størst mulig grad unngås, og i planleggingsfasen vil det bli lagt stor vekt på løsninger som ivaretar sikkerheten. I tillegg vil driftsrutiner og prosedyrer fokusere på forebyggende tiltak som vil bidra til høyt sikkerhetsnivå. SAR vil etablere en trygg og sikker beredskapsplan, som vil være en integrert og aktiv del i resten av basens beredskapsplaner. Hele anlegget vil være lokalisert innenfor et ISPS-område. Dette betyr at kun autorisert personell vil ha adgang til anlegg og utstyr. Personer uten autorisasjon, som gis adgang, skal skrives inn i besøkslogg og vil kun bli gitt adgang til prosesseringsanlegg og tankanlegg i følge med autorisert personell fra SAR Risiko for uønskede hendelse Utslipp Tankanlegget vil være plassert på helstøpt betongsåle med ringmur rundt som barriere mot ytre miljø. Avfall som skal behandles vil enten bli pumpet i land på anlegget i egne rørlinjer eller bli transportert i lukkede, løftegodkjente lastebærere. Lagerområdet vil være et asfaltert uteområde, med sentral drenering. På anlegget vil det i mindre utstrekning bli lagret og brukt kjemikalier. All transport av kjemikalier vil bli gjort av autorisert og kyndig personell, etter de regler som er gjeldende for transport og merking m.m. på baseområdet. Faren for utslipp i forbindelse med lagring og transport av kjemikalier må derfor sees på som minimal. Foreløpig risikovurdering tilsier at det er lav risiko for uønskede utslipp til ytre miljø. Prosessuhell Det har så langt vi er kjent med ikke forekommet teknologirelaterte personulykker ved bruk av TCCteknologien. Alle varme overflater er beskyttet i henhold til gjeldende normer og regler. Eksplosjonsrisikoen for TCC-anlegg er vurdert både av TNO og Gexcon, som begge konkluderer med at eksplosjonsrisikoen er tilnærmet fraværende. Begrunnelsen for dette er at TCC-prosessen opereres uten at det tilføres luft (oksygen) til reaktoren. Dermed holdes atmosfæren inert. En intern eksplosjon vil heller ikke medføre gassutslipp til omgivelsene. Dette fordi volumet i reaktoren er begrenset. I tillegg er reaktoren konstruert på en slik måte at den vil tåle mer enn det eksplosjonstrykk som teoretisk kan oppstå. 14

15 Foreløpig risikovurdering tilsier at det er svært lav risiko for uønskede prosessuhell med personskade. Det vil bli utarbeidet risikoanalyser som en del av planleggingen av anlegget Samfunnsmessige virkninger Både anleggs- og driftsfasen vil bety økt sysselsetting. I tillegg vil det bidra til økte skatteinntekter til kommunen. 15

16 7 FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM Dette kapitlet gir en oversikt over de tema som vil bli grundigere behandlet i en konsekvensutredning. 7.1 Generelt Konsekvensutredningen vil gjøre rede for bakgrunn og begrunnelse for tiltaket, samt gi en fyldig beskrivelse av det planlagte tiltaket. Videre vil det gis en vurdering av tiltaket i forhold til gjeldende planer og behov for nødvendige tiltak som kan berøre offentlig eller privat infrastruktur. 7.2 Miljømessige konsekvenser For hvert utredningstema vil det bli gjort rede for dagens situasjon og de konsekvenser som tiltaket kan føre til både i anleggs- og driftsfasen. Behov for avbøtende tiltak vil bli vurdert. Utredningstemaene omfatter følgende punkter: Utslipp til sjø Med grunnlag i innlagrings- og spredningsanalyser samt data om avløpsvannets kjemiske sammensetning vil det bli gjort rede for hvilke konsekvenser utslipp av renset vann fra behandlingsanlegget kan få for det marine miljøet i Botnafjorden. Støy Støyforholdene vil bli vurdert, også med hensyn på driftstid på anlegget. Avfallshåndtering Konsekvensutredningen vil beskrive hvilke typer avfall som vil bli generert av virksomheten, og hvordan dette vil bli håndtert. Andre miljøforhold Det vil bli gitt en kortfattet beskrivelse og vurdering av konsekvenser for landskap, biologisk mangfold, friluftsliv og kulturminner i tiltaks- og influensområdet. 7.3 Infrastruktur og transport Eventuelle endringer knyttet til økt eller redusert transport som følge av tiltaket vil bli vurdert, herunder belastning på eksisterende veinett, trafikkavvikling, sikkerhet og utslipp av CO 2 i forbindelse med transport. For båttransport vil det bli gjort rede for forventet anløpsfrekvens, båtstørrelse og sikkerhetsmessige forhold. 7.4 Sikkerhet Det vil bli utarbeidet en risikoanalyse som tar for seg sannsynligheten for, og konsekvensen av uønskede hendelser i anleggs- og driftsfasen. Uønskede hendelser omfatter for eksempel uhell, overutslipp, akutte utslipp, brann/eksplosjon, uventet driftsstans, kjemikalieeksponering og lignende. 7.5 Samfunnsmessige konsekvenser Sysselsettingsmessige virkninger og økte skatteinntekter til kommunen vil bli forsøkt kvantifisert i konsekvensutredningen. 16

17 8 REFERANSER Flora kommune Kommuneplanens arealdel kommunedelplan for Florelandet-Brandsøy Tveranger, B., Brekke E., Eilertsen, M. & Johnsen, G. H Flora kommune. Florølandet og Brandsøy. Beskrivelse av resipienten, avløpsdisponering og miljøtilstand Rådgivende biologer, rapport nr.: