Etablering av behandlingsanlegg for boreavfall i Gismarvik havn, Tysvær kommune. Konsekvensutredning

Transkript

1 Etablering av behandlingsanlegg for boreavfall i Gismarvik havn, Tysvær kommune Konsekvensutredning Juli 2013

2 INNHOLD 1 INNLEDNING BEGRUNNELSE FOR TILTAKET KORT PRESENTASJON AV TILTAKSHAVER UTREDNINGSPROSESSEN Om konsekvensutredningen Saksbehandling og tidsplan Informasjon og innflytelse TILTAKSBESKRIVELSE LOKALISERING BESKRIVELSE AV ANLEGGET OG BEHANDLINGSPROSESSEN Avfallsfraksjoner og behandlingskapasitet Behandling av ulike avfallsfraksjoner Beskrivelse av tankanlegg og lager Transport, lossing og lasting UTSLIPP OG AVFALL Utslipp Avfall TIDSPLAN OG BEMANNING ENERGIBEHOV OG -LØSNING SIKKERHET Metode Identifisering av risikoområder og potensielle uønskede hendelser Resultater Risikoreduserende tiltak NULLALTERNATIVET OFFENTLIGE PLANER OG NØDVENDIGE TILLATELSER KOMMUNALE PLANER NØDVENDIGE TILLATELSER FRA OFFENTLIGE MYNDIGHETER NØDVENDIGE PRIVATE OG OFFENTLIGE TILTAK METODER DATAGRUNNLAG METODIKK FOR KONSEKVENSUTREDNING AVGRENSING AV INFLUENSOMRÅDER KONSEKVENSUTREDNING UTSLIPP TIL SJØ KONSEKVENSER FOR SÅRBARE OMRÅDER, FISKERINÆRINGEN OG AKVAKULTUR Resipientbeskrivelse Innlagrings- og spredningsberegninger Konsekvensvurdering, regulære utslipp Mulig konflikt med planlagt renseanlegg Konsekvensvurdering, akutte utslipp UTSLIPP TIL LUFT Utslipp fra den termiske prosessen Lukt fra andre kilder Konsekvensvurdering STØY LANDSKAP, FRILUFTSLIV, KULTURMINNER OG BIOLOGISK MANGFOLD Status og verdi Konsekvensvurdering INFRASTRUKTUR OG TRANSPORT Status Forventet anløpsfrekvens Sikkerhetsmessige forhold

3 5.5.4 Forventet utvikling Tiltakets konsekvenser Avbøtende tiltak SAMFUNNSMESSIGE FORHOLD Status Konsekvenser SAMMENSTILLING AV KONSEKVENSVURDERINGENE KONSEKVENSER AVBØTENDE TILTAK TILTAKSHAVERS ANBEFALING AV ALTERNATIV BEHOV FOR YTTERLIGERE UNDERSØKELSER REFERANSER

4 SAMMENDRAG Innledning SAR AS planlegger å etablere et nytt anlegg for behandling og gjenvinning av oljeboringsavfall. Avfallet vil i all hovedsak bestå av borekaks, boreslam/ slop og vaskevann med innhold av borevæsker. Anlegget er planlagt lokalisert i Gismarvik havn i Haugaland Næringspark, Tysvær kommune, hvor det foreligger planer om etablering av en ny forsyningsbase for offshorevirksomheten. Gismarvik havn er et nyetablert havneanlegg, og første fase av kai- og havneutbyggingen sto ferdig i Havneanlegget er leid av Asco Norge AS. En etablering av et behandlings- og gjenvinningsanlegg i tilknytning til forsyningsbasen vil minimere transportbehovet av de aktuelle avfallsfraksjonene. Alternativet er å videresende ubehandlet avfall til andre behandlingsanlegg langs kysten. Konsekvensutredning Utslipp til sjø Status: Det har vært gjort flere resipientundersøkelser i Førresfjorden, og den siste ble gjennomført i Hovedkonklusjonene fra denne undersøkelsen var at det ikke er noen store miljøproblemer i den største delen av Førresfjorden. Det var generelt bra med oksygen i bunnvannet, men oksygeninnholdet avtok innover i fjorden. Flere terskler i fjorden medfører at det er noe begrenset utskiftning av bunnvann, og at Førresfjorden derfor generelt sett er noe sårbar for stor organisk tilførsel. Det er ikke gjort undersøkelser av miljøgifter i sediment eller organismer i Førresfjorden. Ettersom det i liten grad er industri i nedbørområdet, forventes fjorden ikke å være forurenset av lokale kilder. Det er ingen verneområder ved eller i influensområdet for havneområdet i Gismarvik. De ligger flere viktige hekke- og beiteområder for sjøfugl i den ytre delen av Førresfjorden. Det nærmeste av disse ligger ca. 1,5 km fra havnen. Like vest for havneområdet er det et statlig sikra friluftsområde på Lindøy. Her ligger det også en småbåtshavn. I Fosnasundet ligger det gyteområder for torsk, hyse og sild. Lenger sør gyter reke og sild. Hele Førresfjorden er et viktig område for fiske etter sild (senvinter/vår) og makrell (mai-sept.). Båter fra hele Sør-Norge deltar i sildefisket, mens det i hovedsak er båter fra Rogaland og Sunn-Hordland som fisker etter makrell. Fiske foregår med not. I Førresfjorden ligger det flere viktige låssettingsplaser. To av disse, Dyrnesvågen og Hellevik, ligger nære Gismarvik havn. Låssettingsplassen ved Dyrnesvågen benyttes hele året. Plassen brukes mest av lokale båter. De to andre låssettingplassene benyttes også av yrkesfiskere fra andre kommuner og fylker, framfor alt for sild (februar-april) og makrell (juni-oktober). Fiske med aktive redskaper som trål og snurrevad skjer i hovedsak fra Høvringen og videre sørover. Det ligger to akvakulturanlegg for blåskjell og østers i Førresfjorden. Det ene ligger ca. 500 m sørvest for Gismarvik havn, ved Hellevik. Det andre ligger ca 3 km nord, ved Østhus. Beregning av innlagring og fortynning: For å vurdere hvordan utslippet vil påvirke resipienten er det gjennomført en modellering av innlagring og fortynning ved forskjellige utslippsdyp og årstider. På grunn av at utslippet har lavere densitet enn vannet i resipienten vil det alltid stige før det når innlagringsnivået. Høst og vinter er det ingen tydelig tetthetsgradient i resipienten, og plumen vil - 4 -

5 derfor stige ca. 10 m før innlagring. Dette gir stor primærfortynning. Vår og sommer er det en tydelig tetthetsgradient i Førresfjorden, og dette fører til at plumen kun stiger 3-4 m før innlagring. Primærfortynning og den videre fortynningen etter innlagring blir derfor mindre. Resultatene viser at en vil oppnå en fortynning av utslippet som tilsvarer bakgrunnsnivå allerede ved innlagring for de fleste situasjoner som er vurdert. Unntaket er ved utslipp på 30 m dyp om sommeren, men 100 m nedstrøms utslippspunktet vil grensene for bakgrunnsnivå være nådd med god marginal. Dette forutsetter at en oppnår samme renseeffektivtet som ved SARs anlegg på Averøy. Hvis en tar utgangspunkt i at forurensningskonsentrasjonene i utslippet vil ligge på samme nivå som de forventete grenseverdiene i utslippstillatelsen vil en ha oppnådd tilstrekkelig fortynning av utslippet for å tilfredsstille grensene for tilstandsklasse god vannkvalitet ved innlagring eller innenfor en avstand på 100 m fra utslippspunktet. Konsekvensvurdering: Få meter fra utslippspunktet vil utslippet ikke være sporbart i resipienten. Tiltaket ventes ikke å medføre uheldig vannkvalitet med tanke på gyte- og leveområder for fisk eller sjøfugl. Vannet som går ut i det neddykkede utslippet inneholder ikke olje som partikler eller væskefase som går opp i vannet og legger seg på overflaten som en oljefilm. Utslippet spres og oppnår innlagring i vannmassene flere meter nede i vannet. Utslippet vil kun føre til helt lokal endring av vannkvaliteten. Effektene ventes ikke å bli målbare, og utslippet vil ikke ha noen negativ innvirkning på vanndirektivets målsetning om at vannforekomsten skal ha god økologisk tilstand. Utslipp fra regulær drift ventes derfor ikke å ha noen negative konsekvenser for sårbare forekomster i resipienten. Det vil heller ikke føre til endringer i vannkvaliteten ved oppdrettslokaliteter eller låssettingsplasser. Utslipp til luft Utslipp til luft er begrenset til små mengder av ikke kondensenbare gasser som CO 2 og N 2 fra det termiske anlegget. På grunn av meget små utslippsmengder, utslipp over tak og liten risiko for spredning av sjenerende lukt, vurderes konsekvensene av utslipp til luft å være små. Støy Støyberegninger fra tilsvarende anlegg og støymålinger fra SARs anlegg på Averøy viser at støyutbredelsen er begrenset. Avstanden til nærmeste boliger er ca. 500 m, og vurderes som lite sannsynlig at grenseverdier for støy på dag- og nattestid vil bli overskredet i områder med bebyggelse. Tiltaket vurderes derfor å ha ubetydelig til liten negativ konsekvens. Landskap, friluftsliv, kulturminner og biologisk mangfold Etableringen av avfallsanlegget vil gi helt lokale landskapsmessige virkninger i et område som allerede i dag er regulert til industriformål i Haugaland næringspark. Havneområdet er allerede utfylt og klargjort som havn og dypvannskai. Etter hvert som basen utvikles vil anlegget vil inngå som et bygg i industriområdet på kaiområdet. Tiltaket vil dermed fremstå som en del av et naturlig miljø for denne typen virksomhet. Utbyggingen vil føre til liten endring for friluftsliv, men kan føre til endrede visuelle kvaliteter for båtturistene langs Førresfjorden. Havneanlegge vil uansett bli tatt i bruk for industriformål, da næringsparken er regulert for dette formålet. Ingen kulturminner vil bli direkte berørt. Øvrige kulturminner i influensområdet vil ikke bli visuelt påvirket av anlegget ut over det omfang som havnen har i dag. Utbyggingen vil ikke berøre eller påvirke sårbare områder for biologisk mangfold. Konsekvensene for landskap, friluftsliv, kulturminner vurderes derfor som små negative. For biologisk mangfold vurderes konsekvensene å bli ubetydelige

6 Infrastruktur og transport Driften ved avfallsanlegget vil i seg selv føre til en beskjeden økning av skipstrafikken i Førresfjorden, og vil derfor ikke være til noen vesentlig ulempe for fiskeriaktiviteten. Når basen er fullt utbygd vil selve behandlingsanlegget ikke påvirke transportbehovet til basen. Båter som frakter forurenset avfall fra sokkelen vil levere dette på basen, uavhengig av om SAR etablerer et renseanlegg her eller ikke. Dersom det ikke finnes tilstrekkelig kapasitet for behandling av avfallet på baseområdet, vil det bli videretransportert til andre anlegg med båt. Anløpsfrekvens av denne typen transporter vil avhenge av aktivitetsnivået på sokkelen. Transport til og fra anlegget vurderes å ha liten negativ konsekvens for annen virksomhet i fjorden. Det planlegges at borekaks blir transportert i skipper på bil. Vedr. antall biler med skipper er dette estimert til å bli i gjennomsnitt mellom 1 og 3 vogntog pr. dag (dagtid/5 dager i uken). Samfunnsmessige virkninger Etablering av et behandlingsanlegg for boreavfall i Gismarvik havn vil komme som et lite tilskudd til et distrikt som både har, og utvikler mye kompetanse mot offshorenæringen. Anlegget vil bidra til å øke antall kompetansekrevende arbeidsplasser i kommunen, også til at det samles et kompetansemiljø på forsyningsbasen. Behandlingsanlegget vil kunne gi positive virkninger for næringslivet i Tysvær kommune. Økte skatteinntekter til kommunen vil dessuten gi et visst positivt bidrag med tanke på å opprettholde god service overfor kommunens innbyggere. De samlede virkninger av anlegget vurderes å være positive. Konklusjon Det er ikke identifisert noen konsekvenser eller sum av konsekvenser som taler imot en etablering av et behandlings- og gjenvinningsanlegg for boreavfall i Gismarvik havn. Tiltaket vil bidra til gjenvinning og forsvarlig sluttbehandling av avfall, samtidig som det vil bidra til unødvendig transport av farlig avfall. Tilknytningen til den planlagte forsyningsbasen gir en gunstig beliggenheten

7 1 INNLEDNING SAR AS planlegger å etablere et nytt anlegg for behandling og gjenvinning av boreavfall på den planlagte forsyningsbasen i Gismarvik havn i Haugaland næringspark, Tysvær kommune. Boreavfallet vil bestå av borekaks, boreslam og vaskevann med innhold av borevæsker og evt andre emulsjoner fra boredekk. Formålet med anlegget er å behandle boreavfallet etter prinsippet om beste tilgjengelige teknologi med tanke på størst mulig grad av gjenvinning.. Utslipp av renset vann vil gå ut i Førresfjorden. Konsekvensutredningen er utarbeidet om en del av planleggingsarbeidet og som et grunnlag til søknad om utslippstillatelse. Den skal belyse alle relevante virkninger av tiltaket. Foreliggende rapport beskriver hvilke konsekvenser utbygging vil ha for miljø, samfunn og naturressurser. 1.1 Begrunnelse for tiltaket Asco Norge AS planlegger å bygge opp en forsyningsbase i Gismarvik havn i Haugaland næringspark. Basen skal forsyne oljevirksomheten i sentrale Nordsjøen, og vil ligge strategisk plassert i forhold til eksisterende og fremtidige utbygginger i dette området. SAR AS ønsker med det planlagte tiltaket å kunne tilby miljøvennlig behandling av boreavfall og farlig avfall på basen, og dermed legge til rette for minimalt transportbehov av forurensede fraksjoner. 1.2 Kort presentasjon av tiltakshaver SAR AS har hovedkontor i Tananger, og avdelinger i Bergen, Florø, Kristiansund, Averøy, Hammerfest, Sandnessjøen, Mo i Rana og Mosjøen. Hovedaktiviteten i SAR AS er håndtering av alle typer avfall inkludert behandling av boreavfall, samt tankrengjøring. I Norge har vi etablerte behandlingsanlegg for boreavfall på Averøy, i Sandnessjøen og i Hammerfest. Datterselskapet SAR Treatment AS har etablert et anlegg for vannrensing i Tananger..I tillegg har SAR for tiden behandlingsanlegg for boreavfall i Jordan og i India. SAR AS har ca. 260 ansatte og har selv, og i samarbeid med andre selskaper, aktiviteter offshore og internasjonalt innen angitte virkeområder. SAR AS besitter således en betydelig miljøkompetanse. Bedriften har et internasjonalt nettverk som fanger opp nyvinninger, og holder selv internasjonalt nivå gjennom sine aktiviteter. 1.3 Utredningsprosessen Om konsekvensutredningen Konsekvensutredningen er en integrert del av planleggingen av større utbyggingsprosjekt både på land og i sjø. Utredningsprosessen skal sikre at forhold knyttet til miljø, samfunn og naturressurser blir inkludert i planarbeidet på linje med teknisk/økonomiske og sikkerhetsmessige forhold. Konsekvensutredningen skal bidra til å etablere et grunnlag for å belyse spørsmål som er relevante både for den interne og eksterne beslutningsprosessen. Samtidig skal den sikre offentligheten informasjon om planene. Høringsprosessene og behandlingen av både melding med forslag til utredningsprogram og selve konsekvensutredningen gir alle parter som kan bli berørt av planene anledning til å komme med innspill som kan bidra til å påvirke utformingen av det planlagte tiltaket

8 Konsekvensutredninger har som formål å klargjøre virkninger av et tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, jf. Plan- og bygningslovens (PBL) kap. 14, Forskrift om konsekvensutredninger etter Plan- og bygningsloven, fastsatt ved kongelig resolusjon og revidert , fastslår at visse typer tiltak som er angitt i vedlegg I til forskriften alltid skal meldes og konsekvensutredes. Tiltaket faller inn under Vedlegg I, pkt. 4 Anlegg for sluttbehandling av farlig avfall ved forbrenning, kjemisk behandling eller deponering., og skal således meldes og konsekvensutredes etter plan- og bygningsloven. Plan- og bygningslovens 14-2 bestemmer at en konsekvensutredning skal gjennomføres på grunnlag av et fastsatt utredningsprogram Saksbehandling og tidsplan Avfallsanlegget vil bli bygget på et område som allerede er regulert for industriformål. Det vil derfor ikke være nødvendig med en egen planprosess. I dette tilfellet er det derfor forurensningsmyndigheten som er ansvarlig myndighet for KU-prosessen. Saksbehandlingen skjer i tre faser: Fase 1 Meldingsfasen Formålet med meldingen er å gjøre rede for planene og de problemstillinger som anses som viktige i forhold til miljø og samfunn. Meldingen skal inneholde tiltakers forslag til utredningsprosessen. Høsten 2012 ble melding med forslag til utredningsprogram innsendt av SAR AS til KLIF. Meldingen ble lagt ut på høring i og informert om i presse. Høringsperioden ble avsluttet , og det ble totalt sendt inn 6 høringsuttalelser. Kommentar til høringsuttalelsene ble sendt fra SAR Fase 2 Utredningsfasen I denne fasen ble konsekvensutredningen utført i samsvar med fastsatt utredningsprogram. Fasen ble avsluttet ved at utredningen ble sendt til Miljødirektoratet (før KLIF). Samtidig sendes søknad om utslippstillatelse for driften av anlegget. Fase 3 Godkjenningsfasen Etter at konsekvensutredning og søknad er sendt til Miljødirektoratet blir disse sendt ut på høring og lagt ut til offentlig ettersyn. Etter at høringen er avsluttet, vil det bli vurdert om utredningsplikten er fullført. Utslippstillatelsen behandles samtidig. Spørsmål om saksbehandlingen kan rettes til Miljødirektoratet ved saksbehandler Olav Røhne telefon: , e-post: olav.rohne@miljodir.no Spørsmål om konsekvensutredningen og de planene kan rettes til SAR AS ved Karen Aanestad, telefon: , e-post: karen.aanestad@sargruppen.no Informasjon og innflytelse SAR AS ønsker at planlegging fram mot konsesjonssøknaden skal fange opp og ivareta aspekter og synspunkter fra forvaltning og lokalbefolkning. Det vil derfor bli lagt opp til møter med interessenter

9 2 TILTAKSBESKRIVELSE 2.1 Lokalisering Industriområdet, der anlegget planlegges bygd, er lokalisert til Gismarvik Havn i Haugaland Næringspark, Tysvær kommune (fig. 2.1). Området ligger på Dyrnes på østsiden av Førresfjorden. Næringsparken er under etablering, men første fase av selve havneanlegget er ferdigstilt. Det er imidlertid lagt til rette for mulige utvidelser både av kai og tilhørende næringsareal i havnen. Figur 2.1. Oversiktskart over plassering av Haugaland Næringspark med Gismarvik havn i nordvest. (Kartgrunnlag: Norgeskart)

10 Lokaliseringen av Haugaland Næringspark og Gismarvik havn er valgt med utgangspunkt i at området vil ha en sentral beliggenhet på Haugalandet når den nye Tverrforbindelsen åpner i Tverrforbindelsen, som inkluderer tunnel under Førresfjorden, vil effektivisere trafikk og kommunikasjon mellom Haugesund/Karmøy, industriområdet på Kårstø og E39 sørover. Figur 2.2 viser planlagt arealutnyttelse i Haugaland Næringspark. Figur 2.2. Utsnitt fra kommuneplanen som viser arealutnyttelsen i Haugaland Næringspark. Området er i dag under utbygging, men havne- og veistruktur er ferdig (Kartgrunnlag: Tysvær kommune). Asco Norge AS har inngått en langsiktig avtale med Haugaland Næringspark om leie av havnefasilitetene med tanke på etablering av en forsyningsbase, og er i dag hovedoperatør for havnen. Aktuell plassering av SARs avfallsbehandlingsanlegg på havneområdet er vist i figur

11 Figur 2.3. Visualisering av forsyningsbasen på Gismarvik havn (fra www. Haugaland-park.no). Den aktuelle tomten for behandlingsanlegget er avgrenset med rød markering. Til venstre i bildet går Søre Dyrnesvågen inn som en dyp vik sørøst for havnen. 2.2 Beskrivelse av anlegget og behandlingsprosessen Avfallsfraksjoner og behandlingskapasitet Avfallsfraksjoner Avfallet som kan behandles ved anlegget er borerelatert avfall fra offshorevirksomhet, hovedsakelig borekaks, slurrifisert borekaks, boreslam og slop. I tillegg kan det forekomme lignende avfall fra tilsvarende virksomhet. Eksempel på dette er prosessvann/vaskevann som oppstår etter at en transporttank eller tank på båt er tømt for mudrester eller borevæsker. Tanken må rengjøres før ny bruk og det oppstår et vandig avfall etter rengjøring av tankene som deretter må behandles i et godkjent anlegg. Nedenfor gis en kort beskrivelse av de ulike typene avfall som skal behandles: Borekaks: består av materialer fra formasjonene det bores i, og inneholder også et vedheng av boreslam som følger med etter separasjonsprosessen ombord på installasjonene. Slop: blir brukt som en samlebetegnelse for kasserte væsker eller vaskevann i forbindelse med bore- og brønnoperasjoner. Vanninnholdet i slop er som regel høyt. Prosessvann/vaskevann: vil stamme fra tankvaskoperasjoner, både fra offshore og på land. Vaskevannet er dermed vann som i all hovedsak er forurenset med olje og partikler. Anleggets kapasitet Behandlingsanlegget vil ha en kapasitet på ca tonn avfall pr. år. Forventet fordeling på ulike avfallsfraksjoner er vist i tabell 2.1. Tabell 2.1 Forventet mengde og fordeling av ulike avfallsfraksjoner som skal behandles Produkt Behandlingskapasitat (tonn/år) Borekaks Slop og vaskevann Total

12 Antatt mengde renset vann som vil bli sluppet ut vil ligge opp mot m 3 pr. år, avhenging av hvor mye avfall som vil bli mottatt og tilgjengelige gjenbruksalternativer. Renset kaks og annet renset fast avfall vil bli lagret i lukkede containere eller støpte binger, og deretter behandlet i eget anlegg Materiale som ikke vil bli videre behandlet ved anlegget Vann som skilles fra forurenset borekaks, slopvæske og vaskevann vil ha et forhøyet innhold av hydrokarboner.. Høyt innhold av hydrokarboner skyldes kontakt med olje, da spesielt baseoljer brukt i boreslam, og i svært sjeldne tilfeller også råoljer fra formasjonen. Partier med boreavfall som har vært i kontakt med eller inneholder råolje vil bli merket, pakket og håndtert separat allerede på plattformen. Ved boring i oljeførende lag brukes spesielle typer boreslam med spesielle egenskaper, og disse gjenvinnes mest mulig offshore. Det er derfor lite sannsynlig at kaks forurenset med råolje vil bli sendt til anlegget. Avfall som inneholder naturlig radioaktiv materiale (NORM) blir også pakket og håndtert separat på plattformen, og vil ikke bli sendt til avfallsbehandlingsanlegget. SAR vil likevel etablere et måleprogram for kontroll av dette, slik at evt. feilsendinger kan fanges opp og videresendes til godkjente anlegg Behandling av ulike avfallsfraksjoner Borekaks og kontaminert fast stoff vil bli behandlet i en termisk prosess. Prinsippet for denne prosessen er å fordampe væsken fra kakset, for så å separere olje og vann. Baseoljene består mest av C10 til C20 alkaner. Disse er lite til ikke vannløselige. De minste (som molekyler) baseoljestoffene som brukes i dag fordamper ved 88 C og de største molekylene av baseoljestoffene fordamper ved ca. 250 C. Innhold av tungmetaller, næringssalter, PAH, PCB og andre miljøgifter er lavt i baseoljer sammenlignet med i råolje. Oljen blir kondensert for gjenbruk eller energiutnyttelse, mens vannet blir behandlet i vannrenseanlegg før utslipp til sjø. Behandling av slop inkluderer splitting av slam, olje og vann. Slammet går til behandling i den termiske prosessen for faststoff, olje går til gjenvinning og vannfraksjonen går til vannrensning. Nedenfor gis en mer detaljert beskrivelse av de ulike behandlingstrinnene. Behandling av kaks Borekaks og kontaminert faststoff vil bli prosessert i en TCC- enhet (Thermomechanical Cuttings Cleaner), som er en rotormølle hvor materialet finfordeles og knuses. Væskefasen skilles fra den faste fasen gjennom at friksjonen mellom partiklene og statorveggen i møllen genererer varme og fordamper væskefasen. Massen blir varmet opp til 300 o C og dette fører til hurtig fordamping av væskefasen (baseoljer fordamper ved ca 250 o C). Etter at væskefasen har fordampet blir den i neste trinn kondensert på forskjellige tanker avhengig av kondenseringstemperatur. Separert olje overføres til lagertank, hvor en etteranalyse avgjør om den kan gjenbrukes i nytt boreslam eller eventuelt til energigjenvinning. Olje utgjør normalt volumprosent av borekakset. Vannfasen er normalt ikke ren nok til å slippes ut uten videre prosessering, så den vil renses i vannbehandlingsanlegget før gjenbruk eller utslipp. Vannfasen utgjør ca volumprosent av kakset. Renset kaks og annet renset fast avfall vil bli lagret i en egen oppsamlingsbinge, og deretter levert til godkjent deponi. Hele prosesseringsenheten er et lukket system uten utslipp til luft, og prosessen er helautomatisk

13 TCC-teknologien krever ikke innsatsstoffer under drift. Som et sikkerhetstiltak vil det tilsettes nitrogen for eksplosjonssikring ved i gangkjøring av anlegget. Mengder nitrogen er små, og vil bli sluppet ut til luft over tak. Figur 2.4 gir en skjematisk beskrivelse av prosessen. Figur 2.4. Skjematisk prosessbeskrivelse Behandling av slop og forurenset væske Behandlingsteknologien som SAR vil benytte består av flere behandlingstrinn. Behandlingssystemet er valgt ut fra viten om at avfallet som skal behandles varierer med hensyn på innhold av salter, tungmetaller og organiske komponenter. 1. Separasjon av slam, vann og olje vil bli gjort i en lavtermisk, kjemisk og mekanisk prosess. En surfaktant (såpe) vil bli tilsatt for emulsjonsbrytning. Faststoff går til termisk behandling (TCC), olje blir gjenbrukt som baseolje, fyringsolje eller sendt til godkjent mottak for spillolje. Vannfraksjonen blir videre behandlet i prosessen. 2. Keramisk ultrafiltrering av vannfraksjonen; cross flow filtrering som fjerner partikler, oljeemulsjoner, tungmetaller og større vannløselige organiske molekyler. Filterkonsentratet blit behandlet i TCC-anlegget. 3. Nanofiltrering; Fjerner mindre vannløselige organiske komponenter (TOC reduksjon) samt slipper gjennom salter (NaCl) 4. Biologisk etterbehandling av prosessvannet slik at TOC nivået er godt under myndighetskrav. For å optimalisere den biologiske prosessen vil det først bli gjort en ph-regulering av det forurensede vannet (tilsats av syre/base). Det vil også være behov for tilsats av næringssalter. Renset vann vil bli ført i rørledning ut i Førresfjorden på et dyp som gir lavest mulig miljøpåvirkning Beskrivelse av tankanlegg og lager Lagring av flytende avfall foregår i tankfarmer som er plassert i sikringsbasseng. Tankfarmen vil ha et oppsamlingsvolum som tar minst 110% av volumet av største tank. Det vil bli installert overfyllingsvarsel på tankene. Alle tanker vil til en hver tid være merket med innhold. I tillegg vil det bli utarbeidet en oversikt hvor det framgår hva som er lagret på hver tank

14 Transportcontainere vil være lokalisert på et asfaltert uteområde. Her vil fulle containere med borekaks bli lagret i påvente av tømming. Tomme, rengjorte containere lagres også ved dette lagerområdet i påvente av transport. Alle transportcontainere for borekaks som mellomlagres ved anlegget vil være lukkede slik at ingen lekkasje eller oversvømmelse på grunn av oppsamlet regnvann vil forekomme. Lagerområdet vil ha sentral drenering. Rengjøring av lastebærere vil foregå på et eget overbygget område med fast dekke, tilknyttet tett oppsamlingssystem eller oljeutskiller. Kaks vil, etter tømming av lastebærere, bli lagret i støpte kaksbinger innendørs. Vann- og kaksbehandlingsanlegget vil bli helt innebygget. En skisse over tenkt planløsning er vist i vedlegg 2. Det er etablert lagerstyringssystem som skal sikre at en har god oversikt over mengder og typer lagret avfall på anlegget. I tillegg til behandling av boreavfall planlegges det mottak og mellomlagring av farlig avfall og næringsavfall. Denne aktiviteten er beskrevet i søknad om tillatelse Transport, lossing og lasting Transport av oljeboringsavfall til anlegget vil i hovedsak foregå med båt direkte fra installasjonene i Nordsjøen eller med båt eller biler fra SAR sine mottaksanlegg i Stavanger eller på Karmøy. Væsker vil bli pumpet via rørledninger direkte til tankanlegget, mens kaks vil bli transportert inn til behandlingsanlegget i containere eller ISO-tanker. 2.3 Utslipp og avfall Utslipp Renset vann Renset vann vil bli slippet ut til sjø som et kontinuerlig utslipp fra bioreaktoren. Det vil bli tatt jevnlige prøver av renset vann for å sikre at utslippskravene blir overholdt. Det vil bli slippet ut opp til m 3 renset vann pr. år. Den planlagte virksomheten faller inn under EUs IPPC-direktiv (Integrated Pollution Prevention and Control). Direktivet fastsetter at virksomheter generelt skal benytte Best Available Techniques (BAT), samt at myndighetskravene i utslipptillatelser skal baseres på BAT. Hva som må anses som BAT for ulike industrier er nærmere beskrevet i tilhørende BREF-dokumenter. I henhold til BREF on Best Available Techniques in Common Waste Water and Waste Gas Treatment/Management Systems in the Chemical Sector er BAT for fjerning av olje og hydrokarboner fra vann å benytte en egnet kombinasjon av: Separasjon med sentrifuge, MF (micro filtration) eller API (metoden anbefalt av American Petroleum Institute), eller alternativt PPI (parallel plate interceptor), CPI (corrugated plate interceptor). MF, granulær media filtrering eller gassflotasjon (f. eks. DAF) Biologisk behandling Det er lagt opp en vannbehandling og rensing som kombinerer ultrafiltrering (UF) og biologisk etterbehandling. Anlegget vil dermed bli designet for å tilfredsstille kravene til BAT. Tabell 2.2 gir en oversikt over forventede maksimalt tillatte utslippskonsentrasjoner. Disse tallene er basert på utslippsgrenser som KLIF har fastsatt for andre tilsvarende anlegg, og det antas at et anlegg i

15 Gismarvik havn vil få tilsvarende utslippskrav. Tabellen gir også en oversikt over oppnådd rensegrad ved et tilsvarende anlegg som SAR driver på Averøy. Resultatene viser at verdiene ligger godt under de antatte utslippskravene for disse parametrene. Tabell 2.2. Forventede utslippsgrenser og analyseresultater fra renset vann fra tilsvarende anlegg (Averøya behandlingsanlegg, 2012 drives av SAR) Parameter Maksimalt tillatt utslippskonsentrasjon Analyseresultater fra tilsvarende anlegg (mg/l) (mg/l) Totalt organisk karbon (TOC) Upolare hydrokarboner (THC) * 10 2,53 Krom (totalt) 0,05 0,0029 Nikkel 0,1 0,0259 Kopper 0,1 0,0433 Sink 0,5 0,0304 Arsen 0,05 0,0054 Molybden 0,1 0,0451 Kadmium 0,01 0,0002 Tenn 0,1 0,006 Barium 1,0 0,1863 Kvikksølv 0,003 0,0001 Bly 0,025 0,0038 Vanadium 0,25 0,0009 ph 6-9 7,71 * Aromater omfatter forbindelser som benzen, toluen, xylen og fenoler. KLIF pleier ikke å fastsette bestemte grenseverdier, men forutsetter at bedriften gjør målinger for relevante aromatiske forbindelse og rapporterer dette ifm. årsrapporten. Som tidligere nevnt skyldes hydrokarboninnholdet i væskefasen kontakt med olje, da spesielt baseoljer brukt i boreslam. Baseoljer (mineraloljer) består av C10-C20 alkaner. Disse hydrokarbonfraksjonene er lite til ikke vannløselige, og vil følge oljefasen i anlegget. I motsetningen til aromater er de ikke miljøskadelige. Partier som er forurenset med råolje skal ikke behandles i TCC. Generelt er det få partier med boreavfall som har vært i kontakt med eller inneholder råolje. Slike partier skal være merket, pakket og håndtert separat allerede på plattformen. Det tilsettes ikke ekstra vann under renseprosessen. Avløpsvannet vil derfor normalt ha en salinitet som ligger mellom brakkvann og saltvann. Den høye saliniteten skyldes bl.a. tilsatte saltløsninger (brine) til borevæskene og anvendelsen av sjøvann i prosesser. Utslipp til luft Ettersom avgassene gjennomgår flere kondensasjonstrinn vil de ikke inneholde støv, men gasser som ikke kondenserer i den termiske behandlingen vil slippes ut til luft. Dette er i hovedsak N 2, som brukes i oppstartsfasen for å sikre en ikke-eksplosiv atmosfære. I tillegg vil det bli sluppet ut noe CO og CO 2. Disse gassene kan utgjøre opptil % av utslippet, men som følge av at det er begrensede mengder med olje som kondenserer blir de totale utslippene små. Den eksakte sammensetningen av avgassene vil avhenge av hva som prosesseres i anlegget. Før utslipp blir luften behandlet ved hjelp av aktivt kullfilter, noe som fører til at hydrokarbonrester fanges i filteret. Det finnes også mulighet til å installere en våtskrubber for å rense avgassene, men dette er i hovedsak aktuelt for anlegg som behandler tunge oljefraksjoner. Da baseoljer som brukes på norsk sokkel er svovelfrie ventes det ikke utslipp av svovel eller svovelforbindelser

16 2.3.2 Avfall Renset faststoff Renset borekaks og annet renset fast avfall vil bli lagret i lukkede containere, og deretter levert til godkjent deponi. Det anslås å være behov for å deponere ca tonn fast stoff avfall i året. Avfallet vil fortrinnsvis bli transportert med båt til deponi i Bergen (Fana Stein og Gjenvinning AS). Det er etablert system for basiskarakterisering og utlekkingstesting for avfall til deponi. Annet avfall Byggefasen Det er et standard industribygg som vil bli ført opp, med standard materialer og ingen spesielle kjemikalier. Avfallet er også likt med en vanlig byggeprosess. Byggingen vil bli håndtert av entreprenør som leverer byggeavfallet til kommunalt mottak. Driftsfasen Avfall fra kontorer og emballasjerester vil bli kildesortert og levert til godkjent avfallsmottak for gjenvinning. Kontor og personellfasiliteter i produksjonslokalene vil være tilknyttet det offentlige avløpsnettet. 2.4 Tidsplan og bemanning Anlegget vil ha en byggetid på 3-4 måneder. Antatt tidligst byggestart er i oktober I byggeperioden vil det være involvert bygningsarbeidere. Det vil bli lagt opp til en skiftordning for å kunne utnytte renseanleggets kapasitet. Det vil være behov for 2 heltidsstillinger på dagtid + 2 operatører på dagskift og 2 på nattskift. 2.5 Energibehov og -løsning I regulær drift vil energibehovet være ca. 850 kw i timen. Energiforsyningen planlegges som strøm fra nettet. 2.6 Sikkerhet Som et ledd i konsekvensutredningen er det gjort en risikoanalyse for det planlagt tiltaket. Analysen inkluderer risikovurderinger for personer, ytre miljø og tredje part, og er beskrevet i en separat underlagsrapport (Austigard 2013). Resultatene fra risikoanalysen er kortfattet oppsummert i dette kapitlet. For mer detaljer vises det til selve risikoanalysen Metode En risikovurdering kan generelt beskrives som en systematisk framgangsmåte som benyttes for å beskrive og/eller beregne risiko knyttet til en aktivitet eller et anlegg. Hovedformålet med en slik analyse eller gjennomgang er å danne et grunnlag for beslutninger med hensyn til valg av løsninger og tiltak, slik at en oppnår og opprettholder et sikkerhetsnivå som er i samsvar med de målene virksomheten og myndighetene på forhånd har satt. Risikovurderingen er gjennomført etter ROS-metoden. Prinsippene i standarden NS 5814 Krav til risikoanalyser er lagt til grunn. Risikobidraget fra en samling uavhengige uønskede hendelser formuleres vha. en matrise, der den vertikale aksen uttrykker sannsynlighet eller hyppighet for at en uønsket hendelse skal inntreffe. Den horisontale aksen uttrykker konsekvensen av at den uønskede hendelsen inntreffer (fig. 2.6). Diagonalen gjennom matrisen representerer kriteriet for hva som kan aksepteres av risiko (sannsynlighet x konsekvens)

17 Området som omfattes av diagonalen kalles for ALARP-området ("as low as reasonable possible"), og utgjør eller uttrykker grenseområdet mellom akseptabel og ikke-akseptabel risiko i matrisen. Som følge av dette avhenger akseptkriteriene av nivået en velger på kategoriene for sannsynlighet og konsekvens og av hvilke felter/områder man ønsker skal inngå i ALARP-området i risikomatrisen. Som basis for risikovurderinger i petroleumsindustrien benyttes prinsippet om at to uavhengige uhellsituasjoner ikke opptrer samtidig. Uhellsituasjoner som med stor grad av sannsynlighet eller av erfaring kan opptre samtidig, må normalt behandles som en hendelse (DBE 1996). Risikomatrisen som er valgt i analysen er vist i figur 2.5. Konsekvens Mindre alvorlig / Ubetydelig Betydelig Alvorlig Svært alvorlig / Katastrofalt Sannsynlig Sannsynlighet Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Usannsynlig = Akseptabel risiko = ALARP - område = Uakseptabel risiko Figur 2.5. Risikomatrise (akseptkriterier for risiko). Akseptkriterier Hendelser som havner i feltene over ALARP-området (røde felter) er per definisjon uakseptable. Det må i slike tilfeller settes inn risikoreduserende tiltak. Så langt som mulig skal sannsynlighetsreduserende tiltak iverksettes. I tilfellene hvor dette ikke er praktisk mulig eller økonomisk forsvarlig, må det sørges for at effektive beredskapstiltak (skadereduserende tiltak) er på plass. Dersom uønskede hendelser havner i ALARP-området (gule felter) skal risikoreduserende tiltak (forebyggende eller skadereduserende tiltak) iverksettes så langt dette er praktisk mulig og økonomisk forsvarlig. Omfanget av tiltak vurderes ut fra en kost/nytte-vurdering. Ulykkeshendelser som plasserer seg under ALARP-området (grønne felter) har en risiko som kan aksepteres, og her er det strengt tatt ikke nødvendig å iverksette risikoreduserende tiltak. Likevel anbefales det at tiltak som relativt enkelt kan gjennomføres uten at store kostnader påløper vurderes. Kombinasjonen av sannsynlighet for at en hendelse skal inntreffe og konsekvensen av at denne inntreffer, danner altså et grunnlag for å vurdere hvor alvorlig en uønsket hendelse er

18 Konsekvensen av dette forholdet er at risikoen for en uønsket hendelse kan reduseres på to måter: 1. Redusere sannsynligheten for at en uønsket hendelse skal inntreffe, det vil si fjerne årsaken til hendelsen (forebyggende tiltak). 2. Redusere konsekvensene av at en uønsket hendelse inntreffer, for eksempel ved å etablere og opprettholde en god beredskap (skadereduserende tiltak) Identifisering av risikoområder og potensielle uønskede hendelser Ved å gjøre en systematisk gjennomgang av de planlagte aktivitetene ved anlegget har en definert risikoområder/aktiviteter som kan føre til uønskede hendelser. Disse er gjengitt nedenfor: De mest aktuelle risikoområdene er vurdert å være: Kaiområde og båt liggende ved kai Tankanlegg, inkl. ventiler, rør, koblinger, rør i luftstrekk Kjøretraséer for truck med og uten last Lagerområde for fast stoff Prosessanleggets forskjellige deler, inkl. lagring og håndtering av prosesskjemikalier Følgende potensielle uønskede hendelser i forbindelse med drift av gjenvinningsanlegget er identifisert på nåværende stadium av planleggingen: 1. Personskader 2. Utslipp a. Avgasser fra lagertanker og damper b. Utslipp av væsker fra tanker og rørledninger 3. Brann- og eksplosjon a. I en eller flere tanker med flytende materiale av oljekarakter utendørs b. Inne på anlegget 4. Innbrudd, hærverk/sabotasje, tyveri 5. Setningsskader 6. Storulykke, eskalering/spredning av brann eller eksplosjon. Hendelser ved transport med båt eller bil er ikke inkludert i analysen. Tiltaket vil redusere transportbehovet sammenlignet med en situasjon hvor det ikke blir etablert et behandlingsanlegg på den planlagte forsyningsbasen Resultater Nedenfor gis en kort sammenfatning av risikovurderingene. Hendelse 1: Personskade Sannsynligheten for personskader avtar med alvorlighetsgrad. Det vil si at småskader kan forventes å skje med en viss regelmessighet, mens alvorlige skader og i verste fall dødsfall kan forventes å skje ytterst sjelden. Selv om risikoen for svært alvorlige og katastrofale hendelser er til stede og aldri kan elimineres helt ved denne typen prosessindustri, er det ingen potensielle uønskede hendelser som medfører uakseptabel risiko eller plassering i ALARP-området. Dette forutsetter at alle prosedyrer og forskrifter for internkontroll blir fulgt

19 Hendelse 2: Utslipp 2a.Utslipp til luft Avfall og rensede produkter har høyt flammepunkt og er lite flyktige. Uønskede utslipp fra tanker eller ved tankbrudd vil ikke resultere i omfattende forurensning til luft. H 2 S kan dannes i lagercontainere for borekaks og i lagertanker med vann som skal til behandling eller i lagertanker med behandlet vann som skal til gjenbruk eller utslipp, men bruk av H 2 S-reduserende og hemmende kjemikalier samt at containere lagres utendørs eller på lager med utlufting bidrar til å forebygge dannelse av høye H 2 S-konsentrasjoner. Konsekvensene av akutte utslipp av potensielt skadelige gasser til luft vil ikke kunne medføre at folk i nærområdene må forflytte seg eller oppholde seg innendørs. Utslipp til luft som kan ha konsekvenser for ytre miljø forventes ikke å kunne skje pga. av begrensede utslippsmengder og god fortynning. 2b. Utslipp til vann og grunn Ringmurer rundt pumpeanlegg og rørsystemer, samt bruk av sikkerhetsventiler ved pumping, gjør at volumer som kan nå ytre miljø ved lossing eller lasting er begrenset til noen få hundre liter. Tankanleggene vil bli bygget med ringmur med oppsamlingskapasitet i henhold til gjeldende regelverk. På den fremtidige forsyningsbasen vil det dessuten bli etablert en beredskapsplan og et industrivern som vil ha nødvendig kompetanse og utstyr for å hindre spredning av utslipp. Med utgangspunkt i lav toksisitet, begrensede utslippsvolumer og tilgjengelige beredskapsressurser på basen vurderes sannsynligheten for at olje skal nå sårbare ressurser som svært liten. Uhellsutslipp vil nesten alltid kunne samles opp nær kai og hele. Sannsynligheten for at utslipp med større mengder olje eller baseolje i seg skal kunne nå ut av havneområdet ved Gismarvik til sårbare områder og naturressurser, er svært liten. Uønskede utslipp forventes ikke å kunne føre til omfattende miljøskade. Utslipp av væsker vurderes ikke å kunne ha betydning for mennesker eller 3. person. Hendelse 3: Brann- og eksplosjon 3a. Brann og eksplosjon i utendørs tanker Avfall og olje som vil bli lagret i utendørs tanker, har høyt flammepunkt (>60 o C). Den vil bli lagret på tanker med lufting som hindrer oppkonsentrering av gassen i tanken. Avfallsproduktene kommer i lukkede beholdere eller føres via rørledning fra bil eller båt til lagertanker eller omvendt. Dermed blir årsaker og sannsynligheten for tilløp og spredning av brann begrenset. Oljemengdene er små i forhold til vann- og faststoffmengdene. De fleste tankene inneholder mest vann. Gjenvunnet baseolje vil være på egen/egne tanker, og har høyt flammepunkt. Oljer med så lavt flammepunkt at nok materiale kan fordampe til gjenværende luftrom ( headspace ) i tanken, vil bli lagret på tank med lufting som hindrer oppkonsentrering av gassen i tanken Tankene står på god avstand fra andre anlegg og bebyggelse. I tillegg finnes ekstra slukningsutsyr tilgjengelig ved tankfarmen. 3b. Brann og eksplosjon inne på anlegget Prosessanleggets del med termisk behandling er i et lukket oksygenfritt miljø. Sannsynligheten for eksplosjon og brann er dermed lav. Sannsynligheten for at en brann skal kunne utvikle og spre seg minimaliseres ved automatisk prosessovervåking, brannsek-sjonering, alarmsystem, slukkeutstyr, tilsyn og beredskap og særlig det forhold at oppvarming i TCC skjer mekanisk og i en oksygenfri atmosfære. Konsekvensene av brann eller eksplosjon innendørs kan derimot være svært alvorlige for mennesker. For ytre miljø og 3. person vurderes konsekvensene å være mindre alvorlige

20 Hendelse 4: Innbrudd, hærverk/sabotasje, tyveri Gismarvik havn har godkjenning som terminal i forhold til ISPS-koden (International Ship & Port Facility Security Code). Dette tilsier at sannsynligheten for at uvedkommende skal kunne ta seg inn på basen er liten. Døgndrift ved anlegget gir god muligheter for å oppdage og stoppe hærverk tidlig. Hendelse 5: Setningsskader Gismarvik havn er et moderne industriområde med steinfylling og sementert kai på grunn forberedt som industriområde. Setningsskader ut fra terrengbevegelser som kan medføre uønskede hendelser er vurdert som usannsynlig. Etablering av rutinemessige inspeksjonsrutiner vil redusere konsekvensene av evt. skader. Konsekvensene for mennesker, miljø og 3. person vurderes å være mindre alvorlige. Hendelse 6: Storulykke, eskalering/spredning av brann eller eksplosjon. Det er lite sannsynlig at forhold ved det planlagte anlegget kan føre til uhell som kan eskalere og resultere i en storulykke. Risikomatrise Risikomatrisen i figur 2.6 illustrerer at ingen av de identifiserte uønskede hendelsene medfører uakseptabel risiko. Personskader, brann og eksplosjon inne på anlegget er hendelser som er plassert i ALARP-området. Sannsynligheten for at hendelser som fører til svært alvorlige konsekvenser skal skje er meget liten, men til stede. Risikoreduserende tiltak inkluderer gode arbeidsrutiner/-prosedyrer og streng oppfølging av disse. Konsekvens Mindre alvorlig / Ubetydelig Betydelig Alvorlig Svært alvorlig / Katastrofalt Sannsynlig Mindre sannsynlig 2a, 4, 5 Sannsynlighet Lite sannsynlig Usannsynlig 2b 3a 1, 3b, Figur 2.6. Risikovurderinger Konklusjon Ingen hendelser eller forhold er vurdert å representere et uakseptabelt høyt risikonivå

21 2.6.4 Risikoreduserende tiltak Anlegget bygger på kjent og utprøvd teknologi. Dette reflekteres i design, utstyr og utforming av anlegget for å unngå ulykker samt å minimalisere påvirkning ved uønskede hendelser. Godt erfaringsgrunnlag gjør at uønskede hendelser kan identifiseres, listes og tiltak iverksettes. gjenstående utfordring er implementering av rutiner og prosedyrer, og fokus på at personlige feil unngås i gjennomføringen av arbeidsoperasjonene. I planleggingsfasen vil det bli lagt stor vekt på tekniske løsninger som ivaretar sikkerheten. I tillegg vil driftsrutiner og prosedyrer fokusere på forebyggende tiltak som vil bidra til høyt sikkerhetsnivå. SAR AS vil bli en aktiv deltaker i basens felles beredskap og vil dermed ha tilgang til basens oljevernberedskapsutstyr i tillegg til egne beredskapsressurser. Egen beredskapsplan vil også bli utarbeidet med utgangspunkt i egne erfaringer. Gismarvik havn er underlagt ISPS-koden (International Ship & Port Facility Security Code), og ble godkjent som ISPS område den 22. desember Asco Norge AS er havneoperatør, og har personell utdannet innenfor ISPS som vil foreta nødvendig tilsynsansvar for å se til at myndighetskrav ivaretas. Dette betyr at kun autorisert personell vil ha adgang til anlegg og utstyr. Personer uten autorisasjon, som gis adgang, skal skrives inn i besøkslogg og vil kun bli gitt adgang til prosesseringsanlegg og tankanlegg i følge med autorisert SAR personell på tiltaksområdet. Samordning mellom forsyningsbasen og SAR av prosedyrer og rutiner, samt beredskap med dispergeringsmidler og lenser er tiltak som sikrer lossing og lasting fra og til båt. Rør som knytter pumpestasjon(er) på SARs behandlingsanlegg til kai vil bli lagt i sementert inspeksjonskiste eller trakter (standard godkjente ferdigelementer) plassert i grunnen for å lette kontroll, vedlikehold og optimalisere sikkerheten. Det samme vil være tilfelle for rørgater mellom behandlingsenheter på anlegget. Disse vil også være sikret mot lekkasjer. Tankanlegget vil være plassert på helstøpt betongsåle med ringmur i henhold til regelverkskrav som barriere mot ytre miljø. Alt avfall som mottas ved anlegget vil enten bli pumpet i land på anlegget i egne rørledninger, eller det blir transportert i lukkede, løftegodkjente containere som også brukes som lagerenheter. Lagerområdet vil være et asfaltert uteområde med sentral drenering til oljeutskiller. Oljeutskiller vil følges gjennom av egne driftsinstrukser og prosedyrer. På anlegget vil det i mindre utstrekning bli lagret og brukt kjemikalier. Lagerområdet for kjemikalier vil være godkjent lager i henhold til gjeldende regelverk, med adgang kun for autorisert personell. All transport av kjemikalier vil bli gjort av autorisert og kyndig personell, etter de regler som er gjeldende for transport og merking m.m. på baseområdet. Det har så langt vi er kjent med ikke forekommet teknologirelaterte personulykker ved bruk av TCCteknologien som er den nyeste av de tre prosessene. Alle varme overflater er beskyttet i henhold til gjeldende normer og regler. TCC-prosessen opereres uten at det tilføres luft (oksygen) til reaktoren. Dermed holdes atmosfæren inert og eksplosjonsrisikoen er derfor tilnærmet null. En intern eksplosjon vil heller ikke vil medføre gassutslipp til omgivelsene. Dette fordi volumet i reaktoren er begrenset. I tillegg er reaktoren konstruert på en slik måte at den vil tåle mer enn det eksplosjonstrykk som teoretisk kan oppstå. Det mekaniske og det biologiske renseanlegget anvendes på flere operative anlegg. Det foreligger gode driftsprosedyrer som vil bli lokalt tilpasset anlegget og særlig forbindelsene mellom de forskjellige prosessenhetene

22 Sikkerheten ved anlegget vurderes som høy og risikovurderingen tilsier at det er lav risiko for uønskede prosessuhell med personskade ut fra arbeidsoppgaver, tekniske løsninger og standard på utstyr, prosedyrer og veiledninger. 2.7 Nullalternativet Dersom behandlingsanlegget ikke bygges vil boreavfall og farlig avfall, fra eksisterende og nye oljefelt i sentrale Nordsjøen, måtte leveres til andre anlegg, og synergieffekten med samordnet transport til forsyningsbase faller bort. Avfall som skal behandles må derfor leveres til andre anlegg langs kysten (i dette tilfellet til Averøy ved Kristiansund), noe som vil kreve mer logistikk og lenger transport. Dette vil innebære en mer forurensende og uhensiktsmessig avfallstransport fra denne delen av Nordsjøen. Dette alternativet er definert som nullalternativet. I konsekvensutredningen i kapittel 5 er tiltakets konsekvenser vurdert opp mot nullalternativet der dette er relevant. Det foreligger ikke konkrete planer om alternativ virksomhet på det nyanlagte havneområdet hvor anlegget planlegges plassert. Ut fra reguleringsformål og ekspansjonen i området vil tomtearealene bli ledige. Annen virksom relatert til maritim industri under reguleringsformålet kan komme i stedet. Området er attraktivt for mange forskjellige aktører. Enhver industrietablering vil innebære samfunnsmessige fordeler i form av sysselsetting, skattlegging med mer. Andre nyetableringer vil kunne bidra til økede utslipp, økt trafikk på land og sjø og økt risiko for ulykker

23 3 OFFENTLIGE PLANER OG NØDVENDIGE TILLATELSER 3.1 Kommunale planer Kommuneplanens arealdel ble vedtatt i Tysvær kommunestyre 11 september Haugaland Næringspark, inkl. Gismarvik havn er i kommuneplanens arealdel avmerket som planlagt næringsområde. Sjøen rundt havnen er regulert til ferdsel/farled/ankring (se fig. 2.2). Etablering av et avfallsbehandlingsanlegg for boreavfall på Gismarvik havn er i samsvar med den planlagte utviklingen av havneområdet som forsyningsbase. 3.2 Nødvendige tillatelser fra offentlige myndigheter Et behandlings- og gjenvinningsanlegg for oljeboringsavfall av denne størrelse vil kreve godkjenning og tillatelser etter følgende lovverk: LOVVERK Godkjenning/tillatelse Offentlig myndighet Plan- og bygningsloven Byggetillatelse Tysvær kommune Bebyggelsesplan Forurensningsloven Utslippstillatelse Mijlødirektoratet Arbeidsmiljøloven Melding/samtykke av plan for byggearbeider og ferdig bygg/prosessanlegg Arbeidstilsynet 3.3 Nødvendige private og offentlige tiltak Tiltaket vi ikke komme i konflikt med eksisterende infrastruktur. Det vil bli tilknyttet kommunalt vann- og avløpssystem. Tysvær kommune har planer om å bygge et nytt renseanlegg i tilknytning til Haugaland Næringspark. Anlegget vil få en kapasitet på pe (personekvivalenter), og renset avløpsvann vil bli sluppet ut i Førresfjorden. Kapasiteten på anlegget vil bli tilpasset framtidig aktivitet i næringsparken