Kommuneplanen Komité teknisk, kultur og fritid

Transkript

1 Kommuneplanen Komité teknisk, kultur og fritid

2 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt av Asker kommunestyre Moderat boligbygging LivsløpsAsker Miljøvennlig transport Tettsteder med særpreg: - Asker sentrum - Heggedal, Holmen - Vollen, Dikemark - 15 nærsentra Effektiv utnyttelse av næringsarealer

3 Planprogrammet for kommuneplanen Samfunnsdelen Vedtatt av Asker kommunestyre Arealdelen

4 Planprogrammet for kommuneplanen

5 Kommuneplanen Kommuneplanprosessen Kristine Andenæs Tron Myrén Stein Grimstad Morten Bastrup Ingeborg Fønstelien Lisbeth Stokke Fjeldly Ernst Ole Solem

6 Politisk prosess

7 BEFOLKNIGSUTVIKLING (LES BEFOLKNINGSVEKST)

8 Kraftig befolkningsvekst > Asker er inne i en periode med kraftig vekst: 1150 nye innbyggere i nye innbyggere i 2012 (prognose for 4. kvartal). > Ca 2/3 av alle innflyttingen er flytting fra utlandet. Stor del fra EU (Polen, Sverige, Tyskland)

9 Regional sammenheng Kommune Prosentvis vekst Ullensaker 19,6 Ås 16,2 Oslo 11,8 Skedsmo 11,5 Frogn 9,1 Asker 8,1 Lørenskog 7,5 Rælingen 7,4 Bærum 7,1 Oppegård 6,4 Ski 6,3 Nesodden 6,1

10 Hvor mye kommer Asker til å vokse? Stor usikkerhet med framskrivinger og prognoser! Eksterne faktorer har stor betydning: Innvandring innvandringspolitikk Global og regional økonomi Boligbygging Hvor mye ønsker vi at Asker skal vokse? Politikk kan påvirke Innflytelse på areal- og boligpolitikken Asker kommune lager befolkningsprognoser basert på alternative nivåer på boligproduksjonen.

11 Vekst fra Befolkning i Asker i 1992: > SSB: Befolkning i Asker i 2012: > SSB: Vekst; > på 20 år: > per år: 702

12 SSB MMMMs framskriving Befolkning i Asker i 2032: > SSB: Vekst; > på 20 år > per år 553

13 Vår egen prognose basert på 400 boliger Befolkning i Asker i 2032: > 400 b.: Vekst 400 boliger; > på 20 år > per år 952 Differanse på 8000 personer! > av disse pga flere personer per enebolig/ rekkehus.

14 Alderssammensetting

15 Alderssammensetting

16 Alderssammensetting

17 Alderssammensetting

18 Boligproduksjonen Boligproduksjonen i Asker er mye lavere enn det befolkningsveksten har vært de siste årene. > Fra 2007 fram til 2012 ble det bygget ca 225 boenheter per år. > Tall for 2012 viser ca 270 nye boliger. > Viktig: Bolig en forutsetning for bosetting, så på lang sikt har boligproduksjonen stor betydning. Antall boenheter = antall husholdninger I statistikken er det ca 500 husholdninger mer enn registrerte boenheter

19 Befolkning versus bolig > Det er for tiden liten sammenheng mellom boligproduksjonen og befolkningsveksten Hypotese 1: Veksten er knyttet til utleiemarkedet og da sekundærboligene (les sokkelleiligheten) Ca 19,5 % av Askers husholdninger leier bolig ( )! Hypotese 2: Veksten kommer av generasjonsskifte i eneboliger og rekkehus. seniorene (1 eller 2 pers) erstattes av en barnefamilie på 4 og 5 personer (i tillegg til at de leier ut sokkelleiligheten). 2 personer ut 4,5 personer inn + 1,5 personer leier = 6 pers.

20 Utfordringer for Askersamfunnet? > Vil vi fortsatt ha en stor innvandring fra EU? > Økonomiske konsekvenser av befolkningsveksten og endret demografi (Drift og investering) Vil ulike vekststrategier gi ulik inntekt til kommunen? Hva trenger vi avsette til forskjellig infrastruktur? > Vil vi dekke opp vår andel av den regionale veksten regionalt ansvar? > Hvor vil veksten i kommunen komme? Skole- og barnehagebehov

21 Hvor vil veksten komme? 1. I sentrale områder: Leiligheter Internflytting Seniorer 2. I randsonen: Som følge av flyttekjeder fra internflytting Barnefamilier > Generell fortetting: Barnefamilier Hele kommunen

22 Hva vil framkomme i kommuneplanen? > Befolkningsprognoser beregnet for: 200 boliger 300 boliger 400 boliger (vist i dag) > Beregninger av konsekvenser for ulik takt i boligbyggingen på økonomi, transportbehov osv. > Bakgrunnsdata for andre temaer og problemstillinger

23 Boligpolitikk > Sentrale utfordringer Sterk befolkningsvekst Høye boligpriser Rekruttering av arbeidskraft Personalboliger Muligheter for egne innbyggere Forutsigbarhet (marked, offentlige krav) Flest mulig i ordinære boliger (BOSO-gruppen)

24 Boligpolitikk > Muligheter/virkemidler Kommuneplanbestemmelser/reguleringsbestemmelser Parkeringsnorm, utomhusareal, byggehøyder, utnyttelse, fortetting Asker kommune som grunneier Utbyggingsavtaler etter plan-og bygningsloven Utbyggingsselsskap

25 Boligpolitikk > Begrensninger Juridiske Miljømessige Knutepunktsstrategi Ønske om gode boligområder Tilgjengelig kommunale tomter Utbyggingsklare tomter Krav om skolekapasitet eller andre rekkefølgekrav

26 Boligpolitikk > Sentrale spørsmål Skal Asker kommune redusere krav til utbyggere? Skal Asker kommune akseptere større grad av fortetting i etablerte boligområder? Hvordan sikre at besparelse ved utbygging tilfaller kjøpere og ikke utbyggere? Skal Asker kommune fokusere på salg av egne tomter der f.eks. salgspris/utleiepris pr. m2 BRA er et vesentlig konkurranseelement? Gjenkjøpsklausuler slik at 1. gangs kjøper ikke tar hele gevinsten? Selveide boliger eller utleieboliger? Skal kommunens egne innbyggere prioriteres? I så fall hvordan? Skal Asker kommune være mer aktiv med bruk av utbyggingsavtaler etter plan-og bygningsloven? Skal Asker kommune etablere eget utbyggingsselskap for utbygging egne tomter og inngå avtaler med private tomteeiere i tidlig fase (Sandnes-modellen)?

27 Regionalt arbeidsmarked Stor pendlingsvillighet Tilgang på arbeidskraft Tilgang på kapital/investorer i eiendomsutvikling Sentral beliggenhet Balansert næringsvekst i forhold til befolkningsog boligvekst Kunnskapsbasert næringsutvikling

28 Næringsarealer Oslo har økende voksesmerter Akershus får press på både bolig og næring m arbeidsplasser 3300 flere biler. Gode kollektivløsninger lokalt og regionalt

29 Antall daglige pendlere Samferdsel, gode kollektive løsninger eller også biltilgjengelighet Pendling til/fra Asker Oslo Bærum Røyken Lier Drammen Øvrige steder Fra Asker Til Asker Økt trafikk fra befolknings -og næringsvekst på lokal- og hovedveier Flere kortreiste arbeidstakere vil hjelpe Kollektive bruksvennlige løsninger Alternative miljøvennlige løsninger Næringslivet involveres

30 Gode boligområder, variert boligmarked Vanskelig boligmarked for «lavtlønnsyrker» Medfører økt innpendling Det eksisterende boligmarkedet hindrer ikke rekruttering Arbeidsplassvekst øker presset på boligmarkedet Miljømessig fordel med nærhet mellom nye arbeidsplasser og nye boliger

31 Gode kommunale tjenester, godt handels-, kultur,- og fritidstilbud Næringslivet søker de gode møteplasser, høy kafetetthet En effektiv kommune Variert kultur- og handelstilbud Attraktive naturområder og gode opplevelsestilbud

32 FOLKEHELSESTRATEGI

33 Hva er folkehelse? > Folkehelse er befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen.

34 Folkehelseloven 1. januar 2012 > Folkehelsearbeidet er sektorovergripende > Kommunene er lovpålagt å kartlegge helsetilstanden i befolkningen og undersøke helseutfordringene i kommunen. > Kommunen skal jobbe med folkehelse ved lokal utvikling, planlegging forvaltning og tjenesteyting > Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor

35 Folkehelseutfordringer > Økning i sosiale helseforskjeller > Flere eldre > Endring i livsstil Fysisk aktivitet Ernæring Tobakk Rus Miljø og ulykker Psykisk helse

36 Helserapporten for desember 2012 Asker på topp i Norge!

37 Når alle har det så bra i Asker hvorfor og hvordan skal vi lage folkehelsestrategi for Asker kommune?

38 Kommunens utfordringer Vi mener det er 2 hovedutfordringer for å sikre folkehelsen om år: 1. Hvordan bedre folkehelsen for alle. > Gjennom å etablere gode oppvekstvilkår for barn og unge > Sette fokus på psykisk helse > Legge til rette for en aktiv og sunn hverdag 2. Hvordan sikre god folkehelse blant utsatte grupper, hvor hovedutfordringene er; psykisk helse og økende grad av livsstilssykdommer og økende alkoholforbruk. Dette er landsdekkende utfordringer, men vi har ingen grunn til å tro at det er annerledes i Asker. Vi må jobbe mer for å finne de gode tiltakene her!

39 MILJØ

40 Sentrale utfordringer > Utslipp fra transport klimagasser, svevestøv, støy, lokal luftkvalitet > Klimaendringer > Tap av biologisk mangfold > - og befolkningsvekst > Andre utfordringer: > Forbruk og avfall > Miljøgifter > Energiforbruk

41 Muligheter/virkemidler > Kommuneplan/reguleringsbestemmelser Utvikling av knutepunktene, parkeringsnorm, byggehøyder og tetthet, tilrettelegging for kortreiste arbeidsplasser, prioritering sykkel/gange, arealer til innfartsparkering strandsoner, LNF områder, BAF soner, grøntkorridorer lokal overvannshåndtering og flomveier, ras, skred og erosjon > Kommunen som grunneier, anleggseier og utbygger Skjøtsel av eget areal jmf biologisk mangfold infrastruktur jmf klimaendringer kommunale bygg jmf transportbehov, energiforbruk, biologisk mangfold og overvann

42 Begrensninger > Økonomiske > Hvilken dråpe er det som får begeret til å renne over? > Komfort og tillagte vaner

43 Sentrale spørsmål > Hvordan kan Asker vokse på en bærekraftig måte? Hvor mye kan vi vokse? > Hvordan utnytte økt kapasitet på jernbanen? > Kollektivløsninger på tvers i kommunen? > Hvor mye og hvilket areal skal vi ikke bygge på? > Hvordan sikre infrastruktur gitt ventet endring i klima?

44 Samfunnssikkerhet

45 Sentrale spørsmål Globale produksjonskjeder Just-in-time Deregulering Liberalisering Globalisering økonomisk politisk kulturelt Globaliseringsprosesser Demografisk utvikling Økende befolkning, Sterk urbanisering Aldrende befolkning Sårbar interaksjon mellom teknologi, natur og menneske Redusert individuell risiko, Økt usikkerhet for grupper og systemer Tette koblinger mellom teknologi og infrastruktur Teknologisk endring og gjensidig avhengighet Økt forbruk av energi og knappe ressurser => Klimaendring og ekstremvær Mer ekstremvær Stress på økosystemer og bosettinger Mangel på ferskvann Virkninger for matproduksjon Ressursknapphet (Kilde: DSB / Knai)

46 Sentrale utfordringer Hva kan gå galt og hvor galt kan det gå 30 scenarier omfattes i felles helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analysen ble behandlet i kommunestyret 6. mars 2012) Flere scenarier er knyttet til konsekvenser av forventede klimaendringer: Leirskred eller steinsprang Ødeleggende vind Flom og stormflo Sammenbrudd i elektrisitetsforsyning og data-/telekommunikasjon Svikt, brudd og forurensning i vannforsyning/avløpssystem Brudd i transportnettet i store infrastrukturtraséer Fremtidsplanene må være robuste og ta høyde for økt risiko

47 Muligheter/virkemidler Plan- og bygningsloven gir muligheter og virkemidler for et sikkert samfunn Fremme utvikling Sikre jordressursene Sikre landskap og kulturmiljøer Legge til rette for næringsutvikling Legge til rette for gode bomiljøer Fremme befolkningens helse Bidra til å forebygge kriminalitet Ta hensyn til et klima i endring Fremme samfunnssikkerhet Hindre ny sårbarhet ved god arealplanlegging Fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner

48 Begrensninger Akseptkriterier Verdier som legges til grunn: Mennesker Miljø Materielle verdier infrastruktur Kommunens tjenesteproduksjon - omdømme Hvor sannsynlig er det at hendelsen inntreffer: Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Hendelsen inntreffer med en frekvens på mellom 0 5 år Hendelsen inntreffer med en frekvens på mellom 5 15 år Hendelsen inntreffer med en frekvens på mellom år Hendelsen inntreffer sjeldnere enn hvert 50 år

49 Begrensninger Akseptkriterier Hvilke konsekvenser kan hendelsen forårsake / hvor farlig: Ufarlig Systemer settes midlertidig ut av drift Liten skade Kostnader mindre enn 1 mill. En viss fare Ingen eller få og små personskader. Systemer settes midlertidig ut av drift. Kan føre til skader dersom det ikke finnes reservesystemer / alternativer. Kotnader fra 1 5 mill. Farlig 1 død få, men alvorlige personskader. Driftsstans i flere døgn. Systemer settes ut av drift over lengre tid (flere døgn). Avhengig av andre systemer midlertidig. Større skader på miljøet med opptil 10 års restaurering. Kostnader fra 5 20 mill. Kritisk Noen døde (2 5) og/eller 5 20 alvorlig skadde. Systemer settes ut av drift over lengre tid. Andre avhengige systemer rammes midlertidig. Alvorlige skader på miljøet med opptil 25 års restaurering. Kostnader fra mill. Katastrofalt Flere døde (5+) og/eller mer enn 20 alvorlig skadet. Hoved- og avhengige systemer settes permanent ut av drift. Meget alvorlige og omfattende skader av miljøet med over 25 års restaurering. Kostnader 100+ mill.

50 Politisk prosess Vi kommer tilbake etter sommeren