Møteinnkalling. Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Leksvik formannskap Møtested: Leksvik kommunehus Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 12:00 Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Einar Strøm Ordfører LE-SP Jahn Kåre Winge Varaordfører LE-H Line Marie Rosvold Abel Medlem LE-V Linda Renate Lutdal Medlem LE-H Torkil Berg Medlem LE-AP Anne Berit Skjerve Sæther Medlem LE-AP Hauk Paulsen Medlem LE-FRP Side1

2 Saksnr Sakstittel Lukket Referatsaker RS 22/13 Innsigelse på planlagt omregulering av friområde i Vinnahaugen i Leksvik kommune til tomter PS 43/13 Årsmelding og regnskap 2012 PS 44/13 Økonomirapport pr. 1. tertial PS 45/13 Korrigeringer kapitalbudsjettet PS 46/13 Frivilligsentralen - Årsmelding 2012 PS 47/ Næringsfond - Søknad fra Leksvik videregående skole PS 48/ Leksvik og Rissa Industriforum - søknad om driftsstøtte 2013 PS 49/ Kulturmidler - kommunalt tilskott til alment kulturarbeid/kulturmidler 2013 PS 50/13 Dagrun Rødsjø. 1718/64/2. Søknad om deling av driftsenhet PS 51/13 Vann og avløpssamarbeid mellom Leksvik og Rissa kommune PS 52/13 Renovering Grande Landhandel PS 53/13 Kulturprisen 2013 X PS 54/13 Konstituering av rådmann X Side2

3 Side3

4 Referatsaker Side4

5 Referatsaker Side5

6 Side6

7 Side7

8 Side8

9 Side9

10 Side10

11 Side11

12 Side12

13 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 212 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 43/13 Leksvik formannskap Leksvik kommunestyre Saksbehandler: Karsten Bergersen ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2012 Sakens bakgrunn og innhold: Viser til tidligere utsendt årsmelding Vurdering: Behandling av årsmeldingen følger av 10 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. 10. Regnskapsfrister og behandling av årsregnskap og årsberetning Årsregnskapet og årsberetningen skal vedtas av kommunestyret og fylkestinget selv senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Årsregnskapet skal være avlagt innen 15. februar i året etter regnskapsåret. Administrasjonssjefen eller kommune-/fylkesrådet utarbeider årsberetningen, og fremmer denne for det organ kommunestyret eller fylkestinget bestemmer. Årsberetningen skal avgis uten ugrunnet opphold, og senest innen 31. mars. Hvis årsberetningen ikke fremmes for kontrollutvalget, skal den oversendes til kontrollutvalget før kontrollutvalget avgir uttalelse til årsregnskapet. Årsberetningen skal foreligge til behandling i kommunestyret eller fylkestinget samtidig med at årsregnskapet skal behandles. Der det er vesentlige avvik mellom utgifter i årsregnskapet og bevilgning til formålet i regulert budsjett, skal det redegjøres for avviket. Tilsvarende gjelder ved avvik mellom inntekter i årsregnskapet og regulert budsjett. Administrasjonssjefen eller kommune- /fylkesrådet skal vurdere tiltak for å bedre den økonomiske oppfølgingen gjennom året dersom det oppstår vesentlige avvik fra regulert budsjett. Fra kommentarene til loven: 10 gir nærmere regler for behandlingen av årsregnskapet og årsberetningen. Det er fastsatt at årsregnskapet og årsberetningen skal vedtas av kommunestyret og fylkestinget senest innen 1. juli. Årsmelding og regnskap legges frem for kommunestyret i ett dokument og som en sak. Side13

14 Oppsummering: Driftsregnskapet er avsluttet med et underskudd/merforbruk på kr ,85 som fremkommer slik: Underskudd vann kr ,- Underskudd avløp kr. - 0,- Renovasjon kr. 0,- Underskudd VAR kr ,- Merforbruk øvrig drift kr ,85 Merforbruk 2011 kr ,85 Kommunelovens 40.4: Underskudd på årsregnskapet som ikke kan dekkes på budsjettet i det år regnskapet legges fram, skal føres opp til dekning i det følgende års budsjett. Under særlige forhold kan kommunestyret og fylkestinget, etter å ha foretatt de nødvendige endringer i økonomiplanen, vedta at underskuddet skal dekkes over inntil ytterligere to år. I tilfeller der de samfunnsmessige og økonomiske konsekvensene av at kommunen eller fylkeskommunen skal dekke underskudd etter første og annet punktum vil bli uforholdsmessig store, kan departementet godkjenne vedtak om at underskuddet dekkes over mer enn fire år. Underskudd kan likevel ikke dekkes over mer enn ti år. Underskudd på VAR-området VANN kr dekkes av kommunens øvrige drift.. Underskudd fra selvkostregnskapet (VAR-området) som ikke dekkes av selvkostfond, dekkes av kommunens andre inntekter i året. Underskudd i selvkostregnskapet kan fremføres til senere år da det er anledning til å øke gebyrene i påfølgende år, jf retningslinjene for beregning av selvkost. Overskudd fra selvkostregnskapet i påfølgende år som dekker slike fremførte underskudd avsettes da ikke til selvkostfond. Selvkostområdet VANN har aldri vært selvfinansierende, og underskuddet dekkes da av kommunens øvrige inntekter. Selvkostområdet AVLØP er selvfinansierende, årets overskudd er overført til fond som pr er på kr Selvkostområdet RENOVASJON skal være selvfinansierende. Merforbruket; ,85 må dekkes inn via driften senest innen utløpet av Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. Rådmannens innstilling: 1. Årsregnskap for 2012 for Leksvik Kommune godkjennes. 2. Årsmelding for Leksvik Kommune vedtas. 3. Underskudd på selvkostområdet VANN kr dekkes av kommunens øvrige drift. 4. Totalt merforbruk i driftsregnskapet, kr ,85 dekkes inn over driften i 2013 og Side14

15 Side15

16 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 153 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 44/13 Leksvik formannskap Saksbehandler: Erlend Myking ØKONOMIRAPPORT PR. 1. TERTIAL Sakens bakgrunn og innhold: Økonomirapport 1. tertial legges frem i møte. Rådmannens innstilling: Side16

17 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 153 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 45/13 Leksvik formannskap Leksvik kommunestyre Saksbehandler: Karsten Bergersen KORRIGERINGER KAPITALBUDSJETTET Vedlegg 1 Korrigert investeringsbudsjett Oppdatert økonomiplan investeringer Sakens bakgrunn og innhold: Kapitalbudsjettet for 2012 er avsluttet, og ubenyttede midler i videreførte prosjekter overføres til kapitalbudsjettet for Kommuneloven gir klart uttrykk for at bevilgninger skal anses å gjelde 1 år av gangen. Det vil si at prosjekter som går over flere regnskapsår i prinsippet må avsluttes regnskapsmessig et år, og starte opp på nytt påfølgende regnskapsår. I denne forbindelse må kommunestyret nå vedta investeringen tatt inn i investeringsbudsjettet for Av totalt ,- er ,- allerede lånefinasiert (Ubenyttede lånemidler). Vurdering: Følgende prosjekter tas inn i investeringsbudsjett for 2013: Korrigering investeringsbudsjett - overført fra 2012 Sist oppdatert Prosjekt Prosjektnavn 2013 Korr Nytt budsj 5003 Utstyrsoppgraderinger IT Div IKT-plan skolene Komm/sikringsanlegg Vanvikan Skole Testmann Minne - Forprosjekt ombygging Testmann Minne - Ombygging II Oppgradering brannstasjon Utbygging endr, Leksvik Helsetun Brannsikring Sjølyst Lukking avvik brannrapport Side17

18 6307 Trafikksikkerhetstiltak veg Bruer - Opprusting Div. utbedringer vannledningsnett Vannrenseanlegg Vanvikan (OFU-prosj.) Infrastruktur Flerbrukshall Vanvikan SUM KORRIGERINGER Oppsummering: Komplett justert investeringsbudsjett inkludert ovenstående korrigeringer er vedlagt saken. Kommunens totalte investeringsbudsjett for 2013 er med dette , ubenyttede lånemidler er ,-. Kommunens lånebehov i 2013 vil etter dette være ,-. Ettersom Leksvik Kommune er innmeldt i ROBEK, vil man måtte innhente Fylkesmannens godkjenning før man kan gjøre låneopptak. Rådmannens innstilling: Leksvik Kommunestyre vedtar endringene i Investeringsbudsjettet for 2013 slik det fremgår av saksfremlegget: Totalt inveteringsbudsjett for 2013 korrigeres til kr ,- Investeringene finansieres med ubenyttede lånemidler kr ,- og låneropptak på inntil ,- Side18

19 INVESTERINGSBUDSJETT LEKSVIK KOMMUNE Sist oppdatert Prosjekt Tekst Utstyrsoppgraderinger IT Div IKT-plan skolene EK-innskudd KLP Testmann Minne grunnerverv uteomr Vanvikan skole - ombygging trinn Komm/sikringsanlegg Vanvikan Skole Lekeapparater Leksvik Barnehage Ny barnehage Vanvikan - forprosj Testmann Minne - Forprosjekt ombygging Testmann Minne - Ombygging II Testmann Minne - Lasterampe for varemottak Oppgradering brannstasjon Utvidelse garasje med en port Utbygging endr, Leksvik Helsetun Tak/vinduer A+B Yttermran Brannsikring Sjølyst Lukking avvik brannrapport Ombyggin sokkel Leksvik Helsetun Utbedring Elvebakken Renoverig rom gml sykehjem Infrastruktur Flerbrukshall Vanvikan Utvidelse Vanvikan kirkegård Trafikksikkerhetstiltak veg Fjell-sikring Akjørga Bruer - Opprusting Div. utbedringer vannledningsnett Vannrenseanlegg Vanvikan (OFU-prosj.) Revisjon Vannmiljø- og avløpsplan Skiltplan for Leksvik Kommune Digitalisering planarkiv SUM ALLE INVESTERINGER: Finansiering: Ubenyttede lånemidler Låneopptak Karsten Bergersen Økonomisjef Side19

20 Side20 INVESTERINGSBUDSJETT LEKSVIK KOMMUNE Sist oppdatert Konto Tekst Totalt i planperioden Kjøp av EDB-utstyr Bruk av eksterne lån Utstyrsoppgraderinger IT Div Kjøp av EDB-utstyr Bruk av eksterne lån IKT-plan skolene Kjøp av andeler Bruk av disposisjonsfond EK-innskudd KLP Vedlikehold bygninger (rehabilitering) Bruk av eksterne lån Utbedringer kommunehus (søyler) Kjøp av grunn Bruk av eksterne lån Testmann Minne grunnerverv uteomr Opparbeidelse Parkering etter grunnerverv Bruk av eksterne lån Komm.sikringsanlegg Vanvikan skole Opparbeidelse Parkering etter grunnerverv Bruk av eksterne lån Uteområde Testmann; Parkering Opparbeiding parkering (+) Bruk av eksterne lån Testmann Minne - Lasterampe for varemottak Vedlikehold bygninger Bruk av eksterne lån Vanvikan skole - ombygging trinn Konsulenttjenester Bruk av eksterne lån Ny barnehage Vanvikan - forprosj Vedlikehold bygninger Bruk av eksterne lån Testmann Minne - forprosjekt ombygging Vedlikehold bygninger

21 Side21 Konto Tekst Totalt i planperioden Bruk av eksterne lån Testmann Minne - Ombygging II Nybygg/nyanlegg Bruk av eksterne lån Oppgradering brannstasjon Vedlikehold bygninger Bruk av eksterne lån Tak/vinduer A+B Yttermran Nybygg/nyanlegg Bruk av eksterne lån Utbygging endring Leksvik Helsetun Nybygg/nyanlegg Bruk av eksterne lån Brannsikring Sjølyst Nybygg/nyanlegg Bruk av eksterne lån Lukking avvik Brannrapport Nybygg/nyanlegg Bruk av eksterne lån Vanvikan Samfunnshus-Renovering Nybygg/nyanlegg Bruk av eksterne lån Vanvikan Samfunnshus-Renovering Tilsk. kirkelig fellesråd Bruk av eksterne lån Oppvarming Stranda kirke - nytt anlegg Tilsk. kirkelig fellesråd Bruk av eksterne lån Oppvarming Leksvik kirke - nytt anlegg Tilsk. kirkelig fellesråd Bruk av eksterne lån Utvidelse Vanvikan kirkegård Vedlikehold uteareal Overføring fra private Bruk av eksterne lån Nytt tak Leksvik Kirke Nybygg/nyanlegg Bruk av eksterne lån

22 Side22 Konto Tekst Totalt i planperioden 6307 Trafikksikkerhetstiltak veg Nybygg/nyanlegg Bruk av eksterne lån Fjell-sikring Akjørga Nybygg/nyanlegg Bruk av eksterne lån Sentral styring gatelys hele kommunen Vedlikehold uteareal Bruk av eksterne lån Bruer - Opprusting Nybygg/nyanlegg Bruk av eksterne lån Utfylling havneområdet Vanvikan- Innfartsparkering Vedlikehold uteareal Bruk av eksterne lån Div utbedringer vannledningsnett Vedlikehold uteareal Bruk av eksterne lån Vannrenseanlegg Vanvikan (OFU-prosj) Nybygg/nyanlegg AVLØP Bruk av eksterne lån Vanvikan sentrum III, pumpestasjon m.m Nybygg/nyanlegg AVLØP Bruk av eksterne lån Akjørga industriområde, pumpestasjon Nybygg/nyanlegg AVLØP Bruk av eksterne lån Vanvikan kloakkrenseanlegg Nybygg/nyanlegg AVLØP Bruk av eksterne lån Kruken - Kruksve Vedlikehold uteareal AVLØP Bruk av eksterne lån Fjølvik - Rota - Dalsaunet Vedlikehold uteareal AVLØP Bruk av eksterne lån Gangstad - Sollia Nybygg/nyanlegg AVLØP

23 Side23 Konto Tekst Totalt i planperioden Bruk av eksterne lån Ny linje kloakkrenseanlegg Hammerberget Nybygg/nyanlegg AVLØP Bruk av eksterne lån Revisjon Vannmiljø- og avløpsplan Nybygg/nyanlegg Bruk av eksterne lån Digitalisering planarkiv Nybygg/nyanlegg Bruk av eksterne lån xxxx Nytt nøkkelsystem kommunale formålsbygg Nybygg/nyanlegg Bruk av eksterne lån Utvidelse garasje med en port Nybygg/nyanlegg Bruk av eksterne lån Ventilasjon Leksvik Idrettshall Nybygg/nyanlegg Bruk av eksterne lån Skiltplan for Leksvik Kommune Nybygg/nyanlegg Bruk av eksterne lån Lekeapparater Leksvik Barnehage Nybygg/nyanlegg Bruk av eksterne lån Ombyggin sokkel Leksvik Helsetun Nybygg/nyanlegg Bruk av eksterne lån Utbedring Elvebakken Nybygg/nyanlegg Bruk av eksterne lån Renoverig rom gml sykehjem SUM ALLE INVESTERINGER:

24 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 46/13 Leksvik formannskap Saksbehandler: May Hilde Skarsaune FRIVILLIGSENTRALEN - ÅRSMELDING 2012 Vedlegg 1 Frivilligsentralen - Årsmelding 2012 Sakens bakgrunn og innhold: Vedlagt følger årsmelding fra Frivilligsentralen som beskriver aktiviteten i Rådmannens innstilling: Frivilligsentralens årsmelding for 2012 tas til orientering Side24

25 Side25

26 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 242 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 47/13 Leksvik formannskap Saksbehandler: Leksvik Industriell Vekst AS/Jan Vådal 1718 NÆRINGSFOND - SØKNAD FRA LEKSVIK VIDEREGÅENDE SKOLE Vedlegg 1 Leksvik videregående skole - søknad til næringsfondet Sakens bakgrunn og innhold: Søknaden gjelder økonomisk støtte i forbindelse med MOT s årlige Norgesturné. MOT skal besøke Leksvik Støtten gjelder kostnader til å gjennomføre arrangementet, der programmet omfatter konsert med Chand og Kenneth Aksnes, samt deltakelse fra lokale ungdommer (alle elevene i klasse i kommunen). Målgruppe for arrangementet er: Kommune- og skoleledelse, kommuneansatte, skolepersonalet, trenere, lokale næringslivsledere og andre. I tillegg søkes det om å få bruke idrettshallen gratis.. Dette ligger ikke innenfor Næringsfondets mandat å vurdere, og omhandles derfor ikke videre i saken. Økonomi: Budsjettet for arrangementet er totalt kr fordelt på følgende poster Buss Vanvikan skole t/r kr Lunsj og middag til MOT-crew kr Drikke og frukt backstage kr 800 Det søkes om kr i støtte fra Næringsfondet som tilsvarer 100 % finansiering. Vurdering: Vi er enig i at dette er et positivt tiltak i forhold til holdningsskapende arbeid både blant ungdommene og øvrige innbyggere i kommunen. Side26

27 Vi har imidlertid vanskelig for å se at dette tiltaket kommer inn under rammene for Leksvik kommunes Næringsfond sitt mandat og forvaltning av Næringsfondets midler. Dette både i forhold til 1. fondets egne vedtekter og 2. de rammene som er lagt i tildelingen av midler til Næringsfondet fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Rådmannens innstilling: Leksvik videregående skole gis avslag på sin søknad om støtte på kr 8 800,- til MOTarrangement. Side27

28 Side28

29 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 242 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 48/13 Leksvik formannskap Saksbehandler: Erlend Myking 1718 LEKSVIK OG RISSA INDUSTRIFORUM - SØKNAD OM DRIFTSSTØTTE 2013 Vedlegg 1 Leksvik og Rissa Industriforum - søknad om driftsstøtte Årsmeldiing med regnskap 2012 og Budsjett 2013 Sakens bakgrunn og innhold: LORIF Leksvik og Rissa industriforum har i søknad av Leksvik kommune om støtte. LORIF ble i 2012 innvilget kr ,- fra næringsfondet. Vurdering: En foreslår at LORIF innvilges støtte på linje med tidligere år. Rådmannens innstilling: Leksvik og Rissa Industriforum innvilges et tilskudd fra Leksvik kommunes Næringsfond på kr ,- for året Side29

30 Side30

31 Side31

32 Side32

33 Side33

34 Side34

35 Side35

36 Side36

37 Side37

38 Side38

39 Side39

40 Side40

41 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 223 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 49/13 Leksvik formannskap Saksbehandler: Øystein Nordmeland 1718 KULTURMIDLER - KOMMUNALT TILSKOTT TIL ALMENT KULTURARBEID/KULTURMIDLER 2013 Vedlegg 1 REFERAT MØTE IDRETTSRÅDET 14. mai Uttalelse fra Leksvik barne- og ungdomsråd Sakens bakgrunn og innhold: I Leksvik Kommunes budsjett for 2013 er det midler til driftsstøtte for aktiviteter for og med barn og unge. Disse midlene benevnes som kulturmidler til sammen kroner. Fordelingen av disse midlene behandles av Leksvik Barne- og ungdomsråd BUR. For idrettsformål er det kr. Fordelingen av disse midlene foreslås av Leksvik Idrettsråd. En viser til vedlegg fra behandling i Leksvik idrettsråd og Leksvik barne og ungdomsråd der innkomne søknader er behandlet og foreslått innvilget med tilskottsbeløp. Når det gjelder anleggsmidler viser en her til avtale inngått i kommunestyret mellom Leksvik IL og Leksvik kommune vedr. leie av løypeprepareringsutstyr. Det er her vedtatt at kr ,- av anleggsmidlene må settes av til dekking av denne avtalen. Rådmannens innstilling: Som innstilling fra Leksvik idrettsråd og Leksvik barne og ungdomsråd, med unntak av anleggsmidler nevnt ovenfor. Idrettsrådets innstilling: I kommunens budsjett for 2013 er det avsatt kroner som støtte til idrettsorganisasjoner. Dette er samme beløp som for året Det foreslås at disse midlene fordeles til følgende formål slik: A. Allmenne driftsmidler kr B. Anleggstilskudd kr C. Lysløypemidler kr D. Idrettsstipend kr Side41

42 Sum kr. A. Allmenne driftsmidler kroner foreslås fordelt slik: Søknaden fra I.L Hårfjellet og Leksvik travlag ble ikke godkjent. I.L Hårfjellet: For seint innkommet søknad. Leksvik travlag: Manglende dokumentasjon i søknaden. Idr. rådets forslag 2013 Tilskudd Aunbua friluftslag v/arne Sørli kr Hindrum Skilagv/ Solveig Sæther kr I.L. Hårfjelletv/ Lillian Høllaas kr Leksvik Badmintonklubb v/ Bård Hindrum kr Leksvik Idrettslag v/ Arvid Penna Steen kr Leksvik JFF v/ Jøran Nyeng kr Leksvik Skytterlag v/hans Tronstad kr Leksvik Travlag v/kate Robertsen kr Vanvik IL v/ Odd Arne Hermstad kr Berg Ugla Grendelag v/ Geir Landsem kr Til sammen gruppe A: kr. B. Anleggstilskudd kroner foreslås tildelt slik: 1. Vanvik IL rehabilitering av garderobeanlegg på Skavelmyra kr Leksvik IL bidrag til ny løypemaskin ved Leksvik Skistadion kr Til sammen gruppe B: kr. C. Lysløypemidler kr foreslås fordelt slik: Idr. Rådets forslag 2013 Tilskudd Vanvik IL - Vanvikan lysløype kr Leksvik IL - Leksvik Skistadion kr Hindrum Skilag- Hindrem lysløype kr Fjellhei IL - Kråkmo lysløype kr Roten lysløype formelt tilhørende VIL kr Berg-Ugla grendelag Myrmo lysløype kr Grandehagen Alpint Storhaugen alpinbakke kr Til sammen gruppe C : kr. D. Idrettsstipend for ungdom kr. Foreslås fordelt slik: Stipend kr tildeles: Erlend Kruksve, Julian Brekken Lysvand, Lars Erik Sundgot Grande, Sture Ramdal, Jostein Fiveltun. De andre søkerne fyller ikke kravene ihht. statutter for stipend for unge idrettsutøvere. Søknader: 1. Anders Tettli Rennemo. 2. Andreas Myran Steen. 3. Erlend Kruksve. 4. Julian Brekken Lysvand. Side42

43 5. Kim Are Killingberg. 6. Kristian Tettli Rennemo 7. Lars Erik Sundgot Grande. 8. Sture Ramdal. 9. Jostein Fiveltun. Barne og ungdomsrådets innstilling: I Leksvik Kommunes budsjett for 2013 er det midler til driftsstøtte for aktiviteter for og med barn og unge. Disse midlene benevnes som kulturmidler til sammen kroner. Fordelingen av disse midlene foreslås av Leksvik Barne- og ungdomsråd Det foreslås at disse midlene fordeles til følgende formål slik: A. Musikk og sang kr. B. Barne- og ungdomsforeninger og andre formål kr. A. Tilskudd til Musikk og sang kr. Tilskudd 2013 Tilskudd Leksvik Skolemusikkorps v/ Mona Saltvik kr Vanvikan Skolekorps v/ Anne Berit Sæther kr YES de Yngres Eget Sangkor v/ Beathe Hovstein kr Leksvik Teatertrupp v/barbro Hølaas Vang (ny) kr. 0 Til sammen gruppe A kr. B. Barne- og ungdomsforeninger og andre formål kr. Tilskudd 2013 Tilskudd Guttelaget Gnisten v/ Oddmund Sørli kr Barneklubben Klippen v/ Randi/Ingebrigt Kvendset kr Pikeforeningen Nyskudd v/ Else Sørli kr TRÆKK v/ Line M.R. Abel kr Vanvikan Ungdomsklubb v/ Ingebrigt Kvendset kr Leksvik og Mosvik Kaninklubb v/ Camilla Rosvold kr Vanvikan Speidergruppe v/ Frode Sollie kr Reodor legoklubb kr. 0 Til sammen gruppe B kr. Side43

44 Leksvik kommune Rådmannen medlemmene i idrettsrådet Deres ref. Vår ref. Dato 15090/2013/223/2ONO REFERAT MØTE IDRETTSRÅDET: 1718 KULTURMIDLER - KOMMUNALT TILSKOTT TIL ALLMENT KULTURARBEID/KULTURMIDLER Møte: 14. mai 2013 kl Sted: Kommunestyresalen, Leksvik kommunehus. Disse møtte: Arvid P. Steen, leder idrettsrådet, rep. Leksvik idrettslag. Geir Landsem, representant Berg - Ugla grendelag. Ole Even Kruksve, representant Leksvik badmintonklubb. Odd Arne Hermstad, representant Vanvik idrettslag. Ikke møtt: Frank Sæther, representant Hindrum skilag. Fra Leksvik kommune: Øystein Nordmeland, kommunalsjef Linda Lutdal deltok som saksbehandler av søknadene om tilskudd. Møtet ble ledet av Arvid P. Steen Innledning. Idrettsrådet ber om at følgende blir fulgt opp ved behandlingene av søknadene: - søknadene må inneholde de opplysningene som kreves. Ref. vedtatte retningslinjer. - Frister. Søknader etter fristens utløp behandles ikke. - Søknadene scannes og legges ved innkallingen til møtet. I kommunens budsjett for 2013 er det avsatt kroner som støtte til idrettsorganisasjoner. Dette er samme beløp som for året Det foreslås at disse midlene fordeles til følgende formål slik: A. Allmenne driftsmidler kr B. Anleggstilskudd kr C. Lysløypemidler kr D. Idrettsstipend kr Sum kr Postadresse Telefon Leksvik Telefaks Besøksadresse E-post post@leksvik.kommune.no Side44 Internett Bankgiro

45 En har etter bekjentgjøring av søknadsordningen mottatt 22 søknader som gjelder ovenfor nevnte midler. Idrettsrådet behandlet deretter foreliggende søknader, og foreslo følgende tilskuddbeløp for den enkelte søknad innen gruppene A D. Det foreslås følgende fordeling av A. Allmenne driftsmidler kroner. Søknaden fra I.L Hårfjellet og Leksvik travlag ble ikke godkjent. I.L Hårfjellet: For seint innkommet søknad. Leksvik travlag: Manglende dokumentasjon i søknaden. Søkere: Idr. rådets forslag 2013 Tilskudd Aunbua friluftslag kr v/arne Sørli 2. Hindrum Skilag v/ Solveig Sæther kr I.L. Hårfjellet v/ Lillian Høllaas kr Leksvik Badmintonklubb v/ Bård Hindrum kr Leksvik Idrettslag v/ Arvid Penna Steen kr Leksvik JFF v/ Jøran Nyeng kr Leksvik Skytterlag v/hans Tronstad kr Leksvik Travlag v/kate Robertsen kr Vanvik IL v/ Odd Arne Hermstad kr Berg Ugla Grendelag v/ Geir Landsem kr Til sammen gruppe A kr Side45

46 B. Anleggstilskudd kroner. Det foreligger to søknader på midler i denne kategorien. Søkere: 1. Vanvik IL rehabilitering av garderobeanlegg på Skavelmyra 2. Leksvik IL bidrag til ny løypemaskin ved Leksvik Skistadion (I 2012 gikk midlene til Leksvik Idrettslag til ny løypemaskin) Årets midler tildeles slik: Leksvik idrettslag: kr Vanvikan idrettslag: C. Lysløypemidler kr foreslås fordelt slik: Tilskudd Vanvik IL Vanvikan lysløype kr For Vanvikan lysløype foreligger egen søknad. 2. Leksvik IL Leksvik Skistadion kr Hindrum Skilag Hindrem lysløype kr Fjellhei IL Kråkmo lysløype kr Roten lysløype Formelt tilhørende VIL, kr eget styre og drifts 6. Berg-Ugla grendelag Myrmo lysløype kr Grandehagen Alpint Storhaugen alpinbakke kr Til sammen gruppe C : kr D. Idrettsstipend for ungdom. Det er avsatt kr til dette formålet. Side46

47 Det foreligger følgende søknader: 1. Anders Tettli Rennemo. Han er 24 år og satser aktivt på langrennskarriere. Bor i Trondheim og har vært en del av Team Trøndelag de to siste årene. Tok 3.plass i NMstafetten på Hamar i januar og ble nr. 12 på 50 km fellesstart i NM i Budor 6.april, noe som bidro til at han ble årets beste NM-løper totalt. Har mål om å representere Norge fremtidige mesterskap i VM og OL. (Har fått tildelt idrettsstipend fra Leksvik Kommune 3 ganger tidligere, 2010, 2011 og 2012). 2. Andreas Myran Steen. Han er 24 år og satser aktivt på langrenn. De tre siste årene har han blitt topp 5 i NM, topp 5 i Scandinavisk Cup, pallplass i Norgescup, sølv og bronse på NM-stafett samt 18. plass i World Cup Drammen. (Har fått tildelt idrettsstipend fra Leksvik Kommune 3 ganger tidligere, 2010, 2011 og 2012). 3. Erlend Kruksve. Han er 14 år og har spilt badminton i 6 år. Trener 3-4 dager i uka og er i tillegg hjelpetrener for yngre en dag i uka. Har de to siste årene vært aktiv konkurransespiller på landsbasis. Ble trippel kretsmester og beste guttespiller i U13 klassen i Ranket med plasseringer fra 1 til 8 på landsbasis i 13 klassen i sesongen 2011/2012. Sesongen 2012/2013 har gitt en 3.plass i rankingturnering, samt ranket som nr 8 og 12 i 15-klassen. Ble også i 2013 trippel kretsmester og beste guttespiller. 4. Julian Brekken Lysvand. Han er 23 år og starter med styrkeløft som 12-åring. Har flere gode resultater å vise til siden 2008, blant annet NM gull og nordisk gull i styrkeløft som ungdom og junior, samt NM sølv og Nordisk sølv som senior. I juli 2012 fikk Julian plass på Norges landslag i styrkeløft og tok Nordisk gull i styrkeløft som junior på Island i Han er medlem av Steinkjer styrkeløftklubb som er tilknyttet Norges Styrkeløftforbund som igjen er medlem av Norges Idrettsforbund. Bor i Vanvikan og trener nå på Reveltun sammen med treningskompis. Skal delta på EM i Praha som er 13. april Kim Are Killingberg. Han er 26 år og profesjonell squshspiller. Født i Trondheim og oppvokst på Fosen, men har base i Amsterdam for optimale trenings- og reisemuligheter. Ble individuell NM vinner i 2010, 2011, 2012 og Ranket som nummer 160 på verdens ranking i Februar Ønsker å spille turnering i Australia i mai 2013 for om mulig å nå topp 150 på verdensranking. (Er over øvre aldersgrense for tildeling). 6. Kristian Rennemo. 28 år gammel skiløper fra Leksvik. Har vært en del av det norske landslaget på ski i tre sesonger. Har fått mye av inneværende sesong ødelagt pga en hjertefeil. Er nå utredet og friskmeldt. De beste resultatene i 2012/13 var: 5.plass 20km duathlon verdenscup Oberstdorf 12.plass 50km verdenscup Holmenkollen 3 pallplasser i Scandinavisk Cup 2.plass sammenlagt i Scandinavisk Cup Bronsjemedalje NM stafett 2012 Sølvmedalje NM stafett Hans store mål er OLgull i Sochi (Har fått tildelt idrettsstipend fra Leksvik Kommune 3 ganger tidligere, 2010, 2011 og Er over øvre aldersgrense for tildeling). 7. Lars Erik Sundgot Grande. 18 år gammel og driver med langrenn. Går nå 3.året på toppidrettslinje for langrenn i Meråker. Grunnet en del sykdom de siste sesongene har han ikke fått delta i så mange konkurranser, og ikke gått noen renn denne sesongen. Resultat forrige sesong: Nr. 41 på 10km skøyting Norgescup, og nr. 52 på 15km skøyting Norgescup. Side47

48 8. Sture Ramdal. Langrennsløper som går på videregående skole i Meråker under toppidrett ski. Har planer om å søke videre i Meråker på grunnfag idrett. Ligger for tiden midt på resultatlista år. Har vært kretsmester som 17-åring i klassisk stil, og har flere gode plasseringer i KM og Cuprenn i kretsen. Har flere ganger vært blant de 40 beste i Norgescup. 9. Jostein Fiveltun. Aktiv styrkeløfter på 18 år som konkurrerer under Norges Styrkeløftforbund for Trondheimsklubben KK-67. Er bosatt og trener i Vanvikan. Går siste året på Leksvik videregående skole. Har konkurrert siden oktober 2011 og deltatt på 7 stevner totalt. Har flere gode resultater å vise til, blant annet Norgesmester i benkpress i 2012, Nasjonal mester i styrkeløft 2012 samt bronse i norgesmesterskapet i styrkeløft i Vedtak: Stipend kr tildeles: Erlend Ktruksve, Julian Brekken Lysvand, Lars Erik Sundgot Grande, Sture Ramdal, Jostein Fiveltun. De andre søkerne fyller ikke kravene ihht. statuetter for stipend for unge idrettsutøvere. Referent Øystein Nordmeland Kommunalsjef Kopi: Erlend Myking Side48

49 Side49

50 Side50

51 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 1718/64/2 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 50/13 Leksvik formannskap Saksbehandler: Nils Alvin Hindrum DAGRUN RØDSJØ. 1718/64/2 OG 22/14. SØKNAD OM DELING AV DRIFTSENHET Sakens bakgrunn og innhold: Søknaden gjelder deling av driftsenheten Lerstadrønning og Sloppaskogen. Lerstadrønning gbnr. 64/2 er en bebygd eiendom på i alt 8,1 dekar, herav 5,6 da fulldyrka jord. Sloppaskogen på 155,5 dekar ligger i lia øst for Storjuvatnet. Den består av 112 dekar produktiv skog, noe myr og grunnlendt fastmark. Søkeren har nå til hensikt å selge Lerstadrønning og beholde Sloppaskogen. Saksdokumenter: Søknad av Kart: Lovgrunnlag: Jordlovens 12. Vurderingsgrunnlag: Rundskriv M- 4/2003. Vurdering: Dagrunn Rødsjø er oppvokst på eiendommen, men bor nå i Mosvik. Boligen på Lerstadrønning har de senere årene vært bortleid, men og stått tom i perioder. Det foreligger nå kontrakt med hensyn til salg av denne eiendommen, slik at det blir fast bosetting på gbnr. 64/2. Driftsenheten er liten med svært begrensa ressurser. Rådmannen kan ikke se at det er forhold som skulle tilsi at Rødsjø ikke får beholde skogen, og drive den fra sitt bosted i Mosvik. Oppsummering: Rådmannen legger i sin vurdering, vesentlig vekt på at Lerstadrønning nå får fast bosetting. Side51

52 Rådmannens innstilling: Med hjemmel i jordlovens 12 deles driftsenheten Lerstadrønning gbnr. 64/2 og Sloppaskogen gbnr. 22/14, som omsøkt. Side52

53 Side53

54 Side54

55 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 130 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 51/13 Leksvik formannskap Saksbehandler: Gisle Bakkeli VANN OG AVLØPSSAMARBEID MELLOM LEKSVIK OG RISSA KOMMUNE Vedlegg 1 Innspill til prosessen ad interkommunalt VA-samarbeid mellom Rissa og Leksvik kommuner - utarbeidet av Marianne Brøttem 2 Foiler fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i forbindelse med sikkerhet i leveranse av tjenester til beboere i kommuner 3 Kompetansestatus og kompetansebehov i Leksvik kommune 4 Finansiering av prosjekt for VA-samarbeid Rissa og Leksvik Kommuner 5 Kostnadsberegning av prosjektet Sakens bakgrunn og innhold: Leksvik og Rissa kommuner har over lengre tid drøftet muligheter for et tettere samarbeid innen fagområdet vann- og avløpsområdet (VA). Dette temaområdet var også berørt i et felles formannskapsmøte i Rissa 10. april 2012, samt på felles formannskapsmøte i Vanvikan 9.januar I likhet med flere fagområder innen offentlig sektor er rekruttering innen VA- området en utfordring for små kommuner, da man opplever at bl. a ingeniører/fagarbeidere i stor grad velger større kommuner (byer) eller privat sektor. I de senere år har man sett et kommende generasjonsskifte både i Rissa og Leksvik innenfor denne sektoren. Med bakgrunn i dette ser kommunene det som fornuftig å tenke på strategisk samarbeide innenfor VA- tjenestene. Dette skal skape et sterkere og bredere fagmiljø, samt at vi har tro på at det er lettere å rekruttere til det større fagmiljø i rimelig pendleravstand til Trondheim.. Innenfor Leksvik Industriell Vekst AS (LIV) i Vanvikan er man i full gang med å etablere et slagkraftig kompetansemiljø innenfor vann- og avløpsteknikk. Vanvikan har lang industrihistorikk knyttet til dette fagområdet som går fra LYNG-gruppens spede begynnelse på 1950-tallet med rørproduksjon, som etter hvert ble en ledende aktør i Norge, til dagens satsing med Leksvik Industriell Vekst og Smart Water Cluster, som nå arbeider for å utvikle miljøet her til å bli et kraftsenter innen vannbehandling i regionen. Det er innenfor dette miljøet Leksvik og Rissa ser store muligheter til å samordne sine vann- og avløpstjenester med. Dette vil i første rekke knyttes til driftsoperatøropplæring og ingeniørkompetanse innenfor drift og prosjektering av nyanlegg/rehabilitering av eksisterende VA- Side55

56 anlegg osv. Innenfor fagområdet driftsteknikk er de videregående skolene i begge kommuner interessante og de er også på banen ift prosjektet. Det følger av dette at et slik felles fagmiljø mellom de to kommuner mest praktisk lokaliseres i Vanvikan. I den sammenheng har vi fått Marianne Brøttem fra Leksvik Industrielle Vekst AS til å lage en prosjektbeskrivelse som beskriver hvordan et VA-samarbeid mellom Rissa og Leksvik kommuner kan tenkes gjennomført. I møtet vil denne prosjektplan bli gjennomgått. Prosjektbeskrivelsen angir hvordan man tenker seg gjennomføringen av prosjektet og tidsplan. På nåværende tidspunkt har en ikke et klart økonomisk omfang. Det er imidlertid forutsatt betydelig bruk av egne ressurser i begge kommuner for å imøtekomme prosjektplanen. I løpet av prosjektutredningen skal organisatoriske forhold omkring VA-tjenestene vurderes. Rådmannens innstilling: 1. Leksvik og Rissa kommune vedtar å utrede samarbeide innenfor vann- og avløpssektoren, med sikte på å opprette et felles faglig miljø for begge kommuner lokalisert til Vanvikan. Det er en målsetting at samarbeidet er formalisert og operativt fra 1. januar Utredningen utføres av personell fra begge kommuner og med bistand fra Leksvik Industriell vekst AS i den grad det er behov for dette. Hver kommune dekker egne kostnader relatert til prosjektet. 3. Organisasjonsform utredes parallelt med prosjektgjennomføringen. 4. Det undersøkes om muligheten for tilskuddsmidler til utredningsarbeidet. 5. Leksvik kommune finansierer sin del av prosjektet under forutsetning av at Rissa kommune gjør det samme Side56

57 VEDLEGG 1 NOTAT: Innspill til prosessen ad interkommunalt VA-samarbeid mellom Rissa og Leksvik kommuner Vann og avløp er en del av det vi kaller kritisk infrastruktur i samfunnet. Vi kan ikke greie oss uten rent drikkevann og gode avløps- og sanitærsystemer, like lite som vi greier oss uten tilførsel av energi (strøm), veier etc. Kvalitet i alle ledd er en forutsetning for en sikker, bærekraftig og ressurseffektiv tjenesteproduksjon innen vann og avløpsområdet (VA). Kvalitet og bevissthet må gjenspeiles i hele kjeden fra plan og premisser, prosjektering av anlegg, anskaffelser og byggefase til drift av anlegg, og vil gjenspeiles i produksjon av tjenester, i gebyrnivået og i miljøet. Dette notatet beskriver noen av utfordringene den kommunale VA-tjenesten i Rissa og Leksvik kommuner står ovenfor. Begge kommunene er underbemannet innenfor VA-området, og det betyr i praksis økt risiko for uønskede hendelser, noe som kan true både folkehelse og biologisk mangfold. Deretter beskrives gevinster som kan hentes ut ved å organisere tjenestene gjennom et interkommunalt samarbeid. UTFORDRINGER FOR KOMMUNALE VA-TJENESTER Rissa og Leksvik Kommuner Ressurssituasjonen Både Rissa og Leksvik kommune er i dag underbemannet på vann og avløpssiden. Kommunene har akkurat tilstrekkelig med personell til å jobbe ad hoc og ta seg av det som skjer i øyeblikket, men har ikke ressurser til å være føre var, planlegge for fremtiden, drive rekruttering eller ta på seg noen andre oppgaver enn de som må håndteres umiddelbart. Leksvik Kommune har i dag ca 2,2 årsverk knyttet til vann og avløpssektoren, fordelt på 4 ansatte. En ny ansatt er på vei inn, våren Samtidig vet man at 1 ansatt i 50% stilling forsvinner i løpet av de nærmeste året, og at en person forsvinner ved naturlig avgang i et 5-10 års perspektiv. I Rissa er situasjonen også alvorlig. Kommunen har i dag 3,5 årsverk innen VA, fordelt på 4 medarbeidere. To av disse forlater stillingene sine de nærmeste årene. Ingen nye ansatte er foreløpig på vei inn, og ut fra tendenser i bransjen blir rekruttering en utfordring. Få ansatte betyr også at de ansatte har mindre fri enn i kommuner hvor man er flere ansatte. Det er vanlig i bransjen at en ansatt har døgnvakt på vann og avløpsanlegg hver uke. I Leksvik Kommune går man nå 3-delt døgnvakt på vannverkene, noe som betyr at ansatte har vakt hver 3. uke. På avløpssiden har man ingen vaktordning, men en ansatt har i praksis hatt fast vakt året rundt i mange år. I Rissa har de enkelte ansatte vakt hver 4. uke. I tillegg til at de ansatte har ansvar for vannverk, pumpestasjoner, avløpsanlegg etc. når de har vakt, er det for eksempel i Rissa slik at vakthavende også har oppsyn med skoler, kirker, veier, brann, innbrudd etc. Dette er ikke med på å gjøre jobben mer attraktiv, og virker ikke nødvendigvis positivt i Side57

58 rekrutteringssammenheng. Slike vaktordninger er også med på å øke slitasjen på den enkelte ansatte. 1-3 år fram i tid kan i beste fall situasjonen være noenlunde den samme i Leksvik, mens situasjonen i Rissa er forverret. Om man ikke får rekruttert nye, eller får i gang et samarbeid med Leksvik, vil avdelingen ha kun to ansatte som skal ta seg alt av drift og vedlikehold, døgnet rundt. Kommunale behov innen VA-sektoren nå og i fremtiden En fersk rapport om forsknings- og utviklingsbehovet i VA-sektoren i Norge, peker på en rekke områder som blir kritiske for utviklingen av VA-sektoren i de kommende årene 1, -også for Rissa og Leksvik kommuner: Klimaendringer gir store utfordringer for VA-sektoren (våtere, varmere, villere) Økende forurensningspress truer folkehelse og biologisk mangfold Aldrende VA-anlegg og tiltagende forfall på ledningsnettet kan true tjenestetilbudet Strengere myndighets- og brukerkrav settes til vannkvalitet og miljø, sikkerhet og beredskap Bærekraftige VA-tjenester og VA-tekniske løsninger kreves (miljø, økonomi og sosiale forhold) Organisering av VA-tjenestene bør forbedres og effektiviseres for å møte utfordringene Kort om punktene ovenfor Klimaendringer vil gi mer nedbør, økt avrenning og høyere temperatur. Dette kan gi konsekvenser for drikkevannet. I Norge er 90 prosent av drikkevannet overflatevann, og flere og større flommer fører til oppblomstring av mikroorganismer i drikkevannskildene. Dette gir forverret råvannskvalitet og økt forurensingspress som kan true både folkehelse og biologisk mangfold. Aldrende VA-anlegg og tiltagende forfall på ledningsnettet er et problem i svært mange kommuner. Samtidig stilles det strengere myndighets- og brukerkrav til vannkvalitet og miljø, sikkerhet og beredskap. Disse faktorene betyr at kommunene må ha (tilgang til) betydelig fagkompetanse for å følge opp både teknologiske utfordringer og følge opp de ulike myndighetskravene som stilles. Kommunene møter også utfordringer med ivaretakelsen av døgnkontinuerlig beredskap i forhold til kritisk infrastruktur som vann og avløp. Kommunene har flere lovpålagte oppgaver knyttet til kritisk infrastruktur og beredskap. Mange kommuner i Norge er imidlertid for små til at de klarer å bygge tilstrekkelig kompetanse for å håndtere kriser på egen hånd, eller de er for små til å etablere gode logistiske løsninger. I tillegg opplever de et kontinuerlig press på å jobbe mer kostnadseffektivt. Dette temaet tas nå på alvor i Nord-Trøndelag, hvor en rekke kommuner i Namdal har gått inn i et forprosjekt med bl.a. NTE, Steinkjer Kommune, Smart Water Cluster og Arena Smart Grid Services (bedriftsklynge) for å se på nye samarbeidsløsninger innen kritisk infrastruktur. Slike samarbeid kommer til å bli mer vanlige i årene som kommer. VA-sektoren opplever for lav rekruttering, noe som i tiden framover må påvirke hvordan man innretter og organiserer bærekraftige VA-tjenester og VA-tekniske løsninger (miljø, kompetanse, økonomi og sosiale forhold). Rekrutteringsutfordringene er aller størst i utkantkommuner. Personer med (høy) utdanning søker seg til interessante fagmiljø, men slike miljø finnes sjelden i utkantkommuner. Derfor har utkantkommuner særlig mye ved å vinne på å samarbeide med andre kommuner om å skape tyngre, mer attraktive fagmiljø innen VA. 1 (VAnnforsk rapport nr Beskrivelse av FoU-behovet i VA-sektoren) Side58

59 EUs Vanndirektiv kom i 2000, og hovedformålet med direktivet er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet, og om nødvendig iverksette forebyggende eller forbedrende miljøtiltak for å sikre miljøtilstanden i ferskvann, grunnvann og kystvann. Som følge av dette vedtok Stortinget i 2007 Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften). Formålet med Vannforskriften er å fastsette miljømål som skal sikre en helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av våre vannressurser. Dokumentet er en del av grunnlaget for utarbeidelse av tiltaksplaner. Målet er god økologisk og kjemisk tilstand innen Det er svært ressurskrevende for alle kommuner å jobbe med gjennomføring av planer og tiltak innen Vanndirektivet. For eksempel har Rissa kommune en 50% stilling avsatt til dette arbeidsområdet. Generasjonsmålet 2020 (NOU 2010:9 Et Norge uten miljøgifter) innebærer at utslipp av stoffer som utgjør en alvorlig trussel mot helse og/eller miljø, kontinuerlig skal reduseres i den hensikt å stanse utslippene innen Av særlig viktighet for folkehelse og biologisk mangfold er miljøgiftene. Det er behov for tiltak mot forurensning fra ulike typer av organiske miljøgifter som finnes i legemiddelrester, personlig pleieprodukter, industri og landbrukskjemikaliser, etc. Kommunene kommer til å få oppgaver innen dette feltet, og må på sikt øke sin kunnskap på fagområdet. GEVINSTER VED Å SAMARBEIDE Gevinstene ved å samarbeide er mange. Forfatteren av notatet har ikke innsikt i kommunenes budsjetter og regnskap, og vil ikke spekulere i antall kroner som kan spares pr år ved et samarbeid. Men det finnes områder hvor fordelene ved et samarbeid er åpenbare, og hvor samarbeidet vil gi økonomiske- så vel som andre gevinster. Økonomi En samordning av VA-tjenesten i kommunene vil kunne gi noen åpenbare økonomiske innsparinger. Eksempelvis vil man på kort sikt samlet ha behov for færre ledere/mellomledere, noe som vil bety innsparinger i lønn gjennom en sammenslåing kunne skape et tyngre og mer attraktivt fagmiljø som o kan bidra til at folk velger å bli værende (sparte rekrutteringskostnader og sparte kostnader til konsulenttjenester) o gjør det enklere å rekruttere (sparte rekrutteringskostnader og sparte kostnader til konsulenttjenester) o sammen finner smartere og mer effektive løsninger på utfordringer (sparte kostnader og økt kompetanse) o kunne levere flere tjenester uten tilsvarende økning i ressursene, gjennom å fordele oppgaver på bedre måter og jobbe smartere Kommunene vil sannsynligvis også på sikt kunne spare på følgende; å ha ett lokaliseringssted i stedet for to steder som i dag å ha en bil- og utstyrspark som skal vedlikeholdes/fornyes, mot to i dag tilstrekkelig med mannskap og kompetanse vil kunne drive aktiv forebygging og reparasjoner, og dermed få færre krisesituasjoner og dermed i mindre grad måtte kjøpe kostbare hastetjenester Kompetanse og rekruttering Det utdannes for få sivilingeniører, ingeniører og fagarbeidere med VA-faglig bakgrunn i Norge i dag og trendpilene peker ikke i positiv retning. Både kommuner og næringsliv ventes å være sterkt underbemannet på dette fagfeltet i årene fremover, på grunn av naturlig avgang og «flukt» til andre sektorer med tyngre fagmiljø og/eller høyere lønninger. «Vinnerne» vil bli de kommunene som evner Side59

60 å tiltrekke seg nyutdannede, og dette vil være kommuner som evner å tenke nytt når det gjelder organisering av både tjenester og mannskap. For å møte utfordringene må kommunene ta stilling til hvilket kompetansenivå de selv ønsker å besitte, og hvilke kompetanse man er tjent med å kjøpe inn/dele med andre samarbeidspartnere. En del kompetanse er man lovpålagt å ha i egen organisasjon. Øvrige behov kan løses på andre måter. I dag har små kommuner gjerne svært få ansatte innen VA-området. Dette kan føre til følgende kompetanseutfordringer; De ansatte har sjelden tid til å delta på kurs eller andre kompetansehevende tiltak, noe som kan føre til faglig stagnasjon Et miljø uten faglig utvikling tiltrekker seg ikke dyktige fagfolk Små miljø med et minimum av ansatte virker heller ikke attraktivt i rekrutteringssammenheng Man kjøper derfor enkelttjenester av konsulenter, som tar med seg kompetansen etter avsluttet oppdrag Hva kan gjøres? En samlokalisering av VA-fagfolkene i Rissa og Leksvik kommuner vil gi ett sterkere fagmiljø i stedet for to svake. Dette vil; gi større kompetansebredde i miljøet (ulik faglig- og erfaringsmessig bakgrunn) bidra til å heve kompetansen hos den enkelte ansatte gjennom at de får flere å diskutere og utvikle løsninger sammen med gi flere personer å dele oppgavene mellom flere med kompetanse i miljøet gi bedre fleksibilitet fordi det er flere å dele oppgavene med, noe som for eksempel o kan gi muligheter for deltakelse på kurs/seminarer etc. o økt attraktivitet ved rekrutteringsprosesser. gi bedre oversikt over kompetansemessige styrker og svakheter, slik at man kan planlegge langsiktig utvikling og drift gjennom o planlagt, langsiktig faglig utvikling hos den enkelte medarbeider (opplæringsplan) o innleie/kjøp av tjenester på en mer bevisst, langsiktig basis, i tråd med egen kompetansestrategi og i tettere samarbeid med de ansatte i kommunene Et sterkere samlet fagmiljø kan også, om ønskelig, på sikt tilby tjenester/kompetanse til andre kommuner på Fosen samarbeide med andre Fosen-kommuner om noen tjenester Ett felles, kommunalt fagmiljø kan også ha større muligheter til å delta i- og utnytte et samarbeid med Smart Water Cluster. Klyngen består i dag av et tjuetalls virksomheter pluss samarbeidspartnere innen Forskning og Utvikling, utdanningssektoren, bransjeorganisasjoner etc. Klyngen driver i dag mange faglig relevante aktiviteter som kommunene kan delta på, eksempelvis Samarbeidsaktiviteter med FoU-miljø i Trondheim Initiering av studentoppgaver Rekrutteringstiltak Omdømmebygging for Vannbransjen Prosjektutvikling Klyngen kan også være en samarbeidspartner ved gjennomføring av kommunalt initierte aktiviteter innen VA-sektoren. Kommunene vil på denne måten bli en del av et tyngre fagmiljø innen vannbehandling, og kan også bidra til å sette noe av dagsorden for faglige aktiviteter i klyngen, noe som kan styrke kommunene i arbeidet. Klyngen vil også bli styrket av at et kommunalt fagmiljø innen drift og vedlikehold av VA-anlegg kommer tettere på. Side60

61 Beredskap Vannforsyningen må være i drift døgnet rundt. Driftsforstyrrelser kan komme når som helst, og det er derfor vanlig å dele virksomheten i to: 1) Drift og vedlikehold i vanlig arbeid 2) Drift og vedlikehold utenfor vanlig arbeidstid (i samsvar med vaktordning) Vann- og avløpsavdelingen jobber med andre ord hele døgnet for å ta seg av hendelser på vann- og avløpsnettet. Det kan være vannlekkasjer, vesentlige endringer i vanntrykket, kloakktilstopping og oversvømmelser. Vannforsyning er en samfunnskritisk tjeneste, og det er derfor lovpålagt å utarbeide en beredskapsplan som skal vise hvordan vannforsyningen skal kunne opprettholdes ved slike hendelser. Vaktordninger kommer i tillegg til den daglige driften, og vakthavende må ha kompetanse på et visst nivå samt inngående kjennskap til anleggene for å kunne ta på seg en vaktordning. Dette er det ikke alle ansatte som har. Siden det er mannskapsmangel innen VA, også i Rissa og Leksvik kommuner, finnes det enkeltansatte som risikerer å måtte ta på seg vakttjeneste året rundt, dag og natt, over mange år. Dette gir stor slitasje på den enkelte ansatte, både i form av tungt ansvar, få å dele utfordringene med og lite fritid. Et interkommunalt samarbeid gir flere VA-ansatte som vaktordningen kan fordeles på, noe som kan lette byrden på den enkelte. Det vil også gi økt kompetanse på beredskap, gjennom at flere ansatte kan stille med varierte erfaringer og kompetanse, og kan lære av hverandre. Mer effektiv organisering av arbeidet i det daglige, kan også gi rom for utarbeiding av bedre planer for beredskap. HMS Arbeidsmiljøloven (Lovdata 2005) gjelder for alle deler av vannforsyningsanlegg. Internkontrollforskriften til Arbeidsmiljøloven krever blant annet at virksomheten skal kartlegge alle farer på anleggene og på denne bakgrunn vurdere risiko samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene. Deretter utarbeides prosedyrer for arbeidet samt en opplæringsplan. Helse, miljø og sikkerhet omfatter også andre forhold enn risikoer på anleggene. En god arbeidsplass handler om medarbeidertilfredshet, å få jobbe med oppgaver man mestrer, ha «normal» arbeidstid, få en tilfredsstillende lønn, bli ivaretatt ved sykdom, få tilfredsstillende opplæring, etc. Motsetningen er et arbeidsmiljø som er marginalt på ansatte og økonomi, som opplever faglig stagnasjon, hvor svært mange oppgaver hviler på for få ansatte, og hvor de ansatte må ta på seg oppgaver som de egentlig ikke er kvalifisert til etc. Det er uvisst om det er gjort forskning på dette i temaet innen VA-bransjen, men i andre bransjer ser man at dette scenariet gir o ansatteflukt o slitasje, sykdom og utbrenthet o lav jobbmotivasjon o høyt fravær En av måtene å bedre situasjonen på er å bygge større fagmiljø med flere å fordele oppgavene på. Potensielle gevinster ved en samlokalisering og/eller tett samarbeid med vannindustrien Side61

62 Smart Water Cluster er en midtnorsk klynge med base i LIV-bygget i Vanvikan. LIV Næringshage har ca 26 tilsluttede virksomheter fra området. Smart Water Cluster består av i underkant av 30 virksomheter som leverer ulike produkter og tjenester til vannsektoren. Dette er et miljø med mye og tung kompetanse innen vannbehandlingssektoren, og minst 1/3 del av klyngebedriftene befinner seg i Leksvik-området. Klyngen arbeider for å øke konkurransekraften til bedriftene, gjennom å arrangere møteplasser, initiere samarbeid med forskningsmiljøer, tilby kurs og seminarer, initiere prosjekter, invitere studenter, profilere virksomhetene osv. I LIV-bygget er det også etabler et testsenter for vannteknologi, med inntak av renset og urenset ferskvann samt sjøvann. Et tett samarbeid med- eller samlokalisering med vannmiljøet kan gi gevinster begge veier: Begge de kommunale VA-avdelingene er positive til utvikling, positive til bruk av ny teknologi og positive til samarbeid med studenter og fagmiljø. Denne innstillingen gjør kommunene til en attraktiv samarbeidspartner for både bedrifter og utdanningsmiljø, noe som kan resultere i gode prosjekter, positiv omtale og kanskje forenklede rekrutteringsprosesser Kurs og seminarer som tilbys av LIV eller klyngen kan også tilbys til Rissa og Leksvik Vann og Avløp (heretter kalt RL Vann) Klyngen og LIV har erfaring med arrangementer, og kan bistå RL Vann med organisering og gjennomføring LIV og klyngen kan profilere RL Vann ovenfor besøkende og i eksterne presentasjoner på relevante arenaer. Dette kan øke RL Vanns attraktivitet RL Vann kan på samme måte profilere vannmiljøet ovenfor sine samarbeidspartnere, og kanskje bringe prosjektideer inn til klyngen Klyngen og LIV har erfaring med utviklingsprosjekter og -prosesser, og kan bistå RL Vann med organisering og gjennomføring ved behov Ved behov for å gjennomføre desentralisert etter- og videreutdanning kan LIV bistå med organisering og stille lokaler til rådighet LIV kan bidra til å utvikle og drive prosjekter som går på tvers av bedrifter, RL Vann og videregående skoler Et tettere samarbeid med vannmiljøet i regionen kan gjøre RL Vann attraktiv som samarbeidspartner for andre Fosen-kommuner, - evt andre kommuner kan ønske seg inn i RL Vann-samarbeidet RL Vann sin driftskompetanse kan være interessant for både klyngen og enkeltbedrifter i ulike prosjekter og prosesser Helhetssatsingen på vann styrkes, ved at kommuners og bedrifters kompetanse samles i tettere former Forventet befolkningsutvikling (i prosent) i Leksvik og Rissa fram mot Med negativ befolkningsutvikling er det enda mer utfordrende å opprettholde kommunens attraktivitet og rekruttere kompetent arbeidskraft. Leksvik Kommune kan i følge Regional analyse for Nord-Trøndelag 2012 (Telemarksforskning), forvente en svak nedgang i befolkningen fram mot 2020, mens det forventes en vekst i Rissa Kommune (Regional analyse for Sør-Trøndelag 2012). En nedgang i befolkningen i utkantkommuner merkes best ved at personer i arbeidsfør alder forsvinner. Både Rissa og Leksvik Kommuner opplevde en nedgang på 1-3 % i antall arbeidsplasser i Begge kommuner bør derfor ta hensyn til disse tendensene når man skal organisere personellressurser for fremtidens tjenestetilbud. Side62

63 Figuren viser anslag for Høy, Medium og Lav vekst. Kilder: Telemarksforskning. Regional analyse for Nord-Trøndelag og Sør Trøndelag Vanvikan 15. mai 2013 Marianne Brøttem Side63

64 VEDLEGG 2 Side64

65 VEDLEGG 3 Side65

66 Side66

67 VEDLEGG 4 Finansiering av prosjekt for VA-samarbeid Rissa og Leksvik Kommuner Konklusjon Kostnader knyttet til prosjekt for VA-samarbeid mellom Rissa og Leksvik Kommuner må dekkes av kommunene selv. Vurdering av ulike finansieringskilder Arbeidsgruppen, som hovedsakelig har bestått av Ivar Asbjørn Fallmyr, Rissa Kommune, Gisle Bakkeli, Leksvik Kommune og Marianne Brøttem, LIV, har sett på- og vurdert ulike finansieringskilder for prosjektet. Følgende finansieringskilder er vurdert: Skjønnsmidler fra Fylkesmannen kan være aktuelt på sikt, men ikke på det nåværende tidspunkt, da søknadsfristene ikke passer med prosjektoppstart i 2013 Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og KS Sør-Trøndelag har sammen satt i gang et fylkesdekkende pilotforsøk med formål å styrke kompetanse og kapasitet innen plan-, landbruks- og miljøvernområdet i kommunene. Men pilotprosjektet er i svært tidlig fase, de jobber enda med å finne ut hva behovene er, og prosjektleder henviser til at kommunikasjonen går via Rådmann foreløpig. Kommunaldepartementet har midler til svært innovative prosjekter innen interkommunalt samarbeid, men dette VA-prosjektet er ikke innovativt nok Forskningsrådet og VRI Trøndelag støtter både offentlige og private FoU-prosjekter, men Rissa/Leksviks VA-samarbeid er ikke forskningsfokusert Det er lite aktuelt å bruke virkemidlet OFU (offentlig forsknings- og utviklingskontrakt), -igjen det er lite forskning her Innovasjon Norge kan bistå LIV, men kun i prosjekter som omhandler bedriftsutvikling, ikke kommunale prosjekter Andre interkommunale samarbeid - finansiering Av det vi kan se fra andre interkommunale samarbeid (fra en gjennomgang på nettet og samtaler med Norsk Vann), finansierer kommunene stort sett prosessene selv, gjennom egeninnsats og spleiselag. Begrunnelser for å gå inn i slike samarbeid (og finansiere slike samarbeidsprosjekter) er: kommunene sparer penger på sikt - stordriftsfordeler det blir lettere å rekruttere kompetente fagfolk når VA-miljøet blir større kommunene som samarbeider vil få en bredere kompetanse tilgjengelig enn om de skulle fortsatt hver for seg flere ansatte som kan dele på vaktordninger/beredskap bedre intern beredskap ved sykdomsforfall Til sammen resulterer dette i bedre tjenester til innbyggerne. Side67

68 AKTIVITETER Timer KOMMUNENE Antall komm. deltak. Timepris komm SUM (kostnader timeverk) Direkte kostnader Møterom, mat, reise, overnatt. Timer LIV/PROSJEKTLEDER LIV/PL (ant. pers) Direkte kostnader Timepris LIV timeverk) overnatt., SUM (kostnader Møterom, mat, reise, kjøring KOMMENTARER Forberedelse til prosjektet Møter, utforming av prosjektbeskrivelse, finansieringssøk etc Oppstartsmøte, deltakelse, gjennomføring For og etterarbeid oppstartsmøte Side68 2 dagers studietur til et interkommunalt selskap (f.eks. ) prosjektmøter relatert til delmålene, 4 timer pr møte (inkl.kjøretid) Prosjektgruppen + PL 50 4 Arbeid mellom møtene timeanslag hele 2013 (prosjektgruppen) 40 4 Orienteringsmøter eksternt, beregnet 3 møter a 4 t inkl. kjøring 12 2 Formelle presentasjoner i komiteer, kommunestyrene mm 10 2 Kartlegge kompetanse og utarbeide kompetanseplan 20 2 Utvikle kommunikasjonsstrategi + komm. aktiviteter i hele perioden Timer omfatter 2 dagers studietur pluss for og etterarbeid. Reisekostnader beregnet slik: 3500, pr. pers. T/R, 1000, /pr. pers mat, overnatting 1000, /pr. pers, Direkte kostnader: reise, overnatting, mat. Timer omfatter for og etterarebid, deltakelse på turen Fellesmøter. Kostnader omfatter egeninnsats, reise kjøring, møterom (10møter x400, = 4000, ), og lunsj (a 70, /pers = 4900, ) Møteromskostnader, mat etc satt på kommunene men organiseres av LIV. (4000, i direkte kost på LIV = kjøring/reise) t pr person i kommunene (prosjektgruppen) Private vannverk, presse, andre interesserte (direkte kost på LIV: = kjøring) Kjørekostnader ikke lagt inn på kommunene Lage og gjennomføre presentasjoner, timekost. Deltakere: tekniske sjefer og PL. Kjørekostnader ikke lagt inn på kommunene Budsjettet er basert på at kommunene og PL utfører jobben. Utvikling av komm.plan. Intern kommunikasjon i kommuneadministrasjonene og ekstern kommunikasjon mot politikere og andre interessenter. Budsjettet er basert på at kommunene og LIV gjør jobben selv. Ved innleie av evt kommunikasjonsbyrå må det beregnes minst , ekstra. Sonderinger og beslutning ad felles lokaliseringssted Befaringer og møter Vurdere og beregne inntjeningsmuligheter for et interkomm. selskap Beskrive rutiner, drift etc Vurdering av organisasjonsform Skjer som en del av prosessen Beregne kostnader ved flytting til felles lokalitet Utvikling av formelle dokumenter (samarbeidsavtale, Kommunene styrer denne delen, med hjelp fra PL. Timer prosjektgruppe, styringsgruppe, PL, retningslinjer etc) øvrig teknisk og politisk Denne posten kan kuttes dersom kommunene selv har har tilgjengelig jusskompetanse og kan Kjøp av tjenester (juss, annet, ) legge inn egeninnsats her. Iverksettingsfase Formell etablering av plansamarbeidet, 1. jan 2014 Samlokalisering og i gangsetting av samarbeidet TOTALT Kommunene LIV Totalt sum Totalt sum Prosjektets totalkostnad Direkte kostnader knyttet til kommunenes egne ansatte og aktiviteter i Kronebidrag fra kommunene til dekning Totalt kroner kommunene* ( Totalt kroner og Fordeling kostnader på kommunene: Egeninnsats prosjektet av LIV sine kostnader ) egeninnsats Kommentar SUM Fordelingsnøkkel: 2/3 på Rissa og 1/3 på Leksvik ut fra folketall. Rissa Kommune (ca 6500 innbyggere = ca 2/3) Leksvik Kommune (ca 3500 innbyggere = ca 1/3) Merk: kommunenes kronebidrag blir lavere enn dette se note og finansieringsplan *Se finansieringsplan, neste ark. Kommunenes kronebidrag på kr , ) blir i praksis noe redusert da LIV og Smart Water Cluster bidrar med til sammen , inn i prosjektet (øremerket bidrag til deldekning av LIVs tjenester inn i prosjektet.)

69 FINANSIERINGSPLAN friske midler FINANSIERINGSBEHOV Dekning av kommunenes faktiske utgifter Finansiering av LIV sitt arbeid SUM FINANSIERING Smart Water Cluster Leksvik Industriell Vekst Sum Restsum som må dekkes av kommunene Leksvik Kommune (1/3 av , ) Rissa Kommune (2/3 av , ) TOTALT Kroner Kroner Side69 Øvrig finansiering skjer gjennom egeninnsats fra kommunene.

70 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 52/13 Leksvik formannskap Saksbehandler: Rune Berg RENOVERING GRANDE LANDHANDEL Vedlegg 1 Tilsagn om tilskudd Sakens bakgrunn og innhold: Styret ved Grande Landhandel har vedtatt å gjøre enkelte nødvendige restaureringer på huset. Dette gjelder restaurering av 12 vinduer og 2 vinduskister, reparere kjøkkengulv, tilbakeføre trappegelender og fjerne spontak og legge bølgeblikk på taket. Det er i sakens anledning søkt Norsk Kulturminnefond om tilskudd til prosjektet. Det er laget et balansert budsjett på totalt kr til disse tiltakene. Av dette er det søkt Norsk Kulturminnefond om kr. Styret har fått et tilsagn på kr. I budsjettet er det tatt med egne midler, egne materialer og dugnad til sammen beregnet til kr. I tilsagnet kreves det at eier, Leksvik Kommune, bidrar med mellomlegget, kr, for at styret skal få utbetalt tilskuddet. Vurdering: De planlagte tiltakene er svært nødvendige. Spesielt taket er viktig da det er store skader på eksisterende spontak. Det samme kan sies om vinduene og begge deler handler i stor grad om byggets eksistens. Bygget må være tett for vanninntregning. Styret har samtidig vist vilje til å løse dette på beste måte gjennom sin søknad til Norsk Kulturminnefond. Det er også et bra tilsagn. Eiers, i dette tilfelle kommunen, sin andel er relativt beskjeden. Det vil være uheldig om dette arbeidet hindres av eiers manglende bidrag. Bevaring av historien er viktig selv i de økonomisk utfordrende tider. Oppsummering: Det er gode initiativ for vedlikehold av bygget med i stor grad finansierte planer. Tiltakene handler i stor grad om viktige tiltak for bevaring av bygget. Kostnadene er heller ikke veldig store for kommunen. Finansiering kan skje ved friske midler eller omdisponering av driftsposter som allerede er budsjettert til museet. Side70

71 Rådmannens innstilling: Kommunen bidrar med egenandel på kr og disse finansieres ved omdisponering av driftsmidler i årsbudsjett 2013 som allerede er øremerket museet. Side71

72 Side72

73 Side73

74 Side74

75 Side75

76 Side76

77 Side77