Flatanger Formannskap

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Flatanger Formannskap Møtested: Sal II, Miljøbygget Dato: Tidspunkt: 16:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Tema: Arealplan, status Olav Jørgen Bjørkås Leder Brit M. Fløan Øie sekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 23/14 RS 28/14 RS 29/14 Innhold Referatsaker Møteprotokoll etter møte i representantskapet i KomSek Trøndelag IKS 5/ Møteprotokoll representantskapet KomRev Trøndelag IKS RS 30/14 Møtereferat 27. januar 6. mai 2014 RS 31/14 Representantskapsmøte 5. mai 2014 RS 32/14 Referat fra RUP-møte Midtre -Namdal Samkommune og Flatanger kommune, RS 33/14 Vedr. anmodning om bosetting av flyktninger i Behov for ytterligere utsatt svarfrist. PS 24/14 PS 25/14 Etablering av en kommunal Facebooksie Framtidig organisering av Flatanger brann og redningstjeneste PS 26/14 Flatanger kommunes årsregnskap og årsmelding for 2013 PS 27/14 Tertialrapport nr PS 28/14 Budsjettendringer 2014 PS 29/14 Framtidig skolesamarbeid - ny behandling etter høring Lukket

3 PS23/14Referatsaker RS28/14MøteprotokollettermøteirepresentantskapetiKomSekTrøndelag IKS5/ RS29/14Møteprotokollrepresentantskapet KomRevTrøndelagIKS RS30/14Møtereferat27.januar6.mai2014 RS31/14Representantskapsmøte5.mai2014 RS32/14ReferatfraRUP-møteMidtre-NamdalSamkommuneogFlatanger kommune, RS33/14Vedr.anmodningombosettingavflyktningeri Behovfor ytterligereutsattsvarfrist.

4 Flatanger kommune Oppvekst og kultur Flatanger Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Kari Imsgard Saksframlegg Etablering av en kommunal Facebookside Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 24/ Rådmannens innstilling Flatanger kommune oppretter egen Facebook-side i tråd med forslag til retningslinjer utarbeidet av arbeidsgruppen slik det fremgår av saksframlegget.

5 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Vedrørende bruk av sosiale medier Delta S Vedrørende bruk av sosiale medier i arbeidstiden I Anmodning om å opprette Delta Flatanger hjemmeside på sosialt medie S Anmodning om å opprette hjemmeside på sosialt medie Facebook I Retningslinjer Facebook Cathrine Nielsen Guldvik I FW: Facebookside Postmottak Flatanger kommune I FW: Facebookside Postmottak Flatanger kommune I FW: Facebookside Postmottak Flatanger kommune I FW: Ang forespørsel - Facebookside Postmottak Flatanger kommune U Nedsettelse av arbeidsgruppe med Tove Mette Aune m.fl. mandat som grunnlag for opprettelse av kommunal Facebook-side. S Etablering av en kommunal Facebookside Saksopplysninger Arbeidstakerorganisasjonen Delta v/htv Karin Høstland sendte brev hvor de anmoder om at det opprettes en kommunal hjemmeside på Facebook. Det ble satt ned en arbeidsgruppe i august 2012 som skulle jobbe med etablering av en kommunal hjemmeside på Facebook. Gruppen består av: Kari Imsgard, kultursjef (Leder, og kaller inn til møte) Brit Fløan Øie, sekretær på kommunens servicekontor Tove Mette Aune, konsulent i økonomiavdelinga/it kontakt Mandat: Innen 15.desember 2012 komme med et forslag på innhold, rutiner på drift og forvaltning av tjenesten. Videre må et evt. Investeringsbehov inkl. kostnad konkretiseres, samt forventet årlig ressursbehov på drift beregnes. Arbeidsgruppen har hatt fire møter fra høsten 2012 og fram til våren Pga. sykefravær over tid hos en av representantene i gruppen, har prosessen blitt sterkt forsinket. Arbeidsgruppen har tatt i utgangspunkt i retningslinjer for bruk av Facebook i Namsos kommune, samt KS sitt veikart for sosiale medier i kommunesektoren. I tillegg har arbeidsgruppen gått gjennom retningslinjer for ca. 10 andre kommuner i Norge, samt sjekket ut ca. 10 kommunale Facebook-sider for å se hvordan disse er bygd opp. Arbeidsgruppen har vært i kontakt med ansatte som har ansvar for drifting av Facebook-sidene i Namsos og i Overhalla kommuner.

6 Det er i dag fire facebook-sider med tilknytning til kommunen. Disse er: Klubbstyret (ungdomsklubben); brukes kun av styremedlemmer og leder i ungdomsklubben, Flatanger Ungdomsråd intern, brukes kun av styret, ordfører og sekretær og Flatanger Ungdomsråd som brukes til å informere om arbeidet i ungdomsrådet, og bygdekinoen som brukes til å informere om filmene som kommer på bygdekinoen i Flatanger. Det forventes at opprettelse av en kommunal Facebook-side ikke fører til økte utgifter. Det er gratis å opprette Facebook-side og det forventes at eventuell hjelp til dette kan løses innenfor den IT-ressursen Flatanger kommune betaler for i dag. Tilbakemeldinger fra Overhalla og Namsos kommuner tyder på at det ikke fører så mye ekstraarbeid å besvare henvendelser på Facebook, og det er derfor ikke er nødvendig å øke bemanning for å drifte Facebook-siden. Forslag til retningslinjer for bruk av Facebook i Flatanger kommune Hvorfor skal Flatanger kommune ha egen Facebook-side? Flatanger kommune ønsker å være tilstede på arenaer der vi når mange av våre innbyggere og andre som er interessert i Flatanger. Facebook skal brukes som en kanal for nyhetsformidling, informasjon og kunngjøringer for Flatanger kommune. Redaktøransvar Rådmannen har det overordnede redaktøransvaret. Servicekontoret er webredaktør og har det daglige ansvaret for driften av Facebook-siden. Oppstart av nye aktiviteter på Facebook-siden skal avklares med webredaktør i forkant. Ansattes og enhetenes ansvar Ansatte som deltar i sosiale medier som representant for Flatanger kommune skal følge disse retningslinjene. Den enkelte enhet har ikke anledning til å opprette egen profil på Facebook, men webredaktør kan gjøre unntak dersom dette vurderes som hensiktsmessig. Hovedkanaler for krisesituasjon Flatanger kommune sine nettsider skal benyttes for å gi informasjon i forbindelse med en krisesituasjon. Facebook eller andre sosiale medier skal ikke erstatte krisekommunikasjon på kommunens hjemmeside, men kan være et tillegg til dette og hjelpe til med å spre informasjon. Kommunikasjon til egne ansatte og pårørende vil fortsatt skje i henhold til vedtatte beredskapsplaner. Retningslinjer for kommunens offisielle konto Vær til stede, delta i debatten. Det er viktig at vi deltar og skaper engasjement. Du representerer kommunen. Fremsett meninger og ideer på en respektfull måte. Hvis du henviser til sider på Internett, bør du stille strenge krav til kildene du bruker. Skriv under med navn og tittel. Besvar alltid faktafeil eller spørsmål om kommunens tjenester og tilbud. Svar på alle positive kommentarer, si takk. Tilpass svar ut i fra avsender, form og innhold. Negative kommentarer skal også besvares. Vær positiv når du svarer. Hvis innholdet er irrelevant, ute av sammenheng, støtende, personangrep eller i strid med norsk lov, går vi ikke i dialog. Personangrep og lovstridig innhold fjernes av webredaktør.

7 Beskytt konfidensiell informasjon, arbeidskollegaer og samarbeidspartnere. Unngå å publisere konfidensiell informasjon om planer, strategier eller virksomhet. Bruk gjerne bilder for å fange oppmerksomhet. Husk å avklare opphavsretten til bildene før de legges ut på Facebook-siden. I beredskaps- eller krisesituasjoner er det flatanger kommune sin ledelse som skal informere omverdenen. Saksbehandling skal ikke skje på Facebook. På spørsmål som krever saksbehandling/arkivering må innsenderen gjøres oppmerksom på at det må sendes en formell henvendelse på e-post eller som vanlig brev til kommunen. Politiske henvendelser skal alltid henvises til politisk nivå. Nyheter som legges ut på kommunens hjemmeside under Aktuelt, legges automatisk på kommunens facebook-side. Ansattes bruk av sosiale medier Vær gjerne aktiv i faglige diskusjoner. Støtt opp om våre mål og visjoner. Opptre på samme måte som du ville gjort ellers i hverdagen. Bruk sunn fornuft. Vær bevisst på rollen din som ansatt i Flatanger kommune. Får du spørsmål/kommentarer som er rettet til Flatanger kommune, må du være tydelig på at du svarer på vegne av Flatanger kommune. Vær åpen om hvor du jobber. Presiser når du ytrer deg som privatperson og ikke på vegne av Flatanger kommune. Henvendelser direkte til Flatanger kommune besvares av servicekontoret. Husk at hvis noe først er publisert på Internett så er det vanskelig å slette det. Alle kan gjøre feil. Oppdager du at du har skrevet noe feil/uriktig/uheldig, så rett opp og beklag. Informer webredaktør umiddelbart. Har du spørsmål angående retningslinjene, send en e-post til webredaktør eller servicekontoret. Privat bruk av sosiale medier(facebook, MSN, Twitter og lignende nettsteder) skal ikke skje i arbeidstiden. Ved privat bruk av sosiale medier på fritida bør det utvises stor forsiktighet, og man skal være bevisst på hvordan man omtaler sin arbeidsplass, spesielt med tanke på taushetsplikten og av hensyn til kravet om lojalitet. All offentlig opptreden skal være forenlig med våre etiske retningslinjer. Respons på innlegg. Hvem svarer på hva og hvor hurtig? Besvar relevante spørsmål så fort som mulig, helst samme dag, gi eventuelt et foreløpig svar og en tidsangivelse for når svaret kan forventes. Servicekontoret vurderer om de skal svare, eller om en kollega eller en leder bør besvare henvendelsen. Vurdering Arbeidsgruppens forslag til innhold, rutiner på drift og forvaltning av tjenesten sikrer at den kommunale Facebook-siden og driften av denne ivaretas på en god måte. En egen Facebookside for Flatanger kommune vil øke servicetilbudet i kommunen og gjøre det enklere å kommunisere med innbyggerne, fritidsboligeiere og tilreisende. Ved positivt vedtak settes Facebook-siden i drift tidlig høsten 2014.

8 Rune Strøm Rådmann Gurid Halsvik Oppvekstsjef

9 l Flatanger kommune Næring, miljø og teknisk Flatanger Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Hans Petter Haukø Saksframlegg Framtidig organisering av Flatanger brann og redningstjeneste Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Hovedutvalg for næring, miljø og teknisk Flatanger Formannskap 25/ Rådmannens innstilling A. Flatanger kommune finner det mest hensiktsmessig å videreføre dagens organisering fram til 1. januar 2017 av Flatanger Brann & Redningstjeneste. Framtidig organisering må bestemmes i forbindelse med ny kommunestruktur der en etter regjeringens plan vil ha kommunevise vedtak innen mai B. Avvik på personlig verneutstyr, bekledning og utdannelse må løses snarest mulig med økte budsjettmidler. C. Namsos kommune oppfordres til å rigge eget brann og redningsvesen etter dimensjoneringskriteriene for en befolkning på innbyggere (brannsjef, leder utrykning og lederforebyggende 3 x 100% stillinger) og tilby salg av denne tjenesten for nærliggende kommuner. Dette inntil at alle kommuner har tatt stilling til ny kommunesektor eller DSB har fattet endelig beslutning på brannstudien om regionale brannvesen.

10 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Oversendelse av selskapsavtale for deltakelse i Inn-Trøndelag Brannvesen IKS I Oversendelse av forslag til prosjektplan Inn-Trøndelag brannesen Arbeidsgruppen for utredning av felles brann- og redningssentral i Nam Rådmannsgruppa I Oversendelse til kommunal behandling I Vedr. utredning felles brannvesen i Overhalla kommune Namdalen - underlagsdokumenter X Brannvernsamarbeid mellom 13 kommuner i Namdal U Høring på ny brannordning Brannmannskap Flatanger S Framtidig organisering av Flatanger brann og redningstjeneste I Felles høringsuttalelse fra ansatte i Flatanger brannvesen X Kopi av kap. 6 - Konklusjon fra arbeidsgruppas rapport om brannvernsareid mellom 13 kommuner i Namdal med kostnadsfordeling mellom kommunene, datert X Tilsvar til rådmannsgruppens forslag i møtereferat av fra arbeidsgruppa, datert Ansatte i Flatanger brannvesen Vedlegg 1 Møteprotokoll styremøte Inn-Trøndelag Brannvesen IKS den Kopi av kap. 6 - Konklusjon fra arbeidsgruppas rapport om brannvernsarbeid mellom 13 kommuner i Namdal med kostnadsfordeling mellom kommunene, datert Uttalelse fra DSB til brannsjefgruppen 4 Uttalelse fra KS Nord-Trøndelag 5 Rapport og forslag til løsning fra rådmannsgruppen 6 Tilsvar til rådmannsgruppens forslag i møtereferat av fra arbeidsgruppa, datert Felles høringsuttalelse fra ansatte i Flatanger brannvesen Saksopplysninger Region Namdal bestående av 14 ordførere i Namdalen, behandlet i møte den 13. april 2012 sak om utredning av et felles brann- og redningsvesen i Namdalen. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe (AG) bestående av 4 brannsjefer, tillitsvalgt og verneombud som fikk i oppgave å fremme prosjektplan for utredning av et felles brann- og redningsvesen. Prosjektplanen ble utarbeidet og godkjent av Region Namdal som grunnlag for en formell henvendelse til alle kommunene om å ta del i videre utredning. 13 kommuner vedtok å ta del i utredningen.

11 Etter en åpen anbudsrunde ble konsulentoppdraget tildelt firma Brannvern- og beredskapsrådgiver 1 v/magne Eikanger, Sandnes. Bakgrunnen for at det foreslås et felles brann- og redningsvesen i Namdalen kan sammenfattes slik: Brann- redningsberedskap og brannmyndighet er et offentlig ansvar med kommunene som sentrale aktører. Det betyr at kommunene må kunne dokumentere god kompetanse og god kvalitet innen alle deler av fagfeltet. Små og mellomstore kommuner har problemer med å innfri disse kravene. Brannloven og tilhørende forskrifter presiserer at kommuner skal søke samarbeide om forebyggende og beredskapsmessige oppgaver. Pr. februar 2013 har ca. 160 norske kommuner gått sammen i interkommunale brannvesen. Brann- og redning har blitt tilført en rekke nye oppgaver de seinere årene som krever samordning. Nevnes kan beredskap mot akutt forurensing, sjø og elveredning, økte krav til branntilsyn, fokus på flyktninger og mottak, kunne håndtere større hendelser, økt fokus på eldre og pleietrengende, ivareta krav om godkjent utdanning for ansatte, flere klimarelaterte hendelser, kunne samordne innsatser opp mot helse og politi, kompensere for sentralisering av politiet samt kunne dokumentere gode og realistiske øvelser. Følgende målsettinger er satt opp i prosjektet om å etablere et felles brann- og redningsvesen i Namdalen: Å innfri sentrale myndigheters krav til kompetanse og kvalitet innen alle deler av brannog redning. Å oppnå et tjenestenivå innen brann- og redning som gir alle innbyggere i Namdalen større trygghet. Å yte en tjeneste som skal gi kommunene en effektiv og forutsigbar økonomisk ramme Å etablere en brann- redningsberedskap og brannmyndighet med engasjerte, kunnskapsrike og motiverte ansatte som skal arbeide innenfor et godt arbeidsmiljø. Konsulentens rapport av 31. mai 2013 foreligger i saksdokumentasjonen og består av følgende; Hovedrapport med konklusjon og anbefalinger Fakta vedlegg om alle brannvesen Konsulentens anbefaling er at det opprettes ett felles brann- og redningsvesen for Namdalen som ett IKS. Arbeidsgruppa (AG) har i rapport om brannvernsamarbeid i Namdalen gitt sin tilslutning til konsulentens anbefaling, men med en annen kostnadsnøkkel, jfr. vedlegg 1 og 2 (kap. 6 konklusjon og kostnadsfordeling i revidert rapport av 10. september 2013). Utredningen var ferdig før sommeren Den ble behandlet av Region Mandal i møte 26. mai Region Namdal tok arbeidsgruppens rapport datert 7.juni 2013 med anbefalinger til foreløpig orientering, og ba rådmennene i samarbeidende kommuner sørge for at de skisserte kostnader blir vurdert og at merverdier for kommunene blir synliggjort, samt vurdere videre prosess med blant annet personalmessig håndtering. Utredningen og vedtaket i Region Namdal ble presentert i et møte som rådmennene ble invitert til 27. juni Det var kun 5 kommuner til stede på møtet. Det ble gitt signaler tilbake til arbeidsgruppen bl.a. i forhold til kostnadsnivå og kostnadsfordelingsmodeller som

12 arbeidsgruppen hadde drøftet. Sammen med signaler fra møtet i Region Namdal reviderte arbeidsgruppen sin rapport. Rådmenn i samarbeidskommunene ble invitert til nytt møte 31. oktober 2013 for gjennomgang og videre behandling av revidert rapport fra arbeidsgruppen. I løpet av sommer/høst 2013 vedtok Røyrvik og Lierne kommuner å gå inn i Inn-Trøndelag brann- og redningsvesen IKS, slik at det da ble 11 kommuner i den videre prosessen i Namdalen. Kommunene som var representert i rådmannsmøtet 31.oktober 2013 drøftet spesielt arbeidsgruppas forslag til kostnadsnivå, kostnadsfordeling og kvalitet. Møtet ble enig om å nedsette en rådmannsgruppe med følgende mandat: Rådmannsgruppen skal se på kostnader, fordelingsmodell og merverdi i form av kvalitet i forslag fra arbeidsgruppen om etablering av felles brann og redningstjeneste. I tillegg skal rådmannsgruppen lage en vurdering av det foreslåtte systemet for inngangsverdi for utstyr og eventuelt komme med forslag om alternative løsninger. Gruppen bes også komme med innspill til videre prosess, bl.a. forslaget om nedsetting av arbeidsgruppe for personellkonsekvenser. Rådmannsgruppen gis frist til for sin rapport. Rapporten legges fram for Region Namdal i møte medio februar. Rådmannsgruppa anbefaler ett IKS for alle ansatte i brannvesener med felles overordnet ledelse og felles ressurs til forebyggende arbeid og beredskapsarbeid (3 100% stillinger). Brannstasjonene, utstyr og biler beholdes i hver enkelt kommune med budsjett med unntak av lønn til brannmannskap og ledere. Flatanger kommune har innhentet tilbud om å bli deltakerkommune i Inn-Trøndelag Brannvesen IKS, jfr. tilbud av 14. februar 2014 og vedlagt møtebok. Det er også en løsning å bestå som eget brann- og redningsvesen som nå. Dette vil utløse behov for ansettelse av ny brann- og varabrannsjef i løpet av få år. Kostnadssammenligning mellom de 4 alternativene: Org.form Kostnad Korrigert kost. Merknad Inn-Trøndelag Iks ) Helhetlig løsning. Kun ansvar for brannstasjon som vi får husleie for (kr. 100 ) AG-Namdal IKS ) Har ansvar for brannstasjon. Org er ikke etablert Rådmenn Namdal IKS ) Uryddig organisering Eget brannvesen ) Vanskelig å få kvalifisert brannog varabrannsjef 1). Det er innlagt kr. 100 i husleie for brannstasjon. Forventet økning av de økonomiske rammene med ny hoved brannstasjon på Steinkjer er ikke inntatt.

13 2). Vi har et etterslep på utdanning av brannmannskapet på 14 brannmenn m/grunnkurs og 4 som utrykningsledere (kr ) som må legges inn over 6 år (kr. 170 pr. år). Det må også korrigeres for husleie på brannstasjon (kr.100` pr. år). 3). Samme korrigeringer som 2) og det må i tillegg legges in for investeringer/kjøp av utstyr (kr. 175 ). 4)Samme korrigering som 2), 3) og for brann- og varabrannsjefs lønn og godtgjøring. Statlige rammevilkår: Direktoratet for samfunnssikkerhet har framlagt brannstudie som blant annet har følgende klare føringer; Brann- og redning skal være ett kommunalt ansvar Brannstasjonens struktur skal beholdes basert på innsatstid i.h.t. egen forskrift. Det skal være enhetlige grenser innen hele beredskapsssystemet i Norge. Det anbefales regionbrannvesen som er sammenfallende med fylkesgrensene DSB har også ønske om færre 110-sentraler, men dette er midlertidig utsatt i påvente av framtidig politidistrikts struktur. Regjeringen har klare målsettinger om ny kommunestruktur og det er føringer om at alle kommuner skal ta stilling til ny struktur innen mai Flatanger kommune vil sette ned ett eget arbeidsutvalg i juni 2014 som skal arbeide med dette. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag skal ansette en person som skal arbeide kun med dette i heltid. Politistrukturen er også under utredning med færre politidistrikt. I tillegg har fylkeskommunen i Sør- og Nord-Trøndelag startet utrening om å slå sammen fylkene. Vurderinger: Ut fra en faglig vurdering vil en løsning med å gå inn som deltakerkommune i Inn-Trøndelag Brannvesen IKS være mest hensiktsmessig og alle målene, som var satt for utredningen for samarbeid om brannvernarbeid i Namdal nåes. Mannskapet i hovedstyrken har tilrådd en slik løsning og med en avgjørelse innen 1. september 2014 kan dette være mulig fra 1. januar Dette vil få en økonomisk konsekvens med at budsjettet for brann må økes med ca. 1.2 mill kr. Arbeidsgruppa som var nedsatt av ordførerne i region Namdal, har anbefalt en helhetlig brannog redningstjeneste for Namdalen. Kostnadene vil være ca. 1.8 mill kr. og som vil gi en økning på ca. 1.0 mill kr. Organiseringen er ikke på plass og er helt avhengig av at Namsos tar sterk styring for etableringen. Vi har i dag ett samarbeid innen akutt forurensning IUA som følger samme beredskapsgrense. Dette samarbeidet fungerer meget godt og var en av de viktigste bærebjelkene under katastrofebrannen i vinter. Forslaget fra rådmannsgruppen vil ikke på noen punkt nå de mål som er satt for utredningsarbeidet for felles brann- og redningsvesen i Namdal. Dette er en uryddig organisering, som frarådes på det sterkeste. Det eneste positive i forslaget er at organisering med IKS kun for ansatte, er at dette er fleksibelt i forhold til endringer i kommunestrukturen. Det vil være kurant å flytte ansatte og at taksering

14 og overføring av biler og utstyr beholdes i hver enkelt kommune inntil at kommunestrukturen vedtas. Imidlertid kan dette løses på en bedre måte med at Namsos brannvesen rigger ett brann- og redningsvesen for innbyggere med tre heltidsansatte som brannsjef, leder for beredskap og leder for forebyggende, og at de selger denne tjenesten til kommunene som mangler denne kompetansen. Hvis det blir kommunesammenslåinger vil det være mest naturlig at Storkommune rigger eget brann- og redningsvesen. IKS løsning bør velges hvis det blir regionale brannvesen, som anbefalinger i brannstudien. Det er også mulig å videreføre dagens organisering med eget brann- og redningsvesen enda noen år fram i tid. Imidlertidig vil det være krevende å rekruttere til deltidsstillinger som brann- og varabrannsjef. Det er ingen mindre kommuner som har klart dette og har valgt samarbeid med større brannvesen ved enten kjøp av tjenesten eller inntre i IKS samarbeid. Ved ny rekruttering må det påregnes betydelig kostnader til utdanning/kursing. Dette er ikke synliggjort i kostnadssammenligningene mellom løsningene. Hvis en legger sammen målsettingen til grunn vil også kostnadene med eget brann- og redningsvesen på sikt komme på samme kostnad på ca. 1.8 mill kr. Ut fra en helhetsvurdering bør en avvente endelig valg av framtidig løsning til at kommunestrukturen er mer fastlagt og senest medio I tillegg må vi ta stilling til depotstrukturen med gjøremål, utstyr og godtgjørelse. Dette for å finne en bæredyktig depotmodel som i kostnad er lik dagens. Dessuten må det avsettes kr ,- i årlig bevilgning til opplæring og få på plass bekledning til hovedstyrken. På sikt må det også avsettes midler i investeringsbudsjettet til ny brannstasjon, tankvogn og brannbil (brannbilen vil bli 20 år i 2016, noe som bør være maksimaltid for kjøretøy). Inn-Trøndelag brannvesen har satt vår eierandel til 5,73 % og hovedårsaken til dette er at depotstrukturen og manglende opplæring er privat høyt. Har eierandelen kommet ned på 4,8 % på samme nivå som Snåsa, Osen og Namdalseid har vi hatt samme kostnadsnivå på barnverntjenesten for de forskjellige organisasjonsmodellene. Saken legges fram for Formannskapet til behandling og de må bestemme den videre behandlingen og framdrift i saken. Lauvsnes, den Rune Strøm Rådmann Hans Petter Haukø teknisk sjef

15 Inn-Trøndela Brannvesen IKS MØTEBOK Utval Møtedato Utval ssak Styret /13 Re resentantskapet /13 Saksbehandler: Iver K Bjartan FEIERGEBYRORDNING FOR KOMMUNENE LIERNE, RØYRVIK, NAMDALSEID, OSEN, SNÅSA, INDERØY, VERRAN OG STEINKJER FOR ÅRET Forslag til innstilling: Forslag til feie- og tilsynsgebyr for året 2014 vedtas som foreslått. Per Tore Bratberg Styreleder Innstilling i styret Forslag til feie- og tilsynsgebyr for året 2014 vedtas som foreslått. Vedtak i representantskapet Forslag til feie- og tilsynsgebyr for året 2014 vedtas som foreslått. Saksopplysninger: Generelt: Fra og med slutter kommunene Lierne og Røyrvik seg til feierordning for Inn- Trøndelag Brannvesen IKS. Tidspunktet er sammenfallende med Lierne og Røyrvik kommune inntreden i Inn-Trøndelag Brannvesen IKS. Gebyrsatsene blir stående uendret, for sjette året på rad. Bakgrunnen for at gebyrsatsene forblir uendret, er at vi mener å ha klart å ta ut den potensielle samordningsgevinsten som samarbeidet gir muligheter for. Utnyttelse av feierressurser på tvers av kommunegrenser, samt motiverte medarbeidere har medvirket til at denne tjenesten i dag fungerer effektivt. Vi mener også at vi har funnet riktig dimensjonering av tjenesten så langt. Det blir 6,5 faste stillingshjemler fra 2014, og i tillegg lærlinger ette behov. Bemanningen, sammen med nytt

16 utstyr og moderne teknologi, gjør at feierne er i stand til å utføre sin tjeneste uten unødig tap av tid. Vi må likevel forvente at gebyrsatsene vil få en økning fra Med bakgrunn i ovennevnte, fremmes saken til de ulike kommunestyrer til endelig behandling. ITemmel for innkrevin av eb r til deknin av lovbestemt feiin. Brann-og eksplosjonsvernloven 28, annet ledd, hjemler adgang til å gjennomføre gebyr til dekning av lovbestemt feiing og tilsyn. Forskrift om forebyggende tiltak og tilsyn gjentar denne hjemmelen. Lovbestemt feiing omfatter de feier- og tilsynsoppgaver som feiervesenet skal gjennomføre i henhold til 7-3, første ledd, samt de feie- og tilsynsoppgaver som kommunestyret eller brannsjefen for øvrig kan legge til feiervesenet i henhold til 7-3, annet til femte ledd. Kommunene må treffe vedtak om gebyrfastsettelse i henhold til forvaltningslovens 38 og 39. Brann- og eksplosjonsvernloven og forskriften setter ingen begrensninger for kommunen til å fastsette størrelsen på gebyret, som for eksempel avhenger av type og størrelse på fyringsanlegget, eller på annen måte differensiere gebyret. Selvkost rinsi Gebyrfastsettelsen for feietjenesten er basert på prinsippet om at gebyret kun skal dekke kostnaden for denne kommunale ytelsen, og ikke brukes som skattegrunnlag. Dette innebærer at gebyret ikke skal dekke kostnadene ved andre kommunale ytelser. Utgifter som normalt dekkes av gebyret er driftsutgifter som anskaffelse av utstyr til tilsyn og feiing, lønnsutgifter, bilhold, data- og kontorkostnader, samt utgifter til kurs, reise og opphold. Saksbehandlin Avgjørelse om fastsetting av gebyr regnes som forskrift, jf. Forvaltningslovens 2, annet ledd, bokstav a og c, og Forvaltningslovens kap. VII "Om forskrifter". Dette gjelder både for engangsgebyr og årsgebyr. Kommunestyret skal behandle gebyrvedtak i henhold til Lov av 25.sept.1992 nr.107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven), selv om kommunestyret har delegert all myndighet i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven til en kommunal nemnd eller til brannsjefen. En an s eb r: Kommunestyret kan fastsette gebyr for frivillig feiing (engangsgebyr) i medhold av brann- og eksplosjonsvernlovens 28, tredje ledd. Dette er feiing som foretas etter anmodning fra eier/ bruker av fyringsanlegget i tillegg til lovbestemt feiing, eller for feiing av fyringsanlegg i bygninger der det ikke er gitt egne bestemmelser om det skal feies, for eksempel i hytter og fritidsboliger. Fjerning av beksot er en viktig del av feiervesenets forebyggende oppgaver for å hindre skorsteinsbranner, og er en del av det lovbestemte arbeidet. Arbeidet er så ressurskrevende, at dette er en oppgave som ilegges gebyr etter medgått tid. Geb r ved ikke utført feiin Gebyrplikten er normalt ikke knyttet til tidspunktet for når den enkelte feiing eller tilsyn gjennomføres. Feiing skal skje minimum hvert f_jerde år, og tilsyn skal utføres hvert fijerde år. Dette betyr at feieren kommer på besøk minst to ganger i løpet av en fireårsperiode, avhengig av fastsatt feieintervall. Betalingplikten vil derfor gjelde over en 4 årsperiode, og ikke som et årlig gebyr. Det er fastsatt et prinsipp om at gebyr kan kreves inn, selv om feiing og tilsyn ikke er utført, dersom: feier ved inspeksjon av fyringsanleggets røykkanaler har funnet at fei ing ikke er nødvendig feier etter varsel og oppmøte på fastsatt dag, ikke har fått tilfredsstillende adgang til fyringsan legget fordi eier eller bruker ikke har vært tilstede, manglende svarslipp eller at det ikke har lagt til rette for sikker adkomst til fyringsanlegget Gebyrfritak: Forutsetning for gebyrfritak er at ildstedet ikke er i bruk, der ildsted og pipe er fysisk atskilt. Gebyrfritak dersom bygningen defineres som fritidsbolig, som er unntatt feieplikt.

17 Forslag til gebyr for lovbestemt feiing og tilsyn med fyringsanlegg 2014 Inn-Trøndelag Brannvesen IKS foreslår for året 2014 felles gebyrregulativ som dekker kommunene Lierne, Røyrvik, Namdalseid, Osen, Snåsa, Inderøy, Verran og Steinkjer. Gebyrene skal dekke både ordinær feiing, og tilsyn av fyringsanlegg. Vi utfører behovsprøvd feiing, der feieren bestemmer nødvendig hyppighet. Årlig fakturakostnad vil derfor være avhengig av feieintervallet. Tilsyn av fyringsanlegg skal gjennomføres hvert 4.år Satser på feie- og tilsynsavgift, gjeldende fra 2014 Feiin, "ennomfores hvert år, årli eb r: Hovedpipe Ekstra ipeløp Delt pipeløp Feiin, 'ennomføres hvert 2.år, årli eb r: Hoved ipe Ekstra pi elø Delt pipeløp Feiin, "ennomføres hvert 4.år, årli eb r: Hovedpipe Ekstra pi eløp Delt pipeløp Tils n av rin sanle, 'ennomfores hvert 4.år, årli eb r: Hovedpipe Ekstra pi eløp Delt pipeløp Feiin utover rutinemessi feiin Feiing av hovedpipe Feiing av ekstra pipeløp Feiing av delt pipeløp T 'enester utover ordinære o aver Fresing av beksot, medgått tid Feiing av fyringsanlegg, osv, medgått tid, min. 2t Kontroll etter pipebrann Befaringer etter forespørsel, som kan kombineres med tilsyn av fyringsanlegg Kr 344 Kr 172 Kr 172 Kr 172 Kr 86 Kr 86 Kr 86 Kr 43 Kr 43 Kr 255 Kr 127,50 Kr 255 Kr 344 Kr 172 Kr 172 Kr 687,50/time Kr 687,50/time Gratis, dekkes av ordinært feiegebyr Gratis, dekkes av ordinært feiegebyr Alle summer er inklusive mva.

18 Inn-Trøndelag Brannvesen MØTEPROTOKOLL STYREMØTE INN-TRØNDELAG BRANNVESEN IKS Møtedato: Sted: Brannstasjonen Steinkjer Tid: Møteleder: Per Tore Bratberg Referent: Håvard Bye Til stede: Styremedlemmer: Per Tore Bratberg, Berit Slåttnes Aune, Per Arne Løvhaugen, Henry Skevik, Hanne Skjæggestad, Terje Moen, Roar Aalberg, Randi Henning Sekretær: Håvard Bye Forfall: Ingen Før formell sakliste var det tiltenkt en orientering fra ass. beredskapsleder Odd Harald Austli og utrykningsleder Svein Terje Grimstad om de store hendelsene i senere tid. Dette ble tatt mellom sak og sak p.g.a en utrykning. Styret fikk en grundig gjennomgang av den store lyngbrannen i Flatanger. Og likedan brannen i Kvernlandbygget. Styret spurte aktivt og fikk en meget god innføring av mange ulike momenter slike store hendelser har, særlig da Flatangerbrannen. Styret utrykte tilfredshet med selskapets rolle, og den hjelp vi har bistått med. Man håper at slike hendelser ikke gjentas, og at slike hendelser viser viktigheten med å være en del av et samarbeide innen branntjenesten. Merknader: Lagt ut noen ordrettinger i sak og sak i møtet. Ingen merknader til innkalling. Ingen saker til eventuelt. Saksliste: Sak 01/14 Styreleder/Daglig leder orienterer DL orienterte styret om følgende saker: Totalt var det i utrykninger mot 322 utrykninger i var det året med laveste antall utrykninger på ett år. I og med at Namdalseid er ny for 2013 og ikke var med i statistikken for 2012, tilsvarer antallet det samme som i Forebyggende avdeling; Tilsynsavdelingen har merket at en person er sykemeldt, rapporterer at pr 2013 er antallgjennomførte tilsyn: 100%. Dette arbeidet har medført redusert fokus på all annen forebyggende aktivitet. Feiing og boligtilsyn nådde årets mål. Feiefakturering. Var nærmere 2 mnd. forsinket på grunn systemendringer IT. Det ble gjennomført og perioden gikk uten alt for mange klagetelefoner. Avdekker en del feil i off. eiendomsregister. Personal/sykefravær. Sykefravær, se styrets beretning. Mange lange sykemeldinger som har konsekvenser av manglende gjennomføring og ekstra belastning på andre.

19 Inn-Trøndelag Brannvesen Ansettelser av ca. 4-6 stk. deltidsstyrken, er i siste runde med det. Kurs og øvingsansvarlig ansatt, Bjørn Steinar Røvik, deltidsmann Inderøy, Trinnleder, tidligere rektor, prosjektstilling i dretten. Starter 1. mars. En utrykningsleder gikk av med pensjon 1. januar, ny ble internt utlyst og ansatt. Ledig konstabelstilling utlyst eksternt og en er ansatt. Lyst ut etter ny beredskapsleder pga av pensjonering, frist 17. februar. Lyst ut etter ny branningeniør/inspektør pga av pensjonering. Samme frist. En feier har sagt opp, slutter 1. april. Feier i Lierne med 50% stilling er gitt tilbud om 100%. Må finne en løsning på siste del av stilling. En del lengre sykemeldinger både innen heltid og deltid. Utfordring med en del permisjoner i år. Gjennomført brannsjefens time på alle avdelingene, unntatt 2. Gode tilbakemeldinger og god stemning å rapportere. Nye deltakerkommuner. Flatanger og Namsskogan egen sak i dag. Ellers ingen mer eller mindre formelle henvendelser. Viktig brannstudie på plass. Vi prøver å fronte denne i media og avklare en del misforståelser. DL utarbeider høringssvar og oversender Justis. Brannstasjon Steinkjer, i følge Steinkjer kommune jobbes det med saken. Det jobbes konkret med planer uavhengig av fylkets hus eller ei. DL invitert på et møte i slutten av februar. Det er varslet tilsyn av dagens stasjon Steinkjer fra Arbeidstilsynet den 28. februar, tematilsyn med fokus på verneutstyr, garderobeforhold. Tranamarka øvingsanlegg, det er lagt frem strøm, fundamenter for lysmaster er satt ned. Fått tilbud på det meste andre og skal gå igjennom dette i nær fremtid. Investeringer. Anbudet på de 2 nye brannbilene måtte trekkes da vår spesifikasjon ikke lot seg levere. Komplisert å få beskrevet og bygget bilene slik vi vil ha de. Likviditet: kr 5,68 mill, i disponibel saldo pr 10.februar, eiertilskudd 1. halvår ikke innbetalt. Spørsmål vedrørende våre lokaler og avtale for Inderøy brannstasjon. Ny eier etter NTE ønsker å ha inn andre leietakere for Expert som har lagt ned. Problemer da vi har mye sambruk med lokalene på Inderøy med øvrige leietakere. DL følger opp saken videre. Styret fattet følgende vedtak: Styret tar det fremlagte til orientering. Sak 02/14 Årsregnskap 2013 og styrets beretning 2013 Saksfremlegg utsendt med innkallingen. DL gikk igjennom hovedoversiktene. Regnskapet er noe bedre enn signalisert i siste kvartalsrapport og noe bedre enn budsjettert. Det er et resultat på kr 682' i overskudd. Et underforbruk på feieransvaret på kr 20'. Styrets beretning ble gjennomgått. Styret diskuterte saken grundig. DL besvarte spørsmål. Styret er bekymret for pensjonsforpliktelsene, og ga DL oppgaven å sjekke muligheten for å endre praksis av føring av premieavvik slik at man ikke for senere år ytterligere forverrer dette. Saken kommer til ny behandling etter at revisor har gått igjennom regnskapet. Styret fattet følgende vedtak: Styret tar fremlagt Årsregnskap 2013 til etterretning. Oversendes til revisor for revidering. Styrets beretning 2013 vedtas og oversendes revisor. Sakens endelige innstilling til representantskapet, vedtas av styret når revisjonsberetning foreligger.

20 Inn-Trøndelag Brannvesen Sak 03/14 Tilsynsplan for Inn-Trøndelag Brannvesen IKS for året 2014 Saksfremlegg utsendt med innkallingen. DL gikk kort igjennom saken. Styret fattet følgende vedtak: Framlagt tilsynsplan for år 2014, vedtas som framlagt. Sak 04/14 Selskapsavtale med kommunene Flatanger og Namsskogan fra Saksfremlegg og underlag utsendt med innkallingen. Saken har vært diskutert tidligere i styret og representantskapet. Styret fikk i representantskapsmøte den fullmakt til å behandle saken og oversende denne til de aktuelle kommunene. DL gikk igjennom saken. Den er behandlet likt de tidligere utvidelser av selskapet. Eiertilskudd kalkulert etter samme mal. Styret diskuterte saken grundig og DL besvarte spørsmål fra styret. Styret fattet følgende innstilling: Vedlagte selskapsavtale innstilles som ny selskapsavtale for Inn-Trondelag Brannvesen IKS med Flatanger og Namsskogan kommune som nye eierkommuner fra Selskapsavtalen oversendes Flatanger og Namsskogan kommune for politisk behandling. Sak 05/14 Eventuelt Ingen saker Neste styremøte Torsdag 10. april kl 14.00, Inderøy, egen innkalling vil bli sendt. Rett utskrift Underskrift Motereferatet sendes på e-post til: Styrets medlemmer og varamedlemmer Representantskapets leder, nestleder, revisor, postmottak i eierkommunene, invest økonomi

21 6. Konklusjon fra arbeidsgruppa. Overordnet: 1. Det etableres et felles brann- og redningsvesen for Namsos, Fosnes, Overhalla, Grong, Høylandet, Lierne og Namsskogan kommuner fra De øvrige kommunene som ønsker å delta i det felles brann- og redningsvesenet trer inn fra eller fra det tidspunkt som representantskapet beslutter at utvidelsen skal gjennomføres fra. 2. IKS velges som samarbeidsform, med stemmefordeling som vist i kap AG sin fordelingsmodell for kostnader (se kap. 4 foran) velges. Denne forutsettes evaluert og utviklet videre av styret ettersom en høster erfaringer med løpende drift. 4. Det felles brann- og redningsvesenet kjøper tjenester innen regnskap, lønn, IKT mv. fra en av deltakerkommunene. 5. Hver av kommunene som ønsker å være med i det felles brann- og redningsvesenet betaler i 2014 inn kr. 40,- per innbygger. Ledelsen: 6. Det felles brann- og redningsvesenet skal ha følgende fulle stillinger i ledelse / støttefunksjon: a. Brannsjef, b. Leder beredskap, c. Leder forebyggende, d. Medarbeider med ansvar for øvelser, vedlikehold og HMS 7. Brannsjefen, leder beredskap og leder forebyggende ansettes med virkning fra Medarbeideren med hovedansvar for øvelser, vedlikehold og HMS ansettes med virkning fra Alle kommunene delegerer sin myndighet etter brann- og eksplosjonsvernloven til representantskapet, med automatisk videredelegering til brann- og redningssjefen. Forebyggende arbeid inkl. feiing.: 9. Det skal være 4 forebyggende personell i det felles brann- og redningsvesenet, i tillegg til leder forebyggende. 10. Forebyggende avdeling får kontorsted på 2 steder av hensyn til de store avstandene i regionen. 11. De kommunene som har kommunalt ansatte feiere i dag, fortsetter med feiere som overføres til det felles brann- og redningsvesenet. De kommunene som har feiing på entreprise fortsetter med det i startfasen. Etter at det felles brann og redningsvesenet er etablert, vurderes organiseringen av feietjenesten i alle kommunene. 12. Feierformann i Namsos brann- og redningsvesen fristilles som leder. 13. Feiertjenesten får oppmøtested på flere steder, av hensyn til de store avstandene i regionen. Brannstasjoner: 14. Alle brannstasjoner og depot ved etableringen av det felles brann- og redningsvesenet beholdes inntil det er gjennomført en ny felles ROS-analyse for alle kommunene, og det evt. som følge av denne ROS-analysen er behov for eller mulig å gjøre endringer i brannstasj ons- og depotstrukturen. 15. Den enkelte kommune stiller hensiktsmessige brannstasjoner og depot i egen kommune. 16. Det felles brann- og redningsvesenet dekker driftsutgiftene som renhold og strøm, men ikke avskrivninger, rentekostnader og kommunale avgifter. 17. Dersom det kommer krav om at brannstasjoner skal oppgraderes for å tilfredsstille krav i arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter, blir det den enkelte kommunes ansvar å følge opp dette. Materiell m.v.: 18. Vedlikeholdet av kjøretøyer og materiell er det felles brann- og redningsvesenets ansvar, men det praktiske arbeidet gjennomføres på samme måte som i dag. Taksering gjennomføres for de første kommunene i Aktuelle kommuner skal finansiere takseringskostnader som tilsvarer den andelen av det felles brann- og redningsvesenets drifts- og investeringskostnader som fremgår av kostnadsfordelingsnøkkelen. 19. Alle kommunene overfører sine kjøretøyer og materiell i brannvesenet, til det felles brann- og redningsvesenet. Hver kommune skal overføre kjøretøyer og materiell for en verdi som tilsvarer den 14

22 andelen av det felles brann- og redningsvesenets drifts- og investeringskostnader som fremgår av selskapsavtalen. Fordeling i prosent etter folketall som i tabell i kapittel 2 foran. 20. Etter at det felles brann- og redningsvesenet er etablert, har det ansvaret for innkjøp av kjøretøyer og materiell til alle brannstasjoner / depot. 21. Ved sammenslåingen skal alle mannskapene være utstyrt med tilstrekkelig personlig verneutstyr. Det er den enkelte kommunes ansvar at slikt utstyr finnes ved oppstarten av det felles brann- og redningsvesenet. Mannskaper og vaktordninger.: 22. Det inngås en trygghetsavtale som gjelder de medarbeiderne som ikke får fortsette i sine stillinger som brannsjef, leder forebyggende, leder beredskap, forebyggende personell og leder feiing. 23. Overbefalsvakt i Namsos og Vikna endres til å dekke hele regionen. Antallet mannskaper og vaktordninger ved de enkelte brannstasjoner og depot, videreføres som i dag inntil en felles ROS-analyse eventuelt tilsier at det må eller kan gjennomføres endringer. 24. Det er den enkelte kommunes ansvar at de brannkonstablene og utrykningslederne som overføres til det felles brann- og redningsvesenet har den kompetansen som er forskriftskrav fra Dersom de aktuelle mannskapene ikke har denne kompetansen, skal vedkommende kommune overføre kr ,- per aktuell brannkonstabel og kr ,- per aktuell utrykningsleder når opplæringen skjer for mannskapene i respektive kommune. Alarmsentral brann og IUA.: 25. Alarmsentral brann og IUA fortsetter som nå. 26. Etter at det er avklart hvilke kommuner som ønsker å bli med i det felles brann- og redningsvesenet enten fra 2015 eller 2017, gjennomføres det en felles ROS-analyse for disse kommunene. Denne analysen gjennomføres i Harmonisering senest i løpet av første driftsår. 27. Det foretas en harmonisering av godtgjørelsen for bæring av varslingsutstyr mellom sammenlignbare brannstasjoner, godtgjørelsen for deltakelse på oppsatte øvelser, dvs, stillingsbrøk, for sammenlignbare stillinger og brannstasjoner / depot. Kravene for å få full godtgjørelse for oppsatte øvelser harmoniseres. Det foretas en harmonisering av antallet øvelsestimer ved sammenlignbare brannstasjoner / depot. 28. Feie- og tilsynsavgiftene i kommunene harmoniseres. 29. Tilleggsoppgaver ved sammenlignbare brannstasjoner forsøkes harmonisert. Diverse.: 30. Vedlikehold og drift, inkl. snørydding, av brannkummer og hydranter blir fortsatt den enkelte kommunes ansvar. Namsos den z' r Ståle Ruud (leder) Kj Brauten Hans P. Haukø Roger Bratland 7er e Trond Vold Terje Strømmen Vemeombud Tillitsvalgt 15

23 Kostnadsfordeling alle kommuner fra 2017: Kostnad pr innbygger i hele kr Hver av kommunene som ønsker å være med i det felles brann- og redningsvesenet enten fra 2015 eller 2017, betaler i 2014 inn kr. 40,- per innbygger pr til dekning av oppstartskostnader, i hovedsak til lønn m.v. til ledelsen som skal tiltre allerede fra sommeren Dersom ikke alle 13 kommunene ønsker å bli med i det felles brann- og redningsvesenet, kan beløpet per innbygger bli litt høyere. 11

24 I tabellene under er det kommuner som har noe større grunnkostander. Det skyldes at vi har priset mannskaper (mer enn 16) og lokaler der kommuner har flere brannstasjoner og/eller depoter. Finansiering av oppstartskostnader og tilrettelegging for utvidelse fra AG foreslår at de kommuner som ikke er med fra oppstart i 2015 bidrar med 25 kroner pr. innbygger i 2015 og Dette begrunnes med at mye tid vil medgå til forberedelser og tilrettelegging for å utvide organisasjonen fra Kostnadsfordeling mellom de 6 første kommuner i 2015 og 2016: Tekst/ Kommune Enhetspris Folketall 8 um Snns Grunn Aktivitets Dag Vakt kostnader koataati njenune-vakt mannskap tall i 10001cr 1; kr 2000 Øvrig drifts. kostnader fordelt etter folketall 485 tall i 10001cr Årlig Sum i Folketall 11/ kroner brukes til Kostnad pr pr. kommune Kosta.deling innbygger talli 1000kr % i hele kr. Bindal Flatanger Fosnes Grong Hoylandet Leka Lierne Namsos Namss kogan Nærøy o o o o o o o o Overhalla Itoyrvik Vikna Tot. Innb o o o o o o o o o o 0 o o o o o o , \ Gj.snitt Budsjett 2015 " Grunnkostnad for 16 mann 2304 Akt.kostnad, foreb. og utr Hjemmevakt 2134 Da vakt Øvri driftskostnader 10

25 9

26 1d401, s edairmei;utnonrestat4fa Vår seksbehandler Suzanne Hauge Norvang, tlf Grong kommune Att. Kjell Brauten Postboks GRONG og beredskap Dokument deto Vår referanse /4458/NOSU Deres dato Deres referanse / KB 1 av 2 Arklykode 325 Innspill til organisasjonsform ved brannvesensamarbeid i Namdalen Direktoratet for samfunassikkerhet og beredskap (DSB) viser til brev av 25.02,14 fra Grong kommune ved avdelingsleder/brannsjef Kjell Brauten vedrørende organisasjonsform ved brarmvesensamarbeid mellom 11 kommuner i Namdalen. DSB viser også til telefonsamtale 14,03.14 til brannsjef Bratland i Vikna kommune da han var tilgjengelig for spørsmål om ovennevnte brev. Kommunelovens regler avspeiler prinsippet om at den enkelte kommune i størst mulig grad skal ha frihet til selv å organisere egen virksomhet. DSB har således ingen myndighet innen kommunenes organisasjonsfrihet. Lov om interkommunale selskaper er ikke til hinder for en selskapsmodell der selskapet kun har personell og hver eierkommune sitt materiell. En slik selskapsform er altså lovlig etter lov om interkommunale selskaper. Særlovgivningen, i dette tilfellet brann- og eksplosjonsvernloven med forskrifter, setter krav til kommunen relatert til brannvesen. Kommunen kan velge å løse brann- og redningsvesenets oppgaver gjennom interkommunalt selskap, men dette endrer ikke det faktum at kommunen har det endelige ansvaret for de tjenestene brann- og redningsvesenet leverer i egen kommune. Dette gjelder selv om det skulle vise seg at kommunene eksempelvis har gjort en uhensiktsmessig deling av ansvaret mellom et interkommunalt selskap og eierkommunene, DSB ser utfordringer ved samarbeidet dersom personell og materiell splittes. DSB kan slutte seg til utfordringene fra utrederne som fremkommer av ovennevnte brev fra Grong kommune.i tillegg vil det kunne være utfordrende å utforme en strategi for det interkommunale selskapet med 11 kommuner som eier hvert sitt materiell. Eksempelvis vil antageligvis kommunene ha ulik tilnærming til "høy driftssikkerhet", jf. forskrift om organisering av brannvesen ("dimensjoneringsforskriften") 6-1 om utrustning til brannbeemping og ulykkesinnsats. Det samme vil gjelde personlig verneutstyr i 6-2 og innføringen av Nødnett når den tid måtte komme. En eventuell redsel fra kommunene om å miste kontroll over selskapet kan avbøtes med gode forberedelser før selskapet blir stiftet, eksempelvis fastsetting av overordnede rammer (eiernes planlegging av samarbeidets rammer er avgjørende for etterfølgende styring), hvilke spørsmål som må forankres i de enkelte kommunestyrene, etablering av gode informasjons- og kommunikasjonskanaler etc. Kommunene velger selv hvordan de ønsker å organisere sitt brannvesensamarbeid, men DSB anbefaler kommunene å vurdere et helhetlig interkommunalt selskap. Poetadresse Kontoradresse Telefon Telefaks Org.nr. Direktoratet for Rambergvelen samhmnssikkerhot og beredskap 3115 Tønsberg Hovedkontoredresse Hovedkontor Rembergvelen 9 Poetboks 2014 E-post Internett 3115 Tensberg 3103 Tensberg postmottak@deb.no dsb.no

27 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Enhet for beredekap, redning og nødalarmering 2 av /4458/NOSU Med hilsen for Direldoratet for stunfunnssikkerhet og beredskap Enhet for beredskap, redning og nødalannering ans Kri t an adsen ( Avdehngs1eder Suzanne Hauge Norvang seniorrådgiver

28 KeH Brauten Fra: Einar Johan Jakobsen Sendt: Til: 6. mars :07 Kjell Brauten Kopi: Marit Moe; Marit Voll Emne: Organisasjonsform - brannvesen - Namdalen. Hei. Viser til brev av KS i Nord Trøndelag har ingen spesielle anbefalinger til organisasjonsmodeller knyttet til organisering av brannvesen. KSNT har heller ingen meninger om de forslag som foreligger i Namdalen. Det er kommunene selv, innenfor lovens ramme, som avgjør hvordan man vil organisere seg. De anbefalinger som gis er basert på mine erfaringer, som rådmann/brannsjef, knyttet til etableringen av Inntrøndelag brannvesen i sin tid. Det er viktig å ivareta følgende: 1. Organiseringen må være slik at tjenesten kan utøves kvalitetsmessig trygt, effektivt og sikkert. Styringslinjer og eierskap må være klare og utvetydige. Samarbeidet må også være organisert slik at ressursene i størst mulig grad brukes mot operativ virksomhet og i mindre grad til byråkrati(les: diskusjoner med enkeltkommuner/budsjett/bevilgning). 2. Arbeidsgiverrollen må være klart beskrevet og i disse prosessene må arbeidstakerorganisasjonene være involvert gjennom hele utviklingsløpet. Arbeidsgiverrollen utøves gjennom representantskap og styre. 3. Interkommunale samarbeid fungerer effektivt der hvor tjenestene er styrt helhetlig gjennom samarbeiclsorganer og at samarbeidsorganet har styringsorgan og mekanismer som gjør at de blir handlingsdyktige(sammensetning/myndighet). Det er også viktig å minne om at brann- og redningsvesen er bereciskapsorganisasjoner med krav om høg presisjon, høg kompetanse og kvalitet. 4. Den enkelte eierkommunes utstyr, biler osv. takseres og legges inn i selskapet. Når det gjelder brannstasjon så bør den leies av selskapet gjennom en avtale. Årsaken til dette var Ønsket om helhetlig ledelse, bruk - og tilgang på riktige ressurser. Håper disse betraktningene kan være til noe hjelp. Medvennlig hilsen Einar Jakobsen Daglig leder KS Nord-Trøndelag Office Manager Epost Einar.'akobsen ks.no Telefon Phone: (+47) Mobil Cellular: (+47) Etri, htto:// KS -KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Assosiation of Local and Regional Authorities

29 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen Z1V PIZ3TWV Rapport og forslag til løsning fra rådmannsgruppen

30 1. Bakgrunn og historikk Region Namdal (ordførerne i Namdalen) initierte i 2012 et utredningsarbeid om et mulig brannsamarbeid i Namdalen. 13 kommuner vedtok å delta i utredningen. Mål for utredningsprosjektet var følgende: /. Å innfri sentrale myndigheters krav til kompetanse og kvalitet innen alle deler av brann og redning. 2. Å oppnå et tjenestenivå innen brann og redning som gir alle innbyggerne i Namdalen en større trygghet. 3. Å yte en tjeneste som skal gi kommunene en effektiv og forutsigbar økonomisk romme. 4. Å etablere en brann- og redningsberedskap og brannmyndighet med engasjerte, kunnskapsrike og motiverte ansatte som skal arbeide innenfor et godt faglig arbeidsmiljø. Utredningen var ferdig før sommeren 2013 og ble behandlet av Region Namdal i møte Region Namdal tok arbeidsgruppens rapport datert med anbefalinger til foreløpig orientering, og ba rådmennene i samarbeidende kommuner sørge for at de skisserte kostnader blir vurdert og at merverdier for kommunene blir synliggjort, samt vurdere videre prosess med blant annet personalmessig håndtering. Utredningen og vedtaket i Region Namdal ble presentert i et møte som rådmennene ble invitert til Det var kun 5 kommuner til stede på møtet. Det ble gitt signaler tilbake til arbeidsgruppen fra dette møtet bl.a. i forhold til kostnadsnivå og kostandsfordelingsmodeller som arbeidsgruppen hadde drøftet. Sammen med signaler fra møtet i Region Namdal reviderte arbeidsgruppen sin rapport pr Rådmenn i samarbeidskommunene ble invitert til nytt møte for gjennomgang og videre behandling av revidert rapport fra arbeidsgruppa. I løpet av sommer/høst 2013 vedtok Røyrvik og Lierne kommuner å gå inn i Inn-trøndelag brann- og redningsvesen IKS, slik at det da ble 11 kommuner i den videre prosessen i Namdalen. Kommunene som var representert i rådmannsmøtet drøftet spesielt arbeidsgruppas forslag til kostnadsnivå, kostnadsfordeling og kvalitet. Møtet ble enig om å nedsette en rådmannsgruppe med følgende mandat: Rådmannsgruppen skal se på kostnader, fordelingsmodell og merverdi i form av kvalitet iforslaget fra arbeidsgruppen om etablering av felles brann og redningstjeneste. I tillegg skal rådmannsgruppen lage en vurdering av det foreslåtte systemet for inngangsverdi for utstyr og eventuelt komme med forslag om alternative løsninger. Gruppen bes også komme med innspill til videre prosess, bl.a. forslaget om nedsetting av arbeidsgruppe for personellkonsekvenser. Rådmannsgruppen gis frist til for sin rapport. Rapporten legges fram for Region Namdal i møte medio februar. Gruppen ble sammensatt slik: Trond Stenvik, Overhalla (leder) Svein Helland, Grong Roy H. Ottesen, Vikna Ketil Sørvik, Namsos

31 Rådmannsgruppen utarbeidet et foreløpig forslag til løsning, hvor endringer i forhold til arbeidsgruppens forslag i hovedsak gikk på kostnadsnivå, kostnadsfordeling og eierskap til brannstasjoner, kjøretøyer og utstyr (beskrives nærmere nedenfor). For øvrig var rådmannsgruppens forslag i stor grad sammenfallende med arbeidsgruppens forslag, og med en målsetting om etablering av felles brann- og redningstjeneste fra Som bistand til å vurdere nærmere konkretisering av forslaget ba rådmannsgruppa brannsjefene i Vikna, Grong og Namsos samt en tillitsvalgt om å utarbeide en nærmere beskrivelse av konsekvenser innen Beskrivelsen skulle også omfatte utkast til budsjett og kostnadsfordeling ved ulikt antall deltakerkommuner (6-11). Region Namdal ble orientert om rådmannsgruppens foreløpige forslag og at endelig forslag ville foreligge i mars/april basert på brannsjefenes bearbeidelse av forslaget. Rådmannsgruppen mottok brannsjefenes besvarelse (revidert versjon ). Brannsjefene har blant annet innhentet uttalelser/synspunkter fra DSB og KS. Rådmannsgruppen behandlet besvarelsen i møte og har i ettertid ferdigstilt sin endelige rapport. 2. Rådmannsgruppens forslag Tidligere utredning fra arbeidsgruppen og innleid konsulent innebærer i korte trekk at mannskapsstyrkene og brannstasjoner videreføres på samme sted og nivå som tidligere, men at det etableres en felles organisasjon (et interkommunalt selskap, IKS) med felles overordnet ledelse og felles ressurser til forebyggende arbeid og beredskapsarbeidet. Mannskapsstyrkene overføres til dette selskapet. Både lov om brann- og eksplosjonsvern og forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen stiller krav til at kommunene skal søke samarbeid for å sikre et tilfredsstillende forebyggende arbeid og et best mulig brannvesen for kommunenes innbyggere. Rådmannsgruppen ser det som en vesentlig effekt ved å etablere et felles brann- og redningsvesen i Namdalen at en da i større grad kan styrke kompetanse og ledelse i denne tjenesten. Ingen av kommunene i Namdalen har i dag brannsjef i 100 % stilling. Det er bare Namsos som har egen brannsjefsfunksjon over 50 % deltidsstilling (65 %). For øvrige kommuner i Namdalen er det definert brannsjef-ressurs på 3-25 % stilling, i tråd med forskriftskrav. I tillegg kommer tilsvarende stillingsressurser til avdelingsleder forebyggende og avdelingsleder beredskap, i tråd med forskriftskrav. Brannsjefsrollen kombineres gjerne med avdelingslederfunksjoner. Det er formelle krav til brannvernfaglig utdanning for lederstillingene. Rådmannsgruppen har lagt til grunn at en gjennom en felles tjeneste kan oppnå hel stilling som brannsjef og hel stilling for avdelingsledere forebyggende og beredskap, til sammen 3 stillinger (krav om hel stilling når region er over innbyggere). I tillegg kommer nødvendige stillingsressurser til forebyggende personell, dimensjonert i forhold til samlet innbyggertall (minst 1 stilling pr innbyggere). Dette i tråd med dimensjoneringsforskriften. Dersom 6 av kommunene etablerer felles

32 tjeneste blir summen av lederstillinger omtrent på samme nivå som i dag. Dersom alle 11 kommunene etablerer felles tjeneste representerer det en reduksjon på omtrent 2 stillinger i forhold til dagens løsninger, samtidig som hele lederstillinger åpenbart vil kunne gi en styrket drift og utvikling i en felles tjeneste. Stillinger til øvrig forebyggende personell vil bli det samme uansett felles tjeneste eller ikke, ettersom dette skal skaleres ut fra innbyggertall. Rådmannsgruppen har hatt fokus på å finne en løsning som både har et forsvarlig kostnadsnivå (både samlet og for den enkelte kommune) og en styrket utviklingskraft framover. Rådmannsgruppen har også hatt fokus på så langt som mulig å redusere den eventuelle usikkerhet som kommunene måtte ha i en etableringsfase av en slik felles tjeneste, og samtidig legge til rette for en fleksibilitet i videre utvikling av et slikt samarbeid. Dette har blant annet medført at rådmannsgruppen foreslår at eierskapet til utrykningskjøretøyene (på lik linje med brannstasjoner) videreføres i kommunene som i dag, men at kjøretøyer og brannstasjoner stilles til disposisjon for det felles brann- og redningsvesenet. Ansvaret for framtidig oppgradering av kjøretøyer ligger da fortsatt til den enkelte kommune, som i dag. En ser dette også som et mulig kostnadsdempend element i videre utvikling av et felles selskap, samtidig som kommunene med en slik løsning vil stå friere i framtida til å kunne håndtere eventuelle endringer i organisering som måtte komme. I tillegg unngår en å måtte gjennomføre taksering av utstyret før oppstart, med dertil hørende usikkerhet omkring krav om innbetaling/utbetaling av beløp. Kommunene har nylig (høringsfrist ) hatt på høring Brannstudien fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Studien inneholdt forslag til tre alternative framtidige organiseringer om brannvesen i Norge. Forslaget fra rådmannsgruppen for Namdalskommunen er i tråd med det ene alternativet DSB utredet. Kommuner som har avgitt høringssvar til DSB har med stort flertall ikke gått inn for DSB sin foretrukne modell med kun ett brannvesen pr fylke. Rådmannsgruppens forslag til etablering av felles brann- og redningsvesen for Namdalskommunene fra vil være innrettet slik at organiseringen enkelt kan tilpasses eventuelle framtidige endrete sentrale føringer for organisering. Ved en eventuell framtidig endret organisering fra IKS til annen organisasjonsform og eventuelt med andre deltakende aktører, letter det en eventuell endring dersom samarbeidet nå gjøres gjeldende på personellområdet. Dersom bygg, biler og utstyr skal være med i denne omgang, vil utfordringen med en eventuell senere oppløsning/endring av IKS'et sannsynligvis bli større. Rådmannsgruppen ser det derfor som uproblematisk å gå videre nå med avklaring og etablering av felles tjeneste i Namdalen. Det samme gjelder spørsmål om eventuelle framtidige endringer i kommunestruktur. Ved etablering av et samarbeid i Namdalen innenfor brann- og redningvesenet, vil den oppnevnte rådmannsgruppen komme med følgende anbefaling til organisering og gjennomføring: 1. Felles brann- og redningsvesen for kommunene i Namdalen etableres fra Felles brann- og redningsvesen etableres innenfor rammen av de samlede kostnader med brann- og redningsvesen som deltakerkommunene allerede har og i tråd med dimensjoneringsforskriften.

33 3. Årlige kostnader med felles brann- og redningsvesen fordeles gjennom fordelingsnøkler som baseres på eksisterende kostnadsnivå i den enkelte deltakerkommune, tilsvarende i hovedsak modellalternativ ll i utredningen. Det gjøres en kvalitetssikring av rapportert kostnadsnivå i kommunene som grunnlag for en endelig fordelingsmodell. 4. Felles brann- og redningsvesen organiseres som et interkommunalt selskap (IKS). 5. Den enkelte kommune stiller hensiktsmessige brannstasjoner og depot i egen kommune til disposisjon for det felles brann- og redningsvesenet. Nødvendige framtidige oppgraderinger foretas av den enkelte kommune etter nærmere avtale med den felles brann- og redningsvesenet. 6. Den enkelte kommune stiller hensiktsmessige kjøretøyer med tilhørende utstyr i dagens tjeneste til disposisjon for det felles brann- og redningsvesenet. Nødvendige framtidige oppgraderinger foretas av den enkelte kommune etter nærmere avtale med den felles brann- og redningsvesenet. 7. Brannkonstabler og utrykningsledere overføres til felles brann- og redningsvesen i tråd med gjeldende regelverk, sammen med tilhørende personlig utstyr. Det er den enkelte kommunes ansvar at de brannkonstablene og utrykningslederne som overføres til det felles brann- og redningsvesenet har den kompetansen som er forskriftskrav fra Dersom de aktuelle mannskapene ikke har denne kompetansen, skal vedkommende kommune overføre kr ,- per aktuell brannkonstabel og kr ,- per aktuell utrykningsleder i det budsjettår når opplæringen skjer for mannskapene i respektive kommune. Felles brann- og redningsvesen sørger for planlegging og gjennomføring av nødvendig opplæring for alle ansatte i selskapet. Selskapet bør over tid og med nøkternhet ta sikte på en harmonisering av gjeldende lønns- og arbeidsmessige rammebetingelser for mannskapene. Personalmessig håndtering for øvrig i tråd med arbeidsgruppens forslag. 8. Lederstillinger opprettes i tråd med dimensjoneringsforskriften og budsjettramme. Det skal være hel stilling for brannsjef og for avdelingsleder forebyggende og avdelingsleder beredskap. Det tas sikte på at lederstillinger tilsettes etter nærmere vurdering i løpet av andre halvår Eventuell overtallighetsproblematikk på ledernivå håndteres av den enkelte kommune i tråd med gjeldende regelverk. 9. Det skal, i tillegg til leder forebyggende, være forebyggende personell i det felles brannog redningsvesenet i tråd med dimensjoneringsforskriften og budsjettramme. Utplassering/lokalisering av forebyggende personell vurderes og avklares av det felles brann- og redningsvesenet ut fra hensyn til servicenivå, hensiktsmessighet og effektivitet. 10. Det felles brann- og redningsvesenet kjøper tjenester innen regnskap, lønn, IKT mv. fra en av deltakerkommunene. 11. De kommunene som har kommunalt ansatte feiere i dag, fortsetter med feiere som overføres til det felles brann- og redningsvesenet. De kommunene som har feiing på entreprise fortsetter med det i startfasen. Etter at det felles brann og redningsvesenet er etablert, vurderes organiseringen av feietjenesten i alle kommunene. 12. De aktuelle kommunene i Namdalen bes ta stilling til deltakelse i det felles brann- og redningsvesenet innen sommeren De innspill brannsjefene har innhentet fra DSB og KS tilsier at det lar seg gjøre å etablere en felles tjeneste ut fra forslaget fra rådmannsgruppa.

34 Illustrasjon organisasjonsstruktur og roller ut fra foreslått løsning: IKS Representantskap Styre Brannsjef 100% Leder beredskap 100% Leder forebyggende 100% Foreb. personell 100%/ innb. Brannmannskaper ansatt i selskapet Kommune Eier og stiller kjøretøyer til disp. Eier og stiller lokaler til disp. Kontaktperson Internkontroll (rolleavklaring) Kommune Kommune Kommune 3. Kostnader og kostnadsfordeling i nytt IKS Rådmannsgruppen legger til grunn at ny felles tjeneste etableres med basis i gjeldende kostnadsrammer i dagens løsning og i hovedsak med fordeling av kostnader mellom kommunene som i dag (modell 2 i utredningen). Dette baseres på en samlet vurdering og av at samarbeidets innhold i det alt vesentlige er knyttet til overordnet ledelse og organisering, og dermed videreføring av dagens lokale tjenester innen brann- og redningsvesenet. Kostnader til brann- og redningsvesen er knyttet til ulike forskriftsfestede elementer som størrelse på tettsteder, antall brannstasjoner i en kommune (geografi m.v.) osv. I liten grad knytter kostnadene seg til antall innbyggere i kommunen.

35 Utredningsprosessen har ellers vist at det å lage mer teoretisk baserte fordelingsmodeller gjerne medfører vesentlig forskyvning av kostnader mellom kommunene. Slike forskyvninger gjør det krevende å oppnå tilslutning til etablering av felles tjeneste. Rådmannsgruppen mener foreslått modell bør kunne legge godt til rette for bred tilslutning til en felles løsning. Brannsjefgruppen har laget et foreløpig utkast til budsjett 2015 for et felles brann- og redningsvesen i Namdalen. Det er både sett på en budsjettmodell med 6 deltakende kommuner og en modell hvor alle 11 kommuner deltar. I store trekk viser begge modellene omtrent likt kostnadsnivå pr kommune. Det er grunn til å tro at kostnadene vil være relativt stabile uavhengig av om det blir 6, 7, 8, 9, 10 eller 11 kommuner som ønsker å delta. Rådmannsgruppen vil understreke at budsjettoppsettet fra brannsjefene er et foreløpig forslag som bør konkretiseres og bearbeides nærmere når det er avklart hvilke kommuner som vil delta i et nytt felles selskap. Kvalitetssikring av historiske tall som utgangspunkt for fordelingsnøkkel bør blant annet gjøres før endelige nøkler fastsettes. Budsjettoppsettet bør likevel på nåværende tidspunkt kunne være et tilstrekkelig konkret grunnlag til at den enkelte kommune innen sommeren kan ta en beslutning om en ønsker å delta i samarbeidet. Etter avklaring om deltakende kommuner innen sommeren, vil prosessen videre avgjøre hvor realistisk en oppstart fra nå er. I forhold til opprinnelig framdriftsplan er en noe forsinket. Rådmannsgruppen ser det ikke som avgjørende om oppstart blir eller i løpet av første halvår Det viktigste er en ryddig og planmessig prosess. Konsulenten i utredningsarbeidet anbefalte en oppstart i 2015 med 6-8 kommuner, og at enkelte kommuner da kunne komme inn i selskapet på et noe senere tidspunkt (2017). Rådmannsgruppens tilrådning er at så mange av kommunene som mulig går inn i selskapet fra oppstart i Dersom enkeltkommuner har et sterkt behov for å utsette oppstart, bør dette kunne drøftes for å finne gode praktiske løsninger. Det er uansett viktig at alle kommunene innen sommeren 2014 vedtar om de ønsker å bli med i nytt selskap eller ikke. I oppsettet nedenfor er det å oppfatte som et tilfeldig utvalg av hvilke kommuner som står oppført i modellen basert på 6 kommuner. Formålet med todelingen er først og fremst å vise forskjellene ved ulikt antall kommuner. Konsulenten har ellers anbefalt at kommunene betaler inn kr. 40,- per innbygger i 2014 til dekning av oppstartskostnader, i hovedsak til lønn m.v. til ledelsen som skal tiltre allerede i Med en noe senere framdrift enn planlagt kan dette beløpet bli noe lavere eller eventuelt utgå helt. Dette må en komme tilbake til til høsten når kommunene som har vedtatt felles tjeneste skal beha ndle formell selskapsavtale m.v.

36 Fordeling av kostnader ved oppstart av 6 eller 11 kommuner foreløpig budsjettutkast: (Kostnader i hele kr 1.000) %-vis fordeling er beregnet ut i fra kommunens bevilgninger til tjenesten og estimat for Gjennomføring Mai-juni 2014: Vedtak i alle kommunene om deltakelse i Namdal brann- og redningsvesen. Hver kommune ivaretar selv behov for intern høringsprosess før politisk behandling. Sept. 2014: Opprettelse av selskapet, valg av representantskap og styre. Behandling selskapsavtale, oppstartskostnader. Høst 2014: Tilsetting ledere : Oppstart.

37 Namsos/Overhalla/Vikna/Grong Trond Stenvik Rådmann Overhalla kommune Svein Helland Rådmann Grong kommune Ketil Sørvig Fung. Rådmann Namsos kommune Roy Harald Ottesen Rådmann Vikna kommune

38 - UTREDNING AV FELLES BRANN- OG REDNINGSVESEN I NAMDALEN TILSVAR TIL RÅDMANNSGRUPPENS FORSLAG I MØTEREFEREAT AV Innledning: Region Namdal behandlet i møte den sak om utredning av felles brann- og redningsvesen i Namdalen. Det ble nedsatt ei arbeidsgruppe bestående av fire brannsjefer, tillitsvalgt og verneombud som fikk i oppgave å utrede mulig samarbeid. Arbeidsgruppen sin rapport datert er oversendt Region Namdal og kommunene. I etterkant er det avholdt informasjons- og drøftingsmøter med representant for Namdal Region ordfører Morten Stene, rådmenn i kommunene og arbeidsgruppen. Rådmennene i Overhalla, Grong, Namsos og Vikna ble oppnevnt til å komme med innspill til rapporten og særlig kostnadsfordelingsmodell og budsjett. Oppnevnte rådmenn fremmer i sitt møtereferat av en anbefaling om etablering av samarbeid oppsummert i 12 punkter. «Som bistand til å vurdere nærmere konkretisering av forslaget ber rådmannsgruppa om at brannsjefene i Vikna, Grong og Namsos utarbeider en nærmere beskrivelse av konsekvenser innen Tillitsvalgt kobles på dette arbeidet. Beskrivelsen skal også omfatte utkast til budsjett og kostnadsfordeling ved ulikt antall deltakerkommuner (6-11). Brannsjefgruppa knytter til seg nødvendig bistand innen økonomi/personal mv etter behov. Rådmannsgruppa vil deretter ferdigstille sitt forslag som blir grunnlag for høring og videre behandling i kommunene. Nærmere behandling i Region Namdal avklares med ordførerne.» Metode: Den reduserte arbeidsgruppen i ft. hovedprosjektet, har hatt tre felles arbeidsmøter i tillegg til individuelt fordelt arbeid mellom møtene. I oppstarten avklarte arbeidsgruppen metode for tilnærming av oppgaven fra rådmennene. Vi besluttet å tegne et organisasjonskart som dokumenterer vår oppfattelse av beskrivelsene i forslaget fra rådmennene. Videre gjør vi en drøfting og sammenstilling «pro et contra» av forslagets 12 punkter i ft. det som framgår av arbeidsgruppens egen rapport av med konsulentvedlegg datert mai Innledningsvis drøftet gruppen det en anså som umiddelbare utfordringer i forslaget; Byråkratisering med en modell der deltagerkommunene eier materiell og er ansvarlig for løpende bevilgninger til driftsmateriell (bekledning og personlig verneutstyr) og investeringer ved behov. HMS-ansvaret der personellet er ansatt i IKS-et mens utstyr og materiell eies og stilles til disposisjon av kommunene. Juridiske gråsoner? Internkontrollrutiner- og ansvar. Blir arbeidsgiverrollen tydelig og godt nok ivaretatt? G/brann/rådmannsforslag brann 3 1

39 - Ledelsens reelle styringsmulighet. Begrenset mulighet til å etablere like standarder og like arbeidsvilkår for ansatte (fordi kvalitet på og tilgang på diverse materiell har betydning). KS Nord-Trøndelag og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ble tilskrevet for å komme med en vurdering av rådmennenes forsalg til samarbeidsmodell og samarbeidsvilkår. Svaret både fra DSB og KS vedlegges. Tilsvarende hadde også vi en tilnærming der «dette er mulig». Gruppen ble da enig om i det videre å beskrive det som oppfattes som muligheter, styrker, begrensninger og evt. direkte svakheter i forslaget. Mao. vi gikk løs med en tilnærming om at «samarbeid skal etableres på disse forutsetningene». Hva innebærer det? I tråd med oppdraget fra rådmennene vil vi da ivareta oppdraget med «en nærmere beskrivelse av konsekvenser...» Figuren illustrerer organisasjonsstruktur og roller slik gruppa oppfatter det i rådmennenes beskrivelse av deres forslag til samarbeidsmodell: IKS Representantskap Styre Brannsjef 100% Leder beredskap 100% Leder forebyggende 100% Foreb. personell 100%/ innb. Brannmannskaper ansatt i selskapet Kommune Materielleier Materiellansvarlig Eier og stiller lokaler til disp. Kontaktperson Internkontroll? Kommune Kommune Kommune G/brann/rådmannsforslag brann 3 2

40 Rådmanns ru ens forsla Nedenfor gjengis forslagene i rådmennenes notat kronologisk. Arbeidsgruppens kommentarer er skrevet under hvert punkt i kursiv. Rådmannsgruppa har i korte trekk følgende anbefalte forslag: 1. Kommunene i Namdalen går sammen om en felles brann- og redningsvesen fra Sammenfallende med forslag i hovedutredningen. Det er gått noe tid så forutsetningene er endret. Gruppen anser det mulig, - men ikke optimalt, å starte da. Felles rutiner, kvalitetssikring av gjennomforingsevne og beredskap mm skjer underveis parallelt med iverksetting og oppstart av selskapet. 2. Felles brann- og redningsvesen etableres innenfor rammen av de samlede kostnader med brann- og redningsvesen som deltakerkommunene allerede har og i tråd med dimensjoneringsforskriften. Avviker. Å innfri mål og krav til tjenestene koster mer enn kommune samlet bruker til formålet i dag. Se kapittel med utkast til budsjett. 3. Årlige kostnader med felles brann- og redningsvesen fordeles gjennom fordelingsnøkler som baseres på eksisterende kostnadsnivå i den enkelte deltakerkommune, tilsvarende i hovedsak modellalternativ II i utredningen. Det gjøres en kvalitetssikring av rapportert kostnadsnivå i kommunene som grunnlag for en endelig fordelingsmodell. Avvik, men en mulig modell. Det er innhentet regnskapstall for 2013 for alle kommunene. Det er lagt til grunn deflator på 3,0 % for estimering av 2014-tall. Hovedutredningen begrunner hvorfor denne modellen ikke er foreslått. 4. Felles brann- og redningsvesen organiseres som et interkommunalt selskap (IKS). Sammenfallende med hovedutredningens forslag. 5. Den enkelte kommune stiller hensiktsmessige brannstasjoner og depot i egen kommune til disposisjon for det felles brann- og redningsvesenet. Nødvendige framtidige oppgraderinger foretas av den enkelte kommune etter nærmere avtale med den felles brann- og redningsvesenet. Sammenfallende med hovedutredningens forslag. 6. Den enkelte kommune stiller hensiktsmessige kjøretøyer og øvrig utstyr tilhørende dagens tjeneste til disposisjon for det felles brann- og redningsvesenet. Nødvendige framtidige oppgraderinger foretas av den enkelte kommune etter nærmere avtale med den felles brann- og redningsvesenet. Avvikende. Fordeler at kommunene ikke bruker ressurser på taksering og utjevning av anleggsmidler til selskapet. Sparer tid, oversiktlig og billigere for kommunen i oppstartsfase. Ulempe at selskapet ikke har styring over utskiftingstakt, investeringsmidler, eierskap til personlig utstyr og kjøretøyer som må underlegges streng interkontroll for å oppfylle HMS-krav og policy. Risiko med fragmentering. Mulig juridisk gråsone bør sjekkes ut. Ulike «krav» til kommunene ved oppstart, - ingen felles krav til materiell. G/brann/rådmannsforslag brann 3 3

41 7. Brannkonstabler og utrykningsledere overføres til felles brann- og redningsvesen i tråd med gjeldende regelverk. Det er den enkelte kommunes ansvar at de brannkonstablene og utrykningslederne som overføres til det felles brann- og redningsvesenet har den kompetansen som er forskriftskrav fra Dersom de aktuelle mannskapene ikke har denne kompetansen, skal vedkommende kommune overføre kr ,- per aktuell brannkonstabel og kr ,- per aktuell utrykningsleder når opplæringen skjer for mannskapene i respektive kommune. Sammenfallende med hovedutredningens forslag. 8. Lederstillinger opprettes i tråd med dimensjoneringsforskriften og budsjettramme, og skal være hele stillinger. Det tas sikte på at lederstillinger tilsettes etter nærmere vurdering i løpet av andre halvår Eventuell overtallighetsproblematikk på ledernivå håndteres av den enkelte kommune i tråd med gjeldende regelverk. Sammenfallende med hovedutredningen bortsett fra at HMS- /øvingsansvarlig i 100 % stilling ikke inngår. Gruppen mener denne funksjonen er viktig og bør uansett komme på plass kort tid etter oppstartsfase. 9. Det skal, i tillegg til leder forebyggende, være forebyggende personell i det felles brann- og redningsvesenet i tråd med dimensjoneringsforskriften og budsjettramme. Sammenfallende med hovedutredningens forslag. 10. Det felles brann- og redningsvesenet kjøper tjenester innen regnskap, lønn, IKT mv. fra en av deltakerkommunene. Sammenfallende med hovedutredningens forslag. 11. De kommunene som har kommunalt ansatte feiere i dag, fortsetter med feiere som overføres til det felles brann- og redningsvesenet. De kommunene som har feiing på entreprise fortsetter med det i startfasen. Etter at det felles brann og redningsvesenet er etablert, vurderes organiseringen av feietjenesten i alle kommunene. Sammenfallende med hovedutredningens forslag. 12. De aktuelle kommunene i Namdalen bes ta stilling til deltakelse i det felles brann- og redningsvesenet innen sommeren Sammenfallende med hovedutredningens forslag. Kommunenes bevil nin er til t'enestene o estimat 2014: G/brann/rådmannsforslag brann 3 4

42 Fase I oppstart med seks kommuner og fase II drift med 11 kommuner. Oppsettet ivaretar ikke opprinnelig forslag i hovedutredningen om ca. 1/2 års tid der ledelsen forberedte overgang til ny ordning. G/brann/rådmannsforslag brann 3 5

43 1) 20 %- stilling dekkes inn på feiing 2) For 6 kommuner: brannsjef, 2 avd. ledere, 2 utførende forebyggende og 5 fra dagstyrken. 3) Krav til et visst antall øvelser for hvert brannvesen. 4) Krav om heltidspersonell i tettsteder over 8000 innb. 5) Krav om dreiende overordnet vakt i tettsteder med over 2000 innb. 9) Personsøkergodtgjørelsen satt til kr ,- pr. mannskap. 118 mannskap i 6 kommuner. 11) Pensjon er beregnet med 19 %. Både grunnlaget og prosenten kan måtte økes noe. 12) Arbeidsgiveravgift 5,1 %. Grunnlaget kan måtte økes noe. 14) Kommunene må kjøpe bekledning til mannskap 16) Omfatter kun kjøretøy til administrasjon og forebyggende personell 17) Energi mm til brannstasjonene dekkes av den enkelte kommune 18) Gjelder dekking av kurs til adm. personell 24) Gjelder husleie til adm. personell 26) Gjelder kjøretøy til administrasjon og forebyggende personell 29) Personforsikring av mannskap pluss forsikring av kjøretøy ti1 adm. personell Fordelin av kostnader ved o start av 6 eller 11 kommuner: %-vis fordeling er beregnet ut i fra kommunens bevilgninger til tjenesten. G/brann/rådmannsforslag brann 3 6

44 Konsekvenser o mot hovedmålsettin ene: Konsekvensene av forslaget til brannsamarbeidsordning skissert av rådmannsgruppen i referat datert er forsøkt vurdert i dette tilsvaret. Både dagens organisering av brannvesenene, IKS -organisering eller en blanding av IKS og kommunal enhet er alle i tråd med krav gitt i lov/forskrift. Dette framkommer også av vedlagte svar fra DSB og fra KS. Både i prosjektplanen og i hovedutredningen er det angitt 4 hovedmålsettinger med samarbeidet. Nedenfor har arbeidsgruppa vurdert er de 4 hovedmålsettingene opp mot rådmannsgruppas forslag. 1. Å innfri sentrale myndigheters krav til kompetanse og kvalitet innen alle deler av brann og redning. Arbeidsgruppa er usikker på om dette målet kan nås med rådmannsgruppas forslag. Kompetansen vil være på plass med helstillinger og utdannede brannmannskaper, men det er ikke foreslått HMS/øvingsansvarlig. Arbeidsgruppa er usikker på om en delt organisering vil påvirke kvaliteten på det arbeide som skal utføres. Det tenkes her på om styringsmulighetene blir vanskelige og om vi ender opp med forskjellige standarder på kjøretøyer og materiell. Se også svar fra DSB og KS. 2. Å oppnå et tjenestenivå innen brann og redning som gir alle innbyggerne i Namdalen en større trygghet. Innbyggernes trygghet defineres ut fra det de opplever. Oppleves gode ledere og kunnskapsrike og engasjerte ansatte, vil målet nås. Men hvis det vil utvikles forskjellig standarder på materiell og kjøretøy, vil det kunne rokke ved trygghetsoppfatningen. 3. Å yte en tjeneste som skal gi kommunene en effektiv og forutsigbar økonomisk ramme. Både IKS og kommunal enhet som organisasjonsmodell vil gi en forutsigbar ramme. IKS dog med mindre kommunal styringsmulighet. En delt organisering mellom IKS og kommunal enhet kan gi en noe mindre forutsigbarhet da det er to forskjellige organer som vedtar rammene. Det tenkes her på representantskapet og kommunestyret. Kostnadsnivået for tjenestene vil være påvirket av hvilke forutsetninger som legges inn og delvis hvilken organisering som velges. Forutsettes det nyere kjøretøy, samordning og fornyelse av materiell, god etterutdanning av ansatte osv, vil kostnadsnivået måtte ble høyere enn om forannevnte ikke gjennomføres. Ved delt organisering vil kommunenes samlede kostnader bestå en IKS-andel og en ren kommunal kostnad knyttet til kjøretøy, materiell, stasjonsdrift OSV. 4. Å etablere en brann og redningsberedskap og brannmyndighet med engasjerte, kunnskapsrike og motiverte ansatte som skal arbeide innenfor et godt faglig arbeidsmiljø. Skal man lykkes opp mot hovedmål 4, må både ledere og ansatte ha god kunnskap, inneha kvaliteter mot fagfeltet, det må være gitt gode styringsmuligheter og materiellet må kunne gjør dem istand til å løse sine oppgaver. Gode styringsmuligheter og lik standard på materiell og kjøretøy vil bli suksessfaktorer. G/brann/rådmannsforslag brann 3 7

45 Sammendra konklus'on: Or aniserin Arbeidsgruppa finner at rådmannsgruppas forslag til organisasjonsmodell kan gjennomføres. Se også uttalelse fra DSB og fra KS Nord-Trøndelag. Modellen vil fungere, men har utfordringer i grensesnittet mellom IKS og kommunal enhet. Styringsutfordringene mellom ledelse, ansatte og den enkelte kommune vil kreve gode rutiner. Arbeidgruppa har i hovedutredningen anbefalt IKS som organisasjonsmodell. Buds'ett/kostnadsnivå: Kostnadsnivået for en delt organisering mellom IKS og kommunal enhet vil bli todelt. En IKS-andel som blir lik dagens samlede kostnad for hvert brannvesen, og en kommunal del som vil variere ut fra hva som legges inn. Her vil årskostnader for drift og avskriving av kjøretøyer og materiell legges inn. Kommuner med høy standard på utstyr får et mindre kommunalt tillegg, mens kommuner med gammelt utstyr vil få høyere tilleggskostnader. Målet om godkjent utdanning for alle mannskaper vil slå likt ut uansett organisasjonsmodell. Samlet vil dette gi en årskostnad for delt modell som blir liggende imellom dagens kostnader og kostnader beregnet for IKS. Merk at den delte modellen ikke har stilling for HMS/øvingsansvarlig, ikke har lagt inn oppstartskostnader og ikke sier noe om standard på kjøretøy og materiell. Kostnadsfordelin Å basere framtidig kostnadsfordeling på eksisterende kostnader i hver kommune vurderes som usikkert. Det er avdekket forskjeller på hva som ligger inne i rapportgrunnlaget fra hver enkelt kommune. Det henvises til hovedutredningens vurderinger av kostnadsfordelingen. Modellen kan brukes som basis, men den må korrigeres for skjevheter. Oppstart: Etablering av nye samarbeidsformer er krevende. Nødvendige vedtak i kommunene skal fattes, det skal etableres nye organisasjonsformer, ledere skal ansettes og en ny kultur skal etableres. Det har vært drøftet å utsette oppstarten til , men arbeidsgruppa mener likevel at en oppstart fra er viktig. Det betinger at den kommunale behandlingen er ferdig like etter sommerferien 2014, at den nye organisasjonen er etablert og nye ledere ansatt tidlig på høsten Den korte tidsperioden som det her vil bli fra vedtak til oppstart, avviker vesentlig fra hovedutredningen. Hovedutredningen anfører behov for en lengre oppstartsperiode. G/brann/rådmannsforslag brann 3 8

46 Konklus'on: Rådmannsgruppas forslag til organisering vil kunne realiseres. Den vil gi utfordringer rundt styringsmulighetene, felles øvelsesopplegg, riktig kostnadsfordeling og ulik standard på materiell og kjøretøy. Kostnadsnivået er beregnet til bli liggende mellom dagens kostnader og kostnadene framkommet i hovedutredningen med IKS. Organiseringen og tidslinjen for oppstarten må det jobbes aktivt med. Likeledes det faktum at innføringen av nødnettet og ny organisering vil måtte skje sammenfallende. Vedlegg: 1- Brev datert med bestilling og mandat fra rådmannsgruppa. 2- Uttalelse fra DSB datert til brannvesensamarbeids-organisering i Namdalen. 3- Uttalelse fra KS Nord-Trøndelag datert til brannvesensamarbeids-organisering i Namdalen. Namsos/Vikna/Grong Roger Bratland Ståle Ruud Brannsjef Vikna og Leka Brannsjef Namsos og Fosnes Kjell Brauten Terje Strømmen Brannsjef Grong og Høylandet Tillitsvalgt brannmannskaper G/brann/rådmannsforslag brann 3 9

47 Flatanger Kommune. ref.2014/ Felles høringsuttalelse fra ansatte i Flatanger Brannvesen Mannskaper i Flatanger Brannvesen er samstemte i sin mening angående ny organisering av brannvesenet. Vi viser til forslagene som foreligger og anser kun selskapsavtale med Inn- Trøndelag brannvesen som aktuell. Dette begrunnes med følgende: Inn Trøndelag brannvesen er et godt etablert IKS, har en velfungerende organisasjon, og faglig styrke. Inngåelse hos dem tror vi vil føre til større grad av forutsigbarhet, samt at vi allerede har et godt samarbeid med dem. Ved å velge Inn Trøndelag brannvesen vet vi mer hva vi går til, kontra å starte et nytt interkommunalt brannvesen fra scratch. Siste års hendelser viser at det ofte er med Inn- Trøndelag vi samarbeider under aksjoner, dette er naturlig med tanke på geografi. En selskapsavtale med Inn- Trøndelag er forutsigbar for Flatanger Kommune da alle kostnader er inkludert. Flatanger Brannvesen står ovenfor betydelig oppgradering i nærmeste framtid: - Utdanning: alle mannskaper må ha grunnutdanning samt 4 stk må ha utrykningslederutdanning. Førerkort for klasse C, samt kompetansebevis for utrykningskjøring gjelder over halvparten av mannskapene. - Bilpark: ny brannbil i løpet av 1-3 år. Brannbilen er 18 år og er moden for utskiftning. Flatanger bør også anskaffe tankbil, vi har i dag godkjent ordning uten men det er ingen optimal situasjon. Vi rekvirerer ofte tankbil fra nabobrannvesen. - Brannstasjon ligger på en meget uegnet plass, da det ofte foregår slipsetting foran porten. Den har også noen mangler i forhold til fasiliteter for mannskapet. Dette er blant annet tørkemuligheter for utrykningsklær, som nå må rigges provisorisk med varmevifter. -Personlig verneutstyr, vi har pr i dag ikke verneutstyr som er godkjent, med hjelmer som er gått ut på dato. Bekledningen ellers er også meget gammel og utrangert. Vi mangler også pr i dag muligheter for å vaske utrykningsklær etter aksjoner. - Hvis Flatanger kommune velger Inn- Trøndelag Brannvesen vil man kunne komme i gang fra 2015, hvis man velger Namdal IKS vil Flatanger komme inn tidligst i 2017, sannsynlig 2018 da prosessen allerede er forsinket. Kostnader til Namdal IKS løper dog fra 2014(25kr pr innbygger/år) fram til implementering. For mannskaper i Flatanger Brannvesen Marius Olsen

48 Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Flatanger kommunes årsregnskap og årsmelding for 2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 26/ Flatanger Kommunestyre Rådmannens innstilling Flatanger kommunes regnskap og årsmelding for 2013 vedtas i samsvar med kontrollutvalgets vedtak og uttalelse i sak 012/14 Årets driftsresultat på kr ,02 dekkes inn i sin helhet ved bruk av disposisjonsfond, bal.konto Årsbudsjett for 2014, drift, endres med kr ,- i henhold til egen sak om budsjettjustering. Investeringsselskapets udekkede beløp på kr ,- for 2012 føres opp til inndekking på investeringsbudsjettet for 2014.

49 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat U E-phortesak. Årsberetning og Hans Petter Haukø m.fl. årsmelding 2013, Flatanger kommune I VS: Message from KMBT_C452 Rune Ness X Årsmelding oppvekst og kultur Rune Strøm X Årsberetning og årsmelding 2013 X Årsmelding NMT 2013 I Årsmelding - felles Liv Ingeborg Brønstad U Oversendelse av Årsmelding 2013 Ann Marit Lauvsnes m.fl. for Flatanger kommune. S Flatanger kommunes årsregnskap og årsmelding for 2013 I Revisors beretning for 2013 KomRev Trøndelag IKS I Oversendelse av saksprotokoll fra kontrollutvalget KomSek Trøndelag IKS Vedlegg 1 REVISORS BERETNING FOR Årsberetning og årsmelding OVERSENDELSE AV SAKSPROTOKOLL FRA KONTROLLUTVALGET 4 KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE T1L FLATANGER KOMMUNES ÅRSREGINSKAP FOR SAKSPROTOKOLL 6 Regnskap for Flatanger kommune, 2013 Saksopplysninger/vurdering På lik linje med siste år, og i tråd med kontrollutvalgets behandling (saksprotokoll følger vedlagt), behandles årsmelding og regnskap samlet. Foruten lovpålagt innhold som årsberetning, inneholder årsmeldingen en mer detaljert gjennomgang i de ulike driftsenheter med følgende inndeling: - Beskrivelse av virksomheten - Ressursinnsats/ressutnyttelse - Måloppnåelse med vurdering - Framtidige utfordringer - IK/HMS-status. - Årsmelding og regnskap dokumenterer høy aktivitet på alle driftsområder, med relativt høy måloppnåelse og stort sett god budsjettdisiplin. Med unntak av hovedansvarsområde 3, Helsev., sosiale tjenester, pleie og omsorg, gikk de andre hovedansvarsområdene enten i balanse eller pluss. Det henvises til årsberetning/årsmelding vedrørende forklaring på avvikene. Imidlertid medførte feilbudsjettering mellom innbetalte pensjonskostnader og premieavvik at det reelt ble et merforbruk innenfor hovedansvar 3 og 4, samt merforbruk på renter og avdrag. Totalt

50 merforbruk i forhold til budsjett ble på kr ,-. Hovedforklaringen til dette skyldes kostnadsøkning på eksterne kjøpte tjenester innenfor, barnevern, legevakt og medfinansieringsordning, helseforetak. En ser imidlertid at kapasitetsutfordringer i deler av organisasjonen medfører at en del prioriterte og vedtatte oppgaver ikke utføres/ferdigstilles innenfor fastsatte tidsfrister. Spesielt gjelder dette investeringsoppgaver, men også en del prioriterte driftsoppgaver. Netto driftsresultat endte positivt på kr (kr bedre enn budsjettert). Her ligger en del av forklaringen i delvis bruk av investeringsmoms i drift, samt inntektsført og avsatt til bundne driftsfond- øremerkede midler. Videre bemerkes en kommunen i 2013 totalt ble tildelt kr i skjønnsmidler av ettårig karakter i henhold til forpliktende omstillingsplan., Korrigeres det for dette, er vårt reelle netto driftsresultat for 2013 på minus kr ,-. Pr innehar kommunen ca. kr på disposisjonsfond. Ved inndekning av fjorårets merforbruk reduseres fondet med vel en million. Kommunens økonomi er fortsatt i ubalanse, og fortsatt saldering ved bruk av et stadig minkende disposisjonsfond, er ikke bærekraftig. Påpekte underdekning av finansiering på investeringsregnskapet far 2012, tas inn i egen budsjettjustering. Inv.regnskapet for 2013 er gjort opp i balanse. Årsmeldinga peker på flere framtidige utfordringer. Spesielt fremheves: - Sikre og gjennomføre god økonomistyring og driftstilpasning i forhold til stadig trangere økonomiske rammer. Følge opp forpliktende plan med Fylkesmannen. - Legge strategi for organisering av interkommunalt samarbeid, revidering av arealplan og beredskapsplan, lønnspolitisk plan, prosjekt; Boligetablering i distriktene. - IA og HMS-arbeid, oppnå økt jobbnærvær. - Gi kvalitative gode tjenester innenfor reduserte økonomiske rammer. - Synkende barnetall, økte forventninger til tjenestekvalitet, effektivisering. - Gjennomføring av ekstern gjennomgang av oppvekstetaten. - Organisasjonsutvikling, arbeidstidsordninger, tjenestetrapp RO-prosjekt - Samhandlingsreformen; videreføring og driftsmessige konsekvenser av denne for Flatanger kommune. - Avsette nok stillingsressurser for å gjennomføre lovpålagte oppgaver, samt oppfylle kommunale vedtak. - Stort etterslep på nødvendige vedlikeholds- og rehabiliteringsoppgaver på bygg og særlig kommunale veger. - Avklare framtidig organisering av brann- og redningsvesen. I en smal organisasjon viser det seg at muligheten for å delegere oppgaver begrenses, noe som igjen medfører at til dels ledere med personalansvar får mange tilleggsoppgaver knyttet til ordinær drift og prosjekt utover personalledelse. Dette medfører igjen at funksjonell personalledelse blir skadelidende. Dette fremheves som en tverrsektoriell utfordring. For øvrig henvises til vedlegg, årsmelding og regnskap. Rune Strøm Rådmann

51 1". Kom Rev Til kommunestyret i Flatanger kommune REVISORS BERETNING FOR 2013 Uttalelse om årsregnskapet Vi har revidert årsregnskapet for Flatanger kommune som viser kr til fordeling drift og et regnskapsmessig merforbruk på kr Årsregnskapet består av balanse per 31. desember 2013, driftsregnskap, investeringsregnskap og økonomiske oversikter for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger. Administrasjonssjefens ansvar for årsregnskapet Administrasjonssjefen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir en dekkende fremstilling i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge, og for slik intern kontroll som administrasjonssjefen finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for kommunens utarbeidelse av et årsregnskap som gir en dekkende fremstilling. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter ornstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av kommunens interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Konklusjon Etter vår mening er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir i det alt vesentlige en dekkende fremstilling av den finansielle stillingen til Flatanger kommune per 31. desember 2013, og av resultatet for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge. KomRev Trøndelag IKS Postboks STEINKJER Telefon: Org.nr: MVA e-post: post@krt.no Hovedkontor: Steinkjer Avdelingskontor: Grong, Levanger, Namsos og Sør-Helgeland

52 Uttalelser øm øvrige forhold Konklusjon om budsjett Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at de disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet er i samsvar med budsjettvedtak, og at budsjettbeløpene i årsregnskapet stemmer med regulert budsjett. Konklusjon om årsberetningen Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av årsregnskapet sorn beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsappdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk fmansiell infonnasjon», mener vi at ledelsen har opplt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av kommunens regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge. Andre forhold Denne beretning erstatter tidligere avgitt beretning, datert , som ble avgitt ved utløpet av forskriflens frist for å avlegge revisjonsberetning. Regnskapet ikke ble avlevert innen fristen som var den , vi mottok regnskapet den Pr var vi følgelig ikke i stand til å utføre revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk. Steinljer, 30. april 2014 KomRev Trøndelag IKS L coqv VLL J.2m 7 Linda Pettersen Rune Ness Oppdragsansvarlig revisor Hovedrevisor KomRev Trøndelag IKS Postboks STEINKJER Telefon: Org.nr: MVA e-post: post@krt.no Hovedkontor Stelnkjer Avdelingskontor Grong, Levanger, Namsos og Sar-Helgeland

53 Kommuneplan for Flatanger Kommune Årsmelding 2013 Avlevert rådmannen den Vedtatt av Flatanger kommunestyre den.., sak Retningslinjer Visjon / mål Arealplan Økonomiplan Temaplan Budsjett / Årsplan Regnskap Årsmelding

54 2 Innholdsfortegnelse Side 1. Innledning 3 2. Årsberetning 2013 for Flatanger kommune Generelt om den økonomiske situasjon Driftsregnskapet Finansrapport Investeringsregnskapet Balanseregnskapet Andre forhold av betydning for kommunen Økonomiske utfordringer/strategier Etisk standard og kommunens interne kontroll Likestilling Forhold mht å hindre diskriminering m.v Årsrapport for driftsenhetene Sentrale styringsorganer Beskrivelse av virksomheten Ressursinnsats/ressursutnyttelse Behandlede saker 5 siste år/viktige hendelser Fremtidige utfordringer Fellesutgifter, stab, støtte Beskrivelse av virksomheten Ressursinnsats/ressursutnyttelse Måloppnåelse med vurdering Fremtidige utfordringer IK/HMS-status Oppvekst og kultur Beskrivelse av virksomheten Ressursinnsats/ressursutnyttelse Måloppnåelse med vurdering Fremtidige utfordringer IK/HMS-status Helse, sosial, pleie og omsorg Beskrivelse av virksomheten Ressursinnsats/ressursutnyttelse Måloppnåelse med vurdering Fremtidige utfordringer IK/HMS-status Næring, miljø og teknisk Beskrivelse av virksomheten Ressursinnsats/ressursutnyttelse Måloppnåelse med vurdering Fremtidige utfordringer IK/HMS-status Kirkelige formål Beskrivelse av virksomheten Ressursinnsats/ressursutnyttelse Måloppnåelse med vurdering Fremtidige utfordringer 48

55 3 1. Innledning. Årets årsmelding er oppbygd på en annen måte enn tidligere. Dette for i bedre grad å oppfylle krav til form og innhold. I årets årsmelding finner vi kommunens årsberetning (pliktig del i henhold til kommuneloven) som del 1, og en rapport fra hovedansvarsområdene med driftsansvar som del 2. Del 1 Årsberetningen. Kommunelovens 48 pkt. 5 og 6 lyder: 5. I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard i virksomheten. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. 6. Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om årsregnskapet, årsberetningen og regnskapsføringen. Årsberetningen skal ut fra dette krav til innhold og konsistens satt i kommuneloven og i tilhørende standarder; KRS 6. Fra og med 2013 skal det også være med omtale av kommunens interne kontroll i årsberetningen. Del 2. Årsrapportering for driftsenhetene Innenfor hovedansvarsområder med driftsansvar, er rapporten delt inn i 5 avsnitt: 1) Beskrivelse av virksomheten 2) Ressursinnsats/ressursutnyttelse 3) Måloppnåelse 4) Utfordringer framover 5) IK/HMS-status

56 4 2. Årsberetning 2013 for Flatanger kommune 2.1 Generelt om den økonomiske situasjon. Kommunen er inne i en krevende økonomisk omstilling. Bakgrunnen for dette er at kommunens kostnader til tjenester og finans ikke står i forhold til nåværende og forventet framtidig inntekter. Grunnet endringer i kommunenes inntektssystem, samt en rask endring i befolkningssammensetningen, spesielt nedgang av antall innbyggere i alderen år, har ført til at vi de siste år har hatt en realnedgang på statens overføring av frie inntekter til kommunen. I stor grad knyttes tildelt statlig rammetilskudd for kommunene til innbyggertall og befolkningssammensetning. Vi har hatt følgende utvikling i folketall i 2013, samt endringer i sammensetning over år: Folketall Fødte Døde Innflyttere (Av dette fra utland) Utflyttere (Av dette til utland) Folketall (12) 62 (7) 1120 Antall innbyggere innenfor utvalgte aldersgrupper. Utvikling de siste 7 år: Pr. 1. januar 0 - t.o.m. 15 år 67 år og eldre Kommentar til begge tabeller: Etter flere år med en positiv økning i folketallet, fikk vi en betydelig nedgang i Samtidig vedvarer den sterke nedgangen i antall unge innbyggere. Dette gir mye av forklaringen på kommunens realnedgang på inntektssiden. Nedgangen i antall brukere av barnehage og grunnskole gir utfordringer med hensyn til omstilling i tjenesteproduksjon. Som et ledd i kommunens økonomiske omstillingsarbeid, er det inngått en avtale med Fylkesmannen; Forpliktende plan. I forpliktende plan ligger en forutsetning om at kommunen skal redusere kostnader/øke egne inntektsmuligheter til et nivå som står i forhold til et framtidig forventet inntektsnivå på statens frie inntekter til kommunen. For at kommunen skal ha tid og mulighet til å omstille seg, forutsetter også forpliktende plan at Staten gjennom skjønnsmidler ( omstillingsskjønn ) i en overgangsperiode tilgodeser kommunen med noen økte inntekter. Vi er nå midt inne i planlagt omstillingsperiode som startet i 2012 og varer til Omstillingsskjønnet trappes ned i planperioden.

57 5 Omstillingsskjønn fra staten knyttet til Forpliktende plan : (Planlagt) 2015 (Planlagt) 2016 (Planlagt) Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr. 0,- Utvikling av kommunens frie inntekter, nominell kroneverdi fra 2012 til 2013, 1000 kr: År: Rammetilskudd inkl. omstillingsskjønn Skatt på inntekt og formue eks. eiendomsskatt Sum frie inntekter, eks omstillingsskjønn Prognosert lønns- og prisvekst fra 2012 til 2013 i kommunesektoren er på 3,3 %. Dette gir et inntektstap på kommunens frie inntekter på ca. kr. 2,6 mill. i 2013 i forhold til (Ca. kr.1,8 mill. av nedgangen skyldes avtalt nedgang i omstillingsskjønn.) Kommunens økonomiske utvikling over tid (nominell kroneverdi i 1000 kroner), samt nøkkeltall: R B-2013 Avvik 2013 Til fordeling til drift, kr Regnskapsmessig resultat = Mindre/merforbruk (-) i h.h.t. budsjett, kr. Netto driftsresultat, kr Driftsmargin = 3,8 1,9-0,2 2,9 1,0 Netto driftsresultat i % av driftsinntekter Gjeldsgrad 4,65 4,33 6,17 6,68 7,44 Egenkapitalandel (Soliditet) 0,18 0,19 0,14 0,13 0,12 Arbeidskapital, kr Likviditetsgrad 1 2,12 1,89 1,74 1,89 1,52 Forklaringer nøkkeltall: Driftsmargin = Netto driftsresultat i % av driftsinntektene Gjeldsgrad = Kortsiktig gjeld + langsiktig gjeld (inkl. pensjonsforpliktelser)/egenkapital Egenkapitalandel = Egenkapital/Totalkapital Arbeidskapital = Omløpsmidler kortsiktig gjeld Likviditetsgrad 1 = Omløpsmidler/Kortsiktig gjeld Kommentarer til tabell: Netto driftsresultat er den viktigste økonomiske indikatoren i kommuneregnskapet, og det er et overordnet mål for kommunesektoren at netto driftsresultat bør ligge på ca. 2 % - 3 % av driftsinntektene (driftsmargin). Dette for å kunne bygge opp en nødvendig buffer for framtidige utfordringer.

58 6 2.2 Driftsregnskapet (1000 kr) Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Kroner Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Ordinært rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Brukerbetalinger Salgs- og leieinntekter Overføringer med krav om motytelse Andre overføringer Sum driftsinntekter Lønn og sosiale utgifter Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finansutgifter Motpost avskrivinger Netto driftsresultat Anvendelse av netto dr.resultat: Overført investeringsregnskap Avsetninger i året Bruk av tidligere avsetninger Årets regnskapsmessige resultat Driftsmargin/Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 2,9 1,0 0 Kommentarer: Netto driftsresultatet viser et overskudd på kr , noe som er kr bedre enn budsjettert. Dette utgjør ca 1% av totale driftsinntekter. Over tid bør dette resultatet ligge på 2-3%, for å ha tilstrekkelig margin for framtidige utfordringer/uventede hendelser. Sammenligningstall, netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter: Kostragruppe 5: 3,1 Gj.snitt kommuner i Nord-Trøndelag: 1,0 Høylandet kommune: 4,0 Inne i kommunens positive netto driftsresultat ligger imidlertid noen ekstraordinære inntekter: Kr i merverdiavgift fra investeringer Kr i ekstraordinære statlige omstillingsmidler

59 7 Korrigert/reelt netto driftsresultat er ut fra dette: Regnskapsmessig netto driftsresultat: Kr Investerings mva Kr Omstillingsmidler Kr Netto premieavvik, pensjon Kr Nettoavsetning bund.driftsfond Kr Korrigert/reelt netto driftsresultat Kr Til bundne driftsfond er det knyttet krav til aktivitet utover ordinær kommunal drift. Se senere i årsberetning på forklaring på avsetninger. Snaranalyse av økonomisk situasjon bekrefter kommunens økonomiske utfordringer. Budsjettavvik som forklarer driftsresultat for Alle beløp i 1000 kroner Underskudd Overskudd HA 0, Sentrale styringsorganer 32 HA 1, Fellesutgifter, stab, støtte 239 HA 2, Oppvekst, kultur 765 HA 3, Helsev., sosiale tj., pleie/omsorg 322 HA 4, Næring, miljø, teknisk 69 HA 5, Kirkelige formål 14 Totalt alle driftsenheter 669 FA 80 Skatt på inntekt og formue 89 FA 84 Rammetilskudd 130 FA 85 Andre statlige refusjoner 427 FA 88 Pensjon/Premieavvik 1817 FA 89 Avskrivinger/reserv nye bevilgninger 67 FA 90 Renter 328 FA 91 Avdrag 164 FA 92 Aksjer/utbytte 0 0 FA 95 Fond- Avsetning/bruk 0 0 Driftssresultat ** ** Driftsresultatet er bunnlinja i kommunens driftsregnskap, og viser netto driftsresultat pluss bruk av fond (sparte penger fra tidligere år) minus avsetninger til fond. Driftsresultatet kan beskrives som et budsjettavvik. Kommentarer/forklaring på avvik: Umiddelbare forklaring på merforbruk i forhold til budsjett er at positivt premieavvik (knyttet til pensjonskostnad) er vesentlig mindre enn budsjettert. Imidlertid viser det seg at budsjetterte pensjonskostnader på driftsområdene i alt er kr for høyt i forhold til regnskapsmessig bruk. Dette betyr at budsjetterte totale pensjonskostnader (Innbetalt KLP/SPK + premieavvik) er tilnærmet lik totale regnskapsførte pensjonskostnader.

60 8 Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes som premieavvik og skal inntekts- eller utgiftsføres med tilbakeføring igjen over de neste 10 årene. Positivt premieavvik, (kr i 2013) er altså penger som er utbetalt av kommunekassen, men som ikke er utgiftsført. Positive premieavvik, som vi har hatt de siste år, presser derfor kommunens likviditet. Korrigeres driftsområdene for faktisk innbetalt KLP/SPK vil dette gi følgende regnskapsmessig driftsresultat: 1000-kroner Underskudd Overskudd HA 0, Sentrale styringsorganer 52 HA 1, Fellesutgifter, stab, støtte 103 HA 2, Oppvekst, kultur 536 HA 3, Helsev., sosiale tj., pleie/omsorg HA 4, Næring, miljø, teknisk 266 HA 5, Kirkelige formål 14 Totalt alle driftsenheter Sentrale styringsorganer: - Lite avvik Fellesutgifter, stab og støtte: - Overforbruk på porto og telefoni på ca. kr Reduserte lønnsutgifter grunnet vakanse/ikke innleie ved sykefravær kr Oppvekst, kultur: - Redusert kostnad spesialundervisning i ikke kommunens grunnskole, kr Mindre kostnad skoleskyss, kr Helsev., sosiale tj., pleie/omsorg: - Merforbruk samhandlingsreform/medfinansieringsordning helseforetak, kr Merforbruk tiltak, barnevern, kr Merforbruk, interkommunal legevaktordning, kr Med andre ord var det et merforbruk på totalt kr på tiltak/ordninger som ikke direkte forvaltes av kommunen. - Øvrig overforbruk skyldes generelt overforbruk på flere budsjettposter, bla. tilleggslønn og overtid innen pleiesektoren. En har forventninger til at igangsatt oppfølging av RO-prosjektet vil kunne gi uttelling innenfor denne utfordring. Næring, miljø, teknisk: - Overforbruk innenfor kommunale veier, kommunalt avløpsnett, lønn beredskapsvakt brann, det siste pga høyere KLP kostnad grunnet regelendring. Kirkelige formål: - Lite avvik Andre statlige refusjoner: - Merinntekt skyldes investeringsmva. ført i driftsregnskap, kr Renter/avdrag: - Merforbruk på kr

61 9 Prosentfordeling av nettoutgifter til de ulike kommunale driftsenheter de siste 3 år, ekskl avskrivingskostnader: HA 0, Sentrale styringsorganer 2,1% 1,7% 1,9% HA 1, Fellesutgifter, stab, støtte 9,7% 9,0% 9,2% HA 2, Oppvekst, kultur 29,1% 28,3% 27,7% HA 3, Helsev., sosiale tj., pleie/omsorg 46,5% 46,8% 48,7% HA 4, Næring, miljø, teknisk 11,1% 12,8% 11,1% HA 5, Kirkelige formål 1,5% 1,4% 1,4% Kommentar: I forhold til gj.snitt i de siste driftsår kan en i 2013 se følgende utvikling: En ser at i driftsmidler til fordeling har andel nettokostnad innenfor Helsevern, sosiale tjenester, pleie/omsorg økt. Størst nedgang innenfor Oppvekst og kultur. Renter og avdrag har utviklet seg som følger: 1000 kr Renteutgifter Renteinntekter Netto renteutgifter Avdrag på lån Netto kapitalutgifter Netto utg. i % av driftsinntektene 6,3 6,1 6,0 5,0 5,8 Sammenligningstall, netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter: Kostragruppe 5: 2,3 Gj.snitt kommuner i Nord-Trøndelag: 5,4 Høylandet kommune: 3,3 Utvikling utmålt eiendomsskatt i kommunen: Tall i 1000 kroner Totalt Eiendomsskatt i % av brutto driftsinnt. 0,9 2,2 2,0 Fra om med 2012 ble det innført eiendomskatteordning til å gjelde for hele kommunen. Skattesats i 2013 var på 2,5 promille. Sammenligningstall, eiendomsskatt i % av brutto driftsinntekter: Kostragruppe 5: 2,8 Gj.snitt kommuner i Nord-Trøndelag: 2,2 Høylandet kommune: 0,6 Landet: 2,5

62 Finansreglement-rapportering kr - % 1000 kr - % 1000 kr - % AKTIVA Innskudd hos hovedbank DnB Nor % ,8% % Innskudd i andre banker (SMN) 999 7% % ,1% Annen overskuddslikviditet: Innskudd i andre banker (KLP)(EK) % ,2% ,9% Fond 1 Fond 2 Finansielle anl.midler unntas Direkte eie verdipapirer (rentebær.) Samlet korts. likviditet % % % Avkastning siden Kun renteinnt. Kun renteinnt. Kun renteinnt. Største tidsinnskudd (rammetilskudd) Største enkeltpapirplassering PASSIVA Lån med p.t. rente ,3% ,2% % Lån med NIBOR-rente ,6% ,7% ,8% Lån med fast rente % ,1% ,2% Rentebytteavtaler Finansiell leasing Samlet langsiktig gjeld % % % Eff. Rentekostnad siden Kun renteutg. Kun renteutg. Kun renteutg. Antall løpende enkeltlån Største enkeltlån Gjeldene finansstrategi: Holde prioritering på løpende rente- Betingelser NIBOR og PT-rente (70/30). Lang horisont for løpetid

63 Investeringsregnskapet Oversikt over investeringsprosjekter i 2013 Ansvar Tittel Regnskap Budsjett Avvik 1230 IKT Utvorda skole Hilstad bygdemuseum Oppmåling og regulering Kartverk Felles maskinforv. (Biler) Kommunale avløpsnett Kommunale veger Storlavika industriområde Miljøbygget Lauvsnes skole Utvorda skole Vangan Barnehage Sentralidrettsanlegget PO-tunet Utbyggingsområder SUM Flere av prosjektene er ikke oppstartet eller fullført i 2013, og videreføres i henhold til nytt budsjett i Investeringsregnskapet er i 2013 gjort opp i balanse mht inndekning. Avvik knyttet til kommunalt avløpsnett må ses i sammenheng med oppretting av feilpostering i 2012-regnskapet. Det vises for øvrig til kommentarer innenfor hovedansvarsområde 4 i årsmeldingen. Generelt kan en si at budsjetterte investeringsoppdrag er for ambisiøse sett i forhold til tilgjengelig ressursinnsats i byggeledelse. 2.5Balanseregnskapet (Beløp i 1000 kr) Endring Anleggsmidler Herav pensjonsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Langsiktig gjeld Herav pensjonsforpliktelse Herav lånegjeld Kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Tabellen over viser hovedelementene i balanseregnskapet. Fra og med 2002 ble det innført nye regler for regnskapsføring av pensjon. Dette har medført at pensjonsmidler skal føres som anleggsmidler, og pensjonsforpliktelser skal føres som langsiktig gjeld.

64 12 Utvikling lånegjeld pr (Tall i 1000-kroner): Brutto lånegjeld Utlån Husbank Netto lånegjeld Netto lånegj. i % av driftsinnt. 78,5 71,4 62,0 63,3 Tabellen viser at kommunen har oppnådd mål satt i økonomiplanen om at lånegjelden ikke skal øke i perioden. Sammenligningstall, netto lånegjeld i % av driftsinntektene: Kostragruppe 5: 60,0 Gj.snitt kommuner i Nord-Trøndelag: 76,8 Høylandet kommune: 38,9 Utvikling av fondsreserve pr (Tall i 1000-kroner): Disposisjonsfond Bundne driftsfond (Merforbruk 2013) (-1.087) Sum fond til drift Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Sum fond til investering Disp.fond i % av driftsinnt. 4,1% 6,2% 3,2% 5,5% 4,3% Ubundne fond = Foreligger ikke krav/føringer på bruk Bundne fond = Foreligger krav/føringer på bruksformål (Driftsfond er øremerket) Kommentar: Den sterke veksten i bundet driftsfond fra 2012 til 2013 skyldes i hovedsak følgende: - Ubrukt øremerket tilskudd til opplæring etter introduksjonsloven (norsk og samfunnsfag) - Gave fra Marine Harvest til uteområde ved Vangan barnehage - Ubrukte boligtilskuddsmidler, boligetablering i distriktene - Øremerkede gebyrer til oppmåling - Tilskudd, ikke benyttet i prosjekt boligutvikling i distriktene - Ikke benyttet stimuleringstilskudd, veterinærordningen - Ikke anvendt/utbetalte næringsfondsmidler - Ikke anvendte midler i småkommuneprogrammet - Sponsormidler fra private, Flatangerhallen Kommunens økonomiske buffer for å møte uforutsette utfordringer og hendelser er minkende. Etter at mindreforbruk i 2013 er dekket inn, gjenstår kun kr. 3,61 mill i disposisjonsfondet. Når i tillegg vedtatt økonomiplan legger opp til å i en overgangsperiode saldere årsbudsjett med bruk av disposisjonsfond, er kommunens buffer og handlefrihet svært begrenset. Sammenligningstall, disposisjonsfond i % av driftsinntektene: Kostragruppe 5: 8,0 Gj.snitt kommuner i Nord-Trøndelag: 3,5 Høylandet kommune: 5,3

65 Andre forhold av vesentlig betydning for kommunen Utvikling av tjenestetilbud/organisasjonsutvikling. Tjenestetilbudet innenfor de ulike tjenesteområdene har i hovedsak vært stabilt i 2013 sett i forhold til 2012, med små endringer både med hensyn til kvalitet og nivå på tjenestene. Høsten 2013 ble det innført valgfag for 9. klasse i grunnskolen (8. klasse i 2012). Dette som et ledd i nasjonal innføring av valgfag i hele ungdomstrinnet over en 3 års-periode. Kommunen ble høsten 2010 deltaker i et interkommunalt utviklingsprosjekt med formål utvikling av helsetjenester i tråd med ny helselovgivning (samhandlingsreformen). Samarbeidende kommuner er Midtre Namdal Samkommune og Osen kommune. Dette fellesprosjekt ble avviklet i Enkelte prosjekt blir arbeidet videre med gjennom helseledernettverket i kommunene. Videre utvikling av felles tilbud øyeblikkelig hjelp, som et deltiltak i helsereformen, skal søkes videreført og etablert i fellesskap for kommunene Namsos, Namdalseid, Flatanger og Osen. I 2013 fikk en oppfinansiert ressurs til felles kreftkoordinator for Namdalseid og Flatanger kommuner. Prosjektet igangsettes Medio 2013 ble kommunal drift og ansvar av overformynderiet overført til Fylkesmannen. I 2013 ble det gjennomført en ekstern gjennomgang av tjenestetilbudet innen pleie-sektoren, også benevnt som RO-prosjektet. Som resultat av dette ble det pekt på en rekke områder der en gjennom organisasjons- og strukturendringer kan bidra til bedret ressursutnyttelse, kvalitet og arbeidsmiljø. I første omgang har en hatt fokus på mulige endringer i arbeidstidsordningene/turnus. Dette arbeidet vil bli konkludert i Videre vil arbeid m.h.t. å se på nivå og hvor tjenestene skal gis ( tjenestetrappa ), samt ledelsesutvikling, være fokusområder framover. Budsjetterte stillingsreduksjoner innen grunnskole ble gjennomført i h.h.t. plan. Utvikling antall ansatte: De økonomiske rammer for flere tjenester ble redusert i 2013-budsjettet. Ser en på utviklingen i antall årsverk i organisasjonen, ser en at både målsettinger i økonomiplan og forutsetninger lagt i budsjett for 2013 er oppfylt. Antall avtalte årsverk i kommunen ekskl. lange fravær og antall sysselsatte. Årsverk Sysselsatte , , , , , , , (Årsverkstall for 2013 er hentet fra egen lønningsstatistikk. For årene er det hentet fra KOSTRAstatistikk. Sysselsettingstall er hentet fra KOSTRA) Trenden fra 2007 er en nedgang i både antall årsverk og antall sysselsatte i kommunen. Utviklingen viser at vedtatte føringer lagt inn i budsjett og årsplan blir satt ut i livet. I samme periode er også

66 14 kommunen tilført nye oppgaver som gjennomføres uten styrking av ansattressursen, altså gjennom effektiviseringstiltak Siden 2007 er det gjennomførte effektiviseringstiltak som har redusert lønnsbudsjettet årlig med ca. kr. 5 mill i 2013-kroner. Kompetanseutvikling på alle nivå i kommunen bør ha et stort fokus og prioritet framover i og med tjenestenivået skal opprettholdes og videreutvikles med stadig færre ansatte. Interkommunalt samarbeid: For å kunne gi lovpålagte tjenester innenfor alle områder er kommunen avhengig av å samarbeide med andre kommuner. Dette for å kunne gi tjenester med lovmessig kvalitet, samt innenfor akseptable økonomiske rammer. I 2013 foretok kommunen en større utredning som grunnlag for kommunestyrets vedtak om evt. å søke medlemskap i Midtre Namdal Samkommune (MNS). Kommunestyret vedtok å ikke søke medlemskap i MNS. Pr i dag kjøper kommunen/har vertskommuneavtale med MNS på følgende områder: Kommuneoverlege m/miljørettet helsevern Skatteoppkrever Barnevern Legevakt IT og felles systemer PPT (fra ) Andre viktige interkommunale samarbeid/kjøp av tjenester: KomRev Trøndelag IKS KomSek Trøndelag IKS Namdal Rehabilitering IKS Midtre Namdal Avfallsselskap IKS MN Vekst AS/Flatanger Vaskeri AS Krisesenteret i N.-Tr. Senter mot incest og seksuelle overgrep Nord-Trøndelag 110-sentral Region Namdal Skjenkekontrollen i Namdalen EINA- Etterutdanningsnettv. i Namdalen Innkjøpssamarb. med NTFK Oppvekstsamarb. I Midtre og Indre Namd. Jordmortjenesten i Midtre Namdal IKT konsulent, kjøp fra Namsos IUA Namdal Marin seniorkonsulent i N.-Tr. Grunnskolesamarb. med Osen Grunnskolesamarb. med Namdalseid MN Kirkelige Fellesråd Nærværsutvikling I 2013 var det gjennomsnittlige nærværet i kommunen på 90,2 %. Korttidsfraværet grunnet sykdom < 16 dager utgjorde gjennomsnittlig 1,8 %. Gjennomsnittlig nærværsutvikling i hele kommunen samlet: ,1 % 89 % 90,6 % 91 % 91 % 90,2

67 Som tabellen viser, er jobbnærværsutviklingen noe negativ fra 2012 til Det er stor variasjon på gjennomsnittlig jobbnærvær innenfor de ulike sektorer i organisasjonen. Her henvises til merknader i pkt. IK/HMS-status i årsmelding for hvert hovedansvarsområde. Vi har ikke nådd målsettingen i eksisterende IA-plan med et jobbnærvær på 93,5 %. I 2013 vedtok Flatanger Administrasjonsutvalg i sak13/13 at det etableres 6 IA/HMS grupper i Flatanger kommune, sammensatt av ledelse, tillitsvalgte og verneombud. Dette for å skape forankring og oppslutning om målene i IA-avtalen og etablere lokale tiltak. I samarbeid med NAVarbeidslivssenter etableres gruppene våren

68 16 Prioritering m.v. i forhold til andre kommuner: Utvalgte nøkkeltall 2013, kilde: KOSTRA foreløpige/ureviderte tall pr Flatanger Gj.snitt Kommunegr. 05 Gj.snitt Nord- Trøndelag Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2,9 1,7 2,5 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 1 3,2 1,2 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 218,0 194,7 212,6 Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1 5 år i kroner,barnehager Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring (202,214,215,222,223), per innbygger Netto driftsutgifter per innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter per innbygger i kroner, pleie- og omsorgstjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger år Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barneverntjenesten Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kroner per innbygger Flatanger Gj.snitt Kommunegr. Gj.snitt Nord-

69 17 05 Trøndelag Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 90,5 88,8 94,4 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggere år 13,9 10,1 10,9 8,9 14,4 10,1 13,3 10,8 8, ,2 95,8 33,3 17,5 11,9 4,3 3,5 3,6 Andel barn med barnevernstiltak ift. Innb år 5,8 - - Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8. til 10. trinn 8,8 11,3 13,4 Korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner, institusjon, per kommunal plass

70 Økonomiske utfordringer/strategier Kommunen står fortsatt overfor store økonomiske utfordringer. Kommunens frie inntekter avhenger i stor grad av folketallsutviklingen, samt befolkningssammensetning m.h.t. aldersfordeling. Den sterke og vedvarende nedgangen av antall unge innbyggere er den sterkeste årsaken til realnedgang på inntektssiden. Ut fra dette må kommunen fortsatt ha fokus på å neddimensjonere tjenestene i takt med bortfall av brukere og inntekter, samtidig med at kvaliteten holdes innenfor standarder og lovgrunnlag. Økoniomiplanen for viser et totalt behov for nedgang i total nettokostnad på drift med ca 5,7 mill i årene utover nedgang som allerede ligger inne i 2014 budsjettet. Dette må løses gjennom både kostnadsreduksjoner og inntektsøkning gjennom eiendomsskatteordningen. Fortsetter befolkningsnedgang og endring i alderssammensetningen vil omstillingsbehovet øke tilsvarende. Likeledes ved evt. negative endringer i kriterier for utmåling av kommunens rammetilskudd. Det er ut fra dette viktig at føringer og tiltak gitt i økonomiplan følges, samtidig med at en fortsetter arbeidet med å ytterligere øker kommunens inntektsgrunnlag. I januar/februar 2014 ble Sørnesshalvøya i kommunen rammet av en større brannkatastrofe. Dette medførte en ekstraordinær driftssituasjon, der bl.a. innsatsstyrker fra 21 kommuner deltok i slukningsarbeidet. Foreløpige beregninger tilsier at kommunal bruttokostnad knyttet til selve aksjon, samt oppfølging av dette vil beløpe seg til ca. kr. 9,5 mill. Det forventes at Staten i hovedsak vil dekke merkostnadene, men i skrivende stund er det fortsatt uklart hva som blir endelig utfall på nettokostnad for kommunen knyttet til hendelsen. 2.8 Etisk standard og kommunens interne kontroll. Kommunen innehar vedtatte etiske retningslinjer. Administrasjonsutvalget har vedtatt en rekke rutiner og prosedyrer knyttet til kommunens overordnede internkontroll-/hms-system som også sikrer oppfølging av de etiske retningslinjer, bla gjennom prosedyre for varsling av kritikkverdige forhold. Dette ble satt i verk og implementert i organisasjonen. Internkontrollsystemet innbefatter bl.a. en varslingsrutine og avviksrutine. Kommunens internkontrollsystem er gjort tilgjengelig på kommunens intranettside og er bygd opp med overordnede og etatsvise rutiner/prosedyrer. Oppbyggingen av den overordnede del, som gjelder for hele kommunen, inneholder beskrivelser og prosedyrer innenfor følgende områder: Organisasjon - Organisasjonskart - Delegasjon av myndighet - Stillingsbeskrivelser - Funkjsjonsbeskrivelser - Verneombud, verneområder og beskrivelse AMU - Prosedyrer for kontinuerlig forbedring, involvering og risikokartlegging Avvik og avviksregistrering Prosedyrer knyttet til HMS Reglement og retningslinjer, ellers (IK) Rutiner og mål knyttet til Inkluderende arbeidsliv

71 19 Reglement knyttet til økonomiforvaltning Rutiner knyttet til personvern og informasjonssikkerhet Hva er internkontroll og et internkontrollsystem?: Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivingen. Kommunens hensikt/formål med internkontroll: Gjennom krav om systematisk gjennomføring av tiltak, skal en fremme et forbedringsarbeid i virksomheten innen: - arbeidsmiljø og sikkerhet - forebygging av helseskade eller miljøforstyrrelser fra produkter eller forbrukstjenester - vern av det ytre miljø mot forurensning og en bedre behandling av avfall Følgende overordnede mål er vedtatt: Flatanger kommune tar godt vare på sine medarbeidere og brukernes helse og trivsel, og har et internkontrollsystem som bygger på dette overordnede mål. Flatanger kommune innehar et helhetlig og utfordrende lederskap som bygger på: - delegasjon og myndiggjøring gjennom å utfordre, stille krav og støtte. - å invitere medarbeidere og tillitsvalgte til medledelse. Følgende delmål ble vedtatt: 1. Vårt jobbnærvær ligger over 93,5 %. 2. Flatanger kommune har et akseptabelt innemiljø for brukere og ansatte. 3. Kommunens bygningsmasse er rømningssikker. 4. Det forekommer ikke branntilløp i kommunale bygg. 5. Flatanger kommune har en håndtering av utslipp og avfall som er i tråd med lov og forskrift. 6. Kommunen har forsvarlig oppfølging av el-sikkerhet. Kommunen har gjennomført risikokartlegging og utarbeidelse av HMS-planer for alle etater samt sentraladministrasjon. Beredskapsplanlegging: Kommunen hadde i 2013 tilsyn fra Fylkesmannen på kommunens beredskapsplan. Ingen avvik ble gitt, men det ble gitt merknader på at ROS-analyse bør revideres, samt etterfølgende gjennomgang av beredskapsplan med tiltakskort. Revidering av kommunens ROS-analyse ble påstartet 2013, og sluttføres våren 2014.

72 20 Bedriftshelsetjeneste Flatanger kommune har fortsatt kontrakt med AktiMed Nord-Trøndelag AS (ANT) om bedriftshelsetjeneste i henhold til arbeidsmiljølovens 3.3, gjeldende fra 1. august Avtalen omfatter alle ansatte i kommunen. Formålet med avtalen er i å innfri kommunens behov for bedriftshelsetjeneste, herunder bistå kommunen i arbeidet med å skape sunne og trygge arbeidsforhold, og inneha kompetanse innenfor forebyggende arbeidsmiljøarbeid og aktuelle arbeidsmiljøforhold. Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA) Flatanger kommune v/ arbeidsgiver og arbeidstakerrepresentant og NAV Arbeidslivssenter underskrev i 2011 en fornyet samarbeidsavtale om et inkluderende arbeidsliv, gjeldende fra og med 1. januar Inngåelse av denne samarbeidsavtalen innebærer at arbeidsgiver, tillitsvalgte, verneombud og øvrige ansatte i kommunen må samarbeider målrettet for å oppnå en mer inkluderende arbeidsplass. 2.9 Likestilling Likestillingsloven: Fremme likestilling mellom kjønnene med særlig sikte på å bedre kvinnens stilling. Kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling. Kartlegging av situasjonen Kjønnsstatistikk fra utvalgte områder pr (tall fra i parentes). Område Antall kvinner Antall menn Totalt Totalt fast ansatte, eks timelønnede 104 (108) 25 (25) 129 (133) Timelønnede pr Ledere Enhetsledere Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Hovedutvalg for næring, miljø og teknisk Antall årsverk i stillinger (eks. timelønnede) pr var 94,22 (96,18). Ordfører, varaordfører og rådmann er menn pr Innenfor offentlig sektor finner vi mange arbeidsplasser hvor det tradisjonelt er overvekt av kvinner. Etatene ledes av 1 mann og 2 kvinner. Status vedr. kjønnssammensetning i Flatanger kommune, viser helt klart en overvekt av kvinner i organisasjonen, og dette gjelder også blant lederne.

73 21 Innenfor den politiske ledelsen er situasjonen endret seg til en mer lik kjønnssammensetning etter siste kommunevalg. Dette gjelder både i kommunestyre og hovedutvalg. I sittende kommunestyre er det nå 6 faste kvinnelige medlemmer av totalt 15. I henhold til handlingsplan for likestilling, skal likestillingsperspektivet være en naturlig og synlig del av all virksomhet i kommunen, samt at en gjennom sin arbeidsgiverpolitikk skal bidra aktivt til likestilling mellom kjønnene i samsvar med likestillingslovens bestemmelser. Bl.a. med utgangspunkt i tiltak i nevnte handlingsplan for likestilling, vil kommunen spesielt i forbindelse med lønnspolitikk, nyansettelser og kompetanseheving arbeide for å ivareta likestillingslovens formål. I kommunens vedtatte samfunnsdel er det angitt følgende delmål: I Flatanger skal vi arbeide for økt likestilling i alle samfunnsfunksjoner slik at all kompetanse blir tatt i bruk til det beste for lokalsamfunnet, og som bidrag til å innfri kvinners forventninger ved valg av bosted. Som tiltak er angitt: Likestilling og likeverd bør tas opp som egne tema i sentrale kommunale organer Forhold mht å hindre diskriminering m.v.. Diskrimineringsloven: Fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter. Hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven: Fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjonsevne. Hindre diskriminering. Bidra til nedbygging av samfunnsskapte barrierer og hindre at nye skapes. Kommunen har i 2013 videreført tilbud om språkopplæring til fremmedspråklige ut over lovkrav. Dette bidrar til at en oppnår høy deltakelse i kommunens arbeidsliv blant innbyggere som har opprinnelse fra andre nasjonaliteter. Videre er det gjort tilpasninger i tjenestetilbud/og tilrettelegging i skole/barnehage for å fremme lovenes formål. Opprettelse av varmebassengtilbud i bassenget på Lauvsnes har utvidet/bedret tilbudet for flere innbyggere med nedsatt funksjonsevne. Kommunen opprettholder også driftsavtalen/driftsstøtten til vekstbedriften Flatanger vaskeri AS. Det er i regi av kultursjef/folkehelsekoordinator, delvis i samarbeid med frivillige, arrangert lavterskel kulturtilbud som fremmer bred deltakelse til alle grupper og lag i befolkningen. Som et ledd i oppfølging av sykmeldte, jobbes det kontinuerlig med å tilby tilrettelagt arbeid, samt ellers i tråd med IA-avtalens forpliktelser. Universell tilrettelegging innehar fokus i forbindelse med rehabiliteringsarbeid. Råd for eldre og funksjonshemmede foretok i 2013 en egen kartlegging på kommunale bygg, som også legges til grunn i rehabiliteringsarbeidet. I kommunens vedtatte samfunnsdel er det angitt følgende delmål: Flatanger skal være et åpent og inkluderende samfunn preget av toleranse og raushet

74 22 3. Del 2. Årsrapport for driftsenhetene Innenfor hovedansvarsområder med driftsansvar, er rapporten delt inn i 5 avsnitt: 6) Beskrivelse av virksomheten 7) Ressursinnsats/ressursutnyttelse 8) Måloppnåelse 9) Utfordringer framover 10) IK/HMS-status (Med unntak av hovedansvarene 0 og 5) 4. Hovedansvarsområde 0; Sentrale styringsorganer 4.1Beskrivelse av virksomheten - Politisk- / nemnd -/ råds-arbeid - Valg - Kontrollutvalg - Ordfører og varaordfører Kommunestyret vedtok i 2010 at antall representanter i kommunestyret fra om med neste valgperiode skal reduseres fra 17 til 15. Etter kommunevalget høst 2011 fikk kommunestyret følgende mandatfordeling: SV: 1 representant AP: 2 representanter FRP: 2 representanter H: 2 representanter SP: 3 representanter V: 5 representanter Ordfører, Olav Jørgen Bjørkås (SP) og varaordfører, Knut Staven (H) 4.2Ressursinnsats/ressursutnyttelse. Utvikling/nettoresultat siste 4 år.netto driftsutgifter. Beløp i hele 1000 kr: Hovedansvar 0 Regnskap Budsjett Underskudd Overskudd

75 23 Resultat og kommentarer siste år på fagansvars/(evt. ansvarsnivå). Beløp i 1000 kr: Ansvar / Tekst Regnskap Budsjett Underskudd Overskudd Fagansvar 0010 Kommunest./formannsk Ordfører/varaordfører Hovedutv. OO Hovedutv. NMT Ungdomsråd Sentrale styringsorganer Kontrollutvalg Eldreråd Overformynderi Styringsorganer Valg Partistøtte Totalt HA Kommentarer: Kun mindre differanser i forhold til budsjett. Totalt et lite mindreforbruk på kr ,- innenfor området. 4.3 Behandlede saker 5 siste år/viktige hendelser: Kommunestyret Formannskapet Næringsfondstyret Administrasjonsutvalget Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalget OO Hovedutvalget NMT Grundig og omfattende budsjett- og økonomiplanprosess, samt vesentlig arbeid med sak vedr. samkommunetilknytning og RO-prosjekt. 4.4 Fremtidige utfordringer - Oppfølging av intensjoner lagt i folkevalgtopplæringen - Følge opp intensjoner lagt i kommunale planer, samt legge nye strategier

76 24 5. Hovedansvarsområde 1; Fellesutgifter, stab, støtte 5.1Beskrivelse av virksomheten Lede, samordne og koordinere kommunens virksomhet på alle områder Tilsyn med den kommunale forvaltning og drift Felles organisasjonsutvikling og personalarbeid Kommunal informasjon Overordnede og strategiske planer Økonomiplan Årsplan og budsjett Regnskap og økonomiforvaltning Fakturering og innfordring av kommunale krav Lønnsutbetaling og lønningsregnskap Forvaltning og innkreving av kommunale formidlingslån Driftsansvar IT anlegg/ systemer/ applikasjoner Kundemottak og service Forvaltning av felleskostnader Eiendomsskattekontor Sentraladministrasjon har sekretærfunksjonen for kommunestyre, formannskap, valgstyre, rådet for funksjonshemmede og eldre, forhandlingsutvalg, arbeidsmiljøutvalg og administrasjonsutvalg. Driftskostnader til drift revisjon inngår også i hovedansvarsområdet. 5.2Ressursinnsats/ressursutnyttelse. Utvikling/nettoresultat siste 4 år. Netto driftsutgifter. Beløp i hele 1000 kr: Hovedansvar 1 Regnskap Budsjett Underskudd Overskudd

77 25 Resultat og kommentarer siste år på fagansvars/(evt. ansvarsnivå). Beløp i 1000 kr: Ansvar/ Tekst Regnskap Budsjett Underskudd Overskudd fagansvar 1012 Kontingenter Personforsikringer Velferdstiltak ansatte Felles kontorutgifter Sum Fellesutgifter Eiendomsforvaltning Div. prosjekter Rådmannskontoret Kommunekassen IT-formål Prosjektleder(bedriftshelse) Prosjekt samkommune Sentraladministrasjon Revisjon Tap fordringer Avsetninger Totalt HA Kommentarer: Ansvar 1013: Mindre kostnad i forhold til budsjett på gruppelivs- og ulykkesforsikring, samt yrkesskadeforsikring. Ansvar 1017: Spesielt økte kostnader til porto og telefon i forhold til budsjett. Ansvar 1100: Kostnader knyttet til forvaltning av eiendomskatteordningen. Ikke budsjettert med lisenskostnad for dataprogram som benyttes i forvaltningen. Må også ses i forhold til mindrebruk på ansvarsområde 1230 Ansvar 1200:Positivt avvik skyldes at sykefravær ikke ble erstattet med innleie av vikar, vakanse på 20% stilling rådgiver personal samt lavere pensjonskostnad enn budsjettert. Ansvar 1250: Området omhandler felleskostnader til bedriftshelsetjeneste som ble etablert i 2011 for alle kommunens ansatte etter en felles anbudsrunde med nabokommuner. Kostnaden knyttet til bedriftshelsetjenesten var noe høyere enn først forutsett, og skyldes i utgangspunktet noe forsterket innsats knyttet til IA-arbeid. Fagansvar 17: Vedrører avsetning av opptjent, ikke utbetalt, lønn og sosiale kostnader, kostnadsført i 2012, tilbakeført Knyttet til deler av oppgjør, lokale forhandlinger. Avsetningen gjelder flere hovedansvarsområder, men er kostnadsført på hovedansvar 1. Ellers små avvik.

78 26 5.3Måloppnåelse med vurdering Hovedmål for området: Gjennom ledelse og støttefunksjoner, gjøre kommunens organisasjon (etatene) best mulig i stand til å omsette statlige føringer, lover og forskrifter samt kommunale mål og vedtak innenfor rammen av tildelte ressurser. Lede, samordne og koordinere kommunens virksomhet på alle områder: All ledelse, samordning og koordinering bygger på kommunens verdiplattform: Samarbeid, mestring og læring - Ukentlige møter i rådmannens ledergruppe - 3 møter i året med alle ledere med personalansvar - Stillingsbeskrivelser - Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporter - Medarbeidersamtaler - Kontinuerlig/daglig oppfølging/støtte - Bindeledd mellom administrasjon og politisk valgte organ. - Møter i AMU - Interne personalmøter - Revidering av flere reglement knyttet til personal/ia/ik/hms, samt implementering av disse. - Gjennomført utredning vedr. evt. samkommunedeltakelse Tilsyn med den kommunale forvaltning og drift - Budsjettoppfølging, tertialrapportering - Rapportering gjennom årsmelding - Følge opp overordnede internkontrollrutiner - Rapportere til statlige myndigheter - Fast tema i ledermøter - Implementering av IK-system på overordnet nivå. - Deltakelse av nasjonalt prosjekt; Boligetablering i distriktene - Pågående prosess med å få etablert gode kommuneavtaler med potensielle vindkraftetablerere. Felles organisasjonsutvikling og personalarbeid - Oppfølging av IA-avtale (Ny avtale inngått 2011, samt vedtatt IA-plan for kommunen) - Stillingsbeskrivelser ansvarsklargjøring - Etablering av sektorvise HMS-planer - Personal-/og fagmøter i sentraladministrasjonen - Kvalitetssikring og saksbehandling i personalsaker/oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporter - Oppfølging i h.h.t. bestemmelser sykmeldte - Kontinuerlig vurdering av omfang og nivå på tjenesteproduksjon med tilhørende vurdering av organisasjonen - Gjennomført utredning vedr. mulig deltakelse i Midtre Namdal Samkommune. Kommunal informasjon - Utgivelse av 10 utgaver av kommunebladet Hør her

79 27 - Vedlikehold av kommunal hjemmeside - Utsendelse av saklister m.v. /utlegging til høringer m.v. Overordnede og strategiske planer - Rullert økonomiplan - Årsplan- og budsjettprosess - Prosess med lønnspolitisk plan ble ikke fullført (arbeidet videreføres i 2014.) Regnskap- og økonomiforvaltning - Gjennomført i henhold til lover og forskrifter. - Inngått avtale med Fylkesmannen om en forpliktende omstillingsplan, samt revidering og oppfølging av denne. Eiendomsskattekontor - Etablering av rutiner, eiendomsskattekontor, takstnemnder og takseringsarbeid i forbindelse med innføring av eiendomsskatt for hele kommunen f.o.m Hovedkonklusjon, måloppnåelse hovedansvarsområde 1: God måloppnåelse, ikke minst i forbindelse med de fleste områder innen økonomistyringen, men fortsatt gjenstår et betydelig arbeid for å bringe kommunens økonomi i balanse. Vanskelig å frigjøre nok ressurser knyttet til overordnet kommunal strategi og planutvikling. Dette fører til at en del plan- og strategiprosesser skyves ut i tid. God budsjettdisiplin i egen organisasjonen. 5.4 Fremtidige utfordringer - Sikre og gjennomføre god økonomistyring og driftstilpasning i forhold til stadig trangere økonomiske rammer/budsjett, Følge opp forpliktende plan med Fylkesmannen. - Sikre rett og optimal organisering av tjenestetilbud i henhold til ressurstilgang og lovkrav/ kommunale vedtak. - Sette mål/tiltak ut i livet i h.h.t. kommuneplanens samfunnsdel - IA-arbeid, oppnå økt jobbnærvær - Bedre intern- og eksterninformasjon - Gi rom for ledelsesutvikling og økt kompetanse - HMS-plan, oppfølging - Lønnspolitisk plan - Generell kommunal rekruttering - Planarbeid; Revidering arealplan og beredskapsplan. Fullføre arbeidet med lønnspolitisk plan. - Sluttføre forhandlinger vedr. kommuneavtaler med potensielle vindkraftetablerere. - Prosjektarbeid; Boligetablering i distriktene. Økt tilgang på uteleieleiligheter i kommunen. Utarbeidelse av boligpolitisk plan. 5.5 IK/HMS-status Gjennom året har ansatte i sentraladministrasjonen hatt et noe lavere jobbnærvær i 2013 enn i 2012, med et gjennomsnittlig jobbnærvær på 92,3. Sentraladministrasjonen innehar få besatte stillingshjemler, totalt 650% på i alt 8 ansatte. Et tilfelle av et langtidssykefravær slår ut fra dette raskt ut på nærværsstatistikken. Det er få korttidsfravær innenfor området, gjennomsnittlig kun 0,8% fravær som

80 28 har kortere varighet enn 17 dager. Det er tilbakemeldinger på et godt arbeidsmiljø i gjennomførte medarbeidersamtaler. I 2012 og 2013 ble det etablert HMS-plan for virksomheten med bakgrunn i vurdering av risikoforhold. Forhold knyttet til ergonomiske utfordringer/fysiske påvirkede belastningslidelser knyttet til mye stillesittende arbeid innehar høyeste risikograd. Som følge av dette ble det i gjennomført ergonomisk kartlegging av alle arbeidsstasjoner i sentraladministrasjonen i regi av bedriftshelsetjenesten, samt gjennomført en del tilpasninger som følge av dette. Høyeste prioriterte HMS-tiltak nå er å få etablert tilfredsstillende kantinelokale. Ingen avviksmeldinger i sentraladministrasjonen i Tilsyn som avdekker risikoforhold: Tilsyn fra statsarkivet arkivtilsyn. Arbeider fortsatt med lukking av avvik, knyttet til investeringer

81 29 6. Hovedansvarsområde 2; Oppvekst og kultur 6.1 Beskrivelse av virksomheten Årsmeldingen omhandler virksomhet som administrativt er knyttet til oppvekst- og kultursektoren. Leder for hovedutvalg for oppvekst og omsorg er Knut Staven. Administrativ leder for området er oppvekstsjefen. Det er til sammen åtte fagområder ved planområdet. Fagområdene yter tjenester i tråd med gitte lover og forskrifter. De aller fleste tjenester er lovpålagte, men loven sier ikke noe om nivå på de ulike tjenestene. 6.2 Ressursinnsats / ressursutnyttelse Tabell Utvikling/nettoresultat siste 4 år. Netto driftsutgifter. Beløp i hele 1000 kr: Hovedansvar 2 Regnskap Budsjett Underskudd Overskudd *) 498**) *) Alle øremerka midler til drift av barnehager er fra og med 2011 lagt inn i rammetilskuddet. **) En regning på ca kr for 3. tertial 2011 for kjøp av tjenester PPT fra Namsos kommune kom inn for seint til å bli med på regnskapet. Det reelle overskuddet for 2011 er dermed kr, mens det i regnskapet står kr. Tabell Oversikt over drift. Beløp i 1000 kr Programområder Administrasjon Grunnskolen Andre undervisningsformål Barnehage og fritidshjem Skolefritidsordningen Musikk- og kulturskolen Bibliotek Kultur Flatangerhallen 65 Netto driftsutgifter

82 30 Tabell Resultat og kommentarer 2013 på fagansvars. Beløp i 1000 kr: Ansvar Tekst Regnskap Budsjett Underskudd Overskudd 21 Oppvekstkontoret Grunnskolen Andre underv.formål Barnehager og fritidshjem 25 Skolefritidsordning Musikk- og kulturskolen Bibliotek Kultur Flatangerhallen Totalt Kommentarer: 21: Pensjonspremien ble kr mindre enn budsjettert. 22: Grunnskole: Utvorda skole hadde et positivt avvik på kr. Dette skyldes i hovedsak lavere lønnsnivå enn forutsatt i budsjettet. Lauvsnes skole hadde et negativt avvik på kr. Dette ses i sammenheng med et positivt avvik i SFO ved Lauvsnes skole på kr. Det største avviket er på grunnskolen felles med kr. I tertialrapport pr ble det signalisert et forventa mindreforbruk på dette området på minimum kr. Skoleskyss ble lavere enn budsjettert pga. endret fordeling av utgifter mellom fylkeskommunen og kommunen enn det en var forberedt på under budsjettarbeidet. Lisenser/brukerstøtte dataprogram ble kr lavere enn budsjettert, i hovedsak som følge av at vi fikk en avtale slik at Fosnes og Flatanger fikk etableringsutgifter som en kommune i forbindelse med innføring av Visma Flyt skole. Det er en del mindre positive avvik på diverse småposter, men den største innsparingen gjelder spesialundervisning. 24: Fagansvar 2400 omfatter i hovedsak felles kompetanseutvikling for begge barnehagene finansiert av kompetansemidler fra FM, gitt gjennom året og overført fra tidligere år. Området hadde et merforbruk i forhold til budsjett på kr i For Vangan barnehage var regnskapet helt i samsvar med budsjettet. Solbakken barnehage hadde et merforbruk på kr. Barnehage og SFO drives sammen på Utvorda. SFO ved oppvekstsenteret hadde et mindreforbruk på kr. 25: Som nevnt under ansvar 24 hadde SFO ved Utvorda oppvekstsenter et mindreforbruk på kr. SFO Lauvsnes hadde et mindreforbruk på kr i forhold til budsjett. For SFO ved Lauvsnes skolevises det til kommentarene under ansvar 22 om Lauvsnes skole. 26: Utgiftene som budsjettert. Brukerbetaling høyere enn budsjettert pga. at vi var så heldige å få flere elever enn forventa. 27, 28 og 29: Godt samsvar mellom budsjett og regnskap. For regnskapsåret er pensjonspremien i KLP vel kr lavere enn budsjettert samla for etaten. 6.3 Måloppnåelse med vurdering Fagansvar 21 Administrasjonen Oppvekstsjefen er administrativ og pedagogisk leder for etaten, samt øverste leder når det gjelder nødvendig planlegging, koordinering og effektivisering av oppvekst- og kulturetaten.

83 31 Oppvekstkontoret har fra 2011 hatt en reduksjon i bemanning på 25% stilling. Reduksjonen har medført redusert tid til utviklingsarbeid og oppfølging av enhetene. Intern ledelse samordnes gjennom månedlige interne ledermøter, kontormøter, diverse løpende møter og besøk på enhetene. Flatanger er med i felles utviklingssamarbeid for skole i Midtre og Indre Namdal, og oppvekstsjefen deltar i månedlige møter i gruppen i Midtre Namdal. Organisering av felles etter- og videreutdanning for ansatte i skolene og felles IKT-utvikling har hovedfokus i prosjektet. Det vises for øvrig til rapport og revidert plan som legges fram for hovedutvalget i mars-møtene. Oppvekstsjefene i Midtre Namdal utgjør også sammen med PPT-leder Faglig Råd for PPT. Denne ordninga er videreført etter at PPT ble en del av MNS. Det ble utarbeidet felles HMS-plan for oppvekstetaten i Denne ble revidert i Det ble 1.halvår gjennomført medarbeidersamtaler med alle ansatte oppvekstsjefen har direkte lederansvar for. I samarbeid med bedriftshelsetjenesten ble det arrangert stressmestringskurs med obligatorisk oppmøte for alle ansatte i etaten. Det ble arbeidet videre med internkontrollsystemet i 2013, delvis i intern ledergruppe for oppvekst, og delvis i samarbeid med helsekonsulenten i MNS. Det ble arrangert felles planleggingsdag i august for begge skolene og begge barnehagene. Gjennomgang av internkontrollsystemet, orientering fra MNS barnevern om samarbeid rundt rutiner for bekymringsmeldinger, brannvern m.m. var tema for dagen. Felles kommunal ressursgruppe fra 2012 med deltakelse fra barnevern, helsesøster, rektorer og barnehagestyrere ble videreført. Oppvekstsjefen gjennomførte lokalt tilsyn etter barnehageloven ved Vangan barnehage i mars. Kommunenivået og begge skolene hadde i 2013 tilsyn fra fylkesmannen om Gratisprinsippet i grunnskolen. Det ble ikke funnet lovbrudd/avvik. Fagansvar 22 Grunnskolen Hjemmel: Opplæringslova Flatanger kommune har to offentlige grunnskoler, Lauvsnes skole og Utvorda oppvekstsenter. Flatanger kommune kjøper i tillegg ungdomsskoleplasser ved Statland skole for elever tilhørende Utvorda skolekrets som ønsker å gå u-trinnet på Statland, samt plasser i grunnskolen ved Sæter skole for elever som har fått innvilget skoleplass her av hovedutvalg for oppvekst og omsorg. Kommunen har i tillegg ansvar for å gjøre enkeltvedtak og dekke kostnadene til spesialpedagogisk hjelp til alle elever bosatt i kommunen, uavhengig av hvilken skole de går på. Sum driftsutgifter til grunnskole, per innbygger 6 15 år. Hentet fra KOSTRA (kostrafunksjon 202 i kommuneregnskapet). Beløp i hele 1000 kr Nettoutgifter pr elev Endringen i utgifter pr elev har sammenheng med økte utgifter til kjøp av skoleplasser, økte skyssutgifter som følge av kjøp av skoleplasser, og at lavere elevtall medfører mindre grupper pr lærer.

84 32 På grunn av redusert barnetall hadde Utvorda oppvekstsenter en reduksjon i lærerstillinger bemanning på ca 35% stilling fra Fra samme tidspunkt hadde Lauvsnes skole en reduksjon på 63% stilling. Fra hadde Lauvsnes skole en reduksjon med 55% stilling. Begge skolene har tatt i bruk skoleadministrativt system (Visma Flyt skole) i Etablering og begynneropplæring var i samarbeid med Fosnes kommune. Som en del av utvikling av internkontrollsystemet er kriseplan for skolene revidert. Etter en lengre prosess ble også revidering av ordensreglementene fullført. I samarbeid med helsekonsulenten i MNS er det også utarbeidet ROS-analyser for begge enhetene i Alle ansatte deltok på to kveldsøkter for å gjennomføre analysene. Skolene i Flatanger har over tid hatt høg andel spesialundervisning. Kontrollutvalget fikk i 2013 utarbeidet en forvaltningsrevisjonsrapport om spesialundervisning og tilpasset opplæring. PPT og kommunen gjennomførte vinteren 2013/2014 en intern kursrekke om adferdsutfordringer på mellomtrinnet. Lærere og ledere fra Lauvsnes skole og Flatanger Montessoriskole deltok. Det planlegges en ny kursrekke om adferdsutfordringer i barnehagen. For hver av skolene er en i gang med møter hvor PPT, oppvekstsjefen og rektor deltar. På møtene vurderes konkret hvilke av elevene med egne vedtak som kan få et like godt tilbud ved styrka tilpassa opplæring. Ved Lauvsnes skole har to lærere deltatt i sertifiseringskurs for bruk av hjelpemidler til å foreta konkret testing av elever m.h.t lese- og skrivevansker. Tre lærere på småtrinn deltok i kursrekke Språkutvikling barn 1 9 år. En utfordring framover er å sikre høy kompetanse i alle fag i grunnskolen. Dette må sees i sammenheng med økte kompetansekrav som er innført for undervisningspersonale i grunnskolen. Redusert bemanning og økte sosialpedagogiske utfordringer, medfører slitasje på personalet. De er vanskelig å skaffe vikarer generelt, og kvalifiserte vikarer spesielt. En lærer fullførte utvidelse fra 30 til 60 studiepoeng i norsk våren Rektor ved Utvorda oppvekstsenter er i gang med desentralisert rektorutdannelse organisert gjennom MN-samarbeidet. Ungdomsskolen ble fra januar 2012 med i den nasjonale satsinga Ny Giv for å gi elever ekstra styrking i lesing og matematikk før overgangen til videregående skole. Prosjektperioden er over, men kommunen fikk også i kr til oppfølging. Midlene er brukt til internopplæring av Ny Givmetodikk i lesing ved begge skolene. Tre lærer har tatt videreutdanning i Ny-Giv metodikk i regning (7,5 studiepoeng). Dette er et tilbud delvis finansiert av Oppvekstprogrammet. Våren 2014 er to lærere i gang med tilsvarende videreutdanning i lesing. Lærere fra begge skolene deltar i denne satsinga. Fra høsten 2013 ble det gitt tilbud om arbeidslivsfag for 8. trinn. Dette er et alternativ til fordypning i norsk eller engelsk. Både 8. og 9. trinn har fra høsten 2014 tilbud om valgfag. De valgte fagene dette skoleåret er Natur og miljø og Produksjon av varer og tjenester. Forrige skoleår ble tilbudet gitt til 8.trinn, med valgfaget Produksjon for sal og scene. Planlagte trafikksikkerhetstiltak ved Lauvsnes skole er ikke gjennomført. Det mangler også gjerde rundt deler av skoleområdet. Ved Utvorda oppvekstsenter har gjerdet kommet på plass i Vi venter fremdeles på at det gamle skolebygget skal bli revet. Fagansvar 23 Andre undervisningsformål Hjemmel: Introduksjonsloven, voksenopplæringsloven, opplæringslova Dette programområdet omfatter bl.a. folkehøgskoler, voksenopplæring og introduksjonsordning, herunder norsk med samfunnskunnskap for fremmedspråklige voksne. Tilbudet om eget lokalt undervisningstilbud i norsk og samfunnsfag for fremmedspråklige voksne ble videreført i Ved årsskiftet var det i kommunen tre fremmedspråklige med rett og/eller plikt til opplæring. Namdalseid

85 33 kommune har også i 2013 kjøpt tjenester for en deltaker med rett og plikt. Flatanger har skoleåret 2012/2013 kjøpt tjeneste fra Namsos kommune for en deltaker med rett og plikt som ønsker mer intensiv opplæring på dagtid. Tilbudet dekkes av øremerka midler avsatt på fond, og gis nå som tre undervisningstimer en kveld i uka. Fra høsten 2009 vært et åpent tilbud slik at fremmedspråklige uten rett og/eller plikt også har kunnet delta, med en begrensing på til sammen 10 deltakere. Fra og med høsten 2011 har det vært etterspurt afasiundervisning for voksne. Flatanger kommune har p.t. ikke logopedikompetanse. Det arbeides med å få på plass et tilbud i logopedi tilknyttet PP-tjenesten for de fem kommunene i Midtre Namdal. Fagansvar 24 Barnehage Hjemmel: Barnehageloven Kommunen har to barnehager, begge med fulltids tilbud. I Solbakken barnehage som er en del av Utvorda oppvekstsenter var 7 barn i høsthalvåret 2013, mens det høsten 2012 var 6 barn i barnehagen. Solbakken barnehage er samordna med SFO for Utvorda skole. Pga. stor aldersspredning i den samla barnegruppa, er det en utfordring å kunne gi tilpassa aktiviteter til alle. I Vangan barnehage var det 32 barn høsten 2013, men det høsten 2012 var 33 barn der. De fleste barna søkes nå inn i barnehagen fra ett års alder, og med 5-dagers tilbud. Kommunestyret vedtok i februar 2013 oppstart av helhetlig restaurering og utbygging av Vangan barnehage. Fra mai 2013 og fram til februar 2014 har barnehagen hatt midlertidige lokaler i Lauvsnes samfunnshus. Diverse flytting og tilpasning i de nye lokalene har vært en ekstra utfordring for personalet, og som de har taklet på en meget god måte. Alle ansatte i begge barnehagene har gjennomført felles lokal kompetanseutvikling i Tittel var Barns trivsel voksnes ansvar knyttet til barnehagens psykososiale miljø. Det ble holdt fire lokale samlinger. Ansatte ga meget gode tilbakemeldinger i etterkant. Tiltaket var finansiert av kompetansemidler fra fylkesmannen. Oppvekstsjefen deltar i felles nettverkssamarbeid med barnehageansvarlige i Midtre Namdal. Tre barnehagelærere deltok i kursrekke Språkutvikling barn 1 9 år. To nye deltar i samme kursrekke barnehageåret 2013/2014. Rutiner for overgang Vangan barnehage Lauvsnes skole fra 2012, ble revidert i Fagansvar 25 Skolefritidsordning (SFO) Hjemmel: Opplæringslova 13-7 Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.-4 årstrinn, og for barn med særskilte behov på1.-7. årstrinn Det er i 2013 gitt tilbud om skolefritidsordning ved Lauvsnes skole og Utvorda oppvekstsenter. De faste tilbudene følger skoleruta. Tilbudet på Utvorda er samordna med barnehagen. Bemanningssituasjonen medfører i perioder en utfordring m.h.t. til å gi et optimalt tilbud til en gruppe med stor spredning i alder. Ved kjøp av enkeltdager i perioder utenom skoleruta, er tilbudet på Lauvsnes også vært samordna med barnehagen. Tilbudet om kjøp av dag utenom skoleruta er for tiden lite brukt. Høsten 2013 var det 10 elever som

86 34 benyttet SFO-tilbudet ved Lauvsnes skole, en elev mindre enn året før. Det tilsvarende tallet for Utvorda oppvekstsenter var 4, det samme som året før. I h.h.t. føringer fra Kunnskapsdepartementet ble det høsten 2013 gitt tilbud om gratis kulturskoletime i SFO. På Utvorda ble tilbudet gitt til elevene på trinn, og alle deltok. Tilbudet omfattet sang/musikk/drama og ble avslutta med en framføring på juleavslutninga. På Lauvsnes ble tilbudet i høsthalvåret gitt til 3. og 4.klasse, og omfattet sang og musikk. 6 elever deltok. Fagansvar 26 Kulturskolen Hjemmel: Opplæringslova 13-6 : Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknyting til skoleverket og kulturlivet elles. Oppvekstsjefen er rektor for kulturskolen, og har møter med lærerne hver eller annenhver måned. Det er i 2013 gitt kulturskoleundervisning på Lauvsnes, Vik og Utvorda. Opplæringa innafor musikk har holdt seg stort sett på samme nivå de siste åra. Det ble i 2013 gitt opplæring i fiolin, kornett, keyboard, fløyte, piano, sang, gitar, bass, slagverk og blokkfløyte. To elever i kulturskolen er også nye aspiranter i Flatanger Musikkforening. Konserter og andre arrangementer hvor elevene har hatt framføringer: Vårkonserten arrangert 5. juni med fullsatt sal i Framheim på Vik. Samarbeid med grunnskolene i prosjektarbeid, bl.a. julespill. Grupper fra Kulturskolen deltok ved den årvisse lokalmønstringen av UKM. 3 mindre konserter i januar Julebasaren på Vik Vi synger og spiller julen inn i Vik kirke Førjulsgudstjeneste i Løvøy kirke Åpent møte på Nordgårdstua om demens Lærer fra kulturskolen hadde ansvar for undervisning i kulturskoletimen i SFO. Dette er nærmere omtalt under kapitlet om SFO. Fagansvar 27 Folkebibliotek Programområdet består av folkebiblioteket. Hjemmel: Folkebibliotekloven Biblioteklovens formålsparagraf:»folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet.» Utlån på biblioteket: 5688 bøker, andre medier m.m., Dette er en gledelig økning på nærmere 10% i forhold til året før. Flatanger folkebibliotek er en del av Namdalsbibliotekene og har fast etablert samarbeid med bibliotekene i Midtre Namdal. Biblioteket ble med på prosjektet Nord-Trøndelag leser Dette er et nytt bibliotekutviklingsprogram , omfatter alle kommunene i fylket og fikk støtte fra Nasjonalbiblioteket, fylkesmannen og fylkeskommunen. Lansert 1. oktober 2013.

87 35 Fagansvar 28 Kultur Kultursjefen er ansatt i 100 % stilling. Av dette utgjør funksjon som lokal folkehelsekoordinator 20% stilling. Denne funksjonen dekkes av fylkeskommunale midler. Klubbleder ansatt i 10% stilling. Virksomheten styres etter følgende særlover: Kulturlova, Pengespilloven og Kulturminneloven Det overordnede målet for kultur er: Å gi et kulturtilbud som er med på å sikre god livskvalitet gjennom egen utfoldelse, opplevelse, tilhørighet og medvirkning. Det har vært stor aktivitet innafor kulturområdet i 2013, alt i henhold til vedtatte planer. Av spesielle tiltak som ble gjennomført dette året, nevnes oppsetting av barneteateret Rocke-ulven hvor 30 barn og unge deltok, gjennomføring av Vrimmel-festivalen med i alt 8 konserter arrangert på ulike steder i kommunen, og Hip hop-kurs for gutter. 6.4 Framtidige utfordringer Synkende barnetall, økte forventninger til tjenestekvalitet/tilpassa tjenester og reduserte økonomiske rammer både innenfor barnehage, skole, SFO og musikk- og kulturskole. Fullføring av uteområdet ved Vangan barnehage. Tilfredsstille kompetansekravene til undervisningspersonell etter hver som det blir færre ansatte og økte kompetansekrav. Behov for økte midler til videreutdanning. I samarbeid med Namdalseid gjennomføre felles utredning om skoletilbudet for området Utvorda-Statland-Lauvsnes, og utforme forslag til lokal forskrift. Gjennomføre ekstern gjennomgang av oppvekstetaten i samsvar med kommunestyrets vedtak. Videreutvikle samarbeidet mellom skoler, barnehager og PPT med mål om bedre tilpassa opplæring og oppfølging, og redusert spesialundervisning. Fullføre oppgraderingen av boksamlingen for bedre kunne tilfredsstille kravene til et skolebibliotek. Avklare museets framtid. Opprettholde og videreutvikle dagens tilbud innen kulturområdet. 6.5 IK/ HMS-status for etaten Det vises til etatens HMS-plan angående kartlegging og plan for gjennomføring av tiltak for forhold som gjelder ansatte. Planen ble utarbeidet i 2012 og revidert i 2013.

88 Ansattes arbeidssituasjon: Felles for alle deler av sektoren er at innsparing og redusert bemanning medfører økte belastninger, både psykososialt og fysisk Hele året Totalt Oppvekst og kultur 96,5% 98,3% <16 d kv. 2. kv. 3.kv. 4. kv. Totalt <16 d Totalt <16 d Totalt <16 d Totalt <16 d Oppvekst og kultur 89,1% 98,7% 97,3% 99,3% 97,7% 99,8% 95,9% 97,7% kv. 2. kv 3.kv. 4 kv. Totalt <16 d Totalt <16 d Totalt <16 d Totalt <16 d Oppvekst og kultur 92 98,4 95,4 99,5 96,1 99,3 94,7 99,4 Sykefraværet i etaten har over tid vært lavt. Det er likevel viktig at utviklingen følges nøye gjennom medarbeidersamtaler og god oppfølging av sykmeldte Fysiske tiltak som venter på gjennomføring: Fra skolemiljøutvalgets ved Lauvsnes skole og skolens ledelse er det pekt på: - Ikke fullført inngjerding rundt skolen. - Manglende trafikksikkerhetstiltak mellom skolebygg og parkeringsplass. Fra Utvorda oppvekstsenter er: - Gammelt skolebygg fremdeles ikke revet For Vangan barnehage: - Ferdigstillelse av vognbu og uteareal.

89 37 7. Hovedansvarsområde 3: Helse-, sosial- og omsorgstjenesten 7.1 Beskrivelse av virksomheten Årsmeldingen omhandler virksomhet som administrativt er knyttet til helse-, sosial og omsorgssektoren. Leder for hovedutvalg for oppvekst og omsorg i 2013har vært Knut Staven. Til daglig ledes området av helse- og omsorgssjef. Det er til sammen 7 fagområder ved planområdet. Fagområdene yter tjenester i tråd med gitte lover og forskrifter. De aller fleste tjenester er lovpålagte, men loven sier ikke noe om nivå på de ulike tjenester. Stabilitet i personell innenfor de fleste deltjenester. 7.2 Ressursinnsats/ressursutnyttelse Utvikling/nettoresultat siste 4 år. Netto driftsutgifter. Beløp i hele 1000 kr: Hovedansvar 3 Regnskap Budsjett Underskudd Overskudd Resultat og kommentarer siste år på fagansvar. Beløp i 1000 kr: Fagansvar/Tekst Regnskap Budsjett Undersk. Oversk. Fagansvar 30 Prosjekter Fagansvar 31 Administrasjon Fagansvar 32 Legetjeneste/legevakt Fagansvar 33 Fysioterapi Fagansvar 34 Helsesøster/jordmor Fagansvar 35 Sosialtjenesten Fagansvar 36 Barnevern Fagansvar 37 Pleie og omsorgstjenesten Sum total Negativt driftsresultat Korrigering av pensjonskostnader Sum negativt driftsresultat Kommentarer: Området har et negativt netto driftsresultat for 2013 ut fra regnskapstall på til sammen kr 323. Det vises for øvrig til rådmannens redegjørelse knyttet til pensjonskostnader. I forhold til underskudd/overskudd gis følgende hovedforklaring: Fagansvar 31: Positivt driftsresultat skyldes i all hovedsak reduserte sosiale utgifter og refusjon sykepenge. Fagansvar 32: Negativt driftsresultat som er knyttet til økte kostnader legevakt utover det som var forutsatt. Fagansvar 33: Positivt driftsresultat som har sammenheng med at det i korte perioder av året ikke har vært full dekning av forutsatt ressurs. Fagansvar 34: Positivt driftsresultat er knyttet reduserte sosiale utgifter samt merinntekt utover forutsatt. Fagansvar 35: Positivt driftsresultat er knyttet til reduserte sosiale utgifter, refusjon sykepenger, mindre utbetalinger enn forutsatt innenfor enkeltområder på økonomisk sosialhjelp. Fagansvar 36: Negativt driftsresultat som er knyttet til økte kostnader på tiltaksbudsjettet. Fagansvar 37: Fagansvaret omfatter flere ulike ansvarsområder, samlet sett kommer fagansvaret ut med et negativt driftsresultat på til sammen merutgift kommunal medfinansiering og utskrivningsklare 651 Overtid er overskredet for alle områdene. Behov for ekstra innleie som en konsekvens av stort overbelegg og komplekse sykdomssituasjoner innenfor de ulike deltjenester har vedvart også i Merinntekt utover budsjettert skyldes refusjon på syke- og fødselspenger som må ses opp mot kostnader på sykelønn på utgiftssiden. I tillegg merinntekt utover budsjettert på flere av inntektspostene.

90 Måloppnåelse med vurdering Helse- og omsorgssjefen har for 2013 vurdert årets aktiviteter opp mot de målsettinger som de enkelte områdene har. Dette for lettere å kunne vurdere om vi jobber aktivt mot de mål om er satt. Etatens overordnede mål er at Flatanger helse, sosial og omsorgstjenesten skal fremme best mulig helse og økonomisk og sosial trygghet uten hensyn til geografi, økonomi og sosial status. Etaten har også et felles overordnet mål i forhold til samarbeid og samhandling; Etaten med de enkelte fagområdene skal legge til rette for et godt internt og eksternt samarbeid mellom kommunale aktører. Samarbeid og samhandling med andre sektorer og forvaltningsnivåer er avgjørende for å løse oppgaver og oppnå resultater. Slik undertegnede vurderer 2013 aktiviteten så er det blitt jobbet godt opp mot de fleste delmål som er satt. Fagansvar 31 Administrasjon Overordnet målsetting for området er at helse- og sosialadministrasjonen skal jobbe for å utvikle en organisasjon som er i stand til å endre seg selv ut fra samfunnets behov og krav. For å nå dette målet har det i 2013 blitt jobbet med følgende aktiviteter: Det har vært stabilitet i alle stillinger ved området, og en fleksibel ressursbruk av merkantilressurs opp mot både legekontor og Flatanger pleie- og omsorgstun. Det har vært avholdt månedlige møter med helselederne i samkommunen og Osen. Det er i løpet av året gjennomført internundervisning i dokumentasjonsplikt i regi av interne krefter. I starten av 2013 ble det jobbet med hvilken leverandør som skulle bistå kommunen i gjennomføring av ekstern gjennomgang(oppfølging av budsjettvedtak). Ressurssenter for omstilling i kommunene ble valgt som leverandør. Stor møteaktivitet i første halvdel av 2013 knyttet til dette, med høy grad av medvirkning og møteaktivitet. Andre halvdel av 2013 har i all hovedsak dreid seg om å følge opp RO-rapportens konklusjoner og innhold, og pleie- og omsorgstjenesten har jobbet med prosesser knytet til endring av dagens arbeidstidsordning og her, den måten vi organiserer turnus på pr i dag. Først ble det utarbeidet et måldokument (6 arbeidstakerrepresentanter, hovedverneombud, ledere og rådgiver personal), i etterkant av dette ble det valgt ut ulike måter å organisere arbeidstidsordninger på for så å vurdere de ulike konsekvenser av disse opp måt måldokumentet. Det er gjennomført kartlegginger og konsekvensutredninger av de innspill som er kommet. Det er gjennomført 19 kontaktmøter som også omfatter prosjektgruppemøtene i RO-prosessen, 3 personalmøter. Det ble ikke konkludert med valg av arbeidstidsordning ved årets utløp. Signalene har under hele prosessen vært at ansatt ikke ønsker endring med tanke på organisering av arbeidstidsordning. Dette er en kjempeutfordring med tanke på de kravene som Flatanger kommune står overfor med hensyn til økonomi. Saksbehandling av administrative saker, saker for politiske utvalg, samtaler med ansatte, råd, veiledning og informasjon til innbyggerne i Flatanger. Det er brukt mye tid på oppfølging av tunge enkeltsaker, høy møteaktivitet og stor grad av koordinering mellom ulike instanser. Deltagelse og administrativ tilrettelegging og oppfølging i forbindelse med opprettelse av tilsynssaker som resultat av klage på tjenester. Flere saker som har vært til behandling hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. I forhold til de klagesakene vi har hatt så har Flatanger kommune ikke opptrådt åpenbart urimelig i sin skjønnsvurdering i tildeling av tjenester. I klage- og tilsynssaker ligger mye læring og erfaringslæring. Som ett resultat har det blitt jobbet mye med koordinering av utarbeidelse av rutiner og prosedyrer for lukking av avvik. Ansatte er i forbindelse med internundervisning i dokumentasjonsplikt fått informasjon om resultat av klagesakene og hvilke områder vi må forbedre oss på. Fagansvar 32 Legetjeneste/legevakt Overordnet målsetting for området er at helsetjenesten i Flatanger skal sikre at alle innbyggerne og de som oppholder seg i kommunen skal sikres god tilgjengelighet på stabile, likeverdige og forutsigbare

91 39 helsetjenester av høy kvalitet. Helsetjenesten skal være pådriver overfor andre sektorer og medvirke til økt helsefremmende og forebyggende arbeid i kommunen. For å nå dette målet har området jobbet som følger: Sak om styrking av tilsynslegefunksjon fra og med er vedtatt. Dette ble heller ikke vedtatt styrket og gjennomført i 2013 på grunn av den økonomiske situasjonen. Lengden på fastlegelisten er forholdsvis stabil. Kommunens ansvar i forhold til kurative oppgaver er ivaretatt. Kommunale oppgaver som tilsynslegefunksjon, helsestasjonslegefunksjon og skolehelsetjenestefunksjon er fulgt i henhold til avtale.. Helsenett innført. Bedret kommunikasjon mellom legekontor og pleie- og omsorgstjenesten i forhold til informasjonsutveksling Det har i 2013 vært stabilitet og kontinuitet i det tjenestetilbudet som er gitt. Vikarlege på plass ved lengre fravær, samt gjensidig samarbeid med Namdalseid ved korttidsfravær og møteaktivitet. Arbeid med utvikling av internkontroll pågår. I ferieperioden/ turistsesongen har det også i 2013 vært et press på legetjenesten. Dette i form av konsultasjoner fra turister som har behov for øyeblikkelig hjelp på dagtid og som ikke har fastlege i Flatanger men rettigheter i forhold til øyeblikkelig hjelp. Utfordringene retter seg mot kapasitet og språk. Legetjenesten skal selv avvikle ferie i denne perioden på året og dette gjør driftssituasjonen mer sårbar. Ingen tilpasning/omgjøring av skrankefunksjonen og laboratoriet ble utført i 2013, og det er meldt inn avvik som retter seg mot at det er lydt, og at det ikke er greit å frembringe sitt ærend i luka i alle sammenhenger. Fagansvar 33 Fysioterapi Overordnet målsetting for området er at helsetjenesten i Flatanger skal sikre at alle innbyggerne og de som oppholder seg i kommunen skal sikres god tilgjengelighet på stabile, likeverdige og forutsigbare helsetjenester av høy kvalitet. Helsetjenesten skal være pådriver overfor andre sektorer og medvirke til økt helsefremmende og forebyggende arbeid i kommunen. For å nå dette målet har området jobbet som følger: Foruten direkte pasientrettet virksomhet har fysioterapeutene utført følgende andre oppgaver for/i samarbeid med kommunen: forebyggende treningsgruppe for pasienter med kroniske lidelser, bassenggrupper, veiledning på Helsetrøya, samarbeidsmøter med NAV og fastlege, deltagelse på ansvarsgruppemøter, hjelpemiddelsøknader. Rehabiliteringskoordinator har jobbet opp mot Namdal Rehabilitering Høylandet. Dette innebærer søknader om kommunal rehabilitering i samarbeid med fastlege, samt å være kommunens kontaktperson i forhold til rehabilitering. I 2013 disponerte Flatanger kommune 119 oppholdsdøgn ved Namdal rehabilitering. Det ble benyttet 130 døgn i løpet av året, altså 11 døgn mer enn disponibelt. Tilbudet med varmbading/bassengtrening i Flatanger er opprettholdt i Det har blitt avholdt to grupper for voksne og en gruppe for barn med spesielle behov. Voksengruppene er fortsatt svært bra besøkt. Dette er et tilbud som er svært viktig for mennesker med kroniske lidelser og som er med på å redusere behovet for individuell behandling og dermed letter trykket på tjenesten. Også for barna er det et viktig tilbud da de tjener på å drive trening i oppvarmet basseng. I tråd med helsepersonelloven 4 er fysioterapeuter ansvarlig for en faglig forsvarlig yrkesutøvelse. Dette innebærer et behov for å holde seg oppdatert, samt at det kan være behov for etter- og videreutdanning. I løpet av det siste året er det iverksatt tiltak for å ivareta dette ansvaret gjennom deltagelse i kompetanseprogram og på kurs/seminarer, samt oppdatering gjennom fagartikler. Ledende fysioterapeut har gjennomført del 1 av to deler av et kurs i barnefysioterapi. Ventetiden på behandling ved instituttet har variert fra ca. 2-6 mnd. i løpet av året. Fagansvar 34 Helsesøster/jordmor Overordnet målsetting for området er at helsetjenesten i Flatanger skal sikre at alle innbyggerne og de som oppholder seg i kommunen skal sikres god tilgjengelighet på stabile, likeverdige og forutsigbare helsetjenester av høy kvalitet. Helsetjenesten skal være pådriver overfor andre sektorer og medvirke til økt helsefremmende og forebyggende arbeid i kommunen. For å nå dette målet har området jobbet som følger:

92 40 De lovpålagte oppgaver innen helsestasjon- og skolehelsetjeneste er utført. Spe- og småbarns kontroller har 100 % oppmøte. Hjemmebesøk til nyfødte og i forbindelse med 4-års undersøkelse. Tilnærmet full vaksinasjonsdekning for spe-, små- og skolebarn. Skolehelsetjenesten; det er utført helsekontroller etter anbefalinger fra veileder om helsestasjon- og skolehelsetjeneste. Vaksinasjon til skolebarn anbefalt etter vaksinasjonsprogrammet er tilnærmet full vaksinasjonsdekning ved avsluttet 10.klasse. Jordmor er involvert i samlivsundervisning i 10.klasse sammen med helsesøster. Det ble høsten i 2007 startet et prosjekt Du bestemmer i 10.klasse v/lauvsnes skole. Prosjektet legger vekt på elevenes egen aktive medvirkning angående helseveiledning, fysisk/psykisk og egne valg (Baser på en skriftserie fra Statens helsetilsyn fra 2000). Fast kontortid/telefontid opprettholdt som før ved helsesøsters kontor på de tre skolene i kommunen. Barnehagene; helsesøster har jevnlig kontakt, planlagte møter, råd og veiledning til ansatte i barnehagen, samt observasjon av barn. Fagsystemet Hspro er innført og benyttes. Helsesøster erfarer at det er flere barn med sammensatte vansker, og barn som sliter. Også flere foreldre som sliter med utfordringer knyttet til foreldreoppgaver og ansvar. Helsesøster har en markant økning i tidsbruk til oppfølging og tiltak rundt disse barna/familiene (psykisk helsearbeid, barn med funksjonshemminger og barnevern). Flere arbeidsinnvandrere med familie/små barn har flyttet til Flatanger. Disse krever noe tettere oppfølging/kontroll den første tiden angående helsekontroller, vaksinasjon, tuberkulosekontroll, råd og veiledning. Disse konsultasjonene er mer tidkrevende. Flatanger kommune deltar i ett Prosjekt i MNS kommunene, Flatanger og Osen kalt Sunne steg (Samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2.linjeteneesten rette mot barn og unge med fedme/overvekt og deres familier). Fagansvar 35 Sosialtjenesten Hovedmål og delmål for programområdet har vært retningsgivende for arbeidet gjennom året. I forhold til 2012 har det vært en oppgang på 28 % i antall saker i forhold til økonomisk sosialhjelp. Det har ikke vært så mange saker siden Råd og veiledning er gitt i forbindelse med henvendelse til kontoret. Området for økonomisk sosialhjelp har lagt på det samme som Første halvår av 2013 lå utbetalingene av økonomisk sosialhjelp et godt stykke over budsjettberegningene, men utover høsten jevnet dette seg ut slik at budsjettrammen ble holdt. Regjeringen la i 2007 fram Handlingsplan mot fattigdom. Et av planens delmål er at alle skal gis mulighet til å komme i arbeid. Her kommer hovedmålet med NAV- reformen sterkt inn med at flere skal være i arbeid eller aktiv virksomhet og at færre skal ha trygd eller stønad. Her kommer og det nye kapittel om kvalifiseringsprogrammet inn. I dette ligger at alle i yrkesaktiv alder med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdloven, har rett til et kvalifiseringsprogram fra NAV kontoret. Flatanger har 1 på kvalifiseringsprogram i Fjorårets noe usikre arbeidsmarked føret til økt arbeidsledighet som igjen førte til at flere fikk betalingsproblemer. Dette førte til økt press på det lokale NAV kontoret og kommunens øvrige sosialtjeneste. Departementet sier gjennom Nasjonale mål og hovedprioriteringer at kommunene må ha høy oppmerksomhet og beredskap for å kunne bistå personer som melder om gjeldsproblemer, noe som har resultert i at det i NAV Midtre Namdal er ansatt 2 nye som bare arbeider med gjeldssaker. Disse kan og ta arbeidsoppgaver for Flatanger. I 2013 ble det i Flatanger kommune utført 15 skjenkekontroller og 9 kontroller ved utsalgssteder. Det ble ført tilsyn med 8 steder med skjenkebevillinger og 4 dagligvareforretninger med salgsbevilling. Fagansvar 36 Barnevern Det ble i Flatanger kommunestyre den vedtatt å søke om samarbeid med Midtre Namdal Samkommune barnevern fra Dette ble godkjent av Samkommunestyret i november 2011, så fra er barneverntjenesten i Flatanger en del av Midtre Namdal Samkommune barnevern. Kommunen har på dette tidspunkt ikke mottatt noen årsmelding fra MNS barnevernstjeneste.

93 41 Det er ikke avholdt møte mellom representanter for barnevernstjenesten i MNS og fagledere i Flatanger kommune i Samhandling mellom barneverntjenesten og kommunen har vært ett tema i helseledermøte før jul, og det legges opp til ett mer formalisert samarbeid mellom kommunene og samkommunen fra 2014 på helseledernivået. Fagansvar 37 Pleie og omsorgstjenesten Flatanger pleie- og omsorgstjeneste omfatter Flatanger pleie- og omsorgstun, Flatanger hjemmebasert omsorg, hjelpeordningene for hjemmene, tjenesten for funksjonshemmede og en del psykiatriomsorg. Overordnet målsetting for området er at Flatanger skal ha en pleie- og omsorgstjeneste av god og høy kvalitet. Tjenesten skal gi innbyggerne og de som oppholder seg i kommunen et trygt og variert og fleksibelt tjenetestilbud som er forutsigbart. Brukerne skal være sikret en meningsfull livssituasjon gjennom deltagelse og medbestemmelse ut fra den enkeltes behov og forutsetning. For å nå dette målet har området jobbet ut fra fastsatte delmål som forholder seg til botilbud, tjenester og kompetanse/personell. Det har i første halvdel av 2013 vært overbelegg med mellom 1-2 pasienter ved Flatanger pleie- og omsorgstun. Dette har vært en svært lite tilfredsstillende situasjon for våre brukere og ansatte. En har delvis måtte plassere pasienter på korridor og enkelte tilfeller to på enkeltrom. Ingen ledig kapasitet på omsorgsleiligheter i tilknytning til Flatanger pleie- og omsorgstun og omsorgshybler har vært utleid hele året. Hyblene er i perioder blitt brukt til korttidsopphold. Innenfor den bygningsmassen som eksisterer har tjenesten forsøkt å imøtekomme botilbud ut fra individuell livssituasjon og behov. I forhold til utskrivningsklare pasienter som tjenesten ikke har klart å ta hjem innen fristen så er det for 2013 snakk om 30 døgn. Det tjenestetilbud som er gitt er vurdert å være innenfor rammen av faglig forsvarlig virksomhet. Det er gjennom hele året foretatt kontinuerlig vurdering av ressursutnyttelsen sett i forhold til den til enhver tids gjeldende driftssituasjon. Overbelegg og komplekse sykdomssituasjoner har ført til at bemanningen i slike perioder har blitt styrket ut fra kravene om faglig forsvarlig virksomhet. Det har også vært slitasje på ansatte i 2013, og perioder med høyt sykefravær innenfor deler av tjenesten. Dagens organisering av turnus medfører at vi mangler mye folk i helgene. Når det i tillegg blir sykefravær og det er lite folk så utløser dette fort overtid. Samlet overtidsforbruk for alle tre områder utgjør til sammen 2704 timer (ca1,5 årsverk). Å få gjort noe med arbeidstidsordning og turnus er derfor påkrevet. Også i 2013 ser en tendens i retning av at terskelen for å få hjelp på sykehuset for eldre virker enda høyere enn tidligere. Pasientene blir raskt erklært utskrivningsklare noe som medfører høyt press og uforutsigbar driftssituasjon både inne og ute. Konsekvensene av dette er at planlagte og rullerende avlastningstilbud til pårørende og korttidsopphold fortsatt har vært uforutsigbare. Flatanger pleie- og omsorgstjeneste gir tilbud om meningsfylte aktiviteter og sosialt samvær i Nordgårdstua. Målgruppen her er institusjonens beboere og hjemmeboende eldre. Det ble ikke gitt ett tilbud i kommunal regi hver dag Fortsatt samarbeid med frivillige og lag og organisasjoner og enkeltpersoner, og dette har vært ett viktig og positivt bidrag til aktiviteten. Miljøterapeut/aktivitør på plass fra oktober. Hjemmebasert omsorg; Sykdomssituasjon til kommunens hjemmeboende brukere har en et mere komplekst bilde enn tidligere. Økt kombinasjon av sykdom og funksjonsnedsettelse. Større utfordring også innenfor psykisk helsevern. Kapasiteten i den hjemmebaserte omsorgen er presset ved utgangen av året. De brukerne vi har er enkeltbrukere med omfattende/sammensatte behov for denne type tjeneste. Innenfor tjenesten for funksjonshemmede har vi også store faglige utfordringer. Her mottar kommunen veiledning og oppfølging fra 2.linjetjeneten. Det samarbeides med eksterne aktører(kommuner og private) om tjenester som kommunen ikke klarer å organisere faglig forsvarlig selv. I løpet av 2013 ble det etablert en pårørende/venneforening.

94 Fremtidige utfordringer Økonomistyring innenfor de ulike tjenesteområder. Nivå på tjenester må ses i forhold til endringer i lovverk og de økonomiske rammer som er stilt til rådighet rammene må være realistiske. Endring i brukerbehov medfører krav om økte resurser, men det er ikke sikkert at det er det som er det riktige svaret. En bør også gå inn å se på å vurdere hvordan tjenestene er organisert. Spesielt utfordrende blir dette bilde med tanke på den forpliktende planen som kommune har inngått med fylkesmannen ut fra kommunens totale økonomiske utfordringer. Organisasjonens omstillingsevne. Samhandlingsreformen; videreføring av samhandlingsreformen og driftsmessige og økonomiske konsekvenser av denne for Flatanger kommune. Organisasjonsutvikling; Arbeidstidsordninger, tjenestetrapp Kvalitetsutvikling av tjenestene Gjennomføring av intern kompetanseheving. Økte behov fra brukerne med bevissthet rundt sine rettigheter. Omsorgsplan 2015; Dekker hele livsløpet og er en satsing for alle brukere av omsorgstjenesten uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemming (omfatter 4 hovedsatsingsområder som årsverk, omsorgsplasser, demensplan 2015 og kompetanseløftet 2015). Beholde og rekruttering av tilstrekkelig og kvalifisert arbeidskraft. 7.5 IK/HMS-status Rullering av HMS-planen for området i februar Det er meldt inn avvik både i forhold til kommune avvikssystem og i forhold til tjenesteavtaler opp mot HF Sykehuset Namsos.

95 43 8. Hovedansvarsområde 4; Næring, miljø og teknisk 8.1 Beskrivelse av virksomheten Virksomheten er politisk ledet av hovedutvalget for Næring, Miljø og Teknisk (NMT) som er kommunens planutvalg og består av 7 medlemmer. Utvalget hadde 10 (11)1) møter i 2013 og behandlet 113 (96) saker og 208 (178) fullmaktsaker. 1)-(2012-tall) Hovedutvalget har forvaltnings ansvar for plan- og bygningsloven, brannloven, forurensningsloven, havneloven, vegloven, delingsloven, jordlov, skoglov, konsesjonsloven, lov om motorferdsel i utmark, odelslov, vassdragslov, viltloven og innlandsfiskeloven. I tillegg er det en plan- og byggekomité som etaten er sekretariat for og hovedprosjekt i 2013 var Vangan barnehage (påbygging og rehabilitering). Det ble avholdt 14 byggemøter og ferdigstillelse ble utsatt fra 15. desember 2013 til 6. februar Etaten har ansvaret for kommunens utbyggingsoppgaver innen nybygg og anlegg. Vi har også ansvaret for all saksbehandling i henhold til forannevnte lover, forvaltningen av kommunens bygg og kommunaltekniske anlegg. Flatanger brann- og redningsvesen er også en del av etatens virkeområde. Administrativt er avdelingen styrt/ledet med interne postmøter, vaktmestermøter, renholds møter, internkontrollmøte, medarbeidersamtaler og avdelingsmøter. Dessuten med vernerunder og avviksrapporteringer. I tillegg er det regelmessige ledermøter og næringsmøter med andre i kommunen. Totalt er det 13,6 (14,2)1) stillingshjemler fordelt på 51 (53) ansatte hvor 34 (34) er tilknyttet brannvesenet i 0,3 1,6 % stillingsstørrelser. 1)-(2012-tall) Det er tre ingeniør/teknikker - stillinger, en merkantil/saksbehandlingsstilling i 80 %, veileder landbruk/næring i 90% og 11 renholder /vaktmester- stillinger. 8.2Ressursinnsats/ressursutnyttelse Driftsutgiftene for 2013 var på 22,9 (22,9-19,4)1) mill kr. og driftsinntektene var på 14,3 (12,9-10.5) mill. kr. Netto driftsutgifter er på kr `( `) og budsjett var på kr `(8.105` `). Dette gir et overskudd på kr. 69` som utgjør 0,3 % (17% - 6,9 %) av driftsbudsjettet. 1)-( tall) Investeringsregnskapet var i 2013 var på 10,99 mill kr., fordelt på12 prosjekter. Utvikling/nettoresultat siste 5 år. Netto driftsutgifter. Beløp i hele 1000 kr: Hovedansvarsområde Regnskap Budsjett Underskudd Overskudd

96 44 Resultat og kommentarer siste år på fagansvar. Beløp i 1000 kroner: Fagansvar Tekst Regnskap Budsjett Underskudd Overskudd (Evt. Ansvar) 4.0/4.1 Administrasjon 1) 970' 1.121' - 151' 4.2 Kommunalteknikk 2) 1.265' 1.118' 147' Brann- og feiervesen 3) ' 213' Kommunale bygg 4) 4.840' 5.007' - 167' 4.5/4.6 Næring- naturforvaltning 434' 545' - 111' Netto driftsutg ` 8.636` 69' AVVIK; 1) Vi har større interne inntekter enn budsjett fra VAR-regnskapet. 2) Vi har et overforbruk på vegbudsjettet på ca. Kr. 300`som skyldes utgifter på snørydding på slutten av året og etterslep på vegomleggingen på Stranda. Dette er dekt av korrigering på avløp som nå er overført investeringsbudsjettet. Dessuten er det inntektsført kr. 100` på kaiavgifter, som er ført på annet ansvar 4.6 (kr. 108`) 3) Vi har underbudsjettert fastgodtgjørelsene med kr. 80` og endringene på KLP for deltidsmannskap kom inn siste halvår, som utgjør ca. Kr. 70`. Det er innkjøpt egen container til oljevernutstyr til kr. 54`, som nå er dekket av IUA. 4) Vi har et overforbruk på Lauvsnes skole på ca. kr. 100`, som i hovedsak skyldes bassenganlegget. Regnskapet viser ett overskudd, men det er budsjettert for høy KLP premie som utgjør kr. 335`. 8.3 Måloppnåelse med vurderinger Generelt Det har vært ett meget aktivt år med hovedfokus på blant annet utbygging av Vangan barnehage og oppfølging/byggeledelse av disse. Etaten har for øvrig deltatt aktivt med gjennomføringen av eiendomsavgiften og har brukt ca. 0,2 årsverk til dette. Forøvrig har det vært et vanlig driftsår med mange byggesøknader, oppmålingssaker og behandling av næringssaker med tilsagn både over det lokale næringsfondet og SMIL - midlene. Vi fikk to nyansatte vaktmestre først på året og renholdsfunksjonen på Pleie og Omsorgstunet ble en del av vaktmesterkorpset. Det vises for øvrig til vedlagt oversikt over viktige hendelser i 2013 med følgende hovedtabell:

97 45 Hovedtabell for NMT Beløp i 1000 kroner Etatens administrasjon Kommunalteknikk Brann og feiervesen Kommunale bygg Næring og naturforvaltning SUM (2011 tall) Utgifter Inntekter Netto Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett (3.032) (2.701) (1.639) (1.849) (1.082) (852) (5.699) (4.403) (3.524) (3.175) (2.175) (1.228) (2.170) (2.015) (1.321) (1.151) (848) (804) (7.674) (6.630) (2.562) (1.908) (5.179) (4.722) (4.323) (3.839) (3.837) (3.340) (485) (499) (22.898) (19.588) (12.883) (11.423) (9.769) (8.105) Avvik +151 (-230) -147 (-947) -213 (-44) +167 (-457) +111 (+14) +69 (+1.664) Fagansvar 4.1/4.1 Næring, Miljø og Teknisk kontor Teknisk kontor har hatt ett aktivt år med mange oppmålingssaker og byggesaker med stor kontaktflate mot publikum. Egeninntjeningen er på ca. kr 835`(kr kr. 881 ). For å få balanse på VAR-regnskapet ble det brukt kr. 131`av bundet fond for å dekke opp for midlertidige målebrev. Det ble produsert 51 (97-76 i 2012/2011) målebrev/matrikkelbrev og 6 (16-9 i 2012/2011) ufullførte matrikkelbrev i Flatanger. I tillegg er det utført ca. 100 feilrettinger i forbindelse med eiendomsskatteprosjektet. I 2013 ble det opprettet 61 saker for byggesaksbehandling. Vi utførte til sammen ca. 0,2 årsverk totalt ved oppfølging av eiendomskatt i etaten i Fagansvar 4.2 VAR-formål, veger, samferdsel Det var forøvrig et vanlig driftsår. Vi fikk en del snø på slutten av året og da var vegbudsjettet oppbrukt. Fagansvar 4.3 Brannvern/oljevern Vi har en to års avtale med feierfirma for utførelse av feiing i egen kommune i på vente av en avklaring med felles brannvesen i regionen (2012 og 2013). Feiing og tilsyn ble gjennomført som planlagt (405 piper og 60 tilsyn). Det er utført 12 (16-23) utrykninger/oppdrag og er noe lavere enn tidligere år. Det var ingen større branner. Vi har en økning på oppdrag innen helse hvor vi assisterer ambulansen 3 stk (6 stk.). Økningen kan skyldes av at vi er med prosjektet Mens vi venter på ambulansen i regi av Nors Luftambulansen. Det er utplassert hjertestarter med førstehjelpsutstyr og båremateriell på hovedstasjonen, Vik, Jøssund, Hasvåg og Utvorda. Normalt år med øvelser, tilsyn og andre oppgaver med kontroll av håndslokkere og kursing. Vi hadde åpen dag på brannstasjonen hvor ambulansen deltok, med meget stort oppmøte. Vi var vertskommune for LRS øvingsforum som gjennomførte vannredningskurs for Nord- Trøndelag. Det var deltakere fra politi, sivilforsvar, røde kors, brann, ambulanse. Dessuten elever fra ambulanse og idrettslinja på Olav Duun. Det deltok ca. 200 på øvelsen som ble

98 46 avsluttet med en øvelse i Bjørøystøa hvor også redningsskøyta og kystvakta deltok. Dette kurset vil gå over en 5 årsperiode i Flatanger. Fagansvar 4.4 Kommunale bygg Det har vært et normalt år med vedlikehold, med det er utført en større rehabilitering på driftsanlegget på svømmebassenget på Lauvsnes skolen. Det ble bevilget midler til dette (ca. kr. 140`), men p.g.a. reklamasjon er utgiftene ikke påløpt. Utgifter til elektrisk kraft er større enn budsjettert (kr. 313`) og er ca. kr. 100`på Lauvsnes skolen, som er på samme nivå som Vi har ikke fått noe ENØK`s effekt. På Pleie og omsorgstunet har el - utgiftene blitt høyere siste år og vi har en underbudsjettering på ca. kr. 130`. Det er også avvik mellom fast lønn mellom ansvarsområdene og en underbudsjettering etter endringen på at vi har samlet renholdsfunksjonene, men er nå opprettet i 2013-budsjettet. Vi ansatte to nye vaktmestrer som nå har fått bas - funksjon på bygg og brann/var-området. Fagansvar 4.5/4.6 Næringsutvikling/Naturforvaltning Det har vært et normalt år og vi har også i 2013 fått god uttelling med SMIL/NMSK-tiltak. Samlet fikk kommunen tildelt i tilskuddsmidler.vi fikk også i 2013 stimuleringstilskudd til veterinærdekninger i Flatanger kommune med kr ,-. Innenfor viltforvaltning viser fellingsresultatene for året at det ble felt 123 elg som er ny fellingsrekord i Flatanger, 8 hjort og 49 rådyr. Når det gjelder Næringsfondet så ble det gitt tilsagn på kr. 720` i til sammen 26 ulike saker. De største sakene i året var utviklingstilskudd Utvorda Vassverk (97`), Forprosjekt Nesset Sjømat (75 `), og utvikling av to prototyper i regi av Geir Tore Olsen (50 `) og Remi Rasmussen (50 `) Ansvarsområdet for oppdrett leverer egen årsmelding. Vi er vertskommune for ordningen og netto utgiftene for oss var kr. 65 som er likt med de andre medlemskommunene. Programområde Investeringsoppgaver. Vi utlyste ett anbud i 2013 med ombygging av Vangan barnehage Investeringsoppgaver 2013 IKT kr. 48 Oppmåling og regulering kr. 200 Kartverk kr. 136` Kommunale avløpsnett kr. 407 Kommunale veger kr. 880` Storlavika Industriområde kr. 715 Miljøbygget kr. 172 Lauvsnes skole kr. 152 Utvorda skole kr. 24` Vangan Barnehage kr.6.387` PO-tunet kr. 696` Utbyggingsområder kr Sum kr `

99 47 DE VIKTIGSTE HENDELSER I ÅRET 2013 Påbygging og rehabilitering av Vangan Barnehage. Omgjøring av eksisterende hall på Pleie- og omsorgstunet. Klargjøring av Fløanskogen byggefelt med fradeling av tomt til ambulansen og Kjeminor. Høyspenten ble omlagt og muliggjør utbygging av to/tre boligtomter Klargjort ca. 16 da industritomt på Storlavika Vertskommune for RLS - øvingsforum Nord-Trøndelag som gjennomførte vannredningskurs/øvelse. 200 deltakere Samarbeidsprosjekt mellom oppdrettsnæringen, MNA og kommunen med vellykket rydding i strandsonen. Innkjøp av ny oppmålingsbil 8.4 Framtidige utfordringer Det må utarbeides nye strategier for hovedansvarsområde med klare mål, serviceerklæringer, planer for vedlikehold og ENØK. Dette for å tilpasse bemanningen til de gitte oppgaver, få en bedre målstyring og tid til ledelse og utviklingsoppgaver. Avsette nok stillingsressurs til føring av lovpålagt matrikkelføring og adressering av bygg og plan for å ta etterslepet på oppmålingssaker. Driftskostnadene har økt på alle områder og særlig gjelder det innkjøp av håndverks- og maskin-innleie og energi. Dette gjelder særlig på de største byggene og vi har fått en dreining av midlene fra de tradisjonelle driftsområdene på teknisk til bygg. Vi har stort etterslep på nødvendige vedlikeholds- og rehabiliteringsoppgaver på bygg og særlig kommunale veger. Det må avsettes mer midler for å rette opp dette og de bør vurderes å lånefinansieres rehabilitering til veg for eksempel forsterkning og asfaltering. Vi må få en avklaring på framtidig organisering av brann- og redningsvesenet, og om vi skal tilknyttes fellesordning. Det må utarbeides plan som synliggjør hvordan vi skal komme i mål med utdanningsreformen til deltidskorpset (ca. kr. 45 pr. deltaker 12 stk.) 8.5 IK/HMS-status Vi bør gjennomgå rutiner og dokumentere rutiner i forbindelse med arbeid i avløpskummer og svømmebassenget. Innføre sikkerhetsmapper for ansatte Vangan barnehage. Etaten har hatt dokument tilsyn på forebyggende brannvern uten avvik kun merknader på mangelfull opplæring av deltidsansatte. Det har ikke vært noen vesentlige avvik innenfor virksomheten. Nærværsprosenten for hele etaten var for 2013 på ca. 93% (87% - 95% i 2012/2011), som er noe lavt i forhold til målsettingen. Dette skyldes en langtidssykemeldt i etaten.

100 48 9. Hovedansvarsområde 5; Kirkelige formål 9.1 Beskrivelse av virksomheten Kommunens driftstilskudd til Midtre Namdal Kirkelige Fellesråd; Samarbeidsorgan for all kirkelig aktivitet ekskl. sokneprest - virket i kommunene Flatanger, Namsos, Overhalla og Fosnes. Lovpålagt tilskudd til trossamfunn 9.2 Ressursinnsats/ressursutnyttelse. Utvikling/nettoresultat siste 4 år: Netto driftsutgifter. Beløp i hele 1000 kr: Hovedansvar 5 Regnskap Budsjett Underskudd Overskudd Resultat og kommentarer siste år på fagansvars/(evt. ansvarsnivå). Beløp i 1000 kr: Ansvar Tekst Regnskap Budsjett Underskudd Overskudd 5100 Kirkelige formål Tilskudd trossamfunn Totalt HA Kommentarer: Små/ingen avvik. 9.3 Måloppnåelse med vurdering Henviser til egen årsmelding fra Midtre Namdal Kirkelige Fellesråd 4.4 Framtidige utfordringer Henviser til egen årsmelding fra Midtre Namdal Kirkelige Fellesråd

101 l' on\5ek jrøpdela 1 -sekretariat for Kor)trollutval epe Orgnr Postboks Steinkjer Tlf Flatanger kommune Miljobygget 7770 FLATANGER Deres ref: Vår ref : Arkiv: Dato: Saksbehandler: 14/ , Einar Sandlund OVERSENDELSE AV SAKSPROTOKOLL FRA KONTROLLUTVALGET Vedlagt oversendes saksprotokoll med vedlegg for kontrollutvalgets sak 012/14, - Kontrollutvalgets uttalelse til kommunens årsregnskap 2013 til videre behandling i kommunestyret. Kopi av kontrollutvalgets uttalelse følger vedlagt til formannskapet. Med hilsen Einar Sandlund Kontrollsekretær e-post: einar.sandlund komsek.no Dir.tlf: / Vedlegg Felles e-post: os komsek.no Hjemmeside:

102 11111pla FLATANGER KOMMUNE gr11 Kontrollutvalget Flatanger kommunestyre KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE T1L FLATANGER KOMMUNES ÅRSREGINSKAP FOR 2013 Kontrollutvalget har i møte den 21. mai 2014, sak 012/14 behandlet Flatanger kommunes årsregnskap for Årsregnskapet består av driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap, økonomiske oversikter, samt noter. Sammen med regnskapet foreligger rådmannens årsmelding for 2013 og revisjonsberetning avgitt av KomRev Trøndelag 1KS. I forbindelse med gjennomgangen har kontrollutvalget fått muntlig orientering fra rådmann og revisor. Kontrollutvalget har fått alle de opplysninger og dokumenter som de har bedt om. Kontrollutvalget viser for øvrig til revisjonsberetningen. Kontrollutvalget merker seg særskilt at det i investeringsregnskapet ikke er foretatt inndekning av udekket finansieringsbehov på kr fra Kontrollutvalget mener at årsregnskapet med tilhørende spesilikasjoner og noter tilfredsstiller brukernes informasjonsbehov. Årsregnskapet gir et riktig inntrykk av de forhold som omtales i årsmeldingen. Etter kontrollutvalgets vurdering er regnskapet ført i samsvar med gjeldende lover og regler. Kontrollutvalget mener at det fremlagte årsregnskap kan fastsettes som Flatanger kommunes årsregnskap for Hatanger 21. mai 2014 Ronald Gevink (leder) - nn.marit Lauvsnes Trine Tessem Sved Kopi: Formannskapet

103 7 FLATANGER KOMMUNE Kontrollutvalget lom5ek jrø9clela sekretariat for kootrollotualeoe SAKSPROTOKOLL SAK 012/14 KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE TIL KOMMUNENS ÅRSREGNSKAP 2013 Saks an Kontrollutvalget Formannskapet Kommunestyret Motedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Einar Sandlund 012/ Kontrollutvalgets vedtak: 1. Kontrollutvalget vedtar vedlagte forslag til uttalelse til årsregnskapet for kommunes årsregnskap for Kontrollutvalget merker seg særskilt at kr fra investeringsregnskapet 2012 ikke er inndekket. 3. Kontrollutvalgets uttalelse sendes kommunestyret med kopi til formannskapet for fremleggelse i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet. 4. Kontrollutvalget tar "Årsberetning for Flatanger kommune for 2013" til orientering.

104 SAKSBEHANDLING/SAKSGANG Saksbehandlers forslag til vedtak: 1. Kontrollutvalget vedtar vedlagte forslag til uttalelse til årsregnskapet for kommunes årsregnskap for Kontrollutvalget merker seg særskilt at kr fra investeringsregnskapet 2012 ikke er inndekket. 3. Kontrollutvalgets uttalelse sendes kommunestyret med kopi til formannskapet for fremleggelse i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet. 4. Kontrollutvalget tar "Årsberetning for Flatanger kommune for 2013" til orientering. Behandling Rådmannen gikk i gjennom årsregnskap og årsberetning Forslag i møtet: Ingen Avstemming: Enstemmig Vedlegg (til kontrollutvalgets faste medlemmer) 1. Forslag til uttalelse til Flatanger kommunes årsregnskap for Negativ revisjonsberetning til årsregnskapet for 2013fra datert Nr. brev nr. 2; Negativ revisjonsberetning ny revisjonsberetning Revisjonsberetning 2013 datert Flatanger kommunes årsregnskap for 2013 utsendt fra kommunen 6. Flatanger kommunes årsberetning for 2013 utsendt fra kommunen Andre saksdokumenter ikke vedlagt 1. Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner 2. Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 3. Forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner 4. Kommuneloven

105 Saksopplysninger Årsregnskapets funksjon er å gjøre rede for tilgangen på, og anvendelsen av, de midlene som er stilt til rådighet. Årsregnskapet ses i sammenheng med kommunens årsmelding - hvor det også redegjøres for arbeidet gjennom året og for hva som er oppnådd. Sammen utgjør disse derfor de viktigste dokumentene en kommune avgir i løpet av året. Årsre nska et for 2013 Driftsregnskapet er gjort opp med et merforbruk på 1,087 mill. kr._ Regnskapet viser at de samlede driftsinntekter og driftsutgifter var på henholdsvis 108,9 og 105,8 millioner kroner. Dette gir et brutto driftsresultat på 3,2 millioner kr. Driftsre nska et nøkkeltall Investerin sre nska et for 2013 Sum finansiert, inkl. avsetninger, var på 14,4 millioner kroner. Med et finansieringsbehov på 14,4 millioner kroner, ble investeringsregnskapet isolert for 2013 gjort opp i balanse. Udekket finansieringsbehov fra 2012 på kr er imidlertid ikke dekket inn. Noter til re nska et Det blir i notene til regnskapet gitt en del viktig tilleggsinformasjon som har betydning for forståelsen av regnskapet. Revis'onsberetnin en Revisor 1everte negativ revisjonsberetning den og således nummerert brev nr. 2 datert fordi årsregnskapet ikke var avlevert innen Årsregnskapet ble avlevert Revisor avga endelig revisjonsberetning den Denne revisjonsberetningen er gjort uten forbehold, men med en presisering på for sent avlagt regnskap. Om frister for årsavslutnin en Følgende frister gjelder, jfr. Forskrift om årsregnskap og årsberetning og Forskrift om revisjon i kommuner og fidkeskommuner: Årsregnskapet skal være avlagt innen 15. februar. Årsmelding skal være avgitt av administrasjonssjefen innen 31. mars. Revisjonsberetning skal avlegges senest innen 15. april. Dette gjelder også der regnskap ikke foreligger. Årsregnskap og årsberetning skal vedtas av kommunestyret senest 30. juni, seks måneder etter regnskapsårets slutt.

106 Årsberetningen Kommunens årsberetning for 2013 synes å gi et godt situasjonsbilde. Kontrollutvalgets uttalelse Kontrollutvalget skal avgi uttalelse til kommunens årsregnskap. Det vises her til forskrift om kontrollutvalg 7, hvor det bl.a. heter: Når kontrollutvalget er blitt forelagt revisjonsberetningen fra revisor, skal utvalget avgi uttalelse om årsregnskapet før det vedtas av kommunestyret eller ftlkestinget. Uttalelsen avgis til kommunestyret eller fylkestinget. Kopi av uttalelsen skal were formannskapet / kommunerådet eller fidkesutvalget / fidkesrådet i hende tidsnok til at det kan tas hensyn til den før dette organet avgir innstilling om årsregnskapet til kommunestyret / fidkestinget. Kontrollutvalget skal forsikre seg om at regnskapene revideres på betryggende måte, av kvalifisert revisor, og i tråd med god kommunal revisjonsskikk. Flatanger kommunes årsregnskap for 2012 er revidert av KomRev Trøndelag IKS. Revisor tilfredsstiller kravene stilt i kommunelovens 79 og i forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner. Revisor la fram sin uavhengighetserklæring for kontrollutvalget i sak 018/13 i møtet den Revisjonsstrategien for regnskapsåret 2013 i møtet den 18.09, sak 018/13. Kontrollutvalget har på denne måten påsett at regnskapet er blitt revidert av revisor som tilfredsstiller kravene i kommuneloven 79 (revisors uavhengighet) samt revisjonsforskriftens kap. 5 (revisors kvalifikasjoner) og kap. 6 (krav til revisors uavhengighet og objektivitet). Kontrollutvalget følger opp revisors arbeid bl.a. ved å motta rapporter etter gjennomgang av møteprotokoller, statusrapporter og orienteringer fra revisor mv. Kontrollutvalget skal i sin uttalelse kommentere revisjonsmerknader av vesentlig karakter og eventuelle tidligere revisjonsmerknader som ikke er blitt tilfredsstillende fulgt opp. Ettersom dokumentene er en oppsummering av fjoråret, kan kontrollutvalget også kommentere andre forhold som måtte være mangelfullt fulgt opp. Saksbehandlers vurdering Saksbehandler viser til at revisor først avga negativ revisjonsberetning og nummerert brev pga. for sent avlagt regnskap. Revisorberetning avgitt den er uten forbehold, men med presisering om for sent avlagt regnskap._den aller vesentligste årsaken til at kommunen oversatt fristen har vært den ekstraordinære og særskilte arbeidsbelastningen de har hatt som følge av storbrannen i januar/februar. Saksbehandler ber imidlertid kontrollutvalget særskilt merke seg at udekket finansbehov på kr fra investeringsregnskapet 2012 fortsatt ikke er inndekt. Slik inndekning skal skje året etter. Forslag til kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet følger vedlagt. Kontrollutvalget har imidlertid anledning til å knytte kommentarer opp mot årsregnskapet og årsberetningen.

107 Flatanger kommune Økonomi og administrasjon Flatanger Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Gunnar Einvik Saksframlegg Tertialrapport nr Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 27/ Flatanger Kommunestyre Rådmannens innstilling Tertialrapport nr tas til orientering. Merknader i rapportene som trenger budsjettbehandling/endring tas opp iht økonomireglementet.

108 Dokumenter i saken Type Dato Tittel S Tertialrapport nr X Finansrapport N Tertialrapport Oppvekst og kultur X Tertialrapport hovedansdvar 1 U Eksempel "NY" teritalrapport X Tertialrapport hovedansvar 0 Saksopplysninger Årets første av i alt to tertialrapporter fremlegges herved. Grunnlaget for rapporten/e er vedtatt årsplan og budsjett på dimensjon fagansvar for drift og prosjektvis for invest.prosjektene (som nå er ett-årig som for drift). Til og med april måned skal forbruket helst ikke overstige 34% av samlet driftsbudsjett. For lønn og sos.utg er forbruksnormen 35,5% av budsjett. Sykepengeinntekter tas i betraktning her. År 2014 er år 3 av i alt 4 i den forpliktende plan om økonomistyring mellom Fylkesmann og kommunen. TERTIALRAPPORT Framstilling av forbruk pr fagansvar pr Regnskap Budsjett inkl. endringforbruk i % ALLE SENTRALE STYRINGSORGANER STYRINGSORGANER FELLESUTGIFTER DIVERSE PROSJEKTER SENTRALADMINISTRASJON REVISJON TAP PÅ FORDRINGER ETC OPPVEKST-/KULTURKONTOR GRUNNSKOLE, -FELLES ANDRE UNDERVISNINGSFORMÅL BARNEHAGER OG FRITIDSHJEM SFO KOMMUNAL MUSIKKSKOLE BIBLIOTEK ANDRE KULTURFORMÅL FLATANGERHALLEN PROSJEKTER HELSE, SOSIAL, OMSORGSKONTOR LEGETJENESTE/LEGEVAKT FYSIOTERAPI HELSESTASJON M.V

109 35 SOSIALE TJENESTER/BISTAND BARNEVERN PLEIE OG OMSORG PLANLEGGING NÆRING, MILJØ, TEKNISK KONTOR VAR-FORMÅL, VEGER, SAMFERDSEL BRANNVERN/OLJEVERN KOMMUNALE BYGG NÆRINGSUTVIKLING NATURFORVALTNING KIRKELIGE FORMÅL TROSSAMFUNN BRANNKATASTROFE SØRNESHALVØYA SKATT PÅ INNTEKT OG FORMUE RAMMETILSKUDD ANDRE STATLIGE OVERFØRINGER PENSJON/PREMIEAVVIK AVSKRIVNINGER/RESERV NYE BEV/TILLEGGSBEV RENTER AVDRAG FOND - AVSETNING/BRUK Se nærmere de enkelte etatsvise rapporter. Lønn + sosiale utgifter Vises kun for hele etatsområdet (jan-april) Maks forbruk lønn+ sos.utg. 35,5%. Regnskap Budsjett inkl endring ALLE % 0 SENTRALE STYRINGSORGANER FELLESUTGIFTER, STAB, STØTTE OPPVEKST, KULTUR HELSEVERN, SOSIALE TJEN., PLEIE OG OMSORG 4 NÆRING, MILJØ, TEKNISK Som man ser er vi nå under et visst press økonomisk, men med nøye oppfølging fremover må sikker beskjed kunne meddeles i tertialrapport nr 2. Vi ser det ikke aktuelt å foreslå endring av handlingsrommet i budsjettet foreløpig. Lauvsnes 3. juni 2014 Rune Strøm R. Gunnar Einvik saksbeh

110 I HNANSRAPPORT AKTIVA kr-% 1000kr-% 1000kr-% Innskudd hos hovedbank DnB Nor* Innskudd i andre banker (SMN) *inkl skattetrekkkonto (ikke disp.) Annen overskuddslikv: Innskudd i andre banker (KLP)(EK)* *ikke disponibelt Andelskap. i pengemarkedsfond Fond 1 - ingen Fond 2 - ingen Finansielle admidler unntas Direkte eie verdipapirer (rentebær.) Samlet korts likviditet % ,8% ,0% % ,0% ,1% % ,2% ,9% % % % Avkastning siden XX kun renteinnt kun renteinnt kun renteinnt Største tidsinnskudd (rammetilskudd) Største enkeltpapirplassering kr - % 1000kr - % 1000kr - % PASSIVA Lån med p.t. rente Lån med NIBOR-rente Lån med fast rente Rentebytteavtaler Finansiell leasing Samlet langsiktig gjeld ,2 % ,2% ,0% ,0 % ,7% ,8% ,7 % ,1% ,2% % % % Eff. Rentekostn siden kun renteutg. kun renteutg kun renteutg Antall løpende enkeltlån Største enkeltlån Gjeldende finansstrategi: Holde prioritering på løp. Rentebetingelser NIBOR og PT-rente (70/30) Lang horisont for løpetid 07/5/14.ge

111 Tertialrapport 1/2014. Hovedansvar 0; Sentrale styringsorganer. 1. Avvik Gjennomsnittlig forbruksprosent pr på godtgjørelser og sosiale utgifter skal ligge på maks ca. 33,3%, og på andre driftsutgifter generelt skal ligge på maks ca 33,3%. For det enkelte fagansvar gis det følgende framstilling netto driftsutgifter i 1000 kroner: Fagansvar Tekst Regnskap Budsjett %-forbruk 00 Sentrale styringsorganer ,0 02 Styringsorganer ,7 04 Valg Partistøtte 0 0 Totalt ,4 Merknad: Fagansvar 00: Periodiseres forventede kostnader kommer en på en samlet forbruksprosent på 32,0%. Fagansvar 02: Periodiseres forventede kostnader, ligger en på en forbruksprosent på ca 32% Fagansvar 04: Kostnader vil påløpe til høsten i forbindelse med stortingsvalget. Fagansvar 05: Partistøtte er ikke utbetalt enda. Godtgjørelse, ordfører og varaordfører inkl sosiale utgifter i 1000 kroner: Tekst Regnskap Budsjett % forbruk Lønn inkl. sosiale utgifter ,0 Merknad: 2. Forventet endring utover i regnskapsåret: Utviklingen utover i året forventes totalt å være i tråd med budsjett 3. Tiltak som settes i verk for å få regnskapet i samsvar med budsjett ved årets slutt: Ingen. 4. Forventa resultat ved årets slutt for hovedansvarsområdet: Innenfor budsjettramme.

112 Tertialrapport 1/2014. Hovedansvar 1; Fellesutgifter, stab, støtte. 1. Avvik Gjennomsnittlig forbruksprosent pr på lønn og sosiale utgifter skal ligge på maks ca. 35,4%, og på andre driftsutgifter generelt skal ligge på maks ca 33,3%. For det enkelte fagansvar gis det følgende framstilling netto driftsutgifter i 1000 kroner: Fagansvar Tekst Regnskap Budsjett %-forbruk 10 Fellesutgifter ,7 11 Diverse prosjekter ,7 12 Sentraladministrasjon ,6 13 Revisjon Tap på fordringer Totalt ,7 Merknad: Fagansvar 10: Noe for høyt forbruk i forhold til budsjett på personforsikringer, mens felles kontorutgifter er lavere enn budsjettert. Periodiseres kostnadene innenfor riktig termin ligger en på totalt forbruksprosent på ca. 33,0%. Fagansvar 11: Hele fagansvarsområdet omhandler drift av eiendomsskatteordningen. Det forventes ikke betydelige kostnader knyttet til dette området for resten av året. Fagansvar 12: Er enda ikke regnskapsmessig belastet med kostnader knyttet til IKT-samarbeid og skatteoppkrever MNS. Periodiseres disse kostnader inn ligger en på en forbruksprosent på 34,7% Fagansvar 13: Ved periodisering av kostnadene ligger en på et forbruk i tråd med budsjett. Lønn inkl sosiale utgifter og refusjon av sykepenger i 1000 kroner. Tekst Regnskap Budsjett % forbruk Lønn inkl. sosiale utgifter ,7 Merknad: Lønn og sosiale kostnader er noe mindre enn budsjett. Skyldes ikke innleie ved sykefravær. 2. Forventet endring utover i regnskapsåret: Utviklingen utover i året forventes å være i tråd med budsjett. Noe lavere kostnader på lønn, men kostnader forsikringer ligger over budsjett. 3. Tiltak som settes i verk for å få regnskapet i samsvar med budsjett ved årets slutt: Fortsatt fokus på kostnadsbesparelser. 4. Forventa resultat ved årets slutt for hovedansvarsområdet: I samsvar med budsjett.

113 5. Status vedtatte prosjekt: Revidering helhetlig ROS-analyse: Gjennomført Kotraktsforhandlinger, vindkraft: Gjennomført Boligpolitisk plan: Arbeidet igangsatt, legges fram for politisk behandling høst Revidering av kommuneplanens arealdel: Arbeidet igangsatt, men forsinket i h.h.t. plan. Sluttbehandling kan ikke skje før i Utredning om evt. flykningemottak: Nedsatt arbeidsgruppe, som lager grunnlag for politisk vedtak medio Lederutviklings-prosjekt: Gjennomføres i tråd med plan, siste samling 22. august. Eierskapsmelding: Fremmes for kommunestyret tidlig høst Lønnspolitisk plan: Arbeidet igangsatt, mål om sluttføring medio 2014.

114 Flatanger kommune Økonomi og administrasjon Flatanger Notat Til: Fra: Rune Strøm Gurid Marte Halsvik Referanse 2014/ Dato Tertialrapport Oppvekst og kultur A) Drift: 1. Avvik Gjennomsnittlig forbruksprosent pr på lønn skal ligge på maks ca. 35,4 %, på andre driftsutgifter generelt skal ligge på maks ca 33,3 %. For det enkelte fagansvar gis det følgende framstilling netto driftsutgifter i 1000 kroner: Fagansvar Tekst Regnskap Budsjett %-forbruk 21 Oppvekst- og kulturkontoret (+250)*) 34,7 22 Grunnskolen ,6 23 Andre undervisningsformål Barnehager og fritidshjem ,8 25 SFO ,4 26 Kulturskolen ,2 27 Bibliotek ,9 28 Andre kulturformål ,7 29 Flatangerhallen ,6 Sum *) 32,3 *)Det er bevilga kr til ekstern analyse av oppvekst- og kulturetaten. Disse midlerne er foreløpig ikke tatt i bruk, og er ikke tatt inn i regnskapstalla for ansvar 21, eller i sammendraget. Fagansvar 22: Det er pr ikke regnskapsført noe på kjøp av skoleplasser i andre kommuner, kjøp fra private eller kjøp fra interkommunale tiltak. Bare en liten del av skoleskyssutgiftene er regnskapsført, og heller ikke refusjoner.

115 Side 2 av 3 Fagansvar 23 Finansiers av øremerka midler og en liten egenandel for deltakere i norskopplæring som ikke er innenfor gruppen rett eller plikt til slik opplæring. Det er budsjettert med salg av tjenester til nabokommunen, men dette opphørte fra For å styrke opplæringen til innflyttere med rett og plikt er de tre vi har innenfor denne ordningen gitt kortvarige arbeidstreningstilbud innenfor barnehage og skole. Alle endringer dekkes av øremerka fondsmidler, og det forventes balanse ved årets slutt. Fagansvar 24: Fagansvar 25: Fagansvar 26: Det er regnskapsført egenbetaling for hele 1.halvår. Dersom budsjettert egenbetaling periodiseres, har kulturskolen pr dato et forbruk på 34,3%. Fagansvar27: Fagansvar 28: Kulturmidler for første halvår er ikke fordelt eller regnskapsført. Føring mot fond, refusjon fra fylkeskommunen og utbetaling av tilskudd, forventes å gi balanse for fagansvarene ved slutten av året. Fagansvar 29:Foreløpig mindre innkjøp av inventar og utstyr enn budsjettert for perioden. Lønn inkl sosiale utgifter i 1000 kroner pr Tekst Regnskap Budsjett % forbruk Lønn inkl. sosiale utgifter ,7 Oversikten viser et lite merforbruk på lønn i forhold til budsjett. Det vises til at det i budsjettet ligger inne en stillingsreduksjon på 60% stilling fra Vikarutgifter følges nøye, men hensynet til forsvarlig tjeneste må uansett sikres. 2. Forventet endring utover i regnskapsåret: Videre drift i samsvar med gitte budsjettrammer. 3. Tiltak som settes i verk for å få regnskapet i samsvar med budsjett ved årets slutt: Fokus på bruk av vikarer, men forsvarlig drift må uansett sikres. 4. Forventa resultat ved årets slutt for hovedansvarsområdet: I samsvar med budsjettet. B) Prosjekter: Utvida skolesamarbeid Utvorda-Statland-Lauvsnes: Arbeidet er i rute i forhold til framdriftsplan. Saken er sendt ut på høring med høringsfrist 30. mai. Sak til formannskapet 10.juni, og til kommunestyret 18.juni. Ekstern analyse/ vurdering av oppvekstsektoren: Hovedutvalget har behandlet sak og godkjent prosjektplanen, med oppstart i august. Framtidig skolestruktur bør være avklart før analysearbeidet begynner. Vi har sendt forespørsel til aktuelle leverandører, med 20.juni som frist for tilbakemelding. Gurid Halsvik Oppvekstsjef

116 Side 3 av 3

117 Rapport prosjekter/investeringer Budsjettoppfølging budsjetterte investeringer Regnskap Budsjett inkl. endring Forbruk i % ALLE Utvorda skole/grendehus Hilstad bygdemuseum Pleie- og omsorgstun Rehabilitering pleie-/omsorgstun Kvitveistunet Maskiner Kloakk Øra Fellesutg. komm. bygg/enøk Kartverk/GPS Bolig Brønnbo Omgjøring NAV Broer Storlavika Miljøbygg,rehabilitering Teknisk utstyr Søstersøkeanlegg Biler, anskaffelse og drift Vangan barnehage Bod Vangan barnehage Omsorgshybler pleie- og oms.tu Nybygg Tomteområde, kjøp/utbygging F Kirkegården Startlån Interne finans.transaksjoner

118 Tertialrapport 1/ Hovedansvar 3; Helse, sosial og pleie og omsorg 1. Avvik Gjennomsnittlig forbruksprosent pr på lønn skal ligge på maks ca. 35,4 %, og på andre driftsutgifter generelt skal ligge på maks ca. 33,3 %. For det enkelte fagansvar gis det følgende framstilling netto driftsutgifter i 1000 kroner: Fagansvar Tekst Regnskap Budsjett %-forbruk 30 Prosjekt Helse- og sosialadministrasjon Legetjeneste/legevakt Fysioterapeut Helsestasjon Sosiale tjenester Barnevern Pleie- og omsorg Totalt Merknad: Fagansvar 31: I tråd med budsjett Fagansvar 32: Periodiserer en inn forventede kostnader på interkommunale samarbeidstiltak, som enda ikke er regnskapsmessig belastet, blir forbruket på 33,4 % - altså i tråd med budsjett. Fagansvar 33: Med riktig periodisering av kostnad, Høylandet rehabilitering, blir forbruksprosenten på 32, dvs. i tråd med budsjett. Fagansvar 34: Periodiseres inn kostnad til jordmortjeneste, som enda ikke er regnskapsmessig belastet, er kostnad i tråd med budsjett. Fagansvar 35: Med riktig periodisering blir forbruksprosenten på 34,8, altså noe for høyt i forhold til budsjett. Dette skyldes at kostnader til økonomisk sosialhjelp har økt mer enn hva budsjettet har tatt høyde for. Fortsetter samme utvikling ut året kan, kan dette medføre et overforbruk på ca. kr Fagansvar 36: Området forvaltes i sin helhet av MNS, og vi har ikke fått krav om kostnadsrefusjon på tjenesten enda. Ingen signaler gitt på store differanser i forhold til budsjett. Fagansvar 37: Ved riktig periodisering av inntekts- og kostnadssiden, ender en på en forbruksprosent på 33,7. Se for øvrig nærmere forklaringer lenger i eget punkt. Totalt for området: Med utgangspunkt i regnskap pr , samt korrigeringer gjennom riktig periodisering av inntekts og kostnadsside, finner en et totalt netto forbruk pr på ca kr Dette tilsvarer en total forbruksprosent på 33,6% I og med at de største utfordringene ligger innenfor pleie og omsorgstjenesten, samt at dette er det mest ressurskrevende fagansvar, gis følgende detaljerte oversikt, tall i 1000-kroner: Ansvar Tekst Periodisert Budsjett %-forbruk og korrigert regnskap 3700 Pleie og omsorgsleder , Samhandlingsreformen , Flatanger pleie og omsorgstun , Flatanger hjemmesykepleie , Tjenesten for funksjonshemmede , Sysselsettingstiltak i omsorgssektoren , Annen hjelp ,9

119 Sum Totalt innenfor området ,7 Merknad: Ansvarsområde 3710 og 3720 bør ses i sammenheng i og med at det her er delvis felles ressursutnyttelse av personell etter behov. Samlet forbruksprosent for disse to områder er 33, ; Før styrking av bemanning iverksettes, kreves skriftlig dokumentasjon av behovet. Lønn inkl. sosiale utgifter og refusjon av sykepenger i 1000 kroner: Tekst Regnskap Budsjett % forbruk Lønn inkl. sosiale utgifter ref. sykepenger ,85 Merknad: Justerer en for vikarlønn ferie som er avsatt i budsjett, og som naturlig nok ikke har kommet vesentlig til anvendelse pr , får et totalforbruk på lønn pr på 35%. Ut fra dette kan en konkludere at kostnad inkl. lønn og sosiale utgifter totalt er i tråd med budsjett, men med et for høyt forbruk av overtid. Forbruksprosent på øvrige kostnader eks lønn og sosiale kostnader er 32,2 etter periodiseringer. 2. Forventet endring utover i regnskapsåret: Pr tyder det på at totalforbruk er i tråd med budsjett.. Vi er imidlertid nødt til å ta vedlikeholdskostnader på utstyrssiden for å opprettholde matsikkerhet på kjøkken og rehabilitering av datautstyr på legekontor i en størrelsesorden på totalt kr ,-. Dette er det ikke budsjettert med, men søkes likevel tatt innenfor budsjett. Videre ser vi at kostnader til matvarer i pleie- og omsorgstjenesten, og overtidsbruk, er høyere enn budsjettert. Overtidsbruken er likevel lavere enn på samme tidspunkt som i fjor. Grunnet flere langtidssykmeldte, samt vakante stillinger på helg, og generelt for få arbeidstakere til å fylle opp vakter uten overtidsbruk spesielt i helg og høytid, har en utfordringer mht til faglig forsvarlig bemanning, spesielt i løpet av sommerens ferieperiode. Innleie fra vikarbyrå vurderes derfor gjennomført i ferieperioden. Ut fra samme begrunnelse er det svært viktig at en klarer å gjennomføre en turnusomlegging, som begrenser overtidsbruk i helgene fra siste halvår Tiltak som settes i verk for å få regnskapet i samsvar med budsjett ved årets slutt: - Endring av arbeidstisordninger/turnus. - Kontinuerlig kostnadsjakt innenfor alle områder. 4. Forventa resultat ved årets slutt for hovedansvarsområdet: Under forutsetning av at en får gjennomført endringer i turnus før siste halvår, samt en fortsatt positiv utvikling i næringslivet i kommunen, som antas å kunne redusere behovet for økonomisk sosialhjelp, forventes et sluttresultat innenfor budsjett. Dette avhenger også av at en ikke får endringer i forutsetninger knyttet til eksterne forhold som medfinansieringsordning, legevakt, barnevern m.v.. 5. Status vedtatte prosjekter Revidering av beredskapsplanen: Igangsettes etter vedtatt ROS-analyse. Arbeidstidsordninger med utgangpunkt i RO-prosjekt: Forventer effektuering siste halvår 2014, men avhengig av tilslutning fra arbeidstakerorganisasjoner. Revidering omsorgstrapp: For å unngå å kjøre to omfattende prosesser parallelt (arbeidstidsordninger), blir arbeidet restartet høst Nytt mandat rehabilitering PO-tunet: Blir utarbeidet etter revidering av omsorgstrappa. Etablering av felles kreftkoordinator mellom Flatanger og Namdalseid: Gjennomført og igangsatt. Søstersøkanlegg: Er i en fase nå for å finne optimal løsning.

120 Tertialrapport nr. 1/ hovedansvar 4 1. Avvik Gjennomsnittlig forbruksprosent pr på godtgjørelser og sosiale utgifter skal ligge på maks ca. 35,4%, og på andre driftsutgifter generelt skal ligge på maks ca 33,3%. For det enkelte fagansvar gis det følgende framstilling netto driftsutgifter i 1000 kroner: Fagansvar Tekst Regnskap Budsjett %- forbruk 40 Sentrumsplan/Flom 1) Næring, miljø og teknisk ktr. 2) ,3(31,6/20,1) 42 Var-formål, veger, samferdsel 3) ,3 (21,9/30,2) 43 Brannvern/oljevern 4) ,9 (50,3/30,2) 44 Kommunale bygg 5) ,1 (36,3/29,4) 45 Næringsutvikling 6) (40,5/31,0) 46 Naturforvaltning 7) ,2 (25,0/21,7) Totalt ,9 (33,2/28,0) 1) Ingen aktivitet 2) Normal kostnadsutvikling (31,6 % forbruk). Inntektene blir først synliggjort ved årsregnskap. 3) Det har vært en snill vinter og liten aktivitet både på veg og avløp (forbruk 21,9%). 4) Meget høy aktivitet på brann, men det forventes refusjon på lik linje som de andre brannvesene slik at vi skal komme i balanse ved slutten av året. 5) Noe høy kostnadsutvikling (36,3% og vi må ha spesiell fokus på forbruket på de største byggene 6) Normal drift. Kostnadsforbruket er forstyrret av fondskapitlet. 7) Normal drift. Merknad: 2. Forventet endring utover i regnskapsåret: Ingen, men aktivitetsnivået på prosjekt må ned, pkt Tiltak som settes i verk for å få regnskapet i samsvar med budsjett ved årets slutt: Fokus på kostnadskontroll og spesiell oppfølging på brannområdet med refusjon/budsjett/justering før 2. tertial. 4. Forventa resultat ved årets slutt for hovedansvarsområdet: I samsvar med budsjett med forannevnte budsjettjustering for brann

121 Side 2 av 2 5. Status på prosjekter Investeringsprosjekter; Arbeidsbiler (høy prioritet) Juni-sept Vangan, sluttføring (middel prioritet) Høst 2014 Utvorda, riving Høst/vinter 2014/15 Hilstad (vann, tak m.m.) (Middel prioritet) Sommer/høst 2014 PO-tunet (Utvendig rehab./fasade). (høy prioritet) Høst 2014 Kvitveistunet (reh. Fasade + møbler) (Middels prioritet) Høst 2014 Kloakk Øra (lav prioritet) 2014/2015 Sentralidrettsanlegget (høy prioritet) Sommer/høst 2014 Bolig Brøndbo (lav prioritet) Vinter 2015 Storlavika (høy prioritet) Pågår Miljøbygget (høy prioritet) Høst 2014 Veg- og gatelys (middels prioritet) Pågår PO-tunet (søstersøkeanlegget) (Lav prioritet) 2015 Nybygg, utleiebygg (Lav prioritet) 2015 Fløanskogen, boligfelt (Lav prioritet) 2015 Kirkegård, Vik (høy prioritet) Høst 2014 Miljøbygget (omgjøring NAV) Ferdig Plan rehab. Broer (Middels prioritet) 2015 Vangan, bod Ferdig Andre oppgaver Plan for asfaltering kommunale veger - NMT 26/5-14 Vedlikeholdsplan bygg - Utsettes til 2015 Utredning framtidig org. Brann - F-sak 10/6-14 Oppfølging brann Sørnesset - Løpende Varme/kjølepumpe PO-tunet - Pågår Breibånd/mobil - Pågår Trafikksikkerhetsplan - Høst 2014 Lauvsnes Hans Petter Haukø teknisk sjef

122 Side 3 av 3

123 Flatanger kommune Økonomi og administrasjon Flatanger Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Gunnar Einvik Saksframlegg Budsjettendringer 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 28/ Flatanger Kommunestyre Rådmannens innstilling: Det gjøres følgende endringer i kommunens budsjett for 2014 Drift: Tall i 1000 kr Fagansvar/ Ansvar Betegnelse Vedtatt Budsjett Endres til utg.øk/innt.red. utg.red/innt.økn. A6300 Brannkatastrofe Sørn A8000 Skatt på inntekt og fo A8400 Rammetilskudd A9300 Dekn. tidl. års regn.sk.m. merforbruk A9500 Fond; bruk av disp.fond Fagansvar 11/12 Eiend.forv./sentraladm. 78 / / A8500 Kompensasjon næringsarbeid A8999 Reserv. till.bevilgn Sum Forts. neste side..

124 Det gjøres følgende endringer i kommunes budsjett for 2014 Investeringer: Prosjekt nr. Vedr. ansvar vedtatt Bu. Endres til utg.øk./innt.red. utg.red./innt.økn regnsk.m merforbruk Biler Kloakk øra Bolig Brønnbo PO-tjenesten Utleieboligprosjekt/Nybygg artene Flø. Bol.felt Ref. merv.avg Lånemidler Sum Rådmannen har fullmakt til å gjennomføre disse budsjettendringer i henhold til økonomireglementet.

125 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Budsjettendringer 2014 Saksopplysninger Generelt: Det vises til tertialrapportene. Her skal det vises en sammenheng mellom disse og behovet for budsjettendringer som presenteres her. Kommunestyret vedtar budsjett for ett år om gangen og dette består av to budsjetter. Det ene budsjett vi kaller for driftsbudsjett viser alle de alminnelige utgifter og inntekter som regnskapsføres ut og inn fortløpende gjennom året. Hvis aktiviteter er over en viss størrelse og bestemt til eget, varig eie eller bruk, samt påkostning, skal de føres under investeringsregnskapet. Slike utgifter kan lånefinansieres, men låneopptak må i sin helhet belastes driftsregnskapet i årene framover til de er nedbetalt (i tillegg til renteutgifter). Til innstillingen: For fagansvarene 11 og 12 foreslås en rokkering med kr til fordel for installering av KomTek Forvaltning på eiendomsskatteområdet. Dette er en oppgradering av saksbehandlingen her ettersom det eksisterende systemet avvikles. Finansieringen skjer med en innsparing ved bemanningen ved servicekontoret. PÅ oppvekstområdet og helse, sosial og omsorgsområdet ser vi det foreløpig slik at budsjettendringer ikke synes påkrevd. Men dette er under oppsyn til neste rapportering. Det foreslås budsjettert kompensasjon fra vindkraftselskapene for merkostnader knyttet til tidsog ressursbruk kommunen har hatt ved behandling av konsesjonssøknadene overfor Sarepta Energi og Zephyr. Revidert nasjonalbudsjett for 2014 gir oss negative virkninger på rammetilskuddet. Dette skyldes primært virkningen av nedgangen i befolkningsutvikling. Spørsmålet da blir hvordan den forpliktende planen mellom Fylkesmannen og kommunen takler dette. Vi har fått signaler om skjønnsmessig kompensasjon grunnet den del av endringer i Inntektssystemet som skyldes folketallet. Isolert sett ville vi ha måttet redusere budsjettet med kr 900, men kan nå grunnet forpli. plan slippe unna med kr 200 av denne grunn. Vedtatt budsjett A8400, jfr. innstilling: Kr Pluss statlig bevilgn. til brannkatastrofen kr (ekskl. egenandel kr 280 )(Hittil mottatt kr ) Minus systemendr. ord. IS kr 200 > sum kr (jfr innstillingen) Skatteinngangen (A8000) stipuleres iht KS Stolpmodell og etter endringene i rev. Nasj.budsjett reduseres denne med kr 400. Lavere folketall, redusert lønnsoppgjør og lavere skatteanslag gir redusert anslag lokalt også. Forts. neste side.

126 Forslaget til endringer i investeringsbudsjettet gjelder: - oppføring av dekning av merforbruket fra kjøp av bil til pleie og omsorgstjenesten i tillegg til allerede budsjetterte kjøp - kloakk øra tas ut - fullføring bolig brønnbo tas ut - søstersøkeanlegg Po-tjenesten m.v. tas ut - Nytt utleieboligprosjekt tas ut - fortsettelse opparbeidelse Fløanskogen boligfelt tas ut Låneopptak reduseres med kr 3,7 mill kr som følge av dette. Til disse forhold er det gitt merknader i oversikt status prosjekter i tertialrapporten og angitte prioriteringer. Vurdering Ytterligere kommentarer gis som vanlig ved møtebehandlingen etter behov. Rune Strøm R. Gunnar Einvik saksbeh

127 Flatanger kommune Oppvekst og kultur Flatanger Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Gurid Marte Halsvik Saksframlegg Framtidig skolesamarbeid - ny behandling etter høring Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 29/ Flatanger Kommunestyre Rådmannens innstilling 1) Fra inngås ny avtale om skolesamarbeid mellom kommunene Namdalseid og Flatanger. Det etableres en ny felles barneskolekrets for Utvorda og Statland med Statland som skolested, og en ny felles ungdomsskolekrets for Statland og Lauvsnes med Lauvsnes som skolested. 2) Kommunestyret vedtar Lokal forskrift. Avtale om skolesamarbeid Namdalseid Flatanger datert

128 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Møte knyttet til mulig samarbeid om Bodil Lie, Namdalseid skole undervisning for grunnskoleelever Utvorda-Statland-lauvsnes. S Framtidig skolesamarbeid Namdalseid - Flatanger, Oppstart av utredningsarbeid X Møtereferat, X Elevtall Utvorda skolekrets Rune Strøm X Oversikt over forventa elevtall på Rune Strøm ulike trinn - Utvorda og Lauvsnes X Utredning Rune Strøm X Innkalling til orienterings- og drøftingsmøte ih.h.t i Hovedavtalen og Arbeidsmiljølovens 6-2d U Referat fra orientering- og drøftingsmøte X Informasjonsmøte og foreldremøte for foreldregruppa ved Utvorda Oppvekstsenter, X Informasjonsmøte for foreldrene tilknyttet Utvorda oppvekstsenter, I Sak til hovedutvalgsmøte oppvekst og omsorg X Protokoll fra møtet i hovedutavlagt for oppvekst og omsorg Tillegg Hovedverneombud og hovedtillitsvalgte i fagforbundet og utdanningsforbundet Tove T. Hansen Rune Strøm U Tillegg til felles utredning Rune Strøm X Lokal forskrift Rune Strøm I Presisering fra foreldregruppa Tove T. Hansen Utvorda oppvekstsenter U Referat fra møtet mellom Møtedeltakerne kommunene S Framtidig skolesamarbeid for området Utvorda - Statland - Lauvsnes. Lokal forskrift om nye kretsgrenser. X Særutskrift - Framtidig skolesamarbeid Namdalseid - Flatanger, Oppstart av utredningsarbeid X Særutskrift - Framtidig skolesamarbeid for området Utvorda - Statland - Lauvsnes. Lokal forskrift om nye kretsgrenser. U Utvida skolesamarbeid for området Høringsinstansene

129 Utvorda - Statland - Lauvsnes. Lokal forskrift om nye kretsgrenser Utsending av sak til høring X Særutskrift - Framtidig skolesamarbeid for området Utvorda - Statland - Lauvsnes. Lokal forskrift om nye kretsgrenser. I Angående reisetid for elever fra Steinar Norum Utvorda ved ny ungdomsskolekrets. I Høringsuttalelse utvida Elevrådet v/lauvsnes skole skolesamarbeid Utvorda-Statland- Lauvsnes I Høringsuttalelser fra Elin Frisendal Samarbeidsutvalget Utvorda oppvekstsenter I Høringsuttalelse elevrådet Utvorda oppvekstsenter I Høringsuttalese fra Utvorda og Sitter Utvorda og Sitter grendelag grendelag S Framtidig skolesamarbeid - ny behandling etter høring I Høringsuttalelse fra foreldrene ved Tove Hansen utvorda oppvekstsenter I Høringsuttalelse fra ansatte ved Monica Fiskum Utvorda oppvekstsenter I Høringsuttalelse fra Per Bårdsen Utdanningsforbundet Flatanger vedr. utvidet skolesamarbeid I Høringsuttalelse Marine Harvest Norway AS Vedlegg 1 Utvida skolesamarbeid for området Utvorda - Statland - Lauvsnes. Lokal forskrift om nye kretsgrenser Utsending av sak til høring 2 Høringsuttalelse fra Utvorda og Sitte grendelag 3 Høringsuttalelser fra Samarbeidsutvalget Utvorda oppvekstsenter 4 Uttalelse elevrådet 5 Høringsuttalelse utvida skolesamarbeid Utvorda-Statland-Lauvsnes 6 Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Flatanger vedr. utvidet skolesamarbeid 7 Høringsuttalelse fra ansatte ved Utvorda oppvekstsenter 8 Høringsuttalelse fra foreldrene ved utvorda oppvekstsenter 9 Høringsuttalelse 10 Lokal forskrift 11 Utredning 12 Tillegg til felles utredning 13 Presisering fra foreldregruppa Utvorda oppvekstsenter 14 Framtidig skolesamarbeid Namdalseid - Flatanger, Oppstart av utredningsarbeid 15 Møtereferar,

130 Saksopplysninger Det vises til formannskapets behandling av saken i møtet , sak 17/14. Ved høringsfristens utløp var det mottatt høringsuttalelser fra: - Utvorda og Sitter grendelag - Samarbeidsutvalget ved Utvorda oppvekstsenter - Elevrådet ved Utvorda skole - Elevrådet ved Lauvsnes skole - Utdanningsforbundet - Ansatte ved Utvorda oppvekstsenter - Foreldreutvalget ved Utvorda oppvekstsenter - Marine Harvest - Høringsuttalelsene følger vedlagt. På folkemøtet på Utvorda ble det spesielt stilt spørsmål rundt reisetida for elevene. Det er derfor tatt ny kontakt med ansvarlig saksbehandler i fylkeskommunen, for å få flere og mer detaljerte opplysninger. Den endelige detaljerte oversikten ser slik ut: Bårdvika - Lauvsnes Avstand i km Reisetid i min. Bårdvika - Statland skole 23,8 30 Statland skole - Tøtdal 9,2 9 Tøtdal - Aunekrysset - Tøtdal 7,7 8 Tøtdal Lauvsnes skole 19,9 25 Totalt 60,6 72 Tillegg morgen samkjøring 5 barnetrinn Tillegg vinterføre 10 Andre avstander Statland skole Lauvsnes 29 skole Frisendal Lauvsnes skole 48,9 Frisendal Statland skole 19,9 Dette tilsier en samla reisetid på 149 minutter ( ) pr dag på sommerføre for elever fra Bårdvika, og 169 minutter ( )minutter pr dag på vinterføre for elever fra Bårdvika. Fylkeskommunen oppgir videre at elever på enden av vegen (Bårdvika eller Sitter) vil bli henta på døra. Det tas også sikte på at elever fra Frisendal kan hentes på gården. Reisetidene tilsier at det bør være minutter mellom starten på skoledagen på Statland og på Lauvsnes. Kommunene som skoleeiere er ansvarlige for at oppstart på skoledagen tilpasses elever med behov for skoleskyss, slik at de unngår ventetid. Når det gjelder ansattes situasjon, vises det til høringsuttalelsen fra Utdanningsforbundet om at de er fornøyd med løsningen for ansatte som blir berørt av eventuell endring av skolestruktur.

131 Vurdering Kommentarer angående praktisk samarbeid: Kommunen har allerede et godt samarbeid med Statland skole. Forslaget til framtidig løsning m.h.t. barneskole/sfo forutsettes at det utarbeides nye felles skriftlige rutiner, og skapes et godt uformelt samarbeid mellom enhetene barneskole og SFO. Elevene som får SFO - tilbudet sitt på Utvorda, møter voksne som de kjenner godt fra barnehagen. Videreføring av SFO vil også medføre færre stopp for skolebussen, og dermed også påvirke reisetida for elevene. Ved alle de tre berørte skolene er det allerede en ordning ved at 7.trinn hospiterer noen dager på ungdomstrinnet. Felles leirskole for alle elvene på 7.trinn kan legges inn som del av hospiteringa, og gi anledning for elevene fra Utvorda, Statland og Lauvsnes til å bli bedre kjent med hverandre før oppstart på ungdomstrinnet. Faglig kvalitet og sosiale forhold : Ved utlysing av stillinger ser vi at det er svakere søkning til de små enhetene. Dette gjør det faglige tilbudet sårbart på sikt, både for barnetrinnet på Utvorda og ungdomstrinnet på Statland. Enheter med få elever kan gi oversiktlige og trygge rammer, men det kan være vanskelig å finne venner av samme alder og samme kjønn. Den foreslåtte endringen vil medføre lang reisetid, men det foreligger ingen norm for maks reisetid, unntatt for elever på 1.klassetrinn. Endring i retning av lengre reisetid er en ulempe, men reisetida vurderes til å være innenfor akseptable rammer, sett i forhold til alderen på de elevene det gjelder. Lokalsamfunnene: Endring av struktur i kommunale tjenestetilbud for Utvorda vil bli et tap for næringsliv og bosetting. Dette er tatt med i flere av høringsuttalelsene. Endringene kan bli et symbol på at det går feil veg. Endringen i struktur kan samtidig være med å knytte smågrendene tettere sammen, det oppstår nye vennskap og nye samarbeidsrelasjoner som kan styrke både næringsliv og fritidsaktiviteter. Robusthet: Den foreslåtte løsningen gir et mer robust og forutsigbart skoletilbud, både for barnetrinn og ungdomstrinn. For elever, foresatte og ansatte vil det gi en avklaring av situasjonen slik at en kan få ro rundt spørsmålet om skolestruktur i mange år framover. Dagens barnetrinn på Utvorda og ungdomstrinn på Statland er meget sårbare for eventuell fraflytting, endra krav fra sentrale myndigheter, eller reduserte overføringer til kommune. Økonomi: Det framgår av vedtatt økonomiplan at oppvekstetaten er pålagt innen 2017 å redusere ressursbruken med 2,275 mill. kr i forhold til driftsnivået for I etterkant av vedtatt økonomiplan har endringer gitt i revidert nasjonalbudsjett og som følge av nedgang i folketall, medført et betydelig økt behov for innsparing utover det som allerede er vedtatt. Det framlagte forslaget medfører en innsparing i perioden på 2,250 mill. kr i økonomiplanperioden, og 4,7 mill. kr over en femårsperiode. Samtidig ivaretas alle lovpålagte tjenester, samtidig som elevenes faglige og sosiale miljø styrkes. For kommunen som arbeidsgiver er det også viktig at strukturendringen kan gjennomføres uten oppsigelse av fast ansatte medarbeidere. Dersom Namdalseid kommune velger felles ungdomstrinn ved Namdalseid skole for alle sine elever, og elevene fra Utvorda dermed vil gå på barneskole på Utvorda og ungdomsskole på Lauvsnes, gir det en innsparing på kr i økonomiplanperioden og 2,250 mill. kr for hele

132 femårsperioden. Alternativet med hel eller delvis nedlegging av barnetrinnet på Utvorda med kjøp av plasser etter dagens avtalepris, og med Statland skole for øvrig som i dag, gir en merutgift i 5-årsperioden på kr kr for Flatanger kommune. Alle må være forberedt på at en såpass kraftig innsparing som kommunen er inne i, vil måtte gi konsekvenser. Denne sak gir betydelig økonomisk gevinst samtidig med at faglig kvalitet opprettholdes/styrkes, og at tilbudet blir mer robust og mindre sårbart. Lauvsnes Rune Strøm Rådmann Gurid Marte Halsvik Oppvekstsjef

133 Flatanger kommune Oppvekst og kultur Flatanger Foreldreutvalget ved Utvorda oppvekstsenter v/tove Teigmo Hansen Samarbeidsutvalget ved Utvorda oppvekstsenter v/elin Frisendal Elevrådet ved Utvorda skole v/ rektor Monica Fiskum Foreldreutvalget ved Lauvsnes skole v/camilla Aakervik Samarbeidsutvalget ved Lauvsnes skole v/monica Høstland Skolemiljøutvalget ved Lauvsnes skole v/camilla Aakervik Elevrådet ved Lauvsnes skole v/rektor Sveinung Aagård Utdanningsforbundet v/ Per Bårdsen Fagforbundet v/ Sissel Skorstad Hovedverneombud Wenche Hanssen Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2014/ Gurid Marte Halsvik Utvida skolesamarbeid for området Utvorda - Statland - Lauvsnes. Lokal forskrift om nye kretsgrenser Utsending av sak til høring Med hjemmel i Opplæringslovens 8 1, første og andre ledd, og Forvaltningslovens kapittel VII, sendes formannskapets innstilling til lokal forskrift om nye kretsgrenser med tilhørende utredning ut på høring. Formannskapets innstilling framgår av side 2 i vedlagt saksframlegg. Høringsuttalelser sendes til: Flatanger kommune, 7770 Flatanger, eller til postmottak@flatanger.kommune.no Høringsfrist er satt til fredag 30.mai. Dersom det er ønskelig at oppvekstsjefen deltar på møter for å gjennomgå det oversendte forslaget, kan dere ta kontakt på telefon / eller gurid.halsvik@flatanger.kommune.no. Vår ref. 2014/ bes oppgitt ved henvendelse Med hilsen Gurid Marte Halsvik Oppvekstsjef Kopi: Ordfører Postadresse Besøksadresse Telefon Kontonr Miljøbygget Bank: Flatanger Telefaks Skatt: E-post: Org.nr postmottak@flatanger.kommune.no

134 Side 2 av 2

135 I LI Flatanger kommune 7770 Flatanger Utvorda og Sitter grendelag 7777 Nord-Statland 27/5-14 Høring 1"Utvida skolesamarbeid for Utvorda-Statland-Lauvsnes" Utvorda og Sitter grendelag har diskutert saken. Vi er enige om følgende Grendelaget slår ring om barneskolen på Utvorda og ungdomsskolen på Statland. Reiseavstand og reisetid vil bli for stor og belastende, spesielt for ungdommene. De vil få en alt for lang arbeidsdag! Utvorda skole bør bestå slik den eridag. Vi ønsker å gi barna tilhørighet og røtter til hjembygda og kommunen. Utredningen viser at Flatanger kommune vil tape økonomisk på å legge ned Utvorda skole. En eventuell konsekvensutredning vil vise at bygda vil få fraflytting, vanskelig å etablere ny næringsvirksomhet og det vil bli lite attraktivt å bo her/flytte hit for barnefamilier. Allerede etablert næringsliv vil få problemer med å få rekruttert kvalifisert arbeidskraft. Bygda vil miste arbeidsplasser. Gårdbrukere i grenda har satset stort. Vi føler at det er en positivitet innen næringen, og den ønsker vi å bevare. Vi vil at våre ungdommer skal ha lyst til å flytte tilbake og ta over gårdene våre. Vi vil fortsette å ha ei bygd i vekst. Skolestrukturen må ikke endres før ny kommunestruktur er avklart! Grenda har lagt ned mye arbeid og tid i dugnader med nærmiljøanlegg rundt skolen. Barna i bygda benytter seg av dette anlegget ofte på fritiden. Vi ønsker at dette skal fortsette! Vi viser til Barnekonvensjonen artikkel 3, der det står at kommunen, i alle saker som berører barn skal ta hensyn til barnets beste. Vi mener at barnets beste ikke blir ivaretatt i denne saken. Barneombudet mener at det vil være vanskelig å se at det er til barnas beste hvis anbefalte normer for reisetid overskrides, noe vi vet det vil gjøre i denne saken. Kommunen har et samfunnsansvar, hva vil skje med Utvorda? Hva tenker kommunen om Utvorda og Sitters fremtid? På vegne av Utvorda og Sitter grendelag, Anja Dietze

136

137

138

139 Høringsuttalelse Elevrådet: Vi liker ikke å reise med buss, da blir vi syke. Vi blir mindre fysisk aktive. På andre skoler er det mer bråk og mobbing, mange elever, mye krangling Dette er et oppvekstsenter. Vi leiker med store og små barn. Vi lærer oss å ta vare på, og hjelpe hverandre. Vi har en nyoppusset skole med mange lekeapparater. Vi har fysisk aktivitet på skolen, det er kjempebra. Hvorfor kan ikke elevene på Statland komme hit? Jeg har allerede en mil skolevel, hvorfor må vi kjøre lengre? Det er like langt fra Statland til Utvorda og omvendt, Hva med all trafikken hvis vi skal kjøre buss så langt? Det er ikke bra for miljøet Jeg må legge meg tidligere, stå opp tidligere og får dermed mindre fritid. Lange skoledager gjør at vi blir trøtt og klar, det blir vanskelig å konsentrere seg. Vi har naturen rundt oss, det er så fint et område rundt skolen. Vi hører til Utvorda, ikke Statland! Vi har gode, snille lærere på Utvorda Vi vil gå på skole i Flatanger kommune, i bygda vår Namdalseid kommune er grådig, tenk at de ønsker å legge ned skolen vår! Det er ikke noe mobbing på vår skole Vi får så god hjelp av lærerne Vi trives på Utvorda, her er det bra! Elevene på andre skoler er så "tøffe" Det er mye bedre på en mindre skole, en elev har gått på en stor skole, han sier: Her er det mye bedre! Hvis skolen her blir lagt ned, vil vi flytte! Vi vil bli ukonsentrert på en annen skole Vi bor i naturen. Vi sitter i klasserommet og ser på elgen. Vi har skog og fjell rundt oss, og vi går mye i naturen. Vi har skolemåltid, og det er bra! Små skoler som Utvorda kan oppleve mye mer. Det er lettere å dra på tur med få elever. Vi har vært på mange turer, det er enklere med små grupper. Eks. flere turer til Trondheim. For elevrådet ved Utvorda oppvekstsenter, NÅRD ROE 1,1 Fb- Bård Roe H. Flore

140 Elevrådet ved Lauvsnes skole 7770 Flatanger Til kommunestyremedlemrner Flatanger kommune Høringsuttalelse utvida skolesamarbeid Utvorda-Statland-Lauvsnes Elevrådet ved Lauvsnes skole hadde møte onsdag 14. mai der vi drøftet saken om utvida skolesamarbeid ut fra mottatte papirer i saken. Et utvidet skolesamarbeid vil for Lauvsnes skole bety flere elever på ungdomstrinnet. Dette ser vi som positivt, særlig for det sosiale miljøet. Det er viktig at alle har venner og noen å være sammen med i friminuttene. Det kan også være positivt med større elevgrupper i timene. En stor ulempe med en flytting av ungdomsskoleelevene til Lauvsnes, er at noen får lang reisevei. Elevene som i dag reiser fra Hasvåg, har en daglig reisetid på 3 timer. Dette fører til mindre fritid, og er slitsomt. Det er ikke ønskelig at flere skal måtte ha så lang vei til skolen. Siden det er store avstander, burde det også vurderes om det er mulighet for båtskyss. For elevene på Sitter/Bårdvika, blir det mye kortere reisetid. Vi ser og at foreldrene til elevene er lite interessert i å flytte ungdomsskoleelevene sine til Lauvsnes. I alle de tre forslagene fra foreldregruppa, ber de om at ungdomsskoletrinnet behokles på Statland. Vi mener det er viktig at foreldrene til de elevene det snakkes om, blir hørt. Elevrådet er delt i synet på hva som er beste løsning. Noen mener at det må tas mest hensyn til hva foreldrene sier og at en derfor må opprettholde skolestrukturen som i dag. Andre mener at det beste blir å endre strukturen. Vi har derfor ingen entydig konklusjon, men ber om at punktene vi har pekt på, tas med i diskusjonen. Elevrådet ved Lauvsnes skole 1,..cu Se613 t-t 1 u5 Randi Lovise Olsen, leder Marius Hanssen, nestleder Ludvik Jacobsen, se retær.mbtk, Mona Dahle Lassemo, medl. Tina A. Hårstadstran me I. Eline Ruud Kristiansen, medl. 74J 1(444t,,,,,,,

141 Vår dato Flatanger Til Flatanger Kommune 7770 Flatanger Høringsuttalelse vedr. utvidet skolesamarbeid for området Utvorda Statland Lauvsnes. Utdanningsforbundet Flatanger har gjennomgått utredningen. Vi kan gjennom det vi leser, se at det legges opp til at ansattes tilsettingsforhold, som berøres av eventuell skolestrukturendring, skal ivaretas med overflytting fra Utvorda oppvekstsenter til Lauvsnes skole. (Utredningen s. 11) Dette er vi fornøyd med. Ut fra dette har ikke Utdanningsforbundet Flatanger noen andre kommentarer til utredningen. Mvh Utdanningsforbundet Flatanger Per K. Bårdsen Leder/htv. Adresse c.o. Per Bårdsen 7770 Flatanger Mobil Telefon Telefaks

142

143

144

145

146

147

148

149

150

151