Framtidig AMKstruktur. Midt-Norge

Transkript

1 Framtidig AMKstruktur i Helse Midt-Norge Dato:

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 BAKGRUNN OG MANDAT BAKGRUNN ARBEIDSGRUPPENS MANDAT ARBEIDSGRUPPENS SAMMENSETNING PROSJEKTGJENNOMFØRING DRØFTING INNFØRING AV NYTT NØDNETT HENDELSENE I REGJERINGSKVARTALET I OSLO OG PÅ UTØYA 22. JULI ENDRINGER I HELSEFORETAKSSTRUKTUREN I MØRE OG ROMSDAL ETABLERING AV REGIONALT TRAUMESYSTEM I HELSE MIDT-NORGE SAMLET VURDERING AV IMPLIKASJONER AV NYE HENDELSER VEDLEGG LITTERATURLISTE UTDRAG FRA REVISJON AV PREHOSPITAL PLAN DELRAPPORT NØDMELDETJENESTEN: RISIKOVURDERING AV ANTALL AMK-SENTRALER

3 1 Bakgrunn og mandat 1.1 Bakgrunn Helse Midt-Norge Helse Midt-Norge (HMN) er ett av fire regionale helseforetak i Norge. HMN har ansvar for sykehus og andre spesialisthelsetjenester i de tre midt-norske fylkene Nord-Trøndelag, Sør- Trøndelag og Møre og Romsdal. Foretaksgruppen har ca ansatte. Helse Midt-Norge tilbyr pasientbehandling ved fem helseforetak: St. Olavs Hospital, Helse Møre og Romsdal, Helse Nord-Trøndelag, Rusbehandling Midt-Norge og Ambulanse Midt-Norge. I tillegg driver HMN Sykehusapotekene, Helsebygg og Hemit Dagens AMK-struktur Etter et styrevedtak i HMN i 2003 ble antallet akuttmedisinkse kommunikasjonssentraler (AMKsentraler) redusert fra åtte til fire, noe som betød at det ble én AMK-sentral som betjente et område som samsvarte med den tidens foretaksgrenser. Dagens struktur i nødmeldetjenesten i Midt-Norge innebærer at AMK-sentralene er plassert som følger: Helseforetak Helse Nord-Trøndelag St. Olavs Hospital Helse Møre og Romsdal Helse Møre og Romsdal AMK-sentral Sykehuset Namsos St. Olavs Hospital Molde Sjukehus Ålesund Sjukehus Gjennomgang av Prehospital plan 2010/2011 I 2010 så administrerende direktør i HMN et behov for en ny gjennomgang av den daværende planen for prehospitale tjenester (vedtatt mars 2003), på bakgrunn av at de daværende ambulansekontraktene ville utløpe i Arbeidet med revisjon av Prehospital plan ble startet våren Det ble utnevnt et utvalg bestående av fagpersonell fra alle de somatiske helseforetakene i HMN og representant for regionalt brukerutvalg. Det ble også oppnevnt en styringsgruppe for prosjektet, hvor tillitsvalgte og regionalt brukerutvalg var representert. I gjennomgangen kartla utvalget blant annet den daværende situasjonen ved AMK-sentralene, både med hensyn til bemanning, ledelse og støtteapparat, lokaler og oppgaver. De ble også bedt om å ta stilling til hvor mange AMK-sentraler det burde være i Helse Midt-Norge. Dette arbeidet ble gjort via en arbeidsgruppe på nødmeldetjenester Revisjon Prehospital plan 2010 Delrapport arbeidsgruppe Nødmeldetjenesten 3

4 Arbeidsgruppens oppsummering av fordelene ved to kontra fire sentraler gjengis under 3. I 2010 var Møre og Romsdal fylke delt i to helseforetak, med hver sin AMK-sentral. Vurderingen av fire sentraler nedenfor ville derfor innebære én sentral per helseforetak. To sentraler ville innebære én sentral for Trøndelagsfylkene og én sentral for Møre og Romsdal. Se vedlegg 4.2 for arbeidsgruppens risikovurdering av antall AMK-sentraler. En oversikt over fordeler ved to sentraler: - Kan medføre en mindre reduksjon i antall ansatte - Større ledelse/støtteapparat - Jobbrotasjon kan mest sannsynlig videreføres - Større antall hendelser pr. operatør, mer trening - Bedre styring av luftambulanseoppdrag - Ambulanseflåten kan lettere brukes over foretaksgrensene - Lettere/billigere å integrere nytt nødnett - Færre sentraler trenger bygningsmessig/teknisk oppgradering En oversikt over fordeler ved fire sentraler: - Fungerer godt som kommunikasjonsknutepunkt for foretaket - Jobbrotasjon kan videreføres - God lokal oversikt (kommuner) - God oversikt over ressurser - Tilgang til foretakets journalsystem - Innmelding av pasient kan skje via AMK - Nærhet til kriseledelsen i HF - Lettere å holde kontaktmøter med kommuner/samarbeidsparter Flertallet i utvalget og administrerende direktør gikk inn for to AMK-sentraler, under forutsetning av at støtteapparatet ble forsterket til nødvendig nivå. Ingen i utvalget anbefalte én eller tre sentraler. 4 Styret i Helse Midt-Norge vedtok derimot den 4. mai 2011 å beholde den daværende AMKstrukturen med fire sentraler. Utdrag fra styrevedtaket følger nedenfor: 5 «Styret i Helse Midt-Norge RHF vedtar at AMK-sentralene i Helse Nord-Trøndelag HF (Namsos), i St. Olavs Hospital HF (Trondheim), i Helse Nord-Møre og Romsdal HF (Molde) og Helse Sunnmøre HF (Ålesund ) videreføres.» Behov for ny gjennomgang Helse Midt-Norge er bedt om å vurdere egen AMK-struktur av Helsedirektoratet i forbindelse med utrulling av nytt nødnett i Den 14. desember 2012 blir styret informert om at administrativ direktør vil komme tilbake til styret med en ny sak angående AMK-strukturen i Midt-Norge. En ny gjennomgang er iverksatt, se neste delkapittel for flere detaljer. 3 Sak 21/11 Revisjon av Prehospital plan for Helse Midt-Norge 4 Sak 50/11 Revisjon av Prehospital plan for Helse Midt-Norge 5 Møteprotokoll Helse Midt-Norge RHF styret

5 1.2 Arbeidsgruppens mandat Arbeidsgruppen har fått følgende mandat fra Helse Midt-Norge RHF: Bakgrunn for ny vurdering av AMK-struktur Dagens AMK-struktur med fire AMK-sentraler ble bestemt i styrets behandling av Prehospital plan i mai Etter styrets vedtak har det skjedd flere vesentlige endringer og hendelser som gjør det nødvendig å vurdere AMK-strukturen i regionen på nytt: Innføring av nødnett Endringer i helseforetaksstrukturen i Møre og Romsdal Hendelsene i Regjeringskvartalet i Oslo og på Utøya 22. juli 2011 Etablering av regionalt traumesystem i Helse Midt-Norge Det vises til brev av fra Helse Midt-Norge RHF til helseforetakene, der det bes om innspill til ny AMK-struktur i regionen. Som et supplement til gjeldende beslutningsgrunnlag settes det ned en faglig arbeidsgruppe med mandat til å vurdere mulige konsekvenser av ovennevnte endringer/hendelser på gjeldende AMK-struktur og ut fra dette foreslå en framtidig struktur. Forutsetninger for arbeidet Prehospital plan for Helse Midt-Norge skal legges til grunn. Det vises særskilt til delrapporten Arbeidsgruppe Nødmeldetjenesten av Det legges til grunn at ansvaret for drift av ambulansetjenesten overføres til de tre sykehusforetakene fra Målsettingene i Strategi 2020 skal legges til grunn; - Styrket innsats for de store pasientgruppene - Kunnskapsbasert pasientbehandling - En organisasjon som underbygger gode pasientforløp - Rett kompetanse på rett sted til rett tid - Økonomisk bærekraft Oppgave Arbeidsgruppen skal med bakgrunn i de siste års større endringer/hendelser (jf. punkt 1) vurdere konsekvenser for regionens AMK-struktur. Herunder bes arbeidsgruppa vurdere anbefalingene i Helsedirektoratets rapport etter 22. juli 2011; Læring for bedre beredskap. Gruppa kan også peke på og vurdere konsekvensen av evt. andre forhold med betydning for saken. AMK-sentralene kan sies å ha to hovedoppgaver som skal ivaretas uansett hvilken AMK-struktur som vedtas; - Kommunikasjonssentral ved akutte hendelser i daglig drift Dette er oppgaver som mottak av nødmeldinger og prioritering av riktig ressurs, veiledning av innringer og koordinering av ressurser. Videre varsling av interne ressurser i helseforetaket. Herunder å styre pasientstrømmen til riktig enhet/nivå og også unngå unødige innlegger i sykehus. Denne oppgaven påvirker oftest ressursallokeringen innad i eget sykehus/helseforetak. 5

6 - Varsling og koordinering ved større hendelser Dette innebærer håndtering av et stort varslings- og informasjonsbehov og samarbeid med andre nødetater. Disse oppgavene påvirker ressursdisponering ut over eget helseforetak/egen region. Arbeidsgruppa bes særskilt å belyse hvilken AMK-struktur som best ivaretar de to hovedoppgavene. Arbeidsgruppa bes ut fra ovennevnte komme med en anbefaling om framtidig AMK-struktur i regionen. Regionalt brukerutvalg og AU Regionalt tillitsvalgte benyttes som referansegrupper for arbeidsgruppa. Arbeidsgruppen skal presentere sine vurderinger og forslag til AMK-struktur i en skriftelig rapport. Arbeidsgruppas sammensetning Leder (ekstern) 1 fagperson fra Helse Midt-Norge RHF 2 fagpersoner fra hvert sykehusforetak 1 fagperson fra Ambulanse Midt-Norge HF 2 representanter tillitsvalgte 1 representant verneombud 1 representant regionalt brukerutvalg For å sikre en tilstrekkelig faglig bredde og representativitet bes sykehusforetakene foreslå 3 kandidater hver. Frist for arbeidet og videre prosess Frist for arbeidet er 24. oktober Rapporten leveres til Helse Midt-Norge RHF v/fagdirektør Henrik Sandbu. Rapport fra arbeidsgruppen vil bli sendt ut til helseforetakene slik at denne vil inngå som del av beslutningsgrunnlaget når helseforetakene skal avgi sine høringsinnspill i saken Arbeidsgruppens bemerkninger til mandatet Mandatet avgrenser gruppens arbeid til å fokusere på implikasjonene av fire konkrete endringer/hendelser etter forrige gjennomgang av Prehospital plan. Enkelte av gruppens medlemmer bemerker at de på et faglig grunnlag primært hadde ønsket å diskutere saken i sin fulle bredde, slik som det ble gjort i gjennomgangen i 2010/2011, og beklager at verken mandatet eller tidsrammen har gitt rom for dette. De samme medlemmene er også av den oppfatning at faglige vurderinger i for liten grad preger det saksfremlegg fra Helse Midt RHF som helseforetakene nå er bedt om å komme med innspill til. 6

7 1.3 Arbeidsgruppens sammensetning Rolle Navn Stilling Foretak Deltakelse (ant. møter) Ekstern leder Helge Torgersen Deloitte Ekstern 2 Prosjektstøtte Sigrun Nordeng Deloitte Ekstern 2 Prosjektdeltaker Sindre Mellesmo Klinikksjef St. Olavs Hospital 2 " Kirsten Mo Haga Avdelingssjef AMK St. Olavs Hospital 2 " Per Chr. Juvkam Fagdirektør Ambulanse Midt- Norge 2 " Hans Olav Ose Beredskapsleder Helse Møre og Romsdal 2 " Kjell E. Strømskag Klinikksjef Helse Møre og Romsdal 2 " Brit Karlsen Leder AMK Helse Nord-Trøndelag 2 " Jørgen Selmer Leder akuttmottak Helse Nord-Trøndelag 2 " Sølvi Sæther Tillitsvalgt Helse Nord-Trøndelag 1 " Georg N. Johnsen Tillitsvalgt Helse Møre og Romsdal 1 " Anita Solberg Tillitsvalgt St. Olavs Hospital 2 " John Olav Berdahl Konsernverneombud 1 " Bjørn Stian Hojem Regionalt brukerutvalg 0 " Steinar Bjørås Rådgiver Helse Midt-Norge Prosjektgjennomføring Arbeidsgruppen har hatt to møter som danner grunnlag for denne kortfattede rapporten. Oppstartsmøtet fant sted 14. oktober Diskusjonene om hvorvidt de nye forutsetningene har implikasjoner for AMK-struktur i Helse Midt-Norge ble innledet av ulike fagpersoner. Inggard Lereim innledet om vurderingen av helseinnsatsen 22. juli 2011, Sindre Mellesmo innledet om nytt regionalt traumesystem i Helse Midt-Norge og Steinar Bjørås innledet om planene for installasjon av nytt nødnett i Helse Midt-Norge. 18. oktober 2013 ble det avholdt et telefonmøte med AU Regionalt tillitsvalgte. Gruppens skriftlige tilbakemeldinger ble gjennomgått i arbeidsgruppemøtet den 21. oktober. Representant fra regionalt brukerutvalg ble invitert til å delta inn i prosjektet, men hadde ikke anledning til å delta. Med utgangspunkt i oppsummeringen fra det første møtet, diskuterte og utdypet arbeidsgruppen temaene nærmere i sitt neste, og siste, møte den 21. oktober. Innledningsvis i møtet ble ROSanalysen på AMK-sentralene i Helse Midt-Norge presentert av Gunnar Watn fra Helse Midt- Norge. Gruppens samlede oppsummering er grunnlaget for denne rapporten. Rapporten ble levert til Helse Midt-Norge den 24. oktober

8 2 Drøfting Arbeidsgruppen er blitt bedt om å vurdere mulige konsekvenser av innføring av nytt nødnett, hendelsene i Regjeringskvartalet i Oslo og på Utøya 22. juli 2011, endringer i helseforetaksstrukturen i Møre og Romsdal og etablering av regionalt traumesystem i Helse Midt- Norge for gjeldende AMK-struktur i Helse Midt-Norge. Ut ifra denne vurderingen, er gruppen blitt bedt om å foreslå en framtidig AMK-struktur. I dette kapitelet redegjøres det for arbeidsgruppens drøfting av hvert av de overnevnte hendelsenes konsekvens for gjeldende AMK-struktur. Avslutningsvis presenteres arbeidsgruppens samlede vurdering, inkludert gruppens forslag til framtidig AMK-struktur. Fra de tidligere arbeidene knyttet til AMK-struktur, vedlegges risikovurderingene som ble gjort av arbeidsgruppen for nødmeldetjenesten i 2010 relatert til antall AMK-sentraler (se vedlegg 4.2). 2.1 Innføring av nytt nødnett Nytt digitalt nødnett skal erstatte nåværende helseradionett og sikre samhandling med legevakt og andre nødetater. Utbygging av nytt nødnett vil starte i Midt-Norge i Nødnettet skal bygges ut sørfra (Vestlandet før Midt-Norge), slik at AMK-området Sunnmøre er det første området i regionen som skal settes i drift. Ved gjennomgangen av AMK-struktur i Helse Midt-Norge i 2010/2011, påpekte arbeidsgruppen for nødmeldetjenesten følgende: 6 Med unntak av AMK Sør-Trøndelag er det ikke avsatt plass, teknisk infrastruktur eller godkjent teknisk rom for mottak av nytt nødnett ved AMK-sentralene i Midt-Norge. Færre AMK-sentraler vil gi reduserte kostnader med tanke på oppbygging av tekniske løsninger og nødvendig areal. Som følge av den kommende utbyggingen, ba Helsedirektoratet Helse Midt-Norge om å vurdere sin AMK-struktur før utbyggingen setter i gang. Administrerende direktør i Helse Midt-Norge informerte derfor styret ultimo desember 2012 om en ny gjennomgang av AMK-strukturen i Midt-Norge, der konsekvensene av nye forutsetninger for AMK-strukturen utredes og tas hensyn til august 2013 vedtok styret i Helse Midt-Norge å igangsette utbygging av AMK Sunnmøre. Styret ga samtidig administrerende direktør fullmakt til å godkjenne forprosjekt med kostnadsoverslag Vurderinger i arbeidsgruppen Gruppen påpeker at installasjon av nytt nødnett har vært kjent i lang tid og inngikk i gjennomgangen av AMK-strukturen i 2010/ Revisjon Prehospital plan 2010 arbeidsgruppe nødmeldetjenesten 7 Sak 64/13 Innfasing av nytt nødnett i Helse Midt-Norge bygningsmessige konsekvenser for AMK Sunnmøre Ålesund 8 Møteprotokoll Helse Midt-Norge RHF styret

9 Arbeidsgruppen vurderer det slik at konsekvensene av implementeringen av nytt nødnett for AMK-strukturen først og fremst er av økonomisk art. Nytt nødnett vil innebære økte kostnader i form av investeringskostnader og økte driftskostnader. Totale kostnader ved installasjon av nødnett vil øke med antall AMK-sentraler. Selv om konsekvensene i hovedsak er av økonomisk art, vil de økonomiske rammebetingelsene til AMK-sentralene indirekte kunne påvirke den faglige kvaliteten i tjenesten. Ved gitte ressursrammer, vil økte kostnader som følge av implementeringen av nytt nødnett kunne utfordre kvaliteten på tjenesten, ved at dette kan gå på bekostning av opplæring, videreutdanning, støttetjenester m.m. En slik uønsket utvikling er ikke forutsatt, men kan heller ikke utelukkes. Investeringskostnadene vil blant annet komme i form av tilpasninger av dagens bygningsmasse og teknisk infrastruktur - inkludert reservestrøm, kjølingsutstyr m.m. for det tekniske anlegget. I delrapporten til nødmeldetjenesten fra 2010, ble det påpekt at det var behov for omfattende endringer i bygningsmassen ved tre av fire av dagens AMK-sentraler for å legge til rette for et slikt teknisk rom. Dette er antatt å være den mest kostbare investeringen i forbindelse med implementeringen. Gruppen påpeker også at det vil være naturlig at man ved så store investeringer i tilpasning i bygningsmassen diskuterer om det er behov for å i større grad sikre AMK-sentralene mot uforutsette hendelser, som for eksempel terrorangrep og naturkatastrofer, såkalt «skallsikring». Isolert sett peker investeringskostnadene knyttet til utrulling og implementering av nytt nødnett mot færre sentraler, ettersom kostnadene vil øke med antall AMK-sentraler. I tillegg til investeringskostnadene, vil det nye nødnettet innebære økte driftskostnader. Det vil blant annet påløpe en abonnementsavgift per operatørarbeidsplass i AMK-sentralene og per mobile enhet. Det er antatt at en reduksjon i antall AMK-sentraler også vil innebære en viss reduksjon i antall operatørarbeidsplasser totalt. Slik sett, vil de løpende abonnementsavgiftene reduseres ved færre AMK-sentraler enn i dag. Kostnader vil også komme i form av opplæringskostnader. Personellet som skal ta i bruk det nye nødnettet må ha tilstrekkelig opplæring i systemet for at de skal kunne ta det i bruk på en forsvarlig måte Alle AMK-operatører skal ha tre dagers opplæring, mens LV-operatører skal ha én dag med opplæring. Nødnettet som blir rullet ut i 2014 vil erstatte dagens kommunikasjonsnettverk for tale og enkel datatrafikk i helsetjenesten. Gruppen understreker at det i tiden fremover også vil være behov for vesentlige oppgraderinger av dagens IT-systemer og nyutvikling av digitale flater. Disse investeringene vil komme i tillegg til innføringen av nytt radionett for kommunikasjon (nødnett). Samlet sett mener gruppen at det med utgangspunkt i innføringen av nytt nødnett kan være økonomiske argumenter for færre sentraler, men at hendelsen rent faglig ikke kan tillegges vekt i vurderingen av ny AMK-struktur i Helse Midt-Norge. 9

10 2.2 Hendelsene i Regjeringskvartalet i Oslo og på Utøya 22. juli 2011 Regjeringen oppnevnte 12. august 2011 en uavhengig kommisjon for å gjennomgå og trekke lærdom fra angrepene på Regjeringskvartalet og Utøya 22. juli juli-kommisjonen 9. Dette arbeidet inkluderte blant annet en gjennomgang av «redningsaksjonen og helsevesenets håndtering» og «nasjonal krisehåndtering». 7. september 2011 ga Helse- og omsorgsdepartementet Helsedirektoratet i oppdrag å foreta en gjennomgang av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli Begge rapportene tegner et bilde av at helsevesenet løste den svært krevende oppgaven de fikk 22. juli på en meget god måte. Helsedirektoratets gjennomgang beskriver helseinnsatsen i hele den akuttmedisinske kjeden som «betydelig, livreddende og over normmessig forventning». Rapportene peker derimot på flere sårbarheter som det er viktig for helsevesenet å ta tak i. Blant annet avdekket hendelsen kommunikasjonsmessige utfordringer, manglende mulighet til å utnytte kompetanse og kapasitet på tvers av sentraler og mangelfull oversikt og styring av ambulanse- og luftambulanseressurser. Nedenfor er det listet noen hovedfunn fra Helsedirektoratets gjennomgang av helseinnsatsen 22. juli med betydning for AMK-tjenesten: 1) Betydningen av gode og samkjørte kommunikasjonssystemer Hendelsene avdekket kommunikasjonsmessige utfordringer knyttet til overgangsfasen mellom gammel og ny sambandsløsning, bruk av mobiltelefoni, og til dels mangelfull utnyttelse av eksisterende nødnett. Nødkommunikasjonen i forbindelse med operasjonen ved Utøya foregikk for helsetjenestens del på gammelt helseradionett og på private mobiltelefoner. Dessuten var det tekniske problemer med bruken av helseradionettet. 2) Betydningen av reservesentraler: AMK både i Oslo og Akershus og i Buskerud ble overbelastet av de mange telefonhenvendelsene. I Oslo og Akershus førte dette til at de medisinske informasjonssystemene som holder oversikt over ambulanseressursene og oppdragene sviktet. Det var også tekniske problemer med bruken av helseradionettet. Svært viktige samtaler mellom helsepersonell på skadested og sykehus måtte foregå på private mobiltelefoner. «Det er i liten grad etablert gode løsninger som kan ivareta bortfall av eller for stor belastning av en AMK-sentral. De fleste av landets 19 AMK-sentraler har ikke mulighet til å avlaste hverandre ved større hendelser. Ei heller kan de utnytte hverandres kompetanse og kapasitet, blant annet fordi sentralene ikke kan se hverandres oppdragsbilder.» 3) Betydningen av god koordinering av akuttmedisinsk innsats Hendelsene 22. juli avdekket særlig en mangelfull oversikt og styring av ambulanse- og luftambulanseressurser. «De regionale helseforetakene må sikre at det etableres systemer som gjør det mulig å holde oversikt over ambulanse- og luftambulanseressurser på tvers av AMK, foretaks- og regionale 9 NOU 2012:14 Rapport fra 22.juli-kommisjonen 10 Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22. juli 2011 «Læring for bedre beredskap», Helsedirektoratet 10

11 nivå. AMK- sentralene bør også kunne avlaste hverandre og utnytte hverandres kompetanse og kapasitet.» Vurderinger i arbeidsgruppen 22. juli er en dimensjonerende hendelse som har satt større fokus på beredskap og samhandling i krisesituasjoner. Episoden er en påminnelse om at AMK-sentraler skal kunne håndtere varsling og koordinering i ekstreme situasjoner, i tillegg til oppgavene sentralene har i daglig drift. Det vil forekomme omfattende nødsituasjoner også i tiden fremover, og det er derfor viktig at AMKsentralene i Helse Midt-Norge er forberedt på å håndtere ekstreme hendelser av en viss størrelse og omfang. En viktig erfaring fra 22. juli er behovet for kvalifisert personell som er vant med å håndtere et spekter av ulike hendelser. For å sikre at personellet er tilstrekkelig kvalifisert, er mengdetrening viktig. Sentraler med et større AMK-område har flere antall henvendelser enn mindre sentraler, og personellet får derfor mer trening i takle ulike situasjoner. Gruppen opplever det som problematisk at det ikke finnes normtall på hvor store AMK-områder som er faglig forsvarlig for å sikre nødvendig mengdetrening. For personellet i AMK-sentralene er det behov for kontinuerlig opplæring, trening og forberedelser i å håndtere krisesituasjoner. Det er særlig viktig at de ansatte skal kjenne en trygghet i at de er tilstrekkelig kvalifisert til å utføre jobben sin på en god måte. Flere AMKsentraler i Helse Midt-Norge innebærer at det er flere AMK-operatører som har behov for en slik type opplæring. Ved gitte ressursrammer vil flere AMK-sentraler legge begrensinger på hvor mye midler som blir avsatt til opplæring og veiledning per AMK-operatør. Tilsvarende peker 22. juli på behovet for tilfredsstillende og tilgjengelig medisinsk faglig kompetanse i AMK-sentralene for å takle krevende, store og komplekse hendelser. For å sikre faglig sterke AMK-sentraler, stilles det krav til et tilstrekkelig medisinsk støtteapparat, inkludert vakthavende AMK-lege. Med flere AMK-sentraler i Helse Midt-Norge, vil det være høyere kostnader forbundet med å sikre tilgang på nødvendige faglige ressurser ved alle sentralene. Tilfredsstillende kompetanse ved AMK-sentralene vil kreve kontinuerlig fokus på rekruttering. Det kan være en utfordring å finne tilstrekkelig kvalifisert personell til hele regionen med mange AMK-sentraler. Svikten i ambulanse- og luftambulansekoordineringen under terrorhendelsene 22. juli, er en annen viktig erfaring. Den 22. juli 2011 kunne ikke AMK-sentralene som deltok i redningsarbeidet se hverandres oppdragsbilder. Dette vanskeliggjorde koordineringen av helseinnsatsen. Mange små AMK-områder kan gjøre det vanskeligere for AMK-operatørene å koordinere ressurser mellom sentralene ved større hendelser. Særlig kan svikten i luftambulansekoordineringen 22. juli peke i retning av færre AMK-sentraler med koordineringsansvar for luftambulanseressurser. AMK-sentraler kan være et potensielt mål for nye terrorangrep. Det kan være et behov for å sikre AMK-sentraler i større grad for dette. Slik sikring vil kunne medføre betydelige investeringskostnader som øker med antall AMK-sentraler. Betydningen av en reservesentral («back-up»-sentral) ble trukket frem i Helsedirektoratets gjennomgang av 22. juli-rapporten. Dersom Helse-Midt Norge reduserer antall AMK-sentraler til én, vil man være avhengig av å kunne benytte AMK-sentraler i andre helseregioner som 11

12 reservesentraler. Dette vurderes som lite ønskelig. Personell fra andre helseregioner vil ha begrenset kjennskap til lokale forhold i Helse Midt-Norge, noe som vil kunne gå på bekostning av kvaliteten på tjenesten. Også sentrale helsemyndigheter anbefaler at det er minst én back-upsentral per regionale helseforetak. Isolert sett peker erfaringene fra 22. juli mot færre sentraler, men kanskje ikke én. På den annen side utgjør ekstremhendelser som 22. juli kun én av to hovedoppgaver som en AMK-sentral er forventet å løse på en faglig tilfredsstillende måte. Det er også viktig at AMKsentralen oppfyller sin oppgave som kommunikasjonssentral ved akutte tilfeller under normal drift på en god måte. I daglig drift av en AMK-sentral er kunnskap om lokal geografi og lokale helseressurser av stor betydning. Samtidig har ny GIS-teknologi (geografiske informasjonssystemer) redusert behovet for inngående kjennskap til geografiske forhold. Ved en reduksjon i antall AMK-sentraler vil det representere en utfordring å opprettholde den nødvendige lokalkunnskapen. Samlet sett mener gruppen at erfaringene fra 22. juli isolert sett peker mot færre AMK-sentraler i Helse Midt-Norge. 2.3 Endringer i helseforetaksstrukturen i Møre og Romsdal På foretaksmøtet for Helse Midt-Norge RHF 25. januar 2011, ble det vedtatt at Helse Nordmøre og Romsdal HF og Helse Sunnmøre HF skulle slås sammen til ett felles helseforetak innen 1. juli Fra saksutredningen 12 til styresaken ble Ålesund foreslått som hovedkontor for det nye helseforetaket: «Samlet sett vurderer administrerende direktør at både Molde og Ålesund kan løse oppgavene knyttet til hovedkontorfunksjonen. Argumentasjonen om tilknytning til den største driftsenheten gir en liten fordel til Ålesund, og i noen grad gjør argumentasjonen knyttet til et stabilt administrativt miljø med aksept fra omgivelsene og aktivitetsvektet geografisk midtpunkt det samme. At Molde kommer noe bedre ut mhp. nærhet til samarbeidspartnere er ikke tilstrekkelig til å endre dette bildet. Med bakgrunn i dette vil administrerende direktør tilrå at hovedkontoret for Helse Møre og Romsdal HF legges til Ålesund.» På styremøtet i Helse Midt-Norge RHF 3. mars 2011 ble det vedtatt at Helse Midt-Norge RHF stifter Helse Møre og Romsdal HF. Videre ble det vedtatt at helseforetakets hovedkontor skulle lokaliseres til Ålesund Vurderinger i arbeidsgruppen Fra et faglig perspektiv mener et stort flertall i gruppen at det er andre forhold enn foretaksgrenser som bør være avgjørende for behovet for en AMK-sentral. Det legges i den forbindelse særlig vekt på størrelsen på AMK-området, og tilhørende antall henvendelser, som viktig for å sikre tilstrekkelig robusthet og kompetanse i tjenesten. Med større AMK-områder (flere innbyggere i hvert AMK-område) vil hver sentral få flere henvendelser og derfor mer trening i å takle ulike typer hendelser, både i daglig drift og varsling og koordinering ved større 11 Foretaksprotokoll Helse Midt-Norge RHF Sak 28/11 Nytt foretak i Møre og Romsdal 13 Møteprotokoll Helse Midt-Norge RHF styret

13 hendelser. Selv om større AMK-områder vil kreve en oppbemanning av antall operatører på den enkelte sentral, er volumet per operatør forventet å øke ved sammenslåing av AMK-områder 14. Økt mengdetrening per operatør bidrar til å styrke den faglige kvaliteten på tjenesten. Det finnes i dag ingen normtall som sier noe om hvor stort grunnlaget bør være per AMK-sentral og gir således heller ikke svar på om noen av Helse Midt-Norges fire AMK-sentraler har et for lite opptaksområde i dag. Det er også et poeng at grensene for helseforetakene kan endre seg i tiden fremover og at det derfor kan være lite hensiktsmessig å basere en ny AMK-struktur på dagens foretaksgrenser. For å forenkle koordinering av ressurser og pasientflyt er det gunstig om AMK-strukturen i størst mulig grad sammenfaller med samfunnets infrastruktur. I den sammenheng, kan det være verdt å nevne at dagens foretaksstruktur ikke nødvendigvis er begrunnet i slike funksjonelle og fornuftsbaserte hensyn, men kan i stedet sies å ha sitt opphav i historiske begrunnelser. Samtidig kan det argumenteres for at foretaksgrensene er av betydning. Hvert enkelt helseforetak er en selvstendig juridisk enhet og styrer over egne ressurser. Ved å ha én AMK-sentral per helseforetak, kan dette gi det enkelte helseforetaket en bedre oversikt og styring av egne ressurser. Dette poenget ble også løftet frem i forbindelse med revisjon av Prehospital plan i 2010/2011. I delrapporten til nødmeldetjenesten argumenteres det for at én AMK-sentral per helseforetak er hensiktsmessig «for å beholde funksjonelle og oversiktlige områder i forhold til samhandling mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og oversikt over funksjoner og ulike ordninger i eget foretaksområde». I tillegg til Helse Møre og Romsdal helseforetak, finnes det i dag ett annet eksempel i Norge på et helseforetak med to AMK-sentraler. Tilsvarende, finnes det eksempler på at én AMK-sentral dekker flere foretak. AMK-områder som strekker seg over flere helseforetak vil kunne redusere behovet for koordinering mellom AMK-sentraler, og kan slik sett sies å gi en bedre oversikt over ressurser og pasientstrømmer i området. På den annen side kan det argumenteres for at for store AMK-områder kan oppleves som mer uoversiktlige, ettersom det geografiske området vil være større og mer komplekst. Arbeidsgruppen for nødmeldetjenesten i 2010 frarådet sterkt én sentral i Helse Midt-Norge siden «det ville blitt et geografisk og organisatorisk område som etter gruppens syn vil bli uhåndterbart». I dag oppleves det som vanskelig å dele informasjon på tvers av helseforetaksgrenser. Særlig kan det være problematisk å få tilgang til nødvendig journalinformasjon. Nye utviklingstrekk kan tyde på at de juridiske barrierene mellom helseforetakene vil reduseres over tid. Ved gitte økonomiske rammer, vil to AMK-sentraler i samme helseforetak kunne være mer ressurskrevende enn én. En reduksjon i antall AMK-sentraler vil i et slikt tilfelle kunne frigi midler til mer opplæring, veiledning, ledelse og andre støttefunksjoner. Samlet sett vurderer gruppens flertall det slik at det er andre kriterier enn foretaksgrensene som er det vesentlige når ny AMK-struktur skal fastsettes. 14 Revisjon Prehospital plan 2010 delrapport arbeidsgruppe nødmeldetjenesten 13

14 2.4 Etablering av regionalt traumesystem i Helse Midt-Norge På oppdrag fra de regionale helseforetakene, ble det våren 2005 nedsatt en interregional arbeidsgruppe som skulle se på organiseringen av alvorlig skadde pasienter i Norge. Rapporten fra den interregionale arbeidsgruppen ble ferdigstilt i Traumerapporten og konkretisering av kravene til et traumesystem ble utformet for Midt- Norge gjennom arbeid utført av traumeutvalget ved St. Olavs Hospital med tett medvirkning fra de andre helseforetakene mars 2012 vedtok styret i Helse Midt-Norge at St. Olavs Hospital skal være regionens traumesenter. Videre ble det vedtatt at Ålesund sjukehus «skal være akuttsykehus med traumefunksjon, og med mer omfattende behandlingsansvar». 17 Utover dette, er det opp til hvert enkelt helseforetak å vurdere traumeberedskapen innad i eget område Vurderinger i arbeidsgruppen Gruppen mener at det nye traumesystemet ikke har direkte påvirkning på vurderingen av antall AMK-sentraler, gitt at alle AMK-operatører har god kjennskap til, og handler i henhold til dagens traumesystem. Det forutsetter at det avsettes nok midler til opplæring og trening av ansatte i dagens system. Flere AMK-sentraler i Helse Midt-Norge vil ha som følge at det er flere AMK-operatører med behov for opplæring. Ved gitte ressursrammer, vil flere AMK-sentraler kunne legge begrensinger på hvor mye midler som blir avsatt til opplæring og veiledning av den enkelte AMK-operatør. I tillegg til opplæring, vil erfaring gjennom mengdetrening være viktig for å sørge for at dagens system blir etterlevd. Et større og mer komplekst AMK-område vil gi mer mengdetrening for den enkelte operatør, slik at operatørene får mer erfaring i å takle en rekke ulike typer traumehenvendelser. En viktig forutsetning for god traumebehandling er at pasienten raskt blir transportert til nærmeste traumesenter, eller akuttsykehus med traumefunksjon. Med flere AMK-sentraler i Helse Midt-Norge stilles det strengere krav til god kommunikasjon og koordinering på tvers av sentralene. Med færre AMK-sentraler reduseres behovet for koordinering på tvers av sentraler. Samtidig vil et større og mer komplekst AMK-område innebære økte krav til faglig veiledning og oppfølging med hensyn til geografi, lokale ordninger, organisering, legevakttjenester m.m. for å sikre rask responstid. Med mindre AMK-områder vil det være enklere å holde oversikt over lokale ressurser og lokal geografi. Derimot vil ikke AMK-operatørene behøve like inngående kjennskap til de enkelte ressursene i hvert område dersom traumesystemet er godt nok implementert. Ny GIS-teknologi (geografiske informasjonssystemer) har dessuten redusert behovet for AMK-operatører å ha inngående kjennskap til lokale geografiske forhold. 15 Organisering av behandling av alvorlig skadde pasienter Traumesystem Sak 25/12 Regionalt traumesystem Helse Midt-Norge RHF Styret 17 Møteprotokoll Helse Midt-Norge RHF Styret

15 Samlet sett mener gruppen at innføringen av nytt regionalt traumesystem ikke skal ilegges vekt i vurderingen av ny AMK-struktur i Helse Midt-Norge, forutsatt at det legges til rette for at alle operatørene får nødvendig trening og erfaring med traumesystemet. 15

16 3 Samlet vurdering av implikasjoner av nye hendelser Arbeidsgruppen har gjennom denne korte rapporten ønsket å formidle de argumenter som har vært fremme i diskusjonen i gruppa, uten å legge avgjørende vekt på å utbrodere «stemmefordelingen» knyttet til hver argumentasjonsrekke der det måtte ha vært ulike synspunkter i gruppen. Med denne tilnærming håper gruppen å ha lagt et godt grunnlag for den videre selvstendige vurdering av framtidig AMK-struktur i Helse Midt-Norge som helseforetakene nå er bedt om å gi innspill til. Gruppens samlede vurdering er at det viktigste for fremtidens AMK-sentraler er at de har et robust kompetansenivå, basert på opplæring, trening og praktisk erfaring fra et stort nok volum i sentralene, samtidig som sentralene har den nødvendige støtte i dedikerte leger og annet helsepersonell og har en høy teknisk og funksjonell standard på sin infrastruktur. Kjennskap til sitt opptaksområde både når det gjelder geografiske og helseressursmessige forhold er også av stor betydning. Likeledes er kjennskap om regional og nasjonal kapasitet og kapabilitet avgjørende. Gruppen konstaterer at det verken er noen skrevne retningslinjer eller bransjenorm for hva som er den nedre grense for hvor stor aktivitet det må være på en AMK-sentral for at sentralen kan sies å ha den nødvendige robusthet til både å kunne takle akutte hendelser i daglig drift og varsling og koordinering ved større hendelser. AMK-sentralene Nord-Trøndelag med henvendelser, Nordmøre og Romsdal med henvendelser og Sunnmøre med henvendelser er alle små i norsk sammenheng. Sentralen i Sør-Trøndelag har henvendelser, noe som betyr at sentralene i Buskerud, Vestfold, Innlandet, Bergen og Oslo har større trafikkgrunnlag 18. Av de fire hendelsene som arbeidsgruppen er bedt om å vurdere i dette arbeidet, er det enighet om at erfaringene etter 22. juli er de som i størst grad gir grunn til refleksjon over framtidig AMK-struktur i Helse Midt-Norge. Isolert sett drar disse erfaringene i retning av færre AMKsentraler i Helse Midt-Norge. Om de andre hendelsene har implikasjoner for AMK-strukturen og i hvor stor grad de i så fall skal vektlegges, er det, som vurderingene viser, noe uenighet om i arbeidsgruppen. Gruppens mandat har vært å gi en faglig begrunnelse for hvilke implikasjoner hendelsene innføring av nytt nødnett, hendelsene 22. juli 2011, endringer i helseforetaksstrukturen i Møre og Romsdal og etableringen av et regionalt traumesystem skal ha for den framtidige AMKstrukturen i Helse Midt-Norge. Med dette utgangspunktet, er et stort flertall i gruppen av den oppfatning at en reduksjon til 2 sentraler i Midt-Norge er nødvendig for å sikre den nødvendige kvalitet og robusthet i nødmeldetjenesten. Blant dette flertall er det noen som mener at det på litt lengre sikt kanskje kan være ønskelig med kun 1 sentral i Midt-Norge, noen som oppfatter at disse hendelsene styrker den argumentasjon som ble gitt for 2 sentraler i 2010/2011, noen som understreker at dette er en ren faglig vurdering, mens andre igjen gjerne hadde sett at andre forhold enn de fire hendelsene også hadde vært en del av mandatet for gruppens vurderingsgrunnlag. Gruppens mindretall legger dels vekt på at underlaget for å foreslå en reduksjon i antall sentraler for å få den ønskede robusthet ikke er godt nok dokumentert og dels at helseforetakene som 18 Nasjonale data fra AMK-sentraler, årsrapport 2012, Helsedirektoratet 16

17 juridiske, økonomiske og funksjonelle enheter vil være den naturlige rammen for en AMKsentral. Dette gjør at mindretallet faller ned på en anbefaling om 3-4 AMK-sentraler i Midt- Norge. 17

18 4 Vedlegg 4.1 Litteraturliste Foretaksprotokoll Helse Midt-Norge RHF Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22. juli 2011 «Læring for bedre beredskap», Helsedirektoratet Møteprotokoll Helse Midt-Norge RHF styret Møteprotokoll Helse Midt-Norge RHF styret Møteprotokoll Helse Midt-Norge RHF styret Møteprotokoll Helse Midt-Norge RHF styret Nasjonale data fra AMK-sentraler, årsrapport 2012, Helsedirektoratet NOU 2012:14 Rapport fra 22.juli-kommisjonen Organisering av behandling av alvorlig skadde pasienter Traumesystem Revisjon Prehospital plan 2010 delrapport arbeidsgruppe nødmeldetjenesten Sak 21/11 Revisjon av Prehospital plan for Helse Midt-Norge Sak 25/12 Regionalt traumesystem Helse Midt-Norge RHF Styret Sak 28/11 Nytt foretak i Møre og Romsdal Sak 50/11 Revisjon av Prehospital plan for Helse Midt-Norge Sak 64/13 Innfasing av nytt nødnett i Helse Midt-Norge bygningsmessige konsekvenser for AMK Sunnmøre Ålesund 18

19 4.2 Utdrag fra revisjon av Prehospital plan delrapport nødmeldetjenesten: risikovurdering av antall AMK-sentraler 19

20 20